Innhold. Musikkforlag og forlagskontrakter. Fordeling og økonomi 12 Hvordan fordeler man rettigheter mellom låtskriver og tekstforfatter?

Transkript

1 av Anders Odden 1

2 2

3 Artist, skribent og festivalgründer Anders Odden har på oppdrag fra MIC Norsk musikkinformasjon utarbeidet oppslagsverket Artisthjelpen. I denne finner du intet mindre enn alt du trenger å vite om musikkbransjen kortfattet, informativt og lettlest. Odden tar med seg musikerkollega Bård Torstensen på en kursturné der de vil gå gjennom de mest sentrale delene av Artisthjelpen, med hovedfokus på turné- og studioproduksjon. Kurset passer best for erfarne musikere, men det er også plass til de som er i startgropa av karrieren. Artisthjelpen 2012 finnes på mic.no. 3

4 Innhold Konsert-virksomhet 6 Er en avtale like bindene muntlig som skriftlig? 6 Hvilke muligheter har jeg for å lykkes? 6 Hvilke faktorer er viktig for å lykkes? 7 Hva bør en promotion-pakke bestå av? 7 Hva kan man gjøre for å bli mer kjent? 8 Hva gjør et bookingbyrå? 8 Hva innbærer en bookingavtale? 8 Hvem kan svare på spørsmål om booking? 8 Hvilke poster bør med i et budsjett for en spillejobb/turné? 9 Finnes det en liste over spillesteder i Norge? 9 Hvor mye tar et bookingbyrå betalt for jobben? 9 Hvordan priser du deg selv? Konsertvirksomhet i utlandet 10 Hvordan kommer jeg meg ut av Norge med musikken? 11 Hvordan jobber bookingbyråene internasjonalt med turneer? 11 Hvordan skaffer man seg en utenlandsk agent? 11 Må man betale artistskatt i andre land? 11 Finnes det en liste over spillesteder i utlandet? 11 Hva må man huske på angående arbeidsvisumregler i andre land? 12 Hva gjør jeg for å få arbeidsvisum til USA? Fordeling og økonomi 12 Hvordan fordeler man rettigheter mellom låtskriver og tekstforfatter? 4 12 Hva er en arrangørandel i en låt? 13 Hva er en bandavtale? 13 Hvilken selskapsform bør vi velge? 14 Hva er royalty? 14 Hvem kan svare deg på spørsmål om skatt? 14 Må jeg være registrert for å være selvstendig næringsdrivende? 14 Hvordan holder jeg orden på fakturaene mine? 15 Hvor mange prosent er det vanlig at artisten får av musikksalget? 15 Hvordan fordeler man inntektene best i et band, og hvem kan hjelpe deg med å sette opp en fordeling? Manager 15 Hvorfor trenger du manager? 15 Når bør en manager komme inn i bildet? 15 Hvordan får du tak i en manager? 16 Hva bør du se etter i en manager? 16 Hjemmeavlet manager 16 Hva er regulert i managementavtalen? Merchandise 19 Hva er merchandise? 19 Hva kan jeg selge som merchandise? 19 Hva inneholder en merchandiseavtale? 19 Hvilke regler gjelder for eksport av merchandise? Musikkforlag og forlagskontrakter 20 Behøver jeg TONO-medlemskap hvis jeg likevel har en forlagsavtale? 20 Går det an å kjøpe andres forlagsrettigheter? 20 Hva gjør et musikkforlag? 21 Hva må du passe på når du inngår forlagskontrakt? 21 Hvem bør du kontakte før du skriver under en forlagsavtale? 21 Hva reguleres av en forlagsavtale? 22 Hvilke musikkforlag finnes i Norge? 22 Hvordan kommer jeg i kontakt med det riktige musikkforlaget? 22 Hva kan et musikkforlag gjøre mot piratvirksomhet? 22 Må man ha musikkforlag for å plassere låter hos andre artister? Organisasjoner 23 Hva er forskjellen på de ulike utøverorganisasjonene, og hva skal til for å bli medlem? 23 Hvem kan hjelpe deg med forhandling og gjennomgang av kontrakter i musikkbransjen? 23 Hvem kan svare deg på spørsmål om musikere og skatt? 23 Hvilke komponist-organisasjoner finnes, og hva skal til for å bli medlem? 23 Hvilke musikkorganisasjoner finnes i Norge? 24 Hvilke vederlagsbyråer finnes, og hva skal til for å bli medlem? Plateselskap og kontrakter 25 Du har skrevet under på kontrakten, hva nå? 25 Har man rett til vederlag som plateselskap når musikken blir spilt offentlig? 25 Hva er en god demo? 26 Hva er forskjellen på artistkontrakt og lisensavtale?

5 26 Hva er en 360-avtale? 26 Hva er regulert i en artistavtale? 27 Hva gjør et plateselskap? 27 Hvem kan bistå i forhandlinger med plateselskap? 27 Hvem kan gi deg informasjon om å starte eget plateselskap? 27 Hvilke fordeler og ulemper følger det å skrive kontrakt i Norge? 28 Hvilke fordeler og ulemper følger med det å gi ut musikken sin selv? 28 Hvilke momenter må man tenke på når man skal utgi album på eget selskap? 29 Hvilke tillatelser må innhentes hvis du skal gi ut musikken din på eget plateselskap? 30 Hvor mye er NCB-avgiften? 30 Hvordan kan det ha seg at norske artister og band nesten aldri lykkes internasjonalt? Produsent/Produksjonsselskap 30 Hva gjør en produsent? 31 Hva gjør et produksjonsselskap? 31 Hvordan får jeg tak i en produsent? Rettigheter og tillatelser 31 Du ønsker å bruke samples i din musikk, hvilke tillatelser må du innhente? 31 Finnes det en grense for hvor lenge (min/sek) du kan sample uten at du må søke noen om lov? 32 Finnes det måter å beskytte musikken sin mot piratkopiering på, eller mot at noen stjeler ideene dine? 32 Hva gjør du hvis du oppdager at noen har brukt materialet ditt uten lov? 32 Hva menes med ordet sampling? 32 Hva om du spiller inn en coverversjon av en tidligere innspilt låt? 32 Hva skjer hvis du blir tatt i og sample uten å ha søkt om lov, eller bryter åndsverksloven? 32 Hva vil det si å eie rettighetene til en låt selv? 32 Hvem kan du kontakte hvis du har ytterligere spørsmål om sampling? 32 Hvem kan hjelpe deg med spørsmål angående opphavsrett? 32 Hvilke andre hensyn må tas ved sampling? 32 Hvilke regler gjelder hvis du ønsker å spille inn en plate med en DJ som medmusiker? 33 Hvilke rettigheter genererer en innspilt låt, og hvem krever inn penger for hva? 33 Hvor finner jeg informasjon om bruk av musikk på internett? 33 Hvor lenge har et verk (låt) beskyttelse etter åndsverksloven? 33 Når kan andre bruke musikken din? 33 Hva er et varemerke? Sosialemedier, internett og musikk Myspace.com Urørt Reverbnation.com Facebook.com Youtube.com Last.fm Spotify.com Phonofile.no Soundcloud.com VMSplay.com Tunecore.com Mobbase.com Twitter.com Wikipedia.com Søknader og stipendordninger 37 Hvilke støtteordninger finnes i musikkbransjen? 38 Hvordan skriver man en god søknad? Tariffer og standardsatser 39 Hva vil en A-listing på radio si, og hvor mye får du betalt for det? 39 Hvilke satser gjelder om man spiller live i radio eller TV? 39 Hvilke typer standardsatser og tariffer finnes i musikkbransjen, og hvem kan du kontakte hvis du lurer på dette? 39 Hvor mye tjener jeg som opphavsperson på en konsertfremføring? Tips til innspilling 39 Har dere øvd nok? 39 Hjemmestudio hva trenger jeg for å komme i gang? 42 Huskeliste for musikere på vei til studio 42 Hva skjer i masteringen? 42 Hva skjer i miksen? 42 Hvordan velger jeg studio? 43 Når er man ferdig med en innspilling? 43 Pre-produksjon?... andre kilder 43 Hvor kan jeg finne enda mer informasjon om forholdene i musikkbransjen? 5

6 Kaizers Orchestra Konsertvirksomhet Er en avtale like bindene muntlig som skriftlig? Ja, men det er likevel viktig å gjøre en skriftlig avtale når jobben er bekreftet av hensyn til bevisbyrden ved avtalebrudd. En kontrakt er juridisk bindene for begge parter, og dere vil stille mye sterkere i en eventuell tvist med arrangøren. Det er utarbeidet en standardkontrakt for spillejobber, som tar for seg de viktigste punktene å huske på. Denne er utarbeidet av MFO, GramArt, Norsk Rockforbund, NorgesNettet, Music Managers Forum Norway og Denif i fellesskap. Konsertavtale.pdf Hvilke muligheter har jeg for å lykkes? Musikkbransjen er en av de tøffeste bransjene i verden. De færreste vil lykkes med sin drøm om å leve av å være artist. Derfor er det viktig å ha musikken i fokus - det heter ikke music business the business of music for ingenting. Det er mange faktorer som må være på plass for å lykkes, og disse sidene inneholder mye informasjon om ting som kan hjelpe deg på vei. Det finnes ingen objektiv standard for suksess - det som kan være nok for noen er bare et steg på veien for andre. De fleste som driver med musikk gjør det av ren lidenskap til kunstformen og har ikke noen rasjonell grunn for å drive med dette. Hvilke faktorer er viktig for å lykkes? 1. Ambisjoner Et band som skal lykkes må bestå av personer som deler den samme visjonen. Det er helt essensielt at man klarer å holde den interne interessen for musikken oppe og at alle bidrar til å nå de målene man setter seg. Hvis ikke ambisjonsnivået er likt fordelt hos samtlige medlemmer, vil de med minst innsats påvirke helheten. Man er ikke bedre enn det svakeste leddet. 2. Egen stil Musikken din er det viktigste. Dette er et selvsagt prinsipp, men det at andre kan høre at dette er nettopp DEG, er det aller viktigste med musikken din. Egen stil krever at man gjør ting på sin egen måte. Alle som lar seg inspirere av andre musikere og artister gjør det fordi disse har en egenart som appellerer til dem. Dyrk egenarten og tenk på hva du kan gjøre for å komme nærmere deg selv. Om du lager noe som ikke ligner på det du er inspirert av, kan du være på vei til å oppdage ditt eget uttrykk. Det mest personlige uttrykket ligger ofte i vokalen, og mange glemmer dette når de lager musikk. Nyskaping skjer ofte ved at instrumentering og stemme settes sammen på en ny og spennende måte. 3. Image Som med egen stil, er eget image like viktig. Mange tror dette med image kun gjelder i sterkt uniformert musikk som pop og hard rock, men med image mener vi her å være seg bevisst helheten på uttrykket, både musikalsk og visuelt. Det er ofte de som gjør dette på en særegen måte som får mest oppmerksomhet. Det er også viktig å ha bevissthet på image i form av webdesign, bilder, logo, merchandise og alt annet som har med det visuelle uttrykket å gjøre. Tenk sammenheng og helhet. 4. Fordele arbeidsoppgaver etter ferdigheter Det å drive frem et band krever svært mye jobb og innsats fra samtlige medlemmer. Alle i bandet trenger oppgaver utover det å spille. Dette er viktig for å få de nødvendige tingene gjort, samtidig som det gir alle et ekstra eierforhold til bandet. Den som har lappen er sjåfør, den som har en tom garasje stiller med øvingslokale, den som er mest praktisk holder orden på økonomien, og den som er mest nerdete holder orden på nettsider og materiell. Er man soloartist kan det være lurt å involvere noen venner til å hjelpe til med alt dette. Det som er viktig er at man fordeler jobbene slik at innsatsen fra hver og en i bandet blir så lik som mulig. 5. Øvelse gjør mester Ha forskjellig fokus på øving til innspilling og øving til konserter. Sørg for å øve så mye at dere kan spille låtene i blinde! Et band som har øvd mye før konsert og innspilling, kan i mye større grad slappe av og yte mer - og med et større overskudd. 6

