Årsmelding 2014 Med dialog bygger vi broer i delte samfunn

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Årsmelding 2014 Med dialog bygger vi broer i delte samfunn"

Transkript

1 Årsmelding 2014 Med dialog bygger vi broer i delte samfunn

2

3 Nansen Centre for Peace and Dialogue - Annual Report 2014 is licensed under a Creative Commons Attribution-NonCommercial-NoDerivs 3.0 UNPORTED LICENSE.

4 Nansen Fredssenter bruker dialog for å forbedre kommunikasjon og samarbeid i delte samfunn. Når vi lykkes bygger vi broer av tillit og forståelse som gjør det mulig for deltakerne å jobbe for et mer inkluderende samfunn. For å få til dette behandler vi mennesker som likeverdige og med respekt. Det betyr å gå sammen med dem og styrke dem i deres bestrebelser. Fundamentet for dette arbeidet er troen på at det gode i mennesket er sterkere enn de destruktive kreftene. Nansen Fredssenters hovedmål er å: Styrke diasporaens innflytelse på fredsbygging Fremme dialogens betydning i freds- og forsoningsarbeidet Dele erfaringsbasert kunnskap Fra lederen Nansen Fredssenter ser tilbake på 2014 som et år med mange aktiviteter i Norge og internasjonalt. Et tilbakeblikk på året vitner om at Nansen Fredssenter stadig arbeider operasjonelt. Konflikten som eskalerte i Ukraina gjorde det nødvendig for senteret å involvere seg med dialogkompetanse, slik at lokale organisasjoner i landet kunne iverksette lokale dialoger. Nansen Fredssenter kjennetegnes først og fremst ved at vi følger prosesser i områder der mennesker sliter med ettervirkninger av krig og eller voldelig konflikter. Vi anvender dialog som metode for å forbedre kommunikasjon og relasjoner i dypt delte samfunn. Det har i mange år vært ønskelig at erfaringene med dialog i det tidligere Jugoslavia blir overført til andre konfliktområder. Årsmeldingen viser bredden i arbeidet ved senteret. Ikke bare tilbyr vi grupper å komme til Lillehammer for dialog og/eller forsoningsseminarer, men vi har utarbeidet og trent opp dialogarbeidere som gjennom en organisasjon eller i kraft av egen posisjon kan nyttiggjøre seg metodikken i eget nærmiljø. Kurset bidrar til å spre dialogmetodikken til enda flere i områder som er preget av konflikt. Året 2014 var året det internasjonale samfunnet trakk seg ut av Afghanistan. I store deler av landet er det fortsatt krigshandlinger og en svært ustabil sikkerhetssituasjon. I 2014 arrangerte Nansen Fredssenter, i samarbeid med Afghanistankomiteen, en workshop for jordmødre i Kabul. Jordmødre er en respektert yrkesgruppe i Afghanistan som kommuniserer både med kvinner og menn. Workshopen ble gjennomført for å styrke jordmødrenes stilling som brobyggere og konfliktløsere i lokalsamfunn i Afghanistan. I 2014 bistod Nansen Fredssenter med dialogopplæring i Kenyas største slumområde, Kibera. Området er preget av tøffe konflikter mellom folk med forskjellig stammetilhørighet. Nansen Fredssenter gjennomførte et kursopplegg for lokalbefolkningen i Kibera slik at de selv kan fungere som konfliktløsere når konflikter oppstår. Filmen Reunion, en norsk dokumentarfilm om Nansen Dialogs involvering i konflikten i Kosovo, ble vist ca 25 ganger i løpet av Filmen ble brukt som innledning til samtaler blant annet i Moskva, Durres i Albania, og en rekke byer i USA. Etter visninger i de ukrainske byene Kiev og Odessa innledet Nansen Fredssenter et samarbeid med Odessa Regional Mediation Group, GPPAC Ukraine og andre lokale partnere som senere initierte en rekke lokale dialogprosesser i Ukraina. 4

5 Nansen Fredssenter ble invitert tilbake til Ukraina for å bidra med sin dialogekspertise på en internasjonal konferanse i regi av OSSE: Dialogue Tools to Respond to Crisis Developments: International Experience and Prospects for Application in Ukraine. I 2014 var det 20 år siden Lillehammer arrangerte vinter-ol på Lillehammer. Samtidig var det 30 år siden de Olympiske lekene ble arrangert i Sarajevo. Opprinnelsen til Nansen dialognettverket hadde sitt opphav i forbindelsen mellom de to olympiske byene. Nansen Fredssenter var dermed en naturlig del av 20 års markeringen i byen. Samarbeidet mellom de to olympiske byene har også blitt forsterket gjennom året med prosjektet: Sports Connects Lillehammer and Sarajevo. Her bidrar Nansen Fredssenter med å legge til rette for dialog mellom Sarajevos to parallelle byadministrasjoner, slik at de i fellesskap kan arrangere EYOF (European Youth Olympic Festival) i Nansen Fredssenter har fått meget god støtte fra lokale institusjoner i Lillehammer, spesielt fra LYOGOC (Lillehammer Youth Olympic Organizing Committee) og Lillehammer kommune med ordfører Espen Granberg Johnsen. I 2014 ble Nansen Model for Integrated Education utvidet til å gjelde landsbyen Levosoje i Bujanovac i sør-serbia. Bujanovac har lenge vært et fokusområde for Nansen Fredssenter. Nansen Dialog ble i sin tid bedt om å starte opp med preventive dialoginitiativ i Presovodalen. Senteret har med god hjelp fra Lillehammer kommune og det lokale dialogkontoret i Bujanovac jobbet for et mer integrert lokalsamfunn. To av barneskolene i kommunen har nå formalisert samarbeidet seg i mellom på tvers av språk og etnisitet. Noen byer er forevig forbundet med krig. Vukovar i øst-kroatia er en slik by. Navnet Vukovar gir assosiasjoner til ødeleggelse, deportasjon og henrettelser. Byen ble totalt ødelagt under beleiringen i Etter at den brutale krigen i Krotia var over ble skolene delt for å sikre rettighetene til de etniske folkegruppene i byen. I praksis betyr dette at serbere og kroater får undervisningen i etnisk delte klasserom. Etter krigen har disse barna vokst opp segregert fra hverandre uten sjanse til å bli kjent med den andre. Nansen Dialog engasjerte seg i byen i 2004 og har siden den gangen jobbet nitidig med å opprette en multi-etnisk skole. I 2014 signerte den kroatiske staten en avtale om at skolen skal bli bygget. Året blir stående som et symbol på at det nytter å jobbe, med dialog som metode, med tiden til hjelp, fra grasrota og opp. Slik at positive endringer kan skje. Dialog er ingen magisk løsning, men den kan gi magiske resultater. Ingunn Trosholmen Daglig leder, Nansen Fredssenter 5

6 Nansenseminaret 2014 Dialogue in Peacebuilding I 2014 ønsket vi å øke antallet internasjonale deltakere på Nansenseminaret og øke antallet workshops og tid for erfaringsutveksling. Nansenseminaret har hatt flere forskjellige former opp gjennom årene og har tatt for se gen rekke temaer relater til fredsbygging. Nansen fredssenter ønsker å tilby dialogopplæring og muligheten til å reflektere rundt det å drive dialogprosesser. I så måte var 2014-seminaret svært vellykket. Seminaret fokuserte på dialogprosesser og feltarbeide i Somalia, Afghanistan, Kashmir, Øst- Timor, Rwanda, og Vest-Balkan. Gjennom aktiv rekruttering gjennom internasjonale nettverk fikk vi rekruttert flere deltakere fra utenfor Norge enn tidligere seminarer. Dette bidro til bredere perspektiver på dialogarbeid og nye relasjoner til mennesker involvert i dialogarbeid flere steder i verden. Workshopene og refleksjonene fikk gode tilbakemeldinger fra deltakerne. Det var vår intensjon å tilby utveksling av erfaringer med dialog, og vi lykkes med det. Seminaret var støttet av Utenriksdepartementet og Fritt Ord. 6

7 Reunion vist i Moskva og Ukraina Filmen Reunion brukes som en døråpner av Nansen Fredssenter. Regissør Jon Haukeland filmet et dialogseminar med serbere og albanere fra Kosovo i 1999, en prosess som ble avbrutt da NATO bombet Kosovo i mars det året. I 2009 samlet Haukeland deltakerne fra seminaret til en «reunion», viste opptakene fra ti år tidligere og fikk Steinar Bryn fra Nansen Fredssenter til å fasilitere et dialogseminar for dem. Filmen dette resulterte i viser tydelige dialogens kraft og mulighetene som ligger i den, selv om det opprinnelige seminaret ble avbrutt av krigen. De som ser filmen får kunnskap om dialogprosesser og spørsmål og svar-seansene etter filmen gir dem en anledning til å begynne å diskutere egne konflikter. I 2014 ble Reunion vist i Moskva i samarbeid med Senteret for dokumentarfilm i byen. Deretter fikk Nansen Fredssenter en forespørsel om å vise filmen i Kiev og Odessa i Ukraina. Etter visningene fikk de tilstedeværende kommentere situasjonen i Ukraina. Som en fortsettelse ble det innledet et samarbeid med Odessa Regional Mediation Group som har fått midler til å vise filmen i åtte byer i Øst-Ukraina. Disse visningene vil finne sted tidlig i Dette førte også til at Ingunn Trosholmen og Steinar Bryn ble invitert til en konferanse om nasjonal dialog i Ukraina arrangert av OSSE i Odessa i desember. 7

8 20-årsjubileum for Lillehammer-OL I 2014 var det 20 år siden Lillehammer-OL. Dette ble markert lørdag 1. februar med et stort arrangement i Lillehammer sentrum. Nansen Fredssenter ble invitert til å delta, da samarbeidet mellom Lillehammer og Sarajevo under lekene var opphavet til det som i 2010 ble Nansen Fredssenter. Under oppkjøringen til OL i 1994 raste krigen i det tidligere Jugoslavia. OL-byen Sarajevo var under beleiring. Line Urke, som jobbet i organisasjonskomiteen for Lillehammer-OL tok initiativ til en hjelpeaksjon for Sarajevo. Hennes intitativ ble senere til Lillehammer Olympic Aid. Inge Eidsvåg, som da var rektor på Nansenskolen og nestleder i Lillehammer Olympic Aid, reiste til Sarajevo i 1994 med penger og materiell til sykehuset i byen. Da han kom hjem tok han initativ til prosjektet «Demokrati, menneskerettigheter og fredelig konfliktløsning» som 20 år senere har utviklet seg til Nansen Fredssenter og Nansen Dialognettverket. Under 20-årsmarkeringen inviterte vi Urke til å sette fokus på det humanitære arbeidet som sprang ut av Lillehammer-OL. Vi fikk også Ljuljjeta Goranci Brkic, daglig leder av Nansen Dialogue Center Sarajevo, til å formidle viktigheten av dette initiativet for deres arbeid i Sarajevo gjennom 20 år. På denne måten fikk vi formidlet den viktige forbindelsen mellom Lillehammer og Sarajevo og reflektert rundt humanitær innsats i forlengelsen av OL i

9 Samarbeid Lillehammer Sarajevo Sarajevo var vertskap for vinter-ol 1984 og Lillehammer for vinter-ol i Lillehammer Olympic Aid ble starten på et langvarig samarbeid mellom de to olympiske byene. I 2016 er Lillehammer vertskap for Ungdoms-OL og året etter skal Sarajevo være vertskap for EYOF European Youth Olympic Forum. Som et resultat av krigen er Sarajevo i dag en delt by, med to parallelle administrasjoner. Nansen Fredssenter, i samarbeid med LYOGOC og NDC Sarajevo har igangsatt et prosjekt med erfaringsutveksling og dialog på tvers av etniske skillelinjer. Vi bringer organisasjonskomiteene sammen for erfaringsutveksling rundt sportsarrangementer og bruker samtidig dialog for å skape rom for kommunikasjon og samarbeid. Lillehammer kommune er dypt involvert i den politiske dialogen. Organisasjonskomiteen i Sarajevo har hatt stort utbytte av samarbeidet med organisasjonskomiteen i Lillehammer da LYOGOC ligger et år foran i planleggingen av arrangementet. Ordføreren i Lillehammer og Nansen dialogarbeiderne har bidratt til å legge til rette for dialogen mellom politikere og administrasjonene i de to parallelle kommuneadministrasjonene. Dialogopplæring i Kibera, Kenya Nansen Fredssenter ble bedt om å bistå med dialogopplæring i Afrikas største slumområde Kibera utenfor Nairobi. Området er preget av tøffe konflikter mellom folk med forskjellig stammetilhørighet. En gruppe innbyggere har tatt initiativ til å forhindre konflikter i framtiden. Ved hjelp av Daniel Breivick fra USA og den lokale organisasjonen Kibera Pride har de satt i gang dialogtrening for innbyggerne. Identitet og kommunikasjon Christiane Seehausen holdt et seksdagers dialogkurs for 20 mennesker fra slummen, de fleste menn. De hadde forskjellig bakgrunn, men de fleste var allerede engasjert i ett eller flere prosjekter og på utkikk etter konfliktløsningsferdigheter de kan bruke i lokalsamfunnet. De første dagene handlet om identitet og kommunikasjon. Gjennom øvelser ble deltakerne oppmerksomme på hvor vanskelig det kan være å lytte uten samtidig å tolke. Øvelsene skapte mye glede i tillegg til forståelse for hvor viktig det kan være å ikke tolke alt vi hører umiddelbart. Senere arbeidet gruppen med hvordan erfaringer påvirker følelser. Sinnemestring Sinne er en svært sterk følelse som kan få store konsekvenser for utviklingen av en konflikt. Det ble arbeidet i grupper med spørsmål om sinne. Besvarelsene viste at sinne i Kenya ofte skaper vold og deltakerne anså det som viktig å bli mer oppmerksomme på hvordan man kan forholde seg til sinne. En øvelse om verdibaserte avgjørelser fikk i gang lange diskusjoner og mange 9

10 følelsesmessige reaksjoner. Spørsmål om konflikter og hvordan vi kategoriserer dem fikk gruppen til å lage et kart over konflikter i lokalsamfunnet. Analyse Konflikter forvirrer oss og det er lett å miste oversikten. Å kartlegge og analysere konflikten kan bidra til å snu utviklingen i positiv retning. Etter å ha analysert hovedkomponenten gikk deltakerne i små grupper for å analysere komponentene i konfliktene hva er behovene, hvilke interesser og posisjoner er involvert? Denne analysen gir et dypere innblikk i hva som er kjernen og hvordan konflikten kan løses. Hva er dialog? Et viktig element i dialog er å skape tillit. Mennesker setter pris på å bli vist tillit spørsmålet er: hva skaper tillit? Tillit hører sammen med respekt og empati. En deltaker utdypet; uten selvrespekt er det vanskelig å respektere andre. Gruppen formulerte det slik: tillit er som ferske matvarer. Den kan raskt bli ødelagt om den ikke beskyttes fra respektløshet og uvitenhet. Utfra dette perspektivet arbeidet de videre med forskjellige elementer i dialogen for utforske om det er noen slike som er vanskelige å ta i bruk i lokalsamfunnet. Likeverd var et av elementene de anså som vanskelig å implementere i Kenya. Flere deltakere bemerket at det ikke finnes likeverd i Kenya fordi de som har maktposisjoner alltid vil behandle andre som mindreverdige. Hvordan kan man gjøre noe med dette? Dialog er en mulighet, men for å få til det må man få de mektige og de maktesløse til å møtes. «Gjennom dette kurset ble jeg mye mer oppmerksom på hvordan jeg kommuniserer og så muligheten for å undervise andre på en ydmyk måte - en måte der ingen spørsmål er tåpelige eller meningsløse», sa en av deltakerne. Andre nevnte at kurset hadde vært svært nyttig for dem og at de vil bruke det de har lært i sitt arbeid i slummen i Kibera. 10

11 Sivilt fredsarbeid i Afghanistan: Midwives for Peace Jordmødre i Afghanistan ser sin rolle på klinikken og i lokalsamfunn som brobyggere. De er en respektert yrkesgruppe som kan kommunisere med både kvinner og menn, og med folk som har ulik etnisk og politisk tilhørighet. Det stilles store krav til jordmødrenes kommunikasjonsferdigheter for å løse helsefaglige oppgaver i konfliktfylte områder. Derfor er opplæring i dialog og konflikthåndtering særlig relevant for dem. Jordmødre er ofte helt alene med krevende oppgaver. De blir sett på som nøytrale aktører som skal bidra til bedre helse. Dermed har de også innpass og påvirknings-muligheter. En rolle de må innta med varsomhet for ikke å sette eget og andres liv i fare. I store deler av Afghanistan er det fortsatt krigshandlinger og en svært ustabil sikkerhetssituasjon. Det kreves mye av sivilbefolkningen. I dette landskapet ser vi eksempler på at jordmødre gjennom sitt daglige virke bidrar til sikkerhet lokalt. For å styrke jordmødrenes stilling som brobyggere og konfliktløsere arrangerte Nansen Fredssenter i samarbeid med Afghanistankomiteen den første Midwives for Peace-workshopen i Kabul for jordmødre fra provinsene i februar Jordmødrene, som kommer fra noen av Afghanistans mest urolige områder, ble invitert til å fortelle sine historier om hvordan de takler sikkerhetsmessige utfordringer. Ved å fortelle og få respons blir de mer bevisst viktigheten av arbeidet de gjør utover jordmorgjerningen. Gjennom deres historier fikk vi mer kunnskap om sikkerhetssituasjonen og befolkningens utfordringer i noen av Afghanistans mest urolige distrikter. Deltakerne ble introdusert for dialogmetodikk og fredsundervisning, noe som ble sett på som svært relevant for utøvelsen av yrket så vel som i familie- og lokalsamfunn. Afghanistankomiteen (NAC) har i flere år drevet jordmorutdanning i Afghanistan. Det var NAC Kabul 11

12 som rekrutterte deltakere og som stod for all praktisk tilrettelegging. Flere fra NAC sin stab var med å organisere og fasilitere. En av dem er dr. Khadija som introduserte fredsundervisning ved jordmorskolen i Wardak. Dette arbeidet er omtalt i Kristin Solbergs bok Livets skole, der Khadija er hovedperson. Fra Nansen Fredssenter reiste Norunn Grande til Kabul for å fasilitere sammen med Deeva Biabani som har afghansk bakgrunn og er utdannet i Norge. Deeva hadde deler av sin praksis i jordmorstudiet ved jordmorskolen i Jalalabad. I tillegg til utdanning som jordmor har hun deltatt i Nansen Fredssenters aktiviteter siden Deeva har stor respekt hos deltakerne som jordmor og fordi hun, som diaspora, kommer til Afghanistan for å dele kunnskap og erfaringer. I tillegg til å være kursleder fungerer hun som kulturell og språklig tolk og har en viktig funksjon for å skape en tillitsfull atmosfære - noe som er helt avgjørende for å få til en god dialogprosess. Deltakerne på den første workshopen anbefalte oppfølging ved forbedring av jordmorutdanningen og innføring av videreutdanning for jordmødre. De anbefalte flere workshops med de samme deltakerne for å lære mer om dialog- og fredsarbeid og for å oppdatere hverandre på hvordan de praktiserer det de har lært. Muligheten til å utveksle erfaringer, ved å lytte til historier fra andre områder, var noe av det som ble trukket fram som særlig verdifullt. Den andre Midwives for Peace-workshopen ble holdt i Kabul november med 25 jordmødre fra Laghman, Jalalabad, Nuristan, Helmand, Jaghori, Kunar, Khost, Wardak, Kapisa og Kabul. 14 av dem hadde vært med sist mens nesten halvparten var nye. Workshopen fant sted i lokalene til Afghan Midwives Association (AMA) i Taimany, Kabul. Rollespill basert på egenopplevde konflikter var særlig populært. Flere alvorlige konflikter som jordmødre må forholde seg til i sitt daglige arbeid kom opp og ble diskutert. Alle fikk mulighet til å fortelle om egne erfaringer med den ustabile sikkerhetssituasjonen. De fleste hadde flere ganger opplevd livstruende episoder og flere hadde også sett at andre ble drept eller skadet. I noen tilfeller ga jordmorstatusen dem særlig beskyttelse ved at de i kritiske situasjoner ble tatt hånd om av familier som kjente til dem. Etter workshopen inviterte vi til et åpent seminar med deltakelse fra organisasjoner og myndigheter som arbeider med helseutdanning og sivilsamfunn. Her ble konflikter og dilemmaer jordmødre opplever presentert. Det var flere tilfeller av jordmødre som har opplevd å bli beskyldt for å ha skadet pasienter og det kom tydelig fram at det ikke er et apparat til å ta seg av jordmødrenes faglige rettigheter. Særlig ble det lagt vekt på at det er behov for en instans for å rapportere om alvorlige rettighetsbrudd som rammer jordmødre og pasienter. For å endre situasjonen er det nødvendig å arbeide med rettigheter og å finne kanaler inn til dem som har politisk makt. Med erfaring fra to workshops i Kabul med jordmødre fra provinsene vil vi jobbe videre med styrking av sivilt fredsarbeid i Afghanistan med videre satsning på jordmødre. Samtidig ser vi på muligheter for å bruke en lignende tilnærming med andre grupper. Ideen er å bygge på det som fungerer, på de positive erfaringene med fredelig konfliktløsning. Det er et godt utgangspunkt for å lære mer om dialog som redskap for å bygge tillit. I dette arbeidet må vi være oppmerksomme på sårbarheten som ligger i å bli mer synlig, og viktigheten av at hver enkelt selv bestemmer hvor langt de er villige til å gå. En dialogworkshop kan være en god arena for å utforske egne grenser og hvor mye en er villig til å risikere. Dr Khadijas besøk i Norge I september hadde vi besøk av dr Khadija. Midwives for Peace er inspirert av hennes arbeid med å introdusere freds- og menneskerettighetsundervisning ved jordmorskolen i Wardak. For å få faget godkjent kaller hun det konfliktløsning i familier. Hennes uttalte visjon er å arbeide for fred i Afghanistan. Under Norgesbesøket talte hun til store og små forsamlinger; til Jordmorforeningens kongress i Oslo, med journalist og forfatter Kristin Solberg i bokbad på Litteraturhuset i Oslo og på Litteraturfestival i Stavanger. Hun var med jordmor Deeva Biabani på Gjøvik sykehus og Nansen Fredssenter arrangerte åpent møte på Nansenskolen. Besøket fikk god mediedekning lokalt så vel som nasjonalt. Tilbake i Afghanistan fortalte dr Khadija fra sin reise til kolleger og på neste Midwives for Peace-workshop. Nansen Fredssenter har holdt foredrag og presentasjoner om Midwives for Peace på folkehøgskoler, seminarer og på kurs i rettigheter for kvinner i Afghanistan. 12

13 Skedsmo Dialog - en prosess ved sitt veis ende eller starten på noe nytt? I tre år har Nansen Fredssenter hatt et spennende og fruktbart samarbeid med Skedsmo kommune. Samarbeidet ble muliggjort gjennom finansiell og faglig støtte fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, som så utviklingsmulighetene i et lengre engasjement. Samarbeidet mellom Skedsmo og Nansen Fredssenter hadde som intensjon å bruke dialog som metode for å få medlemmer fra forskjellige frivillige organisasjoner til å snakke og jobbe sammen. Denne intensjonen førte til oppstarten av Skedsmo Dialog. Skedsmo dialog er en gruppe med kvinner fra Skedsmo samfunnet, som ønsket å komme sammen for å utvikle tettere og bedre samarbeid med hverandres organisasjoner. Kvinnene representerte så ulike organisasjoner som Sanitetsforeningen, Vietnamesisk barnegruppe, Eritreisk kulturforening, Strømmen If og mange flere. Gjennom 2 1/2 år kom kvinnene regelmessig sammen for å bli kjent, bygge tillit og snakke om tema som angår deres hverdag i Skedsmo. Temaene ble tatt opp gjennom dialog. Ved siden av at kvinnene fikk et utvidet nettverk og økt forståelse for hverandre, belyste de mange viktige temaer. Dialogene resulterte også i forskjellige andre aktiviteter, som kvinnene ønsket å gjennomføre. Som for eksempel en offentlig dialog om integrering og inkludering på Skedsmo bibliotek, et kurs i konflikthåndtering gjennom megling og dialog og en innføring i hvordan en formidler et muntlig eller skriftlig budskap. Men den viktigste utviklingen skjedde hos den enkelte. En utvikling hvor de tause begynte å snakke- noen på gebrokkent norsk, andre med en lav stemme som etter hvert vant styrke. De taleføre fikk mindre plass til å snakke og mer tid til å lytte. De nysgjerrige fikk stilt sine spørsmål og de som alltid sitter med svarene ble plutselig svar skyldig. Kvinner som aldri hadde stått foran en forsamling tok ordet og holdt et innlegg for de andre. Samarbeidet ble styrket gjennom felles gjøremål som og forberede et innlegg for gruppen eller være ansvarlig for serveringen til kveldens møter. Disse aktivitetene satt honnørordene respekt og likeverd på en praktisk prøve og skapte et større samhold i gruppen. 13

14 Den treårige prosessen er slutt, men utviklingen vil fortsette. Skedsmo kommune har omfavnet dialog og ønsker å bruke den i flere sammenhenger. Derfor har kommunes ledelse avsatt penger til å tilby opplæring i dialogfasilitering for en gruppe med 20 deltakere. Nansen Fredssenter vil ha ansvar for gjennomføringen. Denne nye prosessen vil gi 20 innbyggere i Skedsmo en fremtidig mulighet til å bruke dialog i organisasjoner, på arbeidsplasser og i det politiske miljøet. Det er et viktig skritt i utvikling av et åpent og likeverdig multi-kulturelt Skedsmo. Etter at kvinnene i Skedsmo dialog hadde gjennomgått opplæring med Nansen Fredssenter og hatt mange viktige dialoger seg imellom, bestemte de seg for å arrangere et folkemøte. Møtet ble gjennomført på biblioteket og rundt 50 personer fra Skedsmo-samfunnet deltok, blant annet ordføreren og andre lokale politikere. De som møtte opp ga tilbakemelding på at de ønsket seg flere offentlige dialoger hvor alle blir hørt og sett og hvor ikke bare de mest taleføre kan komme til orde. 14

15 Dialogseminarer 2014 Nansen Fredssenter har i 2013 inngått flere samarbeidsavtaler med somaliske diasporaorganisasjoner. Det har vært lærerikt. Som i alt samarbeid var det krevende å bygge opp gjensidig respekt for forskjelligheter, ulike erfaringer og arbeidsmåter. Kunnskapen til diasporaorganisasjonene er ofte basert på personlige erfaringer og blir ofte avfeid som uprofesjonelle og ikke verdifulle. I tillegg har somaliske diasporaorganisasjoner tilknytting til et bestemt område i landet og kan dermed oppfattes som partiske. De fleste somaliske organisasjonene er basert på frivillig ulønnet arbeid som utføres på ettermiddagen og kvelden. Utarbeidelse av gode prosjektideer, søknadsskriving og oppfølgingen av prosjekter i Norge og Somalia krever erfaring og kunnskap om prosjektverden. Nansen Fredssenter har støttet dem i prosessene med å utvikle prosjekter og skrive søknader. Denne arbeidsmetoden har ført til utviklingen av gode prosjektsøknader, som forhåpentligvis vil kunne implementeres i nærmeste fremtid. I tillegg har begge parter lært hvor viktig samarbeid mellom norske og diasporaorganisasjoner kan være for å skape endringer i samfunnet januar. Besøk fra Luther College, USA. Nansen Fredssenter har utviklet en god relasjon til de norsk-amerikanske collegene i USA. Målet har vært å dreie fokuset i Scandinavian Studies over fra norsk språk og kultur til et sterkere fokus på det moderne flerkulturelle Norge og det norske fredsengasjementet i verden. Nansen Fredssenter arrangerte et ti dagers introduksjonskurs til Nansen dialog, etterfulgt av besøk på Nansensentrene i Mostar, Sarajevo og Beograd. Gjennom forelesningsturneer i USA og oppfølgende kontakt har Nansen Fredssenter vært med å styrke undervisningstilbudet i fredsstudier ved disse collegene. Ett synlig resultat er antallet artikler og masteroppgaver som er skrevet om Nansen Dialog. 30.mars-5.april: Dialogseminar i samarbeid med NDC Prijedor Inter-ethnic cooperation. NDC Prijedor/Sanski Most har i flere år arbeidet i disse to kommunene. De er sterkt preget av krigshandlinger. I Prijedor er det en del tilbakevendte bosniaker, og i Sanski Most noen tilbakevendte serbere. Sanski Most ligger i Føderasjonen Bosnia Hercegovina og Prijedor i Republika Srbska. Seminaret har derfor både et interetnisk preg og går på tvers av politiske grenser. Hovedmålet er å styrke relasjonene mellom deltakerne og inspirere dem til å bli aktivt med i lokale Nansen Coordination Boards. NDC Prijedor satser spesielt på arbeid i varige institusjoner som skole og bydels- og grendeutvalg april: Dialogseminar i samarbeid med NDC Mostar Integrated Education. Dialogseminar om integrert utdanning med sikte på å avskaffe delte skift i skoler i Neretva-Hercegovina. Deltakerne var rektorer fra delte skoler i området, som diskuterte problematikk rundt det å bygge ned segregeringen i skolene. Oppland fylkeskommune arrangerte et møte mellom rektorer fra Oppland og seminardeltakerne mai: Dialogseminar i samarbeid med NDC Sarajevo - Inter-ethnic cooperation. NDC Sarajevo har i flere år vært dypt involvert i Bratunac, Srebrenica, Zvornik og Jajce, fire inter-etniske kommuner. Vi har gjennom årene hatt en rekke seminarer for deltakere fra disse kommunene. De mest engasjerte av disse utgjør i dag Nansen Coordination Boards som har mye asnvar for den lokale aktiviteten. Deltakerne på dette seminaret var NGO-arbeidere, lærere og kommunepolitikere og hensikten med seminaret er en grundig innføring i Nansen Dialog, relasjonsbygging mellom deltagerne og motivasjon/inspirasjon til å styrke noen av dem til å bli med i de lokal Nansen Coordination Boards. 15

16 30.mai-4.juni: Dialogseminar i samarbeid med NDC Osijek - The Inclusion of Roma children in Education. Seminaret var et tilbud til kroatiske lærere som arbeidet for å forbedre situasjonen for romabarn innenfor utdanningssystemet i Baranje-regionen øst i Kroatia. Lærerne var alle en del av fakultetet på lærerhøyskolen i Osijek der det også er et Nansen Dialogue Center. Under besøket i Lillehammer fikk de en grundig innføring i Nansen Dialog og vårt arbeid med dialog i det flerkulturelle Norge. Under skolebesøk i Lillehammer og Oslo ble det fokusert på integrering av elever som ikke hadde norsk som morsmål. De var på jakt etter gode eksempler, men erfarte nok isteden at dette er felles utfordringer som de fleste europeiske land sliter med, spesielt når det gjelder integreringen av roma-barn. For Nansen Fredssenter er det viktig å bygge opp forståelse for og kunnskap om Nansen dialog i denne regionen juni: International Summer School. Nansen Fredssenter har i 15 år samarbeidet med Universitetet i Oslo om et introduksjonskurs i Nansen dialog for deltakere fra landene i vårt arbeidsområde på Vest-Balkan. Samarbeidet tok utgangspunkt i de ubearbeidede konfliktene disse ankom med. Målet var å styrke deres evne til å fokusere på sommerskolens faglige innhold. Etterhvert som avstand i tid begynte å ha en helende effekt har fokus skiftet mer mot dialogtrening. 12 Peace Scholars fra de norsk-amerikanske collegene har deltatt de fire siste årene. Disse kommer fra Pacific Lutheran College i Tacoma, Washington, Augustana College i Sioux Falls, South Dakota, Luther College i Decorah, Iowa, St.Olaf College i Northfield, Minnesota, Augsburg College i Minneapolis, Minnesota og Concordia College i Moorehead, Minnesota. Peace Scholars-studentene har hatt en aktiv rolle under Nobel Peace Prize Forum i Minneapolis det påfølgende året. De siste årene har dette prosjektet fått navnet Young Friends og rekruttering og oppfølging skjer i samarbeid med Oslo Vest Rotary som legger ned et solid arbeid i å skaffe stipend til deltagerne juli: Innføring i dialogmetodikk for en gruppe fra universitet i Warszawa. Seminaret var en direkte innføring i Nansen dialog slik vi arbeider på Vest-Balkan og i det flerkulturelle Norge. Hovedformålet var å styrke samarbeidet med vår partner i Polen: Foundation for Tolerance through Intercultural Understanding. Prosjektet får konkret oppfølging i 2015, bl.a med en ukes undervisning på universitetet i Warszawa august: Dialogseminar i samarbeid med NDC Mostar Integrated Education Dette seminaret var tilnærmelsesvis et klassisk dialogseminar der deltagerne kom fra to skoler som holder til under samme tak i Mostar. Kroatene har morgenskiftet og bosniakene ettermiddagsskiftet. Det har til nå vært relativ liten kontakt mellom de to skiftene. Vi hadde et tre-dagers forberedelsesseminar i Konjic i april. Denne type seminar setter av mer tid til dialogsamtaler rundt fordeler og ulemper ved delte skoler. Hvem ønsker denne segregeringen? Hvem har makt og myndighet til å endre på det? Hvilken rolle spiller studenter, foreldre, lærere, skolepolitikere, kommunal- og fylkespolitikere? Disse samtalen blir kombinert med studiebesøk til skoler i Lillehammer-regionen. Mulig studentutveksling ble utforsket med Vargstad Videregående skole. En viktig komponent i disse seminarene er oppfølgingsarbeidet som gjøres av NDC Mostar i arbeidet for større integrering i utdanningssystemet i Neretva-Hercegovina september: Dialogseminar i samarbeid med NDC Montenegro - School of Democratic Leadership. Nansen Fredssenter har de siste 7 årene samarbeidet med Civic Alliance i Montenegro i gjennomføringen av et ukeslangt opphold i Norge for School of Democratic Leadership. Dette er et omfattende prosjekt i en rekke av Balkanlandene, og nærmere 30 av de som i dag sitter i det montenegrinske parliamentet har gjennomgått 16

17 denne opplæringen som også inkluderer besøk i Brussel og Strasbourg. Under Norgesbesøket blir det gitt en grundig innføring i Nansen Dialog kombinert med besøk i kommune og fylke, samt de politiske partiene Høyre og Arbeiderpartiet, LO og NHO. Et underliggende tema de siste årene har vært kampen mot korrupsjon november: Dialogseminar i samarbeid med NDC Prijedor Inter-ethnic cooperation. NDC Prijedor/Sanski Most har i flere år arbeidet i disse to kommunene. De er sterkt preget av krigshandlinger. I Prijedor er det en del tilbakevendte bosniaker, og i Sanski Most noen tilbakevendte serbere. Sanski Most ligger i Føderasjonen Bosnia Hercegovina og Prijedor i Republika Srbska. Seminaret har derfor både et interetnisk preg og går på tvers av politiske grenser. Hovedmålet er å styrke relasjonene mellom deltakerne og inspirere dem til å bli aktivt med i lokale Nansen-nettverk. NDC Prijedor satser spesielt på arbeid i varige institusjoner som skole og bydels- og grendeutvalg desember: Dialogseminar i samarbeid med NDC Kosovo Strengthening Security Councils. NDC Kosovo har de siste årene arbeidet for å styrke kommunale sikkerhetsråd. Kommunene er pålagt å bygge opp disse, men svært få kommuner har velfungerende slike. NDC har engasjert seg i kompetanseheving gjennom å tilby konkret trening i mekling og dialog. Besøket i Norge ser på vår tradisjon i å holde ting utenfor rettssystemet, men også generell kommunal drift. Deltakerne er høyerstående aktører i den kommuner, inkludert ordføreren. De tre kommunene som var med her er Ranilug, Novo Brdo og Fushe Kosovo Polje. Disse er valgt fordi de har en inter-etnisk sammensetning. Vi diskuterte muligheten for integreringstiltak i alle tre kommunene og de vil starte samarbeid med NDC Skopje. Intervju med deltakere på dialogseminar i samarbeid med NDC Prijedor Azra Pašalić og Đorđo Jež er medlemmer av Nansen Coordination Board i Prijedor, Bosnia Hercegovina. Historiene deres handler om opplevelser fra krigen og hvordan dialog kan hjelpe et samfunne med å gå videre etter krigen. Pašalić er bosniak, Jež serber. Pašalić måtte flykte fra Prijedor, mens Jež kom til Prijedor som intern flyktning ved krigens slutt. Gjennom Nansen Coordination Board bidrar de til å endre dagens situasjon med deling etter etniske skillelinjer. En flyktning til Prijedor Jež er klar på at Nansen Dialognettverket har vært viktig for ham i prosessen han gikk gjennom etter krigen. - Under krigen var jeg kommandant for 500 serbiske soldater og i september 1995 ble jeg hardt såret. Jeg mistet også broren min som en konsekvens av krigen. Da krigen var over kom jeg som flyktning til Prijedor, og det var første gang jeg var i byen. Før det hadde jeg aldri hatt noe behov for å reise dit. Alt var nytt for meg, sier Jež. Han ønsket å integrere seg så godt som mulig, å bli, med hans egne ord, «akkurat som dem» - serberne som samlet seg i Prijedor etter krigen. Som tidligere kommandant ble han bedt om å bli med i det serbiske demokratiske partiet SDS - som han i dag ikke nøler med å kalle «nasjonalistisk» - for å arbeide med integrasjon og politisk mobilisering av de nesten serberne som kom til byen på det tidspunktet. - På den tiden var de nasjonalistiske partiene opptatt av å hindre at bosniaker returnerte til Prijedor for å gjøre plass for den serbiske majoriteten. Jeg var representant i bystyret i to perioder og var med på implementere SDS sitt program på bekostning av de andre som ønsket å returnere. Jeg hadde klare og bestemte føringer på hvordan dette skulle gjøres, forteller Jež. Etter som tiden gikk innså Jež at dette ikke var den rette måten å leve i etterkrigstidens Prijedor på og heller ingen farbar vei til framtiden. Han begynte å se etter andre måter å behandle flyktningene på. 17

18 - Jeg har lang erfaring med forskjellige organisasjoner i Prijedor, også en del internasjonale, men jeg kunne aldri slå meg til ro i disse, siden de hadde spesifikke mål de ønsket å oppnå. Et av kjerneelementen i Nansen dialog er at målene skal settes av deltakerne selv. Forandring i Lillehammer Sent i 1996 ble Jež invitert til Nansen Dialogsenteret, som da lå i Banja Luka, for å møte organisasjoner som jobbet med retur av flyktninger. Møtet gjorde ham oppmerksom på Nansen dialognettverket og dialogen som en innfallsvinkel til forsoning. Han så det som nok en organisasjon der han kunne delta, og opplevde så at han langsomt ble overbevist om dialogens kraft. I 2007 besøkte han Lillehammer for første gang. - Det forandret meg totalt. Jeg var med i en gruppe mennesker fra forskjellige organisasjoner som delte historier og opplevelser med et åpent hjerte. Plutselig innså jeg at vi delte ideene om en felles framtid, om hvordan vi faktisk kunne leve sammen, forteller Jež. Han forlot SDS og ble istedet medlem av et mer sentrumsorientert parti. - Mitt valg er å leve som en innbygger i Prijedor, men ikke som et medlem av en etnisk gruppe, sier Jež om seg selv i dag. Han er stolt av dialogarbeidet han er en del av og at det har bidratt til å endre deltakernes oppfatninger av hverandre. Nansen Coordination Board og NDC Prijedor har samarbeidet med «nesten alle» organisasjonene i området og har et stort kontaktnett. Denne inkluderende holdningen gir muligheter til å spre nettverkstankegangen og de inter-etniske aktivitetene som er ryggraden i dialogarbeidet. Jež blir nå invitert til samarbeid også av bosniaker, noe som gjør ham stolt. En flyktning til Prijedor Azra Pašalić er barnelege og arbeidet på sykehuset Dom Zdravlja i Prijedor før krigen. - I 1992 ble jeg kalt inn på direktørens kontor og fikk beskjed om at jeg ikke kunne fortsette som avdelingsleder. Det var flere av oss bosniaker som mistet lederstillinger på den tiden. Vi fikk lov til å fortsette som leger. Dette var ikke direktørens påfunn, men instruksjoner fra SDS, forteller Pašalić. Hun synes i utgangspunktet at det var fint å igjen jobbe som lege, men bare femten dager senere fikk hun beskjed om at hun mistet også den jobben. Noe senere opplevde hun å bli nektet adgang til banken sin av en sikkerhetsvakt som sa at identiteskortet hennes var gått ut på dato, noe som ikke stemte. Hun innså at hendelsen skyldtes det bosniske navnet hennes og ble bekymret for sin familie og seg selv. Bosniaker i Prijedor ble deretter arrestert og plassert i konsentrasjonsleire i omegnen. Pašalić hadde alltid med seg en veske med personlige eiendeler i tilfelle dette skulle skje med henne. - Det var grusomt da det gikk opp for meg hva som faktisk foregikk. Det var vanskelig å fatte. Vi (serbere og bosniaker) hadde et liv sammen og mange felles opplevelser fra andre verdenskrig. Min beste venn var serber og ønsket å være sammen med meg på den tiden, men jeg måtte be henne holde seg unna. Hun ville også vært i fare om vi fortsatte å møtes. Etter det var alt jeg følte redsel og et ønske om å forlate Prijedor. Etterhvert som Prijedors bosniske innbyggere begynte å flykte var det mange tilfeller av innbrudd i husene deres som ble gjennomsøkt av serbere fra omegnen som var rekruttert for å trakassere dem. Pašalić forlot byen i en konvoi, vel vitende om at det ikke var trygt. Hun anså det likevel som bedre enn å bli værende. Konvoien kjørte mot Travnik i det sentrale Bosnia. I fjellene rundt Prijedor ble den stoppet og rundt 250 av flyktningene ble ført inn i fjellene og henrettet. Pašalić kom seg til slutt ut av Bosnia og forsøkte å etablere et nytt liv i Tyskland. - Jeg kom først til Kroatia, men kunne ikke få jobb der uten kroatiske papirer. Dermed flyttet jeg til Tyskland hvor jeg var glad for å kunne arbeide og forsørge familien. Jeg kunne selvsagt ikke jobbe som lege, men fikk jobb som hjelpepleier. Dette gjorde meg likevel godt, da jeg kunne fokusere på arbeidet og prøve å glemme det jeg hadde vært igjennom, forteller Pašalić. Enkelt var det ikke. Pašalić opplevde det som umulig å nyte livet, selv om tilværelsen var komfortabel nok i Tyskland. Hun tenkte hele tiden på det som foregikk i Bosnia og følte skyldfølelse fordi hun selv var utenfor 18

19 fare. Da Daytonavtalen gjorde det mulig ønsket hun straks å vende tilbake. Det skulle også vise seg å bli vanskelig. Huset hennes var tatt i bruk av flyktninger fra andre deler av Bosnia og det tok tid før hun kunne flytte inn igjen. Reetablering i Prijedor - Ønsket mitt var å vende tilbake til Prijedor og livet vi hadde hatt der før krigen. Jeg prøvde å holde minnet levende. Jeg kunne blitt i Tyskland, reist til USA eller slått meg ned i Sanski Most (en by 45 minutter fra Prijedor som etter krigen er blitt bosted for bosniaker, mange av dem opprinnelig fra Prijedor) hvor jeg kunne ha tjent tre ganger så mye som jeg nå gjør. Men jeg valgte å vende tilbake til Prijedor, sier Pašalić. Hun beynte å lete etter måter å gjenopprette samfunnet i Prijedor slik det var før krigen. - Jeg ønsket å være sammen med folk som følte det på samme måten, som ønsket et bedre liv for alle i Prijedor. Jeg holdt meg til dem heller enn bosniaker som konfronterte meg med hvorfor jeg ville gjennopprette kontakten med serberne. På den tiden var jeg engasjert i flere NGOer. I 2004 kom jeg tilfeldig inn i det politikken i partiet Ztranka za B&H, og gjenkjente min egen tankemåte i både forrige og nåværende ordfører i Prijedor. - Jeg innså at vi ikke trenger å gjenta fortiden, men kan se inn i framtiden. Staben fra Nansen dialogsenteret i Banaj Luka kom ofte til Prijedor på den tiden og Pašalić var en av de som ønsket Nansen-aktiviteter i Prijedor. Hun snakker varmt om støtten fra tidligere ambassadør til Bosnia Hercegovina, Jan Braathu, som kom gjentatte ganger til Prijedor og «snakket med vanlige folk heller enn bare politikere.» Hans støtte har vært vesentlig for dialogarbeidet i Prijedorregionen. Pašalić skryter også av NDC Pirjedor og daglig leder Tanja Milovanovic og uttrykker takknemlighet for å få være en del av Nansen Coordination Board. - Vi er gjenkjennelige i Prijedor. Vi startet som små vanndråper, men har spredd oss og nå vet alle om oss og resultatene våre. Selv min mann, som var veldig skeptisk til dialog med ordføreren er nå glad for dette arbeidet. Vi ønsker å fortsette arbeidet og styrke vår tilstedeværelse. All innsats er verdt det hvis vi kan unngå å gjennta fortidens feilgrep, avslutter Pašalić. Når det var møter i kommunen ble representantene organisert i grupper etter om de var flyktninger eller hadde returnert og Pašalić undret seg; hvem er alle disse menneskene som kom til Prijedor og hvorfor er de her fremdeles? Det gikk opp for henne at det var rom for samarbeid. Også Pašalić reiste til Lillehammer i 2007 og dialogseminaret bekreftet det hun hadde tenkt. 19

20 Nansen Fredssenters bidrag på OSSEs konferanse i Odessa 10. desember 2014 Daglig leder Ingunn Trosholmen presenterte prinsippene bak Nansen dialog. Oversatt fra engelsk. Nansen dialog-metoden prinsipper for dialog Nansen dialog-metoden har vist seg som en kommunikasjonsform som kan brukes i noen av de mest krigsherjede områdene i Europa etter andre verdenskrig. I snart 20 år har mennesker fra det tidligere Jugoslavia kommet til Lillehammer for å delta i dialogseminarer i det åpne rommet vi skaper på Nansen Fredssenter. De har vært hos oss i en uke eller opp til tre måneder, lært å være i dialog, lært hverandre å kjenne, lært å se den andre og å gjøre seg selv synlige for den andre. Parallelt med dette har et nettverk av Nansen Dialogsentre vokst fram i Serbia, Bosnia Hercegovina, Kosovo, Montenegro, Kroatia og Makedonia. De ti dialosentrene på Balkan er en vesentlig del av Nansen Dialog-metoden, som handler om langsiktighet, lokal tilstedeværelse og besluttsomhet. Disse bestanddelene hindrer ikke at dialogen vi inviterer til er en åpen, enkel og ærlig måte å kommunisere på. Økt forståelse Da jeg i går tenkte igjennom prinsippene jeg ble bedt om å presentere for dere i dag innså jeg at det kanskje viktigste prinsippet i dialog er å ikke ha for mange prinsipper, men å møte folk der de er med verdighet og respekt. Det er å gi dem muligheten til å ha en samtale eller en dialog om deres situasjon eller konflikten de er i. Å skape et åpent og trygt rom hvor partene i en konflikt kan snakke sammen med ordene de ønsker å bruke. Dialog er noe annet enn politiske samtaler, forhandlinger eller megling. Dialog fokuserer på dynamikken i relasjonene som ligger til grunn for problemet og måter å endre disse relasjonene på. Dialog er en samtale der man tenker sammen. Det betyr at du ikke lenger ser din egen posisjon som endelig. Du gir slipp på din sikre overbevisning og lytter til mulighetene som kommer fra å være i en relasjon med andre mennesker. Her blir dialogen et møte mellom mennesker hvor formålet er å lære av hverandre. Lytt lær og la deg, kanskje, forandre! I dialogen kan du oppleve at du blir overbevist av den andre. For hvordan kan du vite at du har rett før du har hørt motpartens argumenter? Dialogens mål er å øke forståelsen den erstatter ikke forhandlinger, mekling, sannhetskommisjoner og rettsaker. Men den er en forutsetning for suksess i forhandlinger og mekling. I en konflikt mellom naboer om hvor gjerdet skal settes opp mellom eiendommene vil en forhandler kanskje vise til reguleringer og kart, mens en dialogarbeider vil fokusere på relasjonen mellom. Balanse mellom medmennesker Når vi går inn i dialogrommet har vi tenkt nøye igjennom balansen i rommet. Den er ikke en refleksjon av maktbalansen i konfliktområdet. I tilfelle det er store forskjeller mellom partene i utdanningsnivå, kunnskapsnivå eller status, eller hvis de tilhører majoritets- og minoritetsgrupper i samfunnet, er menn eller kvinner, unge eller gamle vi etterstreber alltid menneskelig likeverd. Det betyr at om det er 10 prosent serbere i en landsby i Kosovo og 90 prosent albanere, vil vi likevel ha en lik fordeling av deltakere fra de to sidene i dialogrommet. Et annet viktig prinsipp er at vi stiller oss nøytrale til konflikten. Vi velger aldri side. Som tredjepart og fasilitatorer tilbyr vi det åpne rommet hvor dialogen finner sted. Vi har opplevd at det er enklere for deltakerne å tenke fritt når de har reist vekk fra sitt hjemmemiljø. De kan tillate seg refleksjoner og utsagn som kan være umulige hjemme. Deltakerne i Lillehammer-seminarene spiser og drikker i samme rom, sover på det samme internatet, besøker museer, attraksjoner og institusjoner sammen, hører på de samme forelesningene og 20

21 opplever alt sammen som en gruppe. Noen ganger er dette nok i det første seminaret. Kanskje er ikke gruppen klar for dialog enda. Da lar vi det være med dette samværet. Vi dytter ikke på dem vår rolle som fasilitatorer er å gå ved siden av dem gjennom en prosess. Framdriften bestemmes av gruppen. Ting tar tid Tid er en helt vesentlig del av vårt arbeide og et særdeles viktig perspektiv når man arbeider med dialogprosesser. Engangsintervensjoner er håpløse og ubrukelige. I samfunn som er ødelagt av krig opplever vi ofte at situasjonen er helt fastlåst. Folk som lever segregert og har opplevd krig melder seg ikke frivillig til dialogseminarer. Å rekruttere deltakere tar ofte lang tid. Kanskje må man starte med forskjellige prosjekter i den lokale skolen eller en annen institusjon. Når Nansen Fredssenter vurderer å involvere seg i en prosess tenker vi alltid langsiktig. Det finnes ingen raske løsninger for å gjennopprette tillit eller i arbeidet med forsoning. En vesentlig endring i relasjoner tar tid og krever et forpliktende engasjement fra de involverte. Ha tro på menneskene og prosessen Menneskene som er i konflikt vet best hvordan den kan løses. Vi mener det er viktig å inkludere alle sider i en konflikt. Det kan være den avgjørende faktoren for hvorvidt prosessen er levedyktig. Som et prinsipp gjør vi deltakelse i dialogen så tilgjengelig som mulig det er gjennom dialogen en kanskje kan åpne opp. Det er viktig å ikke utelukke noen fra dialogen, da det nettopp er gjennom dialogen en kan få et åpent sinn. Det er viktig at alle sider i konflikten deltar for å sikre at prosessen er levedyktig. Om man ønsker forandring, for eksempel i utdaningsystemet, må du jobbe på alle nivåer isamfunnet, fra grasrota opp til det politiske nivået. For å summere opp denne introduksjonen av Nansen Dialog: dialog er mer enn ord. Det handler om å bygge tillit og respekt i en langsom prosess. Dialogen er ingen magisk løsning, men den kan ha magiske resultater. 21

22 Tre dagers dialogopplæring for Council of International Fellowship I begynnelsen av 2014 fikk Nansen Fredssenter i oppdrag å utvikle et tre-dagers dialogtreningsprogram for en gruppe sosialarbeidere som var i Norge i forbindelse med et utvekslingsprogram for Council of International Fellowship. Council for International Fellowship er en organisasjon som jobber for faglig utvikling og global forståelse blant sosialarbeidere i hele verden. Gruppen som kom til Norge bestod av 14 personer fra 6 land. De jobbet på statlige sosialkontor, som professorer i sosialt arbeid eller med frivillige organisasjoner. Aldersforskjellen var stor og gruppen hadde derfor bred erfaringsbakgrunn. Dialogtreningen hadde som mål å gi deltakerne en innføring i dialog som metode for å overvinne segregering, generaliseringer og fordømmelse av andre. På tross av at deltakerne hadde studert sosialt arbeid og jobbet med mennesker i mange år opplevde de denne opplæringen som noe nytt og annerledes. Den deltakende undervisningsmetoden, hvor hver enkelt ble tatt på alvor, den direkte og åpne arbeidsformen, de praktiske øvelsene og flyten i samtalene gjorde inntrykk på gruppen. Kurs for unge afghanere Unge afghanere fra Vadsø, Trondheim, Oslo, Kristiansand og Lillehammer fikk opplæring i presentasjon og formidling på helgesamling i månedskiftet februar/mars ved Nansen Fredssenter. Kurset ble holdt i samarbeid med Afghanistankomiteen og med faglig bidrag fra Landsrådet for barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU). Deltakerne øvde seg på å formidle budskap og lagde egne presentasjoner. De vil vise et mer nyansert bilde av Afghanistan og få fram flere stemmer i diskursen om Afghanistans framtid. Noen av dem var med i Afghanistan-uka ved å delta i paneler og holde egne presentasjoner. Afghanistan-uka 2014 Afghanistan-uka 2014 satt Afghanistan på dagsorden i en uke i mars. Med tilbaketrekking av de internasjonale styrkene og presidentvalg samme år var det store temaer om landets framtid som ble diskutert. Afghanske og internasjonale forskere, aktører fra sivilt samfunn og politikere bidro til det faglige programmet. Det var fullsatt program med seminarer, debatter og kulturarrangementer ved en rekke institusjoner i Oslo, Bergen, Lillehammer og Drammen. Afghanistan-uka er et samarbeid mellom Afghanistankomiteen, Institutt for fredsforskning (PRIO), Christian Michelsens Institutt (CMI) og en rekke organisasjoner og forskningsmiljøer. Nansen Fredssenter hadde eget arrangement med åpent møte om valget i Afghanistan på Litteraturhus Lillehammer. Vi deltok også i panel under folkemøte i Oslo, og bidro til at unge afghanere bosatt i Norge fikk en talerstol som deltakere i paneler og presentasjoner. Nansen Fredssenter har holdt foredrag og presentasjoner om Midwives for Peace på folkehøgskoler, seminarer og på kurs i rettigheter for kvinner i Afghanistan. Kurs om kvinners rettigheter i Afghanistan Mer enn femti personer meldte sin interesse for kurs i kvinners rettigheter over 6 kurskvelder høsten 2014 og våren Kurset er et samarbeid mellom Afghanistankomiteen, FOKUS og Nansen Fredssenter. I 2014 er det holdt tre kurskvelder med vekt på kvinners rettigheter, internasjonalt rammeverk og retten til helse. De fleste deltakerne er kvinner, og omtrent halvparten har afghansk bakgrunn. Kurset fortsetter i 2015 med bl.a. kvinners deltakelse i fredsprosesser. Diasporastipend 2014 Clelia Kakunze ble tildelt Nansen Fredssenters stipend for studenter fra diasporaen for å utføre feltarbeid i Burundi til sin masteroppgave: Towards a peaceful transition from conflict to sustainable peace; How can women in Burundi play a role in the national reconciliation at local and national level? 22

Stedet der mennesker beveges, broer bygges og dialog fremmes i arbeidet for fred. Strategi 2011-2015. w w w. p e a c e. n o

Stedet der mennesker beveges, broer bygges og dialog fremmes i arbeidet for fred. Strategi 2011-2015. w w w. p e a c e. n o Stedet der mennesker beveges, broer bygges og dialog fremmes i arbeidet for fred. Strategi 2011-2015 w w w. p e a c e. n o Stedet der mennesker beveges, broer bygges og dialog fremmes i arbeidet for fred

Detaljer

ÅRSMELDING 2011 Nansen Fredssenter

ÅRSMELDING 2011 Nansen Fredssenter ÅRSMELDING 2011 Nansen Fredssenter Del I: Høydepunkter - viktige begivenheter og satsinger i 2011 Max van der Stoel prisen 2011 Republic of Croatia Award 2011 Somalia Konferanse Oslo 2011 Dokumentarfilmen

Detaljer

Årsrapport 2012 - Nansen Fredssenter. Langkurset Dialog med diaspora på Lillehammer vinteren 2012.

Årsrapport 2012 - Nansen Fredssenter. Langkurset Dialog med diaspora på Lillehammer vinteren 2012. Årsrapport 2012 - Nansen Fredssenter Langkurset Dialog med diaspora på Lillehammer vinteren 2012. 1 Innhold: Innholdsfortegnelse 2 Hilsen fra leder 3 Milepæler i 2012 3 Nansenseminaret 4 Et inkluderende

Detaljer

Kristin Solberg. Livets skole. Historien om de afganske kvinnene som risikerer alt for å redde liv

Kristin Solberg. Livets skole. Historien om de afganske kvinnene som risikerer alt for å redde liv Kristin Solberg Livets skole Historien om de afganske kvinnene som risikerer alt for å redde liv Om forfatteren: Kristin Solberg (f. 1982) er journalist og forfatter, bosatt i Kairo. Under arbeidet med

Detaljer

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene.

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Vibeke Solbue Avdeling for lærerutdanning Høgskolen i Bergen Disposisjon 1. økt: tre bilder av

Detaljer

RAPPORT OM ARBEID MED MINORITETER PÅ NANSENSKOLEN 2011

RAPPORT OM ARBEID MED MINORITETER PÅ NANSENSKOLEN 2011 1 RAPPORT OM ARBEID MED MINORITETER PÅ NANSENSKOLEN 2011 Bevilgningen til våre prosjekter var sterkt redusert i forhold til søknadssum, slik at dette førte til mindre aktivitet enn antydet i søknaden,

Detaljer

FIAN Norges Handlingsplan 2015

FIAN Norges Handlingsplan 2015 s Handlingsplan 2015 FIANs visjon er en verden uten sult, der hvert menneske kan nyte sine menneskerettigheter i verdighet og særlig retten til å brødfø seg selv. FIANs formål uttrykkes på følgende måte

Detaljer

Innledning. God lesning! Norunn Grande Daglig leder ved Norsk Fredssenter. Norunn Grande på flyplassen i Kabul

Innledning. God lesning! Norunn Grande Daglig leder ved Norsk Fredssenter. Norunn Grande på flyplassen i Kabul Innledning Norsk Fredssenter har som oppgave å tilby kurs og opplæring for voksne for å fremme fred og menneskerettigheter. De siste årene har unge flyktninger som bor i Norge vært en prioritert målgruppe

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30

Detaljer

Tale til Sametingets plenumsforsamling

Tale til Sametingets plenumsforsamling Organization for Security and Co-operation in Europe H igh Commi s sioner on Nation al Minorities Tale til Sametingets plenumsforsamling av Knut Vollebaek OSSEs Høykommissær for nasjonale minoriteter Karasjok,

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Årsmelding. w w w. p e a c e. n o. Stedet der mennesker beveges, broer bygges og dialog fremmes i arbeidet for fred. Nansen Fredssenter

Årsmelding. w w w. p e a c e. n o. Stedet der mennesker beveges, broer bygges og dialog fremmes i arbeidet for fred. Nansen Fredssenter Stedet der mennesker beveges, broer bygges og dialog fremmes i arbeidet for fred. Årsmelding Nansen Fredssenter 2010 w w w. p e a c e. n o Bjørnstjerne Bjørnsonsgate 2 2609 Lillehammer Norway Tel: 61265430

Detaljer

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Kjære lærer s. 3 Oversikt over Det magiske klasserommet fred s. 4-7 Aktuelle kompetansemål s. 7 Undervisningsopplegg

Detaljer

Læringsfellesskap i matematikk utvikling og forskning i samarbeid.

Læringsfellesskap i matematikk utvikling og forskning i samarbeid. Anne Berit Fuglestad og Barbara Jaworski Anne.B.Fuglestad@hia.no Barbara.Jaworski@hia.no Høgskolen i Agder Læringsfellesskap i matematikk utvikling og forskning i samarbeid. En onsdag ettermiddag kommer

Detaljer

Nettverksbrev nr. 22, oktober 2008

Nettverksbrev nr. 22, oktober 2008 Nettverksbrev nr. 22, oktober 2008 Kjære Reggio-nettverksmedlemmer, En rask informasjon om hva som kommer av arrangementer i nettverkets regi framover: Kurs Først på programmet er et dagskurs med Psykolog

Detaljer

Europarådets pakt for menneskerettighetsundervisning og opplæring til demokratisk medborgerskap

Europarådets pakt for menneskerettighetsundervisning og opplæring til demokratisk medborgerskap Peti Wiskemann Europarådets pakt for menneskerettighetsundervisning og opplæring til demokratisk medborgerskap Europarådets pakt for menneskerettighetsundervisning og opplæring til demokratisk medborgerskap

Detaljer

Aktuelt for kirkene: Forslag til 2-3 timers opplegg - Hva sier vi når flyktningene kommer til Norge? - Hva gjør vi?

Aktuelt for kirkene: Forslag til 2-3 timers opplegg - Hva sier vi når flyktningene kommer til Norge? - Hva gjør vi? Aktuelt for kirkene: Forslag til 2-3 timers opplegg - Hva sier vi når flyktningene kommer til Norge? - Hva gjør vi? «Det er krise i Europa. Flyktningene strømmer inn over de europeiske grensene, og flommen

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Studentevaluering av undervisning

Studentevaluering av undervisning Studentevaluering av undervisning En håndbok til bruk for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Utvalg for utdanningskvalitet Norges musikkhøgskole 2004 Generelt om studentevaluering av undervisning

Detaljer

NORSK TOLERANSEFORUM

NORSK TOLERANSEFORUM Konseptnotat Norsk toleranseforum (NTF) Norsk Toleranseforum arrangeres av Universal Tolerance Organization (UTO), som er en ikke-statlig organisasjon stiftet i Drammen av den iranske menneskerettighetsadvokaten

Detaljer

Presentasjon av Barbro Thorvaldsen

Presentasjon av Barbro Thorvaldsen Presentasjon av Barbro Thorvaldsen Agenda for foredraget og praksis mål og vei resultater og innhold homogene og heterogene grupper Nyttige adresser: Lozanov-metoden på norsk suggestopedi.no Norsk Suggestopediforening

Detaljer

LIKE MULIGHETER BERGER BARNEHAGE

LIKE MULIGHETER BERGER BARNEHAGE LIKE MULIGHETER BERGER BARNEHAGE Tema: Likestilling og likeverd i praktiskpedagogisk arbeid i barnehagen Deltagere: Hele personalet i barnehagene i Rykkinn område. Rykkinn område består av barnehagene:

Detaljer

LAG TRE LINJER FRA 0 10 PÅ ARKET FORAN DEG. Hvor viktig er det for meg å gjøre endringer i min kliniske praksis?

LAG TRE LINJER FRA 0 10 PÅ ARKET FORAN DEG. Hvor viktig er det for meg å gjøre endringer i min kliniske praksis? ØVELSER 3 personer i hver gruppe Øvelsene kan gjøres i rekkefølge (dersom det er tid) eller gruppen velger de øvelsene som virker interessante. Plansjene som ligger ved kan være til hjelp under øvelsene

Detaljer

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Årsplan Hvittingfoss barnehage Årsplan 2 Forord De åtte kommunale barnehagene har utarbeidet en felles mal for Årsplan. Denne malen er utgangspunktet for innholdet i vår årsplan. Hver enkelt barnehage lager sin Årsplan for det enkelte

Detaljer

Tale holdt av Linda Kråkenes i Vadsøhallen 17. mai 2016

Tale holdt av Linda Kråkenes i Vadsøhallen 17. mai 2016 Tale holdt av Linda Kråkenes i Vadsøhallen 17. mai 2016 Kjære alle sammen, gratulerer med dagen! Tusen takk til 17. mai komiteen for det ærefulle oppdraget. Dette har jeg gledet meg til! Ja, vi elsker

Detaljer

Åpning av nettbase over alle de illegale avisene i Norge under krigsårene 1940-1945.

Åpning av nettbase over alle de illegale avisene i Norge under krigsårene 1940-1945. Åpning av nettbase over alle de illegale avisene i Norge under krigsårene 1940-1945. Stein Ugelvik Larsen Leder Nordiki - Bergen 9.04.2010 På vegne av Nordiki vil jeg ønske dere velkommen til denne viktige

Detaljer

3/2012. Prosjektavtale 2012. Nordland Fylkeskommune. Tore Vånge, KUN Senter for kunnskap og likestilling. www.kun.nl.no

3/2012. Prosjektavtale 2012. Nordland Fylkeskommune. Tore Vånge, KUN Senter for kunnskap og likestilling. www.kun.nl.no 3/2012 Prosjektavtale 2012 Nordland Fylkeskommune Tore Vånge, KUN Senter for kunnskap og likestilling www.kun.nl.no Innhold Sammendrag... 1 Gjennomførte tiltak... 2 Tiltak 1 Forum for likestilling og

Detaljer

Deltakende budsjett i Fredrikstad kommune

Deltakende budsjett i Fredrikstad kommune Deltakende budsjett i Fredrikstad kommune Deltakende budsjett er et samlebegrep for metoder som brukes for å involvere innbyggere i beslutningsprosesser. Deltakende budsjett, eller Participatory Budgeting,

Detaljer

Referat fra årsmøte i forum for friluftslivsfag i høyere utdanning. Sogndal 6. januar 2016

Referat fra årsmøte i forum for friluftslivsfag i høyere utdanning. Sogndal 6. januar 2016 Referat fra årsmøte i forum for friluftslivsfag i høyere utdanning. Sogndal 6. januar 2016 Møteleder: Thomas Vold Referent: Cecilie Harr Moen Tilstede: 22 medlemmer (av totalt 29 fremmøtte på seminaret).

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Inger Skjelsbæk Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Stemmer 6 Om forfatteren: Inger Skjelsbæk (f. 1969) er assisterende direktør og seniorforsker ved Institutt for Fredsforskning (PRIO)

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

Forskningssirkler Barn og unges medvirkning i barneverntjenesten. Barnevernkonferansen 2015 17. april 2015

Forskningssirkler Barn og unges medvirkning i barneverntjenesten. Barnevernkonferansen 2015 17. april 2015 Sissel Seim og Tor Slettebø Forskningssirkler Barn og unges medvirkning i barneverntjenesten Barnevernkonferansen 2015 17. april 2015 Eva Almelid, Grünerløkka barneverntjeneste Tone Böckmann-Eldevik, Grünerløkka

Detaljer

For vi drammensere er glade i byen vår, og det å gjøre Drammen til et godt sted å bo, er vårt felles prosjekt.

For vi drammensere er glade i byen vår, og det å gjøre Drammen til et godt sted å bo, er vårt felles prosjekt. Sammen mot radikalisering og voldelig ekstremisme Jeg er glad for å ønske dere alle, og spesielt statsminister Erna Solberg, velkommen til dette møtet. Jeg setter pris på at dere har tatt dere tid, en

Detaljer

IDÉER FOR ELEV ARBEIDER PÅ UNGDOMS SKOLEN

IDÉER FOR ELEV ARBEIDER PÅ UNGDOMS SKOLEN DIGITAL STORYTELLING I ENGELSKFAGET. DEL 1: IDÉER FOR ELEV ARBEIDER PÅ UNGDOMS SKOLEN Av: Anita Normann, lærer ved Charlottenlund ungdomsskole, Trondheim. Alle skoler har i dag teknologien som trengs for

Detaljer

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk 2012 En mangfoldig arbeidsplass Arbeidsgiverpolitisk dokument for Steinkjer kommune 2 Arbeidsgiverpolitikk i Steinkjer kommune Arbeidsgiverpolitikk er summen av de holdninger vi har, de handlinger vi utfører

Detaljer

Hvorfor forsøk med nedsett stemmerettsalder til 16 år hva. Quality Mastemyr hotell, 3. desember 2014 kl 0900-0925.

Hvorfor forsøk med nedsett stemmerettsalder til 16 år hva. Quality Mastemyr hotell, 3. desember 2014 kl 0900-0925. Manus, med forbehold om endringer under fremføring. Hvorfor forsøk med nedsett stemmerettsalder til 16 år hva vil med forsøket? Statssekretær Jardar Jensen Oppstartsseminar for forsøk med nedsatt stemmerettsalder

Detaljer

Ledelseskurs Del 2. Modul A: Ledelse Modul B: Kommunikasjon Modul C: Teambygging

Ledelseskurs Del 2. Modul A: Ledelse Modul B: Kommunikasjon Modul C: Teambygging Ledelseskurs Del 2 Modul A: Ledelse Modul B: Kommunikasjon Modul C: Teambygging Mål for Modul A Ledelse Hva mener vi med ledelse? Tanker om ledelse i praksis Tips til god møteledelse Hva er ledelse? LE

Detaljer

FORSKNINGSSIRKLER EN ARENA FOR ØKE BARNS DELTAKELSE I BARNEVERNET

FORSKNINGSSIRKLER EN ARENA FOR ØKE BARNS DELTAKELSE I BARNEVERNET FORSKNINGSSIRKLER EN ARENA FOR ØKE BARNS DELTAKELSE I BARNEVERNET Nordisk konferanse om familieråd og medvirkning 2. 3. november 2015 Tor Slettebø Diakonhjemmet Høgskole DISPOSISJON Egen interesse for

Detaljer

La læreren være lærer

La læreren være lærer Trond Giske La læreren være lærer Veien til en skole der alle barn kan lykkes Til Una Give a man a truth and he will think for a day. Teach a man to reason and he will think for a lifetime. Fritt etter

Detaljer

SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING

SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE juni 2007 Lokal handlingsplan SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING Åsveien skole glad og nysgjerrig Innhold Innledning 1.0. Mål 1.1. Kunnskapsløftet 1.2. Definisjon

Detaljer

Hva er en krenkelse/ et overgrep?

Hva er en krenkelse/ et overgrep? Samtaler og forbønn Hva er en krenkelse/ et overgrep? Definisjon: Enhver handling eller atferd mellom personer i et asymmetrisk maktforhold, hvor den som har større makt utnytter maktubalansen, seksualiserer

Detaljer

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Spørreliste nr. 177 VENNSKAP Kjære medarbeider! I den forrige listen vi sendte ut, nr. 176 Utveksling av tjenester

Detaljer

Virksomhetsplan 2014-2019

Virksomhetsplan 2014-2019 Virksomhetsplan 2014-2019 2019 Løkebergstuas årsplan er tredelt og består av: Virksomhetsplan (deles ut og legges ut på barnehagens hjemmeside) Pedagogisk årsplan m/årshjul (internt bruk, legges ut på

Detaljer

Basert på informasjon fra Creativity Culture and Education (CCE) og Paul Collard (leder for CCE) 2010

Basert på informasjon fra Creativity Culture and Education (CCE) og Paul Collard (leder for CCE) 2010 Kreativt partnerskap Basert på informasjon fra Creativity Culture and Education (CCE) og Paul Collard (leder for CCE) 2010 Creative Partnerships er Storbritannias flaggskip inne kreativ læring. Det administreres

Detaljer

REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN

REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN HISTORIKK: Etter krigen: foreldredrevne barnehager i regionen Reggio Emilia i Italia. Reaksjon på de katolsk drevne barnehagene. I de nye barnehagene: foreldrene stor

Detaljer

Fagetisk refleksjon -

Fagetisk refleksjon - Fagetisk refleksjon - Trening og diskusjon oss kolleger imellom Symposium 4. 5. september 2014 Halvor Kjølstad og Gisken Holst Hensikten er å trene Vi blir aldri utlærte! Nye dilemma oppstår i nye situasjoner

Detaljer

Vil du bli internkonsulent/prosessveileder?

Vil du bli internkonsulent/prosessveileder? Vil du bli internkonsulent/prosessveileder? Internkonsulenter skal ha funksjon som prosessveiledere overfor linjen i forbindelse med gjennonføring av arbeidspolitiske verksted. Bakgrunn Den nye arbeidsgiverpolitikken

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Olympiatoppens Coaching- og trenerseminar : Gjensidig tillit og forståelse i trener-utøver relasjonen

Olympiatoppens Coaching- og trenerseminar : Gjensidig tillit og forståelse i trener-utøver relasjonen Olympiatoppens Coaching- og trenerseminar : Gjensidig tillit og forståelse i trener-utøver relasjonen Istvan Moldovan Idrettspsykologi Istvan.Moldovan@olympiatoppen.no +47 90 28 66 71 Side 1 Oversikt Introduksjon

Detaljer

STRATEGIPLAN 2014-2017

STRATEGIPLAN 2014-2017 STRATEGIPLAN 2014-2017 Innhold Strategiplan Aktiv på Dagtid 2014-2017...3 Aktiv på Dagtid - strategisk sammenheng...5 Verdier...6 Strategiske prioriteringer...7 Strategisk hovedområde...9 - Aktiviteten...9

Detaljer

Enslige mindreårige asylsøkere - først og fremst barn

Enslige mindreårige asylsøkere - først og fremst barn Enslige mindreårige asylsøkere - først og fremst barn Redd Barna Disposisjon Barn som flykter alene Møtet med Norge Livet på mottak hva sier barna selv? Bosetting i kommune Hvordan kan vi best ta i mot

Detaljer

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til.

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til. Fra: Fakultet for samfunnsvitenskap Til: Styringsgruppen for strategiplan UiA Dato: 08.06.2016 Sak nr.: Arkiv nr.: 16/00274 Kopi til: HØRINGSNOTAT Strategi for UiA 2016-2020 Fakultetsstyret ved fakultet

Detaljer

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Side 1 BARNEHAGENS VISJON I vår barnehage skal - barna møtes med omsorg og anerkjennelse - å se og bli sett -selv om jeg ikke

Detaljer

Årsberetning 2014. Epilepsiforeningen i Hedmark og Oppland. Side 1

Årsberetning 2014. Epilepsiforeningen i Hedmark og Oppland. Side 1 Årsberetning 2014 Epilepsiforeningen i Hedmark og Oppland Side 1 Styret Leder: Hanne Østby Granmo Nestleder: Anne Glorvigen Hanstad Sekretær og nettansvarlig: Mari Morønning Kasserer: Sven Inge Sunde Styremedlem:

Detaljer

Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser

Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser Torbjørn Lund, Universitetet i Tromsø torbjorn.lund@uit.no Bakgrunn: Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser. Som en mulig modell! Her

Detaljer

Reggio Emilia. Fra inspirasjon til praksis. Grini Barnehage

Reggio Emilia. Fra inspirasjon til praksis. Grini Barnehage Reggio Emilia Fra inspirasjon til praksis Litt om oss Loris Malaguzzi International Center Program for studieturen MANDAG 25.10 TIRSDAG 26.10 ONSDAG 27.10 TORSDAG28.10 FREDAG 29.10 Introduction to -The

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17. Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner

Detaljer

Prosjektrapportering 2015 Oslo Røde Kors Norsktrening

Prosjektrapportering 2015 Oslo Røde Kors Norsktrening 1 Prosjektrapportering 2015 Oslo Røde Kors Norsktrening Illustrasjonsfoto, Oslo Røde Kors «Norsktrening er min nøkkel til å integrere i det norske samfunnet» Deltaker 2 Prosjektrapportering Oslo Røde Kors

Detaljer

mystiske med ørkenen og det som finner sted der.

mystiske med ørkenen og det som finner sted der. DEN STORE FAMILIEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Gud er med sitt folk (1. Mos. 12 15,24) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks

Detaljer

Drømmen om Stor-Serbia

Drømmen om Stor-Serbia Balkan Deling / innlemmelse av Bosnia-Hercegovina et gammelt mål i serbisk og kroatisk politikk Drømmen om Stor-Serbia Serbiske nasjonalisters plan om Stor-Serbia i 1991 Avtaler om deling: Drømmen om Stor-Kroatia:

Detaljer

Bakgrunn. Møller Ryen A/S. Noe måtte gjøres. Bakgrunn for OU. Firmaet ble etablert i 1966 Norges største Volkswagen - Audi forhandler

Bakgrunn. Møller Ryen A/S. Noe måtte gjøres. Bakgrunn for OU. Firmaet ble etablert i 1966 Norges største Volkswagen - Audi forhandler Bakgrunn Møller Ryen A/S Firmaet ble etablert i 1966 Norges største Volkswagen - Audi forhandler Omsetning i 1992: 220 mill. 100 tilsatte. Omsetning i 1998: 500 mill. 120 tilsatte. Bakgrunn for OU Ved

Detaljer

Europarådet. pass. til dine rettigheter

Europarådet. pass. til dine rettigheter Europarådet pass til dine rettigheter Europarådet pass til dine rettigheter 1 Velkommen til en spennende ferd Livet er en eventyrlig reise. På vår ferd treffer vi mange andre mennesker, og alle ønsker

Detaljer

Prolog. Lykke til! Vennlig hilsen Lasse Hamre og Jenny Godøy

Prolog. Lykke til! Vennlig hilsen Lasse Hamre og Jenny Godøy Prolog Gjennom en rekke arbeidsmøter med ansatte i Kirkens SOS har vi i K fått innblikk i hvordan innføringskurset drives i dag. Vi har møtt en gruppe svært kompetente veiledere, med sterkt engasjement

Detaljer

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni 1 Del 2 ÅRSHJUL BRATTÅS BARNEHAGE AS 2012/ 2013 OG 2013/ 2014 2012/ 2013: Etikk, religion og filosofi Oktober, november og desember Januar, februar og mars Kropp, bevegelse og helse Natur, miljø og teknikk

Detaljer

«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO

«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO «Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO Ledelse, kultur og organisasjonsutvikling. Hva? Hvorfor? Hvordan? Øyvind

Detaljer

Velvære i hvert øyeblikk PRAKTISK VEILEDNING

Velvære i hvert øyeblikk PRAKTISK VEILEDNING Velvære i hvert øyeblikk PRAKTISK VEILEDNING Well-Being In Every Moment by Great Freedom Media is licensed under a Creative Commons Attribution-Noncommercial-No Derivative Works 3.0 United States License.

