ÅRSMELDING. Molde kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ÅRSMELDING. Molde kommune"

Transkript

1 ÅRSMELDING 2005 Molde kommune

2 2 INNHOLD Rådmannens kommentar Ordførerens kommentar Det politiske år KOMMUNENS FREMTIDIGE STYRINGSREDSKAP Kommunens visjon Balansert målstyring (BMS) Overordna mål Satsingsområdene: Sentrumsutvikling Ungdom Samfunn og livskvalitet Kommunebarometeret Miljørapport Beredskap Økonomi Regnskapsprinsipp Rammevilkår- Resultat Driftsregnskapet Investeringsregnskapet Balanse Finansieringsanalyse Hovedtallsanalyse KOSTRA benchmarking Medarbeidere og organisasjon Stifinneren Personalpolitikk og opplæring Sykefravær og attføring Likestilling HMS Tillitsvalgte Seniorpolitikk (AFP) Prosjekt Stab- og støtteavdelingene Drifts- og forvaltningsavdelingen inkl. rådmann Plan- og utviklingsavdelingen Personal- og organisasjonsavdelingen Økonomiavdelingen driftsavdelingene Servicetorget Skoleavdelingen Barnehageavdelingen Helseavdelingen Barne- og familieavdelingen Sosialavdelingen Pleie- og omsorgsavdelingen Avdeling tiltak funksjonshemmede Brann- og redningsavdelingen Eiendomsavdelingen Byggesak og geodata Kommunalteknikk Kulturavdelingen Andre selskap Molde Kirkelige fellesråd Molde Havnevesen KF Molde Utleieboliger KF

3 3 INTRODUKSJON Årsmeldingen er en del av årsoppgjøret, og gir en beskrivelse av hva Molde kommune gjorde i 2005 og bør leses i sammenheng med regnskapet for å få det hele og fulle bildet av virksomheten. Sammen med årsregnskapet er årsmeldingen en viktig brikke i det kommunale plansystem. I årsmeldingen skal aktiviteten og virksomheten i året som har gått evalueres i forhold til måloppnåelse. I dette ligger også en beskrivelse av: Ressursbruk i kommunen samlet og fordelt på avdelingene Ressursutnyttelse, resultatmål og produktivitetsutvikling Kvalitet og omfang av tjenestetilbud i forhold til behov, rammer og ressurser For kommuneorganisasjonen skal årsmeldingen, foruten å være en evaluering av virksomheten, også fungere som et grunnlag for organisasjonens målstyring. Dette vil bli enda mer synlig nå som kommunen innfører styringsverktøyet «Balansert målstyring». Da vil årsmeldingen bli det dokumentet som evaluerer resultatmålene, og som blir grunnlaget for målsettingen for neste år. I kapitelet: «Kommunens fremtidige styringsredskap», finnes en beskrivelse av balansert målstyring som styringsverktøy. For kommunens innbyggere, næringsliv og andre lesere av årsmeldingen skal den fungere som et informasjonsdokument om virksomheter og resultater i Molde kommune året Årsmeldingen er detaljert og omfattende. Dette er gjort for at politikere og ansatte skal få en grundig og detaljert informasjon om kommunen både når det gjelder overordnede styringsredskaper, tjenestebeskrivelser i avdelingen, ressursbruk og målsetninger for driften. Molde kommunes regnskap inneholder all virksomhet i kommunens regi, bortsett fra aktivitet i forbindelse med utleie av kommunale boliger. Denne virksomheten er flyttet over i Molde utleieboliger KF og er presentert i eget regnskap. I tillegg har Molde Havnevesen eget regnskap. Molde kommune deltar i flere interkommunale samarbeid som også har egne regnskaper. Det gjelder: Tøndergård skole Kommunesrevisjonsdistrikt 2 RIR (Romsdals Interkommunale Renovasjonsselskap) Årsmeldingen for 2005 inneholder først en gjennomgang av kommunens virksomhet og resultater på overordnet nivå. Deretter følger stabs- og driftsavdelingene med hovedfokus på hvilke tjenester avdelingene yter, og mål og resultater i forhold til dette.

4 4 ORGANISASJON Rådmann Hilmar Windstad Plan- og utviklingsavdeling Kommunalsjef Drifts- og forvaltningsavdeling Kommunalsjef Geir Amdam Magne Orten Økonomiavdeling Økonomisjef Kurt Magne Thrana Personal- og organisasjonsavdeling Fung. personal- og organisasjonssjef fra for Rigmor B. Kjersem Solbjørg Roaldseth Barnehageavdeling Barnehagesjef Barnehageavd. Judit Fugelsnes Barnehagesjef Eiendomsavdeling Eiendomssjef Arnold Askeland Skoleavdeling Skolesjef Ivar Vereide Sosialavdeling Sosialsjef Nils Morsund Servicetorget Fung. servicesjef fra 1.6. for Bente Stokkeland Torild Elvsaas Kulturavdeling Kultursjef Hugo Tingvoll Helseavdeling Helsesjef Pleie- og omsorgsavdeling Pleie- og omsorgssjef Brann- og redningsavdeling Brannsjef Henning Fosse Liv Husby Alf Magne Smørholm Avdeling Kommunalteknikk Fung. avdelingssjef fra 1.9. for Tore Witsø Bjarte Koppen Barne- og familieavdeling Avdelingssjef Stein Veland Avdeling tiltak funksjonshemmede Avdelingssjef Bente Hegdal Avdeling byggesak og geodata Avdelingssjef Mona Aagaard-Nilsen Pr

5 5 RÅDMANNENS KOMMENTAR Omgivelsene endrer seg stadig raskere og kommunene må av den grunn, også endre seg kontinuerlig for å være i utvikling. Molde kommune ivaretar dette bl.a. som deltaker i «Stifinneren». Et spennende og lærende prosjekt å være med i. Her er Molde fortsatt inne i en prosess med helhetlig omstilling- og modernisering sammen med 8 andre kommuner i Norge. Samtidig er evalueringen av vår egen omstillingsprosess fra 2003 under oppseiling i kombinasjon med overgang til resultatenheter. Omstilling og endring har preget deler av organisasjonen også i 2005 med nye utfordringer og nye endringsprosjekter både for ledelse og andre ansatte i organisasjonen. Regnskapet for 2005 kommer ut med en liten minus på selve driften. I en presset økonomisk situasjon som vi har vært i, må resultatet tilskrives en god økonomistyring. Hvor stram økonomien kan bli framover avhenger av flere forhold, slik som rammetildelingene fra staten, politikernes evne til å prioritere og å fastsette kvalitet, rentenivået, nivå på eiendomsskatt, den generell skatteinngangen og lønnsutviklingen. Jeg tror at vi må belage oss på nøysomhet en stund til. Molde kommune viderefører investeringene i skolebyggene og eldreinstitusjonene. Det er likevel fremdeles store uløste behov innen kommunens største satsingsområder. Derfor er det avgjørende å innrette seg slik at vi også framover vil ha ressurser i bakhånd til å kunne investere, og til å møte fremtidige svingninger i økonomien, samt ha mulighet til en fleksibel finansforvaltning. Fakta om Molde: Innbyggertall Areal 362km 2 Skog 200km 2 Dyrket mark 14km 2 Strandlinje 210km Molde I alt % fordeling 0-5 år , år , år 945 3, år , år , år , år ,6 80 år og over ,0 Totalt ,0

6 6 Den digitale Molde kommune utmerket seg i året som gikk med utvikling av ny portalløsning og videreutvikling av elektronisk servicetorg/callsenter, interaktive skjema, styringssystemet Balansert målstyring og KvalitetsLosen samt komplettering av fagsystemene våre. Jeg har for min del forventninger til at denne innsatsen styrker kvaliteten, øker kapasiteten, bedrer informasjonen og gjør oss mer brukervennlige. Det arbeides i organisasjonen med ny Sentrumsplan for Molde by og med nye boligfelt i flere deler av kommunen. Kommuneplanarbeidet er startet opp igjen i 2005 med kommunedelplan for Skåla som første prosjekt. Kommunikasjonstiltak som Møreaksen, Haukebøen og forlengelse av flyplassen har kommet nærmere løsning, samtidig som det løpende har vært fokus på plassering av Nye Molde sjukehus som er en viktig sak både for helsetilstand og kommuneutvikling i regionen. Økningen av innbyggertallet både i Molde og regionen vår har stagnert noe i forhold til sammenlignbare kommuner. I tiden som kommer vil det bli nødvendig å ha et sterkt fokus på befolkningsutviklingen i Molde kommune og i regionen vår. Det er viktig å skape vekst, og jeg vil derfor fremover arbeide aktivt sammen med egen organisasjon, nabokommuner og med aktører i det sivile for å finne tiltak som kan stimulere en god utvikling. For året 2005 er jeg fornøyd med at driften innen de fleste områder har fungert og at det meste vi planla å gjøre i 2005 i all hovedsak ble gjennomført. Hjertelig takk til alle medarbeidere for entusiasme og innsats også i Ut fra kommunens stramme økonomi, utfordringer på personellsiden, samt de finansielle utfordringer, har vi en jobb å gjøre sammen også i årene som kommer. Jeg er opptatt av å øke medarbeiderskapet og utløse den enkelte medarbeiders ressurser og entusiasme til beste for kommunens innbyggere. Jeg ønsker derfor å øke fokuset på medarbeiderne og vil gå inn for å investere i lederutvikling og ansattes utvikling framover slik det bl.a. er forutsatt i vedtakene rundt MIO. De ansatte er vår fremste ressurs. Kvalitet i vår kommune er den røde tråd i årsmeldingen For kommunen samlet er fornøyde brukere og trygge arbeidsplasser der folk trives, de beste tegn på den kvaliteten alle medarbeidere er opptatt av og ønsker å stå for. Hilmar Windstad Rådmann Endring Molde vest Bjørset Sentrum Øvre bydel Molde øst Nordbyen Strande Hjelset Kleive Skåla Sekken Bolsøya SUM Våren 2005 møttes kommunestyret og administrasjonen til to dialogmøter. Kommunen var nødt til å gjennomføre en kostnadsreduksjon. Hensikten med dialogmøtene var å utveksle informasjon i uformelle fora slik at politikerne kunne få vite mer om hvilke tjenester som utføres, og hvilke konsekvenser nedskjæringer på de ulike områder ville gi. Effekten var god når det gjaldt informasjonutveksling, men det ble få konkrete tiltak som førte til politisk vedtak om rammereduksjon.

