GRÜNDERMESSEN ULLEVÅL BUSINESS CLASS November 2013

Transkript

1 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET NOVEMBER 2013 NR. 1 FOTO: OLE MUSKEN LES OM GUTTA BAK MOODS OF NORWAY - Fra idé til bedrift, to sider av prosessen VI HAR SPURT EKSPERTENE - Nøkkelfaktorer, fallgroper og vekstambisjoner INTELLEKTUELLE RETTIGHETER - Din viktigste hengelås LES MER PÅ WEB B November 2013 GRÜNDERMESSEN ULLEVÅL BUSINESS CLASS

2 2 NOVEMBER 2013 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET UTFORDRINGER «Drøm ditt liv. Lev din drøm!» Det fikk Jahn Teigen høre av moren sin da han var liten. Tønsberggutten fulgte drømmen og ble en berømt artist. Lignende historier har vi hørt fra entreprenører i næringslivet. Noen sa: «Gjør det!» Og de gjorde det VI ANBEFALER Følg gründerdrømmen! Ina Othilie Vikøren Ronæss Prosjektleder for Start Eget, Mediaplanet. FOTO: PRIVAT Mads Vold Gründer og Messegeneral FOTO: MORTEN FLATEN Et godt nettverk kan gi fart på din startup, sørg for å være en aktiv deltaker Til deg som drømmer om å starte egen bedrift eller nylig har gjort det: Velkommen til Gründermessen 2013 Norges første messe for gründere og nystartede bedrifter. Her skal det nettverkes, utveksles råd og gis inspirasjon, og det beste er at det skjer under den globale Gründeruka. Mange Spørsmål Tidspunktet for å starte noe nytt i Norge er bedre enn på lenge. Vi har en ny, næringsvennlig regjering og norsk økonomi går godt på grunn av oljen. Men samtidig trenger vi nye og lønnsomme idéer som landet kan leve av i tiårene fremover. Gründeruka arrangeres over hele verden i uke 47. Gründermessen i Oslo er bare ett av over 40 ulike arrangementer som finner sted rundt omkring i Norge denne uken. Gründere har mange spørsmål. Hvor finner jeg investorer? Kan jeg få offentlig støtte? Hvem kan hjelpe meg å føre regnskap? Kan noen lære meg markedsføring i sosiale medier? Hvordan får jeg et større nettverk? Hva gjør jeg med patenter, varemerke- og designregistreringer? Svarene kan du få på Gründermessen. Alt under ett tak En gründer har alltid dårlig tid, og må som regel jobbe både dag og kveld i starten. Noen ganger om natten, også. Det er derfor viktig å prioritere. Hvis du nylig har registrert AS eller personlig foretak, kan det å finne de rette leverandørene som kan hjelpe deg videre være vanskelig og tidkrevende. På Gründermessen har vi samlet alle som vi mener har noe fornuftig å tilby, slik at du kan snakke med dem på dine premisser. Det sparer du tid på. I tillegg til å møte de mange utstillerne, kan du høre inspirerende foredrag som du ellers må betale skjorta for å høre. Årets Keynote-speaker er Eric Edmeades, som også er foredragsholder i Anthony Robbins (høvdingen av inspirasjon) sitt Business master-program. Vi har også sikret oss en rekke andre foredragsholdere som kan inspirere og gi nyttige råd og tips til gründere. Møt ekte gründere På Gründermessen blir det også en egen Gründer Village. Her treffer du allerede etablerte gründere og får innblikk i deres bedrifter og fremgang. På Gründer Village vil det være utstillere fra ulike bransjer og alle er selv gründere! Nyttige inkubatorer Det siste halvannet året har det blitt etablert mange inkubatorer og gründermøteplasser. Her kan du nettverke, jobbe og sosialisere. Da jeg startet arbeidet med Gründermessen, var det miljøet og energien hos Gründernes Hus i Oslo som tiltrakk meg mest. Senere har jeg hatt god nytte av Gründerhuset i Tønsberg/N øtterøy. Mitt råd til gründere er derfor å sørge for å ha kontakt med de mange inkubatorene og gründerne som finnes. Et godt nettverk kan gi fart på din startup, så sørg for å være en aktiv deltaker i minst ett av miljøene. Jeg anbefaler Gründernes Hus i Oslo, 657 Oslo, Mesh og startuplab, men det finnes flere. Start med å selge Mange gründere bruker mye tid på å jakte på investorer og penger i ulike miljøer. Under Gründermessen vil Venturelab arrangere et av sine Sectormatch-arrangementer. Her vil fem seks nystartede firmaer innen IKT og teknologi presentere seg for investorer. Her er det penger å hente! Det er likevel viktig å ikke la mangel på ekstern kapital stoppe deg. Mange gründere vil ha nytte av å starte med å selge sitt produkt så tidlig som mulig. Kan du vise til salg, får du både penger til videre vekst og får vist at du kan selge noe. Det kan være den beste veien til å få støtte fra staten eller risikovillige investorer senere. Så om du drømmer om å starte for deg selv eller akkurat har kommet i gang: Følg din drøm! Og kom på Gründermessen på Ullevaal Business Class 20. og 21. november! Med Start Eget ønsker jeg å inspirere flere til å tørre å ta steget fra idé til bedrift. Formålet er å bidra til at flere levedyktige gründerbedrifter står bedre rustet i Norge. Bruk Start Eget som en verktøykasse og kos deg med inspirerende historier! God lesing og lykke til! Vennlig hilsen, Ina Othilie GÅ IKKE GLIPP AV Patenter og varemerke Juridisk registrering setter en sikker hengelås på dine ideer. - Side 14 Hele verden er ditt marked Les Ketil Lundgaards tekst om gründere med ambisjoner. - Side 18 Vi hjelper våre lesere til å lykkes! START EGET 1. UTGAVE, NOVEMBER 2013 Ansvarlig for denne utgaven: Prosjektleder: Ina Othilie Vikøren Telefon: / E-post: ina.vikoren@mediaplanet.com Adm.dir.: Sebastian Keta Design: Vratislav Pecka Korrektur: Slett og Rett Distribusjon: Dagbladet og Gründermessen Trykkeri: Nr 1 Trykk AS Repro: Bert Lindevall Kontakt Mediaplanet: Telefon: Faks: E-post: synspunkter@mediaplanet.com Siter oss gjerne, men angi kilde. MESSEGENERALENS GRÜNDERTIPS: Kom i gang! Formuler din idé, start et selskap og begynn søket etter støttespillere. Start med å selge. Om du beviser at du kan selge noe, vil fl ere få øynene opp for din idé. Bygg nettverk. Ta kontakt med inkubatorer og gründermiljøer. Introduser deg selv! Hjelp andre gründere! Det er lettere å lykkes med hjelp og støtte fra andre. Hold ut! Alle som har hatt suksess, har jobbet hardt og lenge før de store avtalene rullet inn. Mediaplanets mål er å skape nye kunder til våre annonsører. Gjennom interessante artikler med høy kvalitet, motiverer vi våre lesere til å handle. VÅRE KUNDER ER BEST PÅ SINE KUNDER Virksomheter som evner å skape gode opplevelser for sine kunder er fremtidens vinnere. Bekk Management Consulting hjelper deg til en kundesentrisk tilnærming for å sikre vedvarende konkurransekraft og lønnsomhet. open.bekk.no/management

3 Som totalleverandør av markedsmateriell, kan vi i Expoline hjelpe deg med produksjon og distribusjon av salgs- og markedsmateriell. Vi produserer alt fra smått til storformat trykk i ubegrensede størrelser. Vi har også Norges største lager av display, messe og utstillingssystemer. SE VÅRE KAMPANJETILBUD PÅ EXPOLINE.NO Telt og pavaljonger. Messesløsninger. Transportable displaysystemer. Event systemet SLIDE Design. - - LIVSTIDSGARANTI! expoline.no Hvorfor velge Expoline: Velkommen til vårt showroom med utstilling i Trondheim, Oslo og Bergen Tlf: Trondheim: Oslo: Bergen:

4 4 NOVEMBER 2013 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET INSPIRASJON INKUBATOREN RIVER VEGGER, BYGGER BROER Gründere som knytter seg til en inkubator, øker sin konkurranseevne. Historien om D Liver indikerer at denne tesen stemmer. Selskapet tilbyr ulike analyser til bruk i legemiddelindustrien. Nå satser de internasjonalt. OPP OG FREM Mari Nilsen Daglig Leder og Forsker, D liver. FOTO: MARSIL ANDELOV AL-MAHAMID Selskapet D Liver utfører analysetjenester og mener at deres konsept er unikt. Uten vellykket markedsføring vil de likevel ikke bli lenge i bransjen. En inkubator har, fra tidlig oppstart, fungert som økonomiske rådgiver, hatt en sentral styrelederposisjon og gått inn som aksjonær. Dette er tiltak som har båret D Liver opp og frem, sier daglig leder Mari Nilsen på telefon fra India. Nilsen er på ferie, men kunne like gjerne vært ute og reist i forbindelse med D Livers lanseringsrunde INKUBASJON En inkubator skal bidra til å utvikle innovasjonsbedrifter i en tidlig fase ved bruk av kompetanse og nettverk som inkubatoren innehar. Inkubatoren tilbyr gjerne en inspirerende infrastruktur, administrative tjenester, rådgivning og kontorleie. I USA har det vist seg at bedrifter som utvikler seg i en tidlig fase ved hjelp av inkubatorer, har betydelig større sannsynlighet for å lykkes enn andre. Det fi nnes en rekke inkubatorer i Norge med både regionalt og/eller nasjonalt fokus (se kart) Hjelp fra incubator Denne høsten har selskapet prioritert internasjonale møter med næringslivet, farmasøyter og forskere. Så langt er Italia, Sveits, Danmark og Sverige visitert. Nettverket og forretningsforbindelsene har de hentet fra gründeren Bård Smedsrøds 30 år lange karriere som forsker. Smedsrød har virket både i Sverige, USA og Norge. De siste 20 årene har han vært tilknyttet Universitetet i Tromsø. Forskeren har en tung, vitenskapelig bakgrunn. Gründeren innrømmer likevel at selskapet ikke hadde vært hvor det er i dag uten hjelp fra inkubatoren. En kommersiell vei Jeg har begrenset kapasitet vedrørende drift av et selskap. Jeg hadde aldri klart å ta hånd om både teknologien og vitenskapen i tillegg til det forretningsmessige, sier Bård Smedsrød. Dette var også årsaken til at gründeren for 2,5 år siden lot Mari Nilsen gå inn i posisjonen som daglig leder for D Liver. Smedsrød hadde allerede kjent på markeders interesse for sin kompetanse innen leverens opptak av moderne medisiner, såkalt biofarmasøytika. I de fleste tilfeller er det noe som hindrer legemidlene å nå frem til organet hvor de skal utøve sin virkning, forklarer Smedsrød. Store og små legemiddelfirma COVENTURE som utvikler biofarmasøytika etterlyser derfor analyser som kan fortelle hvorfor medisinene stanser i leveren. Gründeren så tidlig potensialet i å kommersialisere ideene sine, men hadde hode og hender fulle. TTO Nord, Norwegian Technology Transfer Network, skulle bli en viktig samarbeidspartner i Smedsrøds forskningsprosjekt. Da TTO Nord gikk inn for et samarbeid med en inkubator, fulgte D Liver med. Sosial kapital Det var TTO Nord som foreslo å sette tre studenter på oppdraget INDUSTRIUTVIKLING VEST ATHENO GRÜNDERNES HUS 657 med å løfte prosjektet videre og kommersialisere ideene, forklarer Smedsrød. På dette tidspunktet var forskeren usikker på om dette ville fungere. I dag angrer han ikke. Koplingen av tre studenters ferske kunnskap, deres evne til å gå inn i komplekse utfordringer samt profesjonell hjelp og tett oppfølging fra inkubatoren har i ettertid vist seg å være veien til suksess. Inkubatoren har vært med på å bryte ned en del vegger og åpne nye rom, sier Smedsrød. Mari Nilsen deler hans entusiasme: Med inkubatoren i ryggen har prosessene blitt enklere og gått raskere. En ting er den praktiske tilretteleggingen, kontor, kapital og datamaskiner. En like høy verdi har de tiltakene som ikke kan måles. Nilsen peker på ressurser som fellesskap, veiledning, rådgivning og kontakter med andre bedrifter knyttet til samme inkubator. Hun undergraver på ingen måte kompetansen fra inkubatoren, men legger stor vekt på støtten fra de andre gründerne under samme tak. De viktigste har vært gründerne selv, sier Mari Nilsen, som mener at både hun som person og daglig leder og selskapet D Liver har dratt stor veksel fra andre nyetablerere. Det rette miljøet rundt bedriften er særs viktig. Slik kan vi fokusere på marked og salg. MARTE ØSTMOE redaksjonen@mediaplanet.com NORINNOVA TECHNOLOGY TRANSFER innovasjonsselskap for kommersialisering av nye teknologi- og forskningsbaserte forretningsideer For mer informasjon eller innmelding av din forretningsidé besøk #innovasjon i #nord

5 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET NOVEMBER SPØRSMÅL & SVAR NORSK INKUBASJON NORRINOVA Oversikt over et utvalg av Norges inkubatorer Har du en god forretningsidè er det mye hjelp og støtte å få ved å delta i en inkubator. Bidrar til raskere vekst INDUSTRIVEKST Selskapet for industrivekst, som forkortes SIVA, er medeiere i over 40 inkubatorer over hele landet. De er enten knyttet til eksisterende industrimiljøer eller forsknings- og utviklingsmiljøer og skal sikre knoppskyting og vekst. Målgruppen til inkubatorprogrammene er vekstbedrifter, helst med et internasjonalt vekstpotensial. - De gründerne som får tilførsel av den kompetansen som inkubatorene kan bidra med innen forretningsutvikling, bransjekompetanse, samt tilgang til nye nettverk og kapital, får langt bedre forutsetninger for rask vekst, forteller Randi Torvik som er prosjektleder for inkubasjonsledelse i SIVA. Omfangsrike programmer Når bedriften tar kontakt med en inkubator blir hele forretningsmodellen gjennomgått, og ikke minst får de hjelp til å tenke marked veldig tidlig. - For å tiltrekke seg investorer, får bedriftene hjelp til å avdekke hva som er spesielt med sine produkter og tjenester. Det er også veldig viktig å finne ut om det virkelig finnes et behov for dette produktet i markedet. Å støtte opp om disse prosessene bidrar til raskere inngang i markedet og raskere vekst, sier Torvik. Mellomoverskrift Erfaringene viser at bedriftene som har vært i inkubator vokser raskere og har flere ansatte enn andre bedrifter. De er også mer levedyktige, for hele 85 prosent av bedriftene eksisterer nemlig etter 3 år, og det er flere enn de som ikke har hatt kontakt med en inkubator. Årlig bidrar inkubatorene til cirka 180 nye bedrifter. Disse høykompetente selskapene sysselsetter om lag 3300 personer over hele landet. Inkubatorene har hatt en samlet verdiskapning på rundt 10 milliarder kroner siden I den samme perioden har tilskuddet til inkubasjon vært på 481 millioner kroner. TOM BACKE redaksjonen@mediaplanet.com Daniel Ras Vidal, daglig leder Foreningen for Innovasjonsselskaper i Norge (FIN) Hva må til for at en gründerbedrift skal lykkes? Mange gründere har stort pågangsmot og unik kunnskap, men lite erfaring. Det er viktig å komme i kontakt med potensielle kunder og profesjonelle aktører i prosessen mellom idé og marked. Det handler om å bygge nettverk og utvikle markedsorientert kompetanse. Hva innebærer dette for en investor? Å investere i gründerbedrifter er en øvelse for investorer med risikovilje. Det kan gå fra ett til femten år før avkastning er en realitet. IT-bedrifter kan ofte ha kort vei, mens bedrifter innen medisin og bioteknologi krever tålmodig kapital med dyp bransjekunnskap. Kan innovative miljøer bidra til nasjonal vekst? De 1632 bedrifter som har deltatt i SIVAs inkubatorprogram sto for hele 9,6 milliarder kroner i verdiskaping i perioden , mens kostnadene for å drifte programmet var 481 millioner kroner. Bedre finansielle rammevilkår for drift av innovasjonsselskaper og bedre tilgang på risikokapital for gründere i en tidlig fase er altså en klar vinn-vinn for Norge. BERNT ROALD NILSEN, redaksjonen@mediaplanet.com PHOTO: SHUTTERSTOCK

