Alta kommune Rådmann Avdeling for samfunnsutvikling

Transkript

1 Alta kommune Rådmann Avdeling for samfunnsutvikling Utkast pr Rullering av kommuneplanens arealdel Innspill under offentlig ettersyn Postadresse: Besøksadresse: Rådmann Org.nr Postboks 1403 Sandfallveien 1 Telefon: Bankgiro: ALTA ALTA Telefaks:

2 Innledning Dette notatet inneholder innspill som har kommet inn innen De er kort referert. Innspillene finnes tilgjengelig i sin helhet på kommunens hjemmeside. Da innspillene ikke er vurdert enda, foreligger ikke administrasjonens kommentar. Dette arbeidet starter nå. 2

3 Innholdsfortegnelse LANGFJORDBOTN SKOLEKRETS 4 TALVIK SKOLEKRETS 5 KÅFJORD SKOLEKRETS 8 ØVRE ALTA SKOLEKRETS 12 GAKORI SKOLEKRETS 15 BOSSEKOP SKOLEKRETS 16 KOMSA SKOLEKRETS 20 ARONNES SKOLEKRETS 25 ELVEBAKKEN SKOLEKRETS, INKL KAISKURU 26 TVERRELVDALEN SKOLEKRETS 30 RAFSBOTN SKOLEKRETS 33 LEIRBOTN SKOLEKRETS 39 KORSFJORD SKOLEKRETS 43 ROGNSUND SKOLEKRETS 46 GENERELLE INNSPILL (PÅ TVERS AV SKOLEKRTSER OG FORMÅL) 49 REGIONALE MYNDIGHETER 59 3

4 Langfjordbotn skolekrets Fritidsbebyggelse 1. Per-Hugo Hansen, brev datert Innspillet retter seg mot et område avsatt til spredt fritidsbebyggelse på Herranes. Hansen og hans familie har tidligere søkt om å få etablere hytter på tre fradelte tomter på Herranes, men blitt stoppet av gjeldende kommuneplan hvor eiendommene er avsatt til LNF. Hansen ønsker nå at han kan få bebygge 3 fradelte tomter med hytter, samt etablere tre nye hytter på en ubebygd eiendom. Han viser også til en rekke kongebrev med mer som redegjør for at det er husdyrhold og fjordfiske som har vært tradisjonell næringsvei her, og ikke reindrift. Reinen har fra gammelt av holdt seg bak Storfjellet og ikke nede langs sjøen/jordbruksarealene. 2. Reinbeitedistrikt 27 - Joahkonjarga, brev datert Distriktet går i mot hyttefeltene - Sopnes, vest pga flytte- og trekkveier i tillegg til beite - Tappeluft, hytter vil hindre flytting mot Langfjordbotn på høstene - Følgende områder for spredt bebyggelse i LNFR kan ikke godtas på grunn av beiteareal og trafikkøkning; Seljelid øst og vest, Tappeluft, Elvedal og Frankebukt. Spredte hyttebygging på Suborg og Kariborg kan aksepteres. Fritids- og turistformål 3. Reinbeitedistrikt 27 - Joahkonjarga, brev datert Caravanoppstilling i Langfjordbotn kan ikke aksepteres pga veldig trang flyttepassasje her - Caravanoppstilling i Seljelid kan distriktet akseptere dersom antallet reduseres til det halve. Råstoffområder 4. Reinbeitedistrikt 27 - Joahkonjarga, brev datert Massetaket på Sopnes er ikke i bruk. Lokalbefolkningen henter masser i Bognelvosen. Distriktet foreslår at grustaket avsluttes og tilsåes 4

5 Talvik skolekrets Boligbebyggelse 5. Heidi N. og Einar Mikkelsen, brev datert Mikkelsens ønsker ikke boligbebyggelse på eksisterende dyrka mark langs Handelsstranda i Talvik sentrum. 6. Toften velforening, brev datert Tilrettelegging for boliger bør prioriteres foran nye hytter på Isnestoften. Det bør legges til rette for boligbygging langs hele området fra Langnes til Finnes. 7. Gunnar Kjellmann, e-post datert Kjellmann ønsker ikke å selge tomter av eiendommen 12/54 på Resset i Talvik. Fritidsbebyggelse 8. Sverre M. Guddingsmo, Toften, Guddingsmo mener det ikke er riktig å omdisponere dyrka og dyrkbar mark til hyttefelt. 9. Toften velforening, brev datert Hyttetomter: 30 hyttetomter er for mye. Bør reduseres til 15, og flyttes til sørsiden av Ev6 og mot Gjermundby. Det bør ikke plasseres hyttetomter der det er foreslått i arealdelen, da dette området har en del fastboende, og benyttes som friluftslivarena for fastboende og fritidsfolk. 10. Tove Wistven, brev datert Foreslår at eiendommen 10/30 på Lillessandnes/Kvitnes (øst for Isnestoften) omdisponeres fra LNF til fritidsbebyggelse. Sentrumsformål 11. Alta kommune, helse- og sosialsektoren, brev datert Det er viktig å utarbeide en områdeplan for Talvik sentrum 5

6 Fritids- og turistformål 12. Toften velforening, brev datert Caravanoppstillingsplass: På Isnestoften foretrekkes det østligste alternativet doe caravanoppstilling. Det må tilrettelegges for tømming av kloakk med mer. Næringsbebyggelse 13. Arne O. Holmen, e-post datert Holmen reagerer på at rullert plan ikke har avsatt hans eiendommer 12/17,88 til næringsformål, og ber om at dette korrigeres. Holmen synes dessuten at det er synd at industriområdet i havna avsettes til park-anlegg. Dette er lite næringsvennlig. Holmens eiendommer inngår i en gjeldende reguleringsplan; Reguleringsplan for Skrivarjordet-Øra, Talvik. Denne skal fortsette å gjelde, jf bestemmelsenes vedlegg 1 s 52. Planstatusen er derfor uendret selv om dette ikke kommer fram av det grove kartet. For Talvik sentrum med sjøfronten er det forutsatt utarbeidet egen områdeplan som skal avklare arealbruken nettopp på bakgrunn av at det har kommet ulike signaler fra bygda om hva man ønsker at dette arealet skal benyttes til. Idrettsanlegg 14. Alta idrettsråd, brev datert 07. og Utvidelse av idrettsanlegget i Talvik må sikres Landbruks-, natur- og friluftsformål med reindrift 15. Småbrukarlagene i Tverrelvdalen, Alt/Eiby og Mathisdalen, brev datert Isnestoften: Dyrka og dyrkbare arealer må ikke omdisponeres. Benytt uproduktive arealer til utbyggingsformål. 16. Håkon Solli, brev innregistrert Solli viser til reportasje i Altaposten 12. november hvor det står at Melsvik mister 188 daa til hytter og fritidsboliger, men at dette stort sett er skogsområde. Dette betegner Solli som feilinformasjon, da det i Melsvika er dyrket/dyrkbar mark. Samtlige eiendommer har beiterett i utmarka. 6

7 Hensynssoner 17. Toften velforening, brev datert Bevaring av kulturmiljø: Foreslår at et annet område avsettes til bevaring av kulturmiljø som av lokalbefolkningen ansees å være mer bevaringsverdig (Storhaugen, Valen og Sommernes). 7

