PLANBESKRIVELSE. Reguleringsplan for Nedmarken Områderegulering Modum kommune

Transkript

1 PLANBESKRIVELSE Reguleringsplan for Nedmarken Områderegulering Modum kommune Utarbeidet av Modum kommune Sist revidert:

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. BAKGRUNN DAGENS SITUASJON Beliggenhet Grunnforhold Vegetasjon PLANSTATUS Kommuneplanens arealdel Reguleringsplan for Nedmarken industriområde PLANPROSESS OG MEDVIRKNING Oppstartsmøte Varsel om oppstart av reguleringsplanarbeid PLANFORSLAGET Plankart Byggeområder Grøntareal Barn og unges interesser Vann- og avløp Veg og trafikk Støy VEDLEGG Miljøhensyn ROS-analyse Planbeskrivelse Områderegulering for Nedmarken Industriområde Søndre del 2

3 1. BAKGRUNN Industriområdet ved Nedmarken i Geithus ble tatt i bruk for ca. 30 år siden. Området ble allerede den gang pekt ut som et område egnet til industriformål med nærheten til Rv.35 og jernbanen. Industriområdet dekker et areal på ca. 220 dekar. Av dette areal er det ca. 70 daa som kommunen eier og som ikke er tatt i bruk. Kommunen ønsker nå å opparbeide det resterende arealet slik at nye virksomheter kan etablere seg i området. Fra før har Felleskjøpet Agri BA, LK Utleie AS, Dyrehovd Elektro AS, Wigdal Eiendom AS, Trykkerigården AS, Asfaltfres AS, Industri & Maskinservice AS og Knive AS etablert seg i området. Kommunen har også lagt noe av sin egen virksomhet her, dette er brannvesenet og teknisk sentral hvor kommunen bl.a. har sin maskinpark. Midt Nett Buskerud har etablert seg lengst sør i området. Forslag til ny reguleringsplan for Nedmarken industriområde er utarbeidet som områderegulering og tar sikte på å klargjøre for nye industritomter med tilliggende infrastruktur og grøntarealer, samt bringe reguleringsplanen i tråd med gjeldende kommuneplan og gjeldende bruk av området. Planbeskrivelse Områderegulering for Nedmarken Industriområde Søndre del 3

4 2. DAGENS SITUASJON 2.1 Beliggenhet Området ligger rett nord for tettstedet Geithus mellom Bergsjø og Rv. 35. Industriområdet har adkomst via kommunal veg, Geithusveien. Herfra er det kort vei til Rv.35 via Kjemperudveien. Jernbanen utgjør grensen i øst. Figur 1. Planområdet utgjør ca. 124 daa. 2.2 Grunnforhold Ut fra kartklienten til NGU består berggrunnen hovedsakelig av båndgneis. Av løsmasser er det innenfor planområdet et tynt dekke med hav- og fjordavsetning. Området er kupert og det er mye fjell i dagen. Hele planområdet ligger under marin grense, høyeste punkt ligger på cote 87 og laveste punkt ligger på cote 66. Deler av området i nordøst mot jernbanen er myrlendt. Her renner det en liten bekk (dreneringsbekk) som har sitt utløp i Bergsjø. Bekken går langs den delvis opparbeida veg D og stikkvei E i planforslaget. Området er ikke vurdert som flomutsatt. Det foreligger ingen beregninger for en 200-årsflom, men det er gjort flomberegninger for en 1000-årsflom ved Geithusfossdammen av Norconsult AS på oppdrag av EB Kraftproduksjon. Flomberegningene er godkjent av NVE. Flomberegningen viser at vannstanden ved en 1000-årsflom vil være på 64,54 moh ovenfor Geithusfoss kraftverk. Planbeskrivelse Områderegulering for Nedmarken Industriområde Søndre del 4

5 2.3 Vegetasjon Store deler av det ubebygde området består av tett krattskog hvor gran, bjørk og rogn utgjør den største delen (se figur 2). Lenger mot sør åpner imidlertid skogen seg og domineres her av furu. Feltsjiktet preges av tyttebær, blåbærlyng og bregner (Einstape). Figur 2. Bilde tatt fra planområdet. Vegetasjonen består her hovedsaklig av gran, rogn og bjørk. Planbeskrivelse Områderegulering for Nedmarken Industriområde Søndre del 5

