International Research Institute of Stavanger AS

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "International Research Institute of Stavanger AS"

Transkript

1

2

3 Forord Dette er en grunnlagsutredning for å dokumentere betydningen av innovasjon i framtidige strategier for regional nærings- og velferdsutvikling. Utredningen ligger til grunn for utviklingen av prosjektet Scenarier 2029 som IRIS gjennomfører på oppdrag fra SR-bank i i prosjektet utvikles scenarier for storbyregionene Bergen, Haugesund, Stavanger og Kristiansand. Jeg vil takke den interne prosjektgruppen for innspill og gode diskusjoner. Gruppen har bestått av: Ole Berrefjord, Berrefjord og Thomassen, Thor Christian Haugland, SR- Bank, Einar Leknes, IRIS, Svein Ingve Nødland, IRIS, Ida Holth Mathiesen, IRIS, Arild Farsund, IRIS, Knut Hidle, Agderforskning og Roger Normann, Agderforskning. Stavanger, juni 2012 Martin Gjelsvik prosjektleder

4

5 Innhold 1 INTRODUKSJON SCENARIER OG STRATEGI BETYDNINGEN AV INNOVASJON Bransjeglidning Den nordiske modellen som drivkraft bak innovasjon Innovasjon i velferdssektoren Innovasjoner i fornybar energi OLJE- OG GASSNÆRINGENS INNOVASJONSSYSTEM Utdanning og kompetanse: avgjørende for innovasjonsevnen Globale trender Nasjonale forutsetninger Regional arbeidskraftmobilitet REGIONALE FORSKJELLER I INNOVASJON REFERANSER... 26

6

7 1 Introduksjon Dette notatet er primært skrevet for å forklare hvorfor regioners innovasjonsevne er en hoveddrivkraft i Scenarier En god regional utvikling er avhengig av innovasjonsevnen både i bedriftene og offentlig sektor. Vi utvikler scenarier for at aktører i regionen skal ha et bedre grunnlag for å utvikle sine strategier for framtida. Det første kapitlet handler derfor om sammenhengen mellom scenarier og strategi. Deretter beskrives nærmere betydningen av innovasjon, og viktige drivkrefter som bransjeglidning og den nordiske modellen. Innovasjon i offentlig sektor behandles spesielt fordi innovasjon blir en sentral strategi for å håndtere en forventet stor etterspørsel i tjenester og vanskeligere tilgang på ressurser. Dernest følger noen betraktninger rundt manglende innovasjoner og dynamikk knyttet til fornybar energi. Dette står i kontrast til innovasjonssystemet i olje- og gassnæringen. Det skjer ingen innovasjon uten talentfulle og kompetente mennesker, et tema som behandles i neste hovedkapittel. Det redegjøres for en del globale trender og nasjonale forutsetninger før betydningen av regional arbeidskraftmobilitet drøftes. Notatet avsluttes med en studie av regionale forskjeller i innovasjonsevne.

8

9 2 Scenarier og strategi Regionale strategier for næringsliv, arbeidsmarked og velferd handler ofte om hvilke næringer vi skal leve av i framtida. Det er typisk for denne tradisjonen at spørsmålet om hva vi skal leve av etter oljå stadig dukker opp. Gitt at oljeressursene en dag er slutt, må vi allerede i dag planlegge hvilke næringer vi skal gripe fatt i etterpå. I et langsiktig perspektiv må vi i så fall gjøre oss opp om en mening om hvilke av dagens næringer som kan overleve og fortsatt blomstre, og hvilke nye næringer som kan tenkes å oppstå. Begge svar vil ha preg av spekulasjoner, og det er en risikabel og lite robust strategi å vedde på hvilke framtidige næringer vi skal prioritere. Forestillingen om at vi kan bestemme oss for og planlegge for hvilke næringer som skal overleve og gi grobunn for framtidige arbeidsplasser og inntekter, er også tvilsom. En alternativ langsiktig strategi er følgende: framtidig nærings- og arbeidsplassutvikling vil alltid være avhengig av regionens innovasjonsevne. En sterk innovasjonsevne i bedrifter, offentlig sektor og forskningsinstitusjoner gjør oss i stand til å gripe og utnytte nye muligheter, utvikle nye produkter og tjenester, og skape trygge arbeidsplasser. Poenget er at en uovertruffen innovasjonsevne gir oss en mestringsevne, den gjør oss i stand til å møte framtida offensivt uten at vi er bundet til noen bestemte næringer. En slik strategi er fleksibel i regionens og bedriftenes møte med en stadig mer global verden i rask endring, og hvor endringskreftene ofte er uforutsigbare. En god innovasjonsevne kommer ikke av seg selv. Det krever dynamiske bedrifter og visjonære ledere på alle plan, det krever finansinstitusjoner som kan tilby risikokapital, og det krever en utdanningssektor som leverer kompetente og kreative talenter og arbeidskraft. Det siste er ikke begrenset til universitetet som utdanningsinstitusjon, men innbefatter all utdanning fra barnehage via grunn- og videregående skole til høyere utdanning. Fremragende innovasjonsevne betinger fremragende utdanningsinstitusjoner. En regions innovasjonsevne handler ikke bare om forskning. Utviklingen i enkelte næringer er uten tvil forskningsdrevet, f eks farmasi og bioteknologi. Men i andre næringer eksempelvis oljeindustrien er innovasjon og teknologiutvikling drevet av problemløsning. Innovasjonssystemet i olje- og gassektoren er beskrevet lenger bak i notatet. Heller ikke er det slik at bare eksperter kan drive fram innovasjoner. Riktignok kan større bedrifter ha egne F&U avdelinger hvis hovedoppgave er å framdrive nye løsninger. Men mye innovasjon skjer også på gulvet, hvor medarbeiderne forventes å være kreative i sitt daglige arbeid for å finne bedre arbeidsmetoder eller smartere produkter. En sterk innovasjonsevne krever mange former for talenter og kunnskaper. Fersk forskning ved IRIS har dokumentert at de mest innovative bedriftene er de som har alliert seg med et mangfold av internasjonale partnere (Fitjar and Rodríguez-Pose 2011). Etablering av flernasjonalt innovasjonssamarbeid krevet språk og kulturforståelse, gjerne også innsikt i historie og politikk. Behovet for denne myke kompetansen underkommuniseres ofte i kravet om flere ingeniører og teknologer

10 - 9 -

11 3 Betydningen av innovasjon Hvorfor et så sterkt fokus på innovasjon? Innovasjon, omstilling og fornyelse har avgjørende betydning både som vekstfaktor for regionale og nasjonale økonomier. Innovasjonsevne er en helt nødvendig betingelse for bedrifters langsiktige overlevelsesevne i en mer konkurransedrevet og globalisert økonomi. I det offentlige vil etterspørselsveksten etter nye tjenester bli større enn ressurstilgangen, dette vil kreve økt produktivitet, nye produkter, bedre arbeidsprosesser, og kanskje nye måter å organisere virksomheten på. Dette skyldes dels demografiske forhold folk blir eldre; og innbyggerne blir mer kravstore med stadig større forventninger. I makroøkonomien ser vi et skifte fra ressurstilgang og rimelig arbeidskraft som forklaring på økonomisk vekst, til vektlegging av teknologi- og kunnskapsutvikling gjennom innovasjoner. Nye næringer og yrker oppstår, og spillereglene for suksess i etablerte markeder endres: selv om er suveren til å utvikle fasttelefoner, vil du i dag tape terreng. Synet på hva innovasjoner er, endres også. Fortsatt understrekes behovet for produkt- og prosessinnovasjoner, men innovative forretningsmodeller og institusjonelle innovasjoner får stadig større betydning. Innovasjonsbegrepet er dermed omfattende, og skiller seg ut fra en oppfinnelse. Mange oppfinnelser ender ikke opp som en innovasjon, fordi de aldri blir kommersialisert og tatt i bruk. I meget innovative bedrifter er innovasjon strategisk overordnet, det er en integrert del av virksomheten, ikke avsondret til en markedsførings- eller FoU avdeling. Bedriftene kjennetegnes av flate, desentraliserte og skiftende organisasjonsstrukturer. Strukturene er ikke et mål i seg selv, men skal påskynde nyskaping. Det er tillatt å stille seg spørrende eller kritisk, og kreativitet og innovasjon forventes av alle. Lederstilen er gjerne uformell, den er åpen mot omverden og oppmuntrer til eksperimentering. Ledelsen ser til at innovasjon skjer kontinuerlig, og at feil tolkes som læringsmuligheter (Gjelsvik 2007). Bedriftskulturen preges av dristighet, selvsikkerhet og evner å leve med usikkerhet og tvetydighet. Det er fullt erkjent at det må finnes en balanse mellom drift og innovasjon, men at denne balansen ikke er gitt en gang for alle. 3.1 Bransjeglidning Foran argumenterte vi for at satsing på et fåtall næringer kan være en risikabel langsiktig strategi. Dette henger også sammen med at det skjer en bransjeglidning både mellom eksisterende sektorer og mellom dem og nye. Virksomheter får dermed konkurranse fra aktører de tradisjonelt ikke har konkurrert mot, og flere konkurrerer om de samme kundene. Det henger bl.a. sammen med dereguleringer som endrer konkurransevilkår som igjen tvinger virksomheter til å tenke annerledes om kunder og marked. Det kan gjøres på mange måter. I bransjer hvor det er stort prispress, anspores virksomheter til å lete etter nye produkter som gir høy inntjening. Andre eksempler er virksomheter som bruker etablerte merkenavn til å komme seg inn på nye markeder i

12 kraft av lojaliteten til merkenavnet. En annen måte å tenke nytt om kunder er å rette fokus mot bestemte kundegrupper, og tilby dem tjenester som går på tvers av bransjer. Bedrifter med en sterk innovasjonsevne vil være best til å utnytte de mulighetene som bransjeglidningen gir. Kombinasjonen av bransjeglidning og digitalisering utfordrer tradisjonelle verdikjeder og forretningsmodeller. Digitaliseringen fører til lave inngangsbarrierer som gir innpass for nye og annerledes tenkende aktører. Dette er tydelig innen media, hvor digitaliseringen kanskje har kommet lengst. Etablerte aktører, f eks avisene og distributører av musikk, strever med å finne prismekanismer som kan gi lønnsomme forretningsmodeller. Digitalisering og bransjeglidning gir muligheter for økt innovasjon. 3.2 Den nordiske modellen som drivkraft bak innovasjon Den nordiske modellen er et økonomisk og politisk system som gir fordeler både til ansatte og arbeidsgivere/eiere. Modellen innebærer stor grad av likhet som synes å stimulere heller enn å legge en demper på innovasjon og strukturelle endringer. Det sosiale sikkerhetsnettet antas å gi mindre motstand for effektivisering av arbeidsprosesser (prosessinnovasjoner, organisatoriske innovasjoner). På makronivå er lavt utdannet arbeidskraft langt dyrere i Norge enn i andre land. Derfor er den nordiske modellen en pådriver for at manuelle jobber erstattes med teknologi og automatisering, jfr. digitaliseringen av banktjenester. Modellen må forstås som en evolusjonær prosess i et samspill mellom arbeidsliv, marked og politikk, ikke som et resultat av intelligent design. I Norge holdes middelklasselønninger tilbake i solidaritetens navn, det øker overskudd og investeringer, som gjør det mulig å øke lønningene til lavinntektsgruppene uten å skape arbeidsledighet. Men den store velferdsstaten er ikke bare en mekanisme for redistribusjon, den er også en samfunnsmessig garanti for levering av grunnleggende tjenester som privat sektor neppe kan eller vil tilby, f eks forsikringer mot tap av helse, inntekt eller sysselsetting. Frihandel er neppe en trussel mot den nordiske modellen, siden de små, åpne økonomiene lenge har medført at norske bedrifter har møtt den internasjonale konkurransen. Den nordiske modellen står i kontrast til den økonomiske kanon: lønnsforskjellene er for små til å sikre effektiv ressursfordeling i arbeidsmarkedet, skattene er for høye, offentlig sektor er for omfattende, velferdsstaten er for generøs, og fagforeningene har for stor makt. Men det er noe som ikke stemmer: Det som økonomer anser som en oppskrift på økonomisk uføre, har i de nordiske landene snarere gitt høy vekst, lav arbeidsledighet, liten ulikhet, stor innovasjonsevne og en relativt effektiv ressursutnyttelse. Den økonomiske veksten i de nordiske landene står ikke tilbake for

13 den amerikanske, men den framstår uten omfattende sosiale ulikheter. Den norske modellen er en pådriver for innovasjon Innovasjon i velferdssektoren Den nordiske modellen kan ses på som en driver for velferdsteknologi og høy kvinnelig yrkesdeltakelse (gir økt bruk av teknologi i hjemmet). En stor middelklasse gjør at flere kan opptre i markedet, ulikt delvis USA og den fattige verden hvor folk ikke har råd til å implementere fornuftige og miljøriktige energiløsninger. En omfattende velferdssektor med høyt lønnede medarbeidere vil være en pådriver for bruk av velferdsteknologi og brukerorientert produktutvikling. Dette er en viktig grunn til at innovasjon i offentlig sektor vil bli svært viktig framover. Velferdsteknologien kan bidra til at oppgaver som i dag utføres av helsepersonell kan overtas av folk flest gjennom mestring av egen livssituasjon. Dette stiller krav til ledelse i offentlig sektor, til kompetanse og organisatoriske løsninger. En offentlig gevinst er avhengig av økt og annerledes samhandling mellom en rekke aktører i helse- og omsorgssektoren: tjenestemottakere, pårørende, fastleger, sykehus og helsetjenesten i kommunene. Nye nettverkskonstellasjoner vil også være krevende for de bedriftene som utvikler teknologien. 3.4 Innovasjoner i fornybar energi Storbyregionene på Sørvestlandet tar mål av seg til å framstå som verdensledende innen energi, definert som langt videre enn kun olje og gass. Det hersker en forestilling om at regionene kan innta den samme rollen inne fornybar energi som de har innen olje og gass. Det blir antakelig problematisk. For det første mangler Norge en politikk som gjør det mulig for kraftprodusenter å investere i ny kraftproduksjon i stort omfang.. Det har skjedd en viss utbygging av landbasert vindkraft, men målet om 3 TWh fra vindkraft i 2010 ble ikke nådd. Det teknologiske innovasjonssystemet knyttet til vindkraft karakteriseres av technology push mer enn market pull (Benningstad 2009). Norge valgte en aktiv og bevisst nasjonaliseringspolitikk i den vellykkete olje- og gassektoren. Nå er tidsånden annerledes. Dette gjenspeiles i den langvarige diskusjonen om grønne sertifikater eller innmatingstariffer. Førstnevnte ble innført fra begynnelsen av Grønne sertifikater er teknologinøytralt og følger en markedslogikk. Forskning antyder at ordningen fører til inkrementelle forbedringer av kjent teknologi, idet de fremmer de teknologiene som trenger lavest støtte. Teknologiutviklingen skjer gjennom markedsseleksjon, ikke politiske valg. De teknologiene som gir mest økning i produksjonen med minst mulig subsidier vil bli valgt. Med vannkraft inkludert i ordningen, vil dette være et insentiv til å investere i vannkraftutbygging framfor mer radikale løsninger som offshore vind. 1 Utgangspunktet er artikler av Kalle Moene, UiO

14 Innmatingstariffer alternativet til grønne sertifikater - er ikke teknologinøytrale. Tariffene brukes til å støtte et bredt spekter av bevisst valgte teknologier. Nye teknologier som trenger forholdsvis mer støtte, blir favorisert. Hensikten er å skape et marked for nye teknologier som på kort sikt ikke er konkurransedyktige. Opplegget bygger på en infant industry tankegang, velkjent fra innovasjonsteorier. Innmatingstariffer kan skape markeder gjennom legitimering av nye teknologier som i sin tur kan gi læringsarenaer for de fornybare teknologiene. I Tyskland har innmatingstariffer vært et effektivt instrument for å hindre at liten konkurranseevne i tidlig fase (pilot, demonstrasjon, tidlig bruk) hindrer teknologisk utvikling av de fornybare energikildene. For det andre har ambisjonene for offshore vind vært betydelige, både i Norge generelt og på Sørvestlandet spesielt. Mange har forestillinger om at kompetanse og teknologi fra olje- og gassindustrien kan overføres, og at Norge således har et konkurransefortrinn. Det gjelder f eks betong- og stålfundamenter for vindturbinene, komplette trafostasjoner, kabler, fjernstyrte teknologiske løsninger, motorer, hydraulisk utstyr, havner etc. Det finnes imidlertid ingen prosjekter på offshore vind i Norge. Spørsmålet er i hvilken grad norske leverandørbedrifter og forskningsmiljø vil bli foretrukket til prosjekter framfor konkurrenter som er tettere koblet til myndigheter og nettverk i de landene som investerer. Fravær av et hjemmemarked for vindkraftutbygging skaper usikkerhet om mulighetene for å bygge opp et vel fungerende innovasjonssystem. I dag har aktørene ingen hjemlig læringsarena og har problemer med å opparbeide seg troverdighet ute. Det er nødvendig å finne ordninger som kan gi læringseffekter, slik at nye teknologier over tid kan bli mer konkurransedyktige. Norsk politikk har støttet forskning og eksperimentering, med den konsekvens at utviklingen av fornybare kraftteknologier foregår utenfor systemet for kommersiell kraftproduksjon (Hanson, Kasa et al. 2011). Forskningen har ikke funnet veien til kommersiell anvendelse. Det er få drivere for å utvikle og ta i bruk fornybar energi i Norge. Det har ikke eksistert markeder for økt produksjon for ny elektrisitet innenlands fordi den innenlandske etterspørselen stort sett er dekket av vannkraft. Ulikt andre europeiske land har ny fornybar kraft heller ikke hatt nevneverdig betydning for energisikkerhet, industripolitikk, arbeidsplasser og regionalpolitikk. Dette står i kontrast til Skottland hvor eksempelvis offshore vind er et stort satsingsområde. Der er utgangspunktet: «We need the power and we need the jobs». Dette er et klassisk eksempel på at utvikling og implementering krever et større system av drivkrefter for å kunne bli en realitet. Teknologi alene er ikke nok. Norge har derimot et sterkt innovasjonssystem for fossil energi (olje og gass). Innovasjoner i fornybar energi vil derfor i liten grad skje i Norge

15 4 Olje- og gassnæringens innovasjonssystem Foran nevnte vi at innovasjonssystemet i olje- og gassektoren er problem- og løsningsdrevet. Her ser vi først nærmere på hva det betyr. For det andre har både i norsk og internasjonal sammenheng begrepet kunnskapsnæringer vokst fram. I den definisjonen inngår nye næringer som finans, tele, IKT o.a. Petroleumssektoren faller utenfor denne definisjonen, til tross for at over halvdelen av de som jobber der har høyere utdanning. Målt på den måten er olje- og gassnæringen blant de mest kunnskapsintensive næringer i Norge. Dette er ikke bare en diskusjon om begreper, men om hvordan en næring oppfattes. For storbyregionene på Sørvestlandet har nettopp folks oppfatning av regionens viktigste næring stor betydning, ikke minst når det gjelder framtidig rekruttering. Målt i verdiskaping 2 er olje- og gassindustrien Norges overlegent største næring og den største kunnskapsnæring. Det er kombinasjonen av tilgjengelige naturressurser, et høyt kunnskapsnivå og industriens innovasjonsevne, som bidrar til norsk velstand og framtidige pensjoner. De viktigste drivkreftene bak innovasjoner i den norske olje- og gassklyngen kan beskrives slik (Fjose, Blomgren et al. 2010): Problem- og løsningsorientert: naturressursene etterspør nye løsninger Rivalisering og konkurranse har gitt mangfold av løsninger Samarbeid har gitt rimeligere løsninger og raskere spredning Oljepris og gassmarkedet har gitt tilstrekkelig avkastning på investeringer i teknologi Norske myndigheter har vært progressive og langsiktige pådrivere for løsninger for å utvinne olje og gass Offentlige regulering knyttet til helse, sikkerhet og miljø har vært blant de strengeste i verden, og har bidratt til at norske aktører har høy standard på dette området. Ressursenes beliggenhet og beskaffent har krevd nye teknologiske løsninger. Vi tenker her på feltenes størrelse, dybde, trykk, temperatur, olje og gass-sammensetning. En stor del av teknologiutviklingen er knyttet til feltutbygging og økt utvinning på store felt med et tilsvarende stort inntjeningspotensial. 2 Verdiskaping måles som bruttoprodukt og er således direkte sammenlignbart med brutto nasjonalprodukt (BNP). Med utgangspunkt i regnskapsdata kan man måle det som driftsresultat + lønnskostnader korrigert for avskrivninger og nedskrivninger

16 Rivalisering og konkurranse på norsk sokkel har gitt mangfold av ideer og utbyggingskonsepter. Lisenshaverne har gjerne ulike ideer om hvilke utbyggingskonsepter som skal velges, og leverandørselskapene har typisk forskjellige løsningsforslag. Ulike geologiske miljøer utvikler et mangfold av letemodeller og tolkninger. Men rivalisering og samarbeid har i noen grad gått hånd i hånd. Samarbeid mellom oljeselskaper, leverandører og forskningsinstitusjoner er et kjennetegn ved det norske innovasjonssystemet i denne næringen, og har også på mange måter blitt institusjonalisert, noen ganger også med myndighetenes aktive deltakelse. Eksempler er OG21, DEMO 2000 og Petromaks. Nevnes bør også såkalte Joint Industry Projects (JIP) som etableres for å utvikle ny teknologi i et samarbeid mellom oljeselskaper, leverandører og forskningsinstitusjoner. JIP er gir lavere kostnader for den enkelte deltaker, sprer risiko og fører til rask spredning og implementering. Bortsett fra et kort intermesso i har olje- og gassprisen gitt petroleumsrelatert innovasjon en fenomenal oppside. De store feltene har en økonomi som gjør det mulig å skreddersy og optimalisere løsningene til hvert felt, noe som har gitt leverandørindustrien et stort spillerom. Den norske kontinentalsokkelen er blant verdens mest krevende regioner for olje- og gassproduksjon. Norsk og britisk sokkel er de eneste petroleumsproduserende land av betydning der all virksomhet foregår offshore, og på stadig dypere vann. I andre provinser, som for eksempel Saudi-Arabia, har naturen skapt ressurser som er mye lettere tilgjengelige, og derfor i utgangspunktet mye billigere å finne og utvinne. Utvinning av olje- og gass på norsk sokkel har krevd innovasjon og teknologiutvikling på en annen måte enn utvinning under mindre utfordrende forhold. Langsiktig og systematisk satsing på innovasjon har skapt synlige resultater. Norge regnes som en av tre kunnskapsmessig ledende offshoreregioner. De to andre er Storbritannia (UK) og Houston-området. I disse tre regionene er det utviklet verdensledende petroleumsklynger, det vil si tette nettverk av oljeselskaper og et bredt spekter av leverandørbedrifter som samarbeider om felles mål og lærer av å arbeide med hverandre, samtidig som de også er preget av sterk konkurranse. Merk at landets viktigste næring følger en helt annen innovasjonslogikk enn den lineære modellen som ofte legges til grunn i akademia. I olje- og gassnæringen, og i andre ressursbaserte næringer, drives innovasjoner av problemløsning og blikket for å se nye muligheter. Farmasi og bioteknologi preges av den lineære, forskningsdrevne modellen. Disse næringene har som kjent et beskjedent omfang i Norge. De fleste innovasjoner i Norge oppstår ikke i akademia, men i praksis. I tillegg til forskning og utvikling krever innovasjonsprosesser erfaringsbaserte kunnskaper og læring. Slik læring og kompetanseutvikling skjer ikke bare i det formelle utdanningssystemet, men også i arbeidslivet. I virkeligheten skjer kompetanseutvikling på arbeidsplassen, mellom bedrifter, og mellom bedrifter og utdanningsinstitusjoner. Dette perspektivet er utgangspunktet for Scenarier

17 4.1 Utdanning og kompetanse: avgjørende for innovasjonsevnen En varig sterk regional innovasjonsevne krever stadig påfyll av talent og kompetanse, som igjen stiller store krav til utdanningsinstitusjonene, fra grunnskole til universitet. I dette avsnittet ser vi nærmere på tilgang og kvalitet på de menneskelige ressursene. 4.2 Globale trender Selv om årsakssammenhengene er kompliserte er det liten tvil om at høyere utdanning fører til innovasjon og vekst. Betydningen av utdanning gjelder i alle innovasjonsfasene. Høyt utdannede driver grunnforskning som kan legge grunnlaget for mer anvendt forskning og innovasjon, de er bedre i stand til å forstå og ta i bruk kunnskaper og teknologi som er utviklet andre steder, og de har bedre evne til å lære seg nye ferdigheter og tilpasse seg nye markeder. Som regel bidrar de også til å høyne den sosiale kapitalen, gjennom utvikling av nettverk og tillit. En nylig oversiktsrapport over forskningslitteraturen om kompetanse for innovasjon (Thune, Olsen et al. 2011) gir to sentrale erkjennelser: Både i dagligtalen og i politikken settes ofte feilaktig likhetstegn mellom forskning og innovasjon. Innovasjon er vel så avhengig av bred kompetanseutvikling og læring, gjerne med utgangspunkt i problemløsning. Enkelte forskere har gitt denne innovasjonsformen merkelappen DUI (doing, using, interacting) (Berg Jensen, Johnson et al. 2007) i motsetning til forskningsbaserte innovasjoner. DUI er utbredt i ressursbaserte næringer, prosessindustri og kunnskapsintensiv tjenesteyting, mens forskningsbaserte innovasjoner kjennetegner farmasøytisk og kjemisk industri. For det andre peker rapporten på at læring og kompetanseutvikling ikke bare skjer i det formelle utdanningssystemet, men i vel så stor grad i arbeidslivet. Denne kompetanseutviklingen skjer i bedriftene, mellom bedriftene og mellom bedrifter og utdanningsinstitusjonene. De viktigste innsatsfaktorene er den erfaringsbaserte kunnskapen som bedrifter og enkeltpersoner besitter og hvordan slik kunnskap formidles, deles og oppgraderes. Et nylig forskningsprosjekt ved IRIS viser at de mest innovative bedriftene i norske storbyregioner har flere samarbeidspartnere i utlandet (Fitjar and Rodríguez-Pose 2011). OECD trekker fra følgende hovedtrender (OECD 2011): Økende betydning av soft skills (samarbeidsevne, språk, kommunikasjonsevne, selvstendig tenkning, forståelse for andre kulturer) Økt behov for tverrfaglighet og utradisjonelle kombinasjoner av kompetanse Etablere grønne jobber som arena for kunnskaps- og teknologiutvikling Forskning må integreres i en bredere forståelse av innovasjonsprosesser En regional strategi som skal fremme innovasjonsevnen må ha et langt bredere perspektiv enn forskning og teknologi, derfor er det ikke bare forsknings- og

18 universitetssektoren som er avgjørende, men også de institusjoner som disse rekrutterer sine talenter fra, dvs. videregående skole og i sin tur grunnskolen. 4.3 Nasjonale forutsetninger Norge er et av de rikeste land i verden. Den tradisjonelle forklaringen er våre rike naturressurser, spesielt olje og gass. SSB har imidlertid beregnet at humankapitalen utgjør 73% av landets nasjonalformue. Et kjennetegn ved det norske innovasjonssystemet er koblingen mellom kompetanse (humankapital) og ressursene. Norge er også blant de land som utnytter arbeidskraften best, vi produserer mye pr time (produktivitet), men arbeider færre timer enn de fleste sammenlignbare land. Andelen med høyere utdanning (høyskole og universitet) har tredoblet seg siden 1970 tallet, og hver tredje åring er nå i høyere utdanning. Andelen yrkesaktive er svært høy i Norge, noe som skyldes at forholdene er lagt til rette for at kvinner både kan være mødre og yrkesaktive. Kvaliteten på norsk skole 3 er omstridt, spesielt tatt i betraktning de store ressurser som legges inn i skolesystemet. For ti år siden viste de såkalte PISA undersøkelsene 4 resultater på linje med gjennomsnittet i OECD. Fram mot 2006 ble resultatene stadig verre, noe som førte til et sterkt politisk fokus på måling og kvaliteten i skolen. I de seneste årene har utviklingen snudd og i 2009 ble Norge rangert som nummer ni på lesing, med Korea og Finland på de første plassene. En annen undersøkelse 5 viser at norske elever skårer under gjennomsnittet. De asiatiske landene (bl.a. Taiwan, Sør-Korea, Japan) ligger i en klasse for seg. De mye omdiskuterte nasjonale prøvene i lesing, regning og engelsk plasserer Rogaland over landsgjennomsnittet, men et betydelig stykke bak Oslo og Akershus. For fag- og svenneprøver ligger Rogaland omtrent på det nasjonale snittet. En tredje undersøkelse 6 antyder at norske elever ligger over OECD snittet i det som benevnes soft skills ovenfor. Norge har bedre kompetanseforutsetninger for innovasjon enn det tradisjonelle mål gir uttrykk for. Forskning tyder videre på at norske arbeidsplasser er læringsintensive. Med læringsintensivt arbeid menes arbeid som gir den ansatte rikelig med muligheter til å lære og bruke sin kompetanse i arbeidet. I Norge oppgir 55% av arbeidstakerne at de 3 Bygger på Ida Holth Mathiesen: Arbeidsnotat IRIS 2012/036: Scenarier 2029 Ungdom i skole og arbeidsmarked 4 Måler ferdigheter i lesing, naturfag og matematikk i OECD landene 5 TIMSS, som måler ferdighetene i matematikk og naturfag for elever på 4. og 8. trinn 6 ICCS (International Civic and Citizenship Education Study) måler kunnskaper om demokrati og medborgerskap, samt ferdigheter som informasjonstolkning, problemløsning og evnen til å se ting i sammenheng. Måler 8. klassinger

19 har et læringsintensivt arbeid, mot et EU-27 snitt på 38%. Denne typen arbeidsplasser er skjevfordelt, og har høy forekomst i Norden. De store nasjonale forskjellene forklares med forskjeller i nasjonale arbeidsmarkeder, ansattes rettigheter og utdanningssystemene (Lorenz and Lundvall 2006). Land som har høyere forekomst av læringsintensive arbeidsorganisasjoner, har også mer innovasjon (Thune, Olsen et al. 2011). Land med utdanningssystemer som sikrer bred tilgang til videreutdanning og opplæring, har et mer kreativt arbeidsliv og flere innovasjoner. Undersøkelser tyder på at Norge er helt i toppen når det gjelder andel bedrifter som tilbyr opplæring 7. Samarbeidet mellom et innovativt arbeidsliv og utdanningsinstitusjoner må styrkes, og innslaget av entreprenørskap i utdanningen må økes for å øke innovasjonsevnen i virksomhetene. 4.4 Regional arbeidskraftmobilitet Geografisk arbeidskraftmobilitet kan være et supplement som kilde til kompetanse. Internasjonal arbeidskraftmigrasjon tjener vertsregionen når kompetansen til den nye arbeidskraften utfyller og ikke er like kompetansen til arbeidsstokken i regionen. Dette skjer dersom internasjonal arbeidskraft representerer en spisskompetanse som det er lite av i regionen fra før, eller dersom den øker tilbudet av etterspurt arbeidskraft som bidrar til et redusert kostnadsnivå for deler av regionens produksjon. Internasjonal arbeidskraft har ikke bare en rolle å spille når det gjelder å fylle huller og kapasitetsmangler, når det gjelder for eksempel ingeniører, helsepersonell eller fagarbeidere, i den regionale kompetansestrukturen. Utlendinger kan i kraft av å representere en kulturell diversitet også spille aktive roller i regionalt entreprenørskap og innovasjon. Når det gjelder tilgang på spesialisert kompetanse, må norske regioner konkurrere med regioner i andre og større land og språkområder. Regionene på Sørvestlandet har flere ulemper både fra naturens og kulturens side. For det store flertall vil neppe været telle positivt. Språk og manglende urbanitet vil for mange være en barriere. Godt betalte jobber er imidlertid et stort trekkplaster. Et vesentlig aspekt i en langsiktig strategisk tenkning, er også regioners vektlegging på å tiltrekke seg høykompetent arbeidskraft generelt og ikke bare spesifikke kategorier som det er behov for i øyeblikket. Forutsetningen er et universitet med et fremragende internasjonalt omdømme, og kompetansekrevende, innovative foretak. For en i internasjonal sammenheng perifer region som Rogaland, gir ikke resultatene seg selv. 7 Eurostats Continuing Vocational Training Survey (CVTS), 2005, omfatter kurs, jobbrotasjon, seminarer etc

20 - 19 -

21 5 Regionale forskjeller i innovasjon En nylig studie fra IRIS viser at norske storbyregioner har forskjellig innovasjonshyppighet, og bedriftene i de respektive regionene organiserer sine innovasjonsprosesser ulikt (Fitjar and Rodríguez-Pose 2011; Gjelsvik and Fitjar 2012). Bedriftene i Oslo og Stavanger driver sine prosesser oftere i egen organisasjon enn i Bergen, Trondheim og Kristiansand, noe som antakelig henger sammen med deres større andel av multinasjonale hovedkontor. I Kristiansand utføres innovasjonsprosessene oftere i samarbeid med andre foretak og institusjoner, mens Bergensbedriftene oftere enn i andre regioner setter ut sitt utviklingsarbeid til andre. For alle storbyregioner bortsett fra Trondheim, øker innovasjonsevnen mest gjennom internasjonalt samarbeid. Disse funnene er en klar indikasjon på at bedrifter og regioner kan styrke sin innovasjonsevne gjennom et sterkere internasjonalt engasjement. Nedenfor viser vi omfanget av produkt- og prosessinnovasjoner i de norske storbyregionene. Beklageligvis er ikke Haugesundregionen med i studien, men til gjengjeld vises en sammenligning mellom de tre Sørvestregionene med Oslo og Trondheim. Tabell 1 viser andelen av bedrifter som har gjennomført innovasjoner, fordelt på de fem storbyregionene. Produktinnovasjoner er gjennomført i over halvdelen av bedriftene (53,4%), prosessinnovasjoner i like under halvdelen (47%). Nesten hver tredje bedrift, 30,6%, har introdusert produkter som var nye i markedet, mens nesten hver femte bedrift, 18,8%, hevdet å ha utviklet prosesser som var nye i vedkommende næring (henholdsvis radikale produkt- og prosessinnovasjoner). Hver tredje bedrift, 33%, har gjennomført både produkt- og prosessinnovasjoner, og nesten like mange, 32%, har verken introdusert produkt- eller prosessinnovasjon. Oslo har flest innovative bedrifter innenfor samtlige kategorier, mens bergensbedriftene er minst innovative innen alle innovasjonskategoriene. Imidlertid er forskjellene kun signifikante 8 når det gjelder produktinnovasjon. Stavanger, Trondheim og Kristiansand innehar en mellomposisjon, og det er små forskjeller dem imellom. Resultatene for Oslo er ikke overraskende. De stemmer godt overens med undersøkelsene om storbyregionenes verdiskapingsevne, hvor Osloregionen i ti år har tronet øverst (Blomgren, Gjelsvik et al. 2011). Disse rapportene, som bygger på et bredt sett av registerdata, viser at hovedstadsregionen også scorer høyt på nyskapings- og innovasjonsevne. 8 På 95%-nivå

22 Tabell 1: Innovasjon i norske storbyregioner, % innovative foretak Oslo Bergen Stavanger Trondheim Kristiansand Totalt Produktinnovasjon 59,6 (2,4) 46,4 (2,5) 54,0 (2,5) 52,3 (2,9) 58,0 (4,9) 53,4 (1,2) Radikal produktinnov. 34,0 (2,4) 25,2 (2,2) 33,8 (2,4) 29,0 (2,6) 30,0 (4,6) 30,6 (1,2) Prosessinnovasjon 50,4 (2,5) 42,4 (2,5) 46,8 (2,5) 48,7 (2,9) 47,0 (5,0) 47,0 (1,2) Radikal prosessinnov. 20,4 (2,0) 16,5 (1,9) 18,8 (2,0) 19,7 (2,3) 20,0 (4,0) 18,8 (1,0) N Det øverste tallet viser prosentvis andel bedrifter med innovasjon, mens tallet i parentes viser standardavviket. Hvem samarbeider bedriftene så med i utviklingen av produkt- og prosessinnovasjoner? Bedriftene ble spurt om de i løpet av de siste tre årene hadde samarbeidet med noen av følgende typer partnere: Andre bedrifter i konsernet, leverandører, kunder, konkurrenter, konsulenter, universiteter og/eller forskningsinstitutter. Figur 1 viser hvor ofte de ulike typene partnere benyttes i hver av de fem byregionene. Leverandører og kunder er de to viktigste samarbeidspartnerne i alle regionene, de brukes av 70-80% av de innovative bedriftene. Trondheimsbedriftene skiller seg ut ved at de samarbeider atskillig9 mer med universiteter enn bedrifter i Oslo, Bergen og Stavanger, og også signifikant oftere enn bedrifter i Bergen og Stavanger med forskningsinstitutter. Tallene bekrefter at innovasjonssystemet i Trondheim er mer forskningsdrevet enn i andre regioner. Mer overraskende er det kanskje at bedriftene på Sørlandet oftere jobber sammen med sitt nye universitet enn bedriftene i de veletablerte universitetsbyene Oslo og Bergen; og langt mer enn i den andre ferske universitetsbyen Stavanger. 9 Signifikant ved 95%

23 Oslo Bergen Stavanger Trondheim Kristiansand 0 Figur 1: Innovasjonssamarbeid fordelt på samarbeidspartnere og byregion Bedriftslederne ble videre spurt hvor de respektive partnerne var lokalisert: innen samme region, andre steder i Norge og/eller i utlandet? Figur 2 viser hvor stor prosentandel av bedriftene som samarbeider med partnere lokalisert i regionen, andre steder i landet og utenlands for hver av de sju typene av partnere. Innenfor samtlige kategorier forekommer samarbeid med regionale partnere hyppigst, fulgt av nasjonale partnere og til sist internasjonale partnere. Norske bedrifters internasjonale samarbeid er i hovedsak knyttet til samarbeid med leverandører (drøyt 30%), og til en viss grad med kunder og andre bedrifter innenfor konsernet (i underkant av 20%). Derimot er det svært få bedrifter som samarbeider med konkurrenter, konsulenter eller forskningsmiljøer i utlandet. Samarbeid med kunder og leverandører er også de vanligste formene for regionalt samarbeid, men vi ser også at nesten 40% av bedriftene samarbeider med regionale konsulenter og nesten 30% med konkurrerende bedrifter i regionen

24 Regionale Nasjonale Internasjonale 0 Figur 2: Innovasjonssamarbeid fordelt på samarbeidspartnere og geografisk avstand Over så vi at det var visse forskjeller i byregionenes innovasjonsevne og i hvilke typer samarbeidspartnere de allierer seg med i sine innovasjonsprosesser. Er det også forskjeller i hvor samarbeidspartnerne er lokalisert? Ved å summere antall ulike typer partnere som ble benyttet innenfor hver lokalisering, utarbeidet vi en indeks som viser betydningen av geografisk distanse, dvs. viktigheten av regionalt, nasjonalt og internasjonalt samarbeid. Figur 3 viser gjennomsnittlig antall regionale, nasjonale og internasjonale partnertyper for hver storbyregion. I samtlige regioner brukes regionale partnere mest og internasjonale minst. Foretak i Oslo bruker imidlertid betydelig færre regionale partnere enn foretak i de fire mindre byregionene, med et gjennomsnitt på 1,8 partnere i forhold til 2,5 partnere i de andre regionene til sammen. Dette må kunne sies å være overraskende med tanke på at Oslo-regionen er betydelig større enn de øvrige og dermed i større grad kunne forventes å besitte relevant kunnskap internt i regionen. En Oslo-bedrift har langt flere mulige regionale samarbeidspartnere enn en bedrift i en av de mindre byregionene. Hovedstadbedriftene benytter derimot oftere internasjonale partnere, indikert ved et gjennomsnitt på 1,3 partnere i forhold til de øvrige byregionenes bruk av mer beskjedne 0,8 partnere. Når det gjelder bruken av nasjonale partnere, er forskjellene små og ikke signifikante. Vestlandsbyene Bergen og Stavanger tiltrekkes minst av nasjonale partnere (1,3 i gjennomsnitt), mens Kristiansand bruker nasjonale partnere mest (1,7)

25 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 Regionale Nasjonale Internasjonale 0,5 0,0 Oslo Bergen Stavanger Trondheim Kristiansand Figur 3: Gjennomsnittlig antall partnertyper fordelt på region Bedrifter i hovedstadsregionen har mer internasjonalt orienterte innovasjonsstrategier. Spørsmålet er om en slik strategi fremmer innovasjonsevnen. Er for eksempel lokal samhandling et mindre egnet virkemiddel for innovasjonsevnen i Oslo enn i de andre regionene? I så fall vil bruken av færre regionale partnere i Oslo-baserte foretak være en fornuftig respons til et mindre effektivt regionalt innovasjonssystem. Analysen viser et klart mønster for Oslos del. Innovasjonsevnen til hovedstadsbedriftene for alle typer innovasjoner styrkes signifikant gjennom internasjonalt samarbeid. Oddsen for å innovere øker 30% (radikal produktinnovasjon) for hver ny type utenlandsk partner bedriften samarbeider med. Nasjonalt og regionalt samarbeid har derimot ingen signifikant effekt. For de andre byregionene er bildet mindre entydig. Bergen og Stavanger har atskillige fellestrekk med Oslo, idet innovasjonsevnen også her drar fordeler av internasjonale samarbeidsrelasjoner. Sammenhengen er signifikant for produktinnovasjoner i Bergen, hvor oddsen for innovasjon øker ca 35% for hver ny type internasjonal partner. Den er også signifikant for radikale produkt- og prosessinnovasjoner i Stavanger, med en økt odds for innovasjon på henholdsvis e 26% og 21% for hver ny type utenlandsk partner. Det geografiske tilholdsstedet for samarbeidspartnerne ser dermed jevnt over ut til å spille større rolle for radikale enn for inkrementelle innovasjoner. Det virker også logisk. Det vi her kaller radikale innovasjoner er nye for markedet, ikke bare nye for bedriften. Sannsynligheten for å få gjennomslag i markedet øker gjennom internasjonalt samarbeid. Radikale innovasjoner vil påskyndes av et større mangfold av kunnskapskilder, og flere mekanismer for å overføre kunnskaper og teknologi. Internasjonalt samarbeid gir et bredere blikk for globale behov, og det gir åpnere tilgang til utenlandsk spisskompetanse som kan brukes i innovasjonsprosesser hjemme

26 - 25 -

27 Referanser Benningstad, l. (2009). The future of the Norwegian offshore wind-power industry. Senter for teknologi, innovasjon og kultur. Oslo, Universitetet i Oslo. Master. Berg Jensen, M., B. Johnson, et al. (2007). "Forms of knowledge and modes of innovation." Rsearch Policy 36(5): Blomgren, A., M. Gjelsvik, et al. (2011). Verdiskapingsevnen i norske storbyregioner Stavanger, IRIS. 2011/159. Fitjar, R. D. and A. Rodríguez-Pose (2011). "When local interaction does not suffice: Sources of firm innovation in urban Norway." Environment and Planning A 43(6): Fjose, S., A. Blomgren, et al. (2010). Ære være - vurdering av offshore leverandørindustris bidrag til økt ressursutnyttelse på norsk sokkel, Menon Business Economics, IRIS. Gjelsvik, M. (2007). Innovasjonsledelse. Bergen, Fagbokforlaget. Gjelsvik, M. and R. D. Fitjar (2012). For tette naborelasjoner? Når nærhet blir et problem for innovative virksomheter. FIBE. Bergen. Hanson, J., S. Kasa, et al. (2011). Energirikdommens paradokser. Oslo, Universitetsforlaget. Lorenz, E. and B.-Å. Lundvall (2006). How Europe's Economies Learn: Coordinating Competing Models. Oxford, Oxford University Press. OECD (2011). Skills for Innovation and Resaech. Thune, T., D. S. Olsen, et al. (2011). Kompetanse for innovasjon, NIFU. 45/

Hvordan forbli en konkurransedyktig region?

Hvordan forbli en konkurransedyktig region? Hvordan forbli en konkurransedyktig region? Ragnar Tveterås Norrøna konferansen, Vitenfabrikken, 20.05.2014 Sentrale spørsmål Hva er konkurranseevne? Hvilke faktorer påvirker konkurranseevnen? Hvem påvirker

Detaljer

Kunnskap og innovasjon

Kunnskap og innovasjon Espen Solberg 11-04-12 Kunnskap og innovasjon Frokostseminar Akademikerne, 11. april 2012 Mot et utvidet innovasjonsbegrep utvidet forståelse Produkter og prosesser FoU og teknologi Industri Økonomisk

Detaljer

Hvilken betydning har den regionale innovasjonsevnen?

Hvilken betydning har den regionale innovasjonsevnen? Hvilken betydning har den regionale innovasjonsevnen? Ragnar Tveterås Senter for innovasjonsforskning Et felles senter for UiS og IRIS 6. Oktober 2010 Spørsmål jeg skal svare på Hvilken betydning har den

Detaljer

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Ragnar Tveterås Delprosjekt i et Kunnskapsbasert Norge ledet av prof. Torger Reve, BI Fiskeri og kystdepartementet, 22. mars 2011 Næringsliv som kunnskapsnav Fiskeri

Detaljer

Tekna, LO og NHO inviterer til nasjonal dugnad om verdiskapingsstrategi. Marianne Harg, president i Tekna Ås, 25. september 2007

Tekna, LO og NHO inviterer til nasjonal dugnad om verdiskapingsstrategi. Marianne Harg, president i Tekna Ås, 25. september 2007 Tekna, LO og NHO inviterer til nasjonal dugnad om verdiskapingsstrategi Marianne Harg, president i Tekna Ås, 25. september 2007 Utgangspunktet Kunnskapsplattformen Arbeid med strategi Etter- og videreutdanning

Detaljer

Innovative bedrifter i en global økonomi

Innovative bedrifter i en global økonomi Innovative bedrifter i en global økonomi Rune Dahl Fitjar Professor i innovasjonsstudier, Handelshøgskolen ved UiS Universitetet i Stavanger uis.no 31.01.2014 Påstand 1: Samarbeid er viktig for innovasjon

Detaljer

Innovasjonsplattform for UiO

Innovasjonsplattform for UiO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Til: MN- fakultetsstyret Sakstype: Orienteringssak Saksnr.: 29/15 Møtedato: 19.10.15 Notatdato: 08.10.15 Saksbehandler: Morten Dæhlen Sakstittel:

Detaljer

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020 Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020 På lag med deg for din helse Innledning Helsetjenesten står overfor en rekke utfordringer de nærmeste årene. I Helse Midt-Norges «Strategi 2020» er

Detaljer

Hvordan få flere internasjonale næringsmiljøer i Norge?

Hvordan få flere internasjonale næringsmiljøer i Norge? Hvordan få flere internasjonale næringsmiljøer i Norge? Innovasjon Norge og SIVAs rolle Ragnar Tveterås Centre for Innovation Research Vår nasjonale utfordring Vi ligger på topp globalt i verdiskaping

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 OPPDRAG ENERGI NHOs ÅRSKONFERANSE 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og

Detaljer

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI?

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? KONSERNSJEF BÅRD MIKKELSEN OSLO, 22. SEPTEMBER 2009 KLIMAUTFORDRINGENE DRIVER TEKNOLOGIUTVIKLINGEN NORGES FORTRINN HVILKEN ROLLE KAN STATKRAFT SPILLE?

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag Energi NHOs Årskonferanse 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og det ble skapt produkter for verdensmarkedet,

Detaljer

Capabilities for regional innovation in a globalizing world. Martin Gjelsvik

Capabilities for regional innovation in a globalizing world. Martin Gjelsvik Capabilities for regional innovation in a globalizing world Martin Gjelsvik Utgangspunkt Regional innovasjonsevne er nødvendig for å møte utfordringene fra globaliseringen: mer markedsøkonomi, langt billigere

Detaljer

Hvordan foregår læring i norske bedrifter?

Hvordan foregår læring i norske bedrifter? Hvordan foregår læring i norske bedrifter? Assisterende direktør Kyrre Lekve, NIFU Minikonferanse «Læringslivet», Tromsø 13. mai 2014 Læring på jobben gir mer innovasjon Læringsintensivt arbeid (EWCS)

Detaljer

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1)

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1) Et kunnskapsbasert Nord Norge(). Vennligst velg riktig organisasjonsform for din bedrift Bedrifter som er datterselskap i et konsern skal besvare spørsmålene på vegne av sin egen bedrift og dens eventuelle

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere

Detaljer

Innovasjonsseminar Hvordan innoverer bedrifter? Eksempler fra subsea og biotech bedrifter

Innovasjonsseminar Hvordan innoverer bedrifter? Eksempler fra subsea og biotech bedrifter Innovasjonsseminar Hvordan innoverer bedrifter? Eksempler fra subsea og biotech bedrifter Åpningsuken ved HIB, 26.09.2014 Førsteamanuensis Inger Beate Pettersen, Senter for nyskaping Avdeling for ingeniør-

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Norge mot 2064 - drivkrefter i endring Fra industripolitikk til kunnskapspolitikk

Norge mot 2064 - drivkrefter i endring Fra industripolitikk til kunnskapspolitikk Norge mot 2064 - drivkrefter i endring Fra industripolitikk til kunnskapspolitikk På vei mot kunnskapsnasjon Hvordan kan Norge bli en ledende kunnskapsnasjon? Slik ingen for 50 år siden spådde fiskeoppdrett

Detaljer

Norsk kunnskap - sysselsetting og rammebetingelser. Abelia 07.06.2010

Norsk kunnskap - sysselsetting og rammebetingelser. Abelia 07.06.2010 2010 Norsk kunnskap - sysselsetting og rammebetingelser Abelia 07.06.2010 Innledning Sysselsetting og rammebetingelser for kunnskapsintensivt næringsliv Kunnskapsintensivt næringsliv sysselsetter ca 500

Detaljer

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 25. mai 2007 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender?

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Norges rolle i en klimavennlig energiframtid 22. september 2009 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk

Detaljer

Hva betyr framveksten av norske multinasjonale foretak for nærings- og innovasjonspolitikken?

Hva betyr framveksten av norske multinasjonale foretak for nærings- og innovasjonspolitikken? Hva betyr framveksten av norske multinasjonale foretak for nærings- og innovasjonspolitikken? Næringsforeningen i Stavanger-regionen i samarbeid med Sparebanken Vest Per Heum 30. november 2012 www.snf.no

Detaljer

Fornybar energi og miljøteknologi. Status og utvikling 2004-2013. Creating Green Business together. www.oreec.no

Fornybar energi og miljøteknologi. Status og utvikling 2004-2013. Creating Green Business together. www.oreec.no Fornybar energi og miljøteknologi Status og utvikling 2004-2013 Litt om rapporten I Norge er det 1.777 selskaper med en omsetning på 171 mrd kroner og verdiskaping på 69 mrd kroner innen fornybar energi

Detaljer

NHOs Kompetansebarometer: Temanotat nr. 5 /2014

NHOs Kompetansebarometer: Temanotat nr. 5 /2014 NHOs Kompetansebarometer: Temanotat nr. 5 /2014 Espen Solberg, Pål Børing, Tone Cecilie Carlsten og Kristoffer Rørstad Samarbeidsevne vektlegges høyest ved ansettelser Ni av ti NHO-bedrifter legger stor

Detaljer

Innovasjon og entreprenørskap i privat næringsliv og offentlig sektor

Innovasjon og entreprenørskap i privat næringsliv og offentlig sektor Innovasjon og entreprenørskap i privat næringsliv og offentlig sektor Ola Mørkved Rinnan Konsernsjef 12. mars 2012 Studiekvalitetsdagene 2012 Høgskolen i Lillehammer Eidsiva Energi AS: Drivkraft for oss

Detaljer

LESSONS FROM. Hvordan en klarte å tilrettelegge for. Helgeland. Erlend Bullvåg HHB-UIN

LESSONS FROM. Hvordan en klarte å tilrettelegge for. Helgeland. Erlend Bullvåg HHB-UIN LESSONS FROM THE FUTURE: Hvordan en klarte å tilrettelegge for kompetansearbeidsplasser på Helgeland Erlend Bullvåg HHB-UIN UIN Norges mest kompakte campus + Universitetscampuser: Kunnskapssenteret på

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Geir Arntzen - NAV Sør-Trøndelag Disposisjon Utvikling den siste perioden Utfordringer Forslag til løsninger Etterspørsel og tilbud av arbeidskraft

Detaljer

Klynger som motor for omstilling og varig kompetansebygging. Norwegian Smart Care Cluster

Klynger som motor for omstilling og varig kompetansebygging. Norwegian Smart Care Cluster Klynger som motor for omstilling og varig kompetansebygging Norwegian Smart Care Cluster Arild Kristensen, Validé AS arild.kristensen@ipark.no Tlf. 90532591 Kommunene er midt oppe i en stor omstilling

Detaljer

Verdiskaping i maritim næring. ENON AS MENON Business Economics

Verdiskaping i maritim næring. ENON AS MENON Business Economics Verdiskaping i maritim næring ENON AS Verdiskaping i maritim næring Er de siste års vekst kun et resultat av historisk sterke markeder, eller er den norske næringen internasjonalt konkurransedyktig? Dr.

Detaljer

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene?

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Presentasjon på Haugesundkonferansen 8. februar 2012 Kjell Røang Seniorrådgiver Innovasjon - En operativ definisjon Innovasjoner er

Detaljer

Asker midt i det kunnskapsbaserte næringslivet

Asker midt i det kunnskapsbaserte næringslivet Asker midt i det kunnskapsbaserte næringslivet Professor Torger Reve Handelshøyskolen BI Asker Kommune 17.03.2012 Hva skal vi leve av i fremtiden? Jens Stoltenberg (01.01.2010) Hverandres arbeid og hverandres

Detaljer

Innovasjon i offentlig sektor som del av det regionale innovasjonssystemet

Innovasjon i offentlig sektor som del av det regionale innovasjonssystemet Innovasjon i offentlig sektor som del av det regionale innovasjonssystemet VINN Agder Rica Dyreparken Hotel 25. september 2014 Henrik Dons Finsrud Fagleder KS Innovasjon Denne presentasjonen Innovasjon

Detaljer

Humankapitalrisiko. Humankapital i norske virksomheter. 27. mars 2008. 2008 Ernst & Young AS -all rights reserved

Humankapitalrisiko. Humankapital i norske virksomheter. 27. mars 2008. 2008 Ernst & Young AS -all rights reserved Humankapitalrisiko Humankapital i norske virksomheter 008 Ernst & Young AS -all rights reserved. mars 008 Agenda Humankapital som del av verdiskapning Utviklingstrekk Hva kjennetegner virksomheter i Norge

Detaljer

Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut

Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut 06.03.13 1. Bærekraftig vekst i nord Norut er Nord-Norges eldste og største anvendte forskningsog innovasjonskonsern med selskaper i Alta, Narvik og

Detaljer

Dannelse i vår tid Statsråd Tora Aasland, Aftenposten 25. mai 2009

Dannelse i vår tid Statsråd Tora Aasland, Aftenposten 25. mai 2009 Samarbeid med arbeidslivet - Forutsetninger for utvikling og gjennomføring av bedriftsrelatert utdanning. Hva må ivaretas for å lykkes? Helge Halvorsen, seniorrådgiver NHO Avdeling Kompetanse Foto: Jo

Detaljer

VERDISKAPINGSANALYSE

VERDISKAPINGSANALYSE NORSK VENTUREKAPITALFORENING VERDISKAPINGSANALYSE DE AKTIVE EIERFONDENE I NORGE SÅKORN, VENTURE OG BUY OUT Basert på regnskapstall for 2013 og utviklingen over tid. MENON BUSINESS ECONOMICS på oppdrag

Detaljer

Hva trenger Norge? Abelias 10 forslag for kunnskapsvekst

Hva trenger Norge? Abelias 10 forslag for kunnskapsvekst Hva trenger Norge? Abelias 10 forslag for kunnskapsvekst Utfordringene Det er en sammenheng mellom forskning og utvikling (FoU) og økonomisk vekst. Land som fornyer næringslivet gjennom FoU og moderniserer

Detaljer

Et kunnskapsbasert Østfold Egen vekstkraft eller utkant i Osloregionen? Erik W. Jakobsen, Managing partner Menon; professor i strategi ved HiBu/HiVe

Et kunnskapsbasert Østfold Egen vekstkraft eller utkant i Osloregionen? Erik W. Jakobsen, Managing partner Menon; professor i strategi ved HiBu/HiVe Et kunnskapsbasert Østfold Egen vekstkraft eller utkant i Osloregionen? Erik W. Jakobsen, Managing partner Menon; professor i strategi ved HiBu/HiVe Prosjektet Et kunnskapsbasert Østfold Samarbeidsprosjekt

Detaljer

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9.

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. august 2005 Norge og norsk næringsliv har et godt utgangspunkt Verdens

Detaljer

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI)

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Et nytt kompetansesenter-program i Norge Motiv og ambisjoner Stockholm, 2. november 2005 Norge må bli mer konkurransedyktig, innovasjon liggere lavere enn inntektsnivå

Detaljer

Fafo-konferanse 1.12.2011 Eli Moen Handelshøyskolen BI

Fafo-konferanse 1.12.2011 Eli Moen Handelshøyskolen BI Fafo-konferanse 1.12.2011 Eli Moen Handelshøyskolen BI Høye vekstrater Høy BNP per capita Høy sysselsetting Høy arbeidsdeltakelse Lav fattigdomsrate Sunn makroøkonomi Høy innovasjonsevne Små velferdsstater

Detaljer

Et kunnskapsbasert næringsliv Akademikernes policydokument om næringspolitikk, verdiskapning og arbeidsmarked

Et kunnskapsbasert næringsliv Akademikernes policydokument om næringspolitikk, verdiskapning og arbeidsmarked Et kunnskapsbasert næringsliv Akademikernes policydokument om næringspolitikk, verdiskapning og arbeidsmarked Vedtatt av Akademikernes styre 8. desember 2009. Hovedpunkter i Akademikernes næringspolitikk

Detaljer

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI?

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? 2015 Kvalitet, kunnskap og evne til fornyelse har i mer enn 100 år kjennetegnet industrien i Norge, og gjør det fremdeles. Disse ordene skal kjennetegne

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Vedtatt i Kommunestyret 02.11.2011 BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Som en av Norges største kommuner, har Bærum høye forventninger til innsats. Vi vil ha folk med ambisjoner både på egne

Detaljer

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/13 NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN 1. Oljeøkonomi på flere vis 2. Litt nærmere om inntekten 3. Leveranser til sokkelen 4. Også stor

Detaljer

Innovasjon i offentlig sektor anskaffelser og samarbeid med næringslivet er en del av løsningen

Innovasjon i offentlig sektor anskaffelser og samarbeid med næringslivet er en del av løsningen Innovasjon i offentlig sektor anskaffelser og samarbeid med næringslivet er en del av løsningen Trude Andresen Direktør KS Innovasjon og utvikling Konferanse om offentlige innkjøp Knutepunkt Møre og Romsdal

Detaljer

Energi21 - et virkemiddel for innovasjon i energisektoren

Energi21 - et virkemiddel for innovasjon i energisektoren Energi21 - et virkemiddel for innovasjon i energisektoren Energi Norge FoU årsmøte 17.juni 2010. Gardermoen Lene Mostue direktør Energi21 Innhold Innovasjon hva er det? Energi21 fokus på innovasjon Energi21

Detaljer

AKTUELL KOMMENTAR. Økt omstillingsevne blant norske oljeleverandører NR 4 2016 ANNA SANDVIG BRANDER, HENRIETTE BREKKE OG BJØRN E.

AKTUELL KOMMENTAR. Økt omstillingsevne blant norske oljeleverandører NR 4 2016 ANNA SANDVIG BRANDER, HENRIETTE BREKKE OG BJØRN E. Økt omstillingsevne blant norske oljeleverandører ANNA SANDVIG BRANDER, HENRIETTE BREKKE OG BJØRN E. NAUG Synspunktene i denne kommentaren representerer forfatternes syn og kan ikke nødvendigvis tillegges

Detaljer

Prognose på arbeidsmarkedet

Prognose på arbeidsmarkedet Prognose på arbeidsmarkedet Agenda Hva er arbeidsledighet? Velferdsstatens framtid Framtidsutsikter i de ulike næringene. Hvilke yrker vil bli etterspurt? Hvilke type kunnskap og personlige egenskaper

Detaljer

Hva vet vi om Osloregionens attraktivitet som næringsregion? - og hva betyr det for internasjonal profilering?

Hva vet vi om Osloregionens attraktivitet som næringsregion? - og hva betyr det for internasjonal profilering? Hva vet vi om Osloregionens attraktivitet som næringsregion? - og hva betyr det for internasjonal profilering? Fredrik Winther Daglig leder Oslo Teknopol Samarbeidsrådet 28.mai 2013 Foto: SEA Osloregionen

Detaljer

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Innhold Litt om innovasjon Litt om Innovasjon Norge Litt om samarbeid Noen eksempler

Detaljer

Smart Spesialisering for Nordland. Åge Mariussen Nordlandsforskning

Smart Spesialisering for Nordland. Åge Mariussen Nordlandsforskning Smart Spesialisering for Nordland Åge Mariussen Nordlandsforskning Hvorfor meldte vi oss inn i Smart spesialisering i Nordland? Utgangspunkt i VRI-prosjektet og diskusjoner om hvordan utvikle det internasjonale

Detaljer

Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad

Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad Bakgrunn Tilbakevendende debatt om industriens død Det postindustrielle samfunn trenger vi ikke lenger industri? Utsalg av viktige industribedrifter

Detaljer

Rådgivning for næringsutvikling. Bjørnar Sæther. 1. amanuensis økonomisk geografi, UiO Forsker Østlandsforskning Kornprodusent i Sørum

Rådgivning for næringsutvikling. Bjørnar Sæther. 1. amanuensis økonomisk geografi, UiO Forsker Østlandsforskning Kornprodusent i Sørum Rådgivning for næringsutvikling Bjørnar Sæther 1. amanuensis økonomisk geografi, UiO Forsker Østlandsforskning Kornprodusent i Sørum Premisser - temaer Premiss for foredraget: Er forankret i et innovasjonsperspektiv

Detaljer

Hva må Hordaland satse på for å være konkurransedyktig i fremtiden?

Hva må Hordaland satse på for å være konkurransedyktig i fremtiden? Hva må Hordaland satse på for å være konkurransedyktig i fremtiden? Professor Torger Reve Handelshøyskolen BI Læringslivet NHO Hordaland Bergen, 27.03.2014 Hvordan drive næringsliv i et land med verdens

Detaljer

Drammen bare største by eller by og motor for regionen rundt? Anne Espelien Partner Menon Business Economics

Drammen bare største by eller by og motor for regionen rundt? Anne Espelien Partner Menon Business Economics Drammen bare største by eller by og motor for regionen rundt? Anne Espelien Partner Menon Business Economics Regional utvikling må sees i en større sammenheng: Fire trender påvirker samfunnsutviklingen

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

Mange muligheter få hender

Mange muligheter få hender Mange muligheter få hender Mangel på arbeidskraft Sterk vekst i sysselsettingen I Nord-Norge blir vi flere yngre og eldre, men mister den mest produktive arbeidskraften Nordområdesatsingen skaper mange

Detaljer

Forskerkompetanse med lokal forankring: hva kan det bety? Roger Sørheim

Forskerkompetanse med lokal forankring: hva kan det bety? Roger Sørheim Forskerkompetanse med lokal forankring: hva kan det bety? Roger Sørheim Dagens innlegg - Koblingen mellom forskning og industri - Hvorfor? Hvor ligger utfordringene? - Raufoss som eksempel - Etablering

Detaljer

Innovasjonsstrategi for Nordland

Innovasjonsstrategi for Nordland Innovasjonsstrategi for Nordland Una Sjørbotten 27.05.2014 Foto: Peter Hamlin Bakgrunn Problemstillinger? Hva er økonomien i Nordland sterke sider og hvor er innovasjonspotensialet? Hvordan utvikler vi

Detaljer

Næringspolitikk for vekst og nyskaping

Næringspolitikk for vekst og nyskaping Næringspolitikk for vekst og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth NITOs konsernkonferanse, 30. januar 2004 Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker

Detaljer

Et kunnskapsbasert Norge: Fornybar energis strategiske rolle

Et kunnskapsbasert Norge: Fornybar energis strategiske rolle Et kunnskapsbasert Norge: Fornybar energis strategiske rolle Professor Torger Reve Handelshøyskolen BI Energilederkonferansen 2012 Energi Norge Sundvollen, 24.05.2012 Hva skal vi leve av i fremtiden? Jens

Detaljer

Statoil går ut - skal staten følge med? Hans Henrik Ramm

Statoil går ut - skal staten følge med? Hans Henrik Ramm Statoil går ut - skal staten følge med? Hans Henrik Ramm Ramm Kommunikasjon Samfunnsøkonomenes Høstkonferanse Oslo 17. september 2009 Statoil må vokse ute Ingen nødvendighet at aktivitetene i Norge faller

Detaljer

... om nettverk, klynger og innovasjonssystemer. Harald Furre, 14. april 2011

... om nettverk, klynger og innovasjonssystemer. Harald Furre, 14. april 2011 Hva vet vi?... om nettverk, klynger og innovasjonssystemer Harald Furre, 14. april 2011 1 Min bakgrunn grenselandet mellom teori og praksis 20 år i forsknings- og konsulentvirksomhet med innovasjon som

Detaljer

Nett-vedlegg til strategien: Status for resultatmål

Nett-vedlegg til strategien: Status for resultatmål Nett-vedlegg til strategien: Status for resultatmål Et kvalitativt løft for forskningen Resultatmål: Norsk forskning skal være på høyde med våre nordiske naboland innen 21 når det gjelder vitenskaplig

Detaljer

UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND

UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND - INNSPILL FRA AGDERING OM AGDERING Agdering er en medlemsorganisasjon med 42 medlemmer, på tvers av næringer og sektorer, som representerer rundt 30.000 arbeidsplasser i

Detaljer

Dokumentasjonsrapport 03/2009. Teknisk-naturvitenskapelig kompetanse rekruttering og behov

Dokumentasjonsrapport 03/2009. Teknisk-naturvitenskapelig kompetanse rekruttering og behov Dokumentasjonsrapport 03/2009 Teknisk-naturvitenskapelig kompetanse rekruttering og behov Bedriftsundersøkelse 2009 Bedriftsundersøkelsen 2009 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 2 2. SAMMENDRAG...

Detaljer

Innovasjon noen erfaringer. September 2011 Alf Bjørseth

Innovasjon noen erfaringer. September 2011 Alf Bjørseth Innovasjon noen erfaringer September 2011 Alf Bjørseth Agenda Hva er innovasjon Hvordan fremme innovasjon Innovasjon har med mennesker å gjøre Kompetanse Hvorfor skjer radikal innovasjon best i små selskaper?

Detaljer

MULIGHETER OG PROGNOSER. Muligheter og prognoser Krister Hoaas 22.10.13

MULIGHETER OG PROGNOSER. Muligheter og prognoser Krister Hoaas 22.10.13 MULIGHETER OG PROGNOSER Hva er Bergen Næringsråd 3000 medlemmer Representerer over 125.000 ansatte Over 200 deltar i ressursgrupper og styrer / utvalg Chamber of Commerce Næringsalliansen 2500 berifter

Detaljer

Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik

Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik Buskerud topp i næringsrettet forskning! Millioner Millioner Fra Forskningsrådet til

Detaljer

Kompetanse. Kompetanse er formell og uformell kunnskap. Bruk av kompetanse er nøkkelen til suksess. Tar nordnorske bedrifter i bruk kompetanse?

Kompetanse. Kompetanse er formell og uformell kunnskap. Bruk av kompetanse er nøkkelen til suksess. Tar nordnorske bedrifter i bruk kompetanse? Kompetanse Kompetanse er formell og uformell kunnskap Bruk av kompetanse er nøkkelen til suksess Tar nordnorske bedrifter i bruk kompetanse? Nordnorsk arbeidsmarked Tilbud Etterspørsel Høy kompetanse Nordnorske

Detaljer

Manglende infrastruktur

Manglende infrastruktur Manglende infrastruktur Vi klarte det for 100 år siden vi klarer det nå hvis vi vil! Veier Jernbane Havner og farleder Flyruter Øst-vest forbindelser (vei,jernbane, flyruter ) TOTALT BEHOV FOR Å FÅ TILFREDSSTILLENDE

Detaljer

CEN/TS 16555. «Innovasjon- å skape verdier på nye måter» Har vi råd til å la være? Anthony Kallevig, LO

CEN/TS 16555. «Innovasjon- å skape verdier på nye måter» Har vi råd til å la være? Anthony Kallevig, LO CEN/TS 16555 «Innovasjon- å skape verdier på nye måter» Har vi råd til å la være? Anthony Kallevig, LO Norske utfordringer Norge fortsatt på 11. plass blant verdens mest konkurransedyktige land (WEF 2014).

Detaljer

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 1 Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 BILDE 1 Først vi jeg takke for at jeg er invitert til å snakke for dere i dag. Jeg vil starte med å si at Vefsn

Detaljer

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Grønne forretningsmuligheter Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Vi har en ressursutfordring og en klimautfordring Ressurs- og klimakrisen er en mulighet for grønne næringer 700 600 500 400 300

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler

Detaljer

Kunnskap og ledelse som konkurransefortrinn

Kunnskap og ledelse som konkurransefortrinn Kunnskap og ledelse som konkurransefortrinn Professor Handelshøyskolen BI Norgespakken: Spissteknologi, kunnskap og ledelse Stord-konferansen Stord, 15.06.2006 Kunnskap og ledelse som konkurransefortrinn

Detaljer

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post:

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post: Asker kommune 2. Navn på prosjektet: Blikk for muligheter! Innovasjonsstrategi 2015-2015 3. Kort beskrivelse av prosjektet: Kommunestyret i Asker vedtok 3. februar 2015 Asker kommunes Innovasjonsstrategi

Detaljer

NIFUs årskonferanse 2013 Læring og innovasjon i norsk arbeidsliv

NIFUs årskonferanse 2013 Læring og innovasjon i norsk arbeidsliv Espen Solberg 31.05.2013 NIFUs årskonferanse 2013 Læring og innovasjon i norsk arbeidsliv NIFU-Litteraturhuset, Oslo, 31. mai 2013 «Det er ikke sikkert vi er best i absolutt alt her i landet, men vi er

Detaljer

Kopling mellom forskning og næringsliv i Norge

Kopling mellom forskning og næringsliv i Norge Kopling mellom forskning og næringsliv i Norge Knut Haanæs - Diskusjonsmateriale, Produktivitetskommisjonen 14.desember 2015, Utgangspunkt: En betydelig innovasjonsutfordring Innovasjonsutfordring Få lokomotiver

Detaljer

HelseOmsorg21. Hva nå? Kan vi skape industri i kjølvannet av Nobel-prisen i medisin? Helseindustrikonferansen 2015 28. mai 2015

HelseOmsorg21. Hva nå? Kan vi skape industri i kjølvannet av Nobel-prisen i medisin? Helseindustrikonferansen 2015 28. mai 2015 HelseOmsorg21 Hva nå? Kan vi skape industri i kjølvannet av Nobel-prisen i medisin? Helseindustrikonferansen 2015 28. mai 2015 John-Arne Røttingen Leder for HO21-rådet Et kunnskapssystem for bedre folkehelse

Detaljer

Arbeidsgivers ønsker til fremtidens kandidater

Arbeidsgivers ønsker til fremtidens kandidater Foto: Jo Michael Arbeidsgivers ønsker til fremtidens kandidater Are Turmo Kompetansedirektør, NHO Dette er NHO Norges største interesseorganisasjon for bedrifter 20 000 medlemmer og 500.000 ansatte i medlemsbedriftene

Detaljer

Trenger vi et nærings- og handelsdepartement?

Trenger vi et nærings- og handelsdepartement? Trenger vi et nærings- og handelsdepartement? NHD 25 år - Litteraturhuset 17 januar 2013 Hilde C. Bjørnland Utsleppsløyve, tilskuddsforvaltning, EXPO2012, eierskap, næringspolitikk, ut i landet, reiseliv,

Detaljer

Eksporten viktig for alle

Eksporten viktig for alle Eksporten viktig for alle Roger Bjørnstad Roger Bjørnstad ACI- Norge, for Mørekonferansen 18. april 20. 2013 nov. 2013 BNP-vekst 2012 Investeringer 2012, mrd. kr. 4 3 2 1 0-1 3,4-0,4 2,2 1,4 Offentlig;

Detaljer

TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART

TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART Smart Cities 2020, Strömstad 30. mai 2013 Harald Furre Hovedkonklusjon NCE Smart Energy Markets kan etter første kontraktsperiode vise til gode resultater sett opp mot programmets

Detaljer

Industrielle muligheter i Norge

Industrielle muligheter i Norge Industrielle muligheter i Norge Erik W. Jakobsen, Dr oecon/professor Managing Partner i Menon Næringsøkonomisk analyse- og rådgivningsforetak Kjerneområder Maritim og offshore Eierskap og kapitalmarkeder

Detaljer

Trender i energimarkedet

Trender i energimarkedet SpareBank 1 SR-Bank Markets Trender i energimarkedet Februar 2015 Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom, SpareBank 1 SR-Bank - 1 - - 2 - - 3 - - 4 - En lang, utadrettet og volatil historie - 5 - Energiforbruket

Detaljer

Møteplasser som utgangspunkt for vekst og utvikling PULS Campus Helgeland 29.8.2013

Møteplasser som utgangspunkt for vekst og utvikling PULS Campus Helgeland 29.8.2013 Møteplasser som utgangspunkt for vekst og utvikling PULS Campus Helgeland 29.8.2013 Morten Stene Forskningsformidler/forsker, Trøndelag Forskning og Utvikling Innhold Bakgrunnen for møteplasstenkingen

Detaljer

DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR

DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR Arbeidgruppe Næringsutvalget Head of Innovation Management, Hilde H. Steineger 1 AGENDA INNLEDING NÅSITUASJONEN VURDERINGER MÅLSETINGER OG ANBEFALINGER 01 02 03 04 2 01 INNLEDNING

Detaljer

NTVAs Industrielle Råd 1. mars 2012 «Fem myter om industriens død» Harald Kjelstad

NTVAs Industrielle Råd 1. mars 2012 «Fem myter om industriens død» Harald Kjelstad NTVAs Industrielle Råd 1. mars 2012 «Fem myter om industriens død» Harald Kjelstad Myter 1. Det moderne Norge trenger ikke industri 2. Vi mangler kapital 3. Vi mangler forskning og utvikling 4. Vi skal

Detaljer

Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning. - hvor står vi og hvor går vi?

Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning. - hvor står vi og hvor går vi? Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning - hvor står vi og hvor går vi? FORNY-forum, Trondheim 6.mai 2015 Anne Kjersti Fahlvik Bursdagsfeiring for vital 20-åring - erfaren,

Detaljer

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen ..viljen frigjør eller feller Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen Utfordringsbildet Økt konkurranse og en insentivstruktur som stimulerer til opprettelse av stadig flere små tilbud/ emner Demografiske

Detaljer

Visjon kommentarer til utkastet og/eller evt. forslag til alternativ formulering

Visjon kommentarer til utkastet og/eller evt. forslag til alternativ formulering Høringssvar fra Fellesadministrasjonen: 06.04.16 Visjon kommentarer til utkastet og/eller evt. forslag til alternativ formulering Et ungt og innovativt universitet med et regionalt og globalt engasjement.

Detaljer

Bedriftssamarbeid i klynger

Bedriftssamarbeid i klynger Bedriftssamarbeid i klynger Leverandørseminar Finnsnes, 30. november 2011 Bror Yngve Rahm, Norsk Industri Klyngeteori Tradisjonell klyngeteori går ut på at kunnskapen ligger i sentrum og at bedriftene

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi 2013 2020

Arbeidsgiverstrategi 2013 2020 Arbeidsgiverstrategi 2013 2020 1. Innledning Rogaland fylkeskommune Rogaland fylkeskommune er en av fylkets største arbeidsgivere med rundt 3800 ansatte (pr 2013). Fylkeskommunen har et unikt samfunnsoppdrag.

Detaljer

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 Ungdom som verken er i arbeid eller utdanning 71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 71 000 unge mennesker i alderen 15-29 år var verken i arbeid, under utdanning eller

Detaljer

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 En langtidsplan -et nytt instrument i forskningspolitikken

Detaljer

Smart spesialisering i Nordland

Smart spesialisering i Nordland Smart spesialisering i Nordland Una Sjørbotten 12.05.2014 Foto: Peter Hamlin Agenda Hva er smart spesialisering? Hvorfor er Nordland med? Hva har vi gjort? Planer framover Erfaringer så langt Smart spesialisering

Detaljer