8 Kåfjord skolekrets Generelle innspill 18. Kåfjord bygdelag, brev datert Det ønskes ikke scooterløype fra Auskarnes, slik noen foreslo på folkemøtet i Talvik. Boligbebyggelse 19. Knut Rydningen, brev datert Rydningen foreslår at deler av hans eiendom omdisponeres fra friluftsformål til boligformål. Omdisponeringen gjøres mulig etter at E6 er omregulert gjennom Kvenvik 20. Kåfjord bygdelag, brev datert Kåfjord trenger attraktive boligtomter, og bygdelaget er derfor positive til boligfelt på kreta sør øg utvidelse av eksisterende boligfelt på Stokstadbakken. 21. Nordbohus Østlyngen AS, e-post datert Firmaet kjøpte i 1997 ferdig regulerte og byggeklare tomter på Simanes. I tillegg kjøpte firmaet noen tilliggende eiendommer som de mener de fikk signaler på fra kommunen ville være uproblematisk å bygge på. Firmaet registrerer nå at eiendommene ikke er avsatt til boligformål i forslag til rullert arealdel, og ber om at dette endres. Fritidsbebyggelse 22. Odd Walseth, brev datert Walseth har tidligere i planprosessen bedt om at det skal åpnes for hyttebygging på eiendommen gnr 15 bnr 52 i Alta. Dette ble ikke tatt inn i planforslaget pga adkomst, infrastruktur og friluftshensyn. Walseth imøtegår denne argumentasjonen og viser til at flere andre har fått etablere hytter innenfor 100-metersregelen Offentlig og privat tjenesteyting 8

9 23. Kåfjord bygdelag, brev datert Bygdelaget ønsker å overta de arealene som vegvesnet pr i dag benytter på Strømsnes til bygdehus. Fritids- og turistformål 24. Kåfjord bygdelag, brev datert Auskarnes: Parkeringskapasiteten på Auskarnes bør økes, pr i dag er det kun areal til snuplass og 2-3 biler. Kreta nord: Bygdelaget ønskes tatt med i planprosessen. Kommunen bør også invitere Kåfjord jeger- og fiskeforening og NCC avd Alta. Mathisdalen: Caravanoppstillingsplass bør ikke etableres i tilknytning til p-plassen. Bygdelaget er redd for økt trafikk og forurensning av vannet.men p-plassen bør utvides. 25. Rambøll på vegne av Øystein Volden, brev datert Volden ønsker å bygge turistanlegg på nordsiden av Langstrømneset i Kåfjord (ved tunnellinngangen, mot sjø), og ber om at dette arealet avsettes til turistformål. 26. Alta kommune, Kultur- og landbrukssektoren, brev datert Det bør ikke anlegges faste caravanoppstillingsplasser på Kreta hvor caravanklubben skal disponere området. Dette er et viktig friluftsområde for allmennheten hvor Alta kommune bør ta ansvar og drifte området. Næringsbebyggelse 27. Jan Inge Nilsen, e-post datert Nilsen er skeptisk til nytt industriområde på Kvenviknes, bla på bakgrunn av negative erfaringer med industriområdet som er på Simanes mht støy og trafikkproblemer. Folk bor her fordi man ønsker å være på landet. 28. Knut Karlsen, e-post datert Beboerne på Simanes er sterkt i mot at det etableres industriområde på Kvenviknes, og er redd dette bare er første ledd i å bygge ut hele Simanes til industri. Folk har bosatt seg her fordi det er naturskjønt og landlig. Ved evt salg vil det bli dårligere pris på eiendommene. Vil kommunen dekke tapet. Dersom industriområdet likevel etableres, ber Karlsen om følgende: 1) Fylle ut Leirbukta og anlegg båtplasser til beboerne 2) Lag myk/fin adkomst til industriomr 9

10 3) Skjerm boligbebyggelsen mot innsyn, støy og støv fra indutriområdet 29. Grieg Seafood Finnmark AS, e-post datert Dersom prosessanlegget skal flyttes fra Simanes til Møllenes vil det være behov for godkjent ventemerdanlegg på Møllenes (slik man i dag har på Simanes). Dette bør i tilfelle inn i planen. 30. Kåfjord bygdelag, brev datert Det bør stilles estetiske krav til samenes salgsboder langs E6, det samme gjelder krav til hygiene for både selgere og kjøpere (toaletter med mer) 31. Kerstin S. og Juha Pirskanen, brev datert Pirskanen ønsker ikke at det skal etableres industriområde i Kvenvikbukten. Det ødelegger leveområder for dyr og livskvaliteten til de som bor i området. De har kjøpt hus i dette området for to år siden, og har spørsmål knyttet til hvem som er ansvarlig for tapt verdi på eiendommen samt andre ulemper som det nye industriområdet og økt trafikk til dette potensielt kan medføre. 32. Kvenvik bygdelag, brev datert Bygdelaget ønsker ikke mer industri i boligområdene/simanes. Rydd heller ut butikker, lager, kontorer og annen virksomhet i Bukta og etabler sjørettet industri her. I Kvenvik er det observert leire i fjæra mellom Kvenvik og Simanes, veistandarden ut mot Simanes er dessuten under lavmål, bla mangler g/s-veg. 33. Alta kommune, helse- og sosialsektoren, brev datert det må i detaljplanarbeid for Simanes og Kvenviknes industriområder også utredes i fht konsekvenser for befolkningens fysiske og psykiske helse, det være seg støy, trafikkfare, redsel for ulykker med mer. Dette bør inn som en generell bestemmelse for alle utbyggingsområder i Altasamfunnet Idrettsanlegg 34. Per-Espen Kjellmann, brev datert I retningslinjenes pkt står det Kvenvik motocross, utvidelse. Motocross bør byttes ut med motorsportsanlegg. 10

11 35. Alta idrettsråd, brev datert 07. og Er arealene til ulike aktiviteter på Kvenvikmoen ivaretatt, herunder skytteraktivitetene? 36. Alta kommune, helse- og sosialsektoren, brev datert Dersom aktiviteten på Kvenvikmoen skal utvides bør det lages en plan for hele området Landbruks-, natur- og friluftsformål med reindrift 37. Småbrukarlagene i Tverrelvdalen, Alt/Eiby og Mathisdalen, brev datert Kvenvikneset: Spar dyrka mark og flytt foreslått industriområde nærmere byen. Sjø- og vassdrag med strandsone 38. Kåfjord bygdelag, brev datert Friluftsområde i sjø: Bygdelaget er veldig fornøyd med at tidligere oppdrettslokalitet i Storvika skal utgå og omdefineres til friluftsområde i sjø. Marina: Marina ønskes på Strømsnes 11

