Regional kystsoneplan for Sunnhordland og ytre Hardanger Akvakulturanalyse innhald og struktur

Transkript

1 Regional kystsoneplan for Sunnhordland og ytre Hardanger Akvakulturanalyse innhald og struktur Teama møte Stord Hotell

2 Innfallsvinkel

3 Nokre sentrale prosessar Regjeringa vil ha: Satsing på auka sjømatproduksjon Høyringsnotat for melding til Stortinget om vekst i norsk lakseog ørretoppdrett (frist: 10.jan 2015). (Ekspertgruppe for landbasert oppdrett). Nye tiltak mot lakselus ( ) Høyringsnotat om felles ansvar for utfisking av rømt oppdrettsfisk (frist: ) Evaluering av soneforskrift for Sunnhordland, Bjørnefjorden og Hardangerfjorden

4 Innhald 1. Innleiing og bakgrunn for arbeidet 2. Rammebetingelsar og overordna føringar 3. Skildring av dagens situasjon 4. Status for utfordringar knytt til miljø og drift 5. Soft- analyse 6. Mogelegheitsanalyse 7. Scenarioer 8. Planalternativ for akvakultur

5 Innleiing og bakgrunn 1. Innleiing og bakgrunn for arbeidet 1. Bakgrunn 2. Organisering 3. Geografisk avgrensing 4. Målsetting 1. Sikre ei berekraftig forvaltning av sjøareal og strandsone 2. Sikre gode rammevilkår for havbruksnæringa, samt maritim sektor med trygge farleier, hamneområde og sjøretta næringsareal.

6 Rammebetingelsar og overordna føringar 2. Rammebetingelsar og overordna føringar 1. Aktuelle etatar og forvaltningsorgan 2. Aktuelle lovverk og føringar 3. Sentrale omgrep i regulering av havbruksnæringa 1. Løyve (konsesjon) 2. Lokalitet 3. MTB 4. Kort historikk prosjektområdet

7 Dagens situasjon 3. Skildring av dagens situasjon 1. Konsesjonar/løyver i planområdet matfisk konsesjonar (i Hordaland 184) settefisk konsesjonar, total kapasitet stk (i Hordaland 61) 3. 4 stamfisk konsesjonar (i Hordaland 6) 2. Lokalitetar i planområdet matfisk samla tonn (i Hordaland 199) settefisk (i Hordaland 55) stamfisk (i Hordaland 12) % av lokalitetane i Hordaland er i planområdet 5. Kapasitet pr lokalitet: Kapasitet per lokalitet i tonn Tal på lokalitetar Del av totalen Under % % % Over %

8 Dagens situasjon 3. Produksjonsvolum (2013) 1. I Hordaland: tonn laks tonn aure (hhv 13,5% og 52 % av landsproduksjon) 2. Antatt produksjonsvolum i planområdet: tonn (= 62 % av tonn) 3. I planområdet: teoretisk maks volum: tonn (60 % av tonn) 4. Eksisterande område sin storleik mot fleksibilitet og forankring 5. Næringa sin struktur og organisering 1. Totalt 35 selskap (27 kommersielle selskap) selskap med 5 eller fleire lokalitetar 3. 6 selskap har meir enn 10 lokalitetar - til saman 97 lokalitetar 6. Aktuelle transportsystem i næringa 1. Brønnbåtar 2. Vogntog, fly, båt og jernbane

9 Dagens situasjon 7. Beredskap 1. Rømming 2. Sjukdomsutbrot 3. Algeoppblomstring 8. Økonomiske data Hordaland Planområdet Sysselsette Matfisk 828 ( ) 510 Settefisk 376 ( ) 230 Salsverdi 6,5 mrd. kr 4,0 mrd. kr. Ringverknadar Sysselsette Verdiskaping (matfisk) 2,9 mrd. kr 1,75 mrd.kr

10 Dagens situasjon 9. Service- og tenesteytande verksemder 10.Dagens soneinndeling og brakkleggingsstruktur Brakkleggingssone Lusekoordineringssone

11 Status miljø og drift 4. Status for utfordringar knytt til miljø og drift 1. Kva kjenneteiknar ei berekraftig havbruksnæring? 1. Skal ikkje medføre irreversible konsekvensar 1. Økosystemtilnærming 2. Tilstrekkeleg kunnskapsgrunnlag 3. Føre var prinsippet 2. Bestandssituasjonen for vill laks og aure i området 3. Lakselus 4. Rømt fisk 5. Sjukdom 1. Bakteriesjukdommar (vibriose, furunkunlose, vintersår) 2. Virussjukdommar (IPN, ILA, PD) 3. Parasittsjukdommar (lakselus, AGD) 4. Smittepress på villfisk 5. Resistens mot antibiotika og kjemiske midlar - Resultat i presentasjonar av Uni Research Miljø -