6 6 NOVEMBER 2013 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET INSPIRASJON SELG FORDRINGENE DINE, FÅ BEDRE LIKVIDITET Mangel på kapital samt det å ineffektivt utnytte bedriftens ressurser er ofte to ting som går hånd i hånd i en oppstartsfase. Ved å selge fordringer til et factoringselskap kan bedriften lettere realisere kapital samt spare renter på kassakreditt. FINANS Factoring, eller å selge fordringer, er et finansielt verktøy som i første omgang sikrer bedre likviditet i bedriften. I utgangspunktet kan alle bedrifter benytte seg av dette. Å selge en faktura er det samme som å selge en fordring. Dersom kunder betaler fakturaene sine sent, fungerer i praksis bedrifter som bank for kundene siden de gir kreditt. Ved å selge fordringer, unngår du å være bank, samtidig som du sikrer egen likviditet. Få inn utestående beløp Der hvor banker tradisjonelt er opptatt av klienten og dennes betalingsevne, er en factoringvirksomhet mer opptatt av kundeporteføljen. Det vil si at de for eksempel kan kjøpe fakturaer til helt nye bedrifter, basert på kundegrunnlaget til bedriften. Det stemmer Jan Fredrik Haraldsen Direktør, Finansieringsselskapenes Forening PHOTO: FIFO HVORFOR SELGE FORDRINGER? sier Jan Fredrik Haraldsen, Direktør, Finansieringsselskapenes Forening. I dagens konkurranseutsatte marked har bedriftene større behov for å fokusere på kjernevirksomheten, da blir det en ekstra belastning å måtte styre fakturaer og utestående fordringer, forteller han. En løsning med factoring der du selger porteføljen av fordringer kan være en gunstig løsning, spesielt for små, eller mellomstore bedrifter med mange fordringer til private. For eksempel vil håndverkerbedrifter som får inn utestående beløp, få større forutsigbarhet på likviditetsstrømmen. Slik vil de i mindre grad være avhengig av kassakreditter i den daglige driften. Øk betalingsviljen Selv om fordringen ikke er endeligoverdratt før den er betalt, og en fordring som misligholdes i utgangspunktet vil bli returnert, er det stor enighet om at å selge fordringer øker betalingsviljen. Ja, sier Haraldsen, mange bedrifter opplever at mange er trege med å betale regninger fra et firma de ikke kjenner så godt. Vi ser Frigjør kapital som kan investeres i kjernevirksomheten. Har man ikke nødvendig likviditet, vil selskapet lett få problemer med å betale egne regninger. I tillegg vil man oppnå lavere administrative kostnader og forebygger tap på krav. Gir høyere avkastning ved investering i kjernevirksomhet kontra bundet kapital i misligholdte fordringer. Oppnår reduserte kostnader. Har man bundet opp mye kapital i kundefordringer, kan det være lurt å se på alle rutiner i dette fra bestilling til betaling -prosessen. Umiddelbar resultateffekt. En dårlig cash fl ow er en temperaturføler på hvor sunn bedriften er. God likviditet gir handlefrihet. Forutsigbarhet i alle ledd av faktureringsprosessen. Forutsetningen for å lykkes med dette, er gode systemer når det gjelder kundedata og vedlikeholdsrutiner. Videre bør det være mulig å selektivt behandle kunder, og etablere gode purresystemer. også at bedrifter bevisst utsetter å betale fakturaer og skaff er seg da en rimelig form for kreditt på bekostning av et annet firma. Ved å la et profesjonelt selskap overta fakturaen øker betalingsviljen betraktelig, spesielt fordi fakturaen følges opp av et selskap som har innkreving av fordringer som hovedgesjeft, sier han. Det er ikke bare små bedrifter eller håndverkere som kan ha nytte av factoring. Større virksomheter med store fakturamengder, vil også kunne dra nytte av en slik løsning. Det handler om å skape lønnsomhet for begge parter: Både selger og kjøper skal tjene på løsningen, dette på tross av forskjellig fokus og innfallsvinkel. Kan overdras fritt I utgangspunktet kan fordringer overdras fritt, sier Haraldsen. Unntakene er fordringer på lån, som krever finanskonsesjon eller samtykke fra låntager. Kjøp av fordringer før forfall krever også finanskonsesjon. Innfordring av misligholdte fordringer krever dessuten inkassokonsesjon, forklarer han. TOM AMIRATHI-LØVÅS INA OTHILIE VIKØREN Finansier Oppstarten Bedriftens eiere skal i første omgang bære den økonomiske risikoen ved å satse egen kapital. Om du ikke kan finansiere startfasen med egne midler må du oppsøke finansiell støtte. De vanligste måtene å finansiere oppstarten er: Banklån: Lån skal alltid etterbetales og banken krever derfor nedbetalinger på ditt lån. Du må også betale renter på lånte midler da dette er bankens måte å tjene penger på. Når du søker om å få berettiget lån må du kunne presentere bedriftens forretningsplan og budsjett for at banken skal kunne vurdere risikoen. Risikokapital: Gjennom å satse penger i bedriften tar risikokapitalister en større risiko enn andre finansierende aktører som for eksempel banker; derav navnet risikokapital. Felles for risikokapital er at hele eller deler av kapitalen kan gå tapt om ikke bedriftens utvikling går som planlagt. Crowd funding: Crowdfunding blir vanligere og innebærer at små andeler i bedriften selges til mange ulike investorer. Når risikoen spres på mange aktører blir det lettere å opparbeide kapital og kan bidra til å styrke varemerket samt å tydeliggjøre bedriftens profil. FFF family, friends and fools: En av de vanligste måtene å opparbeide kapital på er å vende seg til sine nærmeste; familie og venner. Da får man ofte gunstige vilkår på renter og nedbetaling. Risikoen med denne typen for «love money» er da at relasjoner kan bli utfordret. Fordelen er dog at framtiden forblir hos familie og venner. SEBASTIAN KETA

7 RASK TILGANG TIL KAPITAL Selg eller belån dine fakturaer! Gjennom å selge eller belåne dine fakturaer til Svea Finas frigjør du kapital som du kan investere i din bedrift. Kontakt oss for å se hvor mye kapital du kan få frigjort! Svea Finans har styrken og kompetansen du kan forvente av en samarbeidspartner. Svea Finans er i konstant utvikling, da vi er lydhøre til markedet og våre kunder. Vi fornyer og forbedrer våre tjenestetilbud kontinuerlig