7 Jenny Hval, foto Sigurd Fandango 6. 1 konsert = 10 øvelser Øvelse er bra, men det å spille ute blant folk så ofte som mulig, er enda bedre. Består bandet av musikere som har lang erfaring, er det likevel nyttig å spille konserter så ofte man kan - rett og slett for å holde seg i form. I blant kan det være lurt å kjøre øvingen som en konsert uten stopp for å sjekke hvordan liveformen er hvis det begynner å bli lenge siden siste konsert. 7. Bli kjent med andre musikere Bli kjent med nye likesinnede for å utvide mulighetene deres til å spille konserter på flere steder. Ulike miljøer finnes for alle typer musikk og ofte er det ved tilhørigheten til et spesielt miljø at man blir lagt merke til og får omtale. Alle band som er store i dag har vært ukjente en gang og har bygget opp sitt kontaktnettverk fra bunnen av. Hvis noen du kjenner veldig godt oppnår suksess, kan de kanskje ta med ditt band som support på sin neste turné. Denne dynamikken tar aldri slutt. 8. Ikke vær drittsekk Ingen liker drittsekker og uhøflige folk. Vær ydmyk og ha tålmodighet når du skal jobbe deg frem i musikkbransjen. Selv om du har laget verdens beste låt trenger du mange hjelpere for å få den til å oppnå sin fortjente status. 9. Murphys Law, alt som kan gå galt vil gå galt Oppkalt etter Capt. Edward A. Murphy, en ingeniør som arbeidet med Air Force Project MX981, som testet hvor mye et menneske kan tåle i en krasj. Musikkbransjen er full av fallgruver og det å jobbe som turnerende musiker krever at man til en hver tid forsøker å forutse og eliminere ting som kan gå galt. Ha alltid dette i hodet når alt virker som de går på skinner. Noe galt er i ferd med å skje snart. 10. Spør alltid om ting du lurer på Det er mange som hevder å ha peiling på alt og full oversikt i musikkbransjen, men som kanskje ikke vet nok om det nettopp du lurer på. Spør om alt du kan ha bruk for å vite. Ingen spørsmål er for dumme. Hva bør en promotionpakke bestå av? En promotion-pakke bør bestå av musikk evt. video, pressebilder og presseskriv. Ta med all relevant informasjon, særlig om bandets livekvaliteter. Det kan være en fordel og ta kontakt med arrangøren pr. telefon i forkant slik at man slipper å sende ut promotionpakker til noen som ikke er interessert. Nettsteder som Urørt, YouTube, Facebook eller Myspace har i stor grad erstattet behovet for å sende ut fysiske promotionpakker. Det er alltid lettere å bli husket om man gjør noe uventet. Har du virkelig lyst til å spille et sted kan du f.eks sende en t-skjorte eller en 7 vinyl-single og en lapp med link til nettsiden din. Å gjøre noe uventet eller overraskende kan være en sikker vei for å få oppmerksomhet. Kun fantasien setter en stopper for hva du kan gjøre. Husk at promotion-pakken har et eneste formål: å selge inn musikken din og deg som artist. Det kan være lurt å få noen som kjenner deg godt til å lese gjennom presseskrivet. Barber bort alt som ikke er interessant eller relevant. Hva kan man gjøre for å bli mer kjent? En av artistens viktigste jobber er å etablere sitt eget publikum. Dette er en langsiktig oppgave som krever tålmodighet og ikke minst offervilje fra artisten eller bandets medlemmer. Man tjener ikke penger på å turnere når man er ukjent. Her er derfor noen tips som kan hjelpe til med å komme dere opp og frem: Bygg opp et lokalt publikum Det er mange fordeler med å spille lokalt. Man har langt mindre utgifter til transport og man kan gjøre døradealer med mindre økonomisk risiko. Tegn opp en omkrets på 10 mil fra der du bor og finn alle spillesteder innenfor denne omkretsen. Hvis man vil opp og fram er det nå kanskje potensielle steder å spille konserter på. Og husk, at jo flere konserter dere gjør jo bedre blir dere. Ikke vær for kresen i valg av konsertlokaler i starten. Spill på fester Hver fredag og lørdag avholdes tusenvis av fester i Norge. Det er mange som kunne hatt dere på besøk som underholdning på sin fest. Tenk på det neste gang du er på en fest og synes bandet suger. Snakk med arrangøren om å spille på neste fest. Spill på temakvelder Mange steder arrangeres temakvelder som for eksempel Gothic-kveld, Bad Taste-kveld, 80-talls kveld etc. Om dere passer inn i temaet kan dere forsøke å spille der. Hvis temakvelden trekker 400 folk som er innenfor en nisje og de ser noe nytt de liker, vil dere ha et større publikum når dere spiller i samme by ved en senere anledning. 7

8 Bli kjent med større band Alle artister kjenner andre artister. Bli kjent med større artister i din sjanger og reis rundt som support for dem. Dette er en metode de fleste artister kjenner til, og det er som regel slik at store artister selv bestemmer hvem som skal få være support for dem. Kjentfolk kommer derfor først i køen. Vær hyggelig mot fansen Hvis dere har 20 betalende i en klubb som har kapasitet til 300 nytter det ikke å være sur. De som er på konserten skal underholdes uavhengig av antallet. Det er ikke publikums skyld at dere ikke trekker flere folk. Hvis man gjennomfører den beste konserten noen sinne, vil disse 20 fungere som en effektiv jungeltelegraf. Selg merchandise selv Vær til stede hele kvelden, også etter konserten, og selg din egen merchandise. Ha alltid med T-skjorter, klistremerker, buttons, plakater, CD er etc. Eksempelvis kan man selge en T-skjorte og gi bort 10 klistermerker på kjøpet. Å stille opp på denne måten, skaper et spesielt bånd mellom dere og fansen og kan være med på å gi dere kjernefans. Det finnes også mange nettbaserte måter å lage egen merchandise på, og dere gjør veldig lurt i å begynne med dette så snart bandets logo er klar. Få fansen til å skrive seg på mailingliste Alle artister bør bygge sin egen database av fans som er tilstede på konserter, hjemmesider etc. Sørg derfor alltid for å gi dem mulighet til å gi deg e-post, telefonnummer og adresse. Gi bort buttons eller klistremerker til de 50 første Arranger konkurranser hvor de 50 første betalende får gratis button eller klistremerke når de kommer inn på konserten. Hvis de etterpå finner ut at klistremerket koster 30 kr vil de tenke at de har spart 30 kr på å komme tidlig. Et annet eksempel kan være at billetten koster 100 kr og CD en 150 kr. Spesialtilbudet i dette tilfelle kan se slik ut: Billett og CD koster til sammen 200 kr. Spill på bransjetreff Send alltid inn demo til bransjetreff som By:larm, SXSW, Popkom og lignende. Lykkes dere ikke i å komme med første gang betyr ikke det at dere ikke kan ha en sjanse neste gang. 8 Send ut nyhetsmailer Gi inntrykk av at det stadig skjer noe nytt. Send ut nyhetsmailer til mailinglista deres i tillegg til å sende ut meldinger til media ellers. Bruk Twitter, Facebook og andre sosiale medier til å fortelle om relevante ting som skjer med dere. Men husk at en ukjent artist som stadig maser om ting som ikke har stor betydning kan skyte seg selv i foten. Alle sosiale medier har innstillinger slik at du kan velge hvem du vil følge. Dette gir også de som følger deg et nærere forhold. Vær forsiktig med hvor personlig du blir med fansen din også. Forsøk å holde en viss avstand - det er ikke like hyggelig om det viser seg at noen blir innpåslitne. Denne listen er ikke utømmende Det er viktig å huske på at ingen er mer lidenskaplig til deres musikk enn dere selv. Andre aktører i bransjen kan hjelpe til, men dere vil alltid selv være ansvarlig for å komme dere opp og frem. Som din egen bookingagent har du full kontroll på alt som har med spillejobben å gjøre. Mange oppdager at det er ganske mye jobb i seg selv å koordinere alt som skal gjøres på dette feltet. Derfor kan det kan være smart å fordele oppgavene med de andre du spiller sammen med. Husk å sikre at spillejobben blir bekreftet med en skriftlig kontrakt. I Norge har vi en rekke støtteordninger for turneer som man bør sette seg inn i når en skal booke turnéer. Oversikt over de viktigste støtteordningene for band og artister finner du under kategorien støtteordninger på MICs hjemmeside. Hva gjør et bookingbyrå? Et bookingbyrå formidler og skaffer spillejobber på vegne av artister, og hjelper normalt til med promotering og praktisk gjennomføring av konsertene. Bookingbyråenes tjenester kan variere fra byrå til byrå, og fra avtaleforhold til avtaleforhold. De fleste byråer i Norge fastsetter spillejobber, avtaler honorar og andre betingelser, samt sender relevant informasjon til arrangøren slik som plakater, presseskriv o.l. Det kan være lurt å sjekke nærmere med flere ulike byråer før man inngår samarbeid. Bookingbyråene som inngår i bransjeorganisasjonen DENIF samarbeider på en slik måte at man kan kontakte hvem som helst av dem for å få tak i artister fra andre byråer. Noen bookingagenter opererer også som lokale arrangører, og mange av dem har tradisjonelt også innehatt managerens rolle for artister i Norge. Det er heller ikke uvanlig at en manager også tar seg av booking, men dette kommer vi tilbake til under eget kapittel om manager. Hva innbærer en bookingavtale? Mange artister i Norge har bare en muntlig avtale med bookingbyrået sitt, og kontrakten mellom bookingbyrå og arrangør er den eneste skriftlige avtalen i foretningsforholdet. Noen artister har en manageravtale som gir manageren rett til å booke jobber selv og/eller bruke ulike byråer til forskjellig typer oppdrag. Det er ikke vanlig med eksklusive bookingavtaler med mindre dette er en del av manageravtalen. Hvem kan svare på spørsmål om booking? Utøverorganisasjonene i Norge kan besvare spørsmål du måtte ha om booking. Det kan være greit å henvende seg til enten MFO eller GramArt for å få tilsendt standardavtale man kan bruke mellom artist og arrangør. Du kan også kontakte Den Norske Impresario Forening (DENIF). Denne foreningen jobber interessepolitisk for bookingbransjen i Norge. DENIFs medlemsliste er en god oversikt over hvilke bookingbyråer som finnes i Norge. Hvilke poster bør med i et budsjett for en spillejobb/turné? Utgiftene til en spillejobb vil bestå av alle direkte kostnader. Dette kan blant annet være: 1. Honorarer musikere 2. Provisjon bookingbyrå

