Midtveisrapport. Soppslagsverket. Introduksjon. Espen, Evy, John og Ivar INF Høsten 2013

Transkript

1 Midtveisrapport Soppslagsverket Espen, Evy, John og Ivar INF Høsten 2013 Introduksjon Målet for vårt prosjekt i faget INF5261- utvikling av mobile informasjonssystemer, er å er å utvikle en prototype for en sopp- applikasjon til bruk på smarttelefoner. Ved hjelp av potensielle brukere vil vi kartlegge hvilke funksjoner det er behov for og hvordan de best kan presenteres. Applikasjonen har foreløpig som hovedmål å gjøre det tryggere å plukke sopp ute i naturen ved hjelp av eksperthjelp fra soppsakkyndige. Utover dette kan man legge til flere alternative funksjoner alt etter hva brukerne ønsker. I denne midtveis- rapporten vil vi fremme noen forslag som vi senere skal diskutere med brukere for å avdekke hva som fungerer og ikke. Vi vil også presentere hvilken metode vi vil bruke for å designe 1

2 applikasjonen, beskrive den tenkte brukergruppen, samt diskutere utfordringer rundt sikkerhet. Motivasjon Soppbøker er nødvendig å ha med på sopptur. Problemet med trykte bøker er imidlertid at de går ut på dato. Det at en sopp var regnet som trygg å spise for tjue år siden kan fort endre seg etterhvert som folk rapporterer om reaksjoner på soppen. Derfor er det nødvendig med oppdaterte soppbøker. Bruken av teknologi kan gjøre disse oppdateringene mye enklere. I tillegg oppfordres det til å kontakte soppsakkyndige om man er i tvil om type sopp. Vi ønsker å gjøre denne ekspertisen tilgjengelig ved hjelp av et online forum hvor man kan sette plukkerne i kontakt med ekspertene for å bidra til sunn debatt omkring soppen. Vår visjon er å senke terskelen for å stille sopprelaterte spørsmål, noe som vi håper vil øke tryggheten og entusiasmen hos nye plukkere. En ekstra bonus ved applikasjoner er muligheten for å notere seg soppenes koordinater, noe som ikke er like enkelt med en bok. Mange har smarttelefon i dag og vi mener det er på tide å ta i bruk mulighetene som finnes her ut i naturen, et sted hvor man ofte ikke bruker mobil. Brukergruppe Denne applikasjonen er ment å knytte kontakt mellom forskjellige brukere som har interesse for sopp: mykologer biologer veteranplukkere 2

3 soppsakkyndige nye plukkere den gjennomsnittlige turgåer Ofte er det nødvendig med en ekspertevaluering fra en soppsakkyndig når man plukker. Norges sopp- og nyttevekstforbund arrangerer ofte soppkontroller ute i marka på egnede dager slik som søndager. Dette begrenser friheten for å plukke trygt når og hvor man vil. Med en mobil- applikasjon vil brukere og sopp- ekspertene kunne knytte kontakt når det passer dem. Den gjennomsnittlige sopplukker finnes nok ikke på IFI men heldigvis har vi tilgang på mykologer på campus som vi gjerne vil opprette kontakt med. Planen er å se hvordan behovet er for å knytte denne kontakten mellom ekspertene og turgåerne. Vi antar at mykologer vil finne det gunstig med fotsoldater over større områder som de kan komme i kontakt med i forbindelse med mystiske eller nye funn, og at ferske sopplukkere kanskje trenger noen å holde i hånden når de er ute for første gang. Men dette gjenstår å se. Hvis vi også antar at den gjennomsnittlige sopplukkeren er mer interessert i biologi og friluftsliv enn teknologi, kan vi da gå ut i fra at de også er flittige brukere av smarttelefoner? Og i fall de benytter teknologien, vil de være åpne for å ha med teknologi ut i naturen? Metode Dette kapittelet vil beskrive hvilke metoder vi har brukt underveis i dette prosjektet. Dette innebærer datainnsamling, metode og andre rammeverk som påvirker vårt resultat. User centered design I vår tilnærming til dette prosjektet har vi valgt å legge fokus på brukeren og brukerens behov. Fremgangsmåten vår er basert på user centered design (UCD), denne designmetoden 3

