Internasjonal strategi for Trøndelag

Transkript

1 Internasjonal strategi for Trøndelag UTKAST TIL FYLKESTINGETS BEHANDLING

2 Internasjonal strategi for Trøndelag Innledning Fylkeskommunene i Sør- og Nord-Trøndelag lager for tredje gang en fireårig felles internasjonal strategi for Trøndelag. Internasjonal strategi for Trøndelag er en strategi for internasjonaliseringsarbeidet som skjer i regi av de to fylkeskommunene og Innovasjon Norge. Det er en strategi for regionen, men begrenses til tema og tiltak der fylkeskommunene har en spesiell rolle å spille, gjerne i partnerskap med andre aktører innen næringsliv, FoU, frivillig sektor, stat og kommune eller virkemiddelapparat. Bakgrunnen for en felles internasjonal strategi i Trøndelag er ønsket om mer samhandling og en fordeling av ansvarsoppgaver. F. eks har Sør-Trøndelag en satsing mot Kina, mens Nord- Trøndelag har en satsing mot Russland. Et samarbeid om felles strategi er ressursbesparende. Internasjonalt arbeid må ha en langsiktig horisont. Flere eksisterende satsinger vil naturlig videreføres fra forrige fireårsperiode. Internasjonal strategi for Trøndelag hadde to prioriterte områder: 1) Internasjonalisering av næringslivet og 2) Ungdom. Disse to områdene foreslås videreført i Internasjonal strategi for Norden og Europa vil fremdeles ha særlig prioritet i kraft av geografisk nærhet og innarbeidede programmer i regi av Nordisk ministerråd og EU/EØS. Europa er i tillegg norsk næringslivs viktigste marked. Det er likevel viktig for regionen å skaffe seg god informasjon om utviklingen i vekstøkonomiene utenfor Europa og USA med fokus på BRIK-landene (Brasil, Russland, India og Kina). Dette poenget understrekes av Stortingsmelding 22 ( ), «Verktøy for vekst om Innovasjon Norge og Siva SF». Andre viktige tema i internasjonal strategi for Trøndelag er tilrettelegging for innvandrere i arbeids- og samfunnsliv og internasjonal aktivitet i kommunene. Internasjonalt arbeid er viktig både for næringsutvikling og samfunnsutvikling. Gjennom samarbeid med regioner i andre land kan vi finne kunnskap og inspirasjon om hvordan skape næringsutvikling, livskvalitet og bolyst. Det er derfor viktig at trønderske aktører med ansvar for samfunnsutvikling deltar aktivt på internasjonale læringsarenaer. Internasjonalt arbeid er ikke et selvstendig mål i seg selv, men skal understøtte og styrke arbeidet i de prioriterte områdene. Internasjonal strategi skal følges opp med felles årlige handlingsplaner som vedtas politisk i STFK og NTFK. Det opprettes en arbeidsgruppe med representanter fra begge FK med ansvar for utarbeiding og oppfølging av handlingsplan. Vedlagt saken følger en oversikt over aktiviteter, ressursinnsats og resultater, inkludert status for internasjonalt arbeid ved de videregående skolene. 2

3 2 Internasjonale trender og drivkrefter 2.1 Globalisering Globalisering er et utrykk for en økende grad av samhandling, integrasjon, påvirkning og gjensidig avhengighet mellom folk og stater. Teknologisk utvikling har vært sterkt medvirkende til den økte globaliseringen. Sentrale trekk fra globaliseringsprosessen etter andre verdenskrig er blant annet Japans inntreden i verdensøkonomien rundt 1950, Sovjetunionens sammenbrudd ved inngangen til 1990-årene og at Kina, India og andre framvoksende land de siste tiårene har åpnet seg mot verden. Globalisering betyr økt konkurranse, men også muligheter, for næringslivet. Samtidig er Norge som en liten åpen økonomi avhengig av tilgang til større markeder enn vårt eget hjemmemarked. En klar nasjonal politisk målsetting har derfor vært å sikre norske bedrifter tilgang til verdensmarkedene. Norge har de to siste tiårene vært en vinner i internasjonal økonomi. Prisene på råvarer av særlig betydning for oss, som olje og gass, metaller og fisk har økt sterkt. Samtidig har vi kunnet kjøpe billige importvarer fra lavkostland som Kina. 2.2 Nye framvoksende økonomier - BRIKS Den økonomiske veksten i framvoksende økonomier og utviklingsland har de siste tiårene vært betydelig høyere enn i de tradisjonelle industrilandene. Utviklingen i Kina, Brasil, Russland og India er av særlig interesse fordi disse landene har en stor del av verdens befolkning. BRIKS-landene (Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika) vil i 2050, sammen med USA, utgjøre verdens seks største økonomier. Stor-Kina (Hong-Kong og Taiwan inkludert) er Norges tredje største handelspartner, etter Sverige og Tyskland, dvs større enn f. eks Storbritannia og USA. Russland er viktigste marked for norsk sjømat. Et fenomen som bør påkalle interesse i Norge er at også BRIKS-landene og andre framvoksende økonomier viser økt oppmerksomhet om nordområdene. De fremvoksende økonomiene viser stadig sterkere evne til å ta i bruk og utvikle ny teknologi og tilbyr i økende grad produkter og tjenester som krever høykompetent arbeidskraft. Dette gir store utfordringer for de tradisjonelle industrilandene. Den nordiske modellen, med gode velferdsordninger og velfungerende samarbeid mellom arbeidsgivere, arbeidstakere og myndigheter, har bidratt til at omstillingsprosesser i Norge kan foregå på en relativt smidig måte. Dersom det tar lang tid å løse gjeldskrisen i EU og vi får en lengre periode med lav eller ingen vekst i EU, vil norsk næringsliv i enda større grad måtte forsøke å finne vekstmuligheter andre steder i verden. 2.3 Verdens befolkning blir større og eldre og historiens største folkevandringer Verden er inne i en periode med høy migrasjon. Dette påvirker Norge og Trøndelag i forhold til tema som rekruttering av arbeidskraft og tilrettelegging for integrering av innvandrere. Både Europa og Nord-Amerika har høy netto innvandring. I 2010 innvandret utenlandske statsborgere til Norge, mens utenlandske statsborgere utvandret fra Norge. Det ga en nettoinnvandring på personer. Av disse kom 44 % fra de nye EU-landene i Sentral- og Øst-Europa som er medlemmer av EØS. Arbeid var den klart vanligste innvandringsårsaken. Forskjellene i inntekts- og ledighetsnivå 3

4 mellom Norge og andre land utgjør et sterkt motiv for migrasjon til Norge. Muligheten for bruk av utenlandsk arbeidskraft gjør norske bedrifter mer fleksible overfor svingninger i etterspørselen. Samtidig reiser rekruttering av arbeidskraft fra fattige land betydelige etiske spørsmål. 3 Prioriterte områder og geografi Erfaring med regionale samarbeidsavtaler tilsier at fylkeskommunene må bli mer strategisk, dvs. man må konsentrere ressursene om færre og større satsinger med tydelige målsettinger og forpliktende innsats av ressurser. Regional planstrategi for Trøndelag gir føringer for Internasjonal strategi for Trøndelag Planen har seks prioriterte områder: 1) Klima som utfordring og mulighet, 2) Energi produksjon og anvendelse, 3) Forskning og utvikling for verdiskapning i samfunns- og næringsliv, 4) Bruk av naturressurser i et bærekraftig perspektiv, 5) Kommunikasjoner interne og eksterne forbindelser, 6) En region og lokalsamfunn som er attraktiv for næringsliv og bosetting. Internasjonalt arbeid gir mange muligheter innen alle de seks prioriterte områdene i planstrategien, f.eks. gjennom deltakelse i grenseregionale prosjekter (Interreg A - Nordens grønne belte) og interregionalt samarbeid i Europa (Interreg C) der tema som klima, fornybar energi, samferdsel og næringsutvikling har høy prioritet. Internasjonal strategi for Trøndelag er en strategi for hele regionen. Strategien skal likevel konsentrere innsatsen om noen få områder der fylkeskommunene har en tydelig rolle og der internasjonalt engasjement gir en klar merverdi. Trøndelag skal etablere samarbeid med regioner og andre utenlandske aktører som det er naturlig å samarbeide med på bakgrunn av våre strategier innenfor de prioriterte områdene. Internasjonal strategi for Trøndelag hadde to prioriterte områder: 1) Internasjonalisering av næringslivet og 2) Ungdom. Disse to områdene foreslås videreført i Internasjonal strategi for Mål Trøndelag skal etablere samarbeid med utvalgte regioner som det er naturlig på bakgrunn av våre strategier innenfor hovedsatsingsområdene. Strategi Tydelige målsettinger og forpliktende innsats av ressurser for de satsingene som blir valgt Kontakter på politisk nivå etableres der dette kan åpne dører for trøndersk næringsliv og ungdom Benytte kultursamarbeid for å skape tillit og kontakter som kan danne grunnlag for samarbeid på andre områder 4

5 4 Internasjonalisering av trøndersk næringsliv Fylkeskommunene har en viktig rolle i arbeidet for internasjonalisering av næringslivet i Trøndelag; som planansvarlig og som deltaker og finansieringskilde for internasjonaliseringsprosjekter, og som medeier i organisasjoner som Innovasjon Norge og Trøndelags Europakontor. Den internasjonale utfordringen for næringslivet i dag handler i mindre grad om ren eksport men om internasjonalisering i bred forstand. Det blir stadig mer vanlig å ha partnere i flere deler av verdikjeden enn bare eksport av ferdige varer til et marked, f.eks. samarbeid om produksjon, FoU, finansiering og eierskap. Disse trendene er tydelige også i trøndersk næringsliv. For regionen handler internasjonalisering også om å tiltrekke etableringer og kvalifisert arbeidskraft fra utlandet. Internasjonale studenter er en potensiell ressurs for næringslivet. Innadrettet og utadrettet internasjonal virksomhet henger sammen og må ses på som en totalitet. Eksport er likevel en av de tingene vi lettest kan måle når det gjelder internasjonalisering av næringslivet, og tallenes tale er at trøndelagsfylkene har lav eksport sammenlignet med andre fylker. Eksporttall forteller ikke alt, og har bl.a. mye med næringsstruktur å gjøre, men det er likevel en indikator. Ambisjonen bør være å øke eksporttallene mer enn snittet for landet i perioden Innovasjon Norge (IN) Regjeringen drar i Stortingsmelding 22 fra april 2012 «Verktøy for vekst om Innovasjon Norge og SIVA SF» opp retningslinjene for de to selskapenes arbeid for internasjonalisering av næringslivet. Regjeringen vil sammen med fylkeskommunene styrke eierstyringen av IN, men ønsker samtidig at IN skal bli en bedre faglig rådgiver for sine eiere og oppdragsgivere. Regjeringen vil styrke Innovasjon Norges internasjonaliseringsarbeid. I flere land er internasjonaliseringsstøtte til næringslivet lagt til såkalte eksportråd. Med etableringen av Innovasjon Norge i 2004 gikk Norge lenger enn de fleste andre land i å samle næringsutviklingsarbeidet både innenfor og utenfor landets grenser i en organisasjon. IN skal legge til rette for internasjonalisering i alle deler av sin virksomhet. Regjeringen understreker betydningen av et sømløst samarbeid mellom hovedkontor, 22 distrikts- og lokalkontorer og 34 utekontorer i 30 land. Nær halvparten av kontorene er samlokalisert med norske ambassader eller konsulater og antall ansatte ved utekontorene varierer fra 1 til 14. På oppdrag fra regjeringen leverte Rambøll Management i 2011 rapporten «Evaluering av Innovasjon Norges uteaktiviteter». Evalueringen viser at utekontorene bør samarbeide mer med distriktskontorene enn hva tilfellet er i dag. Rambøll mener IN må bli bedre når det gjelder å informere bedrifter om internasjonale muligheter. Rambøll finner videre at IN baserer sin tilstedeværelse i utlandet på etterspørsel fra næringslivet fremfor potensial i markedet. IN er med andre ord til stede der norske bedrifter er aktive i dag, men mangler tilstedeværelse i enkelte sentrale vekstmarkeder. Små og mellomstore bedrifter er fortsatt den viktigste målgruppen i internasjonaliseringsarbeidet, og regjeringen legger opp til at IN i første rekke skal tilby 5

6 praktisk assistanse framfor dyptgående strategisk rådgivning. Regjeringen mener vekstmarkedene i Asia og Afrika vil være viktige områder fremover. IN skal bistå norske små og mellomstore bedrifter med vekstambisjoner og internasjonalt vekstpotensial til å øke sin verdiskaping gjennom å utnytte internasjonale markedsmuligheter og/eller dra nytte av kunnskapsmiljøer i utlandet. Innovasjon Norge vil arbeide med internasjonalisering gjennom enkeltbedrifter og klynger. Innovasjon Norge i Sør- og Nord-Trøndelag er også i ferd med å plukke ut nøkkelbedrifter som skal gis spesiell og tilrettelagt service fra utekontorene. Klyngene trenger markedsføring av miljøet i en internasjonal sammenheng. Som eksempel kan nevnes vindklyngens framstøt i Skottland. Den sektoren som er høyest prioritert ved Innovasjon Norges tilstedeværelse ute er reiseliv, som legger beslag på en tredjedel av årsverkene ved utekontorene. Innovasjon Norge gir bedriftene råd om internasjonalisering og finner fram til relevante markeder i utlandet. IN tar proaktiv rolle setter sammen team tilpasset den enkelte bedrifts behov. Europa er norsk næringslivs viktigste marked. Norge er del av EUs indre marked gjennom EØS-avtalen, og EUs regler gjelder dermed også i Norge. Innovasjon Norge har fra høsten 2012 to medarbeider som jobber med EU-rådgivning i Trøndelag. IN gir råd til bedrifter om hvordan de skal forholde seg til regelverk i EUs indre marked og hvordan de kan utnytte de finansierings- og samarbeidsmulighetene i Europa, også bedrift til bedrift, f. eks teknologosamarbeid. EU-rådgivningen i Innovasjon Norge er delfinansiert av EU og EUrådgiverne er en del av et stort europeisk nettverk med over 6000 bedriftsrådgivere. 4.2 Access Mid-Norway Access Mid-Norway (AMN) er et innflaggingsselskap som eies av Sør-Trøndelag og Nord- Trøndelag fylkeskommuner, NTNU, SINTEF, Innherred samkommune, Stjørdal kommune, Bjugn kommune og Trondheim kommune. Selskapet ble revitalisert og restartet i 2012 og er nå etablert som et 3-årig prosjekt og nasjonal pilot. Det er inngått en driftsavtale mellom AMN og Innovasjon Norge. Prosjektleder er formelt ansatt i IN, men leies ut på hel tid til AMN. Hensikten med prosjektet er å oppnå innflagging av virksomheter, investeringer og FoU-prosjekter. I første omgang konsentreres innsatsen om NOWITECH (offshore vindenergi) og Smartgrids (energi- og IKT systemer). For begge områder gjelder at regionen har fremragende kunnskapsmiljøer og etablerte Arena- prosjekter som gir god industriell tilknytning. I Stortingsmeldingen om Innovasjon Norge og i Statsbudsjettet for 2013 lanserer regjeringen satsingen «Invest in Norway» for bistand til utenlandske selskaper som vil etablere seg i Norge. Access Mid-Norway må samordnes med «Invest in Norway» og andre satsinger for innflagging av virksomheter og investeringer fra utlandet. 6

7 4.3 Trøndelags Europakontor Trøndelags Europakontor er eid av begge fylkeskommunene, samt andre representanter fra offentlig sektor, FoU og privat næringsliv. Kontoret er regionens ansikt, stemme og ører i Brussel, og formålet er å skape vekst og utvikling i Trøndelag gjennom internasjonalisering, kompetansedeling, nettverksbygging og utnytting av de muligheter som ligger i Norges avtaler med andre land i Europa. Fram til i dag har fokuset ligget på kompetanseheving, primært gjennom studiebesøk. Kontoret har opplevd sterk vekst i etterspørselen av dette. Offentlig sektor dominerer, men det er et sterkt ønske fra kontoret om å styrke kontakten med det private næringsliv. Et hittil lite utnyttet potensiale i kontorets virke i ligger i profilering av Trøndelagsregionene i Brusselmiljøet. Eksempelvis har den årlige «Julecoctailen» fungert som en god arena for trøndersk matkultur. Profileringsarbeid som dette vil føre til økt fokus på regionen, interesse for innovasjonen og verdiskapningen som foregår her, samt økt interregionalt samarbeid. En måte å muliggjøre profileringsambisjonene er deltakelse i regionale nettverk i Brussel. Regioner fra hele Europa deltar i disse nettverkene for å styrke sin posisjon i EU-systemet, samt fostre samarbeid og kompetansedeling på tvers av regionene. Nettverkene har et sterkt fotfeste og godt omdømme i EU-systemet. I Trøndelag fungerer kontorets koordinator som et lavterskeltilbud. Koordinatoren jobber tett med kontorets eiere, samt er tilgjengelig for andre aktører som søker informasjon og støtte i ulike prosesser knyttet til internasjonalisering og EU-systemet. 4.4 Virkemidler for FoU/VRI Regionalt Forskningsfond Midt-Norge (RFF) og VRI-Trøndelag (Virkemidler for regional FoU og innovasjon) er fylkeskommunenes virkemidler for satsing på FoU i regionen. Regionalt forskningsfond Midt-Norge har som målsetting å skape vekst og utvikling i regionen basert på forskning ved å støtte opp under regionens prioriterte innsatsområder. I fondsregionen Midt-Norge inngår også Møre og Romsdal. VRI Trøndelag er et forskningsrådsprogram og et partnerskapssamarbeid mellom forskningsmiljøene, høgskolene og universitetet, næringslivets organisasjoner, Innovasjon Norge, fylkeskommunene og Trondheim kommune. VRI Trøndelag skal mobilisere til forskning gjennom å bidra til at forsknings- og utdanningsmiljøene, næringslivet og offentlige aktører i Trøndelag samhandler mer og bedre. Et felles delmål for disse ordningene er å kvalifisere bedrifter og FoU-aktører til deltakelse i internasjonale program for FoU. Følgende innsatsområder er prioritert i disse satsingene: Mat (blå og grønn) RFF/VRI Fornybar energi og miljøteknologi RFF/VRI Marin sektor RFF/VRI 7

8 Opplevelsesnæringer VRI Olje/gass RFF Maritim sektor RFF Innovasjon i offentlig sektor RFF 4.5 Rekruttering og integrering av arbeidsinnvandrere og deres familier Innvandrere trengs for å imøtekomme arbeidskraftbehovet i Norge i årene fremover. Studier NIBR har gjort for Distriktssenteret og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) viser at kommuner og næringsliv ikke er flinke nok til å utnytte innvandrernes ressurser, med noen unntak. Trygghet, gode oppvekstsvilkår, lite stress og vakker natur er attraktive egenskaper i distriktskommunene som innvandrere vektlegger. Studiene viser at kommunene mangler en helhetlig tilnærming. Mens flykninger som regel får god oppfølging opplever arbeidsinnvandrere at de blir mer overlatt mer til seg selv. Lite blir gjort for å kartlegge kompetanse og muligheter for arbeidsinnvandreres ektefeller. En hovedutfordring er å få innvandrere til å føle tilhørighet til sitt nye hjemsted. Kommuner som legger til rette for arbeidsinnvandrere og deres familier er blant de mest suksessrike når det gjelder vekst i bosetting og utvikling i lokalt næringsliv. Gode inkluderingstiltak er med andre ord også god distriktspolitikk. Utenlandske studenter ved universitet og høgskoler i Trøndelag er en viktig potensiell ressurs for nærings- og samfunnsliv i regionen. Mål Økt internasjonalisering av trøndersk næringsliv. Trøndelag skal rekruttere arbeidskraft fra utlandet i samsvar med næringslivets og det offentliges behov. Fremmedkulturelle innvandrere skal integreres slik at de trives og tar ansvar som borgere av et nytt land og et nytt lokalsamfunn. Strategier Styrke innsatsen for å opparbeide/tilføre internasjonal kompetanse og nettverk for næringslivet i regionen Bidra til at forskning og innovasjon blir en viktig drivkraft for å styrke internasjonalisering av næringslivet Styrke kontakten mellom Innovasjon Norges regionkontorer i Trøndelag og utekontorene Tilrettelegge for innflagging av virksomheter og arbeidskraft til Trøndelag Styrke profileringen av Trøndelag som en attraktiv region Styrke samarbeidet og samordningen av aktører og prosjekter som arbeider for internasjonalisering av næringslivet Det offentlige, næringslivet og frivillig sektor jobber i partnerskap for å tiltrekke relevant arbeidskraft og for å integrere de fremmedkulturelle innvandrerne på arbeidsplassen, i frivillig organisasjonsliv og som borgere av et nytt land og et nytt lokalsamfunn 8

9 Koble utenlandske studenter opp mot lokalt næringsliv og det å gjøre dem kjent med mulighetene i regionen Utnytte nasjonal/internasjonal FoU-finansiering 5 Ungdom og internasjonalisering Næringsliv og samfunn etterspør kunnskaper i fremmedspråk og andre lands kulturer. Det er utbredt enighet om at språkopplæring og internasjonal aktivitet er viktig i skolen, som grunnlag for faglig og personlig vekst for elever/lærlinger/ansatte og internasjonal input for bedriftene. Internasjonalisering av utdanning/opplæring er viktig for at Norge som kunnskapsnasjon skal henge med i den globale utviklingen. Internasjonalisering av videregående skole og fagopplæring kan være flere ting. Språkopplæring er viktig, men i vår tid er ikke språk nok. I dag kreves også god forståelse av historie, tradisjoner, forretningskultur og levemåte. Språk og kulturforståelse kan til dels læres hjemme, i klasserommet, men det er viktig at elevene kommer seg ut, møter elever fra andre land, får internasjonale kontakter/nettverk, og deltar i samarbeidsprosjekter. Reiser og møter med elever, lærere og skoler i andre land er en naturlig og viktig del av internasjonalt arbeid. Internasjonale spørsmål bør integreres i den daglige undervisningen. Dette kan gjøres ved å sette internasjonale forhold i fokus i de ulike fag, eller at klasser eller hele skolen har internasjonalt fokus over en dag eller ei uke etc. Ungdoms internasjonale aktivitet utenom opplæringssituasjonen er også viktig og gir stort utbytte i form av språkkunnskaper, kulturforståelse og personlig utvikling. EU-programmet Aktiv Ungdom gir store muligheter til bl.a. gruppeutveksling, voluntørtjeneste og prosjekter knyttet opp mot demokrati og ungdoms medvirkning. NTNU og høgskolene i Trøndelag har mange internasjonale studenter. Dette er et gode for regionen og en potensiell ressurs for næringslivet. 5.1 EU-programmer for videregående skole og fagopplæring I EU er europeisering og internasjonalisering et stort og viktig satsningsområde. EU har utviklet flere programmer for å utvikle utdanning og samarbeid mellom landene. Norge er fullt medlem i de fleste av disse programmene. EU lager sine programmer i 7 års-perioder. I inneværende periode ( ) heter opplæringsprogrammet Lifelong Learning Programme (LLP). Dette programmet har delprogrammer med tilbud fra barnehagenivå til universitet og voksenopplæring. De viktigste delprogrammene for videregående opplæring er Comenius, Leonardo da Vinci, E-twinning og Grundtvig (se vedlegg). Mål - ungdom Trøndersk ungdom skal ha gode muligheter til å tilegne seg solid utdanning, variert språkkunnskap, kjennskap til og respekt for andre kulturer, forståelse for dagens globale verden, dens utfordringer og muligheter. 9

10 Strategier Fylkeskommunene, kommuner, skoler, ungdomsorganisasjoner, fritidsklubber og andre frivillige ungdomsorganisasjoner skal legge til rette for å nå målet Språktilbudet ved skolene i Trøndelag skal i størst mulig grad være i tråd med næringslivets behov Offensive satsing på internasjonalisering i videregående opplæring, bl.a. deltakelse i nordiske og europeiske programmer - Studiespesialisering i utlandet: bl.a. England, Belgia og Russland - Mobilitet for elever og lærlinger for utplassering i bedrifter i Europa - Mobilitet for yrkesfaglærere og bedriftsinstruktører til bedrifter i Europa - Offensiv bruk av mulighetene for trønderske ungdom gjennom Aktiv Ungdom Gi informasjon om og støtte barn og unges deltakelse i internasjonale programmer, kulturutveksling og internasjonale kontakter og prosjekter i skole Trøndelag skal være en attraktiv studieplass for internasjonale elever og internasjonale studenter ved universitet og høgskoler 6 Andre områder 6.1 Samferdsel På det samferdselspolitiske området vil øst-vest forbindelsen gjennom Midt-Norden til Russland naturlig ha høyeste prioritet. Politisk samhandling på tvers av nasjonsgrensene, i Midtnordenkomiteen og Interreg Norge- Sverige programmet (delprogram Nordens Grønne Belte for Trøndelag/Jämtland/ Västernorrland) er en viktig del av dette arbeidet med transportkorridoren øst-vest i Midt- Norden. Regionale og lokale myndigheter samarbeider med næringslivet i Trøndelag om å få etablert flere direkte flyruter til og fra Trondheim lufthavn Værnes. Fylkeskommunenes ansvar på samferdselsområdet krever oppdatert kunnskap på områder som politikkutforming i EU og internasjonale trender, som at gods må flyttes fra veg til bane og sjø. Et overordnet mål er å styrke øst-vest forbindelsen i Midt-Norden. For å nå det er det viktig å framskynde planlegging av elektrifisering av Meråkerbanen gjennom foreningen «Elbanen STS» og jobbe for et politisk og faglig samarbeid med partnere i Midt-Norden (Midt-Norden komiteen, NECL II m.m.). Et mål er dessuten å styrke flyforbindelsene til utlandet med flere direkteruter fra Trondheim lufthavn Værnes. 6.2 Kultur Kultursamarbeid kan bryte ned språklige barrierer og bygge opp større forståelse mellom ulike kulturer, og kan i mange tilfeller åpne for annen type samarbeid, f. eks nærings- og 10

11 forskningssamarbeid. Da må kultur inn et langsiktig utviklingsarbeid, og ikke fremstå som enkeltstående arrangement. Internasjonalisering av kulturlivet kan være både «eksport» og «import» av kultur. Et eksempel på sistnevnte er når skolebarn opplever kultur fra andre land gjennom den kulturelle skolesekken. Et tredje element er at trønderske aktører deltar i internasjonale nettverk og samarbeidsprosjekter. På pilegrimsområdet vil fylkeskommunene bidra til at ambisjonene og mulighetene som ligger i statusen European Cultural Route kan sette inn i en sammenheng med pilegrimssatsingen i kommunene. Innsatsen for utvikling av leden fra Sundsvall-Östersund, Romboleden bør styrkes. Et overordna mål er å øke det internasjonale samarbeidet for kulturaktører i Trøndelag gjennom deltagelse i nordiske og europeiske programmer og større fylkeskommunal deltagelse i internasjonale nettverk/prosjekter. Det bør jobbes for at kultur blir et integrert tema i fylkeskommunenes samarbeid med regioner i utlandet. 7 Nordisk regionalt samarbeid De nordiske landene har fra gammelt av sterke bånd, og i en stadig mer globalisert verden, blir likhetene og fellesskapet enda tydeligere. Det nordiske samarbeidet er på nasjonalt nivå organisert gjennom Nordisk råd (parlamentene) og Nordisk Ministerråd (regjeringene). Ministerrådet støtter regionalt samarbeid over landegrensene i Norden, hvor Trøndelag kommer inn under Midt-Norden samarbeidet. 7.1 Interreg Interreg er den største internasjonale innsatsen fylkeskommunene i Trøndelag deltar i. Interreg inngår som et av målene for regional utvikling i EU - Mål 3. Territorielt samarbeid. Gjeldende interregprogram, Interreg IV, går fra , og det vil bli en videreføring i Interreg V fra Fylkeskommunene deltar i Interreg IV-A Sverige-Norge-programmet. Interregprogrammet representerer et betydelig utviklingsarbeid og genererer store virkemidler til aktiviteter i felles fylkesplan og fylkeskommunenes satsinger. Samarbeidet på tvers av fylkes- og landegrenser og virkemidlene gir fylkeskommunene en ekstra dimensjon i sitt utviklingsarbeid. Fylkeskommunene har positive erfaringer med samarbeidet Trøndelag Jämtland. Interreg Sverige-Norge har som målsetning at Trøndelag og Jämtland skal være gode steder å leve og bo i. Det er stort fokus på FoU og kompetanseutvikling og utvikling av næringsliv og bransjer. Interreg bidrar også til styrking av satsingen innen trøndersk reiseliv og samarbeidet fra kyst til kust. Den sørsamiske interregsatsingen er lagt til Interreg IV-A Nord-programmet. Innen Mål 3 Territorielt samarbeid inngår også de transnasjonale programmene for Østersjøen, 11

12 Nordsjøen og Nordlig Periferi (Interreg IV-B) samt et interregionalt program (Interreg IV-C). I statsbudsjettet er det avsatt egne midler til disse. 7.2 Midt-Norden komiteen Midtnordenkomiteen (MNK) er et politisk samarbeidsorgan for de midtre regionene i Norge (Trøndelagsfylkene), Sverige (Jämtland og Västernorrland) og Finland (Mellarste Finland, Österbotten og Södra Österbotten). Et overordnet mål for samarbeidet er å styrke østvestkontaktene mellom disse regionene, som alle har det til felles at de fleste kommunikasjonene går nord-sør, til hovedstadsregionene. Prioriterte samarbeidsområder er: - Innovative og driftige miljøer - Øst-vestlige kommunikasjoner - Kultur, opplevelsesnæringer samt nordisk fellesskap - Fornybar energi- og miljøteknikk - Sosial bærekraft Kultursamarbeidet er et viktig fundament for samarbeidet i Midt-Norden med årlige Midtnordiske kulturdager. Mål nordisk regionalt samarbeid Målet med nordisk regionalt samarbeid er å ivareta og videreutvikle gode kunnskaper om og kontakter med våre nordiske naboer i Sverige og Finland. Dette skal skje ved å delta i samarbeidsprogrammer og prosjekter i Midt-Norden der dette bidrar til måloppnåelse innenfor sektorer som samferdsel, kultur, næringsutvikling, forskning, skole, energi og miljø. I samarbeid med nasjonale myndigheter og svenske partnere skal Trøndelag bidra til å få på plass gode grenseregionale interregprogram i Sverige-Norge-programmet og i Sapmiprogrammet for perioden Strategier Videreføre og utvikle midtnordensamarbeidet som politisk verksted og faglig samarbeidsforum Utvikle et nytt Interreg Sverige-Norge- program for perioden som møter ønsker og behov i Trøndelag Utvikle et sørsamisk interregsamarbeid for perioden som møter ønsker og behov hos den sørsamiske befolkning i Trøndelag 12

13 Vedlegg EU-programmer og andre internasjonale programmer og skoletilbud i utlandet 1. EU-programmer for videregående skole og fagopplæring I EU er europeisering og internasjonalisering et stort og viktig satsningsområde. EU har utviklet flere programmer for å utvikle utdanning og samarbeid mellom landene. Norge er fullt medlem i de fleste av EUs programmer for utdanning/opplæring. EUs opplæringsprogram Lifelong Learning Programme ( ) har delprogrammer med tilbud fra barnehagenivå til universitet og voksenopplæring. De viktigste delprogrammene for videregående opplæring er: 1.1. Comenius Comenius er for skoler og skoleadministrasjon, og tilbyr: 1.) Elevutveksling i ungdomsskole og videregående skole med mulighet til å tilbringe tre til ti måneder ved en vertsskole i Europa. 2.) Etterutdanning der lærere kan delta på kurs og konferanser eller ta hospiteringsopphold i annet land. 3.) Lærerassistent. Studenter, nyutdannede lærere og førskolelærere får stipend for å delta i opplæringen i en barnehage eller en skole i Europa, i inntil ett skoleår. Eller norske barnehager og skoler kan søke om å ta imot en Comenius lærerassistent. 4.) Comenius Regio gir utdanningsmyndigheter, skoler og institusjoner i norske regioner mulighet til å samarbeide med andre europeiske regioner om felles utfordringer. Comenius betaler 75% av prosjektkostnadene. Skolenes egenandel på 25% er som regel kostnader til lønn/vikar Leonardo da Vinci Leonardo da Vinci er for fag- og yrkesopplæring, og tilbyr tre typer prosjekter: 1.) Leonardo mobilitet, som er et tilbud til tre forskjellige grupper; lærlinger (som er den klart største gruppa), lærere/instruktører og unge arbeidssøkere. Også bedrifter som deltar i yrkesopplæring kan søke midler for å besøke bedrifter i utlandet. Fylkeskommunene og næringsliv/opplæringskontorer samarbeider om utplassering av lærlinger fra Trøndelag i bedrifter i andre land. Trøndelag har opparbeidet et bra nettverk for å ta i mot lærlinger i flere land. 2.) Leonardo da Vinci partnerskap, som gir organisasjoner innen fag- og yrkesopplæring mulighet til å utveksle erfaringer og kunnskap med samarbeidspartnere i andre land. 3.) Leonardo videreutviklingsprosjekt gir mulighet til å oppdatere og videreutvikle fag- og yrkesrettet opplæringsprosjekter sammen med europeiske partnere E-twinning Skolene samarbeider med skoler i andre europeiske land via internett i kortere eller lengre perioder. E-twinning kan ofte være starten på et lengre samarbeid med større prosjekter Grundtvig Et program for voksnes læring. Også frivillige lag og organisasjoner kan søke midler for å arrangere kurs, partnerskapsprosjekter, utvekslinger, workshops m.m. 13

14 2. Andre internasjonale programmer Det finnes en del andre finansieringsordninger fylkeskommunen, skolene og elever/lærere kan søke for å finansiere kurs eller samarbeidsprosjekter. Blant de viktigste av disse vil vi nevne: a) Interreg: Primært et program for næringsutvikling, men skoler som har prosjekter rettet mot dette kan også søke prosjektmidler. Pr i dag er Thora Storm videregående skole med i Interreg-prosjekt sammen med skole i Østersund om utvikling av Entreprenørskap i skolen. b) Norpluss: Administrert av Nordisk råd. Har stort sett de samme tilbudene som EUs Comenius program,, men gjelder samarbeid med skoler i Norden og de baltiske land. c) EØS-fond: Norske skoler og institusjoner kan samarbeide med tilsvarende i de 12 nyeste EU landene og med Hellas, Portugal og Spania. d) «Gjør det»: Et eget program hvor våre skoler kan samarbeid med tyske skoler. e) Troll stipend: Tilbud til norske lærere og elever om kurs og samarbeid i Frankrike. f) ASPnet: Et globalt nettverk i regi av UNESCO for å styrke den internasjonale dimensjon i undervisning. g) Pestalozzi-kurs: Et etterutdanningstilbud for skoleansatte gjennom Europarådet. 3. Skoletilbud i utlandet Elever i videregående skole kan tilbringe deler av utdanningen i utlandet. 3.1 Norden Nordiske elever kan ta deler av sin videregående utdanning i de andre nordiske land. Dette gjelder både studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram. 3.2 Storbritannia STFK og NTFK samarbeider med Norfolk County i England der vi hvert år sender inntil 30 elever (STFK 25, NTFK 5) som tar 2. året på studieforberedende på forskjellige videregående skoler der. 3.3 Frankrike Et samarbeid mellom Frankrike og Norge der elever kan gå videregående skole i Frankrike. 1.) Ettårig tilbud for elever på vg1 studiespesialisering. 2.) Toårig tilbud der elever på Restaurant- og matfag kan ta vg1 og vg2 i Frankrike. 3.) Treårig tilbud der elever på studiespesialisering kan gå videregående i Frankrike. 3.4 Tyskland Den tyske ambassaden tilbyr hvert år et tre ukers sommerkurs for norsk ungdom i Tyskland. Alle utgifter dekkes av den tyske stat. 3.5 Kina 14

15 Trondheim katedralskole og Byåsen vgs har samarbeidsavtale med en videregående skole i STFKs vennskapsregion Chongqing. 3.6 Russland Norske elever på studiespesialisering kan ta tredje skoleår ved Norsk-russisk videregående skole i Moskva eller Murmansk 3.7 United World College UWC Et tilbud om å ta vg1 studiespesialisering ved skole i mange land over hele verden. Norge disponerer elevplasser i land som Italia, USA, Costa Rica, Hong Kong, India og Sør-Afrika. I Norge er det Fjaler i Sogn & Fjordane som har et slikt tilbud og tar i mot elever fra hele verden.. 15