Strategiske tiltak

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Strategiske tiltak 2004-2005"

Transkript

1 Strategiske tiltak Foreløpig informasjon 5. nov 2004 Forutsetninger: Optimalisering av drift basert på god medisinsk behandling etter oppdaterte behandlingsprinsipper Hensiktsmessig bruk av eksisterende lokaler/arealer Redusere kostnadsnivået samtidig som aktiviteten skal opprettholdes på dagens nivå.

2 1. Strategisk forankring Strategiske tiltak Prosjektoversikt Optimalisering av behandlingsressurser...6 Bakgrunn... 6 Delprosjekt/aktiviteter... 6 Mål/ Økonomisk effekt... 7 Organisering/ansvar: vedrørende optimalisering... 7 av pasientbehandling/bruk av sengeressurser... 7 prosjektperiode Prosjektbudsjett... 7 Fremdrift Etablering av pasienthotell Etablering av fellesavdeling Reduksjon i sengetall Helse Nord-Trøndelag HF... 9 Levanger... 9 Namsos Ytterligere reduksjon i sengetall Observasjonsposter i Helse Nord-Trøndelag HF Namsos Organisering av dagkirurgi i Helse N-T Ny arealplan sengeposter hotell kontor Hovedprinsipp Forslag Prosess Forandring av vaktberedskapen i foretaket...12 Sykehuset Levanger Sykehuset Namsos Desentralisering av polikliniske spesialisttjenester og omorganisering av kontrollpasienter til primærlege

3 6. Sammenslåing av intensivenheter på Levanger og Namsos Fysisk sammenslåing av intensivavdelingen og hjerteovervåkingsen ved begge sykehus i HNT Samorganisering av operasjonssykepleierne ved sykehuset Namsos Koordinere, styre og begrense transportbehovet Rekruttering av spesialister Kontorprosjektet Årsplanlegging I Helse Nord-Trøndelag...15 Hensikt med årsplanlegging Vedlegg

4 1. Strategisk forankring Styret for Helse Nord-Trøndelag HF har besluttet en overordnet strategi for helseforetaket. Strategien har avklart fokusområder, målområder, kortsiktige og langsiktige mål for perioden f.o.m t.o.m Strategiens styringsmål revideres årlig, bl.a. med grunnlag i eiers styringsdokument, og vil representere grunnlaget for de resultatkrav som settes til foretaket og dets ledere. Administrerende direktør har ansvaret for løpende iverksetting av tiltak/handlinger som følger av Strategisk plan Analysegruppens forslag i dette notatet tar sitt utgangspunkt i strategisk plan og er i tråd med de retningslinjer som her er trukket opp. Det er spesielt tiltak i forhold til målområde 1 pasientbehandling og opplæring som er beskrevet i dette dokumentet. Strategien: Videreutvikle foretaket til en enklere, tettere og mer effektiv organisasjon som vektlegger kvalitet og samhandling. Fokus på arbeidsprosesser og gjennomgående organisering på avdelings- og seksjonsnivå der dette er hensiktsmessig er særlig relevant. Helse Nord-Trøndelag er i en situasjon hvor sykehusene utfordres på å yte spesialistshelsetjeneste til en lavere kostnad enn i dag. Da er det viktig å vurdere hva en kan gjøre annerledes og kanskje mer fremtidsrettet enn i dag. Helseforetaket skal ikke bygges ned eller reduseres, vi skal bruke denne økonomiske utfordringen til å utvikle en moderne spesialisthelsetjeneste. Kjerneaktiviteten skal i størst mulig grad bevares, og vi skal drive medisinsk forsvarlig behandling. Den medisinske utviklingen nødvendiggjør imidlertid at vi i større grad tar i bruk og videreutvikler nye driftsformer av typen dagkirurgi/dagbehandling, integrert hotellvirksomhet og felles-/lettavdelinger - dette til erstatning/supplement til "tradisjonelle" sengeposter. Adm.direktør har oppnevnt en analysegruppe som har fått i oppgave å utforme råd/anbefalinger til hvordan foretaksledelsen bør følge opp strategidokumentet. Analysegruppen består av: Rådgiver Eirik Ulseth, leder av gruppen Leder av fagstab Wenche Dehli Økonomidir. Tormod Gilberg Leder av FoU stab Turid Lingaas Holmen Helsefaglig rådgiver Øivind Stenvik Spesialrådgiver Kristian Eldnes, sekretær for gruppen Dokumentet tar sikte på å informere om aktuelle strategiske tiltak på et tidlig stadium. Det gir ingen fullstendig saksfremstilling, og flere aktuelle tiltak er ikke beskrevet her. Dokumentet er basert på flere notat, og følger derfor ingen helt entydig disposisjon. Økonomiske anslag som er gjengitt i notatet må betraktes som foreløpige estimat. Tiltak som skjer innen klinikkene/i klinikkleders regi kan inngå som deler de prosjekt som er beskrevet i dette dokumentet. Dokumentet er drøftet i Foretaksledelsen og danner grunnlag for adm.direktørs videre saksbehandling. Før tiltak/prosjekt iverksettes, vil de bli drøftet med tillitsvalgte. Det vil regelmessig bli gitt ut oppdatert informasjon om de strategiske tiltakene/prosjektene. 4

5 2. Strategiske tiltak Prosjektoversikt Tiltak/prosjekt 1 Optimalisering av behandlingsressurser Pasienthotell Felles sengeavdeling, ev med dagbehandling Samarbeid m/opptreningsinst. Observasjonsposter Reduksjon av senger/ansatte Ny arealplan for hotell, sengeposter, dagkir, intensiv, kontor 2 Forandring av vaktberedskapen i foretaket 3 Desentralisering av polikliniske spesialisttjenester. 4 Omorganisering av kontrollpasienter til primærleger 5 - Sammenslåing av intensivenheter på Levanger og Namsos - En operasjonsenhet, NA 6 Koordinere, styre og begrense transportbehovet 7 Rekruttering av spesialister Investerings -kostnad Bygningsmes sige endringer Ev bygningsmess ige endringer Bygningsmes sige endringer Bygningsmes sige endringer Årlig driftskostnad 3 5 ansatte/kr. 500,- per seng/dg ½ stilling per seng Basert på avtale uavklart Innsparing Strategisk plan 30 mill. kr. Målområde 1 5 mill. kr. Målområde 1 Målområde1 Målområde 1 Målområde mill. kr. Målområde 4 Målområde 2 8 Kontorprosjektet (inkl ,- (2.6 mill 2004) Målområde 1 arkiv) Dicom 10,4 mill Ev. ombygning 9 Årsplanlegging 3 mill Målområde 2 * Foreløpige estimat TOTALT INNSPARING 51,4-53,4 mill.kr 5

6 3. Optimalisering av behandlingsressurser Mål Kjerneaktiviteten skal i størst mulig grad bevares, og vi skal drive medisinsk forsvarlig behandling. Den medisinske utviklingen nødvendiggjør imidlertid at vi i større grad tar i bruk og videreutvikler nye driftsformer av typen dagkirurgi/dagbehandling, integrert hotellvirksomhet og felles-/lettavdelinger - dette til erstatning for "tradisjonelle" senger. Denne utviklingen prøver vi å integrere inn i praktiske løsninger basert på eksisterende bygningsmasse, nødvendige sengetallsreduksjoner og forsøk på å se dette i et fellesperspektiv for Foretaket og for hvert enkelt sykehus. Bakgrunn Grunnleggende forutsetninger: Kjerneaktiviteten skal i størst mulig grad bevares og vi skal drive medisinsk forsvarlig behandling etter oppdaterte behandlingsprinsipper. Pasientene skal få et medisinsk behandlingstilbud tilpasset funksjonsevne og behov. Endring av eksisterende sengeposter vil dane grunnlaget for etablering av hotell og fellesavdeling. Å benytte eksisterende lokaler mest mulig hensiktsmessig er et mål. En vil derfor foreslå endret arealbruk i forhold til fremtidig organisering av sengeposter og hotell, se ny arealplan. Delprosjekt/aktiviteter Etablere pasienthotellavdeling med ca senger på Sykehuset Levanger og ca. 20 senger på Sykehuset Namsos.(Ca senger etableres i startfasen på Sykehuset Levanger) Det utlyses umiddelbart, internt, stilling som leder av hotellet i HNT HF. Lederen går i første fase inn som prosjektleder for delprosjektet Etablering av hotell i HNT HF og rapporterer til PL Eirik Ulseth. Se pkt Etablere lettavdeling med 17 senger på sykehuset Levanger og lettavdeling med x senger på Sykehuset Namsos. Det utlyses umiddelbart, internt, stilling som leder av lettavdelinger i HNT HF. Lederen går i første fase inn som prosjektleder for delprosjektet Etablering av lettavdelinger i HNT HF og rapporterer til PL Eirik Ulseth. Se pkt 3.2. Redusere sengetallet med 40 senger. Reduksjon av 22 senger gjøres på bakgrunn av standardisering og beleggsprosent. 18 barselsenger overflyttes til hotellet. Ytterligere sengereduksjon ved dagens sengeposter ved overføring av senger/pasienter til hotell og fellesavdeling, etablering av observasjonspost og samarbeid med opptreningsinstitusjoner. Sengetallsreduksjon/- endringen er en forutsetning for å etablere hotell og fellesavdeling, og gjennomføre ny arealplan. I dette ligger også en vesentlig og nødvendig kostnadsreduksjon. Se pkt 3.3. Samarbeid med opptreningsinstitusjonene. Dette prosjektet forutsettes gjennomført av klinikkleder Rehab.klinikken. Målet er å inngå avtaler om overføring av pasienter til videre behandling/opptrening i opptreningsinstitusjonene. Aktuelle kirurgiske pasientgrupper er bl a hofte- og kneopererte, og en/flere medisinske diagnosegrupper. Dette vil bli beskrevet og informert mer om senere. Observasjonsposter i Helse Nord-Trøndelag HF, se pkt 3.4. Økt satsing på dagkirurgi, se pkt

7 Ny arealplan Mål/ Økonomisk effekt 10 % reduksjon av disponible somatiske senger, dvs. 22 senger taes ut av drift, 18 barselsenger overføres til hotellet. Ca. 20 % av resterende senger omgjøres til hotellsenger/fellesavdelingssenger, dvs. ca. 70 senger. o Bemanningsreduksjon på om lag 45 årsverk som utgjør ca.22,5 mill. kr. samt overheadkostnader på ca. 7,5 mill. kr. Total besparing: Ca. 30 mill. kr. o Noe investering og bemanning av i hotell o Ombygning ifm flytting o Bemanning observasjonspost Organisering/ansvar: vedrørende optimalisering av pasientbehandling/bruk av sengeressurser Tiltakene/delprosjektene under optimalisering av sengeressurser samordnes og organiseres som et prosjekt. For å planlegge og gjennomføre tiltakene foreslås prosjektorganisering med: - Oppdragsgiver: Adm.direktør - Styringsgruppe ( Foretaksledelsen + tillitsvalgte) - Prosjektleder: (PL) (Eirik Ulseth) - Prosjektmedarbeidere: (Wenche Dehli og Kristian Eldnes) (PL + prosj.medarbeidere utgjør prosjektgruppe) - Det vurderes opprettet referansegrupper samt kjøp av ekstern bistand (Analysegruppen vil fungere som referansegruppe) Reduksjon av sengetallet og bemanningsreduksjon er planlagt og effektueres av aktuelle klinikkledere/avd.ledere i samarbeid med PL (Eirik Ulseth) og med støtte fra adm.stab og kontaktutvalget. Prosjektbudsjett Frikjøp av prosjektmedarbeidere og ansettelse av prosjektledere ,-kr. Fremdrift - prosjektperiode Aktivitets og tidsplan utarbeides og legges fram av prosjektederne i løpet av november Etablering av pasienthotell Et pasienthotell vil være et oppholdstilbud for pasienter med god funksjonsevne eller med tilstrekkelig bistand fra pårørende/andre til at de med fordel kan tilbringe mye av døgnet på hotellet. Hotellet vil ivareta resepsjonstjenester, servering og renhold. Resepsjonen og barselenhet bemannes av sykepleiere og jordmødre. Hotellet skal betjene pasienter fra flere medisinske spesialistområder, det må derfor være et nært samarbeid mellom de ulike avdelingene og hotellet. Pasientene får behandlingstilbudet på avdelingen, og pasienten møter på den kliniske avdelingen til samtaler/behandling etter avtale mellom den enkelte avdeling og pasient. Pasientene vil kunne tilkalle faglig bistand fra resepsjonen. Et hotelltilbud er et ledd i et differensiert behandlingstilbud/nivå basert på pasientens funksjonsevne. Tilbudet er rettet mot en pasientgruppe som er til utredning og /eller behandling, og som ikke har behov for tilsyn og helsefaglig oppfølging slik det er tilrettelagt ved en lettavdeling eller en vanlig sengepost. Tiltaket er basert i strategisk plan; målområde pasientbehandling og opplæring, strategi 3 7

