Handlingsplan LITTERATUR OG YTRINGSFRIHET

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Handlingsplan LITTERATUR OG YTRINGSFRIHET 2006-2009"

Transkript

1 Handlingsplan LITTERATUR OG YTRINGSFRIHET

2 INNHOLD Innledning og bakgrunn Visjon og planmål Visjon 1.2 Overordnete planmål 2. Litteratur og ytringsfrihet i stavanger Viktigste foreliggende planverktøy 2.2 Kommunens og kulturavdelingens ansvar i litteraturfeltet 2.3 Stavanger en litteraturby i praksis 2.4 Litteratur og ytringsfrihet i den flerkulturelle litteraturbyen 2.5 En litteraturens friby 2.6 Bibliotek og formidling 2.7 Skole, universitet og andre læringsarenaer 2.8 Festivaler og arenaer i litteraturbyen 2.9 Forfatterne og andre skriftprodusenter 2.10 De litterære sjangernes utvikling og behov 2.11 Forlag, bokproduksjon og distribusjon 2.12 Ytringsfrihet, mediemangfold og litterær offentlighet 2.13 Litteraturarv og fremtidige investeringer i feltet 3. Tiltaksplan Lenkesamling Vedlegg: kart over litteraturbyen 3

3 Innledning og bakgrunn Stavanger kommune ønsker å utarbeide egne handlingsplaner for hvert enkelt kulturfelt innen Etter at alle sektorplaner er ferdigstilt, vil en ny samlet kulturplan for Stavanger utarbeides, hvor plandelene er selvstendig reviderbare. Den erstatter byens gamle kulturplan ( ), og tar opp i seg arbeidet og intensjonene med søknaden til EU om status som Europeisk kulturhovedstad i 2008, som er en viktig del av kommunens styringsverktøy på kultursektoren for inneværende periode. Stavanger er oss bekjent den første byen i Norge som lager en egen sektorplan for litteratur og ytringsfrihet. Stavanger har, ikke minst i og med etableringen av litteraturuka på Sting og Stavanger internasjonale festival for litteratur og ytringsfrihet, Kapittel, fått ry som en av Norges viktigste og mest internasjonale litteraturbyer. I dag kan Stavnger by på et stort mangfold av anerkjente forfattere i alle litteraturens sjangere. Stavanger var Norges første friby for forfulgte forfattere. Byen huser i dag Xpress fribysenter og er i ferd med å bli sete for ICORN, det internasjonale nettverket for verdens fribyer. Det er et uttalt hovedmål i foreliggende handlingsplan å styrke Stavanger som en av Norges fremste og mest rause litteraturbyer. Det underliggende litteraturbegrepet i planen omfatter både fag- og skjønnlitteratur. Filmmanus, sanglyrikk, litteraturkritikk og polemiske debattinnlegg er en del av litteraturen. Litteraturpolitikken skal arbeide for og med et utvidet litteraturbegrep, men i en samlet plan. Ingen kunstart betyr mer for identiteten enn litteraturen. Ajax og Kielland er en del av kjerneidentiteten til en siddis selv om han eller hun aldri har lest noen av dem. Men det betyr at litteraturen også er den kunstformen som står nærmest til å bearbeide identiteten vår ikke bare bekrefte, men utvikle oss. Litteraturens samfunnsmessige og eksistensielle funksjon hører sammen, ikke minst i dette at den også viser oss hva vi ikke identifiserer oss med, hva som er utenfor, hvem de andre er. Litteraturpolitikken skal være et kjerneområde i kulturpolitikken. Språket er fortsatt langt den viktigste oppfinnelse menneskene noen gang har gjort. Uten språk og litteratur finnes ikke demokratiet eller kritikken av det, som demokratiet kan holde seg selv frisk gjennom. Språket skiller menneskene fra dyrene. Å lære seg å lese og skrive er å lære seg å bli menneske. Alle mennesker verden over må gis denne muligheten. Litteraturpolitikk er språkpolitikk er humanisme. Den gode litteraturen gir gjerne stemme til et faktisk eller tenkt individ. Romanen er kalt for det ubevisstes historieskriving. Slik sett fungerer den alltid også som en menneskelig korreksjon av den bevisste historieskriving, om denne kommer fra akademisk hold eller fra politiske eller økonomiske aktører med ulike former for makt til å fortelle og bestemme historien. Det litterære systemet i Bok-Norge er utsatt for en økende kommersialisering i takt med resten av samfunnet. Litteraturpolitikk blir mer og mer næringspolitikk. Ny bransjeavtale våren 2005 kan kalles et gjennombrudd for markedsliberalismen i litteraturpolitikken. Forlag og aviser blir mediehus med eierskap og kontroll på hele produksjonskjeden, og dermed også en mulig trussel mot ytringsfriheten. Fastpris på skolebøker er opphevet, 5

4 og fastprisperioden på allmenn sakprosa og skjønnlitteratur er forkortet. Stadig færre bøker står for stadig mer av boksalg og boklån i bibliotekene. Anglifiseringen har nå også inntatt universitetene i og med tellekantreformen, som tvinger norske akademikere til å rette sin faglige skrivevirksomhet mot engelsktalende fagoffentligheter, for å få akademiske poeng for sine publikasjoner. Den demokratiske offentligheten tilpasser seg det underholdningsbehovet som mediekonsernene produserer for å kunne tjene mest mulig penger. Den digitale teknologien underminerer opphavsretten i åndsverkloven. Det er et økende press på kulturbudsjettene. Folkebibliotek legges ned, særlig i mindre kommuner. Også normalavtalen, innkjøpsordningen og momsfritaket er under press. Men det finnes samtidig flere positive trekk ved utviklingen. Staten ved Norsk kulturråd utvider innkjøpsordningene for litteratur. Sakprosaen og essayistikken vinner terreng. Sanglyrikken tas alvorlig. Det selges flere bøker. 91% av det norske folk skal ha lest minst en bok i Internett utfordrer avisene og underholdsningstendensen av profittkrav, slik at de gode kulturavisene med vilje til kunnskapsrik samfunnsdebatt øker sine opplag mens tabloidene alle taper terreng. Spørsmål om ytringsfrihet blir tatt mer og mer alvorlig av stadig flere ettersom det flerkulturelle samfunnet tvinger seg frem som følge av globalisering av informasjon, økonomi og kultur. Digitalisering av norsk litteraturarv er lansert. Stavanger kommune øker sitt kulturbudsjett. Det er blitt legitimt å snakke om faglig kvalitet, intellektuell bredde og demokratisk offentlighet igjen, etter at vi lenge har blitt bedt om å snakke om litteratur som vare, pris og kvantitet. Stavanger kommune ved kulturavdelingen ønsker å lage en plan som sikrer kommunens innbyggere god tilgang til de enorme ressursene som finnes i litteraturen og verdien av ytringsfriheten i det å kunne lese og skrive, i det å like å lese og skrive. Det er en slik virkning vi håper denne planen vil kunne få. Stavanger kommune ønsker at litteratur og ytringsfrihet er en selvsagt del av den Stavangerske offentligheten, og har som mål at byen også tar et større ansvar, som et aktivt knutepunkt i Europa. Planarbeidet har foregått i flere faser. Vinter og vår 2006 gikk med til research og litteraturinnsamling. En referansegruppe for arbeidet ble nedsatt, som hadde sitt første møte 09. mars Underveis er det avviklet møter med mange personer og institusjoner i litteraturfeltet. Behov og problemstillinger ble tidlig utredet, og danner bakgrunn for den drøfting, den visjon og de handlingsmål og tiltak som planen er endt opp med. Planen har til slutt vært på høring til en rekke lokale aktører i mai Referansegruppas medlemmer har vært: Siri Aavitsland kultursjef i Stavanger kommune Tor Even Marthinsen rådgiver Stavanger kommune Gunnar Roalkvam forfatter Odveig Klyve forfatter Øyvind Wigestrand forlagssjef Aud Jorunn Aano Sølvberget / Stavanger bibliotek Bjørn Kvalsvik Nicolaysen professor i lesevitenskap, UiS Jan Inge Reilstad fagforfatter, kritiker og leder av planarbeidet 6

5 1. Visjon og planmål Kapittelet etablerer den visjon som Stavanger kommune vil arbeide ut fra de neste fire årene, og som legges til grunn for den økonomiske fordelingspolitikken i litteraturfeltet og for samarbeidet med andre aktører i regionen. De overordnede planmålene supplerer visjonen og antyder forbindelsen mellom visjon og de faktiske handlingstiltakene skissert i kapittel tre av planen. 1.1 Visjon Stavanger skal være den rause litteraturbyen. Stavangerregionen skal være et knutepunkt i Europa for arbeidet med litteratur og ytringsfrihet, demokratisk offentlighet, flerkulturell litteraturkompetanse og fribyforfattere. Stavanger skal ha et litterært tilbud hele året, med en atmosfære hvor et litterært produksjonsmiljø kan etablere seg og hvor formidlingsinstansene har gode levekår slik at folk flest kommer i berøring med den levende litteraturen. Stavanger skal tilby sterke litteraturarrangement som ivaretar både forfatternes og lesernes behov for fagdebatt og virkelighetsanskuelse. Stavanger skal være en by hvor skriveglede og leseglede er sentrale verdier for hver enkelt innbygger. Stavanger skal være et knutepunkt i det internasjonale nettverket for arbeidet med litteratur og ytringsfrihet, hvor det demokratiske, offentlige ordskiftet har de beste vekstvilkår og hvor internasjonal kompetanse samles og formidles. Stavanger skal gå foran i arbeidet med å sikre forfulgte forfattere verden over en trygg arbeidstilværelse, slik at deres erfaring og kunnskap kan formidles videre både til det lokale og globale samfunnet. 1.2 Overordnede planmål * Stavanger skal føre en bevisst og langsiktig politikk for litteraturfeltet, med flere engasjerte kulturpolitikere * Stavanger skal føre en litteraturpolitikk som skaper skriveglede og leseglede blant flest mulig av byens innbyggere * Stavanger skal føre en politikk som sørger for at litteraturopplevelser og spørsmål om ytringsfrihet har nedslagsfelt i alle lag og generasjoner av samfunnet, hvor politikken er samordnet mot kulturfeltet, skolevesen og sosiale institusjoner * Stavanger skal ha et tilbud i skrivekunst til alle aldersgrupper * Stavanger skal være en by hvor forfattere i alle sjangere og av alle nasjonaliteter har levedyktige arbeidsvilkår * Stavanger skal ha et litteraturtilbud på morsmål til alle av byens innbyggere * Stavanger skal være en by med en raus og kritisk offentlighet for litteratur og ytringsfrihet * Stavanger skal ha arenaer for litteratur og ytringsfrihet som skaper litterært miljø og genererer aktuell debatt * Stavanger skal ha et festivaltilbud som sikrer faglig og kulturell utveksling mellom byen og omverden, og som gir publikum aktuell innsikt i litteraturens omdreininger og de viktigste spørsmål om ytringsfrihet * Stavanger skal ha en infrastruktur i litteraturfeltet som gjør det lett for alle aktør er å samarbeide regionalt, nasjonalt og internasjonalt * Stavanger skal ha en egen formidlingsinstans som sikrer god kommunikasjon mellom forfattere og lesere * Stavanger skal ha egne forlagshus som ivaretar og foredler både de lokale forfatterne og den lokale litteraturen på en tilfredsstillende måte * Stavanger skal være en by med en verdig og fremtidsrettet holdning til sin litterære arv 7

6 2. Litteratur og ytringsfrihet i Stavanger Kapittelet beskriver kort nå-situasjonen i feltet for litteratur og ytringsfrihet i Stavanger, og gir et bilde av aktiviteten og infrastrukturen i feltet. Kapittelet gir et oversiktsbilde av aktørene og deltagerne i feltet, som denne planen er ment å imøtekomme i tråd med visjon og overordnede mål. Videre skisserer kapittelet resultatene av planarbeidets første fase, lokaliseringen av de viktigste problemstillinger og behov i feltet for litteratur og ytringsfrihet i Stavanger. En handlingsplan må ha som mål å være mer spesifikk og konkret enn drøftende og litteraturpolitisk avklarende. 2.1 Viktigste foreliggende planverktøy Dei overordna måla for litteraturpolitikken ligg fast, dvs. å fremja den allmenne interessa for litteratur og lesing ved å tryggja flest mogeleg tilgang til både ny og eldre litteratur. Det er viktig å oppretthalda tenlege rammevilkår for bokbransjen. Viktige verkemiddel har dei siste tiåra vore fritak for meirverdiavgift, innkjøpsordningar, bransjeavtalen og eit godt biblioteknettverk. Slik står det innledningsvis om Litteratur i den siste kulturmeldingen, St.meld. nr. 48, (2003), Kulturpolitikk fram mot Stavanger kommune støtter en politikk som viderefører og videreutvikler slike gode nasjonale rammevilkår. Litteraturens særposisjon under konkurranselovgivningen har vært gunstig for både forfatterne, distribusjonen og den demokratiske offentligheten. Fra høsten 2006 trer den nye skolereformen, Kunnskapsløftet, i kraft med ny læreplan for grunnskolen. I den midlertidige læreplanutgaven fra 2005 står det bl.a. følgende om formål med faget: Norskfaget åpner en arena der elevene får anledning til å finne sine egne stemmer, ytre seg, og bli hørt. Slik representerer faget en demokratisk offentlighet som ruster til deltagelse i samfunnsliv og arbeidsliv. Mer enn noen gang krever samfunnet mennesker som mestrer språk og tekst [...] et norskfag for vår tid bygger på et utvidet tekstbegrep [...] et hovedmål for opplæringen i norsk gjennom det 13-årige løpet er språklig selvtillit og trygghet i egen kultur som grunnlag for utvikling av identitet, respekt for andre kulturer, aktiv samfunnsdeltagelse og livslang læring. Et hovedområde i norskfaget skal være Språk, kultur og samfunn. Arbeid med ulike typer tekster og møte med kulturelle utrykksformer fra målspråklandet kan utvikle interesse, forståelse og toleranse og fremme innsikt i ens egne livsvilkår og identitet. I strategiplanen Gi rom for lesing!, utgitt av Utdannings- og forskningsdept. I 2005 uttales det at det er nødvendig å forsterke skolenes, kommunenes og fylkeskommunenes ansvar for å følge opp tiltakene, prioritere og gjøre det som skal til for å skape en positiv utvikling. Foreldrene har også en viktig rolle. Det samme gjelder lærerutdanningsinstitusjoner, bibliotek, bokhandlere, forfattere og forlag. Stavanger-skolen har fulgt opp de nasjonale målene med egen plan kalt God, bedre, best. Kvalitetsutvikling i Stavangerskolen , hvor lesing som grunnleggende ferdighet er et hovedfokus. 8

7 Den siste regjeringserklæringen (Soria Moria-erklæringen) sier på sin side at det er nødvendig med en målrettet utvikling av litteraturpolitikken, som sikrer nyskaping, mangfold og geografisk spredning innenfor både fag- og skjønnlitteraturen. I Stavanger kommunes Kulturplan er følgende mål signalisert for litteraturbyen: Stavanger skal være landets fremste litteraturby. Innsatspunkt som tilbud om lesing og skriving, gode festivaler, forfatternes arbeidsmuligheter og etablering av litteraturvitenskap ved HiS er spesifikt nevnt. Stavanger kommune har de siste to årene valgt å bygge opp et nytt plansystem, hvor i denne handlingsplanen skal inngå. Imens er det sagt at kommunen skal forholde seg til målene som er beskrevet i søknaden til EU om status som europeisk kulturhovedstad. Litteratur og ytringsfrihet er et eget programområde i søknaden. Her snakkes det bl.a. om å utforske det moderne litterære mennesket under press fra teknologi og kommersialisering, hvor det spesifikt nevnes nettverksbygging, utvikling av litterære kvalitetsprogram, fokus på sjangeroverskridende litteratur og populærkulturens litteratur. Det er et sterkt ønske om å ha et spesielt søkelys på minoritetsspråk, lesing og oversettelse. Det skal avholdes en verdenskongress for fribyer. Videre står det på Stavanger2008s nettside: Stavanger vil frem mot 2008 markere og styrke sin posisjon som vakttårn og inspirator for det frie ord, den frie tale og den frie ytring. Dette skal vi gjøre gjennom kontinuerlig samarbeid og nettverksbygging regionalt, nasjonalt (UD, Norsk kulturråd, Norsk PEN, Fritt Ord o.a.) og internasjonalt (International Parliament of Writers, International PEN, Index on Censorship, og flere av Europas største litteraturfestivaler. Den internasjonale litteraturfestivalen Kapittel er et naturlig drivverk for en slik innsats. I St.meld.nr. 49 ( ), Mangfold gjennom inkludering og deltagelse, står det mye om behovet for nytenkning om tjenestetilbudet med henblikk på det kulturelle mangfoldet: Det nye kulturelle og religiøse mangfoldet i befolkningen er kommet for å bli. Mangfoldet må anerkjennes og vises respekt, ved at ulike behov i befolkningen blir avspeilet i utformingen av offentlige tjenester og samfunnets fellesordninger. Å tilby likeverdige tjenester som tar hensyn til at borgerne kan ha nye og andre behov enn flertallet, er å anerkjenne det nye mangfoldet i praksis. I Stortingsmelding nr. 26 (2004), Om endring av Grunnloven 100, som er en oppfølging av Ytringsfrihetskommisjonens arbeid med NOU nr. 27 (1999), Ydringsfrihet bør finde sted, kan vi lese at ytringsfriheten skal verne tre grunnleggende prosesser: sannhetssøking, demokratiet og individets frie meningsdannelse. Vernet gjelder ikke absolutt, men eventuell begrensning i ytringsfriheten skal la seg forsvare holdt opp i mot denne ytringsfrihetens begrunnelse. Meldingen opererer med seks aspekt av ytringsfriheten: 1. klassisk ytringsfrihet, 2. informasjonsfrihet, 3. retten til taushet, 4. offentlighetsprinsippet, 5. infrastrukturkravet til staten, 6. demonstrasjonsfrihet. Stavanger kommune ønsker å gå foran i arbeidet med å legge forholdene til rette for en åpen og opplyst samtale, slik det står i lovteksten: Ydringsfrihet bør finde sted det paaligger at lægge Forholdene til Rette for en aaben og oplyst offentlig Samtale. Mange steg er allerede tatt i regi av Sølvberget og andre, sist i ambisjonen med Stavanger2008. Denne planen ønsker å videreføre arbeidet, som en sentral del av kommunens innsats på litteraturfeltet og i kulturpolitikken. 9

8 2.2 Kommunens og kulturavdelingens ansvar i litteraturfeltet Folkebibliotek er den eneste lovpålagte oppgave for kommunene i kulturfeltet. I tillegg er det etablert praksis at der hvor staten delfinansierer drift av kulturinstitusjoner, deltar kommunen som regel også selv i finansieringen. Kommunens prioriteringer på området er altså stort sett frie. Kommunens viktigste fagaktør på litteraturfeltet er utvilsomt Sølvberget kulturhus med Stavanger folkebibliotek. Sølvberget er et kommunalt foretak med eget styre. En fungerende litteraturpolitikk i Stavanger krever at det er samsvar eller komplementaritet mellom kulturavdelingens og Sølvbergets litteraturpolitikk. Like viktig er det å se at kommunens litteraturpolitikk i realiteten anfekter både kulturstyret, styret i Sølvberget KF og oppvekststyret, og at en fungerende litteraturpolitikk krever samordning og dialog mellom kommunens kulturavdeling, bibliotek og skoleverk / den kulturelle skolesekken. Stavanger kommunes litteraturpolitikk må videre ta medansvar for hele Stavangerregionens og fylkets behov på området. Fylkeskommunen, UiS, Internasjonalt hus og andre regionale instanser, har Stavanger som sitt viktigste arbeidsområde og sin viktigste arena. I og med status som Europeisk kulturhovedstad i 2008 har Stavanger en ytterligere forpliktelse til å forsterke sitt arbeid med det frie ord, internasjonale nettverk og samarbeidspartnere, og må derfor bruke anledningen til å synliggjøre lokale forfattere internasjonalt samt sørge for en større utveksling mellom lokale og internasjonale forfattere. Stavanger kommune har tidligere ikke nedtegnet verken egne statutter for tilskuddspraksis i litteraturfeltet eller egne litteraturpolitiske føringer med tiltaksplan tilknyttet. Bruken av kulturavdelingens frie midler de siste årene viser at litteratur og ytringsfrihet utgjør en liten del av disse. De siste årene har slike tilskudd ligget mellom kr ,- årlig. Dette er lavt tatt i betraktning den betydning litteratur og ytringsfrihet har for byen. Til sammenligning bruker Bergen kommune om lag kr ,- årlig av frie midler til forskjellige litteraturformål. Litteraturfeltet er imidlertid det klart viktigste kulturfeltet i Stavanger, om man ser på overføringene fra kulturavdelingens faste budsjett. Sølvberget kulturhus og byens hovedbibliotek, som er utskilt som eget kommunalt foretak, mottar om lag 41 millioner kroner årlig til sin drift fra Stavanger kommunes kulturbudsjett, som per i dag er på totalt kr 92 mill. Det er Sølvberget som administerer Kapittel, Xpress og ICORN, foruten å stå for utlån og formidlingsaktiviteter i tilknytning til biblioteket. Kulturavdelingen bør ha et spesielt ansvar for overordnet samordning og planlegging av litteraturfeltet til beste for forfattere/skriftprodusenter og et allment publikum utenfor institusjonene, i det offentlige rom. Kulturavdelingen bør ha et spesielt ansvar for å skape en demokratisk offentlighet, som både er opplyst og kritisk. 2.3 Stavanger en litteraturby i praksis Stavanger har mange sterke og gode aktører i litteraturfeltet. Sølvberget er et naturlig sentrum både i form av plassering og ressurser. Nye undersøkelser avdekker stadig vekk at byens befolkning anser Sølvberget som sitt viktigste møtested og kulturhus, med mange forskjellige publikumstilbud i feltet for litteratur og ytringsfrihet. Skoleverket har lagt opp til en fokusert satsing på lesekompetanse og skriveferdighet. Universitetet tilbyr undervisning i lesevitenskap og huser Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking. To sterke litteraturfestivaler foregår hver høst, Kapittel og Litteraturuka på Sting. Forfatterforum Rogaland er en aktiv forening med nye lokaler på Tou Scene. Et aktivt forfattermiljø bidrar jevnlig til den lokale kultur- og litteraturdebatten. Kulturavdelingen bidrar med sin pengestøtte og faglige support. Politikerne er ofte villige til å tenke stort om byens litteraturarv. Under forarbeidet med denne planen er det imidlertid to punkt som stadig har gått igjen 10

9 i forhold til hva byen trenger for å være en litteraturby i praksis, for forfattere og et allment publikum. Det gjelder: 1-Faste formidlingsarenaer og deloffentligheter i bymiljøet Stavanger har per i dag ingen faste litteraturarenaer utenom Sølvberget kulturhus. For mange føles litteraturbyen Stavanger som en realitet kun to måneder under høsten, når først Kapittel går av stabelen i september og så Litteraturuka på Sting i november. Riktig nok finnes Pan Poesiselskap, og enkeltstående arrangement med litteraturprofil oppstår med ujevne mellomrom på Tou Scene, Kult.kafeen, Cementen, osv. Spesielt har Pan Poesiselskap i en årrekke bidratt med flere interessante poesiprogram. Men det finnes ikke noe sted som har bygget opp en programvirksomhet, som kan huse og skape et forfattermiljø og gi et større publikum tilgang til litteraturopplevelser og litteraturdebatt. Avdøde Odd Noregers doble kulturelle virksomhet, med gjestfritt antikvariat på ene siden og gjestfri Skjenkestue på andre siden, har nylig fått en oppfølger i Bøker og Børst. De har en ambisjon om jevnlige litteraturarrangement, og kan dermed bli en fast arena og et miljøskapende sted utenom institusjonene. Stavanger kommune vil arbeide for at faste formidlingsarenaer og litteraturmiljø skal kunne etablere seg i byen. På lignende vis vil kommunen arbeide for at kritiske litteraturoffentligheter i form av f.eks. tidsskrift eller magasin skal kunne oppstå og overleve i Stavanger. 2-Lokal forfatterformidling og/eller ressursbank Norsk forfattersentrum, Vestlandet, har kontor i Bergen. Forfattersentrum finnes ellers i Oslo, Trondheim og Tromsø. Stavanger-forfatterne har derfor på sett og vis en omvei for den ordinære formidlingsvirksomheten til skoler, biblioteker, offentlige og private organisasjoner samt det private næringsliv, som Forfattersentrum står for på vegne av norske forfattere. Vestlandsavdelingen av Forfattersentrum er for øvrig aktiv i en rekke litteraturformidlingsprosjekter og prosjekt i Bergen, men er også en medspiller til Litteraturuka på Café Sting og Kapittel-festivalen. Stavangerregionen ville tjent på en formidlingsenhet med sete i byen. En slik ressurs ville lettere kunne ha oversikt over og kontakt med alle de mulige formidlingsarenaene som finnes lokalt; bibliotek, skoler, skolesekken, eldrehjem, privat næringsliv osv. En aktiv formidlingstjeneste er en grunnstein for stabile inntektsforhold for mange forfattere, i tillegg til et premiss for at barn, unge og voksne får tilgang til litteratur. En lokal formidlingstjeneste ville også være en form for adminsitrativ ressurs som igjen kunne bygge opp en brukertjeneste / ressursbank som hele tiden kunne være tilgjengelig for både forfattere og publikum. En slik ressursbank måtte inkorporere behovene fra alle de viktigste aktørene i Stavanger-regionen, og dermed kunne bli et viktig instrument for oversyn og samordning av både litteraturressurser og ressurser i feltet for ytringsfrihet, hvor innvandrerkompetanse og fribyforfattere naturlig inngår. Det bør inngås samarbeid med Norsk forfattersentrum, Forfatterforum Rogaland og Rogaland fylkeskommune om utvikling av slik tjeneste. 2.4 Litteratur og ytringsfrihet i den flerkulturelle litteraturbyen Rettssaken mot Galilei kan sies å være den tredje av de tre store ytringsfrihetssaker i vår kulturs historie, og som alle gikk på trusselen mot etablerte autoritetsforhold. Den første var mot Sokrates. Den gjaldt filosofiske overbevisninger. Den annen var mot Jesus av Nasaret. Den gjaldt religiøs tro og forkynnelse. Med Galilei er vi kommet frem til vitenskapelig erkjennelse. Man kan kanskje si at det er en fjerde stor sak, nemlig den (eller de) mot James Joyce i 1920-årene. Da gjaldt det trusselen fra kunsten. 11

10 Dette sitatet fra Ytringsfrihetskommisjonens rapport gir noen sterke eksempler fra ytringsfrihetens historie, som ligger til grunn for det begrepet om ytringsfrihet som vi bruker i vår kultur i dag. Filosofien, religionen, vitenskapen og kunsten produserer fortsatt erkjennelse som utsettes for sensur eller annen form for undertrykkelse, om det er fra politisk, religiøst eller annet autoritetshold. Striden om Muhammed-tegningene høsten 2005 antyder at blasfemi og æreskrenkelser fortsatt er sentrale problemområder for ytringsfriheten, særlig i forhold til teokratiske land. Mens det innad i Vesten i større grad er snakk om slike problemområder som porno, politisk reklame og livssynsreklame, whistleblowing, respekten for privatlivet, selvsensur, mediemakt og eierskap, infotainment, osv. En hovedutfordring er hvordan man kan pleie ytringsfriheten samtidig som man skaper en demokratisk og fungerende offentlighet som gir universell opplysning og situasjonsbestemt dannelse. I Stavanger har innsatsen for ytringsfriheten kanskje vært størst på vegne av litteraturen. Sølvberget, Kapittel, Xpress og ICORN er ryggmargen i byens arbeid for ytringsfriheten i litteraturfeltet. Internasjonalt Hus er en ressurs for byens innvandrermiljøer med egen scene, kafé og noe tolketjeneste, men husets plassering kan være et hinder for evnen til en større og bredere rolle i det lokale integreringsarbeidet. Innvandrerbefolkningen utgjorde for øvrig 11,3 prosent av byens folkemengde per 1. januar 2006, 7,6% fra ikke-vestlige land, en økning på 3% på 10 år. Totalt er det i Stavanger per fastboende innvandrere som taler et 50-talls språk. Stavanger2008 ønsker å markere og styrke byens posisjon som vakttårn og inspirator for det frie ord, den frie tale og den frie ytring, med Open Port som motto. Litteratur og ytringsfrihet er et eget programområde for kulturhovedstaden. Det er mange krefter som slik er villig til å arbeide gjennomtenkt med integrering av innvandrere i samfunnet vårt, slik at vi kan realisere et flerkulturelt samfunn som fungerer på et mest mulig demokratisk vis og hvor alle får tilgang til de godene som tilhører et samfunn med reell ytringsfrihet og en demokratisk offentlighet. For å kunne ytre seg må man på ene siden ha tilgang til informasjon og litteratur, på andre siden må man ha tilgang til kanaler som ens ytringer kan nå ut gjennom, både til grupper/minoriteter og til majoriteten. Tilgangen til informasjon og litteratur er godt utviklet i Stavanger, ikke minst gjennom Sølvbergets arbeid, Internasjonalt Hus osv. Det er sannsynligvis i forhold til det sistnevnte at Stavanger kommune bør sette inn eventuelle tiltak i fremtiden: å skape kanaler og møtepunkter for det flerkulturelle samfunnet som kan nå ut til en større offentlighet. Tidsskriftet New Meaning i Trondheim, drevet av innvandrere, er et godt eksempel på en type virksomhet som har gitt innvandrerne deres egen offentlighet, og løftet fram skrive- og lesekompetanse hos innvandrere. Stavanger Aftenblad hadde for noen årtier siden en egen avisside på engelsk rettet mot Petroleumswifes. Man kunne i dag forestille seg en egen flerspråklig side i en lokalavis skrevet og redigert av innvandrere fra annet hold enn USA og engelsktalende land (eller begge deler). Det ville gitt innvandrerne tilgang til primæroffentligheten med sine egne saker, og innfødte jevnlig anledning til å møte den spesifikke innvandrerkulturen vi har lokalt. Lokalavisene er herved utfordret. Dette er uansett eksempler på tiltak som ville berike oss som et flerkulturelt samfunn, hvor innvandrerkompetanse i litteraturfeltet ville ha arbeidsrom og komme til uttrykk for et større publikum. 12

11 Det finnes i tillegg problemstillinger knyttet til mangelen på tilskuddsmuligheter. Innvandreres virksomhet i litteraturfeltet, f.eks. som oversettere fra norsk til store asiatiske språk som er minoritetsspråk i Norge, gir ikke mulighet for påmelding til innkjøpsordningene, utløser ikke arbeidsstipend fra kunstnerorganisasjonene eller andre former for tilskudd som kan godtgjøre et slikt stort arbeid. For Stavanger kommune handler det om tidlig nok å oppdage og få tilgang til disse ressursene og denne oversetterkompetansen hos innvandrerne, og sørge for at det i fremtiden finnes levedyktige ordninger for at slikt arbeid kan finne sted. Det er liten tvil om kunsten og litteraturens betydning for ytringsfriheten og det offentlige samtalerommet, før og i dag. Like viktig for Stavanger er det å operere med et begrep om en demokratisk og kritisk offentlighet hvor verken politisk-, markeds- eller mediemakt er for stor, og hvor problemstillinger og saker får en presentasjon i tråd med essensen i ytringsfrihetens berettigelse, og som derfor: * fortsatt skaper sannhetssøking heller enn apati i underholdningens tegn, * gir debatt om demokratiet og dets former, * og ansporer alle individer til fri og kritisk meningsdannelse i alle litteraturens sjangere. Vi har i dag et særlig ansvar for å ta vare på lokale forfattere med en annen kulturell bakgrunn. Det vil dukke opp stadig flere unge med erfaring fra andre kulturer som ønsker å skrive. Det er viktig å fange opp og veilede talenter innen denne gruppen. Disse kan også være viktige brobyggere og formidlere mellom lokal kultur og det mangfold av andre kulturer som nå er representert i vår region. Formidlings og samarbeidsprosjekter hvor lokale forfattere med annen kulturell bakgrunn inngår, bør prioriteres. 2.5 En litteraturens friby Stavanger2008 velger Open Port som sitt motto for søknaden til EU, og søknaden beskriver et ønske om å være a free port of art and expression. Dette er et direkte resultat av det arbeidet som tidligere er nedlagt med Stavanger som friby for forfulgte forfattere. Xpress: Stavanger Fribysenter huser per i dag 4 gjesteforfattere, med nåværende friby- forfatter Chenjerai Hove fra Zimbabwe, samt Islam Elsanov, Tsjetsjenia; Mansur Rajih, Jemen; Mansour Koushan, Iran, som alle har valgt å bli værende i byen etter utløp av deres fribyforfatterstatus. Tidligere har også Araz Elsas fra Azerbadsjan vært fribyforfatter i Stavanger. Stavanger kommune var Norges første friby for forfulgte forfattere, siden har seks andre norske byer kommet etter. Ordningen innebærer at byen tar på seg vertskap for forfulgte forfattere i ett til to år. Det er Norsk P.E.N. som innstiller forfattere til ordningen, fra et antall av minst 1100 sensurerte og forfulgte forfattere verden over. Siden oppstart av ordningen i 1997 har altså Sølvberget institusjonalisert sitt engasjement i og med Fribysenteret, etablert med egne lokaler i Xpress fribysenter fungerer som et fribysenter for alle de norske fribyene, med egen hjemmeside og ressursbank. Fra og med 2005 har også Sølvberget hatt lederansvar for ICORN (International Cities of Refuge Network), som er det nye internasjonale nettverket for verdens fribyer. Xpress og ICORN gir Stavanger en spesiell stilling både nasjonalt og internasjonalt, med et klart ansvar for å følge opp satsingen på vegne av alle de forfattere som forfølges eller utsettes for overgrep på grunn av sine meninger eller skrifter. I juni i 2006 vil ICORNs første generalforsamling avholdes i Stavanger. I forbindelse med Stavanger2008 er planen at skal det avholdes en egen verdenskongress for fribyer, som vil advance the terms of freedom of speech in a globalised Europe at a high literary, political, social and philosophical level, slik det står i EU-søknaden. Satsingen er en del 13

12 av prosjektet Gjestfrihetens kunster. Stavanger kommune må på sin side stille seg spørsmål om hvordan den kan være en støtte i arbeidet med Xpress og ICORN. I og med at så mange av fribyforfatterne velger å forbli i byen etter ordningens utløp, bør kommunen først og fremst vurdere hvordan den kan bidra til å komme de konkrete fribyforfatterne og deres arbeids- og livsbehov i møte. Det er nødvendig å legge til rette for en bedre utveksling mellom fribyforfatterne og lokale forfattere, samt med et større publikum. Det ligger åpenbart et stort potensiale i møtene mellom fribyforfatterne og resten av bysamfunnet. Kommunikasjon krever et språk som begge parter forstår. For å kunne utnytte de ressursene som finnes hos fribyforfatterne, og sørge for kompetanseoverføring begge veier, kreves det en plan for språkopplæring. For at fribyforfatterne skal kunne overleve økonomisk, er språkmestring helt nødvendig, som de er avhengige av tiltak som kan sikre dem lønnet arbeid. Dette påligger i stor grad Sølvberget. Men etter endt fribyforfatterperiode hviler det et ansvar også på resten av kommunen for å bidra til at fribyforfatterne kan finne arbeid, stipendpordninger og/eller andre inntekter som helst innebærer en videreføring av deres litterære produksjon. Stavanger kommune kan f.eks. bidra med arbeid for å gjøre Xpress og fribyforfattere til en naturlig del av skolens arbeid med samfunnsfag og/eller språkfag, både under og etter deres fribyforfatterperioder. Det er i det hele tatt et stort potensiale i å skape møter mellom fribyforfatterne og vår kultur, i det offentlige rom, i organisasjoner, institusjoner og i det private næringsliv. Kommunen og andre instanser bør ha en klar holdning om at vertsfunksjonen for fribyforfatterne påligger hele byen. 2.6 Bibliotek og formidling I St.meld. nr. 22, 2000 Kjelder til kunnskap og oppleving, kalt ABM-meldingen (Arkiv, Bibliotek, Museum) er følgende hovudutfordringer lansert for de neste ti årene: * å utnytta det potensialet ny teknologi representerer for systematisk samanstilling og formidling av informasjon * å handtera dei bevaringsproblema som digitalt lagra informasjon fører med seg * å sjå oppgåver og arbeidsmål på tvers av tradisjonelle sektorgrenser * å samordna tiltak og oppgåveløysing nasjonalt, regionalt og lokalt * å dokumentera eit samfunn som endrar seg i eit stendig raskare tempo * å formidla det historiske forløp til flest mogleg på ein pedagogisk god måte Sølvberget kulturhus ble åpnet i 1987 og driver følgende tjenester: Stavanger bibliotek med musikk- og filmbibliotek, kultur- og faktabibliotek inkludert et internasjonalt bibliotek samt barne- og ungdomsbibliotek. Kulturtorget i 2. etasje har jevnlige utstillinger. Xpress: fribysenter er allerede nevnt. Likeså Kapittel, Stavangers årlige internasjonale festival for litteratur og ytringsfrihet. Det foregår en rekke arrangementer i løpet av året på huset. I tillegg driver Sølvberget en oppsøkende bibliotektjeneste, som er et tilbud til hjemmeboende eldre og uføre samt beboere ved eldresenter og sykehjem; skolebiblioteksentralen, som er et tilbud til alle grunnskoler i kommunen; Madla bibliotekfilial; fengselsbibliotek. Sølvberget forvalter også Valbergtårnet (vektermuseum) samt driver en egen Kulturinformasjon. Sølvberget, Stavanger kulturhus inneholder dessuten følgende kulturtilbud: Kino i Stavanger, Norsk Barnemuseum, Barnas Kulturverksted og Kult.kafeen. Hvert år er over en million mennesker innom dørene til biblioteket, som er blitt mer tilgjengelig med utvidete åpningstider. Med et litteraturtilbud på 48 ulike språk, bruker 92% av byens innbyggere med minoritetsbakgrunn bibliotekets tjenester daglig eller flere ganger i uka. Sølvbergets formål er å formidle kunnskap, kunst og kultur på en aktuell, variert og inspirerende måte, med et ønske om å være byens kulturelle hjerte og hjerne. Det gjøres et stort og viktig formidlingsarbeid fra Sølvberget. 14

13 På formidlingssiden kan en videre se for seg: * Etablere strategier og arenaer for flerkulturelle møter, med og uten fribyforfatterne * Et sterkere samarbeid med andre kulturelle institusjoner (folkeuniversitetet, museer, kinoen m.m.) * Et styrket samarbeid med skolebibliotekene i sær i videregående skoler (det finnes i grunnskolen) * Oppfinnsom formidling ut av huset, f.eks. litteraturprat på eldresenter, i menigheter, på gata hvordan treffe dem som ikke bruker eller kan bruke biblioteket og litteraturen * Ivaretagelse av behovene hos lesesirkler og andre litteraturgrupper, med f.eks. lokaler og oppstartshjelp * Program for å nå frem til lærerne på videregående skole, f.eks. med bokprat i samarbeid med skolebibliotek * Utvikling av samarbeid med forlag f.eks. om slipp av nye bøker og andre arrangement på biblioteket * Digitalisering av den lokale litteraturarven * Sørge for at Kapittel-festivalen ivaretar en ambisjon om utveksling mellom det regionale og internasjonale Skolebibliotekene spiller en stor rolle i arbeidet med litteraturformidling. Både grunn- og videregående utdanning har i dag egne bibliotekarer i en eller annen stillingsstørrelse. Skolene har en unik mulighet til å na alle barn og unge med stor nærhet mellom den enkelte bruker og utvalgt bok. Også tilbudet gjennom Den kulturelle skolesekken bidrar i dag betydelig til formidlingen mot barn og unge, ikke minst i og med nye måter å tenke litteraturformidling på, som gjerne involverer og aktiviserer elevene i formidlingen. Norsk forfattersentrum er forfatternes viktigste formidlingsorganisasjon. De er i gang med en utredning av konsekvensene av Den kulturelle skolesekken, som har økt etterspørselen etter forfatterformidling og medført nytenking på produksjonssida. De skriver i en høring kalt Litteraturbruket : Ved å tenke flerbruk av litterære produksjoner kan kostnadene fordeles samtidig som man når ut til flere. Norsk Forfattersentrums uoffisielle målsetting, om at alle skolebarn skal få et kunstmøte med litteratur minst tre ganger i løpet av tiårig skolegang, kan være utgangspunkt for en diskusjon om hvordan ivaretakelsen av litteratur for voksne kan forbedres. Slike formidlingsmål ønsker også Stavanger kommune å etterleve. Men formidling handler ikke bare om avsenderens evne. Det handler også om mottagerens vilje. Her påligger det Stavanger kommune å tenke gjennom hvilke ordninger som kan bidra til at mottagerne er oppmerksomme på og interesserte i å motta formidlingstilbud fra bibliotek, forfattere og andre aktører. Aktuelle tiltak kan være støtteordninger som letter mottagerens økonomiske muligheter for f.eks. forfatterbesøk, bibliotekbesøk, eller mer generelle holdningskampanjer mot utvalgte deler av samfunnslivet. Stavanger kommune har en overordnet forpliktelse på å tenke gjennom hvilke aldersgrupper og/eller demografiske segment som har den dårligste tilgangen til litteratur og ytringsfrihet, og med hvilke tiltak dette kan endres eller forbedres. Her kan ikke minst ressursene ved Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking ved UiS være til god hjelp. Fylkeskommunen har for sin del nedfelt i planen Les for livet, 2005, at Alle i Rogaland skal ha tilgang til, glede og utbytte av litteratur. De ønsker å opprette leseombud og helhetlige kommunale leseplaner samt styrke 15

14 leseferdighetene i arbeids-livet. Samordning over sektorgrenser og kommunegrenser er viktige tiltak i årene som kommer, slik det også er formulert i ABM-meldingen. Den planen har også problemene og mulighetene med den nye teknologien som et innsatspunkt, noe som utvilsomt kan bli av stor betydning for læring og formidling i fremtiden. At Nasjonalbiblioteket nå faktisk skal digitalisere hele den litterære kulturarven er som kulturminister Trond Giske har uttalt: En fantastisk demokratisk kunnskapsreform. Sølvberget har ansvar for den lokale litteraturarven. 2.7 Skole, universitet og andre læringsarenaer I Stortingsmelding nr. 30, 2004 Kultur for læring, står det: Forskning og internasjonale undersøkelser peker på at det bør identifiseres noen grunnleggende ferdigheter som er særlig viktige for elevenes og lærlingenes faglige og personlige utvikling. Departementet mener at disse ferdighetene er: å kunne uttrykke seg muntlig, å kunne lese, å kunne uttrykke seg skriftlig, å kunne regne og å kunne bruke digitale verktøy. Dette er ferdigheter som er grunnleggende for å kunne tilegne seg og utvikle kunnskap og viten i fag, men også grunnlag for å kunne kommunisere og samhandle med andre i et bredt spekter av sammenhenger; i utdanning, yrke, samfunn og/eller på det personlige plan. For å sikre en kontinuerlig utvikling av elevenes grunnleggende ferdigheter gjennom hele opplæringsløpet, må disse ferdighetene integreres i læreplanene for alle fag på ulike nivåer. I den nye skolereformen er grunnleggende ferdigheter i lesing integrert i kompetansemålene i alle læreplanene. Stavangerskolen har i ettertid nettopp gått inn og sagt at lesing skal være en grunnleggende ferdighet. I planen God, bedre, best! Kvalitetsutvikling i Stavangerskolen står det videre: Elevene må ha tilgang til et allsidig utvalg av litteratur i skolebiblioteket. Nyere litteratur kan for eksempel gjøres kjent av forfatteren selv, læreren eller skolebibliotekaren. Det er viktig å presentere ulike sjangere og å finne frem til ulik litteratur som fenger den enkelte elevs interesse. Her bør det ikke være en snever oppfatning av hva litteratur er og bør være, og det må legges til rette for spesielt å fenge gutters interesse. Likeså bør minoritetsspråklige elever kunne finne litteratur som gir dem mulighet til å gjenkjenne sin kultur. Skolene må sette av tid til at elevene får lese, og elevene må få dele leseopplevelser med hverandre. Det nasjonale motivet for opprettelsen av Den kulturelle skolesekken finner vi i St.meld. nr , Den kulturelle skulesekken, som sier: Den kulturelle skulesekken skal først og fremst syte for at det vert lagt til rette for gode møter mellom den enkelte elev og det profesjonelle kulturlivet lokalt og nasjonalt. Dette kan til dømes skje gjennom konsertar, museumsbesøk, framsyningar og møte med forfattarar, men det kan også skje ved ulike arbeidsmåtar der den profesjonelle kunstnaren møter eleven i eit gjensidig fruktbart samarbeid, som også inkluderar for- og etterarbeid ved skulen. I den lokale Plan for kunst- og kultur i Stavangerskolen, om den kulturelle skolesekken i Stavanger, er litteratur ett av åtte kunstemner. Den kulturelle skolesekken har vært en suksess, også i følge Norsk Forfattersentrum som inneldingsvis i sitt nye prosjektforslag om et Litteraturbruk skriver: 16

15 Som en følge av den nasjonale satsinga på Den kulturelle skolesekken og den medfølgende eksplosive økninga i etterspørselen av litteratur, har kravene til møtet med litteratur som kunst eller til forfatteren som kunstner endra seg. Norsk Forfattersentrum, som er Norges ledende aktør innen litteraturformidling, har i løpet av de siste fem åra økt antall oppdrag med 99 % fra oppdrag i 2001 til oppdrag i Ifølge Norsk Forfattersentrums årsmelding fikk omtrent elever besøk av en forfatter i Dette utgjør omtrent 25 % av elever totalt. I gjennomsnitt får alle elever forfatterbesøk med 4,5 års mellomrom. Ei uoffisiell målsetting er at alle skolebarn skal få et kunstmøte med litteratur minst tre ganger i løpet av tiårig skolegang. Også i Stavanger kommune og Rogaland fylkeskommune har arbeidet med den kulturelle skolesekken gitt gode resultater og medført nye prosjektorganiserte formidlingsformer. I Stavanger kan nevnes: Tvangteateret (Renberg og Hoel), Terje Thorkildsen i samarbeid med klasse om romanskriving hvor klassen er kritikere og dermed medskrivere til en slags kollektivroman, Eigil Jansen med et prosjekt hvor klassen tilsendes tekster på forhånd for dramatisering ved besøk, osv. Den viktigste litteraturformidlingen i videregående skole, som i grunnskolen, skjer likevel i norskfaget og i andre språkfag, men det er helt klart at den kulturelle skolesekken har bidratt med andre og friske formidlingsformer som aktiverer elevene og aktualiserer litteraturen på måter som utfyller pensumorientert klasse- og gruppeundervisning. Både overfor skolene og i forhold til Skolesekken vil det, slik Forfattersentrum allerede har tenkt nasjonalt, være et stort steg fremover for forfatterne med en ressursbank og formidlingstjeneste som både kan markedsføre og administrere forfattere og prosjekt. Det ville lette arbeidsdagen og forbedre mulighetene både for forfattere og institusjoner. Men det påligger i utgangspunktet et ansvar hos begge parter, både hos de lokale forfatterne og hos kommunens skoleverk, med å arbeide for at det kan oppstå flere og bedre møter mellom samtidslitteraturen og skoleelevene. Veien fra læreplanen til klasserommet bør være mulig å gå for våre lokale ressurser i feltet for litteratur og ytringsfrihet. For forfatterne handler dette utover formidling av egen litteratur om å kunne tjene penger til livets opphold. For skolene handler det om å bruke lokale ressurser til å oppfylle læreplanene. For fremtiden handler det om å skape mennesker med kunnskap om litteratur og ytringsfrihet med røtter i vårt eget nærmiljø. Det er nødvendig å oppfordre skoler / universitet og Xpress fribysenter til å tenke samarbeidsformer i fremtiden. Det bør være jevnlige/årlige møter mellom f.eks. kulturavdelingen, Stavangerskolen, Sølvberget og Forfatterforum Rogaland med henblikk på utvikling av et fungerende samarbeid. Fylkeskommunen har i sin strategiske plan for lesing , Les for livet, bl.a. tatt til orde for å etablere kommunale leseombud med et utvidet formidlingsansvar. I Tysvær er dette startet opp som et samarbeid mellom bibliotek og institusjoner (gamlehjem, sykehjem). Fylkets plan presiserer behovet for tverrfaglig samarbeid og kompetanseheving til litteraturformidlere. For en litteraturby med ambisjoner holder det ikke å ha som mål at alle skal lære seg å lese eller møte forfattere i skolen. Å kunne skrive og kommunisere med skrift er en følge av å lære seg å lese god litteratur. Kulturskolen i Stavanger har vedtatt at den innen 2012 skal ha etablert et tilbud om skrivekunst, i tillegg til det omfattende tilbudet de allerede gir i andre kunstformer. I det kunnskapssamfunnet som trer frem bl.a. gjennom den nye teknologien og digitaliseringen av alt fra litteraturarv til arbeidsrutiner, har behovet for tale- og skrivekyndige mennesker økt radikalt. 17

16 Stavanger kommune bør arbeide langsiktig med henblikk på å skape et lokalt tilbud om skrivekunst langs hele livsløpet. Det innebærer at Stavanger kommune har et mål om å skape tilbud om skrivekurs også for voksne mennesker, gjerne i form av et skrivekunstakademi, som eventuelt måtte samlokaliseres med Universitet, Sølvberget eller en institusjon som Tou Scene. Alternativt eller i tillegg er det aktuelt å tenke etablering av et eget tekstverksted med et eget rom/arena for fremføring av tekst, hvor unge og gamle amatører har et tilbud på lik linje med etablerte forfattere. Det er neppe tvil om at Sølvberget kulturhus uten kino lokalisert i bygget, som vil kunne bli en realitet i løpet av noen år, er spesielt egnet for slik virksomhet. På samme måte må det være et mål å arbeide langsiktig med å skape et tilbud om lese- og formidlingskompetanse langs hele livsløpslinja. Når det gjelder Universitetet i Stavanger har det humanistiske fakultetet per dags dato et eget institutt for kultur- og språkvitenskap, hvor det bl.a. finnes tilbud om et masterprogram i lesevitenskap og literacy studies (engelsk), i tillegg til Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking, som er et spesialpedagogisk kompetansesenter for leseog skrivevansker. Fakultetet har for øvrig bachelorstudier i nordisk, engelsk, fransk og tysk. På det samfunnsfaglige fakultetet etableres det nå masterstudier i kunst- og kulturvitenskap, mens det på bachelornivå finnes egne studier i journalistikk og i fjernsyns- og multimedieproduksjon. Universitetet i Stavanger bør anspores til å vurdere etablering av et studietilbud om ytringsfrihet. Det finnes et slikt semesterstudium ved juridisk fakultet ved UiO, Ytringsfrihet, medie- og nettregulering. Med større vekt på litteratur og ytringsfrihet ville et slikt studietilbud kunne ha relevans for fag både på humanistisk og samfunnsvitenskapelig fakultet og/eller som et enkeltstående kurs- og kompetansetilbud. I tillegg bør universitetet ha en klar ambisjon om å utvikle nettverk og forskingsprogram på alle nivå som bidrar til å utvikle kompetansen og ressursene i feltet for litteratur og ytringsfrihet i regionen, ikke minst om lokale forfatterstørrelser som Kielland og Obstfelder. Universitetet er en sentral instans i byen, med klare forpliktelser i forhold til å bidra til det offentlige ordskiftet, om det er med egne publikasjonsserier, levende formidling i bybildet eller som deltagere i avisdebatten. 2.8 Festivaler og arenaer i litteraturbyen [There is] a renewed interest in spoken-word events, lectures, readings and panel discussions, in many corners of the City ] I feel like I m running a rock concert series [ ] I wanted to go beyond academic discourse and speak to a very large public, and to the common reader. New York Times, Stavanger er ikke New York, men det er god grunn til å tro at hungeren etter levende formidlingsarenaer er økende. Det er lett å forestille seg en slik trend som et resultat av medienes tablodisering på ene siden og akademias tilbaketrekning til trygge faghuler med eget stammespråk på andre siden. Ingen av delene bidrar til å utvikle en demokratisk offentlighet eller styrker ytringsfriheten eller litteraturens stilling i samfunnet. Stavangers renomme som litteraturby har ikke minst litteraturfestivalene på Sølvberget og Sting å takke. Litteraturuka på Sting ble startet opp i 1980-årene, som et mottrekk fra Terje Vallestad mot det som da ble omtalt som jappetid. I løpet av 20 år har litteraturuka etablert seg som de norske forfatternes favorittfestival, med et stort og trofast publikum. 18

17 Kapittel startet på sin side opp på tidlig 1990-tall som Uke Alexander, men skiftet snart navn til Kapittel, Stavanger internasjonale festival for litteratur og ytringsfrihet. Festivalen har etablert seg som den kanskje mest internasjonalt orienterte litteraturfestivalen i landet, med særlig oppmerksomhet overfor tenkning omkring demokrati og ytringsfrihet. Kapittel må utvikles og spisses til en fanefestival for byen, jfr. Stavanger kommunes Handlingsplan for festivaler. Det er tre store litteraturfestivaler i Norge. Foruten Kapittel er det Norsk Litteraturfestival, Sigrid Undset-dagene på Lillehammer og Bjørnson-festivalen i Molde. Men hvor disse mottar millionbeløp over statsbudsjettet til sin virksomhet, får Kapittel-festivalen under kr ,- til sin internasjonale festival for litteratur og ytringsfrihet. Det er en politisk jobb å sørge for at de tre festivalene i fremtiden sidestilles på statsbudsjettet, som landets knutepunktfestivaler. Kapittel har imidlertid slitt med å finne en form som appellerer til et større publikum, samtidig som lokale forfattere i mindre grad føler eierskap og tilhørighet til festivalen. Her ligger en utfordring for festivalledelsen. Kapittel og litteraturuka på Sting må fortsatt være sentrale hendelser i det årlige litteraturåret. Det er imidlertid tidligere påpekt at både Kapittel og litteraturuka på Sting går om høsten, og at det for en litteraturby i praksis er nødvendig å tenke gjennom hvordan en kan skape et tilbud og aktivitet også for resten av året. Fylket arrangerer annethvert år en nordisk konferanse om barne- og ungdomslitteratur. Stavanger vise- og lyrikklubb har jevnlig arrangement. Konserthuset, Cementen og andre utesteder har sporadiske arrangement som inkluderer litteratur på en eller annen måte. Pan Poesiselskap har brukt bl.a. Rogaland Kunstmuseum til sine arrangement. I en kort periode hadde Tou Scene et litterært tilbud i Bryggeribadet. Rogaland Teater formidler på sin side litteratur hver eneste dag, i tillegg til med ujevne mellomrom å lage eksplisitte arrangement om dramatikk eller delta i samarbeid om f.eks. TXT-natt på Tou Scene. Bøker og børst er tidligere nevnt, og nødvendigheten av en satsing på ordninger som gjør det mulig for slike steder å overleve med et godt litteraturtilbud. På festivalsiden har vi tidligere hatt to andre tilbud som begge har gått inn. I 2002 gikk Poesidagene av stabelen, som var en vellykket satsing på å få poesien ut i gatene og til nye arenaer, men det økonomiske aspektet stengte for oppfølging. På 1990-tallet ble det også etablert en nordisk Obstfelder-pris, som i alt ble delt ut tre ganger, til avdøde Tor Ulven, svenske Ulf Erikson og til Gro Dahle. Prisen var avhengig av en privat sponsor som trakk seg i 1999, og prisen er derfor ikke utdelt etter Stavanger kommune ønsker sammen med Sølvberget snarest å løfte frem igjen Obstfelderprisen, og knytte denne til feiringen av Verdens poesidag den 21. mars. I tilknytning til utdeling av prisen, som bør deles ut hvert år i stedet for annethvert som tidligere, bør det også lages et litterært kvalitetsprogram som kan sette fokus på den i vår tid ofteneglisjerte lyrikken og poesien, og være med og fylle ut byens aktivitetskalender i feltet for litteratur og ytringsfrihet. 19

18 2.9 Forfatterne og skriftprodusentenes behov Det er tidligere sagt mye om nødvendigheten av god interaksjon mellom forfatter og lokalsamfunn. Inspirasjon og refleksjon som går begge veier, øker livsgrunnlaget for forfattarne og øker tilgangen til litteraturopplevelser og undervisningstilbud for litteraturglade og skrivelystne. Interaksjon mellom forfatter og publikum skaper lese- og skrivelyst. Forfatterne har behov for et publikum til sine bøker, men før de kommer så langt har de behov for inntekter som muliggjør deres skrivearbeid. En del av deres inntekter etter etablering av forfatterskap, kommer gjennom medlemsskap i forfatterforeninger, som de fleste har midler til forskjellige typer av arbeids- og prosjektstipend. Det gjelder: * Den norske forfatterforening (DNF) for de skjønnlitterære forfatterne * Norsk forening for faglitterære forfattere og oversettere (NFF) * Norske barne- og ungdomsbokforfattere (NBU) * Norske dramatikeres forbund (NDF) * Norsk forening for komponister og tekstforfattere (NOPA) sanglyrikere * Norsk kritikerlag (NK) for norske kritikere Alle forfattere kan også søke om arbeidsstipend fra Statens Kunstnerstipend, administrert gjennom Norsk kulturråd. Det er også Kulturrådet som administrerer innkjøpsordningen og støtteordninger til tidsskrift og større nasjonale litteraturprosjekt, osv. Det kan imidlertid være verdt å minne på at terskelen for medlemsskap i de fleste forfatterforeningene er ganske høy, slik at det er nødvendig med fokus på tiltak som gjør det mulig for amatøren den unge skrivelystne eller den erfarne og formidlingsglade å bli profesjonell forfatter. Tilbud om skriveopplæring er en ting. Helge Torvunds Diktkammeret i Dagbladet er et moderne eksempel på et tiltak med stor kraft, hvor opplæring, formidling og publisering går hånd i hånd med bruk av ny teknologi og redaksjonell styring. I tillegg har vi lokalt flere aktører som arbeider med produksjon av film og som formidler ordninger for arbeid med filmmanus. Det gjelder f.eks. Sydvestfilm og andre filmproduksjonsselskap, det nyopprettede Filmkraft Rogaland og Filmforum Sørvest. Fond for lyd og bilde er en av flere søknadsmuligheter for skrivevirksomhet innen film og musikk, og administreres gjennom Norsk kulturråd. Lokalt er de skjønnlitterære forfatterne organisert gjennom Forfatterforum Rogaland, som er et underbruk av formidlingsinstitusjonen Norsk Forfattersentrum, Vestlandet. Her er alle typer skjønnlitterære forfattere medlem, totalt om lag 40 personer. Forfatterforum er nylokalisert til Tou Scene. Det er liten tvil om at antallet lokale forfattere har økt de siste årene. Byen har også et lite fortellermiljø. Stavanger kommune mener de nåværende litteraturpolitiske virkemidlene nasjonalt fungerer godt på vegne av forfatteren, og at en bør opptre svært konservativt i forhold til markedsrettede endringer her. Innkjøpsordning, fastpris og momsfritak er virkemidler som gjør det lettere for forfattere å innlede samarbeid med forlag om utgivelse og distribusjon. Noe som utvilsomt bevirker at et større mangfold av litterære uttrykk slipper til i offentligheten. Stavanger kommune kan på sin side legge forholdene til rette for at det finnes ordninger som sikrer etterspørsel etter forfatterformidling, både i skoleverket og i andre deler av samfunnslivet. En bedre formidling og markedsføring av forfatterne og deres produkter kan oppnås gjennom etablering av en lokal formidlingsinstans og/eller 20

19 ressursbank. I tillegg bør kommunen vurdere opprettelse av et litteraturstipend, som kan komplettere det stipendtilbudet som allerede finnes nasjonalt og lokalt. Kommunen bør videre bidra til at rause magasin- og/eller kritiske tidsskriftmiljøer kan oppstå, som formidler lokale forfattere og tenkning, og skaper utveksling mellom det regionale og internasjonale. Kommunen bør bidra til at forfattere innen forskjellige sjangere kan møtes og utvikle sterke lokale miljøer. Sist men ikke minst vil kommunen utrede muligheten for å etablere en lokal innkjøpsordning. I dag er det slik at brorparten av kommunens innsats over kulturbudsjettets frie midler har gått til mer eller mindre vilkårlige støtteoppkjøp. En lokal innkjøpsordning vil sette slike støtteoppkjøp inn i en anerkjent sammenheng og fungere som et kvalitetsfilter til beste for både forfattere, forlag og publikum. En slik ordning ville antagelig kreve samordning også med ordførerens/rådmannens innkjøpsbudsjett. Det kan være naturlig å se for seg en todelt ordning, en for lokallitteratur og en for lokale forfattere i alle sjangere. Foto: Emile Ashley. Rogaland Teater. 21

20 2.10 De litterære sjangernes utvikling og behov Kun en forfatter svarte forleden rett på følgende spørsmål fra Norsk Forfattersentrum til sine medlemmer: Hvilke av Apollons ni muser var beskyttere av litteratur? Svaret er: Alle musene bortsett fra Urania, som var muse for astronomien. Litteraturen som kunstform har eksistert i et stort mangfold fra sivilisasjonens begynnelse. Litteraturen som kunstform står nærmest språket, en forutsetning og ingrediens også i og for svært mange andre kunstformer. Vi har siden den greske antikken fått andre sjangerinndelinger og litterære konvensjoner. Det er viktig for en litteraturplan å ta hensyn til at alle sjangerne skal ha gode vekstvilkår, ikke minst dem som tidligere har vært forfordelt eller som åpenbart er under utvikling med et større publikumspotensiale. Den tradisjonelle sjangerinndelingen fra 1700-tallet av i lyrikk, drama og epos synes nå heldigvis å tre i bakgrunnen for andre måter å tenke litteraturens kategorier på. Et utvidet litteraturbegrep har uansett satt seg, også i skoleverkets planer, hvor skjønnlitteraturen ikke lenger er enerådende, men hvor faglitteraturens undersjangere og populærlitteraturens former tas alvorlig og behandles på like fot. Selv om det åpenbart har skjedd mye positivt i forhold til forståelsen av og mulighetene for sakprosa og essayistikk de siste tiårene, har NFFs leder følgende advarsel på vegne av faglitteraturen: Med en markedsliberalistisk litteraturpolitikk vil den intellektuelt orienterte faglitteraturen, den bevissthetsutvidende universitetsboka og den dyptborende debatt-teksten ha store problemer med å finne en forlegger. Slik svekkes posisjonen til norsk skriftspråk. Slik rettes forholdene til rette for en enda sterkere anglifisering av den norske skriftkulturen. Den 01. juli skal Fornyings- og administrasjonsdept. avgjøre om fastprissystemet på fagbøker skal opphøre eller ei. Her står studentene og flere universitet mot forfatterne og forlagene, når de ønsker frie priser med håp om billigere bøker. Det nye poengsystemet ved universitetene har allerede dreid den akademiske offentligheten mot det engelske språket, og en innføring av frie priser vil sannsynligvis medføre en ytterligere dreining over på engelsk litteratur, og dermed en klar svekkelse av en norsk faglitterær offentlighet. Samtidig stilles det spørsmål om lyrikken skal være et fullverdig medlem av innkjøpsordningen, når det vurderes om den ikke i stedet bør kjøpes inn i et lavere antall enn annen litteratur. Stavanger kommune ønsker å etablere et eget litteraturstipend rettet mot fagforfattere, essayister og kritikere. Rogaland fylkeskommune har lenge hatt en stipendordning for skjønnlitterære forfattere, og har den senere tid utvidet ordningen med et eget stipend til barne- og ungdomsbokforfattere, begge til en verdi av kr ,-. Som tidligere nevnt vil en nysatsing på Obstfelderprisen og program rundt denne være et tilskudd til anerkjennelsen av lyrikken. På den annen side satses det tungt fra byen og regionen på å utvikle film og annen kulturindustri. Det er defor nødvendig å tenke gjennom tiltak som sikrer god tilgang på filmmanus ved at manusforfattere har levelige arbeidsmuligheter. Det bør gjøres i samarbeid med lokale filminstitusjoner. Stavanger-regionen har etter hvert en lang tradisjon for å fostre sanglyrikere av nasjonalt format. Rockepoesien, poplyrikken og rappen er diktformer med et stort publikumspotensiale og av stor betydning for litteraturens utbredelse. Anerkjennelse må tilstrebes og tilskuddsmuligheter etableres. Oversetternes betydning skal heller ikke glemmes. De gjør en jobb i litteraturfeltet som altfor ofte blir usynliggjort. Ikke minst bør Stavanger sette ressurser inn på at det skal 22

LES FOR LIVET STRATEGISK PLAN FOR LESING I ROGALAND 2005-2009. Alle i Rogaland skal ha tilgang til, glede og utbytte av litteratur

LES FOR LIVET STRATEGISK PLAN FOR LESING I ROGALAND 2005-2009. Alle i Rogaland skal ha tilgang til, glede og utbytte av litteratur LES FOR LIVET STRATEGISK PLAN FOR LESING I ROGALAND 2005-2009 Alle i Rogaland skal ha tilgang til, glede og utbytte av litteratur LES FOR LIVET STRATEGISK PLAN FOR LESING I ROGALAND 2005-2009 Innhold 1.0

Detaljer

Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole

Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Norsk er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling. Gjennom aktiv bruk av det norske

Detaljer

Læreplan i fordypning i norsk

Læreplan i fordypning i norsk Læreplan i fordypning i norsk Gjelder fra 01.08.2006 http://www.udir.no/kl06/nor6-01 Formål Fordypning i norsk bygger på det samme faglige grunnlaget og de samme danningsmålsetningene som norskfaget og

Detaljer

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK Formål med faget Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer, og dette kan øke vår forståelse for hvordan

Detaljer

DITT BIBLIOTEK DELTAGELSE - OPPLEVELSE KREATIVITET OG KUNNSKAP

DITT BIBLIOTEK DELTAGELSE - OPPLEVELSE KREATIVITET OG KUNNSKAP DITT BIBLIOTEK DELTAGELSE - OPPLEVELSE KREATIVITET OG KUNNSKAP UTVIKLINGSPLAN - - 2018 Innledning: Trondheim folkebibliotek består av hovedbiblioteket og fem bydelsbibliotek som er lokalisert på Byåsen,

Detaljer

Innspill til Kulturutredningen 2014

Innspill til Kulturutredningen 2014 1 Innspill til Kulturutredningen 2014 Fra Norsk Forfattersentrum ved styreleder Line Baugstø Norsk Forfattersentrum er en medlemsorganisasjon som ble stiftet i 1968 av forfatterne selv. Pr. 15. mars 2012

Detaljer

Plan. Den kulturelle skolesekken. Narvik kommune

Plan. Den kulturelle skolesekken. Narvik kommune Den kulturelle skolesekken i Narvik kommune 2013-2016 Side 1 Plan Den kulturelle skolesekken Narvik kommune 2013-2016 Den kulturelle skolesekken i Narvik kommune 2013-2016 Side 2 Innhold Innhold... 2 HVOR

Detaljer

Bokmerke Norden (Ref #971e8461)

Bokmerke Norden (Ref #971e8461) Bokmerke Norden (Ref #971e8461) Søknadssum: 50 000 Varighet: Ettårig Kategori: Innsatsområder Biblioteket som møteplass Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Sølvberget KF, Stavanger bibliotek og

Detaljer

Strategiplan for skolebibliotekutvikling. Tromsø kommune 2011-2014

Strategiplan for skolebibliotekutvikling. Tromsø kommune 2011-2014 Strategiplan for skolebibliotekutvikling Tromsø kommune 2011-2014 INNLEDNING Målet med Strategiplan for skolebibliotek i Tromsø kommune 2011 2014 er å utvikle skolebiblioteket til en god læringsarena for

Detaljer

IFLA/UNESCOs SKOLEBIBLIOTEKMANIFEST

IFLA/UNESCOs SKOLEBIBLIOTEKMANIFEST IFLA/UNESCOs SKOLEBIBLIOTEKMANIFEST 2 SKOLEBIBLIOTEKETS ROLLE I UTDANNING OG LÆRING FOR ALLE IFLA/UNESCOs SKOLEBIBLIOTEKMANIFEST Skolebiblioteket formidler informasjon og tanker som er avgjørende for å

Detaljer

FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 3. mai 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

DEICHMANSKE BIBLIOTEK

DEICHMANSKE BIBLIOTEK DEICHMANSKE BIBLIOTEK Deichmanske biblioteks strategi 2014 2018 BIBLIOTEK Biblioteket utvider våre horisonter og endrer våre liv. Det er en arena for kunnskap og inspirasjon. Det gir oss mennesker tilgang

Detaljer

Litteraturen viser vei til debatten (Ref #ccd20ccf)

Litteraturen viser vei til debatten (Ref #ccd20ccf) Litteraturen viser vei til debatten (Ref #ccd20ccf) Søknadssum: 55 000 Varighet: Ettårig Kategori: Innsatsområder Biblioteket som møteplass Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Moss bibliotek /

Detaljer

Strategiplan for skolebibliotekutvikling. Tromsø kommune

Strategiplan for skolebibliotekutvikling. Tromsø kommune Strategiplan for skolebibliotekutvikling Tromsø kommune 2016-2019 INNLEDNING Målet med Strategiplan for skolebibliotek i Tromsø kommune 2016 2019 er å utvikle skolebiblioteket til en god læringsarena for

Detaljer

Formål og hovedområder engelsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016

Formål og hovedområder engelsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 Formål og hovedområder engelsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål med faget Engelsk er et verdensspråk. I møte med mennesker fra andre land, hjemme eller på reiser, har vi ofte bruk for engelsk.

Detaljer

Formål og hovedområder kristendom, religion, livssyn og. Grünerløkka skole Revidert høst 2016

Formål og hovedområder kristendom, religion, livssyn og. Grünerløkka skole Revidert høst 2016 Formål og hovedområder kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE) Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål med faget Religioner og livssyn gjenspeiler menneskers dypeste spørsmål og har gjennom

Detaljer

Kulturløftet. Forsidefoto: Dmitriy Shironosov Dreamstime.com Bibclick

Kulturløftet. Forsidefoto: Dmitriy Shironosov Dreamstime.com Bibclick Bokmål Kulturløftet Kultur er helt nødvendig for et samfunn som vektlegger demokrati, fellesskap, ytringsfrihet og utvikling. Vi trenger kultur som utfordrer, forener og får oss til å strekke oss som individer

Detaljer

Et universitetsbibliotek for fremtiden

Et universitetsbibliotek for fremtiden Et universitetsbibliotek for fremtiden Foto: UiO / Yngve Vogt 2 Et universitetsbibliotek for fremtiden Forord Et fremragende universitet krever et fremragende universitetsbibliotek. Universitetsbiblioteket

Detaljer

Barnebibliotekarenes rolle i barn og unges leseutvikling

Barnebibliotekarenes rolle i barn og unges leseutvikling Barnebibliotekarenes rolle i barn og unges leseutvikling Prosjektet Teksten i bruk Litteraturformidling og leseprosjekt De gode samarbeidspartnerne Teksten i bruk tekster i alle fag INN I TEKSTEN UT I

Detaljer

AVTALE MELLOM BODØ KOMMUNE OG SAMETINGET. Forslag til avtale om samarbeid mellom Sametinget og Bodø kommune

AVTALE MELLOM BODØ KOMMUNE OG SAMETINGET. Forslag til avtale om samarbeid mellom Sametinget og Bodø kommune AVTALE MELLOM BODØ KOMMUNE OG SAMETINGET Forslag til avtale om samarbeid mellom Sametinget og Bodø kommune Sametinget og Bodø kommune erkjenner at samene er et folk med felles historie, kultur, språk og

Detaljer

DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET

DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET ambisiøst og tilstede for kunstens egenart og samfunnsmessige betydning. STRATEGISK PLAN 2014-2020 Hilde Marstrander - Kirkenes 69 43 37 N 30 02 44 E - Avgangsutstilling Bachelor

Detaljer

RISØR KOMMUNE Enhet for kultur

RISØR KOMMUNE Enhet for kultur RISØR KOMMUNE Enhet for kultur Arkivsak: 2015/218-9 Arkiv: C00 Saksbeh: Jorunn Bøe Dato: 26.03.2015 Drøftingssak - Planprogram ny kulturplan Utv.saksnr Utvalg Møtedato 18/15 Kulturkomitéen 16.04.2015 Rådmannens

Detaljer

MANGFOLD, MESTRING, MULIGHETER - med rom for alle og blikk for den enkelte NORSK

MANGFOLD, MESTRING, MULIGHETER - med rom for alle og blikk for den enkelte NORSK MANGFOLD, MESTRING, MULIGHETER - med rom for alle og blikk for den enkelte VURDERINGSKRITERIER NORSK Norskfaget er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling.

Detaljer

Side 1/5. Skjemainformasjon. Skjema Søknadsskjema for arkiv og museum 2013 Referanse 527508 Innsendt 15.10.2012 16:32:57. Opplysninger om søker.

Side 1/5. Skjemainformasjon. Skjema Søknadsskjema for arkiv og museum 2013 Referanse 527508 Innsendt 15.10.2012 16:32:57. Opplysninger om søker. Side 1/5 Skjemainformasjon Skjema Søknadsskjema for arkiv og museum 2013 Referanse 527508 Innsendt 15.10.2012 16:32:57 Opplysninger om søker Søker på organisasjonen Institusjonens leder Postnummer / Poststed

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Planprogram Kulturplan for Trysil kommune 2014-2024

Planprogram Kulturplan for Trysil kommune 2014-2024 Planprogram Kulturplan for Trysil kommune 2014-2024 Vedtatt av Hovedutvalget for oppvekst og kultur 27.08.2013 Fra Kulturskolens forestilling «Off Broadway» 2012 Foto: Ola Matsson 1. Innledning og bakgrunn

Detaljer

Strategisk plan

Strategisk plan UiO:Kjemisk institutt Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Strategisk plan 2010-2016 Etter diskusjoner i styret og i strategisk ledergruppe, er det blitt bestemt at vi skal ha en kort overordnet

Detaljer

Høringsuttalelse av NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014

Høringsuttalelse av NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014 Høringsuttalelse av NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014 Kapittel 9.5 Kulturelt medlemskap og 11.7 Språk, litteratur og bibliotek Tilgjengelighet av litteratur og formidling er nødvendig for å utvikle leseinteressen

Detaljer

Valler videregående skole. Hjerte og ånd, vilje og ansvar

Valler videregående skole. Hjerte og ånd, vilje og ansvar Valler videregående skole Hjerte og ånd, vilje og ansvar VALLERS PROFIL Hjerte og ånd, vilje og ansvar Vallers motto er «Hjerte og ånd, vilje og ansvar». Dette innebærer at Valler skal være en skole som

Detaljer

Den kulturelle skolesekken

Den kulturelle skolesekken Den kulturelle skolesekken fagseminar, visuell kunst 3. nov 2011 Målsetting: å skape en arena for diskusjon om visuell kunst i DKS i Sør-Trøndelag Målgruppe: Kunstnere, kunstmiljø, kunst- og utdanningsinstitusjoner

Detaljer

Nordisk ministerråds strategi for det nordiske kultursamarbeidet 2013 2020

Nordisk ministerråds strategi for det nordiske kultursamarbeidet 2013 2020 Nordisk ministerråds strategi for det nordiske kultursamarbeidet 2013 2020 Nordisk ministerråd Nordisk ministerråds strategi for det nordiske kultursamarbeidet 2013 2020 Nordisk ministerråd er en sentral

Detaljer

PLAN FOR LURØY-SEKKEN

PLAN FOR LURØY-SEKKEN PLAN FOR LURØY-SEKKEN Den kulturelle skolesekken i Lurøy 2012-2016 Der hav og himmel møtes, flyter tankene fritt Vedtatt i sak 29/12 Tilsyns- og rettighetsstyre 04.06.2012 1 1 Innholdsfortegnelse 2 2 Innledning

Detaljer

Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter

Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter Likeverdig opplæring i praksis. Språklig mangfold og likeverdig Kristiansand 17.- 18.09.08 Else Ryen NAFO Læreplaner Arbeid med tilrettelegging

Detaljer

Årsberetning Sølvberget KF, Stavanger kulturhus

Årsberetning Sølvberget KF, Stavanger kulturhus Årsberetning 2008 Sølvberget KF, Stavanger kulturhus 1. Virksomheten Formål: Sølvberget, Stavanger kulturhus skal formidle kunnskap, kunst og kultur på en aktuell, variert og inspirerende måte. Som et

Detaljer

DEN NORDNORSKE KULTURAVTALEN

DEN NORDNORSKE KULTURAVTALEN DEN NORDNORSKE KULTURAVTALEN 2014 2017 Vedtatt i fylkestinget i Finnmark 9. oktober 2013, sak 21/13 1 Innledning Nordland, Troms og Finnmark fylkeskommuner har samarbeidet om felles satsing innen kultur

Detaljer

Kulturutredningen 2014 Høringssvar fra Bokhandlerforeningen

Kulturutredningen 2014 Høringssvar fra Bokhandlerforeningen Kulturutredningen 2014 Høringssvar fra Bokhandlerforeningen Om Bokhandlerforeningen Bokhandlerforeningen er den samlende bransjeforeningen for alle som driver detaljhandel av bøker som eget forretningsområde

Detaljer

Innst. 175 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:79 S (2013 2014)

Innst. 175 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:79 S (2013 2014) Innst. 175 S (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen Dokument 8:79 S (2013 2014) Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Nasjonalt leseår og bibliotekene

Nasjonalt leseår og bibliotekene 18.03.2010 Nasjonalt leseår og bibliotekene Leikny Haga Indergaard ABM-utvikling Bakgrunn for satsingen St. meld 35 (2207-2008) Mål og meining. Ein heilskapeleg norsk språkpolitikk St,meld 23 (2008-2009)

Detaljer

Læreplan i fremmedspråk

Læreplan i fremmedspråk Læreplan i fremmedspråk Gjelder fra 01.08.2006 http://www.udir.no/kl06/fsp1-01 Formål Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer,

Detaljer

Det nye KRL-faget fra 2005*

Det nye KRL-faget fra 2005* Det nye KRL-faget fra 2005* Ved Tormod Tobiassen, HiB Innhold: Førende dokumenter og lover Nytt i KRL-faget Nytt KRLnett >> www.krlnett.no Alfabetisk lenke-liste * * Den nye læreplanen for KRL er allerede

Detaljer

FENGSLET EN BOK OM Å SITTE INNE. Bjørn Arild Ersland. Klassetrinn: videregående

FENGSLET EN BOK OM Å SITTE INNE. Bjørn Arild Ersland. Klassetrinn: videregående FENGSLET EN BOK OM Å SITTE INNE Bjørn Arild Ersland Klassetrinn: videregående Programpresentasjon Hvordan er det å sitte i fengsel? Det var dette spørsmålet forfatteren Bjørn Arild Ersland ville ha svar

Detaljer

Handlingsplan for Vassøy skole «LÆRING MED MENING»

Handlingsplan for Vassøy skole «LÆRING MED MENING» Handlingsplan for Vassøy skole «LÆRING MED MENING» 2013-2015 FORORD Vassøy skoles handlingsplan bygger på Kunnskapsløftet og Stavanger kommunes kvalitetsutviklingsplan God, bedre, best. Handlingsplanen

Detaljer

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Føringer i fusjonsplattformen Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Høy kvalitet Våre studenter skal oppleve undervisning, læring og læringsmiljø med høy kvalitet og høye kvalitetskrav. Utdanningene

Detaljer

Språk åpner dører. Utdanning i et flerkulturelt samfunn

Språk åpner dører. Utdanning i et flerkulturelt samfunn Utdanningsforbundet ønskjer eit samfunn prega av toleranse og respekt for ulikskapar og mangfold. Vi vil aktivt kjempe imot alle former for rasisme og diskriminering. Barnehage og skole er viktige fellesarenaer

Detaljer

Leseløftet 2010-2014. Grete Bergh, seniorrådgiver, grete.bergh@nb.no Hedmark fylkesbibliotek, Kongsvinger bibliotek 22. mai 2012

Leseløftet 2010-2014. Grete Bergh, seniorrådgiver, grete.bergh@nb.no Hedmark fylkesbibliotek, Kongsvinger bibliotek 22. mai 2012 Leseløftet 21-214 Grete Bergh, seniorrådgiver, grete.bergh@nb.no Hedmark fylkesbibliotek, Kongsvinger bibliotek 22. mai 212 Leseløftet 21-214 Bakgrunn for satsingen St.meld. nr 23 (28-29) Bibliotek St.meld.

Detaljer

UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN

UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN STRATEGI 2016 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN STRATEGI 2016 2022 UNIVERSITETSBIBLIOTEKET I BERGEN 3 INNLEDNING Universitetsbiblioteket i Bergen (UB) er et offentlig vitenskapelig

Detaljer

Universitetsbiblioteket i Bergens strategi

Universitetsbiblioteket i Bergens strategi Universitetsbiblioteket i Bergens strategi 2016-2022 Innledning Universitetsbiblioteket i Bergen (UB) er et offentlig vitenskapelig bibliotek. UB er en del av det faglige og pedagogiske tilbudet ved Universitetet

Detaljer

Saksframlegg. ORIENTERING OM TRONDHEIM FOLKEBIBLIOTEK - STATUS KNYTTET TIL OPPFØLGING AV NY STORTINGSMELDING Arkivsaksnr.: 10/5742

Saksframlegg. ORIENTERING OM TRONDHEIM FOLKEBIBLIOTEK - STATUS KNYTTET TIL OPPFØLGING AV NY STORTINGSMELDING Arkivsaksnr.: 10/5742 Saksframlegg ORIENTERING OM TRONDHEIM FOLKEBIBLIOTEK - STATUS KNYTTET TIL OPPFØLGING AV NY STORTINGSMELDING Arkivsaksnr.: 10/5742 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak: Formannskapet

Detaljer

Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk.

Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk. Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk. Hele læreplanen kan du lese på Utdanningsdirektoratets nettsider: http://www.udir.no/lareplaner/grep/modul/?gmid=0&gmi=155925 Formål med faget Det engelske

Detaljer

Kulturutredningen 2014

Kulturutredningen 2014 Kulturutredningen 2014 Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFF) er en fagforening for forfattere og oversettere av faglitteratur. Foreningen sikrer medlemmenes faglige og økonomiske interesser

Detaljer

Rogaland fylkeskommune Postboks 130 4001 STAVANGER

Rogaland fylkeskommune Postboks 130 4001 STAVANGER Rogaland fylkeskommune Postboks 130 4001 STAVANGER Deres ref Vår ref Dato 15/2556-19.06.2015 Den kulturelle skolesekken fordeling av spillemidler for skoleåret 2015 2016 Ved kongelig resolusjon av 24.

Detaljer

PLAN FOR DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN ASKØY

PLAN FOR DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN ASKØY PLAN FOR DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN ASKØY 2016 2020 Innhold INNLEDNING ORGANISERING FOKUS OG INNHOLD LOKAL MÅLSETTING HANDLINGSPLAN ØKONOMI Budsjett 2016/17 Innledning: Mål for Den kulturelle skolesekken

Detaljer

Kulturstrategi for Oppland 2015-2020

Kulturstrategi for Oppland 2015-2020 Høringsutkast Kulturstrategi for Oppland 2015-2020 Innledning Politikk handler om å legge til rette for borgernes gode liv og samfunnets ønskede utvikling. I regional planstrategi for Oppland 2012-2016,

Detaljer

Lesersørvis i folkebibliotek (Ref # )

Lesersørvis i folkebibliotek (Ref # ) Lesersørvis i folkebibliotek (Ref #18419887) Søknadssum: 395 000 Varighet: Toårig Kategori: Innsatsområder Leseløftet 2010-2014 Nye formidlingsmetoder Samarbeid og partnerskap Opplysninger om søker Organisasjonsnavn

Detaljer

Fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv.

Fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv. PREMISS: KULTUR er Hordaland sin samla politikk for kultur Planen inkluderer heile spekteret i kulturlivet (fem planar i ein plan): Museum og kulturminnevern Kunstproduksjon og kulturformidling Arkiv Bibliotek

Detaljer

Fakultet for kunstfag

Fakultet for kunstfag Fakultet for kunstfag 2015-2019 Fakultetets overordnede visjon Visjon og profil Fakultet for kunstfag skal levere betydelige bidrag til utviklingen av kunstfagene innen undervisning, forskning og kunstnerisk

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune er et prosjekt som ble startet i 2006. Prosjektet er basert på skolens eget kunst-

Detaljer

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET Kunnskapsdepartementet ønsker å høste erfaringer med fremmedspråk som et felles fag på 6. 7. årstrinn som grunnlag for vurderinger ved en evt. framtidig

Detaljer

Årsberetning 2007. Sølvberget KF, Stavanger kulturhus

Årsberetning 2007. Sølvberget KF, Stavanger kulturhus Årsberetning 2007 Sølvberget KF, Stavanger kulturhus 1. Virksomheten Formål: Sølvberget, Stavanger kulturhus skal formidle kunnskap, kunst og kultur på en aktuell, variert og inspirerende måte. Som et

Detaljer

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser.

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Sendes elektronisk Dato: 13.10.2015 Vår ref.: 15-1570-1 Deres ref.: 15/3114 Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Vi

Detaljer

«Alle barn leser!» (Ref #1318251641366)

«Alle barn leser!» (Ref #1318251641366) «Alle barn leser!» (Ref #1318251641366) Søknadssum: 300000 Kategori: Leseløftet Varighet: Ettårig Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr bibliotek / 940155223 http://gjovikbibliotek.blogspot.com/

Detaljer

Planprogram Kulturplan

Planprogram Kulturplan Planprogram Kulturplan Planprogram Kulturplan Hvorfor skal Nannestad kommune ha en kulturplan? Kulturlivet i Nannestad har en sentral rolle i det identitetsbyggende og samfunnsbyggende arbeidet i Nannestad

Detaljer

Verdal Temapla kommu n bibliotek Verdal kommune Temapla n bibliotek

Verdal Temapla kommu n bibliotek Verdal kommune Temapla n bibliotek Verdal kommune 1 Innhold 1.0 FORMÅLET MED PLANEN... 2 2.0 BIBLIOTEKETS BETYDNING FOR SAMFUNNSUTVIKLINGEN... 3 3.0 HANDLINGSPLAN 2017-2020... 4 3.1 STRATEGIER... 4 3.2 HANDLINGSPLAN DRIFT... 5 3.3 HANDLINGSPLAN

Detaljer

Strategi for kompetanseutvikling i folkebibliotek og videregående skolebibliotek i Vestfold

Strategi for kompetanseutvikling i folkebibliotek og videregående skolebibliotek i Vestfold Strategi for kompetanseutvikling i folkebibliotek og videregående skolebibliotek i Vestfold Innledning Lov om folkebibliotek definerer folke- og fylkesbibliotekenes ansvar og oppgaver. For fylkesbibliotekene

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune ble startet i 2006, og er et prosjekt som baserer seg på skolenes egne kunst-

Detaljer

LÆREPLAN I MORSMÅL FOR SPRÅKLIGE MINORITETER

LÆREPLAN I MORSMÅL FOR SPRÅKLIGE MINORITETER Fastsatt 02.07.07, endret 06.08.07 LÆREPLAN I MORSMÅL FOR SPRÅKLIGE MINORITETER Formål Læreplanen i morsmål for språklige minoriteter kan brukes både i grunnskolen og innen videregående opplæring. Opplæringen

Detaljer

Bibliotekreform 2014 Hva skjer? Det 71. norske bibliotekmøte, Bergen, 6. mars 2008 Grete Bergh, Seniorrådgiver ABMutvikling

Bibliotekreform 2014 Hva skjer? Det 71. norske bibliotekmøte, Bergen, 6. mars 2008 Grete Bergh, Seniorrådgiver ABMutvikling Bibliotekreform 2014 Hva skjer? Det 71. norske bibliotekmøte, Bergen, 6. mars 2008 Grete Bergh, Seniorrådgiver ABMutvikling Norgesbiblioteket - et samhandlende nettverk av sterke og kompetente bibliotek

Detaljer

Læreplan i morsmål for språklige minoriteter

Læreplan i morsmål for språklige minoriteter Læreplan i morsmål for språklige minoriteter Gjelder fra 01.08.2007 http://www.udir.no/kl06/nor8-01 Formål Læreplanen i morsmål for språklige minoriteter kan brukes både i grunnskolen og innen videregående

Detaljer

«Kort historikk om ordninger for digitalt depot og omtale av digitalt depot for kommunal sektor i Riksrevisjonens rapport, Arkivmeldingen mv.

«Kort historikk om ordninger for digitalt depot og omtale av digitalt depot for kommunal sektor i Riksrevisjonens rapport, Arkivmeldingen mv. «Kort historikk om ordninger for digitalt depot og omtale av digitalt depot for kommunal sektor i Riksrevisjonens rapport, Arkivmeldingen mv.» Bjørn Bering 26.10.2015 1 Digitalt depot: juridisk rammeverk

Detaljer

Læreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Læreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Læreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 31. mars 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN 1 INNHOLD 1. HVORFOR MEDVIRKNING? 2. HVA ER KOMMUNEPLANEN OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL? 3.

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: MARTA GAMST LÆREVERK: VI KAN LESE 3.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG Læreverket består av: Lesebok, Arbeidsbok 1-2, lettlestbøker,

Detaljer

KULTURLEK OG KULTURVERKSTED. Fagplan. Tromsø Kulturskole

KULTURLEK OG KULTURVERKSTED. Fagplan. Tromsø Kulturskole OG Fagplan Tromsø Kulturskole Alle skal lykkes Utarbeidet høst 2008 Red: Janne A. Nordberg Teamkoordinator kulturlek og verksted Fagplan kulturlek og verksted Side 2 Forord Norsk Kulturskoleråd bestemte

Detaljer

Strategi for kompetanseutvikling

Strategi for kompetanseutvikling Strategi for kompetanseutvikling I folkebibliotek og videregående skolebibliotek i Vestfold Vedtatt i Hovedutvalg for kultur og helse 03.12.12. Strategi for kompetanseutvikling i folkebibliotek og videregående

Detaljer

Rådmannens innstilling Forslag til høringsuttalelse vedtas jfr saksbehandlers vurdering i saksframlegget.

Rådmannens innstilling Forslag til høringsuttalelse vedtas jfr saksbehandlers vurdering i saksframlegget. Side 2 av 2 Namdalseid kommune Saksmappe: 2007/1943-1 Saksbehandler: Brit Randi Sæther Saksframlegg Bibliotekreform 2014 - høring Utval Utval ssak Møtedato Namdalseid formannsku 24/07 15.03.2007 Namdalseid

Detaljer

Strategi Visjonen: Samskaping av kunnskap. Strategien og samfunnsoppdraget. Læring og utdanning for framtiden.

Strategi Visjonen: Samskaping av kunnskap. Strategien og samfunnsoppdraget. Læring og utdanning for framtiden. Strategi 2016-2020 Vedtatt av styret for UiA, 20. juni 2016 Visjonen: Samskaping av kunnskap Strategien og samfunnsoppdraget Læring og utdanning for framtiden UiA skal styrke koblingen mellom utdanning,

Detaljer

Oppfølging av viktige punkter i bibliotekmeldingen. Leikny Haga Indergaard 10.11.2010

Oppfølging av viktige punkter i bibliotekmeldingen. Leikny Haga Indergaard 10.11.2010 Oppfølging av viktige punkter i bibliotekmeldingen Leikny Haga Indergaard 10.11.2010 Modellbibliotek "For å vidareutvikle biblioteka som offentleg møtestad og synleggjere folkebibliotek med god funksjonalitet,

Detaljer

Tematikk og prioriteringer

Tematikk og prioriteringer Strategi 2011-2014 Tematikk og prioriteringer FNs arbeid for fred og sikkerhet, menneskerettigheter og utvikling er FN-sambandets satsningsområder. I den neste fireårsperioden vil FN-sambandet prioritere:

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2017 2020 Vedtatt av kommunestyret i Gran 13.10.16 sak 114/16 INNHOLD INNLEDNING... 3 KVALITETSPLANEN: ET DOKUMENT FOR KOMMUNENS AMBISJONER OG MÅLSETTINGER FOR ELEVENES LÆRING

Detaljer

Læring med digitale medier

Læring med digitale medier Læring med digitale medier Arbeidskrav 3- Undervisningsopplegg Dato: 15.12-13 Av: Elisabeth Edvardsen Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... i Innledning... 1 Kunnskapsløftet... 2 Beskrivelse undervisningsopplegg...

Detaljer

Verdier og mål i rammeplanene

Verdier og mål i rammeplanene Verdier og mål i rammeplanene ARTIKKEL SIST ENDRET: 26.10.2015 Utdrag fra Rammeplan for SFO i Bodø Mål "SFO skal: Ivareta småskolebarnas behov for variert lek og aktivitet I samarbeid med hjem og skole

Detaljer

Kulturskolen I Måsøy.

Kulturskolen I Måsøy. HØRINGSUTTALELSE FRA MÅSØY KOMMUNE: I Kulturløftet II som er regjeringens felles prioriteringer for norsk kulturpolitikk heter det bl.a.: 2. Kulturskole for alle barn som ønsker det Det skal gjennomføres

Detaljer

Fornyet generell del av læreplanverket

Fornyet generell del av læreplanverket Fornyet generell del av læreplanverket Trøndelagskonferansen 22. oktober 2015 Prosess Skriving i 2015 og 2016 Sammenhengen med NOU 2015:8 (Ludvigsenutvalget) NOU 2015:2 (Djupedalutvalget) Ny rammeplan

Detaljer

Høring - utkast til kulturlov og spørsmål om grunnlovsfesting av kulturhensyn

Høring - utkast til kulturlov og spørsmål om grunnlovsfesting av kulturhensyn Dato: 09.01.2007 Saksnr.: 200700048-2 Arkivkode E: C &13 Saksbehandler: Borgfrid Møen Saksgang Kulturstyret Formannskapet Møtedato 17.01.2007 31.01.2007 Høring - utkast til kulturlov og spørsmål om grunnlovsfesting

Detaljer

Planprogram for ny kulturplan. Nesodden kommune. - Nesodden bibliotek - Ungdom og fritid - Kultur, næring, idrett og friluftsliv

Planprogram for ny kulturplan. Nesodden kommune. - Nesodden bibliotek - Ungdom og fritid - Kultur, næring, idrett og friluftsliv Nesodden kommune Planprogram for ny kulturplan - Nesodden bibliotek - Ungdom og fritid - Kultur, næring, idrett og friluftsliv Vedtatt: Kommunestyret 19.06.14. Innhold 1 Bakgrunn... 2 2 Forutsetninger

Detaljer

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til.

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til. Fra: Fakultet for samfunnsvitenskap Til: Styringsgruppen for strategiplan UiA Dato: 08.06.2016 Sak nr.: Arkiv nr.: 16/00274 Kopi til: HØRINGSNOTAT Strategi for UiA 2016-2020 Fakultetsstyret ved fakultet

Detaljer

Landsmøte til Norsk kulturskoleråd. Kjære alle sammen

Landsmøte til Norsk kulturskoleråd. Kjære alle sammen Kjære alle sammen Aller først vil jeg starte med å hilse fra kunnskapsministeren. Han skulle gjerne vært her, men hadde dessverre ikke mulighet. Så skal jeg hilse fra statssekretær Thue. Han skulle ha

Detaljer

Høringssvar NOU 2016:14 «Mer å hente»

Høringssvar NOU 2016:14 «Mer å hente» Høringssvar NOU 2016:14 «Mer å hente» Dato: 8. desember 2016 Statped vil innledningsvis peke på det gode arbeidet som er gjort i utvalget. NOU 2016:14 gir, etter Statpeds oppfatning, et svært godt fundament

Detaljer

KULTURHUSENE SOM KULTURPOLITISK REDSKAP FOR KULTURELT MANGFOLD. Marianne Telle

KULTURHUSENE SOM KULTURPOLITISK REDSKAP FOR KULTURELT MANGFOLD. Marianne Telle KULTURHUSENE SOM KULTURPOLITISK REDSKAP FOR KULTURELT MANGFOLD NORSK KULTURFORUMS LANDSKONFERANSE 2008 PROFESJONALITET OG MANGFOLD Marianne Telle Nestleder i Kulturhusstyret i Tromsø Administrerende direktør

Detaljer

Kommunikasjonsstrategi 2015-2018. 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring

Kommunikasjonsstrategi 2015-2018. 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring Kommunikasjonsstrategi 2015-2018 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring 1. Innledning Hver eneste dag kommuniserer Rogaland fylkeskommune med virksomheter,

Detaljer

Marianne Gudem Barn av regnbuen. Solvang skole Pedagogisk plattform

Marianne Gudem Barn av regnbuen. Solvang skole Pedagogisk plattform Marianne Gudem Barn av regnbuen Solvang skole Pedagogisk plattform Samarbeid Omsorg Læring Verdier Ansvar Nysgjerrighet Glede På Solvang jobber vi sammen og i forståelse med hjemmet for å hjelpe elevene

Detaljer

Strategi Amnesty International i Norge

Strategi Amnesty International i Norge Strategi 2017-2019 Amnesty International i Norge «Økt gjennomslag fordi flere tar brudd på menneskerettighetene personlig og blir med i Amnesty International» Innledning Amnesty International i Norges

Detaljer

SKOLEPOLITISK PLATTFORM

SKOLEPOLITISK PLATTFORM Holtålen Kommune Holtålen - mulighetenes kommune SKOLEPOLITISK PLATTFORM FOR HOLTÅLEN KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret den 23.06.05, sak 24/05 - 2 - Skolene i Holtålen mulighetenes skoler. Skolene i Holtålen,

Detaljer

DET KONGELIGE KULTURDEPARTEMENT 13/571- Den kulturelle skolesekken: Fordeling av spillemidler for skoleåret 2013-2014

DET KONGELIGE KULTURDEPARTEMENT 13/571- Den kulturelle skolesekken: Fordeling av spillemidler for skoleåret 2013-2014 DET KONGELIGE KULTURDEPARTEMENT Sør-Trøndelagfylkeskommune Postboks2350Sluppen 7004TRONDHEIM Deres ref. Vår ref. 13/571- Dato 17.06.2013 Den kulturelle skolesekken: Fordeling av spillemidler for skoleåret

Detaljer

02.02.2010 Litt fokus på læreplanen/ kompetansemålene i norsk etter 10. trinn

02.02.2010 Litt fokus på læreplanen/ kompetansemålene i norsk etter 10. trinn 02.02.2010 Litt fokus på læreplanen/ kompetansemålene i norsk etter 10. trinn Mål for opplæringen er at eleven skal kunne uttrykke egne meninger i diskusjoner og vurdere hva som er saklig argumentasjon

Detaljer

Formålet med Ka skal vi gjømme på?

Formålet med Ka skal vi gjømme på? Formålet med Ka skal vi gjømme på? Prosjektet har som målsetning å skape refleksjon blant elever i videregående skole over hva kulturminner er, bevisstgjøre dem om deres betydning og hvorfor det er viktig

Detaljer

Års- og vurderingsplan Fremmedspråk: tysk Selsbakk skole 10. trinn, 2016/2017

Års- og vurderingsplan Fremmedspråk: tysk Selsbakk skole 10. trinn, 2016/2017 Selsbakk skole 5. september 2016 Års- og vurderingsplan Fremmedspråk: tysk Selsbakk skole 10. trinn, 2016/2017 Kompetansemål etter 10.årstrinn Side 2 av 11 Kompetansemål Språklæring Hovedområdet språklæring

Detaljer

Fra skolesekk til spaserstokk

Fra skolesekk til spaserstokk Fra skolesekk til spaserstokk For ti år siden var Trondheim en by som satset lite på kultur for sine innbyggere. I dag er de den beste kommunen i landet på kulturfeltet. Tekst og foto: Ingvild Festervoll

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG Læreverket består av: Lesebok, Arbeidsbok 1-2- 3,lettlestbøker,

Detaljer