Satsing ble nedbygging

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Satsing ble nedbygging"

Transkript

1 Universitetssykehuset Nord-Norge Nr juni 2008 Satsing ble nedbygging Penger fra Kronikersatsingen skulle gi geriatrien et ekstra løft, men brukes til å opprettholde rutinedrift ved UNN. Innsparingstiltak gjør at geriatrisk avdeling kun tar inn øyeblikkelig hjelp-pasienter. Prosjektleder Heidi Aarmo Lund henter lyspunkt i geriatriteamene som er etablert rundt om i landsdelen. SIDE «Patent» på pumpedyr Takket være kostvert Randi Nygård kan barna ved barneavdelingen få en fargerik figur på pumpestativet. Klar for ny klinikk Klinikkleder Hebe Desirée Kvernmo slår sammen avdelinger og reduserer antallet sjefer. Direktørens stedfortreder Bli bedre kjent med Marit Lind, UNNs nye assisterende direktør. Hun får ansvaret for å legge LUO inn i linja

2 leder Takk for innsatsen! Halvåret vi nå har lagt bak oss, har vært tøft for alle ansatte i UNN. Vi har jobbet med tre store prosesser samtidig: Tilpasning til årets budsjett, LUOprosjektet og integreringen mellom Narvik, Harstad og Tromsø. I tillegg har vi behandlet like mange pasienter som før. Arbeidsbelastningen har vært stor for oss alle, og vi har fått til mye. Styret har sagt seg svært fornøyd med innsatsen. Tusen takk til alle ansatte! Virksomhetsrapporteringen etter første tertial viser at avdelingene og klinikkene nå går i økonomisk balanse i gjennomsnitt. Noen få har underskudd, og dem jobber vi aktivt med å følge opp. De fleste driver i balanse, eller med små overskudd. Foretaket som helhet har likevel et merforbruk på 21 millioner etter første tertial, og det skyldes økning av fellesutgifter som renter, gjestepasientkostnader og IKT-kostnader. Vi har satt av for lite penger til disse kostnadene, og må gjøre det bedre neste år. Årsprognosen viser at vi styrer mot et underskudd på om lag 150 mill kr. Det skyldes fellesutgiftene, og at budsjetterte inntekter fra eiendomssalg kommer senere enn planlagt på grunn av markedsutviklingen i Tromsø, at arbeidet med å redusere utgiftene til legelønn er forsinket, og at den økonomiske effekten av LUO-prosjektet er budsjettert med virkning for tidlig på året. Vi skal selge eiendommer, men inntektene kommer hovedsakelig neste år. Arbeidet med reduksjon av utgifter til legelønn er komplisert, fordi det griper så direkte inn i tjenestetilbudene, og medfører risiko for redusert pasientbehandling og tapte inntekter. Styret har bedt om en grundigere utredning av dette til august-møtet. Fremdriften i LUO-prosjektet går etter planen. Vi skal ta endelige beslutninger om ny avdelingsstruktur i de fleste klinikkene i neste uke, og starte implementering etter sommerferien. Dette vil gi konkrete effekter i løpet av høsten. Men det er en stor omstilling vi driver. Det vil helt sikkert oppstå startvansker i mange av de nye avdelingene, og det kan ta tid før vi oppnår faglig forbedring og effektivisering. Hjerte- og lungeklinikken samt Akutt- og prehospitalklinikken blir ferdige med sine organisasjonsprosesser i oktober, og Senter for samhandling, telemedisin og kliniske IKT-systemer etableres ikke før 1. august. Vår strategi er å fullføre snuoperasjonen i løpet av høsten slik at hele UNN drives i økonomisk balanse ved årsskiftet. Det betyr at høsten blir akkurat like krevende som våren har vært. Neste år kommer vi forhåpentligvis over i en mer normal driftssituasjon. Hvis vi får nye penger som fortjent gjennom Magnussenutvalget, så skal vi bruke dem til investeringer i utstyr og bygg. God sommer! Tor Ingebrigtsen Administrerende direktør Universitetssykehuset Nord-Norge HF Mer penger til Helse Nord Universitetssykehuset Nord-Norge kan snart endelig få midler til etterlengtede investeringer i utstyr og bygg. Ifølge helseminister Sylvia Brustad skal midlene i landets helsevesen omfordeles til gode for distriktene. Tekst: Espen Andreassen Magnussen-utvalget har hatt sin rapport ute til høring siden januar i år. Rapporten konkluderte med at skjevfordelingen av bevilgningene i landets helsevesen gikk i favør av Helse Sør-Øst på bekostning av de resterende helseforetakene. Vi har fått melding fra statsråd Sylvia Brustad om at de på bakgrunn av meldingen vil gjøre seg opp en mening om hvor stor omfordelingen vil bli, sier styreleder i Helse Nord, Bjørn Kaldhol som håper midlene kan komme allerede i Kaldhol var en av de som gikk i spissen for å få kartlagt skjevfordelingen. Skjevfordeling Magnussen-utvalgets forslag innebærer en omfordeling av 781 mill. kroner av en samlet bevilgning på 83 mrd. Ifølge helseministeren skal utjevningen ikke skje ved å ta penger fra noen av foretakene, men gjennom økte bevilgninger. Uansett; til Helse Nord blir det etter all sannsynlighet økte bevilgninger. Magnussen-utvalget ble oppnevnt i statsråd i desember 2006 og har vært ledet av professor Jon Magnussen. Helse Nord skriver i sin høringsuttalelse at de anbefaler at forslaget vil bli implementert allerede fra Det er viktig å poengtere at statsråden ikke har sagt at omfordelingen blir slik meldingen har gått inn for, påpeker Kaldhol. Penger til investering Hvis dette går gjennom gjør det at vi fakta Magnussen-utvalgets forslag til omfordeling: Helse Sør-Øst mill kr Helse Vest mill kr Helse Midt-Norge mill. kr Helse Nord mill. kr Ifølge helseminister Sylvia Brustad skal utjevningen ikke skje ved reduksjon i midlene til noen av foretakene. (Foto: Helse- og omsorgsdepartementet) kan bruke mer penger til investering i utstyr og byggeprosjekter, sier en fornøyd direktør ved UNN, Tor Ingebrigtsen. Det påvirker imidlertid ikke omstillingsprosessen vi er inne i. Den må gjennomføres uansett. Dette trenger vi til utstyr og bygg, legger han til. Som den største aktøren i Helse Nord forventes det at UNN får ekstra midler ved omfordelingen. Sykehuset har for året 2008 ingen midler til investering. I den nye fordelingsmodellen har pasientenes reiseavstand blitt en viktig faktor. Helse Nord er det helseforetaket i Norge med de mest ekstreme avstandene og kostnadene på de preshospitale tjenestene som land-, sjø- og luftambulanse har blitt tillagt stor vekt i Magnussenutvalgets rapport. Vi har lenge ment at det ikke tas hensyn til vår kostbare struktur som gjør at vi kan drive desentralisert. Rapporten til Magnussen-utvalget er helt i tråd med forventningene, men skjevfordelingen vil være der likevel. Våre ekstrakostnader 2 nyheter Pingvinen 20.juni.2008

3 Publisere & presentere Medisinsk fagformidling i teori og praksis The first formulation The first formulation (Formula of Universal Law) of the moral imperative "requires that the maxims be chosen as though they should hold as universal laws of nat its supreme law "Always act according to that maxim whose universality as a law you can at the same time will", and is the "only condition under which a will can One interpretation of the first formulation is called the "universalizability test."[26] An agent's maxim, according to Kant, is his "subjective principle of human act reason to act[27] The universalizability test has five steps: 1. Find the agent's maxim. The maxim is an action paired with its motivation. Example: "I will lie for personal benefit." Lying is the action, the motivation is to g maxim. 2. Imagine a possible world in which everyone in a simi mila r posi siti tion to the real-world agent followed that maxim. 3. Decide whether any contradictions or irratio nalities arise in the po ossib ible world as a result of following the maxim. m. 4. If a contradiction or irrationality arises es, acting on that maxim is not t allowe d in the rea eal wo rld. 5. If there is no contradiction, then act in g on that maxim is permi miss ssib le, and in some inst stan ance ces required Studentenes representasjon i institusjonens organer (1) Studentene skal ha minst 20 prosent av medlemmene i alle k organ som tildeles be slutningsmyndighet. Der dette ikke utgjør m medlem, skal studentene ha rett til å møte med ytterligere en stu tale- og forslagsrett. (2) Bestemmelsen i første ledd kan fravikes dersom det delegere enstemmig bestemmer noe annet. En un lugar de la Mancha, de cuyo nombre no quiero acordarme, no hace mucho tiempo t que vivíaun Styreleder Bjørn Kaldhol i Helse Nord RHF håper hidalgo de de nye los midlene de lanza en kan astillero, komme adarga alt i antigua, rocín flaco y galgo corredor. (Foto: Rune Stoltz Bertinussen) til transport tas det for eksempel ikke hensyn til og vi har mange flere ansatte bundet opp i beredskap, sier Ingebrigtsen. Riktig retning Rapporten har vært omdiskutert, spesielt med tanke på at omfordelingen innebærer at Helse Sør-Øst må ta hele regningen. Ingebrigtsen vil ikke karakterisere prosessen som pågår som en kamp mellom landsdelene. Det er allmenn politisk enighet om at alle skal ha like gode tjenester uansett hvor i landet de bor. Det dreier seg om nasjonal solidaritet. Magnussen-utvalget er et skritt i riktig retning, men vi tror at det ennå er en god vei å gå, sier sykehusdirektøren. Regjeringen vil kunngjøre sin beslutning om omfordelingsprosessen i statsbudsjettet for 2009 som kommer i oktober. Rettelse: I artikkelen «Satte fokus på egen rolle», trykt i forrige utgave av Pingvinen (nr. 12, 6. juni), er ikke det ene bildet i samsvar med bildetekst. Det er ikke bilde av sosionom ved UNN, Marit Røssvåg, slik det skulle være, men av sosionom Anny Mortensen (også ved UNN). Vi beklager dette. Boken handler om fagformidling i medisin og helsefag og er av nytte for alle som skal formidle fagstoff i skrift eller tale - fra vitenskaplige originalartikler og doktorgrader til studentforelesninger og populærvitenskapelige foredrag. MED I S IN & H ELS E F A G telefon: e-post: web: Pingvinen 23. mai 2008 nyheter 3