9 3. Honorarer crew 4. Transportkostnader 5. Leie av utstyr 6. Overnatting 7. Mat 8. Uforutsette utgifter Inntektene fra en spillejobb kan bestå av: 1. Garanti fra arrangør 2. Prosenter av inntekter over garantisummen 3. Salg av merchandise 4. Støttemidler Vi har utarbeidet en Excel-mal som kan brukes til å regne ut turnebudsjetter. Denne er kun veiledende og ikke utfyllende. Malen kan også brukes for å lage budsjetter i forbindelse med søknader om turnestøtte. Finnes det en liste over spillesteder i Norge? En komplett liste over spillesteder i Norge finnes ikke. På medlemssidene til Norsk Rockforbund finner du alle organiserte rockeklubber, studentersamfunn og festivaler i Norge. Norsk Jazzforum har en liste over alle jazzklubber og jazzfestivaler i Norge. Sjekk også ut Norsk kulturhusnettverk som organiserer ca. 100 kulturhus. Ellers finner du en del spillesteder under konsertsteder og festivaler i MICs bransjeregister. Hvor mye tar et bookingbyrå betalt for jobben? De fleste bookingbyråer i Norge tar mellom 15 og 20 % av honoraret i provisjon. Det er en vesentlig forskjell om de 20 prosentene tas fra brutto eller netto honorar, dvs. om provisjonen beregnes før alle utgifter er trukket fra eller ikke. Slike forhold skal være avtalt på forhånd, og har vært gjenstand for mange uenigheter mellom artist og bookingbyrå. Hvordan priser du deg selv? Det å sette en pris på seg selv er noe ikke alle er like bekvemlige med å gjøre, og mange kvier seg for å gjøre denne jobben selv. Du kan alltid begynne med å spørre hva spillestedet kan tilby, men som helt ukjent er det ikke vanlig å få noen garantisum i bunnen for en spillejobb. Hvis du forsøker å jobbe deg inn i et marked må du først skape og etablere en etterspørsel. Om du spiller på en såkalt døra-deal og ikke har særlig stort honorar, kan du likevel selge CD er og merchandise etter konserten. Har du spilt på det samme stedet noen ganger før, kan du prøve å få arrangøren til å komme med en garantisum som dekker de faste utgiftene og litt til (utgifter er et godt argument for størrelsen på honoraret). Klarer man å få halve honoraret i forskudd, tyder det på at arrangøren er seriøs og har tror på deg. Er du litt mer etablert kan du forhandle om prosenter av billettinntektene i tillegg til garantisummen. De fleste arrangører har overnatting og mat som en del av sitt tilbud til artister på turnè, så om du gjør en døra-deal burde du sørge for å få dekket mat og overnatting. Live-markedet er hele tiden avhengig av å selge billetter for å kunne betale deg. Når du avtaler en spillejobb selv er det viktig å ta hensyn til følgende utgiftsposter: Lydanlegg De fleste klubber i Norge er utstyrt med lydanlegg. De beregner en startkostnad for å betale sin egen lydmann som er ansvarlig for det tekniske på huset. Denne prisen varierer, men kr 3000 er ikke uvanlig. Mange band har også eget sanganlegg som de bruker til spillejobber. Det er særlig aktuelt hos arrangører som ikke har eget anlegg og ikke arrangerer regulære konserter. Egen lydmann Mange artister har aldri egen lydmann og sparer penger på dette. Har man et spesielt sound eller tekniske hensyn som krever særskilt oppsett, kan det være lurt å betale sin egen lydtekniker. Det ligger også en trygghet i å ha et menneske bak spakene som kjenner til hvordan dere skal låte. For mange er det helt essensielt å bruke sin egen lydmann for å få frem sitt eget musikalske særpreg. Det kan også lønne seg å bruke flere enn én lydtekniker i tilfelle den faste du bruker blir dobbelt-booket. Plakater og flyers Det er lurt å lage en konsertplakat som kan brukes til flere enn en konsert. Hold den nederste delen av plakaten blank så man kan skrive inn konsertsted, dato og klokkeslett. Mange skaffer seg gjerne en sponsor eller flere som kan være med å betale plakatene gjennom logoeksponering. Dette er ikke så vanskelig som det høres ut. Lokalt næringsliv sponser russebiler i hele Norge, så hvorfor ikke deg som artist? Finn et lokalt trykkeri som også kan være sponsor, da slår du to fluer i en smekk. Transportutgifter Man får alltid transportkostnader, både ved konserter i eget nabolag eller på andre steder. Flere har innsett at innkjøp av bandbil fort tjenes inn dersom man legger sammen alle utgifter til leiebil, taxi, tog, buss og fly. Mat og drikke Svært ofte betaler konsertstedet for mat og drikke. I USA og UK er det vanligere med buyout dvs. at man får matpenger fra arrangøren. Mange ferske artister må leve på veien av buyout og betale bensin med fortjenesten fra salg av skjorter og CD er. I Norge er det vanlig at arrangøren stiller med mat, eller tar deg med på restaurant før konserten. Disse utgiftene må dekkes inn før man kan tjene penger på konserten. Jo lavere man kan presse startkostnadene, jo bedre er det for artister i startfasen. Det å spille live dreier seg om å skaffe fans og å gi dere den erfaringen dere trenger for å komme videre. Jo mer promotion man selv gjør for arrangementet, jo større sjanse har man for å skape interesse hos publikum. Det er publikum du skal leve av ikke god kritikk. 9

10 Konsertvirksomhet i utlandet Hvordan kommer jeg meg ut av Norge med musikken? Nesten alle som begynner med musikk har en drøm om å nå ut til flest mulig og kunne opptre i byer som London, New York, Los Angeles, Tokyo, Paris, Berlin o.l. Det er mange faktorer som spiller inn hvis man skal få denne drømmen til å bli virkelighet og vi skal her gå gjennom de viktigste. 1. Musikken Musikken din må være unik og ha en definert målgruppe. Norske artister som gjør seg bemerket jobber ofte innen nisjesjangere som world music, metal, hardcore, jazz, electronica og samtidsmusikk. Fordelen med disse sjangerne er at musikksmaken forener miljøer i mange land samtidig og man kan skaffe seg et navn over landegrensene uavhengig av massemedia og store plateselskaper. Med internett som distribusjonskanal kan du lett finne ut av om det du driver med fenger dine egne rundt om i verden. Legg ut musikken din, og se hva slags respons du får. Gjør din musikk så personlig som mulig uten å skjele for mye til hva andre gjør i din sjanger. Konkurransen med andre i din 10 sjanger går mest på hva du kan gjøre forskjellig fra dem og ikke hvor bra du er sammenlignet med dem. Det krever både tålmodighet og flaks for å få til noe som er virkelig unikt, men jo mer du forsøker, jo bedre blir du. 2. Ambisjonsnivå Har du ambisjoner om å komme deg ut av Norge er det viktig at du samarbeider med likesinnede som deler visjonene med deg. Det er mange artister som har fått virkeligheten litt for nær på sin første reise ut av landet, og som verken har mulighet eller tålmodighet til å satse på musikken. Musikken din og presentasjonen av den fordrer en langsiktig og målrettet satsing kombinert med små muligheter for inntekter, og mange vegrer seg for å gjøre denne drømmen til virkelighet på grunn av dette. Har du helt klare ambisjoner om at Stockholm, London, New York eller Berlin er stedet for deg bør du ta steget helt ut å flytte til disse stedene om du skal ha noen reell sjanse til å lykkes. Det er dyrt å reise inn og ut av Norge for alle møter og andre ting man må få i stand for å kunne være en del av miljøet i et annet land. Om ambisjonene dine er å lykkes internasjonalt med popmusikk er det nesten umulig å få det til uten flytting. Når det er sagt har mange norske artister med særpreg klart å bli boende i Norge selv om hovedpublikummet er utenfor landet. Det er heldigvis blitt mulig å holde kontakten over landegrensene gjennom internett og billige flybilletter. Men alle du har med deg må dele din visjon, ellers går hele prosjektet i stå. 3. Sjangerfestivaler Alle nisjesjangere har sine egne festivaler rundt i verden der likesinnede møtes for å høre på musikk og bli kjent. Bruk tid på å reise til denne typen festivaler som publikummer og få kontakt med andre band, arrangører, merchandiseselgere og andre musikkelskere. Er du til stede kan du selge inn ditt band til andre i miljøet. Personlig kontakt er alltid den beste formen for nettverking. Ett eller to år senere er det kanskje nettopp du som står på scenen på den festivalen du gikk på som publikummer. 4. Nettverk Bygg ditt eget nettverk. Som nisjeartist er du avhengig av et stort nettverk med folk som er ambassadører på dine vegne. I hele musikkbransjen har streetmarketing blitt populært som markedsføringsmetode, og dette er på godt norsk en videreutvikling av jungeltelegrafen. Finn ut hvem som liker det du driver med, å ta kontakt med dem. Blir de kjent med deg og får et direkte forhold til deg og din musikk er sjansen større for at de snakker varmt om deg til andre som kan være viktige for din karriere. 5. Begynn med ett territorium av gangen Mange nisjesjangere har enkelte områder der de er mer populære enn andre. Nettopp din musikk kan få fotfeste i miljøer som er adskilte over store avstander. Som konsertartist er det dyrt å forsøke og nå ut til alle samtidig, du har derfor mye igjen for å jobbe jevnt og trutt med ett område av gangen. Det er en fordel dersom du kan få til noen klubbkonserter, som ikke er altfor langt unna, før eller etter den festivalen du skal spille på. Da vil du få en kontinuitet som sannsynligvis gjør at du vil gjøre en bedre jobb på festivalen enn om du dro direkte dit.