12 Øvre Alta skolekrets Boligbebyggelse 39. Kathrine Skau, brev datert Det er positivt at det settes av boliger midt i bygda. Hun forutseter at infrastruktur som vei, g/s-veg med mer utbedres tilsvarende. Skau ønsker imidlertid ikke at det skal settes av areal til hundekjørere i bygda, men de ulemper dette medfører av støy, lukt og slitasje på terrenget, bla pga terrengkjøretøy som benyttes til trening. 40. Eiby ungdomslag, brev datert Når det gjelder Vangen er dette et underskuddsforetak som ungdomslaget ønsker omdefinert til leiligheter. Disse kan selges og nytt grendehus etableres på Røstan. Det bør være sammenheng i skiløypa mellom Røstan og Detsika. 41. Jo Tore Lampe, e-post datert Lampe ønsker å sette av hele eller deler av eiendommen 24/218 til boligformål. 42. Tove Kjelsberg Karlsen, brev datert Kjelsberg Karlsen ønsker å kunne fradele boligtomter på sin eiendom 24/76 i Eiby. Eiendommen ligger inntil Eibyveien og er bevokst med skog. 43. Rune Waaler, brev datert Waaler viser til sin tidligere reguleringsforespørsel om etablering av boligtomter for hundekjørere på sin eiendom i Borkhus, Eiby. Han mener det på bakgrunn av protester og nærhet til boligtomter ikke bør tillates hundekjører-boliger i Lundmark. Den kan flyttes til Borkuseiendommen23/22. her kan det etableres 2-3 tomter. 44. Alta senterparti, brev datert SP støtte landbruksnemdas forslag om å verne 17 daa jord ved Lærer Rustens vei Fritids- og turistformål 45. Eiby ungdomslag, brev datert

13 Eiby UL har overtatt en hytte fra FeFo ved Nallovarre/Gampvannslia. De ønsker at det i planen avsettes egnet areal til hytta med tilhørende aktiviteter (jaktsti, skilløype, hundeløype med mer). 46. Brev fra Kari Anne Skoglund Paulsen, e-post datert Skoglund Paulsen ber om at det tilrettelegges for ridestier vintertid.det er farlig å ri langs vei, og ikke tillatt å ri i skiløypene. 47. Roger Larsson, brev datert Larsson viser til sitt tidligere innspill i planprosessen om etablering av caravanoppstillingsplass på hans eiendom. Han mener hans forslag ligger mer usjenert og idyllisk til enn den caravanoppstillingsplassen som er lagt inn i planforslaget i enden av Gargiaveien. Det drives heller ikke jordbruk på eiendommen i stor grad, og den ligger for langt unna for beite. 48. Àlttà sàmiid searvi - NSR, brev datert Boazu sàmi siida må sikres utviklingspotensial Næringsbebyggelse 49. Roger Johnsen, brev datert Johnsen har flere eiendommer i Sorrisniva/Øvre Stengelsen som han ønsker å videreutvikle både som landbrukseiendommer og til eneboliger, produksjonslokale for diverse matprodukter, salgslokale/butikk med mer. I tillegg ønsker han å øke andelen dyrket mark på eiendommene 35/35 og 35/40. På eiendommen 22/8 i Øvre Stengelsen ønsker han å etablere sommerbolig. 50. Eva Paulsen, brev datert Paulsen har innspill til egen eiendom i Storgjerdet i Øvre Alta; 24/4,35 og 130. De ønsker ikke at deler av denne landbrukseiendommen skal benyttes til gang- og sykkelveg, da dette vil berøre forproduksjonsarealer. Hun og samboeren har planer om å starte med et nytt prosjekt innenfor grønn omsorg/inn på tunet med aktiviteter for barn og bofellesskap/leiligheter for eldre. Paulsen ber derfor om at eiendommen omdefineres fra ren landbrukseiendom til en kombinasjon mellom landbruk og næringsformål. 13

14 51. Jon Thomassen, brev datert Thomassen er skeptisk til forslaget om å tillate spredt næringsvirksomhet på eiendommen 34/162 på Gammelslåtten/Holmen. Han frykter etablering av hundegård, med de ulemper dette medfører av bråk og forurensning. 52. Alta senterparti, brev datert Senterpartiet går mot etablering av industriområde på Stengelsen, men foreslår Sokkelvmoan i stedet. Tangenbrua oppgraderes og det legges til rette for g/s-veg. Idrettsanlegg 53. Alta idrettsråd, brev datert 07. og Er hoppbakkene i Eiby ivaretatt i planforslaget? Er den sikret utvidelsespotensial? Landbruks-, natur- og friluftsformål med reindrift 54. Småbrukarlagene i Tverrelvdalen, Alt/Eiby og Mathisdalen, brev datert Øvre Alta/Lærer Rustens veg: Behold som LNF. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur 55. Alta senterparti, brev datert Mikkelgrinda og Tøllefs vei ned til skolen stenges ikke, men gjøres enveiskjørt for trafikk som kommer i retning skolen fra Gargia/Eiby - Ved avkjørsel fra Gargiaveien må Detsikaveien utstyres med rekkverk og gatelys fram til Sorrisniva bru for bedre trafikksikkerhet for skolebarn og dyr 14

15 Gakori skolekrets Boligbebyggelse 56. Alta kommune, avd for miljø, park og idrett, e-post datert Det er beklagelig at Skoddevarre bygges ut. Må skjerme Gakorivann mot ny bebyggelse Hensynssoner 57. Àlttà sàmiid searvi - NSR, brev datert I Hjemmeluft må man sikre vern av kulturminnene og legge til rette for bærekraftig utvikling av opplevelses- og museumsdelen 58. Alta museum, verdensarvsentret for bergkunst, brev datert Den planlagte gang- og sykkelstien som er planlagt i strandsonen kommer i konflikt med områdefredede verdensarvområder i Hjemmeluft og på Amtmannsnes - Framtidig boligareal som ligger inntil verdensarvområdet i Hjemmeluft kommer i konflikt med hensynet til kulturminnene. Planene må revurderes med mindre man ønsker å sette verdensarvstatusen i fare. 15

16 Bossekop skolekrets Generelle innspill 59. Knut-Steinar Taknes, e-post datert Taknes er beboer innenfor område i Bossekop hvor det foreslås bruk av skifer som taktekke. Han ønsker ikke at kommunen skal tvinge folk til å bruke skifer, da dette er et dyrk taktekkingsmateriale. Det er imidlertid ok å forlange grått, skiferlignende taktekke. Boligbebyggelse 60. Pettersen Eiendom & Consulting AS, brev datert Innspillet gjelder eiendommen 27/445 (Mathilassi snekkeri i Bossekop). Arealet er i planforslaget satt av til næringsformål. Firmaet ønsker at arealet avsettes til blandet formål bolig/næring. Sentrumsformål 61. COOP Finnmark SA, brev datert Sone for indre by: COOP ber om at også tomten deres på Thomasbakken defineres inn i sone for indre by. COOP stiller spørsmålstegn ved hvorfor Bossekop sentrum ikke er definert som sentrumsformål i plankartet? Bossekop fyller alle kriterier for å være sentrumsområde; detaljhandel, kjøpesenter mm. COOP ønsker at grensen for Bossekop sentrum utvides til Thomasbakken slik at også tomten deres på Altahøyden inngår i Bossekop sentrum. Dersom tomten til COOP på Thomasbakken defineres som sentrumsformål vil det være lettere å få etablert en handelspark her. Obs-konseptet egner seg ikke å legge midt i Alta sentrum pga tilgjengelighet for biler med hengere og varelevering. Skiltplanen er lite hensiktsmessig mht størrelse, utforming og antallet skilt på en bygning. Den bør derfor revideres. 62. Alta næringsforening, brev datert Områdeplanen for Bossekop sentrum bør prioriteres. Den bør også innbefalle BUL sitt anlegg på Breverudmya, samt Nielsenberget (utsiktspunkt mot Haldde). Næringseiendommene i Bossekop forventes tillatt omdefinert til annet enn ren næringsvirksomhet, i alle fall fra 2. etg og opp. 16