8 Videreutvikle foretaket til en enklere, tettere og mer effektiv organisasjon som vektlegger kvalitet og samhandling. Fokus på arbeidsprosesser og gjennomgående organisering der det er hensiktsmessig. Når det gjelder pasienthotell i Helse Nord-Trøndelag kan det være hensiktsmessig å se det som ett prosjekt, og at pasienthotellet på sykehuset Namsos og Levanger ses i sammenheng. En etablerer i så fall en felles (prosjekt)ledelse av pasienthotellet i HNT. Det tas sikte på å etablere et pasienthotell med 21 rom (Levanger) og 20 rom/senger (Namsos) i første omgang. Det skal være plass til seng/sofa for pårørende på hvert rom. På Levanger er de mest aktuelle lokalitetene for hotell dagens barsel- og barneavdeling. På Namsos kan hotellet bestå i eksisterende lokaler. Plassering vil vi for øvrig komme tilbake til som en sak for seg. Det kan være nødvendig med noe bygningsmessige endringer ved etablering av hotell. Den gamle hovedinngangen ved sykehuset Levanger kan være aktuell som inngang og oppholds- og spiseareal. Det foreslås å tilsette en leder for hotellet som ansettes umiddelbart, og som også vil bli prosjektleder for dette tiltaket. En fremtidig klinikkmessig organisering er ikke vurdert så langt. Ressursbehov/kostnad på sykehuset Levanger vil være knyttet til 21 rom med seng + sovesofa, TV etc, og 4-5 ansatte, oppholds- og spiserom. Det vil utgjøre noe inventeringskostnader (opprusting av rom, oppholdsfasiliteter, inngangsparti etc) og de varige driftsutgifter kan estimeres til kr ,- (hvis man baserer estimatet på en kostnad på kr. 500 per seng per natt (jfr Helse Bergen). Hotellet i Namsos er på 20 senger, men det utnyttes ikke optimalt. Vi foreslår å gjennomføre dette som ett prosjekt, dvs reetablere/utvide hotellet på Levanger og videreutvikle driften på Namsos. Frist: Etablering av fellesavdeling Fellesavdeling er en arbeidstittel på en avdeling som gir et sykepleietilbud til pasienter med forholdsvis god funksjonsevne. Det er en avdeling som skal betjene flere medisinske spesialistområder, og hvor pasientene er relativt selvhjulpne og ikke har behov for krevende observasjon og oppfølging. Den vil ha et lavere bemanningsnivå enn en ordinær sengepost, ca ½ stillingsressurs per seng. Det er viktig at det er erfarne og dyktige sykepleiere, ev hjelpepleiere som bemanner denne enheten. En lettavdeling vil være en ledd i et differensiert behandlingstilbud/nivå basert på pasientens funksjonsevne. Det er for en pasientgruppe som har behov for et faglig tilbud utøver det et hotell kan tilby, men som ikke har behov for et så omfattende sykepleieressurs som en vanlig sengepost. En slik avdeling kan fungere som en kapasitetsbuffer for de øvrige avdelingene, og slik redusere/unngå overbelegg/korridorpasienter. Tiltaket er basert i strategisk plan; målområde pasientbehandling og opplæring, strategi 3 Videreutvikle foretaket til en enklere, tettere og mer effektiv organisasjon som vektlegger kvalitet og samhandling. Fokus på arbeidsprosesser og gjennomgående organisering der det er hensiktsmessig. Det tas sikte på å etablere en lettavdeling med senger i første omgang. De mest aktuelle lokalitetene for lettavdeling er i dagens kir 4. Plassering vil vi komme tilbake til som en sak for seg. Det blir sannsynligvis ikke nødvendig med særlige bygningsmessige endringer ved etablering av lettavdeling. Det foreslås å tilsette en leder for lettavdelingen som tilsettes umiddelbart, og som også vil bli prosjektleder for dette tiltaket. En fremtidig klinikkmessig organisering er ikke vurdert så langt. 8

9 Ressursbehov/kostnad vil være senger, og 8/9 ansatte, dvs ca 4 4, 5 mill + 40 % overhead. Frist: Reduksjon i sengetall Helse Nord-Trøndelag HF Levanger Namsos Avdeling Status Forslag Status Forslag Barneavdeling Gyn/Barsel * Medisin Kirurgisk avd Rehab ØNH 4 2 Øye 4 2 Reduksjon * 18 barselsenger overføres til hotell, de øvrige senger er en reell reduksjon. Sengereduksjonen medfører en reduksjon av ansatte, ca tilsvarende en stilling per seng. Stillingsreduksjon ift barselsengene vurderes nærmere Ytterligere reduksjon i sengetall Ytterligere reduksjon i sengetall ved eksisterende sengeposter er basert på etablering av en 17-sengs fellesavdeling (LE) og utvidet bruk av hotell. Tallene under gjelder sykehuset Levanger, tilsvarende vil også bli vurdert v/na. Reduksjon i sengeantallet er nødvendig for å gjennomføre ny arealplan, se pkt 3.6. Det legges opp til et lavere behov for senger ved tradisjonelle sengeposter ved overføring av ordinære senger til fellesavdeling /hotell, reduserte innleggelser ved bruk av observasjonspost og overføring av pasienter til opptreningsinstitusjoner. Avdeling Sengetall etter red. Reduksjon Nytt sengetall Generell kir (K1 & K3) Ortopedi (K 4) Gyn 4 4 Medisin Rehab Barn Fellesavd. 17 senger 10 % reduksjon av disponible somatiske senger, dvs. 40 senger taes ut av drift. 9

10 Ca. 20 % av resterende senger omgjøres til hotellsenger/lettavdelingssenger, dvs. ca. 70 senger. Bemanningsreduksjon knytta til reduksjon og omgjøring av senger: Ca mill.kr. dvs ca. 45 årsverk a ,-kr. + overheadkostnader på 7,5 mill. kr. - total besparing: ca. 30 mill.kr. Reduksjon av sengetallet og bemanningsreduksjon effektueres av aktuelle klinikkledere/avd.ledere i samarbeid med PL (Eirik Ulseth) og med støtte fra adm.stab og kontaktutvalget Observasjonsposter i Helse Nord-Trøndelag HF Observasjonspost i mottakelsen ved begge sykehus. Mål : Forhindre unødvendige/uhensiktsmessige innleggelser og derigjennom redusere behovet for senger i sykehuset. Levanger Det er bygd observasjonspost med 6 sengeplasser i mottakelsen. Denne er ferdig utstyrt og klar til å bli tatt i bruk. Fram til medio januar 2005 leier legevakta Levanger lokalene. Det nedsettes et utvalg med følgende sammensetning: 1 lege indremedisin 1 lege kirurgi 1 anestesilege Avd.leder mottakelsen - leder Posten skal være i drift fra medio januar Det arbeides med å lokalisere Innherred samkommenes legevakt i lokaler nært mottakelsen og det vil være en del av utvalgets oppgave å vurdere om primærhelsetjenesten gjennom legevakta kan bidra til et samarbeid om driften av observasjonsposten. Namsos Ved sykehuset Namsos eksisterer i mottakelsen også et rom som har vært benevnt observasjonsrom. Samtidig vil rom som i dag har arkivfunksjon tett ved bli frigitt. Legevakta for Namsos og flere andre kommuner er lokalisert i mottakelsen. Det bør nedsettes et utvalg med samme sammensetning som nevnt ovenfor for å evaluere funksjonen av denne observasjonsfunksjonen og med samme målsetting. Det forutsettes at utvalgene selv skaffer seg erfaring fra hvordan slike observasjonsposter fungerer andre steder. Frist 1.desember Organisering av dagkirurgi i Helse N-T Dagkirurgi drives i relativt utstrakt grad på begge sykehus, men organiseringen er forskjellig. Med de erfaringer vi i dag har ønsker vi å øke dagkirurgisk virksomhet på begge sykehus ved å: - Øke antallet inngrep (særlig innenfor ortopedi) - Øke kompleksiteten på inngrep som gjøres dagkirurgisk (særlig innen gen. kirurgi) Tiltak 10

11 Det nedsettes ett utvalg på hvert sykehus som skal: Evaluere den dagkirurgiske virksomheten på sykehuset, utrede positive og negative erfaringer i organiseringen utveksle erfaringer mellom de to sykehusene? Hvordan gjøre organiseringen enklere innen forsvarlige rammer for pasientene, kan det frigjøres areal i 5.etg. Levanger? (intensivprosjekt). Videre må dette prosjektet sees i lys av at det er en overordnet oppgave for sykehuset å redusere sengetallet og øke antall hotellsenger eventuelt vurdere mulighetene for en fellesavdeling hvor behovet for pleiebemanning er lavere. Derfor må utvalget(ene) koordinere konklusjonene med hotellplanene. Utvalget bør bestå av avd.sykepleier med ansvar for dagkirurgisk virksomhet, en kirurg (evt. både en ortoped og generell kirurg) og en anestesilege. Utvalget bør knytte til seg operasjons/anestesisykepleier ved behov. Avd.sykepleier (avd.leder) ved kirurgisk dagenhet er leder for utvalget på Sykehuset Levanger, avd.sykepleier ved intensiv/recovery på sykehuset Namsos. Økonomiansvarlig i kirurgisk klinikk Harald Thorsen deltar som sekretær i begge utvalgene. Tidsfrist for utredningen Ny arealplan sengeposter hotell kontor Namsos En ny arealplan for sykehuset Namsos er under utarbeidelse, det vil bli lagt fram info om det når forslaget er ferdig. Levanger Hovedprinsipp Samle så mye av sengepostene som mulig i de renoverte/nybygde postene i A- bygget. Samle hotell og lettavdelingene i 1942-bygget (Bygg I) Kontorer samlokaliseres så stor grad som mulig Unngå unødig ombygning Forslag K 1,K 3, og Gyn avd. samlokaliseres i 2. etg. A-bygget. Barneavdelingen og ortopedisk post samlokaliseres i 3. etg. A-bygget. (Kuvøse vurderes samlokalisert med ny intensivavdeling i 5. etg). Hotell lokaliseres i 1.etg. (tidl. barneavd. bygg I + bygg D) og i 2.etg. (tidl. barselavd. Bygg I). Lettavdeling lokaliseres i 3.etg. (tidl. K 4 bygg I) Barsel beholder plassering i 2.etg. bygg D. Kontorer plasseres i 3.etg. bygg D og tidligere lokaler for sterilsentral Dagkirurgi organiseres i 5.etg. og ses i sammenheng med reorganisering av recovery/intensiv/hov og dialyse. Kuvøse vurderes samorganisert med den nye intensivavdelingen. 11

12 Prosess Med de sengereduksjoner som er foreslått, er dette gjennomførbart, blir det funksjonelle poster? Hvordan fordele areal spesielt hva fellesareal angår. Må det gjøres spesielle bygningsmessige tilpasninger? Eventuelle ringvirkninger på andre strukturer/funksjoner. Kuvøseposten kan den innpasses her eller kan den innpasses i en ny, sammenslått intensiv (int, HOV) i 5.etg. Plassering Poliklinikk barn vurderes. Det nedsettes et utvalg til vurdering av forslaget K1+2, gyn: Avd.sykepleier K1,K2, Gyn kirurgisk avd.o.lege, gyn.avd.o.lege bygningskyndig (teknisk personell) Det nedsettes et utvalg til vurdering av forslaget K4 + barneavdeling Avd.sykepleier barn og K4 (ortopedi) avd.o.lege barn, seksjonsansvarlig ortoped bygningskyndig (teknisk personell) Frist innen for begge utvalg. 4. Forandring av vaktberedskapen i foretaket Det skal være akuttberedskap ved begge sykehus i fylket Døgnkontinuerlig anestesiberedskap begge sykehus. Fullverdig intensivtilbud oppnås ved at intensivavdelingen Levanger bygges opp til en definert standard. Pasienter med behov for omfattende intensivbehandling innlegges sykehuset Levanger Generell kirurgisk kompetanse med full vaktordning begge sykehus. Sykehuset Levanger ivaretar behovet for en ortopedisk vaktavdeling. Sykehuset Levanger For å ivareta dette må de vakt- og beredskapsordninger som finnes på sykehuset Levanger i prinsippet beholdes, men primærsjiktet anestesileger må styrkes. Sykehuset Namsos Det er i dag en vaktberedskap som er unødig ressurskrevende i forhold til ovennevnte strategiske mål. Pasientmengde & pasientstrømmer kveld og natt tilsier at en vaktordning med spesialister tilstede på dagtid og passiv vakt for øvrig dekker ovennevnte strategiske mål med full medisinsk forsvarlighet. Dette oppnås enkelt ved at det etableres et eget vaktsjikt ass.leger kirurgi mellom turnuskandidater og overleger slik som Levanger, Molde, Kristiansund og Ålesund har. 1 overlegehjemmel (evt. 2) omgjøres til ass.lege. Dette vil samtidig måtte forandre beredskapen (aktiv kontra passiv vakt) på annet vaktpersonell. 12

13 Økonomisk effekt: Alt etter måten dette gjøres på kan det oppnås kostnadskutt på 2 5 mill. kr. Klinikkleder må ta en rask beslutning skal effekt i 2005 kunne taes ut. Tilsvarende tilpasninger av vaktordninger vurderes/vil bli vurdert også i øvrige klinikker. 5. Desentralisering av polikliniske spesialisttjenester og omorganisering av kontrollpasienter til primærlege - etablering av desentraliserte spesialistpoliklinikker - tilbakeføring av kontrollpasienter til primærhelsetjenesten I et internt notat datert til Analysegruppen, er det gitt en begrunnelse for at disse tiltakene både vil være riktige og viktige bidrag til å nærme seg de målsettinger helseforetaket arbeider mot. Viser til dokumentet, som vedlegges. (Vedlegg 6) Utfordringen består nå i å realisere disse strategiene. Analysegruppens oppgave er å utforme råd/anbefalinger til hvordan foretaksledelsen bør følge opp strategidokumentet. I den drøfting av vedlagte dokument som Analysegruppen gjennomførte 24/9, var det enighet om at den oppfølging som er skissert, vil være hensiktsmessig. Dette betyr at foretaksledelsen/den enkelte klinikkleder nå bør gjennomføre de interne avklaringer med fagansvarlige i de enkelte kliniske virksomheter og etablere samarbeidsrelasjoner med ledelse og fagpersonell i kommunehelsetjenesten etter de linjer dokumentet beskriver under punkt 3. Under diskusjonen i Analysegruppen ble det også lansert forslag om flere tiltak som det kan være aktuelt å vurdere: - beslutning om å reservere 40-50% av poliklinikkenes tidsressurser til nyhenviste pasienter - sterkere involvering av andre grupper fagpersonell i avviklingen av kontrollvirksomhet Det anbefales utnevnt en prosjektleder som gies et koordinerende mandat av adm.dir. for oppfølgingen av de prioriterte strategiene under målområde 1 i henhold til beskrivelsen i internt notat av , se vedlegg. 6. Sammenslåing av intensivenheter på Levanger og Namsos 6.1. Fysisk sammenslåing av intensivavdelingen og hjerteovervåkingen ved begge sykehus i HNT Det har tidligere vært nedsatt en arbeidsgruppe som skulle vurdere samlokalisering av intensiv og HOV ved sykehuset Levanger. Dette førte ikke til noen positiv konklusjon, idet HOV mente at samlokalisering ville være en ulempe for avdelingen. I strategisk plan står det under målområde 1, strategi 3 at det skal vurderes å slå sammen ulike intensivenheter innen det enkelte sykehus. Videre er det formulert at Helse N-T skal ha et fullverdig intensivtilbud samt at det skal oppnås ved at intensivavdelingen ved sykehuset Levanger bygges opp til en vedtatt standard. Hensikten med sammenslåing/samlokalisering er å utnytte tilgjengelige ressurser bedre intensivsykepleiere, utstyr og lokaler. Av denne grunn ønskes pånytt vurdert mulighetene for en slik sammenslåing både ved sykehuset Levanger og sykehuset Namsos. 13

14 Ved sykehuset Namsos er det rimelig å ta utgangspunkt i bestående areal ved intensivavdelingen, på sykehuset Levanger er fremdeles både arealet ved nåværende intensiv og arealet omkring bestående HOV aktuelt. I denne sammenheng bør det pånytt dras inn de planer som er fremmet om et isolat på nåværende intensiv (Levanger) og muligheten for at selve intensivfunksjonen kan begrenses til færre senger samtidig som man eventuelt innfører en døgnåpen recovery. Ettersom det i strategiplanen er vedtatt at intensivavdelingene på de to sykehusene skal utvikle seg forskjellig, vil denne prosessen også muligens løses noe forskjellig på de to sykehusene. Det er kun snakk om å utarbeide permanente løsninger På Levanger vil det utvalget som var nedsatt pånytt tre i funksjon, men Eirik Ulseth vil delta i utvalget som leder. På Namsos er det rimelig med deltagelse både fra intensivsykepleiere (avd.leder), anestesilege, indremedisiner (cardiolog) og avd.leder HOV. 6.2 Samorganisering av operasjonssykepleierne ved sykehuset Namsos Operasjonssykepleiere organiseres i en enhet ved kirurgisk klinikk, Namsos. Hensikten er å utnytte operasjonsykepleierkompetansen optimalt. 7. Koordinere, styre og begrense transportbehovet Ved å realisere prosjekt 3.3: Desentralisering av polikliniske spesialisttjenester og prosjekt 3.4: Omorganisering av kontrollpasienter til primærleger vil en indirekte kunne begrense transportbehovet og dermed få reduserte kostnader til syketransport. Tiltaket bør imidlertid utredes nærmere med hensyn på andre tiltak som koordinering av busstransport, drosjebruk, oppsett av egne ruter mv. Det anbefales utnevnt en prosjektleder som gies et koordinerende mandat av adm.dir. for oppfølgingen av de prioriterte strategiene og som besørger iverksatt aktuelle tiltak. 8. Rekruttering av spesialister Her vil det anbefales å sammenkalle avdelingsoverlegene på en del avdelinger for å drøfte hvordan denne saken kan følges opp på best mulig måte raskt.. Eirik Ulseth gies i oppdrag å avholde et slikt møte og på bakgrunn av dette fremme forslag til videre håndtering av saken. 9. Kontorprosjektet HNT skal oppnå - Høy kvalitet på dokumentasjon, timebestilling, saksbehandling, ekspedisjonstjenester, arkiv, postsekretærtjenester og rutiner for bestilling av varer med mer. - Felles arbeidsprosesser for de ulike funksjonene etter en anbefalt standard arbeidsprosessbeskrivelse for de ulike hovedprosessene. - Effektive dokumentasjonsrutiner, produsert i rett tid. - Synliggjøre flaskehalser for å oppnå epikrisetid på 7 dager eller mindre. 14

15 - Effektiv utnyttelse av elektroniske verktøy, bla innføring digital diktering jan/febr Felles poliklinikkekspedisjon der det er hensiktsmessig. - Godt arbeidsmiljø med lavt sykefravær. - Enhetlig organisering i hele kontortjenesten. - Enhetlig bruk av stillingsbenevnelser. - Anbefale hvilke oppgaver som mer effektivt kan ivaretas av kontormedarbeidere og frigjøre tid hos helsepersonell Digital diktering besluttes og budsjetteres særskilt, men innføringen knyttes til dette prosjektet. Målet er å innføre digital diktering i løpet av januar Nye lokaler for pasientjournalarkiv, NA, og etablering av felles morsarkiv, og delvis felles fjernarkiv i Namsos. Et eget skriv er sendt ut angående arkiv. Prosjektgruppe Prosjektleder Arbeidsgruppe Referansegruppe Ressursperson Sølvi Sandnes Liv Karin Salthammer Kolaas Harald Overrein Inger Øyesvold Grete Kannelønning Hilde Fjerdingen Kolset Janne Nilsen Bjørn Olav Åsvold Lill Lunnan Kjell Griegel Arild Vassenden (HMN) Prosjektet har hele foretaket som arena, og vil konsentrere seg om de mest omfattende arbeidsprosessene knyttet til pasientlogistikken i første omgang. Prosjektgruppen gjenspeiler ikke klinikkstrukturen, men ulik bakgrunn og kompetanse som er relevant for helheten. I tillegg til prosjektgruppen vil alle klinikkene bli delaktige i prosjektet gjennom aktiv deltagelse og/eller høringer, drøftinger etc. Prosjektleder har mulighet til å benytte ressurspersoner etter behov. Budsjett Frikjøp ,- Dicom Kontorprosjektet i henhold til overnevnte mandat er besluttet iverksatt fra Økonomisk effekt: Kostnadene kan reduseres ved de ulike tiltakene. Mål 20 % reduksjon i løpet av (Lønnskostnadene knyttet til lønn i kontor er per i dag ca 52 mill) Kontortjenesten vil redusere kostnadene med minst 5 % i Årsplanlegging I Helse Nord-Trøndelag Alle enheter med døgnaktivitet skal ha etablert langsiktige bemanningsplaner på grunnlag av pasientenes behov for kompetanse, foretaket/enhetens planlagte aktivitet og driftsvariasjoner innen Årsplanlegging skal gjelde alt helsepersonell og andre ansatte som inngår i døgnbemanning ved foretaket. Prinsipper for årsplanlegging skal også gjelde andre grupper der det kan være tjenlig. Årsplanlegging er en betegnelse på en planleggingsmetodikk som innbærer 1) aktivitetsplan for et år, 2) beregning av årets bemanningsbehov på grunnlag av aktivitetsplanens normal-, lav- og ø.hjelp perioder og 3) utarbeidelse av årsturnus/tjenesteplan basert på det beskrevne 15

16 bemanningsbehovet/ årsplanprinsipper, jfr også avtalen mellom HNT og arbeidstakerforeningene. Hensikt med årsplanlegging Pasienten i sentrum - faglig forsvarlighet Riktig bruk av kompetanse i forhold til oppgaver og ansvar Trygg arbeidssituasjon Redusere merarbeid og overtidsforbruk, ev konvertere mer- og overtidsmidler til budsjett for faste stillinger/økt grunnbemanning God kostnadskontroll Godt arbeidsmiljø ved å sikre rettferdig fordeling av ubekvem arbeidstid Gi karrieremuligheter ved bruk av kompetanseplanlegging Skjerme arbeidstid til FOU for den enkelte medarbeider Rekruttere og beholde medarbeidere 16

17 Vedlegg INTERNT NOTAT fra helsefaglig rådgiver Øivind Stenvik Oppfølging av strategiplan for Helse Nord-Trøndelag HF, - skisse til et beslutningsgrunnlag i forhold til strategi 1. Foretaket har i sin strategiplan under målområde 1 (pasientbehandling og opplæring) definert som strategi 1 flere konkrete tiltak, som i hovedsak er innrettet på en styrket samhandling mellom kommunehelsetjenesten og førstelinjetjenesten, for å sikre en hensiktsmessig oppgavedeling og styrke behandlingskjeden desentralisering av spesialisttjenester for å bedre tilgjengeligheten og begrense transportbehovet for brukerne Under den første strategien faller en rekke mulige tiltak: bedre ivaretakelse av spesialisthelsetjenestens veiledningsplikt av helsepersonell i kommunene, slik at pasienthenvisninger blir kvalitetsforbedret, og slik at saksbehandlingsrutiner av pasienthenvisninger (mottak, innhenting av tilleggsinformasjon, prioritering, tilbakemelding til bruker) blir forbedret en mer målrettet tilbakeføring og oppfølging av pasienter etter avsluttet behandling på spesialisttjenestenivå, slik at en større andel av kontrollvirksomheten kan ivaretas av allmennleger, og slik at spesialavdelinger med kapasitetsproblemer kan redusere ventetider for nyhenviste pasienter kvalitetsforbedring av rapporteringen og kommunikasjonen mellom spesialisthelsetjenesten, kommunehelsetjenesten og brukerne gjennom bedre strukturerte epikriser og pleierapporter, en mer aktiv bruk av Basisavtale for samhandling, bevisstgjøring av ordningen med individuelle planer. Dette vil hindre at feil og forsinkelser i rapporteringen, eller mangelfull kommunikasjon får negative konsekvenser for brukerne eller samarbeidsklimaet mellom aktørene utvikling av elektroniske nettverk som et middel til ytterligere effektivisering av tjenestetilbud og samhandling utprøving av konkrete samarbeidsprosjekter som er egnet til å styrke tjenestetilbudet og kvalitetsforbedre eller effektivisere samhandlingen i behandlingskjeden videreutvikling av en løpende dialog mellom helseforetaket og kommunene gjennom aktiv deltakelse i egnede fora og konkrete prosjekter Under den andre strategien er det i særlig grad aktuelt å se på de gevinstmuligheter som ligger i en desentralisering av visse typer spesialisttjenester. Det foreligger erfaringsgrunnlag gjennom drift av 17

18 spesialistpoliklinikker, ambulante spesialisttjenester og oppbygging av enkelte tjenester på kommune- eller områdenivå, ved at helsepersonell i kommunene gies spesiell opplæring og ansvarsmessig får ryggdekning fra sykehusavdeling. Noe av interessen for desentralisering av spesialisttjenester har vært knyttet til DMS distriktsmedisinske sentre, hvor grunnlaget er beskrevet i en utredning fra Sosial-og helsedirektoratet, bl.a. bygd på erfaringer ved sykestuer i Finnmark. Begrepet DMS har resultert i en uhensiktsmessig fokusering på investering i, og lokalisering av fysiske ressurser og arbeidsplasser i enkelte kommuner. I nåsituasjonen er det ikke noen midler disponible for slik investering, verken i lokalt eller regionalt helseforetak, eller på sentralt statlig hold. DMS som begrep bør derfor omdefineres til distriktsmedisinske spesialisttjenester, hvor en i alle fall i en første fase satser på enkle og lite kostnadskrevende tiltak, eksempelvis gjennom etablering av polikliniske spesialisttjenester som ikke krever investering i avansert utstyr, og hvor lokaler og praktisk bistand kan sikres gjennom leieavtaler med aktuelle kommuner. Hvilke tiltak er mest aktuelle? Helseforetakets ledelse har i sin vurdering av hvilke tiltak som bør iverksettes valgt å prioritere 2 områder: tilbakeføring av kontrollpasienter til primærhelsetjenesten etablering av desentraliserte spesialistpoliklinikker Begrunnelsen for dette er, at disse tiltakene vil være enkle å gjennomføre vil gi åpenbare gevinster for brukerne vil være et konkret uttrykk for et styrket samarbeid mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten vil innebære betydelige økonomiske gevinster både for de enkelte deltjenester og for samfunnet som helhet Hvilket resonnement og hvilken dokumentasjon kan vi bygge på? 1. Tilbakeføring av kontrollpasienter til primærhelsetjenesten. Begrunnelsen for at dette både er mulig og ønskelig, finner man innenfor de aktivitetsdata spesialisttjenestene selv genererer. Innen enkelte tjenestetilbud er det et gjennomgående trekk, at pasienter som allerede har fått diagnostisk avklaring og behandling blir gående til kontroll ved sykehuspoliklinikken, og derved kommer til å utgjøre hovedinnholdet i den polikliniske virksomheten, mens nyhenviste pasienter som verken har fått diagnose eller behandling, blir stående i til dels uakseptabelt lang ventetid. Legespesialister vil hevde det syn, at kontrollvirksomhet er viktig, ikke bare for den enkelte pasient, men også under hensyn til ønsket om å kvalitetssikre behandlingsopplegg gjennom praktisk erfaring, behovet for å dokumentere behandlingsresultater, og sikre at leger under utdanning får tilstrekkelig læringsgrunnlag. Slike hensyn bør ivaretas, men dette 18

19 forhindrer ikke at en del av dagens kontrollvirksomhet kan tilbakeføres til allmennlege. Selv om ventetiden i Helse Nord-Trøndelag generelt er redusert, må situasjonen innenfor enkelte tjenestetilbud fortsatt karakteriseres som utilfredsstillende på dette området. Problemstillingen er særlig aktuell innenfor de kirurgiske disipliner. Dette er bl.a. konkret uttrykt ved at helseforetaket i inneværende år hittil har måttet viderehenvise mer enn 900 pasienter, fordi disse ellers ville blitt påført fristbrudd i henhold til ordningen med individuelle behandlingsfrister, som ble innført i Helse Midt-Norge 1. september Blant disse 900 pasientene finner en hovedsakelig ortopediske og urologiske problemstillinger. Ordningen med individuelle behandlingsfrister har vist at kapasitets- og ventetidsproblematikken ikke først og fremst dreier seg om behandlingskapasitet, men kanskje i størst grad om utredningskapasitet. Dette betyr, at dersom en skal få denne situasjonen under kontroll, vil det være nødvendig å øke kapasiteten på utredning av nyhenviste pasienter. Dette kan skje på tre måter: ved å øke spesialistlegetiden i den polikliniske virksomheten ved å begrense volumet av kontrollpasienter i den polikliniske virksomheten til fordel for nyhenviste ved en kombinasjon av de to foregående tiltakene I den økonomiske situasjonen helseforetaket befinner seg, og med de overordnete målsetting-ene helsereformen bygger på, er det tiltak nr. 2 som er mest aktuelt. Dette betyr at en begrensning av volumet av kontrollpasienter i den polikliniske virksomheten fremtvinger andre løsninger for kontrollvirksomhet, som ikke i samme grad som hittil involverer legespesialist-tid. Man kan se for seg flere løsninger: Primærleger gies det nødvendige veiledning for hvilket kontrollopplegg som skal følges, og overtar kontrolloppgaver for de pasientgruppene som er mest aktuelle, med tilbakemelding til den sykehuspoliklinikken som har behandlet pasienten. Dette er en ordning som mange primærleger allerede ønsker, og er dessuten i tråd med den veiledningsplikt spesialisthelsetjenesten allerede har overfor kommunehelsetjenesten. Pasienter som har gjennomført utredning og behandling på spesialistnivå, gies en kvalitativt forbedret informasjon, som sikrer at de har kunnskap om normalforløpet etter behandlingen, og innsikt i hvilke komplikasjoner eller problemer som måtte oppstå i den etterfølgende perioden. Pasientene gies en telefonadresse til en kontaktperson ved aktuell poliklinikk, slik at de pasienter som får et avvikende forløp kan få formidlet beskjed til pasientansvarlig lege, som sørger for nødvendig oppfølging. I dagens situasjon kan det gjennom en rekke eksempler dokumenteres at pasienter ikke er gitt den nødvendige informasjon eller sikret den tilgjengelighet de behøver, i de tilfelle hvor pasientforløpet er avvikende. Det må være riktig å stille spørsmål ved nytteverdien av planmessige kontroller overfor enkelte pasientgrupper, hvor resultatet i 80-90% av tilfellene (forhåpentlig) er godt, og hvor tilgjengeligheten til pasientansvarlig legespesialist for de resterende 10-20% i beste fall er begrenset før aktuell kontrolldato. 19

20 Andre helsepersonellgrupper med bakgrunn i spesialisthelsetjenesten eller kommunehelsetjenesten delegeres ansvaret for kontroll av bestemte pasientgrupper. Dette kan gjelde et bredt spekter av pasientkategorier innen en rekke spesialiteter. Helsepersonell som særlig vil være aktuelle, er sykepleiere, fysioterapeuter og psykologer. Det eksisterer allerede slike ordninger innenfor enkelte tjenestetilbud, men ordningen bør vurderes utvidet, og gjelde de områder hvor det ikke er nødvendig eller ønskelig å tilbakeføre kontrollansvaret til leger i kommunehelsetjenesten Eksempler på nøkkeldata som beskriver situasjonen. Somatiske poliklinikker ved sykehusenhetene i Helse Nord-Trøndelag hadde i 2003 totalt ca konsultasjoner. Et forsøk på å fordele disse konsultasjonene kommune- og områdenivå ga opplysning om kommunetilhørighet for ca konsultasjoner. Det mangler m.a.o. opplysninger for ca konsultasjoner. Dette kan skyldes at pasienter tas inn uten at de på forhånd er registrert i venteliste. I tillegg mangler det i den løpende registreringen oversikt over konsultasjoner for enkelte spesialister med driftsavtale. Dette betyr at de data man har lykkes å fremstille på kommune-og områdenivå er minimumstall. Riktig nok må man gjøre fradrag for konsultasjoner utløst ved øyeblikkelig hjelp, etter som disse ikke inngår i ventelistetallene og den planlagte delen av virksomheten ved poliklinikkene. For året 2003 var virksomhetstallene for kirurgi og indremedisin slik: Sykehus Kirurgisk pol. Medisinsk pol. Sum Sum Total- Nyhenv. Kontr. Nyhenv. Kontr. Nyhenv. Kontr. sum SHL SHN Sum: Merknader: I tallene for nyhenviste er pasienter henvist som ø.hj. fratrukket Av det totale antall spesialistkonsultasjoner som kunne tilbakeføres til kommunenivå i 2003 for de to sykehusene i Nord-Trøndelag, var ca definert som enten nyhenviste eller kontrollpasienter, fordelt med ca nyhenviste (ca.24%) og ca kontroller. (ca.75%). Innenfor kirurgisk poliklinisk virksomhet ser vi at totalvolumet av ordinære nyhenviste og kontrollspasienter for 2003 var ca , og at nyhenviste utgjorde knapt 40% av disse. Mellom de to kirurgiske enhetene i helseforetaket er det imidlertid en markant forskjell: Nyhenviste ved Kirurgisk avd. SHL omfattet knapt 30% av den samlede aktiviteten, mens nyhenviste ved Kirurgisk avd. SHN omfattet ca. 44% av den samlede aktiviteten. Innenfor indremedisinske polikliniske spesialisttjenester ser vi at totalvolumet av ordinære nyhenviste og kontrollpasienter for 2003 var ca , og at nyhenviste konsultasjoner omfattet 3615 pasienter (32%). Også innenfor denne virksomheten er det forskjell mellom de to enhetene: ved SHL var 20

21 1989 konsultasjoner (ca.22%) knyttet til nyhenviste pasienter, mens det tilsvarende ved SHN var 1626 konsultasjoner (ca. 44%) nyhenviste. Hva er ventelistesituasjonen? Ventelistesituasjonen er resultat av en dynamisk prosess, hvor tilgangen av øyeblikkelig hjelp, kontrollpasienter og nyhenviste pasienter er en viktig faktor. Etter som ventelistene kun innbefatter nyhenviste pasienter, vil tilgangen av øyeblikkelig hjelp og kontrollpasienter i stor grad være bestemmende for hvor mange pasienter som figurerer i ventelisten, og hvor lenge de befinner seg der. Tilgangen av nyhenviste i forhold til avviklingen av nyhenviste vil også være en viktig faktor. Andre forhold som er bestemmende for ventelistesituasjonen er selvsagt hvordan ressursene utnyttes, og hvilken prioriteringspraksis den enkelte virksomhet har. Etter innføringen av individuelle behandlingsfrister f.o.m. 1.september 2004 ligger helseforetakenes hovedforpliktelse på pasienter med rett til nødvendig helsehjelp. Det er kjent at de ulike sykehus fra tidligere har praktisert denne rettigheten svært ulikt. En restriktiv praksis vil medføre at bare et begrenset antall pasienter vil ha juridisk krav på individuell behandl lingsefrist, mens en liberal praktisering av denne rettigheten vil resultere i et stort antall pasienter med krav på behandling innen fastsatte frister. Innenfor de områder hvor man har ventelister med et stort antall pasienter og problemer med å oppfylle individuelle behandlingsfrister, vil det være nødvendig å vurdere følgende tiltak: kan kapasiteten utnyttes bedre? er prioriteringspraksis riktig? kan volumet av øyeblikkelig hjelp eller kontrollvirksomhet begrenses, til fordel for nyhenviste pasienter? Det er i det foranstående påpekt at Helse Nord-Trøndelag inneværende år har måttet viderehenvise pasienter på grunn av fare for fristbrudd. Dette har særlig vært aktuelt innen kirurgiske spesialiteter. La oss derfor se på ventelisterapporteringen i denne sammenheng (kfr. ventelistedata i NPR): Intern ventetid (dager): Spesialitet sept.2002 juli 2003 juli 2004 SHL SHN SHL SHN SHL SHN Gen. Kirurgi Polikl Dagbeh Innleggelse Gastroent.kirurgi 21

22 Karkirurgi Ortopedi Urologi Polikl Dagbeh Innleggelse Polikl Dagbeh Innleggelse Polikl Dagbeh Innleggelse Polikl Dagbeh Innleggelse Kommentar: Det er registrert en generell nedgang i ventetider innenfor alle omsorgsnivå og alle kirurgiske spesialiteter fra sept til juli I forhold til målsettingen om at ventetiden ikke skal overstige 2 måneder, er dette i hovedsak oppfylt innenfor generell kirurgi og gastroenterologisk kirurgi. Innen karkirurgi, ortopedi og urologi er det fortsatt mer enn 60 dagers ventetid, både for poliklinikk og innleggelse. Intern ventetid er bare en av flere måleparametre som har interesse i vurderingen av ventelistesituasjonen. Antall ventende er av vesentlig betydning: Ved utgangen av juli 2004 var det følgende tall for antall ventende ved sykehusene i HNT HF: SHN SHL Generell kirurgi Gastroent.kirurgi Poliklinikk Dagbehand Innleggelse 7 7 Poliklinikk Dagbehand

23 Karkirurgi Ortopedi Urologi Innleggelse Poliklinikk Dagbehandl Innleggelse 7 0 Poliklinikk Dagbehandl Innleggelse Poliklinikk Dagbehandl Innleggelse Kommentar: Vi ser at det innenfor kirurgien er de polikliniske henvisningene som volummessig har størst betydning, og at de store volumene særlig gjør seg gjeldende innenfor generell kirurgi, ortopedi og urologi. De beskjedne tallene for dagbehandling og innleggelse forklarer at ventetiden viser til dels store fluktuasjoner. Dette underbygger det som tidligere er kommentert i forhold til nødvendigheten av å viderehenvise et relativt betydelig antall nyhenviste pasienter, for å unngå fristbrudd. Det viser også at kirurgiske spesialiteter som hoved-utfordring har å sikre tiltrekkelig utredningskapasitet, og at behandlingskapasiteten ikke er like presset. Blant nyhenviste polikliniske pasienter vil det være en relativt stor andel som avslutter sin omsorgsperiode ved fullført utredning. Den andelen som etter fullført utredning skal gjennomføre behandling vil ofte være forbundet med tidspress, ved at det allerede er gått lang tid før utredningen er avsluttet, og ved at klarlegging av diagnosen i enkelte tilfelle kan innebære behov for raskt innsettende behandling. Tilbakeføring av pasienter til allmennleger, - oppsummering. Av det foranstående fremgår at enkelte spesialisttjenester i Helse Nord- Trøndelag har relativt store volum av polikliniske kontrollpasienter, som med tillegg av øyeblikkelig hjelp innebærer begrensninger i kapasiteten for mottak og utredning av nyhenviste pasienter. Det er de volummessig store gruppene av nyhenviste kirurgiske pasienter som venter på poliklinisk time som vil ha størst nytte av at kontrolloppgaver tilbakeføres til primærlege, fordi dette vil frigjøre kapasitet til å redusere ventetiden til utredning, og derved oppnå raskere avklaring av behandlingsbehov. En sideeffekt av en slik tilbakeføring av oppgaver vil kunne være at primærlege og sykehuslege samhandler tettere i oppfølgingen av pasienter at pasienter sparer belastende reise til sykehus 23

24 at foretaket reduserer utgifter til syketransport at færre pasienter risikererier fristbrudd, og derfor heller ikke behøver viderehenvisning 2. Desentralisering av spesialisttjenester Det er 2 åpenbare positive aspekter ved denne strategien: en bedret tilgjengelighet for brukergrupper som omfattes av ordningen samfunnsøkonomiske gevinster ved tapt arbeidstid og reduksjon av transportutgifter Et tredje mulig aspekt ved en slik ordning vil være at desentraliserte spesialisttjenester gir mulighet for å medvirke sterkere i de veilednings-og opplæringsoppgaver spesialisthelsetjenesten har overfor kommunenes helsepersonell. Det har allerede gjennom mange år foregått desentraliserte tjenester i form av ambulatoriske besøk fra enkelte legespesialister. Dette gjelder i særlig grad innen pediatri, psykiatri, barne-og ungdomspsykiatri og geriatri. I enkelte områder har utviklingen gått videre, med etablering av regulære spesialistpoliklinikker. Dette gjelder i særlig grad områder med lang reiseavstand og befolkningstyngde, som både sikrer en transportmessig gevinst og en rimelig regularitet i etterspørselen. Eksempler på slik virksomhet finner vi i Ørland spesialistsenter og i Spesialistpoliklinikken i Alta. Det kan ikke herske tvil om at brukerne som gruppe ville ønske en bedre tilgang til spesialiststjenester, både med hensyn til ventetid og transportavstand. Det knytter seg fra enkelte fagmiljø skepsis til å etablere slike ordninger, begrunnet i tvil om at tjenestetilbudet kvalitetsmessig holder mål, og usikkerhet m.h.t. hvilken økonomisk gevinst som kan ligge i slike ordninger. For enkelte spesialisttjenester er dessuten bemannings- og rekrutteringssituasjonen så vanskelig at dette begrenser muligheten for å iverksette slike ordninger. Spesialistpoliklinikken i Alta, - erfaringer. I tidsskrift for Den Norske lægeforening nr.9, 2004, er det i artikkelen Er desentralisering av spesialisthelsetjenester lønnsomt? gjort rede for samfunnsøkonomiske og kostnadsmessige vurderinger ved driften av Spesialistpoliklinikken i Alta. Artikkelen bygger på en rapport skrevet på oppdrag fra Helse Finnmark. Spesialistpoliklinikken i Alta åpnet i mars 2001, og er adminsitrativt organisert som en avdeling innenfor medisinsk seksjon i Helse Finnmark. Poliklinikken har fast tilsatt administrativt personale og medisinsk helsepersonell, men driften er i hovedsak basert på ambulerende spesialister fra Hammerfest sykehus og UNN. Tjenestetilbudene omfatter allergologi, pediatri, gynekologi, hud, kirurgi, indremedisin, cardiologi, nefrologi, nevrologi, ortopedi, øre-nese-hals, øye, lysbehandling og røntgen. Hoveddelen av brukerne er bosatt i kommunen, som omfatter innbyggere. Bykjernen ligger 14 mil fra nærmeste sykehus. Resultatene ved den kostnadsminimeringsanalysen som ble foretatt i perioden 1/6 30/ viste følgende: 24

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Høringsuttalelse - Strategi 2020 - Helse Midt-Norge RHF Saksbehandler: E-post: Tlf.: Tone S. Haugan tone.haugan@verdal.kommune.no 74048572 Arkivref: 2010/2216 - /G00 Saksordfører:

Detaljer

Helse Midt-Norge; strategi 2010 - kommunal høringsuttalelse. Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap Fosnes kommunestyre

Helse Midt-Norge; strategi 2010 - kommunal høringsuttalelse. Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap Fosnes kommunestyre Fosnes kommune Fosnes fellesfunksjoner Saksmappe: 2010/3365-1 Saksbehandler: Per A Sperstad Saksframlegg Helse Midt-Norge; strategi 2010 - kommunal høringsuttalelse Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap

Detaljer

Kategori 1: Bedre bruk av spesialisthelsetjenesten

Kategori 1: Bedre bruk av spesialisthelsetjenesten Detaljert oversikt over tiltak direkte rettet mot avvikling av korridorpasienter. Status 16. mars 2015. Kategori 1: Bedre bruk av spesialisthelsetjenesten Ansvarlig avdeling / Aktivitet / Tiltak Indikatorer

Detaljer

Strategiarbeidet i Helse Midt-Norge

Strategiarbeidet i Helse Midt-Norge Strategiarbeidet i Helse Midt-Norge Brukerkonferanse i HMN 3. februar 2010 Gunnar Bovim, adm.dir. Disposisjon Hovedutfordringer Om strategiprosessen Verdigrunnlaget vårt Aktiviteten Behov for omstilling

Detaljer

Sak 0/2005:Godkjenning av referat fra siste møte og sakliste Sakliste og referat godkjent.

Sak 0/2005:Godkjenning av referat fra siste møte og sakliste Sakliste og referat godkjent. Samarbeidsutvalget mellom Helse Nord-Trøndelag HF og KS/kommunene Kirkegt. 2 N-7600 LEVANGER E-post: post@hnt.no www.hnt.no Telefon: 74 09 80 00 Telefaks: 74 09 85 00 Org.nr: 983 974 791 REFERAT FRA MØTE

Detaljer

Jnr. Molde, 23.06.04 Ark. 011 (28.06.04) esj/- Sak 41/04 OPPGAVEFORDELING I HELSE NORDMØRE OG ROMSDAL HF

Jnr. Molde, 23.06.04 Ark. 011 (28.06.04) esj/- Sak 41/04 OPPGAVEFORDELING I HELSE NORDMØRE OG ROMSDAL HF Jnr. Molde, 23.06.04 Ark. 011 (28.06.04) esj/- Til styret for Helse Nordmøre og Romsdal HF Sak 41/04 OPPGAVEFORDELING I HELSE NORDMØRE OG ROMSDAL HF Bakgrunnen for saken I forbindelse med budsjettarbeidet

Detaljer

Rusbehandling Midt-Norge HF Styret. Sak 18/13 Statusrapport Rusbehandling Midt-Norge HF pr 28.februar 2013

Rusbehandling Midt-Norge HF Styret. Sak 18/13 Statusrapport Rusbehandling Midt-Norge HF pr 28.februar 2013 Rusbehandling Midt-Norge HF Styret Sak 18/13 Statusrapport Rusbehandling Midt-Norge HF pr 28.februar 2013 Saksbehandler Eli Aassve Saksmappe Dato for styremøte 08. april 2013 Forslag til vedtak: Styret

Detaljer

«Mottaks og utredningspost på SUS»

«Mottaks og utredningspost på SUS» «Mottaks og utredningspost på SUS» Forprosjekt direktiv og rapport Nasjonalt topplederprogram Erna Harboe, Avdelingsoverlege medisinsk avdeling, SUS. Høsten 2014, Stavanger Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

KIRURGISK divisjon Plan og tiltak for å fjerne fristbrudd

KIRURGISK divisjon Plan og tiltak for å fjerne fristbrudd KIRURGISK divisjon Urologi Sende pasienter til Poliklinisk konsultasjon ved Privatsykehuset i Haugesund og annet Anslått behov ca. 50 pasienter/mnd Mange eldre pasienter og en høy andel som takker nei

Detaljer

Strategi 2020 Strategi 2020 - strategi for utvikling av tjenestetilbudet i Helse Midt-Norge 2010 2020. Adm. direktør si innstilling:

Strategi 2020 Strategi 2020 - strategi for utvikling av tjenestetilbudet i Helse Midt-Norge 2010 2020. Adm. direktør si innstilling: Foreløpig protokoll Styremøte Helse Sunnmøre 22. juni 2010 Strategi 2020 Sak 45/10 Strategi 2020 - strategi for utvikling av tjenestetilbudet i Helse Midt-Norge 2010 2020 Adm. direktør si innstilling:

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Ressursstyring. Aktivitet som styrende faktor for fordeling av personell-ressursen på dag- /kveld-/natt

Utviklingsprosjekt: Ressursstyring. Aktivitet som styrende faktor for fordeling av personell-ressursen på dag- /kveld-/natt Øystein Sende Utviklingsprosjekt: Ressursstyring. Aktivitet som styrende faktor for fordeling av personell-ressursen på dag- /kveld-/natt Nasjonalt topplederprogram 01.11.2013 Bakgrunn og organisatorisk

Detaljer

Vedtak og rammebetingelser Oppstartkonferanse Alta, 15. desember 2014 Hilde Rolandsen

Vedtak og rammebetingelser Oppstartkonferanse Alta, 15. desember 2014 Hilde Rolandsen Vedtak og rammebetingelser Oppstartkonferanse Alta, 15. desember 2014 Hilde Rolandsen Illustrasjon: Martin Bernar Losvik Kort om mandat og bakgrunn Utredningen har sitt mandat fra styret i Helse Nord

Detaljer

DMS Inn-Trøndelag. Et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Verran, Mosvik, Inderøy, Snåsa og Steinkjer, Helse Nord- Trøndelag og Helse Midt-Norge

DMS Inn-Trøndelag. Et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Verran, Mosvik, Inderøy, Snåsa og Steinkjer, Helse Nord- Trøndelag og Helse Midt-Norge DMS Inn-Trøndelag Et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Verran, Mosvik, Inderøy, Snåsa og Steinkjer, Helse Nord- Trøndelag og Helse Midt-Norge Prosjektfasen avsluttes og folkevalgt nemnd etableres Prosjektleder

Detaljer

KLINIKK PSYKISK HELSE OG AVHENGIGHET

KLINIKK PSYKISK HELSE OG AVHENGIGHET KLINIKK PSYKISK HELSE OG AVHENGIGHET Tilpasse virksomhet til Dag 4 Klinikken skal arbeid videre med planer for virksomheten for å tilpasse ressursbruken (årsverk, vare- og tjenestekjøp m.v.) til forventet

Detaljer

Samhandlingsreformen sett fra Helse Midt-Norge

Samhandlingsreformen sett fra Helse Midt-Norge Samhandlingsreformen sett fra Helse Midt-Norge Styringsdialogkonferansen Steinkjer 8. januar 2010 Adm.dir. Gunnar Bovim Helse Midt-Norge RHF Noen kritiske områder for å lykkes med samhandlingsreformen

Detaljer

Døgnopphold øyeblikkelig hjelp

Døgnopphold øyeblikkelig hjelp Døgnopphold øyeblikkelig hjelp Prosjektets hovedmål: Kommunene etablerer et samarbeid om døgnopphold til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig helse- og omsorgshjelp. Forslag til vedtak: Kommunene

Detaljer

Møteinnkalling. Overhalla kommunestyre Møtested: Overhalla Hotell Dato: 11.05.2010 Tidspunkt: 08:30. Utvalg:

Møteinnkalling. Overhalla kommunestyre Møtested: Overhalla Hotell Dato: 11.05.2010 Tidspunkt: 08:30. Utvalg: Møteinnkalling Utvalg: Overhalla kommunestyre Møtested: Overhalla Hotell Dato: 11.05.2010 Tidspunkt: 08:30 Medlemmer som ikke kan møte og har gyldig forfall, melder dette så snart som mulig på telefon

Detaljer

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Kommunestyret har møte. den 10.12.2012 kl. 10:00. i Kommunestyresalen

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Kommunestyret har møte. den 10.12.2012 kl. 10:00. i Kommunestyresalen SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Kommunestyret har møte den 10.12.2012 kl. 10:00 i Kommunestyresalen Eventuelle forfall meldes til tlf. 78 45 51 96 eller Epost: postps@alta.kommune.no Varamedlemmer møter etter

Detaljer

Fellesseminar for styrene i Møre og Romsdal

Fellesseminar for styrene i Møre og Romsdal Fellesseminar for styrene i Møre og Romsdal Orientering fra Helse Nordmøre og Romsdal HF ved konst. adm. direktør Nils H. Eriksson Tirsdag 22. mars 2011 Innhold Status: Økonomi Bemanning Kvalitet Arbeidsmiljø

Detaljer

Sommerferieavvikling 2016 i foretaksgruppen

Sommerferieavvikling 2016 i foretaksgruppen Møtedato: 24. februar 2016 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Siw Skår/ Jan Norum, 75 51 29 00 Bodø, 17.2.2016 Styresak 23-2016/3 Sommerferieavvikling 2016 i foretaksgruppen Saksdokumentene var ettersendt.

Detaljer

Beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-5 tredje ledd.

Beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-5 tredje ledd. Tjenesteavtale 4 Beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-5 tredje ledd. Retningslinjer for videre samarbeid om opprettelse av særavtale

Detaljer

Trygghet ved akutt sykdom - Hvilken akuttberedskap krever det?

Trygghet ved akutt sykdom - Hvilken akuttberedskap krever det? Trygghet ved akutt sykdom - Hvilken akuttberedskap krever det? Akuttberedskap utenfor sykehus De prehospitale tjenestene Oversikt over akuttinnleggelser i HMN 2008 Modeller for akuttberedskap i sykehus

Detaljer

For å oppnå budsjettbalanse i 2013 for Akershus universitetssykehus er det omstillingsbehov på 130 mill kr sammenlignet med budsjett 2012.

For å oppnå budsjettbalanse i 2013 for Akershus universitetssykehus er det omstillingsbehov på 130 mill kr sammenlignet med budsjett 2012. Budskap og QA - styresak om nedleggelse av Stensby Foreslår å legge ned Stensby sykehus - Pasientsikkerheten er viktigste årsak Sammendrag: 1. Ledelsen ved Akershus universitetssykehus (Ahus) foreslår

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 13. februar 2015 Saksbehandler: Direksjonssekretær Vedlegg: Oppdrag og bestilling vedtatt i foretaksmøte 12.2.2015 SAK 7/2015 OPPDRAG OG BESTILLING 2015

Detaljer

Analyse av kostnadsbildet ved de kirurgiske klinikkene i Kristiansund, Molde, Volda & Ålesund i 2010 og 2011. Presentasjon for styret i HMR den

Analyse av kostnadsbildet ved de kirurgiske klinikkene i Kristiansund, Molde, Volda & Ålesund i 2010 og 2011. Presentasjon for styret i HMR den Analyse av kostnadsbildet ved de kirurgiske klinikkene i Kristiansund, Molde, Volda & Ålesund i 2010 og 2011. Presentasjon for styret i HMR den 23.10.2012 Kirurgisk aktivitet i HMR i 2011. 12000 10000

Detaljer

Delavtale 6 mellom Sørlandet sykehus HF og X kommune

Delavtale 6 mellom Sørlandet sykehus HF og X kommune Delavtale 6 mellom Sørlandet sykehus HF og X kommune Delavtale nr. 6 Retningslinjer for gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling og for faglige nettverk og hospitering Side 1 1.0 Parter

Detaljer

Prosjektoppdrag Omstilling 2012 2017 Oppgaver og kompetanse i balanse. Bruk av hjelpepleiere og sykepleiere - oppgavefordeling

Prosjektoppdrag Omstilling 2012 2017 Oppgaver og kompetanse i balanse. Bruk av hjelpepleiere og sykepleiere - oppgavefordeling Prosjektoppdrag Omstilling 2012 2017 Oppgaver og kompetanse i balanse. Bruk av hjelpepleiere og sykepleiere - oppgavefordeling Forfatter Dato 22.12.2011 Versjonsnr 0.1 Godkjent av Dato Innhold 1 STRATEGISK

Detaljer

Styresak. Helsedepartementet ønsker særlig at Helse Vest RHF uttaler seg om:

Styresak. Helsedepartementet ønsker særlig at Helse Vest RHF uttaler seg om: Styresak Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Styremøte: 1. april 2003 Styresak nr: 027/03 B Dato skrevet: 26.03.2003 Saksbehandler: Hans Stenby Vedrørende: Søknad om godkjenning av privat ortopedisk

Detaljer

Utbyggingsprosjekt i NLSH

Utbyggingsprosjekt i NLSH Utbyggingsprosjekt i NLSH Lofoten 80 mill. Vår 2007 Bodø, psykiatri Voksne 175 mill Høst 2008 Barn 80 mill Høst 2006 Bodø, somatikk Trinn 1 452 mill Høst 2006 Trinn 2/3 Høst 2011 Trinn 4/5 2015 Lofoten

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Mulighetsstudie - Best mulig bruk av sykehusets ressurser

SAKSFREMLEGG. Mulighetsstudie - Best mulig bruk av sykehusets ressurser Sentral stab Samhandlingsavdelingen SAKSFREMLEGG Sak 5/15 Mulighetsstudie - Best mulig bruk av sykehusets ressurser Utvalg: Styret for St. Olavs Hospital HF Dato: 26.02.2015 Saksansvarlig: Tor Åm Saksbehandler:

Detaljer

Universitetssykehuset Nord-Norge HF: 27,4 millioner kroner Nordlandssykehuset HF: 21,6 millioner kroner Helse Finnmark HF: 16,2 millioner kroner

Universitetssykehuset Nord-Norge HF: 27,4 millioner kroner Nordlandssykehuset HF: 21,6 millioner kroner Helse Finnmark HF: 16,2 millioner kroner Direktøren Styresak 26/2009 BUDSJETT 2009 REVISJON AV TILTAKSPLAN Saksbehandler: Jørn Stemland Dokumenter i saken : Saksnr.: 2008/156 Dato: 29.05.2009 Trykt vedlegg: Vedlegg 1: Sammenligning av kostnader

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Omorganisering av ambulant akutteam i Samisk nasjonalt kompetansesenter - SANKS. Nasjonalt topplederprogram Kull 14

Utviklingsprosjekt: Omorganisering av ambulant akutteam i Samisk nasjonalt kompetansesenter - SANKS. Nasjonalt topplederprogram Kull 14 Utviklingsprosjekt: Omorganisering av ambulant akutteam i Samisk nasjonalt kompetansesenter - SANKS Nasjonalt topplederprogram Kull 14 Ruth Persen Helse Finnmark HF Lakselv, april 2013 Bakgrunn og organisatorisk

Detaljer

Styresak 045/2015 Organiseringen av øyefaget i SSHF

Styresak 045/2015 Organiseringen av øyefaget i SSHF Styresak 045/2015 Organiseringen av øyefaget i SSHF Brukerutvalget SSHF 24.3 kl 14.30 Dialogmøte 25.3. kl 12.00 HAMU 25.3. kl 13.00 Geir Bøhler 21.5.15 Mandat for et organisasjonsprosjekt Beskrive dagens

Detaljer

Konsekvensutredning av Namdalpsykiatrien ved en eventuell nedleggelse av sengeposten ved DPS Kolvereid

Konsekvensutredning av Namdalpsykiatrien ved en eventuell nedleggelse av sengeposten ved DPS Kolvereid Konsekvensutredning av Namdalpsykiatrien ved en eventuell nedleggelse av sengeposten ved DPS Kolvereid utført ved Psykiatrisk klinikk Sykehuset Namsos Arnt Håvard Moe Siri Gartland Namsos 20.05.2015 Innhold

Detaljer

HØRING - FRAMTIDIG SYKEHUSSTRUKTUR I HEDMARK OG OPPLAND. Saksnr. Utvalg Møtedato 28/12 Kommunestyret 03.05.2012

HØRING - FRAMTIDIG SYKEHUSSTRUKTUR I HEDMARK OG OPPLAND. Saksnr. Utvalg Møtedato 28/12 Kommunestyret 03.05.2012 Side 1 av 7 Rendalen kommune Arkivsak: 12/32-6 Saksbehandler: Mari Holien SÆRUTSKRIFT HØRING - FRAMTIDIG SYKEHUSSTRUKTUR I HEDMARK OG OPPLAND Saksnr. Utvalg Møtedato 28/12 Kommunestyret 03.05.2012 Vedlegg:

Detaljer

Oppfølging etter fylkesmannens tilsyn med nyfødtmedisinen i SSHF

Oppfølging etter fylkesmannens tilsyn med nyfødtmedisinen i SSHF Arkivsak Dato 20.04.2015 Saksbehandler Nina Hope Iversen Saksframlegg Styre Sørlandet sykehus HF Møtedato 23.04.2015 Sak nr 039-2015 Sakstype Beslutningssak Sakstittel Oppfølging etter fylkesmannens tilsyn

Detaljer

Handlingsplan ifb ROS-analyse 1.tertial 2014 Foretaksnivå

Handlingsplan ifb ROS-analyse 1.tertial 2014 Foretaksnivå Handlingsplan ifb ROS-analyse 1.tertial 2014 Foretaksnivå KD = Kirurgisk divisjon, = pedisk klinikk, = Medisinsk divisjon, = Kvinneklinikken, PHV =Psykisk helsevern, = Barne og ungdomsklinikken, DST =

Detaljer

STRATEGISK PLAN 2003 2006 HELSE NORD-TRØNDELAG HF

STRATEGISK PLAN 2003 2006 HELSE NORD-TRØNDELAG HF STRATEGISK PLAN 2003 2006 HELSE NORD-TRØNDELAG HF Godkjent av adm.direktør Reidar Tessem 21.08.03 Gjeldende versjon, erstatter basisdokument av 04.03.02 1 Strategisk plan 2003-2006 for Helse Nord- Trøndelag

Detaljer

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017 Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017 v/ann Nordal og Kaja C. Sillerud Avd. psykisk helse og rus, Helsedirektoratet Erfaringskonferanse Scandic Oslo Airport Hotel,

Detaljer

Årlig melding 2010 for Rusbehandling Midt-NorgeHF til Helse Midt-Norge RHF

Årlig melding 2010 for Rusbehandling Midt-NorgeHF til Helse Midt-Norge RHF Årlig melding 2010 for Rusbehandling Midt-NorgeHF til Helse Midt-Norge RHF 1 1. INNLEDNING 1.1 Visjon, virksomhetsidé og verdigrunnlag Rusbehandling Midt-Norges visjon er å gi behandling slik at den enkelte

Detaljer

Strategiarbeidet i Helse Midt-Norge

Strategiarbeidet i Helse Midt-Norge Strategiarbeidet i Helse Midt-Norge Akuttdagene 2010 Stiklestad 20. oktober 2010 Daniel Haga Direktør for samhandling Disposisjon Generelt om strategiarbeidet Strategiprosessen Hovedutfordringer Behov

Detaljer

3.1 Henvisning til spesialisthelsetjenesten ved øyeblikkelig hjelp

3.1 Henvisning til spesialisthelsetjenesten ved øyeblikkelig hjelp Tjenesteavtale 3 og 5 er hjemlet i lov 24.6.2011nr 30 om helse- og omsorgstjeneste med mer 6-2 nr 1og lov 2.7.1999 nr 61 om spesialisthelsetjeneste med mer 2-1 e. Tjenesteavtale for innleggelse i sykehus*

Detaljer

Strategi 2020 - kompetanse. Innlegg i styret i HMN 2.2.10

Strategi 2020 - kompetanse. Innlegg i styret i HMN 2.2.10 Strategi 2020 - kompetanse Innlegg i styret i HMN 2.2.10 Tilgang på medarbeidere i nasjonalt perspektiv Basert på en fremskriving med dagens produktivitet o Økt behov for helsepersonell fra 230.000 til

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandet sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12

Delavtale mellom Sørlandet sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale mellom Sørlandet sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale nr. 6 Retningslinjer for gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling og for faglige nettverk

Detaljer

Journalføring ved kirurgisk avdeling, Klinikk Kirkenes, Helse Finnmark HF

Journalføring ved kirurgisk avdeling, Klinikk Kirkenes, Helse Finnmark HF HELSE i NORD Journalføring ved kirurgisk avdeling, Klinikk Kirkenes, Helse Finnmark HF Internrevisjonsrapport nr 03/07 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING... 3 1.1 Bakgrunn...3 1.2 Formål...3 1.3 Omfang,

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato 20.09.12 Sak nr: 054/2012 Sakstype: Beslutningssak Saksbehandler: Øk. dir. Roger Gjennestad RAPPORTERING KVALITETSINDIKATORER/ØKONOMI AUGUST 2012 Trykte vedlegg: Ingen

Detaljer

Frosta kommune Arkivsak: 2013/2978-9

Frosta kommune Arkivsak: 2013/2978-9 Frosta kommune Arkivsak: 2013/2978-9 Arkiv: G00 Saksbehandler: Arne Ketil Auran Dato: 05.02.2014 Saksfremlegg SAKSGANG Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet 10.02.2014 Kommunestyret 25.02.2014 Etablering

Detaljer

Rullering av Strategi 2020. Styreseminar 30. januar 2013

Rullering av Strategi 2020. Styreseminar 30. januar 2013 Rullering av Strategi 2020 Styreseminar 30. januar 2013 Hvorfor rullere Eierskap til Strategi 2020 Kvalitetssikre Strategi 2020 ift. nye føringer og kunnskap Etablere en strategimodell Hva står vi foran

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 28.01.2015 012/15 Kommunestyret 18.02.2015 006/15

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 28.01.2015 012/15 Kommunestyret 18.02.2015 006/15 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler Dato: Side 1 av 5 FA-H10, TI-&13 14/1052 15/595 Britt Blaunfeldt Petersen 21.01.2015 Utviklingsplan 2025 Helgelandssykehuset HF -

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato 22.3.12 Sak nr: 18/ Sakstype: Beslutningssak Saksbehandler: Øk. dir. Roger Gjennestad RAPPORTERING KVALITETSINDIKATORER/ØKONOMI JAN FEB Trykte vedlegg: Ingen Bakgrunn for

Detaljer

Finansieringsmodellen effekt på tilbudet av spesialisthelsetjenester i Midt-Norge opplegg for en følgeevaluering

Finansieringsmodellen effekt på tilbudet av spesialisthelsetjenester i Midt-Norge opplegg for en følgeevaluering Finansieringsmodellen effekt på tilbudet av spesialisthelsetjenester i Midt-Norge opplegg for en følgeevaluering Helse Midt-Norge RHF desember 2012 Innledning Finansieringsmodellen i Helse Midt-Norge (HMN)

Detaljer

Særavtale mellom Bergen Kommune, Helse Bergen HF og Haraldsplass Diakonale Sykehus vedrørende kommunalt tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold

Særavtale mellom Bergen Kommune, Helse Bergen HF og Haraldsplass Diakonale Sykehus vedrørende kommunalt tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold Særavtale mellom Bergen Kommune, Helse Bergen HF og Haraldsplass Diakonale Sykehus vedrørende kommunalt tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold 1 1. PARTER Bergen Kommune (BK) - organisasjonsnummer 974773880

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 12. mars 2015

Styret Helse Sør-Øst RHF 12. mars 2015 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 12. mars 2015 SAK NR 017-2015 ÅRLIG MELDING 2014 FOR HELSE SØR-ØST RHF Forslag til vedtak: 1. På grunnlag av samlet rapportering for 2014

Detaljer

Hvordan foretakene tenker, planlegger og prioriterer

Hvordan foretakene tenker, planlegger og prioriterer Tenkemåter og arbeidsmetoder i lokal og sentral helseforvaltning Hvordan foretakene tenker, planlegger og prioriterer - med utgangspunkt i Strategi 2020 Trondheim, 2. februar 2012 Daniel Haga Direktør

Detaljer

Tjenesteavtale nr 4. mellom. XX kommune YY HF

Tjenesteavtale nr 4. mellom. XX kommune YY HF Tjenesteavtale nr 4 mellom XX kommune og YY HF om samarbeid om og beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-5 tredje ledd 1.

Detaljer

Sertifisering et kvalitetsløft? Erfaringer, prosess og resultat fra arbeidet i Sykehuset Østfold

Sertifisering et kvalitetsløft? Erfaringer, prosess og resultat fra arbeidet i Sykehuset Østfold Sertifisering et kvalitetsløft? Erfaringer, prosess og resultat fra arbeidet i Sykehuset Østfold Nasjonalt tilsyn med akuttmottak 2007 Vi ser at akuttmottak gir særlige utfordringer for sykehusene. Aktivitetene

Detaljer

Avtale mellom. kommune og Vestre Viken HF om henvisning, behandling og utskriving for pasienter med behov for somatiske helsetjenester

Avtale mellom. kommune og Vestre Viken HF om henvisning, behandling og utskriving for pasienter med behov for somatiske helsetjenester Avtale mellom. kommune og Vestre Viken HF om henvisning, behandling og utskriving for pasienter med behov for somatiske helsetjenester Del 1 1. Partene Partene er Vestre Viken HF og. kommune. Vestre Viken

Detaljer

Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov

Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning fra spesialisthelsetjenesten,

Detaljer

Helgelandssykehusets rolle i møte med kreftpasienten

Helgelandssykehusets rolle i møte med kreftpasienten Medisinsk direktør Fred A. Mürer 21.Januar 2010 Medisinsk direktør Helgelandssykehuset HF Side 1 Helgelandssykehusets rolle i møte med kreftpasienten Arbeidsdeling i Helgelandssykehuset Helgelandssykehuset

Detaljer

Forutsigbarhet er viktig, for pasienter som henvises til spesialisthelsetjenesten, og skaper trygghet.

Forutsigbarhet er viktig, for pasienter som henvises til spesialisthelsetjenesten, og skaper trygghet. Helse Sør-Øst RHF Telefon: 02411 Postboks 404 Telefaks: 62 58 55 01 2303 Hamar postmottak@helse-sorost.no Org.nr. 991 324 968 Styreleder i helseforetakene i Helse Sør-Øst Helseforetakene i Helse Sør-Øst

Detaljer

Videre utfordringer i psykisk helsevern

Videre utfordringer i psykisk helsevern Videre utfordringer i psykisk helsevern DPS- konferanse i Tromsø, Helse Nord RHF Seniorrådgiver Bjørg Gammersvik Helsedirektoratet BGA, Tromsø 2009 1 Hvor var vi? Hvor skulle vi? Hvor er vi? BGA, Tromsø

Detaljer

Delavtale. mellom. Sørlandets sykehushf og Søgne kommune

Delavtale. mellom. Sørlandets sykehushf og Søgne kommune 4 Sørlandet sykehus HF Delavtale mellom Sørlandets sykehushf og Søgne kommune Delavtale 4 beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter 3-5 tredje ledd Forhandlet 30.05.2012 Side

Detaljer

Ny felles organisasjons- og ledelsesstruktur i Helgelandssykehuset HF

Ny felles organisasjons- og ledelsesstruktur i Helgelandssykehuset HF Styresak 59/2013: Ny felles organisasjons- og ledelsesstruktur i Helgelandssykehuset HF Møtedato: 27.08.13 Møtested: Helgelandssykehuset Sandnessjøen, auditoriet Bakgrunn Det vises til styresak 50/2013

Detaljer

Rusbehandling Midt-Norge HF Styret. Sak 32/13 Statusrapport Rusbehandling Midt-Norge HF pr 31. juli 2013

Rusbehandling Midt-Norge HF Styret. Sak 32/13 Statusrapport Rusbehandling Midt-Norge HF pr 31. juli 2013 Rusbehandling Midt-Norge HF Styret Sak 32/13 Statusrapport Rusbehandling Midt-Norge HF pr 31. juli 2013 Saksbehandler Sissel Hovland Nordaune Saksmappe Dato for styremøte 12. og 13. september 2013 Forslag

Detaljer

Protokoll møte i politisk styringsgruppe INVEST

Protokoll møte i politisk styringsgruppe INVEST Protokoll møte i politisk styringsgruppe INVEST Møtedato: 09.10.2008 Møtested: Jarlegården i Svein Jarls gate 16., Steinkjer Tidspunkt: Kl.13.00 Deltakere: Ole Tronstad, Bjørn Arild Gram, Frank Christiansen

Detaljer

Styresak 25-2014 Høringsuttalelse Regional handlingsplan for geriatri i spesialisthelsetjenesten 2014-2017

Styresak 25-2014 Høringsuttalelse Regional handlingsplan for geriatri i spesialisthelsetjenesten 2014-2017 Direktøren Styresak 25-2014 Høringsuttalelse Regional handlingsplan for geriatri i spesialisthelsetjenesten 2014-2017 Saksbehandler: Anne Kristine Fagerheim Saksnr.: 2013/2428 Dato: 12.03.2014 Dokumenter

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Gjennomgå arbeidsplanene i Nordlandssykehuset HF og iverksette nye planer i samsvar med planlagt aktivitet igjennom året

Utviklingsprosjekt: Gjennomgå arbeidsplanene i Nordlandssykehuset HF og iverksette nye planer i samsvar med planlagt aktivitet igjennom året Utviklingsprosjekt: Gjennomgå arbeidsplanene i Nordlandssykehuset HF og iverksette nye planer i samsvar med planlagt aktivitet igjennom året Nasjonalt topplederprogram Kerstin Thoresen Bodø, november 2011

Detaljer

Tjenesteavtale. mellom. Loppa kommune. Finnma kssykehuset

Tjenesteavtale. mellom. Loppa kommune. Finnma kssykehuset Tjenesteavtale nr 4 mellom Loppa kommune og Finnma kssykehuset HF om samarbeid om og beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Nye Altamodellen - strategiprosjekt Prosjektnavn Nye Altamodellen - Strategiprosjektet

Nye Altamodellen - strategiprosjekt Prosjektnavn Nye Altamodellen - Strategiprosjektet Nye Altamodellen - strategiprosjekt Prosjektnavn Nye Altamodellen - Strategiprosjektet Bakgrunn Altamodellen består i å organisere kommunale og spesialisthelsetjenester i et felles bygg der viktige målsettinger

Detaljer

VEDTAK: Styret tar redegjørelse om gjennomføring av samarbeidstiltak sommeren 2015 til orientering.

VEDTAK: Styret tar redegjørelse om gjennomføring av samarbeidstiltak sommeren 2015 til orientering. Sykehuset Innlandet HF Styremøte 27.02.15 SAK NR 019 2015 SOMMERFERIEAVVIKLING 2015 - SAMARBEIDSTILTAK Forslag til VEDTAK: Styret tar redegjørelse om gjennomføring av samarbeidstiltak sommeren 2015 til

Detaljer

SAK NR 094 2015 MANDAT FOR UTREDNING AV SENGER, REHABILITERINGSPLASSER OG ORTOPEDITILBUD I SYKEHUSET INNLANDET

SAK NR 094 2015 MANDAT FOR UTREDNING AV SENGER, REHABILITERINGSPLASSER OG ORTOPEDITILBUD I SYKEHUSET INNLANDET Sykehuset Innlandet HF Styremøte 16.12. 2015 SAK NR 094 2015 MANDAT FOR UTREDNING AV SENGER, REHABILITERINGSPLASSER OG ORTOPEDITILBUD I SYKEHUSET INNLANDET Forslag til VEDTAK: 1. Styret slutter seg til

Detaljer

Endret organisering på klinikk og avdelingsnivå

Endret organisering på klinikk og avdelingsnivå Endret organisering på klinikk og avdelingsnivå Administrerende direktør Jan-Roger Olsen 9. februar 2016 Bakgrunn Fra mandatet: "Den økonomiske situasjonen for SSHF er svært anstrengt. Utviklingen i helseforetaket

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 20. september 2012 Saksbehandler: Vedlegg: Viseadministrerende direktør medisin, helsefag og utvikling Stabsdirektør pasientsikkerhet og kvalitet 1. Prosjektmandat

Detaljer

Oppgavefordeling og samarbeid - i vårt område. Samhandlingskonferanse Sundvolden 1. desember 2015 Samhandlingsdirektør Tor Åm

Oppgavefordeling og samarbeid - i vårt område. Samhandlingskonferanse Sundvolden 1. desember 2015 Samhandlingsdirektør Tor Åm Oppgavefordeling og samarbeid - i vårt område Samhandlingskonferanse Sundvolden 1. desember 2015 Samhandlingsdirektør Tor Åm Disposisjon 1. Utfordringer i samhandlingssonen 2. Hva gjør vi med dette Mediedekning

Detaljer

Utvikling og status for risikoområder 3.tertial 2012

Utvikling og status for risikoområder 3.tertial 2012 Utvikling og status for risikoområder 3.tertial 0 Risikoområde Faktagrunnlag Tiltak Effekt Det er fortsatt behov for flere spesialister innen OUS samarbeid med onkolog Enkelte pasientgrupper får deler

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato: 25.09.14 Sak nr: 041/2014 Sakstype: Orienteringssak Sakstittel: Fristbrudd og ventetider Bakgrunn for saken Det er et eierkrav at norske sykehus skal øke tilgjengeligheten,

Detaljer

MANDAT. Poliklinikkområdet

MANDAT. Poliklinikkområdet MANDAT Poliklinikkområdet 1 Beskrivelse av oppdraget: 1.1 Bakgrunn: Nye NLSH Vesterålen, vil være ferdigstilt og tatt i bruk i 2014. Dette bygget skal romme de behandlingstilbud som skal videreføres og

Detaljer

Utvikling og status for risikoområder 1.tertial 2010

Utvikling og status for risikoområder 1.tertial 2010 Økt andel samkjøring i 1.tertial til 19% (13% tertial 3 i 2009) Økning i antall pasienter som benytter helseekspressen Merforbruk i forhold til overføring stilt til disposisjon for oppgaven, 3,4 mill kr

Detaljer

Kommunal øyeblikkelig hjelp døgnopphold og Arendal interkommunale legevakt

Kommunal øyeblikkelig hjelp døgnopphold og Arendal interkommunale legevakt Kommunal øyeblikkelig hjelp døgnopphold og Arendal interkommunale legevakt Helse og omsorgskomiteen 5. februar 2015 medisinsk - faglig rådgiver Ottar T. Christiansen Akuttutvalgets delrapport 5 utfordringer

Detaljer

Vi er til for deg og dine

Vi er til for deg og dine Vi er til for deg og dine Trygghet og nærhet: Vårt modersykehus tilfører oss den beste fagkompetanse etter behov og etter plan Vi er så små at vi alltid er nær deg vi er så store at vi har det beste av

Detaljer

Prosjekt Samhandling innen helseog omsorgstjenester Status pr 8.11.2011 Prosjektleder Inge Falstad

Prosjekt Samhandling innen helseog omsorgstjenester Status pr 8.11.2011 Prosjektleder Inge Falstad Prosjekt Samhandling innen helseog omsorgstjenester Status pr 8.11.2011 Prosjektleder Inge Falstad Prosjekteiere/deltakere Følgende kommuner i Værnesregionen: Tydal, Selbu, Stjørdal og Meråker Helse Midt-

Detaljer

SYKEHUS OMNIA PÅ GARDERMOEN

SYKEHUS OMNIA PÅ GARDERMOEN Saksbehandler: Tove Klæboe Nilsen, tlf. 75 51 29 14 Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 15.6.2005 200300397-335 321 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: STYRESAK 60-2005

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak - Sakframstilling Dato møte: 23. juni 2011 Saksbehandler: Direktør fag og pasientsikkerhet Vedlegg: Tentativ fremdriftsplan SAK 72/2011: BESLUTNINGSSAK Del I: UT AV

Detaljer

Generelt oppsett for endrings- og forbedringsarbeide

Generelt oppsett for endrings- og forbedringsarbeide Samhandling mellom ambulante akutteam og psykiatrisk akuttmottak hvordan få til en kvalitetsforbedring av tjenesten? Kari Gjelstad Prosessleder kvalitetssikring øyeblikkelig-hjelp- og akuttfunksjon Generelt

Detaljer

Styresak 88/11 Organisering av kreftomsorg og lindrende behandling i Nordlandssykehuset HF

Styresak 88/11 Organisering av kreftomsorg og lindrende behandling i Nordlandssykehuset HF Direktøren Styresak 88/11 Organisering av kreftomsorg og lindrende behandling i Nordlandssykehuset HF Saksbehandler: Trude Grønlund Saksnr.: 2011/2134 Dato: 07.11.2011 Dokumenter i saken: Trykt vedlegg:

Detaljer

SSFs funksjoner i SSHF - Bærekraftig driftsform for framtiden. Styremøte SSHF 18.06.2015

SSFs funksjoner i SSHF - Bærekraftig driftsform for framtiden. Styremøte SSHF 18.06.2015 SSFs funksjoner i SSHF - Bærekraftig driftsform for framtiden Styremøte SSHF 18.06.2015 Velkommen til Flekkefjord 2 Agenda 1. Bakgrunn og mandat 2. Arbeidsgruppens innfallsvinkel 3. Noen aktivitetsdata

Detaljer

Tjenesteavtale nr 4. mellom. Målselv kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. Orn

Tjenesteavtale nr 4. mellom. Målselv kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. Orn UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVV \C3C,CA UN.yrRS,TEH-AR.,OHCeE55,_, 7MÅLSELV KOMMUNE Tjenesteavtale nr 4 mellom Målselv kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Orn Samarbeid om og beskrivelse

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: H11 Arkivsaksnr.: 13/1438

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: H11 Arkivsaksnr.: 13/1438 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: H11 Arkivsaksnr.: 13/1438 HØRING-UTVIKLINGSPLAN 2025 - HELGELANDSSYKEHUSET Rådmannens innstilling: 1. Herøy kommune vil berømme Helgelandssykehuset

Detaljer

Norsk Sykepleierforbund Nordland (NSF) takker for muligheten til å komme med innspill til rapporten.

Norsk Sykepleierforbund Nordland (NSF) takker for muligheten til å komme med innspill til rapporten. NSF NORDLAND Sjøgata 27 8038 BODØ Tlf.: 75 58 51 00 Faks: 75 58 51 01 E-post: nordland@sykepleierforbundet.no Bankgiro: 8240 01 09091 Fakturaadresse: Postboks 1535, 7435 Trondheim Vår saksbehandler: Vår

Detaljer

Tjenesteavtale 3 beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp

Tjenesteavtale 3 beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp Tjenesteavtale 3 beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp 1. Partene Tjenesteavtalen er inngått mellom Oslo kommune og X helseforetak/sykehus. 2. Bakgrunn og rettsgrunnlag

Detaljer

Utvikling og status for risikoområder 2.tertial 2011

Utvikling og status for risikoområder 2.tertial 2011 Det er behov for flere innen OUS samarbeid med onkolog Enkelte pasientgrupper får deler av behandlingen ved Oslo Universitetssykehus Betydelige utgifter til gjestepasienter Utnytter ressursene med kveldspoliklinikk

Detaljer

Adm.dir. vurdering av foretaket

Adm.dir. vurdering av foretaket Adm.dir. vurdering av foretaket Foretaket har hatt en god oppstart av 2014 med høyere pasientaktivitet enn budsjettert og stor aktivitet på nybygget. Ved utgangen av februar 2014 vil følgende områder bli

Detaljer