11 6. Hold kontakt med nettverket Du må selv være markedsfører av musikken din overfor alle andre i din sjanger. For å oppnå status og en som er å regne med, må du holde liv i kontaktnettet ditt. Det er fint om du sender meldinger til de viktigste du kjenner i ny og ne bare for å si fra om at du finnes. Det er ditt ansvar alene å sørge for at interessen rundt din musikk opprettholdes og kan vokse. Mange artister kan også opptre som DJ innen sin sjanger og dette er en måte å holde seg varm på i miljøet dersom det er lenge siden du ga ut album eller spilte konsert. 7. Bli med andre artister på turne som support Som tidligere nevnt er andre artister i samme sjanger din beste sjanse til å komme videre til et større publikum. Det er nesten ingen forunt å kunne reise rundt som hovedartist på turné uten et par album bak seg. Gjennom andre artister får du kontakt med et publikum som også kanskje liker din musikk. Det er mange som reiser på turné som support eller som hovedband om hverandre, også senere i karrieren. Det finnes alltid muligheter for å være med større artister enn deg selv i nesten alle sjangere. Om man skal satse er det viktig å få til så mye konsertvirksomhet som mulig, uavhengig av hvor man spiller. 8. Finn riktige samarbeidspartnere for å utgi musikken Under flere punkter i denne artisthjelpen har vi beskrevet relasjonen mellom artister og plateselskaper. Det er fremdeles viktig å få utgitt musikken på CD/LP i tillegg til streaming og downloads for å kunne vise til kvaliteten i prosjektet. Det er ofte slik at de som organiserer turneer vil være skeptiske til artister som ikke er en del av et etablert utgivernettverk. Det er derfor viktig å finne riktige samarbeidspartnere for utgivelse av musikken. Alle plateselskap drives av mennesker man kan møte personlig. Det er viktigere enn noen gang at du finner noen som virkelig kan hjelpe deg med utgivelsen. Sjansen for å finne den rette samarbeidspartner er mye større om man har bygget opp sitt eget nettverk. Ingen vil utgi en artist som ikke har skapt en egen aktivitet som utgiver kan lene seg på for å kunne selge musikken. Det er dine muligheter du må jobbe med først - finn riktig partner etterpå. 9. Finn riktig agent Bookingagenter i alle deler av musikkbransjen jobber stort sett med artister som har etablert sin egen karriere først. Det å finne en agent blir derfor et slags høna og egget -scenario der din status i miljøet er avgjørende for om de kan gjøre noe for deg. Du får ikke noen til å jobbe for deg uten at de ser muligheten for å tjene penger. Din markedsverdi må du selv sørge for å få opp - det blir som å bygge et hus, en stein av gangen. 10. Bli kjent med støtteordningene for turnevirksomhet I Norge finnes en rekke turnéstøtteordninger. Vi har laget en stor oversikt her som heter Søknader og stipendordninger. Dette er ingen uttømmende liste over alt du må huske på når du skal satse i utlandet, men det er en pekepinn på områder det kan være nyttig å jobbe med. Det er til syvende og sist deg selv alt står og faller på. Det er viktig at du står på selv for å kunne oppfylle din drøm. Forskjellige sjangere har også forskjellig popularitet og omfang i andre land. Det kan hende at din musikk og musikkinteresse er og blir smal over hele verden. Det viktigste er at du føler en form for progresjon i det du gjør og at du hele tiden kommer videre med dine visjoner. Hvordan jobber bookingbyråene internasjonalt med turneer? Bookingbyråer jobber sammen i internasjonale nettverk som gir hverandre oppdrag med å finne spillejobber lokalt. Summen av lokalt satte spillejobber i en bestemt rekkefølge utgjør til slutt en turné. Det norske byrået vil da få en dato som det passer å gjøre konsert i Oslo for en internasjonal artist. Med denne datoen i hånden kan de deretter sjekke hvilket spillested som er ledig den dagen. Mange faste spillesteder jobber som lokal agent for flere byråer og booker artister uten å gå gjennom norske mellomledd. Denne metoden brukes også når norske artister skal ut på f.eks. Europa-turné. Hvordan skaffer man seg en utenlandsk agent? For å skaffe seg utenlandsk agent må man være kjent for et publikum i andre land. Det finnes egne nettverk innen nisjesjangere som world music, metal, hardcore, jazz, electronica, samtidsmusikk etc. som gir norske artister muligheten til å turnere utenfor landegrensene. Tips nummer èn er å bli kjent med et band eller artist som er større enn dere innen samme sjanger. Gjennom slike kontakter kan man bli med på turné og på den måten få vist seg frem. Det finnes også en rekke internasjonale bransjetreff man kan melde seg på for å få vist seg frem. By:Larm arrangeres hvert år og tiltrekker seg mange utenlandske aktører. Hvert år i januar avholdes Eurosonic Noorderslag i Nederland som er treffstedet til alle Europeiske agenter og festivaler. Mange norske artister og band har blitt booket til å spille på flere festivaler etter å ha opptrådt på denne festivalen ( Music Export Norway tilrettelegger for at norske plateselskaper og artister skal få profilert seg på alle relevante bransjetreff i verden. Ta kontakt med dem for mer info. Må man betale artistskatt i andre land? Alle land har egne regler for artistskatt og disse reglene er det veldig lurt å vite om før man reiser på turné. Her finner du en oversikt over hvordan utenlandske artister i Norge må forholde seg til norske skattemyndigheter. Temabrev-fra-Sentralskattekontoretfor-utenlandssaker/Beskatning-avutenlandske-artister-og-idrettsutovere--- inntektsaret-2006/ Finnes det en liste over spillesteder i utlandet? Antallet spillesteder over hele verden er så stort at ingen har samlet dem i en bok eller på ett nettsted. Det finnes forskjellige lister over spillesteder for ulike land og her har man forsøkt å samle noen: categories/162-music-in-united-kingdom Hva må man huske på angående arbeidsvisumregler i andre land? Norge er en del av EUs indre marked gjennom EØS avtalen. Dette gjør at vi kan reise fritt på turné rundt i Europa uten å behøve noen form for arbeidsvisum. Når du blir invitert til å spille utenfor EØS trenger du som artist arbeidsvisum, og disse reglene er like mange og forskjellige som det er land i verden. Siden mange Norske artister har begynt å reise mer har vi laget en liten oversikt over hva du må gjøre for å få midlertidig arbeidsvisum i USA. (se Hva gjør jeg for å få arbeidsvisum til USA?) Alle profesjonelle kunstnerne og kulturarbeidere, inkludert musikere, 11

12 dansere og skuespillere osv, som skal til USA for å ha en offentlig opptreden, uavhengig om det tas inngangspenger, må ha et visum. Hva gjør jeg for å få arbeidsvisum til USA? Som artist må du søke om å få et P eller O-visum. For å få dette må oppdragsgiver søke om arbeidstillatelse fra USCIS (United States Citizenship and Immigration Services). Skjemaet for arbeidstillatelsen (såkalt I-129, Petition for a Nonimmigrant Worker) som oppdragsgiverne i USA må fylle ut, er på 17 sider og skal dekke alle arbeidstillatelses-søknader fra alle land. For å få søknaden behandlet innen 15 dager må man betale USD 1 000,- til USCIS. Dette kalles et Premium Proccessing Fee. Uten denne betalingen kan behandlingstiden ta fra 45 dager til 6 mnd. Dette er det viktig å vite om dersom turneen starter før fristen går ut. USCIS har planer om å forenkle denne prosessen så artister som skal på nonprofit arrangementer kan få gjennom sine søknader like hurtig som om de hadde betalt Premium Proccessing Fee, men dette er ikke avklart ennå. Når arbeidstillatelsen er godkjent må man registrere seg for personlig oppmøte på den Amerikanske ambassaden i Oslo. Dette gjøres elektronisk og man får da et personlig avtaletidspunkt. Husk også at den Amerikanske Ambassaden har strengere sikkerhetskontroll enn den du finner på flyplasser og ingen har lov til å ha med seg verken bagger eller elektronisk utstyr inn på ambassaden. Ha derfor kun med deg dette til intervjuet: Gyldig pass med elektronisk lesbar magnetstripe Fargebilde av deg (5X5 cm) Søknadsavgift på USD 150,- i cash (denne summen endrer seg hvert år) Utfylt DS-160 Application form ( Selvadressert konvolutt med 120 NOK i frimerker slik at passet ditt kan sendes tilbake rekommandert. Blir søknaden etter dette godkjent tar det 1-3 arbeidsdager før du får tilbake passet ditt med arbeidsvisum for USA. Ved spørsmål angående visum til USA, vennligst kontakt den amerikanske ambassaden på oslovisa@state.gov Se også: reise/artistvisumusa/ athletes.html visa_checklist.html For info om visum til andre land i verden, se: Fordeling og økonomi Hvordan fordeler man rettigheter mellom låtskriver og tekstforfatter? Etter TONOs anbefalinger skal komponisten og tekstforfatteren ha 50 % hver av fremføringsrettighetene. Dette er kun en anbefalt prosentdeling og man kan selv avtale en annen fordeling. Det er viktig å være enig om denne fordelingen og ikke ta for gitt at den andre part er inneforstått med TONOs anbefalte satser. Er du alene om å skrive alt sammen har du selvfølgelig 100 % av rettighetene. En tekstforfatters tekst blir ikke registrert som et eget åndsverk i TONOsystemet. Hvis spørsmål om plagiat av tekst kommer opp, kan ikke denne registreringen alene stå som bevis. Det anbefales derfor at man trykker teksten på coveret ved utgivelse, slik at man har bevis for når den ble utgitt. Hva er en arrangørandel i en låt? Mange artister, da spesielt band, har fordelt arrangørandeler i låter som de har laget sammen. Dette er ikke helt uproblematisk fordi Tonos arrangørandel ikke er ment til å dekke bassganger, trommetakter og andre 12

