Framlegg til planprogram

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Framlegg til planprogram"

Transkript

1 Framlegg til planprogram Regional plan for verdiskaping Januar

2 Innhald 1. Føremål Kvifor regional plan for verdiskaping Kritiske suksessfaktorar for arbeidet med ein verdiskapingsplan Planprogrammet Rammer og premissar Formelle krav Premissar for planarbeidet Statlege føringar Føringar gjennom regional planstrategi for Sogn og Fjordane Andre relevante planar Omgrepet verdiskaping og avgrensing Kunnskapsgrunnlag Eit Kunnskapsbasert Sogn og Fjordane Regionanalyse - Sogn og Fjordane Plantema Plantema. Felles store satsingar Satsingsområde ENERGI Satsingsområde HAVBRUK OG FISKERI Satsingsområde REISELIV Satsingsområde LANDBRUK Satsingsområde TILGANG TIL KUNNSKAP / KUNNSKAPSTENESTER Studiar for å avklare innsats i høve andre viktige næringar Plantema INFRASTRUKTUR FOR NYSKAPING Offentleg planlegging og tilrettelegging Næringsapparatet og entreprenørskapssatsinga i Sogn og Fjordane Verkemiddelpolitikk Breiband og mobil elektronisk infrastruktur Trong for utgreiingar Organisering og vidare arbeid Organisering av planarbeidet Framdrift Ferdig plan, oppfølging og resultatvurdering Vedlegg: Forklaring på fagspråk: Verdiskapingsplanen skisse til struktur / viktige premissar for arbeidet Kunnskapsgrunnlag verdiskapingsplan for Sogn og Fjordane

3 1. Føremål 1.1 Kvifor regional plan for verdiskaping Fylkestinget har gjennom arbeidet med regional planstrategi slått fast at den største utfordringa for Sogn og Fjordane fylke er folketalsutviklinga. Følgjande overordna målsetting for planarbeidet vart vedteken av fylkestinget 16. oktober 2012: Auke folketalet til i For å nå dette målet vart det m.a. vedteke å utvikle ein regional plan for verdiskaping. Det overordna målet inviterer til innsats for nye og attraktive arbeidsplassar. Ein slik innsats krev at det offentlege, næringslivet og friviljuge organisasjonar arbeider godt i lag. Skal vi arbeide i same retninga, er det naudsynt med regional planlegging. Skal vi utnytte handlingsrommet vårt, må vi evne å sjå ulike verkemiddel i samanheng. I tillegg til langsiktig samarbeid om felles satsingsområde kommande 12-årsperioden, skal planarbeidet også medverke til å utvikle den offentlege forvaltninga og verkemiddelapparatet si evne til å hjelpe fram gode, ikkje-planlagde initiativ. 1.2 Kritiske suksessfaktorar for arbeidet med ein verdiskapingsplan Regional plan (jf avsnitt 2.1) har formkrav som skal sikre medverknad frå alle som planen vedkjem. Resultatet skal forplikte. Verdiskapingsplanen er derfor partnarskapen sin plan. Kritiske suksessfaktorar for arbeidet med ein verdiskapingsplan: Planlegging av oppgåver der partnarskapen har stor nytte av å arbeide saman. Planlegging av utviklingsarbeid der partnarskapen har handlingsrom. For å oppnå resultat må vi ha: o felles resultatmål o «spissing»; dvs. avgrensa tal ambisjonar, forplikting og kapasitet til å følgje opp Samarbeid om iverksetting vert formalisert (partnarskapsavtale) «Delta heilt fram»; planlegginga er først vellukka når gevinstar frå utviklingsarbeid vert realiserte Planlegginga sin verste fiende er haldninga som seier at «alt viktig må nemnast». Ulike aktørar kan ha eigne planar der samhandling på tvers av sektorar er godt innarbeida. Dersom handlingsrommet er lite og tunge aktørar utanom fylkespartnarskapen legg viktige premissar, kan partnarskapen utvikle enkle felles strategiar. Mange tema kan derfor bli utvikla utan formell regional planlegging. Utviklingsoppgåva kan likevel vere svært viktig og arbeidet kan bli prioritert m.o.t. ressursar. Planarbeidet skal gripe tak i handlingsrommet; det vil seie at partnarskapen kombinerer verkemiddel: Finansiering frå ulike kjelder Ta i bruk og å utvikle nødvendig kunnskap Organisere partnarskapsarbeidet både på leiarnivå og fagnivå Utvikle samarbeidsformer med kommunenivået og statleg nivå Utnytte handlingsrommet i reglar og forskrifter 3

4 1.3 Planprogrammet Utvikling av ein ny verdiskapingsplan er forankra i fylkestinget og utdjupa av planutvalet i møte 28. november Planarbeidet skal byggje på eit planprogram. Planprogrammet skal sikre: Prioritering av plantema. At godt grunnlagsmateriale er tilgjengeleg slik at arbeidet er kunnskapsbasert At arbeidet er godt organisert og partnarskapen får eit tydeleg oppdrag. Planprogrammet har ein svært viktig strategisk funksjon; utvalde satsingsområde vert prioriterte. Planarbeidet er avgrensa til økonomisk verdiskaping med vekt på utvikling av privat næringsliv. Verdiskaping i offentleg sektor vert konsentrert om aktivitet med god samanheng til prioriterte satsingar i næringslivet som til dømes utvikling av infrastruktur, transport og kunnskapsutvikling. Planarbeidet skal bygge opp under hovudmålet om folkeauke. Utvikling av attraktive arbeidsplassar er difor ein viktig overordna indikator. Planarbeidet skal vere resultatorientert og rettast mot område der partnarskapen har handlingsrom. Klare målgrupper for innsatsen betrar føresetnaden for å måle resultat. Satsingane må avgrensast for å sikre størst mogleg effekt. Partnarskapen skal delta aktivt i arbeidet med regional plan for verdiskaping. Alle partane er likeverdige og deltakinga forpliktar også i gjennomføringsfasen. 2. Rammer og premissar 2.1 Formelle krav Verdiskapingsplanen har status som regional plan og er dermed definert og heimla i plan og bygningslova. Lova set krav om at arbeidet skal organiserast gjennom eit planprogram. Planprogrammet skal ut på høyring med minst 6 vekers høyringsfrist. Planlegginga skal vere open for innsyn og skje med medverknad frå dei planvedtaket vedkjem. Ein regional plan vert vedteken av fylkestinget og skal leggast til grunn av statlege og kommunale styresmakter. Det må ligge føre endringar i føresetnadane eller andre særlege grunnar for å fråvike vedteken plan. Det er mogeleg å fastsetje føresegner for arealbruk i ein regional plan (paragraf 8.5 i p.b.l.). Det er føresett at planen vert følgt opp med ein årleg rullert handlingsplan. Handlingsplanen gjeld partnarskapen og skal avklare trong for ressursar og plassere ansvar. Ein regional plan skal vedtakast av Fylkestinget i Sogn og Fjordane og har då endeleg verknad. 4

5 2.2 Premissar for planarbeidet Statlege føringar I plan- og bygningslova er det føresett at regionale planar tek utgangspunkt i nasjonale «forventningar»; sist formulerte for fireårsperioden Staten føreset m.a. at regional planlegging vert brukt til å legge til rette for verdiskaping og næringsutvikling. Staten legg vekt på berekraftig utvikling; både når det gjeld sosiale forhold og miljø. Klimautfordringane, samfunnstryggleik, ivaretaking av natur- og kulturarven og sikring av godt oppvekstmiljø er særskilt nemnde Føringar gjennom regional planstrategi for Sogn og Fjordane Oppdraget om å utvikle ein verdiskapingsplan er som tidlegare nemnt gitt i «Regional planstrategi for Sogn og Fjordane ». Innhaldet i planstrategien er førande for arbeidet. Det er føresett at dei ulike regionale planane som er tilrådde i planstrategien skal vere godt koordinerte. Regional planstrategi peikar på naturressursane og kompetansen til folk i fylket, som vår viktigaste styrke. Ønsket er å utvikle fylket som ein internasjonalt retta og konkurransedyktig region som opptrer som del av Vestlandet. Viktigaste utfordringa er folketalsutviklinga. Føringar for regionale planar er formulert slik (inkl. tillegg frå planutvalet 28/ ): Overordna mål: Auke folketalet i perioden fram til 2016 til Strategiar for å bidra til å nå målet Styrke attraktiviteten til kommune- og regionsentra Styrke utviklinga av lokalsamfunn med vekt på kultur, trivsel, tryggleik og god helse Styrke grunnlaget for eit innovativt og konkurransedyktig arbeidsliv Styrke frivillig sektor si rolle lokalt og regionalt Styrke samhandling mellom stat, region og kommunar Styrke merksemd om bruk av natur og kulturarven som verdiskapar Styrka satsing på utbygging av infrastruktur Styrke kompetanse og utdanning med basis i lokale og regionale behov. Styrke kunnskapsgrunnlaget om sterke og attraktive sider ved fylket Arbeidsmåtar for det strategiske arbeidet: Etablere fleire og sterkare bu- og arbeidsmarknadsregionar Bygge meir urbanitet og styrke tilboda i tettstadane (region- og kommunesentra) Utvikle kvalitet og kapasitet i offentlege tenester Auka utbygging av fysisk infrastruktur som breiband og vegar Gjennomføre prosjekt for styrka integrering og fast busetnad av arbeidsinnvandrarar. Skaffe kunnskap om natur- og ressursgrunnlaget som grunnlag for berekraftig bruk/vern. Skaffe kunnskap om områder fylket utmerkar seg positivt på. Etablere handlingsretta strategiar innan prioriterte einskildområde. Planstrategien inneheld vedtak om å starte opp fleire andre regionale planar: 5

6 Regional transportplan Skulebruksplanen Regional plan for folkehelse Revidering av regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Fylkestinget vedtok i desember 2012 i tillegg å starte opp ein geografisk avgrensa regional plan for kystområda. Hovudtema i denne planen blir avklaringar kring arealspørsmål på land og dei nære sjøområda Andre relevante planar To grundige planprosessar med føremål arealavklaring er nyleg gjennomførte og gitt formell status som regional plan: Regional plan for vindkraft (Fylkestinget i juni 2011), Regional plan med tema knytt til vasskraftutbygging (Fylkestinget i desember 2012) Arbeidet med verdiskapingsplanen skal vere ein hovudgjennomgang som kan føre til justering av eksisterande planar som ikkje har status som regional plan. Nokre viktige planar er: Næringssatsing på fornybar energi (Fylkestinget i desember 2009) Næringsretta FoU-strategi (Fylkestinget i desember 2009) Reiselivsplan (Fylkestinget i juni 2010) Bygdeutviklingsstrategi til høyring 1. halvår 2013 Vestlandsrådet har tinga ein strategi for marin og maritim næringsutvikling Olje-/gass strategi til handsaming 1. halvår Omgrepet verdiskaping og avgrensing «Verdiskaping» vert forstått og brukt noko ulikt. I offentleg ordskifte er det ikkje brukt som eit presist økonomisk uttrykk. Verdiskaping som omgrep skil ikkje på om produksjon er organisert offentleg eller privat. Det er såleis ikkje slik at det private arbeidslivet skaper og det offentlege forbrukar; opplæring er t.d. like skapande om arbeidet skjer i offentleg eller privat regi. Verdiskaping er rett og slett å produsere noko som er nyttig, enten i seg sjølv eller fordi godet skal brukast vidare i ein annan samanheng. Verdiskaping skaper direkte eller indirekte velferd. «Verdiar» og «velferd» er politisk lada omgrep. Verdiskaping handlar difor også om verdival og om å avvege interesser. Måling og vurdering av verdiskaping krev skjønn. BNP måler ikkje alt. Nokre døme: Vi veit at morgondagens verdiskaping betyr at verda må endre energikjelder, at vi må binde meir CO2 og at mat og vatn er dei mest verdifulle varene sjølv om marknadsverdien er låg. Økonomisk verdiskaping føreset makt til å sikre sunn konkurranse og å hindre uvettig profittjag; enten dette handlar om rovfiske, livsfarlege vogntog som ikkje er skodde for norsk vinterføre, 6

7 eller sosial «dumping». Kapital akkumulert i internasjonal finanssektor har dei siste åra demonstrert alt anna enn produksjon av ønskjeleg velferd. Det har fleire kommunar i fylket vårt fått erfare. Det er naturleg å arbeide med verdiskaping slik at omgrep som berekraftig utvikling og bedrifter med samfunnsansvar («CSR») vert gitt reelt innhald. Offentleg tenesteyting har nær 40% av sysselsettinga i fylket. Figuren illustrerer betydninga offentleg tenesteyting og forvaltning har for samla verdiskaping. Samspelet privat offentleg er viktig å utvikle og er årsaka til at fleire har ønskja ein plan for verdiskaping framfor ein tradisjonell næringsplan. Arbeidet med regional plan for verdiskaping må også syne og tangere koplingane til utviklingsarbeid i høve levekår, miljø og infrastruktur Planutvalet konkluderte slik: Planarbeidet vert avgrensa til økonomisk verdiskaping med hovudvekt på utvikling av privat næringsliv. Verdiskaping i offentleg sektor vert konsentrert om aktivitet med god samanheng til prioriterte satsingar i næringslivet. Viktige døme; ressursforvaltning, utvikling av infrastruktur, transport og kunnskapsutvikling. 3 Kunnskapsgrunnlag Analysane frå prosjektet «Eit kunnskapsbasert Sogn og Fjordane» og ein regionanalyse frå Telemarksforsking gjev oss bakgrunnsinformasjon om næringsliv og folketalsutvikling i fylket. Dette er kunnskap som er viktig når vi skal planlegge korleis vi best skal styre fylket sine ressursar mot dei områda som skal medverke til å gje den folketalsveksten vi har mål om. Begge analysane understrekar kor viktig det er at stadar konkurrerer om arbeidskraft. Dette er også understreka i NOU 2011:2 «Kompetansearbeidsplassar drivkraft for vekst i heile landet». Fylkeskommunen ser meldinga som inspirasjonskjelde og viktig grunnlagsmateriale for verdiskapingsplanen 1. Nedanfor følgjer ei kort oppsummering frå dei to analysane. Ei litt meir omfattande oppsummering med tabellar ligg som vedlegg til dette dokumentet. 1 -viktig-for-heil.html?id=