6 3. PLANSTATUS 3.1 Kommuneplanens arealdel I gjeldende kommuneplan er området avsatt til eksisterende og fremtidig byggeområde for erverv og offentlige bygninger. Det er lagt inn et grøntbelte mot bebyggelsen i sør og langs Bergsjøen som er avsatt til offentlig friområde. Figur 3. Utsnitt av gjeldende kommuneplan for området. 3.2 Reguleringsplan for Nedmarken industriområde Gjeldende reguleringsplan ble opprinnelig utarbeidet som en detaljert reguleringsplan da arbeidet ble startet opp i Kommunen hadde den gang flere interessenter som ville etablere sin virksomhet på Nedmarken. Underveis i prosessen var det flere interessenter som trakk seg og kommunen sto til slutt igjen med Felleskjøpet som eneste kjøper. Planen ble derfor utarbeidet og vedtatt i 1978 som en forenkla reguleringsplan med krav om bebyggelsesplan for feltene. I reguleringsplanen for Nedmarken industriområde er byggeområdene regulert til industri med en utnyttelsesgrad på U = 50. Det er i planen vist et sidespor til jernbanen som skulle betjene industritomtene som lå langs jernbanelinja. Dette sidesporet er imidlertid ikke opparbeidet. Området mellom jernbanen og Bergsjøen er regulert til offentlig friområde. Mindre teiger langs offentlig vei A og B er også regulert til friområde. Planbeskrivelse Områderegulering for Nedmarken Industriområde Søndre del 6

7 Kommuneplanens arealdel gjelder foran reguleringsplanen for Nedmarken industriområde. Det vil si at for de områder som ikke er i overensstemmelse med arealbruken i kommuneplanen, gjelder kommuneplanen. For områdene som er i overensstemmelse gjelder reguleringsplanen. Det største avviket mellom reguleringsplan og kommuneplan er området lengst sør. Her er det i kommuneplanen lagt inn et gøntbelte på ca. 50 meter i bredde mot bebyggelsen. Videre er deler av byggeområdet for felt B avsatt til offentlig bebyggelse. Figur 4. Reguleringsplan for Nedmarken industriområde, vedtatt Planbeskrivelse Områderegulering for Nedmarken Industriområde Søndre del 7

8 4. PLANPROSESS OG MEDVIRKNING 4.1 Oppstartsmøte Igangsetting av planarbeid for Nedmarken Industriområde ble diskutert i kommunens tverrfaglige planforum i møte høsten Her kom det frem ønske om å selge de resterende industritomtene og at kommunen så det mest hensiktsmessig å bekoste opparbeidelsen av disse tomtene selv. Det ble besluttet at kommunen skulle utarbeide planen i form av en bebyggelsesplan. 4.2 Varsel om oppstart av reguleringsplanarbeid Det ble varslet oppstart av planarbeid i Drammens Tidende og Bygdeposten november Naboer og andre berørte parter (offentlige og private) ble tilskrevet i brev datert Frist for uttalelse ble satt til 1. desember Det kom inn 4 innspill til planarbeidet. Under følger et utdrag av disse uttalelsene med våre kommentarer: Buskerud Fylkeskommune Utviklingsavdelingen, datert og Fylkeskommunen mener at bebyggelsesplanen bør inneholde noen vurderingstema som normalt hører hjemme i en reguleringsplan ettersom gjeldende reguleringsplan nærmest er utdatert. Dette går på trafikk, støy, vann og avløp, estetikk og energi. Kommunen bør vurdere om det skal stilles krav til alternative varmeløsninger. Veger og kryssløsninger bør detaljeres og følge vegvesenets Håndbok 140, slik at vegbredder og radier konstrueres med riktige dimensjoner. Når det gjelder kulturminner vurderer fylkeskommunen området som potensielt for funn av automatiske fredete kulturminner da det er registrert en boplass fra steinalderen ca. 100 meter nord for planområdet. Det må derfor foretas en arkeologisk registrering av planområdet før fylkeskommunen kan uttale seg. Kostnadene til registreringsarbeidet ble i brev datert beregnet til kr 38150,- men ble økt til kr i brev datert , da det viste seg at det måtte foretas en mer omfattende registrering. Vår kommentar: På grunn av ny plan- og bygningslov blir planen utarbeidet som en områderegulering jf. pbl Støy- og trafikkanalyse er utarbeidet av Cowi AS i rapport, datert Resultatene fra rapporten er gjengitt i kap. 5.6 og 5.7. Når det gjelder alternative varmeløsninger er det ønskelig å kunne bruke for eksempel fjernvarme og andre alternative energikilder, men kommunen har foreløpig ikke noe redskap til å sette krav om dette direkte i reguleringsplanen (jf. pbl. 66a). Likevel er det satt strengere krav til energi- og varmebehov i ny teknisk forskrift. Her er det bl.a. satt strengere krav i forhold til varmetap med hensyn til isolasjonsevne. Samlet energibehov skal reduseres med 25 %. Videre skal minimum 40 % av energibehovet til romoppvarming kunne dekkes av alternativ energiforsyning. Dette gjelder også for kontor- og industrilokaler (næringsbygg). Området er kartlagt i forholdt til kulturminner. Vi har mottatt rapport fra fylkeskommunen fra registreringsarbeidet, datert Det ble ikke avdekket noen form for automatiske fredete kulturminner og fylkeskommunen har derfor ingen merknader til planen på dette området. Statens vegvesen, datert Slik Statens vegvesen vurderer, vil det være i strid med kommuneplanen å fremme planen som en bebyggelsesplan. Vegvesenet henviser til bestemmelsene i kommuneplanen hvor Planbeskrivelse Områderegulering for Nedmarken Industriområde Søndre del 8

9 det står at for nye byggeområder er arbeid og tiltak som nevnt i pbl. 81, 84, 86 a og b og 93 samt fradeling til slike formål ikke finne sted før området inngår i reguleringsplan. Statens vegvesen påregner at trafikale vurderinger blir gjort og kan dokumenteres. Eventuelle endringer på vegnettet må påregnes forlangt gjennomført før området tas i bruk. Vår kommentar: Problemstillingen knyttet til planform er ikke lenger til stede nå som vi har gått over til ny plandel i plan- og bygningsloven. Planen blir utarbeidet som en reguleringsplan områderegulering med en detaljeringsgrad som hjemler oppføring av ny bebyggelse. Det er derfor ikke nødvendig med ytterligere krav til detaljering i form av detaljregulering jf. pbl 12-3 slik den gamle planen hadde, her i form av bebyggelsesplan. Når det gjelder trafikale vurderinger viser vi til kap og rapport fra Cowi, datert Jernbaneverket, mottatt Ber om at det innarbeides en 30 meter byggegrense målt ut fra spormidt. Dette vil også bidra til å sikre miljøhensyn (støy) som kommunen skal ivareta som lokal plan- og miljøvernmyndighet. Jernbaneverket anbefaler at det sikres oppsett av 1.8 meter høyt flettverksgjerde langs hele planområdet som grenser mot jernbanen av sikkerhetsmessige hensyn. Dersom det ikke allerede er slik gjerdeinnretning langs aktuell strekning, vil det være kurant å etablere dette i eiendomsgrense med oss. Vår kommentar: I reguleringsforslaget er det regulert inn en vegetasjonsskjerm som følger Randsfjordbanen. Bredden på grøntområdet er ca. 18 meter, målt fra spormidt utgjør grensen mot industritomtene 30 meter. Det er i dag satt opp gjerde langs strekningen mot jernbanen. Midt Nett Buskerud AS, datert Skriver i sin uttalelse at det må avsettes nødvendig plass til en eller to nye nettstasjoner for strømforsyning av området. Bestående nettstasjon har ikke kapasitet til forsyning av flere kunder. Det må også avsettes plass til høyspent/lavspent kabler i forbindelse med opparbeiding av veier vann/kloakk. MNB minner om byggeforbudssonen mot nettstasjon på 5 meter og mot 22 kv høyspentledning 10 meter. Det skal ikke bygges nærmere eksisterende kabeltrase enn 5 meter uten MNB s samtykke. Bygging over eksiterende kabeltrase tillates ikke. Vår kommentar: Tas til orientering. Midtnett har fått oversendt planforslaget for kommentarer og gitt tilbakemelding på hvor nettstasjoner bør plasseres og hvor mange det bør være. Dette er innarbeidet i planen. Det er foreslått 2 nettstasjoner i området hvorav èn er ny. Planbeskrivelse Områderegulering for Nedmarken Industriområde Søndre del 9

10 5. PLANFORSLAGET 5.1 Plankart Under sees reguleringsplanen slik den ser ut på plankartet, datert (ikke i målestokk her). Figur 5. Reguleringsplan områderegulering for nedmarken industriområde - søndre del 5.2 Byggeområder Planområdet utgjør totalt m 2. Av dette utgjør arealformålene følgende: Reguleringsformål Areal (m 2 ) Reguleringsformål Areal (m 2 ) Bebyggelse og anlegg: Grønnstruktur: Byggeområde K/I Friområde m/turveg Byggeområde I-1 I Vegetasjonsskjerm Byggeområde L Totalt: Byggeområde for energi og 106 VA Totalt: Planområdet: Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur: Kjøreveg + annen veggrunn tekniske anlegg Parkering Totalt: Tabell 1. Arealregnskap Planbeskrivelse Områderegulering for Nedmarken Industriområde Søndre del 10

11 I planforslaget er det regulert inn ca. 84 daa til bebyggelse og anlegg. Av dette arealet er det ca. 40 daa som i dag er bebygd/tatt i bruk. Resterende areal på ca. 44 daa eies av Modum kommune og er i planforslaget delt inn i 9 industritomter. Det er disse tomtene kommunen tar sikte på å få solgt. Arealet til hver av tomtene er vist i tabell 2. Byggeklare tomter Areal (m 2 ) Tomt Tomt Tomt Tomt Tomt Tomt Tomt Tomt Tomt Totalt: Tabell 2. Oversikt over tomtestørrelse. Når det gjelder eksiterende industritomter er det i planforslaget foreslått utvidelsesmuligheter for to av tomtene. Dette gjelder for 88/473 (Dyrehovd Elektro AS) og 88/477 (Knive AS). Kommunen er eier av arealet hvor utvidelsen er tenkt. Arronderingen av disse byggeområdene blir med dette bedre. Byggeområdene for industri er i planen foreslått til rene industriformål med unntak for 88/474 (Wigdal Eiendom AS) som er regulert til kontor/industri. I dag er det etablert verkstedhall med kontorer (kontorutleie) og kafeteria på tomta. I bestemmelsene er det gitt åpning for etablering av lett industri- og servicebedrifter med tilhørende kontor- og handelsvirksomhet. For øvrige industritomter (I-1 I-5) kan det oppføres bygninger og anlegg for lett industri- og lagerbedrifter med tilhørende kontor- og forretningsvirksomhet. Området som i planen er regulert til lager eies av Midt Nett AS og kan kun utnyttes til utendørs lagring slik som i dag. For alle byggeområdene er det ikke lov med etablering av tung industri, rene kontorbedrifter samt virksomheter med detaljhandel som sin hovedaktivitet. Virksomheter som vil være til ulempe for fast beboelse og øvrige bedrifter med hensyn til støy, forurensning, særlige trafikk- eller miljøulemper, samt brann- og eksplosjonsfare, tillates ikke etablert i området. Byggegrense mot veg er satt til 12 meter fra senterlinje på veg internt i planområdet. Mot Geithusveien er byggegrensen satt til 15 meter. Utnyttelsen av byggeområdene er satt til BYA = 80 %. Dette inkluderer parkeringsareal hvor kravet er 1 parkeringsplass per 100 m 2 BRA. Det er tillatt bebyggelse med en høyde (gesims) på inntill 14 meter over gjennomsnittlig planert terreng. Byggene skal oppføres med flatt tak. Dette er noe høyere enn eksisterende bebyggelse i området som ligger på meter. Terrenget skrår ned mot Bergsjø og terrengforskjellen fra Geithusvegen og ned til de nye tomtene langs veg D er på ca. 12 meter. Byggene vil derfor ikke bli liggende eksponert i terrenget og sett fra Øståsen vil bebyggelsen innlemmes godt i landskapet, forutsatt at bebyggelsen får mørke farger. Planbeskrivelse Områderegulering for Nedmarken Industriområde Søndre del 11