13 instrumenteringsforandringer en vanlig låt krever for å spilles inn. Tonos arrangørandel er beskrevet i Tonos fordelingsplans 12 og den sier: Et arrangement godkjennes som andelsberettiget når det inneholder elementer av nyskapende art, men uten i vesentlig grad å endre originalverkets form. harmonisering, eller tematisk/ rytmisk materiale. Følgende endringer av originalverket berettiger IKKE til arrangørandel: Tilføyelser eller forandring av dynamikk, frasering, ornamentering, fingersetting o.l. Forenklinger, forkortelser eller redigeringsmessige forandringer Transponeringer eller rene transkripsjoner Andre lignende forandringer En arrangørandel er altså en andel som gis for en spesiell bearbeidet versjon av hovedverket (Les= låten). Arrangørandelen følger altså ikke hovedverket dersom opphavspersonen skulle ønske å endre sitt eget åndsverk. Hvis man har skrevet musikken sammen gir det ikke mening å fordele arrangørandeler, men heller rene komponistandeler mellom opphavspersonene. Noen band har for ordens skyld gjort det til hovedregel å dele alle låter likt seg i mellom for å kunne holde en indre solidaritet i gruppa. Har bandet en hovedlåtskriver som lager all musikken og ber resten av bandet om å bidra med instrumentering skal ikke dette automatisk gi noen arrangør andel. Dersom den samme låten blir omgjort til arrangement for korps eller kor av en annen opphavsmann kan dette gi arrangørandeler, men ikke uten opphavspersonens samtykke. Hva er en bandavtale? Det kan være hensiktsmessig å skrive en bandavtale som regulerer hvilke rettigheter og plikter som gjelder dere imellom. Det kommer til et punkt i karrieren hvor det er nødvendig å klargjøre, bevisstgjøre og kartlegge de forpliktelsene man har ovenfor hverandre som bandmedlemmer. For å unngå konflikter ved et eventuelt økonomisk tap, eller gevinst, vil en god bandavtale også kunne hindre unødvendig splid og intriger. Det første som må vurderes er om man ønsker å inngå en avtale som gjelder medlemmene som privatpersoner, eller om det vil være hensiktsmessig å opprette et selskap som styrer bandets inntekter og utgifter. Det kan være flere fordeler, herunder skattemessige, med å opprette et felles selskap. Men om det vil være fordelaktig å opprette et aksjeselskap (AS), norsk utenlands foretak (NUF), ansvarlig selskap (ANS) eller et selskap med delt ansvar (DA), krever en individuell vurdering (se eget punkt). Uansett om dere velger å opprette et selskap, eller om dere kun vil skrive en avtale dere imellom, er det mange forhold en bandavtale bør omfatte. Her er noen forslag til hva en bandavtale bør inneholde dersom dere oppretter et selskap (ANS). Selskapsformen ANS innebærer at samtlige deltakere hefter solidarisk for selskapets eventuelle gjeld. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at oppregningen under ikke er uttømmende, kun ment som eksempler på hva som vil være naturlig å ta inn i en bandavtale. 1. Mål og mening Avtalen bør ha en innledning hvor mål og hensikt med avtalen kommer klart fram. 2. Styring og eierskap Det må stå i avtalen hvem som er eiere i selskapet og hvem som skal være med i styret. Skal alle medlemmene i bandet alltid sitte i styret? Normalt vil styreledervervet gå på omgang, og velges av medlemmene for ett år av gangen. 3. Lån og gjeld Her er det viktig at samtlige bandmedlemmer forstår at de er solidarisk ansvarlig for all gjeld selskapet påtar seg. Hvis selskapet går konkurs, kan kreditorer selv velge hvem man vil rette sine krav mot. Har man opprettet et DA (delt ansvar) hefter hvert enkelt medlem kun for sin ideelle andel. Ved et AS (aksjeselskap) er det kun aksjekapitalen på minimum kroner som kan gå tapt. 4. Inntekter og overskudd Mange band velger å fordele inntekter fra opptredener, innspilling av lyd- og bildeopptak, kringkasting, merchandise, sponsoravtaler, forlagsvirksomhet, filmvirksomhet, TONO, Gramo osv. med en lik andel til hvert medlem selv om det kun er to av fire medlemmer som skriver låter. Tilsvarende vil da gjelde for et eventuelt overskudd. 5. Sponsoravtaler Hva skjer dersom et eller flere av bandmedlemmene får sponsoravtaler? Skal dette gå inn i til bandet som felles midler, skal vedkommende kunne beholde alle midler selv, eller en kombinasjon av dette? Her kan det være hensiktsmessig å ha egne bestemmelser om sponsormidler som er knyttet til bestemte personer i bandet, for eksempel instrument endorsement. 6. Royalty, honorar m.m. Dersom det er andre enn bandmedlemmene selv som deltar, for eksempel på en albuminnspilling, eller på annen måte gjør en arbeidsinnsats for bandet, bør det stå i avtalen hva de har krav på av framtidige inntekter. 7. Soloprosjekt Skal det enkelte bandmedlem kunne gjøre soloprosjekter? Skal det eventuelt stilles vilkår? For eksempel kan det stå at dette kan tillates med mindre det ikke er i strid med bandets interesser samt at ¾ av styremedlemmene godkjenner dette. 8. Oppsigelse/uttreden av bandmedlem, dødsfall, invaliditet og ulykker Det kan være viktig å ha klare regler for hva som skjer dersom et eller flere bandmedlemmer ønsker å slutte, eller dersom bandet ønsker å sparke et eller flere av medlemmene. Blant annet er det viktig å tenke på konsekvensene dersom eventuell gjeld ikke er nedbetalt før uttreden skjer. Tre måneders skriftlig oppsigelse vil også være naturlig å ta inn. Skal selskapet tegne forsikring for bandmedlemmene? Dette kan være komplisert å regulere, men dersom det etter hvert blir store inntekter til bandet vil man kunne slippe betydelige problemer. 9. Rettigheter til bandnavn, master og liknende Ideelle rettigheter og rettigheter til master kan være av stor verdi. Det vil være nødvendig å konkretisere hva som skal skje med gruppas navn dersom sanger og låtskriver forlater gruppa, ikke-komponerende medlemmer slutter, majoriteten av medlemmene forlater gruppa for å starte et nytt band, eller at gruppa blir fullstendig oppløst. 10. Endring av avtalen Alle endringer av avtalen bør være skriftlig. Man bør for eksempel avtale at enhver endring krever enstemmighet. 11. Avtalebrudd Hva skjer dersom et medlem misligholder avtalen? Skal man miste deler av eller alle sine rettigheter til inntekter som avtalen gir? Skal bandmedlemmet ha karantene for å sikre at man ikke starter med konkurrerende virksomhet? Dette er punkter man bør vurdere. 12. Lovvalg og verneting Avtalen bør være underlagt norsk lov, og man kan gjerne avtale selskapets hjemting som verneting (dvs. at en eventuell rettssak skal holdes i den domstolskrets hvor selskapet har adresse). Hvilken selskapsform bør vi velge? AS Aksjeselskap Et aksjeselskap er et selskap hvor eierne har betalt inn en aksjekapital fordelt på antall aksjer i selskapet (minimum kr. 13

14 30 000). Eierne har ikke noe personlig ansvar for selskapets gjeld ut over den aksjekapital som er skutt inn. Selskapets øverste organ er generalforsamlingen hvor aksjonærene har stemmerett vektet etter andelen av aksjene de eier. Et aksjeselskap ledes av et styre som velges av generalforsamlingen. Styret velger daglig leder, i mange tilfeller kalt administrerende direktør, og holder oversikt over selskapets økonomi. NUF Norsk Utenlandsk foretak Norskregistrert utenlandsk foretak (NUF) er en norsk filial av et utenlandskregistrert selskap. I denne sammenheng må det skilles mellom «utenlandsk selskap» i selskapsrettslig og skatterettslig forstand. NUF er norske avdelinger av utenlandske selskap i en selskapsrettslig forstand, og kan derfor godt være skattemessig tilhørende til Norge. Innføringen av selskapsformen NUF i norsk selskapsrett var et resultat av EØS-avtalen, ettersom fri etableringsrett på tvers av landegrenser er et prinsipp i EU-retten. NUF anvendes også for å unngå kravene om revisor og aksjekapital på minimum kroner som gjelder norske aksjeselskaper. ANS - Ansvarlig Selskap Ansvarlig selskap er en selskapsform som kjennetegnes av at deltakerne har et ubegrenset personlig ansvar for selskapets forpliktelser. Dersom selskapets kreditorer ikke kan få oppgjør fra selskapet, vil de kunne kreve at fordringene dekkes av deltakernes personlige formue. DA Ansvarlig selskap med Delt Ansvar Hovedforskjellen på ANS og DA er at ansvaret er delt deltakerne i mellom (pro rata-ansvar). I slike selskaper må kreditor kreve en forholdsmessig del av sitt utestående hos hver av deltakerne. Ansvarlige selskaper av denne typen betegnes som selskap med delt ansvar, som forkortes DA. Hvilken ansvarsform som er valgt skal registreres sammen med resten av selskapsavtalen i Foretaksregisteret, slik at dette er kjent for selskapets kreditorer og potensielle forretningsforbindelser. Hva er royalty? Royalty er betegnelsen på inntekt fra opphavsrettslig beskyttet materiale. Royalty blir beregnet som en prosentvis andel av salgsinntektene på CD, Mp3, Merchandise etc. Denne formen for inntektsberegning er vanlig i forlagskontrakter, lisensavtaler, artistkontrakter, merchandiseavtaler og andre avtaler der man overdrar de økonomiske rettighetene til åndsverk til tredjeperson. Royalty er ikke det samme som lønn. Plateselskaper er ikke artistens arbeidsgivere. De har derfor ikke noen plikter ovenfor artisten i form av innbetaling av skatt, arbeidsgiveravgift, pensjonspoeng eller andre goder ansatte i bedrifter får. Hva er vanlig praksis med forskudd? De store forskuddenes tid i musikkbransjen er forbi. Dette var vanligere før da inntektene til platebransjen på salg av musikk var mye større. Man gjorde et regnestykke på hvor mye man regnet med å selge av en artist, og lagde en kalkyle som dannet grunnlaget for forskudd. Dersom du får et forskudd fra et plateselskap og/eller et musikkforlag, er dette et forskudd på royalty som vil motregnes inntjeningen av royalty fra platesalget, og bruk av musikken. Forskudd gis i svært liten grad i Norge. Slik musikkbransjen har utviklet seg er det nesten bare i tilfeller hvor et musikkforlag vet at de kommer til å tjene inn pengene av de gir forskudd på royalty. Hvem kan svare deg på spørsmål om skatt? Forhør deg med andre musikere om noen kjenner en regnskapsfører som har erfaring med musikere og skatt i ditt nærområde. Det er ikke alle regnskapsførere som er like gode på regler for ulike kunstnergrupper. MFO utgir hvert år heftet Musikere og skatt i samarbeid med Otto Risanger. Her finner du oppdatert informasjon om hvilke muligheter du har i forhold til fradrag som musiker i selvangivelsen. Gi regnskapsføreren din Musikere og Skatt -heftet hvert år for å holde vedkommende oppdatert på fradragsregler. Nyttig informasjon om det å være lønnstaker eller næringsdrivende finnes hos skatte- eller trygdeetaten. Må jeg være registrert for å være selvstendig næringsdrivende? Som musiker er man som regel selvstendig næringsdrivende, og er pliktig til å innbetale forskuddsskatt. For å kunne operere som selvstendig næringsdrivende og sende ut faktura må man ha et organisasjonsnummer. Dette får man ved å opprette et enkeltmannsforetak. Enkeltmannsforetak er en organisasjonsform hvor du selv står ansvarlig for virksomheten. Det betyr at du har fullt økonomisk ansvar for virksomhetens gjeld. Man kan på mange måter si at du og bedriften er ett. Du er personlig ansvarlig for bedriftens gjeld, også med din private formue og dine eiendeler. Enkeltmannsforetak er den enkleste formen for selskap og en rask vei til å starte eget firma. Det koster ingenting å registrere seg og det er enkelt å komme i gang. Som eier av et enkeltpersonforetak får du tildelt et organisasjonsnummer. Overskuddet i selskapet skattes som personlig inntekt, dvs at overskuddet legges til eventuelle andre lønnsinntekter du måtte ha. Enkeltmannforetak er en god ide hvis du er ute etter å komme raskt i gang og ikke har tid og ressurser til å forholde deg til et alt for tungt regelverk, samt at du vil slippe å betale for mye penger i starten. Å starte enkeltmannsforetak kan for eksempel lønne seg hvis en driver tjenesteytende arbeid. Da vil du sannsynligvis ikke trenge å ta opp noe særlig lån for å drive virksomheten. Risiko og forpliktelser i forbindelse med låneopptak er det største ankepunktet mot å starte enkeltpersonforetak. Informasjon om å registrere seg som selvstendig næringsdrivende finner du på Brønnøysundsregisterene og på nettstedet Bedin.no Hvordan holder jeg orden på fakturaene mine? Det er krav til hvordan en faktura skal se ut for å bli godkjent av regnskapsfører. Det finnes gode onlinetjenester som er lett å bruke og som sørger for at du hele tiden har oversikt over faktura, purring og kreditnota. Når du har skaffet deg organisasjonsnummer fra Brønnøysundregistrene kan du lage en fakturakonto online. Det finnes flere online tjenester på markedet. Her kan du holde orden på kunder og fakturaer du sender ut. Denne tjenesten er godkjent til regnskapsbruk og du trenger ikke å kjøpe et eget fakturaprogram, alt foregår online. Her er linker til noen forskjellige fakturaløsninger online:

15 Hvor mange prosent er det vanlig at artisten får av musikksalget? Dette er forskjellig fra avtale til avtale. Det er viktig å se på hvilken andel av inntektene prosenten regnes fra. Det er forskjell på 20% minus rabatter, emballasjefratrekk, ncb, distribusjon etc. og 12% av PPD. Hvis du sitter igjen med kr. 10 i royalty for en plate som selges til butikk for kr. 100 skal du være fornøyd. Digitalt salg av filer har tatt over mye av markedet for salg av musikk. Royaltysatsen på dette salget varierer fra % ettersom hvilken avtale man har forhandlet frem. Streamingtjenester som Spotify og WIMP har vært kritisert for å generere altfor lave satser til artister og plateselskaper, men dette vil antagelig bedre seg så snart flere velger å knytte seg til slike betalingstjenester for musikk. Hvordan fordeler man inntektene best i et band, og hvem kan hjelpe deg med å sette opp en fordeling? Det kan være lurt å forestille seg at det kan gå veldig bra og at dere kan komme til å tjene store penger. Derfor er det viktig at fordelingen blir riktigst for alle. Man bør nedfelle dette skriftlig slik at ingen i ettertid kan komme og påstå at avtalen var annerledes. En advokat eller jurist kan hjelpe dere med å sette opp en fordeling. Det er viktig at man i fellesskap tar opp slike ting så ingen føler seg forbigått eller kommer dårligere ut enn andre. Det er vanlig at man forsøker å fordele etter innsats, slik at for eksempel den som skriver mesteparten av musikken får mer. For å holde sammen velger noen band å dele alle inntekter likt, også TONO-inntekter. Om noen slutter, eller bandet oppløses, går inntektsfordelingen tilbake til slik den er registrert i Tono osv. Dette kalles en bandavtale og kan være en god sikkerhet for å holde et band sammen og få et mer forretningsmessig syn på det å spille musikk. Les punktet Hva er en bandavtale for mer info. Manager Hvorfor trenger du manager? En manager skal være den som gjør artistens arbeid til business. Slik er i alle fall drømmescenarioet sett fra artistenes ståsted. Norge er et lite marked med svært få profesjonelle rene managere. De fleste har sin erfaring enten som impresario eller fra platebransjen. Den beste manageren kan noe om alle delene av bransjen, og hvordan disse fungerer. En manager skal ha fokus på å tjene penger for artisten og guide han/henne gjennom karrieren. Manageren skal også få alle aktørene til å spille på lag ved lansering av album og turneer. Vedkommende bør ha et bredt kontaktnett innen media, konsert- og platebransje, og er en god salgsperson som får alle til å tro på prosjektet han/ hun jobber for. Vedkommende har også en viktig jobb som buffer mellom artisten omverden. En annen viktig egenskap hos en manager er å være kritiker. Han må kunne si fra når artisten er på villspor og komme med positiv kritikk når artisten gjør noe bra. Å bygge opp en artist fra bunnen av er utrolig ressurskrevende og de færreste nykommere kan forvente at en profesjonell manager kommer og tilbyr seg hjelp i startfasen. Mange norske artister klarer seg utmerket uten manager og vil enkelt kunne få det den dagen det er så mye å gjøre at noen faktisk kan gå inn og tjene penger på dem. Husk at en som skal tjene 20 % av inntektene dine må få virksomheten opp i millionomsetning for selv å få inn en grei årslønn. Dette er også grunnen til at de fleste managere i Norge har flere enn én artist de jobber med. Tradisjonelt sett har managerens oppgave vært å skaffe artisten en kontrakt med et stort selskap som i sin tur har alle ressursene til å markedsføre og selge artistens musikk. Etter mange år med nedgang i CD-salget har plateselskapene kuttet drastisk i antall ansatte og har ikke lenger samme kapasitet og kompetanse til å vite hva som er best for de forskjellige lanseringene. Dette har gjort at en god manager nå er gull verdt for både artist og plateselskap på et helt annet måte enn før. Når bør en manager komme inn i bildet? De fleste profesjonelle managere liker å jobbe med blanke ark og få i stand avtalene for artisten fra grunnen av. Når det er sagt er det ikke vanlig at band har en manager som jobber med dem før de har begynt å tjene penger på musikken sin. En i bandet bør i alle tilfelle ta ansvaret for bandets drift og jobbe som spillende manager. Denne personen vil også være en profesjonell managers kontakt person når/om bandet skriver managerkontrakt. Det er ikke alltid så god idé at artisten selv forhandler frem deler av en kontrakt for så å gi manageren i oppgave å fullføre jobben. Plateselskapet liker også best å gjøre avtaler med en profesjonell motpart som de kjenner fra før og som ved sitt engasjement i artisten gir prosjektet større tyngde. Når dette er sagt er det utrolig viktig at artisten ikke inngår manageravtale med den første og beste som dukker opp. Det er bedre å få tak i riktig manager enn å la en som er helt feil for deg ødelegge mer enn han klarer å skape. Hvordan får du tak i en manager? Noen ganger finner manageren artisten selv. Dette skjer som regel etter tips fra andre i musikkbransjen som har funnet artisten via en konsert eller på nett. De fleste artister får derimot tak i sin manager på eget initiativ. Sett opp en liste med kandidater du kunne tenke deg å jobbe med. Snakk med andre i bransjen og finn ut av hvem som jobber for andre artister du selv liker. En god manager trenger ikke å være spesielt opptatt av den samme musikksjangeren som du jobber i som artist. Det viktigste er å finne noen du kan stole på og som forstår hvordan han kan nå de målene du har satt deg. Det finnes også egne utdannelser for managere i Norge bl.a. på BI i Oslo og på Høgskolen i Hedmark og Buskerud. Dette viser at manageryrket er i ferd med å få høyere status i Norge og at bransjen har blitt mer profesjonalisert. Bachelor/Lederskap/Norge/ Handelsh%C3%B8yskolen-BI/Bachelor-i- Kultur-og-ledelse/ Studiehaandboeker/ Studiehaandbok/Studier/Campus-Rena/ Bachelor/MUMA-Bachelor-i-Music- Management eventsport 15

16 Hva bør du se etter i en manager? Når du har fått et noen managere interessert i deg er det visse kriterier du bør sjekke: Hvor mye erfaring har manageren? Hvor stor suksess har manageren hatt, og på hvilke områder? Hvor lenge har han/hun jobbet i musikkbransjen, og med hva? Har vedkommende et godt omdømme, og hva er styrken hans/ hennes? Er han/hun primært en businesseller en kreativ manager? Hvor lenge har manageren jobbet med de artistene han/hun har fra før? Forsøk å få ut litt info fra andre artister om mulig. Har manageren den personligheten du er ute etter? Diplomatisk eller mer aggressiv? Hvor er manageren lokalisert? Hvilken type backup har han/henne og hvordan er kontoret? Hvor mange artister representerer manageren? Hvor mye tid kan manageren bruke på deg? Hvor overbevist er manageren om ditt talent? På hvilket nivå er kontaktnettet manageren har i musikkbransjen? Har manageren erfaring med å jobbe utenfor Norge? Har han/hun 16 kontakter i England, Tyskland eller USA? Har manageren gode forhandlingsmetoder? Det å forhandle frem avtalen dere i mellom vil vise deg litt om hvordan det ligger an. Vil manageren (eller andre på kontoret deres) ordne effektivt alt fra å ringe deg tilbake, svare på epost til å holde orden i regnskapet? Hvis du allerede har en forlags- eller artistavtale kan du sjekke om dine samarbeidspartnere har gode eller dårlige erfaringer med å jobbe med denne manageren. Husk at det er du som engasjerer manageren til å jobbe på dine vegne. Du er arbeidsgiveren i forholdet mellom dere. Det er derfor veldig viktig at man tar jobben med å finne riktig manager på en profesjonell måte og velger ut fra de kriteriene du mener er viktigst for deg. Hjemmeavlet manager Manageren kan ofte være en som er i din nære krets. Mange har hatt med seg manageren som en del av bandet fra tidlig av og gjort det utrolig godt med samme manager i alle år. Gode eksempler på dette er U2/Paul McGuinness og her hjemme DumDum Boys/Steinar Vikan. Fordelen med å få med en nær venn eller slektning som manager er at denne ikke vil behøve å få like godt betalt i starten siden jobben som manager og læretid går hånd i hånd. Det er uansett viktig at man er åpen og klar på hvilke oppgaver manageren skal ha og hvordan dette skal kompenseres i inntekter til manageren. Dette leder oss inn på selve managementavtalen. Hva er regulert i managementavtalen? Mange artister vegrer seg for å begynne å snakke om avtalepunkter og inntektsfordeling med en ny manager tidlig i fasen. Det er viktig at man ikke går for lenge rundt grøten, men tar opp de viktige delene av samarbeidet som må reguleres i en avtale. Det er mest vanlig at manageren forbereder et utkast til kontrakt. En managementavtale skal regulere forholdet mellom deg som artist og manageren, og vil inneholde en rekke punkter som det er viktig å forstå betydningen av før man skriver under. Som regel overlater artisten alt som har med de forretningsmessige sidene av virksomheten sin til manageren. Avtaleperiode Managementavtaler kan løpe helt til en av partene bestemmer seg for å si opp avtalen. Oppsigelsestiden vil da kunne være fra 3 til 6 måneder, eller regulert til en periode etter at siste album ble utgitt. Andre avtaler kan ha en definert periode på mellom 3 og 5 år, eller til å gjelde et visst antall utgitte album uavhengig av hvor mange år dette tar. I begge tilfeller er det vanlig med en prøveperiode som er like nyttig for begge parter. Prøveperiode Det er vanlig at man har en prøveperiode der man ser hvordan man jobber sammen før man undertegner en endelig kontrakt. Prøveperioden bør være på minst et halvt år slik at man ser hvordan

17 ting fungerer i det daglige. Etter dette kan begge parter bestemme seg for om de vil fortsette samarbeidet eller ikke. Eksklusivitet Det er vanlig at artisten må underskrive på at manageren har eksklusiv rett til å representere seg i alle relevante forretningsrelasjoner man måtte ha. Det er sjelden dette gjelder den andre veien, men avtalen kan for eksempel si at en manager ikke kan jobbe for flere enn et gitt antall artister samtidig. Om et band sammen skriver under med en manager er det naturlig å definere eksklusiviteten til å gjelde kun for bandet som konstellasjon og ikke for bandmedlemmene personlig. En god grunn for manageren til å ønske seg en avtale på 5 år er at en avtale på 3 år neppe dekker mer enn ett utgitt album. Om det så er på album nummer to eller tre at innsatsen betaler seg tilbake, og artisten da bytter manager, står den som har bygget opp alt sammen igjen uten gevinst for sitt arbeid. Territoriet Vanligvis vil en manageravtale gjelde i hele verden. De fleste managere vil nok motsette seg å dele opp eller utelukke forskjellige deler av verden i avtalen. Om dere har ambisjoner om å jobbe i USA bør man vurdere å få tak i en egen amerikansk manager. Det går for eksempel an å ha en submanager for USA som tar 50 % av provisjonen til manageren i Europa for denne jobben, men det å dele opp managementoppgaver kan lett føre til konflikter om hvor man skal prioritere å jobbe. Ansvarsområder Det er vanskelig å være presis når man skal klargjøre hvilke oppgaver som ligger på manageren. Noen tar telefonen fra artisten til alle døgnets tider og aksepterer jobben som barnevakt, mens andre holder seg strikt til kontortid. Det er vanligvis ikke en managers ansvar å betale artistens regninger eller rydde opp i personlige problemer, selv om mange har en tendens til å forvente dette. Det er viktig å bli enige om rammene for hva man forventer at manageren skal og ikke skal gjøre slik at en ikke havner i en konflikt, og ikke får igjen så mye som man hadde forventet. MMF (Music Managers Forum) har satt opp en liste over hva som bør forventes av begge parter. Managerens plikter er: Forberede og gjennomføre alt som har med promotering av artistens karriere å gjøre og sørge for at artisten får betalt. Regelmessig informere artisten om alle relevante ting som berører artistens karriere. Holde orden på alle transaksjoner, inntekter, utgifter, provisjon, gjeld og utestående fordringer, samt kunne redegjøre for dette hvert kvartal. Sørge for artistens godkjenning av utlegg på dennes vegne som overstiger et avtalt beløp hver måned. Artistens plikter er: Møte opp i god form til alle avtaler, engasjementer, spillejobber og promotionaktiviteter manageren har satt opp på hans vegne. Informere om når man er tilgjengelig for jobb eller ikke og møte til avtalt tid. Informere om alle beløp utbetalt til han/henne direkte som manageren skal ha provisjon av. Akseptere at denne jobben innebærer hardt arbeid og en profesjonell holdning. Ikke skaffe seg noen andre til å jobbe på dennes vegne utenom manageren. Provisjon I Norge er vanlig provisjon for managere 20% av artistens netto inntekter fra: Konserter Merchandise Eventer Forskudd på royalty Royalty fra platesalg/download/ streaming Tono-penger Gramo-penger Royalty fra musikkforlag Utregingen av provisjonen manageren skal ha fra de forskjellige inntektsområdene er viktig å definere. Det er stor forskjell på om provisjonen tas fra brutto eller netto inntekt. Slik platebransjen har utviklet seg er det ikke lenger vanlig med noe særlig forskudd fra dem. Det er mer vanlig at plateselskapet betaler for innspillingen direkte til det studio som brukes, eller til produsenten som er innleid til prosjektet. Disse pengene vil deretter bli gjenstand 17

18 for recoupment (refusjon) mot royalty og manageren vil ikke ha noe provisjon av dette. Det punktet som det som regel blir tvist om er provisjon av turneinntekter. Dette er hovedinntekten til de fleste artister og er derfor det aller viktigste punktet å enes om, og å lage en god delingsmodell for. De fleste managere i dag vil akseptere at denne provisjonen skal beregnes av artistens nettoinntekt, og ikke av turneens brutto omsetning slik det var vanlig tidligere. Management-tjenester er MVA-belagt i Norge. Merverdiavgift, også kjent som moms (merverdiomsetningsavgift) og VAT (value added tax), er en generell skatt på omsetning av varer og tjenester. Merverdiavgiften utgjør et prosentvis påslag i den prisen selger krever for varen eller tjenesten. Merverdiavgiften skal, i motsetning til sisteleddsavgifter, beregnes og betales i alle omsetningsledd. Konsertvirksomhet, undervisning og andre kulturelle aktiviteter er fritatt MVA i Norge. Managere som også er bookingagenter vil derfor måtte dele opp mellom virksomhet som er MVA belagt og ikke. I all enkelhet er alt manageren gjør som kan regnes som rene konsulentoppdrag MVA-belagt. Disse tjenestene er for eksempel tiden som blir brukt for å forhandle frem avtaler, samt generelle backoffice tjenester. Det er viktig at man tenker på dette når man gjør avtale om prosentdeling. 20 % provisjon + MVA blir 25 % av beløpet. 18 Utgifter Manageren vil som regel ønske å få dekket inn alle utgifter direkte knyttet til sin virksomhet på vegne av artisten. Managerens kostnader til telefon, kontor, bredbånd etc. skal ikke dekkes av artisten. En del artister har i sin avtale krav om å bli underrettet dersom manageren påfører dem utgifter over en viss størrelse. Slike ting pleier ofte å gå seg til når samarbeidet er etablert og man lærer hvordan begge parter jobber og fungerer sammen. Regnskap Det er vanlig å gi manageren ansvar for alt som har med penger å gjøre. Det er en del managere som ikke stoler på artisters ansvarsfølelse med penger og som insisterer på å ta hånd om alt som har med økonomi å gjøre for artisten. For å gjøre dette enkelt har manageren en klientkonto for artisten som de trekker sin provisjon fra. En alternativ metode er at artisten får inn alle inntekter på sin firmakonto og at manageren deretter fakturerer artisten for provisjonen. I alle tilfeller er det lurt å ha en ekstern regnskapsfører som kan føre bilag og regne ut hva managerens provisjon skal være. Sunset clause Mange managere har i avtalen sin at andeler av artistens inntekter skal gå til manageren i en overgangsperiode ved brudd, eller at man kommer frem til en sum for å løses fra kontrakten. Dersom manageren skal ha inntekter etter et brudd er det vanlig at disse synker gradvis over 3-5 år og at det kun gjelder for inntekter som kommer fra avtaler manageren har gjort for artisten. Keyman clause Hvis man har en personlig manager som er knyttet til et managementfirma kan det være lurt å søke å få en keymans clause i avtalen. Dette er en klausul som knytter avtalen opp mot en spesiell person i dette selskapet. De færreste går imidlertid med på dette siden det vil gjøre visse personer i firmaet mer mektige enn andre, og at de kan risikere at vedkommende tar med seg stallen sin for å starte for seg selv. De fleste managere i Norge er enkeltmannsbedrifter som enten jobber i en sammenslutning av flere managere, eller helt på egenhånd. Det er viktig at man får juridisk hjelp til å gjennomgå en manageravtale slik at alle punktene i avtalen er klargjort og forstått før man skriver under. Du finner liste over Norske managere under Artist-management i MICs bransjeregister.

19 Merchandise Hva er merchandise? Merchandise er samlebegrepet på alle typer effekter og utstyr man kan selge som band. Tradisjonelt har merchandise vært noe som forbindes med hardrocksjangeren, men etter hvert som salget av plater har gått ned har artister i flere sjangere begynt å se mulighetene for å selge profileringsprodukter. Merchandise-utvalget til forskjellige typer artister har en dobbel effekt siden det genererer viktige inntekter til artisten samtidig som at de som ifører seg utstyret fungerer som levende reklameplakater. Den tradisjonelle varen er T-skjorte med logo. Denne varianten er fremdeles det som er vanligst å selge på turné og til butikker som selger artist merchandise. Det å kunne tilby forskjellige produkter til ulik pris gjør at man kan selge større volum av ulike saker og ting med logoen sin på. Det er vanlig at godt etablerte band omsetter like mye, eller mer, på salg av merchandise enn på konsertbilletter. Vi skal ta en titt på de grepene du kan gjøre som artist for å komme i gang med din egen produksjon. Hva kan jeg selge som merchandise? Alt du kan trykke logoen din på er mulig merchandise. Noen nøyer seg med å trykke opp T-skjorter, men vi skal gi noen eksempler på ideer som er ment som inspirasjon til hvilke typer ting man kan produsere. Det finnes en rekke nettsteder som tilbyr effekter med din logo på. Det største problemet for de fleste er å investere i en mengde ting som blir lagervare. Du bør tenke litt smart og finne ut hva du trenger for å komme i gang med din merchandise. Et godt tips er å gå på sidene til Indie band survivial guide. Her finner du linker og tips til hvordan du kan lage ulike saker og ting til bandet ditt. Make_CDs_Merch I Norge har vi sider som reklamefabrikken.no som har spesialisert seg på varetyper som f.eks klistremerker, skilt og plakater. En annen tjeneste er som trykker logo på trommestikker, plektre og strenger som også kan være kule samleobjekter for dine fans. Finn ut om du har et trykkeri i ditt nabolag og snakk med dem om de kan gi deg tilbud på spesielle varer du kanskje ikke hadde tenkt på. Man kan trykke logo på plaster, tannpirkere, regnjakker osv. Det er alltid morsommere å ha mange forskjellige ting til salgs enn bare én. Det er kun fantasien som setter en stopper for hva dere kan selge. Husk også å gi bort merchandise til andre artister som kan bidra til eksponering og snakker varmt om deg til andre fordi du har så mye kule ting. Hva inneholder en merchandiseavtale? En merchandiseavtale er en avtale med et større firma som utvikler og selger merchandise for deg til butikker og turneer. Du skal ha kommet et stykke på vei som artist før du får tilbud om en slik avtale. Det er etter hvert mange Norske artister innen metal-musikken som har slike avtaler, og de går ut på følgende: Eksklusivitet Et merchandisefirma vil ønske å ha eksklusiv enerett på å trykke din logo og din design for kommersiell bruk. Det er viktig for dem å kunne si at de representerer deg og lager offisiell merchandise for deg. Populære band og artister vil oppleve at det produseres ulovlig merchandise, såkalte bootlegversjoner, av sine kjennetegn og varemerker. Dette er et problem som bransjen sliter med internasjonalt og i hele verden omsettes det for milliarder i ulovlige merkevarer og merchandise. Med en eksklusiv enerett til å produsere din merchandise kan selskapet hjelpe til med å slå ned på slik virksomhet. Term Som i andre kontrakter i musikkbransjen har også disse avtalene terms, eller perioder for hvor lenge avtalen gjelder. Det er normalt med 3 år som kan forlenges om samarbeidet fungerer som det skal. Det er også viktig å ha en mulighet til å si opp avtalen dersom det forekommer mislighold. Territoriet Merchandise er gjenstand for store muligheter for postordresalg, men ulike toll- og avgiftsregler gjør det formålstjenelig å dele opp territoriet i en merchandiseavtale. Noen selskaper opererer med egne avdelinger rundt i verden som gjør at man kan ha en worldwide avtale som fungerer. Har de ikke det så begrens territoriet til der de opererer - for eksempel i Nord-Amerika inkl. Mexico, eller Europa. Forskudd Er navnet og logoen din så kjent at du kan skrive under på en merchandiseavtale er det ikke uvanlig med forskudd på royalty. Denne vil stå i stil med forventet salg og et forskudd her vil være med på å legge press på dem for å selge mer. Royalty Royalty på merchandise varierer fra 20-50% for butikksalg (retail). Det er vanlig at man avregner for salg hvert halvår slik det ofte gjøres i musikkbransjen. Copyright En merchandiseavtale vil også regulere hva som skjer med rettighetene til din design og logo etter at avtalen er opphørt. Det er viktig at avtalen er utformet som en lisensavtale og at du får tilbake alle rettigheter når den utgår. Hvilke regler gjelder for eksport av merchandise? Eksportregler for merchandise er som for andre varer som skal sendes ut av landet. Du finner masse nyttige tips og info om dette her: cwobjekter/guide_eksport.shtml Om du bygger opp et publikum i andre land vil det smarteste være å knytte seg til noen som kan lage og selge dine varer nærmere dine fans. Det er dyrt å sende merchandise i posten ut av Norge til en og en kunde. Om du skal bygge opp en businessmodell for selge merchandise online er det best å knytte seg til en tjeneste som lager varene med din logo og sender ut etter bestilling. Dette kan alle og enhver gjøre før man har blitt etablert som artist og ikke har et stort nok navn for å få kontrakt med et profesjonelt merchandisebyrå. Besøk for eksempel sidene til lag deg din egen onlinebutikk for merchandise og reklamer for dette på hjemmesiden din. I tillegg lønner det seg å trykke opp egne T-skjorter etc. som du har med når du spiller live. Kvaliteten på dette bør være så høy at du ville kjøpt produktet selv. Når det er sagt er det ikke sikkert at du nødvendigvis ville vært din egen beste kunde. Sputnik lagde egne truser så fansen ikke skulle være flaue over å gå med hans merchandise. Det ble en egen snakkis og viser at hvem som helst kan lage noe å selge med artistnavnet på. Vær kreativ og undersøk hva som går an å gjøre på nett. 19

20 Musikkforlag og forlagskontrakter Behøver jeg TONOmedlemskap hvis jeg likevel har en forlagsavtale? Musikkforlaget registrerer dine verk i TONO, men du må også selv være TONO-medlem. Utbetalingen av penger går nemlig direkte fra TONO til deg selv om du har en forlegger som jobber med musikken din. Dette er også en måte for deg å holde styr på hvilke andeler forlaget får fra TONO og om dette samsvarer med det de forteller deg. Dette gjelder ikke for inntekter som stammer fra salg av noter o.l. Royalties for dette utbetales av musikkforlaget. Hvis du har mottatt forskudd fra forlaget vil din andel av TONO-pengene også gå til dem inntil forskuddet er tilbakebetalt. Forlaget vil i så fall sende TONO en anmodning om at dette skal gjøres som du selv må godkjenne. Går det an å kjøpe andres forlagsrettigheter? Forlagsrettigheter blir kjøpt og solgt som en hvilken som helst annen handelsvare internasjonalt. Mange husker sikkert historien om Michael Jackson som kjøpte rettighetene til Beatles-katalogen på tidlig 80-tall. De store musikkforlagene kjøper stadig opp mindre musikkforlag og deres kataloger for å øke sin egen verdi. Hva gjør et musikkforlag? Musikkforlagene er platebransjens rike bestefar som har vært der så lenge musikk har vært omsatt i form av noter og manuskripter. De er stayeren som vil overleve all ny teknologi som kommer, simpelthen fordi de har andeler i selve musikken og ikke i den enkelte innspillingen. Platebransjen er et resultat av den tekniske utviklingen som gjorde det mulig å selge innspilt musikk på mekaniske innretninger. Musikkforlagets virke har endret seg i årenes løp, og for opphavspersonen har dette gitt mange flere ben å stå på enn den gangen man måtte ta til takke med royalties fra notesalg. Et musikkforlag skal jobbe med å få musikken din brukt (og betalt for) i mange flere sammenhenger enn kun å gi ut plate. Så hva kan det være? Jo, musikken din kan brukes til følgende i kommersiell sammenheng: CD/LP-utgivelse Digital nedlasting/streaming Plassering hos andre artister Film-soundtrack Reklame Spill Noter (Listen er ikke uttømmende) Et musikkforlag kan gjennom lansering av et album også være med som en ekstra motor i promotering av plateutgivelsen. Man har gjennom et godt musikkforlag en aktør som passer på at det blir generert penger av musikken din, og som har egeninteresse av å følge godt med når du som artist er opptatt med lansering, promotering, turneer og andre ting. Mange artister har fått god drahjelp av musikkforlag i startfasen av sin karriere, og det er ofte slik at man jobber med et forlag før man får seg artistavtale. Forlag kan også betale ut forskudd på royalty noe som kan gjøre at man har tid og ressurser til å jobbe kun med musikk. Men vær oppmerksom på at alle forskudd motregnes inntjente royalties. Som medlem i TONO blir man automatisk knyttet til et internasjonalt nettverk av tilsvarende vederlagsbyråer som kalles CISAC. Det betyr ikke at musikken din automatisk registreres internasjonalt og det er viktig at du (med eller uten musikkforlag) sørger for å få musikken din registrert der den fremføres og utgis. Kun om dette blir gjort lokalt i hvert TONO-selskap i verden kan du forvente å få penger for utnyttelsen i andre land. Hvis musikkforlaget ditt får plassert en låt i en TV-reklame som skal gå i flere land, kommer det også inn penger fra såkalte synkroniseringsrettigheter direkte 20