4 legger vekt på forståelse av brukeren og oppgavene som skal utføres. Designprosessen kan deles inn i tre hovedpunkter (Preece, Rogers & Sharp 2009, ). 1. Tidlig fokus på brukere og oppgaver : Det er viktig tidlig i prosessen å få et bilde av hvem brukeren er og hvilke behov som må møtes. Dette involverer å komme i kontakt med brukerne så tidlig som mulig for å identifisere behov og krav. Dette kan gjøres ved å intervjue potensielle sluttbrukere eller eksperter på det aktuelle emnet. 2. Empirisk måling : Tidlig i designprosessen bør brukere inkluderes, bruk og interaksjon med eventuelle prototyper skal observeres, måles og analyseres. 3. Iterativ utvikling : Når problemer avdekkes under brukertesting bør disse utbedres, deretter presenteres en ny prototype for brukerene. Dette vil si at designprossessen går i en syklus av design, testing, måling og redesign. I designprosessen begynte vi raskt med diskusjoner og brainstorming for å komme frem til et grovt førsteutkast. Gruppen vår består av medlemmer med ulik kompetanse som også inkluderer et verdifullt innblikk i soppens mangfoldige verden. Dette har bidratt til at vi tidlig i designprosessen har fått en viss forståelse for vår målgruppe og deres behov. Ved hjelp av diskusjoner og felles refleksjoner over tematikken har resten av gruppa fått et innblikk i hva som inngår i sopp- plukking og dermed fått dannet et godt grunnlag til videre utvikling. De kravene og behovene vi har kommet frem til under utviklingen av den første prototypen har vært basert på en blanding av kunnskap om sopp og egne antagelser. Selv om vi ikke har hatt direkte kontakt med brukergruppen har vi lagt et godt fundament for prosjektet. I tillegg har vi sett på hvilke apper som er tilgjengelig på dette området, blant annet Gyldendals soppguide til iphone. Denne appen inneholder mye av den funksjonaliteten vi ønsker å tilby. Vi ønsker ikke å kopiere Gyldensdals app, men heller bruke den som inspirasjon for a utvikle vårt eget produkt med nye funksjoner. Tidlig prototype 4

5 I de første møtene diskuterte og reflekterte vi rundt hvilken funksjonalitet som er viktigst for produktet vårt. I løpet av denne prosessen ble det tegnet og utviklet noen enkle mock- ups. Ettersom vi utvikler til en mobil plattform er plassmangel på skjermen et tema, og derfor er presentasjonen av data ekstra viktig. Vi ønsker å lage en app som både er brukervennlig og som treffer målgruppens behov. Med tanke på at appen skal brukes i skog og mark har vi lagt vekt på at brukergrensesnittet skal være enkelt å navigere i utfordrende forhold. Under utvikling av våre tidlige mock- ups har vi eksempelvis gjort knappene store slik at de skal være bedre å bruke med kalde fingre. Disse enkle prototypene håper vi kan lette kommunikasjonen mellom oss og brukergruppen i vårt neste steg. Figur 1 : Til venstre vises et alternativ med en klassisk newsfeed som viser oppdateringer og nyheter, i denne versjonen brukes mye av skjermen på selve feeden. Til høyre er alternativ 2 som har større knapper og kan lettere brukes og er mer tydelig. Vi brukte enkle mock- ups av applikasjonen som ting å tenke med slik at brukerne kan lettere forholde seg til utviklingsprosessen. Ofte kan det være vanskelig for brukere å sette 5

