Internasjonal strategi for Trøndelag

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Internasjonal strategi for Trøndelag"

Transkript

1 Internasjonal strategi for Trøndelag UTKAST TIL FYLKESTINGETS BEHANDLING

2 Internasjonal strategi for Trøndelag Innledning Fylkeskommunene i Sør- og Nord-Trøndelag lager for tredje gang en fireårig felles internasjonal strategi for Trøndelag. Internasjonal strategi for Trøndelag er en strategi for internasjonaliseringsarbeidet som skjer i regi av de to fylkeskommunene og Innovasjon Norge. Det er en strategi for regionen, men begrenses til tema og tiltak der fylkeskommunene har en spesiell rolle å spille, gjerne i partnerskap med andre aktører innen næringsliv, FoU, frivillig sektor, stat og kommune eller virkemiddelapparat. Bakgrunnen for en felles internasjonal strategi i Trøndelag er ønsket om mer samhandling og en fordeling av ansvarsoppgaver. F. eks har Sør-Trøndelag en satsing mot Kina, mens Nord- Trøndelag har en satsing mot Russland. Et samarbeid om felles strategi er ressursbesparende. Internasjonalt arbeid må ha en langsiktig horisont. Flere eksisterende satsinger vil naturlig videreføres fra forrige fireårsperiode. Internasjonal strategi for Trøndelag hadde to prioriterte områder: 1) Internasjonalisering av næringslivet og 2) Ungdom. Disse to områdene foreslås videreført i Internasjonal strategi for Norden og Europa vil fremdeles ha særlig prioritet i kraft av geografisk nærhet og innarbeidede programmer i regi av Nordisk ministerråd og EU/EØS. Europa er i tillegg norsk næringslivs viktigste marked. Det er likevel viktig for regionen å skaffe seg god informasjon om utviklingen i vekstøkonomiene utenfor Europa og USA med fokus på BRIK-landene (Brasil, Russland, India og Kina). Dette poenget understrekes av Stortingsmelding 22 ( ), «Verktøy for vekst om Innovasjon Norge og Siva SF». Andre viktige tema i internasjonal strategi for Trøndelag er tilrettelegging for innvandrere i arbeids- og samfunnsliv og internasjonal aktivitet i kommunene. Internasjonalt arbeid er viktig både for næringsutvikling og samfunnsutvikling. Gjennom samarbeid med regioner i andre land kan vi finne kunnskap og inspirasjon om hvordan skape næringsutvikling, livskvalitet og bolyst. Det er derfor viktig at trønderske aktører med ansvar for samfunnsutvikling deltar aktivt på internasjonale læringsarenaer. Internasjonalt arbeid er ikke et selvstendig mål i seg selv, men skal understøtte og styrke arbeidet i de prioriterte områdene. Internasjonal strategi skal følges opp med felles årlige handlingsplaner som vedtas politisk i STFK og NTFK. Det opprettes en arbeidsgruppe med representanter fra begge FK med ansvar for utarbeiding og oppfølging av handlingsplan. Vedlagt saken følger en oversikt over aktiviteter, ressursinnsats og resultater, inkludert status for internasjonalt arbeid ved de videregående skolene. 2

3 2 Internasjonale trender og drivkrefter 2.1 Globalisering Globalisering er et utrykk for en økende grad av samhandling, integrasjon, påvirkning og gjensidig avhengighet mellom folk og stater. Teknologisk utvikling har vært sterkt medvirkende til den økte globaliseringen. Sentrale trekk fra globaliseringsprosessen etter andre verdenskrig er blant annet Japans inntreden i verdensøkonomien rundt 1950, Sovjetunionens sammenbrudd ved inngangen til 1990-årene og at Kina, India og andre framvoksende land de siste tiårene har åpnet seg mot verden. Globalisering betyr økt konkurranse, men også muligheter, for næringslivet. Samtidig er Norge som en liten åpen økonomi avhengig av tilgang til større markeder enn vårt eget hjemmemarked. En klar nasjonal politisk målsetting har derfor vært å sikre norske bedrifter tilgang til verdensmarkedene. Norge har de to siste tiårene vært en vinner i internasjonal økonomi. Prisene på råvarer av særlig betydning for oss, som olje og gass, metaller og fisk har økt sterkt. Samtidig har vi kunnet kjøpe billige importvarer fra lavkostland som Kina. 2.2 Nye framvoksende økonomier - BRIKS Den økonomiske veksten i framvoksende økonomier og utviklingsland har de siste tiårene vært betydelig høyere enn i de tradisjonelle industrilandene. Utviklingen i Kina, Brasil, Russland og India er av særlig interesse fordi disse landene har en stor del av verdens befolkning. BRIKS-landene (Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika) vil i 2050, sammen med USA, utgjøre verdens seks største økonomier. Stor-Kina (Hong-Kong og Taiwan inkludert) er Norges tredje største handelspartner, etter Sverige og Tyskland, dvs større enn f. eks Storbritannia og USA. Russland er viktigste marked for norsk sjømat. Et fenomen som bør påkalle interesse i Norge er at også BRIKS-landene og andre framvoksende økonomier viser økt oppmerksomhet om nordområdene. De fremvoksende økonomiene viser stadig sterkere evne til å ta i bruk og utvikle ny teknologi og tilbyr i økende grad produkter og tjenester som krever høykompetent arbeidskraft. Dette gir store utfordringer for de tradisjonelle industrilandene. Den nordiske modellen, med gode velferdsordninger og velfungerende samarbeid mellom arbeidsgivere, arbeidstakere og myndigheter, har bidratt til at omstillingsprosesser i Norge kan foregå på en relativt smidig måte. Dersom det tar lang tid å løse gjeldskrisen i EU og vi får en lengre periode med lav eller ingen vekst i EU, vil norsk næringsliv i enda større grad måtte forsøke å finne vekstmuligheter andre steder i verden. 2.3 Verdens befolkning blir større og eldre og historiens største folkevandringer Verden er inne i en periode med høy migrasjon. Dette påvirker Norge og Trøndelag i forhold til tema som rekruttering av arbeidskraft og tilrettelegging for integrering av innvandrere. Både Europa og Nord-Amerika har høy netto innvandring. I 2010 innvandret utenlandske statsborgere til Norge, mens utenlandske statsborgere utvandret fra Norge. Det ga en nettoinnvandring på personer. Av disse kom 44 % fra de nye EU-landene i Sentral- og Øst-Europa som er medlemmer av EØS. Arbeid var den klart vanligste innvandringsårsaken. Forskjellene i inntekts- og ledighetsnivå 3

4 mellom Norge og andre land utgjør et sterkt motiv for migrasjon til Norge. Muligheten for bruk av utenlandsk arbeidskraft gjør norske bedrifter mer fleksible overfor svingninger i etterspørselen. Samtidig reiser rekruttering av arbeidskraft fra fattige land betydelige etiske spørsmål. 3 Prioriterte områder og geografi Erfaring med regionale samarbeidsavtaler tilsier at fylkeskommunene må bli mer strategisk, dvs. man må konsentrere ressursene om færre og større satsinger med tydelige målsettinger og forpliktende innsats av ressurser. Regional planstrategi for Trøndelag gir føringer for Internasjonal strategi for Trøndelag Planen har seks prioriterte områder: 1) Klima som utfordring og mulighet, 2) Energi produksjon og anvendelse, 3) Forskning og utvikling for verdiskapning i samfunns- og næringsliv, 4) Bruk av naturressurser i et bærekraftig perspektiv, 5) Kommunikasjoner interne og eksterne forbindelser, 6) En region og lokalsamfunn som er attraktiv for næringsliv og bosetting. Internasjonalt arbeid gir mange muligheter innen alle de seks prioriterte områdene i planstrategien, f.eks. gjennom deltakelse i grenseregionale prosjekter (Interreg A - Nordens grønne belte) og interregionalt samarbeid i Europa (Interreg C) der tema som klima, fornybar energi, samferdsel og næringsutvikling har høy prioritet. Internasjonal strategi for Trøndelag er en strategi for hele regionen. Strategien skal likevel konsentrere innsatsen om noen få områder der fylkeskommunene har en tydelig rolle og der internasjonalt engasjement gir en klar merverdi. Trøndelag skal etablere samarbeid med regioner og andre utenlandske aktører som det er naturlig å samarbeide med på bakgrunn av våre strategier innenfor de prioriterte områdene. Internasjonal strategi for Trøndelag hadde to prioriterte områder: 1) Internasjonalisering av næringslivet og 2) Ungdom. Disse to områdene foreslås videreført i Internasjonal strategi for Mål Trøndelag skal etablere samarbeid med utvalgte regioner som det er naturlig på bakgrunn av våre strategier innenfor hovedsatsingsområdene. Strategi Tydelige målsettinger og forpliktende innsats av ressurser for de satsingene som blir valgt Kontakter på politisk nivå etableres der dette kan åpne dører for trøndersk næringsliv og ungdom Benytte kultursamarbeid for å skape tillit og kontakter som kan danne grunnlag for samarbeid på andre områder 4

5 4 Internasjonalisering av trøndersk næringsliv Fylkeskommunene har en viktig rolle i arbeidet for internasjonalisering av næringslivet i Trøndelag; som planansvarlig og som deltaker og finansieringskilde for internasjonaliseringsprosjekter, og som medeier i organisasjoner som Innovasjon Norge og Trøndelags Europakontor. Den internasjonale utfordringen for næringslivet i dag handler i mindre grad om ren eksport men om internasjonalisering i bred forstand. Det blir stadig mer vanlig å ha partnere i flere deler av verdikjeden enn bare eksport av ferdige varer til et marked, f.eks. samarbeid om produksjon, FoU, finansiering og eierskap. Disse trendene er tydelige også i trøndersk næringsliv. For regionen handler internasjonalisering også om å tiltrekke etableringer og kvalifisert arbeidskraft fra utlandet. Internasjonale studenter er en potensiell ressurs for næringslivet. Innadrettet og utadrettet internasjonal virksomhet henger sammen og må ses på som en totalitet. Eksport er likevel en av de tingene vi lettest kan måle når det gjelder internasjonalisering av næringslivet, og tallenes tale er at trøndelagsfylkene har lav eksport sammenlignet med andre fylker. Eksporttall forteller ikke alt, og har bl.a. mye med næringsstruktur å gjøre, men det er likevel en indikator. Ambisjonen bør være å øke eksporttallene mer enn snittet for landet i perioden Innovasjon Norge (IN) Regjeringen drar i Stortingsmelding 22 fra april 2012 «Verktøy for vekst om Innovasjon Norge og SIVA SF» opp retningslinjene for de to selskapenes arbeid for internasjonalisering av næringslivet. Regjeringen vil sammen med fylkeskommunene styrke eierstyringen av IN, men ønsker samtidig at IN skal bli en bedre faglig rådgiver for sine eiere og oppdragsgivere. Regjeringen vil styrke Innovasjon Norges internasjonaliseringsarbeid. I flere land er internasjonaliseringsstøtte til næringslivet lagt til såkalte eksportråd. Med etableringen av Innovasjon Norge i 2004 gikk Norge lenger enn de fleste andre land i å samle næringsutviklingsarbeidet både innenfor og utenfor landets grenser i en organisasjon. IN skal legge til rette for internasjonalisering i alle deler av sin virksomhet. Regjeringen understreker betydningen av et sømløst samarbeid mellom hovedkontor, 22 distrikts- og lokalkontorer og 34 utekontorer i 30 land. Nær halvparten av kontorene er samlokalisert med norske ambassader eller konsulater og antall ansatte ved utekontorene varierer fra 1 til 14. På oppdrag fra regjeringen leverte Rambøll Management i 2011 rapporten «Evaluering av Innovasjon Norges uteaktiviteter». Evalueringen viser at utekontorene bør samarbeide mer med distriktskontorene enn hva tilfellet er i dag. Rambøll mener IN må bli bedre når det gjelder å informere bedrifter om internasjonale muligheter. Rambøll finner videre at IN baserer sin tilstedeværelse i utlandet på etterspørsel fra næringslivet fremfor potensial i markedet. IN er med andre ord til stede der norske bedrifter er aktive i dag, men mangler tilstedeværelse i enkelte sentrale vekstmarkeder. Små og mellomstore bedrifter er fortsatt den viktigste målgruppen i internasjonaliseringsarbeidet, og regjeringen legger opp til at IN i første rekke skal tilby 5

6 praktisk assistanse framfor dyptgående strategisk rådgivning. Regjeringen mener vekstmarkedene i Asia og Afrika vil være viktige områder fremover. IN skal bistå norske små og mellomstore bedrifter med vekstambisjoner og internasjonalt vekstpotensial til å øke sin verdiskaping gjennom å utnytte internasjonale markedsmuligheter og/eller dra nytte av kunnskapsmiljøer i utlandet. Innovasjon Norge vil arbeide med internasjonalisering gjennom enkeltbedrifter og klynger. Innovasjon Norge i Sør- og Nord-Trøndelag er også i ferd med å plukke ut nøkkelbedrifter som skal gis spesiell og tilrettelagt service fra utekontorene. Klyngene trenger markedsføring av miljøet i en internasjonal sammenheng. Som eksempel kan nevnes vindklyngens framstøt i Skottland. Den sektoren som er høyest prioritert ved Innovasjon Norges tilstedeværelse ute er reiseliv, som legger beslag på en tredjedel av årsverkene ved utekontorene. Innovasjon Norge gir bedriftene råd om internasjonalisering og finner fram til relevante markeder i utlandet. IN tar proaktiv rolle setter sammen team tilpasset den enkelte bedrifts behov. Europa er norsk næringslivs viktigste marked. Norge er del av EUs indre marked gjennom EØS-avtalen, og EUs regler gjelder dermed også i Norge. Innovasjon Norge har fra høsten 2012 to medarbeider som jobber med EU-rådgivning i Trøndelag. IN gir råd til bedrifter om hvordan de skal forholde seg til regelverk i EUs indre marked og hvordan de kan utnytte de finansierings- og samarbeidsmulighetene i Europa, også bedrift til bedrift, f. eks teknologosamarbeid. EU-rådgivningen i Innovasjon Norge er delfinansiert av EU og EUrådgiverne er en del av et stort europeisk nettverk med over 6000 bedriftsrådgivere. 4.2 Access Mid-Norway Access Mid-Norway (AMN) er et innflaggingsselskap som eies av Sør-Trøndelag og Nord- Trøndelag fylkeskommuner, NTNU, SINTEF, Innherred samkommune, Stjørdal kommune, Bjugn kommune og Trondheim kommune. Selskapet ble revitalisert og restartet i 2012 og er nå etablert som et 3-årig prosjekt og nasjonal pilot. Det er inngått en driftsavtale mellom AMN og Innovasjon Norge. Prosjektleder er formelt ansatt i IN, men leies ut på hel tid til AMN. Hensikten med prosjektet er å oppnå innflagging av virksomheter, investeringer og FoU-prosjekter. I første omgang konsentreres innsatsen om NOWITECH (offshore vindenergi) og Smartgrids (energi- og IKT systemer). For begge områder gjelder at regionen har fremragende kunnskapsmiljøer og etablerte Arena- prosjekter som gir god industriell tilknytning. I Stortingsmeldingen om Innovasjon Norge og i Statsbudsjettet for 2013 lanserer regjeringen satsingen «Invest in Norway» for bistand til utenlandske selskaper som vil etablere seg i Norge. Access Mid-Norway må samordnes med «Invest in Norway» og andre satsinger for innflagging av virksomheter og investeringer fra utlandet. 6

7 4.3 Trøndelags Europakontor Trøndelags Europakontor er eid av begge fylkeskommunene, samt andre representanter fra offentlig sektor, FoU og privat næringsliv. Kontoret er regionens ansikt, stemme og ører i Brussel, og formålet er å skape vekst og utvikling i Trøndelag gjennom internasjonalisering, kompetansedeling, nettverksbygging og utnytting av de muligheter som ligger i Norges avtaler med andre land i Europa. Fram til i dag har fokuset ligget på kompetanseheving, primært gjennom studiebesøk. Kontoret har opplevd sterk vekst i etterspørselen av dette. Offentlig sektor dominerer, men det er et sterkt ønske fra kontoret om å styrke kontakten med det private næringsliv. Et hittil lite utnyttet potensiale i kontorets virke i ligger i profilering av Trøndelagsregionene i Brusselmiljøet. Eksempelvis har den årlige «Julecoctailen» fungert som en god arena for trøndersk matkultur. Profileringsarbeid som dette vil føre til økt fokus på regionen, interesse for innovasjonen og verdiskapningen som foregår her, samt økt interregionalt samarbeid. En måte å muliggjøre profileringsambisjonene er deltakelse i regionale nettverk i Brussel. Regioner fra hele Europa deltar i disse nettverkene for å styrke sin posisjon i EU-systemet, samt fostre samarbeid og kompetansedeling på tvers av regionene. Nettverkene har et sterkt fotfeste og godt omdømme i EU-systemet. I Trøndelag fungerer kontorets koordinator som et lavterskeltilbud. Koordinatoren jobber tett med kontorets eiere, samt er tilgjengelig for andre aktører som søker informasjon og støtte i ulike prosesser knyttet til internasjonalisering og EU-systemet. 4.4 Virkemidler for FoU/VRI Regionalt Forskningsfond Midt-Norge (RFF) og VRI-Trøndelag (Virkemidler for regional FoU og innovasjon) er fylkeskommunenes virkemidler for satsing på FoU i regionen. Regionalt forskningsfond Midt-Norge har som målsetting å skape vekst og utvikling i regionen basert på forskning ved å støtte opp under regionens prioriterte innsatsområder. I fondsregionen Midt-Norge inngår også Møre og Romsdal. VRI Trøndelag er et forskningsrådsprogram og et partnerskapssamarbeid mellom forskningsmiljøene, høgskolene og universitetet, næringslivets organisasjoner, Innovasjon Norge, fylkeskommunene og Trondheim kommune. VRI Trøndelag skal mobilisere til forskning gjennom å bidra til at forsknings- og utdanningsmiljøene, næringslivet og offentlige aktører i Trøndelag samhandler mer og bedre. Et felles delmål for disse ordningene er å kvalifisere bedrifter og FoU-aktører til deltakelse i internasjonale program for FoU. Følgende innsatsområder er prioritert i disse satsingene: Mat (blå og grønn) RFF/VRI Fornybar energi og miljøteknologi RFF/VRI Marin sektor RFF/VRI 7

8 Opplevelsesnæringer VRI Olje/gass RFF Maritim sektor RFF Innovasjon i offentlig sektor RFF 4.5 Rekruttering og integrering av arbeidsinnvandrere og deres familier Innvandrere trengs for å imøtekomme arbeidskraftbehovet i Norge i årene fremover. Studier NIBR har gjort for Distriktssenteret og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) viser at kommuner og næringsliv ikke er flinke nok til å utnytte innvandrernes ressurser, med noen unntak. Trygghet, gode oppvekstsvilkår, lite stress og vakker natur er attraktive egenskaper i distriktskommunene som innvandrere vektlegger. Studiene viser at kommunene mangler en helhetlig tilnærming. Mens flykninger som regel får god oppfølging opplever arbeidsinnvandrere at de blir mer overlatt mer til seg selv. Lite blir gjort for å kartlegge kompetanse og muligheter for arbeidsinnvandreres ektefeller. En hovedutfordring er å få innvandrere til å føle tilhørighet til sitt nye hjemsted. Kommuner som legger til rette for arbeidsinnvandrere og deres familier er blant de mest suksessrike når det gjelder vekst i bosetting og utvikling i lokalt næringsliv. Gode inkluderingstiltak er med andre ord også god distriktspolitikk. Utenlandske studenter ved universitet og høgskoler i Trøndelag er en viktig potensiell ressurs for nærings- og samfunnsliv i regionen. Mål Økt internasjonalisering av trøndersk næringsliv. Trøndelag skal rekruttere arbeidskraft fra utlandet i samsvar med næringslivets og det offentliges behov. Fremmedkulturelle innvandrere skal integreres slik at de trives og tar ansvar som borgere av et nytt land og et nytt lokalsamfunn. Strategier Styrke innsatsen for å opparbeide/tilføre internasjonal kompetanse og nettverk for næringslivet i regionen Bidra til at forskning og innovasjon blir en viktig drivkraft for å styrke internasjonalisering av næringslivet Styrke kontakten mellom Innovasjon Norges regionkontorer i Trøndelag og utekontorene Tilrettelegge for innflagging av virksomheter og arbeidskraft til Trøndelag Styrke profileringen av Trøndelag som en attraktiv region Styrke samarbeidet og samordningen av aktører og prosjekter som arbeider for internasjonalisering av næringslivet Det offentlige, næringslivet og frivillig sektor jobber i partnerskap for å tiltrekke relevant arbeidskraft og for å integrere de fremmedkulturelle innvandrerne på arbeidsplassen, i frivillig organisasjonsliv og som borgere av et nytt land og et nytt lokalsamfunn 8

9 Koble utenlandske studenter opp mot lokalt næringsliv og det å gjøre dem kjent med mulighetene i regionen Utnytte nasjonal/internasjonal FoU-finansiering 5 Ungdom og internasjonalisering Næringsliv og samfunn etterspør kunnskaper i fremmedspråk og andre lands kulturer. Det er utbredt enighet om at språkopplæring og internasjonal aktivitet er viktig i skolen, som grunnlag for faglig og personlig vekst for elever/lærlinger/ansatte og internasjonal input for bedriftene. Internasjonalisering av utdanning/opplæring er viktig for at Norge som kunnskapsnasjon skal henge med i den globale utviklingen. Internasjonalisering av videregående skole og fagopplæring kan være flere ting. Språkopplæring er viktig, men i vår tid er ikke språk nok. I dag kreves også god forståelse av historie, tradisjoner, forretningskultur og levemåte. Språk og kulturforståelse kan til dels læres hjemme, i klasserommet, men det er viktig at elevene kommer seg ut, møter elever fra andre land, får internasjonale kontakter/nettverk, og deltar i samarbeidsprosjekter. Reiser og møter med elever, lærere og skoler i andre land er en naturlig og viktig del av internasjonalt arbeid. Internasjonale spørsmål bør integreres i den daglige undervisningen. Dette kan gjøres ved å sette internasjonale forhold i fokus i de ulike fag, eller at klasser eller hele skolen har internasjonalt fokus over en dag eller ei uke etc. Ungdoms internasjonale aktivitet utenom opplæringssituasjonen er også viktig og gir stort utbytte i form av språkkunnskaper, kulturforståelse og personlig utvikling. EU-programmet Aktiv Ungdom gir store muligheter til bl.a. gruppeutveksling, voluntørtjeneste og prosjekter knyttet opp mot demokrati og ungdoms medvirkning. NTNU og høgskolene i Trøndelag har mange internasjonale studenter. Dette er et gode for regionen og en potensiell ressurs for næringslivet. 5.1 EU-programmer for videregående skole og fagopplæring I EU er europeisering og internasjonalisering et stort og viktig satsningsområde. EU har utviklet flere programmer for å utvikle utdanning og samarbeid mellom landene. Norge er fullt medlem i de fleste av disse programmene. EU lager sine programmer i 7 års-perioder. I inneværende periode ( ) heter opplæringsprogrammet Lifelong Learning Programme (LLP). Dette programmet har delprogrammer med tilbud fra barnehagenivå til universitet og voksenopplæring. De viktigste delprogrammene for videregående opplæring er Comenius, Leonardo da Vinci, E-twinning og Grundtvig (se vedlegg). Mål - ungdom Trøndersk ungdom skal ha gode muligheter til å tilegne seg solid utdanning, variert språkkunnskap, kjennskap til og respekt for andre kulturer, forståelse for dagens globale verden, dens utfordringer og muligheter. 9

10 Strategier Fylkeskommunene, kommuner, skoler, ungdomsorganisasjoner, fritidsklubber og andre frivillige ungdomsorganisasjoner skal legge til rette for å nå målet Språktilbudet ved skolene i Trøndelag skal i størst mulig grad være i tråd med næringslivets behov Offensive satsing på internasjonalisering i videregående opplæring, bl.a. deltakelse i nordiske og europeiske programmer - Studiespesialisering i utlandet: bl.a. England, Belgia og Russland - Mobilitet for elever og lærlinger for utplassering i bedrifter i Europa - Mobilitet for yrkesfaglærere og bedriftsinstruktører til bedrifter i Europa - Offensiv bruk av mulighetene for trønderske ungdom gjennom Aktiv Ungdom Gi informasjon om og støtte barn og unges deltakelse i internasjonale programmer, kulturutveksling og internasjonale kontakter og prosjekter i skole Trøndelag skal være en attraktiv studieplass for internasjonale elever og internasjonale studenter ved universitet og høgskoler 6 Andre områder 6.1 Samferdsel På det samferdselspolitiske området vil øst-vest forbindelsen gjennom Midt-Norden til Russland naturlig ha høyeste prioritet. Politisk samhandling på tvers av nasjonsgrensene, i Midtnordenkomiteen og Interreg Norge- Sverige programmet (delprogram Nordens Grønne Belte for Trøndelag/Jämtland/ Västernorrland) er en viktig del av dette arbeidet med transportkorridoren øst-vest i Midt- Norden. Regionale og lokale myndigheter samarbeider med næringslivet i Trøndelag om å få etablert flere direkte flyruter til og fra Trondheim lufthavn Værnes. Fylkeskommunenes ansvar på samferdselsområdet krever oppdatert kunnskap på områder som politikkutforming i EU og internasjonale trender, som at gods må flyttes fra veg til bane og sjø. Et overordnet mål er å styrke øst-vest forbindelsen i Midt-Norden. For å nå det er det viktig å framskynde planlegging av elektrifisering av Meråkerbanen gjennom foreningen «Elbanen STS» og jobbe for et politisk og faglig samarbeid med partnere i Midt-Norden (Midt-Norden komiteen, NECL II m.m.). Et mål er dessuten å styrke flyforbindelsene til utlandet med flere direkteruter fra Trondheim lufthavn Værnes. 6.2 Kultur Kultursamarbeid kan bryte ned språklige barrierer og bygge opp større forståelse mellom ulike kulturer, og kan i mange tilfeller åpne for annen type samarbeid, f. eks nærings- og 10

11 forskningssamarbeid. Da må kultur inn et langsiktig utviklingsarbeid, og ikke fremstå som enkeltstående arrangement. Internasjonalisering av kulturlivet kan være både «eksport» og «import» av kultur. Et eksempel på sistnevnte er når skolebarn opplever kultur fra andre land gjennom den kulturelle skolesekken. Et tredje element er at trønderske aktører deltar i internasjonale nettverk og samarbeidsprosjekter. På pilegrimsområdet vil fylkeskommunene bidra til at ambisjonene og mulighetene som ligger i statusen European Cultural Route kan sette inn i en sammenheng med pilegrimssatsingen i kommunene. Innsatsen for utvikling av leden fra Sundsvall-Östersund, Romboleden bør styrkes. Et overordna mål er å øke det internasjonale samarbeidet for kulturaktører i Trøndelag gjennom deltagelse i nordiske og europeiske programmer og større fylkeskommunal deltagelse i internasjonale nettverk/prosjekter. Det bør jobbes for at kultur blir et integrert tema i fylkeskommunenes samarbeid med regioner i utlandet. 7 Nordisk regionalt samarbeid De nordiske landene har fra gammelt av sterke bånd, og i en stadig mer globalisert verden, blir likhetene og fellesskapet enda tydeligere. Det nordiske samarbeidet er på nasjonalt nivå organisert gjennom Nordisk råd (parlamentene) og Nordisk Ministerråd (regjeringene). Ministerrådet støtter regionalt samarbeid over landegrensene i Norden, hvor Trøndelag kommer inn under Midt-Norden samarbeidet. 7.1 Interreg Interreg er den største internasjonale innsatsen fylkeskommunene i Trøndelag deltar i. Interreg inngår som et av målene for regional utvikling i EU - Mål 3. Territorielt samarbeid. Gjeldende interregprogram, Interreg IV, går fra , og det vil bli en videreføring i Interreg V fra Fylkeskommunene deltar i Interreg IV-A Sverige-Norge-programmet. Interregprogrammet representerer et betydelig utviklingsarbeid og genererer store virkemidler til aktiviteter i felles fylkesplan og fylkeskommunenes satsinger. Samarbeidet på tvers av fylkes- og landegrenser og virkemidlene gir fylkeskommunene en ekstra dimensjon i sitt utviklingsarbeid. Fylkeskommunene har positive erfaringer med samarbeidet Trøndelag Jämtland. Interreg Sverige-Norge har som målsetning at Trøndelag og Jämtland skal være gode steder å leve og bo i. Det er stort fokus på FoU og kompetanseutvikling og utvikling av næringsliv og bransjer. Interreg bidrar også til styrking av satsingen innen trøndersk reiseliv og samarbeidet fra kyst til kust. Den sørsamiske interregsatsingen er lagt til Interreg IV-A Nord-programmet. Innen Mål 3 Territorielt samarbeid inngår også de transnasjonale programmene for Østersjøen, 11

12 Nordsjøen og Nordlig Periferi (Interreg IV-B) samt et interregionalt program (Interreg IV-C). I statsbudsjettet er det avsatt egne midler til disse. 7.2 Midt-Norden komiteen Midtnordenkomiteen (MNK) er et politisk samarbeidsorgan for de midtre regionene i Norge (Trøndelagsfylkene), Sverige (Jämtland og Västernorrland) og Finland (Mellarste Finland, Österbotten og Södra Österbotten). Et overordnet mål for samarbeidet er å styrke østvestkontaktene mellom disse regionene, som alle har det til felles at de fleste kommunikasjonene går nord-sør, til hovedstadsregionene. Prioriterte samarbeidsområder er: - Innovative og driftige miljøer - Øst-vestlige kommunikasjoner - Kultur, opplevelsesnæringer samt nordisk fellesskap - Fornybar energi- og miljøteknikk - Sosial bærekraft Kultursamarbeidet er et viktig fundament for samarbeidet i Midt-Norden med årlige Midtnordiske kulturdager. Mål nordisk regionalt samarbeid Målet med nordisk regionalt samarbeid er å ivareta og videreutvikle gode kunnskaper om og kontakter med våre nordiske naboer i Sverige og Finland. Dette skal skje ved å delta i samarbeidsprogrammer og prosjekter i Midt-Norden der dette bidrar til måloppnåelse innenfor sektorer som samferdsel, kultur, næringsutvikling, forskning, skole, energi og miljø. I samarbeid med nasjonale myndigheter og svenske partnere skal Trøndelag bidra til å få på plass gode grenseregionale interregprogram i Sverige-Norge-programmet og i Sapmiprogrammet for perioden Strategier Videreføre og utvikle midtnordensamarbeidet som politisk verksted og faglig samarbeidsforum Utvikle et nytt Interreg Sverige-Norge- program for perioden som møter ønsker og behov i Trøndelag Utvikle et sørsamisk interregsamarbeid for perioden som møter ønsker og behov hos den sørsamiske befolkning i Trøndelag 12

13 Vedlegg EU-programmer og andre internasjonale programmer og skoletilbud i utlandet 1. EU-programmer for videregående skole og fagopplæring I EU er europeisering og internasjonalisering et stort og viktig satsningsområde. EU har utviklet flere programmer for å utvikle utdanning og samarbeid mellom landene. Norge er fullt medlem i de fleste av EUs programmer for utdanning/opplæring. EUs opplæringsprogram Lifelong Learning Programme ( ) har delprogrammer med tilbud fra barnehagenivå til universitet og voksenopplæring. De viktigste delprogrammene for videregående opplæring er: 1.1. Comenius Comenius er for skoler og skoleadministrasjon, og tilbyr: 1.) Elevutveksling i ungdomsskole og videregående skole med mulighet til å tilbringe tre til ti måneder ved en vertsskole i Europa. 2.) Etterutdanning der lærere kan delta på kurs og konferanser eller ta hospiteringsopphold i annet land. 3.) Lærerassistent. Studenter, nyutdannede lærere og førskolelærere får stipend for å delta i opplæringen i en barnehage eller en skole i Europa, i inntil ett skoleår. Eller norske barnehager og skoler kan søke om å ta imot en Comenius lærerassistent. 4.) Comenius Regio gir utdanningsmyndigheter, skoler og institusjoner i norske regioner mulighet til å samarbeide med andre europeiske regioner om felles utfordringer. Comenius betaler 75% av prosjektkostnadene. Skolenes egenandel på 25% er som regel kostnader til lønn/vikar Leonardo da Vinci Leonardo da Vinci er for fag- og yrkesopplæring, og tilbyr tre typer prosjekter: 1.) Leonardo mobilitet, som er et tilbud til tre forskjellige grupper; lærlinger (som er den klart største gruppa), lærere/instruktører og unge arbeidssøkere. Også bedrifter som deltar i yrkesopplæring kan søke midler for å besøke bedrifter i utlandet. Fylkeskommunene og næringsliv/opplæringskontorer samarbeider om utplassering av lærlinger fra Trøndelag i bedrifter i andre land. Trøndelag har opparbeidet et bra nettverk for å ta i mot lærlinger i flere land. 2.) Leonardo da Vinci partnerskap, som gir organisasjoner innen fag- og yrkesopplæring mulighet til å utveksle erfaringer og kunnskap med samarbeidspartnere i andre land. 3.) Leonardo videreutviklingsprosjekt gir mulighet til å oppdatere og videreutvikle fag- og yrkesrettet opplæringsprosjekter sammen med europeiske partnere E-twinning Skolene samarbeider med skoler i andre europeiske land via internett i kortere eller lengre perioder. E-twinning kan ofte være starten på et lengre samarbeid med større prosjekter Grundtvig Et program for voksnes læring. Også frivillige lag og organisasjoner kan søke midler for å arrangere kurs, partnerskapsprosjekter, utvekslinger, workshops m.m. 13

14 2. Andre internasjonale programmer Det finnes en del andre finansieringsordninger fylkeskommunen, skolene og elever/lærere kan søke for å finansiere kurs eller samarbeidsprosjekter. Blant de viktigste av disse vil vi nevne: a) Interreg: Primært et program for næringsutvikling, men skoler som har prosjekter rettet mot dette kan også søke prosjektmidler. Pr i dag er Thora Storm videregående skole med i Interreg-prosjekt sammen med skole i Østersund om utvikling av Entreprenørskap i skolen. b) Norpluss: Administrert av Nordisk råd. Har stort sett de samme tilbudene som EUs Comenius program,, men gjelder samarbeid med skoler i Norden og de baltiske land. c) EØS-fond: Norske skoler og institusjoner kan samarbeide med tilsvarende i de 12 nyeste EU landene og med Hellas, Portugal og Spania. d) «Gjør det»: Et eget program hvor våre skoler kan samarbeid med tyske skoler. e) Troll stipend: Tilbud til norske lærere og elever om kurs og samarbeid i Frankrike. f) ASPnet: Et globalt nettverk i regi av UNESCO for å styrke den internasjonale dimensjon i undervisning. g) Pestalozzi-kurs: Et etterutdanningstilbud for skoleansatte gjennom Europarådet. 3. Skoletilbud i utlandet Elever i videregående skole kan tilbringe deler av utdanningen i utlandet. 3.1 Norden Nordiske elever kan ta deler av sin videregående utdanning i de andre nordiske land. Dette gjelder både studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram. 3.2 Storbritannia STFK og NTFK samarbeider med Norfolk County i England der vi hvert år sender inntil 30 elever (STFK 25, NTFK 5) som tar 2. året på studieforberedende på forskjellige videregående skoler der. 3.3 Frankrike Et samarbeid mellom Frankrike og Norge der elever kan gå videregående skole i Frankrike. 1.) Ettårig tilbud for elever på vg1 studiespesialisering. 2.) Toårig tilbud der elever på Restaurant- og matfag kan ta vg1 og vg2 i Frankrike. 3.) Treårig tilbud der elever på studiespesialisering kan gå videregående i Frankrike. 3.4 Tyskland Den tyske ambassaden tilbyr hvert år et tre ukers sommerkurs for norsk ungdom i Tyskland. Alle utgifter dekkes av den tyske stat. 3.5 Kina 14

15 Trondheim katedralskole og Byåsen vgs har samarbeidsavtale med en videregående skole i STFKs vennskapsregion Chongqing. 3.6 Russland Norske elever på studiespesialisering kan ta tredje skoleår ved Norsk-russisk videregående skole i Moskva eller Murmansk 3.7 United World College UWC Et tilbud om å ta vg1 studiespesialisering ved skole i mange land over hele verden. Norge disponerer elevplasser i land som Italia, USA, Costa Rica, Hong Kong, India og Sør-Afrika. I Norge er det Fjaler i Sogn & Fjordane som har et slikt tilbud og tar i mot elever fra hele verden.. 15

Internasjonal strategi for Trøndelag 2009-12 - hovedpunkter

Internasjonal strategi for Trøndelag 2009-12 - hovedpunkter Internasjonal strategi for Trøndelag 2009-12 - hovedpunkter Prioriterte områder: Internasjonalisering av næringslivet Ungdom Annet: Chongqing Utvikle enhetlig profilering av Trøndelag Erfaringer fra fylkeskommunale

Detaljer

Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011

Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011 Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011 Tilrettelegging for 10 000 nye innbyggere i Nordland Nordland internasjonaliseres i likhet med resten av landet. Vi får stadig flere

Detaljer

Ny internasjonal strategi Akershus fylkeskommune. Inge Solli Fylkesvaraordfører

Ny internasjonal strategi Akershus fylkeskommune. Inge Solli Fylkesvaraordfører Ny internasjonal strategi Akershus fylkeskommune Inge Solli Fylkesvaraordfører Ny internasjonal strategi 28. mai 2009 15. september 16. september okt 2009- okt 2010 25. november 2010 Kick-off for styringsgruppe

Detaljer

Erfaringer viser at den enkelte skole kan øke kvaliteten på undervisningen og motivere både lærere og elever gjennom:

Erfaringer viser at den enkelte skole kan øke kvaliteten på undervisningen og motivere både lærere og elever gjennom: Comenius 2011-2012 Hva trenger din skole? Europeiske skoleprosjekter Lifelong learning Pedagogisk senter Kristiansand 2011 Hvorfor satse på Comenius? Skoler kan få økonomisk støtte fra EU-systemet for

Detaljer

Trøndelags Europakontor

Trøndelags Europakontor Trøndelags Europakontor Hva kan vi hjelpe Trøndelag med? KS Sør-Trøndelag Brussel 12. januar 2012 Trøndelags Europakontor Vidar Segtnan Daglig leder Europa etter 2VK til 1989 Etter 1989: Nasjonenes Europa

Detaljer

Internasjonal kompetanse

Internasjonal kompetanse Internasjonal kompetanse Næringslivets behov for internasjonal kompetanse hvordan kan vi bedre dra nytte av den kompetanse som finnes i flerkulturelle miljøer? Solveig Holm Bergen Næringsråd 26. oktober

Detaljer

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå?

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Statssekretær Jens Revold Kunnskapsdepartementet UHRs seminar om internasjonalisering av forskning 9. juni 2008 Forskningsinvesteringer globalt 2 Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Strategi for internasjonalisering av videregående opplæring i Telemark fylkeskommune 2016 2019

Strategi for internasjonalisering av videregående opplæring i Telemark fylkeskommune 2016 2019 Strategi for internasjonalisering av videregående opplæring i Telemark fylkeskommune 2016 2019 Bilde NASA 2004 Innhold Forord... 2 Bakgrunn... 2 Hva er internasjonalisering i utdanningen?... 3 Internasjonalisering

Detaljer

Utenriksdepartementet. Kunnskaps diplomati. En verden i endring. Signe A. Engli, Næringspolitisk seksjon. Utenriksdepartementet

Utenriksdepartementet. Kunnskaps diplomati. En verden i endring. Signe A. Engli, Næringspolitisk seksjon. Utenriksdepartementet Kunnskaps diplomati En verden i endring Signe A. Engli, Næringspolitisk seksjon Norsk økonomi Halvert oljepris Etterspørselen fra oljenæringen vil avta Mange bedrifter står overfor krevende omstillinger

Detaljer

Politisk samarbeid i Innlandet

Politisk samarbeid i Innlandet Saknr. 12/717-23 Saksbehandler: Bjarne H. Christiansen Politisk samarbeid i Innlandet Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesordfører (Oppland) og fylkesrådsleder

Detaljer

Internasjonalisering i videregående opplæring

Internasjonalisering i videregående opplæring Internasjonalisering i videregående opplæring Strategiplan Buskerud fylkeskommune 2010 2014 Innhold Forord s. 2 Bakgrunn s. 2 Internasjonalisering status Buskerud s. 3 Hva er internasjonalisering i utdanning?

Detaljer

Trøndelags Europakontor

Trøndelags Europakontor Trøndelags Europakontor Hva kan Europakontoret gjøre for Trondheimsregionen? Møte Trondheimsregionen Støren 17. februar 2012 Trøndelags Europakontor Vidar Segtnan Daglig leder Regionenes Europa EU-budsjettet

Detaljer

Internasjonalisering i skole og barnehage. Peter Glanfield Nina Handing SIU Tønsberg/09.01.15

Internasjonalisering i skole og barnehage. Peter Glanfield Nina Handing SIU Tønsberg/09.01.15 Internasjonalisering i skole og barnehage Peter Glanfield Nina Handing SIU Tønsberg/09.01.15 Dagens agenda Senter for internasjonalisering (SIU) Hvorfor internasjonalisering? Erasmus+ (2014-2020) Nordplus

Detaljer

Verktøy for vekst om Innovasjon Norge og Siva SF

Verktøy for vekst om Innovasjon Norge og Siva SF om Innovasjon Norge og Siva SF Bakgrunn: Aktiv næringspolitikk Mål for næringspolitikken: Arbeid til alle og størst mulig verdiskaping Næringsutvikling i hele landet Gode generelle rammebetingelser Aktiv

Detaljer

Internasjonalt arbeid i Troms fylkeskommune. Marthe Olsen Tromsø 21.9.2010 Fylkesrådsleders kontor

Internasjonalt arbeid i Troms fylkeskommune. Marthe Olsen Tromsø 21.9.2010 Fylkesrådsleders kontor Internasjonalt arbeid i Troms fylkeskommune Marthe Olsen Tromsø 21.9.2010 Fylkesrådsleders kontor Fylkeskommunens rolle: Regional utvikling, samferdsel, videregående opplæring, kultur og tannhelse. Forvaltningsreformen:

Detaljer

Næringspolitikk for vekst og nyskaping

Næringspolitikk for vekst og nyskaping Næringspolitikk for vekst og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth NITOs konsernkonferanse, 30. januar 2004 Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker

Detaljer

Internasjonalisering i grunnopplæringen. PetroMaritim rådgiversamling 1. november 2012 Stig Helge Pedersen

Internasjonalisering i grunnopplæringen. PetroMaritim rådgiversamling 1. november 2012 Stig Helge Pedersen Internasjonalisering i grunnopplæringen PetroMaritim rådgiversamling 1. november 2012 Stig Helge Pedersen Innhold 1. Internasjonalisering: Hva og hvorfor 2. Om SIU 3. Internasjonalisering og fag- og yrkesopplæring:

Detaljer

EUs program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett 2014 2020

EUs program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett 2014 2020 EUs program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett 2014 2020 Meldal videregående skole, 16. september Ståle Ertzgaard Om Erasmus+ Verdens største utdanningsprogram Bygger på «Europa 2020», EUs 10-årige

Detaljer

Strategisk arbeid ved UiB: Rekruttering av internasjonale studenter.

Strategisk arbeid ved UiB: Rekruttering av internasjonale studenter. Profileringsseminaret 2011 Strategisk arbeid ved UiB: Rekruttering av internasjonale studenter. Hilde Haaland-Kramer Studieadministrativ avdeling, UiB Innhold Strategi rammer for rekruttering og profilering

Detaljer

SIU Internasjonale muligheter for samarbeid. Oslo, 13.10.2012

SIU Internasjonale muligheter for samarbeid. Oslo, 13.10.2012 SIU Internasjonale muligheter for samarbeid Oslo, 13.10.2012 1 Hva er internasjonalisering i barnehagen? Utvikle internasjonal kompetanse Fremme internasjonal forståelse, solidaritet og toleranse Flerkulturell

Detaljer

EUs Program for livslang læring (LLP)

EUs Program for livslang læring (LLP) EUs Program for livslang læring (LLP) Programmet består av fire sektorprogram: Comenius for barnehage, grunnskole og videregående skole (og lærerutdanning) Erasmus for høgre utdanning Grundtvig for voksnes

Detaljer

Nye innbyggere nye utfordringer

Nye innbyggere nye utfordringer Nye innbyggere nye utfordringer Tilflytterkonferansen 2013 Bodø, 22. og 23. oktober 2013 1 Dulo Dizdarevic, regiondirektør IMDi Nord Disposisjon Hvem er de og hvor kommer de fra? Bosettings- og flyttemønster

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

ÅRSMELDING 2012 VERDAL VIDEREGÅENDE SKOLE

ÅRSMELDING 2012 VERDAL VIDEREGÅENDE SKOLE 1 ÅRSMELDING 2012 VERDAL VIDEREGÅENDE SKOLE 2 Personalsituasjonen Antall ansatte: 153. Herav 85 kvinner og 70 menn Antall årsverk: 124,57. Herav 67,25 kvinner og 57,32 menn Gjennomsnittsalder: 47 år Sykefravær:

Detaljer

Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik

Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik Buskerud topp i næringsrettet forskning! Millioner Millioner Fra Forskningsrådet til

Detaljer

Strategi for internasjonalt arbeid

Strategi for internasjonalt arbeid Foto: Osloregionens Europakontor Foto: Osloregionens Europakontor Foto: Kumar, Hamar Læringssenter Foto: Osloregionens Europakontor HAMAR KOMMUNE: Strategi for internasjonalt arbeid Vedtatt i kommunestyret

Detaljer

Interreg et viktig verktøy for regional utvikling Drammen, 14. mai 2014

Interreg et viktig verktøy for regional utvikling Drammen, 14. mai 2014 Interreg et viktig verktøy for regional utvikling Drammen, 14. mai 2014 Avdelingsdirektør Lise Hauge Regionalpolitisk avdeling Hovedbolker Norge en globalisert periferi Nyanser i regionalpolitikken Interreg

Detaljer

Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS Handlingsplan 2012

Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS Handlingsplan 2012 Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS Handlingsplan 2012 Visjon: Verdier: Forretningsidé: Hovedmål: Oi! skaper mersmak og merverdi Glede - Oppfinnsomhet - Dyktighet Oi! utvikler og selger kunnskap om trøndersk

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom. Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Tromsø og Troms fylkeskommune

Samarbeidsavtale mellom. Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Tromsø og Troms fylkeskommune Samarbeidsavtale mellom Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Tromsø og Troms fylkeskommune Tromsø, 28. juni 2004 Samarbeidsavtale mellom Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Tromsø og Troms fylkeskommune 1. Bakgrunn

Detaljer

Internasjonalt kompetansebehov i næringslivet i Bergensregionen og på Vestlandet

Internasjonalt kompetansebehov i næringslivet i Bergensregionen og på Vestlandet Internasjonalt kompetansebehov i næringslivet i Bergensregionen og på Vestlandet Solveig Holm Leder prosjektutvikling og internasjonalisering BERGEN NÆRINGSRÅD 3000 medlemmer Representerer over 100.0000

Detaljer

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Tilbakemelding på profil og ambisjoner, resultater, strategiske prioriteringer og utfordringer Sektormål 1 Høy kvalitet i utdanning

Detaljer

Nytt om Trøndelags Europakontor

Nytt om Trøndelags Europakontor Nytt om Trøndelags Europakontor Trøndelagsrådet Steinkjer 8. desember 2014 Trøndelags Europakontor Vidar Segtnan, daglig leder Medlemmer Trøndelags Europakontor 2014 Nord-Trøndelag fylkeskommune Sør-Trøndelag

Detaljer

Se verden mens du går på skole!

Se verden mens du går på skole! Se verden mens du går på skole! Informasjons - brosjyre om ordninger som tidligere ble Gå på videregående skole i utlandet markedsført under navnet «FIVAI». Vil du oppleve mer? Er du klar for nye impulser,

Detaljer

Handlingsprogram næring 2015

Handlingsprogram næring 2015 Handlingsprogram næring 2015 Vedtatt i fylkestinget 21. oktober 2014 Innhold: Innledning... side 2 Del 1: Løpende aktiviteter side 3 Del 2: Pågående prosjekter.. side 4 Del 3: Nye prosjekter side 4 3.1

Detaljer

INTERREG ET VERKTØY FOR UTVIKLING. Drammen Havn 14. mai, 2014

INTERREG ET VERKTØY FOR UTVIKLING. Drammen Havn 14. mai, 2014 INTERREG ET VERKTØY FOR UTVIKLING Drammen Havn 14. mai, 2014 Interreg en del av EUs regionalpolitikk Interreg er EUs program for å fremme sosial og økonomisk integrasjon over landegrensene gjennom regionalt

Detaljer

Slik får du tilgang til friske forskningsmillioner Østfoldkonferansen 2010 Tom Skyrud Forskningsrådet og Håkon Johnsen Østfold fylkeskommune 28.01.

Slik får du tilgang til friske forskningsmillioner Østfoldkonferansen 2010 Tom Skyrud Forskningsrådet og Håkon Johnsen Østfold fylkeskommune 28.01. Slik får du tilgang til friske forskningsmillioner Østfoldkonferansen 2010 Tom Skyrud Forskningsrådet og Håkon Johnsen Østfold fylkeskommune 28.01.10 Forskningsrådets hovedroller Rådgiver om strategi Hvor,

Detaljer

Næringsliv og fag- og yrkesopplæring. September 2010 Tore Kjærgård

Næringsliv og fag- og yrkesopplæring. September 2010 Tore Kjærgård Næringsliv og fag- og yrkesopplæring September 2010 Tore Kjærgård 1 Agenda Utplassering Fagsamarbeid Hvordan finne samarbeidspartnere? (Kontaktseminar/forberedende besøk) Dokumentasjon av kompetanse (Europass)

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler

Detaljer

Akademia og næringsliv hvordan jobbe sammen for økt internasjonalisering i regionen?

Akademia og næringsliv hvordan jobbe sammen for økt internasjonalisering i regionen? Akademia og næringsliv hvordan jobbe sammen for økt internasjonalisering i regionen? Solveig Holm Leder prosjektutvikling og internasjonale relasjoner BERGEN NÆRINGSRÅD Medlemsforening 3000 medlemmer Representerer

Detaljer

Kjell Vaagen. Sandnessjøen, MittSkandia 28 mai 2015

Kjell Vaagen. Sandnessjøen, MittSkandia 28 mai 2015 Kjell Vaagen Sandnessjøen, MittSkandia 28 mai 2015 Om Nordiska ministerrådets gränshinderarbete Gränshinderarbetet är ett av de viktigaste nordiska samarbetsområdena. Arbetet drivs av Gränshinderrådet

Detaljer

Grunnlag for strategiarbeidet

Grunnlag for strategiarbeidet Grunnlag for strategiarbeidet SIUs profileringseminar 28. september 2011 Stig Helge Pedersen 1 Oppdrag fra Kunnskapsdepartementet I St.meld. nr. 14 (2008-2009) Internasjonalisering av utdanning heter det

Detaljer

Hvordan jobbe smart? Innovasjonsstrategier i Sør-Trøndelag

Hvordan jobbe smart? Innovasjonsstrategier i Sør-Trøndelag Hvordan jobbe smart? Innovasjonsstrategier i Sør-Trøndelag Europa i min region. Er regionen vår smart nok? Hordaland fylkeskommune Amalie Skram videregående skole, Bergen 2014-11-12 Håkon Finne SINTEF

Detaljer

Det regionale Europa. Molde 5.1.2011 Merete Mikkelsen Direktør,Vest-Norges Brusselkontor

Det regionale Europa. Molde 5.1.2011 Merete Mikkelsen Direktør,Vest-Norges Brusselkontor Det regionale Europa Molde 5.1.2011 Merete Mikkelsen Direktør,Vest-Norges Brusselkontor Hva er dette? Norske regionskontor i Brussel: - Stavangerregionens Europakontor 1993 - Trøndelags Europakontor

Detaljer

Store lille Trondheim i verden. Internasjonal strategi for Trondheim kommune

Store lille Trondheim i verden. Internasjonal strategi for Trondheim kommune Store lille Trondheim i verden Internasjonal strategi for Trondheim kommune Vedtatt av Trondheim bystyre 28.01.2010 Arkivsak 09/40014 STORE LILLE TRONDHEIM I VERDEN 1 INTERNASJONAL STRATEGI FOR TRONDHEIM

Detaljer

Regjeringens forskningsmelding Lange linjer kunnskap gir muligheter

Regjeringens forskningsmelding Lange linjer kunnskap gir muligheter U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Regjeringens forskningsmelding Lange linjer kunnskap gir muligheter Fung. avdelingsdirektør Heidi A. Espedal Forskningsutvalget 4. September 2013 Forskningsadministrativ

Detaljer

Regionalt utviklingsprogram

Regionalt utviklingsprogram Regionalt utviklingsprogram Samkommunen 30. oktober 2008 Rådgiver Ragnhild Vist Lindberg Nord-Trøndelag fylkeskommune Hva er RUP? Prosessen, dokumentet, politisk grunnlag, innsatsområder Virkemiddelbruken

Detaljer

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk 1 av 7 Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk Basert på Utenriksminister Børge Brendes tale ved Næringslivets konferanse for internasjonalisering og utvikling 16 februar 2016

Detaljer

Auka finansiering av Interreg-programma i Norge 2014-2020

Auka finansiering av Interreg-programma i Norge 2014-2020 VR-sak 4/13 Vedlegg Auka finansiering av Interreg-programma i Norge 2014-2020 Bakgrunn Interreg-programma er EU-finansierte samarbeidsprogram som gir midlar til prosjekt som fremjar sosial, økonomisk og

Detaljer

Manglende infrastruktur

Manglende infrastruktur Manglende infrastruktur Vi klarte det for 100 år siden vi klarer det nå hvis vi vil! Veier Jernbane Havner og farleder Flyruter Øst-vest forbindelser (vei,jernbane, flyruter ) TOTALT BEHOV FOR Å FÅ TILFREDSSTILLENDE

Detaljer

Status for flagg: Vi viser til sak: 15/5279-4 og oversender vedlagte dokument. Med vennlig hilsen Hedmark fylkeskommune

Status for flagg: Vi viser til sak: 15/5279-4 og oversender vedlagte dokument. Med vennlig hilsen Hedmark fylkeskommune Fra: postmottak@hedmark.org Sendt: 15. desember 2015 10:18 Til: Postmottak STFK Emne: Svar - Høringssvar til felles regional planstrategi for Trøndelagsfylkene 2016-2020 Vedlegg: SAKSFREMLEGG.PDF; SAKSPROTOKOLL.PDF;

Detaljer

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9.

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. august 2005 Norge og norsk næringsliv har et godt utgangspunkt Verdens

Detaljer

SIU. Harstad, 28.05.08. Gunn Mangerud, direktør

SIU. Harstad, 28.05.08. Gunn Mangerud, direktør SIU Harstad, 28.05.08 Gunn Mangerud, direktør 2 SIUs fem hovedoppgaver Programforvaltning Profilering av Norge som studie- og forskningsland overfor utlandet Informasjon og kommunikasjon Kompetanseoppbygging

Detaljer

Regional plan for innovasjon og nyskaping i Akershus 2014-2018

Regional plan for innovasjon og nyskaping i Akershus 2014-2018 Regional plan for innovasjon og nyskaping i Akershus 2014-2018 Høringsutkast 18.09.2012. 1 Regional plan for innovasjon og nyskaping 2014-2018 1 INNLEDNING Fylkestinget har gjennom vedtaket (vedtatt mai

Detaljer

Offshore vind. Konserndirektør Energi Wenche Teigland BKK AS. Energirikekonferansen Tirsdag 11. august 2009

Offshore vind. Konserndirektør Energi Wenche Teigland BKK AS. Energirikekonferansen Tirsdag 11. august 2009 Offshore vind Konserndirektør Energi Wenche Teigland BKK AS Energirikekonferansen Tirsdag 11. august 2009 Klimaforpliktelsene en sterk pådriver i Europa og i Norge EUs fornybardirektiv og Klimaforlik i

Detaljer

Regionale forskningsfond. 18.03.2009 Lars André Dahle, Norges forskningsråd

Regionale forskningsfond. 18.03.2009 Lars André Dahle, Norges forskningsråd Regionale forskningsfond 18.03.2009 Lars André Dahle, Norges forskningsråd Regionale forskningsfond Forskningsløft for regionene - etablering av regionale forskningsfond Ot.prp. nr. 10: Norges forskningsråd

Detaljer

foto: silje bergum kinsten Arktisk samarbejdsprogram 2015 2017

foto: silje bergum kinsten Arktisk samarbejdsprogram 2015 2017 foto: silje bergum kinsten Arktisk samarbejdsprogram 2015 2017 foto: karin beate nøsterud 1. Innledning Arktis er et område hvor endringer skjer raskt, og utfordringer blir stadig mer synlige. De globale

Detaljer

MULIGHETER OG PROGNOSER. Muligheter og prognoser Krister Hoaas 22.10.13

MULIGHETER OG PROGNOSER. Muligheter og prognoser Krister Hoaas 22.10.13 MULIGHETER OG PROGNOSER Hva er Bergen Næringsråd 3000 medlemmer Representerer over 125.000 ansatte Over 200 deltar i ressursgrupper og styrer / utvalg Chamber of Commerce Næringsalliansen 2500 berifter

Detaljer

Universitetet i Bergens strategi 2016-2022, "Hav, Liv, Samfunn".

Universitetet i Bergens strategi 2016-2022, Hav, Liv, Samfunn. Styre: Styresak: Møtedato: Universitetsstyret 30/16 28.04.2016 Dato: 14.04.2016 Arkivsaksnr: 2014/1649 Universitetet i Bergens strategi 2016-2022, "Hav, Liv, Samfunn". Plan for arbeid med oppfølging. Henvisning

Detaljer

Hvordan forbli en konkurransedyktig region?

Hvordan forbli en konkurransedyktig region? Hvordan forbli en konkurransedyktig region? Ragnar Tveterås Norrøna konferansen, Vitenfabrikken, 20.05.2014 Sentrale spørsmål Hva er konkurranseevne? Hvilke faktorer påvirker konkurranseevnen? Hvem påvirker

Detaljer

VR-SAK 7/15: VESTLANDSRÅDET OG EUROPA - EN STATUSRAPPORT OG ET VEIKART FOR ARBEIDET 2015-2016

VR-SAK 7/15: VESTLANDSRÅDET OG EUROPA - EN STATUSRAPPORT OG ET VEIKART FOR ARBEIDET 2015-2016 Saksutredning: VR-SAK 7/15: VESTLANDSRÅDET OG EUROPA - EN STATUSRAPPORT OG ET VEIKART FOR ARBEIDET 2015-2016 Trykte vedlegg: Utrykte vedlegg: Europeisk politikk påvirker oss sterkt både generelt i Norge

Detaljer

Åpning av Vrådalskonferansen 2008

Åpning av Vrådalskonferansen 2008 TELEMARK FYLKESKOMMUNE Åpning av Vrådalskonferansen 2008 Kampen om arbeidskraften i et globalt perspektiv rhg - 30 oktober 2008 kompetanseforum Telemark Framtidsrettet og nyskapende kompetansesatsning

Detaljer

Omstillingsprosjektet Karlsøy - Handlingsplan år 2. Dokumentet er et vedlegg til søknaden til Troms fylkeskommune om finansiering år 2

Omstillingsprosjektet Karlsøy - Handlingsplan år 2. Dokumentet er et vedlegg til søknaden til Troms fylkeskommune om finansiering år 2 Omstillingsprosjektet Karlsøy - Handlingsplan år 2 Dokumentet er et vedlegg til søknaden til Troms fylkeskommune om finansiering år 2 09:50 Filnavn: Handlingsplan år 2.doc 09:50:00 a.m. Sider: 10 Filnavn:

Detaljer

Fylkeskommunens strategiplan 2009 2012 og strategisk bruk av regionale utviklingsmidler. Gleny Foslie, Ida Munkeby Sør-Trøndelag fylkeskommune

Fylkeskommunens strategiplan 2009 2012 og strategisk bruk av regionale utviklingsmidler. Gleny Foslie, Ida Munkeby Sør-Trøndelag fylkeskommune Fylkeskommunens strategiplan 2009 2012 og strategisk bruk av regionale utviklingsmidler Gleny Foslie, Ida Munkeby Sør-Trøndelag fylkeskommune Strategiplan for STFK 4 hovedsatsingsområder: 1. Klima- og

Detaljer

Finansieringskilder - utstyrsutvikling

Finansieringskilder - utstyrsutvikling Finansieringskilder - utstyrsutvikling KDV- seminar 12. okt. 2010 VEKST I BEDRIFTER flere bedrifter skal vokse gjennom økt innovasjonsevne og takt, og oppnå internasjonal konkurranseevne Stein Ivar Strøm

Detaljer

Utvekslingsår i utlandet

Utvekslingsår i utlandet Utvekslingsår i utlandet Organisasjoner som står for utveksling av elever i vgs.: American Field Service AFS Education First EF Explorius Youth for understanding YFU SPEAK Aspect flere. Nord- og Sør-Trøndelag

Detaljer

Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon?

Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon? Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon? L a r s H o l d e n S t y r e l e d e r F o r s k n i n g s i n s t i t u t t e n e s f e l l e s a r e n a, FFA,

Detaljer

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 1 Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 BILDE 1 Først vi jeg takke for at jeg er invitert til å snakke for dere i dag. Jeg vil starte med å si at Vefsn

Detaljer

Sørlandets Europakontor

Sørlandets Europakontor Sørlandets Europakontor SEKs aktiviteter EUs politikkfokus og prosjektmuligheter Bodil Agasøster og Anne-Marte Teigmo møte med Østre Agder 2.6.2015 Visjonen Å bidra til at regionen i større grad utnytter

Detaljer

TRONDHEIMSREGIONEN en arena for samarbeid. Bård Eidet, daglig leder Trondheimsregionen

TRONDHEIMSREGIONEN en arena for samarbeid. Bård Eidet, daglig leder Trondheimsregionen TRONDHEIMSREGIONEN en arena for samarbeid Bård Eidet, daglig leder Trondheimsregionen Det politiske organet Ti kommuner og Sør-Trøndelag fylkeskommune Stjørdal, Malvik, Trondheim, Klæbu, Melhus, Midtre

Detaljer

Regionale utviklingsmidler. Regional samling for kontrollutvalg

Regionale utviklingsmidler. Regional samling for kontrollutvalg Regionale utviklingsmidler Regional samling for kontrollutvalg Bakgrunn Bedt om å se på følgende 1. Samhandling og samordning av statlige virkemidler 2. Måloppnåelse 3. Styring og kontroll 2 Budsjett 3

Detaljer

Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad

Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad Bakgrunn Tilbakevendende debatt om industriens død Det postindustrielle samfunn trenger vi ikke lenger industri? Utsalg av viktige industribedrifter

Detaljer

Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017

Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017 Journalpost:15/5202 Saksnummer Utvalg/komite Dato 135/2015 Fylkesrådet 12.05.2015 079/2015 Fylkestinget 08.06.2015 Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017 Sammendrag Fylkestinget vedtar Handlingsplan

Detaljer

Smart spesialisering i Nordland

Smart spesialisering i Nordland Smart spesialisering i Nordland Una Sjørbotten 12.05.2014 Foto: Peter Hamlin Agenda Hva er smart spesialisering? Hvorfor er Nordland med? Hva har vi gjort? Planer framover Erfaringer så langt Smart spesialisering

Detaljer

DEN NORDNORSKE KULTURAVTALEN

DEN NORDNORSKE KULTURAVTALEN DEN NORDNORSKE KULTURAVTALEN 2014 2017 Vedtatt i fylkestinget i Finnmark 9. oktober 2013, sak 21/13 1 Innledning Nordland, Troms og Finnmark fylkeskommuner har samarbeidet om felles satsing innen kultur

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Agdenes kommune. Utvalg: HOVEDUTVALG NÆRING OG DRIFT Møtested: Rådhuset Møtedato: 05.05.2014 Tid: 10:00

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Agdenes kommune. Utvalg: HOVEDUTVALG NÆRING OG DRIFT Møtested: Rådhuset Møtedato: 05.05.2014 Tid: 10:00 Agdenes kommune MØTEINNKALLING Utvalg: HOVEDUTVALG NÆRING OG DRIFT Møtested: Rådhuset Møtedato: 05.05.2014 Tid: 10:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

Detaljer

UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND

UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND - INNSPILL FRA AGDERING OM AGDERING Agdering er en medlemsorganisasjon med 42 medlemmer, på tvers av næringer og sektorer, som representerer rundt 30.000 arbeidsplasser i

Detaljer

HANDLINGSPLAN 2012-2015. Foto: Jann S. Pettersen

HANDLINGSPLAN 2012-2015. Foto: Jann S. Pettersen HANDLINGSPLAN 2012-2015 Foto: Jann S. Pettersen YRKESOPPLÆRINGSNEMNDAS HANDLINGSPLAN 2012-2015 Yrkesopplæringsnemnda vil arbeide for en kvalitativ og kvantitativ god utvikling innenfor videregående opplæring.

Detaljer

Internasjonal strategi

Internasjonal strategi Internasjonal strategi Gran i en global verden Vedtatt av Gran kommunestyre 12.12.2013 Utkast fra politisk arbeidsgruppe for MIC-samarbeidet i egenskap av internasjonalt utvalg 4. februar 2013 GRAN I EN

Detaljer

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI)

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Et nytt kompetansesenter-program i Norge Motiv og ambisjoner Stockholm, 2. november 2005 Norge må bli mer konkurransedyktig, innovasjon liggere lavere enn inntektsnivå

Detaljer

Årsrapport 551.60 og 551.61- midler for 2012 fra Østfold fylkeskommune Innledning

Årsrapport 551.60 og 551.61- midler for 2012 fra Østfold fylkeskommune Innledning Årsrapport 551.60 og 551.61- midler for 2012 fra Østfold fylkeskommune Innledning De statlige midlene kap. 551.60 har Østfold fylkeskommune fordelt på følgende prosjekter i 2011: Interreg IVA 9 350 000

Detaljer

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge,

Detaljer

INTERREG SVERIGE-NORGE 2007-2013 NOMINERING AV REPRESENTANTER TIL PROGRAMMETS GJENNOMFØRINGSORGANISASJON

INTERREG SVERIGE-NORGE 2007-2013 NOMINERING AV REPRESENTANTER TIL PROGRAMMETS GJENNOMFØRINGSORGANISASJON Saknr. 11/7436-1 Ark.nr. 033 &81 Saksbehandler: Bjørn Terje Andersen INTERREG SVERIGE-NORGE 2007-2013 NOMINERING AV REPRESENTANTER TIL PROGRAMMETS GJENNOMFØRINGSORGANISASJON Fylkesrådets innstilling til

Detaljer

Handlingsprogram 2014-2015

Handlingsprogram 2014-2015 Opplagt i Oppland Regional plan for folkehelse i Oppland 2012-2016 Handlingsprogram 2014-2015 Hovedmål 1: Opplagt i Oppland med folkehelse på dagsorden Strategi Delmål Tiltak Ansvarlig Samarbeidspart 1.1

Detaljer

Partnerskapsprosjekt - døråpnere til faglige nettverk og internasjonale læringsarenaer. Ieva Serapinaite, SIU Tønsberg, 17.10.2012

Partnerskapsprosjekt - døråpnere til faglige nettverk og internasjonale læringsarenaer. Ieva Serapinaite, SIU Tønsberg, 17.10.2012 Partnerskapsprosjekt - døråpnere til faglige nettverk og internasjonale læringsarenaer Ieva Serapinaite, SIU Tønsberg, 17.10.2012 1 Hva er partnerskap/prosjekt? Samarbeid mellom institusjoner (partnere)

Detaljer

. NSC og BSSSC som arena for politikk, prosjektutvikling og nettverk.

. NSC og BSSSC som arena for politikk, prosjektutvikling og nettverk. . NSC og BSSSC som arena for politikk, prosjektutvikling og nettverk. Innlegg på Internasjonalt fylkesnettverk i Bergen 13.mai. Anne Irene Sæternes og Jon Halvard Eide Nytteverdien av å delta i BSSSC og

Detaljer

SAMMEN SKAPER VI VESTFOLDS FRAMTID

SAMMEN SKAPER VI VESTFOLDS FRAMTID SAMMEN SKAPER VI VESTFOLDS FRAMTID Om Regional plan for verdiskaping og innovasjon 20. august 2014 Fylkesrådmann Egil Johansen Innhold Situasjonen Utfordringer Muligheter Strategiske grep Vestfold Verdiskapingen

Detaljer

Fiskeflåte. 1. I forbindelse med strukturutviklingen i kystfiskeflåten ber fylkestinget om Fiskeri- og kystdepartementet:

Fiskeflåte. 1. I forbindelse med strukturutviklingen i kystfiskeflåten ber fylkestinget om Fiskeri- og kystdepartementet: Komite for næring Sak 018/13 Politikk for marin verdiskaping i Nordland Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkestinget slår fast at fiskeri- og havbruksnæringa utgjør det viktigste fundamentet for bosetting

Detaljer

Byer i Midt-Norge Kultursamarbeid

Byer i Midt-Norge Kultursamarbeid Byer i Midt-Norge Kultursamarbeid Rapport og forslag til samarbeidsavtale for kultur pr. juni 2005 1. Utgangspunkt Utgangspunktet for dette arbeidet er samarbeidsavtalen av 18.08.2004. mellom 9 byer i

Detaljer

www.siu.no ERASMUS STIPEND TIL MOBILITET FOR FAGLIG ANSAT TE

www.siu.no ERASMUS STIPEND TIL MOBILITET FOR FAGLIG ANSAT TE www.siu.no ERASMUS STIPEND TIL MOBILITET FOR FAGLIG ANSAT TE ERASMUS - også for faglig ansatte! Erasmus er først og fremst kjent som et utvekslingsprogram for studenter. Litt mindre kjent er det kanskje

Detaljer

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1)

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1) Et kunnskapsbasert Nord Norge(). Vennligst velg riktig organisasjonsform for din bedrift Bedrifter som er datterselskap i et konsern skal besvare spørsmålene på vegne av sin egen bedrift og dens eventuelle

Detaljer

Innovasjon Norges virkemiddelapparat - muligheter for støtte til prosjekter i farmasøytisk produksjon

Innovasjon Norges virkemiddelapparat - muligheter for støtte til prosjekter i farmasøytisk produksjon Innovasjon Norges virkemiddelapparat - muligheter for støtte til prosjekter i farmasøytisk produksjon 16. Juni 2010, LMI, Ole Johan Borge, Ph.D. Side 1 Disposisjon 1. Om Innovasjon Norge 2. INs virkemidler

Detaljer

Målrettet rekruttering

Målrettet rekruttering Målrettet rekruttering Program mandag 22.10 kl 1630-1830 Presentasjon av deltakere Generell innledning til tema NAV Eures tilbud v / Elisabeth Bomo Rekruttering fra Spania v/ Knut Langeland Rekruttering

Detaljer

Kunnskapsparken Helgeland

Kunnskapsparken Helgeland Kunnskapsparken Helgeland SYNLIG SAMLENDE SKAPENDE SOLID 8 ansatte Oms.: 14 mill. 50/50 priv/off. MOTOR MEGLER MØTEPLASS HELGELAND Helgeland frem mot 2020 Vokser i befolkning og verdiskaping Industri,

Detaljer

MARIN STRATEGIPLAN TRØNDELAG

MARIN STRATEGIPLAN TRØNDELAG Trøndelag skal bli verdens viktigste og mest innovative havbruksregion og Norges viktigste på deler av den øvrige marine sektor. er Trøndelags styringsdokument for økt verdiskaping innenfor marin sektor.

Detaljer

Næringsutvikling, forskning og innovasjon i Østfold Innovasjonstalen 2016 Østfold, 16. juni 2016

Næringsutvikling, forskning og innovasjon i Østfold Innovasjonstalen 2016 Østfold, 16. juni 2016 Næringsutvikling, forskning og innovasjon i Østfold Innovasjonstalen 2016 Østfold, 16. juni 2016 Siv Henriette Jacobsen, fylkesvaraordfører og leder Næringsriket Østfold Oversikt over attraktiviteten til

Detaljer

Klynger som motor for omstilling og varig kompetansebygging. Norwegian Smart Care Cluster

Klynger som motor for omstilling og varig kompetansebygging. Norwegian Smart Care Cluster Klynger som motor for omstilling og varig kompetansebygging Norwegian Smart Care Cluster Arild Kristensen, Validé AS arild.kristensen@ipark.no Tlf. 90532591 Kommunene er midt oppe i en stor omstilling

Detaljer