8 8 NOVEMBER 2013 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET INSPIRASJON SUKSESSEN FORTSETTER. Gode forretningssystem har bidratt til en fremragende vekst for Årdal Maskinering. Her viser daglig leder, Frank Vignes, og resten av bedriften frem systemene de begynte å ta i bruk for fire år siden. PHOTO: KARL EMIL SØDERGREN STATISTIKK ERP erstatter foreldet teknologi Konsulentselskapet Herbert Nathan & Co har spesialisert seg på implementering av forretningssystemer. Ved årsskiftet kom den første markedsundersøkelsen som omfatter funn fra rundt 300 kunder. Rapporten avdekker mange årsaker til at virksomheter investerer i nye ERP-løsninger, men de tre desidert viktigste beveggrunnene viser seg å være behovet for å erstatte foreldet teknologi, ønske om å effektivisere dagens forretningsprosesser samt å skaffe til veie bedre datagrunnlag og styringsinformasjon. Noe av problemet som avdekkes i rapporten er imidlertid at man setter opp for mange mål, istedenfor å finne de viktigste områdene hvor gevinstrealisering virkelig er mulig. Kontroll og oversikt med ERP For fire år siden investerte Årdal Maskinering i et nytt ERP-system, det har bedret både effektivitet og oversikt. FORRETNINGSUTVIKLING Årdal Maskinering AS ble startet av gründeren Jørn Arve Årdal i I ett år var han den eneste ansatte i bedriften som lager verktøy og utstyr til offshore og oljeindustrien. I dag teller leverandørbedriften 47 heltidsansatte. ERP ERP står for Enterprise Resource Planning, og er IT-systemer, også kalt forretningssystemer som har til formål, i et og samme it-system, å dekke en overveiende del av følgende forretningsprosesser: Økonomi og regnskap Salg og service Lager, Logistikk og distribusjon Innkjøp Produksjon, styring og planlegging Prosjektregnskap Ansattregister, ressursstyring Investerte i ERP-system Tidligere hadde Årdal Maskinering et lite system som besørget ordrehåndtering, men de savnet et system som ga dem en komplett oversikt. I tillegg hadde de en rekke separate systemer for faktura, regnskap og timehåndtering, og mye var papirbasert. Derfor gikk de til anskaffelse av et såkalt Enterprise Resource Planning System, eller ERP-system, som det gjerne forkortes til på norsk. - Vi fikk ikke den komplette oversikten som vi ønsket tidligere. Med det systemet vi har idag derimot, henger alt sammen slik at vi kan gå tilbake til enkeltdetaljer i produksjonen eller i regnskapet til et hvilket som helst tidspunkt. Alt er linket sammen og det gir oss en veldig god oversikt. Nå kan vi for eksempel veldig enkelt finne detaljer rundt produkter vi lagde for to år siden, forteller Jørn Arve Årdal. Omfatter hele driften Systemet omfatter mer eller mindre hele driften på Årdal, fra kvalitetskontroll, produksjonsstyring, planlegging, økonomi, timeregistrering og ikke minst dokumentasjon. - Vi har noen eksterne programmer som styrer maskinene våre som lager verktøy, men utover det styrer ERP-systemet vårt det aller meste, sier Årdal. 98 prosent leveringsdyktighet - Det viktigste er nok at vi har fått veldig god oversikt, noe vi for eksempel ser på leveringsdyktigheten vår. Tidligere lå den kanskje på prosent, for da hadde vi ikke god nok kontroll på egen produksjon og på underleverandørene, men det har vi idag. Nå er leveringsdyktigheten vår på hele 98 prosent, og det er vi fornøyde med, sier Årdal. - Vi lever nemlig av å levere rett produkt til rett tid med riktig kvalitet og med korrekt dokumentasjon, tilføyer han. Ressurskrevende Det er alltid ressurskrevende å implementere nye systemer, det var det også hos Årdal Maskinering da de implementerte systemet for litt over fire år siden. - Innføring av alle nye systemer er ressurskrevende og det må nedlegges en del energi i både planlegging og igangsetting av de nye systemene. Hos oss var alle de ansatte innstilt på at vi skulle ha et nytt system, og at det ville kreve litt av den enkelte. Selvfølgelig var det tungt i starten men, med denne sporty innstillingen gikk installasjon, opplæring og selve implementeringen ganske smertefritt. Blant annet flyttet vi hele produksjonen på bare èn dag, og vi kastet ut alle de gamle systemene da vi implementerte det nye, så her var det ikke noe dobbeltkjøring, sier Årdal. Innkjøringsperioden De opplevde ingen problemer som følge av det nye ERP-systemet, men selve innkjøringen tok noe tid. - Det gikk ganske greit allerede fra starten, men det er klart at det vil alltid ta noe tid før man er helt komfortabel med nye systemer. Hos oss tok det kanskje et år eller halvannet til vi var helt komfortable, med hele systemet, men vi så ble vi også veldig fornøyde med løsningen vi fikk, avslutter Årdal. TOM BACKE redaksjonen@mediaplanet.com Altomfattende systemer Forretningssystemene vokser og støtter en stadig større del av interne og eksterne prosesser i bedriftene som har anskaffet seg slike. Leverandørene på sin side vokser ved å laste opp flere og flere tjenester som timeregistrering, reiseregningsmoduler og så videre. De fleste arbeidsoppgavene i mange bedrifter blir lagt inn under forretningssystemet og på den måten må nærmest alle ansatte i hele organisasjonen etter hvert ha sin egen ERP-lisens for å kunne utføre jobben de er satt til å gjøre. Noen tips på veien Hvis man vurderer å anskaffe et ERP-system bør man erkjenne at dette er en forretningsmessig investering som krever at ledelsen involveres. Det bør settes klare forretningsmessige, konkrete og målbare mål for prosjektet. Prosesseierne bør være med gjennom hele fasen fra planlegging til implementering, det er med å sikre eierskap til prosjektet, og kan bidra til at innføringen av de nye systemene blir enklere å få på plass. Det samme gjelder IT-funksjonen. De bør også være med i hele prosessen fra planfase til anskaffelse er året begrepet ERP oppstod for første gang. Da ble det brukt av forsknings- og analysefirmaet Gartner.

9 Steinariversen.no Foto: Istockphoto EVERYTHING CONNECTS RamBase gir deg kontroll på dokumentasjon, logistikk og økonomi. ERP I SKYEN Tlf : Mer informasjon: rambase.com

10 10 NOVEMBER 2013 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET NYHETER FRA IDÉ TIL BEDRIFT - TO På ti år har Moods of Norway blitt en internasjonal merkevare basert på tradisjoner fra Stryn. De tre gründerne startet virkelig med tomme hender, men reisen har vært eventyrlig og tidligere i år vant de Innovasjon Norges pris som Årets bedrift. Just do it! FOTO: ROGER FOSAAS PEDER BØRRESEN UTDANNING: MASTER OF MARKETING MANAGEMENT Ja, ideen startet på et nachspiel på Hawaii i Da så vi en del fantastiske ting med Norge som GRÜNDEREN ikke var kjent, og det ville vi fortelle verden om på vår måte, nemlig gjennom klær, sier Peder Børresen, som er en av gründerne av Moods of Norway. Med skissetegninger av en kleskolleksjon, en enkel forretningsidé og kroner i støtte fra Innovasjon Norge, satte de seg på flyet til Bulgaria hvor de oppsøkte ulike bedrifter for å få produsert den første kleskolleksjonen. Vi lærte utrolig mye om hvordan tekstilproduksjon fungerer, og jeg tror den viktigste lærdommen andre gründere kan ta av dette er «just do it». Det er mange som har gode ideer, men det er viktig å ta steget og iverksette, forteller Børresen. Ikke glem salget Vel hjemme i gamlelandet startet neste fase, nemlig salgsarbeidet, som de heller ikke hadde særlig erfaring med: Jeg hadde jobbet i en klesbutikk, så jeg skjønte jo litt av hvordan dette fungerte, men sikkert er det at vi hadde lite erfaring og vi skjønte ikke helt hvor vanskelig dette skulle være. Som gründer er det lett å bli for fokusert på produktet og at man tenker at når produktet er ferdig, vil salget gå av seg selv. Men det er jo da jobben begynner, for det er veldig få produkter som selger seg selv, sier Børresen. Vi tok kontakt med de beste butikkene i Norge og inviterte dem til å se kolleksjonen, men til tross for iherdig salgsarbeid klarte vi bare å selge til kun to butikker på et halvt år. Litt naivitet er bra Selv om det første salget var en skuffelse, hadde gründerne hele tiden klokketro på ideen sin, noe som gjorde at de holdt håpet oppe. Noe av det viktigste er nok å ha ordentlig tro på ideen. Og det kan nok også være bra å være litt naiv, for hadde man visst hvor mye jobb som må til, er det nok mange som hadde latt være å starte ny virksomhet. Kontrollert vekst I dag har Moods of Norway tjue butikker i Norge og tre i USA. Vendepunktet var da Morten Abel brukte Moods-klær i en musikkvideo og Ari Behn ble avbildet i et magasin med klær fra samme kolleksjon. Det ga selskapet drahjelp og gjorde at salgsarbeidet ble mye enklere. Men med vekst er det også viktig å ha gode systemer. Verken Simen Staalnacke eller jeg har greie på eller interesserer oss for tall og moms og slikt, så da var det godt å ha med tredjemann, Jan Egil Flo, som er veldig flink på drift. For disse tingene er det avgjørende å ha kontroll på, særlig når selskapet vokser så mye som Moods har gjort. Én ting er hvordan vi gjorde ting da vi var tre eller tretti personer, men med tre hundre på lønningslista må systemene være på plass, forklarer Børresen. Skal videre Planen til Moods of Norway er den samme som for ti år siden, nemlig ambisjonen om å bli en internasjonal merkevare. Veien dit er lang, og vi har tro på å feire de små seirene underveis, for det er viktig å ha det morsomt. Da blir det enklere å brette opp ermene og jobbe videre, avslutter Børresen. TOM BACKE redaksjonen@mediaplanet.com innovasjonnorge.no Er det pengene det står på? Innovasjon Norge inviterer til frokostseminar 28. november på Litteraturhuset i Oslo. Foto: Innovation Norway/Heidi Widerø Hvordan kan kapital og finansielle virkemidler utløse mer innovasjon og verdiskaping i Norge? Mangel på kapital trekkes ofte fram som et problem for nystartede selskaper. Bli med i debatten og meld deg på her: Frokost fra kl Debatten starter kl

