Handlingsplan LITTERATUR OG YTRINGSFRIHET

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Handlingsplan LITTERATUR OG YTRINGSFRIHET 2006-2009"

Transkript

1 Handlingsplan LITTERATUR OG YTRINGSFRIHET

2 INNHOLD Innledning og bakgrunn Visjon og planmål Visjon 1.2 Overordnete planmål 2. Litteratur og ytringsfrihet i stavanger Viktigste foreliggende planverktøy 2.2 Kommunens og kulturavdelingens ansvar i litteraturfeltet 2.3 Stavanger en litteraturby i praksis 2.4 Litteratur og ytringsfrihet i den flerkulturelle litteraturbyen 2.5 En litteraturens friby 2.6 Bibliotek og formidling 2.7 Skole, universitet og andre læringsarenaer 2.8 Festivaler og arenaer i litteraturbyen 2.9 Forfatterne og andre skriftprodusenter 2.10 De litterære sjangernes utvikling og behov 2.11 Forlag, bokproduksjon og distribusjon 2.12 Ytringsfrihet, mediemangfold og litterær offentlighet 2.13 Litteraturarv og fremtidige investeringer i feltet 3. Tiltaksplan Lenkesamling Vedlegg: kart over litteraturbyen 3

3 Innledning og bakgrunn Stavanger kommune ønsker å utarbeide egne handlingsplaner for hvert enkelt kulturfelt innen Etter at alle sektorplaner er ferdigstilt, vil en ny samlet kulturplan for Stavanger utarbeides, hvor plandelene er selvstendig reviderbare. Den erstatter byens gamle kulturplan ( ), og tar opp i seg arbeidet og intensjonene med søknaden til EU om status som Europeisk kulturhovedstad i 2008, som er en viktig del av kommunens styringsverktøy på kultursektoren for inneværende periode. Stavanger er oss bekjent den første byen i Norge som lager en egen sektorplan for litteratur og ytringsfrihet. Stavanger har, ikke minst i og med etableringen av litteraturuka på Sting og Stavanger internasjonale festival for litteratur og ytringsfrihet, Kapittel, fått ry som en av Norges viktigste og mest internasjonale litteraturbyer. I dag kan Stavnger by på et stort mangfold av anerkjente forfattere i alle litteraturens sjangere. Stavanger var Norges første friby for forfulgte forfattere. Byen huser i dag Xpress fribysenter og er i ferd med å bli sete for ICORN, det internasjonale nettverket for verdens fribyer. Det er et uttalt hovedmål i foreliggende handlingsplan å styrke Stavanger som en av Norges fremste og mest rause litteraturbyer. Det underliggende litteraturbegrepet i planen omfatter både fag- og skjønnlitteratur. Filmmanus, sanglyrikk, litteraturkritikk og polemiske debattinnlegg er en del av litteraturen. Litteraturpolitikken skal arbeide for og med et utvidet litteraturbegrep, men i en samlet plan. Ingen kunstart betyr mer for identiteten enn litteraturen. Ajax og Kielland er en del av kjerneidentiteten til en siddis selv om han eller hun aldri har lest noen av dem. Men det betyr at litteraturen også er den kunstformen som står nærmest til å bearbeide identiteten vår ikke bare bekrefte, men utvikle oss. Litteraturens samfunnsmessige og eksistensielle funksjon hører sammen, ikke minst i dette at den også viser oss hva vi ikke identifiserer oss med, hva som er utenfor, hvem de andre er. Litteraturpolitikken skal være et kjerneområde i kulturpolitikken. Språket er fortsatt langt den viktigste oppfinnelse menneskene noen gang har gjort. Uten språk og litteratur finnes ikke demokratiet eller kritikken av det, som demokratiet kan holde seg selv frisk gjennom. Språket skiller menneskene fra dyrene. Å lære seg å lese og skrive er å lære seg å bli menneske. Alle mennesker verden over må gis denne muligheten. Litteraturpolitikk er språkpolitikk er humanisme. Den gode litteraturen gir gjerne stemme til et faktisk eller tenkt individ. Romanen er kalt for det ubevisstes historieskriving. Slik sett fungerer den alltid også som en menneskelig korreksjon av den bevisste historieskriving, om denne kommer fra akademisk hold eller fra politiske eller økonomiske aktører med ulike former for makt til å fortelle og bestemme historien. Det litterære systemet i Bok-Norge er utsatt for en økende kommersialisering i takt med resten av samfunnet. Litteraturpolitikk blir mer og mer næringspolitikk. Ny bransjeavtale våren 2005 kan kalles et gjennombrudd for markedsliberalismen i litteraturpolitikken. Forlag og aviser blir mediehus med eierskap og kontroll på hele produksjonskjeden, og dermed også en mulig trussel mot ytringsfriheten. Fastpris på skolebøker er opphevet, 5

4 og fastprisperioden på allmenn sakprosa og skjønnlitteratur er forkortet. Stadig færre bøker står for stadig mer av boksalg og boklån i bibliotekene. Anglifiseringen har nå også inntatt universitetene i og med tellekantreformen, som tvinger norske akademikere til å rette sin faglige skrivevirksomhet mot engelsktalende fagoffentligheter, for å få akademiske poeng for sine publikasjoner. Den demokratiske offentligheten tilpasser seg det underholdningsbehovet som mediekonsernene produserer for å kunne tjene mest mulig penger. Den digitale teknologien underminerer opphavsretten i åndsverkloven. Det er et økende press på kulturbudsjettene. Folkebibliotek legges ned, særlig i mindre kommuner. Også normalavtalen, innkjøpsordningen og momsfritaket er under press. Men det finnes samtidig flere positive trekk ved utviklingen. Staten ved Norsk kulturråd utvider innkjøpsordningene for litteratur. Sakprosaen og essayistikken vinner terreng. Sanglyrikken tas alvorlig. Det selges flere bøker. 91% av det norske folk skal ha lest minst en bok i Internett utfordrer avisene og underholdsningstendensen av profittkrav, slik at de gode kulturavisene med vilje til kunnskapsrik samfunnsdebatt øker sine opplag mens tabloidene alle taper terreng. Spørsmål om ytringsfrihet blir tatt mer og mer alvorlig av stadig flere ettersom det flerkulturelle samfunnet tvinger seg frem som følge av globalisering av informasjon, økonomi og kultur. Digitalisering av norsk litteraturarv er lansert. Stavanger kommune øker sitt kulturbudsjett. Det er blitt legitimt å snakke om faglig kvalitet, intellektuell bredde og demokratisk offentlighet igjen, etter at vi lenge har blitt bedt om å snakke om litteratur som vare, pris og kvantitet. Stavanger kommune ved kulturavdelingen ønsker å lage en plan som sikrer kommunens innbyggere god tilgang til de enorme ressursene som finnes i litteraturen og verdien av ytringsfriheten i det å kunne lese og skrive, i det å like å lese og skrive. Det er en slik virkning vi håper denne planen vil kunne få. Stavanger kommune ønsker at litteratur og ytringsfrihet er en selvsagt del av den Stavangerske offentligheten, og har som mål at byen også tar et større ansvar, som et aktivt knutepunkt i Europa. Planarbeidet har foregått i flere faser. Vinter og vår 2006 gikk med til research og litteraturinnsamling. En referansegruppe for arbeidet ble nedsatt, som hadde sitt første møte 09. mars Underveis er det avviklet møter med mange personer og institusjoner i litteraturfeltet. Behov og problemstillinger ble tidlig utredet, og danner bakgrunn for den drøfting, den visjon og de handlingsmål og tiltak som planen er endt opp med. Planen har til slutt vært på høring til en rekke lokale aktører i mai Referansegruppas medlemmer har vært: Siri Aavitsland kultursjef i Stavanger kommune Tor Even Marthinsen rådgiver Stavanger kommune Gunnar Roalkvam forfatter Odveig Klyve forfatter Øyvind Wigestrand forlagssjef Aud Jorunn Aano Sølvberget / Stavanger bibliotek Bjørn Kvalsvik Nicolaysen professor i lesevitenskap, UiS Jan Inge Reilstad fagforfatter, kritiker og leder av planarbeidet 6

5 1. Visjon og planmål Kapittelet etablerer den visjon som Stavanger kommune vil arbeide ut fra de neste fire årene, og som legges til grunn for den økonomiske fordelingspolitikken i litteraturfeltet og for samarbeidet med andre aktører i regionen. De overordnede planmålene supplerer visjonen og antyder forbindelsen mellom visjon og de faktiske handlingstiltakene skissert i kapittel tre av planen. 1.1 Visjon Stavanger skal være den rause litteraturbyen. Stavangerregionen skal være et knutepunkt i Europa for arbeidet med litteratur og ytringsfrihet, demokratisk offentlighet, flerkulturell litteraturkompetanse og fribyforfattere. Stavanger skal ha et litterært tilbud hele året, med en atmosfære hvor et litterært produksjonsmiljø kan etablere seg og hvor formidlingsinstansene har gode levekår slik at folk flest kommer i berøring med den levende litteraturen. Stavanger skal tilby sterke litteraturarrangement som ivaretar både forfatternes og lesernes behov for fagdebatt og virkelighetsanskuelse. Stavanger skal være en by hvor skriveglede og leseglede er sentrale verdier for hver enkelt innbygger. Stavanger skal være et knutepunkt i det internasjonale nettverket for arbeidet med litteratur og ytringsfrihet, hvor det demokratiske, offentlige ordskiftet har de beste vekstvilkår og hvor internasjonal kompetanse samles og formidles. Stavanger skal gå foran i arbeidet med å sikre forfulgte forfattere verden over en trygg arbeidstilværelse, slik at deres erfaring og kunnskap kan formidles videre både til det lokale og globale samfunnet. 1.2 Overordnede planmål * Stavanger skal føre en bevisst og langsiktig politikk for litteraturfeltet, med flere engasjerte kulturpolitikere * Stavanger skal føre en litteraturpolitikk som skaper skriveglede og leseglede blant flest mulig av byens innbyggere * Stavanger skal føre en politikk som sørger for at litteraturopplevelser og spørsmål om ytringsfrihet har nedslagsfelt i alle lag og generasjoner av samfunnet, hvor politikken er samordnet mot kulturfeltet, skolevesen og sosiale institusjoner * Stavanger skal ha et tilbud i skrivekunst til alle aldersgrupper * Stavanger skal være en by hvor forfattere i alle sjangere og av alle nasjonaliteter har levedyktige arbeidsvilkår * Stavanger skal ha et litteraturtilbud på morsmål til alle av byens innbyggere * Stavanger skal være en by med en raus og kritisk offentlighet for litteratur og ytringsfrihet * Stavanger skal ha arenaer for litteratur og ytringsfrihet som skaper litterært miljø og genererer aktuell debatt * Stavanger skal ha et festivaltilbud som sikrer faglig og kulturell utveksling mellom byen og omverden, og som gir publikum aktuell innsikt i litteraturens omdreininger og de viktigste spørsmål om ytringsfrihet * Stavanger skal ha en infrastruktur i litteraturfeltet som gjør det lett for alle aktør er å samarbeide regionalt, nasjonalt og internasjonalt * Stavanger skal ha en egen formidlingsinstans som sikrer god kommunikasjon mellom forfattere og lesere * Stavanger skal ha egne forlagshus som ivaretar og foredler både de lokale forfatterne og den lokale litteraturen på en tilfredsstillende måte * Stavanger skal være en by med en verdig og fremtidsrettet holdning til sin litterære arv 7