8 3.1 Eit Kunnskapsbasert Sogn og Fjordane Analysen har eit kunnskapsfokus og ser spesielt på bransjar og næringsklynger der fylket har potensiale til å ta leiande posisjonar nasjonalt. Prosjektet «Eit kunnskapsbasert Sogn og Fjordane» har hatt som mål å peike ut strategiar som kan bidra til langsiktig økonomisk vekst i Sogn og Fjordane. No-situasjonen i fylket og dei viktigaste utviklingstrendane nasjonalt og internasjonalt er analyserte. I sum vil utviklinga føre til sterkare konkurranse om kompetanse, bedrifter og kapital internt mellom regionar og internasjonalt mellom land. Kunnskap og innovasjon i næringslivet vert eit stadig viktigare konkurranseelement, ikkje minst i lys av at Noreg er eit høgkostland. Analysen peikar på tre hovudutfordringar for fylket framover; folketalsutviklinga, næringsutfordringa og kompetanseutfordringa. Fylket har ei demografisk utfordring med vår småskala og spreidde busetnad. Urbaniseringstrenden verkar sterkt i eit fylke som Sogn og Fjordane, spesielt inn i aldersgruppa år. Ungdom flyttar til byar som Oslo og Bergen for å ta utdanning og flyttar i for liten grad tilbake. Tilflytting frå utlandet og fødselsoverskot bidreg til at folketalet i fylket i sum held seg relativt stabilt. Fylket har færre arbeidsplassar enn det er arbeidsaktive; ca innbyggarar pendlar ut av fylket til arbeidsgjevarar i andre delar av landet. Verdiskapinga pr. tilsett i fylket utgjer ca. 65 prosent av landsgjennomsnittet. Samla verdiskaping i næringslivet i Sogn og Fjordane var ca. 1 prosent av nivået på landsplan. Til samanlikning har fylket ca. 2 prosent av folketalet. Låg produktivitet i næringslivet skuldast mellom anna at fylket har få kunnskapsbaserte næringsmiljø med høg innovasjonsgrad og tiltrekkingskraft på spesialisert kompetanse. Fylket har prosentvis lågare utdanningsnivå blant innbyggarane enn landet elles, eit næringsliv som i mindre grad etterspør forskingsbasert kunnskap, og få og små FoU miljø. Eit godt grunnskule- og vidaregåande skulesystem utdannar ungdom som i mange tilfelle ønskjer å ta meir utdanning utanfor fylket. Prosjektgruppa har på grunnlag av analysane peika ut nokre næringar / kompetanseområde der Sogn og Fjordane har føresetnader for å ta nasjonalt leiande posisjonar. Viktige kriterier er næringa si relative storleik målt i verdiskaping i fylket, samt næringa sin veksttakt og produktivitet. Basert på dette er følgjande næringar framheva: fiskeri og havbruk med fokus på linefiske fornybar energi og miljø med fokus på vasskraft og teknologi, bygg, anlegg og eigedom bygningselement, design og interiør/eksteriør reiseliv natur- og kulturbaserte opplevingar og aktivitetar maritim som ein del av Maritimt Møre IT og kunnskapsbaserte tenester. Prosjektgruppa peikar spesielt på at det er viktig å utvikle IT og andre kunnskapsbaserte tenester mot dei andre prioriterte næringane. Dette vil kunne bidra til å gjere dei andre næringane meir kunnskapsbaserte. Prosjektgruppa framhevar også at ressursinnsatsen bør vere fokusert mot eit 8

9 avgrensa sett av næringar og / eller kompetanseområde. Landbruk, som betyr meir i Sogn og Fjordane enn i mange andre fylke, var ikkje ei av næringane som vart drøfta i prosjektet. 3.2 Regionanalyse - Sogn og Fjordane Regionanalysen frå Telemarksforsking ser på folketalsutvikling og arbeidsplassutvikling i kommunar og regionar, og viser korleis fylket kjem ut i forhold til landet elles. Analysen viser at fylket har hatt folketalsvekst i alle dei fem siste åra, etter mange år med tilbakegang. Auka innvandring og lågare utflytting enn tidlegare er hovudforklaringa. Framleis er Sogn og Fjordane det fylket i landet med lågast folketalsvekst. Sogn og Fjordane har hatt nedgang i talet på arbeidsplassar i næringslivet etter år 2000, medan landet totalt sett har hatt ein vekst på 12,5 prosent. Fylket har stor del av si sysselsetting innan bransjane landbruk og fiske, samt industri. Dette er bransjar som har hatt stor tilbakegang i tal tilsette nasjonalt dei siste åra og tilbakegangen i Sogn og Fjordane har vore spesielt sterk (kvar femte arbeidsplass har gått tapt). Typiske vekstbransjar som IT og kunnskapsbaserte tenester er relativt små i fylket. Sunnfjord er den regionen i fylket som kjem best ut når det gjeld bransjestruktur med tanke på vekst og er minst sårbar med omsyn til bransje svingingar. Nordfjord og Sogn er regionar med lågare arbeidsmarknadsintegrasjon enn Sunnfjord og er samla sett vurdert å vere meir sårbare for svingingar i bransjar. Av kommunane er Årdal vurdert til å vere mest sårbar av alle kommunar i landet, med Hyllestad på åttande plass. Telemarkforsking har også rangert fylke og regionar i Noreg basert på korleis næringslivet presterer med omsyn til lønsemd, omsetningsvekst, verdiskaping, etableringsverksemd, samt næringslivet sin relative storleik. Sogn og Fjordane har komme ut som nummer 17 av landet sine 19 fylke dei siste ti åra, men viste ein klar framgang i Fylket gjer det spesielt dårleg på tal nyetableringar. På regionnivå var det Sunnfjord som kom best ut og er rangert som nummer 8 av 83 regionar i landet dei siste ti åra. Fylket skårar lågt på attraktivitet som plass å bu. Utflyttinga frå fylket er sterkare enn det som kan forklarast av arbeidsplassutviklinga. Av kommunane er det Sogndal, Hyllestad, Leikanger og Stryn som kjem best ut. I den andre enden finn vi Gulen, Naustdal, Askvoll og Balestrand. Telemarksforsking har også laga ulike scenario for folketalsutvikling i fylket fram mot år Framskrivinga er basert på i kva grad regionane og kommunane i fylket lukkast med å få høg vekst i arbeidsplassar og betra bu attraktivitet. Denne analysen viser at det er eit potensiale for folketalsvekst i intervallet 0-30 prosent fram mot 2040 basert på korleis den enkelte region lukkast med nærings- og attraktivitetsutvikling. Førde, Sogndal og Stryn er vurdert å ha størst potensiale. 9

10 4. Plantema Det er to ulike utgangspunkt for råd om plantema: - «Proaktiv satsing»: Partnarskapen blir samde om å ta felles initiativ med langsiktige mål - «Reaktivt arbeid»: Evne til å reagere på gode initiativ verkemiddelpolitikk og eit godt næringsapparat Tre viktige føringar for alle plantema: Samfunnsansvar og berekraftig utvikling som premiss. Innsats retta mot kvinner Tilrettelegging for arbeidsinnvandrarar Eit plantema handlar om meir enn ein bransje isolert. Næringsmiljøet / underleverandørar / offentleg tenesteproduksjon er inkluderte tema. «Industri og teknologi» som eige utviklingstema er integrert i plantema «Tilgang til kunnskap/kunnskapstenester» (grønt felt i figuren / omtale i avsnitt 4.1.5) i tråd med diskusjonen i Fylkesutvalet 30. januar Matrisa nedanfor samanfattar føreslegne plantema og prioriterte oppgåver «på tvers» som vert inkluderte i satsingane Næringsmiljø: PROAKTIVT: Energi Havbruk og fiskeri Inkludert i kvar satsing: Næringsmiljø / «Klynger» Internasjonalisering Tilgang til kunnskap/fou Industri & ny teknologi Rekruttering/ Attraktivitet Transport og kunnskapsinfr. REAKTIVT:** Infrastruktur for nyskaping Reiseliv Landbruk Tenesteytande næringar Mulegheitsstudie * Andre næringar * Framlegg om mulegheitsstudiar: Maritime næringar. Næringsutvikling basert på mineralressursane. Underleverandørar i høve offentlege innkjøp. Kulturnæringar. Nærare omtale i kap ** Kap. 4.3 omtalar reaktivt arbeid som plantema. Her er det meininga å dekke alle gode næringsinitiativ og inkludere mangfaldet av viktige næringar. (Det er rom for å lage strategiar eller policy-notat på spesialtema etter kvart og som enklare prosessar enn «regional plan»). 10

11 4.1 Plantema. Felles store satsingar. Basert på føringar frå Fylkestinget i regional planstrategi, tilgjengeleg analysemateriale og ein prosess med sentrale aktørar i partnarskapen, vert følgjande tema føreslått som felles satsingar: Energi Fiskeri og havbruk Reiseliv (basert på eksisterande reiselivsplan) Landbruk Tilgang til kunnskap / Kunnskapstenester Kriteria for val av dei 5 satsingsområda (alle kriteria treng ikkje vere oppfylte samstundes). Potensial for arbeidsplassvekst Potensial for verdiskaping regionalt og nasjonalt (lønsemd i konkurranseutsette marknader) Attraktive arbeidsplassar o Høg lønsevne o Kompetansekrevjande (basert både fagutdanning og høgare akademisk utdanning) Næringsutvikling der det er handlingsrom og der felles innsats frå partnarskapen gjev påviseleg høg effekt Satsingsområde ENERGI Grunngjevinga for ei satsing Verdiskapinga innan energibransjen i fylket er betydeleg. Marknadsutsiktene er gode; både innan olje/gass og fornybar energi. Sogn og Fjordane er det fylket i landet som har størst potensiale for bygging av nye småkraftverk. Ny infrastruktur (overførings- / forsyningsliner) frå 2015 vil vere utløysande for vidare vekst. Fylket har i tillegg eit stort spekter av aktørar innan bølgjekraft, solenergi, miljøvenleg datalagring, bioenergi, reinseteknologi innan oljebransjen, rådgjeving innan energieffektivisering og fjordvarme. Mange av desse er framleis på forsøksstadiet og har eit stykke veg å gå for å realisere potensialet. Ei viktig målgruppe for ei satsing på energi i Sogn og Fjordane er underleverandørar; produksjonsbedrifter og tenestebedrifter. Ikkje minst kan ei satsing på energi medverke til å vidareutvikle næringsmiljøet innan bygg og anlegg. Analysane i «eit kunnskapsbasert Sogn og Fjordane» synte at bygg og anlegg er ei konkurransedyktig og komplett næring i Sogn og Fjordane. Det er også naturleg å vurdere binding av CO2 som del av plantemaet Eksisterande planar / forholdet til anna planlegging: Fylkestinget har i nyare tid gjort vedtak som planarbeidet må ta omsyn til (vedtaket er viktig premiss, men det er mogeleg å tilrå endringar): Strategi for fornybar energi vedteken av fylkestinget i desember 2009 Strategi for olje/gass blir lagt fram på nyåret i Regional plan for vindkraft (om arealavklaring) vedteken av fylkestinget i juni Regional plan for vasskraft er handsama av fylkestinget i desember

12 Fylkestinget gjorde i desember 2012 vedtak om å utarbeide ein geografisk avgrensa regional plan for kystområda. Hovudtemaet i planen blir knytt til avklaring av arealspørsmål på land og dei nære sjøområda. Tema for drøfting i planarbeidet: Planarbeidet skal definere mål og presisere målgrupper for satsinga. Det føreligg alt ein god del vedtak og planar. Utfordringa er no å setje kraft i arbeidet med å utvikle energifylket Sogn og Fjordane. Planoppgåver: Utvikling av næringsmiljøet: o Energibransjen o Underleverandørar o Entreprenørskap (nye bedrifter / knoppskyting) o Leverandørar av opplæring og FoU Rammevilkår knytt til ressursforvaltning. Prioritere infrastrukturtiltak; transport; breiband, opplæringsinfrastruktur og anna som er særleg viktig for å lukkast med satsinga Attraktivitet rekruttering av nøkkelmedarbeidarar Kapitaltilgang o Det offentlege som eigar i kraftbransjen o Privat og offentleg kapital Vurdere potensiale for industriutvikling; foredling av energien i Sogn og Fjordane; eksisterande og ny framtidsretta «grøn» og/eller kunnskapsintensiv industri Medverknad i arbeidsgruppe. Næringsliv og arbeidstakarorganisasjonar Kommunale, regionale og statlege styresmakter Forskingsmiljø Satsingsområde HAVBRUK OG FISKERI Grunngjevi nga for ei satsing Fiskeri og havbruk er ei av dei viktigaste næringane i Sogn og Fjordane. Verdiskapinga er betydeleg. Heile verdikjeda er representert. Marknadsutsiktene er gode. Nasjonalt er visjonen at Noreg skal bli «verdast fremste sjømatnasjon». Havbruksnæringa har vist ein eventyrleg vekst. I analysane frå prosjektet «Eit kunnskapsbasert Norge»» er sjømatnæringa ei av tre næringar som fekk status som «globalt kunnskapsnav». Dette vart følgd opp i rapporten «Eit kunnskapsbasert Sogn og Fjordane» der det vart stilt spørsmål om utviklinga av næringane kunne skje med tyngde avgrensa til Sogn og Fjordane. Ein tilrådde aktørane å søkje samarbeid utanfor fylkesgrensene. Næringa si betydning for folketalsutvikling er mellom anna knytt til mogeleg vidareforedling (meir komplette verdikjeder) og tilrettelegging som gir regionale ringverknader. Rammevilkår med tanke på å sikre lokalsamfunn rimeleg avkastning for arealbruk, og fokus på rammevilkår som 12

13 sikrar lokalt eigarskap er særleg viktig. Havbruksnæringa har også viktige miljøutfordringar som må løysast; i første rekke er rømming og auka påslag av lakselus på villfisk. Miljøutfordringane kan gi grunnlag for teknologiutvikling. Forholdet til anna planlegging: Verdiskapingsplanen og satsinga fiskeri og havbruk må bli koordinert med desse prosessane: o Arealavklaring som del av geografisk avgrensa regional plan for kystområda (jfr fylkestingsvedtak i sak 53/12). o «Overordna marin og maritim strategi for Vestlandet» i regi av Vestlandsrådet; med sannsynleg oppstart i o Nasjonal sjømatmelding som kjem våren Tema for drøfting i planarbeidet: Planarbeidet skal definere mål og presisere målgrupper for satsinga. Aktuelle tema: Verdikjedetenking (sjømat inkludert). Kvar må innsats settast inn? Utvikle samarbeidet i næringsmiljøet / Samarbeid på Vestlandet og rundt Nordsjøen Rammevilkår knytt til ressursforvaltning og arealplanlegging Prioritere infrastrukturtiltak; t.d. transport; breiband, opplæringsinfrastruktur og anna som er særleg viktig for å lukkast med utvikling av næringane Attraktivitet rekruttering av nøkkelmedarbeidarar Tilgang til kunnskap og kapital Trong for utgreiingar Ringverknadsanalyse for havbruksnæringa. Medverknad i arbeidsgruppe Næringslivet Kommunale, regionale og statlege styresmakter Forskingsmiljø Satsingsområde REISELIV Grunngjevinga for ei satsing Reiselivsutvikling er heilt avhengig av godt samarbeid mellom mange aktørar. Reiselivsproduktet er samansett. Mange brikkar må henge godt saman. Innan reiseliv har vi ein relativ ny reiselivsplan. Det er ikkje trong for ny plan, omfattande revisjon av den eksisterande reiselivsplanen eller å omorganisere arbeidet. Reiselivsplanen skal ha status som prioritert satsing i verdiskapingsplanen og dermed bli prioriterte med omsyn til felles oppfølging i partnarskapen. 13

14 Reiselivsplanen for Sogn og Fjordane «Fjordane frå bre til hav» Planen vart vedteken av fylkestinget i juni Det er eit mål at planen skal bli brukt av alle reiselivsaktørar slik at offentlege verkemiddel vert brukt saman med næringa sine eigne ressursar på ein effektiv og samordna måte. Turistane spelar ei viktig rolle for å halde oppe og utvikla arbeidsplassar i fylket, og for å halde oppe store og små samfunn. Ønsket i planen er å oppnå det beste for alle innbyggarar og besøkande i form av eit betre heilårs sørvistilbod, samstundes som ein tek omsyn til klima og miljø. Reiselivsplanen har tre hovudmål for reiselivsutviklinga fram mot Auka verdiskaping 2. Auke i tal gjestedøgn 3. Eit meir berekraftig reiseliv Planen er avhengig av aktiv oppfølging, vidareutvikling og meir detaljerte lokale planar og utviklingsprosessar for å nå måla. Det er etablert eit formalisert partnarskapsarbeid for å følgje opp planen, og det vert utarbeida årlege handlingsplanar. Det står att eit arbeid når det gjeld å vidareutvikle planen, prioritere tiltak, setje gode mål og lage til eit godt system for oppfølging. Forholdet til anna planlegging Etter at reiselivsplanen for Sogn og Fjordane blei vedtatt har det kome ein nasjonal reiselivsstrategi. «Reiselivsstrategi for Vestlandet» blir vedteken i dei fire fylkestinga våren Vidare planlegging og oppfølgingsansvar Etablert styre må vurdere om det er trong for justeringar i vedteken plan. I møtet om verdiskapingsplanen 11. januar 2013 vart det mellom anna lagt vekt på at ei matsatsing kan utviklast i eit samspel mellom landbruket og reiselivsnæringa. Styre vert derfor utfordra spesielt på tema mat, drikke og reiseliv. Det er og naturleg å vurdere planlagt innsats i fylket i høve nasjonale satsingar og plan- og utviklingsarbeid på Vestlandet Satsingsområde LANDBRUK. Grunngjevinga for ei satsing Landbruket er viktig for sysselsettinga i Sogn og Fjordane og skapar store verdiar. Tal sysselsette innan jord- og skogbruk var i 2011 registrert til 2487 personar; prosentvis 2,5 gangar fleire enn i landet elles. Ringverknadene av den totale landbruksverksemda er rekna til 2331 årsverk. Bruka er relativt små og drifta skjer ofte i kombinasjon med anna inntektsgjevande arbeid. Strukturen endrar seg i tråd med nasjonal utvikling, med stadig større bruk og meir automatisert produksjon. Fylket har og store skogressursar der hogstmodent areal berre vil auke i åra framover. 14

15 Forholdet til anna planlegging Landbrukspolitikken er meir omfattande styrt av staten enn anna næringsliv. Dette gir seg og utslag i statleg engasjement innan planlegging. På oppdrag av Landbruks- og matdepartementet har fylkesmannen for tida ute eit «regionalt bygdeutviklingsprogram» på høyring. (Sjå: Dokumentet er forankra i Stortingemeldinga Velkommen til bords og har tre hovuddelar: Regionalt næringsprogram Regionalt miljøprogram Regionalt klimaprogram Dokumentet skal danne grunnlag for forvaltning av statlege økonomiske verkemidel frå Landbruks- og Matdepartementet. Dokumentet vert eit grunnlagsdokument for arbeidet med verdiskapingsplanen. Hovudutval for plan og næring handsamar programmet i møte 6/ Tema for drøfting i planarbeidet Plantemaet er i utgangspunktet breitt. Vidare planlegging vil venteleg avgrense satsinga. I høyringa av planprogrammet ønskjer vi spesielt tilbakemeldingar om: Kva utviklingspotensiale har landbruksnæringa som det er særleg viktig å organisere regionalt planarbeid for å utnytte potensialet? På kva område har aktørar i fylket handlingsrom som gir grunnlag for lokalt basert utviklingsarbeid som supplement til statleg politikk? Andre viktige problemstillingar for vidare arbeid: Utvikling av «kunnskapsklynger» / næringsmiljø som styrker næringa. Korleis vidareutvikle dei miljøa som finnast i dag? Kapitaltilgang Vidaregåande skular og høgskular som kompetansesenter for vidare- og etterutdanning Forsking Internasjonalisering eksport av produkt Rekruttering Trong for utgreiingar Fylkesmannen i Sogn og Fjordane har oversyn over utvikling av næringa og produksjon i eit langt perspektiv. Dette kan brukast til vidare analyser i planarbeidet. Medverknad gjennom arbeidsgruppe: Representantar frå Verdikjeda landbruk Vidaregåande opplæring og forskingsinstitusjonar Representantar frå kommunar, fylkeskommunen og Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Satsingsområde TILGANG TIL KUNNSKAP / KUNNSKAPSTENESTER. Kunnskapstenester vert levert både av private tenestebedrifter og av det offentleg gjennom vidaregåande opplæring og gjennom høgskular, universitet og forskingsinstitusjonar. 15

16 Med kunnskap tenkjer vi på kreative fag, yrkesretta fagkunnskap og akademisk kunnskap. Med tenesteytande bedrifter tenkjer vi på dei som er kunnskapsintensive. Tilgang på kunnskap handlar også om rekruttering av arbeidskraft. Fylket må ha god tiltrekkingskraft; særleg på ungdom. Vi treng attraktive arbeids- og fagmiljø og konkurransedyktige bu- og arbeidsområde. Grunngjeving. Kunnskap vert ein stadig viktigare innsatsfaktor. Avansert kunnskap kombinert med ferdigheiter og nærleik til naturressursar er ei konkurranseføremon. Kunnskapstenester vert levert både frå offentlege og private aktørar. Sogn og Fjordane har fleire sterke industrimiljø. Tilgang til teknologitenester til industrien er særleg understreka som eit viktig utviklingsområde. IT og kunnskapsbaserte tenester er dei private næringane som har størst verdiskapingsvekst i fylket. Desse bedriftene medverkar til å gjere andre næringar kunnskapsbaserte, og er såleis viktige for verdiskapinga som skjer i næringslivet generelt. Leverandørar av kunnskapstenester opererer uavhengig av geografisk lokalisering og kan serve kundar i lokalmarknad, nasjonal marknad og internasjonal marknad. Private leverandørar opplever sterk konkurranse. Offentlege leverandørar av kunnskapstenester kan bli meir synlege og vidareutvikle evna til å samarbeide med privat næringsliv. Dei tilsette er viktigaste aktivum og konkurransen om kompetansen er stor. Det offentlege har ei viktig rolle i rekrutteringsarbeidet både gjennom utdanning og gjennom å utvikle stader som konkurrerer godt om arbeidskrafta. Tema for drøfting i planarbeidet Plantemaet er i utgangspunktet breitt. Vidare planlegging vil venteleg avgrense satsinga. Viktige problemstillingar for vidare arbeid: Tilgang til kunnskapstenester som er viktig for sterke næringsmiljø i Sogn og Fjordane; teknologiutvikling for industrien er særleg understreka Utvikling av «kunnskapsklynger» / næringsmiljø som gjensidig styrker kunnskapsleverandørar produksjonsbedrifter. Eit element kan vere utflytting av statlege verksemder. Kapitaltilgang og innkjøpskompetanse Samarbeid mellom kunnskapsintensive private tenesteytande næringar. Vidaregåande skular og høgskular som kompetansesenter for vidare- og etterutdanning Forsking Internasjonalisering eksport av tenester Rekruttering tilpassa målgruppa 16

17 Utvikling av konkurransedyktige og varierte fritids-, bu- og arbeidsområde Trong for utgreiingar Innovasjon Norge greier for tida ut marknadsgrunnlaget for kunnskapsintensiv tenesteytande næringar gjennom ein intervjurunde. Dei ser på potensialet for vekst og barrierar som hindrar veksten. Medverknad gjennom arbeidsgruppe: Representantar frå næringsliv og arbeidstakarorganisasjonar vidaregåande opplæring, forskingsinstitusjonar og høgskular representantar frå kommunar, fylkeskommunen og reginal stat 4.2 Studiar for å avklare innsats i høve andre viktige næringar Partnarskapen ønskjer å avgrense tal satsingar som vert utvikla no. Vi ser likevel at det er verdiskapingspotensiale som bør utgreiast nærare. Basert på analysegrunnlaget og vurderingar saman med partnarskapen 11. januar, ser vi nytten av studiar av potensialet innan: Utvikling basert på mineralressursane i fylket. Temaet er aktuelt sidan det nasjonalt er sett i gang eit arbeid for å kartlegge mineralressursar 2 Korleis det maritime næringsmiljøet kan bli utvikla saman med nabofylka (jf. råda frå prosjektgruppa i «eit kunnskapsbasert Sogn og Fjordane») Greie ut potensialet innan kulturnæringane Korleis offentlege innkjøp kan utvikle private leverandørar av varer og tenester 4.3 Plantema INFRASTRUKTUR FOR NYSKAPING Plantemaet omfattar deler av infrastrukturen for å stimulere nyskaping og vekst. Områda som er plukka ut er viktige for å legge til rette for initiativrike entreprenørar. Også anna infrastruktur vil vere sentral for verdiskapinga, men desse områda vert utvikla gjennom andre planar, t.d. regional samferdsleplan, skulebruksplanen og gjennom andre plantema (satsingar) i verdiskapingsplanen. Temaområda som er peika ut er: Offentleg forvaltning og tenesteyting Næringsapparat og entreprenørskap Verkemiddelpolitikk Breiband og mobil Plantemaet vil skilje seg frå satsingane ved at det her i stor grad vert levert policynotat og rolleavklaringar, med framlegg til forbetringspunkt. Berre unnataksvis blir det tatt initiativ til utviklingsprogram eller utviklingsprosjekt. Planoppgåva er tenkt løyst ved at: 2 17

18 Statusgjennomgang og identifisering av forbetringspunkt. Roller og ansvar må definerast. Erfaringane frå gjennomførte prosjekt må samlast. Det vert formulert ein verkemiddelpolitikk som inneheld: o finansielle verkemiddel o kunnskap som verkemiddel (døme kompetansemekling) Utviklingsprogram eller prosjekt kan vurderast der ein særleg ønskjer å mobilisere; t.d. innan entreprenørskap, design eller eksport Medverknad i utarbeiding av plantemaet: Den administrative styringsgruppa tek ansvar for plantemaet Offentleg planlegging og tilrettelegging Planlegging handlar om å avvege interesser. Tilrettelagde areal er viktig for næringslivet. Dette området vart framheva som sentralt av næringsaktørar på innspelsmøte 11. januar Oppdaterte arealplanar kan bidra til at potensialet for vekst blir utløyst. Det er trong for å gjere ei kartlegging av status på kommunal planlegging. Her bør ein mellom anna sjå på om kommunane har gode arealplanar. Fylkeskommunen har også ei rolle når det gjeld å legge til rette for at kommunal planlegging blir best mogleg. Dette går både på rådgjeving og opplæring, og fylkeskommunen si rolle som høyringspart i kommunale planar. Det bør også gjerast ei kartlegging av dei viktigaste tilretteleggingsoppgåvene som næringslivet har trong for. Kartlegginga må vise sterke og svake sider med dagens status. Med utgangspunkt i kartlegginga kan det definerast forbetringspunkt framover. Fem statsetatar i fylket deltek i eit toårig prosjekt ( ), med målsetjing om at dei gjennom samhandling og raske og tilpassa tenester, bidreg til ein konkurransefordel for næringslivet i Sogn og Fjordane. Prosjektet vil venteleg levere framlegg med stor betyding for plantemaet. 18

19 4.3.2 Næringsapparatet og entreprenørskapssatsinga i Sogn og Fjordane Næringsapparatet skal støtte opp under ny-etablerarar, ferske bedrifter og legge til rette for utvikling og knoppskyting i eksisterande bedrifter. I innspelsmøte i januar 2013 peika partnarskapen på at det samla næringsapparatet er uoversiktleg og at førstelinetenesta til kommunane må styrkjast. Målet er at næringsapparatet skal: Ha rett og god kompetanse. Vere tydeleg og oversiktleg. Det skal vere lett å vite kven som kan hjelpe, og terskelen for å ta kontakt skal vere låg Ha god kontakt med næringslivet for å sjekke kva dei har behov for Vere effektive og tydelege i kontakt med næringslivet Rolledelinga mellom næringsapparatet og bedriftsrådgjevingsbransjen må klarleggast Eit godt næringsapparat føreset at det vert sett av nok ressursar til arbeidet, både når det gjeld tid og pengar. Arbeidet bør også omfatte korleis næringsapparatet kan jobbe aktivt; for å få flest mogleg gode etableringar i fylket og for å stimulere vekst og knoppskyting i etablerte bedrifter. Innan dette området er det allereie ein del utviklingsprosjekt og analyser i gang. Planlegginga skal bygge på dette grunnlaget Verkemiddelpolitikk Næringsapparatet har ulike verkemiddel, både finansielle, verkemiddel som er meir kunnskapsretta og juridiske verkemiddel. Vi må sjå på dagens verkemiddelpolitikk, med fokus på forbetringspotensiale. Målet er eit samla bilde av ulike typar verkemiddel retta mot etablerarar og bedrifter. Bildet bør innehalde både offentleg kapital og privat kapital. Risikokapital i tidleg fase bør vere eit særleg tema. Verkemiddelpolitikken handlar om å formulere kriterium for støtte til initiativ «nedanfrå» og skal både stø opp om vedtekne satsingar (proaktiv innsats), og nye gode initiativ som ikkje er planlagt (reaktiv innsats) Breiband og mobil elektronisk infrastruktur Breiband vert stadig viktigare, og kan vere flaskehalsar for å løyse ut vekstpotensiale knytt til verdiskaping. Transportplanen vil også ha merksemd på samordning av breibandutbygging og anna infrastruktur (veg, gang, sykkelveg). Det er etablert eit partnarskapsarbeid i Breibandforum Sogn og Fjordane, og det ligg føre ein ny strategi for breibandutbygging fram til Det vert difor ikkje lagt opp til eit nytt utgreiingsarbeid innan dette området, men breiband og mobil er eit sentral område for satsingar og infrastrukturtenking og bør ha status som prioritert oppfølgingspunkt i verdiskapingsplanen. 19

20 5. Trong for utgreiingar Det finst tilgjengeleg eit stort kunnskapstilfang. Nøkkelinformasjon vil verte systematisert når plantema er vedtekne. Føremålet med dette avsnittet er å identifisere trong for nye utgreiingar. Utgreiingar må tingast så tidleg at kunnskapsgrunnlaget kan ligge klart når planarbeidet skjer hausten Utgreiingar som trengst: Kva utdanning krev framtidig arbeidsliv? Fylkeskommunen har tinga/finansiert fleire utgreiingar om framtidig arbeidskraftbehov og dermed konsekvensar for vidaregåande opplæring (også til bruk for skulebruksplanen) Kva samferdsletiltak er viktig for næringslivet? Prosessen for å utarbeide regional transportplan har gitt god oversikt over behov sett frå ståstaden til næringslivet. Materialet er under arbeid. Entreprenørskapssatsinga. Eit eige utval leia av fylkestingsmedlem Karen Marie Hjelmeseter vurderer entreprenørskapssatsinga med frist sommaren Mandatet er gitt i HPN-sak 66/12. Innovasjonssystemet i Sogn og Fjordane I forskingsprosjektet Innovation in rural places conditions and barriers skal Vestlandsforsking og Høgskulen i Sogn og Fjordane vurdere innovasjonssystemet i fylket. Som lekk i prosjektet vert det arrangert eit læringsseminar hausten Seminaret vil bli brukt som del av kunnskapsgrunnlaget for verdiskapingsplanen. Utgreie handlingsrommet partnarskapen har Regional planlegging må evne og utnytte regionalt handlingsrom. Med utgangspunkt i føreslegne plantema vil fylkeskommunen be partnarane om å beskrive: o Handlingsrom innan budsjett o Handlingsrom innan regelverk o Handlingsrom for å endre tenester relevante i høve føreslegne plantema o Systematisering av informasjon eller utvikling av ny kunnskap Denne «verkemiddelkatalogen» må vere klar innan 1/ Ut over denne lista føreset vi at statistisk materiale vert tinga og at partnarskapen hausten 2013 kan utføre supplerande utgreiingar utarbeidde med korte tidsfristar. 20

21 6. Organisering og vidare arbeid 6.1 Organisering av planarbeidet Politisk styringsgruppe: Fylkesutvalet Politisk referansegruppe: Hovudutval for plan og næring (HPN) Rutine for politisk avklaring undervegs i prosessen: Arbeidsdokument til Planutvalet, via HPN. Verdiskapingsplanen skal vere partnarskapen sin plan. Fylkesrådmannen legg til grunn at partnarskapen skal ha stor innverknad på prosess og val av plantema. Fylkesrådmannen føreslår at administrativ styringsgruppa oppnemnt for utarbeiding av planprogrammet også tek ansvar for utarbeiding av verdiskapingsplanen. Administrativ styringsgruppe: Leiing: Fylkesrådmannen v/næringsavdelinga. Plankompetanse: Plan- og samfunnsavdelinga. Frå statleg verkemiddelapparat: Innovasjon Norge, Fylkesmannen og NAV Frå privat sektor: NHO og LO i Sogn og Fjordane Frå kommunane: Ein person oppnemnt av KS Eventuelle arbeidsgrupper vil bli avklara når plantema er valt gjennom vedtak i Fylkesutvalet i mai Dette er ei organisering tilsvarande andre regionale planprosessar. 6.2 Framdrift Framdrift for vidare arbeid med føresetnad om at planprogrammet vert vedteke av fylkesutvalet 15. mai Tidspunkt: Mai juni -13 Aug. des. -13 Jan.- feb. -14 Feb. mars -14 April -14 Milepælar: Organisere det vidare arbeidet med regional plan for verdiskaping Planlegging basert på prioriterte i plantema Redigeringsarbeid / avklaring som gjeld politiske problemstillingar Høyring av framlegga i verdiskapingsplanen Vidare arbeid med partnarskapsavtalar og operative oppdrag - avklaring som gjeld administrative problemstillingar Tidlegast mogelege vedtak i Fylkestinget 21

22 6.3 Ferdig plan, oppfølging og resultatvurdering Ulike arbeidsgrupper får ansvar for å jobbe vidare med plantema i dette dokumentet. Gruppene får eit mandat basert på innhaldet i planprogrammet. Eit førebels bilete av oppdraget ligg ved planprogrammet som vedlegg. Arbeidsgruppene sine innspel vert handsama av styringsgruppa for arbeidet, og eit endeleg framlegg til regional verdiskapingsplan med første års handlingsplan vert lagt fram for fylkestinget våren Verdiskapingsplanen skal vise korleis ansvar er plassert, korleis oppfølging av arbeidet er kvalitetssikra og ha eit opplegg for resultatvurdering. Meir merksemd på resultatorientering, god målformuleringar, og forpliktande og tydeleg oppfølgingsansvar er viktige målsetningar for planarbeidet. Struktur og oppbygging av verdiskapingsplan for Sogn og Fjordane Status, utviklingstrekk og utfordringar Hovudmål Plantema Plantema Plantema Plantema Plantema Forstudie Mål Mål Mål Mål Mål Strategiar og retningsliner Strategiar og retningsliner Strategiar og retningsliner Strategiar og retningsliner Strategiar og retningsliner Moglege framtige satsingar Handlingsplan med forpliktande avtalar - rullert årleg Innspel til staten Regionale prosessar Kommunale prosessar 22

23 Vedlegg 1: Forklaring på fagspråk: Plan- og bygningslova Regional planstrategi Planprogram Regional plan Satsingsområde Handlingsplan («taktisk plan») Program / Programorganisering Avtale om gjennomføring Lova gir det formelle grunnlaget for regional planlegging. Set krav m.a. om regional planstrategi, planprogram, årsplanlegging, medverknad, høyring Avgjerd om kva planlegging som skal føregå i valperiden til Fylkestinget Prosessen for å utvikle ein regional plan skal formelt avklarast Strategisk plan; t.d. Verdiskapingsplanen. Arbeidet med ein regional plan består i hovudsak av strategiske og taktiske spørsmål Bruk av omgrepet i verdiskapingsplanen: Eit satsingsområde = eit plantema. Eit satsingsområde vert gjennomført gjennom program, avtale med ein organisasjon eller sjølvstendig prosjekt. Årleg rullert plan for å sikre ressursar og forpliktande medverknad. Omhandlar satsingsområda. I anerkjent metode for planlegging kalla ein «taktisk plan». Viktig forbetringspunkt: Forpliktande partnarskapsavtale. Inkluderer ikkje operativ planlegging som programplanlegging og prosjektplanlegging Sjølvstendig operativ organisasjon som vert oppretta for å koordinerer portefølje av prosjekt. Vert brukt når det er svært viktig at fagpersonar i ulike organisasjonar arbeider tett i saman. Arbeider på grunnlag av godkjent programplan og rapporterer i samsvar med krav i handlingsplanen. Avgrensa arbeidsoppgåve i ei satsing som er avtalt gjennomført av ein organisasjon. Oftast fleire prosjekt. Partnaren organiserer sjølv arbeidet, men arbeider og rapporterer med grunnlag i handlingsplanen for satsinga. Døme på omgrepsbruk i samsvar med definisjonane ovanfor: Satsing: Reiseliv (samansett av program og avtalar) Program: Infrastrukturprogrammet / Berekraftprogrammet Avtale: Avtale med Innovasjon Norge om bedriftsretta arbeid Partnarskap Partnarskap vert 1) forstått som ein arena der deltakarane kan drøfte kva som må gjerast og kvifor og 2) i gjennomføringsfasen vert det føresett forpliktande partnarskapsavtale. Deltakarane vert valde ut frå kor vidt plantemaet berører desse. Samansetting av partnarskapen vil såleis variere etter tema og etter om oppgåva er overordna planlegging eller iverksetting Kompetanse Kunnskap Kompetanse er summen av 1)teori, 2)erfaring og 3)ferdigheiter. Kunnskap er når «dokumentert» (bokleg) lærdom dominerer i denne «mixen». Strategisk viktig: når tilgang til avansert ny kunnskap vert kopla med lokalt basert erfaring og ferdigheiter og nærleik til viktige naturressursar 23

24 Vedlegg 2 Verdiskapingsplanen skisse til struktur / viktige premissar for arbeidet Føremålet med vedlegget er å teikna eit bilete av strukturen på dokumentet «regional plan for verdiskaping» klar for politisk handsaming i Verdiskapingsplanen - Strategidokument Innleiing o oppsummering av føringar for arbeidet o ei vurdering av utviklingstrekk Overordna mål Felles for satsingane o Samfunnsansvar og berekraftig utvikling o Oppfølging av arbeidet (arbeidsmetode) o Resultatvurdering og læring Satsing 1 o Program m/ programmål, samarbeidspartar og ansvarsplassering o Avtale om eit arbeidsfelt der ein organisasjon vert tillagt gjennomføringsansvar. Mål for arbeidet. Satsing 2 o Osb Samandrag med vekt på politiske problemstillingar o Korleis finansielle verkemiddel vert prioriterte o Juridiske verkemiddel og korleis handlingsrommet ev kan utvidast o Trong for kunnskapsutvikling o Arbeidsmåtar, organisatoriske spørsmål og ev korleis samhandlinga med nasjonalt og kommunalt nivå kan utviklast Verdiskapingsplanen - Årleg rullert handlingsplan Innleiing m/ kort oppsummering av føringar for arbeidet Overordna mål og vurdering av utviklinga relatert til målet Årsplan for satsingane o Resultatvurdering og læring o Ambisjonar og trong for ressursar o Partnarskapsavtalar Samandrag med vekt på politiske problemstillingar o Om framdrift og resultatvurdering o Vurdering av tilgjengelege verkemiddel og handlingsrommet Korleis finansielle verkemiddel vert prioriterte Juridiske verkemiddel og korleis handlingsrommet ev kan utvidast Trong for kunnskapsutvikling Arbeidsmåtar, organisatoriske spørsmål og ev korleis samhandlinga med nasjonalt og kommunalt nivå kan utviklast o Lærdomar og ev trong for kursjustering Operativ planlegging Planlegging av program inngår ikkje i det dokumentet som vert lagt fram for politisk handsaming for Fylkestinget. Første handlingsplan (årsplan) vert derfor lagt fram utan at avtalepartar har gjort ferdig sine operative planar og utan at programplanar er ferdige. 24

25 Arbeidsmåte Planutvalet har identifisert to forbetringspunkt som er omtala i arbeidsdokument 1 (Planutvalet 28/ ). Dette er: Partnarskapsarbeidet; partnarskap på leiarnivå & partnarskap på operativt nivå Resultatorientering. Nøkkelen er meir presise målformuleringar. Det er også vurdert som eit problem at sentrale omgrep i utviklingsarbeidet vert brukte ulikt. Fylkesrådmannen vil ta ansvar for opplæring og å lansere felles og eintydig omgrepsbruk. 25

26 Vedlegg 3 Kunnskapsgrunnlag verdiskapingsplan for Sogn og Fjordane Innleiing Nedanfor er oppsummert to analyser som gjev kunnskap om nosituasjonen i fylket. Analysene peikar på kva utfordringar fylket står ovanfor og kva potensiale som ligg i fylket framover. Føremålet med oppsummeringa er å presentere materiale vi ser som viktig bakgrunnsmateriale for å velje plantema i ny verdiskapingsplan. Det overordna målet Fylkestinget har sett er innbyggarar i Innsats skal prioriterast etter bidrag til å nå dette målet. Eit kunnskapsbasert Sogn og Fjordane har eit kunnskapsfokus og ser spesielt på bransjar / næringsklynger der fylket har potensiale til å ta leiande rollar nasjonalt. Ver merksam på dette utgangspunktet når du les analysen. Telemarksforsking si regionanalyse har fokus på folketalsutvikling. Dei analyserer endringar i folketal i kommunar og regionar, og viser korleis Sogn og Fjordane kjem ut i forhold til landet elles. Telemarksforsking har i si analyse introdusert omgrepet attraktivitet for å forklare folketalsutviklinga. Eit kunnskapsbasert Sogn og Fjordane Bakgrunn Forskingsprosjektet Eit kunnskapsbasert Sogn og Fjordane vart starta opp våren 2010 etter initiativ frå fleire sentrale aktører i fylket. Prosjektet var forankra i ei brei politisk semje om ei sterkare satsing på kunnskapsbedrifter og kunnskapsbaserte arbeidsplassar og er ei regionalisering av det nasjonale forskingsprosjektet Et kunnskapsbasert Norge Forskingsprosjektet har eit klyngeperspektiv og bryt såleis med tradisjonelle næringslivsanalyser som er meir bransje / industriretta. Samspel mellom aktørar med ulike spesialitetar er ein føresetnad for innovasjon og nyskaping i næringslivet, og ein drivar for kunnskapsspreiing. Det overordna målet med prosjektet har vore å bidra til langsiktig økonomisk vekst i Sogn og Fjordane og dermed til bevaring av livskraftige og attraktive lokalsamfunn. Prosjektet har gjeve eit godt faktabasert kunnskapsgrunnlag, skissert dei store utfordringane i regionen, identifisert årsaker til desse, diskutert løysingar på utfordringane og på dette grunnlag skissert konkrete tiltak. Rapporten peikar på nokre tunge utviklingstrendar som påverkar samfunnsutviklinga i Noreg og Sogn og Fjordane: Urbanisering og sentralisering Internasjonalisering, nasjonal og regional lokaliseringskonkurranse 26

27 Internasjonalisering og globalisering av marknader og næringar Kunnskapsbasert og innovasjonsdriven næringsutvikling Individualisering og sjølvrealisering Digitalisering av produkt, tenester og kommunikasjonsformer I sum betyr dette stadig større konkurranse om kompetanse, bedrifter og kapital internt mellom regioner og internasjonalt mellom land. Kunnskap og innovasjon i næringslivet vert eit stadig viktigare konkurranseelement i lys av at Norge er eit høgkostland. Trendane forsterkar kvarandre. Jo meir kunnskapsbasert næringslivet vert, desto sterkare verkar urbaniserings- og sentraliseringskrafta. Talenta vert trekt mot kunnskapssentra og auka kompleksitet krev store og spesialiserte arbeidsmarknader. Eksempelvis er kunnskapsintensive næringar som medisin, IT og finans dei mest sentraliserte næringane både i Norge og i andre utvikla økonomiar. Utfordringar for Sogn og Fjordane Desse utviklingstrekka gjer at eit fylke som Sogn og Fjordane har betydelege utfordringar. Folketalsutviklinga Fylket er lite og har spreidd busetnad. Flyttestraumen går ut av fylket inn mot sentra, spesielt ungdom flyttar til byar som Oslo og Bergen for å studere. Dei fleste kjem ikkje tilbake til fylket. 27

28 Tabellen over viser at fylket mista 3500 personer i alderen 20 til 29 år på seks år. Tilflytting frå utlandet og fødselsoverskot bidreg positivt og gjer at folketalsutviklinga i fylket totalt sett er stabil. Sogn og Fjordane har underskot på innbyggarar i arbeidsdyktig alder, spesielt arbeidstakarar i 30 og 40 års alderen. Trass i dette er det færre arbeidsplassar enn det er arbeidsaktive. Kvar dag pendlar 5120 personer ut av fylket for å jobbe andre plassar. Dette er personer som ønskjer å bu i fylket, men som ikkje finn relevant / attraktive jobbar her. Næringsutfordringa Fylket har eit næringsliv med låg produktivitet samanlikna med landet elles. Dette skuldast mellom anna at fylket har for få kunnskapsbaserte næringsmiljø med høg innovasjonsgrad og tiltrekningskraft på spesialisert kompetanse. 28

29 Verdiskapinga pr. tilsett i Sogn og Fjordane utgjer ca. 65 prosent av landsgjennomsnittet. Den samla verdiskapinga i næringslivet i Sogn og Fjordane var ca. 1 prosent av den totale verdiskapinga i norsk næringsliv, medan fylket har ca. 2 prosent av folketalet i landet. Dette skuldast både låg produktivitet/lønnsnivå og stor netto utpendling frå fylket (underskot på arbeidsplassar). Kompetanseutfordringa Krava til formell kompetanse vil auke i takt med at næringslivet vert stadig meir kunnskapsbasert. I dag har Sogn og Fjordane ei kompetanseutfordring. Vi er eit fylke med få utdanningsinstitusjonar som tilbyr høgare utdanning, vi har lågt utdanningsnivå blant innbyggarane, låg etterspurnad etter forskingsbasert kunnskap i næringslivet og vi har få og små FoU miljø. Ca. 17% av innbyggarane i Sogn og Fjordane har høgare utdanning (definert som 1 år eller meir etter vidaregåande utdanning). Til samanlikning er same forholdstalet på landsbasis ca. 21 prosent, Hordaland ca. 22 prosent og Rogaland 19 prosent. Møre og Romsdal ligg omtrent på same nivå som Sogn og Fjordane. 29

30 Sogn og Fjordane har gode resultat i grunnskule og vidaregåande skule. Skulesystemet utdannar ungdom som i mange tilfelle ønskjer å ta meir utdanning utanfor fylket. Desse kjem i liten grad tilbake til fylket. Utfordringa er å skape ein attraktivt arbeidsmarknad som gjer at desse studentane kjem tilbake etter at dei er ferdig utdanna gjerne etter at dei også har fått arbeidserfaring ute. Strategiar for kunnskapsbasert vekst Basert på fyllket sine hovudutfordringar har prosjektet definert fire strategiar som kan nyttast av politikarar, verkemiddelapparat, kunnskapsaktørar og næringsorganisasjonar. Komponere: Bustadkvalitet, Arbeidsmarknader, Næringsliv og Kunnskapsmiljø (BANKfaktorane) må spela saman og forsterke kvarandre for å lykkast. Integrere: Arbeidsmarknadsregionane, kunnskapsregionane og næringsregionane bør verte større mellom anna gjennom meir effektiv infrastruktur Spesialisere: Satsinga bør konsentrerast om eit avgrensa sett av næringar og/eller kompetanseområder der Sogn og Fjordane har ressursmessige forutsetningar for å lykkast med å ta ein nasjonalt leiande posisjon. Samhandle: Basert på fylket sin småskala- og spreidde struktur bør synergiar mellom aktørane hentast ut gjennom samhandling og dermed skape grunnlag for klyngebasert innovasjon og vekst. Næringsmiljø og kompetanseområder med potensiale Prosjektet har peika ut 6 næringar som bør satsast på i Sogn og Fjordane. Informasjonen som ligg til grunn for valet av næringar kjem frå forskargruppa og nøkkelpersonar i næringsliv, forvaltning og organisasjonar i fylket. Analysane er gjort med utgangspunkt i det nasjonale prosjektet Et kunnskapsbasert Norge. Det er også avstemt mot andre undersøkingar og kvalitative vurderingar av nøkkelpersoner. 30

31 Næringane er prioriterte basert på følgjande indikatorar: Næringa sin betydning for total verdiskaping i fylket Om næringen er over- / underrepresentert i fylket samanlikna med landet Næringen sin veksttakt dei siste 10 åra i fylket og i resten av landet Næringen sin produktivitet målt som verdiskaping og løn pr. tilsett Figuren nedanfor viser dei ulike næringane sin del av verdiskaping i fylket samanlikna med landet totalt. Figuren nedanfor viser kva næringar i fylket som har hatt sterkast vekst i verdiskaping i perioden

32 Basert på dei 4 nemnde indikatorane er følgjande 6 næringar peika ut: Fiskeri og havbruk fokus på linefiske Fornybar energi og miljø vasskraft og teknologi Bygg, anlegg og eigedom bygningselement, design og interiør/eksteriør Reiseliv natur- og kulturbaserte opplevingar og aktivitetar Maritim som ein del av Maritimt Møre IT og kunnskapsbaserte tenester Dei enkelte næringane er analysert og det er gjeve ei tilråding frå prosjektet knytt til kvar av næringane. Fiskeri og havbruk fokus på linefiske Ca. 50 prosent av den norske havgåande lineflåten er heimehøyrande i Sogn og Fjordane. Flåten skaper store verdiar og har eit potensiale til å ta ut større verdiskaping gjennom: Reduserte kostnader samarbeid / samordning av innkjøp osv. Marknadsorientering samarbeid med aktørar som har kompetanse på sal og marknadsføring nasjonalt og internasjonalt Fornybar energi og miljø vasskraft og teknologi Verdiskaping innan kraftbransjen i fylket er betydeleg. Sogn og Fjordane er det fylket i landet som har størst potensiale for bygging av nye småkraftverk. Ny infrastruktur (overførings- / forsyningsliner) frå 2015 vil vere utløysande for vidare vekst. Fylket har i tillegg eit stort spekter av aktørar innan bølgjekraft, solenergi, miljøvenleg datalagring, bioenergi, reinseteknologi innan oljebransjen, rådgjeving innan energieffektivisering og fjordvarme. Mange av desse er p.t. på forsøksstadiet og har eit stykke veg å gå for å realisere potensiale. Rapporten peikar spesielt på verdiskapingspotensialet innan vasskraft. Bygging av infrastruktur nasjonalt og internasjonalt og forenkling av søknadshandsaming er viktige områder for å utløyse potensiale. Bygg, anlegg og eigedom (BAE) bygningselement, design og interiør/eksteriør Bygg og anlegg er ei komplett næring i Sogn og Fjordane som bidreg til verdiskaping også i andre næringar. Næringa er fragmentert og det er lite samarbeid mellom aktørane utover det enkelte byggeprosjekt. Næringa er kompetanseintensiv, har finansielle og organisatoriske ressursar. Samtidig har aktørane innan bygg og anlegg utfordring med å rekruttere ny og relevant kompetanse, spesielt ingeniørkompetanse der dei mellom anna må konkurrere med oljeindustrien. 32

33 BAE opererer både regionalt og nasjonalt, enkelte også internasjonalt. Næringa har potensiale til å ekspandere i nye marknader, men dette vil kreve innsats og fokus på innovasjon og utvikling utover det som er muleg for den enkelte bedrifta åleine. Det er ikkje tradisjon for samarbeid i næringa, men tilbakemeldingane frå aktørane syner at det er vilje til samarbeid og at dei ser at det ligg synergiar her mellom anna innan rekruttering, innovasjon og nyskaping. Prosjektet rår til at det vert etablert nettverksprosjekt i næringa. Moglege tema kan vere leiing og effektivisering av byggeprosessar, rekruttering, Lean-prosessar, bruk av IKT, marknadsutvikling. Det offentlege som kunde må vere aktiv på leverandørutvikling på same måte som innan oljeog energisektoren. Reiseliv natur- og kulturbaserte opplevingar og aktivitetar Reiselivsnæringa har ein betydeleg del av verdiskapinga i fylket og er overrepresentert samanlikna med storleiken på næringa nasjonalt. Verdiskapingspotensialet kan vere stort basert på ressursgrunnlaget i form av natur og kultur, men det er samtidig betydelege utfordringar med omsyn til marknadssituasjon internasjonalt, i alle fall i det litt kortare perspektivet. Prosjektet vurderer at potensiale på lang sikt er stort, særleg knytt til naturbaserte aktivitetar. Desse må utviklast og målrettast mot utvalde segment / nisjar i marknaden. Det er store potensielle samhandlingsvinstar i næringa, knytt til marknadskunnskap, kompetanseutvikling, rekruttering, produktutvikling og koordinering av samferdsle. Samtidig gjer småskalastrukturen i næringa, lange reiseavstandar mellom destinasjonane, at utvikling av slikt samarbeid vert ekstra utfordrande. Høgskulen i Sogn og Fjordane og Vestlandsforsking kan gjennom Forskingssenter for reiseliv bidra med samfunnsvitskapleg forsking og spele ei sentral rolle i utviklinga av kunnskapsbasert reiseliv i fylket. Prosjektet rår til at næringa etablerer temabaserte nettverk finansiert gjennom Innovasjon Norges bedriftsnettverk, samt engasjerer seg i utviklingsprosessane i NCE Tourism. Det geografiske organisasjonsapparatet må samordnast her er allereie prosessar på gang med reduksjon i talet på reisemålsselskap. Næringa, Høgskulen i Sogn og Fjordane og Forskingssenter for reiseliv bør samarbeide i ei langsiktig satsing på temabasert opplevings- og aktivitetsutvikling. Maritim Maritim næring er samla sett ei stor og betydningsfull næring i Sogn og Fjordane, både målt i tal tilsette og i verdiskaping. Næringa kan delast i kysttransport, fiskeri og maritim industri. Sistnemnde designar og bygger farty og spesialisert utstyr for dei øvrige delane av næringa. Prosjektet vurderer næringa i Sogn og Fjordane som lite utvikla samanlikna med den komplette klynga for offshorefarty i Møre og offshore driftsmiljøet i Hordaland. Miljøet i fylket vert vurdert til å vere for lite til at det skal kunne utviklast ei sjølvstendig klynge med kritisk masse og sjølvforsterkande vekst. Miljøet kan styrkast gjennom samarbeid. Enkelte aktørar kan ha internasjonalt potensiale innan smale nisjar. 33

34 Prosjektet rår til at næringa utnyttar nærleiken til Maritimt Møre og søker å verte ein del av denne klynga. Etableringa av Maritim foreining Sogn og Fjordane vil bidra til å styrke miljøet i fylket. IT og kunnskapsbaserte tenester IT og kunnskapsbaserte tenester er den næringa som har størst verdiskapingsvekst i fylket. Denne næringa bidreg til å gjere andre næringar kunnskapsbaserte og er såleis viktige for verdiskapinga som skjer i næringslivet generelt. Revisjon, rekneskapstenester, produksjon av IT tenester er eksempel på kunnskapsbaserte tenester. Leverandørar av kunnskapsbaserte tenester opererer uavhengig av geografisk lokalisering og kan serve kundar i lokalmarknad, nasjonal marknad og internasjonal marknad. Konkurransen er sterk og pris er eit viktig konkurranseelement. Dei tilsette er selskapa sitt viktigaste aktivum og konkurransen om kompetansen er stor. Næringa er viktig for at fylket skal kunne verte eit kunnskapsbasert Sogn og Fjordane. Prosjektet rår til at det vert lagt vekt på utvikling av kunnskapsbaserte tenester i samband med utvikling av dei øvrige 5 utpeika fokusnæringane. Vidare bør det undersøkast om det kan utviklast fagleg samarbeid mellom mindre næringsgrupperingar som kan skape stordriftsfordeler og tyngde inn mot nasjonale og internasjonale marknader. Eit slikt samarbeid kan også ha fordeler med omsyn til rekruttering av kompetanse, kompetanseutvikling, innovasjon og utvikling. 34

35 Regionanalyse Sogn og Fjordane Analysen er ei vidareføring av tidlegare næringsanalyser frå Telemarksforsking. Siste rapport er datert desember Rapporten tek for seg folketalsutvikling, arbeidsplassutvikling (spesielt fokus på næringslivet). Telemarksforsking introduserer omgrepet næringsmessig sårbarheit som er knytt til bransjesamansetning og arbeidsmarknadsintegrasjon i ein region. Telemarksforsking har også eit avsnitt om NæringsNM som er basert på foretaka sine rekneskap og viser korleis bedriftene i ein region gjer det med omsyn til etablering, vekst og lønnsemd. I rapporten er det også eit kapittel om attraktivitet for å forklare folketalsutviklinga i ulike regionar. Til sist har dei laga scenario basert på at den einskilde kommunen eller regionen lukkast med næringsutvikling og attraktivitetsutvikling. Folketalsutvikling Folketalsutviklinga er den viktigaste indikatoren for regional utvikling. Positiv folketalsutvikling er eit mål i seg sjølv for dei fleste regionar. Sogn og Fjordane har hatt folketalsvekst i alle dei fem siste åra, etter mange år med nedgang i folketalet. Årsaken til veksten er auka innvandring i ein periode der innvandringa i heile landet har vore høg. Samtidig har utflyttinga frå fylket vore lågare enn tidlegare i dei siste åra. Sogn og Fjordane er imidlertid framleis det fylket som har lågast vekst i folketal av alle fylker i Norge. Figurane nedanfor viser folketalsveksten i Sogn og Fjordane samanlikna med andre fylke i perioden 2000 til 2011, samt folketalsutviklinga dekomponert i fødselsoverskot, netto flytting innanlands og netto innvandring i same perioden. 35