Detaljer

PUBLIKUMSUTVIKLING. Kulturkonferansen 2014, Hamar 9. mai

PUBLIKUMSUTVIKLING. Kulturkonferansen 2014, Hamar 9. mai PUBLIKUMSUTVIKLING Kulturkonferansen 2014, Hamar 9. mai I løpet av denne timen skal vi Gjøre et forsøk på å forklare begrepet slik vi forstår det Gi noen eksempler på publikumsutvikling Se på noen utfordringer.

Detaljer

Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt for perioden 2016-2019

Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt for perioden 2016-2019 Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt for perioden 2016-2019 Vedtatt av Sentralstyret mars 2016 Mål for Utdanningsforbundets internasjonale arbeid Utdanningsforbundet skal aktivt bruke

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

Prioritert satsing Tiltak Når Hovedansvar. oppsatt plan. FST å bygge opp en mer myndig

Prioritert satsing Tiltak Når Hovedansvar. oppsatt plan. FST å bygge opp en mer myndig Satsingsområde I: Profesjonsetikk Prioritert satsing Tiltak Når Hovedansvar Løfte fram profesjonsetikk og Tema for kurs HT/LL Kursutvalg lærerprofesjonens etiske plattform Tema for kurs lokallagene arrangerer

Detaljer

Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst

Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst Hvordan opplever minoritetsspråklige voksne deltakere i norskopplæringen å kunne bruke morsmålet når de skal lære å lese og skrive? Masteroppgave i Tilpasset

Detaljer

Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom

Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom To studier viser nytte av

Detaljer

Med arbeidsglede mot nye mål - En flerkulturell skole der mangfold er en ressurs

Med arbeidsglede mot nye mål - En flerkulturell skole der mangfold er en ressurs Læringsmiljø, ulike læringsarenaer Identitetsbekreftelse og perspektivutvidelse Med arbeidsglede mot nye mål - En flerkulturell skole der mangfold er en ressurs www.ringsaker.kommune.no/fagerlund-skole

Detaljer

Søknad deltakelse i kartlegging og utviklingsarbeid om nærmiljø og lokalsamfunn som fremmer folkehelse

Søknad deltakelse i kartlegging og utviklingsarbeid om nærmiljø og lokalsamfunn som fremmer folkehelse Søknad deltakelse i kartlegging og utviklingsarbeid om nærmiljø og lokalsamfunn som fremmer folkehelse Sammendrag Det vises til invitasjon fra Nordland fylkeskommune med invitasjon til deltakelse i kartlegging

Detaljer

«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst»

«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst» «Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst» Hvordan opplever minoritetsspråklige voksne deltakere i norskopplæringen å kunne bruke morsmålet når de skal lære å lese og skrive? Masteroppgave i tilpasset

Detaljer

Om muntlig eksamen i historie

Om muntlig eksamen i historie Om muntlig eksamen i historie Gyldendal, 15.05.2014 Karsten Korbøl Hartvig Nissen skole og HIFO (Fritt ord) Konsulent for Eksamensnemnda for Historie og filosofi Nasjonale retningslinjer for muntlig eksamen

Detaljer

Gå OPP EN VEKTKLaSSE På Få DaGEr!

Gå OPP EN VEKTKLaSSE På Få DaGEr! Gå OPP EN VEKTKLaSSE På Få DaGEr! Handelshøyskolen BI lanserer Executive Short Programmes Nytt og attraktivt programtilbud for ledere og faglig nøkkelpersoner Executive Short Programmes er intensive programmer

Detaljer

Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013

Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013 Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013 Bakgrunnen for Kartleggingsverktøyet: I 2006 skulle vi vurdere hvilket kartleggingsverktøy som kunne

Detaljer

Retten til taushet og behovet for kunnskap etiske dilemmaer i forskning om stigmatiserte grupper.

Retten til taushet og behovet for kunnskap etiske dilemmaer i forskning om stigmatiserte grupper. Retten til taushet og behovet for kunnskap etiske dilemmaer i forskning om stigmatiserte grupper. Arne Backer Grønningsæter 3. mai 2010 Oversikt Hva er problemet? Litt historie Egne erfaringer noen eksempler

Detaljer

ID-nummer. Høst Vår. Hvis du i ettertid skulle gi en samlet vurdering av ingeniørutdanningen, hvor fornøyd vil du da si at du er?

ID-nummer. Høst Vår. Hvis du i ettertid skulle gi en samlet vurdering av ingeniørutdanningen, hvor fornøyd vil du da si at du er? Ingeniør ID-nummer Dette skjema skal leses maskinelt, det må derfor ikke brettes. Bruk blå/ svart penn Kryss settes slik: Ikke slik: Eliminere slik: Ikke skriv i felt merket: Kode Tallene skal se slik

Detaljer

Tormod Huseby. Alene naken. Hvorfor er vi redd for å være oss selv?

Tormod Huseby. Alene naken. Hvorfor er vi redd for å være oss selv? Tormod Huseby Alene naken Hvorfor er vi redd for å være oss selv? Å risikere Å le er å risikere å bli tatt for å være dum. Å gråte er å risikere å bli oppfattet som sentimental. Å komme en annen i møte

Detaljer

Å forstå den andre. Dialog som redskap og livsholdning

Å forstå den andre. Dialog som redskap og livsholdning Å forstå den andre Dialog som redskap og livsholdning 2 Mostar. Foto: Heidrun Å forstå den andre Dialog som redskap og livsholdning Dette heftet er laget av Steinar Bryn, Inge Eidsvåg og Ingunn Skurdal.

Detaljer

Byer i Midt-Norge Kultursamarbeid

Byer i Midt-Norge Kultursamarbeid Byer i Midt-Norge Kultursamarbeid Rapport og forslag til samarbeidsavtale for kultur pr. juni 2005 1. Utgangspunkt Utgangspunktet for dette arbeidet er samarbeidsavtalen av 18.08.2004. mellom 9 byer i

Detaljer

Utgave 2 19.03.2015. En god lærer må se det som individual først. Å stiller kraf. Jeg forventer fra deg samme må du forventer for meg.

Utgave 2 19.03.2015. En god lærer må se det som individual først. Å stiller kraf. Jeg forventer fra deg samme må du forventer for meg. Utgave 2 19.03.2015 Fornige uke gikk alle vokseopplærin på tur.det var veldig spennende. På tur hadde vi en kunkoranse Somalia med Eritrea, men somalia vant. Etterpå lærere med somalia da lærere vant.

Detaljer

www.hint.no din kunnskapspartner Migrasjonspedagogikk kulturforståelse og undervisning av fremmedkulturelle

www.hint.no din kunnskapspartner Migrasjonspedagogikk kulturforståelse og undervisning av fremmedkulturelle Sal D Migrasjonspedagogikk kulturforståelse og undervisning av fremmedkulturelle Silje Sitter, Høgskolen i Nord Trøndelag (HiNT) Forum for trafikkpedagogikk Migrasjons pedagogikk og kulturforståelse Innvandrere

Detaljer

ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum

ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum NISSEKOLLEN ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum SiT Barn Nissekollen Prestekrageveien 16 7050 Trondheim 73 93 19 38/ 73 55 16 77 www.sit.no/sitbarn Nissekollen barnehage

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

Hvis det er slik at det landes torsk verd 300 millioner mer i året enn det som blir registrert, har vi flere problem:

Hvis det er slik at det landes torsk verd 300 millioner mer i året enn det som blir registrert, har vi flere problem: Fylkesråd for plan og økonomi Beate Bø Nilsen Orientering om svart økonomi Narvik, 07. april 2014 Fylkesordfører, fylkesting! I dag skal jeg snakke om et tema hele fylkestinget, samtlige partier og representanter

Detaljer

/ 2. Vurdering og læring; hånd i hånd

/ 2. Vurdering og læring; hånd i hånd / 2 0 1 4 Vurdering og læring; hånd i hånd / 2 0 1 4 Kort historikk - Nasjonal satsing VFL: 2010 - AFK, pulje 2: 2011-6 skoler og 4 opplæringskontor - 2 rektornettverk 2013 / 2 0 1 4 Vurdering for læring:

Detaljer

M4 Trening 22-23 November 2012. Fase 1: Treningsdag 1 og 2. Kristiansand 12.10.2012

M4 Trening 22-23 November 2012. Fase 1: Treningsdag 1 og 2. Kristiansand 12.10.2012 M4 Trening 22-23 November 2012 Kristiansand 12.10.2012 Jeg ser frem til å treffe dere i torsdag 22 og fredag 23 November. Nedenfor har jeg prøvd å beskrive opplæringsprosessen som vi ser for oss i M4.

Detaljer

Til deg som har opplevd krig

Til deg som har opplevd krig Til deg som har opplevd krig KRIGSOPPLEVELSER OG GJENOPPBYGGING Alle som gjennomlever sterke krigsopplevelser blir på ulike måter preget av hendelsene. Hvordan reaksjonene kommer til uttrykk, varierer

Detaljer

Saksbehandler: Irina M. Greni Arkiv: 072 Arkivsaksnr.: 10/10356-4 Dato: 4.10.2010 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET

Saksbehandler: Irina M. Greni Arkiv: 072 Arkivsaksnr.: 10/10356-4 Dato: 4.10.2010 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Irina M. Greni Arkiv: 072 Arkivsaksnr.: 10/10356-4 Dato: 4.10.2010 HØRING- NOU 2010, MANGFOLD OG MESTRING INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET Administrasjonens

Detaljer

Ingar Skaug. Levende lederskap. En personlig oppdagelsesferd

Ingar Skaug. Levende lederskap. En personlig oppdagelsesferd Ingar Skaug Levende lederskap En personlig oppdagelsesferd Om forfatteren: INGAR SKAUG er en av Norges få toppledere av internasjonalt format. Han hadde sentrale lederroller i de store snuoperasjonene

Detaljer

Tematikk og prioriteringer

Tematikk og prioriteringer Strategi 2011-2014 Tematikk og prioriteringer FNs arbeid for fred og sikkerhet, menneskerettigheter og utvikling er FN-sambandets satsningsområder. I den neste fireårsperioden vil FN-sambandet prioritere:

Detaljer

Fladbyseter barnehage

Fladbyseter barnehage ÅRSPLAN Pedagogisk utvikling 2014 Fladbyseter barnehage Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere

Detaljer

Interkulturelt naboskap Den Europeiske Nabodagen som inkluderende verktøy

Interkulturelt naboskap Den Europeiske Nabodagen som inkluderende verktøy Interkulturelt naboskap Den Europeiske Nabodagen som inkluderende verktøy Anne Line Grimen Bergen Bolig og Byfornyelse KF Hvorfor nabodag? Økende kulturelt mangfold i kommunale boliger; nær halvparten

Detaljer

Minnebok. Minnebok BOKMÅL

Minnebok. Minnebok BOKMÅL Minnebok 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når vi er

Detaljer