17 63. Alta senterparti, brev datert Alta senterparti er for COOPs planer om å etablere kjøpesenter på Thomasbakken. 64. Østre Alta arbeiderlag, brev datert ØA arbeiderlag sender over sine innspill til planutvalget uten realitetsvotering; - COOP sin eiendom på Thomasbakken må inkluderes i arealet som defineres som indre by. Det refereres til medlemsmøtets enstemmige vedtak om at COOPetableringen ikke har blitt fulgt opp på en positiv måte. 65. Àlttà sàmiid searvi - NSR, brev datert Bossekopmarkedet bør utvikles som kulturhendelse og arrangement. Jf markedet i Jokkmokk. For eksempel kan det igangsettes et eget utviklingsprosjekt i samarbeid med Innovasjon Norge og andre aktuelle samarbeidspartnere. ÀSS bidrar gjerne i dette arbeidet. Offentlig og privat tjenesteyting 66. Kommunalteknikk, e-post datert Kommunalteknikk ønsker å oppføre et renseanlegg på eiendommen 27/5. Anlegget krever utfylling i sjø og et to-etasjes bygg. Kommunalteknikk ønsker å Hvis dette skal kunne etableres uten plan må tiltaket inn i kommuneplanen. Næringsbebyggelse 67. BUL, brev datert BUL-huset er i planforslaget avsatt til offentlig og privat tjenesteyting. Det må også kunne tillates bolig, forretninger og kontorer her. 68. Knut Rydningen, brev datert Rydningen ber om at han boligeiendom gnr.27 bnr.119 like øst for Thon Hotel i Bossekop settes av til en kombinasjon av bolig- og forretningsformål. 69. Alta næringsforening, brev datert Områdeplanen for Bukta industri- og kommunikasjonsområde må fremskyndes for å gi eksisterende aktører forutsigbarhet i fht investeringer. Det visuelle inntrykket må vektelegges 17

18 mhp turisme/cruisehavn. Nærmest e6 bør det tillates noe mer blandet aktivitet og bebyggelse enn lenger bak. Idrettsanlegg 70. BUL, brev datert Det må avsettes tilstrekkelig areal til idrettsformål i nærområdene. Ved etablering av nye boligområder må det også settes av areal til nærmiljøanlegg (skilek, fotball og lignende). Ut fra Breverudanlegget må det også sikres løyper via Altahøyden/Thomasbakken/ Storgjerdsbakken og til Sorrisniva for kjøring med bla hundespann. 71. Alta idrettsråd, brev datert 07. og Er det tilstrekkelig med areal til BUL sitt anlegg på Breverud? Kan eksempelvis en framtidig ishall legges her? Skøytesporten? Landbruks-, natur- og friluftsformål med reindrift 72. Småbrukarlagene i Tverrelvdalen, Alt/Eiby og Mathisdalen, brev datert Altahøyden, syd: Bevar til landbruksproduksjon. Utnytt sjøretta arealer til denne type industri. - Skoddevarre: Areal på fjellgrunn kan bygges ut. Dyrka og dyrkbare arealer langs Skoddevarrevegen bør bevares til LNF Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur 73. Skaialuft vel, brev datert Velforeningen ber kommunen prioritere arbeidet med å sikre trafikkarealene i Skaialuft for myke trafikanter. 74. Britt-Kirsti og Svein Simonsen, e-post datert Simonsens er fornøyd med at det planlegges rundkjøring i Kirkeveien. De ber om at Vannveien stenges med en gang da det er trafikkfarlige situasjoner her hver dag. Dråpen som Morris Thomassen skal etablere i krysset har ingen funksjon og bør kuttes ut. 18

19 19

20 Komsa skolekrets Generelle innspill 75. Odd Oppheim, e-post datert Oppheim har personlig sans for tenkningen bak å anspore til det estetiske ved å bruke skifer som taktekke, og dette burde kommunen tenkt på for lenge siden. Men han stiller spørsmålstegn ved hvordan områdene er valgt ut, og at man velger å gå på en tvangsløsning som det er vanskelig å få folk med seg på. 76. Kjetil Nilsen, Randi Myklebust og Egil Myklebust, brev datert Konklusjon: Skiferuttrykk i Alta bør ikke gjennomføres ved tvang. Har takskifer som produkt en framtid, tror vi mange nok vil velge det frivillig slik at kommunen vil beholde tilstrekkelig skiferuttrykk i framtida. Bevaring av fortidsminner og ren gjenreisningsbebyggelse som sådan, krever helt andre tiltak enn pålegg om skifertak uansett bygningstype i enkelte områder og bør vurderes uavhengig av et mer generelt ønske om skiferuttrykk i Alta. Alta kommune bør ta ansvar for at Altas skiferhistorie uttrykkes på en annen måte enn det foreliggende planforslaget tilsier. Boligbebyggelse 77. Østre Alta arbeiderlag, brev datert ØA arbeiderlag sender over sine innspill til planutvalget uten realitetsvotering; - Lille Komsa må bevares som friluftsområde, og ikke settes av til boligformål 78. Alta senterparti, brev datert Senterpartiet foreslår økt boligbygging i Sandfallet, fra Holstbakken til Elvebakken. Sandfallplatået vernes. - SP går ikke inn for bygging av boliger i Lille Komsa Alta kommune, avd for miljø, park og idrett, e-post datert Utbygging i Lille Komsa bør begrenses - Sandfallet bør ikke bygges ut 20

21 Sentrumsformål 80. Opplysningsvesnets fond, brev datert OVF ønsker som grunneier på Prestegårdsjorda å understreke at de støtter forslaget om å legge området ut til utbyggingsformål. 81. Grete B. og Terje Heggeli, brev datert Heggeli s går i mot omdisponering av Prestegårdsjorda til sentrumsformål da dette betyr nedleggelse av driften på gården. 82. Alta senterparti, brev datert Prestegårdsjordet må ikke omdisponeres fra LNF til sentrumsformål 83. Østre Alta arbeiderlag, brev datert ØA arbeiderlag sender over sine innspill til planutvalget uten realitetsvotering; - COOP sin eiendom på Thomasbakken må inkluderes i arealet som defineres som indre by. Det refereres til medlemsmøtets enstemmige vedtak om at COOPetableringen ikke har blitt fulgt opp på en positiv måte. 84. Naturvernforbundet i Finnmark, brev datert Fortett/øk utnyttelsesgraden på Alta sentrum. Oppfordre NRK og andre til å bygge i høyden - Gjør sentrum mer attraktivt ved å etablere flere grønne områder, herunder lekeplasser, akebakker og skateboardbane Offentlig og privat tjenesteyting 85. Skaialuft vel, brev datert Velforeningen ser positivt på at kommunens tomt til tidligere uteseksjon nå foreslås omdisponert til offentlig tjenesteyting. 86. Àlttà sàmiid searvi - NSR, brev datert Planen må ivareta - areal til samisk kulturhus i sentrum - behovene til en samisk skolekrets i Komsa - behovene for arrangering av eksempelvis Samisk uke i sentrum 21