12 Soft-analyse Styrke Interne og positive egenskapar, noko næringa er god til og som kan gi tryggleik når det gjeld måloppnåing Mogelegheit Bør takast vare på i framtida SOFT analyse Svakhet Det som næringa manglar internt eller utfører dårleg når det gjeld måloppnåing Truslar Eksterne truslar eller hindringar som næringa kan møta på dersom ein prøver å realisera føreliggjande moglegheiter

13 Soft-analyse Intern analyse Sterke sider Kompetanse og erfaring Naturgitte føresetnadar/topografi Infrastruktur/vegnett Sjøtemperatur/straumforhold Koordinering/ samarbeid lusesoner Nærleik til marknaden Godt utvikla service- og tenesteyting Strukturendringar/eigarstruktur Sterk næringsklynge Svake sider Lusesituasjonen Sjukdomsbildet Rømming/genetisk påverknad Miljøutfordringar Arealbruk/tilgang/interessekonfliktar Fragmentert eigarstruktur Sjøtemperatur/straumforhold

14 Soft-analyse Ekstern analyse Mogelegheiter Aukande folketal sunn mat Dyrking av havet (blå matproduksjon) Mogelegheiter for nye artar Mogelegheiter for polykulturar Energieffektiv og klimavenleg matproduksjon Politiske føringar og rammebetingelsar Positive kommunar i planområdet Arealeffektiv matproduksjon Truslar Tilgang på fôrressursar, fiskeolje og fiskemjøl Arealbruk Nye sjukdommar («emerging diseases») Omdømme/haldningar Klimaendringar Resistensutvikling Sanksjonar

15 Havbruksanalysen Spørsmål?

16 Regional kystsoneplan for Sunnhordland og ytre Hardanger Scenarier og planalternativ for akvakulturnæringa i planområdet Tema møte Akvator AS

17 Soft-analyse Intern analyse Sterke sider Kompetanse og erfaring Naturgitte føresetnadar/topografi Infrastruktur/vegnett Sjøtemperatur/straumforhold Koordinering/ samarbeid lusesoner Nærleik til marknaden Godt utvikla service- og tenesteyting Strukturendringar/eigarstruktur Sterk næringsklynge Svake sider Lusesituasjonen Sjukdomsbildet Rømming/genetisk påverknad Miljøutfordringar Arealbruk/tilgang/interessekonfliktar Fragmentert eigarstruktur Sjøtemperatur/straumforhold

18 Mogelegheitsanalysen - konklusjonar 1. Forureining Tilstand: Tilfredstillande /god Tiltak: 1. Fortsetja med jamleg overvåkning på lokalitetsnivå (lusefor) 2. Utvida overvåking av fjordsystemet 3. Utvikling av teknologi 4. Optimalisering av drift 5. Auka kunnskap om påverknad

19 Mogelegheitsanalysen - konklusjonar 2. Sjukdom Tilstand: Ikkje tilfredsstillande/utfordring Tiltak: 1. Meir effektive brakkleggingssoner 2. Større og færre lokalitetar 3. Branngater 4. Brønnbåtruter lukka 5. Optimalisera drift 6. Gode lokalitetar

20 Mogelegheitsanalysen - konklusjonar 3. Rømming Tilstand: Ikkje tilfredstillande Tiltak: 1. Optimalisering av drift 2. Steril fisk 3. Aktiv uttak av oppdrettsfisk i elvane 4. Utvikling av teknologi 5. Avstand til anadrome vassdrag 6. Tiltak for å styrke ville bestander 7. Beredskap

21 Mogelegheitsanalysen - konklusjonar 4. Lus Tilstand: Ikkje tilfredstillande Tiltak: 1. Meir effektive brakkleggingssoner (bruk av likhetsindeks) 2. Betre koordinering av avlusing (treffe tidspunkt for utvandring) 3. Optimalisere drift 4. Reinsefisk 5. Redusere biomasse (avgrensa effekt) 6. Fjerne anlegg som over tid ligg over grensene 7. Færre og større lokalitetar (cluster) 8. Stamfisk i lukka anlegg /på land 9. Lukka brønnbåttransport 10. Teknologiutvikling 11. Postsmolt 12. Lukka anlegg

22 Senario 1: Postsmolt Tar utgangspunkt i følgjande: 1. Bruk av postsmolt (utsett av 1 kg fisk i open merd) 2. Dagens lokalitetsstruktur, men evt. med mindre justeringar/omfordeling 3. Lus og sjukdomsbilde 4. Kjent teknologi 5. Gjeldande lovverk (med mindre unntak) 6. Driftsstruktur brakkleggingssoner/lusekoordineringssoner 7. Eitt produksjonsområde 8. Sjølvforsynt med smolt og postsmolt

23 Senario 1: Postsmolt Konsekvensar: 1. Halverer tida i sjøen (frå ca 20 mnd til ca10 mnd) 2. Auka (dobla) brakkleggingsfrekvens 3. Reduserer produksjonen av lus med 20 % (men dobla produksjon) 4. Mindre risiko for sjukdom 5. Mindre risiko for rømming 6. Aukar ståande biomasse 7. Kan auke produksjonen med ca. 500 tonn pr konsesjon innafor dagens MTB 8. Justering av dagens lovverk

24 Eksempel landanlegg Tetthet 50 kg/m3 75 kg/m3 Årsproduksjon (tonn) Antall fisk (stk) Volum (m3) Kardybde (m) 8 8 Areal behov (x 3) 225 da 150 da Kostnad (mrd kr) 9 6 Auke i produksjon (tonn/år) Auke i verdi pr konsesjon (netto mill.kr) 7,5 7,5 Auke i verdi totalt (mill.kr)

25 Senario 2: Ny teknologi 1. Havgåande/eksponerte anlegg 1. Kan leggjast på vestsida av Bømlo, Austevoll, Sveio 2. Må gjerne grupperast Konsekvens 1. Teknologi må utviklast vidare 2. Usikkert med omsyn til sjukdom, lus, etc. 3. Høg kostnad 2. Lukka merder 1. Lukka system fram til slaktefisk Konsekvens 1. Teknologi må utviklast vidare 2. Kan bruke skjerma område 3. Høg kostnad 3. Landbasert oppdrett 1. Landbaserte anlegg fram til slaktefisk Konsekvens 1. Teknologi må utviklast vidare 2. Høg kostnad 3. Tap av konkurransekraft

26 Effektar av ny teknologi 1. Havgåande/eksponerte anlegg Fordelar Redusert miljøpåverknad? Redusert lusepåslag? Færre arealkonfliktar 2. Lukka merder Fordelar Betre kontroll med lus og sjukdom Mindre svinn Mindre miljøpåverknad Lågare rømingsrisiko 3. Landbasert oppdrett Fordelar Betre kontroll med lus og sjukdom Mindre svinn Mindre miljøpåverknad Lågare rømingsrisiko Ulemper Høg kostnad Teknologi må utviklast vidare Utfordringar mht drift og tryggleik Ulemper Høg kostnad Tap av konkurransekraft Teknologi må utviklast vidare Usikker fiskevelferd Auka energibruk Auka arealbehov Ulemper Høg kostnad Tap av konkurransekraft Teknologi må utviklast vidare Usikker fiskevelferd Auka energibruk Utfordrande arealbehov

27 Risiko/indikatorbasert forvaltning Eit system basert på handlingsreglar (vekstnotatet) Inndeling i produksjonsområde, der næringa sin miljøpåverknad vert målt opp mot miljøindikatorar som er fastsett på førehand Branngater Kapasiteten i produksjonsområdet kan aukast når miljøpåverknad er liten, og reduserast i område med stor påverknad på miljøet. Byggjer på:

28 Planområdet i lys av vekstmeldinga Berekraftig perspektiv minst mogeleg fotavtrykk/miljøpåverknad Risikobasert forvaltning/handlingsregel dvs. bruk av indikator Planområdet er eitt produksjonsområde Planområdet har fleire brakkleggingssoner Brakkleggingssoner Produksjonsområde

29 Ny produksjonsform (?) Alle selskap i produksjonsområdet legg konsesjonane i ein»pott». «Operatør»- ansvar etter ein «oljemodell» Selskapa får ein relativ andel av produksjonen Selskapa får ein relativ andel av auke/reduksjon i produksjonsområdet Konkurranse på marked, produkt, logistikk.

30 Oppsummering så langt i prosessen Miljøtilstanden er tilfredsstillande Meir effektive brakkleggingssoner Sjukdom er ein utfordring Betre koordinering av avlusing Større lokalitetar (omfordeling) Reduksjon av biomasse vil åleine gi avgrensa effekt på lusesituasjonen Det er behov for ytterlegare innsamling av data for å berekne miljbelastningar Ved bruk av postsmolt vil ikkje arealtilgang vera avgrensande i nær framtid (ca 50 % auke er mogeleg) Bruk av postsmolt vil vera eit viktig bidrag til auke i berekraft Teknologiutvikling Godkjenning av lokalitetar vil skje etter anna lovverk, slik som i dag. Plandokumentet vil visa områder som kan nyttast til oppdrett, evt. i kombinasjon med andre føremål. Regionalt plandokument - vil vera ei total avveining opp mot andre interesser.

31 Eksempel Analyse i PlanGIS sektorinteresser