6 2. Litteratur og ytringsfrihet i Stavanger Kapittelet beskriver kort nå-situasjonen i feltet for litteratur og ytringsfrihet i Stavanger, og gir et bilde av aktiviteten og infrastrukturen i feltet. Kapittelet gir et oversiktsbilde av aktørene og deltagerne i feltet, som denne planen er ment å imøtekomme i tråd med visjon og overordnede mål. Videre skisserer kapittelet resultatene av planarbeidets første fase, lokaliseringen av de viktigste problemstillinger og behov i feltet for litteratur og ytringsfrihet i Stavanger. En handlingsplan må ha som mål å være mer spesifikk og konkret enn drøftende og litteraturpolitisk avklarende. 2.1 Viktigste foreliggende planverktøy Dei overordna måla for litteraturpolitikken ligg fast, dvs. å fremja den allmenne interessa for litteratur og lesing ved å tryggja flest mogeleg tilgang til både ny og eldre litteratur. Det er viktig å oppretthalda tenlege rammevilkår for bokbransjen. Viktige verkemiddel har dei siste tiåra vore fritak for meirverdiavgift, innkjøpsordningar, bransjeavtalen og eit godt biblioteknettverk. Slik står det innledningsvis om Litteratur i den siste kulturmeldingen, St.meld. nr. 48, (2003), Kulturpolitikk fram mot Stavanger kommune støtter en politikk som viderefører og videreutvikler slike gode nasjonale rammevilkår. Litteraturens særposisjon under konkurranselovgivningen har vært gunstig for både forfatterne, distribusjonen og den demokratiske offentligheten. Fra høsten 2006 trer den nye skolereformen, Kunnskapsløftet, i kraft med ny læreplan for grunnskolen. I den midlertidige læreplanutgaven fra 2005 står det bl.a. følgende om formål med faget: Norskfaget åpner en arena der elevene får anledning til å finne sine egne stemmer, ytre seg, og bli hørt. Slik representerer faget en demokratisk offentlighet som ruster til deltagelse i samfunnsliv og arbeidsliv. Mer enn noen gang krever samfunnet mennesker som mestrer språk og tekst [...] et norskfag for vår tid bygger på et utvidet tekstbegrep [...] et hovedmål for opplæringen i norsk gjennom det 13-årige løpet er språklig selvtillit og trygghet i egen kultur som grunnlag for utvikling av identitet, respekt for andre kulturer, aktiv samfunnsdeltagelse og livslang læring. Et hovedområde i norskfaget skal være Språk, kultur og samfunn. Arbeid med ulike typer tekster og møte med kulturelle utrykksformer fra målspråklandet kan utvikle interesse, forståelse og toleranse og fremme innsikt i ens egne livsvilkår og identitet. I strategiplanen Gi rom for lesing!, utgitt av Utdannings- og forskningsdept. I 2005 uttales det at det er nødvendig å forsterke skolenes, kommunenes og fylkeskommunenes ansvar for å følge opp tiltakene, prioritere og gjøre det som skal til for å skape en positiv utvikling. Foreldrene har også en viktig rolle. Det samme gjelder lærerutdanningsinstitusjoner, bibliotek, bokhandlere, forfattere og forlag. Stavanger-skolen har fulgt opp de nasjonale målene med egen plan kalt God, bedre, best. Kvalitetsutvikling i Stavangerskolen , hvor lesing som grunnleggende ferdighet er et hovedfokus. 8

7 Den siste regjeringserklæringen (Soria Moria-erklæringen) sier på sin side at det er nødvendig med en målrettet utvikling av litteraturpolitikken, som sikrer nyskaping, mangfold og geografisk spredning innenfor både fag- og skjønnlitteraturen. I Stavanger kommunes Kulturplan er følgende mål signalisert for litteraturbyen: Stavanger skal være landets fremste litteraturby. Innsatspunkt som tilbud om lesing og skriving, gode festivaler, forfatternes arbeidsmuligheter og etablering av litteraturvitenskap ved HiS er spesifikt nevnt. Stavanger kommune har de siste to årene valgt å bygge opp et nytt plansystem, hvor i denne handlingsplanen skal inngå. Imens er det sagt at kommunen skal forholde seg til målene som er beskrevet i søknaden til EU om status som europeisk kulturhovedstad. Litteratur og ytringsfrihet er et eget programområde i søknaden. Her snakkes det bl.a. om å utforske det moderne litterære mennesket under press fra teknologi og kommersialisering, hvor det spesifikt nevnes nettverksbygging, utvikling av litterære kvalitetsprogram, fokus på sjangeroverskridende litteratur og populærkulturens litteratur. Det er et sterkt ønske om å ha et spesielt søkelys på minoritetsspråk, lesing og oversettelse. Det skal avholdes en verdenskongress for fribyer. Videre står det på Stavanger2008s nettside: Stavanger vil frem mot 2008 markere og styrke sin posisjon som vakttårn og inspirator for det frie ord, den frie tale og den frie ytring. Dette skal vi gjøre gjennom kontinuerlig samarbeid og nettverksbygging regionalt, nasjonalt (UD, Norsk kulturråd, Norsk PEN, Fritt Ord o.a.) og internasjonalt (International Parliament of Writers, International PEN, Index on Censorship, og flere av Europas største litteraturfestivaler. Den internasjonale litteraturfestivalen Kapittel er et naturlig drivverk for en slik innsats. I St.meld.nr. 49 ( ), Mangfold gjennom inkludering og deltagelse, står det mye om behovet for nytenkning om tjenestetilbudet med henblikk på det kulturelle mangfoldet: Det nye kulturelle og religiøse mangfoldet i befolkningen er kommet for å bli. Mangfoldet må anerkjennes og vises respekt, ved at ulike behov i befolkningen blir avspeilet i utformingen av offentlige tjenester og samfunnets fellesordninger. Å tilby likeverdige tjenester som tar hensyn til at borgerne kan ha nye og andre behov enn flertallet, er å anerkjenne det nye mangfoldet i praksis. I Stortingsmelding nr. 26 (2004), Om endring av Grunnloven 100, som er en oppfølging av Ytringsfrihetskommisjonens arbeid med NOU nr. 27 (1999), Ydringsfrihet bør finde sted, kan vi lese at ytringsfriheten skal verne tre grunnleggende prosesser: sannhetssøking, demokratiet og individets frie meningsdannelse. Vernet gjelder ikke absolutt, men eventuell begrensning i ytringsfriheten skal la seg forsvare holdt opp i mot denne ytringsfrihetens begrunnelse. Meldingen opererer med seks aspekt av ytringsfriheten: 1. klassisk ytringsfrihet, 2. informasjonsfrihet, 3. retten til taushet, 4. offentlighetsprinsippet, 5. infrastrukturkravet til staten, 6. demonstrasjonsfrihet. Stavanger kommune ønsker å gå foran i arbeidet med å legge forholdene til rette for en åpen og opplyst samtale, slik det står i lovteksten: Ydringsfrihet bør finde sted det paaligger at lægge Forholdene til Rette for en aaben og oplyst offentlig Samtale. Mange steg er allerede tatt i regi av Sølvberget og andre, sist i ambisjonen med Stavanger2008. Denne planen ønsker å videreføre arbeidet, som en sentral del av kommunens innsats på litteraturfeltet og i kulturpolitikken. 9

8 2.2 Kommunens og kulturavdelingens ansvar i litteraturfeltet Folkebibliotek er den eneste lovpålagte oppgave for kommunene i kulturfeltet. I tillegg er det etablert praksis at der hvor staten delfinansierer drift av kulturinstitusjoner, deltar kommunen som regel også selv i finansieringen. Kommunens prioriteringer på området er altså stort sett frie. Kommunens viktigste fagaktør på litteraturfeltet er utvilsomt Sølvberget kulturhus med Stavanger folkebibliotek. Sølvberget er et kommunalt foretak med eget styre. En fungerende litteraturpolitikk i Stavanger krever at det er samsvar eller komplementaritet mellom kulturavdelingens og Sølvbergets litteraturpolitikk. Like viktig er det å se at kommunens litteraturpolitikk i realiteten anfekter både kulturstyret, styret i Sølvberget KF og oppvekststyret, og at en fungerende litteraturpolitikk krever samordning og dialog mellom kommunens kulturavdeling, bibliotek og skoleverk / den kulturelle skolesekken. Stavanger kommunes litteraturpolitikk må videre ta medansvar for hele Stavangerregionens og fylkets behov på området. Fylkeskommunen, UiS, Internasjonalt hus og andre regionale instanser, har Stavanger som sitt viktigste arbeidsområde og sin viktigste arena. I og med status som Europeisk kulturhovedstad i 2008 har Stavanger en ytterligere forpliktelse til å forsterke sitt arbeid med det frie ord, internasjonale nettverk og samarbeidspartnere, og må derfor bruke anledningen til å synliggjøre lokale forfattere internasjonalt samt sørge for en større utveksling mellom lokale og internasjonale forfattere. Stavanger kommune har tidligere ikke nedtegnet verken egne statutter for tilskuddspraksis i litteraturfeltet eller egne litteraturpolitiske føringer med tiltaksplan tilknyttet. Bruken av kulturavdelingens frie midler de siste årene viser at litteratur og ytringsfrihet utgjør en liten del av disse. De siste årene har slike tilskudd ligget mellom kr ,- årlig. Dette er lavt tatt i betraktning den betydning litteratur og ytringsfrihet har for byen. Til sammenligning bruker Bergen kommune om lag kr ,- årlig av frie midler til forskjellige litteraturformål. Litteraturfeltet er imidlertid det klart viktigste kulturfeltet i Stavanger, om man ser på overføringene fra kulturavdelingens faste budsjett. Sølvberget kulturhus og byens hovedbibliotek, som er utskilt som eget kommunalt foretak, mottar om lag 41 millioner kroner årlig til sin drift fra Stavanger kommunes kulturbudsjett, som per i dag er på totalt kr 92 mill. Det er Sølvberget som administerer Kapittel, Xpress og ICORN, foruten å stå for utlån og formidlingsaktiviteter i tilknytning til biblioteket. Kulturavdelingen bør ha et spesielt ansvar for overordnet samordning og planlegging av litteraturfeltet til beste for forfattere/skriftprodusenter og et allment publikum utenfor institusjonene, i det offentlige rom. Kulturavdelingen bør ha et spesielt ansvar for å skape en demokratisk offentlighet, som både er opplyst og kritisk. 2.3 Stavanger en litteraturby i praksis Stavanger har mange sterke og gode aktører i litteraturfeltet. Sølvberget er et naturlig sentrum både i form av plassering og ressurser. Nye undersøkelser avdekker stadig vekk at byens befolkning anser Sølvberget som sitt viktigste møtested og kulturhus, med mange forskjellige publikumstilbud i feltet for litteratur og ytringsfrihet. Skoleverket har lagt opp til en fokusert satsing på lesekompetanse og skriveferdighet. Universitetet tilbyr undervisning i lesevitenskap og huser Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking. To sterke litteraturfestivaler foregår hver høst, Kapittel og Litteraturuka på Sting. Forfatterforum Rogaland er en aktiv forening med nye lokaler på Tou Scene. Et aktivt forfattermiljø bidrar jevnlig til den lokale kultur- og litteraturdebatten. Kulturavdelingen bidrar med sin pengestøtte og faglige support. Politikerne er ofte villige til å tenke stort om byens litteraturarv. Under forarbeidet med denne planen er det imidlertid to punkt som stadig har gått igjen 10

9 i forhold til hva byen trenger for å være en litteraturby i praksis, for forfattere og et allment publikum. Det gjelder: 1-Faste formidlingsarenaer og deloffentligheter i bymiljøet Stavanger har per i dag ingen faste litteraturarenaer utenom Sølvberget kulturhus. For mange føles litteraturbyen Stavanger som en realitet kun to måneder under høsten, når først Kapittel går av stabelen i september og så Litteraturuka på Sting i november. Riktig nok finnes Pan Poesiselskap, og enkeltstående arrangement med litteraturprofil oppstår med ujevne mellomrom på Tou Scene, Kult.kafeen, Cementen, osv. Spesielt har Pan Poesiselskap i en årrekke bidratt med flere interessante poesiprogram. Men det finnes ikke noe sted som har bygget opp en programvirksomhet, som kan huse og skape et forfattermiljø og gi et større publikum tilgang til litteraturopplevelser og litteraturdebatt. Avdøde Odd Noregers doble kulturelle virksomhet, med gjestfritt antikvariat på ene siden og gjestfri Skjenkestue på andre siden, har nylig fått en oppfølger i Bøker og Børst. De har en ambisjon om jevnlige litteraturarrangement, og kan dermed bli en fast arena og et miljøskapende sted utenom institusjonene. Stavanger kommune vil arbeide for at faste formidlingsarenaer og litteraturmiljø skal kunne etablere seg i byen. På lignende vis vil kommunen arbeide for at kritiske litteraturoffentligheter i form av f.eks. tidsskrift eller magasin skal kunne oppstå og overleve i Stavanger. 2-Lokal forfatterformidling og/eller ressursbank Norsk forfattersentrum, Vestlandet, har kontor i Bergen. Forfattersentrum finnes ellers i Oslo, Trondheim og Tromsø. Stavanger-forfatterne har derfor på sett og vis en omvei for den ordinære formidlingsvirksomheten til skoler, biblioteker, offentlige og private organisasjoner samt det private næringsliv, som Forfattersentrum står for på vegne av norske forfattere. Vestlandsavdelingen av Forfattersentrum er for øvrig aktiv i en rekke litteraturformidlingsprosjekter og prosjekt i Bergen, men er også en medspiller til Litteraturuka på Café Sting og Kapittel-festivalen. Stavangerregionen ville tjent på en formidlingsenhet med sete i byen. En slik ressurs ville lettere kunne ha oversikt over og kontakt med alle de mulige formidlingsarenaene som finnes lokalt; bibliotek, skoler, skolesekken, eldrehjem, privat næringsliv osv. En aktiv formidlingstjeneste er en grunnstein for stabile inntektsforhold for mange forfattere, i tillegg til et premiss for at barn, unge og voksne får tilgang til litteratur. En lokal formidlingstjeneste ville også være en form for adminsitrativ ressurs som igjen kunne bygge opp en brukertjeneste / ressursbank som hele tiden kunne være tilgjengelig for både forfattere og publikum. En slik ressursbank måtte inkorporere behovene fra alle de viktigste aktørene i Stavanger-regionen, og dermed kunne bli et viktig instrument for oversyn og samordning av både litteraturressurser og ressurser i feltet for ytringsfrihet, hvor innvandrerkompetanse og fribyforfattere naturlig inngår. Det bør inngås samarbeid med Norsk forfattersentrum, Forfatterforum Rogaland og Rogaland fylkeskommune om utvikling av slik tjeneste. 2.4 Litteratur og ytringsfrihet i den flerkulturelle litteraturbyen Rettssaken mot Galilei kan sies å være den tredje av de tre store ytringsfrihetssaker i vår kulturs historie, og som alle gikk på trusselen mot etablerte autoritetsforhold. Den første var mot Sokrates. Den gjaldt filosofiske overbevisninger. Den annen var mot Jesus av Nasaret. Den gjaldt religiøs tro og forkynnelse. Med Galilei er vi kommet frem til vitenskapelig erkjennelse. Man kan kanskje si at det er en fjerde stor sak, nemlig den (eller de) mot James Joyce i 1920-årene. Da gjaldt det trusselen fra kunsten. 11

10 Dette sitatet fra Ytringsfrihetskommisjonens rapport gir noen sterke eksempler fra ytringsfrihetens historie, som ligger til grunn for det begrepet om ytringsfrihet som vi bruker i vår kultur i dag. Filosofien, religionen, vitenskapen og kunsten produserer fortsatt erkjennelse som utsettes for sensur eller annen form for undertrykkelse, om det er fra politisk, religiøst eller annet autoritetshold. Striden om Muhammed-tegningene høsten 2005 antyder at blasfemi og æreskrenkelser fortsatt er sentrale problemområder for ytringsfriheten, særlig i forhold til teokratiske land. Mens det innad i Vesten i større grad er snakk om slike problemområder som porno, politisk reklame og livssynsreklame, whistleblowing, respekten for privatlivet, selvsensur, mediemakt og eierskap, infotainment, osv. En hovedutfordring er hvordan man kan pleie ytringsfriheten samtidig som man skaper en demokratisk og fungerende offentlighet som gir universell opplysning og situasjonsbestemt dannelse. I Stavanger har innsatsen for ytringsfriheten kanskje vært størst på vegne av litteraturen. Sølvberget, Kapittel, Xpress og ICORN er ryggmargen i byens arbeid for ytringsfriheten i litteraturfeltet. Internasjonalt Hus er en ressurs for byens innvandrermiljøer med egen scene, kafé og noe tolketjeneste, men husets plassering kan være et hinder for evnen til en større og bredere rolle i det lokale integreringsarbeidet. Innvandrerbefolkningen utgjorde for øvrig 11,3 prosent av byens folkemengde per 1. januar 2006, 7,6% fra ikke-vestlige land, en økning på 3% på 10 år. Totalt er det i Stavanger per fastboende innvandrere som taler et 50-talls språk. Stavanger2008 ønsker å markere og styrke byens posisjon som vakttårn og inspirator for det frie ord, den frie tale og den frie ytring, med Open Port som motto. Litteratur og ytringsfrihet er et eget programområde for kulturhovedstaden. Det er mange krefter som slik er villig til å arbeide gjennomtenkt med integrering av innvandrere i samfunnet vårt, slik at vi kan realisere et flerkulturelt samfunn som fungerer på et mest mulig demokratisk vis og hvor alle får tilgang til de godene som tilhører et samfunn med reell ytringsfrihet og en demokratisk offentlighet. For å kunne ytre seg må man på ene siden ha tilgang til informasjon og litteratur, på andre siden må man ha tilgang til kanaler som ens ytringer kan nå ut gjennom, både til grupper/minoriteter og til majoriteten. Tilgangen til informasjon og litteratur er godt utviklet i Stavanger, ikke minst gjennom Sølvbergets arbeid, Internasjonalt Hus osv. Det er sannsynligvis i forhold til det sistnevnte at Stavanger kommune bør sette inn eventuelle tiltak i fremtiden: å skape kanaler og møtepunkter for det flerkulturelle samfunnet som kan nå ut til en større offentlighet. Tidsskriftet New Meaning i Trondheim, drevet av innvandrere, er et godt eksempel på en type virksomhet som har gitt innvandrerne deres egen offentlighet, og løftet fram skrive- og lesekompetanse hos innvandrere. Stavanger Aftenblad hadde for noen årtier siden en egen avisside på engelsk rettet mot Petroleumswifes. Man kunne i dag forestille seg en egen flerspråklig side i en lokalavis skrevet og redigert av innvandrere fra annet hold enn USA og engelsktalende land (eller begge deler). Det ville gitt innvandrerne tilgang til primæroffentligheten med sine egne saker, og innfødte jevnlig anledning til å møte den spesifikke innvandrerkulturen vi har lokalt. Lokalavisene er herved utfordret. Dette er uansett eksempler på tiltak som ville berike oss som et flerkulturelt samfunn, hvor innvandrerkompetanse i litteraturfeltet ville ha arbeidsrom og komme til uttrykk for et større publikum. 12

11 Det finnes i tillegg problemstillinger knyttet til mangelen på tilskuddsmuligheter. Innvandreres virksomhet i litteraturfeltet, f.eks. som oversettere fra norsk til store asiatiske språk som er minoritetsspråk i Norge, gir ikke mulighet for påmelding til innkjøpsordningene, utløser ikke arbeidsstipend fra kunstnerorganisasjonene eller andre former for tilskudd som kan godtgjøre et slikt stort arbeid. For Stavanger kommune handler det om tidlig nok å oppdage og få tilgang til disse ressursene og denne oversetterkompetansen hos innvandrerne, og sørge for at det i fremtiden finnes levedyktige ordninger for at slikt arbeid kan finne sted. Det er liten tvil om kunsten og litteraturens betydning for ytringsfriheten og det offentlige samtalerommet, før og i dag. Like viktig for Stavanger er det å operere med et begrep om en demokratisk og kritisk offentlighet hvor verken politisk-, markeds- eller mediemakt er for stor, og hvor problemstillinger og saker får en presentasjon i tråd med essensen i ytringsfrihetens berettigelse, og som derfor: * fortsatt skaper sannhetssøking heller enn apati i underholdningens tegn, * gir debatt om demokratiet og dets former, * og ansporer alle individer til fri og kritisk meningsdannelse i alle litteraturens sjangere. Vi har i dag et særlig ansvar for å ta vare på lokale forfattere med en annen kulturell bakgrunn. Det vil dukke opp stadig flere unge med erfaring fra andre kulturer som ønsker å skrive. Det er viktig å fange opp og veilede talenter innen denne gruppen. Disse kan også være viktige brobyggere og formidlere mellom lokal kultur og det mangfold av andre kulturer som nå er representert i vår region. Formidlings og samarbeidsprosjekter hvor lokale forfattere med annen kulturell bakgrunn inngår, bør prioriteres. 2.5 En litteraturens friby Stavanger2008 velger Open Port som sitt motto for søknaden til EU, og søknaden beskriver et ønske om å være a free port of art and expression. Dette er et direkte resultat av det arbeidet som tidligere er nedlagt med Stavanger som friby for forfulgte forfattere. Xpress: Stavanger Fribysenter huser per i dag 4 gjesteforfattere, med nåværende friby- forfatter Chenjerai Hove fra Zimbabwe, samt Islam Elsanov, Tsjetsjenia; Mansur Rajih, Jemen; Mansour Koushan, Iran, som alle har valgt å bli værende i byen etter utløp av deres fribyforfatterstatus. Tidligere har også Araz Elsas fra Azerbadsjan vært fribyforfatter i Stavanger. Stavanger kommune var Norges første friby for forfulgte forfattere, siden har seks andre norske byer kommet etter. Ordningen innebærer at byen tar på seg vertskap for forfulgte forfattere i ett til to år. Det er Norsk P.E.N. som innstiller forfattere til ordningen, fra et antall av minst 1100 sensurerte og forfulgte forfattere verden over. Siden oppstart av ordningen i 1997 har altså Sølvberget institusjonalisert sitt engasjement i og med Fribysenteret, etablert med egne lokaler i Xpress fribysenter fungerer som et fribysenter for alle de norske fribyene, med egen hjemmeside og ressursbank. Fra og med 2005 har også Sølvberget hatt lederansvar for ICORN (International Cities of Refuge Network), som er det nye internasjonale nettverket for verdens fribyer. Xpress og ICORN gir Stavanger en spesiell stilling både nasjonalt og internasjonalt, med et klart ansvar for å følge opp satsingen på vegne av alle de forfattere som forfølges eller utsettes for overgrep på grunn av sine meninger eller skrifter. I juni i 2006 vil ICORNs første generalforsamling avholdes i Stavanger. I forbindelse med Stavanger2008 er planen at skal det avholdes en egen verdenskongress for fribyer, som vil advance the terms of freedom of speech in a globalised Europe at a high literary, political, social and philosophical level, slik det står i EU-søknaden. Satsingen er en del 13

12 av prosjektet Gjestfrihetens kunster. Stavanger kommune må på sin side stille seg spørsmål om hvordan den kan være en støtte i arbeidet med Xpress og ICORN. I og med at så mange av fribyforfatterne velger å forbli i byen etter ordningens utløp, bør kommunen først og fremst vurdere hvordan den kan bidra til å komme de konkrete fribyforfatterne og deres arbeids- og livsbehov i møte. Det er nødvendig å legge til rette for en bedre utveksling mellom fribyforfatterne og lokale forfattere, samt med et større publikum. Det ligger åpenbart et stort potensiale i møtene mellom fribyforfatterne og resten av bysamfunnet. Kommunikasjon krever et språk som begge parter forstår. For å kunne utnytte de ressursene som finnes hos fribyforfatterne, og sørge for kompetanseoverføring begge veier, kreves det en plan for språkopplæring. For at fribyforfatterne skal kunne overleve økonomisk, er språkmestring helt nødvendig, som de er avhengige av tiltak som kan sikre dem lønnet arbeid. Dette påligger i stor grad Sølvberget. Men etter endt fribyforfatterperiode hviler det et ansvar også på resten av kommunen for å bidra til at fribyforfatterne kan finne arbeid, stipendpordninger og/eller andre inntekter som helst innebærer en videreføring av deres litterære produksjon. Stavanger kommune kan f.eks. bidra med arbeid for å gjøre Xpress og fribyforfattere til en naturlig del av skolens arbeid med samfunnsfag og/eller språkfag, både under og etter deres fribyforfatterperioder. Det er i det hele tatt et stort potensiale i å skape møter mellom fribyforfatterne og vår kultur, i det offentlige rom, i organisasjoner, institusjoner og i det private næringsliv. Kommunen og andre instanser bør ha en klar holdning om at vertsfunksjonen for fribyforfatterne påligger hele byen. 2.6 Bibliotek og formidling I St.meld. nr. 22, 2000 Kjelder til kunnskap og oppleving, kalt ABM-meldingen (Arkiv, Bibliotek, Museum) er følgende hovudutfordringer lansert for de neste ti årene: * å utnytta det potensialet ny teknologi representerer for systematisk samanstilling og formidling av informasjon * å handtera dei bevaringsproblema som digitalt lagra informasjon fører med seg * å sjå oppgåver og arbeidsmål på tvers av tradisjonelle sektorgrenser * å samordna tiltak og oppgåveløysing nasjonalt, regionalt og lokalt * å dokumentera eit samfunn som endrar seg i eit stendig raskare tempo * å formidla det historiske forløp til flest mogleg på ein pedagogisk god måte Sølvberget kulturhus ble åpnet i 1987 og driver følgende tjenester: Stavanger bibliotek med musikk- og filmbibliotek, kultur- og faktabibliotek inkludert et internasjonalt bibliotek samt barne- og ungdomsbibliotek. Kulturtorget i 2. etasje har jevnlige utstillinger. Xpress: fribysenter er allerede nevnt. Likeså Kapittel, Stavangers årlige internasjonale festival for litteratur og ytringsfrihet. Det foregår en rekke arrangementer i løpet av året på huset. I tillegg driver Sølvberget en oppsøkende bibliotektjeneste, som er et tilbud til hjemmeboende eldre og uføre samt beboere ved eldresenter og sykehjem; skolebiblioteksentralen, som er et tilbud til alle grunnskoler i kommunen; Madla bibliotekfilial; fengselsbibliotek. Sølvberget forvalter også Valbergtårnet (vektermuseum) samt driver en egen Kulturinformasjon. Sølvberget, Stavanger kulturhus inneholder dessuten følgende kulturtilbud: Kino i Stavanger, Norsk Barnemuseum, Barnas Kulturverksted og Kult.kafeen. Hvert år er over en million mennesker innom dørene til biblioteket, som er blitt mer tilgjengelig med utvidete åpningstider. Med et litteraturtilbud på 48 ulike språk, bruker 92% av byens innbyggere med minoritetsbakgrunn bibliotekets tjenester daglig eller flere ganger i uka. Sølvbergets formål er å formidle kunnskap, kunst og kultur på en aktuell, variert og inspirerende måte, med et ønske om å være byens kulturelle hjerte og hjerne. Det gjøres et stort og viktig formidlingsarbeid fra Sølvberget. 14

13 På formidlingssiden kan en videre se for seg: * Etablere strategier og arenaer for flerkulturelle møter, med og uten fribyforfatterne * Et sterkere samarbeid med andre kulturelle institusjoner (folkeuniversitetet, museer, kinoen m.m.) * Et styrket samarbeid med skolebibliotekene i sær i videregående skoler (det finnes i grunnskolen) * Oppfinnsom formidling ut av huset, f.eks. litteraturprat på eldresenter, i menigheter, på gata hvordan treffe dem som ikke bruker eller kan bruke biblioteket og litteraturen * Ivaretagelse av behovene hos lesesirkler og andre litteraturgrupper, med f.eks. lokaler og oppstartshjelp * Program for å nå frem til lærerne på videregående skole, f.eks. med bokprat i samarbeid med skolebibliotek * Utvikling av samarbeid med forlag f.eks. om slipp av nye bøker og andre arrangement på biblioteket * Digitalisering av den lokale litteraturarven * Sørge for at Kapittel-festivalen ivaretar en ambisjon om utveksling mellom det regionale og internasjonale Skolebibliotekene spiller en stor rolle i arbeidet med litteraturformidling. Både grunn- og videregående utdanning har i dag egne bibliotekarer i en eller annen stillingsstørrelse. Skolene har en unik mulighet til å na alle barn og unge med stor nærhet mellom den enkelte bruker og utvalgt bok. Også tilbudet gjennom Den kulturelle skolesekken bidrar i dag betydelig til formidlingen mot barn og unge, ikke minst i og med nye måter å tenke litteraturformidling på, som gjerne involverer og aktiviserer elevene i formidlingen. Norsk forfattersentrum er forfatternes viktigste formidlingsorganisasjon. De er i gang med en utredning av konsekvensene av Den kulturelle skolesekken, som har økt etterspørselen etter forfatterformidling og medført nytenking på produksjonssida. De skriver i en høring kalt Litteraturbruket : Ved å tenke flerbruk av litterære produksjoner kan kostnadene fordeles samtidig som man når ut til flere. Norsk Forfattersentrums uoffisielle målsetting, om at alle skolebarn skal få et kunstmøte med litteratur minst tre ganger i løpet av tiårig skolegang, kan være utgangspunkt for en diskusjon om hvordan ivaretakelsen av litteratur for voksne kan forbedres. Slike formidlingsmål ønsker også Stavanger kommune å etterleve. Men formidling handler ikke bare om avsenderens evne. Det handler også om mottagerens vilje. Her påligger det Stavanger kommune å tenke gjennom hvilke ordninger som kan bidra til at mottagerne er oppmerksomme på og interesserte i å motta formidlingstilbud fra bibliotek, forfattere og andre aktører. Aktuelle tiltak kan være støtteordninger som letter mottagerens økonomiske muligheter for f.eks. forfatterbesøk, bibliotekbesøk, eller mer generelle holdningskampanjer mot utvalgte deler av samfunnslivet. Stavanger kommune har en overordnet forpliktelse på å tenke gjennom hvilke aldersgrupper og/eller demografiske segment som har den dårligste tilgangen til litteratur og ytringsfrihet, og med hvilke tiltak dette kan endres eller forbedres. Her kan ikke minst ressursene ved Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking ved UiS være til god hjelp. Fylkeskommunen har for sin del nedfelt i planen Les for livet, 2005, at Alle i Rogaland skal ha tilgang til, glede og utbytte av litteratur. De ønsker å opprette leseombud og helhetlige kommunale leseplaner samt styrke 15

14 leseferdighetene i arbeids-livet. Samordning over sektorgrenser og kommunegrenser er viktige tiltak i årene som kommer, slik det også er formulert i ABM-meldingen. Den planen har også problemene og mulighetene med den nye teknologien som et innsatspunkt, noe som utvilsomt kan bli av stor betydning for læring og formidling i fremtiden. At Nasjonalbiblioteket nå faktisk skal digitalisere hele den litterære kulturarven er som kulturminister Trond Giske har uttalt: En fantastisk demokratisk kunnskapsreform. Sølvberget har ansvar for den lokale litteraturarven. 2.7 Skole, universitet og andre læringsarenaer I Stortingsmelding nr. 30, 2004 Kultur for læring, står det: Forskning og internasjonale undersøkelser peker på at det bør identifiseres noen grunnleggende ferdigheter som er særlig viktige for elevenes og lærlingenes faglige og personlige utvikling. Departementet mener at disse ferdighetene er: å kunne uttrykke seg muntlig, å kunne lese, å kunne uttrykke seg skriftlig, å kunne regne og å kunne bruke digitale verktøy. Dette er ferdigheter som er grunnleggende for å kunne tilegne seg og utvikle kunnskap og viten i fag, men også grunnlag for å kunne kommunisere og samhandle med andre i et bredt spekter av sammenhenger; i utdanning, yrke, samfunn og/eller på det personlige plan. For å sikre en kontinuerlig utvikling av elevenes grunnleggende ferdigheter gjennom hele opplæringsløpet, må disse ferdighetene integreres i læreplanene for alle fag på ulike nivåer. I den nye skolereformen er grunnleggende ferdigheter i lesing integrert i kompetansemålene i alle læreplanene. Stavangerskolen har i ettertid nettopp gått inn og sagt at lesing skal være en grunnleggende ferdighet. I planen God, bedre, best! Kvalitetsutvikling i Stavangerskolen står det videre: Elevene må ha tilgang til et allsidig utvalg av litteratur i skolebiblioteket. Nyere litteratur kan for eksempel gjøres kjent av forfatteren selv, læreren eller skolebibliotekaren. Det er viktig å presentere ulike sjangere og å finne frem til ulik litteratur som fenger den enkelte elevs interesse. Her bør det ikke være en snever oppfatning av hva litteratur er og bør være, og det må legges til rette for spesielt å fenge gutters interesse. Likeså bør minoritetsspråklige elever kunne finne litteratur som gir dem mulighet til å gjenkjenne sin kultur. Skolene må sette av tid til at elevene får lese, og elevene må få dele leseopplevelser med hverandre. Det nasjonale motivet for opprettelsen av Den kulturelle skolesekken finner vi i St.meld. nr , Den kulturelle skulesekken, som sier: Den kulturelle skulesekken skal først og fremst syte for at det vert lagt til rette for gode møter mellom den enkelte elev og det profesjonelle kulturlivet lokalt og nasjonalt. Dette kan til dømes skje gjennom konsertar, museumsbesøk, framsyningar og møte med forfattarar, men det kan også skje ved ulike arbeidsmåtar der den profesjonelle kunstnaren møter eleven i eit gjensidig fruktbart samarbeid, som også inkluderar for- og etterarbeid ved skulen. I den lokale Plan for kunst- og kultur i Stavangerskolen, om den kulturelle skolesekken i Stavanger, er litteratur ett av åtte kunstemner. Den kulturelle skolesekken har vært en suksess, også i følge Norsk Forfattersentrum som inneldingsvis i sitt nye prosjektforslag om et Litteraturbruk skriver: 16

15 Som en følge av den nasjonale satsinga på Den kulturelle skolesekken og den medfølgende eksplosive økninga i etterspørselen av litteratur, har kravene til møtet med litteratur som kunst eller til forfatteren som kunstner endra seg. Norsk Forfattersentrum, som er Norges ledende aktør innen litteraturformidling, har i løpet av de siste fem åra økt antall oppdrag med 99 % fra oppdrag i 2001 til oppdrag i Ifølge Norsk Forfattersentrums årsmelding fikk omtrent elever besøk av en forfatter i Dette utgjør omtrent 25 % av elever totalt. I gjennomsnitt får alle elever forfatterbesøk med 4,5 års mellomrom. Ei uoffisiell målsetting er at alle skolebarn skal få et kunstmøte med litteratur minst tre ganger i løpet av tiårig skolegang. Også i Stavanger kommune og Rogaland fylkeskommune har arbeidet med den kulturelle skolesekken gitt gode resultater og medført nye prosjektorganiserte formidlingsformer. I Stavanger kan nevnes: Tvangteateret (Renberg og Hoel), Terje Thorkildsen i samarbeid med klasse om romanskriving hvor klassen er kritikere og dermed medskrivere til en slags kollektivroman, Eigil Jansen med et prosjekt hvor klassen tilsendes tekster på forhånd for dramatisering ved besøk, osv. Den viktigste litteraturformidlingen i videregående skole, som i grunnskolen, skjer likevel i norskfaget og i andre språkfag, men det er helt klart at den kulturelle skolesekken har bidratt med andre og friske formidlingsformer som aktiverer elevene og aktualiserer litteraturen på måter som utfyller pensumorientert klasse- og gruppeundervisning. Både overfor skolene og i forhold til Skolesekken vil det, slik Forfattersentrum allerede har tenkt nasjonalt, være et stort steg fremover for forfatterne med en ressursbank og formidlingstjeneste som både kan markedsføre og administrere forfattere og prosjekt. Det ville lette arbeidsdagen og forbedre mulighetene både for forfattere og institusjoner. Men det påligger i utgangspunktet et ansvar hos begge parter, både hos de lokale forfatterne og hos kommunens skoleverk, med å arbeide for at det kan oppstå flere og bedre møter mellom samtidslitteraturen og skoleelevene. Veien fra læreplanen til klasserommet bør være mulig å gå for våre lokale ressurser i feltet for litteratur og ytringsfrihet. For forfatterne handler dette utover formidling av egen litteratur om å kunne tjene penger til livets opphold. For skolene handler det om å bruke lokale ressurser til å oppfylle læreplanene. For fremtiden handler det om å skape mennesker med kunnskap om litteratur og ytringsfrihet med røtter i vårt eget nærmiljø. Det er nødvendig å oppfordre skoler / universitet og Xpress fribysenter til å tenke samarbeidsformer i fremtiden. Det bør være jevnlige/årlige møter mellom f.eks. kulturavdelingen, Stavangerskolen, Sølvberget og Forfatterforum Rogaland med henblikk på utvikling av et fungerende samarbeid. Fylkeskommunen har i sin strategiske plan for lesing , Les for livet, bl.a. tatt til orde for å etablere kommunale leseombud med et utvidet formidlingsansvar. I Tysvær er dette startet opp som et samarbeid mellom bibliotek og institusjoner (gamlehjem, sykehjem). Fylkets plan presiserer behovet for tverrfaglig samarbeid og kompetanseheving til litteraturformidlere. For en litteraturby med ambisjoner holder det ikke å ha som mål at alle skal lære seg å lese eller møte forfattere i skolen. Å kunne skrive og kommunisere med skrift er en følge av å lære seg å lese god litteratur. Kulturskolen i Stavanger har vedtatt at den innen 2012 skal ha etablert et tilbud om skrivekunst, i tillegg til det omfattende tilbudet de allerede gir i andre kunstformer. I det kunnskapssamfunnet som trer frem bl.a. gjennom den nye teknologien og digitaliseringen av alt fra litteraturarv til arbeidsrutiner, har behovet for tale- og skrivekyndige mennesker økt radikalt. 17

16 Stavanger kommune bør arbeide langsiktig med henblikk på å skape et lokalt tilbud om skrivekunst langs hele livsløpet. Det innebærer at Stavanger kommune har et mål om å skape tilbud om skrivekurs også for voksne mennesker, gjerne i form av et skrivekunstakademi, som eventuelt måtte samlokaliseres med Universitet, Sølvberget eller en institusjon som Tou Scene. Alternativt eller i tillegg er det aktuelt å tenke etablering av et eget tekstverksted med et eget rom/arena for fremføring av tekst, hvor unge og gamle amatører har et tilbud på lik linje med etablerte forfattere. Det er neppe tvil om at Sølvberget kulturhus uten kino lokalisert i bygget, som vil kunne bli en realitet i løpet av noen år, er spesielt egnet for slik virksomhet. På samme måte må det være et mål å arbeide langsiktig med å skape et tilbud om lese- og formidlingskompetanse langs hele livsløpslinja. Når det gjelder Universitetet i Stavanger har det humanistiske fakultetet per dags dato et eget institutt for kultur- og språkvitenskap, hvor det bl.a. finnes tilbud om et masterprogram i lesevitenskap og literacy studies (engelsk), i tillegg til Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking, som er et spesialpedagogisk kompetansesenter for leseog skrivevansker. Fakultetet har for øvrig bachelorstudier i nordisk, engelsk, fransk og tysk. På det samfunnsfaglige fakultetet etableres det nå masterstudier i kunst- og kulturvitenskap, mens det på bachelornivå finnes egne studier i journalistikk og i fjernsyns- og multimedieproduksjon. Universitetet i Stavanger bør anspores til å vurdere etablering av et studietilbud om ytringsfrihet. Det finnes et slikt semesterstudium ved juridisk fakultet ved UiO, Ytringsfrihet, medie- og nettregulering. Med større vekt på litteratur og ytringsfrihet ville et slikt studietilbud kunne ha relevans for fag både på humanistisk og samfunnsvitenskapelig fakultet og/eller som et enkeltstående kurs- og kompetansetilbud. I tillegg bør universitetet ha en klar ambisjon om å utvikle nettverk og forskingsprogram på alle nivå som bidrar til å utvikle kompetansen og ressursene i feltet for litteratur og ytringsfrihet i regionen, ikke minst om lokale forfatterstørrelser som Kielland og Obstfelder. Universitetet er en sentral instans i byen, med klare forpliktelser i forhold til å bidra til det offentlige ordskiftet, om det er med egne publikasjonsserier, levende formidling i bybildet eller som deltagere i avisdebatten. 2.8 Festivaler og arenaer i litteraturbyen [There is] a renewed interest in spoken-word events, lectures, readings and panel discussions, in many corners of the City ] I feel like I m running a rock concert series [ ] I wanted to go beyond academic discourse and speak to a very large public, and to the common reader. New York Times, Stavanger er ikke New York, men det er god grunn til å tro at hungeren etter levende formidlingsarenaer er økende. Det er lett å forestille seg en slik trend som et resultat av medienes tablodisering på ene siden og akademias tilbaketrekning til trygge faghuler med eget stammespråk på andre siden. Ingen av delene bidrar til å utvikle en demokratisk offentlighet eller styrker ytringsfriheten eller litteraturens stilling i samfunnet. Stavangers renomme som litteraturby har ikke minst litteraturfestivalene på Sølvberget og Sting å takke. Litteraturuka på Sting ble startet opp i 1980-årene, som et mottrekk fra Terje Vallestad mot det som da ble omtalt som jappetid. I løpet av 20 år har litteraturuka etablert seg som de norske forfatternes favorittfestival, med et stort og trofast publikum. 18

LES FOR LIVET STRATEGISK PLAN FOR LESING I ROGALAND 2005-2009. Alle i Rogaland skal ha tilgang til, glede og utbytte av litteratur

LES FOR LIVET STRATEGISK PLAN FOR LESING I ROGALAND 2005-2009. Alle i Rogaland skal ha tilgang til, glede og utbytte av litteratur LES FOR LIVET STRATEGISK PLAN FOR LESING I ROGALAND 2005-2009 Alle i Rogaland skal ha tilgang til, glede og utbytte av litteratur LES FOR LIVET STRATEGISK PLAN FOR LESING I ROGALAND 2005-2009 Innhold 1.0

Detaljer

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK Formål med faget Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer, og dette kan øke vår forståelse for hvordan

Detaljer

Bokmerke Norden (Ref #971e8461)

Bokmerke Norden (Ref #971e8461) Bokmerke Norden (Ref #971e8461) Søknadssum: 50 000 Varighet: Ettårig Kategori: Innsatsområder Biblioteket som møteplass Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Sølvberget KF, Stavanger bibliotek og

Detaljer

DITT BIBLIOTEK DELTAGELSE - OPPLEVELSE KREATIVITET OG KUNNSKAP

DITT BIBLIOTEK DELTAGELSE - OPPLEVELSE KREATIVITET OG KUNNSKAP DITT BIBLIOTEK DELTAGELSE - OPPLEVELSE KREATIVITET OG KUNNSKAP UTVIKLINGSPLAN - - 2018 Innledning: Trondheim folkebibliotek består av hovedbiblioteket og fem bydelsbibliotek som er lokalisert på Byåsen,

Detaljer

Innspill til Kulturutredningen 2014

Innspill til Kulturutredningen 2014 1 Innspill til Kulturutredningen 2014 Fra Norsk Forfattersentrum ved styreleder Line Baugstø Norsk Forfattersentrum er en medlemsorganisasjon som ble stiftet i 1968 av forfatterne selv. Pr. 15. mars 2012

Detaljer

Strategiplan for skolebibliotekutvikling. Tromsø kommune 2011-2014

Strategiplan for skolebibliotekutvikling. Tromsø kommune 2011-2014 Strategiplan for skolebibliotekutvikling Tromsø kommune 2011-2014 INNLEDNING Målet med Strategiplan for skolebibliotek i Tromsø kommune 2011 2014 er å utvikle skolebiblioteket til en god læringsarena for

Detaljer

IFLA/UNESCOs SKOLEBIBLIOTEKMANIFEST

IFLA/UNESCOs SKOLEBIBLIOTEKMANIFEST IFLA/UNESCOs SKOLEBIBLIOTEKMANIFEST 2 SKOLEBIBLIOTEKETS ROLLE I UTDANNING OG LÆRING FOR ALLE IFLA/UNESCOs SKOLEBIBLIOTEKMANIFEST Skolebiblioteket formidler informasjon og tanker som er avgjørende for å

Detaljer

FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 3. mai 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

DEICHMANSKE BIBLIOTEK

DEICHMANSKE BIBLIOTEK DEICHMANSKE BIBLIOTEK Deichmanske biblioteks strategi 2014 2018 BIBLIOTEK Biblioteket utvider våre horisonter og endrer våre liv. Det er en arena for kunnskap og inspirasjon. Det gir oss mennesker tilgang

Detaljer

Kulturstrategi for Oppland 2015-2020

Kulturstrategi for Oppland 2015-2020 Høringsutkast Kulturstrategi for Oppland 2015-2020 Innledning Politikk handler om å legge til rette for borgernes gode liv og samfunnets ønskede utvikling. I regional planstrategi for Oppland 2012-2016,

Detaljer

Litteraturen viser vei til debatten (Ref #ccd20ccf)

Litteraturen viser vei til debatten (Ref #ccd20ccf) Litteraturen viser vei til debatten (Ref #ccd20ccf) Søknadssum: 55 000 Varighet: Ettårig Kategori: Innsatsområder Biblioteket som møteplass Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Moss bibliotek /

Detaljer

DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET

DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET ambisiøst og tilstede for kunstens egenart og samfunnsmessige betydning. STRATEGISK PLAN 2014-2020 Hilde Marstrander - Kirkenes 69 43 37 N 30 02 44 E - Avgangsutstilling Bachelor

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Planprogram Kulturplan for Trysil kommune 2014-2024

Planprogram Kulturplan for Trysil kommune 2014-2024 Planprogram Kulturplan for Trysil kommune 2014-2024 Vedtatt av Hovedutvalget for oppvekst og kultur 27.08.2013 Fra Kulturskolens forestilling «Off Broadway» 2012 Foto: Ola Matsson 1. Innledning og bakgrunn

Detaljer

Kulturutredningen 2014 Høringssvar fra Bokhandlerforeningen

Kulturutredningen 2014 Høringssvar fra Bokhandlerforeningen Kulturutredningen 2014 Høringssvar fra Bokhandlerforeningen Om Bokhandlerforeningen Bokhandlerforeningen er den samlende bransjeforeningen for alle som driver detaljhandel av bøker som eget forretningsområde

Detaljer

Høringsuttalelse av NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014

Høringsuttalelse av NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014 Høringsuttalelse av NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014 Kapittel 9.5 Kulturelt medlemskap og 11.7 Språk, litteratur og bibliotek Tilgjengelighet av litteratur og formidling er nødvendig for å utvikle leseinteressen

Detaljer

Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter

Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter Likeverdig opplæring i praksis. Språklig mangfold og likeverdig Kristiansand 17.- 18.09.08 Else Ryen NAFO Læreplaner Arbeid med tilrettelegging

Detaljer

Det nye KRL-faget fra 2005*

Det nye KRL-faget fra 2005* Det nye KRL-faget fra 2005* Ved Tormod Tobiassen, HiB Innhold: Førende dokumenter og lover Nytt i KRL-faget Nytt KRLnett >> www.krlnett.no Alfabetisk lenke-liste * * Den nye læreplanen for KRL er allerede

Detaljer

Barnebibliotekarenes rolle i barn og unges leseutvikling

Barnebibliotekarenes rolle i barn og unges leseutvikling Barnebibliotekarenes rolle i barn og unges leseutvikling Prosjektet Teksten i bruk Litteraturformidling og leseprosjekt De gode samarbeidspartnerne Teksten i bruk tekster i alle fag INN I TEKSTEN UT I

Detaljer

PLAN FOR LURØY-SEKKEN

PLAN FOR LURØY-SEKKEN PLAN FOR LURØY-SEKKEN Den kulturelle skolesekken i Lurøy 2012-2016 Der hav og himmel møtes, flyter tankene fritt Vedtatt i sak 29/12 Tilsyns- og rettighetsstyre 04.06.2012 1 1 Innholdsfortegnelse 2 2 Innledning

Detaljer

Planprogram Kulturplan

Planprogram Kulturplan Planprogram Kulturplan Planprogram Kulturplan Hvorfor skal Nannestad kommune ha en kulturplan? Kulturlivet i Nannestad har en sentral rolle i det identitetsbyggende og samfunnsbyggende arbeidet i Nannestad

Detaljer

FENGSLET EN BOK OM Å SITTE INNE. Bjørn Arild Ersland. Klassetrinn: videregående

FENGSLET EN BOK OM Å SITTE INNE. Bjørn Arild Ersland. Klassetrinn: videregående FENGSLET EN BOK OM Å SITTE INNE Bjørn Arild Ersland Klassetrinn: videregående Programpresentasjon Hvordan er det å sitte i fengsel? Det var dette spørsmålet forfatteren Bjørn Arild Ersland ville ha svar

Detaljer

Nordisk ministerråds strategi for det nordiske kultursamarbeidet 2013 2020

Nordisk ministerråds strategi for det nordiske kultursamarbeidet 2013 2020 Nordisk ministerråds strategi for det nordiske kultursamarbeidet 2013 2020 Nordisk ministerråd Nordisk ministerråds strategi for det nordiske kultursamarbeidet 2013 2020 Nordisk ministerråd er en sentral

Detaljer

Rogaland fylkeskommune Postboks 130 4001 STAVANGER

Rogaland fylkeskommune Postboks 130 4001 STAVANGER Rogaland fylkeskommune Postboks 130 4001 STAVANGER Deres ref Vår ref Dato 15/2556-19.06.2015 Den kulturelle skolesekken fordeling av spillemidler for skoleåret 2015 2016 Ved kongelig resolusjon av 24.

Detaljer

Kulturutredningen 2014

Kulturutredningen 2014 Kulturutredningen 2014 Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFF) er en fagforening for forfattere og oversettere av faglitteratur. Foreningen sikrer medlemmenes faglige og økonomiske interesser

Detaljer

Den kulturelle skolesekken

Den kulturelle skolesekken Den kulturelle skolesekken fagseminar, visuell kunst 3. nov 2011 Målsetting: å skape en arena for diskusjon om visuell kunst i DKS i Sør-Trøndelag Målgruppe: Kunstnere, kunstmiljø, kunst- og utdanningsinstitusjoner

Detaljer

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser.

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Sendes elektronisk Dato: 13.10.2015 Vår ref.: 15-1570-1 Deres ref.: 15/3114 Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Vi

Detaljer

DEN NORDNORSKE KULTURAVTALEN

DEN NORDNORSKE KULTURAVTALEN DEN NORDNORSKE KULTURAVTALEN 2014 2017 Vedtatt i fylkestinget i Finnmark 9. oktober 2013, sak 21/13 1 Innledning Nordland, Troms og Finnmark fylkeskommuner har samarbeidet om felles satsing innen kultur

Detaljer

Leseløftet 2010-2014. Grete Bergh, seniorrådgiver, grete.bergh@nb.no Hedmark fylkesbibliotek, Kongsvinger bibliotek 22. mai 2012

Leseløftet 2010-2014. Grete Bergh, seniorrådgiver, grete.bergh@nb.no Hedmark fylkesbibliotek, Kongsvinger bibliotek 22. mai 2012 Leseløftet 21-214 Grete Bergh, seniorrådgiver, grete.bergh@nb.no Hedmark fylkesbibliotek, Kongsvinger bibliotek 22. mai 212 Leseløftet 21-214 Bakgrunn for satsingen St.meld. nr 23 (28-29) Bibliotek St.meld.

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune er et prosjekt som ble startet i 2006. Prosjektet er basert på skolens eget kunst-

Detaljer

Formålet med Ka skal vi gjømme på?

Formålet med Ka skal vi gjømme på? Formålet med Ka skal vi gjømme på? Prosjektet har som målsetning å skape refleksjon blant elever i videregående skole over hva kulturminner er, bevisstgjøre dem om deres betydning og hvorfor det er viktig

Detaljer

Innst. 175 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:79 S (2013 2014)

Innst. 175 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:79 S (2013 2014) Innst. 175 S (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen Dokument 8:79 S (2013 2014) Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Årsberetning 2007. Sølvberget KF, Stavanger kulturhus

Årsberetning 2007. Sølvberget KF, Stavanger kulturhus Årsberetning 2007 Sølvberget KF, Stavanger kulturhus 1. Virksomheten Formål: Sølvberget, Stavanger kulturhus skal formidle kunnskap, kunst og kultur på en aktuell, variert og inspirerende måte. Som et

Detaljer

prosjekt publikum VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE Vest-Agder Fylkeskommune

prosjekt publikum VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE Vest-Agder Fylkeskommune prosjekt publikum VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE Vest-Agder Fylkeskommune Forord Hva er vitsen med dette arrangementet? Inga Lauvdal Jane Nelly Andrew Vi håper at denne enkle rapporten kan være med å sette i

Detaljer

Bibliotekreform 2014 Hva skjer? Det 71. norske bibliotekmøte, Bergen, 6. mars 2008 Grete Bergh, Seniorrådgiver ABMutvikling

Bibliotekreform 2014 Hva skjer? Det 71. norske bibliotekmøte, Bergen, 6. mars 2008 Grete Bergh, Seniorrådgiver ABMutvikling Bibliotekreform 2014 Hva skjer? Det 71. norske bibliotekmøte, Bergen, 6. mars 2008 Grete Bergh, Seniorrådgiver ABMutvikling Norgesbiblioteket - et samhandlende nettverk av sterke og kompetente bibliotek

Detaljer

Strategi for kompetanseutvikling i folkebibliotek og videregående skolebibliotek i Vestfold

Strategi for kompetanseutvikling i folkebibliotek og videregående skolebibliotek i Vestfold Strategi for kompetanseutvikling i folkebibliotek og videregående skolebibliotek i Vestfold Innledning Lov om folkebibliotek definerer folke- og fylkesbibliotekenes ansvar og oppgaver. For fylkesbibliotekene

Detaljer

Strategi for kompetanseutvikling

Strategi for kompetanseutvikling Strategi for kompetanseutvikling I folkebibliotek og videregående skolebibliotek i Vestfold Vedtatt i Hovedutvalg for kultur og helse 03.12.12. Strategi for kompetanseutvikling i folkebibliotek og videregående

Detaljer

Tematikk og prioriteringer

Tematikk og prioriteringer Strategi 2011-2014 Tematikk og prioriteringer FNs arbeid for fred og sikkerhet, menneskerettigheter og utvikling er FN-sambandets satsningsområder. I den neste fireårsperioden vil FN-sambandet prioritere:

Detaljer

Fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv.

Fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv. PREMISS: KULTUR er Hordaland sin samla politikk for kultur Planen inkluderer heile spekteret i kulturlivet (fem planar i ein plan): Museum og kulturminnevern Kunstproduksjon og kulturformidling Arkiv Bibliotek

Detaljer

Læreplan i fremmedspråk

Læreplan i fremmedspråk Læreplan i fremmedspråk Gjelder fra 01.08.2006 http://www.udir.no/kl06/fsp1-01 Formål Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer,

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: MARTA GAMST LÆREVERK: VI KAN LESE 3.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG Læreverket består av: Lesebok, Arbeidsbok 1-2, lettlestbøker,

Detaljer

Valler videregående skole. Hjerte og ånd, vilje og ansvar

Valler videregående skole. Hjerte og ånd, vilje og ansvar Valler videregående skole Hjerte og ånd, vilje og ansvar VALLERS PROFIL Hjerte og ånd, vilje og ansvar Vallers motto er «Hjerte og ånd, vilje og ansvar». Dette innebærer at Valler skal være en skole som

Detaljer

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET Kunnskapsdepartementet ønsker å høste erfaringer med fremmedspråk som et felles fag på 6. 7. årstrinn som grunnlag for vurderinger ved en evt. framtidig

Detaljer

Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk.

Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk. Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk. Hele læreplanen kan du lese på Utdanningsdirektoratets nettsider: http://www.udir.no/lareplaner/grep/modul/?gmid=0&gmi=155925 Formål med faget Det engelske

Detaljer

Lesersørvis i folkebibliotek (Ref # )

Lesersørvis i folkebibliotek (Ref # ) Lesersørvis i folkebibliotek (Ref #18419887) Søknadssum: 395 000 Varighet: Toårig Kategori: Innsatsområder Leseløftet 2010-2014 Nye formidlingsmetoder Samarbeid og partnerskap Opplysninger om søker Organisasjonsnavn

Detaljer

KULTURHUSENE SOM KULTURPOLITISK REDSKAP FOR KULTURELT MANGFOLD. Marianne Telle

KULTURHUSENE SOM KULTURPOLITISK REDSKAP FOR KULTURELT MANGFOLD. Marianne Telle KULTURHUSENE SOM KULTURPOLITISK REDSKAP FOR KULTURELT MANGFOLD NORSK KULTURFORUMS LANDSKONFERANSE 2008 PROFESJONALITET OG MANGFOLD Marianne Telle Nestleder i Kulturhusstyret i Tromsø Administrerende direktør

Detaljer

Språk åpner dører. Utdanning i et flerkulturelt samfunn

Språk åpner dører. Utdanning i et flerkulturelt samfunn Utdanningsforbundet ønskjer eit samfunn prega av toleranse og respekt for ulikskapar og mangfold. Vi vil aktivt kjempe imot alle former for rasisme og diskriminering. Barnehage og skole er viktige fellesarenaer

Detaljer

Oppfølging av viktige punkter i bibliotekmeldingen. Leikny Haga Indergaard 10.11.2010

Oppfølging av viktige punkter i bibliotekmeldingen. Leikny Haga Indergaard 10.11.2010 Oppfølging av viktige punkter i bibliotekmeldingen Leikny Haga Indergaard 10.11.2010 Modellbibliotek "For å vidareutvikle biblioteka som offentleg møtestad og synleggjere folkebibliotek med god funksjonalitet,

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune ble startet i 2006, og er et prosjekt som baserer seg på skolenes egne kunst-

Detaljer

HANDLINGS- OG STRATEGIPLAN 2009-2012 FOR DEN KULTURELLE SKOLESEKK I MODUM

HANDLINGS- OG STRATEGIPLAN 2009-2012 FOR DEN KULTURELLE SKOLESEKK I MODUM HANDLINGS- OG STRATEGIPLAN 2009-2012 FOR DEN KULTURELLE SKOLESEKK I MODUM 1. Innledning Den kulturelle skolesekken (DKS) er et nasjonalt satsningsområde for å sikre profesjonelle kulturtilbud til alle

Detaljer

Side 1/5. Skjemainformasjon. Skjema Søknadsskjema for arkiv og museum 2013 Referanse 527508 Innsendt 15.10.2012 16:32:57. Opplysninger om søker.

Side 1/5. Skjemainformasjon. Skjema Søknadsskjema for arkiv og museum 2013 Referanse 527508 Innsendt 15.10.2012 16:32:57. Opplysninger om søker. Side 1/5 Skjemainformasjon Skjema Søknadsskjema for arkiv og museum 2013 Referanse 527508 Innsendt 15.10.2012 16:32:57 Opplysninger om søker Søker på organisasjonen Institusjonens leder Postnummer / Poststed

Detaljer

Sammen for. kvalitet. Plan for kvalitetsutvikling for bergensskolen skoleårene 2012/2013 2015/2016

Sammen for. kvalitet. Plan for kvalitetsutvikling for bergensskolen skoleårene 2012/2013 2015/2016 Sammen for kvalitet Plan for kvalitetsutvikling for bergensskolen skoleårene 2012/2013 2015/2016 «Alle barn har en gnist i seg, det gjelder bare å tenne den». Forfatter Roald Dahls ord viser vår tilnærming

Detaljer

Saksbehandler: Irina M. Greni Arkiv: 072 Arkivsaksnr.: 10/10356-4 Dato: 4.10.2010 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET

Saksbehandler: Irina M. Greni Arkiv: 072 Arkivsaksnr.: 10/10356-4 Dato: 4.10.2010 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Irina M. Greni Arkiv: 072 Arkivsaksnr.: 10/10356-4 Dato: 4.10.2010 HØRING- NOU 2010, MANGFOLD OG MESTRING INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET Administrasjonens

Detaljer

Læring med digitale medier

Læring med digitale medier Læring med digitale medier Arbeidskrav 3- Undervisningsopplegg Dato: 15.12-13 Av: Elisabeth Edvardsen Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... i Innledning... 1 Kunnskapsløftet... 2 Beskrivelse undervisningsopplegg...

Detaljer

FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI

FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI Nordområdene Strategiplan 2011-2015 1 Visjon: SAMMEN BERIKER VI NORDOMRÅDENE - Gjennom grenseoverskridende samarbeid innen barnehage og grunnopplæringen vil vi i nordområdene få til mer samhandling tilpasset

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN 1 INNHOLD 1. HVORFOR MEDVIRKNING? 2. HVA ER KOMMUNEPLANEN OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL? 3.

Detaljer

Bibliotekplan for 2013 GJØVIKREGIONEN 2017

Bibliotekplan for 2013 GJØVIKREGIONEN 2017 Bibliotekplan for 2013 GJØVIKREGIONEN 2017 Med biblioteket inn i fremtiden Et møte mellom mennesker i den digitale verden Gjøvik bibliotek Vestre Toten folkebibliotek Østre Toten folkebibliotek Nordre

Detaljer

BYGGER BROER HØRING ST.MELD

BYGGER BROER HØRING ST.MELD Saksfremlegg Saksnr.: 08/3785-1 Arkiv: B02 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: SPRÅK BYGGER BROER HØRING ST.MELD 23 (2007-2008) Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett

Detaljer

Aust-Agder fylkeskommune. Saksnr. Utvalg Møtedato Hovedsamarbeidsutvalget 4. mai Administrasjonsutvalget 5. mai Fylkesutvalget

Aust-Agder fylkeskommune. Saksnr. Utvalg Møtedato Hovedsamarbeidsutvalget 4. mai Administrasjonsutvalget 5. mai Fylkesutvalget Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 21.04.2009 2009/456-7720/2009 / C45 Saksframlegg Saksbehandler: Mari Senumstad Hauge Saksnr. Utvalg Møtedato Hovedsamarbeidsutvalget 4. mai Administrasjonsutvalget

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN. Elevrådsarbeid Demokratiopplæring

LOKAL LÆREPLAN. Elevrådsarbeid Demokratiopplæring LOKAL LÆREPLAN Elevrådsarbeid Demokratiopplæring 1 ELEVRÅDSARBEID Formål med faget Et demokratisk samfunn forutsetter at innbyggerne slutter opp om grunnleggende demokratiske verdier, og at de deltar aktivt

Detaljer

KULTURLEK OG KULTURVERKSTED. Fagplan. Tromsø Kulturskole

KULTURLEK OG KULTURVERKSTED. Fagplan. Tromsø Kulturskole OG Fagplan Tromsø Kulturskole Alle skal lykkes Utarbeidet høst 2008 Red: Janne A. Nordberg Teamkoordinator kulturlek og verksted Fagplan kulturlek og verksted Side 2 Forord Norsk Kulturskoleråd bestemte

Detaljer

Fra Storfjorduka 2008. DKS - 2008-2011 Storfjord Kommune. 03.02.2009 14:14:54 Årsplan DKS

Fra Storfjorduka 2008. DKS - 2008-2011 Storfjord Kommune. 03.02.2009 14:14:54 Årsplan DKS Fra Storfjorduka 2008 DKS - 2008-2011 Storfjord Kommune 1 3-ÅRIG PLAN FOR DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN Gjelder fra 1. november 2008-1. august 2011 Den kulturelle skolesekken i Storfjord kommune Region Nord-Troms

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG Læreverket består av: Lesebok, Arbeidsbok 1-2- 3,lettlestbøker,

Detaljer

UKM skal være Norges viktigste visningsarena for unge talenter

UKM skal være Norges viktigste visningsarena for unge talenter Bakgrunn UKM har siden starten i 1985 vokst enormt, og bygget opp en landsomfattende virksomhet. Hvert år deltar ca 25 000 ungdommer på 380 lokalmønstringer. Et bredt spekter av kulturuttrykk har en arena

Detaljer

DET KONGELIGE KULTURDEPARTEMENT 13/571- Den kulturelle skolesekken: Fordeling av spillemidler for skoleåret 2013-2014

DET KONGELIGE KULTURDEPARTEMENT 13/571- Den kulturelle skolesekken: Fordeling av spillemidler for skoleåret 2013-2014 DET KONGELIGE KULTURDEPARTEMENT Sør-Trøndelagfylkeskommune Postboks2350Sluppen 7004TRONDHEIM Deres ref. Vår ref. 13/571- Dato 17.06.2013 Den kulturelle skolesekken: Fordeling av spillemidler for skoleåret

Detaljer

Se mulighetene! Forankring i kunnskapsløftet. Norsk. Kompetansemål

Se mulighetene! Forankring i kunnskapsløftet. Norsk. Kompetansemål Forankring i kunnskapsløftet Norsk Et hovedmål for opplæringen i norsk gjennom det 13-årige løpet er språklig selvtillit og trygghet i egen kultur som grunnlag for utvikling av identitet, respekt for andre

Detaljer

henrik ibsen skien norway strategier 2015-2024

henrik ibsen skien norway strategier 2015-2024 Henrik Ibsen 1828: født 20.mars i Skien sentrum (Stockmansgården) 1835: familien Ibsen flytter til Venstøp 1843: familien flytter til Snipetorp 1843: Henrik drar fra Skien til Grimstad 1849: gir ut sitt

Detaljer

Lyrikk, takk! Folkebibliotekenes samfunnsoppdrag - formidlingsoppgaver og tiltak. Hilde Ljødal

Lyrikk, takk! Folkebibliotekenes samfunnsoppdrag - formidlingsoppgaver og tiltak. Hilde Ljødal Lyrikk, takk! Folkebibliotekenes samfunnsoppdrag - formidlingsoppgaver og tiltak Hilde Ljødal Seniorrådgiver, Sekretariat for bibliotekutvikling Nasjonalbiblioteket sbu@nb.no Trondheim, 14. Aktuelle punkter:

Detaljer

Kommunikasjonsstrategi 2015-2018. 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring

Kommunikasjonsstrategi 2015-2018. 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring Kommunikasjonsstrategi 2015-2018 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring 1. Innledning Hver eneste dag kommuniserer Rogaland fylkeskommune med virksomheter,

Detaljer

Programområde samfunnsfag og økonomi

Programområde samfunnsfag og økonomi Programområde samfunnsfag og økonomi Ved Porsgrunn videregående skole har du mulighet til å fordype deg i en rekke dagsaktuelle samfunnsfag som hjelper deg til å forstå hvordan ulike samfunn fungerer på

Detaljer

Læreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Læreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Læreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 31. mars 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Kulturplan for Tynset kommune Vedtatt av Tynset kommunestyre den 19. mars 2013

Kulturplan for Tynset kommune Vedtatt av Tynset kommunestyre den 19. mars 2013 Kulturplan for Tynset kommune Vedtatt av Tynset kommunestyre den 19. mars 2013 1. Innledning Alle mennesker har behov for å gi uttrykk for følelser, tanker og fantasi gjennom kunstneriske og kulturelle

Detaljer

Bostadutvalget Formålet med opplæringen og formål for barnehagen

Bostadutvalget Formålet med opplæringen og formål for barnehagen Bostadutvalget Formålet med opplæringen og formål for barnehagen Regjeringen har oppnevnt et utvalg som har fått i oppdrag å gjennomgå formålet for opplæringen og formålet med barnehagen. Utvalget har

Detaljer

Strategisk plan 2011-2015

Strategisk plan 2011-2015 Strategisk plan 2011-2015 Strategisk Plan 2011-2015 Hvorfor NIH? Idrett og fysisk aktivitet har stort omfang i norsk samfunns- og kulturliv. Alle barn møter kroppsøvingsfaget i skolen. Tre av fire barn

Detaljer

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til.

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til. Fra: Fakultet for samfunnsvitenskap Til: Styringsgruppen for strategiplan UiA Dato: 08.06.2016 Sak nr.: Arkiv nr.: 16/00274 Kopi til: HØRINGSNOTAT Strategi for UiA 2016-2020 Fakultetsstyret ved fakultet

Detaljer

02.02.2010 Litt fokus på læreplanen/ kompetansemålene i norsk etter 10. trinn

02.02.2010 Litt fokus på læreplanen/ kompetansemålene i norsk etter 10. trinn 02.02.2010 Litt fokus på læreplanen/ kompetansemålene i norsk etter 10. trinn Mål for opplæringen er at eleven skal kunne uttrykke egne meninger i diskusjoner og vurdere hva som er saklig argumentasjon

Detaljer

Fra skolesekk til spaserstokk

Fra skolesekk til spaserstokk Fra skolesekk til spaserstokk For ti år siden var Trondheim en by som satset lite på kultur for sine innbyggere. I dag er de den beste kommunen i landet på kulturfeltet. Tekst og foto: Ingvild Festervoll

Detaljer

Steigen kommune OSS Oppvekstsenter - Steigenskolen / Steigenbarnehagen. Plan for Den Kulturelle Skolesekken. Steigen kommune

Steigen kommune OSS Oppvekstsenter - Steigenskolen / Steigenbarnehagen. Plan for Den Kulturelle Skolesekken. Steigen kommune Plan for Den Kulturelle Skolesekken Steigen kommune Oppvekst, 8283 Leinesfjord tlf: 75 77 88 08 1 INNLEDNING Hva er den Kulturelle Skolesekken? Den kulturelle skolesekken er en nasjonal satsing som har

Detaljer

Internasjonalisering i videregående opplæring

Internasjonalisering i videregående opplæring Internasjonalisering i videregående opplæring Strategiplan Buskerud fylkeskommune 2010 2014 Innhold Forord s. 2 Bakgrunn s. 2 Internasjonalisering status Buskerud s. 3 Hva er internasjonalisering i utdanning?

Detaljer

«Alle barn leser!» (Ref #1318251641366)

«Alle barn leser!» (Ref #1318251641366) «Alle barn leser!» (Ref #1318251641366) Søknadssum: 300000 Kategori: Leseløftet Varighet: Ettårig Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr bibliotek / 940155223 http://gjovikbibliotek.blogspot.com/

Detaljer

Kompetansebegrepet i Kunnskapsløftet

Kompetansebegrepet i Kunnskapsløftet Kompetansebegrepet i Kunnskapsløftet Kompetansebegrepets relevans for realkompetansevurdering Realkompetansevurdering skal ta utgangspunkt i kompetansemålene Læreplanene for fag angir læringsutbyttet (kompetanser),

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG

RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG Basert på St.meld. nr. 30 (2003-2004) - Kultur for læring, Inst. S. Nr. 268 (2003-2004): Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om Kultur

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR KULTUR 2012-2016 Prioritert tiltaksliste

KOMMUNEDELPLAN FOR KULTUR 2012-2016 Prioritert tiltaksliste KOMMUNEDELPLAN FOR KULTUR 2012-2016 Prioritert tiltaksliste Kortsiktige tiltak (2012-2013) 2.1.2 Det legges til rette for et bredt spekter av tilbud rettet mot barn og unge Videreutvikling av gode bibliotektjenester

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Bakgrunn Planen er en videreføring av Strategiplan pedagogisk bruk av IKT 2008 2011 og bygger på den samme forståelse av hva pedagogisk IKT-kompetanse er, og hvordan

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler

Detaljer

MED FN FOR EN RETTFERDIG VERDEN DELMÅL

MED FN FOR EN RETTFERDIG VERDEN DELMÅL STRATEGI 2015-18 Innledning FN-sambandet skal være ledende på FN informasjon i Norge. I snart 70 år har FN-sambandet vært en støttespiller og kilde til informasjon om FN, og en viktig bidragsyter til at

Detaljer

Les for livet tiltaksplan for utvikling av lesekompetanse ved Galterud skole skoleåret 2015/2016

Les for livet tiltaksplan for utvikling av lesekompetanse ved Galterud skole skoleåret 2015/2016 TILTAKSPLAN FOR UTVIKLING AV LESEKOMPETANSE VED GALTERUD SKOLE Lesing er en grunnleggende ferdighet som ifølge LK06 skal integreres i opplæringen i alle fag. Alle lærere er dermed posisjonert som leselærere

Detaljer

Tusen-kroner-spørsmålet: Hva er kvalitet?

Tusen-kroner-spørsmålet: Hva er kvalitet? Tusen-kroner-spørsmålet: Hva er kvalitet? Kvalitet i Kulturrådet Hva forvalter Kulturrådet av kvantitativ kvalitet i 2015? Hvordan praktiserer vi kvalitet i Kulturrådet? Hvordan jobber vi videre med kvalitetsbegrepet

Detaljer

SKOLEPOLITISK PLATTFORM

SKOLEPOLITISK PLATTFORM Holtålen Kommune Holtålen - mulighetenes kommune SKOLEPOLITISK PLATTFORM FOR HOLTÅLEN KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret den 23.06.05, sak 24/05 - 2 - Skolene i Holtålen mulighetenes skoler. Skolene i Holtålen,

Detaljer

Prinsipprogram StOr 2015-2018. Studentorganisasjonen StOr v/universitetet i Stavanger

Prinsipprogram StOr 2015-2018. Studentorganisasjonen StOr v/universitetet i Stavanger Prinsipprogram StOr 2015-2018 Studentorganisasjonen StOr v/universitetet i Stavanger INNLEDNING Dokumentet omhandler de prinsippene som StOr bygger sin politikk og virksomhet på. Prinsipprogrammet er delt

Detaljer

Stadig bedre. Kvalitetsplan for 2007 2011. Barnehage

Stadig bedre. Kvalitetsplan for 2007 2011. Barnehage Stadig bedre Kvalitetsplan for 2007 2011 Barnehage Forord Nye kvalitetsutviklingsplaner for barnehage, skole og skolefritidsordning skal vise helhet og sammenheng i lærings- og utviklingsarbeidet for barnehage-

Detaljer

Årsplan for Norske kirkeakademier (NKA) 2015

Årsplan for Norske kirkeakademier (NKA) 2015 Årsplan for Norske kirkeakademier (NKA) 2015 1. Innledning Årsplanen peker ut bevegelsens prioriteringer og satsinger, med utgangspunkt i strategiplanen. Årsplanen legger særlig føringer for styret og

Detaljer

Gruppeoppgave ved videreutdanning IKS Line Karlsen, Kirsti Jarrett og Liv Hauger

Gruppeoppgave ved videreutdanning IKS Line Karlsen, Kirsti Jarrett og Liv Hauger Gruppeoppgave ved videreutdanning IKS Line Karlsen, Kirsti Jarrett og Liv Hauger Språkets har stor betydning for likeverdig deltakelse i samfunnet: -for å bli gode samfunnsborgere som kan bidra til fellesskapets

Detaljer

Læreplan i reiseliv og språk - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i reiseliv og språk - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i reiseliv og språk - programfag i studiespesialiserende Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 27. mars 2008 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer