RETTLEIAR KSL-STANDARD. 8 - Svin. Versjon 12, oktober 2016 nynorsk

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "RETTLEIAR KSL-STANDARD. 8 - Svin. Versjon 12, oktober 2016 nynorsk"

Transkript

1 KSL-STANDARD Versjon 12, oktober 2016 nynorsk RETTLEIAR 8 - Svin Foto: Foto: Animalia/Cathrine Animalia/GretheHexeberg Ringdal KSL-standarden omfattar både sjekklister og rettleiarar, som begge skal brukast ved eigenrevisjon.

2 Rettleiing til sjekklista 8.1 ETABLERT HELSEGRIS Etablert Helsegris i regi av Animalia er eit system for dokumentasjon og oppfølging av helse, velferd og hygiene i alle norske svinebesetningar og dermed ein naturleg del av Kvalitetssystem i landbruket (KSL). Systemet erstattar Helseweb for avlsbesetninger og den tradisjonelle helsegrisordningen for smågrisseljande besetningar. Dei besetningane som har status mottek helsegristillegg i Helsegris har også oppfylt og dokumentert krava i svinestandarden i KSL. Helsegris og KSL-standarden blir lagt til grunn ved eksterne KSL-revisjonar. Les meir om Helsegris på animalia.no. 8.2 SPORING Korrekt merking av dyra saman med dokumentasjon på kjøp og sal, er ein føresetnad for å kunne spore eventuell smitte. Dyra må vere merka i samsvar med forskrifta for å kunne leverast til slakteriet. Les meir om merking og registrering av produksjonsdyr på mattilsynet.no Når svin blir flytta mellom to besetningar, skal dyrehaldar i mottakarbesetninga registrere opplysningar om flyttinga i Husdyrregisteret innan 7 dagar etter framkomst. Når svin blir kjøpt og selt via slakteri, vil slakteriet ta hand om kravet til rapportering om flytting Driftseiningsregister (tidlegare kalla dyrehaldjournal) skal førast for at ein skal ha ein oppdatert oversikt over hendingar i dyrehaldet. Journalen skal vere eit vertøy for sporing mellom anna i samband med utbrot av smittsame dyresjukdommar. Dyrehaldar skal registrere/notere følgjande: driftseininga sin identifikasjonskode talet på avvente svin flytting av svin til og frå driftseininga ommerking av innkjøpt svin Opplysningane skal ajourførast innan 1 døgn etter at hendinga skjer. Dersom opplysningar om flyttingar blir registrert i Husdyrregisteret innan eit døgn etter at flyttinga har skjedd, er det ikkje krav om å føre dei same opplysningane i driftseiningsregisteret. Driftseiningsregisteret (dyrehaldjournalen) skal finnast på driftseininga og arkiverast i minst 3 år. --Forskrift om bekjempelse av dyresjukdommer --Forskrift om sporbarhet av svin 8.3 SMITTEFØREBYGGING Dyrehelsepersonell, dyreeigarar og publikum er ein viktig del av overvakinga av alvorlege og smittsame dyresjukdomar. Funn eller mistanke om utbrot av A- og B- sjukdomar hos landdyr skal varslast til Mattilsynet på telefon Som hovudregel skal derfor verksemda beinveges varsle Mattilsynet, veterinær og varemottakar ved mistanke om smittsam dyresjukdom som kan gi vesentlege samfunnsmessige konsekvensar (t.d. munn- og klauvsjuke, svinepest og afrikansk svinepest). I samråd med Mattilsynet og aktuelle varemottakarar skal det straks setjast i verk nødvendige tiltak for å førebygge, redusere eller eliminere eventuelle skadeverknader. Kva for dyresjukdomar som blir rekna som A-, B- og C-sjukdomar går fram av forskrift om varsel og melding om sjukdom hos dyr Svin

3 8.3.2 Smittesluse er eit rom ved inngangen til husdyrrom der det er mogleg for veterinær og andre besøkjande å skifte tøy og fottøy, vaske hender m.m. for å hindre smitteoverføring og sikre god hygiene. Alle personar, både røktar og besøkjande, som skal inn i grisehuset skal bruke smitteslusa. Dette for å forhindre at smittestoff frå miljøet rundt, eller frå andre besetningar, kjem inn i huset. Smitteslusa skal ha eit markert skilje mellom urein sone og rein sone Ein besøksjournal gir oversikt over kven som har vore på besøk i grisehuset, og når. Dette gir større moglegheiter til å spore smitte ved sjukdomsutbrot. Besøksjournalen skal førast for besøkjande som passerer smitteslusa. Dette kan sikrast ved å plassere ei eiga notisbok ved smitteslusa Det er fleire risikofaktorar for å bli smitta av MRSA. Myndigheitene tilrår testing av alle personar som skal arbeide i svine-, storfe- eller småfebesetning og som i løpet av dei siste 12 månader: har hatt fast bustad i utlandet pendlar mellom utlandet og arbeidsstad i Noreg har vore i kontakt med ei bekrefta smitta husdyrbesetning har besøkt eller arbeidd i husdyrbesetning i andre land har vore innlagd i helseinstitusjonar eller fått omfattande undersøking i heletenesta i land utanfor Norden (gjeld også tannbehandling) Med alle meiner ein eigar og andre som jobbar i besetninga. MRSA er gule stafylokokkbakteriar som har blitt motstandsdyktig mot antibiotika. LA-MRSA er MRSA-stammar som spreiast lett mellom husdyr. Når du skal teste deg for MRSA: ta kontakt med din fastlege eller kommunelege (testing skal gjennomførast i samarbeid med offentleg helsevesen og med godkjent metode) det er enkelt og smertefritt å ta prøva du får svar på prøva etter ei vekes tid Kva skjer dersom det blir funne MRSA-smitte hos personar? Alle som blir smitta av MRSA vil få tilbod om behandling. Behandlinga varar i ei veke. Det vil bli tatt kontrollprøvar 1, 2 og 3 veker etter avslutta behandling. Alle 3 kontrollprøvane må vere negative før behandlinga blir rekna som vellykka. Det anbefalast også å ta kontrollprøvar etter 3, 6 og 12 månader. Personar som blir smitta med MRSA kan ha normal kontakt med andre og gå på arbeid som vanleg. Barn kan gå i barnehage og på skule som før. Personar som har fått påvist MRSA, eller fell innanfor ei av risikogruppene (sjå over) og ikkje kan dokumenterast fri for MRSA, skal ta følgjande forholdsreglar dersom dei skal ha kontakt med husdyrbesetningar: det skal brukast verneutstyr som hovudplagg, eingongshanskar og maske av standard FFP-3 utan ventil, for å unngå å smitte grisane i besetninga der tilhøva ligg til rette for det, bør ein dusje før ein går inn i grisehuset det skal skiftast til reine arbeidsklede kvar dag arbeidsklede skal vaskast ved minst 60 o C Det finst detaljerte anbefalingar om smittevern i svinebesetningar på mattilsynet.no. Dersom smitteverntiltaka ikkje let seg gjennomføre i praksis, tilrådast det at personane held seg borte frå husdyr til dei er dokumentert fri for MRSA. På mattilsynet.no kan du finne meir informasjon om testing og behandling For å unngå at norske husdyrbesetningar blir ei kjelde for MRSA ynsker Mattilsynet at alle som skal jobbe med husdyr skal vere fri for MRSA-smitte. Alle som ikkje kan dokumenterast fri for MRSA må behandlast som om dei er smitta. I første rekkje betyr det at personar som ikkje har nødvendig ærend inn i grisehuset ikkje skal sleppast inn. Dersom det er nødvendig å bevege seg inn i grisehuset skal ein leggja til grunn følgjande reglar: 8 - Svin 3

4 bruk besetninga si smittesluse der forholda ligg til rette for det bør ein dusje før ein går inn i grisehuset heng ureint tøy i urein sone, helst i eit skåp som berre blir bruka til dette vask hendene grundig med såpe og vatn og tørk dei med papir skift til overtrekkstøy og skotøy som blir brukt i besetninga bruk hovudplagg, eingongshanskar og maske av standard FFP-3 utan ventil. det skal skiftast til reine arbeidsklede kvar dag, og arbeidskleda skal vaskast ved minst 60 o C Fleire råd om smittevern finner du på mattilsynet.no Personar som har opphalde seg i utlandet, skal ikkje inn i husdyrromma før etter dusj. Klede og sko som er brukt i utlandet skal ikkje brukast i grisehuset. For personar som har vore i kontakt med husdyrmiljø i andre land, inklusive husdyrkongressar, skal det gå minst 48 timar, minst 24 av desse i Noreg, før ein går inn i ei norsk svinebesetning. Ved utbrot av husdyrsjukdommar i utlandet må ein rette seg etter dei regelendringane dette fører med seg Livdyrhandel er den største risikofaktor for spreiing av smitte. Smitteførebyggjande tiltak ved innkjøp av dyr i besetninga må vurderast i kvart enkelt tilfelle og i samråd med veterinær. Kjøpar skal krevje helseattest for avlsdyr og eigenerklæring for smågris frå seljar. Det skal vere høveleg plass som sikrar at inn- og utlasting av dyr kan gå føre seg på ein sikker måte med omsyn til dyrevern og smitte Namn på den som sel, kjøper/leiger og på dyretransportør, og dato for flytting skal noterast. Mattilsynet har informasjon om regelverket / Livdyrflyt på tvers av helsepyramiden bidreg til å undergrave dagens helsepyramide, som har vore og er eit samarbeid mellom myndigheitene og næringa og som ble etablert for å hindre ukontrollert smittespreiing. --Lov om matproduksjon og mattrygghet mv. (matlova) --Forskrift om bekjempelse av dyresjukdommer --Lov om dyrevelferd --Forskrift om hold av svin --Forskrift om næringsmiddelhygiene (næringsmiddelhygieneforskrifta) --Forskrift om sporbarhet av svin 8.4 IMPORT AV DYR, SÆD ELLER EMBRYO 8.4.1/ Ved import av levande dyr, sæd og embryo skal offentlege krav og KOORIMP* sine tilleggskrav oppfyllast. Den som er ansvarleg for import skal kontakte KOORIMP for å varsle om import, og for å få informasjon om krav til undersøkingar, tiltak og dokumentasjon (koorimp@animalia.no). Manglande dokumentasjon på at offentlege krav og KOORIMP sine tilleggskrav er oppfylt, kan medføre KSL-trekk frå varemottakar på produkt frå garden, uavhengig av dyreart. Målet med tilleggskrava frå KOORIMP er å redusere risikoen for å innføre smitte ved å dokumentere status for helse for dyr, sæd og embryo som skal importerast og besetningane desse kjem frå. Tilleggskrava gjeld forhold som ikkje er tilstrekkeleg dekka av dei offentlege krava, og der det er kjend førekomst av smittestoff i husdyrpopulasjonen i eksportlandet eller der utbreiing og førekomst er usikker. * KOORIMP er den norske husdyrnæringa sitt eige organ for smittevern ved import. Husdyrnæringa har oppretta KOORIMP for å sikre den norske husdyrhelsa etter at myndigheitene sin sjanse for å stille helsekrav ved import blei avgrensa av EØS-avtalen. For meir informasjon: animalia.no Ved overtaking eller kjøp i Noreg av dyr og sæd som er innført frå utlandet, skal det kunne leggast fram dokumentasjon for at KOORIMP sine tilleggskrav er oppfylt i samband med innførselen. Krav til dokumentasjon er skriftleg stadfesting frå KOORIMP om at tilleggskrava er oppfylt i samband med innførselen. Kontakt KOORIMP (koorimp@animalia.no) dersom det er spørsmål. Manglande dokumentasjon kan føre med seg KSL-trekk frå varemottakar på produkt frå garden, uavhengig av dyreart. --Forskrift om bekjempelse av dyresjukdommer --Forskrift om dyrehelsemessige betingelser for import og eksport av levende pattedyr, fugler, reptiler, amfibier, bier og humler Svin

5 8.5 SMITTERISIKO VED HALD AV KAMELIDAR (LAMA, ALPAKKA) Eksotiske drøvtyggjarar som lama og alpakka, kan utgjere ein smitterisiko for andre husdyr. Dei kan også vere berarar av smittestoff som kan smitte til menneske (zoonoser). Mange av lamaene og alpakkaene som held til i Noreg no er importert frå andre land. Det skjer jamleg import av kamelidar (lama og alpakka) til Noreg, og mange av desse blir haldne saman med, eller i nærleiken av matproduserande dyr. Les meir om merking, registrering og øyremerking på mattilsynet.no Ved hald av eksotiske drøvtyggjarar som lama og alpakka (kamelidar) på gardsbruk der det også blir halde matproduserande dyr gjeld følgjande: Ved import skal alle offentlege krav og anbefalingar frå Mattilsynet følgjes opp, inkludert forsvarleg gjennomføring av isolat når dei kjem til Noreg. Ved import skal også KOORIMP sine tilleggskrav når det gjeld kamelidar følgjast opp og dokumenterast. Ved anskaffing av importerte kamelidar frå norske dyrehald, skal det finnast dokumentasjon på at alle offentlege krav og anbefalingar, og KOORIMPs tilleggskrav vart oppfylt ved import. Kamelidar skal vere utstyrt med øyremerker og det skal registrerast opplysningar om dyra i et driftseiningsregister (dyrehaldjournal) som skal finnast i dyrehaldet. Les meir om krav til driftseiningsregister på mattilsynet.no Alvorleg sjukdom og funn av sjølvdaude kamelidar skal varslast til Mattilsynet. Daude kamelidar skal undersøkjast av veterinær, og obduserast av kyndig veterinær, eller ved Veterinærinstituttet. --Forskrift om merking og registrering av lamadyr og oppdrettshjort 8.6 HELSE OG MEDISINBRUK Det skal leggast vekt på førebyggjande tiltak slik at risiko for sjukdom blir minst mogleg. Sjuke dyr skal bli gitt nødvendig stell og behandling, eller dei skal avlivast. Det skal vere etablerte faste rutinar for korleis dyr blir avliva og anbefalt avlivingsmetode skal brukast. Les meir om avliving av svin på garden på animalia.no KSL-medisinstandard, gyldig frå 2010, er ein del av KSL-standarden for husdyrproduksjonane. Medisinstandarden definerer krava som kvalitetssystemet (KSL) stiller til husdyrprodusentane når det gjeld bruk av medisinar i besetninga. Veterinær har ansvar for at det blir gitt tilstrekkeleg opplæring ved inngåing av medisineringsavtale. Opplæringa skal dokumenterast. Når den nye forskrifta forskrift om bruk av legemidler til dyr blir sett i verk, vil den erstatte KSLmedisinstandard Ved bruk av eigeprodusert korn til fôr, er det viktig å vurdere om kornet kan innehalde mykotoksin. Ved mistanke om dette skal det gjennomførast analysar. Ferdige fôrblandingar skal ikkje innehalde mykotoksin ut over Mattilsynet sine anbefalte grenseverdiar. Bruk av reseptpliktige legemiddel skal berre baserast på diagnose stilt av veterinær. Merking av medisinbehandla dyr (individ eller binge) skal vere slik at alle som steller dyra har god kjennskap til kva for individ som er behandla og kva for tilbakehaldingsfrist som gjeld Animaliehygieneforskrifta sett krav om at slakteriet skal ha tilgang på matkjedeinformasjon frå besetning 24 timar før slakting for å kunne planleggje slakting og kjøttkontroll. Opplysningar om besetninga og dei aktuelle dyra sin helsetilstand er sentral matkjedeinformasjon. Formelt er det dyreeigaren sitt ansvar å skaffe denne informasjonen, men dataflyten i husdyrnæringa er bygd opp slik at slakteriet har tilgang på relevant informasjon også frå andre kjelder. Kravet er oppfylt dersom: Mistanke om alvorlig smittsam dyresjukdom alltid meldast til Mattilsynet. Praktiserande veterinær rapporter alle behandlingar i besetninga gjennom Dyrehelseportalen. Dersom dette ikkje er tilfelle, må veterinæren endre sine rapporteringsrutinar eller du 8 - Svin 5

6 som produsent må sørgje for å rapportere alle helsehendingar som inneber veterinærbehandling løpande gjennom den aktuelle husdyrkontrollen eller sjølv gjere dette i Dyrehelseportalen Alle behandlingar utført av dyreeigar med reseptpliktige preparat, t.d. parasittbehandling, rapporterast fortløpande gjennom den aktuelle husdyrkontrollen eller direkte i Dyrehelseportalen av dyreeigar. Andre helsetilstandar som kan ha betyding for slakting og transport, som brokk, haltheit, skadar etter halebiting, speneskade m.m., rapporterast gjennom husdyrkontroll eller Dyrehelseportalen i rimelieg tid før slakting Medisinar skal oppbevarast på ein sikkert stad slik at verken dyr eller uvedkomande skal kunne kome i kontakt med medisinen Diagnose, dato, type og mengd medisin/preparat/parasittmiddel og slaktefrist skal førast på helsekortet. Dette gjeld også ved eigenbehandling. Helsekortopplysningane skal rapporterast inn til den aktuelle husdyrkontrollen. Helsekort skal oppbevarast av dyrehalder i minimum 3 år etter at dyr som er omtala på kortet, er slakta eller har døydd. Helsekort for svin finn du animalia.no Følgjande skal arkiverast: analyseresultat frå laboratorium rapportar frå Mattilsynet eventuelle obduksjonsrapportar frå veterinær sjukdomsregistreringar frå slakteriet --Lov om matproduksjon og mattrygghet mv. (matlova) --Forskrift om bekjempelse av dyresjukdommer --Lov om dyrevelferd --Forskrift om rekvirering og utlevering av legemidler fra apotek --Forskrift om overvåkning av og kontroll med forekomst av salmonella hos levende storfe og svin --Forskrift om næringsmiddelhygiene (næringsmiddelhygieneforskrifta) --Forskrift om velferd for produksjonsdyr --Forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav (forskrift om utføring av arbeid) --Forskrift om særlige hygieneregler for næringsmidler av animalsk opprinnelse (animaliehygieneforskrifta) --Forskrift om sporbarhet av svin --Forskrift om avliving av dyr 8.7 KADAVERHANDTERING Daude dyr representerer ein fare for smittespreiing og forureining. Dette gjeld både til andre dyr, menneske, mat og vatn. Midlertidig oppbevaring fram til henting skal vere slik at det ikkje fører til forureining eller at åtseldyr kjem til kadavera I følgje forskrift om animalske biprodukt er det generelt ikkje lov å grave ned kadaver, men i 7 er det opna for unntak for fjerntliggjande område. Ein må da ha gitt melding til og fått tilvising til dette frå Mattilsynet. --Lov om matproduksjon og mattrygghet mv. (matlova) --Forskrift om bekjempelse av dyresjukdommer --Lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningslova) --Forskrift om animalske biprodukter som ikke er beregnet på konsum. --Forskrift om næringsmiddelhygiene (næringsmiddelhygieneforskrifta) 8.8 FÔR OG VATN Fôr og vatn skal ikkje medføre fare for helseskade hos dyr eller menneske, eller medføre skade på miljøet. Det er eit krav om at det ikkje skal brukast fôr som inneheld genmodifiserte organismar (GMO) Svin

7 Fôrleverandørane er ansvarlege for at dette kravet blir følgt, og det er derfor ikkje teke inn i sjekklista. Kravet byggjer på ei avtalt haldning i norsk landbruk om ikkje å bruke genmodifiserte organismar. Ved bruk av eigeprodusert korn til fôr, er det viktig å vurdere om kornet kan innehalde mykotoksin. Ved mistanke om dette skal det gjennomførast analysar. Ferdige fôrblandingar skal ikkje innehalde mykotoksin ut over Mattilsynet sine anbefalte grenseverdiar. Dersom ein også har drøvtyggarar på garden skal eventuell bruk av fiskemjøl godkjennast av Mattilsynet. Tiltak må sikre at dyr som ikkje skal ha fiskemjøl, ikkje har tilgang til lagerrom med fiskemjøl eller blandingar med fiskemjøl. Det er ikkje lov å fôre med kjøttbeinmjøl Dersom det blir brukt premiks*) og/eller reine tilsetningsstoff (til dømes sink og maursyre) ved heimeblanding av fôr, er ein å rekne som fôrprodusent. Gardsblanderiet skal da blant anna registrere seg særskild hos Mattilsynet og foreta ein fareanalyse (HACCP) knytt til produksjonen. Heimeblandarar kan også bruke ein kraftfôrblanding eller vitamin- og mineralfôrblandingar tilpassa dei andre ingrediensane. Denne blandinga skal vere merka tilskotsfôr og er ikkje ein premiks. Bruk av tilsetjingsstoff og premiks må ikkje overskride grenseverdiane som gjeld for fôrblandinga. Ved blanding av fôr er det ikkje lov å bruke sink i så store mengder at det har medisinsk verknad. Heimeblandarar som brukar fiskemjøl treng ikkje særskilt godkjenning dersom: 1) dei er registrert av Mattilsynet, 2) dei ikkje har drøvtyggarar, 3) dei berre bruker fôret i eiga verksemd og 4) fôret med fiskemjøl ikkje overstig 50 % råprotein. *) Premiks er ei blanding med høg konsentrasjon av tilsetningsstoff, og skal vere merkt premiks Dyra skal ha tilgang på tilstrekkeleg mengde vatn av tilfredsstillande kvalitet. Vassautomatar, drikkekar, niplar og liknande skal kontrollerast dagleg for å sikre at dei fungerer og gir nok vatn til dyra sine behov Svin som ikkje har fri tilgang til fôr, skal ha tilgang på fôr med høgt innhald av fiber som kan gi kjensle av metting og som tilfredsstiller behovet for tygging Svin skal til ei kvar tid ha tilgang på tilstrekkjeleg mengde materiale som dei kan undersøkje, rote i og sysselsette seg med Fôrprøvene skal lagrast så lenge det kan ha betyding for produksjonsresultat og produktkvalitet. Prøvene kan vere av betyding ved ei eventuell reklamasjonssak. Dersom ein vel å la fôrleverandør oppbevare fôrprøvene, er det ikkje krav om at ein samtidig skal oppbevare fôrprøver på garden. Dokumentasjonen skal innehalde: Dato for leveranse og transportør (når dette ikkje er bonden) og varedeklarasjon/fôrsetel. Rekneskapsvedlegg er tilstrekkeleg dokumentasjon av dato for leveranse og transportør. Varedeklarasjon/fôrsetel skal arkiverast så lenge fôrprøven blir lagra Det skal finnast rutinar for å sikre at det ikkje blir overført smitte til fôret. Til dømes kan fuglar, mus og rotter vere berarar av salmonella Det skal dokumenterast kven dei alternative fôrmidla kjem frå, kva som er kjøpt og når det er brukt. Alternative fôrmiddel kan vere brød, sjokolade, myse, mask og liknande. Alt fôr skal vere utan emballasje. Alle som leverer restprodukt til fôr, t.d. bakeri, bryggjeri og meieri,skal vere registrert eller godkjent som fôrverksemd hos Mattilsynet. Leverandøren skal kunne leggje fram kvittering for registrering hos Mattilsynet. Det kan også sjekkast på mattilsynet.no Fortløpande oversikt over kraftfôrbehaldning og forbruk er viktig slik at ein bestiller nytt fôr i tide både for å unngå å gå tom, og ikkje minst unngå hastetillegg på leveransen. Bestilling i tide gir også den beste logistikken for leverandør og det kan også spare miljøet i form av ein meir effektiv transport. --Lov om matproduksjon og mattrygghet mv. (matlova) --Lov om dyrevelferd --Forskrift om forebygging av, kontroll med og utryddelse av overførbare spongiforme encefalopatier (TSE) --Forskrift om hold av svin --Forskrift om fôrvarer 8 - Svin 7

8 --Forskrift om næringsmiddelhygiene (næringsmiddelhygieneforskrifta) --Forskrift om velferd for produksjonsdyr --Forskrift om fôrhygiene (fôrhygieneforskrifta) --Forskrift om tilsetningsstoffer til bruk i fôrvarer --Retningslinjer for hold av svin 8.9 OPPSTALLING, STELL OG REINHALD AV DYR Alle dyr skal sikrast god dyrevelferd, med godt stell og riktig oppstalling Forskrift om hold av svin inneheld fleire krav til oppstalling. Nokre punkt blir nemnt her: Svin skal ha tilgang til behageleg, tørr, rein og trekkfri liggjeplass med passe temperatur. Svin skal ha separat liggjeplass og gjødselplass. Det skal vere tett golv, djupstrø eller talle på liggjeplassen. Svin skal normalt ikkje fikserast. Eventuell fiksering i samband med grising skal avgrensast til tidspunktet for grising om inntil 1 veke etter dette Når det er nødvendig, skal sjuke eller skadde dyr isolerast på eigna stad med tørr og mjuk liggjeplass Temperatur og luftkvalitet skal vere tilpassa dyra sine behov. Alle dyrerom skal ha ventilasjonssystem som sikrar tilstrekkeleg luftskifte. Gassar i uheldige konsentrasjonar skal ikkje kome inn i eller oppstå i rom der det er dyr. Når gjødsel blir røyrt og køyrt ut skal det vere rutinar som sikrar at det ikkje er fare for at dyr eller menneske blir forgifta av gjødselgass. Støv og anna luftforureining skal haldast på eit akseptabelt nivå. Ventilasjonsanlegget skal vere konstruert slik at det ikkje spreier branngassar. Mekanisk ventilasjon skal vere knytt til alarm som varslar om ventilasjonssvikt. Alarmsystemet skal testast jamleg Alle driftsbygningar med meir enn 10 purker, rånar og/eller ungpurker eller 60 slaktegrisar eldre enn 10 veker, skal ha tilfredsstillande system for varsling av brann. I kombinerte besetningar reknast det totale talet på svin ut frå at 1 purke, 1ungpurke eller 1 råne teller like mykje som 6 slaktegrisar. Meir informasjon finn du på mattilsynet.no, eller ved å kontakte Mattilsynet Det skal vere brannslangar eller eit tilstrekkeleg tal på handsløkkeapparat i alle bygningar med husdyr. Brannsløkkeutstyret skal kontrollerast regelmessig. Forskrifta seier at det skal vere tilstrekkeleg tal brannsløkkjeutstyr. Anbefalingane frå Matmerk er at det minimum skal vere brannsløkkjeutstyr ved ut-/inngangar til alle brannceller og i alle rom med stor brannbelastning. I forbindelse med din årlege eigengjennomgang av elektrisk anlegg og utstyr er det viktig å foreta ei vurdering av om ein har tilstrekkeleg med brannsløkkeutstyr i driftsbygninga(ne) Dyrehaldar skal kunne dokumentere at det blir gjennomført fagleg kontroll av det elektriske anlegget minst kvart 3. år Straumbrot kan få fatale konsekvensar. Alarm knytt til ventilasjon og temperatur skal vere installert og det skal funksjonstestast jamleg. Alarmsystemet skal vere slik at alarmen kan oppfattast av personar som veit kva for tiltak som skal settast i verk. --Lov om matproduksjon og mattrygghet mv. (matlova) --Lov om dyrevelferd --Forskrift om hold av svin --Forskrift om næringsmiddelhygiene (næringsmiddelhygieneforskrifta) --Forskrift om velferd for produksjonsdyr --Retningslinjer for hold av svin 8.10 REINHALD OG HYGIENE I FJØS, FÔR- OG LAGERROM Husdyrrom skal reingjerast regelmessig. Det skal vere godt reinhald i alle husdyrrom, slik at dyra har eit godt miljø og smittepresset blir redusert Fôrrestar kan tiltrekkje seg skadedyr. Dersom det er uryddig blir reinhaldet vanskelegare Svin

9 Dato for desinfisering og kva for type desinfeksjonsmiddel som er brukt skal dokumenterast. --Lov om dyrevelferd --Forskrift om hold av svin --Forskrift om næringsmiddelhygiene (næringsmiddelhygieneforskrifta) --Forskrift om fôrhygiene (fôrhygieneforskrifta) --Retningslinjer for hold av svin 8.11 KRAV FRÅ VAREMOTTAKAR Dersom ein har spesielle krav frå sine varemottakarar, skal desse følgjast. Dette kan vere krav som gjeld spesifikke kvalitetar eller produkttypar. 8 - Svin 9

10 Svin

11 8 - Svin 11

12 MATMERK Besøksadresse: Tollbugt. 32 Postboks 487 Sentrum 0105 Oslo Telefon: ksl.no

RETTLEIAR KSL-STANDARD. 8 - Svin. Versjon 11, oktober 2015 nynorsk

RETTLEIAR KSL-STANDARD. 8 - Svin. Versjon 11, oktober 2015 nynorsk KSL-STANDARD Versjon 11, oktober 2015 nynorsk RETTLEIAR 8 - Svin Foto: Animalia/Grethe Ringdal KSL-standarden omfattar både sjekklister og rettleiarar, som begge skal brukast ved eigenrevisjon. Rettleiing

Detaljer

KSL-STANDARDEN Versjon 13, oktober Nynorsk 8 SVIN. Sjekkliste med rettleiing. Foto: Grethe Ringdal, Animalia.

KSL-STANDARDEN Versjon 13, oktober Nynorsk 8 SVIN. Sjekkliste med rettleiing. Foto: Grethe Ringdal, Animalia. KSL-STANDARDEN 2017 Versjon 13, oktober 2017 - Nynorsk 8 SVIN Sjekkliste med rettleiing Foto: Grethe Ringdal, Animalia 2017 Matmerk Sjekklistespørsmål med rettleiing Ja * Sjekklistespørsmål der det krevst

Detaljer

RETTLEIAR. 8 Svin KSL-STANDARD. Versjon 10, oktober 2014 nynorsk

RETTLEIAR. 8 Svin KSL-STANDARD. Versjon 10, oktober 2014 nynorsk KSL-STANDARD Versjon 10, oktober 2014 nynorsk RETTLEIAR 8 Svin Foto: Animalia/Grethe Ringdal KSL-standard omfattar både sjekklister og rettleiarar, som begge skal brukast ved eigenrevisjon. Rettleiing

Detaljer

KSL-STANDARDEN Versjon 14, oktober Nynorsk 8 SVIN. Sjekkliste med rettleiing Matmerk

KSL-STANDARDEN Versjon 14, oktober Nynorsk 8 SVIN. Sjekkliste med rettleiing Matmerk KSL-STANDARDEN 2018 Versjon 14, oktober 2018 - Nynorsk 8 SVIN Sjekkliste med rettleiing 2018 Matmerk Sjekklistespørsmål med rettleiing Ja * Sjekklistespørsmål der det krevst skriftleg dokumentasjon er

Detaljer

VEILEDER KSL-STANDARD. 8 Svin. Versjon 11, oktober 2015 bokmål

VEILEDER KSL-STANDARD. 8 Svin. Versjon 11, oktober 2015 bokmål KSL-STANDARD Versjon 11, oktober 2015 bokmål VEILEDER 8 Svin Foto: Animalia/Grethe Ringdal KSL-standarden består av både sjekklister og veiledere, som begge skal benyttes ved egenrevisjon. Veiledning til

Detaljer

VEILEDER KSL-STANDARD. 8 - Svin. Versjon 12, oktober 2016 bokmål

VEILEDER KSL-STANDARD. 8 - Svin. Versjon 12, oktober 2016 bokmål KSL-STANDARD Versjon 12, oktober 2016 bokmål VEILEDER 8 - Svin Foto: Foto: Animalia/Cathrine Animalia/GretheHexeberg Ringdal KSL-standarden består av både sjekklister og veiledere, som begge skal benyttes

Detaljer

VEILEDER. 8 Svin KSL-STANDARD. Versjon 10, oktober 2014 bokmål

VEILEDER. 8 Svin KSL-STANDARD. Versjon 10, oktober 2014 bokmål KSL-STANDARD Versjon 10, oktober 2014 bokmål VEILEDER 8 Svin Foto: Animalia/Grethe Ringdal KSL-standard omfatter både sjekklister og veiledere, som begge skal benyttes ved egenrevisjon. Veiledning til

Detaljer

KSL-STANDARDEN Versjon 13, oktober Bokmål 8 SVIN. Sjekkliste med veiledning. Foto: Grethe Ringdal, Animalia.

KSL-STANDARDEN Versjon 13, oktober Bokmål 8 SVIN. Sjekkliste med veiledning. Foto: Grethe Ringdal, Animalia. KSL-STANDARDEN 2017 Versjon 13, oktober 2017 - Bokmål 8 SVIN Sjekkliste med veiledning Foto: Grethe Ringdal, Animalia 2017 Matmerk Sjekklistespørsmål med veiledning Ja * Sjekklistespørsmål hvor det kreves

Detaljer

RETTLEIAR KSL-STANDARD. 6 - Drøvtyggarar. Versjon 12, oktober 2016 nynorsk

RETTLEIAR KSL-STANDARD. 6 - Drøvtyggarar. Versjon 12, oktober 2016 nynorsk KSL-STANDARD Versjon 12, oktober 2016 nynorsk RETTLEIAR 6 - Drøvtyggarar KSL-standarden omfattar både sjekklister og rettleiarar, som begge skal brukast ved eigenrevisjon. Rettleiing til sjekklista 6.1

Detaljer

KSL-STANDARDEN Versjon 14, oktober Bokmål 8 SVIN. Sjekkliste med veiledning Matmerk

KSL-STANDARDEN Versjon 14, oktober Bokmål 8 SVIN. Sjekkliste med veiledning Matmerk KSL-STANDARDEN 2018 Versjon 14, oktober 2018 - Bokmål 8 SVIN Sjekkliste med veiledning 2018 Matmerk Sjekklistespørsmål med veiledning Ja * Sjekklistespørsmål hvor det kreves skriftlig dokumentasjon er

Detaljer

RETTLEIAR KSL-STANDARD. 6 - Drøvtyggarar. Versjon 11, oktober 2015 nynorsk

RETTLEIAR KSL-STANDARD. 6 - Drøvtyggarar. Versjon 11, oktober 2015 nynorsk KSL-STANDARD Versjon 11, oktober 2015 nynorsk RETTLEIAR 6 - Drøvtyggarar Foto: Animalia/Grethe Ringdal KSL-standarden omfattar både sjekklister og rettleiarar, som begge skal brukast ved eigenrevisjon.

Detaljer

RETTLEIAR. 6 Drøvtyggarar KSL-STANDARD. KSL-standard omfattar både sjekklister og rettleiarar, som begge skal brukast ved eigenrevisjon.

RETTLEIAR. 6 Drøvtyggarar KSL-STANDARD. KSL-standard omfattar både sjekklister og rettleiarar, som begge skal brukast ved eigenrevisjon. KSL-STANDARD Versjon 10, oktober 2014 nynorsk RETTLEIAR 6 Drøvtyggarar Foto: Animalia/Grethe Ringdal KSL-standard omfattar både sjekklister og rettleiarar, som begge skal brukast ved eigenrevisjon. Rettleiing

Detaljer

KSL-STANDARDEN Versjon 13, oktober Nynorsk 6 DRØVTYGGARAR. Sjekkliste med rettleiing. Foto: Animalia, Grethe Ringdal.

KSL-STANDARDEN Versjon 13, oktober Nynorsk 6 DRØVTYGGARAR. Sjekkliste med rettleiing. Foto: Animalia, Grethe Ringdal. KSL-STANDARDEN 2017 Versjon 13, oktober 2017 - Nynorsk 6 DRØVTYGGARAR Sjekkliste med rettleiing Foto: Animalia, Grethe Ringdal 2017 Matmerk Sjekklistespørsmål med rettleiing Ja * Sjekklistespørsmål der

Detaljer

KSL-medisinstandard. Bruk av medisinar til produksjonsdyr. KSL-medisinstandard er ein del av KSL-standardene i husdyrproduksjonane

KSL-medisinstandard. Bruk av medisinar til produksjonsdyr. KSL-medisinstandard er ein del av KSL-standardene i husdyrproduksjonane KSL-medisinstandard Bruk av medisinar til produksjonsdyr KSL-medisinstandard er ein del av KSL-standardene i husdyrproduksjonane Alle foto: Håvard Simonsen, Faktotum Informasjon Innleiing KSL-medisinstandard

Detaljer

KSL-STANDARDEN Versjon 14, oktober Nynorsk 6 DRØVTYGGARAR. Sjekkliste med rettleiing Matmerk

KSL-STANDARDEN Versjon 14, oktober Nynorsk 6 DRØVTYGGARAR. Sjekkliste med rettleiing Matmerk KSL-STANDARDEN 2018 Versjon 14, oktober 2018 - Nynorsk 6 DRØVTYGGARAR Sjekkliste med rettleiing 2018 Matmerk Sjekklistespørsmål med rettleiing Ja * Sjekklistespørsmål der det krevst skriftleg dokumentasjon

Detaljer

VEILEDER. 6 Drøvtyggere KSL-STANDARD. Versjon 10, oktober 2014 bokmål

VEILEDER. 6 Drøvtyggere KSL-STANDARD. Versjon 10, oktober 2014 bokmål KSL-STANDARD Versjon 10, oktober 2014 bokmål VEILEDER 6 Drøvtyggere Foto: Animalia/Grethe Ringdal KSL-standard omfatter både sjekklister og veiledere, som begge skal benyttes ved egenrevisjon. Veiledning

Detaljer

VEILEDER KSL-STANDARD. 6 - Drøvtyggere. Versjon 11, oktober 2015 bokmål

VEILEDER KSL-STANDARD. 6 - Drøvtyggere. Versjon 11, oktober 2015 bokmål KSL-STANDARD Versjon 11, oktober 2015 bokmål VEILEDER 6 - Drøvtyggere Foto: Animalia/Grethe Ringdal KSL-standarden består av både sjekklister og veiledere, som begge skal benyttes ved egenrevisjon. Veiledning

Detaljer

KSL-medisinstandard. Bruk av medisiner til produksjonsdyr. KSL-medisinstandard er en del av KSL-standardene i husdyrproduksjonene

KSL-medisinstandard. Bruk av medisiner til produksjonsdyr. KSL-medisinstandard er en del av KSL-standardene i husdyrproduksjonene KSL-medisinstandard Bruk av medisiner til produksjonsdyr KSL-medisinstandard er en del av KSL-standardene i husdyrproduksjonene Alle foto: Håvard Simonsen, Faktotum Informasjon Innledning KSL-medisinstandard

Detaljer

VEILEDER KSL-STANDARD. 6 - Drøvtyggere. Versjon 12, oktober 2016 bokmål

VEILEDER KSL-STANDARD. 6 - Drøvtyggere. Versjon 12, oktober 2016 bokmål KSL-STANDARD Versjon 12, oktober 2016 bokmål VEILEDER 6 - Drøvtyggere KSL-standarden består av både sjekklister og veiledere, som begge skal benyttes ved egenrevisjon. Veiledning til sjekklisten 6.1 SPORBARHET

Detaljer

KSL-STANDARDEN Versjon 13, oktober Bokmål 6 DRØVTYGGERE. Sjekkliste med veiledning. Foto: Animalia, Grethe Ringdal.

KSL-STANDARDEN Versjon 13, oktober Bokmål 6 DRØVTYGGERE. Sjekkliste med veiledning. Foto: Animalia, Grethe Ringdal. KSL-STANDARDEN 2017 Versjon 13, oktober 2017 - Bokmål 6 DRØVTYGGERE Sjekkliste med veiledning Foto: Animalia, Grethe Ringdal 2017 Matmerk Sjekklistespørsmål med veiledning Ja * Sjekklistespørsmål hvor

Detaljer

RETTLEIAR KSL-STANDARD. 10 - Honning. Versjon 11, oktober 2015 nynorsk

RETTLEIAR KSL-STANDARD. 10 - Honning. Versjon 11, oktober 2015 nynorsk KSL-STANDARD Versjon 11, oktober 2015 nynorsk RETTLEIAR 10 - Honning Foto: Eli Åsen KSL-standarden omfattar både sjekklister og rettleiarar, som begge skal brukast ved eigenrevisjon. Rettleiing til sjekklista

Detaljer

KSL-STANDARDEN Versjon 14, oktober Bokmål 6 DRØVTYGGERE. Sjekkliste med veiledning Matmerk

KSL-STANDARDEN Versjon 14, oktober Bokmål 6 DRØVTYGGERE. Sjekkliste med veiledning Matmerk KSL-STANDARDEN 2018 Versjon 14, oktober 2018 - Bokmål 6 DRØVTYGGERE Sjekkliste med veiledning 2018 Matmerk Sjekklistespørsmål med veiledning Ja * Sjekklistespørsmål hvor det kreves skriftlig dokumentasjon

Detaljer

Sporbarhet og merking

Sporbarhet og merking Sporbarhet og merking Sporbarhetssystemet omfatter: Øremerker - at dyrene er merket i henhold til forskriften Dyreholdjournal - at dyreholdjournal er ført i henhold til forskriften Rapportering Sporbarhet

Detaljer

Dyrehelseforskriften er oppdatert dette bør du vite

Dyrehelseforskriften er oppdatert dette bør du vite Dyrehelseforskriften er oppdatert dette bør du vite Vi har god dyrehelse i Norge. Slik ønsker vi at det fortsatt skal være! Forebygging er viktigere enn noen gang, og DU som jobber med husdyr har et stort

Detaljer

SJEKKLISTE FOR EIGENREVISJON

SJEKKLISTE FOR EIGENREVISJON KSL-STANDARD Versjon 12, oktober 2016 nynorsk SJEKKLISTE FOR EIGENREVISJON 9- Fjørfe Namn: Dato for utført eigenrevisjon: Produsentnr.: Underskrift: Spørsmåla i denne sjekklista er lovpålagte krav eller

Detaljer

SJEKKLISTE FOR EIGENREVISJON

SJEKKLISTE FOR EIGENREVISJON KSL-STANDARD Versjon 11, oktober 2015 nynorsk SJEKKLISTE FOR EIGENREVISJON 9- Fjørfe Namn: Dato for utført eigenrevisjon: Produsentnr.: Underskrift: Spørsmåla i denne sjekklista er lovpålagte krav eller

Detaljer

Faglig bekjempelsesplan (FBP)

Faglig bekjempelsesplan (FBP) Faglig bekjempelsesplan (FBP) FVS Høstkurs 19.11.2015 Ole-Herman Tronerud Veterinær / Seniorrådgiver Seksjon dyrehelse, Mattilsynet Hjemmel for bekjempelse Lov om matproduksjon og mattrygghet mv. (Matloven)

Detaljer

KSL-STANDARDEN Versjon 14, oktober Nynorsk 4 POTET. Sjekkliste med rettleiing Matmerk

KSL-STANDARDEN Versjon 14, oktober Nynorsk 4 POTET. Sjekkliste med rettleiing Matmerk KSL-STANDARDEN 2018 Versjon 14, oktober 2018 - Nynorsk 4 POTET Sjekkliste med rettleiing 2018 Matmerk Sjekklistespørsmål med rettleiing Ja Nei IA* Sjekklistespørsmål der det krevst skriftleg dokumentasjon

Detaljer

Reinhald, hygiene og kvalitet

Reinhald, hygiene og kvalitet Som forbrukarar blir vi i vår del av verda meir og meir bevisste på kva vi et og drikk, og kva maten inneheld. Samtidig er det viktig for oss å vite at maten vi et, er trygg. At maten er trygg, vil seie

Detaljer

SJEKKLISTE FOR EIGENREVISJON

SJEKKLISTE FOR EIGENREVISJON KSL-STANDARD Versjon 10, oktober 2014 nynorsk SJEKKLISTE FOR EIGENREVISJON 9 - Fjørfe Namn: Dato for utført eigenrevisjon: Produsentnr.: Underskrift: 9.1 GENERELT Ja Nei Ikkje 9.1.1 Egg: Sikrast det at

Detaljer

SJEKKLISTE FOR EIGENREVISJON

SJEKKLISTE FOR EIGENREVISJON KSL-STANDARD Versjon 11, oktober 2015 nynorsk SJEKKLISTE FOR EIGENREVISJON 11 - Inn på tunet Namn: Dato for utført eigenrevisjon: 11.0 IPT-VERKTØY: MÅL OG ORGANISERING 11.0.1 Har du fylt ut opplysingar

Detaljer

4 POTET. Sjekkliste med rettleiing KSL-STANDARDEN Versjon 13, oktober Nynorsk

4 POTET. Sjekkliste med rettleiing KSL-STANDARDEN Versjon 13, oktober Nynorsk KSL-STANDARDEN 2017 Versjon 13, oktober 2017 - Nynorsk 4 POTET Sjekkliste med rettleiing Foto: Kristin Sørensen/ Tromspotet/ Produsentorganisasjonen Ottar Matmerk 2017 Sjekklistespørsmål med rettleiing

Detaljer

Tilgangskontroll i arbeidslivet

Tilgangskontroll i arbeidslivet - Feil! Det er ingen tekst med den angitte stilen i dokumentet. Tilgangskontroll i arbeidslivet Rettleiar frå Datatilsynet Juli 2010 Tilgangskontroll i arbeidslivet Elektroniske tilgangskontrollar for

Detaljer

VEILEDER KSL-STANDARD. 10 - Honning. Versjon 11, oktober 2015 bokmål

VEILEDER KSL-STANDARD. 10 - Honning. Versjon 11, oktober 2015 bokmål KSL-STANDARD Versjon 11, oktober 2015 bokmål VEILEDER 10 - Honning Foto: Eli Åsen KSL-standarden består av både sjekklister og veiledere, som begge skal benyttes ved egenrevisjon. Veiledning til sjekklisten

Detaljer

Forskrift om velferd for småfe

Forskrift om velferd for småfe Forskrift om velferd for småfe 1 Formål Legge forholdene til rette for god helse og trivsel hos sau og geit og sikre at det tas hensyn til dyrenes naturlige behov. 5 Kompetanse Dyreeier skal ha nødvendig

Detaljer

God veterinær praksis på produksjonsdyr

God veterinær praksis på produksjonsdyr God veterinær praksis på produksjonsdyr God veterinær praksis på produksjonsdyr Produksjonsdyrveterinærers forening har gitt ut dokumentet God veterinær praksis på produksjonsdyr. Hensikten er å markere

Detaljer

5 Grønsaker, frukt, bær, blomstrar, planteskule og veksthus

5 Grønsaker, frukt, bær, blomstrar, planteskule og veksthus KSL-STANDARD Versjon 11, oktober 2015 nynorsk RETTLEIAR 5 Grønsaker, frukt, bær, blomstrar, planteskule og veksthus KSL-standarden omfattar både sjekklister og rettleiarar, som begge skal brukast ved eigenrevisjon.

Detaljer

SJEKKLISTE FOR EGENREVISJON

SJEKKLISTE FOR EGENREVISJON KSL-STANDARD Versjon 11, oktober 2015 bokmål SJEKKLISTE FOR EGENREVISJON 9- Fjørfe Navn: Dato for utført egenrevisjon: Produsentnr.: Underskrift: Spørsmålene i denne sjekklisten er lovpålagte krav eller

Detaljer

3 Oppstalling og generell hygiene Drift og oppstalling av dyr skal skje i henhold til Forskrift om hold av svin.

3 Oppstalling og generell hygiene Drift og oppstalling av dyr skal skje i henhold til Forskrift om hold av svin. HELSE - OG HYGIENEREGLEMENT FOR FOREDLINGS- OG FORMERINGSBESETNINGER Anbefalt av Samarbeidsrådet for Helsetjenesten for svin 18.august 2009 og vedtatt av styret i Norsvin 14.10. 2009 1 Formål Formålet

Detaljer

Forhåndsvisning av kravpunktmal: Grunnlag, Tilsynsprosjekt slaktegris, region Sør og Vest 2017

Forhåndsvisning av kravpunktmal: Grunnlag, Tilsynsprosjekt slaktegris, region Sør og Vest 2017 1 Veiledning: Forhåndsvisning av kravpunktmal: Grunnlag, Tilsynsprosjekt slaktegris, region Sør og Vest 2017 Kravpunkt Regelverk Utdyping KP Utdyping i mal Observasjon Ok Avblødning ved avliving Ved bruk

Detaljer

5 - Grønsaker, frukt, bær, blomstrar, planteskule og veksthus

5 - Grønsaker, frukt, bær, blomstrar, planteskule og veksthus KSL-STANDARD Versjon 12, oktober 2016 nynorsk RETTLEIAR 5 - Grønsaker, frukt, bær, blomstrar, planteskule og veksthus Foto: Metro Branding KSL-standarden omfattar både sjekklister og rettleiarar, som begge

Detaljer

ENDELEG TILSYNSRAPPORT

ENDELEG TILSYNSRAPPORT Sakshandsamar, innvalstelefon Jarle Berggraf, 55572264 Vår dato 20.05.2016 Dykkar dato 13.04.2016 Vår referanse 2015/6484 611 Dykkar referanse 13/756 Bømlo kommune Leirdalen 1 5430 BREMNES ENDELEG TILSYNSRAPPORT

Detaljer

Prosedyre Opplæringslova 9A Elevane sitt skulemiljø

Prosedyre Opplæringslova 9A Elevane sitt skulemiljø Prosedyre Opplæringslova 9A Elevane sitt skulemiljø Alle elevar har rett til eit trygt og godt skulemiljø som fremjar helse, trivsel og læring ( 9A-2). Skulen skal ha nulltoleranse mot krenking som mobbing,

Detaljer

Antibiotikaresistens : Hva gjør Mattilsynet med utfordringen? Seniorrådgiver Siri Løtvedt, Tilsynsavdelingen Seksjon Landdyr og dyrehelsepersonell

Antibiotikaresistens : Hva gjør Mattilsynet med utfordringen? Seniorrådgiver Siri Løtvedt, Tilsynsavdelingen Seksjon Landdyr og dyrehelsepersonell Antibiotikaresistens : Hva gjør Mattilsynet med utfordringen? Seniorrådgiver Siri Løtvedt, Tilsynsavdelingen Seksjon Landdyr og dyrehelsepersonell AB resistens situasjonen i dag Norge har lav forekomst

Detaljer

Smittebeskyttelse i landbruket. Arve Viken Seniorinspektør / veterinær Mattilsynet avdeling for Bergen og omland

Smittebeskyttelse i landbruket. Arve Viken Seniorinspektør / veterinær Mattilsynet avdeling for Bergen og omland Smittebeskyttelse i landbruket Arve Viken Seniorinspektør / veterinær Mattilsynet avdeling for Bergen og omland Unikt god dyrehelse i Norge A og B-sjukdommer Mattilsynet overvåker og kontrollerer (OK-program

Detaljer

KSL-STANDARDEN Versjon 14, oktober Bokmål 4 POTET. Sjekkliste med veiledning Matmerk

KSL-STANDARDEN Versjon 14, oktober Bokmål 4 POTET. Sjekkliste med veiledning Matmerk KSL-STANDARDEN 2018 Versjon 14, oktober 2018 - Bokmål 4 POTET Sjekkliste med veiledning 2018 Matmerk Sjekklistespørsmål med veiledning Ja Nei IA* Sjekklistespørsmål hvor det kreves skriftlig dokumentasjon

Detaljer

Tilskottssamling 29/1-13. Tema: Risikobasert kontroll

Tilskottssamling 29/1-13. Tema: Risikobasert kontroll Tilskottssamling 29/1-13 Tema: Risikobasert kontroll 1 Oppdrag til fylkesmannen Veilede og følge opp kommunene i forvaltningen av økonomiske og juridiske virkemidler og regelverk knyttet til gårdbrukerens

Detaljer

Rettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne

Rettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne Rettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne Rettleie og behandle søknader Rettleie og vurdere rettar Rettleie om retten til grunnskoleopplæring Kommunen skal oppfylle retten til grunnskoleopplæring

Detaljer

ÅRSMELDING 2010. Husdyrnæringens koordineringsenhet for smittebeskyttelse ved import

ÅRSMELDING 2010. Husdyrnæringens koordineringsenhet for smittebeskyttelse ved import ÅRSMELDING 2010 Husdyrnæringens koordineringsenhet for smittebeskyttelse ved import Formål Husdyrnæringens koordineringsenhet for smittebeskyttelse ved import, KOORIMP, er opprettet av en samlet norsk

Detaljer

Forskrift om forbud mot bruk av animalske proteiner i fôr til produksjonsdyr.

Forskrift om forbud mot bruk av animalske proteiner i fôr til produksjonsdyr. Forskrift om forbud mot bruk av animalske proteiner i fôr til produksjonsdyr. Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet og Fiskeri- og kystdepartementet 29.mars 2007 i medhold av lov 19. desember 2003

Detaljer

BEKJEMPING AV PARATUBERKULOSE

BEKJEMPING AV PARATUBERKULOSE Styrende dokument Utarbeidet av: 10571 Sist endret: 28.01.2015 Prosess: Føre tilsyn Prosesseier: Kristina Landsverk Retningslinje Utgave: 1 ephorte saksnr: 2014/123461 BEKJEMPING AV PARATUBERKULOSE Retningslinjene

Detaljer

ENDELEG TILSYNSRAPPORT

ENDELEG TILSYNSRAPPORT Sakshandsamar, innvalstelefon Jarle Berggraf, 55572264 Vår dato 18.05.2016 Dykkar dato 13.04.2016 Vår referanse 2015/6484 611 Dykkar referanse Bergen kommune Postboks 7700 5020 Bergen ENDELEG TILSYNSRAPPORT

Detaljer

Reingjering. I heimen der det har vore smitteførande lungetuberkulose.

Reingjering. I heimen der det har vore smitteførande lungetuberkulose. Reingjering I heimen der det har vore smitteførande lungetuberkulose. 1 REINHALD ER VIKTIG! MÅL: Hindre at andre personar pustar inn bakteriar BAKGRUNN: Mykobakteriar kan vere i luft eller kontaminert

Detaljer

Nytt om tilsyn og regelverk Driftsforum kompostering Marit Larssen Sekse, Mattilsynet Region Sør og Vest

Nytt om tilsyn og regelverk Driftsforum kompostering Marit Larssen Sekse, Mattilsynet Region Sør og Vest Nytt om tilsyn og regelverk Driftsforum kompostering 2018 Marit Larssen Sekse, Mattilsynet Region Sør og Vest Kampanjetilsyn 2018 Lov om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) Forskrift om gjødselvarer

Detaljer

Infiserte dyr kan bære viruset i lang tid også etter at alle sjukdomstegn er borte. Smitte kan derfor overføres fra friske smittebærere.

Infiserte dyr kan bære viruset i lang tid også etter at alle sjukdomstegn er borte. Smitte kan derfor overføres fra friske smittebærere. http://helse.tine.no Smittsom diaré Coronavirus er en vanlig årsak til smittsom diaré. Smitten rammer kun. Smitte fra til mennesker er ikke påvist. Viruset gir sjukdom hos både voksne og unge dyr. Hos

Detaljer

SJEKKLISTE FOR EIGENREVISJON

SJEKKLISTE FOR EIGENREVISJON KSL-STANDARD Versjon 12, oktober 2016 nynorsk SJEKKLISTE FOR EIGENREVISJON 2 - Helse, miljø og tryggleik (HMS) Namn: Dato for utført eigenrevisjon: Produsentnr.: Underskrift: Spørsmåla i denne sjekklista

Detaljer

SJEKKLISTE FOR EIGENREVISJON

SJEKKLISTE FOR EIGENREVISJON KSL-STANDARD Versjon 11, oktober 2015 nynorsk SJEKKLISTE FOR EIGENREVISJON 2 - Helse, miljø og tryggleik (HMS) Namn: Dato for utført eigenrevisjon: Produsentnr.: Underskrift: Spørsmåla i denne sjekklista

Detaljer

3 Oppstalling og generell hygiene Drift og oppstalling av dyr skal skje i henhold til Forskrift om hold av svin.

3 Oppstalling og generell hygiene Drift og oppstalling av dyr skal skje i henhold til Forskrift om hold av svin. HELSE - OG HYGIENEREGLEMENT FOR FOREDLINGS- OG FORMERINGSBESETNINGER Anbefalt av Samarbeidsrådet for Helsetjenesten for svin 18.august 2009 og vedtatt av styret i Norsvin 14.10. 2009, revidert 06.06.2014

Detaljer

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke SCANDIC HOTELL TROMSØ Postboks 2243 9269 TROMSØ Dykkar ref: Vår ref: 2014/221568 Dato: 02.10.2014 Org.nr: 985399077 TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av

Detaljer

Miljøretta helsevern har ikkje avdekka avvik ved skulen i 2012.

Miljøretta helsevern har ikkje avdekka avvik ved skulen i 2012. Inneklima Ølve skule: I utgreiinga om skulestrukturen, side 25, står det følgjande: Miljøretta helsevern har ikkje avdekka avvik ved skulen i 2012. Hatlestrand skule: I utgreiinga finn me ikkje at det

Detaljer

Lover/Forskrifter som hjemler tilsynet i storfehold

Lover/Forskrifter som hjemler tilsynet i storfehold Lover/Forskrifter som hjemler tilsynet i storfehold LOV-2009-06-19-97 Dyrevelferdsloven. Lov om dyrevelferd (2009-06-19) FOR 2004-04-22 nr 665: Forskrift om hold av storfe VEILEDER TIL FORSKRIFT OM HOLD

Detaljer

Definisjonar: Kva slags gjerde og leveggar er søknadspliktige og kva typar er unntatt frå søknadsplikt?

Definisjonar: Kva slags gjerde og leveggar er søknadspliktige og kva typar er unntatt frå søknadsplikt? Send søknaden til: Skodje kommune Teknisk avdeling 6260 SKODJE postmottak@skodje.kommune.no Gjerde: Levegg: Definisjonar: Innhegning med enkle, lette konstruksjonar som skal hindre ferdsel, til dømes flettverksgjerde

Detaljer

SJEKKLISTE FOR EGENREVISJON

SJEKKLISTE FOR EGENREVISJON KSL-STANDARD Versjon 12, oktober 2016 bokmål SJEKKLISTE FOR EGENREVISJON 9- Fjørfe Navn: Dato for utført egenrevisjon: Produsentnr.: Underskrift: Spørsmålene i denne sjekklisten er lovpålagte krav eller

Detaljer

SJEKKLISTE FOR EIGENREVISJON

SJEKKLISTE FOR EIGENREVISJON KSL-STANDARD Versjon 10, oktober 2014 nynorsk SJEKKLISTE FOR EIGENREVISJON 1 - Generelle krav til garden Namn: Adresse: Org.nr.: Produsentnr.: Dato for utført eigenrevisjon: Underskrift: KSL EIGENREVISJON:

Detaljer

Vedtak i sak som gjeld klage på manglande innsyn etter offentleglova

Vedtak i sak som gjeld klage på manglande innsyn etter offentleglova Sakshandsamar: Ove Midtbø Vår dato Vår referanse Telefon: 57643176 03.07.2012 2012/1917-326.1 E-post: fmsfomi@fylkesmannen.no Dykkar dato Dykkar referanse Foreldrearbeidsutvalet Lærdalsøyri skule v/hadle

Detaljer

SJEKKLISTE FOR EIGENREVISJON

SJEKKLISTE FOR EIGENREVISJON KSL-STANDARD Versjon 10, oktober 2014 nynorsk SJEKKLISTE FOR EIGENREVISJON 2 - Helse, miljø og tryggleik (HMS) Namn: Dato for utført eigenrevisjon: Produsentnr.: Underskrift: 2.1 VERNERUNDE, RISIKOVURDERING,

Detaljer

SJEKKLISTE FOR EIGENREVISJON

SJEKKLISTE FOR EIGENREVISJON KSL-STANDARD Versjon 11, oktober 2015 nynorsk SJEKKLISTE FOR EIGENREVISJON 1 - Generelle krav til garden Namn: Adresse: Org.nr.: Produsentnr.: Dato for utført eigenrevisjon: Underskrift: KSL EIGENREVISJON:

Detaljer

med mistanke om klassisk svinepest Side 1

med mistanke om klassisk svinepest Side 1 Dato utskrift 18. desember 2012, sist endret 1. november 2003 Opplysninger om dyrehold med mistanke om klassisk svinepest Side 1 FØRSTE MELDING TIL REGIONAL MYNDIGHET: Fylles ut og refereres omgående over

Detaljer

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke SMØRKRINGLA CAFE AS Sjøgata 11 9008 TROMSØ Dykkar ref: Vår ref: 2014/219961 Dato: 30.09.2014 Org.nr: 985399077 TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat

Detaljer

Smittebeskyttelse av grisehus

Smittebeskyttelse av grisehus Smittebeskyttelse av grisehus Elkontrollkonferansen 18. 19. april 2018 Peer Ola Hofmo, overveterinær Norsvin SA Norsvin SA Samvirkeorganisasjon eid av ca 1 600 norske svineprodusenter Etablert i 1958 Norsvins

Detaljer

Mattilsynets overvåking og håndtering av prionsjukdommer Fagdag Hjerkinn. Ingeborg Stavne,

Mattilsynets overvåking og håndtering av prionsjukdommer Fagdag Hjerkinn. Ingeborg Stavne, Mattilsynets overvåking og håndtering av prionsjukdommer Fagdag Hjerkinn Ingeborg Stavne, 7.6.2016 Mattilsynet Hovedkontor, regioner, avdelinger Avdeling Gudbrandsdal - Dovre, Gausdal, Lesja, Lillehammer,

Detaljer

KRAVSSPESIFIKASJON BEDRIFTSHELSETENESTE

KRAVSSPESIFIKASJON BEDRIFTSHELSETENESTE KVAM HERAD VEDLEGG 1 KRAVSSPESIFIKASJON BEDRIFTSHELSETENESTE INNHALDSLISTE 1.1 GENERELT... 3 1.2 NÆRMARE OM DEI FAGLEGE KVALIFIKASJONANE... 4 1.2.1 Godkjenning... 4 1.2.2 Krav til kontorstad... 4 1.2.3

Detaljer

SIKRINGSINSTRUKS FOR TJØDNALIO BARNEHAGE Til tilsette og foreldre/føresette.

SIKRINGSINSTRUKS FOR TJØDNALIO BARNEHAGE Til tilsette og foreldre/føresette. SIKRINGSINSTRUKS FOR TJØDNALIO BARNEHAGE Til tilsette og foreldre/føresette. Gjer dykk kjent med reglane som gjeld for dei ulike punkta i instruksen, og spør personalet dersom det er noko som er uklart.

Detaljer

side 1 Prosjektbeskrivelse Friskere geiter Del 2 Helsetjenesten for geit

side 1 Prosjektbeskrivelse Friskere geiter Del 2 Helsetjenesten for geit side 1 Prosjektbeskrivelse Friskere geiter Del 2 Helsetjenesten for geit side 2 Samandrag Friskere geiter del 1 går ut på å sanere for dei smittsame sjukdomane CAE, byllesjuke og paratuberkulose i 20 buskapar.

Detaljer

Rettsvern. ved tvang. Kontrollkommisjonane i det psykiske helsevern 1 NYNORSK

Rettsvern. ved tvang. Kontrollkommisjonane i det psykiske helsevern 1 NYNORSK Rettsvern ved tvang NYNORSK Kontrollkommisjonane i det psykiske helsevern 1 Kontrollkommisjonane i det psykiske helsevernet har som hovudoppgåve å ta vare på rettstryggleiken din. Alle institusjonar, distriktspsykiatriske

Detaljer

Skjema for HMS-GJENNOMGANG I BALESTRAND KOMMUNE Godkjent av: Arbeidsmiljøutvalet i møte XXXXX, sak XXXX. UTKAST AV 08.10.2013

Skjema for HMS-GJENNOMGANG I BALESTRAND KOMMUNE Godkjent av: Arbeidsmiljøutvalet i møte XXXXX, sak XXXX. UTKAST AV 08.10.2013 Skjema for HMS-GJENNOMGANG I BALESTRAND KOMMUNE Godkjent av: Arbeidsmiljøutvalet i møte XXXXX, sak XXXX. UTKAST AV 08.10.2013 Vernerunde er den mest kjende metoden for generell kartlegging av arbeidsmiljøet.

Detaljer

Disponering av avfall fra bygging, rehabilitering og riving

Disponering av avfall fra bygging, rehabilitering og riving Disponering av avfall fra bygging, rehabilitering og riving Kolbjørn Megård Fylkesmannen i Møre og Romsdal Høstkonferansen Geiranger 06.11.02 1 BA-avfall: Miljøproblem Dei viktigaste miljøproblema knytt

Detaljer

SJEKKLISTE FOR EGENREVISJON

SJEKKLISTE FOR EGENREVISJON KSL-STANDARD Versjon 10, oktober 2014 bokmål SJEKKLISTE FOR EGENREVISJON 9 - Fjørfe Navn: Dato for utført egenrevisjon: Produsentnr.: Underskrift: 9.1 GENERELT Ja Nei Ikke 9.1.1 Egg: Sikres det at egg

Detaljer

FØREBYGGE SPREIING AV VRE REGIONALT KOMPETANSESENTER FOR SMITTEVERN

FØREBYGGE SPREIING AV VRE REGIONALT KOMPETANSESENTER FOR SMITTEVERN FØREBYGGE SPREIING AV VRE REGIONALT KOMPETANSESENTER FOR SMITTEVERN 1 REGIONALT KOMPETANSESENTER FOR SMITTEVERN I HELSE VEST Regionalt kompetansesenter for smittevern (tidlegare Regionalt kompetansesenter

Detaljer

Landbruksvarehandelen I eit mattryggleiksperspektiv

Landbruksvarehandelen I eit mattryggleiksperspektiv Landbruksvarehandelen I eit mattryggleiksperspektiv Torbjørn Tufte 17/11-2017 Snapshot frå eg byrja å jobbe i landbruket I ein nys utarbeid rapport frå Den vitskaplege komité for EU kommisjonen vert stoda

Detaljer

Kjøp av sekretariatsfunksjon for kontrollutvalet

Kjøp av sekretariatsfunksjon for kontrollutvalet Luster kommune Avtale Mellom PricewaterhouseCoopers AS og Luster kommune Kjøp av sekretariatsfunksjon for kontrollutvalet INNHALD 1 Generell informasjon...3 2 Omfang og varigheit...3 3 Oppgåver og plikter

Detaljer

Ny dyresjukdom påvist hos vilt i Norge

Ny dyresjukdom påvist hos vilt i Norge Ny dyresjukdom påvist hos vilt i Norge CWD chronic wasting disease Juni 2016 Rein i Nordfjella Første tilfelle på reinsdyr på verdensbasis, og første påvisning i Europa Døde etter merking med helikopter

Detaljer

Smittsomme sjukdommer hos småfe ved salg av livdyr, sæd og embryoi Norge og ved import. Ingrid Melkild KOORIMP

Smittsomme sjukdommer hos småfe ved salg av livdyr, sæd og embryoi Norge og ved import. Ingrid Melkild KOORIMP Smittsomme sjukdommer hos småfe ved salg av livdyr, sæd og embryoi Norge og ved import Ingrid Melkild KOORIMP KOORIMP Husdyrnæringens koordineringsenhet for smittebeskyttelse ved import Storfe, småfe,

Detaljer

Arbeidsbok (mal for eigenprodusert HMS-dokumentasjon)

Arbeidsbok (mal for eigenprodusert HMS-dokumentasjon) Arbeidsbok (mal for eigenprodusert -dokumentasjon) Lovar, forskrifter, standardar kap 6 Kartlegging Handlingsplan Rapportering kap 3 kap 4 kap 5 Mål kap 1 Organisasjon Ansvar Opplæring Revisjon kap 2 kap

Detaljer

Veileder om produksjon av fôr og fôring av dyr med hensyn til forebygging av, kontroll med og utryddelse av overførbare spongiforme encefalopatier

Veileder om produksjon av fôr og fôring av dyr med hensyn til forebygging av, kontroll med og utryddelse av overførbare spongiforme encefalopatier Veileder om produksjon av fôr og fôring av dyr med hensyn til forebygging av, kontroll med og utryddelse av overførbare spongiforme encefalopatier (TSE) Revidert 8. mai 2014 1.0 Innledning Forordning (EF)

Detaljer

Skrantesjuke (CWD) på hjortevilt konsekvensar og status

Skrantesjuke (CWD) på hjortevilt konsekvensar og status Skrantesjuke (CWD) på hjortevilt konsekvensar og status Loen 1.november 2017 Rune Myklatun Seniorinspektør Mattilsynet avd Sunnfjord og Sogn «Foto: Colourbox.com» Disposisjon - Mattilsynet si rolle - Status

Detaljer

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 47/921 KOMMISJONENS GJENNOMFØRINGSAVGJERD av 17. juni 2011 om endring av vedtak 2009/719/EF om løyve til at visse medlemsstatar reviderer dei årlege programma sine for overvaking av BSE [meld under

Detaljer

Fjell kommune Arkiv: 214 Saksmappe: 2015/ /2015 Sakshandsamar: Nina Høiem Dato: SAKSDOKUMENT

Fjell kommune Arkiv: 214 Saksmappe: 2015/ /2015 Sakshandsamar: Nina Høiem Dato: SAKSDOKUMENT Fjell kommune Arkiv: 214 Saksmappe: 2015/2181-25368/2015 Sakshandsamar: Nina Høiem Dato: 16.11.2015 SAKSDOKUMENT Utvalsaksnr Utval Møtedato 16/15 Komité for drift og forvaltning 01.12.2015 Uttale til høyringa

Detaljer

Undersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving

Undersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving Berre spør! Undersøking Få svar I behandling På sjukehuset Er du pasient eller pårørande? Det er viktig at du spør dersom noko er uklart. Slik kan du hjelpe til med å redusere risikoen for feil og misforståingar.

Detaljer

Rundskriv 61/09. Fylkesmannen, kommunen. Meland, Modalen og Radøy. Postadresse: Postboks 8140 Dep. NO-0033 Oslo, Norway Besøksadresse: Stortingsgt.

Rundskriv 61/09. Fylkesmannen, kommunen. Meland, Modalen og Radøy. Postadresse: Postboks 8140 Dep. NO-0033 Oslo, Norway Besøksadresse: Stortingsgt. Rundskriv 61/09 Fylkesmannen, kommunen Kontaktperson: Vår dato: 18.12.2009 Vår referanse: 200900001-61/046.1 Rundskrivet erstatter: Vedlegg: Kopi til: Postadresse: Postboks 8140 Dep. NO-0033 Oslo, Norway

Detaljer

SJEKKLISTE FOR EGENREVISJON

SJEKKLISTE FOR EGENREVISJON KSL-STANDARD Versjon 11, oktober 2015 bokmål SJEKKLISTE FOR EGENREVISJON 1 - Generelle krav til gården Navn: Adresse: Org.nr.: Produsentnr.: Dato for utført egenrevisjon: Underskrift: KSL EGENREVISJON:

Detaljer

5 GRØNSAKER, FRUKT OG BÆR

5 GRØNSAKER, FRUKT OG BÆR KSL-STANDARDEN 2017 Versjon 13, oktober 2017 - nynorsk 5 GRØNSAKER, FRUKT OG BÆR Sjekkliste med rettleiing 2017 Matmerk Sjekklistespørsmål med rettleiing Ja * Sjekklistespørsmål der det krevst skriftleg

Detaljer

Bekjempelse av bisykdommer i Norge. - Bekjempelse av bisykdommer i Norge

Bekjempelse av bisykdommer i Norge. - Bekjempelse av bisykdommer i Norge Bekjempelse av bisykdommer i Norge Kurs ved NMBU veterinærhøgskolen 10.06.2016 - Bekjempelse av bisykdommer i Norge Karin Lillebostad Mattilsynet avdeling Agder Mattilsynet - organisering 2 nivå-organisering:

Detaljer

Ålesundregionen interkommunale miljøselskap IKS - revisjonsrapport R.FMMR

Ålesundregionen interkommunale miljøselskap IKS - revisjonsrapport R.FMMR Vår dato: Vår ref: 13.03.2019 2010/2544 Dykkar dato: Dykkar ref: ÅLESUNDREGIONEN INTERKOMMUNALE MILJØSELSKAP IKS Langelandsvegen 1 6010 ÅLESUND Saksbehandlar, innvalstelefon Gunnhild Liva Austvoll, 71

Detaljer

Kva type støttemurar er søknadspliktige og kva er unntatt frå søknadsplikt?

Kva type støttemurar er søknadspliktige og kva er unntatt frå søknadsplikt? Send søknad til: Bremanger kommune Rådhuset Postboks 104 6721 Svelgen Kva type støttemurar er søknadspliktige og kva er unntatt frå søknadsplikt? Når du skal setje opp støttemur er det tre ulike kategoriar

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Kommunen som barnehagemyndigheit. Selje kommune

TILSYNSRAPPORT. Kommunen som barnehagemyndigheit. Selje kommune TILSYNSRAPPORT Kommunen som barnehagemyndigheit Selje kommune 1 Innhald Samadrag... 3 1. Innleiing... 4 2. Om tilsynet med Selje kommune... 4 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med kommunen som barnehagemyndigheit...

Detaljer

Etiske retningslinjer. for. folkevalde og tilsette. i Voss kommune

Etiske retningslinjer. for. folkevalde og tilsette. i Voss kommune Etiske retningslinjer for folkevalde og tilsette i Voss kommune Side 1 av 5 Etiske retningslinjer for folkevalde og tilsette i Voss kommune Versjon : 1.0 godkjend i Kommunestyret 23.06.2005 Dato : 25.

Detaljer

RAPPORT MED VEDTAK - ETTER TILSYN MED AKVAKULTUR FISK

RAPPORT MED VEDTAK - ETTER TILSYN MED AKVAKULTUR FISK LERØY VEST AS Bontelabo 2, Pb. 7600 5020 BERGEN Dykkar ref: Vår ref: 2015/231659 Dato: 18.01.2016 Org.nr: 985399077 RAPPORT MED VEDTAK - ETTER TILSYN MED AKVAKULTUR FISK Vi viser til søknad datert 29.10.2015

Detaljer

KSL-STANDARDEN Versjon 13, oktober Nynorsk 11 INN PÅ TUNET. Sjekkliste med rettleiing. Foto: Metro Branding/Matmerk.

KSL-STANDARDEN Versjon 13, oktober Nynorsk 11 INN PÅ TUNET. Sjekkliste med rettleiing. Foto: Metro Branding/Matmerk. KSL-STANDARDEN 2017 Versjon 13, oktober 2017 - Nynorsk 11 INN PÅ TUNET Sjekkliste med rettleiing Foto: Metro Branding/Matmerk 2017 Matmerk Innledning Systemet for tryggleik og kvalitet i Inn på tunet-verksemder

Detaljer

Manifest. for eit positivt oppvekstmiljø Barnehage Skule - Kultur

Manifest. for eit positivt oppvekstmiljø Barnehage Skule - Kultur Manifest for eit positivt oppvekstmiljø 2019-2023 Alle barn og unge skal ha eit godt og inkluderande oppvekst- og læringsmiljø med nulltoleranse for krenkande åtferd. Barnehage Skule - Kultur Kommunestyret

Detaljer