4 Ikke «moderne» likevel Dagens pasienter er ikke så moderne som mange skal ha det til. Dette hevder Aksel Tjora, førsteamanuensis i sosiologi ved NTNU. Tjora har delstilling ved Nasjonalt senter for telemedisin og er i byen i forbindelse med TTeC-konferansen som NST arrangerer. Sosiologen er dessuten redaktør for antologien «Den moderne pasienten», som nylig kom ut på Gyldendal Akademisk. Mange, deriblant media og en del helsepersonell, har gitt inntrykk av at flertallet av dagens pasienter er som eksperter å regne. Man fremstiller det slik at pasientene leser seg opp på egen sykdom, og nærmest vet like godt som fagekspertene hva som skal forordnes som kur, eller videre løp, for en gitt diagnose. Boken vår går langt i å avkrefte en slikt antakelse, forteller Tjora. Fra workshop til bok Ideen til boka kom som en følge av at Tjora i 2005 initierte en årlig nasjonal workshop i helsesosiologi som han nå har arrangert fire ganger. Med workshopen ville jeg bygge opp et nettverk og en arena for å diskutere og utvikle det spesifikt sosiologiske innenfor helsetematikken. Det er en utfordring når man er få sosiologer innenfor helseforskning og at de som faktisk fins, er spredt over hele landet. Ideen til «Den moderne pasienten» kom etter workshopen i 2006, hvor flere av deltakerne var opptatt av pasientens situasjon i møte med helsevesenet, sier Tjora. Moderne, men tradisjonell Svært få pasienter tar med seg en utskrift med informasjon om egen sykdom til legen, for å foreslå løsninger på bakgrunn av denne. Dette har nok mye å gjøre med at legene fortsatt nyter en stor respekt i befolkningen, og regulerer tilgangen til ressurser i helsevesenet. Samtidig har vi funnet ut at den tradisjonelle pasientrollen er viktig, man går til legen for å få råd, en resept eller kanskje bli henvist videre, til for eksempel et kirurgisk inngrep. Man ønsker å legge ansvaret hos en fagperson, for selv å slippe å bruke så mye tid og ressurser på problemet. Det føles trygt at noen som vet bedre enn deg selv forteller deg hva du må gjøre for å bli frisk. Selv om boka beskriver et sammensatt bilde av forholdet pasientbehandler, konkluderer vi med viktigheten av den tradisjonelle lekpersonekspert-relasjonen. Det er i stor grad dette den moderne pasient søker, altså akkurat det samme som pasienter tradisjonelt har søkt, mener Tjora. Få ekspertpasienter Tjora og bidragsyterne ville se nærmere på om tilgangen til ressurser som Internett og pasientombud har hatt betydning for pasientens rolle i møte med helsevesenet. For sosiologer peker det moderne på moderniteten, i den forstand at mennesker har en sterk tro på vitenskap, ekspertise og på tekniske løsninger. Tradisjonelt har mennesker gått til ekspertene, for eksempel en lege, og lagt fram et problem. Man har så forventet å få håndfaste løsninger tilbake, enten i form av råd eller medisinering, som endrer sykdomstilstanden. I dag mener mange at pasientene i stor grad selv vet hva som er botemiddelet for alskens symptomer eller sykdomstilstander, nettopp på grunn av at de fleste pasienter kan hente uutømmelig med informasjon fra nettet. Boka vår viser derimot at slike «ekspertpasienter» er en sjeldenhet, selv om de finnes. Den moderne pasient er egentlig ganske gammeldags i følge Aksel Tjora, førsteamanuensis i sosiologi. 4 nyheter

5 Velbygd til minste detalj I utviklingen av nye Honda Accord har ingeniørene fokusert på detaljene som gir den perfekte kjøreopplevelsen. Bilen er bedre balansert, bredere, lavere og mer dynamisk enn forgjengeren. Men selv om kjøremaskinen er sporty og maskulin, er den likevel trygt forankret i Hondas unike designunivers. Velkommen til prøvekjøring av din nye drømmebil hos oss! Accord Sedan fra kr ,- Accord Tourer fra kr ,- *Veil. pris levert Tromsø inkl. frakt og lev. omk. Årsavgift kommer i tillegg. Forbruk blandet kjøring fra 7,2-8,8 l/100 km. CO2-utslipp fra g/km. Utstyr og farge kan avvike fra avbildet modell. Traasdahl A/S Skattøraveien 62, 9018 Tromsø Tlf.: FERIEKLARE BRUKTBILER FINN-KODE: FINN-KODE: FINN-KODE: FINN-KODE: ,-* i vrakpant ved kjøp av en av disse bilene: FINN-KODE: FINN-KODE: Honda CR-V km, bensin, ,- Honda CR-V km, bensin, ,- Audi A km, diesel, ,- Ford Mondeo km, diesel, ,- Volkswagen Touran km, diesel, ,- Seat Alhambra km, diesel, ,- FINN-KODE: FINN-KODE: FINN-KODE: FINN-KODE: FINN-KODE: FINN-KODE: Honda CR-V km, bensin, ,- Honda CR-V km, bensin, ,- Honda CR-V km, bensin, ,- Honda CR-V km, bensin, ,- Honda CR-V km, bensin, ,- Honda CR-V km, bensin, ,- FINN-KODE: FINN-KODE: FINN-KODE: FINN-KODE: FINN-KODE: FINN-KODE: Honda CR-V km, bensin, ,- Honda CR-V km, bensin, ,- * Bilen må være kjørbar, registert og EU-godkjent Honda CR-V km, bensin, ,- Honda CR-V km, bensin, ,- Traasdahl A/S Hyundai Tucson km, diesel, ,- Skattøraveien 62, 9018 Tromsø Tlf.: Mitsubishi Grandis km, bensin, ,- Torbjørn K. Meløe Rune Karlsen nyheter 5

6 Samkjøring om e-helse Årets utgave av e-helsekonferansen er nå over. Til neste år skal Danmark og Norge samarbeide om den prestisjetunge konferansen. Vi er gode til å ta kunnskapen i nytte, mens dere i Norge er gode på forskning og utvikling, sier Claus Duedal Pedersen, leder i danske MedCom. hyggelig å samarbeide med NST, sier Pedersen. Enn så lenge mangler Danmark en egen telemedisinkonferanse som et forum for utveksling av informasjon og erfaringer. Likevel har de nordiske landene samarbeidet tett under utvikling av alternativer innen e-helse. Pedersen har gjort seg opp en formening om hvordan Danmark skiller seg ut sammenliknet med nabolandene. I Danmark er det en god forståelse av hvordan man kan bruke dette, men vi har et stykke å gå også vi før vi har implementert telemedisin nasjonalt, sier Pedersen. Tekst og foto: Espen Andreassen Mellom 9. og 11. juni ble den årlige e-helsekonferansen avviklet på SAShotellet i Tromsø. Med temaet innovasjon som bakteppe fikk byen besøk av store navn som Bill Crounse fra Microsoft, antropolog Anna Kirah og professor ved University of Harvard Clayton M. Christensen. I tillegg ble det besøk av representanter fra blant annet Verdens helseorganisasjon og IBM. I løpet av de tre dagene konferansen pågikk kunne kommunikasjonssjef i NST, Hilde Pettersen, telle i overkant av 300 besøkende. Danmark i tet Claus Duedal Pedersen (bildet) var ikke en av headlinerne til konferansen, men han fikk fra podiet æren av å avrunde de tre dagene. Pedersen er direktør i det danske svaret på NST, MedCom, et foretak som i følge Hilde Pettersen er helt i verdenstoppen på e-helse. Norge har, nesten 200 år etter løsrivningen, tydeligvis fremdeles noe å lære av sine naboer i sør. I Danmark har de gjort det litt omvendt. Mens vi her begynte med de sentrale sykehusene har de begynt i kommunene og fått en veldig god kommunikasjon i den kommunale helsetjenesten, forteller Pettersen. De er gode til å sette seg klare mål og jobbe mot dem, også på politisk hold. De er et av de fremste land i verden på området. Samarbeid Pedersen har vært fast gjest i Tromsø på konferansen de siste årene. Til neste år vil det dansk-norske samarbeidet bli ytterligere styrket med at NST skal arrangere konferansen i samarbeid med MedCom. Vi avtalte det for en drøy uke siden, så vi vet ikke hvor omfattende samarbeidet blir, men vi blir å utrede programmet i fellesskap. Det skal bli Lærer av hverandre Hva kan Norge lære av Danmark? Hvis man ser på utviklingen i Norge tror jeg dere kan lære en del om det å gå i takt, å få ting gjort og å få prosjekter til å rulle ut politisk og praktisk, sier han. Hva kan Danmark lære av Norge? Vi er gode til å ta kunnskapen i nytte, mens dere i Norge er gode på forskning og utvikling. Vi har i alle år hatt et tett nordisk samarbeid med et åpent, og til tider litt for, ærlig samarbeid. De få feilene som blir gjort forplanter seg, men vi utnytter hverandres samarbeid godt, sier MedCom-direktøren. Internasjonal pris til telemedisin Nasjonalt senter for telemedisin (NST) har som en av partnerne i det internasjonale prosjektet Baltic ehealth, mottatt hederspris for å ha vist hvordan man kan bruke teknologi i et samfunnsnyttig perspektiv. Tekst og foto: Jan Fredrik Frantzen Prisen deles ut av Computerworld Honors Program og ble overrakt prosjektets representanter i Washington DC, USA. I dette samarbeidsprosjektet mellom Norge, Sverige, Danmark, Estland og Litauen har man hatt suksess med å kommunisere på tvers av landegrenser, og på den måten nyttiggjort seg ledig spesialistkapasitet på røntgentjenester i sykehus. De har analysert bildene og sendt resultatene i retur til det danske sykehuset. Språkbarrierer ble løst ved at det ble utviklet et spesielt oversettelsesprogram som førte til at legene i de ulike land kunne arbeide på sitt eget språk. Et glimrende eksempel på nyttig bruk av telemedisin. Her har grunnidéen vært å få tilgang til faglig ekspertise uansett hvor på jordkloden den er, og uansett når på døgnet man har bruk for den. I dette prosjektet har vi lykkes med å vise at det er fullt mulig å bryte barrierer som landegrenser og byråkrati, sier Line Linstad ved Nasjonalt senter for telemedisin. Redusert ventetid Resultatene fra prosjektet viser gevinst først og fremst i form av redusert ventetid for røntgentjenester for danske pasienter. Men man fikk også påvist at det er teknologisk mulig å samhandle om pasienter på tvers av landegrenser, og prosjektet har prøvd ut løsninger for å overkomme juridiske problemer ved slik samhandling. Ved først å kartlegge hvilke barrierer som i utgangspunktet finnes, fikk man dernest etablert løsninger som fungerer bra, forteller juridisk rådgiver ved Nasjonalt senter for telemedisin, Leif Erik Nohr. Nasjonalt senter for telemedisin har som en hovedpartner i prosjektet medvirket med telemedisinkompetanse hovedsakelig innenfor juss og organisasjonsutvikling. Prosjektet ble påbegynt i 2004 og avsluttet i Prisen ble tildelt i kategorien «Organizations Leading the Global IT Revolution» ved en høytidelig seremoni i Washington. Utnytter ledig kapasitet Prosjektet er utført mellom et sykehus i Danmark og sykehus i Estland og Litauen hvor man har hatt ledig radiologikapasitet. Røntgenlegene i Estland og Litauen har fått røntgenbilder tilsendt elektronisk via et sikkert helsenett fra Danmark. Leif Erik Nohr og Line Linstad ved Nasjonalt senter for telemedisin har vært delaktig i å utvikle en telemedisinsk tjeneste mellom sykehus i Danmark, Estland og Lituaen. Tjenesten har redusert ventetiden på røntgentjenester for danske pasienter. 6 nyheter

7 Krognessvegen 24 Tiltalende leiligheter Fra utbygger selges nå 3 meget fl otte leiligheter i ettertraktet strøk på Sørøya. I tillegg til fl ott utsikt og rikelig med sol er Krognessvegen også ideell med tanke på nærhet til barnehager og skoler for øvrig. Leilighetene er bygd i moderne utførelse og smakfulle materialer. Areal: Fra 129 kvm. Pris: Fra ,- KONTAKT: Alexander Andersen ved Privatmegleren Tromsø for ytterligere informasjon på telefon nyheter 7

