KOMPOSTEN HAGESELSKAPET GJØVIK. Lokallag i Det norske Hageselskap. Nr 1, januar 2013, 23.årgang MEDLEMSBLAD FOR år. Vinterfrost på mur

Transkript

1 KOMPOSTEN MEDLEMSBLAD FOR HAGESELSKAPET GJØVIK år Lokallag i Det norske Hageselskap Nr 1, januar 2013, 23.årgang Vinterfrost på mur

2 Styret for Hageselskapet Gjøvik 2013 Kontaktperson/ studieleder: Marie Eliassen, tlf , Sekretær: Gry H B Fjerdingen, tlf , gry.hb.fjerdingen@gmail.com Styremedlem: Karin Grenheim, tlf , roy.grenheim@c2i.net Styremedlem: Inger Sigstadstø, tlf , jhha@online.no Styremedlem : Eva Magnussen, tlf Varamedlem: Brynhildur Thordisar Engen, tlf , tikkarosina@hotmail.com Varamedlem: Solveig Rønningen, tlf , solveig.ronningen@hil.no Årsplan for Hageselskapet Gjøvik mars: Temamøte. Dyrking av Pelargonia. Foredrag og salg av stiklinger av pelargonia og fuchsia v/ Stig Hagemo. Kun kontantsalg! Markering av 70-årsdagen med kake. Oppstart av studiering. Gjøvik frivilligsentral kl mai, Naturens dag på Eiktunet fra kl juni, Plantemarked i Storgata, Gjøvik fra kl Jubileumsfeiring, Gjøvik hageselskap 70 år. Vi planlegger en tur i løpet av sommersesongen. Hagevandringer i lokale hager i løpet av sommeren. 2

3 14. september: Temamøte, Pioner. Foredrag og salg v/ Eivind Hansen, Pionmannen. Forhåndsbestilling mulig på pionhagen.no eller kontantsalg på møtet. Gjøvik frivilligsentral kl november: Årsmøte på Gjøvik frivilligsentral 20. november: Regionsmøte Gjøvik/Land/Toten, Gjøvik frivilligsentral Planlagte studieringer for 2013: Dyrking av Pelargonia og Fuchsia, Støping i betong, Løker og knoller, Urter, dyrking og anvendelse. Andre studieringer kan også startes etter ønske fra medlemmer. For påmelding kontakt studieleder Marie Eliassen tlf , marieeliassen@hotmail.com eller styremedlem Inger Sigstadstø tlf , jhha@online.no Vi tar forbehold om eventuelle endringer. Vårforberedelser Solen stiger på himmelen og dagen blir lengre, vi kan begynne å forberede våren selv om snøen dekker det meste ute. De mest ivrige av oss er allerede i gang med vårforberedelser, frø som trenger lang tid for spiring sår vi allerede i januar/februar. Dette er kosearbeide som du godt kan gjøre på kjøkkenbordet, det blir ikke mye søl og du trenger ikke stor plass. Blodbeger (Rhodochiton atrosanguineum), Busknellik (Dianthus barbatus), Hagestokkrose (Alcea rosea) denne kan også såes direkte om sommeren er to-årig, sølvregn (Dichondra argentea), oljeplante (Ricinus communis), pelargonium, stemorsblomster (Viola wittrockiana) er alle frø vi bør så i januar - februar for best utvikling og blomstring. Andre sorter sommerblomster bør sås senere, mange i april/mai, les bak på frøposen. Frø med litt størrelse, slik som blomkarse, erterfrø, solsikkefrø etc. legger jeg i bløt over natta for at de skal spire raskere. Har de hardt skall bruker jeg neglefil og filer hull på skallet for raskere spiring. Du må ikke ha minidrivhus for å lage egne planter, plastbokser som vi kjøper druer i blir gode minidrivhus. Ellers er eggekartonger fint, blomsterpotter, tomme isbokser etc. kan brukes. Bruk fuktig såjord, små frø skal sås oppå jorda med litt fin sand over. Større frø skal dekkes med litt fuktig jord eller trykkes lett ned i jorden. Ta en brødpose over såkaret eller legg over plastfolie om det ikke har lokk med hull i. Blir overflaten tørr, gir du den en fin vanndusj. Ellers må det vannes sparsomt for å hindre at råtesopper utvikler seg. 3

4 Sett pottene og boksene på badet. Skru opp temperaturen til grader. Vær oppmerksom på at noen frø trenger lys for å spire (dette er angitt bak på frøposen). Husk å merke hva du har sådd i de enkelte boksene. Som merkepinner kan du klippe opp tomme rømmebokser eller isbokser. Bruk vannfast tusj eller blyant, ta tape over for at ikke tusjen skal smitte av om det blir fukt i boksen. Når frøene spirer plasseres de lyst. Jeg bruker å sette dem under lysstoffrør på kjøkkenbenken. For at planten skal tåle prikling bør frøbladene være godt utviklet før de plantes om. Bruk småpotter som du kjøpte planter i sist sommer og fukt jorden. Løs forsiktig jorden rundt planten med priklepinne eller du kan bruke en blyant eller kulepenn. Lag et hull i jorda i småpotten og sett planten ned i hullet, trykk forsiktig jord inntil planten. Nå vil plantene ha det lyst og svalt. Har du ikke undervanningsbrett kan du enkelt lage deg et. Plantebrett med tett bunn eller bokser vi kjøper farse i er greit å bruke. I bunnen legger du et lag med filt, gammelt handklede eller veksttorv som er godt fuktet. Da tørker ikke jorden i småpottene ut og du kan vanne litt ekstra på forhånd, dersom du skal reise bort et par dager. Gi plantene gjødselvann en gang i uken. Når faren for nattefrost er over kan plantene settes ut. Pass på at rotsystemet forblir mest mulig uforstyrret. Sett planteskjeen under rotklumpen og ta den forsiktig opp av jorden. Kan du ikke plante dem ut straks, sett dem i skyggen eller dekk med fuktig avispapir. Det ideelle er å plante i lett duskregn, men overskyet vær går også bra. Hvis det truer med nattefrost, kan bobleplast eller to lag fiberduk over planterne klare problemet. Lykke til! Inger Sigstadstø Blodbeger, kosmos og erteblomst 4

5 Lag dine egne stauder Du kan fint lage dine egne stauder bare du har frø. Når frøkatalogene er kommet og våren synes langt unna, er det terapi å begynne med produksjon av egne planter. Jeg sår i plastbokser, slike som brukes til smågodt i butikken. De med klar plast både i boks og lokk er fine. Dette er bokser som butikkene gir bort gratis. Vask dem før bruk, fyll opp med fuktet såjord, jorda må være rå, men ikke for våt. Blir det for mye vann i jorda så råtner frøene. Bland gjerne perlite i jorda, det gir porøs jord og perlite trekker til seg vann om jorda er for våt. Mange stauder må ha en kuldeperiode før de vil spire. Om frøene er bitte små skal de omtrent ikke ha noe dekke. Større frø skal ha litt jord eller fin sand eller vermiculite over. Husk å merke, du har garantert glemt hva du sådde når våren kommer. Det er gjerne plass til fleres slag frø i samme boks. Klipp opp rømmebeger el.l, eller kjøp merkepinner. Jeg skriver med vannfast tusj eller gråblyant og forsegler merkelappen med klar tape. Det blir fuktig inne i boksen og uten forseglingen kan skriften bli uleselig. Sett på lokket og plasser boksen ute. Jeg setter boksene på et skyggefullt sted under snøen. Her står de i fred til de begynner å spire, da må lokket tas av slik at plantene får lys og vann. Pass på å dusje så de ikke tørker ut. Nå står de i ro til det er tid for prikling. Jeg legger gjerne akrylduk over plastboksen for å forhindre ugressfrø i å komme til. Når frøplantene har vokst litt settes de forsiktig i egne små potter, eller plantebrett. Skal du reise bort i ferien er det greit å sette dem ned i jord, i oppsamlingsbed. Der kan de være til du planter dem ut der de skal stå. De fleste stauder blomstrer først neste år. Ønsker du at de skal komme raskere i gang, og kanskje blomstre allerede første året (noen sorter kan gjøre det), så tar du inn boksene i slutten av mars/begynnelsen av april og gir dem samme behandling som de frøene du sår på vanlig måte. Da har de fått kuldeperioden og er klar for spiring. Nå kan vi beskjære frukttrær I februar og mars er det tid for beskjæring av frukttrær. De kan beskjæres helt til sevja stiger i mars/april. 5

6 Fra naturen vokser trærne oppover, som kjent vokser alt mot solen og lyset. Men frukttrærne i hagen vil vi derimot ha slik vekst på at vi skal kunne plukke frukten. La greinene gå nedover. Fjern alt som går oppover. Grener som går rett opp bærer lite eller ingen frukt, greiner som går bortover, eller svakt nedover bærer mye frukt. En bred krone fanger mye sol noe som gjør at vi får mer frukt. Beskjær frukttreet så greinene brer seg utover. Har du unge trær kan du med fordel binde greinene svakt nedover så du får formet treet slik du vil. Greinene skal peke utover, klipp bort greiner som vokser innover. Må du beskjære frukttreet ditt mye slik at det blir mange og/eller store sårflater bør dette gjøres på den kaldeste årstiden (desember til og med februar,) da er treet i dvale og det er lite sevje. Mindre kutt gir mindre sår som også gror lettere. Desember til og med mars er treet i dvale og det er nesten ikke sevje i greinene. Etter hvert som solen stiger og det blir varmere om dagen begynner sevjen å stige fra roten opp til greinene, beskjærer vi nå vil treet blø mer og kuttene helbredes ikke så lett. Kutt først og fremst smågreiner som vokser inn i treet og beskjær nær hovedgreinen rett utenfor kransen. Unngå at greinstumper blir stående lang ut, de vil etter hvert dø og kan bli kanaler for råte som går inn til kjernen i hovedgreina. Det er lurt å beskjære litt hvert år. Har du gamle trær som trenger mye beskjæring bør dette fordeles over flere år. Unngå å beskjære fra april til juli. Trær med steinfrukter er blødere, f.eks kirsebær og moreller. Disse skal beskjæres om høsten etter at frukten er høstet. Urter Flere sorter urter kan vi med fordel så nå for å ha duftende krydder i vinduskarmen. Timian, basilikum, rosmarin, peppermynte, oregano, koriander og gressløk kan du fint så inne nå! Så glissent i potte, hold fuktig, og sett pottene så lyst som mulig. Dekk gjerne med plastfolie til de har spiret. Lysstoffrørene under kjøkkenskapene kan benyttes som ekstra plantelys. Snart vil du ha duftende og velsmakende urter klare til å klippe over maten! 6

7 Hageselskapet Gjøvik er 70 år i 2013 Hva skjer i jubileumsåret? Hageselskapet Gjøvik har vært og er et aktivt lag med mange aktive medlemmer. Det første som skjer i jubileumsåret er Vårmøte den 14. mars. Her vil det bli en enkel markering av jubileumsåret med bursdagskake. Styret har mottatt ønske om studiering med tema pelargonium og fuchsia, denne studieringen starter vi også med på denne kvelden. Dersom det er interesse kommer vi til å arrangere tur til Hagemo Planteskole i Sander til våren. Det kan også arrangeres tur for pelargonium- og fuchsiaentusiaster til sommeren. Videre har styret fått forespørsel om vi kan starte studiering om dyrking av urter og bruk av forskjellige urter i både mat og skjønnhetsprodukter. Styret vil vurdere om vi skal starte studiering i dette temaet. Vi har tidligere hatt flere studieringer om temaet urter, og dette har vært svært populært. Vi vil komme tilbake til dette på vårmøtet. Studieringen om dyrking av knoller og løker som startet på høstmøtet fortsetter til våren, det er fortsatt anledning til å melde seg på denne studieringen. Studieringen om støping i betong ble utsatt fra sist høst til våren/sommeren Styret vil komme tilbake til når denne ringen starter, her vil også medlemmer fra Vestre Toten hagelag delta. Det er alltid koselig å få med medlemmer fra andre lag. Selve jubileumsfesten blir lørdag 1. juni. Fra Byen vår Gjøvik har vi fått tillatelse til å bruke Storgata i Gjøvik. Hagelaget vil som vanlig ha plantemarked på Falkehjørnet. Styret arbeider med flere arrangementer i Storgata denne dagen. Det blir jubileumsmiddag om kvelden. Mer informasjon om dette vil komme senere. Hagevandringer er populært, så det blir det også tid til i sommer. Vi håper mange av medlemmene vil markere jubiléet vårt med å åpne hagene sine for hagevandring. På høstmøtet den 11. september kommer Pionmannen Eivind Hansen. Du kan gå inn på Pionhagen.no å bestille pioner for levering på høstmøtet. Ellers vil han også ha med et utvalg pioner for salg. Kun kontantsalg! Nærmere info kommer utpå høsten. Den 16. oktober er det årsmøte. 7

8 Vårmøte Dyrking av pelargonium torsdag 14. mars kl på Frivilligsentralen. Vi har vært så heldige å få Stig Hagemo fra Hagemo planter til å komme å holde foredrag for oss. Han vil forelese om dyrking og formering av pelargonium, sykdommer og overvintring. Han vil også forelese litt om fuchsia. Hagemo har flere hundre sorter av pelargonium i sitt gartneri. Han vil ha salg av småplanter etter foredraget, og her blir det mye spennende å få kjøpt: zonale-, duft-, engle-, engelsk-, tulipan- og rosepelargonium. Han har også med seg småplanter av fuchsia. Kun kontantsalg! Gå inn på hagemoplanter.no, der finner du oversikt både over pelargonium og fuchsia. Dersom du har spesielle ønsker kan du kontakte Hagemo og bestille planter for levering på vårmøtet. Møtet er åpent for alle, ta med familie og venner for en hyggelig og lærerik kveld. Det vil bli servert kaffe og jubileumskake. Inngang kr 50 for ikke-medlemmer. Loddsalg med grønne premier! Velkommen! En studiering, hva er det? At Hageselskapet Gjøvik har studieringer, er vel kanskje noe de fleste hagevenner har fått med seg, men det er kanskje ikke alle som vet hva en studiering er og hvorfor vi har dem. For det første er alle studieringer åpent for alle og det er gratis å være med. Hagelaget får studiebidrag fra Natur og miljø for studieringene vi gjennomfører, og det er sårt tiltrengte penger. Ingen i styret i Hageselskapet Gjøvik eller studieleder får noen form for lønn; vi jobber med dette på frivillig basis fordi vi synes det er moro og lærerikt og dessuten så treffer vi så mange hyggelige mennesker. 8

9 En studiering tar for seg ett bestemt emne (valgt etter studieoversikt/-plan fra Natur og miljø). Et eksempel: i studieringen om Pelargonia/ Fuchsia som starter opp på vårmøtet vårt i mars, er målet at alle skal lære mer om disse plantene. På samlingene vil vi gå i gjennom alt fra type blomster, bladformer, blomstringstid, vekstkultur, hvordan overvintre dem, stiklingsformering, samplantinger osv. Det KREVES INGEN forkunnskaper om emnene i studieringene. Vi går også på hagevandringer til hverandre. Det er flere i hagelaget på Gjøvik som har mye kunnskap om disse plantene, så det mulighet for å lære mye. Dessuten så har vi det GØY! Studieringene har et visst antall timer med lærer (f.eks en foredragsholder), og et visst antall timer uten lærer. Det er IKKE møteplikt på samlingene, MEN det er nødvendig å møte opp på 75% av samlingene for å motta studiebevis. Som studieleder er det jeg som har hovedansvaret for påmelding og innkallling til studieringmøter. Hvis det er noen der ute som vil være med, så er det bare å ta kontakt med meg. ALLE er hjertelig velkomne til å delta. Marie Eliassen Bilder fra studieringen Min hage i 2012, hvor vi var på hagevandringer hos hverandre. Disse bildene er fra den vakre hagen til Inger Sigstadstø og John Hagen. Hageselskapet har fått ny logo Bergfrue, Saxifraga cotyledon er en plante som vokser i fjell. Den ble kåret til Norges nasjonalblomst på en internasjonal botanisk kongress i Amsterdam i Nå skal den også få æren av å være Hageselskapets nye visuelle profil. 9