Strategiske tiltak

Transkript

1 Strategiske tiltak Foreløpig informasjon 5. nov 2004 Forutsetninger: Optimalisering av drift basert på god medisinsk behandling etter oppdaterte behandlingsprinsipper Hensiktsmessig bruk av eksisterende lokaler/arealer Redusere kostnadsnivået samtidig som aktiviteten skal opprettholdes på dagens nivå.

2 1. Strategisk forankring Strategiske tiltak Prosjektoversikt Optimalisering av behandlingsressurser...6 Bakgrunn... 6 Delprosjekt/aktiviteter... 6 Mål/ Økonomisk effekt... 7 Organisering/ansvar: vedrørende optimalisering... 7 av pasientbehandling/bruk av sengeressurser... 7 prosjektperiode Prosjektbudsjett... 7 Fremdrift Etablering av pasienthotell Etablering av fellesavdeling Reduksjon i sengetall Helse Nord-Trøndelag HF... 9 Levanger... 9 Namsos Ytterligere reduksjon i sengetall Observasjonsposter i Helse Nord-Trøndelag HF Namsos Organisering av dagkirurgi i Helse N-T Ny arealplan sengeposter hotell kontor Hovedprinsipp Forslag Prosess Forandring av vaktberedskapen i foretaket...12 Sykehuset Levanger Sykehuset Namsos Desentralisering av polikliniske spesialisttjenester og omorganisering av kontrollpasienter til primærlege

3 6. Sammenslåing av intensivenheter på Levanger og Namsos Fysisk sammenslåing av intensivavdelingen og hjerteovervåkingsen ved begge sykehus i HNT Samorganisering av operasjonssykepleierne ved sykehuset Namsos Koordinere, styre og begrense transportbehovet Rekruttering av spesialister Kontorprosjektet Årsplanlegging I Helse Nord-Trøndelag...15 Hensikt med årsplanlegging Vedlegg

4 1. Strategisk forankring Styret for Helse Nord-Trøndelag HF har besluttet en overordnet strategi for helseforetaket. Strategien har avklart fokusområder, målområder, kortsiktige og langsiktige mål for perioden f.o.m t.o.m Strategiens styringsmål revideres årlig, bl.a. med grunnlag i eiers styringsdokument, og vil representere grunnlaget for de resultatkrav som settes til foretaket og dets ledere. Administrerende direktør har ansvaret for løpende iverksetting av tiltak/handlinger som følger av Strategisk plan Analysegruppens forslag i dette notatet tar sitt utgangspunkt i strategisk plan og er i tråd med de retningslinjer som her er trukket opp. Det er spesielt tiltak i forhold til målområde 1 pasientbehandling og opplæring som er beskrevet i dette dokumentet. Strategien: Videreutvikle foretaket til en enklere, tettere og mer effektiv organisasjon som vektlegger kvalitet og samhandling. Fokus på arbeidsprosesser og gjennomgående organisering på avdelings- og seksjonsnivå der dette er hensiktsmessig er særlig relevant. Helse Nord-Trøndelag er i en situasjon hvor sykehusene utfordres på å yte spesialistshelsetjeneste til en lavere kostnad enn i dag. Da er det viktig å vurdere hva en kan gjøre annerledes og kanskje mer fremtidsrettet enn i dag. Helseforetaket skal ikke bygges ned eller reduseres, vi skal bruke denne økonomiske utfordringen til å utvikle en moderne spesialisthelsetjeneste. Kjerneaktiviteten skal i størst mulig grad bevares, og vi skal drive medisinsk forsvarlig behandling. Den medisinske utviklingen nødvendiggjør imidlertid at vi i større grad tar i bruk og videreutvikler nye driftsformer av typen dagkirurgi/dagbehandling, integrert hotellvirksomhet og felles-/lettavdelinger - dette til erstatning/supplement til "tradisjonelle" sengeposter. Adm.direktør har oppnevnt en analysegruppe som har fått i oppgave å utforme råd/anbefalinger til hvordan foretaksledelsen bør følge opp strategidokumentet. Analysegruppen består av: Rådgiver Eirik Ulseth, leder av gruppen Leder av fagstab Wenche Dehli Økonomidir. Tormod Gilberg Leder av FoU stab Turid Lingaas Holmen Helsefaglig rådgiver Øivind Stenvik Spesialrådgiver Kristian Eldnes, sekretær for gruppen Dokumentet tar sikte på å informere om aktuelle strategiske tiltak på et tidlig stadium. Det gir ingen fullstendig saksfremstilling, og flere aktuelle tiltak er ikke beskrevet her. Dokumentet er basert på flere notat, og følger derfor ingen helt entydig disposisjon. Økonomiske anslag som er gjengitt i notatet må betraktes som foreløpige estimat. Tiltak som skjer innen klinikkene/i klinikkleders regi kan inngå som deler de prosjekt som er beskrevet i dette dokumentet. Dokumentet er drøftet i Foretaksledelsen og danner grunnlag for adm.direktørs videre saksbehandling. Før tiltak/prosjekt iverksettes, vil de bli drøftet med tillitsvalgte. Det vil regelmessig bli gitt ut oppdatert informasjon om de strategiske tiltakene/prosjektene. 4

5 2. Strategiske tiltak Prosjektoversikt Tiltak/prosjekt 1 Optimalisering av behandlingsressurser Pasienthotell Felles sengeavdeling, ev med dagbehandling Samarbeid m/opptreningsinst. Observasjonsposter Reduksjon av senger/ansatte Ny arealplan for hotell, sengeposter, dagkir, intensiv, kontor 2 Forandring av vaktberedskapen i foretaket 3 Desentralisering av polikliniske spesialisttjenester. 4 Omorganisering av kontrollpasienter til primærleger 5 - Sammenslåing av intensivenheter på Levanger og Namsos - En operasjonsenhet, NA 6 Koordinere, styre og begrense transportbehovet 7 Rekruttering av spesialister Investerings -kostnad Bygningsmes sige endringer Ev bygningsmess ige endringer Bygningsmes sige endringer Bygningsmes sige endringer Årlig driftskostnad 3 5 ansatte/kr. 500,- per seng/dg ½ stilling per seng Basert på avtale uavklart Innsparing Strategisk plan 30 mill. kr. Målområde 1 5 mill. kr. Målområde 1 Målområde1 Målområde 1 Målområde mill. kr. Målområde 4 Målområde 2 8 Kontorprosjektet (inkl ,- (2.6 mill 2004) Målområde 1 arkiv) Dicom 10,4 mill Ev. ombygning 9 Årsplanlegging 3 mill Målområde 2 * Foreløpige estimat TOTALT INNSPARING 51,4-53,4 mill.kr 5

6 3. Optimalisering av behandlingsressurser Mål Kjerneaktiviteten skal i størst mulig grad bevares, og vi skal drive medisinsk forsvarlig behandling. Den medisinske utviklingen nødvendiggjør imidlertid at vi i større grad tar i bruk og videreutvikler nye driftsformer av typen dagkirurgi/dagbehandling, integrert hotellvirksomhet og felles-/lettavdelinger - dette til erstatning for "tradisjonelle" senger. Denne utviklingen prøver vi å integrere inn i praktiske løsninger basert på eksisterende bygningsmasse, nødvendige sengetallsreduksjoner og forsøk på å se dette i et fellesperspektiv for Foretaket og for hvert enkelt sykehus. Bakgrunn Grunnleggende forutsetninger: Kjerneaktiviteten skal i størst mulig grad bevares og vi skal drive medisinsk forsvarlig behandling etter oppdaterte behandlingsprinsipper. Pasientene skal få et medisinsk behandlingstilbud tilpasset funksjonsevne og behov. Endring av eksisterende sengeposter vil dane grunnlaget for etablering av hotell og fellesavdeling. Å benytte eksisterende lokaler mest mulig hensiktsmessig er et mål. En vil derfor foreslå endret arealbruk i forhold til fremtidig organisering av sengeposter og hotell, se ny arealplan. Delprosjekt/aktiviteter Etablere pasienthotellavdeling med ca senger på Sykehuset Levanger og ca. 20 senger på Sykehuset Namsos.(Ca senger etableres i startfasen på Sykehuset Levanger) Det utlyses umiddelbart, internt, stilling som leder av hotellet i HNT HF. Lederen går i første fase inn som prosjektleder for delprosjektet Etablering av hotell i HNT HF og rapporterer til PL Eirik Ulseth. Se pkt Etablere lettavdeling med 17 senger på sykehuset Levanger og lettavdeling med x senger på Sykehuset Namsos. Det utlyses umiddelbart, internt, stilling som leder av lettavdelinger i HNT HF. Lederen går i første fase inn som prosjektleder for delprosjektet Etablering av lettavdelinger i HNT HF og rapporterer til PL Eirik Ulseth. Se pkt 3.2. Redusere sengetallet med 40 senger. Reduksjon av 22 senger gjøres på bakgrunn av standardisering og beleggsprosent. 18 barselsenger overflyttes til hotellet. Ytterligere sengereduksjon ved dagens sengeposter ved overføring av senger/pasienter til hotell og fellesavdeling, etablering av observasjonspost og samarbeid med opptreningsinstitusjoner. Sengetallsreduksjon/- endringen er en forutsetning for å etablere hotell og fellesavdeling, og gjennomføre ny arealplan. I dette ligger også en vesentlig og nødvendig kostnadsreduksjon. Se pkt 3.3. Samarbeid med opptreningsinstitusjonene. Dette prosjektet forutsettes gjennomført av klinikkleder Rehab.klinikken. Målet er å inngå avtaler om overføring av pasienter til videre behandling/opptrening i opptreningsinstitusjonene. Aktuelle kirurgiske pasientgrupper er bl a hofte- og kneopererte, og en/flere medisinske diagnosegrupper. Dette vil bli beskrevet og informert mer om senere. Observasjonsposter i Helse Nord-Trøndelag HF, se pkt 3.4. Økt satsing på dagkirurgi, se pkt

7 Ny arealplan Mål/ Økonomisk effekt 10 % reduksjon av disponible somatiske senger, dvs. 22 senger taes ut av drift, 18 barselsenger overføres til hotellet. Ca. 20 % av resterende senger omgjøres til hotellsenger/fellesavdelingssenger, dvs. ca. 70 senger. o Bemanningsreduksjon på om lag 45 årsverk som utgjør ca.22,5 mill. kr. samt overheadkostnader på ca. 7,5 mill. kr. Total besparing: Ca. 30 mill. kr. o Noe investering og bemanning av i hotell o Ombygning ifm flytting o Bemanning observasjonspost Organisering/ansvar: vedrørende optimalisering av pasientbehandling/bruk av sengeressurser Tiltakene/delprosjektene under optimalisering av sengeressurser samordnes og organiseres som et prosjekt. For å planlegge og gjennomføre tiltakene foreslås prosjektorganisering med: - Oppdragsgiver: Adm.direktør - Styringsgruppe ( Foretaksledelsen + tillitsvalgte) - Prosjektleder: (PL) (Eirik Ulseth) - Prosjektmedarbeidere: (Wenche Dehli og Kristian Eldnes) (PL + prosj.medarbeidere utgjør prosjektgruppe) - Det vurderes opprettet referansegrupper samt kjøp av ekstern bistand (Analysegruppen vil fungere som referansegruppe) Reduksjon av sengetallet og bemanningsreduksjon er planlagt og effektueres av aktuelle klinikkledere/avd.ledere i samarbeid med PL (Eirik Ulseth) og med støtte fra adm.stab og kontaktutvalget. Prosjektbudsjett Frikjøp av prosjektmedarbeidere og ansettelse av prosjektledere ,-kr. Fremdrift - prosjektperiode Aktivitets og tidsplan utarbeides og legges fram av prosjektederne i løpet av november Etablering av pasienthotell Et pasienthotell vil være et oppholdstilbud for pasienter med god funksjonsevne eller med tilstrekkelig bistand fra pårørende/andre til at de med fordel kan tilbringe mye av døgnet på hotellet. Hotellet vil ivareta resepsjonstjenester, servering og renhold. Resepsjonen og barselenhet bemannes av sykepleiere og jordmødre. Hotellet skal betjene pasienter fra flere medisinske spesialistområder, det må derfor være et nært samarbeid mellom de ulike avdelingene og hotellet. Pasientene får behandlingstilbudet på avdelingen, og pasienten møter på den kliniske avdelingen til samtaler/behandling etter avtale mellom den enkelte avdeling og pasient. Pasientene vil kunne tilkalle faglig bistand fra resepsjonen. Et hotelltilbud er et ledd i et differensiert behandlingstilbud/nivå basert på pasientens funksjonsevne. Tilbudet er rettet mot en pasientgruppe som er til utredning og /eller behandling, og som ikke har behov for tilsyn og helsefaglig oppfølging slik det er tilrettelagt ved en lettavdeling eller en vanlig sengepost. Tiltaket er basert i strategisk plan; målområde pasientbehandling og opplæring, strategi 3 7

8 Videreutvikle foretaket til en enklere, tettere og mer effektiv organisasjon som vektlegger kvalitet og samhandling. Fokus på arbeidsprosesser og gjennomgående organisering der det er hensiktsmessig. Når det gjelder pasienthotell i Helse Nord-Trøndelag kan det være hensiktsmessig å se det som ett prosjekt, og at pasienthotellet på sykehuset Namsos og Levanger ses i sammenheng. En etablerer i så fall en felles (prosjekt)ledelse av pasienthotellet i HNT. Det tas sikte på å etablere et pasienthotell med 21 rom (Levanger) og 20 rom/senger (Namsos) i første omgang. Det skal være plass til seng/sofa for pårørende på hvert rom. På Levanger er de mest aktuelle lokalitetene for hotell dagens barsel- og barneavdeling. På Namsos kan hotellet bestå i eksisterende lokaler. Plassering vil vi for øvrig komme tilbake til som en sak for seg. Det kan være nødvendig med noe bygningsmessige endringer ved etablering av hotell. Den gamle hovedinngangen ved sykehuset Levanger kan være aktuell som inngang og oppholds- og spiseareal. Det foreslås å tilsette en leder for hotellet som ansettes umiddelbart, og som også vil bli prosjektleder for dette tiltaket. En fremtidig klinikkmessig organisering er ikke vurdert så langt. Ressursbehov/kostnad på sykehuset Levanger vil være knyttet til 21 rom med seng + sovesofa, TV etc, og 4-5 ansatte, oppholds- og spiserom. Det vil utgjøre noe inventeringskostnader (opprusting av rom, oppholdsfasiliteter, inngangsparti etc) og de varige driftsutgifter kan estimeres til kr ,- (hvis man baserer estimatet på en kostnad på kr. 500 per seng per natt (jfr Helse Bergen). Hotellet i Namsos er på 20 senger, men det utnyttes ikke optimalt. Vi foreslår å gjennomføre dette som ett prosjekt, dvs reetablere/utvide hotellet på Levanger og videreutvikle driften på Namsos. Frist: Etablering av fellesavdeling Fellesavdeling er en arbeidstittel på en avdeling som gir et sykepleietilbud til pasienter med forholdsvis god funksjonsevne. Det er en avdeling som skal betjene flere medisinske spesialistområder, og hvor pasientene er relativt selvhjulpne og ikke har behov for krevende observasjon og oppfølging. Den vil ha et lavere bemanningsnivå enn en ordinær sengepost, ca ½ stillingsressurs per seng. Det er viktig at det er erfarne og dyktige sykepleiere, ev hjelpepleiere som bemanner denne enheten. En lettavdeling vil være en ledd i et differensiert behandlingstilbud/nivå basert på pasientens funksjonsevne. Det er for en pasientgruppe som har behov for et faglig tilbud utøver det et hotell kan tilby, men som ikke har behov for et så omfattende sykepleieressurs som en vanlig sengepost. En slik avdeling kan fungere som en kapasitetsbuffer for de øvrige avdelingene, og slik redusere/unngå overbelegg/korridorpasienter. Tiltaket er basert i strategisk plan; målområde pasientbehandling og opplæring, strategi 3 Videreutvikle foretaket til en enklere, tettere og mer effektiv organisasjon som vektlegger kvalitet og samhandling. Fokus på arbeidsprosesser og gjennomgående organisering der det er hensiktsmessig. Det tas sikte på å etablere en lettavdeling med senger i første omgang. De mest aktuelle lokalitetene for lettavdeling er i dagens kir 4. Plassering vil vi komme tilbake til som en sak for seg. Det blir sannsynligvis ikke nødvendig med særlige bygningsmessige endringer ved etablering av lettavdeling. Det foreslås å tilsette en leder for lettavdelingen som tilsettes umiddelbart, og som også vil bli prosjektleder for dette tiltaket. En fremtidig klinikkmessig organisering er ikke vurdert så langt. 8

9 Ressursbehov/kostnad vil være senger, og 8/9 ansatte, dvs ca 4 4, 5 mill + 40 % overhead. Frist: Reduksjon i sengetall Helse Nord-Trøndelag HF Levanger Namsos Avdeling Status Forslag Status Forslag Barneavdeling Gyn/Barsel * Medisin Kirurgisk avd Rehab ØNH 4 2 Øye 4 2 Reduksjon * 18 barselsenger overføres til hotell, de øvrige senger er en reell reduksjon. Sengereduksjonen medfører en reduksjon av ansatte, ca tilsvarende en stilling per seng. Stillingsreduksjon ift barselsengene vurderes nærmere Ytterligere reduksjon i sengetall Ytterligere reduksjon i sengetall ved eksisterende sengeposter er basert på etablering av en 17-sengs fellesavdeling (LE) og utvidet bruk av hotell. Tallene under gjelder sykehuset Levanger, tilsvarende vil også bli vurdert v/na. Reduksjon i sengeantallet er nødvendig for å gjennomføre ny arealplan, se pkt 3.6. Det legges opp til et lavere behov for senger ved tradisjonelle sengeposter ved overføring av ordinære senger til fellesavdeling /hotell, reduserte innleggelser ved bruk av observasjonspost og overføring av pasienter til opptreningsinstitusjoner. Avdeling Sengetall etter red. Reduksjon Nytt sengetall Generell kir (K1 & K3) Ortopedi (K 4) Gyn 4 4 Medisin Rehab Barn Fellesavd. 17 senger 10 % reduksjon av disponible somatiske senger, dvs. 40 senger taes ut av drift. 9

10 Ca. 20 % av resterende senger omgjøres til hotellsenger/lettavdelingssenger, dvs. ca. 70 senger. Bemanningsreduksjon knytta til reduksjon og omgjøring av senger: Ca mill.kr. dvs ca. 45 årsverk a ,-kr. + overheadkostnader på 7,5 mill. kr. - total besparing: ca. 30 mill.kr. Reduksjon av sengetallet og bemanningsreduksjon effektueres av aktuelle klinikkledere/avd.ledere i samarbeid med PL (Eirik Ulseth) og med støtte fra adm.stab og kontaktutvalget Observasjonsposter i Helse Nord-Trøndelag HF Observasjonspost i mottakelsen ved begge sykehus. Mål : Forhindre unødvendige/uhensiktsmessige innleggelser og derigjennom redusere behovet for senger i sykehuset. Levanger Det er bygd observasjonspost med 6 sengeplasser i mottakelsen. Denne er ferdig utstyrt og klar til å bli tatt i bruk. Fram til medio januar 2005 leier legevakta Levanger lokalene. Det nedsettes et utvalg med følgende sammensetning: 1 lege indremedisin 1 lege kirurgi 1 anestesilege Avd.leder mottakelsen - leder Posten skal være i drift fra medio januar Det arbeides med å lokalisere Innherred samkommenes legevakt i lokaler nært mottakelsen og det vil være en del av utvalgets oppgave å vurdere om primærhelsetjenesten gjennom legevakta kan bidra til et samarbeid om driften av observasjonsposten. Namsos Ved sykehuset Namsos eksisterer i mottakelsen også et rom som har vært benevnt observasjonsrom. Samtidig vil rom som i dag har arkivfunksjon tett ved bli frigitt. Legevakta for Namsos og flere andre kommuner er lokalisert i mottakelsen. Det bør nedsettes et utvalg med samme sammensetning som nevnt ovenfor for å evaluere funksjonen av denne observasjonsfunksjonen og med samme målsetting. Det forutsettes at utvalgene selv skaffer seg erfaring fra hvordan slike observasjonsposter fungerer andre steder. Frist 1.desember Organisering av dagkirurgi i Helse N-T Dagkirurgi drives i relativt utstrakt grad på begge sykehus, men organiseringen er forskjellig. Med de erfaringer vi i dag har ønsker vi å øke dagkirurgisk virksomhet på begge sykehus ved å: - Øke antallet inngrep (særlig innenfor ortopedi) - Øke kompleksiteten på inngrep som gjøres dagkirurgisk (særlig innen gen. kirurgi) Tiltak 10

11 Det nedsettes ett utvalg på hvert sykehus som skal: Evaluere den dagkirurgiske virksomheten på sykehuset, utrede positive og negative erfaringer i organiseringen utveksle erfaringer mellom de to sykehusene? Hvordan gjøre organiseringen enklere innen forsvarlige rammer for pasientene, kan det frigjøres areal i 5.etg. Levanger? (intensivprosjekt). Videre må dette prosjektet sees i lys av at det er en overordnet oppgave for sykehuset å redusere sengetallet og øke antall hotellsenger eventuelt vurdere mulighetene for en fellesavdeling hvor behovet for pleiebemanning er lavere. Derfor må utvalget(ene) koordinere konklusjonene med hotellplanene. Utvalget bør bestå av avd.sykepleier med ansvar for dagkirurgisk virksomhet, en kirurg (evt. både en ortoped og generell kirurg) og en anestesilege. Utvalget bør knytte til seg operasjons/anestesisykepleier ved behov. Avd.sykepleier (avd.leder) ved kirurgisk dagenhet er leder for utvalget på Sykehuset Levanger, avd.sykepleier ved intensiv/recovery på sykehuset Namsos. Økonomiansvarlig i kirurgisk klinikk Harald Thorsen deltar som sekretær i begge utvalgene. Tidsfrist for utredningen Ny arealplan sengeposter hotell kontor Namsos En ny arealplan for sykehuset Namsos er under utarbeidelse, det vil bli lagt fram info om det når forslaget er ferdig. Levanger Hovedprinsipp Samle så mye av sengepostene som mulig i de renoverte/nybygde postene i A- bygget. Samle hotell og lettavdelingene i 1942-bygget (Bygg I) Kontorer samlokaliseres så stor grad som mulig Unngå unødig ombygning Forslag K 1,K 3, og Gyn avd. samlokaliseres i 2. etg. A-bygget. Barneavdelingen og ortopedisk post samlokaliseres i 3. etg. A-bygget. (Kuvøse vurderes samlokalisert med ny intensivavdeling i 5. etg). Hotell lokaliseres i 1.etg. (tidl. barneavd. bygg I + bygg D) og i 2.etg. (tidl. barselavd. Bygg I). Lettavdeling lokaliseres i 3.etg. (tidl. K 4 bygg I) Barsel beholder plassering i 2.etg. bygg D. Kontorer plasseres i 3.etg. bygg D og tidligere lokaler for sterilsentral Dagkirurgi organiseres i 5.etg. og ses i sammenheng med reorganisering av recovery/intensiv/hov og dialyse. Kuvøse vurderes samorganisert med den nye intensivavdelingen. 11

12 Prosess Med de sengereduksjoner som er foreslått, er dette gjennomførbart, blir det funksjonelle poster? Hvordan fordele areal spesielt hva fellesareal angår. Må det gjøres spesielle bygningsmessige tilpasninger? Eventuelle ringvirkninger på andre strukturer/funksjoner. Kuvøseposten kan den innpasses her eller kan den innpasses i en ny, sammenslått intensiv (int, HOV) i 5.etg. Plassering Poliklinikk barn vurderes. Det nedsettes et utvalg til vurdering av forslaget K1+2, gyn: Avd.sykepleier K1,K2, Gyn kirurgisk avd.o.lege, gyn.avd.o.lege bygningskyndig (teknisk personell) Det nedsettes et utvalg til vurdering av forslaget K4 + barneavdeling Avd.sykepleier barn og K4 (ortopedi) avd.o.lege barn, seksjonsansvarlig ortoped bygningskyndig (teknisk personell) Frist innen for begge utvalg. 4. Forandring av vaktberedskapen i foretaket Det skal være akuttberedskap ved begge sykehus i fylket Døgnkontinuerlig anestesiberedskap begge sykehus. Fullverdig intensivtilbud oppnås ved at intensivavdelingen Levanger bygges opp til en definert standard. Pasienter med behov for omfattende intensivbehandling innlegges sykehuset Levanger Generell kirurgisk kompetanse med full vaktordning begge sykehus. Sykehuset Levanger ivaretar behovet for en ortopedisk vaktavdeling. Sykehuset Levanger For å ivareta dette må de vakt- og beredskapsordninger som finnes på sykehuset Levanger i prinsippet beholdes, men primærsjiktet anestesileger må styrkes. Sykehuset Namsos Det er i dag en vaktberedskap som er unødig ressurskrevende i forhold til ovennevnte strategiske mål. Pasientmengde & pasientstrømmer kveld og natt tilsier at en vaktordning med spesialister tilstede på dagtid og passiv vakt for øvrig dekker ovennevnte strategiske mål med full medisinsk forsvarlighet. Dette oppnås enkelt ved at det etableres et eget vaktsjikt ass.leger kirurgi mellom turnuskandidater og overleger slik som Levanger, Molde, Kristiansund og Ålesund har. 1 overlegehjemmel (evt. 2) omgjøres til ass.lege. Dette vil samtidig måtte forandre beredskapen (aktiv kontra passiv vakt) på annet vaktpersonell. 12

13 Økonomisk effekt: Alt etter måten dette gjøres på kan det oppnås kostnadskutt på 2 5 mill. kr. Klinikkleder må ta en rask beslutning skal effekt i 2005 kunne taes ut. Tilsvarende tilpasninger av vaktordninger vurderes/vil bli vurdert også i øvrige klinikker. 5. Desentralisering av polikliniske spesialisttjenester og omorganisering av kontrollpasienter til primærlege - etablering av desentraliserte spesialistpoliklinikker - tilbakeføring av kontrollpasienter til primærhelsetjenesten I et internt notat datert til Analysegruppen, er det gitt en begrunnelse for at disse tiltakene både vil være riktige og viktige bidrag til å nærme seg de målsettinger helseforetaket arbeider mot. Viser til dokumentet, som vedlegges. (Vedlegg 6) Utfordringen består nå i å realisere disse strategiene. Analysegruppens oppgave er å utforme råd/anbefalinger til hvordan foretaksledelsen bør følge opp strategidokumentet. I den drøfting av vedlagte dokument som Analysegruppen gjennomførte 24/9, var det enighet om at den oppfølging som er skissert, vil være hensiktsmessig. Dette betyr at foretaksledelsen/den enkelte klinikkleder nå bør gjennomføre de interne avklaringer med fagansvarlige i de enkelte kliniske virksomheter og etablere samarbeidsrelasjoner med ledelse og fagpersonell i kommunehelsetjenesten etter de linjer dokumentet beskriver under punkt 3. Under diskusjonen i Analysegruppen ble det også lansert forslag om flere tiltak som det kan være aktuelt å vurdere: - beslutning om å reservere 40-50% av poliklinikkenes tidsressurser til nyhenviste pasienter - sterkere involvering av andre grupper fagpersonell i avviklingen av kontrollvirksomhet Det anbefales utnevnt en prosjektleder som gies et koordinerende mandat av adm.dir. for oppfølgingen av de prioriterte strategiene under målområde 1 i henhold til beskrivelsen i internt notat av , se vedlegg. 6. Sammenslåing av intensivenheter på Levanger og Namsos 6.1. Fysisk sammenslåing av intensivavdelingen og hjerteovervåkingen ved begge sykehus i HNT Det har tidligere vært nedsatt en arbeidsgruppe som skulle vurdere samlokalisering av intensiv og HOV ved sykehuset Levanger. Dette førte ikke til noen positiv konklusjon, idet HOV mente at samlokalisering ville være en ulempe for avdelingen. I strategisk plan står det under målområde 1, strategi 3 at det skal vurderes å slå sammen ulike intensivenheter innen det enkelte sykehus. Videre er det formulert at Helse N-T skal ha et fullverdig intensivtilbud samt at det skal oppnås ved at intensivavdelingen ved sykehuset Levanger bygges opp til en vedtatt standard. Hensikten med sammenslåing/samlokalisering er å utnytte tilgjengelige ressurser bedre intensivsykepleiere, utstyr og lokaler. Av denne grunn ønskes pånytt vurdert mulighetene for en slik sammenslåing både ved sykehuset Levanger og sykehuset Namsos. 13

14 Ved sykehuset Namsos er det rimelig å ta utgangspunkt i bestående areal ved intensivavdelingen, på sykehuset Levanger er fremdeles både arealet ved nåværende intensiv og arealet omkring bestående HOV aktuelt. I denne sammenheng bør det pånytt dras inn de planer som er fremmet om et isolat på nåværende intensiv (Levanger) og muligheten for at selve intensivfunksjonen kan begrenses til færre senger samtidig som man eventuelt innfører en døgnåpen recovery. Ettersom det i strategiplanen er vedtatt at intensivavdelingene på de to sykehusene skal utvikle seg forskjellig, vil denne prosessen også muligens løses noe forskjellig på de to sykehusene. Det er kun snakk om å utarbeide permanente løsninger På Levanger vil det utvalget som var nedsatt pånytt tre i funksjon, men Eirik Ulseth vil delta i utvalget som leder. På Namsos er det rimelig med deltagelse både fra intensivsykepleiere (avd.leder), anestesilege, indremedisiner (cardiolog) og avd.leder HOV. 6.2 Samorganisering av operasjonssykepleierne ved sykehuset Namsos Operasjonssykepleiere organiseres i en enhet ved kirurgisk klinikk, Namsos. Hensikten er å utnytte operasjonsykepleierkompetansen optimalt. 7. Koordinere, styre og begrense transportbehovet Ved å realisere prosjekt 3.3: Desentralisering av polikliniske spesialisttjenester og prosjekt 3.4: Omorganisering av kontrollpasienter til primærleger vil en indirekte kunne begrense transportbehovet og dermed få reduserte kostnader til syketransport. Tiltaket bør imidlertid utredes nærmere med hensyn på andre tiltak som koordinering av busstransport, drosjebruk, oppsett av egne ruter mv. Det anbefales utnevnt en prosjektleder som gies et koordinerende mandat av adm.dir. for oppfølgingen av de prioriterte strategiene og som besørger iverksatt aktuelle tiltak. 8. Rekruttering av spesialister Her vil det anbefales å sammenkalle avdelingsoverlegene på en del avdelinger for å drøfte hvordan denne saken kan følges opp på best mulig måte raskt.. Eirik Ulseth gies i oppdrag å avholde et slikt møte og på bakgrunn av dette fremme forslag til videre håndtering av saken. 9. Kontorprosjektet HNT skal oppnå - Høy kvalitet på dokumentasjon, timebestilling, saksbehandling, ekspedisjonstjenester, arkiv, postsekretærtjenester og rutiner for bestilling av varer med mer. - Felles arbeidsprosesser for de ulike funksjonene etter en anbefalt standard arbeidsprosessbeskrivelse for de ulike hovedprosessene. - Effektive dokumentasjonsrutiner, produsert i rett tid. - Synliggjøre flaskehalser for å oppnå epikrisetid på 7 dager eller mindre. 14

15 - Effektiv utnyttelse av elektroniske verktøy, bla innføring digital diktering jan/febr Felles poliklinikkekspedisjon der det er hensiktsmessig. - Godt arbeidsmiljø med lavt sykefravær. - Enhetlig organisering i hele kontortjenesten. - Enhetlig bruk av stillingsbenevnelser. - Anbefale hvilke oppgaver som mer effektivt kan ivaretas av kontormedarbeidere og frigjøre tid hos helsepersonell Digital diktering besluttes og budsjetteres særskilt, men innføringen knyttes til dette prosjektet. Målet er å innføre digital diktering i løpet av januar Nye lokaler for pasientjournalarkiv, NA, og etablering av felles morsarkiv, og delvis felles fjernarkiv i Namsos. Et eget skriv er sendt ut angående arkiv. Prosjektgruppe Prosjektleder Arbeidsgruppe Referansegruppe Ressursperson Sølvi Sandnes Liv Karin Salthammer Kolaas Harald Overrein Inger Øyesvold Grete Kannelønning Hilde Fjerdingen Kolset Janne Nilsen Bjørn Olav Åsvold Lill Lunnan Kjell Griegel Arild Vassenden (HMN) Prosjektet har hele foretaket som arena, og vil konsentrere seg om de mest omfattende arbeidsprosessene knyttet til pasientlogistikken i første omgang. Prosjektgruppen gjenspeiler ikke klinikkstrukturen, men ulik bakgrunn og kompetanse som er relevant for helheten. I tillegg til prosjektgruppen vil alle klinikkene bli delaktige i prosjektet gjennom aktiv deltagelse og/eller høringer, drøftinger etc. Prosjektleder har mulighet til å benytte ressurspersoner etter behov. Budsjett Frikjøp ,- Dicom Kontorprosjektet i henhold til overnevnte mandat er besluttet iverksatt fra Økonomisk effekt: Kostnadene kan reduseres ved de ulike tiltakene. Mål 20 % reduksjon i løpet av (Lønnskostnadene knyttet til lønn i kontor er per i dag ca 52 mill) Kontortjenesten vil redusere kostnadene med minst 5 % i Årsplanlegging I Helse Nord-Trøndelag Alle enheter med døgnaktivitet skal ha etablert langsiktige bemanningsplaner på grunnlag av pasientenes behov for kompetanse, foretaket/enhetens planlagte aktivitet og driftsvariasjoner innen Årsplanlegging skal gjelde alt helsepersonell og andre ansatte som inngår i døgnbemanning ved foretaket. Prinsipper for årsplanlegging skal også gjelde andre grupper der det kan være tjenlig. Årsplanlegging er en betegnelse på en planleggingsmetodikk som innbærer 1) aktivitetsplan for et år, 2) beregning av årets bemanningsbehov på grunnlag av aktivitetsplanens normal-, lav- og ø.hjelp perioder og 3) utarbeidelse av årsturnus/tjenesteplan basert på det beskrevne 15

16 bemanningsbehovet/ årsplanprinsipper, jfr også avtalen mellom HNT og arbeidstakerforeningene. Hensikt med årsplanlegging Pasienten i sentrum - faglig forsvarlighet Riktig bruk av kompetanse i forhold til oppgaver og ansvar Trygg arbeidssituasjon Redusere merarbeid og overtidsforbruk, ev konvertere mer- og overtidsmidler til budsjett for faste stillinger/økt grunnbemanning God kostnadskontroll Godt arbeidsmiljø ved å sikre rettferdig fordeling av ubekvem arbeidstid Gi karrieremuligheter ved bruk av kompetanseplanlegging Skjerme arbeidstid til FOU for den enkelte medarbeider Rekruttere og beholde medarbeidere 16

17 Vedlegg INTERNT NOTAT fra helsefaglig rådgiver Øivind Stenvik Oppfølging av strategiplan for Helse Nord-Trøndelag HF, - skisse til et beslutningsgrunnlag i forhold til strategi 1. Foretaket har i sin strategiplan under målområde 1 (pasientbehandling og opplæring) definert som strategi 1 flere konkrete tiltak, som i hovedsak er innrettet på en styrket samhandling mellom kommunehelsetjenesten og førstelinjetjenesten, for å sikre en hensiktsmessig oppgavedeling og styrke behandlingskjeden desentralisering av spesialisttjenester for å bedre tilgjengeligheten og begrense transportbehovet for brukerne Under den første strategien faller en rekke mulige tiltak: bedre ivaretakelse av spesialisthelsetjenestens veiledningsplikt av helsepersonell i kommunene, slik at pasienthenvisninger blir kvalitetsforbedret, og slik at saksbehandlingsrutiner av pasienthenvisninger (mottak, innhenting av tilleggsinformasjon, prioritering, tilbakemelding til bruker) blir forbedret en mer målrettet tilbakeføring og oppfølging av pasienter etter avsluttet behandling på spesialisttjenestenivå, slik at en større andel av kontrollvirksomheten kan ivaretas av allmennleger, og slik at spesialavdelinger med kapasitetsproblemer kan redusere ventetider for nyhenviste pasienter kvalitetsforbedring av rapporteringen og kommunikasjonen mellom spesialisthelsetjenesten, kommunehelsetjenesten og brukerne gjennom bedre strukturerte epikriser og pleierapporter, en mer aktiv bruk av Basisavtale for samhandling, bevisstgjøring av ordningen med individuelle planer. Dette vil hindre at feil og forsinkelser i rapporteringen, eller mangelfull kommunikasjon får negative konsekvenser for brukerne eller samarbeidsklimaet mellom aktørene utvikling av elektroniske nettverk som et middel til ytterligere effektivisering av tjenestetilbud og samhandling utprøving av konkrete samarbeidsprosjekter som er egnet til å styrke tjenestetilbudet og kvalitetsforbedre eller effektivisere samhandlingen i behandlingskjeden videreutvikling av en løpende dialog mellom helseforetaket og kommunene gjennom aktiv deltakelse i egnede fora og konkrete prosjekter Under den andre strategien er det i særlig grad aktuelt å se på de gevinstmuligheter som ligger i en desentralisering av visse typer spesialisttjenester. Det foreligger erfaringsgrunnlag gjennom drift av 17

18 spesialistpoliklinikker, ambulante spesialisttjenester og oppbygging av enkelte tjenester på kommune- eller områdenivå, ved at helsepersonell i kommunene gies spesiell opplæring og ansvarsmessig får ryggdekning fra sykehusavdeling. Noe av interessen for desentralisering av spesialisttjenester har vært knyttet til DMS distriktsmedisinske sentre, hvor grunnlaget er beskrevet i en utredning fra Sosial-og helsedirektoratet, bl.a. bygd på erfaringer ved sykestuer i Finnmark. Begrepet DMS har resultert i en uhensiktsmessig fokusering på investering i, og lokalisering av fysiske ressurser og arbeidsplasser i enkelte kommuner. I nåsituasjonen er det ikke noen midler disponible for slik investering, verken i lokalt eller regionalt helseforetak, eller på sentralt statlig hold. DMS som begrep bør derfor omdefineres til distriktsmedisinske spesialisttjenester, hvor en i alle fall i en første fase satser på enkle og lite kostnadskrevende tiltak, eksempelvis gjennom etablering av polikliniske spesialisttjenester som ikke krever investering i avansert utstyr, og hvor lokaler og praktisk bistand kan sikres gjennom leieavtaler med aktuelle kommuner. Hvilke tiltak er mest aktuelle? Helseforetakets ledelse har i sin vurdering av hvilke tiltak som bør iverksettes valgt å prioritere 2 områder: tilbakeføring av kontrollpasienter til primærhelsetjenesten etablering av desentraliserte spesialistpoliklinikker Begrunnelsen for dette er, at disse tiltakene vil være enkle å gjennomføre vil gi åpenbare gevinster for brukerne vil være et konkret uttrykk for et styrket samarbeid mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten vil innebære betydelige økonomiske gevinster både for de enkelte deltjenester og for samfunnet som helhet Hvilket resonnement og hvilken dokumentasjon kan vi bygge på? 1. Tilbakeføring av kontrollpasienter til primærhelsetjenesten. Begrunnelsen for at dette både er mulig og ønskelig, finner man innenfor de aktivitetsdata spesialisttjenestene selv genererer. Innen enkelte tjenestetilbud er det et gjennomgående trekk, at pasienter som allerede har fått diagnostisk avklaring og behandling blir gående til kontroll ved sykehuspoliklinikken, og derved kommer til å utgjøre hovedinnholdet i den polikliniske virksomheten, mens nyhenviste pasienter som verken har fått diagnose eller behandling, blir stående i til dels uakseptabelt lang ventetid. Legespesialister vil hevde det syn, at kontrollvirksomhet er viktig, ikke bare for den enkelte pasient, men også under hensyn til ønsket om å kvalitetssikre behandlingsopplegg gjennom praktisk erfaring, behovet for å dokumentere behandlingsresultater, og sikre at leger under utdanning får tilstrekkelig læringsgrunnlag. Slike hensyn bør ivaretas, men dette 18

19 forhindrer ikke at en del av dagens kontrollvirksomhet kan tilbakeføres til allmennlege. Selv om ventetiden i Helse Nord-Trøndelag generelt er redusert, må situasjonen innenfor enkelte tjenestetilbud fortsatt karakteriseres som utilfredsstillende på dette området. Problemstillingen er særlig aktuell innenfor de kirurgiske disipliner. Dette er bl.a. konkret uttrykt ved at helseforetaket i inneværende år hittil har måttet viderehenvise mer enn 900 pasienter, fordi disse ellers ville blitt påført fristbrudd i henhold til ordningen med individuelle behandlingsfrister, som ble innført i Helse Midt-Norge 1. september Blant disse 900 pasientene finner en hovedsakelig ortopediske og urologiske problemstillinger. Ordningen med individuelle behandlingsfrister har vist at kapasitets- og ventetidsproblematikken ikke først og fremst dreier seg om behandlingskapasitet, men kanskje i størst grad om utredningskapasitet. Dette betyr, at dersom en skal få denne situasjonen under kontroll, vil det være nødvendig å øke kapasiteten på utredning av nyhenviste pasienter. Dette kan skje på tre måter: ved å øke spesialistlegetiden i den polikliniske virksomheten ved å begrense volumet av kontrollpasienter i den polikliniske virksomheten til fordel for nyhenviste ved en kombinasjon av de to foregående tiltakene I den økonomiske situasjonen helseforetaket befinner seg, og med de overordnete målsetting-ene helsereformen bygger på, er det tiltak nr. 2 som er mest aktuelt. Dette betyr at en begrensning av volumet av kontrollpasienter i den polikliniske virksomheten fremtvinger andre løsninger for kontrollvirksomhet, som ikke i samme grad som hittil involverer legespesialist-tid. Man kan se for seg flere løsninger: Primærleger gies det nødvendige veiledning for hvilket kontrollopplegg som skal følges, og overtar kontrolloppgaver for de pasientgruppene som er mest aktuelle, med tilbakemelding til den sykehuspoliklinikken som har behandlet pasienten. Dette er en ordning som mange primærleger allerede ønsker, og er dessuten i tråd med den veiledningsplikt spesialisthelsetjenesten allerede har overfor kommunehelsetjenesten. Pasienter som har gjennomført utredning og behandling på spesialistnivå, gies en kvalitativt forbedret informasjon, som sikrer at de har kunnskap om normalforløpet etter behandlingen, og innsikt i hvilke komplikasjoner eller problemer som måtte oppstå i den etterfølgende perioden. Pasientene gies en telefonadresse til en kontaktperson ved aktuell poliklinikk, slik at de pasienter som får et avvikende forløp kan få formidlet beskjed til pasientansvarlig lege, som sørger for nødvendig oppfølging. I dagens situasjon kan det gjennom en rekke eksempler dokumenteres at pasienter ikke er gitt den nødvendige informasjon eller sikret den tilgjengelighet de behøver, i de tilfelle hvor pasientforløpet er avvikende. Det må være riktig å stille spørsmål ved nytteverdien av planmessige kontroller overfor enkelte pasientgrupper, hvor resultatet i 80-90% av tilfellene (forhåpentlig) er godt, og hvor tilgjengeligheten til pasientansvarlig legespesialist for de resterende 10-20% i beste fall er begrenset før aktuell kontrolldato. 19

20 Andre helsepersonellgrupper med bakgrunn i spesialisthelsetjenesten eller kommunehelsetjenesten delegeres ansvaret for kontroll av bestemte pasientgrupper. Dette kan gjelde et bredt spekter av pasientkategorier innen en rekke spesialiteter. Helsepersonell som særlig vil være aktuelle, er sykepleiere, fysioterapeuter og psykologer. Det eksisterer allerede slike ordninger innenfor enkelte tjenestetilbud, men ordningen bør vurderes utvidet, og gjelde de områder hvor det ikke er nødvendig eller ønskelig å tilbakeføre kontrollansvaret til leger i kommunehelsetjenesten Eksempler på nøkkeldata som beskriver situasjonen. Somatiske poliklinikker ved sykehusenhetene i Helse Nord-Trøndelag hadde i 2003 totalt ca konsultasjoner. Et forsøk på å fordele disse konsultasjonene kommune- og områdenivå ga opplysning om kommunetilhørighet for ca konsultasjoner. Det mangler m.a.o. opplysninger for ca konsultasjoner. Dette kan skyldes at pasienter tas inn uten at de på forhånd er registrert i venteliste. I tillegg mangler det i den løpende registreringen oversikt over konsultasjoner for enkelte spesialister med driftsavtale. Dette betyr at de data man har lykkes å fremstille på kommune-og områdenivå er minimumstall. Riktig nok må man gjøre fradrag for konsultasjoner utløst ved øyeblikkelig hjelp, etter som disse ikke inngår i ventelistetallene og den planlagte delen av virksomheten ved poliklinikkene. For året 2003 var virksomhetstallene for kirurgi og indremedisin slik: Sykehus Kirurgisk pol. Medisinsk pol. Sum Sum Total- Nyhenv. Kontr. Nyhenv. Kontr. Nyhenv. Kontr. sum SHL SHN Sum: Merknader: I tallene for nyhenviste er pasienter henvist som ø.hj. fratrukket Av det totale antall spesialistkonsultasjoner som kunne tilbakeføres til kommunenivå i 2003 for de to sykehusene i Nord-Trøndelag, var ca definert som enten nyhenviste eller kontrollpasienter, fordelt med ca nyhenviste (ca.24%) og ca kontroller. (ca.75%). Innenfor kirurgisk poliklinisk virksomhet ser vi at totalvolumet av ordinære nyhenviste og kontrollspasienter for 2003 var ca , og at nyhenviste utgjorde knapt 40% av disse. Mellom de to kirurgiske enhetene i helseforetaket er det imidlertid en markant forskjell: Nyhenviste ved Kirurgisk avd. SHL omfattet knapt 30% av den samlede aktiviteten, mens nyhenviste ved Kirurgisk avd. SHN omfattet ca. 44% av den samlede aktiviteten. Innenfor indremedisinske polikliniske spesialisttjenester ser vi at totalvolumet av ordinære nyhenviste og kontrollpasienter for 2003 var ca , og at nyhenviste konsultasjoner omfattet 3615 pasienter (32%). Også innenfor denne virksomheten er det forskjell mellom de to enhetene: ved SHL var 20

21 1989 konsultasjoner (ca.22%) knyttet til nyhenviste pasienter, mens det tilsvarende ved SHN var 1626 konsultasjoner (ca. 44%) nyhenviste. Hva er ventelistesituasjonen? Ventelistesituasjonen er resultat av en dynamisk prosess, hvor tilgangen av øyeblikkelig hjelp, kontrollpasienter og nyhenviste pasienter er en viktig faktor. Etter som ventelistene kun innbefatter nyhenviste pasienter, vil tilgangen av øyeblikkelig hjelp og kontrollpasienter i stor grad være bestemmende for hvor mange pasienter som figurerer i ventelisten, og hvor lenge de befinner seg der. Tilgangen av nyhenviste i forhold til avviklingen av nyhenviste vil også være en viktig faktor. Andre forhold som er bestemmende for ventelistesituasjonen er selvsagt hvordan ressursene utnyttes, og hvilken prioriteringspraksis den enkelte virksomhet har. Etter innføringen av individuelle behandlingsfrister f.o.m. 1.september 2004 ligger helseforetakenes hovedforpliktelse på pasienter med rett til nødvendig helsehjelp. Det er kjent at de ulike sykehus fra tidligere har praktisert denne rettigheten svært ulikt. En restriktiv praksis vil medføre at bare et begrenset antall pasienter vil ha juridisk krav på individuell behandl lingsefrist, mens en liberal praktisering av denne rettigheten vil resultere i et stort antall pasienter med krav på behandling innen fastsatte frister. Innenfor de områder hvor man har ventelister med et stort antall pasienter og problemer med å oppfylle individuelle behandlingsfrister, vil det være nødvendig å vurdere følgende tiltak: kan kapasiteten utnyttes bedre? er prioriteringspraksis riktig? kan volumet av øyeblikkelig hjelp eller kontrollvirksomhet begrenses, til fordel for nyhenviste pasienter? Det er i det foranstående påpekt at Helse Nord-Trøndelag inneværende år har måttet viderehenvise pasienter på grunn av fare for fristbrudd. Dette har særlig vært aktuelt innen kirurgiske spesialiteter. La oss derfor se på ventelisterapporteringen i denne sammenheng (kfr. ventelistedata i NPR): Intern ventetid (dager): Spesialitet sept.2002 juli 2003 juli 2004 SHL SHN SHL SHN SHL SHN Gen. Kirurgi Polikl Dagbeh Innleggelse Gastroent.kirurgi 21

22 Karkirurgi Ortopedi Urologi Polikl Dagbeh Innleggelse Polikl Dagbeh Innleggelse Polikl Dagbeh Innleggelse Polikl Dagbeh Innleggelse Kommentar: Det er registrert en generell nedgang i ventetider innenfor alle omsorgsnivå og alle kirurgiske spesialiteter fra sept til juli I forhold til målsettingen om at ventetiden ikke skal overstige 2 måneder, er dette i hovedsak oppfylt innenfor generell kirurgi og gastroenterologisk kirurgi. Innen karkirurgi, ortopedi og urologi er det fortsatt mer enn 60 dagers ventetid, både for poliklinikk og innleggelse. Intern ventetid er bare en av flere måleparametre som har interesse i vurderingen av ventelistesituasjonen. Antall ventende er av vesentlig betydning: Ved utgangen av juli 2004 var det følgende tall for antall ventende ved sykehusene i HNT HF: SHN SHL Generell kirurgi Gastroent.kirurgi Poliklinikk Dagbehand Innleggelse 7 7 Poliklinikk Dagbehand

23 Karkirurgi Ortopedi Urologi Innleggelse Poliklinikk Dagbehandl Innleggelse 7 0 Poliklinikk Dagbehandl Innleggelse Poliklinikk Dagbehandl Innleggelse Kommentar: Vi ser at det innenfor kirurgien er de polikliniske henvisningene som volummessig har størst betydning, og at de store volumene særlig gjør seg gjeldende innenfor generell kirurgi, ortopedi og urologi. De beskjedne tallene for dagbehandling og innleggelse forklarer at ventetiden viser til dels store fluktuasjoner. Dette underbygger det som tidligere er kommentert i forhold til nødvendigheten av å viderehenvise et relativt betydelig antall nyhenviste pasienter, for å unngå fristbrudd. Det viser også at kirurgiske spesialiteter som hoved-utfordring har å sikre tiltrekkelig utredningskapasitet, og at behandlingskapasiteten ikke er like presset. Blant nyhenviste polikliniske pasienter vil det være en relativt stor andel som avslutter sin omsorgsperiode ved fullført utredning. Den andelen som etter fullført utredning skal gjennomføre behandling vil ofte være forbundet med tidspress, ved at det allerede er gått lang tid før utredningen er avsluttet, og ved at klarlegging av diagnosen i enkelte tilfelle kan innebære behov for raskt innsettende behandling. Tilbakeføring av pasienter til allmennleger, - oppsummering. Av det foranstående fremgår at enkelte spesialisttjenester i Helse Nord- Trøndelag har relativt store volum av polikliniske kontrollpasienter, som med tillegg av øyeblikkelig hjelp innebærer begrensninger i kapasiteten for mottak og utredning av nyhenviste pasienter. Det er de volummessig store gruppene av nyhenviste kirurgiske pasienter som venter på poliklinisk time som vil ha størst nytte av at kontrolloppgaver tilbakeføres til primærlege, fordi dette vil frigjøre kapasitet til å redusere ventetiden til utredning, og derved oppnå raskere avklaring av behandlingsbehov. En sideeffekt av en slik tilbakeføring av oppgaver vil kunne være at primærlege og sykehuslege samhandler tettere i oppfølgingen av pasienter at pasienter sparer belastende reise til sykehus 23

24 at foretaket reduserer utgifter til syketransport at færre pasienter risikererier fristbrudd, og derfor heller ikke behøver viderehenvisning 2. Desentralisering av spesialisttjenester Det er 2 åpenbare positive aspekter ved denne strategien: en bedret tilgjengelighet for brukergrupper som omfattes av ordningen samfunnsøkonomiske gevinster ved tapt arbeidstid og reduksjon av transportutgifter Et tredje mulig aspekt ved en slik ordning vil være at desentraliserte spesialisttjenester gir mulighet for å medvirke sterkere i de veilednings-og opplæringsoppgaver spesialisthelsetjenesten har overfor kommunenes helsepersonell. Det har allerede gjennom mange år foregått desentraliserte tjenester i form av ambulatoriske besøk fra enkelte legespesialister. Dette gjelder i særlig grad innen pediatri, psykiatri, barne-og ungdomspsykiatri og geriatri. I enkelte områder har utviklingen gått videre, med etablering av regulære spesialistpoliklinikker. Dette gjelder i særlig grad områder med lang reiseavstand og befolkningstyngde, som både sikrer en transportmessig gevinst og en rimelig regularitet i etterspørselen. Eksempler på slik virksomhet finner vi i Ørland spesialistsenter og i Spesialistpoliklinikken i Alta. Det kan ikke herske tvil om at brukerne som gruppe ville ønske en bedre tilgang til spesialiststjenester, både med hensyn til ventetid og transportavstand. Det knytter seg fra enkelte fagmiljø skepsis til å etablere slike ordninger, begrunnet i tvil om at tjenestetilbudet kvalitetsmessig holder mål, og usikkerhet m.h.t. hvilken økonomisk gevinst som kan ligge i slike ordninger. For enkelte spesialisttjenester er dessuten bemannings- og rekrutteringssituasjonen så vanskelig at dette begrenser muligheten for å iverksette slike ordninger. Spesialistpoliklinikken i Alta, - erfaringer. I tidsskrift for Den Norske lægeforening nr.9, 2004, er det i artikkelen Er desentralisering av spesialisthelsetjenester lønnsomt? gjort rede for samfunnsøkonomiske og kostnadsmessige vurderinger ved driften av Spesialistpoliklinikken i Alta. Artikkelen bygger på en rapport skrevet på oppdrag fra Helse Finnmark. Spesialistpoliklinikken i Alta åpnet i mars 2001, og er adminsitrativt organisert som en avdeling innenfor medisinsk seksjon i Helse Finnmark. Poliklinikken har fast tilsatt administrativt personale og medisinsk helsepersonell, men driften er i hovedsak basert på ambulerende spesialister fra Hammerfest sykehus og UNN. Tjenestetilbudene omfatter allergologi, pediatri, gynekologi, hud, kirurgi, indremedisin, cardiologi, nefrologi, nevrologi, ortopedi, øre-nese-hals, øye, lysbehandling og røntgen. Hoveddelen av brukerne er bosatt i kommunen, som omfatter innbyggere. Bykjernen ligger 14 mil fra nærmeste sykehus. Resultatene ved den kostnadsminimeringsanalysen som ble foretatt i perioden 1/6 30/ viste følgende: 24