8 Fruktbart samarbeid over grensen Prosjektdeltakerne: Prosjektleder Geir Nilsen, sykepleierne Olga Gruzina og Olga Zelyanina, prosjektleder Nadezhda Kozhevnikova, fysioterapeut Eva Grønning, tolkene Svetlana Bye og Maria Gryaznova, sykepleier Oxana Golubeva, ergoterapeut Anne Lise Ingulfsen og fysioterapeut Øystein Mortensen. MS-pasienter i Arkhangelsk har fått et forbedret behandlingstilbud takket være samarbeid med Tromsø. Tekst: Espen Andreassen Foto: Rune Stoltz Bertinussen I 2001 ble det etablert et samarbeid mellom Mellomveien bo- og rehabiliteringssenter og den nyetablerte MS-foreningen i Arkhangelsk. Formålet med samarbeidet var å etablere et tverrfaglig rehabiliteringstilbud til medlemmene sine. Dette samarbeidet går nå mot slutten. Etter all sannsynlighet avsluttes prosjektet ved utgangen av året, men det vurderes å utvide det med ennå et år. Trang start Selv om samarbeidet var fruktbart fra dag en fra et faglig ståsted, tok det lang tid før rehabiliteringstilbudet for MSpasientene kom på plass i Arkhangelsk. Det var i begynnelsen vanskelig å få ledelsen lenger opp med på planene. Vi så ganske kjapt at vi måtte få en faglig forankring opp i systemet for å få dette til. Den muligheten fikk vi først i 2005 da regionsykehuset i Arkhangelsk fikk en ny direktør i Konstantin Rogalev. Da kom det på glid, forteller prosjektleder i Norge og seksjonsleder ved Mellomveien, Geir Nilsen. UNN og Regionssykehuset i Arkhangelsk søkte i 2005 om, og fikk innvilget, midler gjennom Barentssamarbeidet til et treårig prosjekt for å etablere en rehabiliteringsenhet ved sykehuset der. I 2007 ble diagnosegruppen utvidet til å gjelde hjerneslag i tillegg til multippel sklerose, noe som har ført til at hele Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering er involvert i prosjektet. Språklig utfordring Språket har også vært tidvis utfordrende for samarbeidet. Overdrevet gestikulering i samspill med noen få engelske, russiske og norske ord kan være godt nok i sosiale sammenkomster, men skal man behandle eller diagnostisere en pasient er det veldig viktig at alt stemmer. Det er litt synd at det skal være en slik total språkbarriere, men de siste årene har det fungert veldig bra. Vi har for eksempel en tolk i fylkesadministrasjonen, Maria, vi har leid tolk av og til og i tillegg en lege her på Mellomveien som snakker russisk, forteller Nilsen. Det har også blitt startet engelskkurs for deltakerne i prosjektet. Det er helt nødvendig at vi kan snakke sammen for å unngå misforståelser, legger han til. På besøk i Tromsø Norske og russiske representanter har krysset grensen flere ganger for å bistå hverandre i arbeidet. Fem representanter fra Arkhangelsk har på forsommeren vært to uker i Tromsø som hospitanter. Den første uken var med slagrehabilitering som tema mens den andre var med multippel sklerose. De besøkende var prosjektleder Nadezhda Kozhevnikova, sykepleierne Oxana Golubeva, Olga Gruzina, Olga Zelyanina og tolk Maria Gryaznova. Ifølge Kozhevnikova har samarbeidet båret frukter på russisk side. Hun er lege, fysioterapeut og leder for fysioterapiavdelingen ved regionsykehuset i Arkhangelsk. I tillegg til oppstart av tverrfaglig samarbeid og innføring av nye medtoder i fysioterapi, er det etablert et MSsenter knyttet til det regionale sykehuset i Arkhangelsk. Pasientene får nå både 8 nyheter

9 ALT KAN SKJE I FERIEN.. FYLL OPP FERIEAPOTEKET Russisk og norsk prosjektleder Nadezhda Kozhevnikova og Geir Nilsen. Vi har gode råd og nyttige produkter Demonstrasjon av pasientundersøkelse i Arkhangelsk. medisinsk og poliklinisk hjelp når de ankommer sykehuset, forteller hun. Nytt prosjekt De norske representantene så i tillegg fort at det manglet en viktig faggruppe på russisk side; ergoterapeutene. Vi samarbeider nå med et prosjekt som jobber med å få et nytt utdanningstilbud for ergoterapeuter i Arkhangelsk, sier Nilsen. Prosjektet er et samarbeid mellom Høgskolen i Tromsø og ergoterapiavdelingen ved UNN. Prosjektleder er Torill Davida Nilsen. Vi har også hatt utbytte av dette på norsk side. Vi har lært mye om russisk kultur, helsevesen og behandlingsmetoder. I alt 20 ansatte - lege, sykepleier, fysioterapeut, ergoterapeut, sosionom og nevropsykolog - fra Fysikalsk medisin og rehabilitering har til nå forelest i Arkhangelsk påpeker Nilsen. Ansvarlig for prosjektet er avdelingsleder Audny Anke. ÅPENT MANDAG - FREDAG 9-16 TELEFON: Du finner oss i UNN Tromsøs hovedvestibyle, vis a vis Narvesen og på nett: nyheter 9

10 Ny klinikk nye lokaler nytt navn? I nevro- ortopediklinikken skal åtte kliniske avdelinger og Nevromuskulært kompetansesenter slås sammen til fire, nye lokaler skal innvies, og kanskje skal klinikken også få nytt navn. Tekst og foto: Espen Andreassen Resultatene etter langsiktig utvikling og omstilling (LUO) begynner å bli mer og mer synlige. Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) er per 1. juni delt inn i ti klinikker, og arbeidet pågår nå med å gi disse form. Nevro- og ortopediklinikken under ledelse av Hebe Desirée Kvernmo er en av klinikkene som har kommet lengst i utviklingen, og har vært inne i en omstillingsprosess det siste året. Noen avdelinger ble slått sammen allerede i 2007, før LUO-omorganiseringen ble satt i gang og før klinikkstrukturen var satt. I grove trekk er det nå åtte kliniske avdelinger som skal slås sammen til fire, forklarer Kvernmo. På papiret har dette allerede skjedd, men ennå er det mye som gjenstår. Dette er bare begynnelsen. Nå gjenstår det å fylle strukturen med innhold. Få nedskjæringer Per dags dato har klinikken syv avdelingsledere og syv oversykepleiere. Etter den nye modellen vil det til sammen bli fire avdelingsledere, fire oversykepleiere og fire kontorledere i lederteam på avdelingene. Vi har nå holdt på i to måneder med organisasjonsutvikling og kartlegging av status. Syv av de åtte klinikkavdelingene er allerede i en prosess, så noe har skjedd hele tiden, sier Kvernmo. Det har vært travelt siden hun takket ja til jobben i april. Klinikken består per dags dato av åtte fagområder pluss nevromuskulært kompetansesenter (NMK) og har 371 ansatte. Det er ifølge Kvernmo ikke med nedskjæringer i arbeidsstyrken innsparingene skal skje, men heller med flere faste stillinger og mindre innleie av arbeidskraft. Allerede i gang Øye- og nevrokirurgisk avdeling sine sengeposter, som er lagt under den nye klinikken, ble slått sammen allerede i 2007 hvor også poliklinikkene ble samlokaliserte, noe som ga en innsparing på 5,5 stillinger. Hud- og revmatologisk avdeling har gjort det samme og spart inn på pleiepersonalet. Øre/nese/hals og plastikkirurgisk avdeling har felles drift på kveld og natt og nevrologen har redusert med tre pleiestillinger i Samlet har klinikken i løpet av 2007 spart inn 20,3 stillinger og 10 millioner kroner. Kun hjerte- og lungeklinikken har høyere innsparing av de nydøpte klinikkene ved UNN. Nytt navn? Arealmessig er klinikken på vei til å flytte ut av C8 og har fått forskningsposten i stedet. Det vil innebære enda en prosess klinikken må gjennom. Utfordringen blir å komme på plass arealmessig. Vi må ha en del ting fysisk på plass før vi kan bli ferdige, sier Kvernmo. Ikke alle var like fornøyd med navnet på den nye klinikken. «Nevro- ortopediklinikken» ble av enkelte oppfattet som ekskluderende, siden den tross alt har mange faggrupper. Et nytt navneforslag er kommet på bordet: Klinikk for spesialfag. Det gjenstår å se om vi får bruke dette navnet eller om styringsgruppa omdøper oss tilbake, sier klinikksjefen. Nevro- ortopedisk klinikk under ledelse av Hebe Desirée Kvernmo er en av klinikkene som er kommet lengst i utviklingen. 10 nyheter

11 Helsebussen ruller videre Helsebussen som frakter pasienter mellom Narvik og Tromsø skal fortsette ut året. Tekst: Sverre Bottenvann Foto: Marius Fiskum Vi jobber veldig hardt for å få dette til å bli et permanent tilbud for pasientene, sier Marit Gonsholt, rådgiver for pasienttransport ved UNN Tromsø. Bussen kjører i snitt med 15 til 20 pasienter hver tur. Dette er tall som kan rettferdiggjøre videre satsing, selv om rådgiveren gjerne skulle sett at enda flere tok bussen. Vi ser at passasjertallet øker, men den økonomiske biten lar vente på seg på grunn av stort etterslep på fakturering fra NAV til helseforetak. Men passasjerene er fornøyde med tilbudet, vi gjennomførte en spørreundersøkelse hvor vi fikk mange positive tilbakemeldinger. Det kom noen klager i begynnelsen av helsebuss-prosjektet, men det har ikke kommet en eneste klage etter det kom på plass en ny buss. Nå satser vi på å få informert om tilbudet slik at flest mulig av pasientene benytter seg av buss fremfor drosje. Får vi rundt 15 passasjerer mer i snitt, vil helsebussen bli et tilbud som er eksklusivt for pasienter, og ikke en vanlig rutebuss, opplyser Gonsholt. Helsebussen går mandag til fredag hele sommeren og ut året. ØKONOMIEN DIN: ANNONSE Gode råd når renta stiger Det er mye snakk om renter for tiden, noe som er ganske naturlig. Selv om folk flest fremdeles har god råd, merkes renteøkningene fra Norges Bank av stadig flere. Begynner du å føle at økte renter svir, er mitt beste råd til deg å søke råd hos din rådgiver i banken. Kunderådgiver Bjørnar Kjeldsen SpareBank 1 Nord-Norge Mange spør om hvor høy vi tror renta kan bli, noe som er vanskelig å gi et sikkert svar på. Det som likevel er sikkert er at vi har hatt en periode med usedvanlig lave renter, og at dagens nivå er å regne som mer normalt. En normal rente er den renten som er nøytral - et rentenivå hvor Norges Bank hverken gir gass eller bremser. Denne antas å ligge et sted mellom 6 og 7 prosent, og det er dette man bør ta høyde for når man planlegger langsiktige investeringer som for eksempel boligkjøp. Fastrente og livsløpslån Når renta øker er det flere som spør om fastrentelån. Et fastrentelån sikrer deg mot uventet store renteøkninger i fremtiden, men er vanligvis noe dyrere enn lån med flytende rente. Ekstrakostnaden for å binde renta kan du derfor se på som en forsikringspremie. Det å binde renta på lånet er altså ikke først og fremst et spørsmål om hva som lønner seg, men om å skaffe seg økonomisk trygghet og forutsigbarhet. Det finnes også noe som heter livsløpslån. Her kan du låne inntil 60 prosent av verdien på boligen din, og kun betale renter. Dette kan det også være verdt å se på. Andre ting å tenke på: Hold oversikt over økonomien lag budsjett Ha en egen konto for faste utgifter det hjelper deg med økonomistyringen Kvitt deg med kortsiktig gjeld det er som regel den dyreste Ny takst på boligen kan gi deg rimeligere lån Vurder om du tåler flere renteøkninger Ikke vent med å søke råd i banken jo raskere du ber om hjelp, jo lettere er det å finne en løsning Se også våre nettsider for flere gode økonomiråd. Har du spørsmål om økonomi? Send oss dine spørsmål og få svar i denne spalten. E-post: nyheter 11

12 reportasje Tomme senger tross satsing Mens ledelsen i Helse Nord har vedtatt å satse på geriatri er det samtidig lagt et press på oss for å redusere kostnadene ved UNN. Det blir gitt med den ene hånda, og tatt med den andre, mener avdelingsoverlege ved geriatrisk avdeling, Sigurd Sparr. Resultatet er færre geriatri-senger. 12 reportasje Pingvinen juni 2008

13 Til tross for kronikersatsingen på geriatri har geriatrisk avdeling ved UNN fem færre senger ved avdelingen og kan ikke ta imot elektive pasienter. (Illustrasjonsfoto) Pingvinen serie Kronikersatsingen Helse Nord besluttet i 2003/2004 å satse på områder som har vært underprioritert i sykehusene. Geriatri, habilitering/rehabilitering, diabetes og revmatologi er de fire områdene som er med i Kronikersatsingen. Fagområdene har hatt lav status blant helsepersonell og slitt med rekruttering. Kronikersatsingen skal vie midler og oppmerksomhet til disse fagområder, for å heve kompetansen blant de ansatte og gi pasienter med livslange sykdommer et bedre tilbud. Her presenterer Pingvinen satsingen på geriatri. Sverre Bottenvann tekst Rune Stoltz Bertinussen FOTO For å redusere kostnadene på ei avdeling, må aktiviteten reduseres. Dette er ensbetydende med å redusere antall ansatte. For geriatrisk avdeling betyr det at to legestillinger er holdt ubesatt. I stedet drives avdelingen med en og en halv legestilling direkte finansiert fra Helse Nord med kronikermidler. Til høsten blir riktig nok legestilling nummer to besatt, mens en overlegestilling vil forbli ubesatt. Avdelingen har også vært nødt til å redusere antall sykepleierstillinger. Totalt er det ni stillinger som nå ikke At det er satset på nettverk og kompetanseheving, samt gitt midler til leger i spesialisering, er et aspekt ved Kronikersatsingen som er veldig bra. Men det er galt at penger fra Helse Nord som er øremerket Kronikersatsingen, blir brukt til å holde oppe rutinedriften ved UNN. Det sier avdelingsoverlege ved geriatrisk avdeling, Sigurd Sparr. (Foto: Sverre Bottenvann) lengre er i bruk. Når situasjonen er slik, kan vi ikke drive alle sengene som vi ønsker å drive på avdelinga. Siden nyttår har vi redusert antall senger fra 26 til 21, opplyser Sparr. Trenger sengeplasser Med et redusert antall senger betyr det at elektive pasienter, det vil si pasienter som skal til sykehuset på bakgrunn av henvisning fra fastlege eller kommunehelsetjeneste, ikke kan regne med å få plass ved sengeposten ved UNN Tromsø. Dette mener Sparr er nedslående. Vi har måttet slutte å ta inn pasienter etter ventelister til sengeposten, og heller prioritert akutt syke. Andre pasienter må på dagbehandling, poliklinikk eller andre sykehus i landsdelen. Det er betenkelig at vi reduserer kapasiteten når vi vet at behovet er økende. De gamle skrøpelige er en pasientgruppe som må være et sted hvor de får pleie og blir tatt hånd om gjennom hele døgnet, og disse kan ikke motta bare dagbehandling. Det er i hovedsak disse eldre vi trenger sengeplasser til. Flere lyspunkter Til tross for enkelte tilbakeslag vil ikke avdelingsoverlegen svartmale verken dagens situasjon, eller Kronikersatsingen som sådan. Jeg er veldig fornøyd med at det er utarbeidet en så bra handlingsplan for geriatri. I forbindelse med satsingen er det også finansiert to utdanningsstillinger for leger under spesialisering her ved UNN Tromsø. Det er dessuten veldig flott at det er rekruttert leger fra sykehusene i Harstad og Hammerfest som har påbegynt spesialiseringen, og dette er leger som etter all sannsynlighet blir værende ved disse sykehusene når de er ferdige spesialister. I tillegg er det satset en del på å bygge opp nettverk innen geriatriområdet, og det fungerer bra. Men det er galt at penger fra Helse Nord som er øremerket Kronikersatsingen, blir brukt til å holde oppe rutinedriften ved UNN, og ikke fungerer som en reell satsing i den grad det er tenkt, sier Sparr. Pingvinen juni 2008 reportajse 13

14 Mange eldre få hender Mange pasienter og få spesialister er bare en av utfordringene for Helse Nords kronikersatsing. Et annet er hvordan de bevilgete pengene skal disponeres, blant annet innen geriatrien. Fagmiljøet har ei pedagogisk utfordring når det blir hevdet både fra nasjonalt og regionalt hold at geriatri skal vektlegges. Midlene blir overført, men kommunal sektor og spesialisthelsetjenesten har en selvbestemmelsesrett som tilsier at må man kutte i geriatriske stillinger, så må man det. Dette er et paradoks som vi må jobbe under, sier prosjektleder i geriatri Heidi Aarmo Lund. Det vil si at selv om Helse Nord nå i 2008 har bevilget 12,6 millioner kroner til geriatrisatsingen, så betyr ikke det nødvendigvis flere og bedre hender til Prosjektleder Heidi Aarmo Lund er nøktern optimist for videre satsing innen geriatrien. Det er økonomien som drar det lengste strået, og og bestemmer hva som skjer i det videre løp, fastslår hun. å ta seg av de eldre ved institusjonene. Helse Nord gir ikke detaljerte føringer for hvordan pengepotten skal disponeres av helseforetakene. Likevel har mye skjedd på området siden handlingsplanen for geriatri ble vedtatt i Få enheter I takt med at nordmenn lever lengre og lengre, vil gruppen eldre som trenger sammensatt hjelp for å kunne fungere i hverdagen bli større. For å bli geriater kreves en videreutdanning på åtte år etter endt medisinerutdanning. Det frister ikke mange nyutdannete leger å trå opp en lang og kronglete sti for å spesialisere seg på dette fagfeltet. Å rekruttere spesialister er en stor utfordring for årene som kommer. I 2003, derimot, var det også andre prekære ting å gripe fatt i. Da vi begynte arbeidet med en handlingsplan for geriatri i årsskiftet 2003/2004, var det kun tre enheter i Troms som hadde tilbud i geriatri. Det var her ved UNN Tromsø, samt ved områdegeriatriske senter i Midt-Troms og Nord-Troms. Prosjektgruppa så raskt at dette monnet veldig lite i forhold til pasientomfanget, opplyser Aarmo Lund. Satser på områdegeriatri Helse Nord ønsker å dreie lokalsykehusenes oppmerksomhet mot kronikerne. Å satse lokalt var også et viktig moment da prosjektgruppa pekte ut områdegeriatri som hovedstrategi. De områdegeriatriske teamene er strategisk fornuftige. Teamene kan gjøre gode grep i rommet mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. Derfor så vi oss tjent med å etablere flere områdegeriatriske team, hvor vi har tilført penger og stillinger. Sandnessjøen, Bodø, Narvik, Hammerfest har fått etablert egne team, hvor en lege, en fysio- eller ergoterapeut, samt en spesialsykepleier inngår. Teamene er like i utforming, men fokuset er tilpasset lokale utfordringer. Alle skal uansett satse på utreisevirksomhet, for å treffe flest mulig eldre i omkringliggende kommuner, sier Aarmo Lund. Kompetanseheving En fellesnevner for Kronikersatsingen fire områder er kompetanseheving. For fagmiljøet i geriatri har kompetansen blant annet kommet gjennom øremerkete kursmidler. Det deles ut kroner i året til hvert av de fem foretakene i Sandnessjøen, Bodø, Narvik, Troms og Hammerfest. Disse midlene bestemmer foretakene selv hvordan de vil bruke, men det må dokumenteres at pengene er brukt på en formålstjenlig måte. I tillegg til disse fristilte midlene blir det arrangert tverrfaglige kompetanseprogram som går over fire semestre. Kompetanseprogrammet gir fordypning i geriatri, samt muligheten for å komme i kontakt med andre på tvers av ulike profesjoner. På det første kullet gjennomførte 70 stykker programmet, mens det neste ble fulgt av 110 stykker fra hele Nord-Norge. For spesialiseringen i geriatri, er ikke tallene så imponerende, men den prosentvise økningen er god. Vi har jobbet for å optimalisere utdanningen for geriatere. Til nå er fem stykker under spesialisering, mens noen flere er i tenkeboksen, sier Aarmo Lund. Fagråd på fote En årlig regional nettverkskonferanse for fagmiljøet er også et av de nye tiltakene for å styrke kompetansen blant helsepersonellet. Under årets konferanse som ble arrangert i Narvik i mai, ble et fagråd i geriatri konstituert. Fagrådets mandat er å gjennomføre utredningsoppgaver for Helse Nord. I tillegg skal fagrådet følge opp handlingsplanen for geriatri videre frem mot Fagrådet har unektelig en del utfordringer å bryne seg på. Da vi startet arbeidet med handlingsplanen i 2003, så vi for oss geriatriske team ved alle sykehusene i Nord-Norge. Fasiten nå er ett team i hvert helseforetak, så det er et stykke igjen. Når vi ser det store bildet handlingsplanen skisserer, så er midlene vi får en start som bare tydeliggjør behovet for ytterligere satsing, mener Aarmo Lund Det lengste strået For fremtiden håper prosjektlederen at arbeidet som nå gjøres innen geriatri skal gjøre denne delen av helsevesenet litt mer oversiktlig. Fremover skal vi rydde mer i løpet mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. Klare linjer og kommunikasjon mellom disse to nivåene er ikke minst viktig i den gruppen vi kaller «skrøpelige eldre». Dette er en liten gruppe eldre mennesker med sammensatt sykdomsbilde, som veksler mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Vi har satt ned en arbeidsgruppe som skal jobbe for å bedre samhandlingen mellom sykehusene og kommunene når det gjelder de skrøpelige eldre. Dette er ikke minst viktig i en sykehushverdag hvor liggetiden presses ned, mens det blir stadig flere skrøpelige eldre. Selv om dette er en stor utfordring fremover, må jeg si at geriatrisatsingen har begynt i rett hjørne ved å fokusere på geriatriske team. Men, det er økonomien som drar det lengste strået, og som bestemmer hva som skjer i det videre løp, sier Heidi Aarmo Lund. 14 reportasje Pingvinen juni mai 2008

15 Teamarbeid i Narvik Geriatriteamet ved UNN Narvik mener at Kronikersatsingen har revitalisert fagmiljøet. Vi i geriatriteamet opplever Kronikersatsingen som ei reell satsing, og ikke bare som fine ord. Det ble ansatt en ergoterapeut i fast stilling i 2006 tilknyttet geriatriteamet, samt at vi har en lege under spesialisering i geriatri som får en del av de kronene vi disponerer i kompetansehevende midler, forteller geriatrisk sykepleier Monica Sjøvoll. Fornøyd kommunehelsetjeneste Ved UNN Narvik har de en geriatrisk poliklinikk som er åpen halvannen dag i uka. Her gjøres tverrfaglige vurderinger med geriater, sykepleier og ergoterapeut. Den områdegeriatriske aktiviteten er også omfattende. Teamet drar med spesialist ut til omkringliggende kommunehelsetjenester to ganger i året. I tillegg drar vi ekstra turer på forespørsel, men da som regel uten geriater. Denne områdegeriatriske praksisen ble startet første gang i 1996, og er nå tilbake for fullt etter å ha ligget brakk noen år. De ulike sykehjemmene henvender seg til oss i varierende grad, men vi mener at dette tilbudet er noe kommunehelsetjenestene er veldig fornøyde med, opplyser Sjøvoll. Årviss pårørendeskole Et fagnettverk for demens er nedsatt med ansatte fra UNN Narvik og kommunene Evenes, Lavangen, Narvik og Ballangen. Fagnettverket initierer samarbeidskonferanser og utgir kompendium som skal brukes ved sykehuset og de kommunale arbeidsplassene. Geriatriteamet står som redaktør for dette kompendiet, og lager i tillegg brosjyrer til pårørende om hvor man finner hjelp når man har en partner eller familiemedlem med demens. Det er også blitt arrangert en pårørendeskole i samarbeid med Narvik kommune og Lærings- og mestringssenteret ved UNN Narvik. Vi tenker at en slik skole skal bli et årvisst tilbud, og skal jobbe for å kunne arrangere det to ganger i året, sier Sjøvoll. Utfordrende pasientforløp Som prosjektleder i geriatri Heidi Aarmo Lund er inne på, skal samarbeidet mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene bli bedre når det gjelder skrøpelige eldre. Vi har rutinene klare for hva man skal gjøre i forhold til utskrivningsklare pasienter, nå skal vi jobbe med å implementere dem. Dialog med kommunene er stikkordet for at det skal være klart for både de sykehusansatte og ansatte i kommunehelsetjenesten hva som skal skje med pasienten videre etter endt sykehusopphold. Det er et stort behov for bedre samarbeid, og det høres kanskje enkelt ut, men det kreves mer enn rutiner. Man trenger ressurser, rutiner og kompetanse fra sykehuset og kommunene for at pasientforløpene skal gå mest mulig friksjonsfritt, sier Brit Arntzsen, sykepleier og leder for ambulerende rehab- og geriatrisk team ved UNN Narvik. Individuelt tilpassede hjelpemidler Proteser Ortoser Korsetter Spesialsko Ortopediske sko Sko oppbygging Fotsenger Innleggsåler Varme ortoser Mellomveien 23, 9007 Tromsø TELEFON TELEFAX E-POST: / Avd. Harstad: Tlf Hammerfest: Tlf Kirkenes: Tlf Vi har spesialister som kan vurdere/rekvirere hjelpemiddel - ta kontakt på telefon Velkommen til oss Forelsket? RINGER SPESIELT FOR DERES KJÆRLIGHET! GODT UTVALG RASK LEVERING! Geriatriteamet ved UNN Narvik mener de yter et bedre tilbud nå, enn før Kronikersatsingen kom i gang. Fra venstre: Anne Gerd Eira, ergoterapeut, Arne Andreas Haavik, ass.lege geriatri, Monica Sjøvoll, geriatrisk sykepleier og Arne Fossli, avdelingsoverlege i medisinsk avd, spesialist i geriatri og indremedisin. (Foto: Harald Karlsen) Kirkegata 14 - Tromsø - Tlf EGET VERKSTED - GRAVERING Pingvinen mai juni 2008 reportajse 15

16 Sommerpraten Navn: Marit Lind Alder: 44 Sivilstatus: Samboer i Tønsberg, datter på 19 år Tittel: Assisterende direktør Avdeling: Sykehusledelsen Ansatt på UNN siden: 1. april 2005 Hva er ditt beste sommerminne? Ulike turer til Hellas eller Italia, enten på interrail i ungdommen eller senere. Fra jeg var ei lita jente kan jeg også huske varme og solrike dager med bading her i nord. Beskriv en perfekt sommerdag. Jeg synes det er deilig med en rolig vindstille dag på terrassen. Hva/hvor er ditt favorittsted i verden? Det er deilig å komme hjem til foreldrene mine, men jeg liker også å reise til europeiske storbyer. Barcelona er en slik flott by, selv om det er for besøk og ikke bo. Hva gjør du på fritiden? Det siste året har jeg ikke hatt så mye fritid, det har vært mye jobb og lesing av dokumenter. Etter jul begynte jeg også på en Master i ledelse, så når jeg ikke leser dokumenter, så leser jeg fag. Men jeg har alltid vært glad og interessert i musikk, både å spille instrumenter, høre på musikk og gå på konserter. Jeg liker også å lese, spesielt går det i krim. Hva er ditt livsmotto, og hvorfor har du akkurat dette? Du skal være mot andre, slik som du vil at andre skal være mot deg. Jeg tenker at man ikke kan forvente av andre mer enn man er selv. Jeg tror at folk setter pris på at man er ærlig og sier hva man mener. Jeg har et tydelig kroppsspråk og sier det jeg mener. Det kan noen ganger være en ulempe, men jeg tror stort sett at de fleste setter pris på å få høre sannheten. Det betyr ikke at man skal være uhøflig eller ubehagelig, men at ærlighet varer lengst. Hvorfor ble du sykehusansatt? Jeg begynte på sykehuset fordi jeg var sykepleier. Det var ganske tilfeldig at jeg ble sykepleier, jeg hadde ingen klar formening om hva jeg ønsket å gjøre da jeg var ferdig på videregående. Men jeg søkte og kom inn. Da jeg først begynte, så likte jeg det godt. Jeg fikk tidlig lederfunksjoner, samtidig som jeg utøvet sykepleiefaget. Kombinasjonen helse og ledelse trives jeg godt med. Det har alltid vært hyggelig å Man kan ikke forvente av andre mer enn man er selv. ha pasientkontakt, samtidig som jeg synes det er spennende å være med på å påvirke og bidra til utvikling, og det har man større muligheter til i en lederposisjon. Hva er din beste sykehushistorie hendelsen du aldri glemmer? Jeg jobbet på Nevrokirurgisk avdeling som nyutdannet, og der møtte jeg pasienter med både tragiske og lykkelige utganger. Mange pasienter hadde dårlige odds og lå lenge. Vi fulgte dem nært, og i ettertid har jeg ofte lurt på hvordan det har gått med dem. Hva bør UNN skryte mer av? UNN har mange flinke fagfolk. UNNs logo, den flygende pingvinen, skal symbolisere det å få til det umulige, og det synes jeg absolutt at UNN har klart å få til. UNN har vist til fulle at det er et fullverdig universitetssykehus. Da det ble opprettet var det noen som spådde det nord og ned, men sykehuset har vist at det har mange dyktige og hyggelige fagfolk og fornøyde pasienter. Det kan vi profilere oss på i mange sammenhenger. Hva er ditt ønske for UNN framover? For det nye UNN har vi som mål at det skal være et universitetssykehus med høy kvalitet, som fokuserer på fag og samhandling til beste for pasienten. I denne prosessen har vi sett til andre, men vi ønsker å lykkes slik at andre kan lære av oss. Mitt ønske er at den nordnorske befolkningen skal få like godt tilbud som andre nordmenn har der de bor. UNN skal være et utgangspunkt for et faglig godt tilbud til nordlendinger. Camilla Solheim tekst Rune Stoltz Bertinussen FOTO Marit Lind nyter gjerne sommeren i sydligere strøk, som Hellas eller Italia. 16 sommerpraten

17 Pingvinen 6. juni 2008 reportajse nyheter 17

18 nært & nyttig Helsemagasinet Pingvinen Fung. ansvarlig redaktør: Marit Einejord Utgiver: Universitetssykehuset Nord-Norge Produsent: Krysspress Magasin AS Grønnegata 3/5, boks 724, 9257 Tromsø. Trykk: Nr1Trykk, Tromsø Internett/intranett: intranett.unn.no/pingvinen Fortsetter utviklingsarbeidet i UNN Sykepleieren Marit Lind (44) er ansatt som assisterende direktør i UNN HF. Hun får ansvaret for å følge opp den videre utviklingen og omstillingen av UNN, som blant annet innebærer forbedring av pasientforløp. Tekst: Camilla Solheim Foto: Rune Stoltz Bertinussen Lind tiltrådte den nye jobben mandag 16. juni, dagen etter at prosjektarbeidet med langsiktig utvikling og omstilling i UNN (LUO) opphørte. Administrerende direktør hadde et klart ønske om å avvikle LOU som prosjekt, og legge videre oppfølging av arbeidet over i linjen. Hovedoppgaven min framover blir å følge opp styrevedtakene knyttet til utvikling og omstilling, sier Lind til Pingvinen. Én uke før hun startet i den nye jobben, ble det avklart at Lind fikk den. I tillegg til utviklings- og omstillingsarbeid skal Lind fungere som stedfortreder for administrerende direktør, og bistå i andre oppgaver knyttet til direktørfunksjonen. Hvorfor søkte du på denne jobben? Da LUO-prosjektet startet opp, ble jeg oppfordret til å påta meg prosjektlederjobben. Jeg syntes det hørtes spennende ut, og lot meg overtale. Det har vært mange tøffe tak, og jeg har måttet gå i bresjen for mange av de endringene som er gjort. Det er sjelden at alle blir fornøyd. Samtidig syntes jeg underveis at vi fikk til mye. Ved prosjektets ende er vi kommet dit vi skulle, og jeg har stor tro på at dette er rette vei å gå for UNN. Men det er mye som gjenstår, og det skal bli spennende å følge det opp videre, sier Lind. Først klinikk, så avdeling Den overordnete strukturen er på plass, nå gjenstår nivået under. Klinikksjefene er ansatt, og nå skal de jobbe med den indre strukturen i hver klinikk ut fra føringene fra styrevedtaket. Det er jobbet fram forslag som har vært til høring, blant annet hos tillitsvalgte. Endelig vedtak skal gjøres av direktøren i uke 26, forteller Lind. Deretter skal nye fakta Marit Lind n Utdanning: Sykepleier fra Tromsø, i tillegg til utdanning i ledelse og pedagogikk. Gjennomførte høsten 2006 det nasjonale topplederprogrammet for helsevesenet. Nå er Lind deltidsstudent ved det regionale mastergradprogrammet i helseledelse ved Høyskolen i Bodø. n Vært ansatt som sykepleiefaglig rådgiver i UNN fra n Arbeidet i ulike lederstillinger ved Sykehuset i Vestfold og Tønsberg kommune. 18 nært & nyttig

Styresak 25-2014 Høringsuttalelse Regional handlingsplan for geriatri i spesialisthelsetjenesten 2014-2017

Styresak 25-2014 Høringsuttalelse Regional handlingsplan for geriatri i spesialisthelsetjenesten 2014-2017 Direktøren Styresak 25-2014 Høringsuttalelse Regional handlingsplan for geriatri i spesialisthelsetjenesten 2014-2017 Saksbehandler: Anne Kristine Fagerheim Saksnr.: 2013/2428 Dato: 12.03.2014 Dokumenter

Detaljer

Hvordan måle ledere i kommunikasjon? Tor Ingebrigtsen og Hilde Pettersen

Hvordan måle ledere i kommunikasjon? Tor Ingebrigtsen og Hilde Pettersen Hvordan måle ledere i kommunikasjon? 04.02.2011 Tor Ingebrigtsen og Hilde Pettersen Agenda UNNs omstillingsprosess Kommunikasjon i prosessen Dialogavtalen med lederne Målområder innen kommunikasjon Hva

Detaljer

Regional plan for revmatologi 2015-2019 Fra biologisk terapi til helhetlig behandling

Regional plan for revmatologi 2015-2019 Fra biologisk terapi til helhetlig behandling Regional plan for revmatologi 2015-2019 Fra biologisk terapi til helhetlig behandling Regional nettverkskonferanse 5.-6. november 2015 Historikk Forrige plan 2008-2013 Fagrådet har fulgt opp planen Mange

Detaljer

Adri Vermeer. Spesialist i almenmedisin Overlege Områdegeriatrisk tjeneste fra -93. Områdegeriatrisk tjeneste Midt-Troms 1

Adri Vermeer. Spesialist i almenmedisin Overlege Områdegeriatrisk tjeneste fra -93. Områdegeriatrisk tjeneste Midt-Troms 1 Adri Vermeer Spesialist i almenmedisin Overlege Områdegeriatrisk tjeneste fra -93 Områdegeriatrisk tjeneste Midt-Troms 1 Områdegeriatrisk tjeneste Midt-Troms 2 + Akutt, Spesial. + Syke hus - Med. Etterbehandling

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram

Detaljer

SYKEHUS OMNIA PÅ GARDERMOEN

SYKEHUS OMNIA PÅ GARDERMOEN Saksbehandler: Tove Klæboe Nilsen, tlf. 75 51 29 14 Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 15.6.2005 200300397-335 321 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: STYRESAK 60-2005

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF

HELSE MIDT-NORGE RHF HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 48/12 Strategi 2020 Prosjekt: Fremtidig universitetssykehusfunksjon Saksbehandler Henrik Andreas Sandbu Ansvarlig Nils Hermann Eriksson direktør Saksmappe Dato for styremøte

Detaljer

Hvordan måle ledere i kommunikasjon? 23.04.2010; Tor Ingebrigtsen og Hilde Pettersen

Hvordan måle ledere i kommunikasjon? 23.04.2010; Tor Ingebrigtsen og Hilde Pettersen Hvordan måle ledere i kommunikasjon? 23.04.2010; Tor Ingebrigtsen og Hilde Pettersen Agenda Hvorfor kommunikasjon som måleparameter? Kommunikasjon i UNNs omstillingsprosess Dialogavtalen med lederne Målområder

Detaljer

Strategiarbeidet i Helse Midt-Norge

Strategiarbeidet i Helse Midt-Norge Strategiarbeidet i Helse Midt-Norge Brukerkonferanse i HMN 3. februar 2010 Gunnar Bovim, adm.dir. Disposisjon Hovedutfordringer Om strategiprosessen Verdigrunnlaget vårt Aktiviteten Behov for omstilling

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF Nasjonalt topplederprogram Solveig Klæbo Reitan Trondheim, mars 2013 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

Organiseringen av pasientforløpsarbeidet på UNN HF. Marit Lind, viseadministrerende direktør 29.09.11.

Organiseringen av pasientforløpsarbeidet på UNN HF. Marit Lind, viseadministrerende direktør 29.09.11. Organiseringen av pasientforløpsarbeidet på UNN HF Marit Lind, viseadministrerende direktør 29.09.11. Oppdrag som en del av LUO Gjennomført en stor organisatorisk endring i UNN etterpå skulle ny struktur

Detaljer

Høringssvar - Regional handlingsplan for somatisk rehabilitering i Helse Nord 2014-2017

Høringssvar - Regional handlingsplan for somatisk rehabilitering i Helse Nord 2014-2017 Direktøren Bodø Helse Nord RHF 8038 BODØ Deres ref.: Vår ref.: 2013/2428/GAN Dato: 26.03.2014 Høringssvar - Regional handlingsplan for somatisk rehabilitering i Helse Nord 2014-2017 Vedlagt følger Nordlandssykehusets

Detaljer

Basert på UNNs strategiplan for geriatri:

Basert på UNNs strategiplan for geriatri: (01.07.11) Handlingsplan for geriatri i UNN HF 2011-2014 Basert på UNNs strategiplan for geriatri: Geriatrisk virksomhet i UNN HF: Styrking og utvikling av det geriatriske fagfeltet i Nord-Norge i perioden

Detaljer

Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING

Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Ønsker du en spesialitet der du har stor innflytelse

Detaljer

1. Innledning Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) sin visjon er: Det er resultatene for pasienten som teller! Vi gir den beste behandling. Det er l

1. Innledning Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) sin visjon er: Det er resultatene for pasienten som teller! Vi gir den beste behandling. Det er l Forskningsstrategi Universitetssykehuset Nord-Norge HF 2013-2017 Dokumentansvarlig: Svein Ivar Bekkelund Dokumentnummer: MS0180 Godkjent av: Marit Lind Gyldig for: UNN HF Det er resultatene for pasienten

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Høringsuttalelse - fagplan for revmatologi Helse Nord 2014-20192019

Høringsuttalelse - fagplan for revmatologi Helse Nord 2014-20192019 Direktøren Bodø Helse Nord RHF 8038 Bodø Deres ref.: Vår ref.: 2014/1774/THA004 Dato: 13.10.2014 Høringsuttalelse - fagplan for revmatologi Helse Nord 2014-20192019 Vedlagt er Nordlandssykehusets høringsuttalelse

Detaljer

Innspill til strategi 2020-helse Midtnorge

Innspill til strategi 2020-helse Midtnorge Innspill til strategi 2020-helse Midtnorge Etter å ha lest og diskutert høringsdokumentet i legegruppen inne ortopedisk kirurgi, sykehuset Namsos, har vi lyst til å komme med en del betraktninger. En må

Detaljer

Martin Moe. Regional brukerkonsulent i diabetes

Martin Moe. Regional brukerkonsulent i diabetes Martin Moe Regional brukerkonsulent i diabetes Hvem er jeg? Martin Moe 38 år, Type 1 diabetes Utdanning økonomi og administrasjon Jobb 12,5 år innen kontor utstyrsbransjen Diagnostisert: 20 desember 2000

Detaljer

Regionale e-helseseminarer 2009. Bodil Bach Rådgiver e-helse og telemedisin, Helse Sør- Øst

Regionale e-helseseminarer 2009. Bodil Bach Rådgiver e-helse og telemedisin, Helse Sør- Øst Regionale e-helseseminarer 2009 Bodil Bach Rådgiver e-helse og telemedisin, Helse Sør- Øst TEMA NST hva er det? ehelse/telemedisin? Tjenester Videokonferanse Elektroniske løsninger Tjenester hjem Eksempel

Detaljer

Jobber du med ALS-pasienter? Nyttig informasjon for deg som jobber i spesialisthelsetjenesten. Amyotrofisk lateralsklerose

Jobber du med ALS-pasienter? Nyttig informasjon for deg som jobber i spesialisthelsetjenesten. Amyotrofisk lateralsklerose Jobber du med ALS-pasienter? Nyttig informasjon for deg som jobber i spesialisthelsetjenesten Foto: Privat ALS Amyotrofisk lateralsklerose Copyright@ Stiftelsen ALS norsk støttegruppe www.alsnorge.no Konto

Detaljer

Styresak. Forslag til vedtak: Styret tar saken til etterretning. Foretak: Helse Stavanger HF Møtedato: 24.03.2010

Styresak. Forslag til vedtak: Styret tar saken til etterretning. Foretak: Helse Stavanger HF Møtedato: 24.03.2010 Styresak Går til: Styremedlemmer Foretak: Helse Stavanger HF Møtedato: 24.03.2010 Saksbehandler: Jan Petter Larsen Saken gjelder: Sak 026/10 B Gjestepasienter fra Helse Stavanger HF Arkivsak 0 2010/445/012

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Organisering av Nevro- og ortopediklinikkens ansatte i Harstad

Utviklingsprosjekt: Organisering av Nevro- og ortopediklinikkens ansatte i Harstad Utviklingsprosjekt: Organisering av Nevro- og ortopediklinikkens ansatte i Harstad Nasjonalt topplederprogram Elin Myrvoll UNN Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Nevro- og ortopediklinikken

Detaljer

Økt KOLS kompetanse. Lena Marie Haukom Prosjekt og e-læringskoordinator ved Sørlandet sykehus HF

Økt KOLS kompetanse. Lena Marie Haukom Prosjekt og e-læringskoordinator ved Sørlandet sykehus HF Økt KOLS kompetanse Lena Marie Haukom Prosjekt og e-læringskoordinator ved Sørlandet sykehus HF Behov for økt KOLS kompetanse 250 000-300 000 nordmenn har KOLS i dag Pasientgruppen er økende KOLS forverring

Detaljer

Møtedeltakerne presenterte seg for hverandre og sammensetningen av fagrådet ble diskutert. Sak 2/12 Gjennomgang av mandat for regionalt fagråd

Møtedeltakerne presenterte seg for hverandre og sammensetningen av fagrådet ble diskutert. Sak 2/12 Gjennomgang av mandat for regionalt fagråd Referat Regionalt fagråd for geriatri Møtedato: 23.02.12 Tilstede: seksjonsleder Torgeir Engstad, overlege Adri Vermeer, konst. overlege Geir Høybjør (for Svein Are Størdal), overlege Jerzy Frasunkiewicz,

Detaljer

Tidlig diagnostikk og behandling

Tidlig diagnostikk og behandling Tidlig diagnostikk og behandling Nye muligheter for samarbeid mellom nivå i helsetjenesten Fastlege og prakiskonsulent Sirin Johansen Min bakgrunn Fastlege Nordbyen Legesenter 18 år Spesialist i allmennmedisin,

Detaljer

Styresak 13-2013 Mulig avvikling av Lødingen Rehabiliteringssenter høsten 2013

Styresak 13-2013 Mulig avvikling av Lødingen Rehabiliteringssenter høsten 2013 Direktøren Styresak 13-2013 Mulig avvikling av Lødingen Rehabiliteringssenter høsten 2013 Saksbehandler: Elisabeth M Larsen, Tove Beyer Saksnr.: 2013/279 Dato: 06.02.2013 Dokumenter i saken: Trykte dokumenter:

Detaljer

Styresak Regional plan for øre-nese-hals

Styresak Regional plan for øre-nese-hals Møtedato: 26. februar 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Siw Skår, 75 51 29 00 Bodø, 13.2.2015 Styresak 13-2015 Regional plan for øre-nese-hals 2015-2025 Formål Regional plan for øre-nese-hals 2015-2025

Detaljer

Innspill til Statsbudsjettet 2015

Innspill til Statsbudsjettet 2015 Innspill til Statsbudsjettet 2015 06.11.14 Norsk Epilepsiforbund er en interesseorganisasjon som organiserer om lag 5500 mennesker med epilepsi samt deres pårørende. Rundt 1 % av befolkningen har epilepsi.

Detaljer

01.05.2012 17:57 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag, spesialisthelsetjenesten

01.05.2012 17:57 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag, spesialisthelsetjenesten Tjenester til eldre med hjerneslag, spesialisthelsetjenesten Publisert fra 12.11.2010 til 03.12.2010 32 respondenter (31 unike) 1. Hvor er du ansatt? 1 Geriatrisk avd UNN Tromsø 29,0 % 9 2 Slagenheten

Detaljer

Retningslinje for etablering, organisering og finansiering av regionale kompetansetjenester i Helse Sør-Øst 20. desember 2012

Retningslinje for etablering, organisering og finansiering av regionale kompetansetjenester i Helse Sør-Øst 20. desember 2012 Retningslinje for etablering, organisering og finansiering av regionale kompetansetjenester i Helse Sør-Øst 20. desember 2012 2 Retningslinjer regionale kompetansetjeneste, Helse Sør-Øst Innhold 1 Bakgrunn...

Detaljer

Styresak 110/13 Møtedato: 12. desember 2013 3

Styresak 110/13 Møtedato: 12. desember 2013 3 Direktøren Styresak 110- Nasjonale kvalitetsindikatorer 2- - Resultater for Nordlandssykehuset Saksbehandlere: Jan Terje Henriksen, Anne Kristine Fagerheim og Barthold Vonen Saksnr.: /1107 Dato: 02.12.

Detaljer

Etablering av rehabiliteringsenhet SØ

Etablering av rehabiliteringsenhet SØ Etablering av rehabiliteringsenhet SØ Rehabiliteringskonferansen 3.Februar 2016 Jon Jæger Gåsvatn Prosjektleder / Spesialrådgiver Samhandlingsavdelingen Bakgrunn 2005 Virksomhetsoverdragelse av rehabiliteringsenheten

Detaljer

Utfordringer Helse Nord. Lars H. Vorland Helse Nord RHF

Utfordringer Helse Nord. Lars H. Vorland Helse Nord RHF Utfordringer Helse Nord Lars H. Vorland Helse Nord RHF Nøkkeltall 2011-Helse Nord Nord-Norges største virksomhet svært desentralisert Omsetning ca 13,3 mrd NOK Investeringer 1.4 mrd NOK Ca 12500 ansatte

Detaljer

kjensgjerninger om tjenestene

kjensgjerninger om tjenestene 7 kjensgjerninger om tjenestene Prosjektet Sammen om brukerkunnskap i Sandnes var et av KUP-prosjektene Side 2 av 10 Prosjektet Sammen om brukerkunnskap i Sandnes var et av KUP-prosjektene Side 3 av 10

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

Pasientforløp somatikk Utviklingsplan SSHF v/ gruppeleder Glenn Haugeberg

Pasientforløp somatikk Utviklingsplan SSHF v/ gruppeleder Glenn Haugeberg Pasientforløp somatikk Utviklingsplan SSHF 2030 v/ gruppeleder Glenn Haugeberg Arbeidsmetode Arbeidsgruppe bestående av fagpersonell ved SSHF og 2 kommunerepresentanter SSHFs samlede aktivitet er fremskrevet,

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

IBM3 Hva annet kan Watson?

IBM3 Hva annet kan Watson? IBM3 Hva annet kan Watson? Gruppe 3 Jimmy, Åsbjørn, Audun, Martin Kontaktperson: Martin Vangen 92 80 27 7 Innledning Kan IBM s watson bidra til å gi bankene bedre oversikt og muligheten til å bedre kunne

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

For å oppnå budsjettbalanse i 2013 for Akershus universitetssykehus er det omstillingsbehov på 130 mill kr sammenlignet med budsjett 2012.

For å oppnå budsjettbalanse i 2013 for Akershus universitetssykehus er det omstillingsbehov på 130 mill kr sammenlignet med budsjett 2012. Budskap og QA - styresak om nedleggelse av Stensby Foreslår å legge ned Stensby sykehus - Pasientsikkerheten er viktigste årsak Sammendrag: 1. Ledelsen ved Akershus universitetssykehus (Ahus) foreslår

Detaljer

VALG OG TILPASNING AV HJELPEMIDLER VED BRUK AV VIDEOKONFERANSE

VALG OG TILPASNING AV HJELPEMIDLER VED BRUK AV VIDEOKONFERANSE VALG OG TILPASNING AV HJELPEMIDLER VED BRUK AV VIDEOKONFERANSE Unn Svarverud, ergoterapeut Sunnaas Bodil Bach - Prosjektleder, Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin Monica In Farnø, ergoterapeut

Detaljer

Referat fra gruppepresentasjoner onsdag 27.08.03

Referat fra gruppepresentasjoner onsdag 27.08.03 Referat fra gruppepresentasjoner onsdag 27.08.03 Helsenett Sør o Helse sør RHF dannet vinteren 2003 Helsenett sør som er et ledd i den nasjonale satsing for å få i stand et landsdekkende informasjonsnettverk

Detaljer

Framdriftsplan første prosjektår ( viser til søknad av 31 03 2004 )

Framdriftsplan første prosjektår ( viser til søknad av 31 03 2004 ) Oppstart: Figur 1: rådmann Rune Opstad, Lena Røsæg Olsen, Ragnvald Storvoll, Eli Margrethe Antonsen og Bente Ervik Vi hadde oppstart av prosjektet 1.november 2004. Dette var 3 mnd etter planlagt oppstart.

Detaljer

Masterprogram i sykepleievitenskap og Avansert geriatrisk sykepleie

Masterprogram i sykepleievitenskap og Avansert geriatrisk sykepleie Masterprogram i sykepleievitenskap og Avansert geriatrisk sykepleie Marit Kirkevold, Professor, Avdeling for sykepleievitenskap marit.kirkevold@medisin.uio.no Master i sykepleievitenskap Bakgrunn for studiet

Detaljer

Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling

Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus på vei inn i en ny tid Norges største medisinske og helsefaglige miljø ble

Detaljer

Velkommen til Diabetesforum For helsepersonell og tillitsvalgte i Diabetesforbundet Kirkenes 05-06. september 2012 Rica hotell

Velkommen til Diabetesforum For helsepersonell og tillitsvalgte i Diabetesforbundet Kirkenes 05-06. september 2012 Rica hotell Velkommen til Diabetesforum For helsepersonell og tillitsvalgte i Diabetesforbundet Kirkenes 05-06. september 2012 Rica hotell Hvordan samhandle best for å behandle flest godt! Kjære diabeteskollegaer

Detaljer

Styresak 88/11 Organisering av kreftomsorg og lindrende behandling i Nordlandssykehuset HF

Styresak 88/11 Organisering av kreftomsorg og lindrende behandling i Nordlandssykehuset HF Direktøren Styresak 88/11 Organisering av kreftomsorg og lindrende behandling i Nordlandssykehuset HF Saksbehandler: Trude Grønlund Saksnr.: 2011/2134 Dato: 07.11.2011 Dokumenter i saken: Trykt vedlegg:

Detaljer

Prosjektoppdrag Omstilling 2012 2017 Oppgaver og kompetanse i balanse. Bruk av hjelpepleiere og sykepleiere - oppgavefordeling

Prosjektoppdrag Omstilling 2012 2017 Oppgaver og kompetanse i balanse. Bruk av hjelpepleiere og sykepleiere - oppgavefordeling Prosjektoppdrag Omstilling 2012 2017 Oppgaver og kompetanse i balanse. Bruk av hjelpepleiere og sykepleiere - oppgavefordeling Forfatter Dato 22.12.2011 Versjonsnr 0.1 Godkjent av Dato Innhold 1 STRATEGISK

Detaljer

Disposisjon. Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå. Nasjonale krav og føringer 05.10.2011

Disposisjon. Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå. Nasjonale krav og føringer 05.10.2011 Disposisjon Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå Audhild Høyem Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering 6.10.2011 Overordnede krav og føringer. Hvor er koordinerende

Detaljer

KOMMUNENE I NORD-NORGE OG HELSE NORD RHF

KOMMUNENE I NORD-NORGE OG HELSE NORD RHF Saksbehandler: Kristian I. Fanghol, tlf. 75 51 29 36 Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 9.9.2009 200900192-3 305 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: STYRESAK 77-2009

Detaljer

Listermodellen Samhandling mellom Sørlandet sykehus Flekkefjord og Lister kommunene

Listermodellen Samhandling mellom Sørlandet sykehus Flekkefjord og Lister kommunene Listermodellen Samhandling mellom Sørlandet sykehus Flekkefjord og Lister kommunene Flekkefjord 30.01.13. Kari Olsen Håheim Geriatrisk Team SSF Geriatri ved Sørlandet sykehus Flekkefjord To geriatriske

Detaljer

Endringsoppgave: Styrket legekompetanse og mobilisering av leger til lederrollen - Med de 7 legerollene som verktøy. Nasjonalt topplederprogram

Endringsoppgave: Styrket legekompetanse og mobilisering av leger til lederrollen - Med de 7 legerollene som verktøy. Nasjonalt topplederprogram Endringsoppgave: Styrket legekompetanse og mobilisering av leger til lederrollen - Med de 7 legerollene som verktøy Nasjonalt topplederprogram Karianne Høstmark Tønsberg, april 2016 1. Bakgrunn og organisatorisk

Detaljer

Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: Administrasjonens møterom D1-707, Tromsø Dato: 20.2.2013 Tid: 9:00 12:00

Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: Administrasjonens møterom D1-707, Tromsø Dato: 20.2.2013 Tid: 9:00 12:00 Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: Administrasjonens møterom D1-707, Tromsø Dato: 20.2.2013 Tid: 9:00 12:00 PRESSEPROTOKOLL Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Merknad

Detaljer

Regional plan for øre-nese-hals Helse Nord 2015-2025. Fagnettverksmøte hørsel 1.-2. oktober 2015 Bodø

Regional plan for øre-nese-hals Helse Nord 2015-2025. Fagnettverksmøte hørsel 1.-2. oktober 2015 Bodø Regional plan for øre-nese-hals Helse Nord 2015-2025 Fagnettverksmøte hørsel 1.-2. oktober 2015 Bodø Arbeidet med planen Prosjektgruppe 2013-2014 Torgrim Fuhr, UNN Björn Engel, Helgelandssykehuset Gunnbjørg

Detaljer

Høringssvar fra Finnmarkssykehuset - Regional plan for øyefaget i Helse Nord 2015-2025.

Høringssvar fra Finnmarkssykehuset - Regional plan for øyefaget i Helse Nord 2015-2025. Senter for fag, forskning og samhandling Helse Nord RHF Att. Hamran Unn Sjøgata 10 8038 Bodø Deres ref: Vår ref: Dato: 2015/611-4 Hammerfest, 29.5.2015 Høringssvar fra Finnmarkssykehuset - Regional plan

Detaljer

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Godkjent: Styrevedtak Dato: 01.09.2011 Innhold 1. Våre kvalitetsutfordringer 2. Skape bedre kvalitet 3. Mål, strategi og virkemidler

Detaljer

Regionalt Senter for helsetjenesteutvikling (RSHU)

Regionalt Senter for helsetjenesteutvikling (RSHU) Regionalt Senter for helsetjenesteutvikling (RSHU) Fagseminar FOR 22. januar 2015 1 1 Mandat Understøtte utviklingen av god kvalitet, god pasientflyt og god ressursutnyttelse ved St. Olavs og øvrige helseforetak

Detaljer

Forskningsstrategi for Diakonhjemmet Sykehus

Forskningsstrategi for Diakonhjemmet Sykehus 1/7 Forskningsstrategi for Diakonhjemmet Sykehus 2012 1 Innledning Diakonhjemmet Sykehus (DS) har ansvar for å oppfylle Helselovenes intensjon om forskning i helseforetak. Forskning er vesentlig i medisin

Detaljer

Nåværende og fremtidig tilbud for voksne. Innhold. Bakgrunn. Tilbud i spesialisthelsetjenesten - helseforetak

Nåværende og fremtidig tilbud for voksne. Innhold. Bakgrunn. Tilbud i spesialisthelsetjenesten - helseforetak Tilbud i spesialisthelsetjenesten - helseforetak Anne Evjen, lege i spesialisering, Terese Fors, spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering, seksjonsoverlege Rehabiliteringsklinikken UNN 05.10.10

Detaljer

Kvinne-/barnklinikkens dagbehandling og poliklinikk i nye K

Kvinne-/barnklinikkens dagbehandling og poliklinikk i nye K Kvinne-/barnklinikkens dagbehandling og poliklinikk i nye K Nasjonalt topplederprogram Nina Jamissen Oktober 2013 Bakgrunn og problemstilling Nordlandssykehuset Bodø moderniseres, bygges ut og står foran

Detaljer

Pressekonferanse. Presentasjon av forslag til Strategi 2020

Pressekonferanse. Presentasjon av forslag til Strategi 2020 Pressekonferanse Presentasjon av forslag til Strategi 2020 Adm.dir. Gunnar Bovim Helse Midt-Norge RHF Stjørdal 11. juni 2010 Dagens Næringsliv 7. juni 2010 Aftenposten 5. juni 2010 Romsdals Budstikke 7.

Detaljer

På sporet av fremtidige løsninger? KS Østfold Strategikonferanse Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

På sporet av fremtidige løsninger? KS Østfold Strategikonferanse Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim På sporet av fremtidige løsninger? KS Østfold Strategikonferanse 3.3.2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Befolkningsutvikling og sykdomsbilde Helsehuset med akuttleger KAD i Indre Østfold Virtuell

Detaljer

Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital

Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital Innhold VELKOMMEN TIL HOVEDINTENSIV... 3 BESØK... 3 MOBILTELEFON... 3 HYGIENE... 4 AKTIVITETER OG HVILETID...4 LEGEVISITT... 4 PÅRØRENDE...

Detaljer

DMS Inn-Trøndelag. Et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Verran, Mosvik, Inderøy, Snåsa og Steinkjer, Helse Nord- Trøndelag og Helse Midt-Norge

DMS Inn-Trøndelag. Et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Verran, Mosvik, Inderøy, Snåsa og Steinkjer, Helse Nord- Trøndelag og Helse Midt-Norge DMS Inn-Trøndelag Et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Verran, Mosvik, Inderøy, Snåsa og Steinkjer, Helse Nord- Trøndelag og Helse Midt-Norge Prosjektfasen avsluttes og folkevalgt nemnd etableres Prosjektleder

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Hvordan redusere turnover av sykepleiere ved Ortopedi- og plastikkirurgisk avdeling. Nasjonalt topplederprogram.

Utviklingsprosjekt: Hvordan redusere turnover av sykepleiere ved Ortopedi- og plastikkirurgisk avdeling. Nasjonalt topplederprogram. Utviklingsprosjekt: Hvordan redusere turnover av sykepleiere ved Ortopedi- og plastikkirurgisk avdeling. Nasjonalt topplederprogram May-Liss Johansen Tromsø 4. april 2014 Bakgrunn for prosjektet: Ortopedi-

Detaljer

3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? Jeg hadde medisinsk og psykiatrisk praksis i England.

3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? Jeg hadde medisinsk og psykiatrisk praksis i England. STUDENTRAPPORT NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: University og Nottingham BY: Nottingham LAND: England UTVEKSLINGSPERIODE: 09.09.13 08.12.13 EVENTUELL FERIEPERIODE I LØPET AV UTVEKSLINGEN: Dro ned 1 uke før praksisstart

Detaljer

Statusrapport TRUST. Tiltak for Regional Utvikling av SamhandlingsTjenester

Statusrapport TRUST. Tiltak for Regional Utvikling av SamhandlingsTjenester Statusrapport TRUST Tiltak for Regional Utvikling av SamhandlingsTjenester 1. juni 2011 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNHOLDSFORTEGNELSE... 1 2 INNLEDNING... 2 3 STATUS... 2 3.1 KOM-UT SENGENE... 2 3.2 FELLES

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Årlig melding 2010 for Rusbehandling Midt-NorgeHF til Helse Midt-Norge RHF

Årlig melding 2010 for Rusbehandling Midt-NorgeHF til Helse Midt-Norge RHF Årlig melding 2010 for Rusbehandling Midt-NorgeHF til Helse Midt-Norge RHF 1 1. INNLEDNING 1.1 Visjon, virksomhetsidé og verdigrunnlag Rusbehandling Midt-Norges visjon er å gi behandling slik at den enkelte

Detaljer

Prosjekt poliklinikk og dagbehandling - felles henvisningsmottak. HSØ erfaringsseminar 20. mai 2014 Thea Ekren Koren, prosjektleder OU

Prosjekt poliklinikk og dagbehandling - felles henvisningsmottak. HSØ erfaringsseminar 20. mai 2014 Thea Ekren Koren, prosjektleder OU Prosjekt poliklinikk og dagbehandling - felles henvisningsmottak HSØ erfaringsseminar 20. mai 2014 Thea Ekren Koren, prosjektleder OU Ny sykehusstruktur Østfold 2015 Nøkkeltall Sykehuset Østfold 2013 DPS

Detaljer

MØTEREFERAT - BRUKERUTVALGET UNN HF

MØTEREFERAT - BRUKERUTVALGET UNN HF MØTEREFERAT - BRUKERUTVALGET UNN HF Møtedato: Torsdag 16. juni 2011 kl 10.30 14.55 Møtested: Tilstede: Forfall: Fra adm.: Administrasjonens møterom, UNN Tromsø Medlemmer: Cathrin Carlyle, Britt- Sofie

Detaljer

Rehabilitering først. Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering 19. og 20. mai 2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Rehabilitering først. Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering 19. og 20. mai 2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Rehabilitering først Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering 19. og 20. mai 2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Rehabilitering først Lokale forhold Helsehuset Virtuell avdeling Rehabiliteringsprosjektet

Detaljer

Recruit and Retain Erfaringer så langt fra Norge. Marianne Vanem, prosjektleder Recruit and Retain Helse Finnmark 24. september

Recruit and Retain Erfaringer så langt fra Norge. Marianne Vanem, prosjektleder Recruit and Retain Helse Finnmark 24. september Recruit and Retain Erfaringer så langt fra Norge Marianne Vanem, prosjektleder Recruit and Retain Helse Finnmark 24. september Bakgrunnsinfo Norge står overfor store og komplekse utfordringer innen helsevesenet,

Detaljer

Samhandling. Hvordan gjør vi det i Nordland? Helse Nords Diabetesstrategi. Tor Claudi overlege Nordlandssykehuse

Samhandling. Hvordan gjør vi det i Nordland? Helse Nords Diabetesstrategi. Tor Claudi overlege Nordlandssykehuse Samhandling. Hvordan gjør vi det i Nordland? Helse Nords Diabetesstrategi Tor Claudi overlege Nordlandssykehuse Utviklingstrekk diabetes Økningen av forekomsten av type 2-diabetes er dramatisk Behandlingen

Detaljer

NSH konferanse for Helsesekretærer i sykehus. ved Helsefaglig direktør Helle Dorthea Gjetrang

NSH konferanse for Helsesekretærer i sykehus. ved Helsefaglig direktør Helle Dorthea Gjetrang NSH konferanse for Helsesekretærer i sykehus ved Helsefaglig direktør Helle Dorthea Gjetrang Jobbe i et sykehus Sykehus skal særlig ivareta følgende oppgaver: 1. pasientbehandling, 2. utdanning av helsepersonell,

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Styresak 24/2014: Regional handlingsplan for geriatri, somatisk rehabilitering og habilitering

Styresak 24/2014: Regional handlingsplan for geriatri, somatisk rehabilitering og habilitering Styresak 24/2014: Regional handlingsplan for geriatri, somatisk rehabilitering og habilitering Møtedato: 24.03.14 Møtested: Mosjøen, Fru Haugans hotell Helse Nord RHF har utarbeidet forslag til nye regionale

Detaljer

Helsetjeneste på tvers og sammen

Helsetjeneste på tvers og sammen Helsetjeneste på tvers og sammen Pasientsentrert team Monika Dalbakk, prosjektleder, Medisinsk klinikk UNN HF -etablere helhetlige og koordinerte helse-og omsorgstjenester -styrke forebyggingen - forbedre

Detaljer

Nasjonal helse- og sykehusplan oppfølging i Helse Nord

Nasjonal helse- og sykehusplan oppfølging i Helse Nord Nasjonal helse- og sykehusplan oppfølging i Helse Nord Helse i nord, der vi bor Tjenester nært der folk bor Selvforsynt med tjenester Planlegge på grunnlag av kunnskap om helsetilstand og fordeling til

Detaljer

Pasientforløp kols - presentasjon

Pasientforløp kols - presentasjon Pasientforløp kols - presentasjon Lungemedisinsk avd. 2015 Elena Titova, overlege og forløpsansvarlig lege Synnøve Sunde, avdelingssjef sykepleie Solfrid J. Lunde, prosjektsykepleier Hva er samhandlingsreformen?

Detaljer

Ventetider og fristbrudd konkrete forslag til tiltak, oppfølging av styresak

Ventetider og fristbrudd konkrete forslag til tiltak, oppfølging av styresak Møtedato: 31. oktober 2012 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Knut Tjeldnes/Jan Norum, 75 51 29 00 Bodø, 24.10.2012 Styresak 124-2012 Ventetider og fristbrudd konkrete forslag til tiltak, oppfølging av

Detaljer

Status og perspektiver Helse Nord mai 2012. Nordland fylkesting 12. juni 2012 Lars Vorland Helse Nord RHF

Status og perspektiver Helse Nord mai 2012. Nordland fylkesting 12. juni 2012 Lars Vorland Helse Nord RHF Status og perspektiver Helse Nord mai 2012 Nordland fylkesting 12. juni 2012 Lars Vorland Helse Nord RHF Helse Nord en regional organisasjon Et beslutningssystem som har ansvar for spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato 28/2012 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF 28.03.2012 Saksbehandler: Jorunn Lægland

Saksnr Utvalg Møtedato 28/2012 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF 28.03.2012 Saksbehandler: Jorunn Lægland Saksnr Utvalg Møtedato 28/2012 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF 28.03.2012 Saksbehandler: Jorunn Lægland Virksomhetsrapport februar 2012 STYRESAK Innstilling til vedtak 1. Styret ved Universitetssykehuset

Detaljer

Disposisjon. Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå 28.10.2011. Nasjonale krav og føringer

Disposisjon. Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå 28.10.2011. Nasjonale krav og føringer Disposisjon Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå Audhild Høyem Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering 27.10.2011 Overordnede krav og føringer. Hvor er koordinerende

Detaljer

«Mottaks og utredningspost på SUS»

«Mottaks og utredningspost på SUS» «Mottaks og utredningspost på SUS» Forprosjekt direktiv og rapport Nasjonalt topplederprogram Erna Harboe, Avdelingsoverlege medisinsk avdeling, SUS. Høsten 2014, Stavanger Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

Fremragende behandling

Fremragende behandling St. Olavs Hospital Universitetssykehuset i Trondheim Fremragende behandling Strategi 2015-2018 Fremragende behandling Vår visjon er å tilby fremragende behandling til befolkningen i Midt-Norge. Det betyr

Detaljer

Utveksling i Danmark. Student: Maiken Aakerøy Nilsen. Praksisperiode: 15.04.13 07.06.13. Praksisplass: Odense Universitetshospital

Utveksling i Danmark. Student: Maiken Aakerøy Nilsen. Praksisperiode: 15.04.13 07.06.13. Praksisplass: Odense Universitetshospital Utveksling i Danmark Student: Maiken Aakerøy Nilsen Praksisperiode: 15.04.13 07.06.13 Praksisplass: Odense Universitetshospital Som student ved Universitetet i Nordland har man mulighet for å ta del av

Detaljer

Vedtak og rammebetingelser Oppstartkonferanse Alta, 15. desember 2014 Hilde Rolandsen

Vedtak og rammebetingelser Oppstartkonferanse Alta, 15. desember 2014 Hilde Rolandsen Vedtak og rammebetingelser Oppstartkonferanse Alta, 15. desember 2014 Hilde Rolandsen Illustrasjon: Martin Bernar Losvik Kort om mandat og bakgrunn Utredningen har sitt mandat fra styret i Helse Nord

Detaljer

Helse Nord 2016 spesialisthelsetjenestens syn på kommunesammenslåing. Lars Vorland

Helse Nord 2016 spesialisthelsetjenestens syn på kommunesammenslåing. Lars Vorland Helse Nord 2016 spesialisthelsetjenestens syn på kommunesammenslåing Lars Vorland Nøkkeltall 2016 Ca 17500 ansatte og vel 18 milliarder i omsetning 60% av kostnadene er lønn Investeringer ca 2 mrd 45%

Detaljer

Kommentarer på brev til Helse- og omsorgsminister Bent Høie fra Mental Helse Nordland, Troms og Finnmark Psykisk helse og rusbehandling i

Kommentarer på brev til Helse- og omsorgsminister Bent Høie fra Mental Helse Nordland, Troms og Finnmark Psykisk helse og rusbehandling i Mental Helse Nordland Mental Helse Troms Mental Helse Finnmark (sendes kun elektronisk) Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler/dir.tlf.: Nohr, Forbergskog, 75512900 Sted/Dato: Bodø, 2. februar 2015 Kommentarer

Detaljer

Lokal plan for redusert og riktig bruk av tvang i Nordlandssykehuset (NLSH) 2014-2015

Lokal plan for redusert og riktig bruk av tvang i Nordlandssykehuset (NLSH) 2014-2015 Psykisk helse- og rusklinikken Lokal plan for redusert og riktig bruk av tvang i Nordlandssykehuset (NLSH) 2014-2015 Høringsinnstanser: Brukerutvalget Nlsh Avdelingslederne i PHR Vernetjenesten I "Regional

Detaljer

Bedre samhandling omkring kronikere en satsning i Skien og Porsgrunn

Bedre samhandling omkring kronikere en satsning i Skien og Porsgrunn Bedre samhandling omkring kronikere en satsning i Skien og Porsgrunn Fylkesmannens høstkonferanse 01.10.13 Samhandling i Telemark helse- og omsorgstjenesten Bjørnar Nyen Kommuneoverlege Samhandlingsreformen

Detaljer

Deres ref: Vår ref: Saksbehandler/dir.tlf.: Dato: 2016/

Deres ref: Vår ref: Saksbehandler/dir.tlf.: Dato: 2016/ Innspillpunkt 1 Arbeidsgruppe Oppfølging av nasjonal helse- og sykehusplan Stedlig ledelse V/Viseadministrerende direktør Marit Lind Universitetssykehuset Nord-Norge HF Deres ref: Vår ref: Saksbehandler/dir.tlf.:

Detaljer

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet Praksisrapport for praksisstudier i utlandet I tillegg til studiekrav skal studenter som har praksis i utlandet skrive en praksisrapport. Denne skal inneholde følgende momenter: 1. Innledning Student:

Detaljer

Saksbehandler: Marit Roxrud Leinhardt Saksnr.: 15/

Saksbehandler: Marit Roxrud Leinhardt Saksnr.: 15/ Ås kommune Hverdagsrehabilitering i Ås kommune Saksbehandler: Marit Roxrud Leinhardt Saksnr.: 15/00556-2 Behandlingsrekkefølge Møtedato Hovedutvalg for helse og sosial Rådmannens innstilling: 1. Prosjektrapporten:

Detaljer

Felles kontorsenter UNN

Felles kontorsenter UNN Felles kontorsenter UNN Universitetssykehuset Nord-Norge HF (UNN) Tromsø av Åse-Merete Hansen, avdelingsleder ase.merete.hansen@unn.no Presentasjon via STYRK konferanse Norsk sykehus og helsetjenesteforening

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer