Vannkraftens historie - The Hydro Power Story

Transkript

1 Vannkraftens historie - The Hydro Power Story Ikke noe så fredfullt som en mølledam, med et lite skovlhjul som drives av rennende vann fra en liten foss. Etter hvert fikk vi også strøm fra fossen, ren fornybar energi. Og med tid og stunder ble vannfall den perfekte kilde til fornybar energi. Og selv om vi også her hjemme etter hvert har foretatt store og til dels drastiske inngrep for å øke energimengden fra våre elver, har det i denne sammenhengen raskt blitt konsensus at vannkraften er bra. Noe av det beste ved Norge er vår rene vannkraft. Slik har også Norge vært med på å innføre vannkraften i Kyotoprotokollen, som et eksempel på en ren og fornybar energikilde. Når delegasjoner fra U-land kommer til Norge er vannkraften noe av det fremste vi viser til, og slik eksporterer vi vannkraftteknologi til verden, ofte med store lån og garantier. Og det er nå mange land som søker å følge det norske eksempelet med vannkraft og utbygging av dammer. En utvikling som har pågått gjennom lang tid og som øker i intensitet, og i et omfang som betyr verdens undergang for stadig flere mennesker. Stammefolk på Borneo ber om hjelp fra kong Harald. Kong Haralds overnattingsbesøk i regnskogen i Amazonas har ikke gått upåaktet hen. Nå har et stammefolk på Borneo skrevet et brev til kongen og bedt om hjelp. Det er penan-stammen på øya Borneo i Malaysia som ber kong Harald om hjelp til å redde deres lokale regnskog og landsbyer, skriver Dagbladet. Bakgrunnen for brevet er at de ønsker å hindre nordmannen Torstein Dale Sjøtveit og selskapet Sarawak Energy i å bygge en stor demning som vil legge både regnskog og flere landsbyer under vann.

2 «Vi penaner fra regnskogene i Sarawak, Malaysia, henvender oss til deg i desperasjon fordi en av dine undersåtter fra Norge skaper store problemer for oss. Vi vil i ærbødighet be deg ta tid til å vurdere vår sak og hjelpe oss til å løse problemet», heter det blant annet i brevet. Torstein Dale Sjøtveit sier til avisen at de som har skrevet brevet, ikke nødvendigvis er representative for de rundt berørte innbyggerne i området. arbeidet med demningene på Borneo..Torstein Dale kommer fra Norsk Hydro, han får sju millioner i året for å lede. Prosjektet på Sarawak på øya Borneo i Malaysia har vakt store protester siden det fikk klarsignal i Blant annet har urfolket som opprinnelig bodde i området blitt tvunget bort fra landeområdene sine. Dessuten har innvirkningen prosjektet har på miljøet fått sterk kritikk. Demningene antas å ødelegge livsoppholdet for tusenvis av urfolk og forverre forholdene for de skjøre tropiske skogsområdene på stedet. Myndighetene tilbakeviser all kritikk mot de enorme energiplanene. 15 urfolks-ledere ble i september 2012 arrestert da de forsøkte å overlevere en protest til regjeringen i hovedstaden Kuching. I sitt første møte med pressen uttalte Dale Sjøtveit at han hadde besøkt demningene i både Bakun og Murum og at de var meget imponerende. Det skal bygges 7-8 demninger i urskogen på Borneo. Bruno Manser Fund har fått opplysninger om at Dale Sjøtveit vil få utbetalt 1,2 millioner dollar, eller nær 7 millioner norske skattefrie kroner per år, for oppgaven Vannkraftens historie - The Hydro Power Story Fra mølledammen til dagens gigantutbygginger i tredje verden. Vi følger den teknologiske utvikling som har skapt dette industrieventyret, med et lite sideblikk på ideene og kalkylene, slik de ble presentert - og omkostningene, slik de ble - med et lite øye for de som møter sin verdens undergang.

3 BAKGRUNN Vannkraftutbygging er et industrieventyr som har pågått ganske upåaktet i snart 100 år, det er et spennende industrieventyr og følge, hvor Norge har hatt en sentral rolle, etter hvert har Verdensbanken blitt en tung aktør i finansieringen av slik utbygging og i dag seiler Kina opp som en stor utbygger på verdensbasis, men fortsatt er Norge en attraktiv medspiller i slike prosjekter, ny turbinteknologi er et av våre fortrinn. Blant teknologiene som inngår i den økte satsingen på fornybar energi er vannkraftproduksjon gjennom utbygging av store dammer, og kraftturbiner, fortsatt helt dominerende. 90% av fornybar energi kommer fra vannkraft. "Det er her jeg ble født, her mine forfedre og jeg har levd livene våre. Det er her jeg vil dø. Hvis jeg hadde kunnet fly hadde jeg flydd til demningen og ødelagt den." Kvinne i Phluk, Kambodsja, om den planlagte demningen Sesan 2, som vil føre til total oversvømmelse av hennes verden. Verdensbanken anslo i 1996 at rundt fire millioner mennesker hvert år ble tvangsflyttet, som følge av damkonstruksjoner, men siden dette er konservativt regnet var det et mye høyere antall folk som fikk sitt livsgrunnlag ødelagt. Ved dammen Akosombo i Ghana, eksisterer det i dag landsbyer av tvangsflyttede mennesker som, 45 år etter at de ble flyttet, fremdeles lengter "hjem". Sykdommer tærer på befolkningen som sliter med en hverdag preget av fattigdom og manglende fasiliteter og resurser. Her ser man også at enkeltpersoner står utenfor det sosiale sikkerhetsnett de en gang kunne lene seg på. Familer og sosiale nettverk har blitt splittet ved at man er flyttet til ulike områder, og på grunn av konflikter knyttet til fordelingen av økonomisk kompensasjon for tap av levebrød, står tidligere venner mot hverandre. Om den planlagte Belo Monte dammen i Brasil blir bygget vil tusenvis av mennesker stå ovenfor sin verdens undergang, og en lignende skjebne. Et sted mellom 40 og 80 millioner mennesker har blitt tvangsflyttet på grunn av slike utbygginger. Og de fleste av disse har mistet livsgrunnlaget, uten å få tilstrekkelig kompensasjon. (Kilde FIVA foreningen for internasjonale vannstudier). I dag er de fleste av verdens store elvesystemer, inkludert de 8 med størst biologisk mangfold, påvirket av dammer gjennom oversvømmelser av daler, endringer i vannføring og fragmentering. Store dammer har vist seg å være en trussel for det biologiske mangfoldet, både oppstrøms og nedstrøms, og i svært mange tilfeller behandler miljøkonsekvensanalysene dette helt utilstrekkelig og alt for ofte med feilaktige antagelser. Fordelene ved dammer blir ansett som selvsagte, samtidig som kostnadene knyttet til utbygging og drift ofte begrenses til finansielle kostnader og fordeler ved utbygging. Andre konsekvenser er vanligvis ikke med i regnestykket. Demninger har dermed blitt sterkt representert blant verdens mest omstridte infrastrukturprosjekter, på grunn av deres irreversible konsekvenser for miljøet og de alvorlige risikoene for lokalsamfunn

4 Og fortsatt ser det ut som om fordelene ved damutbygging trumfer alle andre hensyn. Investeringene i forbindelse med utbygginger blir fortsatt presentert på en måte som utelukket enhver tvil om at alle utgifter blir dekket i etterkant og vel så det. Hvis man derimot ser på den virkelige kostnaden av damutbygginger, viser det seg at de i gjennomsnitt har hatt 35 prosent mindre overskudd enn det som var antatt i forkant av utbyggingen, og at de i mange tilfeller også har bidratt til en langt lavere strømproduksjon enn forventet. Videre strekker ulempene med slike utbygginger seg langt utover de økonomiske implikasjonene. Når man ser på konsekvenser for elven og elveleiet, den lokale økologien og lokalsamfunnene som lever i nærheten blir bildet ganske dystert. Vi har sett økende kontroverser rundt store dammer i mange utviklingsland, særlig prosjekter finansiert av Verdensbanken fra midten av 1990-tallet, førte til sterk motstand fra grasrotbevegelser og sivilt samfunn. Store miljøskader, tvangsflytting og manglende tiltak for å gjenopprette tapte livsgrunnlag sto blant klagemålene. En intern og i en viss grad mer sanndruelig evaluering utgitt av Verdensbanken i 1996, av femti av sine damprosjekter, førte til ytterligere misnøye. På et møte mellom damutbyggere og aktivister i Sveits året etter ble det inngått en avtale om å etablere en uavhengig kommisjon som skulle se på utviklingseffekten av store dammer globalt og etablere standarder for å forbedre planleggingen, utbyggingen og drifting av slike prosjekter. Dermed har vi etter hvert fått forskere og rapporter om de reelle omkostningene ved disse utbyggingene, som også viser at kronargumentet om den rene vannkraften forsvinner som dugg for solen. Klimagassutslipp fra dammer i tropiske områder var lite kjent ved vannkraftutbygginger. Mens man hadde god forståelse for hvordan kliamgasser dannes i reservoarer hadde man lite kunnskap om hvorfor det er store utslipp fra vannkraftreservoarer. (!) Nylig viste en studie gjengitt i Asia Times av Nam Theun 2 i Laos at utslippene derfra var vesentlig høyere enn anslått i prosjektets miljøstudie. Utslippene fra Nam Theun 2 kan være så mye som en million tonn CO2 ekvivalenter per år. Det gir utslipp langt høyere enn et gasskraftverk med tilsvarende strømproduksjon. Nam Theun er et av verdensbankens prestisjeprosjekt og var støttet av Norge gjennom utlånsgarantier fra GIEK. Klimagasser kommer som en konsekvens av oversvømmelse av områder rundt dammene fra trær og planter som råtner og utslipp av karbon lagret i jorda. Spesielt i Brasil og Fransk Guyana er det målt høye utslipp av klimagasser, spesielt metan. Metan er en betydelig klimagass, med et globalt oppvarmingspotensial (GWP eller Global Warming Potential) over 20 ganger høyere enn karbondioksid. I tropiske strøk fungerer reservoaret som en metanfabrikk som transformerer karbondioksid fra luft og slipper ut igjen metan. Dette er på grunn av mangel på oksygen ved forråtnelse. Utslipp av metan fra dammer i tropiske områder vil kunne være netto utslipp, og metan har en mye større påvirkning som klimagass enn CO2.

5 Metan blir formet når biomasse brytes ned i oksygenfattige omgivelser, som i sedimentene på bunnen av reservoarene. I tropiske strøk vil oksygen fort bli brukt opp i det kaldere laget av vannet mot bunnen av dammen, og nedbrytning produserer metan heller enn karbondioksid i mangel på oksygen. Produksjon av metan kan også være knyttet til endringer i vannstanden. Vann som slippes ut av reservoaret gjennom turbinene og utløp kommer som regel fra det nederste laget i reservoaret. Dette er det laget som er mest oksygenfattig og hvor metankonsentrasjonen er høyest. Nedstrøms får man gassutslipp når vannet blir frigjort under trykk. Forskerne Fearnside og Pueyro hevder at tropiske damprosjektene kan forventes å ha akkumulerende utslipp som overgår utslipp fra fossilt brensel i mange tiår. En viktig faktor mener de er de høye utslippene i oppstartsfasen og hvor lang tid det tar å spare inn disse utslippene. For at alle prosjekter skal kunne overveies er det viktig at alle klimagassutslipp fra store dammer beregnes og inkluderes i nasjonale utslippsberegninger. At slike ting fortsatt ikke er med i regnestykkene er å betrakte som underslag av sentrale fakta. Fortsatt ser vi altså at vannkraftprosjekter er preget av mangelfulle utredninger og minimale muligheter til påvirkning for de som får føle konsekvensene av utbyggingene. Og fortsatt ser vi at utbyggere forenkler og lyver om konsekvensene, kanskje fordi kapitalisme og utbyggingsiver har en iboende egenskap til å få satt store ting i gang. Eliminering av kostnader har jo alltid vært den eneste mulighet, for å komme i gang med slike gigantiske prosjekter, som Torstein Dale Sjøtveit nå strever med, i en urskog på Borneo. Dette er ikke et manus, kun et faktagrunnlag som vi arbeider videre med. En manusskisse vil bli utarbeidet under forprosjektfasen. Søknad om manusutvikling er sendt til Norsk Filmutvikling. Faktagrunnlaget i denne presentasjon er basert på dokumenter fra FIVAS, foreningen for internasjonale vannstudier.