6 ord på hva de ønsker seg av funksjonalitet, og da kan det være fordelaktig å ha en prototype å forholde seg til (Brandt, 2007). Gamification Et av våre delmål er å oppfordre flere til å plukke sopp, dette vil vi gjøre ved å motivere til lek og samarbeid mellom brukerne. Dette kan vi oppnå ved å bruke metoder fra såkalt gamification. Gamification er et uformelt paraplybegrep for bruk av videospill- elementer i tradisjonelle medier for å forbedre brukeropplevelsen (Deterding et al. 2011, 2425). Et eksempel på slike elementer er implementasjon av poengsystem: brukeren kan belønnes for visse handlinger som å finne en ny sopp, laste opp et bilde, kommentere på et annet bilde o.l. Slik kan vi motivere brukeren til interaksjon med appen og samarbeid med andre brukere. Flere nettsider bruker idag en variant av gamification med gode resultater, codecademy.com (2013) og khanacademy.org (2013) er to eksempler på dette. Funksjoner Målene med Soppslagsverket- appen som helhet er flere. Appen skal fungere som et supplement for brukerne til å gjenkjenne sopp. Appen skal gjøre det enklere for brukeren å komme seg på sopptur og forhåpentligvis også motivere brukeren til å ta steget ut i naturen! I et forsøk på å innfri disse målene har vi funnet flere funksjoner vi ønsker implementert i vår app. Personlig profil Vi ønsker at hver bruker skal ha sin personlige profil. Ettersom vi har et bredt spekter av brukere, unge og gamle, nybegynnere og mykologer, vil vi ta hensyn til hva brukerne selv ønsker av kompleksitet i sine profiler. Brukerprofiler er nødvendig for å hjelpe brukere med å registrere turer, ta bilder og diskutere i forum. Som et supplement til sopp- plukkerens soppbok ønsker vi å ha forum 6

7 hvor brukerne kan laste opp bilder av soppen de har funnet og hvor mykologer og andre medlemmer kan hjelpe til å identifisere den. Gjennkjenningsforum Sikkerhet er svært viktig her ettersom enkelte sopper er svært giftige. Vi har derfor funnet det nødvendig å markere hvem som er verifiserte mykologer eller sopp- eksperter. Vi ønsker en kultur på sopp- forumet hvor spørrende brukere ser etter svar fra fagmennesker som er godkjent av oss. Fagmennesker vil ha en form for identifikasjon som gjør dem lett gjenkjennelige slik at ikke kunnskapsløse nybegynnere kan feilinformere andre brukere. Disse kan selvsagt komme med antakelser og tips men det skal vektlegges at man kun bør lytte til ekspertene. Soppbøker har ikke alltid nok bilder per sopp og ofte kun illustrasjoner. Vi ønsker at vår app skal ha flest reelle bilder slik at brukerne er trygge på sitt valg av sopp. Etterhvert som mykologer får verifisert arten til flere og flere sopper vil forumet bygge opp en database av sopp- bilder. Dette tilater oss å innføre enda en funksjon: brukere kan se gjennom alle verifiserte bilder av f.eks kantarell. Ettersom alle disse bildene er tatt av soppplukkere i forskjellige lys/værforhold håper vi på en bred variasjon av soppbilder i appen. I noen tilfeller kan et større antall slike bilder være nok til å forsikre brukeren at han plukker riktig sopp. Vi ønsker i tillegg at appen skal bli et forum for deling av alt som måtte være av sopptips, fra turutstyr til hvordan soppen kan brukes til matlaging. Dette fordi sopp- entusiaster slik vi har kjenner dem er svært ivrige angående sin hobby og har artikulert et ønske om dette. Sopptur-kart Vi ønsker at brukerne av appen skal ha mulighet til å registrere turen de har gått. Altså et kart som markerer hvor brukeren befinner seg. Underveis kan brukeren også ta bilder av sopp og andre interessante ting og legge inn underveis slik at de får tatt vare på minnene fra turen. De kan også laste opp bilder med GPS- koordinater av soppens voksested. 7

8 Ettersom mange sopp- entusiaster ikke ønsker å dele hvor de har funnet sin sopp vil det selvsagt være innstillinger for å begrense hva de deler eller om de kun vil bruke kartet til personlig bruk. Appen skal aldri dele koordinatene om ikke brukeren bevisst har valgt dette. Ettersom ikke alle har dekning når de er ute på tur vil vi også innføre offline funksjoner. Det er teknisk sett fullt mulig å registrere en hel tur med kun GPS- signaler, som så blir lastet opp neste gang mobilen kommer på nett. På denne måten kan appen fremdeles brukes uten at det går utover batteri- levetiden. Utfordringer Utfordringen med appens funksjoner er at de er relativt varierte selv om de har et nærliggende tema. Det vanskelige kan bli å integrere disse funksjonene slik at brukeren får en riktig konseptuell modell av hva appen gjør (Norman, 1988). Her kan det være smart å ikke bite over for mye på en gang, og vi satser på å kartlegge de viktigste funksjoner i samråd med brukerne. Sikkerhet Sikkerhetsregler må introduseres tidlig for å minimere potensialet for feilopplysinger som kan ha fatale konsekvenser. Dette inkluderer blant annet en anbefaling på å starte med å lære seg de tryggeste soppene som ikke kan forveksles med giftige sopper, og behandle alle sopper som giftige om man er i tvil; When in doubt, throw it out!. Andre sikkerhetsmomenter gjelder den tekniske delen av appen. En potensiell svakhet kan være nettverksfeil, fatale skrivefeil eller rett og slett feil valg av tekster og filer under oppdatering. Dette er en risikofaktor, men likevel ikke større enn risikoen ved trykkfeil i en soppbok, og sannsynligvis enklere å rette opp i. Én mulig løsning er å laste opp til en testserver som blir gjennomgått og godkjent av mykologer før oppdateringene blir publisert på selve appen. 8

9 Når det gjelder opplasting av bilder er det også viktig å forklare hvordan bilder bør tas. Det bør helst tas tre separate bilder, ett fra soppens voksemiljø med synlig overflate, ett tverrsnitt hvor soppen skjæres på langs med en skarp kniv, samt ett underfra hvor man tydelig kan se sporene under hatten. Soppen bør ha god belysning. De fleste smarttelefoner i dag har god oppløsning slik at det skal være mulig å få et detaljert bilde. Veien videre Planen fremover er å komme i kontakt med ekspertene. Vi har allerede skaffet noen kontakter som har en fot i mykologi- miljøet men de har så langt ikke svart på vår henvendelse. Vi planlegger å kontakte biologer direkte på UiO og høre hvilke funksjoner som de tror kan fungere, og hvilke feller vi bør unngå. Dette er særlig viktig angående sikkerhet og gyldig informasjon. Norges sopp- og nyttevekstforbund har i dag en Soppvarsler ( hvor man kan registrere giftige sopper rundt om i landet. Dette er nyttig også for dem som driver dyrehushold, i tilfelle ekstremt giftige sopper registreres i deres område. Varsleren er foreløpig i en beta- fase, men vi vil gjerne kontakte utviklerne for å se om de kanskje har flere idéer som vi kunne samarbeidet om. Referanser Brandt, Eva. "How tangible mock- ups support design collaboration." Knowledge, Technology & Policy 20, no. 3 (2007): Deterding, Sebastian, Miguel Sicart, Lennart Nacke, Kenton O'Hara, and Dan Dixon. "Gamification. using game- design elements in non- gaming contexts." In PART 2-Proceedings of the 2011 annual conference extended abstracts on Human factors in computing systems, pp ACM,

10 Norges sopp- og nyttevekstforbund, (besøkt ) Norman, Donald A. The Design of everyday things Basic Books, 1998 Preece Jennifer, Rogers Yvonne, & Sharp Helen. "Interaction design: beyond human- computer interaction. 2nd edition" NY: Wiley (2009). 10