Søknadsprosessen(e) og utenlandsoppholdet for utreisende UiB-studenter våren Rapport

Transkript

1 Søknadsprosessen(e) og utenlandsoppholdet for utreisende UiB-studenter våren 2012 Rapport 1

2 Bakgrunn for undersøkelsen Høsten 2011 gjennomførte Universitetet i Bergen spørreundersøkelse blant innreisende internasjonale studenter om deres opplevelser av studieoppholdet ved institusjonen. På bakgrunn av denne undersøkelsen ønsket universitetsledelsen å gjennomføre en tilsvarende informasjonsinnhenting blant UiB studenter som har vært på utveksling i utlandet. Med utgangspunkt i utvalgte hovedtematikkene fra 2011-undersøkelsen ble arbeidet med «Spørreundersøkelse utreisende studenter» startet opp våren Høsten 2012 sendte Seksjon for internasjonalisering av utdanning (SIS), ved Studieadministrativ avdeling (SA), ut spørreundersøkelsen til alle UiB-studentene som i FS var registrert med utenlandsstudier i perioden 1. januar til 30. juni Generelt om undersøkelsen Undersøkelsen var nettbasert og laget i SurveyXact. Mottakerne fikk tilsendt informasjon om spørreskjemaet via e-post 15.oktober 2012, og undersøkelsen lå tilgjengelig for besvarelse i to arbeidsuker. Mottakerne fikk i denne perioden to påminnelsesmailer. Alle besvarelsene ble behandlet anonymt. Undersøkelsen inneholdt 30 spørsmål og var delt inn i følgende overordnede kategorier; Bakgrunnsdata, Før søknadsprosessen, Søknadsprosessen, og Utenlandsoppholdet. De fleste spørsmålene var av typen avkryssingsspørsmål, men tre fritekstspørsmål var også en del av undersøkelsen. Denne rapporten er strukturert etter de nevnte spørsmålskategoriene. Rapportens mål er ikke å konkludere eller komme med en fullstendig analyse av svarene, men har fokus på å presentere og legge frem resultatene fra undersøkelsen. Hovedtrekk / tendenser 92 % av studentene svarte at de var «fornøyd» eller «veldig fornøyd» med utenlandsoppholdet. 90 % av studentene svarte at de trivdes «godt» eller «veldig godt» sosialt i løpet av oppholdet. 87 % av studentene svarte at de føler at ferdighetene i undervisningsspråket gjorde dem i «ganske stor» eller «veldig stor» grad i stand til å følge undervisningen. 70 % av studentene svarte at de fant fagene relevante i «ganske stor» eller «veldig stor» grad. Hele 93 % oppgir «byen/landet» som «viktig» eller «veldig viktig» ved av valg av studiested, mens tallet er 89 % for «språket». Rundt 70 % oppgir «medstudenter» (74 %) og «familie/venner» (67 %) som å i «ganske stor grad» eller «veldig stor grad» være motivasjonsfaktor for å reise på utveksling. Nesten halvparten (48 %) av studentene svarte at de er «fornøyd» (44 %) eller «veldig fornøyd» (4 %) med informasjonen på UiBs nettsider angående studier i utlandet, mens det var omtrent 1 Grunnet tidsintervallet for FS-uttrekket av studenter ble undersøkelsen sendt ut til et uvisst, men sannsynligvis relativt stort, antall studenter som ikke var på utveksling våren Dette fordi uttrekket også fikk treff på studenter som avsluttet utenlandsopphold senere enn 31. desember 2011 og som startet utenlandsoppholdet for høsten 2012 tidligere enn 1. juli

3 like mange (1/3) som svarte «vanskelig/ganske vanskelig», «nøytral» eller «lett/veldig lett» på spørsmål om hvor lett det var å finne informasjon på UiBs nettsider. Fritekstsvarene gav mange eksempler på utfordringene/vanskene studentene opplevde knyttet til dette. Av de som deltok på søkermøte svarte rundt 60 % at de var «fornøyd» eller «veldig fornøyd». Samtidig fokuserer fritekstsvarene sterkt på studentenes ønsker om og behov for ytterligere informasjon både med hensyn til prosessene innad på UiB (forhåndsgodkjenning, fagvalg ved utenlandsinstitusjonen etc.) og ikke minst prosessene eksternt (visumsøknad, lånekassesøknad, generell info om studiested etc.). Bakgrunnsdata Undersøkelsen ble sendt ut til 499 studenter og av disse besvarte 219 undersøkelsen. Det vil si en svarprosent på 43.9 %. 2 Av disse var 76 % kvinner og 24 % menn. Så mange som tre av fire av studentene var i aldersgruppen år, mens 8 % var yngre (18-21). 15 % av studentene var mellom 26 og 30 år, mens kun 3 % (seks studenter) var eldre enn 30. Kjønnsmessig vises det størst utslag ved at det er markant færre menn enn gjennomsnittet i den yngste gruppen, og tilsvarende markant flere menn enn gjennomsnittet i den eldste gruppen. Studentene var noe ujevnt fordelt med hensyn til hvilket fakultet de tilhørte. Det var flest fra Samfunnsvitenskapelig fakultet (SV), med 27 %, etterfulgt av Juridisk fakultet (Juss) 21 %, Det humanistiske fakultet (HF) 18 % og Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (MN 17 %). Fra Det medisinsk-odontologiske (MOF) og Det psykologiske fakultet (Psyk-Fak) var tallene 9 % og 8 %. Også kjønnsmessig var studentene noe ujevnt fordelt mellom fakultetene, hvor de største forskjellene var å finne primært på MN, sekundært på Juss og SV, og med mindre utslag på HF, MOF og Psyk-Fak. 2 Se kommentaren i fotnote 1. 3

4 46 % av studentene tilhørte et bachelprogram, 26 % et masterprogram og 28 % tilhørte et profesjonsstudie. Kjønnsmessig var det noen mindre forskjeller mellom studieprogrammene: andelen av menn på master og bachelor var litt over snittet, mens det på profesjonsprogrammene var andelen av kvinner som lå litt over gjennomsnittet. Det store flertallet (56 %) av studentene hadde studert i «Mer enn fire semester» før de reiste ut. 17 % hadde studert i tre eller fire semester, mens kun 7 % hadde studert i to semestre og 2 % i ett semester. Kjønnsforskjellene viste seg ved at det var litt flere gutter enn gjennomsnittet i den eldste aldersgruppen og midterste aldersgruppen, mens det var en del færre gutter en gjennomsnittet i de to yngste aldersgruppene. Fakultetsvis fordelte antall gjennomførte semester før avreise seg som vist under, hvor de store utslagene ligger i at det er mange, og langt over gjennomsnittet, fra MOF og Juss som har studert «mer enn 4 semester» ved UiB før de reiste ut. 4

5 Nærmere halvparten (47 %) av studentene reiste på en bilateral avtale til en institusjon utenfor Europa (BuE), mens noen færre (39 %) reiste ut på en Erasmusavtale. Kun 10 % reiste på en bilateral avtale til en institusjon innenfor Europa (BiE), og enda færre (4 %) reiste på Nordplusavtale. Mellom fakultetene er variasjonene relativt store, hvor hovedtrekk er at svært mange flere fra MOF, og en del flere fra SV, enn gjennomsnittet reiste på utveksling gjennom Erasmusavtaler. Andre trekk er at et stort antall (71 %) av Psyk-fak studentene reiste på bilaterale avtaler utenfor Europa, og at relativt mange flere av jusstudentene enn gjennomsnittet reiste på bilaterale avtaler innenfor Europa. Kjønnsmessig var forskjellene mindre med hensyn til hvilke avtaler studentene reiste ut på. Studentene spredte seg på vel 50 forskjellige land, men med markert overvekt på enkelte: 20 % reiste til USA, 13 % til Storbritannia, 9 % til Australia, 8 % til Tyskland og 7 % til Frankrike. Kjønnsmessig var utslagene at det var betydelig færre enn gjennomsnittet av mennene som reiste til USA og Frankrike, mens det var noen færre andel menn som reiste til Storbritannia. 5

6 Før søknadsprosessen Motivasjon De utreisende studentene fant klart sterkest motivasjon til å reise ut hos "familie/venner" (67 %) og "medstudenter" (74 %). Nærmere halvparten av studentene oppgir at de "ikke i det hele tatt" eller "ikke i særlig stor grad" ble motivert av "UiB sine nettsider", "Ansatte ved UiB", "Infosenter/studieveileder" eller "Internasjonal uke". I et fritekstspørsmål ble studentene spurt om hva "annet" som eventuelt motiverte til å reise på utveksling. Et stort antall beskriver at de hadde bestemt seg for å reise på utveksling før de startet studiene på UiB, og at UiB ikke var en viktig motivasjonsfaktor. Videre peker en betydelig del på ønsker om språkutvikling, generell reiselyst og fagtilbud/-utvikling, mens en del viser til kontakt med tidligere utvekslingsstudenter og inspirasjon fra blogger/rapporter: «Det var noe jeg hadde bestemt meg for på egenhånd. Mens UiB sine nettsider var med på å hjelpe meg bestemme hvor jeg skulle reise.» «Reiselyst og nysgjerrighet. Et ønske om å oppleve noe nytt og samtidig bli flinkere i engelsk.» «Ønsket om å ta andre valgfag enn de som ble tilbudt ved UiB, samt fordelen av å ha en dobbel mastergrad.» Informasjonskilder På spørsmål om hvilke informasjonskilder som var viktigst når man hadde bestemt seg for å reise, og hvor studentene kunne velge flere alternativer, svarte 62 % infosenteret/studieveileder. Nesten like mange (57 %) svarer "UiB sine nettsider", mens kun rundt 20 % svarer "Ansatte ved UiB", "Internasjonal uke" og "Brosjyremateriell fra UiB". Nettsideinnhold Da studentene ble spurt hvor fornøyd de var med informasjonen på UiBs nettsider, forut for innsending av søknad om utenlandsoppholdet, svarte nærmere halvparten (48 %) at de var enten 6

7 "fornøyd" eller "veldig fornøyd". En av fire benyttet enten ikke nettsidene eller var "veldig misfornøyd" eller "misfornøyd". Nettsideorientering Omtrent like mange, rundt 30 %, svarte at det var enten "vanskelig/ganske vanskelig" eller "lett/veldig lett" å finne informasjon på UiBs nettsider. Profesjonsstudentene skilte seg litt ut fra gjennomsnittet, med 35 % som fant det "vanskelig/ganske vanskelig". Videre svarte nærmere 60 % av Nordplusstudentene at de fant informasjonen "lett", mens det for de andre utvekslingsavtalene var mindre utslag. Forbedringspotensiale UiBs nettsider Tilbakemeldingene på fritekstspørsmålet "Hva mener du UiB kan gjøre for å forbedre informasjonen om uteksling på nettsidene?" delte seg i to grupper: 1. Mange tilbakemeldinger viser til at det er vanskelig å finne frem på nettsidene til UiB når man skal finne utvekslingsrelatert informasjon, og at informasjonen ligger [for] spredt på ulike undersider: «Det er for mangen lenker man må gå gjennom for å finne fram., kutt ned noen lenker eller gjør det en egen kategori på oversikten som heter «søknad til utveksling» eller noe lignende. Det hadde hjulpet mye» «Få bedre oversikt og et mer intuitivt oppsett.» «Det gjelder å trykke seg inn på de rette linkene. Er vanskelig å komme videre fra uib.no. Bør være lettere å komme seg til de relevante sidene. Var lettere å gå via google enn startsidene for uib.» 2. Mange studenter melder at de ønsker mer konkret info i alle steg av prosessen, både om spørsmål innad på UiB (forhåndsgodkjenning, fagvalg ved utenlandsinstitusjonen) og ikke minst prosessene eksternt (visumsøknad, lånekassesøknad, generell info om studiested). De ønsker også at både sentralt og lokalt ansatte ved UiB besitter mer informasjon/kompetanse om regioner, land, språk, utdanningssystemer, utvekslingsinstitusjoner etc: «Gi mer informasjon om hvem man kan snakke med for å finne ut hva man vil. Gi mer info om hva man må gjøre forut for avreise. [...].» «De [nettsidene] må generelt utvides, mer informasjon på alle områder.» «Oppdatere informasjonen og være mer konkret. Veldig diffus informasjon om det som gjaldt min utveksling.» 7

8 Søknadsprosessen Valg av destinasjon På spørsmål om hvilke elementer som ble ansett som viktige når destinasjon skulle velges svarte hele 93 % "viktig/veldig viktig" på "byen/landet", mens tallet for "språket" er 89 %. Videre er det ca 2/3 som sier at fagtilbudet er "viktig/veldig viktig", mens "å reise sammen med medstudenter" anses som "uviktig/mindre viktig". Nærmere halvparten mener at "familie/venner" er "uviktig/mindre viktig" (45 %), og at fritidstilbud (46 %) og "medstudenters erfaringer fra destinasjonen" er "viktig/veldig viktig". Oppfølging fra UiB under søknadsprosessen Om hvor fornøyd studentene er med hensyn til oppfølgingen de fikk fra UiB i løpet av søknadsprosessen svarer like mange (1/3) at de er "veldig misfornøyd/misfornøyd", "nøytral" eller "fornøyd/veldig fornøyd" på "fagvalg ved universitetet". Nærmere halvparten (48 %) sier de er "fornøyd/veldig fornøyd" med oppfølgingen rundt "stipendordningen for Erasmus/Nordplus", og vel halvparten (57 %) sier de er "fornøyd/veldig fornøyd" med oppfølgingen rundt "det praktiske i søknadsprosessene". Søkermøte 31 % av studentene oppgir at de ikke deltok på søkermøte før utreise, mens 40 % deltok på møte ved instituttet/fakultetet og 29 % i "Glasshuset". Av de som oppgir at de har deltatt på søkermøte sier 55 % at de er "litt fornøyd/fornøyd", noe som går igjen både blant bachelor-, master- og profesjonsstudentene. Videre er studentene omtrent like fornøyd uavhengig av om de deltok på søkermøtet på institutt/fakultet eller i Glasshuset. Forbedringspotensiale informasjon fra UiB Tilbakemeldingene på fritekstspørsmålet "Er det noe du savner av informasjon fra UiB i løpet av søknadsprosessen?" deler seg i to grupper: 1. Mange av studentene peker på forbedringspotensial for nettsidene, og at de generelt ønsker mer hjelp/informasjon for å finne ut av både de UiB-interne og -eksterne prosessene. 2. Mange av studentene ønsker mer detaljkunnskap fra UiBs ansatte, og uttrykker frustrasjon over at de selv var nødt til å finne svar på de fleste spørsmål knyttet til søknadsprosessene. Dette gjaldt alt fra søknad om visum, søknad til Lånekassen, fagtilbud ved vertsuniversitetet, boligalternativer utenlands og lignende: 8

9 «Når det kommer til søknadspapirene, så er det veldig mange papirer som er veldig kompliserte, slik som visa søknaden og nokre papirer som ikkje er oversatt til engelsk. Hadde vært fint om me fekk ein mal over korleis å fylle ut papirene. Og kva me ikkje trenger å fylle ut.» «Det kunne vært praktisk med litt mer informasjon om hvem som gjorde hva i forhold til søknadsprosessen. Jeg følte ihvertfall da jeg søkte at jeg ikke var helt sikker på hvem jeg skulle kontakte med tanke på spørsmål; studieveileder, informasjonssenteret, vertsuniversitetet. Jeg tror jeg på det tidspunktet oppfattet universitetet som EN stor enhet, der det ikke spillte så stor rolle hvem man kontaktet, men det hendte et par ganger at mail ikke ble besvart fordi jeg for eksempel sendte dem til informasjonssenteret istedet for mitt eget institutt, eller omvendt.» «Veileder visste ikke selv engang hva som foregikk, veldig dårlig opplegg fra glasshuset. Det var ganske stress å måtte bruke glasshuset som mellomledd når jeg likevel måtte finne nesten all relevant informasjon selv.» Forhåndsgodkjenning Når det gjelder når studentene søkte om forhåndsgodkjenning skiller Juss studentene seg ut ved å ha vært tidligere ute enn gjennomsnittet: 20 % søkte mer enn fire måneder før avreise, mot 16 % i gjennomsnitt, og 52 % søkte to til fire måneder før avreise, mot 45 % i gjennomsnitt. Også blant MOF og Psyk-Fak studentene var det relativt mange, 25 % og 24 %, som søkte mer enn fire måneder før avreise, mot 16 % i gjennomsnitt. Informasjon fra vertsuniversitet Ca halvparten (51 %) var "litt fornøyd/fornøyd" med informasjonen de fikk fra vertsuniversitetet i løpet av søknadsprosessen, og hele tre av fire svarte enten "litt fornøyd/fornøyd" eller "nøytral" på dette spørsmålet. De positive svarene var litt høyere for de som dro på bilaterale avtaler utenfor Europa (57 %) og bilaterale avtaler i Europa (58 %). Erasmusstudentene var mindre fornøyd (46 %) og Nordplusstudentene i enda mindre grad (8 %). Utenlandsoppholdet Første uken På spørsmål om hvor fornøyd studentene var med måten de ble tatt i mot på den første uken, svarte vel 70 % at de var "veldig fornøyd/fornøyd", mens kun 12 % var "veldig misfornøyd/misfornøyd". 9

10 Det var litt variasjon mellom de ulike avtaletypene på hvor fornøyd studentene var med mottaket, hvor det blant de som dro på bilaterale avtaler utenfor Europa var litt flere (80 %) enn snittet som var «fornøyd/veldig fornøyd», mens det blant de som dro på Erasmus (61 %) eller Nordplus (57 %) opphold var litt færre som var «fornøyd/veldig fornøyd». Det var liten forskjell mellom studieprogrammene, mens det kjønnsmessig viste seg at 75 % av kvinnene, mot 62 % av mennene, var «fornøyd/veldig fornøyd». Fag 70 % av studentene syntes i «ganske stor grad/veldig stor grad" at fagene ved vertsuniversitetet var relevante. Her var det mindre forskjeller mellom fem av fakultetene, mens MOF studentene utelukkende fant fagene i «ganske stor/veldig stor» grad relevante. Med hensyn til studieprogram lå bachelorstudentene rundt gjennomsnittet, mens masterstudentene skilte seg ut ved i mindre grad å finne fagene relevante i «ganske stor grad/veldig stor grad" (59 %). På den annen side svarte 80 % av profesjonsstudentene i «ganske stor grad/veldig stor grad"på dette spørsmålet. 10

11 Når det gjelder avtaletyper var det færre enn snittet (59 %) på Erasmus og flere enn snittet (81 %) på bilaterale avtaler innenfor Europa, som fant fagene relevante i «ganske stor grad/veldig stor grad". Akademisk nivå Knapt halvparten (45 %) syntes det akademiske nivået (kurs/forelesninger) ved vertsuniversitetet var "i ganske stor/veldig stor grad" utfordrende sammenlignet med studiene ved UiB. Studentene fra Psyk-Fak skilte seg ut ved at kun 12 % av de som svarte sa at de i «ganske/veldig stor grad» fant nivået utfordrende. Blant studentene fra de andre fakultetene var det mindre utslag, mens bachelorstudentene skilte seg ut i den andre retningen ved at 51 % fant nivået til å være i «ganske/veldig stor grad» utfordrende. Master- (39 %) og profesjonsstudentene (40 %) lå litt under snittet ved å svare i «ganske/veldig stor grad» utfordrende på samme spørsmål. 11

12 Når det gjelder hvilke type avtale studentene reiste ut på svarte hele 66 % av studenter som reiste ut via bilaterale avtaler innenfor Europa at de fant det akademiske nivået utfordrende i «ganske/veldig stor grad», mens bare 29 % av de som reiste på Nordplus avtale svarte «veldig stor grad» (og ingen svarte «ganske stor»). Inkludering? 28 % syntes at de i " veldig stor grad" ble inkludert av forelesere og studentene på kursene de tok. Studentene fra MOF skilte seg klart ut ved at over halvparten (53 %) svarte «veldig stor grad», mens det blant de andre fakultetenes studenter var mindre utslag fra totalen. Hvis man legger sammen dem som svarte i «ganske stor/veldig stor» grad på spørsmålet (hvor gjennomsnittet er 70 %) er forskjellene mellom fakultetene mindre enn på det mest positive svaret. MOF studentene svarer fortsatt mest positivt, men forskjellen fra de andre fakultetenes studenter er mindre når man legger sammen svarene fra de to mest positive svaralternativene. 12

13 Når det gjelder studieprogram er utslagene mindre, ved at Bachelor (72 %) og Profesjonsstudentene (73 %) svarer i «ganske stor/veldig stor», mens 63 % av masterstudentene sier det samme. For avtaletype skiller Nordplus studentene seg ved at samtlige svarte at de i " veldig stor grad" ble inkludert av forelesere og studentene på kursene de tok, mens 57 % av Erasmus studentene sier det samme. Interesse og tilbakemeldinger 63 % syntes i "ganske stor/veldig stor grad" at de vitenskapelige ansatte var interesserte i studentenes meninger og i å gi dem konstruktive tilbakemeldinger. MOF studentene skiller seg fra 13

14 gjennomsnittet (28 %) ved at hele 47 % i «veldig stor grad» følte at de vitenskapelige ansatte var interesserte/konstruktive, mens kun 19 % av MN studentene følte det samme. Samlet, dvs. av de som svarte i "ganske stor/veldig stor grad", scorer derimot Psyk-Fak studentene høyest med 76 %. Både de på bilaterale avtaler utenfor (67 %) og innenfor (66 %) Europa svarer i "ganske stor/veldig stor grad". Undervisningsspråket To av tre studenter dro til institusjoner hvor undervisningsspråket var engelsk. 11 %, 10 % og 9 % dro til institusjoner hvor undervisningsspråket var henholdsvis tysk, fransk eller spansk (eller en kombinasjon av engelsk og ett av disse språkene). Hele 87 % følte i "ganske stor/veldig stor grad" at ferdighetene i undervisningsspråket gjorde dem i stand til å følge undervisningen. Av de fem landalternativene som fikk flest svar, fremstod de engelsktalende landene relativt likt ved at mellom 95 % og 100 % svarte i "ganske stor/veldig stor grad". For Frankrike og Tyskland var tallene 71 % og 66 %, mens det i disse to landene var 14 % som svarte at undervisningsspråket i "ganske stor/veldig stor grad" hindret dem i å følge undervisningen. 14

15 Eksamener 86 % svarte positivt med hensyn til om de fikk tatt de eksamenene de hadde planlagt å ta. Dette tallet var enda høyere blant profesjonsstudentene (95 %), de som dro på bilaterale avtaler innenfor Europa (95 %) og kvinner (90 %). Blant de som svarte at de ikke fikk tatt de eksamener de hadde planlagt å ta (8 %) var det flere på bachelornivå (12 %), på Erasmusavtaler (12 %) og blant menn (16 %). Tidsbruk studier På spørsmål om hvor mye tid studentene brukte på studiene ute sammenlignet med hjemme ved UiB var svarene relativt jevnt fordelt: 31 % svarte "mer", 33 % svarte "samme" og 36 % svarte "mindre". Bachelorstudentene skilte seg ut ved at flere (39 %) svarte "mer». Det samme gjorde menn (28 %) og 15

16 de som dro på bilaterale avtaler utenfor Europa (38 %). Av de som brukte mindre tid ute skilte spesielt Nordplusstudentene seg sterkt ut (58 %). Andre som brukte mindre tid var Erasmusstudentene (45 %) og masterstudentene (40 %). Studentsammensetning kurs ute Totalt var det 69 % som svarte at det på kursene de tok ute stort sett var flertall av studenter fra vertslandet. Tallet var ende høyere for bachelorstudentene (78 %), mens det blant masterstudentene var et større flertall (26 %) enn gjennomsnittet (18 %) som sa at det hadde vært et flertall av internasjonale studenter. 16

17 Når det gjelder hvilke avtale studentene dro ut på skilte de på bilaterale avtaler innenfor Europa seg ut ved at hele 57 % av studentene svarte at flertallet av studentene var internasjonale studenter. Sosial trivsel Hele 90 % svarte at de hadde trivdes "ganske godt/godt" under utenlandsoppholdet, og kun 6 % svarte at de hadde trivdes "mindre godt". Her var utslagene små både med hensyn til studieprogram, fakultetstilhørighet og hvilken avtaletype man reiste på. 17

18 Aldersmessig var utslagene også små når det gjaldt å ha trivdes "ganske godt/godt", men litt større med hensyn til hvem som hadde trivdes «veldig godt», hvor de i gruppen scoret 83 % mot 64 % i gjennomsnitt. Samme tendens var det mellom menn og kvinner, hvor kvinnene scoret høyest (68 %) og mennene lavest (54 %) på hvem som scoret «veldig godt». Hvis man samler «godt» og «veldig godt» er det mindre utslag kjønnsmessig. 18

19 Språkferdigheter sosial trivsel 86 % svarte at språkferdighetene ikke "i særlig stor grad/i det hele tatt" hindret dem i å opparbeide et sosialt nettverk, og det var heller små kjønnsmessige, aldersmessige og studieprogramsmessige utslag. Fakultetsmessig svarte så mange som 98 % på MN og 100 % på Psyk-fak at språkferdighetene ikke "i særlig stor grad/i det hele tatt" hindret dem sosialt, mens det på de andre fakultetene var mellom 7 % og 19 % som i «veldig» eller «ganske» stor grad følte at språket var en sosial hindring. 19

20 Når det gjelder hvilken avtale studentene reiste på var det utslag i at store flertall på både Nordplus og bilaterale avtaler innenfor Europa følte at de ikke i det hele tatt var hindret sosialt av språkferdighetene, mot gjennomsnittet på 57 %, mens studenter som var på utveksling via Erasmusavtaler lå litt under snittet (51 %). Kontakt med vertslands studenter I gjennomsnitt svarte 25 % at de hadde «noen» eller «mange» venner med vertslandets nasjonalitet», og der var noen kjønnsmessige utslag hos menn (28 %) og kvinner (16 %). 20

21 Fakultetsmessig skille MOF studentene seg klart ut, som oppgir at de både hadde «mange venner» (53 %) og «bare venner» (12 %) med vertslandets nasjonalitet. Med hensyn til studieprogram var det mindre utslag, men med noen flere på profesjonsstudiene (30 % ) som sa de hadde «mange» eller «bare» venner med vertslandets nasjonalitet. Utslagene med hensyn til hvilken avtaletype studentene reiste ut på var heller ikke veldig store. 21

22 Fornøyd alt-i-alt Hele 90 % av studentene sier at de er "godt/veldig godt fornøyd" med utenlandsoppholdet sitt, med noen flere kvinner (94 %) enn menn (86 %). Aldersmessig skiller de eldste studentene seg litt ut ved at kun 83 % sier de er «godt/veldig godt fornøyd». 22

23 Når det gjelder fakultet er MOF studentene enestående ved at samtlige er «godt/veldig godt fornøyd», mens det for de andre fakultetene er små utslag når det gjelder gjennomsnittet. Det samme gjelder med hensyn til studieprogram. Angående avtaletype er Nordplusstudentene også særs positive; 100 % sier de er «godt/veldig godt fornøyd», mens studentene på de andre avtaletypene ikke skiller seg særlig ut fra gjennomsnittet. 23

24 Oppsummering Mer enn 9 av 10 av de utreisende studentene våren 2012 var «fornøyd» eller «veldig fornøyd» med utenlandsoppholdet sitt, og 9 av 10 svarte at de trivdes «godt» eller «veldig godt» sosialt. Nærmere 9 av 10 av studentene svarte at de føler at ferdighetene i undervisningsspråket gjorde dem i «ganske stor» eller «veldig stor» grad i stand til å følge undervisningen, og 7 av 10 svarte at de fant fagene relevante i «ganske stor» eller «veldig stor» grad. Når det gjelder hvor fornøyd studentene var med informasjonen fra UiB generelt og informasjon om utveksling på nettsidene spesielt, er svarene mer blandet. Det virker å være betydelig frustrasjon både med nettsidenes oversiktlighet, med ulike UiB enheters servicenivå og med UiBs begrensete hjelp rundt eksterne prosesser som visumsøknad og lånekassesøknad. Når det gjelder servicenivå og eksterne prosesser peker svarene mot at en del studenter forventer betydelig mindre egenarbeid rundt et utvekslingsopphold enn det som faktisk er tilfelle. Dette gjør at det kan stilles spørsmål ved om studentene tidlig nok i prosessen blir godt nok opplyst om behovet for og omfanget av egenarbeid/egeninnsats knyttet til utvekslingsopphold. Et annet element som bør vurderes er formen på og omfanget av informasjonsformidling til studentene om hvem ved UiB som kan hjelpe til med hva for dem som ønsker å reise på utveksling. 24