11 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET NOVEMBER SIDER AV PROSESSEN Spørsmål: Hvordan skal du som gründer tørre å ta steget som må til for å satse på en forretningsidé? Svar: Kom deg ut og få input, test usikkerheter og forstå hva som er reelt verdifullt for kunden. Våg å tenke stort og langsiktig! VIDAR HOLM UTDANNING: SIVILØKONOM, NHH Det er mange som går med en gründer i magen og som har gode ideer de mener kan settes ut i livet, men det er ikke alltid like lett å omsette en god idé til handling. Det er viktig å tørre å tenke stort, langsiktig og virkelig forsøke å finne hele potensialet som ligger i ideen. Samtidig er det viktig å bevege seg ut i markedet og teste ideen tidlig, lenge før den er helt ferdig. Da unngår man å legge ned masse energi i noe som markedet kanskje ikke vil ha, sier Vidar Holm, som er leder for tjenesteinnovasjon i Bekk Management Consulting. Ved å få input fra kunder og samarbeidspartnere, kan man videreutvikle ideen basert på innsikt om de viktigste usikkerhetene for om ideen vil lykkes eller ikke før man starter å utvikle og lansere produktet eller tjenesten. I møtet med markedet må man være forberedt på å gjøre store forandringer i forhold til opprinnelig idé og tåle å bli utfordret, men sannsynligheten for at du utarbeider et produkt markedet vil ha øker betydelig, forteller Holm. Solid kundeforståelse Mulighetene for å lykkes med en idé er langt større hvis man har god kundeforståelse. Prøv å finne ut hva som virkelig er verdifullt for kunden gjennom å sette deg i kundens posisjon og forstå hvordan din idé skaper verdi for kunden i relasjon til sitt nettverk. Forståelse av denne verdiskapingsprosessen er viktig. Dette er også et godt startpunkt for å finne noe som er unikt gjennom å se kundebehovet fra nye vinkler. Spotify er et utmerket eksempel. De endret platebransjen gjennom å møte kundens behov for musikk som en strømmetjeneste i stedet for CD-er, sier Holm. Nettverk og bjellesauer For å komme ut i markedet, kan det være effektivt å vurdere nettverket rundt de ønskede kundene og se på hvordan andre aktører kan være med på å berike ditt produkt, gjerne gjennom samarbeid. I tilfellet med Moods of Norway fikk de først fart i salget da de fikk drahjelp fra Morten Abel og Ari Behn. Dette ga riktige signaler inn mot klesbransjen og bidro til veksten i selskapet. Se mulighetene i sosiale medier I dag kan også noe av nøkkelen til å lykkes være å finne i sosiale medier. Tenner man gnisten som får folk til å dele informasjonen med andre, kan man få fart på snøballen, noe som var tilfellet med vis-brødrenes «The Fox». Yl- Forretningsplan Selve forretningsplanen er te virkemiddelet for å kommuni- ofsere ideen utad mot for eksempel investorer, men det er også et godt redskap for å tenke e gjennom alle sider rundt en forretningsidé og et godt styringsverktøy i hverdagen, sier han. Vær forberedt på ling omstil- Omstilling underveis bør man være forberedt på. Dersom man vokser, vil det ganske sikkert være behov for å gjøre er. endring- Det er heller ikke sikkert at gründeren er best skikket til å drifte forretningen en når den har vokst seg stor, for det er noe helt annet å være forvalter enn gründer. Da kan det hende at tiden er inne til å la andre overta slik at man ikke hemmer pets utvikling, avslutter selska- Holm. TOM BACKE redaksjonen@mediaplanet.comdiaplanet.com RÅDGIVEREN FOTO: BEKK CONSULTING

12 12 NOVEMBER 2013 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET NYHETER Spørsmål 1: Hvilke nøkkelfaktorer bør gründeren ta ekstra hensyn til før etablering av et selskap? Spørsmål 2: Hva er de vanligste fallgropene, og hvordan kan man unngå disse? Spørsmål 3: De fleste gründere har vekstambisjoner, både regionalt, nasjonalt men også internasjonalt. Hva er oppskriften til forretningsmessig suksess i form av effektiv og trygg vekst? Anette Robsahm Røhmen - Patentrådgiver i Onsagers AS, gir råd til oppfinnere og bedrifter om alle aspekter innen patentbeskyttelse tbeskyttelse samt generelt om IPR. - Utdannelse: e: Sivilingeniør fra NTH samt juridiske fag v. UiO, immaterialrett. Det er viktig at du så tidlig som mulig har god oversikt over hvilke rettigheter andre har til teknologi og varemerker innen det forretningsområdet du skal starte i. Da slipper du å oppdage at andre har rettigheter du enten må kjøpe lisens til, eller som i verste fall hindrer deg i å fullføre prosjektet ditt. Pass også på at du eier rettighetene til dine egne unike ideer ved å bruke avtaler. Husk også at dine rettigheter vil kunne være viktige elementer dersom du skal etablere selskap sammen med andre. Mange finner ut for sent at andre har rettigheter til firmanavnet, logoen eller varemerket de selv benytter, eller at teknologien de vil utvikle eies av noen som ikke vil gi tilgang gjennom lisens. Dette kan unngås ved å kartlegge rettighetene som er relevante for ditt prosjekt. Har du kommet på noe nytt som skiller seg tydelig fra det som finnes fra før, er det mulig du selv skal sikre deg rettighetene. Husk da at hvis du har offentliggjort ideen så er det for sent å søke om patent. Se nøye på forretningsmodellen din er det en god sammenheng mellom det du kan og de rettighetene du har og det du skal tjene penger på? Bruk mest tid på ideen og evt. teknologien, og knytt til deg gode rådgivere på andre områder. Legg vekt på å finne gode samarbeidspartnere og ha ryddige forhold ved tidlig å lage gode avtaler som regulerer rettigheter til teknologi og varemerker. Hold blikket festet på det som er unikt for deg og ditt prosjekt og ha et riktig ambisjonsnivå for forretningen. Richard Hellerud - Key Account Manager i SVEA Finans, spesialist på finansielle løsninger nger for bedrifter. Rådgir bedrifter på hvordan å oppnå en høyere betalingsdyktighet Jeg mener de viktigste nøkkelfaktorer er kompetanse, marked og økonomi. Man bør kartlegge hvilken kompetanse man selv besitter og eventuelt hvilken kompetanse man trenger i tillegg. Ta stilling til om man må ansette noen eller kanskje outsource deler av driften. Når det gjelder markedet man skal operere i er det viktig å skaffe seg god oversikt over konkurrenter, priser, konkurrerende tjenester/ varer. Er det nok etterspørsel for det du skal levere? Og kan dette leveres til god nok pris?vedrørende økonomi kartlegg om du har eller kan få tilgang til nødvendig kapital. Noen av de vanligste fallgropene man kan gå i som nyetablert firmaeier er at jobben kan ta overhånd og at dette kan gå ut over familien dette vil også påvirke hvordan du gjør jobben din på sikt. Videre er det veldig vanlig at grundere fokuserer veldig på sitt produkt eller sin tjeneste og glemmer å ha fokus på viktige ting når det gjelder drift av selskapet. Jeg tenker da spesielt på oppfølging av utestående fordringer, planlegging av cashflow, kostnadsbevissthet, korrekt håndtering av skatt og arbeidsgiveravgift etc. Det er viktig å hele tiden ha et overordnet perspektiv på bedriften. Har ikke peiling. Hadde jeg visst det skulle jeg jammen ha startet en egen bedrift. Ola Ronæss - Partner i MarkUp Implement Consulting Group - Strategisk rådgiver innen området konkurransestraoffentligtegi for private og virksomheter En klar forretningside. Som klargjør for deg selv og etter hvert andre, hva du skal realisere, hvordan du skal lykkes med dette og hva som må være på plass for at du skal kunne realisere ideen. Kan tenke meg i denne sammenhengen å vise til Roger Martin (prof. Strategy) Where shall you play? How am I going to win? What must be in place? Dette er tre overordnede spørsmål du bør ha svar på. Et hovedpoeng er å vie nok oppmerksomhet til hva det er du kan gjøre som ikke allerede finnes i markedet. Og så bør du kunne dokumentere eller i det minste sannsynliggjøre et behov i markedet for dette. Enten gjennom innsikt og analyser eller velfunderte hypoteser. Uten dette vil det være umulig å lage et innledende business case og etter hvert en forretningsplan. Det vil være avgjørende at både hode og hjerte støtter ideen din. Hjertet er drivkraften, men gi nok plass til det rasjonelle fundamentet. En skal derfor selv stille seg de kritiske spørsmål, finne løsninger på disse og så møte omverden. Ikke søk støtte, finansiering eller partnere før du selv har svar på de ofte ganske åpenbare kritiske spørsmålene. Man får som regel ikke mange sjanser. Å bygge stein på stein og å innse at hvert vekstnivå krever ny kompetanse, endringsvilje og mer kapital. Ønsker du å starte egen bedrift? Vi har kurs- og veiledningstilbud for deg som vil starte egen bedrift Se våre tilbud på etablerer-akershus.no SAMARBEIDSPARTNERE

13 November 2013 GRÜNDERMESSEN ULLEVÅL BUSINESS CLASS ERIC EDMEADES MENTOR Business Freedom, How to run a business that doesn t run you NILS M. APELAND Bedre kommunikasjon AS PR: Hvordan få store resultater med små ressurser CECILIE VANEM DIPPER Gode råd fra en seriegründer TONE RINGSTAD SILICON VIKINGS Gründerkultur hva er det og hvorfor er det viktig? EMIL EIDE ERIKSEN EVENTYRER Å klare det umulige med rett innstilling UTSTILLERE: 657 Oslo Akershus Fylkeskommune Akershus Vest Veiledningstjenesten i Asker og Bærum Bryn Aarflot AS Connect Østlandet Dipper DNB Eksportkreditt Norge AS Etableringstjenesten i Follo Fønd.no GIEK Garantiinstituttet for Eksportkreditt Gründerforeningen Gründernes Hus Idium AS Innovasjon Norge Invent2 izettle AS Jakob Hatteland Computer AS K8 Industridesign AS Mamut NHO Norsk Gründerforum Oslo Kommune Næringsetaten Patentstyret Regus Business Centre Norge AS Samarbeidsrådet for Nedre Romerike Send Regning Spare- Bank 1 Oslo Akershus Superoffice Online AS Svea Finans Teknoligisk Institutt AS Venturelab Visma Services Visma Smartaccounting Øvre Romerike Utvikling+ + + Flere foredragsholdere på Millioner av aha-opplevelser gjennom 30 år Sticos Oppslag - nå med praktiske veivisere Sticos har gjort komplisert regelverk forståelig og tilgjengelig i 30 år. Vi har svaret på dine problemstillinger innen regnskap, lønn og personal. Fagsupport er inkludert dersom du trenger mer hjelp. Nå får du også praktiske veivisere som trinn for trinn guider deg gjennom ulike problemstillinger. Se eller ring for mer informasjon. KOMPETANSESENTERET FOR REGNSKAP, LØNN OG PERSONAL gjør jobben lettere

14 14 NOVEMBER 2013 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET NYHETER Intellektuelle rettigheter din viktigste hengelås Sjørøvere er ute etter Kaptein Sabeltanns skattekiste. Snyltere er ute etter ditt produkt. Juridisk registrering setter en sikker hengelås på dine ideer. Terje Formoe Mannen både bak og foran kulissene FOTO: KAPTEIN SABELTANN AS Vær rask med å registrere ditt produkt. Det er alltid noen som ønsker å snylte på din suksess! Terje Formoe er forfatteren og gründeren bak konseptet Kaptein Sabeltann. Allerede mens han skrev manuset, vokste ambisjonene: 1) Sabeltann skulle bli en norsk barneklassiker og ikke en døgnflue, 2) Kaptein Sabeltann skulle bli en internasjonal barnefigur. Tidlig på 1990-tallet brakte det løs. Formoes første ambisjon ble til virkelighet. Dette er snart 25 år siden, og Formoe ser seg tilbake. Jeg hadde ikke registrert noe, sukker han. Historien om Kaptein Sabeltann ble sendt landet rundt i form av et teaterstykke. Deretter fulgte CD. Flere produsenter ringte Formoe og ville være med på leken. Hvem skulle han si ja til? IPR, PATENTER OG VAREMERKE IPR er en forkortelse for «Intellectual Property Rights», på norsk «Immaterielle rettigheter» eller «Intellektuelle rettigheter». IPR inkluderer rettigheter innen åndsverk, opphavsrett, domener, forretningshemmeligheter, patent, varemerke og design. Ved opprettelse av et fi rma, produkt, produksjon eller metode, kan dette patentbeskyttes, designregistreres, varemerkeregistreres, registreres i Brønnøysundregistrene eller registreres som åndsverk. Du kan få bruksretten til et domenenavn, interne avtaler om forretningshemmeligheter eller beskytte varenavnet innenfor opprinnelsesbetegnelse, geografi sk betegnelse eller på grunnlag av tradisjonelt særpreg. Sort erfaring Kaptein Sabeltann la ut på tokt. Nå fikk Terje Formoe erfare viktigheten av vern av materiell og ideer. Det skulle nemlig vise seg at Formoe ikke var den eneste som hadde sans for suksessen. Da varemerket endelig skulle registreres, hadde en annen person klart å komme Formoe i forkjøpet. I slike tilfeller hender det at opphavsmannen må kjøpe det opp igjen, og det kan koste dyrt, opplyser Formoe. I hans tilfelle skulle det vise seg at snylteren ikke hadde fulgt opp prosessen etter forskriftene. Formoe kunne derfor kuppe det hele og starte registreringen i sitt navn. Jeg fikk virkelig føle det på kroppen, forteller Formoe. Erfaringen til tross: I 1995 befant Formoe seg på nytt i en opphavsrettstrid. Denne gangen med Kristiansand Dyrepark. Kaptein Sabeltann hadde da blitt spilt som teater i parkens amfi, men nå ønsket Dyreparken å sette opp en alternativ piratforestilling. Til denne oppsetningen ville de bruke Kaptein Sabeltanns skute «Den sorte dame». Sable Dientes Navnet «Den sorte dame» var på dette tidspunktet varemerket, forteller Formoe. Parkens direktør, som dessuten var jurist, ville likevel ikke gi seg. I protest flagget Kaptein Sabeltann ut, og teaterstykket ble i stedet satt opp på Hvalstrand i Asker. Ambisjon nr. 2 Fra 1996 har Kaptein Sabeltann hørt hjemme på Sørlandet, men erobrer stadig nye land. Straks forløses Formoes andre ambisjon om å lage en internasjonal barnefigur. Jeg har brukt tusentalls av kroner på å varemerkeregistrere titler og navn i manuset, forteller Formoe, som har brukt mye tid på oversettelser. I Spania heter Kaptein Sabeltann «Sable Dientes». Å finne riktig navn på de ulike språkene har vært en dyr affære, men verdt prisen, mener Formoe, som legger til at det derfor er en stor lettelse at andre tar seg av den juridiske biten. Helt siden 1992 har han hatt en egen forretningsadvokat til å ta seg av det formelle. Han har lang erfaring med lisensavtaler, men ønsker helst å beskjeftige seg med det kreative. Terje Formoe har lang erfaring med lisenser og varemerkeregistrering. Hans råd til andre opphavsmenn er klar: Følg de mulighetene du har. Vær rask med å registrere ditt produkt. Det er alltid noen som ønsker å snylte på din suksess! En forretningsadvokat eller patentspesialist vil hjelpe deg til å registrere produktet i de riktige klassene. Tenker du internasjonalt, må produktet også registreres i andre land og da på det gjeldende språk. Lag interne regler for å beskytte deg mot misbruk som kan skade eller uthule karakteren, produktet eller figuren. Vær bevisst på hvem du skal samarbeide med. Følg ambisjonene og finn samarbeidspartnere som støtter opp under dine planer og din visjon. MARTE ØSTMOE redaksjonen@mediaplanet.com TIBE T:eori Foto: Geir Mogen Førsteklasses videreutdanning i strategi og forretningsutvikling NTNU tilbyr fire kurs innen strategi og forretningsutvikling tilpasset deg som vil studere ved siden av arbeid. Kursene gir deg kunnskap og ferdigheter du kan bruke til å lede strategi- og forretningsutviklingsprosesser. Hvert kurs tilsvarer 7.5 studipoeng, og du kan ta ett eller flere kurs. Kursene kan også inngå i NTNUs erfaringsbaserte masterprogram i organisasjon og ledelse. Les mer om våre kurs på forretningsutvikling NTNU VIDERE Telefon: / , E-post: videre@ntnu.no

15 BRILLIANT IDÉ. GODT BESKYTTET. Skal du leve av en god idé må du forvalte den godt. Bryn Aarflot er spesialister innen immaterialrett. Vi hjelper deg med alt fra kartlegging av muligheter til optimal beskyttelse av oppfinnelser og merkevarer. STREET ADDRESS Stortingsgata 8, Oslo PHONE WEB baa.no

16 16 NOVEMBER 2013 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET INSPIRASJON - En ting er hva du betaler før skjer, noe annet er hva du betaler etter skaden har skjedd. Dette sier Rune Husby som har spesialisert seg på bedriftsforsikring. PHOTO: SHUTTERSTOCK DIGITAL SIKKERHET, ingen er trygg i fare Det engelske ordet Security er ikke det samme som Safety. Misforståelsen fører til at mange forrettnigshemmeligheter stadig lekker ut. For sikkerhets skyld Det finnes forsikringer du må ha, forsikringer du bør ha, samt forsikringer det bare føles godt å tegne. Tryggest er avtalene du gjør ansikt til ansikt med en kompetent forsikringskonsulent. PROAKTIV HANDLING - Det er alltid en fordel å besøke bedriften, mener Rune Husby. Han er assurandør i et av Norges største forsikringsselskap. Husby tror på oppsøkende virksomhet og holder en knapp på personlige møter mellom forsikringsagent og de ansatte i en bedrift. - Når forsikringsselskapet får et innblikk i bransjen, er det lettere gi råd og veiledning, mener han. Husby tar selv kun kontakt med bedrifter med 10 til 15 ansatte. Kommer ikke avtalen i boks ved første møte, kan bedriften be om nye møter helt til kontrakten har det ønskelige innholdet. Komplett trygghet Mindre bedrifter og enpersonsforetak er enklere å kartlegge. Her kan en telefonsamtale være nok. Husby poengterer at også små bedrifter kan be om personlige møter, men at disse ikke har pålegg om forsikring. AS har imidlertid to lovpålagte forsikringsavtaler: Yrkesskadeforsikring og obligatorisk tjenesteforsikring, også kalt OTP. I tillegg kommer forsikringer du bør ha. - Vi råder alle til å tegne ansvarsforsikring, sier Husby. - Når ansvarsforsikringen er tegnet, kan avtalen kalles komplett. Forsikringen har ulik funksjon avhengig av hvilken bransje du opererer i. Har du kommet til skade for å krenke en annen, og det blir gjort krav om oppreisning, dekker forsikringen dette. Forsikrer kropp og sjel - Yrkesskadeforsikring er ikke lovpålagt, men en trygghet alle bør ha, mener Husby. Skulle du bli arbeidsufør, utbetaler forsikringsselskapet et engangsbeløp ut fra din invaliditetsgrad. Med dette menes i hvor stor grad du heretter blir hindret i å utføre arbeidsoppgavene dine. Var du tidligere var snekker, og etter en yrkesskade blir sittende i rullestol, vil utbetalingene bli større enn hvis du arbeidet på et kontor. Den samme utregningen skjer ved yrkessykdom og dette gjelder SPØR DEG SELV Tenk verste scenario og at det utenkelige virkelig skjer. både fysiske og psykiske skader. Ved begge tilfeller må det følge en legeattest. Hvis forsikringen skal dette dårlig psykisk helse, må det bekreftes at lidelsene har kommet som en følge av sjikane eller mobbing på arbeidsplassen. På helsa løs Rune Husby blir mild i røsten når han presenterer det han kaller helseforsikring og behandlingsforsikring. Dette er en ekstraforsikring som gir deg rettigheter som pasient ved diverse private sykehus og garanterer rask behandling. Denne forsikringen blir billigere jo yngre du er. Mennesker som allerede har opparbeidet seg en høy avanse og Hva skjer med min bedrift om jeg blir syk i 6-12 måneder? Hva skjer om alle varene blir stjålet eller brenner opp? Hva skjer om jeg får et økonomisk krav mot meg? Hva gjør jeg om fi rmabilen blir på verksted i 20 dager? FAKTA Flere fagorganisasjoner opererer med gunstige avtaler som er tilpasset nettopp ditt yrke eller bransje. Et AS er det lovpålagt yrkesskadeforsikring og obligatorisk tjenesteforsikring. I tillegg anbefales forsikringer av eiendeler og eiendom. Enpersonsbedrifter er ikke lovpålagt forsikringer. som ved sykdom ikke kan klare seg med utbetalingene utregnet av Norsk folketrygd, kan ha fordel av sykelønnsforsikring. Husby forklarer: - En person som har utbetalt vil, i følge NAV, ha rett til en utbetaling tilsvarende kroner, med en sykelønn kan forsikringsselskapet gå inn og utligne det personen taper på å være sykemeldt. Noe i veien Husby råder butikker og restauranter til å tegne avbruddsforsikring. Forsikring kan være god å ha hvis omsetningen grunnet utenforliggende årsaker, går betraktelig ned eller stopper opp. Avbruddene kan komme av brann, vannlekkasjer, terroraksjoner og politirassia, men også entreprenørarbeid i forbindelse med bygningene eller veien til eller fra forretningen. Pågår det veiarbeid utenfor en restaurant, og restaurantens inngangsparti stenges, kan en avbruddsforsikring dekke restaurantens økonomiske tap, samt være en buffer og forhindre ubehagelige tvister mellom entreprenør og restauranteier. Husby har satt seg grundig inn i bedriftforsikring, men presiserer: - Bedriftens størrelse, samt bransje, legger premissene for hvilke forsikringer som er gunstig for nettopp deg. MARTE ØSTMOE redaksjonen@mediaplanet.com Misforståelse, eller også godtroenhet, kan være årsaken til at mange bedrifter opplever at deres forretninghemmeligheter kommer på avveie. På nettsiden til Norsk Forskning, forklarer professor Tor Stålhane at vi nordmenn ikke oppfatter forskjellen på de engelske termene Security og Safety. På norsk kan begge ordene oversettes til sikkerhet. De to systemene er ikke på langt nær like trygge! Safety, og i dette tilfelle Business safety, er rettet mot detaljene og tilpasset driften. Systemet kan eksempelvis se til at faturadatabasen ikke kan forsvinne, den skal gjøre det umulig å sende varene til feil adressat, samt forhindre at en god kunde nektes kreditt. Oppstår det en feil i systemet, skal driften kunne fortsette slik at man også unngår økonomiske tap. Må øke risikobevisstheten Store problemer oppstår når forretningskritiske datasystemer ikke fungerer som de skal, har svakheter eller mangler. Likevel setter få bedrifter sikkerhetskrav når de går til anskaffelse av nye programvarer. Det blir krise når et helt kjøpesenter mister nettforbindelsen, eller når en bank rammes av en feil og deres bankkort ikke kan benyttes til betaling eller i minibanker. Store skader og feil som dette får pressedekning. Listen over slike saker er dessverre lang. I de fleste tilfeller har ingen tenkt tanken om at noe kan gå galt. Det fantes derfor ingen back-up løsninger. Tor Stålhane etterlyser tiltak og roser den sterke risikobevisstheten i andre bransjer som eksempelvis offshore og luftfart. Det samme holdningen bør gjelde innen IT. - Dem som tenker forrettnigssikkerhet vil i framtiden også ha en fordel i markedet, sier Stålhane. MARTE ØSTMOE redaksjonen@mediaplanet.com

17 Det handler ikke bare om forsikring Det handler om at 130 års erfaring kan redusere din virksomhets risiko. Vi tar deg og din bedrift på alvor I Tryg har vi sett det meste og vi vet hvilke risikofaktorer som finnes i ulike bedrifter og bransjer. Hos oss møter du 130 års erfaring med forsikringsbransjen, noe som reflekteres i de råd og løsninger du får fra oss. Vil du vite mer om hvordan vi kan hjelpe din bedrift? Ring eller se tryg.no

18 18 NOVEMBER 2013 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET INNSIKT Ketil Lundgaard Yrke: Direktør i Innovasjon Norge Avdeling: Entreprenørskap og internasjonal forretningsutvikling FOTO: INNOVASJON NORGE Nye, moderne gründere inntar startupscenen Det gjelder kanskje ikke for alle gründere, men for alle med ambisjoner om å vokse er det slik at markedet i utgangspunktet er hele verden. Norge er på størrelse og ser nye muligheter i hverandres nettverk. Men vi har fortsatt en gaver av etablerte bedrifter; en opp- observer dem og lær av dem. Forsøk Oppstartsbedrifter er ikke små uttensielle kunder, snakk med dem, med halve Paris, og vi er helt avhengig av et globalt gode «startup communities» i Norfordringer og har andre behov enn ditt produkt eller tjeneste. På den lang vei å gå med tanke på å utvikle startsbedrift møter helt andre ut- å forstå hva de virkelig ønsker av marked verden ge. Hvordan kan vi få de etablerte og de etablerte. måten gjennomfører du et målret- er vår konkurran- store bedriftene til å engasjere seg Norske gründere trenger først searena enten vi vil eller ikke. Det handler om å våge å tenke litt større og å utnytte mulighetene som finnes i den nye, moderne gründerverdenen. Trenger flere forretningsengler Vi ser en ny «gründerbølge» i store deler av verden også i Norge, og mest tydelig i Oslo. Den nye generasjonen gründere jobber over landegrenser med ny teknologi og er ofte techorienterte. Vi ser fremvekst av nye og positive initiativer i privat regi, for eksempel etablering av gründerhus i Oslo, Trondheim, Bergen, Stavanger og Tromsø. Samtidig øker aktivitetsnivået for gründerarrangementer betraktelig. Gründerne og de ulike aktørene innenfor entreprenørskap snakker mer sammen, gjør mer sammen mer og se nytten av å involvere seg med moderne gründere? Og hvordan kan vi få flere forretningsengler på banen både som finansieringskilder og mentorer? Kompetanse er hovedutfordringen Det snakkes ofte om kapitalmangel for bedrifter i tidlig fase. Men basert på nyere kunnskap har vi grunnlag for å hevde at hovedutfordringen ikke er penger, men kompetanse. Vi ser at norske gründere ofte ikke har tilstrekkelig kompetanse når de skal ut i internasjonale markeder og når de skal hente inn kapital til å ekspandere. Dessuten: En av de største feilene som gjøres, er å overføre tradisjonell industri- og planleggingsbasert teori og praksis fra det etablerte næringsliv over til gründere. og fremst mer praktisk kunnskap rundt kommersialisering, og de må lære seg hvordan de skal sette kundebehovene først. Altså må de bli mer markedsorienterte og gjerne tenke og gjøre litt mer som våre amerikanske venner. Mange ideer er isolert sett utrolig «kule» og geniale, men det hjelper ikke hvis ingen er villige til å betale for produktene eller tjenestene. Markedsorientert tilnærming Jeg vil oppfordre norske gründere til å sette kunden i fokus fra første dag. Glem forretningsplanen. Det er i de aller fleste tilfeller bortkastet tid, fordi det ikke er mulig å planlegge seg til gründersuksess. Det handler først og fremst om å komme seg ut av kontoret eller huset og teste ideer og hypoteser. Oppsøk po- tet søk etter den rette forretningsmodellen for vekst basert på din idé. Det finnes gode kilder for enkel og nyttig informasjon om en slik markedsorientert tilnærming. Harvard University har for eksempel en video på YouTube som heter «understanding the job», som er en god illustrasjon og inspirasjon. En «lean» eller smidig tilnærming kan spare deg for både tid og kostnader. Ved tidlig å teste din idé på kunden, kan du unngå store feil i en kritisk oppstartsfase. En slik prosess kan bidra til enklere salg senere i utviklingsløpet. Og husk: De fleste vellykkede gründere har forsøkt seg flere ganger feilet noen ganger og lært mye på veien til sin suksess. Positiv utvikling Vi i Innovasjon Norge legger nå økt vekt på å tilpasse våre tilbud til en «lean»/markedsorientert tilnærming og lanserer nye tilbud som Tech Incubator (TINC) og regionale «Business Bootcamps» for gründere. Vi håper og tror at disse programmene kan både inspirere og bygge kompetanse hos gründere og bidra til nye, store gründersuksesser i Norge. Kun 15 prosent av norske gründere har vekstambisjoner, noe som er lavt i internasjonal sammenheng (Global Entrepreneurship Monitor, 2012). Samtidig står kun 3 prosent av våre bedrifter for 60 prosent av veksten (Spilling, 2001). Dette er ikke spesielt gode tall, og vi må jobbe sammen private og offentlige i hele økosystemet for entreprenørskap og næringsliv for å løse disse utfordringene. Utviklingen er imidlertid positiv og mulighetene absolutt til stede. Hjelp oss med å skape en ny arena for moderne gründere i Norge. KETIL LUNDGAARD Nå kan gründere ordne bank, pensjon og forsikring på ett sted Uansett om du har startet som klesdesigner eller eiendomsmegler har du som gründer mye å tenke på. Derfor har vi utviklet enkeloppstart.no. Her kan du ordne bank, pensjon og forsikring på ett og samme sted. Og det tar deg bare noen få minutter. Gjør det enkelt for deg selv gå inn på enkeloppstart.no

19 Sammen med private medinvestorer gjør vi noen lovende bedrifter verdensledende. Her er noen av de 36 selskapene som Investinor har investert i, så langt: numascale polight Les mer på oss på

20