22 Næringsbebyggelse 87. Skaialuft vel, brev datert Velforeningen ønsker at eksisterende industriområde på Westamarintomta omdisponeres til boligformål og ikke benyttes til industri, som planen åpner for. 88. Østre Alta arbeiderlag, brev datert ØA arbeiderlag sender over sine innspill til planutvalget, dog uten realitetsvotering; - det må avsettes areal til henging av fisk på Innerberget på Amtmannsnes Fritids- og turistformål 89. Finnmarksløpet AS, e-post datert Finnmarksløpet ønsker at traseen som de skal bruke ut fra Alta sentrum skal gå i en parallell trase til dagens g/s-veg, og ikke langs eksisterende g/s-veg slik planforslaget legger opp til. Idrettsanlegg 90. Alta idrettsråd, brev datert 07. og Altabakken må sikres i planen som idrettsanlegg - Alta IFs arealbehov på Aronnes må sikres, herunder p-plasser - Det er bra at Engesetskogen er avsatt til idrettsformål - Det bør gis planpremisser som sikrer ivaretakelse av lysløypenettet i Komsa når denne Lille Komsa detaljplanlegges. Herunder er det viktig å klarere ansvarsforhold med mer. Totallengden på 15 km bør opprettholdes - Paintballklubben trenger arealer. Aktuelt areal bør ligge sentralt. Fjellhallen i Komsa kan eksempelvis benyttes om vinteren, Komsa om sommeren. 22

23 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur 91. Tanja Elina og Stian Lund-Lyngmo, brev datert Lund-Lyngmo stiller spørsmålstegn ved arealbehover for veg som ble vedtatt i egen reguleringsplan for busslomme med mer i Gymnasvegen, og ber kommunen vurdere dette på nytt i rulleringen. Grønnstruktur 92. Arnfinn Sarilla, brev datert Sarilla foreslår en endring av traseen for strandpromenade ove Amtmannsnes slik at den i større grad følger strandlinja utover mot fyrlykta. 93. Alta Fiskarlag, brev datert Fiskarlaget foreslår å sette av et område på Amtmannsnes/Innerberget til fiskeriformål. Det er behov for å henge fisk, selge fisk fra båt, etablere fisketorg med salgsmuligheter med mer. Kai med flytebrygge og langringsplass er det også behov for. Landbruks-, natur- og friluftsformål med reindrift 94. Småbrukarlagene i Tverrelvdalen, Alt/Eiby og Mathisdalen, brev datert Flott at kommunen foreslår bygging i Lille Komsa, Sandfallet og Skoddevarre. Kommunen bør i større grad ta konflikten med turgåere og private grunneiere i stedet for med landbruket og de matproduserende arealene. - Prestegårdsjorda/Prestegårdsbakken: Bevar til landbruksformål Sjø- og vassdrag med strandsone 95. Barn og unges representant i plansaker, brev datert Eksisterende båtstø i Skajaluft bør ikke bygges ned med industri 23

24 Hensynssoner 96. Àlttà sàmiid searvi - NSR, brev datert Kommunen må ivaret hensynet til - bevaring av kulturminner i Komsa, herunder spor etter komskulturen og sieiden Àhkku 24

25 Aronnes skolekrets Offentlig og privat tjenesteyting 97. Alta kommune, helse- og sosialsektoren, brev datert AKG må avmerkes på plankartet som offentlig og privat tjenesteyting Næringsbebyggelse 98. Aronnes gartneri, brev datert Aronnes gartneri mener arealet som er avsatt til næringsformål (gartneri) er for strort. Deler av dette bør være naturområde vann (kjossystemet). Næringsformål bør dessuten byttes ut med landbruksformål. 99. Mesta Eiendom AS, brev datert Mesta ber om at eiendommen på Aronnes avsettes med et mer fleksibelt fomål enn det som ligger i planforslaget (industri). Mesta ønsker at det også skal være tillatt å etablere forretningsformål, kontor-, lager- og logistikkvirksomhet. Idrettsanlegg 100. Alta IF, brev datert Alta idrettsforening ønsker å gjøre krav på resterende tilgjenglig areal i Engsethskogen Aronnes, for fremtidig benyttelse i forbindelse med en eventuell utvidelse av Alta idrettspark. Grønnstruktur 101. Aronnes skole, brev datert Skolen er en flittig bruker av Knudsendalen og nærmiljøet på Sandfallet. Skolen har en egen gapahuk og tilhørende lekeområde der det nå planlegges boligbygging. Skolen bruker også Sandfallet til undervisning og læring, og rektoren vil protestere mot at det legges ut til boligformål her. 25

26 Elvebakken skolekrets, inkl Kaiskuru Generelle innspill 102. Lillian Suhr Thomassen, e-post datert Thomassen er imot at kommunen skal bestemme om innbyggerne skal ha skifertak eller ikke. Det fordyrer så mye at for enkelte blir det for stor belastning. Boligbebyggelse 103. Eiendomspartner AS, e-post datert På vegne av grunneieren fremmer Eiendomspartner forslag om at boligområdet i Patomella utvides med eiendommen 33/55 mot nord Jan Eilif Wisløff, brev datert Wisløff bor i Moveien, og ber om at et tilstøtende areal (31/479) som er regulert til næringsvirksomhet i reguleringsplan for Elvebakken sentrum skal avsettes til boligformål. Han er interessert i å kjøpe arealet slik at det blir mulig å bygge en bolig til på hans eiendom 31/306 Eiendommene inngår i hver sin gjeldende reguleringsplan. Det er ikke hensiktsmessig å endre formål på så små arealer i kommuneplanen. Wisløff må evt søke om endring av gjeldende reguleringsplan for å få tilleggsareal til sin boligeiendom fra næringsarealet. Næringsbebyggelse 105. Roald Johansen as, brev datert Firmaet har kjøpt Isaksen-eiendommen på Kronstad, benevnt som Tømmerveien på plankartet. De ber om at formålsbetegnelsen endres fra bygg- og anleggsformål til kombinasjonen bolig/forretning JARO Eiendom as, brev datert Det bør åpnes for industri/forretning også på østsiden av Betongveien på JAROs eiendommer. Arbeid med områdeplanen bør igangsettes umiddelbart, og omdøpes til Bukta havn-, trafikk- og handelsområde. 26

