Oppgave 1 a) For å oppsummere så er felleskomponenter deler av systemløsninger som kan benyttes i flere systemer. Disse kan
|
|
- Einar Andersson
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 SIDE 1 AV 11 Oppgave 1 a) Under digitaliseringsarbeidet av offentlig sektor vil man i arbeidet med utvikling av systemer ha behov for diverse løsninger og funksjoner. Hver offentlige enhet og deres system vil selvfølgelig trenge unike løsninger og funksjoner for å oppfylle kravspesifikasjonen og målet med systemet, men mange av de grunnleggende kravene og funksjonene i de forskjellige systemene vil ofte ligne på hverandre. Hensikten med de nasjonale felleskomponentene er å tilby en løsning som dekker disse behovene. Det finnes flere typer felleskomponenter. En type felleskomponenter er utviklet for å utgjøre en funksjonell del av systemet. Disse vil ofte oppfylle krav hvor vi kan si at jus stiller som en ramme. Eksempelvis kan vi si at ID-porten som en slik felleskomponent bidrar til å oppfylle krav om konfidensialitet og sikring av opplysninger. ID-porten er en felleskomponent som er utviklet av Direktoratet for IKT og modernisering (Difi) og fungerer som en løsning for innlogging og sikker identifisering av brukeren. En annen type felleskomponent er løsninger som tilfredsstiller krav til opplysninger der jus regnes som innhold i systemet. Et beslutningssystem er et system hvor de autentiske rettskildene er transformert til programkode og hvor vedtak treffes automatisk. I et slikt system vil det behøves opplysninger for å treffe et vedtak og selv om forskjellige systemer vil benyttes for å dekke forskjellige typer saker, så vil mange av de samme opplysningene være grunnlag for vedtak i mange av de forskjellige systemene. Det er derfor utviklet felleskomponenter som Brønnøysundregisteret og matrikkelen for å enklere kunne tilrettelegge for bruk av slik informasjon. I tillegg til å gjøre det enklere for forvaltningen, så bidrar slike felleskomponenter også til å oppfylle prinsipper som eksempelvis «once only» prinsippet. 1 For å oppsummere så er felleskomponenter deler av systemløsninger som kan benyttes i flere systemer. Disse kan 1 Jeg går grundigere inn på dette i oppgave 1 b).
2 SIDE 2 AV 11 samarbeide med hverandre, men kan også fungere uavhengige av hverandre. Felleskomponenter har utviklet seg til å ligner mer og mer på informasjonsinfrastrukturer framfor rene informasjonssystemer. Det vil blant annet si at de er åpne, standardiserte, benyttes av flere, endres igjennom evolusjon og ikke revolusjon og har ingen klar start eller sluttid. Samtidig så er det ikke alltid like tydelig å skille mellom informasjonssystem og informasjonsstruktur nå det gjelder de nasjonale felleskomponentene. Informasjonsinfrastrukturer kjennetegnes også av at de er utviklet nedenfra og oppover, men jeg mener man kan argumentere for at felleskomponentene ikke alltid utelukkende er utviklet slik. Først og fremst så har departementene stor påvirkningskraft til å styre utviklingen av disse, selv om de som oftest benyttes lenger nede i hierarkiet. Når det er sagt så er det erfaringene og behovene i de underliggende etatene som legger grunnlaget for utviklingen. Informasjons/datasyst em Informasjons/datasyst em Informasjonsinfrastruktur Figur 1 Figur 1 er ment å vise hvordan en informasjonsinfrastruktur støtter oppunder informasjons eller datasystemer. Eksempelvis så vil ett rettslig beslutningssystem kunne være avhengig av informasjonen matrikkelen tilgjengeliggjør for systemet.
3 SIDE 3 AV 11 Oppgave 1 b) Digitalisering av gamle- og utviklingen av nye systemer utgjør ofte en betydelig jobb og kan kreve både økonomiske og organisatoriske ressurser. Samtidig kan man møte på hindringer av både juridiske og andre karakterer. Da er det klart at felleskomponenter vil kunne være en viktig ressurs som forvaltningen kan benytte som et verktøy for å møte disse utfordringene. En av fordelene ved utviklingen av felleskomponenter er at de kan effektivisere gjenbruken av opplysninger i forvaltningen. Av regjeringens digitaliseringsrundskriv så følger det at forvaltningen ikke skal be borgerne om opplysninger forvaltningen allerede innehar. Opplysninger skal altså etterspørres «once only». Ved at opplysninger som er sentrale i en rekke systemer samles i sentrale registre framfor å være spredt rundt i de forskjellige etatene vil man tilrettelegge for en slik gjenbruk. En annen fordel som er knyttet tett opp til dette, er at man vil legge bedre til rette for juridiske bestemmelser om krav til behandling og lagring av personopplysninger. Det at opplysningene som blir benyttet i forskjellige systemer er samlet i et slikt register vil kunne gjøre det enklere kontrollere at opplysningene er i samsvar med kravet i personopplysningslovens 11, bokstav e) om at personopplysninger skal være korrekte og oppdaterte da man da kun behøver å kontrollere og oppdatere opplysninger i ett register framfor mange slike registrer rundt om i forvaltningen. Det vil også være enklere å være i tråd med lovens 18 om innsyn da den registrerte kan forhøre seg ved den etaten som er ansvarlig for registeret, framfor å måtte forhøre seg hos alle deler av forvaltningen som har benyttet den aktuelle opplysningen. Når det kommer til drift og vedlikehold av felleskomponenter så følger det både fordeler og ulemper av forskjellige størrelse. Disse fordelene og ulempene vil kunne variere avhengig av hvilke funksjoner felleskomponentet er ment å inneha og hvilke krav det skal svare til.