36 Arbeidsplassutvikling Sogn og Fjordane har hatt ei svakare utvikling i talet på arbeidsplassar enn resten av landet etter år Tabellen nedanfor viser relativ vekst i arbeidsplassar i fylka i perioden 2001 til

37 Veksten har vore lågast i privat sektor og det er færre arbeidsplassar i næringslivet i fylket i 2011 enn det var i På landsbasis har talet på arbeidsplassar auka med 12,5 prosent i same perioden. Årsaka til dette finn vi ved å sjå på figuren nedanfor. Her er vist hovudbransjane i privat sektor i Sogn og Fjordane etter lokaliseringskvotient og prosentvis vekst i talet på arbeidsplassar frå 2008 til Lokaliseringskvotienten er bransjen sin del av samla sysselsetting i fylket delt på bransjen sin del av sysselsettinga i Norge. 37

38 Figuren viser at fylket har stor sysselsetting innan bransjane landbruk og fiske, samt industri. Dette er samtidig bransjar som har hatt stor tilbakegang i talet på tilsette nasjonalt dei siste åra. Sogn og Fjordane har også bransjar som er i vekst, men desse er for små til å kompensere for tilbakegangen innan primær- og sekundærnæringane. Bransjestruktur på regionnivå i fylket sårbarheitsanalyse Telemarksforsking har sett på fordeling av arbeidsplassar på vekst- og nedgangsbransjar, graden av spesialisering på bransje, samt arbeidsmarknadsintegrasjonen på regionnivå. Arbeidsmarknadsintegrasjon er eit mål på kor integrert arbeidsmarknaden (graden av pendling) er innanfor ein region og/eller på tvers av regionar. I område med låg arbeidsmarknadsintegrasjon vil bortfall av arbeidsplassar ha større negativ effekt enn i områder med høg integrasjon. Av regionane i Sogn og Fjordane har Sunnfjord den mest gunstige bransjestrukturen, medan HAFS har ein svært spesialisert næringsstruktur og er såleis meir utsett for bransjemessige svingingar. Sunnfjord har også høg arbeidsmarknadsintegrasjon, medan Sogn og Nordfjord er regionar med lågare arbeidsmarknadsintegrasjon. Samla sett er det Nordfjord som er vurdert å vere mest sårbar av regionane i fylket. Målt på landsplan er Nordfjord den tiande mest sårbare regionen. Av kommunane er Årdal den mest sårbare av alle kommunar i landet, med Hyllestad på åttande plass. Figuren nedanfor viser sårbarheitsindeksen for regionane på Vestlandet. Tala til venstre i figuren viser rangeringa for sårbarheit i 2011 for den enkelte regionen. 38

39 NæringsNM Telemarksforsking har rangert fylke og regionar i Norge basert på korleis næringslivet presterer med omsyn til lønsemd, omsetningsvekst, verdiskaping, etableringsverksemd, samt næringslivet sin relative storleik. For 2011 er Sogn og Fjordane rangert som nummer 13 av 19 fylker (tilsvarande plassering i 2010: nummer 18 og nest sist). Fylket har komme ut som nummer 17 dei siste ti åra. I 2011 hadde fylket ein høg del vekstbedrifter, men kom dårleg ut på tal nyetableringar. På regionnivå var det Sunnfjord som kom best ut med ein 11. plass av 83 regionar i landet (rangert som nummer 8 dei siste ti åra). Sogndal vart best av kommunane i fylket i 2011 med ein sterk 4. plass blant alle landet sine 429 kommunar (kommunen rangert som nummer 64 dei siste ti åra). 39

40 NæringsNM pr. fylke NæringsNM pr. region på Vestlandet I venstre kolonne er rangering i Talet i parantes er fylket / regionen sin rangering siste ti åra. Attraktivitet Telemarksforsking har også analysert utviklinga i Sogn og Fjordane basert på attraktivitet som grunnlag for vekst. Ein region sin attraktivitet vert målt ut frå følgjande: attraktivitet for bedrifter i basisnæringar (god infrastruktur, naturgjevne føresetnader osv. / basisnæringar = naturbaserte næringar) attraktivitet for besøk (at regionen har mange servicetilbod, reiselivsprodukt, handel osv.) attraktivitet som stad å bu (kjenneteikn på attraktiv stad å bu: bu ein plass og arbeide ein annan plass / stor utpendling). Høg score på desse tre dimensjonane gjev gode føresetnader for vekst. Sogn og Fjordane er eit fylke med ein stor del av sysselsettinga i basisnæringar. Dette er næringar som har opplevd tilbakegang i tal arbeidsplassar på 21,1 prosent sidan Meir enn kvar femte arbeidsplass i basisnæringane i fylket har såleis gått tapt. Ingen andre fylker i landet har hatt tilsvarande tilbakegang. Også besøksnæringane har hatt svak utvikling i Sogn og Fjordane, dog har det vore ei positiv utvikling dei to siste åra. Sunnfjord er den regionen med høgast del besøksnæringar. Her har det vore vekst i besøksoverskotet fram til

41 Sogn og Fjordane scorar lågt på attraktivitet som plass å bu. Fylket har høgare netto utflytting enn det som kan forklarast av arbeidsplassutviklinga. Telemarksforsking konkluderer med at fylket såleis gjennomgåande har låg buattraktivitet. Figuren nedanfor viser attraktivitetsindeksen på kommunenivå i fylket dei ni siste overlappande treårsperiodane. Den enkelte kommune sin rangering nasjonalt er oppgjeve i kolonne 1. Indeksen viser prosentvis endring i folketalet som ikkje kan forklarast med endring i arbeidsplassar. Telemarksforsking har også laga ulike scenario for folketalsutvikling i fylket dersom det lykkast å få til høg vekst i arbeidsplassar og betra buattraktivitet. Dei har også sett på scenarioet om fylket mislykkast på desse forbetringsområda. Forskarane har skissert ein potensiell best case vekst i folketal fram mot 2040 på 28,2 prosent (dvs. litt over innbyggarar i 2040). I middelsalternativet vil veksten vere på 13% (dvs. ca i 2040), medan i lågalternativet vil folketalet holde seg omtrent på dagens nivå framover. Figuren under viser framskriving av folketal pr. kommune fram til 2020 i dei tre scenarioa (høg (begge+), middels (basis), låg (begge-). Basis bygger på SSB si framskriving om innvandring til Norge. Samtidig har Telemarksforsking brukt tal for folketalvekst på dei ulike stadene utan flytting. Begge+ betyr både arbeidsplassvekst og auka buattraktivitet, medan begge- betyr tilsvarande negativ utvikling i dei to parametrane. 41

42 Figuren viser betydninga av at fylket, den enkelte regionen og kommunen i fylket, lykkast i arbeidet med nærings- og attraktivitetsutvikling. 42

Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015. Innhald. 1. Innleiing om planen og arbeidet. 2. Verdigrunnlag og visjon

Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015. Innhald. 1. Innleiing om planen og arbeidet. 2. Verdigrunnlag og visjon Utviklingsplan for næringsarbeid 2014 2015 Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015 Innhald 1. Innleiing om planen og arbeidet 1.1 Innleiing s. 3 1.2 Historikk s. 3 2. Verdigrunnlag

Detaljer

Fylkesmannen har løyvd kr 1 040 000 av skjønsmidlar til utgreiinga. Felles utgreiing skal vera eit supplement til kommunane sine prosessar.

Fylkesmannen har løyvd kr 1 040 000 av skjønsmidlar til utgreiinga. Felles utgreiing skal vera eit supplement til kommunane sine prosessar. Sogn regionråd FELLES UTGREIING OM KOMMUNEREFORMA - STATUS Kommunane i Sogn regionråd gjennomfører ei felles utgreiing som skal gje kommunane eit grunnlag for å ta stilling til ev. kommunesamanslåing med

Detaljer

Regionale aktørar sitt arbeid med bygde- og lokalsamfunnsutvikling på Vestlandet Utgreiing: Møreforsking og Ideas2Evidence Oppdragsgjevar:

Regionale aktørar sitt arbeid med bygde- og lokalsamfunnsutvikling på Vestlandet Utgreiing: Møreforsking og Ideas2Evidence Oppdragsgjevar: Regionale aktørar sitt arbeid med bygde- og lokalsamfunnsutvikling på Vestlandet Utgreiing: Møreforsking og Ideas2Evidence Oppdragsgjevar: Distriktssenteret Presentasjon/Multimedial dokumentasjon: Mediebruket.no

Detaljer

Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse. Regional plan for folkehelse 2015-2019

Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse. Regional plan for folkehelse 2015-2019 Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse Fylkesdirektør Svein Arne Skuggen Hoff Sogn og Fjordane fylkeskommune Regional plan for folkehelse 2015-2019 Fylkesdirektør Svein Arne Skuggen

Detaljer

KOMMUNAL PLANSTRATEGI FLORA KOMMUNE 2016-2020

KOMMUNAL PLANSTRATEGI FLORA KOMMUNE 2016-2020 KOMMUNAL PLANSTRATEGI FLORA KOMMUNE 2016-2020 Versjon for høyring 3.-26.mai 2016 INNHALD 1.0 Kvifor planstrategi... 3 2.0 Visjon og overordna målsettingar.... 3 3.0 Evaluering av eksisterande planstrategi...

Detaljer

Handlingsprogram for næringsutvikling i Hordaland

Handlingsprogram for næringsutvikling i Hordaland Handlingsprogram for næringsutvikling i Hordaland 2014 Kort om handlingsprogrammet Årleg handlingsprogram som er tufta på «Regional Næringsplan for Hordland 2014 2017». Vedtatt av fylkesutvalet 20. februar.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1. Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1. Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1 Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing TILRÅDING: Saka blir lagt fram utan tilråding frå administrasjonen.

Detaljer

Vestlandet ein stor matprodusent

Vestlandet ein stor matprodusent Vestlandet ein stor matprodusent Halvparten av sjømatproduksjonen i Norge skjer på Vestlandet Hordaland Vestlandet 2001 Mill. kr % av landet Mill. kr % av landet Jordbruk 499 4,7 3 084 29,2 Fiske og fiskeoppdrett

Detaljer

Presentasjon av forslag til planprogram Disposisjon:

Presentasjon av forslag til planprogram Disposisjon: Presentasjon av forslag til planprogram Disposisjon: Regionalplan Kva er eit planprogram Føremål Bakgrunn/føringar Begrepsjungelen Tema i planarbeidet Metode Presentasjon av temakart; Biologisk leveområde

Detaljer

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Kva er gründercamp? Treningsleir i kreativitet og nyskaping Elevane får eit reelt oppdrag med ei definert problemstilling Skal presentere ei løysing innanfor eit

Detaljer

tirsdag 16. april 13 «Brød av sirkus?»

tirsdag 16. april 13 «Brød av sirkus?» «Brød av sirkus?» Bakgrunn Om lag halvparten av dei arbeidsplassane vi har om ti år, er enno ikkje skapt. Å la gode idear vekse fram er ei sikker investering for verdiskaping i framtida Innovasjon og omstilling

Detaljer

FORDELING AV REGIONALE NÆRINGSFOND 2011

FORDELING AV REGIONALE NÆRINGSFOND 2011 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Regionalavdelinga Næringsseksjonen Arkivsak 201101622-5 Arkivnr. 146 Saksh. Imset, Øystein Saksgang Møtedato Fylkesutvalet 19.05.2011 FORDELING AV REGIONALE NÆRINGSFOND 2011 SAMANDRAG

Detaljer

Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013

Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013 Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013 Rogaland skognæringsforum 1 1. Innleiing Arbeidet med Regionalt bygdeutviklingsprogram er forankra i Meld. St. 9 (2011-2012) Landbruks- og matpolitikken.

Detaljer

Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet 2015-2019 høyringsdokument planprogram. Lærdal kommune PLANPROGRAM

Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet 2015-2019 høyringsdokument planprogram. Lærdal kommune PLANPROGRAM Lærdal kommune PLANPROGRAM Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet 2015-2019 Innhald Innhald... 1 1 Innleiing... 2 2 Overordna føringar og rammer for planarbeidet... 3 2.1 Nasjonale føringar... 3

Detaljer

F E L L E S I K T - S T R A T E G I K O M M U N A N E F Y R E S D A L, K V I T E S E I D, 2012-2015 FOR

F E L L E S I K T - S T R A T E G I K O M M U N A N E F Y R E S D A L, K V I T E S E I D, 2012-2015 FOR F E L L E S I K T - S T R A T E G I FOR K O M M U N A N E F Y R E S D A L, K V I T E S E I D, N I S S E D A L, S E L J O R D, T O K K E O G V I N J E 2012-2015 30.03. 2012 - INNHALD - 1 SAMANDRAG 3 1.1

Detaljer

Innspel til strategisk plan Oppsummering frå personalseminar i Balestrand 15. og 16. januar 2009

Innspel til strategisk plan Oppsummering frå personalseminar i Balestrand 15. og 16. januar 2009 Innspel til strategisk plan Oppsummering frå personalseminar i Balestrand 15. og 16. januar 2009 SAMFUNNSOPPDRAGET gh UTDANNING FORSKING FORMIDLING De statlige høgskolene skal medvirke til forskning, utviklingsarbeid,

Detaljer

HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN

HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN SAK 57/12 HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN Saksopplysning I sak 41/12 gjorde Regionrådet for Hallingdal slikt vedtak: 1. Regionrådet for Hallingdal vedtek å setja i gang eit 3-årig prosjekt; Hallingdal 2020,

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

Forstudie Næringshage i Vinje

Forstudie Næringshage i Vinje Forstudie Næringshage i Vinje Forord Dette forstudiet er laga med utgangspunkt i det potensialet som Rehabiliteringssenteret AIR ser rundt si verksemd. Arbeidet med rapporten er gjort i tett samarbeid

Detaljer

Gjennom ståstadanalyse og oppfølgingsarbeid vart følgjande satsingsområde framheva:

Gjennom ståstadanalyse og oppfølgingsarbeid vart følgjande satsingsområde framheva: Prosjektplan: Mål for skuleutvikling i Lærdal kommune 1. Bakgrunn og føringar Lærdal kommune har delteke i organisasjonsutviklingsprogramma SKUP 1 og 2, som Utdanningsdirektoratet inviterte kommunar med

Detaljer

Program Opplevingsnæringar Sogn og Fjordane. Retningslinjer for søknad om tilskot frå programmet 2009.

Program Opplevingsnæringar Sogn og Fjordane. Retningslinjer for søknad om tilskot frå programmet 2009. Program Opplevingsnæringar Sogn og Fjordane Retningslinjer for søknad om tilskot frå programmet 2009. Fylkesplanen 2005-2010 Program opplevingsnæringar - utlysing av midlar Program opplevingsnæringar er

Detaljer

Planprogram Regional kulturplan 2014-2024 Dialogkonferansen 2012

Planprogram Regional kulturplan 2014-2024 Dialogkonferansen 2012 Planprogram Regional kulturplan 2014-2024 Dialogkonferansen 2012 Planprogram regional kulturplan 1. Innleiing 1.1 Bakgrunn for planarbeidet 1.2 Rammer for planarbeidet 2. Føremål 2.1 Hovudføremål 2.2 Fagområda

Detaljer

Regional Næringsstrategi for Hardanger. Hardangerkonferansen, torsdag 13. november 2014

Regional Næringsstrategi for Hardanger. Hardangerkonferansen, torsdag 13. november 2014 Regional Næringsstrategi for Hardanger Hardangerkonferansen, torsdag 13. november 2014 Bakgrunn Initiativ frå Hardanger Næringsråd Vedtak i Hardangerrådet Prosjektleiing frå Næringshagen i Odda Styringsgruppe

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

Godt. Lokaldemokrati. ei plattform

Godt. Lokaldemokrati. ei plattform Godt Lokaldemokrati ei plattform Godt lokaldemokrati ei plattform Norsk lokaldemokrati er godt men kan og bør bli betre. KS meiner ei plattform vil vere til nytte i utviklingsarbeidet for eit betre lokaldemokrati.

Detaljer

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID SAK 04/12 SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID Saksopplysning Kommunane i Hallingdal søkjer i brev dat. 2.9.2011 om tilskot til regionalt plansamarbeid. Målet er å styrke lokal plankompetanse gjennom

Detaljer

INTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010

INTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Organisasjonsavdelinga IT-seksjonen Arkivsak 201011409-3 Arkivnr. 036 Saksh. Svein Åge Nottveit, Birthe Haugen Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 23.02.2011-24.02.2011

Detaljer

Planprogram. Rullering av Kommunedelplan for Skogsskiftet 2009-2021. Sund kommune

Planprogram. Rullering av Kommunedelplan for Skogsskiftet 2009-2021. Sund kommune Planprogram Rullering av Kommunedelplan for Skogsskiftet 2009-2021 Sund kommune Innhald 1. Innleiing... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Rammer... 4 1.2.1 Nasjonale føringar... 4 1.2.2 Regional plan... 5 2. Formål...

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet Fjell kommune Arkiv: Saksmappe: 2014/2350-21542/2014 Sakshandsamar: Grethe Bergsvik Dato: 09.10.2014 SAKSDOKUMENT Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet Drøftingssak - Eigarskapsmelding 2015 Samandrag

Detaljer

Hovden del2 reguleringsplan frå 1997

Hovden del2 reguleringsplan frå 1997 Hovden del2 reguleringsplan frå 1997 Kvifor Utgangspunktet var behovet for revisjon av Hovden del 2 (1997) Målsetting for planarbeidet. Føremålet med planen er å disponere areal og ressursar på Hovden

Detaljer

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09. Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.2010, Sarpsborg - 1. Kom fram til nokre overordna felles mål for partnarskapet

Detaljer

BARN OG UNGE I PLANSAKER

BARN OG UNGE I PLANSAKER BARN OG UNGE I PLANSAKER Plan- og bygningslova 5-4 gir generelt fylkeskommunen mynde til å reise motsegn i saker med vesentlege nasjonale eller regionale interesser, eller i saker som av andre grunnar

Detaljer

Forslag frå fylkesrådmannen

Forslag frå fylkesrådmannen TELEMARK FYLKESKOMMUNE Hovudutval for kultur Forslag frå fylkesrådmannen 1. Telemark fylkeskommune, hovudutval for kultur gir Norsk Industriarbeidarmuseum og Vest Telemark Museum ei samla tilsegn om kr

Detaljer

Frivillige organisasjonar i samfunnsbygginga

Frivillige organisasjonar i samfunnsbygginga Frivillige organisasjonar i samfunnsbygginga Frivilligforum 27.05.2008 Synnøve Valle Frivillig sektor: Sentral i samfunnsbygginga? Ja! Den frivillige innsatsen utgjer 5 6 % av antal personar i kommunen

Detaljer

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg?

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg? IA-funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? // IA - Funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? Målet med eit inkluderande arbeidsliv (IA) er å gje plass til alle som kan og vil

Detaljer

Vurdering av allianse og alternativ

Vurdering av allianse og alternativ Leiinga Høgskulen i Volda Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Postboks 500 6101 Volda Telefon: 70 07 50 00 Besøksadresse: Joplassvegen 11 6103 Volda postmottak@hivolda.no www.hivolda.no

Detaljer

Høyringsfråsegn - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser

Høyringsfråsegn - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser Side 1 av 5 Saksframlegg Saksbehandlar: Kenth Rune T. Måren, Opplæringsavdelinga Sak nr.: 15/8496-4 Høyringsfråsegn - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser Fylkesdirektøren rår

Detaljer

Prosjektplan Framlegg. Vassområde Ytre Sogn

Prosjektplan Framlegg. Vassområde Ytre Sogn Prosjektplan Framlegg Vassområde Ytre Sogn 1. Bakgrunn Føreskrift om rammer for vassforvaltning (vassforskrifta) trådde i kraft 1.1.2007, som ei oppfølging av EUs rammedirektiv for vann (vassdirektivet).

Detaljer

HORDALANDD. Utarbeidd av

HORDALANDD. Utarbeidd av HORDALANDD FYLKESKOMMUNE Utflyttingar frå Hardanger Utarbeidd av Hordaland fylkeskommune Analyse, utgreiing og dokumentasjon August 28 INNLEIING: Analysen er utarbeidd som ein del av Hordaland fylkeskommune

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 G00 Arkivsaksnr.: 12/572-2

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 G00 Arkivsaksnr.: 12/572-2 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 G00 Arkivsaksnr.: 12/572-2 Prosjekt Sogn lokalmedisinske senter, Lærdal. Rapport forstudie og vidareføring TILRÅDING: Leikanger kommunestyre gjer

Detaljer

VAL AV PILOTPROSJEKT FOR SAMARBEID MELLOM VIDAREGÅANDE SKULAR OG LOKALT NÆRINGSLIV

VAL AV PILOTPROSJEKT FOR SAMARBEID MELLOM VIDAREGÅANDE SKULAR OG LOKALT NÆRINGSLIV HORDALAND FYLKESKOMMUNE Strategi- og næringsavdelinga Arkivsak 200600700-17 Arkivnr. 135 Saksh. Gilberg, Einar Saksgang Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Møtedato 20.06.2006 22.06.2006 VAL AV PILOTPROSJEKT

Detaljer

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din.

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din. Skal skal ikkje Har du ein draum om å driva Inn på tunet verksemd? Gjennom dette kapittelet i netthandboka får du tankehjelp og praktisk hjelp i dei første fasane mot etablering; frå draum til forretningsplan.

Detaljer

RULLERING AV TRAFIKKSIKRINGSPLAN - UTLEGGING AV PLANPROGRAM TIL OFFENTLEG ETTERSYN, VARSEL OM OPPSTART

RULLERING AV TRAFIKKSIKRINGSPLAN - UTLEGGING AV PLANPROGRAM TIL OFFENTLEG ETTERSYN, VARSEL OM OPPSTART Saksnr Utval Møtedato Saksbeh. Utval for plan og miljø OHA Råd for seniorar og menneske med OHA nedsett funksjonsevne 012/14 Ungdomsrådet 08.04.2014 OHA Sakshandsamer: Øystein Havsgård Arkivsaknr 13/1119

Detaljer

Endringar i plan- og bygningslova (plandelen) frå 1. januar 2015

Endringar i plan- og bygningslova (plandelen) frå 1. januar 2015 BREV MED NYHENDE 06/02/2015 Endringar i plan- og bygningslova (plandelen) frå 1. januar 2015 Av advokat Anders Elling Petersen Johansen Bakgrunn Regjeringa har, etter eiga utsegn, ei målsetjing om å gjere

Detaljer

PROSJEKTPLAN. - TOPP - idrettsutvikling for ungdom 16-19 år

PROSJEKTPLAN. - TOPP - idrettsutvikling for ungdom 16-19 år PROSJEKTPLAN - TOPP - idrettsutvikling for ungdom 16-19 år Styrke aktivitets, kunnskaps- og kompetanse utviklinga i idretten i Sogn og Fjordane gjennom lokal oppfølging. Ajourført prosjektplan Etter idrettskrinsstyret

Detaljer

Saman for framtida (Ref #1318510063720)

Saman for framtida (Ref #1318510063720) Saman for framtida (Ref #1318510063720) Søknadssum: 470000 Kategori: Samarbeid Varighet: Toårig Opplysningar om søkjar Organisasjonsnavn/nr Sogn og Fjordane fylkesbibliotek / 974570971 Postboks 144 6800

Detaljer

Framtidige behov for hjelpemiddel

Framtidige behov for hjelpemiddel Framtidige behov for hjelpemiddel AV SIGURD GJERDE SAMANDRAG Hjelpemiddelformidling er ein stor og viktig del av hjelpetilbodet for alle med funksjonsvanskar. Samfunnet satsar store ressursar på formidling

Detaljer

Fyll ut alle felt så godt, kort og presist som mogleg.

Fyll ut alle felt så godt, kort og presist som mogleg. SØKNAD OM MIDLAR TIL PROSJEKT FRÅ PROGRAM OPPLEVINGSNÆRINGAR 2009 Fyll ut alle felt så godt, kort og presist som mogleg. A: Her skal du fylle inn nøkkeldata for søknad og søkjar. Nøkkeldata for søknad

Detaljer

Saman for framtida (Ref #1308123944304)

Saman for framtida (Ref #1308123944304) Saman for framtida (Ref #1308123944304) Søknadssum: 400000 Kategori: Samarbeid Varighet: Toårig Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Sogn og Fjordane fylkesbibliotek / 974570971 Postboks 144 6800

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

ORGANISERING AV KNUTEPUNKSKULEN FOR HØRSELSHEMMA ELEVAR FRÅ HAUSTEN 2010

ORGANISERING AV KNUTEPUNKSKULEN FOR HØRSELSHEMMA ELEVAR FRÅ HAUSTEN 2010 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200910136-1 Arkivnr. 523 Saksh. Lisen Ringdal Strøm, Janne Saksgang Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 10.11.2009 18.11.2009-19.11.2009

Detaljer

SOGN driftig raus ekte

SOGN driftig raus ekte SOGN driftig raus ekte Regionalplan for splan 2013-2014 Næringsutvikling Fylkesgrenser grenser hinder eller utvikling? Sogn skal styrka seg som region og bli interessant for nye etableringar. må bli meir

Detaljer

Ny strategiplan for Høgskulen

Ny strategiplan for Høgskulen Ny strategiplan for Høgskulen Nokre innspel til det vidare arbeidet Petter Øgar Mi forståing av strategisk plan Ein overordna og langsiktig plan for å oppnå bestemte overordna mål for organisasjonen Måla

Detaljer

STRATEGISK KULTURPLAN FOR SELJORD KOMMUNE 2010-2013

STRATEGISK KULTURPLAN FOR SELJORD KOMMUNE 2010-2013 STRATEGISK KULTURPLAN FOR SELJORD KOMMUNE 2010-2013 Vedtatt i Kommunestyret, sak nr 18/10 16.september 2010 1 2 Innhald 1. Innleiing...3 2. Planprosessen...3 3. Planperiode, revidering og evaluering...4

Detaljer

Programmet for entreprenørskap. Eit samarbeid mellom Møre og Romsdal fylke og Innovasjon Norge

Programmet for entreprenørskap. Eit samarbeid mellom Møre og Romsdal fylke og Innovasjon Norge Programmet for entreprenørskap Eit samarbeid mellom Møre og Romsdal fylke og Innovasjon Norge Utfordringar (NIFU/STEP): Avgrensa tilgang til gode entreprenørar med gode prosjekt Kjønnsbalansen Avstemming

Detaljer

- Tilleggsakliste. Kultur- og ressursutvalet. Dato: 31. oktober 2013 kl. 12.00 Stad: Fylkeshuset INNHALD

- Tilleggsakliste. Kultur- og ressursutvalet. Dato: 31. oktober 2013 kl. 12.00 Stad: Fylkeshuset INNHALD - Tilleggsakliste Kultur- og ressursutvalet Dato: 31. oktober 2013 kl. 12.00 Stad: Fylkeshuset INNHALD TILLEGGSAKLISTE - Kultur- og ressursutvalet... 2 Tilskot til utgreiing av lokalisering av Hordaland

Detaljer

hoppid.no - Nyheiter Gründeråret 2015 Vårens mobiliseringsdugnad er i gang:

hoppid.no - Nyheiter Gründeråret 2015 Vårens mobiliseringsdugnad er i gang: Nyheiter hoppid.no - Gründeråret 2015 Vårens mobiliseringsdugnad er i gang: Ny tilskotsordning for hoppid.no-nettverket, frist 4.mai Søk midlar Bygdemobilisering, frist 1.mai Ein million kroner i etablerartilskot

Detaljer

Utval Saksnummer Møtedato Time formannskap Time kommunestyre

Utval Saksnummer Møtedato Time formannskap Time kommunestyre Arkiv: K1-002 Vår ref: 2014000344-45 Journalpostid: 2015018302 Saksbeh.: Elin Wetås de Jara KOMMUNEREFORMA - VIDARE FRAMDRIFT Saksgang: Utval Saksnummer Møtedato Time formannskap Time kommunestyre Framlegg

Detaljer

Handlingsprogram Utviklingsplan Gol tettstad Kommunedelplan Gol tettstad 2006-2016 Vedteke av Kommunestyre i K-sak 46/06

Handlingsprogram Utviklingsplan Gol tettstad Kommunedelplan Gol tettstad 2006-2016 Vedteke av Kommunestyre i K-sak 46/06 Handlingsprogram Utviklingsplan Gol tettstad Kommunedelplan Gol tettstad 2006-2016 Vedteke av Kommunestyre i K-sak 46/06 INNHALDSLISTE: 1. INNLEIING:...FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT. 2. GJENNOMFØRINGSORGANISASJON:...FEIL!

Detaljer

Kvam herad. Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Sakshands. Kvam heradsstyre

Kvam herad. Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Sakshands. Kvam heradsstyre Kvam herad Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Sakshands. Kvam heradsstyre JONE Avgjerd av: Saksh.: Jon Nedkvitne Arkiv: Objekt: N-101.1 Arkivsaknr 2004002075 Fylkesplanen for

Detaljer

Rådgjevarkonferansen 2009

Rådgjevarkonferansen 2009 Rådgjevarkonferansen 2009 Dei neste 15 min. Tørre facts om HSF Utfordringar for HSF HSF - ein attraktiv høgskule? Utdanningar ved HSF og spennande planar Ta med elevane på besøk til HSF! Tørre facts Høgskulen

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen

Detaljer

ARBEIDSGJEVARPOLITISK PLATTFORM GOL KOMMUNE. 2004 2007, vedteke i Formannskapet, sak 0001/04, 15.01.04. for

ARBEIDSGJEVARPOLITISK PLATTFORM GOL KOMMUNE. 2004 2007, vedteke i Formannskapet, sak 0001/04, 15.01.04. for Gol kommune Arkivkode Vår ref. Dykkar ref. Dato 400 04/00137-001 - AKV 16.01.04 ARBEIDSGJEVARPOLITISK PLATTFORM for GOL KOMMUNE 2000 2003, vedteke i Kommunestyret, sak 0051/00, 24.10.00 2004 2007, vedteke

Detaljer

RAMMEAVTALE Hordaland Fylkeskommune og Fjord Norge AS

RAMMEAVTALE Hordaland Fylkeskommune og Fjord Norge AS S-200504339-4/135.3 RAMMEAVTALE og Som del av denne avtalen følgjer: Vedlegg l: Samarbeidavtale med spesifikasjon av tilskot. 1. Definisjonar Tenestar knytt til tilskot: Som nemnt i punkt 3.1 og vedlegg

Detaljer

Vik kommune. Planprogram. Tematisk kommunedelplan for grunnskulen 2015 2019

Vik kommune. Planprogram. Tematisk kommunedelplan for grunnskulen 2015 2019 Vik kommune Planprogram Tematisk kommunedelplan for grunnskulen 2015 2019 Planprogrammet tek føre seg mandat, framdriftsplan, føringar, målsetjingar, tema, organisering og medverknad i planprosessen. 1

Detaljer

Føretak for framtida. Arbeidet med utviklingsplanar Helse Førde

Føretak for framtida. Arbeidet med utviklingsplanar Helse Førde Føretak for framtida Arbeidet med utviklingsplanar Helse Førde Kvifor dette møtet? Orientere om arbeidet vi har starta med utviklingsplanar Ein utviklingsplan for verksemda Skal omfatte både somatikk og

Detaljer

Vedlegg SNP 2016 2019 Side 1. Strategisk næringsplan 2016-2019

Vedlegg SNP 2016 2019 Side 1. Strategisk næringsplan 2016-2019 Vedlegg SNP 2019 Side 1 Strategisk næringsplan HANDLINGSPROGRAM Handlingsprogram Vedlegg SNP 2019 Side 2 1. Årdal skal legga til rette for å skapa nye lønsame arbeidsplassar. 1.1. Nyskaping Med nyskaping

Detaljer

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201112362-125 Arkivnr. 522 Saksh. Landro, Adeline Saksgang Møtedato Hordaland fagskulestyre 19.03.2013 SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL

Detaljer

MIDLAR TIL FOLKEHELSEARBEID 2012

MIDLAR TIL FOLKEHELSEARBEID 2012 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Regionalavdelinga Utviklingsseksjonen Arkivsak 201112778-4 Arkivnr. 407 Saksh. Torgersen, Matti Saksgang Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Møtedato 14.02.2012 22.02.2012-23.02.2012

Detaljer

«LIVSLANG LÆRING» Regional plan for oppvekst og kompetanse i Telemark. Planprogram forslag 2014. det hvite feltet

«LIVSLANG LÆRING» Regional plan for oppvekst og kompetanse i Telemark. Planprogram forslag 2014. det hvite feltet «LIVSLANG LÆRING» Regional plan for oppvekst og kompetanse i Telemark. Planprogram forslag 2014 det hvite feltet Foto: Hege Schjøth Øveraas, Telemarkfylkeskommune 1 Innhald 1. Innleiing... 3 1.1 Bakgrunn...

Detaljer

Bustadmarknaden i Sogn. Presentasjon for Sogn Regionrådsdag Tirsdag 21.april 2015 Leikanger

Bustadmarknaden i Sogn. Presentasjon for Sogn Regionrådsdag Tirsdag 21.april 2015 Leikanger Bustadmarknaden i Sogn Presentasjon for Sogn Regionrådsdag Tirsdag 21.april 2015 Leikanger Bakgrunn Mangel på adekvate bustader for sal eller leige er i stigande grad dei siste åra trekt fram som ein viktig

Detaljer

HØYRING - FORSLAG TIL ENDRINGAR I FORSKRIFT TIL OPPLÆRINGSLOVA KAPITTEL 13 OPPFØLGINGSTENESTE I VIDAREGÅANDE OPPLÆRING

HØYRING - FORSLAG TIL ENDRINGAR I FORSKRIFT TIL OPPLÆRINGSLOVA KAPITTEL 13 OPPFØLGINGSTENESTE I VIDAREGÅANDE OPPLÆRING HORDALAND FYLKESKOMMUNE Oppfølgings- og pedagogisksykolo isk teneste Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo KD 20 OKL Vår ref.:201108485 Dykkar ref.:201101650-/abh Bergen, 14. oktober 2011

Detaljer

Ørskog kommune - Sunnmørsperla ved Storfjorden -

Ørskog kommune - Sunnmørsperla ved Storfjorden - Ørskog kommune - Sunnmørsperla ved Storfjorden - Arkiv: 030 Saksmappe: 14/780 Saksbehandlar: Rådmannen Dato: 27.11.2014 Synnøve Vasstrand Synnes KOMMUNEREFORM - LOKAL PROSESS SAKSGANG Utvalssaksnr. Utval

Detaljer

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune Vedteke i kommunestyret 19 juni 2014 FORORD Hovudoppdraget for alle som arbeider i Masfjorden kommune er å yte kommunale tenester av beste kvalitet. Den einskilde sin

Detaljer

FDALAND FYLKESKOMMUNE 1 3 SEPT 2010. Eksp. 'u.off. ! ^

FDALAND FYLKESKOMMUNE 1 3 SEPT 2010. Eksp. 'u.off. ! ^ FDALAND FYLKESKOMMUNE ;aknr.2^lo0l>s'/ Dok.nr. L 1 3 SEPT 2010 Arkivnr. OoCh Eksp. 'u.off. Saksh. t^7^! ^ / Vestlandet tiar over 1,2 mill innbyggjarar og eit areal som dekker nærare 60 000 kvadratkilometer

Detaljer

Avdeling for regional planlegging

Avdeling for regional planlegging Møte med Avdeling for regional planlegging MD Presentasjon av utfordringar i fylket Fylkesrådmann Jan Øhlckers Tysdag 22.september 2009 DN: Størst variasjon er det i Sogn og Fjordane som har 22 vegetasjonsgeografiske

Detaljer

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune Vedteke av kommunestyret 19. juni 2014 Postadr.: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Organisasjonsnr.: 5981 MASFJORDNES 56 16 62 00 56 16 62 01 3201 48 54958 945627913 E-post:post@masfjorden.kommune.no

Detaljer

ÅRSMELDING 2009 for ÅRDAL UTVIKLING 24. driftsår

ÅRSMELDING 2009 for ÅRDAL UTVIKLING 24. driftsår ÅRSMELDING 2009 for ÅRDAL UTVIKLING Org.nr: 841843932 24. driftsår - 2 - ÅRDAL UTVIKLING Selskapet si verksemd Hovudoppgåva til stiftinga Årdal Utvikling er tiltaksarbeid og næringsutvikling i Årdal kommune.

Detaljer

Planutvalet sluttar seg til ny framdriftsplan for arbeidet med planprogrammet for regional plan for folkehelse.

Planutvalet sluttar seg til ny framdriftsplan for arbeidet med planprogrammet for regional plan for folkehelse. Side 1 av 7 Plan- og samfunnsavdelinga Planutvalet, møte 26.februar 2014 Sakshandsamar: Svein Arne Skuggen Hoff E-post: Svein.Arne.Skuggen.Hoff@sfj.no Tlf.: Vår ref. Sak nr.: 13/2377-10 Gje alltid opp

Detaljer

LUK- slik vi forstår intensjonane frå KRD

LUK- slik vi forstår intensjonane frå KRD LUK- slik vi forstår intensjonane frå KRD Styrkje kommunane som lokale utviklingsaktørar. LUK skal utviklast gjennom skreddarsaum mellom nasjonalt program, fylkeskommunale program og kommunane. Formålet

Detaljer

Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane

Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane Frå 1. juli i år vert det innført eit nytt regelverk for regionalstøtte i EØS-området, noko som krev

Detaljer

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Hovudutval for plan og næring Side 1 av 5 Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Fylkesdirektøren rår Hovudutval for plan og næring til å gjere slikt vedtak: 1 Fylkeskommunen vil ikkje engasjere

Detaljer

Ny GIV. (= gjennomføring i vidaregåande skule)

Ny GIV. (= gjennomføring i vidaregåande skule) Ny GIV (= gjennomføring i vidaregåande skule) Ny GIV Gjennomføringsbarometeret Overgangsprosjektet Oppfølgingsprosjektet Informasjon Ny GIV-heimesida Gjennomføringsbarometeret 2010-kullet frå ungdomsskulen

Detaljer

REGIONRÅDET NORDHORDLAND IKS STRATEGISK PLAN

REGIONRÅDET NORDHORDLAND IKS STRATEGISK PLAN REGIONRÅDET NORDHORDLAND IKS STRATEGISK PLAN 1 INNHALD 1. INNLEIING 3 2. DET SOM ER MOGELEG OG DET SOM UTFORDRAR 5 3. FØREMÅLET MED REGIONRÅDET 6 4. STRATEGISKE VAL 7 4.1 MARKNADSFØRING AV REGIONEN....

Detaljer

Reglar for servering av alkohol i fylkeskommunale bygg, leigebygg og utleigebygg

Reglar for servering av alkohol i fylkeskommunale bygg, leigebygg og utleigebygg Reglar for servering av alkohol i fylkeskommunale bygg, leigebygg og utleigebygg Framlegg til vedtak frå fylkesrådmannen: 1. Følgjande reglar skal gjelde for servering av alkohol i fylkeskommunale bygg,

Detaljer

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Framtidas bustadbehov blir i hovudsak påverka av størrelsen på folketalet og alderssamansettinga i befolkninga. Aldersforskyvingar i befolkninga forårsakar

Detaljer

Prosjektplan for kommunereforma i Vest-Telemark

Prosjektplan for kommunereforma i Vest-Telemark Prosjektplan for kommunereforma i Vest-Telemark Innhald 1. Mål og rammer... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Rammer... 3 2. Omfang og avgrensing... 3 2.1 Oppgåvedefinisjon... 3 2.2 Avgrensing... 3 2.3 Organisering...

Detaljer

Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no

Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson www.utdanningsforbundet.no Rådgjevaren ein nøkkelperson Ei god rådgjevarteneste i skulen medverkar til at elevane får: betre sjansar til å

Detaljer

Årsmelding 2011. Fylkesrådet for funksjonshemma. www.sfj.no

Årsmelding 2011. Fylkesrådet for funksjonshemma. www.sfj.no Årsmelding 2011 Fylkesrådet for funksjonshemma www.sfj.no Årsmelding 2011 Fylkesrådet for funksjonshemma. Fylkesrådet for funksjonshemma i Sogn og Fjordane er eit rådgjevande organ for fylkeskommunale,

Detaljer

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Folketalsutviklinga i PANDA vert bestemt av fødselsoverskotet (fødde minus døde) + nettoflyttinga (innflytting minus utflytting). Fødselsfrekvensar og dødsratar

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. Desse sakene vil me arbeide med frå 2014-18:

KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. Desse sakene vil me arbeide med frå 2014-18: KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. Handlingsplan for 2014 18: Utifrå det som er utarbeidd i kommunedelplanen for Helse, omsorg og sosial er det laga følgjande handlingsplan. Handlingsplanen

Detaljer

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Oktober 2014 Tittel: Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Dato: Oktober 2014 www.nokut.no Forord NOKUT har vore i kontinuerleg endring sidan

Detaljer

Prosjektplan Forprosjekt kommunereforma 2015 Vedteke av formannskapet 24. mars 2015

Prosjektplan Forprosjekt kommunereforma 2015 Vedteke av formannskapet 24. mars 2015 Prosjektplan Forprosjekt kommunereforma 2015 Vedteke av formannskapet 24. mars 2015 Innhold 1.0 MÅL OG RAMMER... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Målstruktur... 3 1.2.1 Effektmål... 3 1.2.2 Resultatmål for forprosjektfase...

Detaljer

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 HANDLINGSPLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING 2012 Premissar. Det vart gjennomført ei grundig kompetansekartlegging i heile grunnskulen i Herøy hausten 07. Kritisk

Detaljer

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmeldinga frå Austevoll maritime fagskule gjev ein oppsummering av dei viktigaste funna i student

Detaljer

KONTROLLUTVALET FOR RADØY KOMMUNE MØTEUTSKRIFT

KONTROLLUTVALET FOR RADØY KOMMUNE MØTEUTSKRIFT Radøy kommune KONTROLLUTVALET FOR RADØY KOMMUNE MØTEUTSKRIFT Møtedato: 10.02.2015 Stad: Kommunehuset Kl.: 09.00 12.35 Tilstades: Arild Tveranger leiar, Astrid Nordanger nestleiar, Jan Tore Hvidsten, Oddmund

Detaljer

Handlingsprogram 2014, Regional plan for museum 2011-2015

Handlingsprogram 2014, Regional plan for museum 2011-2015 KULTUR- OG IDRETTSAVDELINGA Arkivnr: 2014/276-1 Saksbehandlar: Elisabeth Bjørsvik Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Kultur- og ressursutvalet 21.01.2014 Fylkesutvalet 30.01.2014 Fylkestinget

Detaljer

Vil du vera med å byggja ein ny kommune?

Vil du vera med å byggja ein ny kommune? Vil du vera med å byggja ein ny kommune? - Skal Fjell, Sund eller Øygarden halda fram som eigne kommunar, eller skal vi saman byggja Nye Øygarden kommune? Trygg framtid... Vi håpar at du opplever det godt

Detaljer

Eigarmelding. Balestrand kommune

Eigarmelding. Balestrand kommune Eigarmelding Balestrand kommune 1 Innhald: Motiv og mål med offentleg eigarskap.2 Grunnlag for godt offentleg eigarskap 2 Krav mot eigar..2 Krav retta mot selskap 3 Arbeidsformene for politisk og administrativ

Detaljer