7 7 ORDFØRERENS KOMMENTAR - DET POLITISKE ÅR Kontrollutvalget Drifts- og forvaltningsstyret 11 representanter Molde kommune 47 representanter Formannskapet 11 representanter Plan- og utviklingsstyret 11 representanter I løpet av 2005 ble det avholdt 8 møter i kommunestyret som benyttet ca. 39 timer til å behandle totalt 88 saker. I tillegg til dette hadde kommunestyret også 2 dialogmøter til deltagelse i «Årshjulet» som grunnlag for utarbeidelse av budsjett- og økonomiplandokument Fremmøtet var, som i 2004, preget av godt oppmøte fra kommunestyrets representanter. Organisasjonen med utgangspunkt i MIO, har funnet sin foreløpige form og innhold. I all hovedsak har områdelederne funnet sin rolle og tatt sitt ansvar, noe som har medført en styring og en gjennomføring som er kjennetegnet av ansvarlighet innenfor de rammer som kommunestyret har trukket opp. Det har i løpet av 2005 blitt gjennomført en del evalueringer av enkelte områder, hvor konklusjonen nå er at det er ønskelig med en Politisk sammensetting av Molde kommunestyre Parti: Ant. repr. Arbeiderpartiet 9 Kristelig Folkeparti 4 Høyre 15 Sosialistisk Venstrparti 6 Senterpartiet 3 Venstre 1 Rød Valgallianse 0 Fremskrittspartiet 8 Uavhengige representanter 1 Totalt 47 Antall politiske møter og saker i Kommunestyret Ant. møter 9 8 Ant. saker Formannskapet Ant. møter Ant. saker Plan- og utviklingsstyret Ant. møter Ant. saker Drift- og forvaltningsstyret Ant. møter Ant. saker 87 59

8 8 videre oppdeling i resultatenheter. Arbeidet med dette vil skje utover våren/sommeren Når det gjelder de to hovedstyrene, så er det fortsatt uttrykt et savn etter mer politisk deltakelse i de mer detaljerte tiltak som gjelder de forskjellige områder innenfor kommunens tjenesteområde. Molde kommunes deltakelse i Stifinnerprosjektet er fortsatt i full gang. De enkelte delprosjekter som Molde har tatt initiativet til, er under kontinuerlig utredninger og utvikling og mange av dem er meget spennende og kan forhåpentligvis gi oss mange nye verdifulle innspill til videre modernisering og utvikling av Molde som tjenesteyter ovenfor våre innbyggere. Departementet gir fortsatt gode tilbakemeldinger til administrasjonen om vår utvikling. Den økonomiske utvikling av Molde kommune innebærer, som jeg beskrev i fjorårets årsmelding, at Molde er ute av Fylkesmannens «ROBEK-liste». Vi startet året med et disposisjonsfond som lød på ca. 22,5 millioner kroner noe som var en klar forbedring fra tidligere år. Dette innebærer ikke at fokus på effektivitet og ansvarsfull styring er mindre viktig i årene som kommer. Utviklingen av eiendomsskatten har fortsatt sin nedgang i forhold til foregående år nemlig med 5,5 millioner. I tillegg ble VA-avgiftene redusert med bortimot 20 %. Denne utviklingen fortsetter i 2006 og med en betydelig større reduksjon av VA-avgiftene som skyldes at det over tid er blitt opparbeidet et fond som hadde sin bakgrunn i for store innbetalinger fra innbyggerne. Innen de forskjellige områdene er en del store prosjekt ferdigstilt. Innen Pleie og Omsorg er Kirkebakken Omsorgssenter ferdigstilt og tatt i bruk. Beboerne på Glomstua er flyttet til Råkhaugen, slik at straks Staten stiller midler til disposisjon, så vil Molde kommune sette i gang ombygging og modernisering av denne institusjonen. Forhåpentligvis skjer denne avklaringen i forbindelse med Revidert Stasbudsjett våren 2006, slik at tiltak kan igangsettes rundt årsskiftet 2006/2007. Innen Skoleområdet er ny skole med barnehage ferdigstilt på Kleive og arbeid er igangsatt med modernisering på Sellanrå og på Bergmo i tillegg til tiltak med ombygging av areal for Kviltorp. Det er videre under planlegging tilsvarende tiltak for Bekkevoll og Hjelsetområdet. Sommeren 2005 ble en god sommer spesielt for beboerne på Skålahalvøya, men også for Romsdalsregionen som helhet, da bommen på Bolsøya ble fjernet. Dette skjedde flere år tidligere enn planlagt og innebærer at mulighetene for kryssing av Langfjorden bedres og rykker stadig nærmere. Dette gjør også at Skålahalvøya og Bolsøya blir enda mer attraktive som fremtidige boligområder i kommunen. Det arbeides kontinuerlig og med stadig positive avklaringer med Haukebøen, Langfjordtunnelen og forlengelse av rullebanen på Årø. Flyaktiviteten på Årø har aldri vært større og det er viktig at vi nå legger til rette for en fremtidig utvikling for flyplassen, slik at vårt næringsliv og våre innbyggere for fremtiden har en flyplass de kan basere seg på. Når det gjelder både Haukebøen og Langfjordtunnelen, så er dette nå kommet så langt, at jeg ser lyst på mulighetene for endelig avklaring i løpet av Næringslivet i Molde utvikler seg stadig bra og har en stabilitet som gjør oss trygg på dette. Det er imidlertid et ønske om nyetableringer spesielt på de områdene hvor det tidligere har vært industrivirksomhet, slik at dette fører til tilflytting av nye innbyggere til Molde. Vi har hatt en befolkningsutvikling som krever av oss at vi legger til rette for en boligbygging og næringsutvikling som gjør at Molde utvikler seg positivt. Molde som Kultursentrum er udiskutabelt. Med den bredde og store aktivitet vi kan vise til, er Molde et regionsenter som gir hele regionen en kulturell opplevelse utover det vanlige. Jeg vil avslutningsvis takke alle ansatte for en helhjertig innsats. Dere har all grunn til å være stolte av den innsatsen dere legger ned for å leve opp til Moldes visjon: «Molde stikker seg ut». Etter medarbeidersamlingen nå i vår er vi enige om at veien går fra «i til vi» gjennom dette blir vi sterke. Til mine kolleger i Molde kommunestyre vil jeg takke for et godt samarbeid til beste for Molde kommunes innbyggere. Jan Petter Hammerø Ordfører Rådet for funksjonshemmede Antall møter 9 8 Antall saker Molde eldreråd Antall møter 9 9 Antall saker Administrasjonsutvalget Antall møter 2 3 Antall saker 2 2 Hovedarbeidsmiljøutvalget Antall møter 2 5 Antall saker 11 19

9 9 KOMMUNENS FREMTIDIGE STYRINGSREDSKAP KOMMUNENS VISJON En prosjektgruppe tilknyttet Stifinner-prosjektet begynte arbeidet med å utvikle et helhetlig styringssystem i 2004 basert på kommunens strategidel Arbeidet fortsatte i 2005, som har vært det første året der kommunens visjon, overordna mål og strategiske delmål ble operasjonalisert i form av tiltak i alle avdelinger. Evalueringer av de overordnede målene vises i årsmeldingen for hver avdeling under «Mål og måloppnåelse for 2005». Et årshjul med beskrivelse av tidspunkt for politiske og administrative oppgaver ble vedtatt i januar 2005, og etterlevd i den grad de nevnte hendelsene har vært satt i funksjon. Både kommuneplanen og årshjulet trykkes på hhv 2. og siste side i alle saksdokumenter som sendes ut, og begrepene i det nye plan- og styringssystemet kommuniseres kontinuerlig og er i ferd med å feste seg i organisasjonen. Kommunens visjon er synliggjort og brukes mer og mer av både ansatte og innbyggerne, med både positivt og negativt fortegn! BALANSERT MÅLSTYRING (BMS) Prosesser med å forberede innføring av balansert målstyring har pågått i Kommunens ledelse ser nytteverdien av å bruke et slikt styringsverktøy, og ser frem til å ta det i bruk. Samme prosjektgruppe, som omtalt ovenfor, laget en prosjektplan for innføring av verktøyet BMS. Denne ble vedtatt av styringsgruppa for Stifinneren i januar Like etter ble kommunens målekort ferdigutviklet av forumet «utvidet ledersamling». Når det gjelder valg av verktøy for et kvalitets- og styringssystem har flere firma vært vurdert. Våren 2005 inngikk firmaet «KvalitetsLosen» en utviklingsavtale med Kommunal- og regionaldepartementet som et ledd i Stifinnersatsingen. På bakgrunn av økonomiske og faglige muligheter som lå i dette, valgte Molde kommune å inngå utviklingskontrakt med «Kvalitets- Losen» høsten Av Stifinner-kommunene er Molde kommune pilot på å utvikle den ene av 4 moduler i et kvalitets- og styringssystem; modulen for kommunal styring/balansert målstyring (BMS). En egen pilot-prosjektgruppe bestående av to driftsenheter (Kviltorp skole og Distrikt Øst i Pleie- og omsorgsavdelingen) samt prosjektleder fra administrasjonen, har vært med i utviklingen av denne modulen i samarbeid med firmaet Integrate (underleverandør til KvalitetsLosen). I tillegg har økonomiavdelingen og personalavdelingen vært med å utvikle verktøyets håndtering av økonomi- og sykefraværsdata. I løpet av desember 2005 ble alle data fra de to pilotenhetene lagt inn i verktøyet og klargjort for testfasen. Sammen med de øvrige Stifinner-kommunene, bidrar Molde kommune i utviklingen av de 3 andre modulene: Kvalitetsdokumentasjon, Avvik/Tiltak og Risikoanalyse. Totalt vil disse 4 modulene gi et helhetlig kvalitets- og styringsverktøy. Overordna mål er gjengitt på neste side.

10 10 OVERORDNA MÅL Satsingsområder: Ungdom og Sentrumsutvikling 1. HJERTE FOR REGIONEN 1.1 Molde kommune skal være et sterkt, attraktivt og funksjonelt regionog kommunesenter i vekst 1.2 Molde kommune skal være en pådriver i regionalt samarbeid 1.3 Molde skal til enhver tid være en av Norges viktigste kulturbyer 1.4 Molde sentrum skal fremstå som en attraktiv handels- og møteplass 1.5 Molde kommune skal til enhver tid være en av Norges viktigste kunnskapsbyer 2. VEKST I KVALITET 2.1 Molde kommune skal sørge for en bærekraftig forvaltning av kommunens naturressurser og ivareta det biologiske mangfoldet 2.2 Molde kommune skal bevare og videreutvikle sine natur-, kultur- og miljøkvaliteter 2.3 Molde kommune skal, ved effektiv ressursbruk, tilby tjenester som i kvalitet og innhold tilfredsstiller innbyggernes grunnleggende behov 3. ALLE BLIR MED 3.1 Molde kommune skal ha et oppvekstmiljø som gir trygge, glade, selvstendige og skapende barn og unge 3.2 Molde kommune skal stimulere frivillighet, spesielt overfor eldre, både hjemmeværende og i institusjon 4. OFFENSIV ORGANISASJON 4.1 Molde kommune skal være en organisasjon som er bruker- og serviceorientert 4.2 Molde kommune skal være en organisasjon som er pådriver i samfunnsutviklingen 4.3 Molde kommune skal være en attraktiv arbeidsgiver. Vi skal ta vare på egne ansatte, og samtidig sikre god rekruttering i fremtiden 4.4 Molde kommune skal drive aktiv informasjon 5. ØKONOMISK HANDLEFRIHET 5.1 Molde kommune skal sikre optimal utnyttelse av tildelte ressurser Illustrasjoner: TIBE Reklamebyrå

11 11 SATSINGSOMRÅDENE SENTRUMSUTVIKLING I kommuneplanen er sentrumsutvikling et av satsingsområdene for kommunen. Det er nødvendig å utvikle Molde sentrum til et attraktivt bysentrum, som regionen kan være stolt av. Ny reguleringsplan for Molde sentrum Arbeidet med ny reguleringsplan ble påbegynt i februar 2004 hvor vi knyttet til oss vinnerne av arkitektkonkurransen for sjøfronten, som ble avholdt i Avdelingen og arkitektene har i 2004 og 2005 arbeidet med å frambringe en ny reguleringsplan for bysentrum i samarbeid med en oppnevnt arbeidsgruppe. Arbeidet nådde en milepel i desember 2005 da ny reguleringsplan for Molde sentrum ble presentert på et folkemøte i Rådhussalen. Planen skal nå undergis formell behandling. Rådmannen håper at den nye reguleringsplanen for sentrum vil utløse investeringslyst og tiltak til beste for kommunen. Transformasjon I ytterkant av sentrumsområdet skjer det en stadig transformasjon av næringsarealene. Særlig i Grandvegen og i Lingedalen legges gamle industriforetak ned og annen næringsvirksomhet innenfor handel, kontor og høyteknologi overtar plassen. Eksempel på dette er Stålprodukter som transformeres til nye formål, og videre arbeides det med planer for ny virksomhet på Slakteritomta og Godsterminaltomta. I noen tilfeller skaper dette konflikter mellom gjenstående industrivirksomhet og den nye virksomheten. Kommunen er nødt til å involvere seg i disse endringene og det er stor politisk interesse for disse tranformasjonene. Plan- og utviklingsstyret er involvert i reguleringsprosessene som vil kunne få stor betydning for sentrumsutviklingen. Romsdalsgata 1 og Gotfred Lies Plass 2 Molde kommune har samarbeidet med eierne om utvikling og renovering av Romsdalsgata 1 og Gotfred Lies Plass 2. I begge tilfellene er det byggehøyden som har blitt gjenstand for kritisk vurdering. Gjeldende sentrumsplan forutsetter 3 etasjer med saltak, mens man i de ovennevnte tilfellene foreslår 5 etasjer. Begge sakene er blitt godkjent av kommunen gjennom nye reguleringsplaner som er sammenholdt med sentrumsplanen. Viktige hendelser reiseliv Hotell Molde overnattingsdøgn Kr.sund Ålesund Flyplass Molde reisende Kr.sund Ålesund Cruise Molde anløp Kr.sund Ålesund

12 12 Rådhusplassen Rådhusplassen har etter arbeidene med Storgata, som ble avsluttet i 2000, hatt stort behov for opprusting. Rådhusplassen ble renovert i 2005 med ny belegning i rødlig granitt fra India. Roseaksjonen Det er vedtatt en egen roseplan for Molde sentrum. Roseplanen ble delvis gjennomført i Molde sentrum i 2004/2005 med nye beplantinger på forskjellige steder i sentrumsområdet. Rådmannen mener at det er et vellykket grep og sjelden har blomsterprakten vært finere i nyere tid. UNGDOM Et av de overordnede målene i kommuneplanen er formulert slik: «Molde kommune skal ha et oppvekstmiljø som gir trygge, glade, selvstendige og skapende barn og unge.» Barne- og ungdomsplanen har en tiltaksplan med 16 ulike tiltak. En kort oppsummering av disse tiltakene viser at mye ennå er ugjort. Planperioden er ute, og det arbeides med å få på plass en ny plan som er tilpasset ny organisering, ny kommuneplan og annet system for planlegging/rapportering. Planen skal være realsistisk i forhold til ulike typer tiltak, der kostnader og muligheter for gjennomføring vil stå sentralt. Helsestasjon for ungdom Til helsestasjonen kan ungdom komme uten timeavtale og det er gratis å benytte seg av tjenesten. Helsestasjonen har åpent to ettermiddager i uken. Ved helsestasjonen kan ungdom få konsultasjon med helsesøster, lege eller psykolog. Tiltaket er populært og mye benyttet. Huset ungdomsklubb (Molde sentrum) Klubben hadde i 2005 ca 100 medlemmer. I tillegg er flere ungdommer innom i ulike anledninger, uten at de tegner medlemskap. Aktivitetene er preget av Rockeverksted (12 band), skating, hip-hop, dans, spill og ganske enkelt å ha «et sted å være». Deler av lokalene til ungdomsklubben ble fornyet i Ungdommene har selv gjort mye av arbeidet med å pusse opp. Det er en utfordring å gjøre ungdomsklubben til et enda mer brukt fritidstilbud. Tomrommet ungdomsklubb (Skjevik) Ungdomsklubben har åpent 1 kveld i uka, og er et mye brukt og populært ungdomstilbud. Sub Urban Nyåpnet ungdomskafè i Molde sentrum, dette i regi av Den norske kirke. Tiltaket er støttet med tilskudd fra Molde kommune. Molde kulturskole Kulturskolen er et viktig tilbud til barn og ungdom, med ca 900 elever. Kulturskolen yter også tjenester innen musikk, dans og drama ved Molde vg. skole. Frivillighetssentralen Frivillighetssentralen legger til rette for natteravnene sitt arbeid i Molde sentrum og på Skåla. Det er registrert ca 350 frivillige som går ute fredag og lørdagskvelder. De frivillige er ansvarlige voksne som bidrar til et roligere miljø i sentrum. De rekrutteres i stor grad fra foreldre som har barn på ungdomsskolen. Politiet verdsetter denne frivillige innsatsen høyt. Satsing videre Utvikle det lokale arbeidet med den kulturelle skolesekken. Et arbeid som skal preges av samarbeid mellom skolene, kulturavdelingen, kulturinstitusjonene og det frivillige kulturliv. Videreutvikle tilbudet om Helsestasjon for ungdom. Lokalene i Rådhuset er i dag ikke tilgjengelige for funksjonshemmede ogsammen med den økte aktiviteten taler dette for at det blir skaffet nye lokaler. Nye lokaler vil også gi mulighet for å etablere andre tilbud til ungdom jf. Barne- og ungdomsplanen. Utvikle tilbudet og aktivitetene ved Huset ungdomsklubb slik at det blir en større fast brukergruppe. Utvikle uteområdet slik at det blir attraktivt både for ungdommene og nærmiljøet. Etablere ungdomsråd og bidra til at D:mo blir en aktuell arena for debatt om ulike saker. Nøkkelinformasjon Ungdommens Kulturmønstring og andre ungdomsarrangement ble gjennomført. Byfest Molde ble gjennomført for første gang. Natteravnene gjennomførte 65 vandringer i sentrum og 18 på Skåla. Molde kulturskole er et aktivt tilbud for mange ungdommer. Kultursekken er et viktig kulturtilbud for skolene. Jentekonferansen 2005 ble gjennomført Helsestasjon for ungdom benyttes av mange. Kunstgressbane på Langmyra og i Høgnakken ble ferdig. Arbeidet med å få til anlegg for skating innendørs startet. Det ble vedtatt at Molde skal være med i holdningstiltaket MOT. Cafè Sub Urban i Molde sentrum åpnet.

13 13 SAMFUNN OG LIVSKVALITET Vekstkraften i Moldeområdet er basert på utvikling av et variert, oppdatert og optimistisk næringsliv både i kommunen, og i regionen. En undersøkelse foretatt av DNB NOR i desember 2005 blant 100 bedriftsleder viser at optimismen blant Romsdalsbedrifter er mer positive enn snittet for fylket. Optimismen fordeler seg jevnt over de fleste bransjer og det er veldig få negative signaler ute og går. Sammenlignet med fjoråret er det en økt forventning både til sysselsetting, omsetning og lønnsomhet. Vekstkraften er ytterligere styrket i 2005, spesielt med utgangspunkt i aktivitetene knyttet til ilandføringen av gass på Nyhavna i Aukra, Hydros utbygging på Sunndalsøra og utviklingen av Hustadmarmor i Fræna. Kommunes aktivitet overfor næringslivet skjer i hovedsak gjennom medlemskap i selskapet Molde Næringsforum, men også gjennom Molde Kunnskapspark. Aktiviteten og kapitalfundamentet i reiselivsorganisasjonen Destinasjons Molde og Romsdal er i 2005 økt. Arbeidsledige i % Gj.snitt Gj.snitt Gj.snitt Gj.snitt kommune Møre og landet alle Ålesund Kristiansund Molde gruppe 13 Romsdal u. Oslo kommuner Andel år 2,7 3,5 2,0 2,7 2,3 2,5 2,5 Andel år 2,7 2,6 1,5 2,3 2,0 2,2 2,3 Utdannelse Bostedskommune Grunnskolenivå Videregående skole Universitets- og nivå 1 høgskolenivå Molde 16,6 % 55,4 % 28,0 % Kristiansund 20,5 % 60,2 % 19,3 % Ålesund 17,2 % 59,0 % 23,8 %

14 14 Molde kommune etablerte i 2005, sammen med Midsund, Aukra, Fræna og Eide kommuner et regionalt utviklingsfond. Det er gledelig at nøkkelbedriften Glamox nå er på veg mot en stabil positiv utvikling. Kunnskapsparken har vært inkubator for mange spennende virksomheter. Kunnskapsparken er også i ferd med å etablere «næringshager» i nabokommunene Nesset, Vestnes, Fræna og Rauma. I 2005 ble det etablert et interkommunalt havnevesen (IKS) i regionen vår. Molde har i økende grad blitt kjent for en finans- og kapitalbasert aktivitet som også har betydning ut over vårt område. Saken om eierskifte i Romsdal Fellesbank, som startet i 04, var en vanskelig sak for flere aktører i kommunen. Molde kommune har fortsatt en stabil lav arbeidsledighet. Det er fortsatt en betydelig inn og utpendling mellom kommunene i regionen. Molde er den største innpendlingskommunen i fylket. Flere virksomheter i kommunen utvikler seg nasjonalt og internasjonalt. Dette har tradisjonelt foregått innen teknologisk industri men nå også i økende grad innen informasjonsaktivitet, handel og eiendom. Kompetansemiljøene i kommunen har utviklet seg positivt, kommunikasjonsmessig er stillingen styrket, og kulturlivet blomstrer i rosenes by. Utfordringen fremover er å styrke den robustheten vi har i vårt område. For kommunens del er det avgjørende hvordan det regionale nivå utvikler seg, og hvordan dette vil påvirke Molde kommune som et regionsentrum. Folketallsutviklingen har dessverre ikke vært som ønsket med kun 22 flere innbyggere i Sammenlignet med 2004 har det vært 31 færre fødsler og 17 flere døde. Bekymringsfullt er det også at nettoflyttingen er økt med 18 til 41. Planlegging av et attraktivt sentrum, og attraktive boligområder, vil fortsatt være i fokus, sammen med styrking av kommunens tjenester som er viktige i etableringssammenheng. Molde ligger også i 2005 meget godt an på den årlige landsomfattende levekårsindeksen. På en indeksskala fra 1 til 10, der høyest verdi gir størst levekårsproblemer, har Molde kommune samlet sett en indeks på 3.9, Ålesund 5.6 og Kristiansund 9. Molde ligger i teten i Norge når det gjelder likestilling mellom kjønnene. Likestillingsindeksen for 2005 viser at det er store forskjeller mellom kommunene og mellom fylkene. Mens Møre og Romsdal som fylke ligger helt på bunnen, ligger for eksempel Molde på 5. plass blant kommunene i landet. FLYTTING 2004 Til og fra Molde utvalgte komm. Til Fra Kr.sund Ålesund Vestnes Rauma Nesset Midsund Aukra Fræna Eide Gjemnes PENDLING 2004 Ut og inn av Molde utvalgte komm. Ut Inn Netto Kr.sund Ålesund Vestnes Rauma Nesset Midsund Aukra Fræna Eide Gjemnes

15 15 KOMMUNEBAROMETER Indikatorer for samfunn og livskvalitet MILJØ Molde 2004 Molde 2005 Innv. disp i LNF-områder % 83 - Jordbruksareal dekar Dyrka jord dekar Produktiv skog dekar CO2-ekvivalenter 1000 tonn 92 - Avfall kg/innb Vannforbruk l/pers/døgn LEVEKÅR (Indeks, 1 10, 10 størst problemer) Molde 2004 Molde 2005 Sosialhjelp 5 5 Dødelighet 2 1 Uføretrygd 3 2 Attføringspenger 6 6 Vold 6 6 Arbeidsledige 3 3 Overgangsstønad 6 4 Lav utdanning 3 2 Totalt LIKESTILLING (Indeks, 1 4, 4 beste verdi) Molde 2004 Molde 2005 Barnehagedekning 4 4 Kvinnelige kommunestyrerepr. 4 4 Prosent høyere utdanning Kvinner per 100 menn 3 4 Kvinner i arbeidsstyrken 4 3 Inntekt Totalt LOKAL LIVSKRAFT Molde 2004 Molde 2005 Folketilvekst/ Barn og unge (0-19) % 26,1 25,7 Barnehagedekning % ,5 Valgdeltakelse - 78,3 Boklån/innb 3.7 3,45 Innflytting/utflytting Innpendling/utpendling Hytter antall pr Antall søknader tiltak ØKONOMI Molde 2004 Molde 2005 Brutto driftsutgifter i kroner per innbygger Brutto driftsinntekter i kroner per innbygger Netto driftsutgifter i kroner per innbygger Netto driftsresultat i kroner per innbygger Frie inntekter i kroner per innbygger Netto lånegjeld i kroner per innbygger GRUNNDATA Molde 2004 Molde 2005 Kommuneareal km Tettstedsareal km 2 13,03 13,04 Strandlinje km Folketall pr Folketilvekst Innflytting Utflytting Nettoflytting Døde Fødte Fødselsoverskudd Innpendling Utpendling Befolkning i tettsted

16 16 MILJØRAPPORT Molde kommunes virksomhet omfatter ingen produksjon eller aktivitet som skader det ytre miljø. Molde kommune har ikke utarbeidet miljømål for virksomheten, men dette vil bli vurdert ved rullering av kommuneplan med dertil tilhørende strategiske målsetninger. Molde kommune utfører oppgaver som skal ivareta det ytre miljø. Det er rensing av avløp og støvfjerning av offentlig veg. Dette arbeidet foregår i samsvar med lovverk og statlige retningslinjer. Det benyttes ikke kjemikalier i arbeidsprosessene. Renovasjonsarbeidet er overlatt til et interkommunalt selskap og omtales ikke her. Innkjøpene gjennomføres i samsvar med Forskrift for offentlige anskaffelser med vurdering av livssykluskostnader og miljømessige konsekvenser. Molde kommune driver aktivt arbeid for å redusere energiforbruket i bygg. Kommunen gjennomfører opprusting av skoler, barnehager, institusjoner og administrasjonsbygg der det indre miljøet blir systematisk forbedret. Avfall og renovasjon Molde Kristiansund Ålesund Gj.snitt kommuner i gruppen Andel husholdninger med organisert hjemmekompostering (prosent) Antall avfallsfraksjoner det er etablert hentesystem for Gj.snitt Møre og Romsdal Gj.snitt landet utenom Oslo Gj.snitt alle kommuner BEREDSKAP Plan for helsemessig og sosial beredskap Molde kommune kan både i krig og fredstid bli rammet av kriser og katastrofer som setter liv, helse og miljø i fare. Ved å forberede seg på å håndtere slike hendelser kan kommunen redusere konsekvensene betydelig. Helse- og sosialtjenestene i Molde kommune har av denne grunn utarbeidet en samlet plan for helsemessig og sosial beredskap. Denne ble vedtatt , og er lagt ut på kommunens intranettsider. (organisasjon; plan- og utviklingsavdelingen; kvalitetsrutiner). Den som har ansvaret for en sektor i fred, har også ansvaret for nødvendige forberedelser og iverksettelse av tiltak ved kriser og katastrofer. Kommunen må påregne å få et stort ansvar for håndtering av kriser, og må ha rustet seg for dette gjennom blant annet tjenlige beredskapsplaner. Plan for helsemessig og sosial beredskap skal gjøre Molde kommune i stand til å håndtere større og mindre ulykker, katastrofer og kriser; dels ved forebygging av kriser, dels ved innsats etter at en krise eller katastrofe har hendt. Miljø - noen KOSTRA-sammenligninger Ålesund Kristiansund Molde Kommune- Møre og Landet gruppe 13 Romsdal utenom Oslo Utslipp av svevestøv (PM 10) fra veitrafikk pr. kvadratkm bebodd område 0,3 0,4 0,3 0,2 0,5 0,3 Avfall og renovasjon Andel husholdninger med organisert hjemmekompostering (prosent) Antall avfallsfraksjoner det er etablert hentesystem for Antall avfallsfraksjoner som kan leveres gratis ved sentralt avfallsmottak Avløp Andel fornyet ledningsnett, gjennomsnitt for siste tre år 0,43 0,78 1,13 0,7 0,52 0,97 Andel belastning på anlegg med mekanisk, biologisk, naturbasert og annet renseprinsipp 45, ,9 40,4 89,3 43,1 Andel innbyggere tilknyttet anlegg med mekanisk, biologisk, naturbasert el. annet renseprinsipp 45, ,5 19,2 68,1 31 Beregnet gjennomsnittsalder spillvannsnettet Vann Andel fornyet ledningsnett, gjennomsnitt for siste tre år 0,416 0,632 1,444 0,659 0,499 0,574 Beregnet gjennomsnittsalder vannledningsnettet Andel av innbyggere forsynt fra vannverk med hygienisk trygt vann mht. E.coli

17 17 ØKONOMI REGNSKAPSPRINSIPP Molde kommune fører sitt regnskap etter de kommunale regnskapsprinsipper nedfelt i Kommunelovens 48 og regnskapsforskriftens 7. Anordningsprinsippet gjelder i kommunal sektor og betyr at all tilgang og bruk av midler i løpet av året som vedrører kommunens virksomhet, skal fremgå av driftsregnskapet eller investeringsregnskapet. Driftsregnskapet viser driftsutgifter og driftsinntekter i kommunen og resultat for året. Investeringsregnskapet viser kommunens utgifter i forbindelse med investeringer, utlån m.v., samt hvordan disse er finansiert. Kommunens driftsregnskap viser årlige avskrivninger som er årlige kostnader som følge av forbruk av driftsmidler. Avskrivningene påvirker kommunens brutto driftsresultat, men blir utnullet slik at netto driftsresultat er upåvirket av denne kostnaden. Netto driftsresultatet i kommunen er derimot belastet med årets avdrag som er den utgift som skal påvirke kommunes driftsresultat etter gjeldende regnskapsregler. Årsaken til at avskrivningene blir vist i regnskapet er bl.a. at beslutningstakere og regnskapsbrukerne skal se denne kostnaden presentert i regnskapet og vurdere denne i forhold til kommunens driftsresultat og avdragsutgifter. Videre er regnskapet ført etter bruttoprinsippet. Det betyr at det ikke er gjort fradrag i inntekter for tilhørende utgifter og heller ikke fradrag i utgifter for tilhørende inntekter. Dette betyr at aktiviteten i kommunen kommer frem med riktig beløp.

18 18 RAMMEVILKÅR/RESULTAT Molde kommunes regnskap for 2005 viser et regnskapsmessig merforbruk (underskudd) på 4,8 mill. kroner. Netto driftsresultat viser et negativt resultat på 397 tusen. Det er anbefalt at netto driftsresultatet bør utgjøre 3 % av driftsinntektene. For Molde kommune ville dette bety et driftsresultat på 29 mill. kroner. I regnskapet for 2005 er mindreforbruket i 2004 på 18,2 mill kroner og 1,6 mill. kroner avsatt til disposisjonsfondet. Saldo på disposisjonsfondet utgjør kr 20.1mill. kroner per Underskuddet for 2005 blir foreslått inndekket ved bruk av disposisjonsfondet i Disposisjonsfondet vil da bli redusert til 15,3 mill. kroner. Regnskapsresultat Momskompensasjon Fra 1. januar 2004 ble den tidligere avgrensede momskompensasjonsordningen som har vært i drift siden 1995 erstattet med en generell momskompensasjonsordning. Når det gjelder den generelle momskompensasjonsordningen er Molde kommune trukket i rammetilskuddet med 31 mill. kroner i Tabellen nedfor viser fordeling mellom drift og investering, trekk i rammen, og inntektsført momskompensasjon. Molde kommune gjennomfører for tiden store investeringer. Dette medfører store merinntekter i kompensert merverdiavgift. Disse inntektene blir ført i driften og påvirker resultatet positivt. For senere år vil ventelig investeringsnivået bli redusert og inntekter som følge av momskompensasjon minke tilsvarende. Driftsnivået må som følge av dette reduseres i tilfelle denne situasjonen oppstår Momskompensasjon Trekk i Regnskap Regnskap rammen Momskomp. drift Momskomp. investering Totalt Mindreforbruk / Merforbruk Kommunens økonomireglement forutsetter at avdelingene selv skal dekke inn merforbruk i driften over kommende års budsjett. Dersom avdelingene viser mindreforbruk kan dette avsettes til fond. Målet med ordningen er å stimulerer fram god økonomistyring. I 2004 gikk kommuneregnskapet i pluss med 18,3 mill kr. der selve driften i resultatområdene (avdelingene) fremstod med et samlet overskudd på nær 5 mill kr. med til dels store variasjoner mellom avdelingenes pluss og minus. 5 avdelinger kom ut med mindreforbruk som ble avsatt til avdelingenes disposisjonsfond og senere bruk. Stabsavdelingene sett under ett kom i pluss med avsetninger til fellestiltak som kommer alle avdelinger til gode, jfr tabell. Øvrige avdelinger vurderes å være i balanse eller har ubalanse grunnet så spesielle forhold at det tilsier unntak i første omgang. Mindreforbruk - Avsatt disposisjonsfond: Avdeling Beløp Fellestiltak attføring Fellestiltak opplæring omsorgsfag Fellestiltak opplæring omstilling Barnehageavdelingen Helseavdelingen Sosialavdelingen Tiltak funksjonshemmede Byggesak og geodata Merforbruk - Senere inndekking Avdeling Beløp Kulturavdelingen

19 19 DRIFTSREGNSKAPET (Beløp i kr, løpende priser) Noter DRIFTSINNTEKTER Skatt på inntekt og formue Eiendomskatt Rammetilskudd Salgs- og leieinntekter Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter DRIFTSUTGIFTER Lønn og sosiale utgifter Varer og tj. som inngår i produksjonen Varer og tj. som erstatter egenproduksjon Overføringer Fordelte utgifter Avskrivninger Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat FINANSINNTEKTER Renteinntekter Mottatte avdrag (formidlingslån) Sum finansinntekter FINANSUTGIFTER Renteutgifter Avdrag på lån Sosial- og næringsutlån Sum finansutgifter Tilbakeført avskrivninger Netto driftsresultat ANVENDELSE AV NETTO DRIFTSRESULTAT Bruk av tidligere års mindreforbruk Bruk av fond Avsatt til fond Dekning underskudd Sum anvendelse av netto driftsresultat Regnskapsresultat NOTER TIL DRIFTSREGNSKAPET 1.Salgs- og leieinntekter Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Sum Andre driftsinntekter Overfør. med krav til motytelse Andre statlige overføringer Andre overføringer Andre direkte og indirekte skatter Sum Bruk av fond Referer seg til bruk av disposisjonsfond og bruk av bundne fond. 4. Avsatt til fond: Gjelder bl.a. avsetning av fjorårets overskudd til disposisjonsfond med 18,2 mill. kroner. I tillegg nevner vi avsetning til fond VA med 6,7 mill. kroner. 5. Dekning underskudd Underskudd fra tidligere år på til sammen kr. 26,8 mill ble i sin helhet inndekt i regnskapet for 2004.

20 20 INVESTERINGSREGNSKAPET (Beløp i kr, løpende priser) Noter INVESTERINGSINNTEKTER Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter, utbytte og eieruttak Sum investeringsinntekter INVESTERINGSUTGIFTER Varer og tj. som inngår i produksjonen Varer og tj. som erstatter egenproduksjon Overføringer Renteutgifter og omkostninger -388 Fordelte utgifter Sum investeringsutgifter FINANSTRANSAKSJONER Avdrag på lån Utlån Kjøp av aksjer og andeler Avsatt til ubundne investeringsfond Avsatt til bundne investeringsfond Avsatt til likviditetsreserve Dekning av udekket tidligere år Sum finansieringstransaksjoner Sum finansieringsbehov DEKKET SLIK Bruk av lån Salg av aksjer og andeler Mottatte avdrag på utlån Bruk av udisponert tidligere år Overført fra driftsregnskapet Bruk av disposisjonsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve Sum finansiering Udekket (-) / Udisponert (+) NOTER TIL INVESTERINGSREGNSKAPET 1.Salg av driftsmidler og fast eiendom Salg av utstyr Salg av tomter Salg av bygninger Sum Overføringer med krav til motytelse Statstilskudd ordinære Spillemidler Overføringer fylkeskommunen Overføringer KF Overføringer andre Refusjoner forsikringsskader Erstatning fra andre Sum

21 21 BALANSE (Beløp i kr, løpende priser) NOTER TIL BALANSEREGNSKAPET: AKSJER BOKF.VERDI Istad Kraftselskap Istad kraft - B-aksjer Amtm. Krohgsgt Tusten Tunnelselskap AS Gotfred Lies plass Bergmoprodukter AS 1 Regionteateret i Møre og Romsdal Molde Kino AS Molde Næringsforum DH-bygget AS Molde Lufthavnutvikling AS Aksjer i Muritunet AS Atlantic Safari Møreaksen AS Molde Kunnskapspark AS Bjørnsonhuset AS Langfjordtunnelen AS Samspleis AS Molde Tunnel- og bruselskap 0 Sum aksjer ANDELER Trafikkterminalen Andeler i biblioteksentralen A/L Skarbakkene 1 A/L Fuglsethallen Skaret skisenter Skaret Travbane Berg Alpin AL Cruiserederiet Hyseskjær Molde barnehager Molde Boligbyggelag Vardestua 1 G. Lies pl Innskudd i stiftelsen Bekkevollveien Innsk studenthybler på Sogn 3 Innsk studenthybler på Fantoft 2 Leieboerinnskott storgt Innskudd i I/S Gjestestova Leieboerinnsk Gotfred Lies pl Molde og Omegn pensjonistboliger Innskudd i Øvre veg Egenkapitaltilskudd KLP Sum andeler Sum aksjer og andeler Noter EIENDELER Anleggsmidler Faste eiendommer og anlegg Utstyr, maskiner og transportmidler Utlån Aksjer og andeler Pensjonsmidler Sum anleggsmidler Omløpsmidler Kortsiktige fordringer Premieavvik Aksjer og andeler 0 Sertifikater 0 Obligasjoner Kasse, postgiro og bankinnskudd Sum omløpsmidler Sum eiendeler EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Regnskapsmessig mindreforbruk Regnskapsmessig merforbruk Udisponert inv.regnskap Udekket inv. regnskap Likviditetsreserve Kapitalkonto Sum egenkapital GJELD Langsiktig gjeld Pensjonsforpliktelse Andre lån Sum langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Kassakredittlån Annen kortsiktig gjeld Premieavvik Sum kortiktig gjeld Sum gjeld Sum gjeld og egenkapital Memoriakonti Ubrukte lånemidler Andre memoiakonti Motkonto for memoriakontiene Kommunens garantiforpliktelser * * I 2004 var gjeld tilhørende kommunens foretak med i oppstillingen NOTER TIL BALANSEREGNSKAPET: 1. Regnskapsmessig merforbruk Molde kommunes regnskap for 2005 viser et regnskapsmessig merforbruk (underkudd) på 4,8 mill. Kommunen har da avsatt 3 mill. kroner for å dekke inn tilbakebetaling eiendomsskatt Skåla. I tillegg er regnskapet belastet med 2,9 mill. som følge av prinsippendring for belastning av avskrivninger VA i Disposisjonsfond Disposisjonsfond pr Avsatt overskudd Bruk av disposisjonsfond Disposisjonsfond pr

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799 Økonomisk oversikt investering Investeringsinntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom -16 247 660-37 928 483-15 000 000-11 366 212 Andre salgsinntekter -231 258-190 944 0-17 887 318 Overføringer med

Detaljer

Økonomiske oversikter

Økonomiske oversikter Bruker: MOST Klokken: 09:41 Program: XKOST-H0 Versjon: 10 1 Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger 11.897.719,98 11.614.300,00

Detaljer

ØKONOMI REGNSKAPSPRINSIPP. Molde kommune fører sitt regnskap etter de kommunale regnskapsprinsipper

ØKONOMI REGNSKAPSPRINSIPP. Molde kommune fører sitt regnskap etter de kommunale regnskapsprinsipper 15 Foto: Terje Rakke/Nordic Life AS/Fjord Norge AS ØKONOMI REGNSKAPSPRINSIPP Molde kommune fører sitt regnskap etter de kommunale regnskapsprinsipper nedfelt i Kommunelovens 48 og regnskapsforskriftens

Detaljer

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter.

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter. Rekneskap 2009 Bokn for kommune Inkl. Noter. Innhald Driftsrekneskap... 3 Investeringsrekneskap... 4 Anskaffelse og anvendelse av midler... 5 Balanse... 6 Regnskapsskjema 1A - drift... 7 Regnskapsskjema

Detaljer

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014 Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet budsjett 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -1 666 700-1 594 200-1 514 301 Ordinært rammetilskudd -1 445 758-1 357 800-1

Detaljer

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013.

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. 138 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 32 343 32 081 34 748 Andre salgs-

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003 Budsjett 2013 Levanger Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 31 219 040 29 076 860 28 758 389 Andre salgs- og leieinntekter 117 337 699 115 001 361 110 912 239 Overføringer

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286 Budsjett 2013 Verdal Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 34 661 062 31 808 515 32 180 964 Andre salgs- og leieinntekter 65 774 130 59 623 880 74 118 720 Overføringer med

Detaljer

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF GAMVIK NORDK UTVIKLING KF REGNS P QKONOMISK OVERSIKT I HENHOLD TIL FORSKRIFT OM ARS OG ARSBERETNING KJØREDATO: 09/02/10 KL: 13.12.42 GAMVIK NORDKYN UTVIKLING KF SIDENR: 1 SSKJEMA 1A DRIFTSET KOSTRAART

Detaljer

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 ÅRSREGNSKAP 2014 Innholdsfortegnelse - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 Økonomiske oversikter - Hovedoversikt driftsregnskap Side 4 - Hovedoversikt investeringsregnskap Side 5 - Regnskap

Detaljer

Regnskapsheftet. Regnskap 2006

Regnskapsheftet. Regnskap 2006 Regnskapsheftet Regnskap 2006 ÅRSREGNSKAP 2006 - INNHOLD Side Innholdsfortegnelse 3 Innledning 7 Økonomiske oversikter i henhold til forskrift om årsregnskap og årsberetning Regnskapsskjema 1A, Driftsregnskapet

Detaljer

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE Versjon 204 Framlegg frå rådmann INNHOLD Hovedoversikter drift- og investeringsbudsjett -3- KOSTRA oversikter -5- skjema 1A, 1B - drift -9- skjema 2A, 2B - investering -10-

Detaljer

! " ' ' &# ' &! ' &($ ' * ' +$ ' % ' % ' ",$-. ' *$ 0 0 1" ' *$ & /$0 ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' % " ' ),$ -.

!  ' ' &# ' &! ' &($ ' * ' +$ ' % ' % ' ,$-. ' *$ 0 0 1 ' *$ & /$0 ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' %  ' ),$ -. Innholdsfortegnelse! " #$% #$%& ' ' &# ' &! ' &($ ' )%$) ' * ' +$ ' % ' % ' ",$-. ' *$ & /$0" ' *$ 0 0 1" ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' % " ',$-. " ' ),$ -. ) ' *$ ) ' %) ' ( )!)

Detaljer

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Driftsregnskap Budsjett Avvik Avvik % Linje nr Art nr Navn på hovedgruppe 1 600-659 Brukerbetaling. Salgs-, avgifts- og leieinntekter -4 421-3 200-1 221 38,2 % -2 939

Detaljer

Regnskap 2010. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Regnskap 2010

Regnskap 2010. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Regnskap 2010 0 Regionalt Forskningsfond Midt-Norge 1 INNHOLD Forskriftsregnskap 2010 side Innhold... 1 Hovedoversikter: Hovedoversikt Driftsregnskap... 2 Anskaffelse og anvendelse av midler... 3 Balanseregnskap: Eiendeler

Detaljer

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING Ordinært Renteinntekter Gevinst Renteutgifter Tap Avdrag Merforbruk/mindreforbruk HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING innstilling: Budsjettskjema 1A Investeringer Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett

Detaljer

Årsregnskap 2014. Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold. Distrikt 8

Årsregnskap 2014. Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold. Distrikt 8 Årsregnskap 2014 Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold Distrikt 8 Driftsregnskap Note- Regnskap Regulert Opprinnelig Regnskap IUA henvisning 2014 budsjett budsjett 2013 2014 2014 Driftsinntekter

Detaljer

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14)

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14) Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune Beskrivelse Budsjett 2015 Budsjett 2014 Regnskap 2013 L1 Skatt på inntekt og formue 37 306 000 37 344 000 36 335 570 L2 Ordinært rammetilskudd 80 823 000 81

Detaljer

Høgskolen i Hedmark. BREV 340 Kommunalt og statlig regnskap. Eksamen høsten 2014

Høgskolen i Hedmark. BREV 340 Kommunalt og statlig regnskap. Eksamen høsten 2014 @ Høgskolen i Hedmark BREV 34 Kommunalt og statlig regnskap Eksamen høsten 214 Eksamenssted: Høgskolen i Hedmark Eksamensdato: 8. desember 214 Eksamenstid: 9.-13. Sensurfrist: 31. desember 214 Tillatte

Detaljer

Fylkeskommunens årsregnskap

Fylkeskommunens årsregnskap Hva må vi være oppmerksomme på? Studiebesøk fra kontrollutvalgene på Vestlandet Oslo, 19. mars 2013 Øyvind Sunde, director Alt innhold, metoder og analyser presentert i denne presentasjonen er BDO AS eiendom,

Detaljer

Vedtatt budsjett 2009

Vedtatt budsjett 2009 Budsjettskjema 1A FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue 1) -6 168 640 000-5 531 632 000-5 437 468 135 Ordinært rammetilskudd 1) -1 777 383 000-1 688 734 000-1 547 036 590 Skatt på eiendom

Detaljer

Nordkapp Havn KF REGNSKAP 2009

Nordkapp Havn KF REGNSKAP 2009 REGNSKAP 2009 1 Innholdsfortegnelse 2 Kommentarer 3 Resultatoversikt drift 4 Balanseregnskapet 5 Oversikt inntekter/utgifter driftsregnskapet 6 Detaljert balanseregnskap 7 Note 1 Spesifikasjon overføringer

Detaljer

2.1 Økonomisk oversikt drift - budsjett 2011

2.1 Økonomisk oversikt drift - budsjett 2011 2.1 Økonomisk oversikt drift - budsjett 2011 Regnskap Budsjett Budsjett 2009 2010 2011 Driftsinntekter Brukerbetalinger 80 562 770 81 267 000 83 984 000 Andre salgs- og leieinntekter 146 877 225 161 851

Detaljer

Årsregnskap 2011. - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet

Årsregnskap 2011. - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet Innhold KOMMENTARER TIL REGNSKAPET... 2 DRIFTSREGNSKAP... 2 INVESTERINGSREGNSKAP...

Detaljer

Vedlegg til budsjett for Meland kommune 2015

Vedlegg til budsjett for Meland kommune 2015 Vedlegg til budsjett for Meland kommune Økonomiske oversikter Side Driftsregnskap V - 2 Investeringsregnskap V - 3 Anskaffing og bruk av midlar V - 4 Budsjettskjema 1 A - Drift V - 5 Budsjettskjema 2 A

Detaljer

ÅRSBERETNING Valsneset Utvikling KF 2014

ÅRSBERETNING Valsneset Utvikling KF 2014 ÅRSBERETNING Valsneset Utvikling KF 2014 FORETAKETS FORMÅL Bjugn kommunestyre vedtok å opprette foretaket i sak 04/25. Foretakets vedtekter 2 beskriver foretakets formål: 1. Foretakets formål er å etablere

Detaljer

INVESTERINGSREGNSKAP

INVESTERINGSREGNSKAP DRIFTSREGNSKAP Regulert Opprinn. Regnskap budsjett budsjett Regnskap Note Driftsinntekter og driftskostnader Brukerbetaling, salg, avgifter og leieinntekter 53 760 153 000 153 000 163 600 Refusjoner/Overføringer

Detaljer

Kommunerevisjon IKS. Regnskapssammendrag for 2009. Lønn m.v. inkl. sosiale utgifter 2 651 000 2 378 656 2 411 283

Kommunerevisjon IKS. Regnskapssammendrag for 2009. Lønn m.v. inkl. sosiale utgifter 2 651 000 2 378 656 2 411 283 Kommunerevisjon IKS apssammendrag for 29 Driftsregnskap Driftsinntekter: Budsjett inkl. endr ap Sist avlagte regnskap Salgsinntekter -3 87 5-2 642 598-2 814 94 Refusjoner -6 33-1 59 Sum salgsinntekter

Detaljer

Brutto driftsresultat -10 392 7 116-10 268-1 770 17 190 30 778. Brutto driftsresultat % -3 % 2 % -3 % -1 % 6 % 10 %

Brutto driftsresultat -10 392 7 116-10 268-1 770 17 190 30 778. Brutto driftsresultat % -3 % 2 % -3 % -1 % 6 % 10 % Hovedoversikter Drift Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Driftsinntekter Brukerbetalinger 7 832 7 439 8 042 8 042 8 042 8 042 Andre salgs- og leieinntekter

Detaljer

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING Regn Oppr. Regulert Regn Bud/regn Regnsk 2004 Bud 2005 Bud 2005 2005 Avvik i% 2004 DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger -6 362-5 958-5 958-6 474 8,66 % 1,76 % Andre salgs-

Detaljer

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL 1. Innledning Regnskapsanalysens formål er blant annet å gi opplysninger om siste års utvikling, samt sentrale utviklingstrekk i kommuneøkonomien. I regnskapsanalysen

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2013 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2013 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 41,5 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var

Detaljer

Vedlegg Forskriftsrapporter

Vedlegg Forskriftsrapporter Vedlegg Forskriftsrapporter Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet Frie disponible inntekter Skatt på inntekt og formue -1 613 484-1 703 700-1 805 500-1 829 000-1 853 400-1 879 000 Ordinært rammetilskudd -1

Detaljer

Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift

Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Rekneskap 2009 Budsjett 2010 Budsj. 2010rev Budsjett 2011 Buds'ett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 2 Skatt på inntekt og formue 1) -388 629 878-412

Detaljer

1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF

1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF 1. kvartal 2014 Hammerfest Eiendom KF 31.03.2013 Side 2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 3 1. kvartal 2014... 4 Driftsregnskapet... 4 Investeringsregnskapet... 5 Drift og vedlikehold... 6 Renhold...

Detaljer

REKNESKAPSSAMANDRAG FOR STORD HAMNESTELL 2012

REKNESKAPSSAMANDRAG FOR STORD HAMNESTELL 2012 , REKNESKAPSSAMANDRAG FOR STORD HAMNESTELL 2012 I I I I I. Driftsinntekter I I i., Bruker betalinger 0 Andre salgs og leieinntekter -6 767 813-6 184 149-6 184 149-7 229 552 Overføringer med krav til motytelse

Detaljer

høyland Sokn Årsregnskap 2015

høyland Sokn Årsregnskap 2015 høyland Sokn Årsregnskap 2015 DRIFTSREGNSKAP Driftsinntekter og driftskostnader Regnskap Budsjett Regnskap Note 2015 2015 2014 Brukerbetaling, salg, avgifter og leieinntekter 775 938 859 500 861 417 Refusjoner/Overføringer

Detaljer

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Utgangspunktet Strategi for økonomisk balanse Et regnskapsmessig underskudd i 2011 på 52,4 mill kr Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Et høyere driftsnivå enn sammenlignbare kommuner,

Detaljer

BUDSJETT 2016 FEDJE KOMMUNE

BUDSJETT 2016 FEDJE KOMMUNE BUDSJETT 2016 FEDJE KOMMUNE Versjon 214 Framlegg frå rådmann INNHOLD Hovedoversikter drift- og investeringsbudsjett -3- KOSTRA oversikter -5- skjema 1A, 1B - drift -9- skjema 2A, 2B - investering -10-

Detaljer

Budsjettskjema 1B Rekneskap Rev. Budsjett Budsjett

Budsjettskjema 1B Rekneskap Rev. Budsjett Budsjett Budsjettskjema 1A Rekneskap Rev. Budsjett Budsjett Konto 2012 2013 2014 Skatt på inntekt og formue -65 540 472-75 866 000-79 667 000 Inntektsutjamning -2 071 112 1 667 000 2 173 000 Eigedomsskatt -6 317

Detaljer

bogafjell Sokn Årsregnskap 2015

bogafjell Sokn Årsregnskap 2015 bogafjell Sokn Årsregnskap 2015 DRIFTSREGNSKAP Driftsinntekter og driftskostnader Regnskap Budsjett Regnskap Note 2015 2015 2014 Brukerbetaling, salg, avgifter og leieinntekter 1 376 867 1 164 550 1 056

Detaljer

Vestfold Interkommunale Brannvesen IKS

Vestfold Interkommunale Brannvesen IKS Vestfold Interkommunale Brannvesen IKS Vår dato Vår referanse /K2-K23, K3-&01 Deres dato Deres referanse Vår saksbehandler: Per Olav Pettersen, tlf 98 26 30 05 IUA Vestfolds medlemskommuner INNKALLING

Detaljer

Årsregnskap. Interkommunalt Arkiv i Vest-Agder IKS IKAVA Org.nr. 971 531 673

Årsregnskap. Interkommunalt Arkiv i Vest-Agder IKS IKAVA Org.nr. 971 531 673 Årsregnskap Interkommunalt Arkiv i Vest-Agder IKS IKAVA Org.nr. 971 531 673 2010 Driftsregnskap 2010 DRIFTSINNTEKTER Regnskap 2010 Budsjett 2010 Regnskap 2009 Andre salgs- og leieinntekter -584 461-95

Detaljer

Bergen Vann KF Særregnskap 2007. Balanse. Kasse, postgiro, bankinnskudd 625 810 399 388 189 540 Sum omløpsmidler 4 665 683 519 443 988 387

Bergen Vann KF Særregnskap 2007. Balanse. Kasse, postgiro, bankinnskudd 625 810 399 388 189 540 Sum omløpsmidler 4 665 683 519 443 988 387 Balanse Noter Regnskap Regnskap 2007 2006 EIENDELER ANLEGGSMIDLER Faste eiendommer og anlegg 0 0 Utstyr, maskiner og transportmidler 0 0 Utlån 6 17 790 400 19 272 933 Aksjer og andeler 0 0 Pensjonsmidler

Detaljer

Økonomisk oversikt - drift

Økonomisk oversikt - drift ALSTAHAUG ASYLMOTTAK REGNSKAP 2012 Økonomisk oversikt - drift 2 Økonomisk oversikt - investering 8 ALSTAHAUG ASYLMOTTAK - 2012 01.03.2013 Inntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO BCO-14/1033-4 30016/14 11.04.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Stavanger formannskap (AU) / 06.05.2014 Stavanger

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2014 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2014 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 5,4 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var satt

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret Trysil kommune Saksframlegg Dato: 03.05.2013 Referanse: 9556/2013 Arkiv: 210 Vår saksbehandler: David Sande Regnskap og årsberetning for 2012 - Trysil kommune Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Detaljer

Økonomiske oversikter

Økonomiske oversikter Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger 13.911.154,48 14.782.800,00 14.782.800,00 14.412.285,68 Andre salgs- og leieinntekter 20.146.090,02

Detaljer

REKNESKAP. Vedteke av Surnadal kommunestyre xx.xx.2014

REKNESKAP. Vedteke av Surnadal kommunestyre xx.xx.2014 REKNESKAP Vedteke av Surnadal kommunestyre xx.xx.2014 Økonomiske oversikter - drift Oppr.budsj. 2012 Driftsinntekter Brukarbetalingar 20801187 19428000 19336000 4709 Andre sals- og leieinntekter 29365143

Detaljer

BUDSJETTSKJEMA 1A. Oppr. budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018. Regnskap 2013 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER

BUDSJETTSKJEMA 1A. Oppr. budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018. Regnskap 2013 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER BUDSJETTSKJEMA 1A FRIE DISPONIBLE INNTEKTER 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Skatt på inntekt og formue -85 730 240-86 200 000-87 555 000-87 555 000-87 555 000-87 555 000 Ordinært

Detaljer

DRIFTSREGNSKAP. Høyland sokn

DRIFTSREGNSKAP. Høyland sokn DRIFTSREGNSKAP Driftsinntekter og driftskostnader Regulert Opprinn. Regnskap budsjett budsjett Regnskap Note 2014 2014 2014 2013 36100 Betaling fra deltakere 47 205 61 050 109 800 84 870 36110 Deltakerbetaling

Detaljer

Økonomisk oversikt driftsregnskap

Økonomisk oversikt driftsregnskap Økonomisk oversikt driftsregnskap Noter Regnskap Justert budsjett Vedtatt budsjett Regnskap 2014 2014 2014 2013 DRIFTSINNTEKTER Andre salgs- og leieinntekter 3 243 176 247 841 214 692 241 519 Overføringer

Detaljer

Kontostreng for drifts- og investeringsregnskapet i Modum kommune er bygget opp med følgende dimensjoner:

Kontostreng for drifts- og investeringsregnskapet i Modum kommune er bygget opp med følgende dimensjoner: 2 KONTOPLAN 2.1 Oppbygging Kontostreng for drifts- og investeringsregnskapet i Modum kommune er bygget opp med følgende dimensjoner: - - (- ) art ansvar tjeneste prosjekt artskonto kostnadssted funksjonsområde

Detaljer

3. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF

3. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF 3. kvartal 2014 Hammerfest Eiendom KF Innholdsfortegnelse 3. kvartal 2014... Feil! Bokmerke er ikke definert. Driftsregnskapet... 3 Drift og vedlikehold... 4 Renhold... 5 Utleieboliger... 4 Sykefravær...

Detaljer

KILDEN TEATER- OG KONSERTHUS FOR SØRLANDET IKS ÅRSBERETNING 2014. 7.april 2015

KILDEN TEATER- OG KONSERTHUS FOR SØRLANDET IKS ÅRSBERETNING 2014. 7.april 2015 KILDEN TEATER- OG KONSERTHUS FOR SØRLANDET IKS ÅRSBERETNING 2014 7.april 2015 ÅRSBERETNING Selskapets art og hvor den drives Kilden Teater- og Konserthus for Sørlandet IKS er et interkommunalt selskap

Detaljer

Revitalisert satsing som kommunalt foretak

Revitalisert satsing som kommunalt foretak Revitalisert satsing som kommunalt foretak 08.02.12 SITUASJONSBESKRIVELSE FØR 2007 Kommunalteknikk Vei, vann, avløp, parkering, lager og prosjektering Kommunestyrevedtak vedrørende utredning av mulig omorganisering

Detaljer

Årsbudsjett 2012 DEL II

Årsbudsjett 2012 DEL II Årsbudsjett 2012 DEL II Innhold Generelle forutsetninger for årsbudsjettet 51 Årsbudsjett drift 2012 53 Årsbudsjett investeringer 2012 55 Øvrige obligatoriske skjemaer 57 Vest-Agder fylkeskommune 50 Generelle

Detaljer

Økonomiplan 2015-2018. Budsjett 2015 Hammerfest Parkering KF

Økonomiplan 2015-2018. Budsjett 2015 Hammerfest Parkering KF Økonomiplan 2015-2018 Budsjett 2015 Hammerfest Parkering KF Innholdsfortegnelse Organisasjon... 1 Innledning... 2 Drift og innvestering... 3 Budsjettet... 4 Oppsett budsjett... 5 Oppsummering... 6 1 1

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/119 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2012 - KRØDSHERAD KOMMUNE Saksbehandler: Marit Lesteberg Arkiv: 212 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato 70/13 FORMANNSKAPET 20.06.2013

Detaljer

Balanse. Sum eiendeler 35.671.599.860 32.335.811.077 31.815.762.534

Balanse. Sum eiendeler 35.671.599.860 32.335.811.077 31.815.762.534 Balanse Noter Regnskap ~FusjonsbaIanse Regnskap 2011 01.01.2011 31.12.2010 EIENDELER ANLEGGSMIDLER Faste eiendommer og anlegg 12.377.969.573 9.911.231.621 9.631.910.278 Utstyr, maskiner og transportmidler

Detaljer

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 1. Innledning KS har innhentet finansielle hovedtall fra regnskapene til kommuner og fylkeskommuner for 2011. Så langt er det kommet inn svar

Detaljer

1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet

1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet 1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet 1 Skatt på inntekt og formue 1) -547 849 286-602 552 000-613 491 000 2 Ordinært rammetilskudd 1) -759 680 525-798 308 000-879 576 000 3 Skatt på eiendom -37 234

Detaljer

Fosen Kommunerevisjon IKS

Fosen Kommunerevisjon IKS Fosen Kommunerevisjon IKS Økonomisk utvikling og status Ørland kommune Rapport 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0 SAMMENDRAG 2 2.0 BAKGRUNN OG INNLEDNING 3 3.0 METODE OG AVGRENSNINGER 3 4.0 INNHENTEDE OPPLYSNINGER

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Dato: 26.02.2015 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Svar fra 191 kommuner (inkl Oslo) og 18 fylkeskommuner 1 Fra: KS 26.02.2015 Regnskapsundersøkelsen 2014 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning KS

Detaljer

Bymenigheten. Sandnes. Årsregnskap 2014

Bymenigheten. Sandnes. Årsregnskap 2014 Bymenigheten Sandnes Årsregnskap 2014 RESULTAT Bymenigheten - Sandnes Driftsinntekter og driftskostnader Regnskap Budsjett Regnskap Note 2014 2014 2013 Brukerbetaling, salg, avgifter og leieinntekter 405

Detaljer

Namsos kommune. Saksframlegg. Økonomisjefen. Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007. Rådmannens innstilling

Namsos kommune. Saksframlegg. Økonomisjefen. Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007. Rådmannens innstilling Namsos kommune Økonomisjefen Saksmappe: 2007/4749-1 Saksbehandler: Ronald Gåsvær Saksframlegg Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007 Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap Rådmannens

Detaljer

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto

Detaljer

Hva eier vi? Regnskap Ikke bokførte verdier Garantier og forpliktelser Pensjon Pi Priser, gebyrer og avgifter Driften Hovedtall Nøkkeltall

Hva eier vi? Regnskap Ikke bokførte verdier Garantier og forpliktelser Pensjon Pi Priser, gebyrer og avgifter Driften Hovedtall Nøkkeltall Økonomi Hva eier vi? Regnskap Ikke bokførte verdier Garantier og forpliktelser Pensjon Pi Priser, gebyrer og avgifter Driften Hovedtall Nøkkeltall Innsparingsmuligheter/Harmonisering g g Oppsummering Eiendeler,

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2013 Foreløpige tall per 18. mars 2014 Fylkesmannen i Telemark 2 Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Kvartalsrapport 2. kv 2013. Hammerfest Parkering KF

Kvartalsrapport 2. kv 2013. Hammerfest Parkering KF Kvartalsrapport 2. kv 2013 Innhold 2 Hovedoversikt drift 2. kvartal... 2 4 Sykefravær... 4 5 Kontrollvirksomhet.... 4 6 Klagebehandling og hc behandling... 5 1 Organisasjon. Hovedmål Drift og kundeservice

Detaljer

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 1 INNLEDNING... 3 2 STATISTIKK OG UTVIKLINGSTREKK... 3 2.1 BEFOLKNINGSPROGNOSE... 4 2.2 BEFOLKNINGSTALL FOR MÅSØY KOMMUNE

Detaljer

Årsregnskap Måsøy Sokn 2011. Kirkelig Fellesråd

Årsregnskap Måsøy Sokn 2011. Kirkelig Fellesråd Årsregnskap Måsøy Sokn 2011 Kirkelig Fellesråd INNHOLDSFORTEGNELSE Innhold ØKONOMISJEFENS NOTER... 3 ANALYSE AV DRIFTSRESULTATET... 3 Netto driftsresultat... 3 Netto drift i % av sum driftsinntekter...

Detaljer

MØTEINNKALLING Personal- og økonomiutvalget

MØTEINNKALLING Personal- og økonomiutvalget Sak 23/08 Møte nr. 10/08 MØTEINNKALLING holder møte tirsdag 10.06.2008 kl. 18.00 på Rådhuset. Innkalte til møtet: Funksjon Navn Ordfører Tor Arvid Myrseth KSL Varaordfører Eli Annie Liland SP Medlem Lasse

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2012-2015

Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Budsjett og økonomiplan 2012-2015 10. November 2011 Om økonomiplanen Økonomiplanen er kommuneplanens handlingsdel. Dokumentet er en plan for de neste fire årene, ikke et bevilgningsdokument.

Detaljer

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 Arkivsaksnr.: 13/3641 Arkiv: 145 Saksnr.: Utvalg Møtedato 164/13 Formannskapet 03.12.2013 / Kommunestyret 12.12.2013 Forslag til vedtak: 1. Målene i rådmannens

Detaljer

VEDLEGG 1. Forslag til budsjett 2015 og økonomiplan 2015-18

VEDLEGG 1. Forslag til budsjett 2015 og økonomiplan 2015-18 VEDLEGG 1. Forslag til budsjett og økonomiplan -18 fra REGNSKAPSSKJEMA 1B - DRIFTSREGNSKAPET (Tall i hele 1000 kr.) Kommentarer 2016 2017 2018 NETTO alle enheter, rådmannens forslag 719 965 734 629 747

Detaljer

Formannskapet 15.02.2013. Kontrollutvalget 19.02.2013

Formannskapet 15.02.2013. Kontrollutvalget 19.02.2013 Formannskapet 15.02.2013 Kontrollutvalget 19.02.2013 Regnskap 2012 Harstad kommune Regnskapsresultat 2012 Driftsregnskapet: 0 Investeringsregnskapet: 0 Regnskapsavleggelsen Regnskapet avlagt innen fristen;

Detaljer

Avd.697Overhalla 1. Juni2011 HØRINGSUTTALELSE SAMKOMMUNALORGANISERINGAVLØNN/ØKONOMI FagforbundetOverhallaharisittutvidetestyremøteden25.5.11diskutertsaken,og sendermeddettesinuttalelseisaken. Deleravstyretergenereltskeptisktilåflyttekommunalestillingerutavkommunen.

Detaljer

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årshjul økonomi Måned Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August SeptemberOktober November Desember Uke 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19

Detaljer

Lovverk og Årshjulet Økonomiske prinsipper Økonomireglementet

Lovverk og Årshjulet Økonomiske prinsipper Økonomireglementet Lovverk og Årshjulet Økonomiske prinsipper Økonomireglementet Lovverk og årshjulet Sentrale lovbestemmelser Kommunelovens økonomibestemmelser Kapittel 8 Økonomiplan, årsbudsjett, årsregnskap og rapportering.

Detaljer

MØTEINNKALLING. Formannskapet SAKSLISTE 33/14 14/970 GODKJENNING AV PROTOKOLL - MØTE I FORMANNSKAPET DEN 21.05.2014.

MØTEINNKALLING. Formannskapet SAKSLISTE 33/14 14/970 GODKJENNING AV PROTOKOLL - MØTE I FORMANNSKAPET DEN 21.05.2014. MØTEINNKALLING Formannskapet Sted: Rakkestad Kulturhus, Formanskapssalen Dato: 11.06.2014 Tid: 10:00 SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 33/14 14/970 GODKJENNING AV PROTOKOLL - MØTE I FORMANNSKAPET DEN

Detaljer

INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET

INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET Sunndal kommune INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET 3. utkast 16.02.2016 LIV HUSBY UTARBEID AV FORHANDLINGSUTVALGENE I SUNNDAL OG NESSET KOMMUNER 1 INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET 1. Bakgrunn Stortinget har

Detaljer

samtidig med at årsregnskapet skal behandles. Årsregnskapet skal vedtas av kommunestyret selv seinest seks måneder etter regnskapsårets slutt.

samtidig med at årsregnskapet skal behandles. Årsregnskapet skal vedtas av kommunestyret selv seinest seks måneder etter regnskapsårets slutt. Saksfremlegg Arkivsak: 09/769 Sakstittel: ÅRSREGNSKAPET FOR 2008 K-kode: 212 Saksbehandler: Stein Kristian Andersen Innstilling: Innstilling ved økonomi- og administrasjonsutvalgets foreløpige behandling:

Detaljer

Samfunnsplanens handlingsdel 2015-2018, Økonomiplan 2015-2018, Budsjett 2015

Samfunnsplanens handlingsdel 2015-2018, Økonomiplan 2015-2018, Budsjett 2015 Side 1 av 5 Lardal kommune Saksbehandler: Lars Jørgen Maaren Telefon: Økonomitjenester JournalpostID: 14/5163 Samfunnsplanens handlingsdel 2015-2018, Økonomiplan 2015-2018, Budsjett 2015 Utvalg Møtedato

Detaljer

Saksbehandler: Controller, leder økonomi og personal, Kirsti Nesbakken

Saksbehandler: Controller, leder økonomi og personal, Kirsti Nesbakken Arkivsaksnr.: 09/2207-4 Arkivnr.: 210 &14 Saksbehandler: Controller, leder økonomi og personal, Kirsti Nesbakken ÅRSMELDING OG REGNSKAP 2009 Hjemmel: Kommuneloven 48 Forskrift om årsregnskap og årsberetning

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2014 Foreløpige tall per 15. mars 2015 Fylkesmannen i Telemark 2 Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende vedtak ble fattet:

Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende vedtak ble fattet: Fylkesmannen i Buskerud Postboks 1604 3007 DRAMMEN Arkivsak Arkivkode Etat/Avd/Saksb Dato 15/3760 151 SADM/STO/GA 10.12.2015 MELDING OM VEDTAK Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende

Detaljer

Årsberetningen. Resultatet for 2014 ble noe bedre enn budsjettert. Eiendomsskatt er innført, men med et grunnlag vesentlig lavere enn budsjettert.

Årsberetningen. Resultatet for 2014 ble noe bedre enn budsjettert. Eiendomsskatt er innført, men med et grunnlag vesentlig lavere enn budsjettert. INNHOLD Årsberetningen... 3 1. Økonomiske resultater... 4 1.1. Driftsinntekter... 5 1.2. Driftsutgifter... 6 1.3. Finansposter... 7 1.4. Avsetninger... 7 2. budsjettavvik FoR tjenesteområdene... 7 3. Investeringer...

Detaljer

Måsøy kommune Årsregnskap 2010

Måsøy kommune Årsregnskap 2010 Måsøy kommune Årsregnskap 2010 Innhold DEL 1: ØKONOMISJEFENS ANALYSE... 4 ANALYSE AV DRIFTSRESULTATET... 4 Netto driftsresultat... 4 Netto drift i % av sum driftsinntekter... 4 LANGSIKTIG GJELD OG FOND...

Detaljer

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 LEKA KOMMUNE Vår saksbehandler Laila E. Thorvik SAKSFRAMLEGG Dato: Referanse 22.5.2014 Saksgang: Utvalg Møtedato Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 Saknr. Tittel: 48/14 REGNSKAP FOR LEKA KOMMUNE

Detaljer

Formannskapet 23.02.2012. Kontrollutvalget 24.02.2012

Formannskapet 23.02.2012. Kontrollutvalget 24.02.2012 Formannskapet 23.02.2012 Kontrollutvalget 24.02.2012 Regnskap 2011 Regnskapsenheten Regnskapsavleggelsen 8 dager forsinket Skyldes Øk volum på bilag Uforutsette hendelser i løpet av 2011 (turnover m.v.

Detaljer

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I MOLDE KOMMUNE

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I MOLDE KOMMUNE KONTROLLUTVALGET I MOLDE KOMMUNE MØTEPROTOKOLL Møte nr: 3/15 Møtedato: 5.5.2015 Tid: Kl. 12.00 kl. 15.00 Møtested: Møterom «Galleriet», Molde rådhus Sak nr: 12/15 20/15 Møteleder: Møtende medlemmer: Forfall:

Detaljer

Analyse og kommentarer til regnskapet for 2003.

Analyse og kommentarer til regnskapet for 2003. Analyse og kommentarer til regnskapet for 2003. Innledning. Tidligere var Fauske kommune organisert i sektorer. Pr. 1. oktober 2003, går kommunen over til å være organisert etter resultatenhetsmodellen,

Detaljer

SAK 01/13 REKNESKAP 2012

SAK 01/13 REKNESKAP 2012 SAK 01/13 REKNESKAP 2012 Saksopplysning Vedlagt rekneskap for Regionrådet for Hallingdal for 2012. Driftsrekneskapet gjev oversikt for drift for politisk og administrativt nivå. Driftsrekneskapen syner

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2014 Endelige tall per 15. juni 2015 Fylkesmannen i Telemark 2 Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET

INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET Sunndal kommune INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET 1. utkast 22.01.2016 HARRIET BERNTSEN UTARBEID AV FORHANDLINGSUTVALGENE I SUNNDAL OG NESSET KOMMUNER 1 INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET 1. utkast 22.01.2016

Detaljer

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Orientering i formannskapet 10. februar 2015 v/ rådmann Osmund Kaldheim Stram styring og effektiv drift sikrer

Detaljer