4 SIDE 4 AV 11 En av de kanskje aller viktigste fordelene ved utvikling av felleskomponenter er at de legger opp til et tettere samarbeid på tvers av forvaltningen, noe som medfører en rekke positive effekter. Først og fremst så vil forvaltningen utad fremstå mer som en samlet enhet, og mindre som «siloer» hvor forvaltningen er delt opp i forskjellige enheter med klare skiller. Forskjellige informasjons-, beslutning- og beslutningsstøttesystemer vil i høyere grad kunne være interopabile da løsninger er bygget på et felles grunnlag. Borgere og næringsliv kan enklere forstå og benytte komponenter som er rettet mot dem da de kan gjenkjenne de fra andre møter med forvaltningen, og utviklingen av et felles komponent vil medføre en økonomisk besparelse framfor at det skal utvikles flere forskjellige komponenter for å løse den samme funksjonen for hvert av systemene. Det kan dog også følge ulemper ved utvikling og drift av felleskomponenter. Altinn er eksempel på et felleskomponent som kom til etter samarbeid på tvers av forvaltningen. Denne skulle erstatte den eksisterende løsningen for innsending av opplysninger fra næringslivet for videre bruk av disse opplysningene. De forskjellige etatene gikk derfor sammen om å utvikle en felles løsning slik at opplysningene kunne gjenbrukes uten at den aktuelle bedriften var tvunget til å sende inn de samme opplysningene flere ganger. Utvikling og drift av en slik felleskomponent på tvers av forvaltningsorganer kan skape problemstillinger som kan bidra til at det oppstår ufordelaktige effekter. Uten å fastslå at de ulemper jeg kommer til å nevne er aktuelt for Altinnprosjektet, så vil jeg benytte prosjektet som utgangspunkt for å vise eksempler på hvilke ulemper som kan oppstå. En ulempe som jeg dog kan fastslå at var og er aktuell under utviklingen og driften av et slikt prosjekt er mangel på myndigheten til å styre prosjektet for de samarbeidende etatene. I et slikt prosjekt har gjerne en etat det overordnede ansvaret for utviklingen og driften, selv om de samarbeidene etatene også har krav til funksjoner og løsninger i felleskomponentet. Det at forvaltningen i Norge er bygget
5 SIDE 5 AV 11 hierarkisk medfører at de forskjellige departementene og etatene ikke har noen myndighet til å instruere underliggende organer horisontalt, kun vertikalt. Under utvikling av komponenter som skal benyttes som en felles løsning i de forskjellige sektorene er man derfor avhengig av «kontrakter». Disse «kontraktene» er derimot ikke juridisk bindene, da staten ikke kan straffe staten for brudd på en slik kontrakt. Avtalene fremstår derfor mer som en «gentlemans agreement» enn juridisk bindene kontrakter. En annen problemstilling er at ved utvikling av felleskomponenter som skal benyttes i mange forskjellige systemer er at man må begrense tilpasninger for individuelle sektorer, saksområder og systemer. En ulempe ved dette er at man av økonomiske og organisatoriske hensyn vil kunne velge å benytte en felleskomponent som ikke er like tilpasset og «skreddersydd» for det aktuelle systemet, enn det en egenutviklet løsning ville ha vært. Begreper og definisjoner på opplysningstyper vil også kunne skape problemstillinger knyttet til opplysningens korrekthet. Definisjoner må ofte sees i relevans med hvilke rettslige vurderinger opplysningen skal bli gjenstand for og slike vurderinger kan være ulike i de forskjellige lovområdene. Den registrerte kan også kunne komme til å gi ulike opplysninger utfra hvilken sammenheng opplysningen er etterspurt i, noe som videre kan gi utslag for eventuell saksbehandling. Om man igjennom regelverksutvikling på gjenstand av systemutvikling bygger en semantisk operabilitet mellom de forskjellige lovverkene så vil man også kunne få den ulempen at definisjoner kanskje ikke er like tilpasset den relevansen til særlovgivningen den er ment å oppfylle. Vi har sett at flere definisjoner omhandlet i lovverk har utvikle seg over tid i takt med samfunnets utvikling. Om tilpasning eller «oppdatering» av slike definisjoner vil få store konsekvenser for felleskomponenter eller den semantiske interopabiliteten mellom lovverk, vil det kunne at man velger å ikke tilpasse den aktuelle definisjonen, noe som vil kunne ramme eksempelvis prinsippet om forutberegnelighet.
6 SIDE 6 AV 11 Oppgave 2 I denne oppgaven vil jeg ta utgangspunkt i en representativ demokratimodell og drøfte hvordan den offentlige forvaltningen kan bruke sosiale medier til å fremme demokrati og åpenhet. Som et premiss for denne bruken er forutsetningen om at personvernrettslige bestemmelser overholdes og at bruken av sosiale medier er i tråd med de prinsipper og hensyn en slik bruk krever. Samtlige sosiale medier som i dag er aktuelle for forvaltningen å benytte, eies, driftes og utvikles av private aktører. Forvaltningen har liten eller ingen påvirkningskraft ovenfor disse aktørene og interaksjonen mellom forvaltningen og resten av samfunnet skjer derfor på de private aktørene sine premisser. Dette betyr at forvaltningen sin bruk må tilpasses disse premissene. Eksempelvis så vil det ikke kun være under enhver kritikk, men også i strid med gjeldene lovgivning om forvaltningen ville benyttet sosiale medier for å gi innsyn i taushetsbelagte saker ved å benytte sosiale medier. Dette gjelder selv om mottakeren(e) av opplysningene skulle være berettiget til innsyn, da man ville gitt fra seg enhver mulighet til å kontrollere sikkerhet, sikker identifisering av personen og kontroll på opplysningen. Under forutsetningene nevnt ovenfor, så kan sosiale medier i høy grad styrke demokratiet og åpenhet. I en demokratimodell hvor befolkningen velger representanter til å styre og regjere så er det essensielt at befolkningen har innsyn i forvaltningens anliggende for at de demokratiske prinsippene skal sier å kunne være oppfylte. Om befolkningen mister evnen til å kunne kontrollere og «se forvaltningen i kortene» så vil man være på kollisjonskurs med demokratiske grunnprinsipper. Det er derfor viktig at forvaltningen ikke bare er åpen for innsyn, men også tilpasser seg for å tilrettelegge for dette. Dette betyr at «forvaltningen bør være der befolkningen er», slik at man kan nå store og brede deler av befolkningen.
7 SIDE 7 AV 11 Det er ingen tvil om at de sosiale mediers framvekst har gått på bekostning av andre kommunikasjonsmåter som analog post og tradisjonell elektronisk post (epost). Dagens informasjonskultur har utviklet seg til å bli mer åpen og delt i store mengder, og forvaltningen bør benytte seg av fordelene dette kan bringe. Informasjon blir «likt» og «delt» blant større grupper mennesker. For de fleste borgere i dag virker terskelen mye lavere for å dele informasjon på sosiale medier som man bryr seg om, enn terskelen ved eksempelvis å skulle dele et «nyhetsbrev» på epost eller lignende. Ved å benytte plattformer som Facebook og lignende som et virkemiddel til å formidle informasjon kan forvaltningen minske avstanden mellom befolkningen og seg selv. Man kan også argumentere for at det skaper en bedre plattform for meningsutveksling og debatter. Denne plattformen åpner for toveis-kommunikasjon hvor borgere kan stille spørsmål og hvor forvaltningen kan svare. Informasjonen som da skapes er «tilgjengelig» for alle som ønsker å få innsikt i den. Dette er i motsetning til enkelte andre mer lukkede informasjonskanaler. Det er også verdt å poengtere at grensen mellom redaktørstyrte og brukerstyrte medier også er svakere i dag enn de tidligere har vært. Flere og flere benytter i større grad sosiale medier som en nyhetskilde framfor tradisjonelle medier. Dette underbygger også viktigheten av at forvaltningen er tilstede i sosiale medier. Det at plattformer som Facebook og lignende også gir en plattform for meningsutvekslinger og toveis-kommunikasjon kan utnyttes i en demokratimodell hvor befolkningen velger sine representanter. Borgerne kan enkelt kommunisere med forvaltningen, uttrykke sine meninger og dermed være med å påvirke forvaltningens dagsorden. Vi har sett eksempler på dette hvor lokale politikere har ønsket å kutte støtte til aktivitetstilbudet til ungdom, hvorpå ungdom og andre borgere har mobilisert på Facebook og igjennom meningsutveksling gjort det klart hva de mener bør prioriteres. Dette kan sees som et eksempel hvor avstanden mellom befolkningen og representanter minskes.
8 SIDE 8 AV 11 Eksempelet ovenfor bringer dog en forutsetning om at forvaltningen tar visse forbehold. Faremomenter ved bruk av sosiale medier er at enkelte befolkningsgrupper ikke er representert, og/eller at de forsvinner blant massene av de som «skriker høyest». På tross av at man må være klar over disse momentene, så vil det være åpenbart at en tilstedeværelse og aktiv bruk av sosiale medier vil få en positiv effekt på forvaltningens åpenhet ovenfor befolkningen. Befolkningen kan få et større og «nærmere» innblikk i hvordan makten som er gitt ved representasjon blir forvaltet, og de får større muligheter til å få sin stemme hørt. Ved bruk av sosiale medier sammen med mer tradisjonelle kommunikasjonskanaler, vil man også øke rekkevidden av informasjonen som gis. En slik økt åpenhet og innsikt i forvaltningen vil videre styrke demokratiet.
9 SIDE 9 AV 11 Oppgave 3 a) Transformering av rettskilder er en prosess hvor man omgjør autentiske rettskilder i klarspråk (vanlig norsk) til en programkode som er kjørbar av datamaskiner. Dette arbeidet er nødvendig om man ønsker å utarbeide systemer som kan få verdier inn, «regne» programkoden og gi et vedtak ut (beslutningssystem). Man kan også ønske å utarbeide et system som avlaster saksbehandlere uten at det skal treffe et helautomatisert vedtak (kalt beslutningsstøttesystem). Man forbereder transformeringen ved å innhente og samle alle de aktuelle autentiske rettskildene. Når det er gjort starter arbeidet med å tolke de autentiske rettskildene for å kunne transformere innholdet i rettskildene om til programkode. I motsetning med tradisjonell saksdrevet fortolkning, så må man her (systemdrevet fortolkning) utelukke skjønn med bakgrunn av datamaskiners begrensninger. Alle vedtaksbeskrivelser, materielle og formelle krav i lovbestemmelsen må derfor omgjøres til programkode og verdier slik at systemet kan treffe en beslutning. Ved slik transformering forutbestemmer man med andre ord utfallet i alle saker som systemet vil behandle. Informasjonssystem Rettslig beslutningssystem Manuell Autentiske rettskilder Transformering Rettskilder representert i programkode Manuell Figur 2 Figur 2 er ment å vise hvordan de autentiske rettskildene blir omgjort til kjørbar programkode igjennom transformering. Den manuelle delen på venstre siden viser tradisjonell manuell saksbehandling basert på autentiske rettskilder, mens den manuelle delen på høyre side viser manuell saksbehandling med støtte av et beslutningsstøttesystem.
10 SIDE 10 AV 11 Oppgave 3 b) Det finnes flere problemstilling i tilknytning av rettslige beslutningssystemer. Som tidligere nevnt så kan disse ikke baseres på skjønn da datamaskiner i dag ikke har den samme ferdigheten til å gjøre slike vurderinger som mennesker har. Om det foreligger en feil i systemet kan disse påvirke en stor mengde saker. Transformeringen kan ha blitt gjort på en måte som ikke representerer rettskilden på en god nok måte, eller det kan foreligge en feil i programkoden. Når feilen oppdages kan denne allerede ha gjort utslag i flere saker, noe som vil kunne få store konsekvenser og gjøre at mange saker på prøves på nytt. Om man ikke dokumenterer systemet godt nok, kan dette skade forutberegneligheten. Det er viktig at man dokumenterer innholdet i systemet og de rettskilder det bygger på slik at borgere og andre kan få innsyn i hva vedtaket treffes på. Man bør også benytte andre virkemidler (som å lenke til rettskildene m.m) for å motarbeide dette. Om man får en situasjon der vedtaket treffes i en «black box» hvor ikke borger har mulighet til å kontrollere eller forstå hva vedtaket treffes på, så vil dette kunne svekke tilliten til forvaltningen. Uten grundig dokumentasjon vil man også kunne få en situasjon hvor det er vanskelig for en manuell saksbehandler å treffe et vedtak som skal være i tråd med presedens og praksis et automatisk beslutningssystem har lagt opp til om en sak må behandles manuelt. For å kontrollere gyldigheten av de vedtak et rettslig beslutningssystem treffer, vil man kunne kjøre en større mengde saker igjennom systemet og så sammenligne de vedtak systemet treffer opp mot tidligere forvaltningspraksis eller avgjørelser i lignende saker. Man bør også spørre seg hva sakens faktum er, om vedtaksbestemmelsen er gyldig for faktumet og om resultatet da er korrekt. Det er viktig å kontrollere at resultatet av undersøkelsene er korrekte. Om en omformulering av spørsmålene fører til et
11 SIDE 11 AV 11 annet resultat, er det grunn til å vurdere hvilken av formuleringene som gir det mest korrekte resultatet.
Del 1. Infrastruktur. Figur 1.
SIDE 1 AV 7 I Digital agenda for Norge (Meld. St. 27(2015-2016)) omtales det at forvaltningen skal gjenbruke informasjon. Gjenbruk av informasjon i forvaltningen kan være effektivt ved at forvaltningen
DetaljerKontekst. DRI3010 Emnekode 644 Kandidatnummer Dato SIDE 1 AV 6
SIDE 1 AV 6 1 Kontekst «Kun én gang» målet/prosjektet, eller «once only» som det også blir referert som, baserer seg på at informasjon skal kunne deles på tvers av forvaltningen slik at brukeren bare trenger
DetaljerOversikt over systemer med jus i, og grunnleggende perspektiver og hensyn. Dag Wiese Schartum
Oversikt over systemer med jus i, og grunnleggende perspektiver og hensyn Dag Wiese Schartum Rettslige informasjonssystemer Autentiske rettskilder Jus som tekst Forklaringer av rettskilder Jus som kode
DetaljerOppgave 1: Rettslig beslutningssystem
SIDE 1 AV 14 Oppgave 1: Rettslig beslutningssystem I det følgende avgrenses oppgaven til rettslige beslutningssystemer i offentlig forvaltning. Det avgrenses også mot rettslige beslutningsstøttesystemer,
DetaljerOm dokumentasjon av automatisert rettsanvendelse. Dag Wiese Schartum, Senter for rettsinformatikk, UiO
Om dokumentasjon av automatisert rettsanvendelse Dag Wiese Schartum, Senter for rettsinformatikk, UiO manuelt manuelt Rettslige informasjonssystemer Saksbehandlings-/kontorstøttesystemer Rettskildesystemer
DetaljerOppgave 1a) Overordnede mål for IKT-politikken er blant annet at:
SIDE 1 AV 20 Oppgave 1a) Overordnede mål for IKT-politikken er blant annet at: - Forvaltningen skal være brukerorientert, - det skal være samhandling både mellom forvaltningsorganer og mellom statlige
DetaljerEksamensoppgave for FINF 4001 "Forvaltningsinformatikk"
Eksamensoppgaver FINF 4001 2006-2009 Eksamensoppgave for FINF 4001 8. Desember 2006 kl. 10:00 (6 timer). 1. Forklar hva et rettslig beslutnings(støtte)system er, og bruk offentlig forvaltning som eksempel.
DetaljerDag Wiese Schartum, Avdeling for forvaltningsinformatikk, Senter for rettsinformatikk, UiO
Dvs.: Lovgiv i g so er oversatt til progra kode slik at et datamaskinsystem (ikke personer) utfører rettsanvendelsen i den enkelte sak I dagens forvaltning er automatisert rettsanvendelse mest vanlig i
DetaljerDRI1001 Emnekode 732 Kandidatnummer Dato SIDE 1 AV 10. Kandidatnummer og emnekode vil bli lagt inn automatisk etter at du har levert.
SIDE 1 AV 10 Oppgave 1: Hva er et rettslig beslutningssystem? I denne oppgaven vil jeg ta for meg rettslige beslutningssystem. Jeg begynner med definisjon og noen eksempler, legger til grunn hva som må
DetaljerDRI3010 Emnekode 649 Kandidatnummer Dato SIDE 1 AV 9. Kandidatnummer og emnekode vil bli lagt inn automatisk etter at du har levert.
SIDE 1 AV 9 «I Stortingsmeldingen Digital agenda for Norge (Meld. St. 27 (2015-2016)) heter det bl.a.: «forvaltningen skal gjenbruke informasjon i stedet for å spørre brukerne på nytt om forhold de allerede
DetaljerEksamensoppgave for FINF 4001 Forvaltningsinformatikk Fredag Kl (6 timer)
Eksamensoppgave for FINF 4001 Forvaltningsinformatikk Fredag 30.11.2012 Kl 10-16 (6 timer) Bokmål Oppgave 1. I regjeringens IKT-politikk og spesielt i Digitaliseringsprogrammet er bruk av felleskomponenter
DetaljerAutomatisering av rettslige beslutninger, særlig enkeltvedtak. Prof. Dag Wiese Schartum, AFIN
Automatisering av rettslige beslutninger, særlig enkeltvedtak Prof. Dag Wiese Schartum, AFIN Automatisering av enkeltvedtak (og andre enkeltavgjørelser) manuelt manuelt Saksbehandlings-/kontorstøttesystemer
DetaljerOppgave 1. Det står flere ambisjoner bak innføring av IKT-politikken. Under kan vi liste noen av de viktigste.
SIDE 1 AV 14 Oppgave 1 Digital agenda for Norge forutsetter digitalisering av kommunikasjon mellom samfunnet og det offentlige, og ikke minst mellom politikere og forvaltningen. Hovedprioriteringer for
DetaljerKristian Bergem. Direktoratet for forvaltning og IKT 05.11.2012
Kristian Bergem Direktoratet for forvaltning og IKT 05.11.2012 Regjeringens mål Et bedre møte med offentlig sektor Frigjøre ressurser til de store oppgavene Norge skal ligge i front internasjonalt 2 På
DetaljerSætter de eksisterende forvaltningsretlige regler fornuftige rammer for den digitale forvaltning?
Skatteudvalget 2009-10 SAU alm. del Bilag 177 Offentligt Sætter de eksisterende forvaltningsretlige regler fornuftige rammer for den digitale forvaltning? Dag Wiese Schartum, Senter for rettsinformatikk,
DetaljerGenerelt om offentlig forvaltning og retten. Dag Wiese Schartum
Generelt om offentlig forvaltning og retten Dag Wiese Schartum Gir mandat ved valg og påvirker gjennom andre demokratiske kanaler Lovvedtak mv. som etablerer plikter og gir rettigheter Tar initiativ til
DetaljerDelegasjon, organisasjons- og instruksjonsmyndighet
Forvaltningsrett JUS 2211 Delegasjon, organisasjons- og instruksjonsmyndighet Inger-Johanne Sand, IOR Våren 2017 Personell kompetanse : Organisasjons- og instruksjonsmyndighet Delegasjon Læringskrav: Studenten
Detaljer1. Forelesning : Introduksjon Arild Jansen, AFIN
FINF4001 Høsten 2008 Masteremne i forvaltningsinformatikk Undervisningsopplegg Forelesninger, seminarer, obligatoriske oppgaver Litt om temaene i FINF4001 Eforvaltning et overblikk Hvorfor er Forvaltningsinformatikk
DetaljerFINF Forvaltningsinformatikk Onsdag 10. desember 2003, klokken
Eksamensoppgave FINF4001 - Forvaltningsinformatikk Onsdag 10. desember 2003, klokken 9.00 15.00 Casebeskrivelse: En kommune ønsker å styrke innbyggernes muligheter til å kommunisere med politikerne slik
DetaljerRepresentantforslag. S (2013 2014) fra stortingsrepresentantene Abid Q. Raja, Terje Breivik og Pål Farstad. Dokument 8: S (2013 2014)
Representantforslag. S (2013 2014) fra stortingsrepresentantene Abid Q. Raja, Terje Breivik og Pål Farstad Dokument 8: S (2013 2014) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Abid Q. Raja, Terje
DetaljerDRI1010 Emnekode. Oppgave Kandidatnummer Dato
Oppgave 1 361 2015-05-05 For å kunne vite hvilken betydningen det har for anvendelsen av personopplysningsloven når det skal behandles sensitive personopplysninger så må man vite hva «sensitive personopplysninger»
DetaljerOm begrepet transformering
Om transformering av lover og forskrifter til programkode DRI2001, bolk II: Automatisering av beslutninger Forelesning 18. oktober 2007 Om begrepet transformering Bokmålsordboka TILSLAGSORD transformere
DetaljerHØRINGSUTTALELSE - ENDRINGER I FORVALTNINGSLOVEN
VEFSN KOMMUNE Saksbehandler: Asle H Tveiti Tlf: 75 10 11 25 Arkiv: 000 &13 Arkivsaksnr.: 12/5183-2 HØRINGSUTTALELSE - ENDRINGER I FORVALTNINGSLOVEN Rådmannens forslag til vedtak: Vefsn kommune er positiv
DetaljerInstruksjonsmyndighet og delegasjon
Kirsten Sandberg Alminnelig forvaltningsrett, JUS 2211, våren 2015 Instruksjonsmyndighet og delegasjon Personell kompetanse to temaer Instruksjonsmyndighet Delegasjon Læringskrav: Studenten skal ha god
DetaljerStandardisering og gjenbruk / sambruk av IT-komponenter i offentlig sektor
Standardisering og gjenbruk / sambruk av IT-komponenter i offentlig sektor IKT-konferansen Høgskolen i Buskerud 4. november 2010 Kristin Kopland (Difi) (kristin.kopland@difi.no) Agenda Hvilke oppgaver
DetaljerInstruksjonsmyndighet og delegasjon
Kirsten Sandberg Alminnelig forvaltningsrett, JUS 2211 Høsten 2018 Instruksjonsmyndighet og delegasjon Personell kompetanse to temaer Organisasjons- og instruksjonsmyndighet Delegasjon Læringskrav: Studenten
DetaljerDigitalt førstevalg. Digital postkasse som en del av digitalt førstevalg i forvaltningen. FINF 4001 høst 2016
Digitalt førstevalg Digital postkasse som en del av digitalt førstevalg i forvaltningen FINF 4001 høst 2016 stig.hornnes@difi.no Agenda Del I: Fra samtykke til reservasjon Regelverk for digitalt førstevalg
DetaljerScenarier for utnyttelse av prosessorienterte løsninger på tvers
Scenarier for utnyttelse av prosessorienterte løsninger på tvers NOKIOS 14.oktober 2009 Sesjon 2A - Prosessorienterte løsninger på tvers av offentlige virksomheter Henrik Smith Meyer (DNV) Lasse Udjus
DetaljerFra informasjonssystemer til informasjonsinfrastrukturer - basis for samhandling i forvaltningen
Fra informasjonssystemer til informasjonsinfrastrukturer - basis for samhandling i forvaltningen Forelesning DRI3010, 21. september 2011 Øivind Langeland (oivind.langeland@difi.no) Disposisjon og pensum
DetaljerDelegasjon, organisasjons- og instruksjonsmyndighet
Forvaltningsrett JUS 2211 Delegasjon, organisasjons- og instruksjonsmyndighet Inger-Johanne Sand, IOR Høsten 2017 O Personell kompetanse : Grunnloven, lover, forskrifter, Delegasjon Organisasjonsmyndighet
DetaljerSemicolon II, Seman-sk interoperabilitet og konsekvenser for arkiv.
Semicolon II, Seman-sk interoperabilitet og konsekvenser for arkiv. Terje Grimstad Karde AS Prosjektleder Semicolon Samdok- konferansen 2013 Gardermoen, 4. desember 2013 Semicolon Etater SKD UDI Helsedir
DetaljerTekniske, semantiske og organisatoriske utfordringer for samhandling i offentlig sektor. Endre Grøtnes FINF 4001 høst 2011
Tekniske, semantiske og organisatoriske utfordringer for samhandling i offentlig sektor Endre Grøtnes Endre.grotnes@difi.no FINF 4001 høst 2011 Et liten (forsknings)advarsel Informasjonen dere får i dag
DetaljerNoen rettslige problemstillinger vedrørende rende elektronisk samhandling i offentlig sektor
Noen rettslige problemstillinger vedrørende rende elektronisk samhandling i offentlig sektor Prof. Dag Wiese Schartum, Senter for rettsinformatikk, Avdeling for forvaltningsinformatikk, UiO Noen utgangspunkter
DetaljerDigitalt førstevalg Norge
Digitalt førstevalg Norge Den norske regjeringen har en strategisk målsetning om at fornying av offentlig sektor skal være mer velferd og mindre administrasjon. Ett virkemiddel for å redusere omfanget
DetaljerProsjektetablering Etablering av rettskildemessig grunnlag. Dag Wiese Schartum
Prosjektetablering Etablering av rettskildemessig grunnlag Dag Wiese Schartum Rammer for SU-prosjekter Lovgivning Særlovgivning og generell lovgivning Generelle forvaltningspolitiske rammer St.meld. nr.
DetaljerPersonvern og studieadministrasjon. Sadia Zaka Juridisk seniorrådgiver Unit
Personvern og studieadministrasjon Sadia Zaka Juridisk seniorrådgiver Unit Hva er personvern? Retten til privatliv - Familie, hjem og korrespondanse Retten til å bestemme over egne personopplysninger Vern
DetaljerRettskildene i forvaltningsretten. Forvaltningens organisering
Professor Kirsten Sandberg Alminnelig forvaltningsrett, JUS 2211, H 2017 Rettskildene i forvaltningsretten. Forvaltningens organisering Læringskravene for denne forelesningen God forståelse: Rettskildene
DetaljerHøring Altinn strategi
Nærings- og fiskeridepartementet Postboks 8014 Dep 0030 Deres ref: 156301-1 Vår ref: Vår dato:.11.03.2015 Høring Altinn strategi 2016-2025 NAV takker for muligheten til å kommentere strategi for Altinn.
DetaljerDigitaliseringsprogrammet - hva blir utfordringene for arkivet?
Digitaliseringsprogrammet - hva blir utfordringene for arkivet? Geir Magnus Walderhaug leder av Norsk Arkivråds Region Øst Norsk Arkivråds seminar 5. november 2012 En erkjennelse Jeg er kunde hos Norsk
DetaljerNærmere informasjon om endringer i forvaltningsloven og eforvaltningsforskriften
Nærmere informasjon om endringer i forvaltningsloven og eforvaltningsforskriften Vedlegg til brev fra KMD til forvaltningen Digital kommunikasjon som hovedregel Digital kommunikasjon er nå hovedregelen
DetaljerDRI 2001 Demokrati og og. Styring i informasjonssamfunnet 1. Forelesning 22 aug Introduksjon
Introduksjon til DRI 2001 1. forelesning 22. august 2006 Forelesningsplanen og pensum http://www.uio.no/studier/emner/jus/afin/dri2001/h06/ Pensum: http://www.uio.no/studier/emner/jus/afin/dri2001/h06/
DetaljerFår vi en ny arkivlov? NOU-en er sluppet, men hva nå?
NOU 2019: 9 Fra kalveskinn til datasjø - ny Får vi en ny arkivlov? NOU-en er sluppet, men hva nå? Anne Mette Dørum, spesialrådgiver, KS https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2019-9/id2639106/ «En
DetaljerOm begrepet transformering
Transformering av lover og forskrifter til programkode DRI2001, bolk II: Automatisering av beslutninger Forelesning 10. oktober 2006 Om begrepet transformering Bokmålsordboka TILSLAGSORD transformere ARTIKKEL
DetaljerDifi. Digitalisering av offentlig sektor. Offentlig sektor er ikke en enhet
Difi Digitalisering av offentlig sektor Utfordringer for samhandling FINF 4001 høst 2016 endre.grotnes@difi.no (Difi) er regjeringens fagorgan for ledelse, forvaltningsutvikling, offentlige anskaffelser
DetaljerDigitalisering av offentlig sektor
Digitalisering av offentlig sektor Utfordringer for samhandling FINF 4001 høst 2016 endre.grotnes@difi.no Difi (Difi) er regjeringens fagorgan for ledelse, forvaltningsutvikling, offentlige anskaffelser
DetaljerDIGITALISERING AV KOMMUNAL SEKTOR
Felles informasjonsforvaltning i offentlig sektor Hvorfor trenger vi det, hva bør det omfatte og hvordan? Rune Sandland, Sjefsarkitekt Del 1 DIGITALISERING AV KOMMUNAL SEKTOR Tenke digitalt utvikle nasjonalt
DetaljerMålbildet for digitalisering arkitektur
Målbildet for digitalisering arkitektur KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innholdsfortegnelse 1. Hva målbildet betyr for kommunene... 3 1.1 Digital
DetaljerRetningslinjer for Søgne kommunes tilstedeværelse i sosiale medier:
Retningslinjer for Søgne kommunes tilstedeværelse i sosiale medier: Sosiale medier er en arbeidsmåte og kommunikasjonsform. Nettsamfunn og nettaktiviteter basert på brukerskapt innhold, gjør det mulig
DetaljerEndringer i universitets- og høyskoleloven og EUs nye personvernforordning
Endringer i universitets- og høyskoleloven og EUs nye personvernforordning Sadia Zaka Juridisk seniorrådgiver Kunnskapsdepartementets tjenesteorgan 13.04.2018 1 Viktige definisjoner/begreper Personopplysning:
Detaljer1. Forelesning : Introduksjon Arild Jansen, AFIN
FINF4001 Høsten 2006 Masteremne i forvaltningsinformatikk Om avdelingen og studiet Pensum og undervisningsopplegg Forelesninger, seminarer, obligatoriske oppgaver Litt om temaene i FINF4001 Ulike perspektiver
DetaljerKommunikasjon i Gran kommune
Kommunikasjon i Gran kommune 1. FORORD Gran kommune har arbeidet systematisk med informasjon og kommunikasjon de siste ti årene. I 2003 åpnet kommunetorget, og et par år etter startet arbeidet med å utvikle
DetaljerKOMMUNIKASJONSPLAN
KOMMUNIKASJONSPLAN 08.02.16 INNLEDNING Kommunestyrene i Askim, Eidsberg, Hobøl, Marker og Spydeberg har vedtatt å sluttforhandle et grunnlag for mulig sammenslåing av kommuner i Indre Østfold til en kommune.
DetaljerNy forvaltningslov og digitalisering
Ny forvaltningslov og digitalisering Forvaltningslovutvalgets utredning NOU 2019: 5 Professor (em.) Inge Lorange Backer Leder av Forvaltningslovutvalget Jon Bings minneseminar 8. mai 2019 Forvaltningslovutvalget
DetaljerInhabilitet. Av Marius Stub
Inhabilitet Av Marius Stub 1. Innledning Hva vil det si å være inhabil? Er man inhabil, foreligger det omstendigheter som er egnet til å svekke tilliten til ens upartiskhet Det er ikke noe galt i det å
DetaljerFelleskomponenter. Samhandlingsarena - Semicolon 2 Bjørn Holstad 16.9.2013
Felleskomponenter Samhandlingsarena - Semicolon 2 Bjørn Holstad 16.9.2013 Målbildet i st. meld. 17 (2006) Forslag til fellestjenester og felleskomponenter Autentisering (eid) og autorisering Samtrafikknav
DetaljerDen digitale veien videre
Den digitale veien videre Avslutning av ekommunekonferansen 2011 Trude Andresen Direktør KS Innovasjon og utvikling Hva har jeg hørt disse dagene? Aasrud: Virksomheten må samarbeide bak kulissene, brukerne
DetaljerHøringsuttalelse - forslag om ny nemndsstruktur på skatte- og merverdiavgiftsområdet
Finansdepartementet Postboks 8008 - Dep. 0030 OSLO Dato: 25.06.2014 Vår ref.: 14-796/HH Deres ref.: 13/3244 SL UR/KR Høringsuttalelse - forslag om ny nemndsstruktur på skatte- og merverdiavgiftsområdet
DetaljerRettslige beslutningssystemer
Rettslige beslutningssystemer DRI2001, bolk II: Automatisering av beslutninger Forelesning 26. september 2006 Bolk II: Automatisering av beslutninger plassering av emnet innen DRI2001 Individ Samfunn Forholdet
DetaljerDagens agenda. Det store bildet. Tre hovedelementer i arbeidet med utvikling av IKT i det offentlige
Infrastrukturer og samhandling i offentlig sektor - Det store bildet INF 3290 4 oktober 2010 Endre Grøtnes, Difi (endre.grotnes@difi.no) Dagens agenda Kort om Difi Samordning og fornying i det offentlige
Detaljer«Samspillet Altinn og Sikker digital postkasse»
«Samspillet Altinn og Sikker digital postkasse» Samarbeidsgruppemøte 2015-09-02 Morten Græsby Løsningsarkitekt Avdeling for Altinn og Seres, Brønnøysundregistrene «Post og post, fru Blom!» - et dramatisk
DetaljerNår en statisk forvaltningskultur møter en dynamisk teknologiutvikling. Arild Haraldsen Partnerforum
Når en statisk forvaltningskultur møter en dynamisk teknologiutvikling Arild Haraldsen Partnerforum 22.1 2018 Hvordan tilpasser forvaltningen seg endringer i omgivelsene? Teknologisk utvikling? Sosiale
DetaljerMyk eller sterk IT-styring? I dag og fremover!
Myk eller sterk IT-styring? I dag og fremover! Lars-Henrik Myrmel-Johansen Ekspedisjonssjef, Avdeling for IKT og fornying Digitaliseringskonferansen, 31. mai 2012 Digitaliseringsprogrammet er en omfattende
DetaljerDIGITALISERINGSSTRATEGI FOR DDV-SAMARBEIDET
Visjon for digitalisering Overordnet prinsipper Satsningsområder Ansvar og roller Verktøy for gjennomføring DIGITALISERINGSSTRATEGI FOR DDV-SAMARBEIDET 2018-2020 1 Innledning Digital strategi 2018-2020
DetaljerDokumentasjon, systemutvikling og regelverksutvikling
Dokumentasjon, systemutvikling og regelverksutvikling Forelesning i Finf4001, 15. september 2011 Systemtransparens transparen't a2 (også utt -an>g; gj fr fra mlat, av transparere 'være synlig gjennom',
DetaljerNasjonale standardar og felleskomponentar kva er det og korleis påverkar det arkivet?
Nasjonale standardar og felleskomponentar kva er det og korleis påverkar det arkivet? Samdok konferansen 2013 Gardermoen, 3. desember 2013 Kristian Bergem, Difi Målbildet for offentlig sektor Brukerorientert
DetaljerBergen kommune Kjetil Århus Direktør digitalisering og innovasjon Mai 2017
Bergen kommune Kjetil Århus Direktør digitalisering og innovasjon Mai 2017 Hvorfor digitalisering? Hvordan hadde Bergen kommune sett ut om vi hadde startet etableringen i dag? og kan nye innovative løsninger
DetaljerHva skjer av endringer i forvaltningen?
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Hva skjer av endringer i forvaltningen? Hva betyr det for dere som jobber med økonomi, regnskap og administrative funksjoner? Ekspedisjonssjef Jan Hjelle Trondheim,
DetaljerMandat for arbeidet med Langsiktig strategi for Altinn
Mandat for arbeidet med Langsiktig strategi for Altinn INNHOLD 1. INNLEDNING OG BAKGRUNN... 1 1.1. Politiske målsetninger som berører Altinn... 1 2. LANGSIKTIG STRATEGI FOR ALTINN... 2 2.1. Mål og føringer...
DetaljerUtfordringer for bruk av felles digitale tjenester i det offentlige
Utfordringer for bruk av felles digitale tjenester i det offentlige Tekniske, semantiske og organisatoriske utfordringer for samhandling i offentlig sektor Endre Grøtnes endre.grotnes@difi.no FINF 4001
DetaljerSamarbeid kommunesektoren Digitalisering. Kjetil Århus, Bergen kommune Trine Lind, Oslo kommune
Samarbeid kommunesektoren Digitalisering Kjetil Århus, Bergen kommune Trine Lind, Oslo kommune Fokus på innbyggeren Nåsituasjon: Brukeren i fokus - helhetlige digitale tjenester Offentlig sektor spør
DetaljerAnbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet
Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet Bakgrunn Utredningen av standarder for informasjonssikkerhet har kommet i gang med utgangspunkt i forprosjektet
DetaljerKommunikasjon og gjennomsiktighet
Kommunikasjon og gjennomsiktighet Et godt demokratisk prinsipp er, ifølge Store Norske Leksikon, at det skal være innsikt i demokratiske avgjørelser og at det enkelte medlem skal kunne enkelt se hva som
DetaljerSak 3/18 Sluttbehandling av Etablere enhetlig arkitekturrammeverk (ST 2.2) Skate-møtet 21.mars 2018
Sak 3/18 Sluttbehandling av Etablere enhetlig arkitekturrammeverk (ST 2.2) Skate-møtet 21.mars 2018 Mål og leveranser Økt evne til samhandling på tvers av offentlig sektor Mer deling av data Leveranser:
DetaljerPersonvernerklæring for Flyt Høgskolen i Molde
Personvernerklæring for Flyt Høgskolen i Molde Sist endret: 24.07.2019 Innhold: 1) Kort om Flyt 2) Om denne personvernerklæringen 3) Hva er personopplysninger? 4) Formålet med og rettslig grunnlag for
DetaljerHvordan har vi og vil vi jobbe med tidstyver og utvikling i Datatilsynet?
Hvordan har vi og vil vi jobbe med tidstyver og utvikling i Datatilsynet? 14.04.2016 Temaer Kort om Datatilsynet; mandat, saksomfang, sakstyper, arbeidsprosesser, IKT-verktøy osv Kartlegging av tidstyver
DetaljerUtviklingen av framtidas elektroniske forvaltning hvor går grensen
Utviklingen av framtidas elektroniske forvaltning hvor går grensen - eforvaltningskonferansen 15. februar 2012 Bjørn Erik Thon direktør Datatilsynet Tema - Kort om Datatilsynet - Automatiserte forvaltningsavgjørelser
DetaljerEr du klar for å møte kravene om en åpen forvaltning? Nino Lo Cascio EVRY Kommune & Helse, 28.04.2016
Er du klar for å møte kravene om en åpen forvaltning? Nino Lo Cascio EVRY Kommune & Helse, 28.04.2016 aristo krati demo krati åpenhet stemmerett likestilling, m.v omstilling handler ikke om å effektivisere
DetaljerSvarUt Offentlig digital post
SvarUt Offentlig digital post eller Thor Kvatningen - it-rådgiver / /byarkivet Thor.kvatningen@trondheim.kommune.no Hva er SvarUt? En løsning for å kunne sende digital utgående post fra kommunen i et elektronisk
DetaljerORIENTERING OM HABILITETSREGLENE FOR ANSATTE OG POLITIKERE I NORDLAND FYLKESKOMMUNE
ORIENTERING OM HABILITETSREGLENE FOR ANSATTE OG POLITIKERE I NORDLAND FYLKESKOMMUNE I. Innledning. I det følgende gis det en kort orientering om habilitetsreglene som gjelder for ansatte og politikere
DetaljerVeikart for nasjonale felleskomponenter
Veikart for nasjonale felleskomponenter Slik jobber vi i praksis Offentlig sektors dataforum Temamøte 6. mars 2014 Vidar Holmane, Difi Felleskomponenter som tema 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Hva er felleskomponenter?
DetaljerIKT-STRATEGI
IKT-STRATEGI 2017-2020 Sak 232/2017. Vedtatt i fylkesrådet juni 2017. Foto: crestock Med IKT blir framtida enklere! Dette er en kort, konsis og fremtidsrettet IKT-strategi. Den skal gjøre en reell forskjell
DetaljerRegelverk. Endringer i regelverk for digital forvaltning
Regelverk Endringer i regelverk for digital forvaltning Offentlig sektors dataforum Oslo 28. november 2013 Nina Fladsrud Sikkerhet, robusthet og personvern rege Sikkerhet, robusthet og personvern Digital
DetaljerV E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI. Nye metoder på kjente mål
V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI Nye metoder på kjente mål Veilederen er utarbeidet på grunnlag av rapporten Møte mellom moderne teknologi og lokaldemokrati skrevet av forskere ved Institutt for samfunnsforskning
DetaljerForelesning i forvaltningsrett. Omgjøring
Forelesning i forvaltningsrett Omgjøring Høst 2017 Nikolai K. Winge Hvor er vi? Oversikt over forvaltningsretten, forvaltningens oppbygning og forvaltningsloven 14.08.: Forvaltning og forvaltningsrett.
Detaljer3-1 Digitaliseringsstrategi
3-1 Digitaliseringsstrategi 2017-2020 Digitaliseringsstrategi 2017-2020, forslag fra Regional rådmannsgruppe 3-1 Digitaliseringsstrategi Side 2 Innledning Digitaliseringen av samfunnet gir muligheter for
DetaljerRoller og ansvar ved deling av opplysninger
Roller og ansvar ved deling av opplysninger erfaringer fra NAV og Skatteetaten SKATE 5.12.18 Et felles mål om å gjøre informasjon mest mulig produktivt for samfunnet Digitaliseringen skyter fart stor vekst
DetaljerDigitalisering av offentlig sektor
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Digitalisering av offentlig sektor Statssekretær Paul Chaffey Oslo, 13. mars 2019 Hvorfor innovasjon i offentlig sektor? Fordi vi må Trangere offentlig økonomi
DetaljerPersonvernerklæring for Søknadsweb
Personvernerklæring for Søknadsweb Sist endret: 01.06.2018 kn 1) Kort om Søknadsweb Søknadsweb er en webapplikasjon for søking om opptak til studier ved NLA Høgskolen. Søknadsweb er knyttet til det studieadministrative
DetaljerForslag til ny lov om behandling av personopplysninger
Justis- og beredskapsdepartementet Forslag til ny lov om behandling av personopplysninger Personvernkonferansen 8. desember 2017 Anne Sofie Hippe, fung. Lovrådgiver, Oversikt Kort om personvernforordningen
DetaljerDette går ikke opp. Espen Sjøvoll September 2018
Dette går ikke opp Espen Sjøvoll September 2018 Det er ingen nyhet at Arkivverket bryr seg om arkiv Men arkiv i seg selv er ikke målet. Arkivet er et middel for noe vi tror flere synes er viktige. Det
DetaljerDigital modenhet. IT-puls Trondheim november. Bli digitalt moden ved hjelp av god datakvalitet. Bente Arntzen Bakken, EVRY
IT-puls Trondheim 2018 22. november Bli digitalt moden ved hjelp av god datakvalitet Bente Arntzen Bakken, EVRY www.evry.no/itpulstrondheim #ITpuls Digital modenhet Sensitivity: Internal #ITPULS WWW.EVRY.NO/ITPULSTRONDHEIM
DetaljerDosent Ingun Sletnes. Organiseringen av staten 14. februar 2017
Dosent Ingun Sletnes Organiseringen av staten 14. februar 2017 Utgangspunkter Utgangspunktet konstitusjonelt er at Kongen, dvs. regjeringen, leder statsforvaltningen, jf. Grl 3 og Grl. 27 flg. Stortingets
DetaljerDigitaliseringsstrate
SIGDAL KOMMUNE I Sigdal kan du skape no sjøl Digitaliseringsstrate 2017-2020 for Sigdal kommune Vedtatt i Kommunestyret Dato Innledning Strategien danner et sett med felles mål som beskriver hvordan digitaliseringsarbeidet
DetaljerKulturdepartementets strategi for åpne data vedtatt av Kulturdepartementet Foto: Andrea G. Johns/Scanstockphoto
Foto: Andrea G. Johns/Scanstockphoto 1 Kulturdepartementets strategi for åpne data Innledning Kulturdepartementet legger med dette frem en strategi for å gjøre offentlige data tilgjengelig for bruk. Strategien
DetaljerSkattedirektoratet. Høringssvar - evaluering av offentleglova. Justis- og beredskapsdepartementet
Skattedirektoratet Saksbehandler Deres dato Vår dato Anita Grini 25.05.2016 20.05.2016 Telefon Deres referanse Vår referanse 22077361 2016/170508 Justis- og beredskapsdepartementet Høringssvar - evaluering
DetaljerETISKE RETNINGSLINJER FOR FOLKEVALGTE I TYSFJORD KOMMUNE (arbeidsgruppens forslag) Vedtatt av kommunestyret den xx.xx.
ETISKE RETNINGSLINJER FOR FOLKEVALGTE I TYSFJORD KOMMUNE (arbeidsgruppens forslag) Vedtatt av kommunestyret den xx.xx.2016, sak xx/16 Vedtatt av kommunestyret i sak xx/16, versjon 1+n, dato xx.xx.2016
DetaljerPersonvernerklæring for Søknadsweb
Personvernerklæring for Søknadsweb Sist endret: 06.07.2018 Kort om Søknadsweb Søknadsweb er en webapplikasjon for søking om opptak til studier ved VID vitenskapelige høgskole. Søknadsweb er knyttet til
DetaljerSosiale medier. Et verktøy for oppfølgning av frivillige?
Sosiale medier. Et verktøy for oppfølgning av frivillige? Sosiale medier er en voksende kommunikasjonsform på internett hvor grunnlaget for kommunikasjon hviler på brukerne av de ulike nettsamfunnene.
DetaljerLarvik kommune. Innbyggermedvirkning. Hvordan legge til rette for økt deltakelse og innflytelse i planprosesser.
Larvik kommune Innbyggermedvirkning Hvordan legge til rette for økt deltakelse og innflytelse i planprosesser. Innholdsfortegnelse 1 FORANKRING... 3 1.1 Plan- og bygningsloven 2008, 5-1... 3 1.2 Kommuneloven
Detaljer