STRATEGIPLAN FOR VIDAREGÅANDE OPPLÆRING I HORDALAND

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "STRATEGIPLAN FOR VIDAREGÅANDE OPPLÆRING I HORDALAND 2006-2010"

Transkript

1 STRATEGIPLAN FOR VIDAREGÅANDE OPPLÆRING I HORDALAND Enkelt sagt kan utvikling målast ved den evna ein nasjon har til å skape, bruke og overføre kunnskap m.a.o. ved den evna nasjonen har til kunnskapsstyring i vid tyding av omgrepet. Ein nasjon sin velstand og velferd er avhengig av nasjonen si evne til å lære opp og utdanne sine borgarar til å skape kunnskap og å dele han med andre på alle livsområde. (UNESCO s International Institute For Educational Planning: Medium Term Plan ) 1

2 Føreord På møte i Opplærings- og helseutvalet vart det vedteke å leggje fram ( ) plan for utvikling av dei vidaregåande skulane i Hordaland. Planen er meint å vere ei samla oppjustering av Opplæringsplan Vidaregåande opplæring og Opplæringsplan Skolebruksplan Det er føremålstenleg å kalle planen for ein strategiplan. Ein strategi kan definerast som planlegging og leiing av utvikling på noko sikt. Ein strategiplan vil såleis måtte vise m.a. både overordna målsetjingar og peike på sentrale konkrete tiltak. Planen skisserer korleis ein ønskjer å nå måla for verksemda gjennom arbeid hovudsakleg langs to utviklingsstrategiar: - organisasjonsutvikling (gjeld organisatoriske endringar vi bør gjere i tilboda og tenestene våre for at vi skal kunne nå måla våre) - kompetanseutvikling (gjeld det som må lærast for at vi skal kunne nå måla våre) Planen skal gje informasjon om utviklingsretninga for den offentlege vidaregåande opplæringa i Hordaland fylkeskommune og skal kunne brukast av mange ulike mottakarar (fylket sine eigne medarbeidarar, andre offentlege instansar, politikarar, folk flest, næringslivet, media osb.). Strategiplanen er eit supplement til andre styringsdokument for opplæringssektoren i Hordaland. Mellom anna skal han vere styrande for Opplæringsavdelinga si årlege verksemdplanlegging. Planen vert utarbeidd parallelt med Strategiplan for Livslang læring. Fleire tema frå Strategiplanen vil bli konkretisert i Strategiplan for Livslang læring. Planen vil også vere styrande for andre planar for underliggjande område. Dette vil gjelde m.a. for verksemdplanlegginga på den enkelte av dei fylkeskommunale vidaregåande skulane. Ingen tiltak blir kostnadsrekna i denne planen. Aktuelle kostnader må knytast til sektoren sine årlege budsjett og til fylkeskommunen sine økonomiplanar. Planen skal rullerast etter andre og fjerde året, eller ved behov. Ettersom rammevilkåra for både den nasjonale og den lokale opplæringspolitikken vert endra raskt, bør planperioden truleg spenne over maksimalt fem år. Sentrale omgrep i strategiplanen vil være kunnskap, kompetanse og læring. Innhaldet i desse omgrepa er ikkje statiske, og det er derfor ikkje berre å slå opp i ordbok for å finne ei tyding. I denne strategiplanen er innhaldet i omgrepa henta frå dei nasjonale meldingane NOU 2003:16 I første rekke, St.meld. 30 Kultur for læring og Kompetanseberetningen 2003 (UFD). Kunnskap vert ofte knytt til innsikt og lærdom om teori og fakta og er tradisjonelt meint å skulle vare over tid. NOU 2003:16 legg vekt på at kunnskap avlar ny kunnskap og læring, og at kunnskap er noko ein utviklar og skaffar seg i stimulerande omgivnader. Kompetanse vert i Kompetanseberetningen 2003 definert som evna til å møte komplekse utfordringar gjennom å mobilisere kunnskap, haldningar og ferdigheiter tilpassa ulike situasjonar. I Fylkesplan for Hordaland (Høyringsutkast pr ) vert 2

3 kompetanse definert som kunnskap omsett til dugleik gjennom handling og erfaring. Handling er altså eit viktig aspekt ved kompetanse. Læring kan definerast som tileigning av kunnskap og kompetanse. Både NOU 2003:16 og Kompetanseberetningen 2003 koplar omgrepet læring til handling og til ein prosess der den lærande sjølv er aktiv. 3

4 Planarbeidet Styringsgruppe Saksordførar: Oddvar Johan Jensen (Krf) Saksordførar for Strategi for Livslang læring: Liv Oda Dale (A) Frå administrasjonen: Svein-Erik Fjeld (opplæringsdirektør), Inger Øvsthus Tønder (leiar for skuleseksjonen), Marianne Haaland (leiar for arbeidslaget Kompetansefylket Hordaland), Per Haukeli (skuleseksjonen), Hanna Flydal (skuleseksjonen), Svein Erik Røskeland (fagopplæringskontoret) Referansegruppe Fagopplæringskontoret, Elevorganisasjonen, Utdanningsforbundet, Rektorkollegiet, KS- Hordaland, Yrkesopplæringsnemnda, Fylkesmannen Utdanningsavdelinga, Aetat, Universitetet i Bergen, Voksenopplæringsforbundet, Kontaktutvalet for innvandrarar og styresmakter i Hordaland, OT/PPT, Arbeidslaget Regional IKT-utvikling, Fylkesbiblioteket, Strategi og utvikling, Eldrerådet Høyringsinstansar Dei vidaregåande skulane i Hordaland, elevråda ved dei vidaregåande skulane, kommunane i Hordaland, Elevorganisasjonen, Utdanningsforbundet, Rektorkollegiet, Yrkesopplæringsnemnda, Fylkesrådet for funksjonshemma, NHO, LO, KS, Eldrerådet, Aetat, Fylkesmannen Utdanningsavdelinga, Universitetet i Bergen, Høgskulen i Bergen, Vaksenopplæringsforbundet, Kontaktutvalet mellom innvandrarar og styresmaktar i Hordaland, OT/PPT, fylkeskommunale arbeidslag og avdelingar Framdriftsoversyn Opplærings- og helseutvalet: august 2004 desember 2004 april 2005 Drøftingsmøte m/ referansegruppe mars 2005 Høyringsrunde mai 2005 Slutthandsaming: Opplærings- og helseutvalet november 2005 Fylkesutvalet november 2005 Fylkestinget desember

5 Innhald Side Innleiing 6 Bakgrunn for strategiplanen 6 Utfordringar 8 Verdigrunnlag og kunnskapssyn 8 Vidaregåande opplæring i Hordaland 11 Demografi og dimensjonering 13 Innhaldet i opplæringa 16 Arbeids og næringsliv 18 Internasjonalisering i opplæringa 20 Vaksenopplæring 22 Støttesystemet 24 Spesialpedagogikk 24 Oppfølgings- og pedagogisk psykologisk teneste 25 Skulebibliotek 26 Rådgjeving 27 Haldningsskapande arbeid 27 Skulehelseteneste 28 Kjelder 30 5

6 Innleiing Bakgrunn for strategiplanen -Kjernen i utdanningen skal fortsatt være utvikling av menneskelige verdier og samfunnsbygging basert på felles kulturarv og balanserte kunnskaper. -Det er likevel slik at en utdanning som ikke gir utsikt til meningsfylt sysselsetting, heller ikke fullt ut kan bidra til et harmonisk og integrert samfunn. Europakommisjonens Hvitbok (1996) Undervisning og læring På vei mot læringssamfunnet Stortingsmelding nr. 30 Kultur for læring ( ) ber bod om omfattande endringar i den vidaregåande opplæringa. Gjennom reforma Kunnskapsløftet må fylkeskommunen som skuleeigar heve kompetansen både i skule og bedrift i perioden Reforma medfører endringar både i struktur og innhald. Den største endringa er endring i fag- og timefordelinga og nye læreplanar i alle fag. I reforma vert det også lagt stor vekt på elevane og lærlingane si utvikling av fem grunnleggjande dugleikar: 1) Å kunne uttrykke seg munnleg, 2) lese, 3) rekne, 4) å kunne uttrykke seg skriftleg og 5) å bruke digitale verkty. Skular og lærebedrifter blir allereie i dag møtt med krav om vurdering ikkje berre av elevane sine prestasjonar, men også av skulen si evne til å skape eit godt læringsmiljø og få gode læringsresultat. Dette skjer gjennom det nasjonale vurderingssystemet som er etablert. Informasjonen om skulane er no tilgjengeleg for alle via internettet (www.skoleporten.no). Hovudelementa i systemet er: Nasjonale prøver, elev- og lærlinginspektøren, data om fråfall og gjennomstrømming i opplæringssystemet samt data over ressursane skolane rår over. Den generelle læreplanen for grunnopplæringa i Noreg definerer måla for grunnopplæringa (grunnskule og vidaregåande opplæring) slik: Å ruste barn, unge og vaksne til å møte oppgåvene i livet og å meistre utfordringar saman med andre. Opplæringa skal vidare kvalifisere for produktiv innsats i dagens arbeidsliv og gje kompetanse til å meistre skiftande omgivnader og krav til omstilling i framtida. Utdannings- og forskingsdepartementet har lagt fram strategiplanen Likeverdig utdanning i praksis Målet er betre læring og auka deltaking frå språklege minoritetar i barnehage, skule og utdanning. Fylkeskommunen vert m.a. utfordra til å inkludere opplæringa for språklege minoritetar i eigne så vel som skulane sine plandokument. Det viser seg m.a. at færre unge med minoritetsbakgrunn byrjar på og fullfører vidaregåande opplæring og høgare utdanning enn blant majoritetselevane. Gjennom fleire store utdanningsreformer har norske styresmakter tatt konsekvensen av den sentrale plassen kompetanse har i verdiskapinga i samfunnet. Vidare har det i fleire ulike publikasjonar frå m.a. Utdannings- og forskingsdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet vore sett søkelys på kompetanse og læring i framtidig verdiskaping. 6

7 Den nyutvikla Læringsplakaten peikar på dei sentrale måla for opplæringa. I følgje denne plakaten skal skulen og lærebedrifta: 1. Gi elevar og lærlingar/lærekandidatar lik rett til å utvikle evner og talent individuelt og i samarbeid med andre. 2. Stimulere elevane og lærlingane/lærekandidatane si lærelyst, uthald og nyfikenskap. 3. Stimulere elevar og lærlingar/lærekandidatar til å utvikle eigne læringsstrategiar og evne til kritisk tenking. 4. Stimulere elevar og lærlingar/lærekandidatar i deira personlege utvikling og identitet, i å utvikle etisk, sosial og kulturell kompetanse og evne til demokratiforståing og demokratideltaking. 5. Leggje til rette for elevmedverknad og for at elevane og lærlingane/lærekandidatane kan gjere bevisste verdival og val av utdanning og framtid. 6. Fremje tilpassa opplæring og varierte arbeidsmåtar. 7. Stimulere, bruke og vidareutvikle den enkelte lærar sin kompetanse. 8. Yte hjelp slik at lærarar og instruktørar står fram som tydelege leiarar og som forbilde for barn og unge. 9. Sikre at det fysiske og psykososiale arbeids- og læringsmiljøet fremjar helse, trivsel og læring. 10. Leggje til rette for samarbeid med heimen og sikre foreldra/føresette sitt medansvar i skolen. 11. Leggje til rette for at lokalsamfunnet blir involvert i opplæringa på ein meiningsfylt måte. Fylkeskommunen har sjølv ei rekkje dokument som legg føringar for utdanningsverksemda i fylket, m.a. Fylkesplan for Hordaland , Plan for vidaregåande skule samt fleire sektorplanar (t.d. for bibliotekverksemda og den spesialpedagogiske verksemda). Parallelt med Strategiplan for vidaregåande opplæring i Hordaland vert det dessutan utarbeidd ein Strategiplan for Livslang læring i Hordaland I ny Fylkesplan for Hordaland vert visjonen for fylket uttrykt slik: Hordaland skal vera eit attraktivt fylke i ein sterk Vestlandsregion, med stor verdiskaping, brei kompetanse, eit levande kulturliv og ei berekraftig ressursforvalting. Vidare i planen vert mål for Hordaland sin kompetansepolitikk uttrykt slik: Hordaland skal vera ein lærande region der kompetanse vert systematisk utvikla og nytta i eit samspel mellom dei som tilbyr utdanning og opplæring, arbeidslivet, organisasjonane og den enkelte innbyggjar. Dette skal ein oppnå gjennom å: Fremja systematisk læring gjennom heile livet for alle innbyggjarane Auka samhandlinga mellom opplæringsinstitusjonane og med arbeidslivet Leggja til rette for entreprenørskap på alle nivå i utdanninga, og utvikle ein kultur for entreprenørskap. Leggja til rette for ein god desentralisert skule. 7

8 Utfordringar Samfunnet endrar seg raskt på mange område. Globalisering, auka geografisk mobilitet, teknologisk utvikling og endra næringsmønster er stikkord som kan beskrive sentrale samfunnsmessige utviklingstrekk. Dette er endringar som krev omstillingsevne, både i verksemder og hjå enkeltindivida. Kompetansekrava for bedriftene endrar seg raskt, og krava til den einskilde arbeidstakar vert å kunne ta til seg ny kunnskap gjennom heile yrkeslivet. Oppbygging av kunnskap er grunnleggjande for verdiskaping og utvikling av det norske samfunnet. Livslang læring er dessutan eit satsingsområde både i europeisk, nasjonal og regional samanheng. Det er eit utdanningspolitisk omgrep som inneber ei utvida forståing av kva læring er, kor læring skjer og kva den einskilde treng for å kunne lære. Hordaland fylkeskommune har sett seg som mål å fremje eit lærande samfunn der utdanning og læring er ein integrert dimensjon ved samfunnsutviklinga, og der utdanning og læring altså blir sett i eit livslangt perspektiv. Dette blir ei av hovudutfordringane i åra som kjem. Dei siste åra har ein opplevd eit stadig sterkare krav om innsyn, kvalitet, valfridom etc. frå stadig meir medvitne og krevjande brukarar. Det er gode grunnar for å tru at dette er uttrykk for ei tiltakande individualisering som berre vil forsterke seg i åra som kjem. Ein viser her til den siste maktutgreiinga til regjeringa, som peikar på dette som eit vesentleg utviklingstrekk ved det norske samfunnet. I Hordaland har innføringa av fritt skuleval for elevane medført ei ekstra utfordring for mange av skulane og ikkje minst skuleeigaren. Fritt skuleval vil etter alt å døme skape auka press på skulane både m.o.t. kvalitet og kostnadseffektivitet. Innføringa av friskulelova har dessutan lagt eit ytterlegare konkurransepress på skulane våre, noko som i neste omgang kan medføre trongare økonomiske vilkår for fylkeskommunen sine eigne skular. Vi er også vitne til ei generelt auka politisk merksemd rundt skulen og innhaldet i han, både nasjonalt og ikkje minst internasjonalt. Årlege undersøkingar om kvaliteten på ulike sider ved opplæringa (jf. t.d. Pisa- og TIMSS-undersøkingane), er noko som vitnar om dette. Verdigrunnlag og kunnskapssyn Eit av dei mest sentrale styringsdokumenta i skulen er Den generelle læreplanen for grunnopplæringa i Noreg (1993). Denne er tufta på kristne og humanistiske verdiar. Desse både fordrar og fremjar toleranse og gir rom for andre kulturar og skikkar. Vår kristne og humanistiske tradisjon legg likeverd, menneskerettar og rasjonalitet til grunn. Den generelle læreplanen definerer nokre mål for den danninga som skal finne stad i skulen med omsyn til kva han skal byggje på, fremje og formidle: Menneske som likeverdige og det ukrenkelege menneskeverdet. Likestilling mellom kjønn og solidaritet på tvers av grupper og grenser Menneske som moralsk vesen med ansvar for eigne val og handlingar Formidling av kunnskap om andre kulturar, og det å utnytte dei høve til rikare innhald som minoritetsgrupper og nordmenn med annan kulturell bakgrunn gir. 8

9 Kamp mot fordommar og diskriminering og det å fremje gjensidig respekt og toleranse mellom grupper med ulik levevis. Dette er målsetjingar som skal gjennomsyre verksemda ved alle dei vidaregåande skulane i fylket. Skulen er truleg den arenaen der det nye mangfaldet i samfunnet kjem sterkast til uttrykk. Målet om ein inkluderande skule har skapt eit auka mangfald i elevgruppa. Den fleirkulturelle skulen skal aktivt arbeide mot rasisme og diskriminering på bakgrunn av m.a. kjønn, hudfarge og seksuell legning. På denne måten skal skulen vere ei motkulturell makt mot uheldige haldningar. Børs og katedral Norske læreplanar har alltid hatt syn for det individuelle nytteperspektivet ved utdanning, samtidig som dei har understreka at utdanning skal verke samfunnsbyggjande og medverke til fellesskapet. Skulen skal gi elevane livsmeistringskompetanse, samstundes som utdanninga skal medverke til eit sosialt berekraftig samfunn. Dette spenningstilhøvet i dei overordna opplæringsmåla kan karakteriserast som børs-katedral-dilemmaet i opplæringssystemet. Tilpassa opplæring differensiering og inkludering Opplæringslova 1-2 seier at opplæringa skal vere tilpassa evnene og føresetnadene hjå den einskilde eleven, lærlingen og lærekandidaten. Dette set store krav til differensiering av undervisning og rettleiing i skule og bedrift. Differensiert opplæring handlar ikkje berre om måtar å drive spesialundervisning på, ettersom alle elevar har rett til tilpassa opplæring. Ei av dei største utfordringane for utdanningssystemet i dag er såleis å skape ei opplæring for alle - både innhaldsmessig, organisatorisk og fysisk. Likskapsidealet må difor balanserast mot ulikskapar i behov og føresetnader. Tilpassa opplæring må ikkje vere ei tilpassing av progresjon mot same læringsmål, men i så høg grad som mogeleg opne for eleven sine individuelle føremål og føresetnader i læringsprosessen. Det betyr også ei erkjenning av at elevar har ulike læringsstilar og måtar å lære på, og at det må vere rom for at elevane er med å velje den metoden dei føler at dei lærer mest av. Kunnskaps- og læringssyn I moderne læringsteori blir det lagt stor vekt på at elevane ikkje kan ta i mot kunnskap passivt, og forståing av lærestoffet er ikkje noko som utan vidare kan tømmast over i medvitet til eleven. Eit grunnleggjande vilkår for at eleven skal lære noko nytt, er at opplæringa finn eit ankerfeste i den kunnskapen som allereie eksisterer hos eleven. Læring oppstår når ny kunnskap fester seg til den gamle; då har ho/han forstått noko, og dermed konstruert sin eigen kunnskap. Eit slikt konstruktivistisk kunnskapssyn flyttar fokus frå læraren si tradisjonelle formidling av kunnskap til eleven si læring, og læringssynet har vidtrekkande implikasjonar med omsyn til kva arbeidsmetodar og vurderingsformer som er mest føremålstenlege og ikkje minst tilrettelegginga av sjølve læringsprosessen. Det seier seg nesten sjølv at ulike former for problembasert læring, prosjektarbeid og samarbeidslæring ofte vil vere betre eigna enn t.d. tradisjonelle førelesningar. Meir tradisjonell undervisning vil likevel framleis ha sin naturlege plass i skulen. Det er ein realitet at rammevilkåra ofte er slik at denne forma for undervisning er uomgjengeleg, og sjølv om denne undervisningsforma ideelt sett berre vil vere nest best som læringsform, kan tradisjonell undervisning paradoksalt nok vere det optimale i mange situasjonar. Eit slikt syn 9

10 har og ei viss støtte i pedagogisk forsking, ettersom noko av denne konkluderer med at tradisjonell undervisning gir (marginalt) betre resultat enn dei undervisningsformene som er tufta på meir moderne pedagogikk. Skulen som lærande organisasjon Utviklinga mot eit meir kunnskapsintensivt samfunn stiller m.a. krav til skulen som lærande organisasjon. Skulen må setje søkelys på læring også hjå det pedagogiske personalet, ikkje berre hjå elevane noko som blir ytterlegare aktualisert når den nye skulereforma skal implementerast frå Stortingsmelding 30 peikar på at skulane i liten grad er lærande organisasjonar. Ein mykje brukt definisjon er at ein lærande organisasjon er organisasjoner der mennesker videreutvikler sine evner til å skape de resultater som de egentlig ønsker, der nye og ekspansive tenkemåter blir oppmuntret, der kollektive ambisjoner får fritt utløp og der mennesker blir flinkere til å lære i fellesskap. (Peter Senge). I praksis vil ein lærande organisasjon vere kjenneteikna av m.a. samarbeid og læring i team, at informasjonen flyt fritt mellom alle nivå, systematisk og kontinuerleg opplæring av personalet, deltakande leiing, støttande og lærande bedriftskultur og ikkje minst eit stadig søkelys på det å gjere organisasjonen betre. Endrings- og utviklingsarbeidet i skulen er avhengig av ei rekkje vilkår dersom det skal lukkast. Forskinga peikar på desse hovudfaktorane som dei viktigaste føresetnadene for implementerings- og endringsarbeid i skulen: - Opplæring av dei tilsette - Utvikling av skulen sin kultur - Tiltaksintegritet (pliktkjensle og ansvar m.o.t. det å endre praksis) - Tilpassing til lokale tilhøve. Når det gjeld det første punktet, veit ein i dag at sjansen for å utvikle skulen og endre den pedagogiske praksisen er liten dersom det berre blir lagt vekt på tradisjonell etterutdanning og kurs for enkeltlærarar eller grupper av slike. Opplæring av personalet må difor primært skje i nærkontakt med den pedagogiske kvardagen opplæringa må forankrast i det som skjer på arbeidsplassen. Denne typen kvardagslæring er i dag ein sterk internasjonal trend i arbeidslivet og byggjer på erkjenninga av at ekte læring primært skjer når opplæringa kan koplast til praksis. Omgrepet om kvardagslæring utfordrar altså den tradisjonelle tanken om arbeid og læring som ulike typar aktivitetar. Lærar- og leiarroller Blant dei mange og ulike krava som vert stilte til lærarar i dag er m.a. fagleg kompetanse, pedagogisk kompetanse og eit stort repertoar av arbeidsformer og verkemiddel i leiing av læringa hjå elevane. Det mangfaldet som ein finn i skulen i dag krev også eit mangfald av organisasjons- og arbeidsformer. Lærarar og skuleleiing må samarbeide på meir fleksible og varierte måtar. I 10

11 lærande organisasjonar krevst det tydelege forventningar og tilbakemeldingar, og dette set store krav til skuleleiinga. Denne må stimulere til læring, nettverksbygging og teamarbeid i det daglege. Rektor har det overordna ansvaret for opplæringa ved eigen skule. Han eller ho har ansvar for å utvikle og forbetre skulen sitt læringsmiljø og elevane sitt læringsutbytte. I tida som kjem blir det viktig å vidareutdanne skuleleiarane våre. Særleg viktig blir det å setje dei i stand til å utvikle verksemdene dei leiar til å bli lærande organisasjonar. Elevrolla - elevdemokrati og elevmedverknad Forståing for dei demokratiske ideane er eitt av måla for opplæringa. Som einaste land i verda har Noreg eigne læreplanar for klasseråds- og elevrådsarbeid (L 97). Elevdemokrati omhandlar retten til å ha innverknad på eige liv og kvardag. Det er ei øving i demokrati, og det har med motivasjon til læring å gjere. Eit ledd i auka elevmedverknad har vore å gje elevar tilgang til å delta i ulike skuleutval, og vere med å bestemme læringsform og vurderingsform. Lærarane og skuleleiinga må sjå på elevane som medlemmar i skuleorganisasjonen, og likeverdige med resten av personalet ved skulen. Ein skule som set elevane si læring i sentrum, må trekkje elevane med i så mykje som mogleg av arbeidet ved skulen. I den daglege verksemda til skulen betyr medverknad at elevane får delta i ulike sider ved tilrettelegginga av opplæringa. Auka elevmedverknad er dermed eit verkemiddel for betre tilpassa opplæring, noko som heng nært saman med læringsmotivasjon og læringsresultat. Vidaregåande opplæring i Hordaland fylkeskommune Opplæringsavdelinga er organisert i 2 seksjonar. Skuleseksjonen har ansvaret for tenester retta mot elevar og vidaregåande skular medan fagopplæringskontoret, etter fullmakt frå Yrkesopplæringsnemnda, er ansvarleg for tenester retta mot lærlingar og lærebedrifter, samt overordna ansvar for avvikling av fag-/sveineprøvar. Opplæringsavdelinga i Hordaland fylkeskommune har opplæringsansvar på desse områda: - Vidaregåande opplæring i skule og bedrift for ungdom mellom 16 og 20 år - Vidaregåande opplæring for vaksne inklusive realkompetansevurdering og vurdering av praksis for praksiskandidatar - Opplæring på grunnskule- og vidaregåande skulenivå for barn, unge og vaksne i sosiale og medisinske institusjonar Hordaland har 46 vidaregåande skular med ikring 3000 tilsette og elevar. Elevtalet pr. skule varierer frå elevar ved Årstad videregående skole til 63 elevar på Hjeltnes gartnarskule. 21 skular ligg i Bergen kommune med elevar. Vidare kjem OT/PPT med 37,4 stillingar fordelt på fem regionar, to opplæringseiningar knytt til sosiale og medisinske institusjonar og Manger Folkehøgskule. Opplæringsavdelinga driv også Eksamenskontoret der ein kan melde seg opp til privatisteksamen og teoretisk eksamen for lærlingar og praksiskandidatar. Det er ca personar som melder seg opp kvart år, og det vert arrangert ca eksamenar kvart år. 11

12 Yrkesopplæringsnemnda gjennom sitt sekretariat, Fagopplæringskontoret, har ansvaret for å formidle elevar til lærebedriftene, og føre tilsyn med opplæringa i bedriftene. Dei har og det overordna ansvaret for godkjenning, gjennomføring og avvikling av fag-/sveineprøvar for lærlingar, praksiskandidatar samt elevar som har sluttopplæring i skulen. I Hordaland er det 179 prøvenemnder med 693 medlemmer som har ansvaret for det faglege innhaldet i, samt bedømming av den praktiske delen av fag-/sveineprøva. Det er og fleire enn 2000 godkjende lærebedrifter og ca løpande lærekontraktar. 60 prosent av desse er teikna med eitt av dei 42 godkjende opplæringskontora i fylket. I bedriftene er det rundt 2500 instruktørar som har ansvar for den faglege oppfølginga av lærlingane. Dei neste åra skal reforma Kunnskapsløftet gjennomførast i grunnskulen og den vidaregåande opplæringa. Reforma fører til ei rekkje endringar i innhaldet, strukturen og organiseringa av den vidaregåande opplæringa. Opplæringsavdelinga har lagt fram ein strategisk plan for kompetanseutvikling i vidaregåande opplæring ( ). Det vert laga tiltaksplanar for kvart år. 12

13 Demografi og dimensjonering Status Elevplassar I Skolebruksplanen for perioden vart det peika på at talet på åringar vil auke med 1787 i Hordaland i perioden Etter 2008 vil veksten flate ut. Tabellen under viser auken for åringar for perioden i Hordaland. Hordaland åringar Auke for peri Auke i høve til Tabellen bygger på Statistisk sentralbyrå sitt alternativ MMMM (middels nasjonal vekst); middels fruktbarheit, middels, levealder, middels mobilitet og middels innvandring. Veksten i talet på åringar gjeld i hovudsak Bergen m/omland, (Øygarden, Fjell, Sund, Askøy, Austevoll, Osterøy) Tabellen under viser at auken er om lag 1148 for perioden Veksten vil verta størst i Bergen Vest og Bergen Sør. Elevvekst Auke Bergen Vest Auke Bergen Sør Auke Bergen Nord Auke Bergen Sentrum Auke Sum auke Veksten i talet på åringar gjev nokon mindre utslag i regionane. Tabellen under viser at elevveksten i regionane (Sunnhordland, Nordhordland, Hardanger/Voss og Os/Fusa) aukar med om lag 343 for perioden Veksten er størst dei første åra i perioden, for så å ha ei negativ utvikling for Hardangar/Voss og Os/Fusa frå 2008 og Elevvekst Auke Sunnhordland Auke Nordhordland Auke Hardanger/Voss Auke Os/Fusa Auke Sum auke Skulebygg Skulebygga fylkeskommunen eig utgjer m2. Vidare leiger fylkeskommunen om lag m2 til skuledrift, til ein total kostnad på 27. mill. kroner i året. I tillegg kjem leige av idrettshallar til kroppsøving. 13

14 Fleire av skulebygga er i dårleg stand, tilgjenge for funksjonshemma er dårleg og det er behov for endringar av pedagogiske grunnar. Mange skular manglar store rom til undervisning av store elevgrupper og mindre rom for små grupper. Få skular har lokale til skulebibliotek, og om lag 50 % av skulane har svært dårlege kontorplassar for lærarar. Åsane gymnas kan ta imot om lag 220 nye elevar, når skulen får tilbygg på om lag m2. På Årstad videregående skole er det planlagt mellombygg som kan binde skulebygningane saman og skape ein felles kultur. I tilbygget skal det vere plass til administrasjonen, kantine, bibliotek, arbeidsplassar til lærarane og erstatning for leigeareal. Utfordringar Elevplassar Skaffe elevplassar til alle elevane som kjem inn under opplæringslova. Tabellen nedanfor viser auken av åringar i Bergen m/omegn i høve til talet på elevplassar i Bergen. Siste linja viser kor mange elevplassar vi må opprette. Det er teke omsyn til elevplassar ved private vidaregåande skular i Bergen. Elevar og lærarar si fysiske helse. Tre årskull (300%) åringar i Bergen m/o Elevplass i Bergen m/o Elevar i private vgs i Bergen Manglar elevplassar Planlagde elevplassar Sum Skulebygg Følgje opp Plan for tilbygg ved dei vidaregåande skulane i Hordaland, samt Fylkesplanen si satsing på universell utforming av produkt og omgjevnader. Mange skuler må også byggjast om slik at romma passar til pedagogikken 14

15 Moderne læringsareal /skuleanlegg skal vere elev-/brukarsentrert (alder, utviklingsnivå, evner osb.), læringsstimulerande for alle aktuelle brukarar, fleksibelt, helse-, miljø- og tryggleikstilpassa og kostnadseffektivt. Skuleanlegga må ha potensiale for utvikling som fangar opp nye trendar i den skulepolitiske, samfunnsmessige, pedagogiske og teknologiske utviklinga. Skuleanlegg skal ha fellesareal som t.d. kantine, bibliotek, kroppsøvingsanlegg og eit lokale stort nok til å romme alle elevane ved skulen samstundes. Vidare skal skuleanlegg ha seksjonsvise areal til aktivitetar for kvar arbeidseining, til både fellesarbeid og individuelt arbeid. Skuleanlegg (areal/inventar) må så enkelt som råd kunne endrast når det gjeld storleik, innreiing og utstyr for å dekke krav frå ulike funksjonar og brukargrupper. Så mange rom som mogleg bør vere fleirbruksrom. Skuleanlegg skal ha areal for eksterne brukarar, t.d. kommunal helseteneste, private kurstilbydarar, idrettslag osb. Planlegging bør m.a. skje i samarbeid med kommune og andre eksterne brukarar for å legge til rette for felles bruksinteresser. Skaffe nødvendige midlar til investering i større ombyggingar og mindre tilbygg. Betre samfunnsmessig bruk av eksisterande anlegg som skulen har bruk for, til dømes idrettsanlegg. Tiltak Tiltak nye elevplassar/skulebygg Opprette fleire klassar slik at ein kan ta i mot den forventa elevauken. Byggje nye skular og tilbygg til eksisterande skular for å ta i mot elevveksten. Ved mindre ombyggingar på ein del skular kan ein rekne med auka kapasitet på til saman 300 elevplassar. Ny skule i Bergen vest, Olsvikåsen videregående skole, er dimensjonert til 430 elevar og ny skule i Bergen sør, Sørås videregående skole, er dimensjonert for 800 elevar. Det vil gi om lag nye elevplassar. Vidareutvikle Stend jordbruksskule til ein vidaregåande skule med 200 nye elevplassar. Auke elevkapasiteten ved å fylle opp klassane endå meir, og ved at nokre klassar/grupper startar og sluttar seinare på dagen enn dei andre. Utvikle gode kontorplassar for lærarane, og rom for rettleiing og samtalar med elevar. Inngå avtaler om leige av eksisterande og nye anlegg der forholda ligg til rette for det. Tiltak organisasjonsutvikling Ta i bruk nye omgrep for nivå og grupper av fag i tråd med hovudlinene i St.meld 30 og høyringsforslag frå UFT, oktober Utgreie oppretting av Golf-line i Sunnhordland. Vurdere erfaringane frå skulesamanslåingane hausten Gjennomføre omorganiseringa av Opplæringsavdelinga. Vidareutvikle samarbeidet mellom skulane i regionane. Tiltak kompetanseutvikling. Ta i bruk ny teknologi og nye læringsarenaer, t.d. skulebibliotek. 15

16 Innhaldet i opplæringa Status St. meld. nr. 30 Kultur for læring ( ) inneber omfattande endringar i den vidaregåande opplæringa. Gjennom reforma Kunnskapsløftet syner departementet korleis fylkeskommunen som skuleeigar og det vidaregåande opplæringssystemet skal heve kompetanse både i skule og lærebedrift i perioden Reforma inneber endringar både i struktur og innhald, m.a. endring i fag- og timefordelinga, nye utdanningsprogram, nye fagkombinasjonar og nye læreplanar er under utvikling med iverksetjing i Kunnskapsløftet med tilføring av statlege midlar gjer det mogeleg med målretta satsing på kompetanseheving i heile det vidaregåande opplæringssystemet. Læringslaben har gjennomført ei kartlegging av vidaregåande skular i Hordaland, og denne må følgjast opp. Resultatet av evalueringa har fokus på læringsutbytte, motivasjon for læring, elevmedverknad og leiing i skulen. Det største forbetringspotensialet ligg på området organisering av verksemda i skulane. Læringslaben bør og kartleggje skulebiblioteka i samanheng med fokus på motivasjon for læring, læringsstrategiar og organisering av verksemda. Ved dei vidaregåande skulene vart det i 2003/04 innført Opplæringsplattform It s Learning, og alle elevar/lærlingar og lærarar har konto i Skoleportalen som inkluderer tilgang til læringsplattform, e-post og eiga web-side. Dette er m.a. med på å gjere kommunikasjonen mellom elev og lærar meir fleksibel. Lærarrolla er i utvikling på mange område, og det skjer m.a. utprøving av ulike modellar på kontaktlærarordninga. Vidare opnar ny arbeidstidsavtale for lærarar for at lærarane gjer meir førebuing og etterarbeid på skulen. Det vert også prøvd ut nye vurderingsformer, både undervegsvurdering og eksamensformer. Utfordringar Gi opplæring av høg kvalitet i skule og lærebedrift, og gjere undervisninga tilgjengeleg for alle med omsyn til undervisningstilbod og fysisk tilrettelegging. Gi eit variert utdanningstilbod som m.a. tek omsyn til næringslivet sitt langsiktige behov for kompetanse. Få skulane til å følgje opp Læringslaben si kartlegging. Redusere fråfall i opplæringa, både i skule og lærebedrift, m.a. gjennom fokus på minoritetsspråklege elevar. Utvikle undervisningstilbod gjennom utnytting av fylket sin godt utvikla infrastruktur på IKT-området og bruk av IT-basert læringsplattform Nå målsetjing om auka tilbod om Ungt entreprenørskap i vidaregåande skule. Utvikle godt samarbeid og gode møteplassar mellom aktørar i vidaregåande opplæring og høgskule, universitet og andre aktuelle aktørar. Tiltak Tiltak organisasjonsutvikling Utvikle skulane som lærande organisasjon. Utvikle system for bruk av arbeidsplanar i skulane for pedagogisk tilsette. 16

17 Styrke elevmedverknad i skulane. Utvikle skulebiblioteka til studieverkstader. Styrke tilpassa opplæring. Arbeide for etablering av alternative vurderingsformer. Arbeide for å opprette og oppretthalde eit desentralisert tilbod om opplæring, m.a. gjennom bruk av IKT, og i samarbeid med lokalt arbeidsliv. Styrke informasjonen mot grunnskulen om tilbod i vidaregåande opplæring, med omsyn til faglege krav, nivå og arbeidsmåtar. Halde fram satsinga mot fråfall, inklusiv tiltak mot minoritetsspråklege elevar. Stimulere til bruk av regionale etterutdanningstiltak og utvikle læringsarenaer lokalt på skulane. Leggje til rette for etablering av rekrutteringsordningar av elevar/lærlingar til høgare utdanning. Tiltak kompetanseutvikling Byggje opp rettleiingskorps på Opplæringsavdelinga. Kvalitetssikre skulane si oppfølging av Læringslaben si undersøking. Leggje til rette for at skular og lærebedrifter tar i bruk det nye nasjonale vurderingssystemet. Ha fokus på læreplanforståing og læreplananalyse. Skulere sensorar. Vidareutvikle tilbodet om leiaropplæringa.. Utvikle retningsliner for kontaktlærarane og utvikle tilbod om kompetanseheving. Ferdigstille tilbod om etterutdanning i entreprenørskap til pedagogisk tilsette Arbeide for etablering av gode møteplassar og tettare samarbeid med høgskule og universitet for m.a. å utvikle vidare-/etterutdanningstilbod til personell innan vidaregåande opplæring. 17

18 Arbeids- og Næringsliv Status Det er i dag meir enn 2000 bedrifter som er godkjende som opplæringsbedrifter, og dei har til saman ca 3500 løpande lærekontraktar. Vi må likevel søke å skaffe fleire bedrifter, både offentlege og private som ønskjer og kan ta inn lærlingar. Ei høgare omstillingstakt med omsyn til kompetansekrav i arbeids- og næringslivet krev at utdannings- og opplæringssystem er i stadig endring. Gjennom etableringa av Yrkesrettleiingssenter i Bergen (mars 2005) ønskjer ein å tilby ungdom god rettleiing slik at dei tek ei utdanning retta mot ein framtidig arbeidsmarknad. Reforma "Kunnskapsløftet" tilfører fylkeskommunen statlege midlar til disposisjon som gjer det mogleg å gjennomføre kompetanseheving og kvalitetssikring av instruktørar og faglege leiarar i lære- bedriftene. Det vert prøvd ut nye vurderingsformer, og lærlinginspektøren" vert gjennomført m.a. i samarbeid med opplæringskontora for ei evaluering og oppfølging av opplæringa i lærebedriftene. Utfordringar Leggje til rette for kontinuerleg og systematiske kvalitetsforbetringar i fagopplæringa både i opplæringsbedriftene og i skulen. Det vil i framtida bli stilt større krav til opplæringskompetanse hjå instruktørar og faglege leiarar i lærebedriftene. Større krav og nye metodar for vurdering, m.a. større krav til dokumentert måloppnåing for elevar og lærlingar, (undervegsvurdering) og utprøving av alternative prøveformer i fag-/sveineprøver for lærlingar. Evaluering av læringsmiljøet i opplæringskontor og lærebedriftene vil også vere viktig. Gje elevar/lærlingane ein betre endringskompetanse og fagutdanning slik at dei kan møte dei utfordringane dei vil møte i ein framtidig arbeidsmarknad. Leggje forholda til rette for at fleire framsteller seg til fag-/sveineprøve som praksiskandidat, m.a. finansiert gjennom realkompetanseordninga for vaksne med opplæringsrett. Auke forståinga blant offentlege og private bedrifter om at dei er ein viktig del av vidaregåande opplæring ved inntak av lærlingar, instruktøropplæring og prøvenemndsarbeid. Stimulere til samarbeid mellom dei ulike utdanningsnivåa og lærebedrifter (utplassering/rådgjeving), samt stimulere til samarbeid mellom aetat og næringsliv, for å kunne gje alternative opplegg til dei som fell ut av vidaregåande opplæringsløp. Tiltak Tiltak organisasjonsutvikling Syte for at Yrkesopplæringsnemnda, v/fagopplæringskontoret får tildelt ressursar og rammevilkår til oppfølging og kvalitetssikring av lærebedriftene. Strukturere og forbetre informasjonstilfanget til potensielle lærebedrifter Vidareutvikle samarbeidet mellom skule og det lokale næringsliv. 18

19 Etablere system for vurdering av lærebedriftene og styrke tilsynsarbeidet mot lærebedrifter og opplæringskontor. Årlege samarbeidskonferansar (opplæringskontorkonferanse) med partane i yrkesopplæringa. Stimulere til fleire prøvestasjonar, m.a. i den vidaregåande skulen Leggje til rette for møteplassar og tettare samarbeid mellom kunnskapsinstitusjonane og næringslivet i fylket. Tiltak kompetanseutvikling Kartleggje kompetansebehov i offentlege og private verksemder Gjere tilbodet/kravet om opplæring av instruktørar/opplæringsansvarlege meir tilgjengelig for bedriftene t.d. ved bruk av interaktive program på internett. Leggje forholda til rette for at elevar/lærlingar kan tileigne seg multikompetanse, t.d. ved vidareutvikling av TAF, og gjere det mogleg å kunne framstelle seg til fleire fagbrev. Utvikle medlemmane i prøvenemndene sin kompetanse på alternative prøveformer 19

20 Internasjonalisering i opplæringa Status Hordaland fylkeskommune legg stor vekt på internasjonalisering i den vidaregåande opplæringa, og Opplæringsavdelinga, Europakontoret og arbeidslaget Internasjonalt arbeid informerer aktivt, stimulerer og hjelper skular til deltaking i europeiske samarbeidsprosjekt. I perioden har om lag 70 elevar og 18 lærlingar reist ut med Leonardo-stipend. Vidare har elevgrupper reist ut på utvekslingsturar til bedrifter eller samarbeidsskular, lærlingar tek delar av praksistida si i utlandet, og lærarar og instruktørar har fått EU-stipend. Opplæringsavdelinga gir tilbod om elevutveksling med Cardiff, USA, Orknøyane og tilbod om boardingklasse i Lübeck, samt koordinerer og sender deltakarar til Nordisk lærarutveksling og Venskapsbyane sin Ungdomskonferanse (VUK). Opplæringsavdelinga planlegg også prosjektet Leiing i lærande organisasjonar for , som skal vere eit samarbeid mellom skulestyresmakter og skular i Hordaland og Litauen. Dei vidaregåande skulane i Hordaland driv mange ulike internasjonaliseringsprosjekt, og om lag halvparten av skulane fekk i 2005 tilskot frå Opplæringsavdelinga til ulike internasjonaliseringsprosjekt i og utanfor Europa. Utfordringar Gje eit variert opplæringstilbod til elevar og lærlingar som m.a. gjev moglegheit for utvikling av språklege, sosiale, intellektuelle, faglege og interkulturelle ferdigheiter gjennom samarbeid og/eller opphald i andre land, t.d. utveksling med skular og lærebedrifter i andre land Leggje til rette for kompetansehevingstiltak for skulepersonale og instruktørar i lærebedrifter gjennom bruk av m.a. EU sine utdanningsprogram og andre internasjonale prosjekt. Tiltak Tiltak organisasjonsutvikling Betre moglegheita for elev- og lærlingutveksling med skular og lærebedrifter i andre land gjennom stipend øyremerkt utveksling. Integrere internasjonalisering i strategi for digitale læringsressursar, samt etablere database for å systematisere internasjonaliseringsarbeidet innan skulesektoren Formidle informasjon om moglegheiter for internasjonalisering i opplæringa på eit systematisk vis ved hjelp av IKT-løysingar, t.d. elektroniske nyheitsbrev eller bruk av læringsplattform, og gjere dei eksisterande internasjonale utviklingsprogramma kjende for offentlege og private verksemder Stimulere skular og lærebedrifter til å vedlikehalde nettverk/partnarskap og medverke til utvikling av nye nettverk med bedrifter/organisasjonar i andre land som har spisskompetanse på arbeidsområda som er relevante for lærebedrifter i Hordaland, og stimulere til kompetanseutveksling. 20

21 Tiltak kompetanseutvikling Sikre kompetanse på Opplæringsavdelinga (skule/fagopplæring) med sikte på kvalitetsutvikling innan internasjonalisering i opplæringa Sørgje for at personale frå skule og lærebedrift får moglegheiter for å heve fagleg kompetanse i andre land, gjennom deltaking i m.a. EU-utdanningsprogram 21

22 Vaksenopplæring Status Kompetansereforma og Realkompetanseprosjektet (august 2000), gav vaksne fødde før og som tidlegare ikkje har fullført vidaregåande opplæring rett til å få vurdert sin kompetanse og fullført ei vidaregåande opplæring. Hordaland fylkeskommune har 10 realkompetansesentra lokalisert på vidaregåande skular. Med bakgrunn i reforma har ein frå 2004 samla budsjett for vaksenopplæring og budsjett for realkompetanse under eitt budsjett slik at midlane kan disponerast på ein meir fleksibel måte med omsyn til vurderings- og opplæringsbehovet til dei vaksne i heile fylket. Våren 2005 vart det innleia samarbeid med Aetat Intro, Nygård skole, Mottaks- og Kompetansesenteret for integrering av innvandrarar og flyktningar, UDI Vest og Fylkestrygdekontoret, for å imøtekoma behova til arbeids- og utdanningssøkjande vaksne minoritetsspråklege. Utfordringar Tilby vaksne god rettleiing om rettar og moglegheiter for kompetansevurdering og vidare opplæring. Dette krev m.a. betre flyt av informasjon mellom Opplæringsavdelinga og andre partar som arbeider med vaksne som ønskjer yrkeseller studiekompetanse, til dømes Aetat, Trygdeetat og kommunar. Tilby realkompetansevurdering til alle vaksne som ønskjer yrkes- eller studiekompetanse. Ei særleg utfordring er å nå fram til vaksne minoritetsspråklege, gjennomføre realkompetansevurdering, særleg med vekt på yrkesprøving som vurderingsmetode, og tilby tilrettelagt opplæring. Tilby fleksibel og tilpassa opplæring til alle vaksne som ønskjer vidaregåande opplæring, i første rekkje vaksne med opplæringsrett og personar som ikkje tidlegare har fullført ei vidaregåande opplæring. Å utvikle dei vidaregåande skulane til lokale læringssentra med studieverkstader vil vere ei sentral utfordring i denne samanhengen. Imøtekomme arbeidslivet sitt krav om multikompetanse ved å tilby vaksne med tidlegare fullført vidaregåande opplæring moglegheit for omskulering. Tiltak Tiltak Organisasjonsutvikling Kartleggje skulebiblioteka som moglege læringssentra med fokus på digitale verkty, kjeldebruk og kjeldekritikk, samt møteplass for vaksne studentar. Etablere studieverkstad/skulebibliotek ved fleire vidaregåande skular, mellom anna som eit opplæringstilbod til vaksne. Etablere meir formelt samarbeid med offentlege etatar som arbeider med vaksne, og særleg vaksne i målgruppa for realkompetanseordninga. Leggje forholda til rette for etablering av lokale/regionale nettverk mellom ulike institusjonar/organisasjonar som kjem i kontakt med vaksne som ønskjer utdanning, 22

23 m.a. ved å vidareføre erfaringane frå prosjektet Kunnskapsnettverk Indre Hordaland (folkebibliotek, utdanningstilbydarar og etterspørjarar). Etablere samarbeid mellom realkompetansesentra og lokale verksemder for å tilby tilsette realkompetansevurdering og opplæring. Tiltak kompetanseutvikling Styrkje kompetanse hjå dei tilsette i skulane og eksterne etatar innan realkompetanseordninga og vaksne sine rettar. Styrkje kompetanse hjå pedagogisk personale i skulane innan vaksenpedagogikk og rettleiing av vaksne, m.a. gjennom deltaking i EU-program og prosjekt som har læring hjå vaksne som tema. 23

24 Støttesystemet Spesialpedagogikk Status Spesialpedagogisk plan for Hordaland (sektorplan) set mål og gjev retningsliner for arbeidet med å gje vidaregåande opplæring til alle elevar som er tilpassa deira evner og føresetnader. Gjennom Differensieringsprosjektet (1999- vår 2003) vart det arbeidd for å ta i bruk eit breitt repertoar av pedagogiske arbeidsmåtar. Hovudmålet er å gje elevane tilpassa opplæring innanfor det ordinære tilbodet, og redusere behovet for spesialundervisning. Planen gjeld også for dei sosiale og medisinske institusjonane. I Hordaland har kvar skule eit ressursteam der m.a. spesialpedagogiske saker vert drøfta. OT/PPT i fylket er delt inn i seks regionar og arbeider tett opp mot skulane. I Fylkeshuset har ein etablert ei permanent Læremiddelsamling for læremiddel som kan nyttast til differensieringstiltak og til opplæring av elevar med særskilte behov. Utfordringar Større elevtal (ungdomskull) gjev behov for større ressursar til spesialundervisning og anna tilrettelegging i åra framover. Det er også ein generell auke i talet på elevar med omfattande funksjonsnedsetting, og elevar som har ulike vanskar som hemmar læring (t.d. sosio-emosjonelle vanskar og rusproblem). Forsking viser også auke når det gjeld samspelvanskar i skulen, uro og bråk i klassen og utagerande og valdeleg åtferd. Auke i behov for kjøp av undervisningstenester for barn og ungdom som er busette i sosiale institusjonar. Det er eit mykje større fråfall blant minoritetsspråklege elevar enn blant norske elevar. Noreg er i ferd med å få ei veksande gruppe minoritetsspråklege utan formell utdanning. Sikre gode overføringar for yrkeshemma ungdom frå opplæring til arbeidslivet. Lage gode rutinar for elevar med store funksjonshemmingar som skal tilbakeførast til kommunane etter vidaregåande opplæring. Tiltak Tiltak Organisasjonstilpassing Styrkje det pedagogiske utviklingsarbeidet slik at fleire elevar når måla sine med godkjent resultat og normal progresjon. Auke kompetansen og nettverksarbeid for lærarar og assistentar som har opplæringsansvar for elevar i klassar for kvardagslivstrening. Tiltak kompetanseutvikling Kurs for lærarar og assistentar som underviser i klassar for kvardagslivstrening. 24

25 OT/PPT Status OT/PPT har 37,5 stillingar, fordelt på fem regionskontor. Alle dei vidaregåande skulane har ein eller fleire kontaktpersonar i OT/PPT, og desse er deltakarar i ressursteamet på skulen. Eksternt har OT/PPT samarbeid med etatar på kommune-, fylkes- og statleg nivå, m.a. PPT grunnskule, sosialkontor, barnevern, helsetenesta, Syns- og audiopedagogisk teneste, Aetat, trygdekontor, habiliteringstenesta, kompetansesenter, helsetenesta v/psykiatrien, fylkesmannen, høgskular og universitet. OT/PPT si målgruppe er: Ungdom år utan skuleplass, læreplass eller arbeid, elevar i vidaregåande skule, lærlingar og lærekandidatar. OT/PPT kan gje råd og rettleiing om skuleval, yrkesval, opplæring og alternativ opplæring, og gje råd og rettleiing i personlege spørsmål. Vidare kan OT/PPT vere sakkunnig i inntak og opplæringsspørsmål, arbeide med kompetanseutvikling retta mot vidaregåande opplæring, og etablere kontakt og samarbeid med andre etatar. OT/PPT har også utvikla dataprogrammet PPI for klientregistrering, journalføring og rapportering,. Utfordringar Arbeide for St. meld. nr. 30 sine føringar om likeverdig, inkluderande og tilpassa opplæring, også på alternative opplæringsarenaer. Ein må ha blikk for den einskilde i ein opplæringsarena med mindre ytre struktur og forutsigbarheit, og betre samordninga av ulike instansar sitt arbeid knytt til tilpassa opplæring. Gjere OT/PPT kjent og tilgjengeleg for alle brukarane. Redusere fråfall i opplæringa, både i skule og lærebedrift. Styrkje kompetansen i å utvikle læringsmiljøet i skulen, slik at ein blir betre i stand til å møte variasjonen i elevane sine føresetnader og behov, m.a. gjennom styrking av skulebiblioteka. Halde ein høg fagleg standard på dei sakkunnige vurderingane. Vurdere modellar for tildeling av ressursar til skulane i lys av målet om ei betre tilpassa opplæring for alle elevane. Tiltak Tiltak Kompetanseutvikling Utarbeide ein kompetanseplan som avspeglar status og utfordringar i OT/PPT. Leggje til rette for at OT/PPT har høg kompetanse på fagområda lese- skrivevanskar /språkvanskar/matematikkvanskar, psykiske vanskar, sosiale og emosjonelle vanskar, samansette lærevanskar, opplærings- og yrkesrettleiing. Leggje til rette for at OT/PPT har kompetanse på rettleiingsmetodikk. OT/PPT byggjer opp ei testavdeling med kompetanse på nevropsykologisk utgreiing. Etablere god kontakt mellom OT/PPT og skule/lærebedrift for å redusere fråfall i opplæringa så tidleg som mogleg i skuleåret. 25

26 Skulebibliotek Status I forskrift til opplæringslova, 21-1, heiter det at skulen skal ha skulebibliotek, at biblioteket skal vere tilgjengelig for elevane i skuletida, at biblioteket skal brukast aktivt i opplæringa på skulen og at biblioteket skal vere særskilt tilrettelagt for skulen dersom det ikkje er lokalisert der. Reform 94 føreset pedagogiske metodar som set som vilkår oppdaterte og tilgjengelige bibliotektenester. Hordaland fylke har det dårlegaste skulebibliotektilbodet i landet, både når det gjeld fysiske forhold, innhald, utstyr og personale. Strategisk handlingsplan for utvikling av bibliotek i vidaregåande skular i Hordaland vart vedteken av fylkestinget i juni 2004, med visjonen Alle elevar i vidaregåande opplæring i fylket, uavhengig av skulestorleik og linjeval, skal få moderne bibliotektenester med tilgjengeleg og kvalifisert rettleiing på skulen sin. Visjonen skal nåast ved å auke sentrale og lokale personalressursar til skulebiblioteka. Det vart oppretta Modellbibliotek på Os vidaregåande skule hausten 2003 med fagutdanna bibliotekar, og det vert tilsett fagutdanna bibliotekar på Årstad videregåande skule januar I fylkesadministrasjonen er samarbeid mellom avdelingane ei prioritert oppgåve, m.a. samarbeid mellom fylkesbiblioteket, arbeidslaget Kompetansefylket Hordaland, Opplæringsavdelinga og IT-seksjonen om felles tenester. Utfordringar Å sjå biblioteket som læringsressurssenter og læringsarena i samband med dagens pedagogikk, arbeidsmetodar, organisatorisk fokus og krav om fysisk og digital tilrettelegging av biblioteket i skulebygget som sikrar god og enkel tilgang Å sjå biblioteket i samband med integrering av minoritetsspråklege elevar, som positiv miljøfaktor og møteplass. Skulebiblioteka bør også ha ein viktig støttefunksjon for spesialpedagogiske tiltak, og ei sentral rolle i lesetrening og lesemotivasjon jfr Gi rom for lesing. Å integrere biblioteket i strategi for digitale læringsressursar. Sikre stillingsressursar for fagutdanna bibliotekarar. Tiltak Tiltak Organisasjonsutvikling/tilpassing Oppretting av stillingar for fagutdanna bibliotekarar ved alle dei vidaregåande skulane. Utvikle skulebiblioteka som lokale læringsressurssentra i dei vidaregåande skulane. Utvikling av sentrale tenester for skulebiblioteka, t.d. drift av ny MM2-server. Ta i bruk skulebibliotek som støtte for spesialpedagogikk/tilpassa opplæring. Tiltak Kompetanseutvikling Utvikle eit program for informasjonskompetanse for lærarane med særleg vekt på digital kompetanse. Tilby kurs for skulebibliotekarane (lærarar) i bruk av bibliotekdatabasar. 26

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 HANDLINGSPLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING 2012 Premissar. Det vart gjennomført ei grundig kompetansekartlegging i heile grunnskulen i Herøy hausten 07. Kritisk

Detaljer

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019 PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019 BARNEHAGANE OG BARNEHAGESEKTOREN i KLEPP KOMMUNE 1 Klepp kommune Del 1: Grunnlaget Del 2: Område for kvalitetsarbeid Del 3: Satsingsområda Del 4: Implementering Del

Detaljer

Pedagogisk plattform

Pedagogisk plattform Pedagogisk plattform Visjon Fag og fellesskap i fokus Våre verdiar Ver modig Ver imøtekommande Ver truverdig Pedagogisk plattform Vi bygger på Læringsplakaten og konkretiserer denne på nokre sentrale område:

Detaljer

Giske kommune. Ord blir handling. Kvalitetsplan for skule, barnehage og SFO 2014-2017

Giske kommune. Ord blir handling. Kvalitetsplan for skule, barnehage og SFO 2014-2017 Giske kommune Ord blir handling Kvalitetsplan for skule, barnehage og SFO 2014-2017 Vedteken av Giske kommunestyre 12. desember 2013 Innleiing Kvalitetsplanen er Giske kommune sin plan for kvalitetsutvikling

Detaljer

Lokale arbeidstidsavtalar moglege løysingar og utfordringar Del 1: Rolleforståing

Lokale arbeidstidsavtalar moglege løysingar og utfordringar Del 1: Rolleforståing Lokale arbeidstidsavtalar moglege løysingar og utfordringar Del 1: Rolleforståing Hovudelementa på stasjon Arbeidstid Rolleforståing Målsettingar og intensjonar med arbeidstidsavtalen Prosessar Forteljing

Detaljer

Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet.

Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet. Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet. Dette notatet skisserer innhald og kan brukast som eit utgangspunkt for drøftingar og innspel. Me ynskjer særleg

Detaljer

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmeldinga frå Austevoll maritime fagskule gjev ein oppsummering av dei viktigaste funna i student

Detaljer

Inntak på særskilt grunnlag

Inntak på særskilt grunnlag Inntak på særskilt grunnlag Del 9?! Kven kan søkje om inntak til vidaregåande opplæring på særskilt grunnlag? Ikkje alle har dei same føresetnadene for å bli tekne inn i den vidaregåande skolen, eller

Detaljer

STRATEGISK KULTURPLAN FOR SELJORD KOMMUNE 2010-2013

STRATEGISK KULTURPLAN FOR SELJORD KOMMUNE 2010-2013 STRATEGISK KULTURPLAN FOR SELJORD KOMMUNE 2010-2013 Vedtatt i Kommunestyret, sak nr 18/10 16.september 2010 1 2 Innhald 1. Innleiing...3 2. Planprosessen...3 3. Planperiode, revidering og evaluering...4

Detaljer

HØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD

HØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD HØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD Utgangspunktet for saka er budsjettvedtak i KOM 21.12.2011 der innsparing ved nedlegging av Helstad skule ligg som føresetnad for balanse i framlagt budsjett.

Detaljer

BRUK AV ALTERNATIVE LØP SOM FØRER FRAM TIL FAGBREV

BRUK AV ALTERNATIVE LØP SOM FØRER FRAM TIL FAGBREV HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Fagopplæringskontoret Arkivsak 201206699-9 Arkivnr. 545 Saksh. Svendsen, Anne Sara Saksgang Yrkesopplæringsnemnda Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Møtedato

Detaljer

Tiltaksplan 2009 2012

Tiltaksplan 2009 2012 Tiltaksplan Tiltaksplan for Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa Revidert 2011 Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa Innleiing Grunnlaget for tiltaksplanen for Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR SKULEFRITIDSORDNINGA I TIME

KVALITETSPLAN FOR SKULEFRITIDSORDNINGA I TIME KVALITETSPLAN FOR SKULEFRITIDSORDNINGA I TIME Kvalitetsplanen er eit overordna styringsdokument. Det vert utarbeidd lokale handlingsplanar og årshjul på skulane som konkretiserer innhald og form. Organisering

Detaljer

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200903324-51 Arkivnr. 520 Saksh. Farestveit, Linda Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 17.09.2013 EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER

Detaljer

Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no

Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson www.utdanningsforbundet.no Rådgjevaren ein nøkkelperson Ei god rådgjevarteneste i skulen medverkar til at elevane får: betre sjansar til å

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipp for opplæringa «Prinsipp for opplæringa» samanfattar og utdjupar føresegnene i opplæringslova og forskrifta til lova, medrekna læreplanverket for opplæringa,

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak;

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak; saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 14.08.2013 49823/2013 Sverre Hollen Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013 Anonym retting av prøver våren 2013 Bakgrunn I sak Ud-6/12 om anonym

Detaljer

Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo)

Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo) rundskriv nr 5/09 Frå: Utdanningsavdelinga Til: Dei vidaregåande skolane Dato: Ref: 16.03.2009 MR 9146/2009/040 Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo) Fylkesutdanningsdirektøren meiner

Detaljer

Vik kommune. Planprogram. Tematisk kommunedelplan for grunnskulen 2015 2019

Vik kommune. Planprogram. Tematisk kommunedelplan for grunnskulen 2015 2019 Vik kommune Planprogram Tematisk kommunedelplan for grunnskulen 2015 2019 Planprogrammet tek føre seg mandat, framdriftsplan, føringar, målsetjingar, tema, organisering og medverknad i planprosessen. 1

Detaljer

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv):

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): VEDLEGG 1 I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): 2-12 tredje ledd skal lyde: For private grunnskolar

Detaljer

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom

Detaljer

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås «VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås 1 Forord For å kunne styrkje kvaliteten i undervisninga og vurderinga, må vi vite kva god undervisning og vurdering er. God undervisning og vurdering

Detaljer

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt val! Vidaregåande opplæring 2007 2008 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og handverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medium og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Kultur for læring i biblioteket. Kunnskapsløftet

Kultur for læring i biblioteket. Kunnskapsløftet Kultur for læring i biblioteket Kunnskapsløftet Bakgrunn for reformen Evalueringa av L-97 PISA 2000 og 2003 TIMSS 1995 og 2003 Anna nasjonal og internasjonal skuleforsking Svake resultat i matematikk,

Detaljer

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Oktober 2014 Tittel: Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Dato: Oktober 2014 www.nokut.no Forord NOKUT har vore i kontinuerleg endring sidan

Detaljer

KOMPETANSE I BARNEHAGEN

KOMPETANSE I BARNEHAGEN Side 1 Rådmannen Vår ref: 2010/2296 Dato: 29.06.2010 KOMPETANSE I BARNEHAGEN PLAN FOR KVINNHERAD KOMMUNE 2010 2011 Side 2 BAKGRUNN FOR PLANEN: Kompetanseplanen byggjer på Kunnskapsdepartementet sin strategiplan

Detaljer

Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring

Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring 2 Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring Førebygging på tre nivå OT/PPT sin førebyggjande

Detaljer

Framlegg til statsbudsjett og andre satsingar i 2014

Framlegg til statsbudsjett og andre satsingar i 2014 Framlegg til statsbudsjett og andre satsingar i 2014 Mål: Samordning FM skal stimulere til samarbeid og samordning på tvers av etatar og fagområde slik at det også skjer på lokalt nivå Samanheng i opplæringsløpet

Detaljer

STRATEGIPLAN HØGSKOLEN I ÅLESUND 2010-2011

STRATEGIPLAN HØGSKOLEN I ÅLESUND 2010-2011 STRATEGIPLAN HØGSKOLEN I ÅLESUND 2010-2011 INNHALD Strategiplan for Høgskolen i Ålesund 2010 2011 3: Innleiing 4: Visjon 5: Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon 6: Verdiane 7: Dei overordna måla 8-12:

Detaljer

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING ETAT FOR SKULE OG BARNEHAGE 2013-2015 Innhald 1. Bakgrunn 2. Visjon 3. Verdiar 4. Hovudfokus 5. Forbetringsområda 6. Satsingsområda Klepp kommune Vedteken av Hovudutvalet for

Detaljer

Kvalitetsplan mot mobbing

Kvalitetsplan mot mobbing Kvalitetsplan mot mobbing Bryne ungdomsskule Januar 2016 Kvalitetsplan for Bryne ungdomsskule 1 Introduksjon av verksemda Bryne ungdomsskule ligg i Bryne sentrum i Time kommune. Me har om lag 450 elevar

Detaljer

Strategiplan for Apoteka Vest HF

Strategiplan for Apoteka Vest HF Strategiplan for Apoteka Vest HF 2009 2015 Versjon 0.91 03.09.2008 Strategiplan for Apotekene Vest HF 2009 2015 Side 1 Innleiing Det har vore nokre spennande år for Apoteka Vest HF sida reforma av helseføretaka

Detaljer

Orientering til skolane OM INNTAK PÅ SÆRSKILT GRUNNLAG

Orientering til skolane OM INNTAK PÅ SÆRSKILT GRUNNLAG Orientering til skolane OM INNTAK PÅ SÆRSKILT GRUNNLAG Vidaregåande opplæring i Hordaland 2009 INNHALD Kven kan søkje om inntak til vidaregåande opplæring på særskilt grunnlag? 1 Kriteria for inntak på

Detaljer

PLAN FOR SPESIALUNDERVISNING I FYRESDAL KOMMUNE

PLAN FOR SPESIALUNDERVISNING I FYRESDAL KOMMUNE Kultur og oppvekst PLAN FOR SPESIALUNDERVISNING I FYRESDAL KOMMUNE KAP. 1. SØKNADSRUTINER FOR SPESIALUNDERVISNING FOR SKULEN OG SPESIALPEDAGOGISK HJELP BARNEHAGEN. 1.0 INNLEIING Det er viktig å utvikle

Detaljer

Strategi for kompetanseutvikling 2014-2018

Strategi for kompetanseutvikling 2014-2018 Strategi for kompetanseutvikling 2014-2018 Kompetanseutvikling og kvalitet i opplæringa Etter opplæringslova ( 10-8) har skoleeigar ansvar for å ha riktig og nødvendig kompetanse i verksemda. Skoleeigaren

Detaljer

Høyringsfråsegn - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser

Høyringsfråsegn - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser Side 1 av 5 Saksframlegg Saksbehandlar: Kenth Rune T. Måren, Opplæringsavdelinga Sak nr.: 15/8496-4 Høyringsfråsegn - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser Fylkesdirektøren rår

Detaljer

3.2.4 Døme for vidaregåande opplæring: Religiøs, etnisk og kulturell variasjon

3.2.4 Døme for vidaregåande opplæring: Religiøs, etnisk og kulturell variasjon Uansett om elevane skal svare på den individuelle oppgåva skriftleg eller munnleg, kan læraren og elevane avtale når og korleis det kan vere formålstenleg med tilbakemeldingar. Læraren kan bruke undervegsvurderinga

Detaljer

Læreplan i medie- og informasjonskunnskap - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i medie- og informasjonskunnskap - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i medie- og informasjonskunnskap - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. april 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005

Detaljer

GSI'09. Voksenopplæring (Vo) rettleiing. nynorsk

GSI'09. Voksenopplæring (Vo) rettleiing. nynorsk GSI'09 Voksenopplæring (Vo) rettleiing nynorsk Datert 01.10.2009 Side 1 av 11 Grunnskolens Informasjonssystem (GSI) GSI09, Vo-eining Generelt A. Deltakarar i vaksenopplæring på grunnskoleområdet. Alle

Detaljer

VAL AV PILOTPROSJEKT FOR SAMARBEID MELLOM VIDAREGÅANDE SKULAR OG LOKALT NÆRINGSLIV

VAL AV PILOTPROSJEKT FOR SAMARBEID MELLOM VIDAREGÅANDE SKULAR OG LOKALT NÆRINGSLIV HORDALAND FYLKESKOMMUNE Strategi- og næringsavdelinga Arkivsak 200600700-17 Arkivnr. 135 Saksh. Gilberg, Einar Saksgang Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Møtedato 20.06.2006 22.06.2006 VAL AV PILOTPROSJEKT

Detaljer

STIMULERINGSMIDLAR FOR 2013

STIMULERINGSMIDLAR FOR 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Fagopplæringskontoret Arkivsak 201206348-10 Arkivnr. 545 Saksh. Isdal, Sigrid Saksgang Yrkesopplæringsnemnda Opplærings- og helseutvalet Møtedato 09.04.2013

Detaljer

FØRESPURNAD OM UTTALE - AKADEMIET BERGEN AS VEDKOMMANDE SØKNAD OM GODKJENNING ETTER PRIVATSKOLELOVA

FØRESPURNAD OM UTTALE - AKADEMIET BERGEN AS VEDKOMMANDE SØKNAD OM GODKJENNING ETTER PRIVATSKOLELOVA HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200801229-5 Arkivnr. 540 Saksh. Haugen, Birthe Saksgang Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Møtedato 16.11.2010 24.11.2010-25.11.2010 FØRESPURNAD

Detaljer

Reglar for stønad til utdanning og permisjon i Ulvik herad Vedteke i heradstyresak 030/09 17. juni 2009

Reglar for stønad til utdanning og permisjon i Ulvik herad Vedteke i heradstyresak 030/09 17. juni 2009 1 Føremål med reglane, kven reglane gjeld for Heradet har som overordna mål, innan gitte økonomiske rammer, å leggja tilhøva til rette for god kompetanseutvikling i heile heradsorganisasjonen, slik at

Detaljer

ORGANISERING AV KNUTEPUNKSKULEN FOR HØRSELSHEMMA ELEVAR FRÅ HAUSTEN 2010

ORGANISERING AV KNUTEPUNKSKULEN FOR HØRSELSHEMMA ELEVAR FRÅ HAUSTEN 2010 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200910136-1 Arkivnr. 523 Saksh. Lisen Ringdal Strøm, Janne Saksgang Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 10.11.2009 18.11.2009-19.11.2009

Detaljer

Godt. Lokaldemokrati. ei plattform

Godt. Lokaldemokrati. ei plattform Godt Lokaldemokrati ei plattform Godt lokaldemokrati ei plattform Norsk lokaldemokrati er godt men kan og bør bli betre. KS meiner ei plattform vil vere til nytte i utviklingsarbeidet for eit betre lokaldemokrati.

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen

Detaljer

Vurdering av allianse og alternativ

Vurdering av allianse og alternativ Leiinga Høgskulen i Volda Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Postboks 500 6101 Volda Telefon: 70 07 50 00 Besøksadresse: Joplassvegen 11 6103 Volda postmottak@hivolda.no www.hivolda.no

Detaljer

Kompetanseutvikling i vidaregåande opplæring i Sogn og Fjordane. Skuleåret 2015/2016

Kompetanseutvikling i vidaregåande opplæring i Sogn og Fjordane. Skuleåret 2015/2016 Kompetanseutvikling i vidaregåande opplæring i Sogn og Fjordane Skuleåret 2015/2016 1 Innhald 1:Innleiing... 3 2.1 Den statlege ordninga - Kompetanse for kvalitet... 4 2.2 Etterutdanning:... 4 3:Vidareutdanning...

Detaljer

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema. 1 Oppdatert 16.05.09 Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.) Velkommen til Hordaland fylkeskommune sin portal

Detaljer

Plan for overgangar. for barn og unge

Plan for overgangar. for barn og unge Plan for overgangar for barn og unge Os 2011 Frå Kvalitetsplan oppvekst og kultur Mål Alle born og unge skal oppleva gode overgangar der ein sikrar kontinuitet og heilskap i opplæringa og oppfølginga.

Detaljer

STUDIEPLAN ENDRINGSKUNNSKAP. Modul I Modul II. kvar modul 30 studiepoeng

STUDIEPLAN ENDRINGSKUNNSKAP. Modul I Modul II. kvar modul 30 studiepoeng STUDIEPLAN ENDRINGSKUNNSKAP Modul I Modul II kvar modul 30 studiepoeng Godkjent januar 2001 Revidert utgåve juni 2010 og januar 2014 1 Studieplan Endringskunnskap Innleiing Studiet kan gjennomførast som

Detaljer

Alversund skule. Systematisk arbeid med eit godt skulemiljø etter 9a. Retningslinjer og Rutineskildring

Alversund skule. Systematisk arbeid med eit godt skulemiljø etter 9a. Retningslinjer og Rutineskildring Alversund skule Systematisk arbeid med eit godt skulemiljø etter 9a Retningslinjer og Rutineskildring Oktober 2015 INNHALD Innleiing... 2 Lovgrunnlag... 3 Opplæringslova... 3 Elevane sitt fysiske skulemiljø...

Detaljer

3. MÅLEKART FOR BARNEHAGE, GRUNNSKULE, KULTURSKULE OG VAKSENOPPLÆRING

3. MÅLEKART FOR BARNEHAGE, GRUNNSKULE, KULTURSKULE OG VAKSENOPPLÆRING 3. MÅLEKART FOR BARNEHAGE, GRUNNSKULE, KULTURSKULE OG VAKSENOPPLÆRING PRINSIPP 1 Barna/elevane får eit variert, aktivt og stimulerande tilbod med fokus på læring Kvart barn/elev møter forventningar om

Detaljer

Oppmoding om uttale - Hordaland Privatgymnas AS - søknad etter friskulelova

Oppmoding om uttale - Hordaland Privatgymnas AS - søknad etter friskulelova OPPLÆRINGSAVDELINGA Arkivnr: 2015/5369-4 Saksbehandlar: Sunniva Schultze-Florey Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Opplærings- og helseutvalet 18.08.2015 Fylkesutvalet 27.08.2015 Oppmoding om

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

HANDLINGS OG TILTAKSPLAN MOT MOBBING FOR BARNEHAGANE I VINJE KOMMUNE. Erta, berta, sukkererta - korleis unngå å skape mobbarar.

HANDLINGS OG TILTAKSPLAN MOT MOBBING FOR BARNEHAGANE I VINJE KOMMUNE. Erta, berta, sukkererta - korleis unngå å skape mobbarar. HANDLINGS OG TILTAKSPLAN MOT MOBBING FOR BARNEHAGANE I VINJE KOMMUNE Erta, berta, sukkererta - korleis unngå å skape mobbarar. Vårt ynskje: Alle barn skal ha eit trygt miljø i barnehagen utan mobbing.

Detaljer

Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2 Læreplankode: AKT2-01 Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 11. januar 2007 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings-

Detaljer

Fjell kommune Arkiv: 210 Saksmappe: 2015/701-8031/2015 Sakshandsamar: Nina Høiem Dato: 13.04.2015 SAKSDOKUMENT

Fjell kommune Arkiv: 210 Saksmappe: 2015/701-8031/2015 Sakshandsamar: Nina Høiem Dato: 13.04.2015 SAKSDOKUMENT Fjell kommune Arkiv: 210 Saksmappe: 2015/701-8031/2015 Sakshandsamar: Nina Høiem Dato: 13.04.2015 SAKSDOKUMENT Utvalsaksnr Utval Møtedato Komité for drift Uttale til høyringa - NOU 2015:2 Å høyre til.

Detaljer

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune Vedteke av kommunestyret 19. juni 2014 Postadr.: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Organisasjonsnr.: 5981 MASFJORDNES 56 16 62 00 56 16 62 01 3201 48 54958 945627913 E-post:post@masfjorden.kommune.no

Detaljer

Politisk program for Jølster KrF 2015-2019

Politisk program for Jølster KrF 2015-2019 Politisk program for Jølster KrF 2015-2019 Jølster har vakker og særmerkt natur; vatn og elv, daler og lier, fjell og bre. Jølster er strategisk plassert i fylket der Skei er eit naturleg knutepunkt for

Detaljer

Masfjorden kommune. Kompetanseutviklingsplan. for grunnskulen. Kultur. for. læring. Vedteke i kommunestyret den 22.09.2005

Masfjorden kommune. Kompetanseutviklingsplan. for grunnskulen. Kultur. for. læring. Vedteke i kommunestyret den 22.09.2005 Masfjorden kommune Kompetanseutviklingsplan for grunnskulen 2005 2008 Kultur for læring Vedteke i kommunestyret den 22.09.2005 Innleiing. Grunnlagsdokument: Generell del av L-97. St.melding nr 30 (03-04)

Detaljer

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune Vedteke i kommunestyret 19 juni 2014 FORORD Hovudoppdraget for alle som arbeider i Masfjorden kommune er å yte kommunale tenester av beste kvalitet. Den einskilde sin

Detaljer

INFORMASJONSHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2015 2016. www.hivolda.no/glu

INFORMASJONSHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2015 2016. www.hivolda.no/glu INFORMASJONSHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2015 2016 www.hivolda.no/glu 1 2 Innhald Tid til studiar og undervising... 4 Frammøte... 4 Arbeidskrav, eksamen og progresjon

Detaljer

Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015. Innhald. 1. Innleiing om planen og arbeidet. 2. Verdigrunnlag og visjon

Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015. Innhald. 1. Innleiing om planen og arbeidet. 2. Verdigrunnlag og visjon Utviklingsplan for næringsarbeid 2014 2015 Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015 Innhald 1. Innleiing om planen og arbeidet 1.1 Innleiing s. 3 1.2 Historikk s. 3 2. Verdigrunnlag

Detaljer

PPT-organisering i Sogn Oppsummering og tilråding frå prosjektleiar

PPT-organisering i Sogn Oppsummering og tilråding frå prosjektleiar Sogn regionråd PPT-organisering i Sogn Oppsummering og tilråding frå prosjektleiar Bakgrunn Den 10. juni 2011 bad rådmannsgruppa i Sogn regionråd om å få utarbeidd ei skisse til eit prosjekt/ tiltak som

Detaljer

ARBEIDSGJEVARSTRATEGI

ARBEIDSGJEVARSTRATEGI ARBEIDSGJEVARSTRATEGI PersonalPolitiske verdiar Stram arbeidsmarknad Vi vil: vera opne og ærlege Vi vil: samarbeida Auka behov for arbeidskraft Vi vil: visa respekt og likeverd for kvarandre Vi vil: gi

Detaljer

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten.

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten. Rapport. Innbyggjarundersøkinga 2015 Ulvik herad. Generelt om spørsmåla: Spørsmåla kunne graderast på ein skala frå 1-6, kor 1 var dårlegast. Eit gjennomsnitt på 3,5 vil seie ein vurderingsscore midt på

Detaljer

VESTNES KOMMUNE HELLAND SKULE 6390 VESTNES

VESTNES KOMMUNE HELLAND SKULE 6390 VESTNES Eksamen nærmar seg, og då vil Helland skule med dette skrivet gje informasjon til elevar og foreldre/føresette om korleis eksamen både skriftleg og munnleg blir gjennomført. Vil også informere om klagerett

Detaljer

Fra prosjekt til drift - eksempel på politisk vedtak i Stord

Fra prosjekt til drift - eksempel på politisk vedtak i Stord Fra prosjekt til drift - eksempel på politisk vedtak i Stord Sak til komité for levekår 05.10.04 1.0 Bakgrunn Komité for levekår vedtok 09.04.02 i sak 0008/02 å opprette eit prosjekt retta mot unge langtidsmottakarar

Detaljer

Skule - OPPL AVD. Opplærings- og helseutvalet 03.06.2014 Fylkesutvalet 19.06.2014

Skule - OPPL AVD. Opplærings- og helseutvalet 03.06.2014 Fylkesutvalet 19.06.2014 Skule - OPPL AVD Arkivnr: 2014/16238-1 Saksbehandlar: Tore Muren Saksframlegg Saksgang UTVAL Møtedato Opplærings- og helseutvalet 03.06.2014 Fylkesutvalet 19.06.2014 Etablering av karrieresenter i Hordaland

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR TIME KOMMUNE Arkiv: K1-070, K3-&32 Vår ref (saksnr.): 08/1355-6 JournalpostID: 08/14810 Saksbeh.: Helge Herigstad BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR Saksgang: Utval Saksnummer

Detaljer

Fylkesmannen i Hordaland, Utdanningsavdelinga. Omtale av og kravspesifikasjon til evaluering av prosjektet: NETTSTØTTA LÆRING INNANFOR KRIMINALOMSORGA

Fylkesmannen i Hordaland, Utdanningsavdelinga. Omtale av og kravspesifikasjon til evaluering av prosjektet: NETTSTØTTA LÆRING INNANFOR KRIMINALOMSORGA Fylkesmannen i Hordaland, Utdanningsavdelinga Omtale av og kravspesifikasjon til evaluering av prosjektet: NETTSTØTTA LÆRING INNANFOR KRIMINALOMSORGA Evaluering 0207 1 Kort omtale av prosjektet; Nettstøtta

Detaljer

Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune

Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune Gjeld frå august 2015 1. BARN MED NEDSETT FUNKSJONSEVNE Barn med nedsett funksjonsevne kan ha trong for særleg tilrettelegging av fysiske og personalmessige

Detaljer

Læringsleiing. Skulesjefen, Fjell kommune.

Læringsleiing. Skulesjefen, Fjell kommune. Læringsleiing. Skulesjefen, Fjell kommune. Fire skular var i perioden januar 2012 t.o.m. juni 2013 med i Utdanningsdirektoratet si satsing Vurdering for Læring (VfL). Målsetjinga var utvikling av ein vurderingskultur

Detaljer

FORDJUPINGSEINING I NORSK (10 vekttal)

FORDJUPINGSEINING I NORSK (10 vekttal) RAMMEPLAN FOR FORDJUPINGSEINING I NORSK (10 vekttal) FØRSKOLELÆRARUTDANNINGA Godkjend av Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet 3. mars 1997 1 RAMMEPLAN FOR FORDJUPINGSEINING I NORSK I FØRSKOLELÆRARUTDANNINGA

Detaljer

Dokument nr. Omb 1 Dato: 14.07.2011(oppdatering av tidlegare dokument) Skrive av. ÅSN. Ved di side eit lys på vegen mot arbeid.

Dokument nr. Omb 1 Dato: 14.07.2011(oppdatering av tidlegare dokument) Skrive av. ÅSN. Ved di side eit lys på vegen mot arbeid. Visjon og formål Visjon: Ved di side eit lys på vegen mot arbeid. Formål: Telemark Lys AS er ei attføringsbedrift som, gjennom framifrå resultat, skal medverke til å oppfylle Stortingets målsetting om

Detaljer

Gjennom ståstadanalyse og oppfølgingsarbeid vart følgjande satsingsområde framheva:

Gjennom ståstadanalyse og oppfølgingsarbeid vart følgjande satsingsområde framheva: Prosjektplan: Mål for skuleutvikling i Lærdal kommune 1. Bakgrunn og føringar Lærdal kommune har delteke i organisasjonsutviklingsprogramma SKUP 1 og 2, som Utdanningsdirektoratet inviterte kommunar med

Detaljer

FORDELING AV REGIONALE NÆRINGSFOND 2011

FORDELING AV REGIONALE NÆRINGSFOND 2011 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Regionalavdelinga Næringsseksjonen Arkivsak 201101622-5 Arkivnr. 146 Saksh. Imset, Øystein Saksgang Møtedato Fylkesutvalet 19.05.2011 FORDELING AV REGIONALE NÆRINGSFOND 2011 SAMANDRAG

Detaljer

Kommunedelplan for oppvekst 2016-2028

Kommunedelplan for oppvekst 2016-2028 Bø kommune Kommunedelplan for oppvekst 2016-2028 Kommunedelplan for oppvekst 2016 2028, på høyring i perioden 03.03.16 14.04.16 Innhald Innleiing... 3 Frå plan til handling... 3 Visjon for Bø kommune...

Detaljer

Ny strategiplan for Høgskulen

Ny strategiplan for Høgskulen Ny strategiplan for Høgskulen Nokre innspel til det vidare arbeidet Petter Øgar Mi forståing av strategisk plan Ein overordna og langsiktig plan for å oppnå bestemte overordna mål for organisasjonen Måla

Detaljer

ÅRSPLAN FOR BEITO BARNEHAGE 2014-2015

ÅRSPLAN FOR BEITO BARNEHAGE 2014-2015 ÅRSPLAN FOR BEITO BARNEHAGE 2014-2015 VÅR VISJON: VI BRYR OSS OM, TEK VARE PÅ OG ER UNDERVEGS. 1 KVA ER EIN ÅRSPLAN? Ein årsplan er eit oversyn over den pedagogiske verksemda i barnehagen gjennom eitt

Detaljer

Forslag frå fylkesrådmannen

Forslag frå fylkesrådmannen TELEMARK FYLKESKOMMUNE Hovudutval for kultur Forslag frå fylkesrådmannen 1. Telemark fylkeskommune, hovudutval for kultur gir Norsk Industriarbeidarmuseum og Vest Telemark Museum ei samla tilsegn om kr

Detaljer

Framtidige behov for hjelpemiddel

Framtidige behov for hjelpemiddel Framtidige behov for hjelpemiddel AV SIGURD GJERDE SAMANDRAG Hjelpemiddelformidling er ein stor og viktig del av hjelpetilbodet for alle med funksjonsvanskar. Samfunnet satsar store ressursar på formidling

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 G00 Arkivsaksnr.: 12/572-2

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 G00 Arkivsaksnr.: 12/572-2 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 G00 Arkivsaksnr.: 12/572-2 Prosjekt Sogn lokalmedisinske senter, Lærdal. Rapport forstudie og vidareføring TILRÅDING: Leikanger kommunestyre gjer

Detaljer

Prosjektplan - Samarbeid om etisk kompetanseheving

Prosjektplan - Samarbeid om etisk kompetanseheving Prosjektplan - Samarbeid om etisk kompetanseheving Meland 03. september 2012 1. Bakgrunn Meland kommune er etter søknad teke opp i utviklingsprogrammet Saman om ein betre kommune. Prosjektgruppa i Saman

Detaljer

Den norske grunnskolen. Roy Wiken

Den norske grunnskolen. Roy Wiken Den norske grunnskolen Roy Wiken Roy Wiken Rådgiver Rektor inspektør Lærer Grunnskolen Grunnskolen 1.-10. trinn VGS 1-3 1.- 4. trinn 5.- 7. trinn 8.- 10. trinn VG1 VG3 6 år 16 år 16 år 19 år Hvordan vil

Detaljer

Plan for utvikling av bibliotektilbodet for barn og unge i Hordaland 1998-2001 Hordaland fylkeskommune 1997 ISBN 82-91679 - 03 7

Plan for utvikling av bibliotektilbodet for barn og unge i Hordaland 1998-2001 Hordaland fylkeskommune 1997 ISBN 82-91679 - 03 7 Plan for utvikling av bibliotektilbodet for barn og unge i Hordaland 1998-2001 Hordaland fylkeskommune 1997 ISBN 82-91679 - 03 7 INNLEIING Bakgrunn. Plan for utvikling av bibliotektilbod for barn og unge

Detaljer

SPRÅKRÅDET REF. VÅR REF. DATO 200200633-2 JG/SIG/ER 13.1.2006. Endringar i forskrift til opplæringslova 28. juni 1999 nr. 722 Fråsegn frå Språkrådet

SPRÅKRÅDET REF. VÅR REF. DATO 200200633-2 JG/SIG/ER 13.1.2006. Endringar i forskrift til opplæringslova 28. juni 1999 nr. 722 Fråsegn frå Språkrådet SPRÅKRÅDET Utdanningsdirektoratet Postboks 2924 Tøyen 0608 OSLO REF. VÅR REF. DATO 200200633-2 JG/SIG/ER 13.1.2006 Endringar i forskrift til opplæringslova 28. juni 1999 nr. 722 Fråsegn frå Språkrådet

Detaljer

TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE. Sist redigert 15.06.09

TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE. Sist redigert 15.06.09 TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE Sist redigert 15.06.09 VISJON TILTAK Stord kulturskule skal vera eit synleg og aktivt kunstfagleg ressurssenter for Stord kommune, og ein føregangsskule for kunstfagleg

Detaljer

Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 28. mai 2015 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

KVALITETSPLAN OLWEUS ÅGOTNES SKULE 2014

KVALITETSPLAN OLWEUS ÅGOTNES SKULE 2014 KVALITETSPLAN OLWEUS ÅGOTNES SKULE 2014 1 INTRODUKSJON AV VERKSEMDA Ågotnes skule ligg på Ågotnes, og er ein av seksten skular i Fjell kommune i Hordaland fylke. Skulen er ein middels stor barneskule om

Detaljer

Læreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag

Læreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag Læreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN

HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN SAK 57/12 HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN Saksopplysning I sak 41/12 gjorde Regionrådet for Hallingdal slikt vedtak: 1. Regionrådet for Hallingdal vedtek å setja i gang eit 3-årig prosjekt; Hallingdal 2020,

Detaljer

1. Mål med samhandlingsreforma

1. Mål med samhandlingsreforma 1. Mål med samhandlingsreforma I april 2010 vedtok Stortinget Samhandlingsreforma, som var lagt fram som Stortingsmelding 47 i juni 2009. Meldinga hadde som undertittel Rett behandling på rett sted til

Detaljer

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Sakspapir Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Ingvild Hjelmtveit FE - 002 15/709 Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Kommunestruktur - oppstart reelle drøftingar Vedlegg: Etablering

Detaljer

Vil du vera med å byggja ein ny kommune?

Vil du vera med å byggja ein ny kommune? Vil du vera med å byggja ein ny kommune? - Skal Fjell, Sund eller Øygarden halda fram som eigne kommunar, eller skal vi saman byggja Nye Øygarden kommune? Trygg framtid... Vi håpar at du opplever det godt

Detaljer

NORSKLÆRAR? lese, skrive, tenkje, fortelje

NORSKLÆRAR? lese, skrive, tenkje, fortelje NORSKLÆRAR? lese, skrive, tenkje, fortelje NORSKFAGET FOR STUDENTAR OG ELEVAR Norskfaget i grunnskolelærarutdanninga handlar om identitet, kultur, danning og tilhøvet vårt til samtid og fortid. Faget skal

Detaljer

RAMMEPLAN FOR. FORDJUPINGSEINING I ORGANISASJON OG LEIING (10 vekttal) FØRSKOLELÆRARUTDANNINGA

RAMMEPLAN FOR. FORDJUPINGSEINING I ORGANISASJON OG LEIING (10 vekttal) FØRSKOLELÆRARUTDANNINGA RAMMEPLAN FOR FORDJUPINGSEINING I ORGANISASJON OG LEIING (10 vekttal) FØRSKOLELÆRARUTDANNINGA Godkjend av Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet 3. mars 1997 RAMMEPLAN FOR FORDJUPINGSEINING I ORGANISASJON

Detaljer

Strategisk plan Institutt for framandspråk 2008 2010

Strategisk plan Institutt for framandspråk 2008 2010 Strategisk plan Institutt for framandspråk 2008 2010 Forord Institutt for framandspråk (IF) vart oppretta 01.08.2007. Instituttet har ein administrasjon på 13 tilsette og om lag 115 vitskapleg tilsette

Detaljer

STRATEGI FOR KOMPETANSEUTVIKLING I FOLKEBIBLIOTEK O G SKULEBIBLIOTEK I HORDALAND 2011-2015

STRATEGI FOR KOMPETANSEUTVIKLING I FOLKEBIBLIOTEK O G SKULEBIBLIOTEK I HORDALAND 2011-2015 B B I B L I O T E K M E D D U G L E I K F O R F R A M T I D A STRATEGI FOR KOMPETANSEUTVIKLING I FOLKEBIBLIOTEK O G SKULEBIBLIOTEK I HORDALAND 2011-2015 Grafisk design og layout:a2g Grafisk, Hild F. Aase.

Detaljer