12 5.3 Grøntareal I planforslaget er det regulert inn to belter med grøntområder (vegetasjonsskjerm). Den ene går langs jernbanen (Veg-skj-3), mens den andre er lagt mellom eksisterende og planlagt veg (Veg-skj-2). Grøntområdet langs jernbanen skal fungere som en visuell skjerming mellom byggeområde og bane samtidig som den er med å opprettholde byggeforbudssonen på 30 meter fra jernbanens spormidt. Vegetasjonsskjermen, Veg-skj-2, er lagt der av to grunner. Området er her sterkt skrånende og grøntområdet med trær og busker skal fungere som stabiliserende element i den bratte skråningen. Videre vil grøntområdet fungere som en visuell skjerming. Dette gjelder også for Veg-skj-1 nord for byggeområdet I-2 Friområdet i sør er videreført fra kommuneplanen og er med å sikre turstien som går i området samtidig som skogsområdet skal fungere som en buffersone mellom industriområdet og boligbebyggelsen med tanke på støy og estetikk. Innenfor området som er foreslått regulert til friområde er det flere mindre stier. Vi har valgt å regulere inn den største av disse og som bærer preg av å være mye brukt. Stien går fra parkeringen og frem til jernbaneovergangen og over til friluftsområdet ved Bergsjø. Langs Bergsjø går den kjente og mye brukte Modum på langs stien som følger vassdraget nesten fra kommunegrensa i sør til Vikersund i nord. Nevnte område er regulert til friområde i reguleringsplanen for Nedmarken fra Turstien er målt inn med GPS. Det viste seg imidlertid at stien gikk i en sløyfe inn i de planlagte industritomtene (tomt 4 og 9). Dette er vist i figur 6. I planforslaget er derfor traseen foreslått endret. Skogsområdet er åpent og lett framkommelig. Det bør derfor være greit å endre på stien uten at det kreves store ressurser for dette arbeidet. Figur 6. Eksisterende tursti er markert med blå strek. Rød stiplet strek angir fremtidig trasé. 5.4 Barn og unges interesser I utgangspunktet er Nedmarken Industriområde ikke egnet for barn- og unge. På grunn av mye tungtrafikk er det heller ikke ønskelig med barn i området. Likevel er det regulert inn et grøntområde mot bebyggelsen i sør. Dette er ikke bare av støyhensyn, hvor skogteigen skal fungere som en buffersone mot den framtidige industribebyggelsen, men også på grunn av områdets rekreasjonsverdi. Her går som nevnt ovenfor en tursti som leder til friluftsområdene langs Bergsjø. Planbeskrivelse Områderegulering for Nedmarken Industriområde Søndre del 12

13 Figur 7. Bilde av turstien i retning jernbanen. 5.5 Vann- og avløp For de nye planlagte tomtene på Nedmarken er det i dag ikke bygd ut tilstrekkelig VA-nett. Kommunen ser for seg videre utbygging av vann- og avløpsnett på følgende måte: Neste tomt må gå via en prosjektert pumpestasjon ved veg E. Fra endepunkt på eksisterende nett må det legges 160 mm vannledning og 110 mm spillvannspumpeledning ned til pumpestasjon ved planlagt stikkvei ( veg E ). Fra pumpestasjonen legges 160 mm spillvanns falledning og 160 mm vannledning. Overvannsledning 160 mm tas med fra stikkvei til bekk, og videre fra bekken legges 250 mm som trappes ned først til 200 mm og senere til 160 mm. Rørene legges så det blir ring på vannledningen. Først må traseen gå langs jernbanen, så opp mot enden på hovedveien i feltet ved veg D, deretter langs denne veien og så ned mot bekken igjen der rørene koples inn på strengen mot pumpestasjonen. Det vil bli lagt ut stikkledninger som går ca. 3 m inn på tomtene. Tomta som kommunen skal ha ut for teknisk sentral (tomt 1) forutsettes benyttet til parkering og evt. lager, så det vil ikke bli lagt stikkledning til den. Det vil bli laget detaljplaner på alle hovedledningsgrøfter og gitt dimensjons- og fallkrav på stikkledningene. Minsteavstand fra hovedgrøfter til bygg settes til 5 m. For stikkledningsgrøfter benyttes samme krav nedenfor hovedveien. Ovenfor hovedveien godkjennes ned til 2,5 m siden det her er fjell. Tidligere nevnte bekk, delvis innenfor byggeområde I-4, må flyttes noe ut mot tomtegrense i syd og legges i rør. Dette medfører forholdsvis store kostnader, men er en forutsetning hvis tomta med adkomst fra stikkveien skal bebygges. Planbeskrivelse Områderegulering for Nedmarken Industriområde Søndre del 13

14 5.6 Veg og trafikk Trafikktelling for området ble utført 6. oktober Trafikken i krysset ved avkjørselen til industriområdet og avkjørselen fra Rv.35 ble telt i 2 timer morgen ( ) og ettermiddag ( ). Dataene fra trafikktellingen har Cowi AS brukt i trafikkanalysen for området, datert Konklusjonen i denne rapporten er som følger: Planforslaget medfører ikke behov for ytterligere forbedringer av krysset ved Rv.35/Kjemperudveien. Bredden på Geithusveien synes å være tilstrekkelig (6,0 6,5 meter). Det bør vurderes å etablere langsgående gang- og sykkelveg eller fortau langs hele strekningen fra industriområdet og til Furumoveien. Atkomster og kryss bør vurderes mht. siktsoner og kryssene bør ha dråpe i sekundærvegen og dimensjoneres for lange kjøretøy. Gang- og sykkelveg langs Geithusveien ved industriområdet ved Nedmarken ligger inne i trafikksikkerhetsplanen for Modum. I denne planen er det lagt opp til en sammenhengende gang- og sykkelveiforbindelse mellom Geithus og Vikersund. Tiltakene er benevnt som: V5: Fortau langs Geithusveien Kroka, søndre del G4: Gang- og sykkelveg langs Geithusveien, Kjemperud Kroka G7: Fortau langs Geithusveien, Kjemperud Bråtabakken Tiltak V5 og G4 er påbegynt, og planlegges sluttført innen budsjettperioden , mens tiltak G7 er et høyt prioritert tiltak innen budsjettperioden Opparbeidelsen av gang- og sykkelveg/fortau er tatt inn i bestemmelsene som rekkefølgekrav og skal være ferdigstilt før ny bebyggelse tillates for tomtene 1-4 og 7-9. I bestemmelsene er det også rekkefølgekrav i forhold til utbedring av krysset Geithusvegen/Kjemperudveien og adkomsten fra Geithusveien til industriområdet, jf Kryssene foreslås opparbeidet som et ledd i arbeidet med gang- og sykkelveg langs Geithusveien. Dette arbeidet beregnes nå utvidet til også å omfatte de nevnte kryss. Samlet vil dette bidra til at trafikksikkerheten i området bedres, også med tanke på myke trafikkanter. Figur 8. Flyfoto viser avkjøring fra Rv.35 til industriområdet på Nedmarken Figur 9. Ved innkjøringen fra Geihusveien til industriområdet er det bussholdeplass m/leskur ca. 50 meter fra avkjørselen. Planbeskrivelse Områderegulering for Nedmarken Industriområde Søndre del 14

15 Parkering Parkering skal løses på egen tomt og at det skal opparbeides minimum 1 parkeringsplass per 100 m2 bruksareal. Eksisterende parkeringsareal som eies av Midt Nett Buskerud er foreslått regulert som privat og offentlig parkeringsareal. Parkeringen er delt opp i to felter hvor den nordre delen er regulert til offentlig parkeringsplass. Dette er gjort for å sikre at allmennheten får parkeringsmuligheter og tilgang til friområdet i sør med adkomst til friluftsområdet ved Bergsjø. Figur 10. Parkeringsplassen sett mot nord. Parkeringen nærmest er foreslått regulert til privat parkering, mens parkeringen i nord er offentlig. Figur 11. Parkeringsplassen sett mot sør. Det er satt opp bom ved innkjøringen til Midtnett sin eiendom. 5.7 Støy Cowi As har utarbeidet støyanalyse for området, datert , hvor støy spesielt i forholdt til trafikk er kartlagt. Resultatene her viser at det ikke blir flere boliger som får et støynivå over 55 dba L den som følge av utbyggingen, selv om støynivået vil øke noe. For boligene merket med blå ring i figur 12, vil økningen i støy på det meste tilsvare 1,3 dba. For at man kan merke en nivåøkning i støy må den være over 3 dba. Vi har derfor ikke foreslått noen tiltak i forhold til dette. Området dette gjelder er i kommuneplanen avsatt til LNF-område. Støyskjerming langs Kjemperudveien ville vært et aktuelt tiltak hvis området lå inne som et fremtidig eller eksisterende byggeområde for bolig. Når det gjelder støy innenfor planområdet er det i bestemmelsene satt krav om at retningslinjen T-1442 for behandling av støy i arealplaner skal legges til grunn for tiltak i området. Figur 12. Blå ring viser hvilke boliger som i dag har et støynivå som er høyere enn L den = 55 dba Planbeskrivelse Områderegulering for Nedmarken Industriområde Søndre del 15

16 VEDLEGG Miljøhensyn Planbeskrivelse Områderegulering for Nedmarken Industriområde Søndre del 16

17 Modum kommune ROS-analyse Planbeskrivelse Områderegulering for Nedmarken Industriområde Søndre del 17