27 107. Diverse næringsaktører i Bukta, brev datert Innspillet kommer fra Thermoglass, Vernesentret, Brødrene Ek, harila AS, VIMA eiendom samt Haldde arkitekter as. Disse aktørene foreslår at det langs E6 i Bukta tillates mykere næringsvirksomhet som skjerm for den mer tyngre næringsvirksomheten som planlegges i området Finnmarkseiendommen, brev datert Støtter forslaget om områdeplan for Bukta industri- og kommunikasjonsområde Idrettsanlegg 109. Alta idrettsråd, brev datert 07. og Er det satt av tilstrekkelig areal til idrettsanlegget i Kaiskuru, herunder nye, større hoppbakker? Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur 110. Avinor, brev datert Avinor ber om tilleggsareal til lufthavnområdet fra Altagård. Med mindre dette legges inn i planen fremmer Avinor innsigelse til forslaget. Landbruks-, natur- og friluftsformål med reindrift 111. Torfinn Reginiussen, brev datert Det er avsatt et område for spredt bebyggelse i Lille Raipas med 5 nye boenheter. Reginiussen mener det er potensial til å utvide dette til 8-10 enheter. Sjø og vassdrag med strandsone 112. Àlttà sàmiid searvi - NSR, brev datert Behovet for lokalisering av fiskehjeller, eksempelvis Innernesset på Amtmannsnes 27

28 Saga skolekrets Boligbebyggelse 113. Lars Klemets, e-post datert Ingrid og lars Klemets har tidligere i planprosessen gitt innspill om at planen bør åpne for fradeling av 4 boligtomter på deres eiendom 38/152 i Transfarelv. Dette ble ikke tatt inn i planforslaget på bakgrunn av usikkerhet knyttet til flom, samt manglende g/s-veg fra området til skole og andre nærmiljøfunksjoner. Klemets bestrider flomfaren og ber kommunen vurdere innspillet på nytt Johan A. Mienna, brev innkommet Mienna foreslår å sette av hans eiendommer 38/284 og 294 til boligformål. Eiendommene er i dag LNF-område Håvard A. Hagen, brev datert Ved regulering av Aspemyra boligområde må alle berørte varsles. Hagen opplyser at de som allerede bor der ikke har fått informasjon om planer og framdrift. Vanntrykket må bedres før det tillates nye boliger her.gamle gjerder og pggtråd må fjernes. Veien inn til Skogvannet, samt forbi Saga skole må asfalteres. Lys mangler ved Saga skole. Landbruks-, natur- og friluftsformål med reindrift 116. Småbrukarlagene i Tverrelvdalen, Alt/Eiby og Mathisdalen, brev datert Sagli: 30 daa fulldyrka areal må tas ut av planforslaget. Dette gjelder 38/576. Samtidig må grensen stoppe ved 38/240 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur 117. Per A. Johansson, brev datert I planforslaget er ligger forslag om stenging av nedre del av Mardalsveien som bilveg, og at denne delen blir g/s-veg. Johansen ber på vegne av beboerne i mardalsvegen 5, 7 og 11 om at det likevel skal være mulig å kjøre til disse, nevnte eiendommene selv om vegstubben blir omgjort til g/s-veg. Årsaken til dette er at det ellers vil bli mye lenger kjøring for disse eiendommene til bla skole, arbeid med mer. 28

29 Grønnstruktur 118. Nerskogen IL, brev datert Idrettslaget ønsker at alt av turløyper frfa kaiskuru til Transfarelv skole, akebakken ved Saga skole og Aspemyra alpinalegg avsettes til grønnstruktur i planen. Edn adkomstveg fra saga skole til skogvannet under fjellet burde også vært sikret som grønnstruktur Geir Thomassen, brev datert Thomassens eiendom i Saga er pr i dag en landbrukseiendom. I planforslaget er den satt av til boligformål. Thomassen ber om at planforslaget endrer planstatusen tilbake til LNF. 29

30 Tverrelvdalen skolekrets Boligbebyggelse 120. Toril S. Suhr, brev datert Suhr foreslår å sette av fire boligtomter på eiendommen 35/33 langs Sæterveien i Tverrelvdalen til boligformål Kenneth Jonas, brev datert Det må åpnes for spredt bebyggelse på 3-5 boliger på Gamnes og Mardal i Tverrelvdalen 122. Lars Hapalahti, brev datert Det er tidligere i planprosessen gitt innspill på å avsette eiendommen 35/42 i Tverrelvdalen til boligformål. Grunneierne er misfornøyd med at kun 1/3 av eiendommen er foreslått avsatt til boligformål, og ber om at saken vurderes på nytt Ivar Erling Aas, brev datert Aas foreslår å ta i bruk deler av hans eiendom 35/52 langs Gammelsætra til spredt boligbygging (to boenheter) Fritidsbebyggelse 124. Reinbeitedistrikt 23C, brev datert Distriktet går i mot fortetting og utvidelse av hyttefeltet Bollo pga dette vil sperre av området som reinbeiteland - Distriktet går i mot mer hyttebygging i Joatka - Det bør utarbeides en rapport som viser konsekvensense hyttebygging har for reindrifta, spesielt hyttene i Joatka, Suoppat og Bollo Finnmarkseiendommen, brev datert Bollosetra: Anslått potensial 20. Mrk at reguleringsplanen som er under utarbeidelse har 26 tomter. Støtter for øvrig krav om områdeplan i Bollo 30

31 Fritids- og turistformål 126. Suoppat hytteforening, e-post datert Parkeringsplassen ved Suoppat-krysset i Stilla må utvides/dobles. Bommen bør flyttes til øversiden av parkeringsplassen for scooterløypa Reinbeitedistrikt 23C, brev datert Distriktet er i mot etablering av caravanoppstillingsplass i Joatka slik at de som ikke har hytte her kan komme opp med campingvogner. Vognene fjernes ikke om sommeren, og det er dessuten en hel del etterlatenskaper som søppel, materialer og veger i terrenget. Aktiviteten er i strid med Altadommen fra Distriktet går også i mot etablering av parkeringsplass/caravanoppstilling i Stilla av samme grunn som over. Viktig trekkvei. Hvis skifernæringa ikke har bruk for området lenger, bør det tilbakeføres til reindrifta Àlttà sàmiid searvi - NSR, brev datert I Stilla bør det reserveres arealer ved nullpunktet for å markere Altaaksjonen. Tilrettelegging for alment friluftsliv bør skje nedenfor bommen og i samråd med reindrifta Idrettsanlegg 129. Tverrelvdalen idrettslag, brev datert Idretten må sikres arealer i den nye planen, bla løypetraseer, skileikanlegg med mer. Volleyballhallen på Tverrelvdalen skole ønskes utvidet til fullverdig håndballhall, og arealer til dette må sikres. Videre må det være tilstrekkelig med g/s-veger i Tverrelvdalen, både mht trafikksikkerhet og muligheter for fysisk aktivitet Alta idrettsråd, brev datert 07. og Idrettsrådet ber kommunen ta hensyn til innspillet fra Tverrelvdalen IL Landbruks-, natur- og friluftsformål med reindrift 131. Småbrukarlagene i Tverrelvdalen, Alt/Eiby og Mathisdalen, brev datert Kvitberget/Tverrelvdalen: Kan bygges ut, men etabler buffersone mot LNF 31

32 - Sønvismoen: Bortsett fra gnr.35 bnr.30 bør statusen endres fra spredt bebyggelse i LNF til utbyggingsområde med krav om plan. 35/40 settes av til LNF - Mobakken vest: Grensen for nytt utbyggingsområde må gå i skogsveien, ikke på begge sider slik det er foreslått i planen Hensynssoner 132. Reinbeitedistrikt 23C, brev datert Området som omfattes av hensynssone for reinbeitefri sone er kun midlertidig, og tilhører egentlig reindrifta.kalvingsland om våren og beite på høsten. 32

33 Rafsbotn skolekrets Generelle innspill 133. Rafsbotn grendelag, brev datert Eksisterende scooterløype opp ulvelia må beholdes og tillates utbedret. Laget støtter for øvrig Rafsnes bygdelag og Rafsbotn IL sine innspill Rafsnes grendelag, brev datert Grendelaget ønsker at det skal settes av areal til scooterløype fra Rafsnes-området til Ulveelvlia, evt annen løsning Rafbotn idrettslag, brev datert og Idrettslaget ønsker at scooterløypa fra Nikkihompen og op Rafsbotnlia skal forlenges ned til RIL-huset. Det kjøres mye ulovlig på denne strekningen i idrettslagets løyper. Boligbebyggelse 136. Elin Uglebakken Hansen, e-post datert Uglebakken ønsker at hennes eiendom gnr 40 bnr 18 innerst i Saunaveien i Rafsbotn avsettes til boligformål Rafsbotn grendelag, brev datert Vasskog, nord brukes til friluftsformål, og bør ikke avsettes til boligformål. Området Rafsbotn, nord bør strekkes helt opp til flaten til Bellika. Det bør avsettes areal til boligfelt utover mot Russeluft, fra Kåre Pedersen og til Jonasbakken. Dette er det beste området for etablering av boligfelt i Rafsbotn Bjørnar Andersen, e-post datert Påpeker at eiendommen 40/268 allerede er frigitt til boligformål, og må avsettes i planen til dette formålet Russeluft grendelag, brev datert

34 Laget mener det må tilrettelegges for flere boligtomter enn det planen åpner for. I Russeluft kan det åpnes for 13 boligtomter Knut-Ivar Bellika, e-post datert Bellika foreslår at hele 42/2 på Elvehaugen avsettes til boliger (I planforslaget inngår bare deler) Håvard A. Hagen, brev datert Det bør tilrettelegges for flere boligtomter i Russeluft Mette Alseth, brev innregistrert Alseth opplyser at hun har planer om å selge 5-10 boligtomter på sin eiendom 37/68 (skal det egentlig være 42/54?) Roald Alseth, brev innregistrert Alseth opplyser at han har planer om å selge seks boligtomter på sin eiendom 42/60 og to hyttetomter på 42/ Hansens sameie, brev datert Hansens sameie opplyser at de har planer om å fradele hustomter i Russeluft (43/4) Torleif Johansen, brev datert Johansen ønsker at hans eiendom gnr 42 bnr 118 omdefineres fra LNF-spredt til boligformål Jarl Inge Roxrud, brev datert Roxrud ønsker at hans eiendom gnr 42 bnr 48 skal omdefineres fra LNF-spredt til boligformål. Han ser for seg fradeling av inntil 2 daa store tomter Jens Anfinnsen, brev datert Anfinnsen ønsker å bygge boliger på sine eiendommer i Russeluft (43/6,59), også sør for Russeluftveien. I tillegg ønsker han å realisere et reiselivsprosjekt basert på mc-turisme, med pakketurer, utleiesyler, naust og fritidsboliger, og her ønsker han å ta i bruk eiendommen både på nord- og sørsiden av vegen. 34

35 148. Rafsnes grendelag, brev datert Grendelaget ønsker at arealene i tilknytning til Rafsnes camping og området rundt Rafsnesbukta omdisponeres fra LNF til bolig. Husdyr i området er en trafikkfare. Fritidsbebyggelse 149. Russeluft grendelag, brev datert Laget mener det må tilrettelegges for flere boligtomter enn det planen åpner for. I Russeluft kan det åpnes for 13 boligtomter Mette Alseth, brev innregistrert Alseth opplyser at hun har planer om å selge 10 hyttetomter på sin eiendom 37/68 (skal det egentlig være 42/54?) Rafsbotn grendelag, brev datert Hytteområdet Rafsbotnlia nedre bør ikke trekkes for langt ned i bygda, men innlemme arealene som Nordelva hytteforening ønsker å utvikle Norelvdal grunneierforening, brev datert Foreningen ønsker å avsette eiendommene 40/46 og 40/111 (som ligger inntil caravanoppstillingsplass som er foreslått etablert ved alpinanlegget) til fritidsformål. Dette ble foreslått allerede under varsling av planoppstart, men er ikke hensyntatt i planforslaget. Foreningen peker på at andre eiendommer forutsettes å krysse lysløypa for å få adkomst, samt at landbrukskontoret har uttalt at de frigir området til hyttebygging. Offentlig og privat tjenesteyting 153. Rafsbotn grendelag, brev datert En del av boligområdet Rishaugen bør avsettes til etablering av eldre-/omsorgsboliger, eksempelvis området vis-a-vis butikken Rafsbotn grendelag, brev datert Bygdelaget er fornøyd med at det er satt av areal til utvikling av skole. 35

36 Fritids- og turistformål 155. Rafsbotn grendelag, brev datert Det må anlegges marina i Russeluft. Bygdelaget ønsker ikke utvidelse av caravanoppstillingsplassen på Sarves. Det aktuelle området benyttes i dag av RIL til skirenn. Utvidelse av p-plassen er mer prekært, all den tid det åpnes for caravanoppstilling ved alpinbakken Àlttà sàmiid searvi - NSR, brev datert I Rafsbotn bør det settes av areal til etablering av et sjøsamisk opplevelsessenter Råstoffutvinning 157. Rafsbotn grendelag, brev datert Hammari holder på å avslutte sitt masseuttak. Det er for mye filler på Ulvemoen, derfor foreslår bygdelaget å utvide eksisterende masseuttak Russeluft grendelag, brev datert Grendelaget ønsker at bygda folk skal kunne ta ut masser i grustaket i Russeluft. Næringsbebyggelse 159. Rafsbotn grendelag, brev datert Område avsatt til næringsformål ved COOP bør utvides til også å omfatte annen privat grunn. Det bør også etableres et industriområde på Ulvemoen. Idrettsanlegg 160. Rafsbotn grendelag, brev datert Idrettslagets anlegg må sikres i planen, det samme gjelder inngåtte avtaler mellom Sarves as og RIL. Lysløypa må inn i planen. 36

37 161. Rafsbotn idrettslag, brev datert og Idrettslaget gir innspill om å tegne inn i plankartet eksisterende lys- og turløyper i kretsen. I tillegg ønsker de å bevare området Varasj (i planen benevnt som Vasskog nord) til friluftsformål for å sikre eksisterende løypetraseer. Idrettslaget ønsker ikke at caravanoppstillingsplassen på Sarves skal utvides, da den er i bruk til skirenn i regi av RIL Planlagt utvidelse av RIL sitt anlegg må også innarbeides, det samme gjelder hoppbakke. Skisser vedlagt Alta idrettsråd, brev datert 07. og Rafsbotn alpinanlegg, samt løypenettet til RIL må sikres i planforslaget Grav- og urnelunder 163. Rafsbotn grendelag, brev datert Bygdelaget er fornøyd med at det er satt av areal til etablering av gravlund. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur 164. Rafsnes grendelag, brev datert Grendelaget ønsker at det skal etableres sammenhengende g/s-nett mellom Rafsbotn og Alta. I tillegg ønsker man at Rafsnes skal tilknyttes offentlig vann- og avløpsanlegg Rafsbotn grendelag, brev datert Det må bygges ut vann og avløp til hele bygda, herunder ut til Jonasbakken. Gang- og sykkelveg må etableres helt til Nikkihompen, langs hele Russeluftveien og helt inn til Alta. Grønnstruktur 166. Rafsnes grendelag, brev datert Grendelaget ønsker at det skal settes av areal til turløype mellom Rafsnes og Rafsbotn. 37

38 Landbruks-, natur- og friluftsformål med reindrift Se egne innspill ved omgjøring av LNF-spredt til rent boligformål under overskriften boligformål. Sjø- og vassdrag med strandsone 167. Rafsbotn grendelag, brev datert Tilgangen til sjø må sikres, herunder Elsefjæra som er et populært bade- og utfartsområde. Det må sikres båtopptrekk på Rafsnes og marina i Russeluft Russeluft grendelag, brev datert Etablering av båthavn/marina i Russeluft må prioriteres i denne planperioden. Det må videre tilrettelegges for friluftsliv i Elsefjæra med søppelldunker, toaletter og bålplasser. Tilrettelegging trengs også i Russeluftfjæra 169. Rafsnes grendelag, brev datert Grendelaget ønsker at det skal settes av areal til båtstøer på Lille og Store Rafsnes, samt der hvor det er båtstøer pr i dag. I tillegg må det åpnes for å tillate naust. 38

39 Leirbotn skolekrets Boligbebyggelse 170. Kirsti Kristoffersen, e-post datert Kristoffersen ønsker å fradele to boligtomter på sin eiendom 43/38 og 43/110 i Kviby Leirbotn og Kviby bygdelag, brev datert Forenignen er fornøyd med at det åpnes for spredt boligbygging i LNF-områder. Det burde åpnes for spredt bebyggelse i hele bygda, ikke bare i deler som det er snakk om i planforslaget. Fritidsbebyggelse 172. Håvard A. Hagen, brev datert Det er allerede mange hytter ved Arnebyvann, og det bør ikke fortettes med så mange hytter som nå foreslås, spesielt ikke i sørenden av vannet. Ved fortetting bør det holdes god avstand til vannet. Nye hytter burde heller legges mellom Laukvik og Svartskog for å unngå konflik mellom hytter og landbruk. Strandsonen må imidlertid sikres Arnebyvann hytteforening, brev datert I rullert plan foreslås det å utvide/fortette Arnebyvann hyttefelt. Foreningen påpeker at Arnebyvann er drikkevannskilde, og at 30 nye hytter er for mye. Det foreslås utvidelse mot sør, men dette er et viktig friluftsområde for hyttefeltet. P-plassen er allerede for liten, og denne må utvides Kviby jeger- og fiskeforening, brev datert Foreningen mener at det ikke må tillates utvidelse/fortetting av Arnebyvann hyttefelt. Vannet er et flott sted å introdusere barn til fiske. Dersom kommunen likevel velger å fortette feltet må man bevare en byggefri sone langs vannkanten på min 150m. Strandsonen fra elveutløpet og rundt til innerst i Sildvågen må forbeholdes fritidsfiskeinteressene Leirbotn og Kviby bygdelag, brev datert

40 Forenignen er mindre fornøyd med det store antallet fritidsboliger som det åpnes for i skolekretsen, og ber planmyndigheten vurdere hvorvidt fastboende skal bli minoritet i egen bygd. Fritids- og turistformål 176. Leirbotn og Kviby bygdelag, brev datert Forenignen ber om at scooterløypestart innarbeides i planforslatget, og etterlyser samtidig kommunalt engasjement for å reparere skaden på scooterløypa Àlttà sàmiid searvi - NSR, brev datert Det bør settes av areal til Rairufestivalen for å sikre vekst og utvikling av denne Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur 178. Årøy bygdelag, brev innregistrert Se kommentar under fritidsformål infrastruktur på Årøya. Sjø- og vassdrag med strandsone 179. Håvard A. Hagen, brev datert Hagen mener at oppdrettslokaliteten som er foreslått på Tømmerneset må tas ut. Dette er et viktig område for sjøørret, og en naturlig ferdselsåre for sjølaksen. I tillegg er området viktig som friluftsarena og fiskeplass for lokalbefolkningen. Hagen peker også på fare for forurensning og lakselus og andre uheldige konsekvenser av oppdrettsvirksomhet som vi ikke har full oversikt over i dag. Oppdrettsvirksomheten i Altafjorden innenfor Lille Lerresfjord burde ikke vært tillatt Leirbotn og Kviby bygdelag, brev datert Forenignen er ønsker ikke at det skal tilrettelegges for oppdrettsvirksomhet på Tømmernesset. Oppdrettsnæringen bidrar i stadig mindre grad til lokale arbeidsplasser, og representerer både miljøulemper og miljørisiko. Naust: Det bør tillates gulv i naustene. 40

41 181. Skillefjorden hytteforening, brev datert Hytteforeningen ønsker ikke oppdrett i Skillefjorden, og viser til at mens fisken forsvant da det var oppdrettsmerder her, har den nå kommet tilbake. I tillegg er oppdrettsanleggene med rustne foringsferger med mer visuelt skjemmende i et ellers naturskjønt område Leif Olaf Simensen, brev datert Simensen har hytte på Tømmerneset og ønsker ikke at det skal etableres oppdrett/fabrukkanlegg rett utenfor båtstøa. Han reagerer på at kommunen legger til rette for flere hytter i dette området, samtidig som det tilrettelegges for oppdrett Årøy bygdelag, brev innregistrert Årøy bygdelag ønsker ikke etablering av Kornbakken hyttefelt (FeFo)før fergekapasiteten er økt i helgene og veistandarden er forbedret. Hyttefeltet ligger nært fiskehjeller, og dette kan by på problemer med støy og lukt Àlttà sàmiid searvi - NSR, brev datert Skillefjorden bevares som oppdrettsfri sone av hensyn til lokale fiskere og sjøsamisk kultur 185. Alta senterparti, brev datert Skillefjorden må, som den siste oppdrettsfrie fjorden i Alta, fredes mot oppdrett Partiet Arja, brev datert Arja støtter Storekorsnes fiskarlag om ikke å tillate oppdrett i Skillefjorden. Arja støtter også Fjordfiskernes forening i deres kamp i Pollenområdet. Oppdrettsvirksomhet må legges til arealer som er mindre konfliktfylt enn her Storekorsnes fiskarlag, brev datert Storekorsnes fiskarlag - går ikke i mot oppdrett i Leirbotnområdet - vil ikke ha oppdrett i Skillefjorden. Dette er den eneste sidefjorden i kommunen hvor det ikke er permanent oppdrett. Viktig som referansefjord. Viktig gytefjord for torsk. Torskefisket har tatt seg opp etter at oppdretten forsvant fra fjorden 41