RENERGI Nyhetsbrev nr. 6/

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "RENERGI Nyhetsbrev nr. 6/04 16.10.04"

Transkript

1 RENERGI Nyhetsbrev nr. 6/ GENERELT 0.1. Statsbudsjettet for 2005: +10 mill. kr til RENERGI 0.2. EUs 6. Rammeprogram Store utlysninger innenfor Sustainable Energy Systems 0.3. Recent developments and activities in Norway Energy end use/ efficiency. Country report September Påminnelse Avslutningsseminar for SAMSTEMT, Lillestrøm november Konferanse: Næringsutvikling med ny energiteknologi 2004 Oslo 2.-3.desember ENERGISYSTEMER 1.1. Kraftkrise og flaskehalser i kraftnettet 2. NYE FORNYBARE ENERGIKILDER, ENØKTEKNOLOGIER OG ENERGIBRUK 2.1. EU Policy Workshop Development of Offshore Wind Energy, 30.sept - 1.okt 2004, Egmond aan Zee, Nederland 2.2. Utspill fra a.s Selvaagbygg: Må lavenergibygg tilknyttes fjernvarmenettet? 2.3. Oppsummering fra konferansen Distribuert energi. Innovasjon - hvordan skape næringsutvikling basert på forskning og utvikling? Mastemyr september Nordmenn vil betale mer for vindkraft 3. NATURGASS & HYDROGEN 3.1. Innovations in fuel cells and related hydrogen technology in Norway OECD Case Study in the Energy Sector 3.2. Dato satt for årets hydrogenforskningskonferanse! 4. KLIMATEKNOLOGI 4.1. Klimatek ut av RENERGI 4.2. Forbrytelse og straff i Kyotoprotokollen

2 0. GENERELT 0.1. Statsbudsjettet for 2005: +10 mill. kr til RENERGI Statsbudsjettet 2005 innebærer reell nullvekst til forskning. Den totale økningen til forskning er på totalt 374 mill kroner dvs. en nominell vekst på 2,7 prosent. Korrigert for lønns- og prisvekst på samme nivå som vil dermed økningen til forskning være 15 mill kroner eller 0,1 prosent. Den næringsrettede forskningen økes gjennom betydelig mer midler til petroleumsrettet forskning (113 mill kroner, hvorav 110 mill kroner til PETROMAKS). I tillegg er det gitt noe mindre økning til brukerstyrt forskning over NHDs budsjett (24 mill kroner) og til RENERGI fra OED (10 mill kroner). Det er ingen endringer knyttet til Skattefunn-ordningen, som har et anslått provenytap i perioden med 4 mrd kroner. Ut over OED som har betydelig økning som nevnt ovenfor, kan departementene grovt sett deles inn på følgende måte: Beskjeden økning: NHD og FID har begge en vekst som om lag tilsvarer reell null-vekst. Økningen fra NHD fordeles til samfinansiering av EUprosjekter ved instituttene (50 mill kroner) og til brukerstyrt forskning (24 mill kroner). Økningen over FIDs budsjett er for en stor del knyttet til oppdrett av torsk. Beskjeden reduksjon: MD og LD er begge i denne kategorien Betydelig reduksjon: UFD er alene i denne kategorien, og dette kommer av utfasing av engangsmidlene som det ikke er kompensert for. Offentlig forskning ligger godt an De samlede midler over statsbudsjettet til forskning utgjør for 2005 omlag 14,2 mrd kroner. Basert på tidligere års forskningsinnsats, kan næringslivets andel for 2005 estimeres til 16,5 mrd.kr. Avstanden til målet om OECD-gjennomsnitt på 2,3% av BNP vil være 6,3 mrd kroner. Slik statsbudsjettet fremstår er det dermed svært stor avstand i forhold til Forskningsrådets budsjettforslag som var ment å realisere målet om OECD-nivå innen Når det kun gjelder den offentlige finansieringen av FoU utgjør dette 0,83% av BNP for 2005, noe som faktisk er 0,16% over gjennomsnittet for OECD-landene i Det er dermed næringslivets forskningsinnsats som er lavere enn OECD, hvilket har mye med norsk næringsstruktur å gjøre. Energiforskning Fra og med 2005 er midlene til utvikling av renseteknologi for gasskraftverk skilt ut fra RENERGI, og blir et eget satsingsområde i Forskningsrådet. OED foreslår en bevilgning på 94,4 mill.kr. til RENERGI for 2005, hvilket altså innebærer en økning på 10 mill.kr. I tillegg til bevilgningen over denne posten, vil deler av avkastningen for Fondet for forskning og nyskapning som disponeres av Forskningsrådet bli benyttet til energiforskning. I 2004 brukes 18,2 mill.kr. til RENERGI. Det foreslås også en egen bevilgning på 11 mill.kr. over OEDs budsjett til delfinansiering av egenandelen ved EU-prosjekt i det sjette rammeprogrammet.

3 OED har i sitt budsjettforslag pekt på at de største utfordringene i dag er å utvikle mer miljøvennlig teknologi for energiproduksjon. For å redusere presset på miljøet er det samtidig nødvendig med endringer i forbruksmønsteret av energi. Begge deler kan lettere oppnås gjennom et mer fleksibelt energisystem som nytter flere energibærere, mer desentral produksjon og en bedre energiutnyttelse på brukersiden. OED legger dessuten vekt på at Forskningsrådet i et tett samarbeid med Enova og NVE skal bidra til en målrettet kompetanseoppbygging med sikte på å nå målsettingene innenfor energisektoren på en mest mulig robust og kostnadseffektiv måte. Det må også sikres et tett samspill med Innovasjon Norge EUs 6. Rammeprogram Store utlysninger innenfor Sustainable Energy Systems "Sustainable Energy Systems" skal styrke FoU-kompetansen slik at Europa skal kunne ta i bruk energisystemer som er bærekraftige både på kort og lang sikt. Slike energisystemer skal forene både sosiale, økonomiske og miljømessige hensyn og bidra til at Europa ligger i forkant når det gjelder internasjonalt samarbeid for å motvirke globale miljøendringer. Tre separate utlysninger 29. juni 2004 ble den tredje utlysningen under DG TREN (Transport and energy) TREN-3, publisert. Omfanget av denne utlysningen er 132 millioner. Samtidig publiserte Kommisjonen to felles spesifikke utlysninger innenfor hydrogen og brenselceller med hhv. 35 og 4.5 millioner i potten. 8. september ble utlysningen ENERGY-3 publisert. Der har Kommisjonen lagt inn 190 millioner. Alle utlysningene til har det til felles at søknadsfristen er 8. desember En rekke tema er dekket av disse utlysningene og det er viktig å konsultere arbeidsprogrammet til Kommisjonen før en går i gang med å skrive søknader. Kort oppsummert kan man søke innenfor følgende tema: TREN-3 Kostnadseffektiv energiforsyning fra fornybare energikilder: Innovative kombinasjoner av biomasse og fossile brensler (IP, STREP) Innovativ demonstrasjon av energigjenvinning og fornybar elektrisitetsproduksjon ved bruk av avfall og tilgjengelig biomasse (IP) Forbedring av virkningsgraden i biogassanlegg (STREP) Innovative vindenergiparker, -komponenter og -designverktøy (STREP) Nyvinninger innenfor storskala produksjon av solceller (STREP) Geotermisk energi (STREP) Hav og marine energiteknologier (STREP) Storkala integrasjon av fornybare energikilder og energieffektivisering: El-nettproblematikk - Distribuert elektrisitetsproduksjon (STREP, CA og SSA). El-nettproblematikk - Håndtering av el-nettet i forbindelse med desentralisert vindenergiproduksjon (STREP, CA og SSA). Polygenerering:

4 Forbedring av konkurranseevnen for polygenerering (IP og STREP) Innovativ integrasjon av polygenerering (IP og STREP) Alternative drivstoff: "Biofuel-cities" (IP, STREP og CA) Hydrogen for transportformål (IP og CA) Tematisk informasjonsspredning: Alle tema (SSA) Hydrogen-1 og -2: Hydrogen: Utvikling av brenselceller og hybride kjøretøy (IP og STREP) Integrasjon av brenselcellesystemer og brenselprosessorer i fly, båter og biler (IP) Koordinering, vurdering og oppfølging av forskning til støtte for et initiativ for et fremtidig hydrogensamfunn (IP) ENERGY-3 Brenselceller Materialer og prosesser for brenselceller (IP) Utvikling av store kostnadseffektive høytemperatur brenselceller (IP) Utvikling av småskala brenselceller for husholdningsbruk (CHP) (IP) Generiske verktøy for modellering og testing av brenselceller (STRP) Hydrogen: Avanserte konsept for elektrokjemisk produksjon av hydrogen (STRP) Små desentraliserte produksjonsanlegg for hydrogen (STRP) Utviking av innovative lagringssystemer for hydrogen (IP) Prenormativ forskning på standarder og regelverk for hydrogen lagring og distribusjonssystemer (STRP). Elektrisitet: Avansert nettarkitektur for integrering av lokale energiressurser (STRP) Operasjonelle konsept og verktøy for optimalisering av bruken av fornybare energikilder i el-systemet (IP) Ekspertnettverk for DER laboratorier (NoE) Utvikling av avanserte høyeffekts omformere (STRP) Utvikling av HTS utstyr (generatorer, strømbegrensere etc.) (STRP) Forberede det fremtidige europeiske overføringsnettet (CA) Samarbeid for DER (CA) PV: Utvikling av solceller, ytelsesvurderinger, silikon feedstock, organiske solceller (IP,STRP og NoE) Biomasse: Kostnadseffektiv produksjon av biodrivstoff fra biomasse (IP) Energi fra avlinger (STRP) Produksjon av hydrogenrik gass fra biomasse (IP) Bioraffinering (IP) Prenormativ forskning og standardisering (STRP) Avansert gassifiseringsteknikker for biomasse (STRP) Koordinering av forskningsaktiviteter innefor biomasse (CA)

5 Vind: Innovative materialer, storskala vindmøller, offshore vindmøller (IP, STRP og CA) Geotermisk energi (STRP og CA): Havenergi: Nye konsepter for omforming av havenergi, lavkostnads omformere (IP, STRP) Konsentrert termisk solenergi (STRP): CO2-håndtering: CO2 innfanging og hydrogenproduksjon fra gass (IP) Overvåking og verifisering av geologisk lagring av CO2 (IP) Storskala hydrogenproduksjon fra dekarboniserte fossile brensler inkl. CO2 håndtering (IP) Avanserte separasjonsteknikker (STRP) Kartlegging av potensialet for geologisk CO2 lagring (STRP) Nettverksaktiviteter for CO2-håndtering (CA) Sosioøkonomiske verktøy (CA, STRP) Hvilke samarbeidsformer er relevante? Alle samarbeidsformer (IP, STRP, NoE, SSA og CA) er benyttet i utlysningene. Utlysningen og arbeidsprogrammet spesifiserer hvilken samarbeidsform som skal brukes for hvilken aktivitet. Så igjen, arbeidsprogrammet må konsulteres! - Line Amlund Hagen, EU-kontakt RENERGI Informasjonen finnes her: Recent developments and activities in Norway Energy end use/efficiency. Country report September 2004 Dette er en årlig, engelskspråklig rapport som utgis av Norges forskningsråd om siste utvikling og aktiviteter innenfor temaene energibruk og energieffektivisering i Norge. Rapporten er tiltenkt internasjonale aktører, og gir en kort innføring i Norges situasjon med hensyn til klima- og energipolitikk, virkemiddelapparatet, energimarkedssituasjonen, forskning og utvikling, samt hvilke internasjonale samarbeidsavtaler Norge deltar i. Rapporten finnes her:

6 0.4. Påminnelse - Avslutningsseminar for SAMSTEMT, Lillestrøm november - Seminaret skal vise bredden i forskningen som er gjort i SAMSTEMT, men også peke framover når samfunnsfaglig energi- og miljø-forskning videreføres i det nye, store forskningsprogrammet RENERGI, sier Aarne Røvik som leder seminarkomiteen. Tittelen på seminaret er Energi, miljø og teknologi samspill eller styringssvikt i energi- og klimapolitikken?. Nesten alle miljøene og et flertall av prosjektene vil bli presentert. Torstein Bye fra Statistisk sentralbyrå og Knut Holtan Sørensen fra NTNU vil ta opp dagsaktuelle problemstillinger knyttet til sammenheng mellom mål og virkemidler i energi- og klimapolitikken. Andre foredragsholdere vil diskutere overholdelse av Kyotoprotokollen og EUs kvotesystem. Dessuten vil en egen sesjon ta for seg virkemidler og teknologi i klimapolitikken. Blant annet vil Brita Bye fra Statistisk sentralbyrå snakke om innovasjonspolitikk for å oppnå klima-politiske mål. - Avslutningsvis vil vi ha en debatt om hvordan samfunnsfaglig forskning i skjæringsfeltet mellom energi og miljø skal videreføres RENERGI, sier Røvik. Program og påmeldingsskjema finner du på: Konferanse: Næringsutvikling med ny energiteknologi desember Innovasjon Norge, Enova SF og Norges forskningsråd står bak konferansen som i år arrangeres for 11.gang (10 års jubileum!). Som tidligere, vil det fokuseres på de næringsmuligheter som ligger i fornybar energi og energieffektiv teknologi. Noen av årets overskrifter: Fungerer virkemiddelapparatet? Vi griller direktørene. Biobrenselmarkedet barrierer og muligheter. Pellets til oppvarming har blitt en suksess i Østerrike. Nå forteller de oss hvordan de lyktes! Hvordan få støtte fra private investorer noen av dem presenterer seg. Økonomien i lavenergibygg ødelegges ved lovpålagt tilknytning til fjernvarmenettet. Norge skal bruke 1,9 milliarder kroner per år i en femårs periode i de nye EUlandene. Norske bedrifter har gylden mulighet til markedsutvidelser. UD og ny direktør for EØS midlene forteller deg hvordan. En viktig møteplass Konferansen skal være en møteplass der gründere, investorer og andre markedsaktører skal kunne utveksle erfaringer og knytte nye kontakter. Møteplassen har tre viktige elementer: Miniutstillingen gir alle deltakere muligheten til å presentere sine ideer og produkter. Ta kontakt med oss for å reservere plass!

7 Møtetorget innebærer at vi rett etter frist for påmelding distribuerer deltakerliste til alle påmeldte som dermed kan forberede møter med interessante personer. det er i pausene ting skjer! Vrimlemiddagen med kåring av årets Energigründer. Mer informasjon og påmelding: 1. ENERGISYSTEMER 1.1. Kraftkrise og flaskehalser i kraftnettet Siden 1999 har det pågått forskningsprosjekter som skal utvikle kunnskap og produkter for å øke overføringskapasiteten i kraftnettet, uten at dette går på bekostning av leveringssikkerheten. Gjennom prosjektet "The Norwegian Intellectric Project", som ble avsluttet i 2004, er det utviklet og testet prototyper av helt nye systemvern som varsler/beskytter ved økt risiko for spenningskollaps og stabilitetsproblemer, og gir dermed systemoperatøren mulighet til å hindre større sammenbrudd i kraftnettet. I testforsøkene som Statnett har utført, er resultatene fra prosjektet så lovende at Statnett allerede har satt i drift den første kommersielle installasjonen. Sammen med bl.a. overvåking av termisk belastning på ledningene inngår disse enhetene (VIP og PMU) i det vi kan kalle WAMS Wide Area Management and control Systems. I et annet felles nordisk prosjekt som pågår - "Økt utnyttelse av det nordiske kraftsystem " - vurderer Statnett videre anvendelse av denne type teknologi, sammen med de andre nordiske systemoperatørene. I forbindelse med de nye systemvernene er det tatt ut flere nye patenter som kan skape muligheter for nye arbeidsplasser i en hardt presset leverandørindustri. For mer informasjon om prosjektet The Norwegian Intellectric Project kontakt Øystein Kirkeluten (Statnett) og Kjetil Uhlen (SEfAS). 2. NYE FORNYBARE ENERGIKILDER, ENØKTEKNOLOGIER OG ENERGIBRUK 2.1. EU Policy Workshop Development of Offshore Wind Energy, 30.sept-1.okt 2004, Egmond aan Zee Nederland I to dager ble det diskutert generell markedsutvikling for offshore vindteknologi, og det ble fokusert på miljøkonsekvenser og problematikk vedrørende integrasjon av store offshore vindparker til strømnettet. Norge stilte med følgende delegasjon: Eirik Midsundstad (OED), Sverre Inge Heimdal (Enova) og Harald Rikheim (Norges forskningsråd).

8 Noen viktige punkter og beslutninger fra workshop en: Offshore vindenergi vil være et viktig bidrag til Lisboa-prosessen og i EUs målsettinger om teknologisk utvikling, eksport, sysselsetting og regional utvikling. For at en kostnadssammenligning mellom annen ny el-utbygging og elektrisitet fra offshore vindparker skal bli riktig, skal eksternaliteter tas med i beregningen. Deltakerne ber EU øke støtten til offshore vindenergi under budsjettet Structural Fund. Deltakerne ber myndighetene foreta en sammenligning når man vurderer de miljømessige konsekvensene som følge av offshore vindparker, da sett i forhold til de miljømessige konsekvensene alternative måter å produsere strøm på vil utgjøre (alternativ strømproduksjon både på land og offshore). For å finne vidtspennende løsninger på strømnettsproblematikk som kostnader, størrelse og dynamikk relatert til systembalanse og samkjøringer, bes EU oppmuntre, og hvis mulig støtte, samarbeid mellom medlemslandenes myndigheter, kraftselskap og nettselskap. Danske myndigheter har tilbudt å organisere et oppfølgingsmøte i 2005 for å sikre at beslutningene som ble tatt på dette møtet blir fulgt opp i etterkant. Declaration EU Policy Workshop: Development of Offshore Wind Energy Utspill fra Selvaagbygg: Må lavenergibygg tilknyttes fjernvarmenettet? Selvaagbygg ønsker mer fleksibilitet i valg av energikilder og energiløsninger. Vi vil gjerne bygge lavenergiboliger, men disse boligene bør ikke tvinges til fjernvarmetilknytning, slik vi nå opplever i Oslo, sier prosjektleder Jan-Erik Solberg i Selvaagbygg. Han er en av innlederne på konferansen om Næringsutvikling med ny energiteknologi 2004 som arrangeres i Oslo desember. Et av temaene på konferansen er: Energisparing og fjernvarme et enten eller? Representanter fra Viken Fjernvarme og NVE deltar også med korte innlegg før det åpnes for debatt. I et av delfeltene på Løren i Oslo er 200 lavenergiboliger blitt pålagt fjernvarmetilknytning. Det er ikke kostnadseffektivt og framtidsrettet. Vi blir påført doble kostnader, fordi det koster mer å bygge lavenergiboliger enn vanlige boliger, og så kommer et tillegg for fjernvarmetilknytning. Disse kostnadene må i siste instans betales av boligeierne, forteller Solberg boliger Vi ønsker å bygge i alt 1400 lavenergiboliger på Løren i Oslo, men det må være økonomisk forsvarlig. Det er boliger som får et mye lavere energiforbruk enn vanlige boliger, og prosjektet støttes økonomisk av Enova. Målet er 100 kilowattimer pr. kvadratmeter per år sammenlignet med kilowattimer pr. kvadratmeter per år

9 i vanlige boliger. Derfor trenger ikke disse nye boligene fjernvarmetilknytning, mener Solberg. Vi vil ta dette opp med myndighetene, slik at vi finner en fornuftig løsning. Dette er en prinsipielt viktig sak, og den gjelder ikke bare Selvaagbygg. Også andre utbyggere og lavenergiboliger rammes. Fjernvarmetilknytning bør ikke være noen tvangstrøye. Poenget er å redusere energiforbruket på en kostnadseffektiv måte, slik at alle parter drar nytte av det, sier Solberg til slutt Oppsummering fra konferansen Distribuert energi. Innovasjon - hvordan skape næringsutvikling basert på forskning og utvikling? Mastemyr september Oppsummering av Jens Hetland, SINTEF Energiforskning Konferansen bærer preg av et betydelig faglig spenn; det dreier seg om vektorer innen energi og miljø som på ulike måter rettes mot et felles mål. Fellestrekket er ytterpunktene: Ressurs og behov. Med denne rammen har vi fått demonstrert teknologiske muligheter for distribuert energi. Vi har lært om isotopforhold, alger, mose og bark rettet mot naturbaserte rensemetoder. Vi har sett på kriterier, normer og krav på den ene siden, og verktøy og analyser på den andre siden. Og vi har hørt om økonomi, valg og incentiver. Alt knyttet mot energiforsyning, distribusjon, kvalitet og sikkerhetsaspekter. Vi har også hatt en klok diskusjon om innovasjon og næringsutvikling, og fått klare indikasjoner på at inspirasjon til innovasjon kommer utenfra. Den lave FoU-andelen i Norge gir grunn til bekymring særlig fordi industriens andel av BNP er lav (9%). Dette indikerer at Norge er en industrifattig nasjon. Det hører derfor med å nevne at Forskningsrådet har tilkjennegitt at graden av brukerstyring kommer til å øke. Dette betyr mindre forskning og mer utvikling. Uten forskerstyring ville neppe prosjektene som står bak denne konferansen vært mulig å gjennomføre. Konferansen er et forum hvor en kan bli kjent, og gjøre seg kjent, og hvor en kan lære av andres arbeid og erfaringer. Enkelte har hatt møte med sine prinsipaler og brukergrupper mens andre deltok i workshop. Videre har vi lært på selvironisk vis - at en vellykket bedrift ikke trenger å bestå av mer enn tre personer: En drømmer, et forretningstalent og en drittsekk. Men vi har samtidig fått understreket viktigheten av språkferdighet, kulturforståelse og interesse for fremmede. Neste års seminar blir trolig det siste i rekken. Muligens vil det da tillegges en mer internasjonal profil. Presentasjonene kan lastes ned ved å følge linken:

10 2.4. Nordmenn vil betale mer for vindkraft I desember i fjor ble det gjennomført en nasjonal spørreundersøkelse om miljøkostnader av vindkraft i forbindelse med et forskningsprosjekt ved Institutt for økonomi og ressursforvaltning ved Norges landbrukshøgskole (NLH). Prosjektet er støttet av forskningsprogrammet SAMSTEMT. I undersøkelsen går det frem at nordmenn er villige til å betale mellom 4 og 17 øre pr. kwh mer for elektrisitet som kommer fra vindkraft hvis alternativet er å importere kullkraft fra utlandet. Av Petter Haugneland. Les hele artikkelen her: 3. NATURGASS & HYDROGEN 3.1. Innovations in fuel cells and related hydrogen technology in Norway - OECD Case Study in the Energy Sector Rapporten presenterer resultater fra en analyse foretatt av NIFU (Norsk institutt for studier av forskning og utdanning) om innovasjon innenfor områdene brenselsceller og relatert hydrogenteknologi i Norge. Denne analysen er et ledd i en større studie som innebefatter land som Japan, Italia, Frankrike, Canada, Storbritannia, Korea og USA. Studien er organisert som en fokusgruppe og ledes av OECDs arbeidsgruppe for teknologi og nyskaping (TIP) og IEAs komitè for energiforskning og teknologi. Analysen ble foretatt i 2003, og prosjektleder hos NIFU var Helge Godø. Studien viser at norske instanser som er innovasjonsorienterte kan tredeles mellom; industri, forskningsmiljø og statlige instanser. Vurderer man disse som segmenter i et nasjonalt innovasjonssystem, viser analysen at segmentene ikke er sammenkoblet, og utgjør noe som kan tyde på et svakt nasjonalt innovasjonsregime i Norge. I innovasjonspolitikken spiller myndighetene en nøkkelrolle, enten ved å utøve politisk og strategisk lederskap, eller ved å inneha lovmessig myndighet til å implementere strategier. I 2004 forventes det at myndighetene legger fram forslag om virkemidler for å promotere forskning, utvikling og demonstrasjonsprosjekter innenfor ny fornybar energi og da spesielt innenfor temaet brenselsceller og hydrogenteknologi. Rapporten finnes her: Dato satt for årets hydrogenforskningskonferanse Konferansen blir avholdt november. Nærmere informasjon om sted, opplegg og innhold vil bli annonsert senere. Kontaktperson: Trond Moen, tlf.: , e-post:

11 4. KLIMATEKNOLOGI 4.1. Klimatek ut av RENERGI Fra og med 2005 er midlene til utvikling av renseteknologi for gasskraftverk skilt ut fra RENERGI og blir et eget satsingsområde i Forskningsrådet. Dette har sammenheng med etableringen av den nye innovasjonsvirksomheten for miljøvennlige gasskraftteknologier i Grenland og opprettelsen av et nytt nasjonalt gassteknologiprogram, jf. omtale under kap.1872 (St.prp.nr.1). Det nye gassteknologiprogrammet skal administreres gjennom et nært samarbeid mellom Norges forskningsråd og innovasjonsvirksomheten i Grenland. Programmet vil finansieres dels fra Forskningsrådets midler til utvikling av renseteknologi for gasskraftverk og dels fra avkastning på fondskapitalen over kap Programmet vil i første omgang rette seg mot forskning, utvikling og utprøving av teknologi for gasskraft med CO 2 -håndtering. Dette omfatter kunnskaper og løsninger for: CO 2 -fangst før, under eller etter kraftproduksjon kompresjon av CO 2 transport av CO 2 langtidslagring av CO 2 i form av enten injeksjon, deponering eller andre bruksområder Det foreslås avsatt 50 mill. kroner over kap.1830, post 50 (St.prp.nr.1) til utvikling av renseteknologi for gasskraftverk i 2005, en videreføring av saldert budsjett Forbrytelse og straff i Kyotoprotokollen Kyotoprotokollen inneholder straffetiltak som skal være kostbare for land som bryter sine forpliktelser. Men disse straffetiltakene kan også ramme land som overholder avtalen. Norge kan til og med oppleve et større velferdstap om andre land blir straffet enn om Norge selv blir straffet. Av Steffen Kallbekken. Les hele artikkelen her:

Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål

Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 Økt satsing på energiforskning en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål I Stortingsmelding nr.

Detaljer

LOs prioriteringer på energi og klima

LOs prioriteringer på energi og klima Dag Odnes Klimastrategisk plan Fagbevegelsen er en av de få organisasjoner i det sivile samfunn som jobber aktivt inn mot alle de tre viktige områdene som påvirker og blir påvirket av klimaendring; det

Detaljer

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Norsk Konferanse om Energi og Verdiskapning Energirikekonferansen 2006 Frederic Hauge, Bellona CO2 fabrikk Gasskraftverk Global temperaturendring Fremtidens energiløsninger

Detaljer

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon

Detaljer

Forskningsrådets programmer for støtte til fornybar energi og klimateknologi. Stian Nygaard Avd. for Energi og Petroleum Norges Forskningsråd

Forskningsrådets programmer for støtte til fornybar energi og klimateknologi. Stian Nygaard Avd. for Energi og Petroleum Norges Forskningsråd Forskningsrådets programmer for støtte til fornybar energi og klimateknologi Stian Nygaard Avd. for Energi og Petroleum Norges Forskningsråd Dagens tekst Kort om Forskningsrådet Fornybar energi i Forskningsrådet

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidspartene Denne avtalen regulerer samarbeidet mellom Norsk Industri og Enova SF. Hva samarbeidsavtalen gjelder Denne avtalen gjelder

Detaljer

BALANSEKRAFT. Seminar: Balansetjenester og fornybar kraft - trusler og muligheter for verdiskaping på Agder 3. September 2013 Tonstad i Sirdal Kommune

BALANSEKRAFT. Seminar: Balansetjenester og fornybar kraft - trusler og muligheter for verdiskaping på Agder 3. September 2013 Tonstad i Sirdal Kommune BALANSEKRAFT Seminar: Balansetjenester og fornybar kraft - trusler og muligheter for verdiskaping på Agder 3. September 2013 Tonstad i Sirdal Kommune Lene Mostue, direktør Energi21 Tema Om Energi21 Premissgrunnlag

Detaljer

Regjeringens satsing på bioenergi

Regjeringens satsing på bioenergi Regjeringens satsing på bioenergi ved Statssekretær Brit Skjelbred Bioenergi i Nord-Norge: Fra ressurs til handling Tromsø 11. november 2002 De energipolitiske utfordringene Stram energi- og effektbalanse

Detaljer

Forskningsrådets støtte til energiforskning og innovasjon. Einar Wilhelmsen

Forskningsrådets støtte til energiforskning og innovasjon. Einar Wilhelmsen Forskningsrådets støtte til energiforskning og innovasjon Einar Wilhelmsen Energix Energipolitikk, -økonomi og samfunn Fornybar energi Vann Vind og hav Sol Bio Energisystemet Integrasjon Balansetjenester

Detaljer

Europas fremste energi- og miljønasjon. - Ny FoU-strategi for energinæringen energi21 - Hva betyr dette for bygg- og eiendomssektoren?

Europas fremste energi- og miljønasjon. - Ny FoU-strategi for energinæringen energi21 - Hva betyr dette for bygg- og eiendomssektoren? Europas fremste energi- og miljønasjon - Ny FoU-strategi for energinæringen energi21 - Hva betyr dette for bygg- og eiendomssektoren? Hans Otto Haaland, Norges forskningsråd Klimautfordringene og klimaforliket

Detaljer

Energi21 - et virkemiddel for innovasjon i energisektoren

Energi21 - et virkemiddel for innovasjon i energisektoren Energi21 - et virkemiddel for innovasjon i energisektoren Energi Norge FoU årsmøte 17.juni 2010. Gardermoen Lene Mostue direktør Energi21 Innhold Innovasjon hva er det? Energi21 fokus på innovasjon Energi21

Detaljer

Er regjeringens energipolitikk så solid og handlingsrettet at vi unngår nye kraftkriser?

Er regjeringens energipolitikk så solid og handlingsrettet at vi unngår nye kraftkriser? Er regjeringens energipolitikk så solid og handlingsrettet at vi unngår nye kraftkriser? Statssekretær Anita Utseth Fagdag FSNs årsmøte Flåm 24. mai Hva snakker vi om? krise (gr. krisis, avgjørelse, dom,

Detaljer

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF EnergiRike Temakonferansen 2004 Energi og verdiskaping Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF Enova SF Enova SF er et statsforetak som eies av Olje-

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Innsatsgruppe Fornybar kraft. Atle Harby, SINTEF Energiforskning

Innsatsgruppe Fornybar kraft. Atle Harby, SINTEF Energiforskning Innsatsgruppe Fornybar kraft Atle Harby, SINTEF Energiforskning Strategigruppe utnevnt av energiministeren i februar 2007 Skal avslutte sitt arbeide 1. februar 2008 Mandatet: Bred og samlende FoU-strategi

Detaljer

TEMA-dag "Hydrogen. "Hydrogens rolle i framtidens energisystem" for utslippsfri transport" STFK, Statens Hus Trondheim 9.

TEMA-dag Hydrogen. Hydrogens rolle i framtidens energisystem for utslippsfri transport STFK, Statens Hus Trondheim 9. "Hydrogens rolle i framtidens energisystem" TEMA-dag "Hydrogen for utslippsfri transport" STFK, Statens Hus Trondheim 9.februar 2016 Steffen Møller-Holst Markedsdirektør Norsk hydrogenforum Styreleder

Detaljer

Manglende retning - er en nasjonal smartgridstrategi veien å gå? Presentasjon Smartgrid-konferansen 2015-09-15

Manglende retning - er en nasjonal smartgridstrategi veien å gå? Presentasjon Smartgrid-konferansen 2015-09-15 Manglende retning - er en nasjonal smartgridstrategi veien å gå? Kjell Sand Grete Coldevin Presentasjon Smartgrid-konferansen 2015-09-15 1 Strategi - framgangsmåte for å nå et mål [ Kilde:Bokmålsordboka]

Detaljer

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi Lene Mostue, direktør Energi21 Energi Norge, FoU Årsforum Thon Hotell Ullevål Tirsdag 20. september

Detaljer

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi Lene Mostue, direktør Energi21 KSU Seminaret 2014 NVE 5. November 2014 Rica Dyreparken Hotel - Kristiansand

Detaljer

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene?

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Presentasjon på Haugesundkonferansen 8. februar 2012 Kjell Røang Seniorrådgiver Innovasjon - En operativ definisjon Innovasjoner er

Detaljer

Energi, klima og miljø

Energi, klima og miljø Energi, klima og miljø Konsernsjef Tom Nysted, Agder Energi Agder Energi ledende i Norge innen miljøvennlige energiløsninger 2 Vannkraft 31 heleide og 16 deleide kraftstasjoner i Agder og Telemark 7 800

Detaljer

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Olje- og energiminister Åslaug Haga EBL, NVE og Bellona seminar 5. mai 2008 - Oslo Dagens situasjon Verden 2 hovedutfordringer

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 OPPDRAG ENERGI NHOs ÅRSKONFERANSE 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og

Detaljer

CCS- barrierer og muligheter, hva må til?

CCS- barrierer og muligheter, hva må til? CCS- barrierer og muligheter, hva må til? NTVA Energistrategimøte 14 oktober 2013 Dr. Nils A. Røkke, Klimadirektør SINTEF 5 Spørsmål Hvorfor skjer det ikke i Europa? Hvorfor skjedde det i Norge men ikke

Detaljer

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar Fremtiden er bærekraftig Erik Skjelbred IEA: World Energy Outlook 2009 Vi må bruke mindre energi og mer fornybar 128 TWh fossil energi Inkl offshore Mer effektiv energibruk! 115 TWh fornybar energi Konverter

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag Energi NHOs Årskonferanse 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og det ble skapt produkter for verdensmarkedet,

Detaljer

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Grønne forretningsmuligheter Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Vi har en ressursutfordring og en klimautfordring Ressurs- og klimakrisen er en mulighet for grønne næringer 700 600 500 400 300

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Elektrisitetens fremtidsrolle

Elektrisitetens fremtidsrolle Energy Foresight Symposium 2006 Elektrisitetens fremtidsrolle Disposisjon: Elektrisitetens historie og plass Trender av betydning for elektrisiteten Hva har gjort elektrisiteten til en vinner? En elektrisk

Detaljer

Offshore vindkraft. Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen

Offshore vindkraft. Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen Offshore vindkraft Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen Forskningsdagene 2009, Bergen Slide 1 / 28-Sep-09 Fossile brensler

Detaljer

Fornybar Energi og Ny Energiteknologi En kort presentasjon av Innovasjon Norges sektorsatsning www.innovasjonnorge.no/renew

Fornybar Energi og Ny Energiteknologi En kort presentasjon av Innovasjon Norges sektorsatsning www.innovasjonnorge.no/renew Fornybar Energi og Ny Energiteknologi En kort presentasjon av Innovasjon Norges sektorsatsning www.innovasjonnorge.no/renew Håvar Risnes Seniorkonsulent / Sektorkoordinator ReNEW Innovation Norway, Bennigsenplatz

Detaljer

Prosjektet RegPol Regional Effects of Energy Policy

Prosjektet RegPol Regional Effects of Energy Policy Rica Hell hotell 8. mai 2014 Arne Stokka, Avd. Anvendt økonomi Regionale virkninger av energipolitikk: Prosjektet RegPol Regional Effects of Energy Policy Samarbeidsprosjekt mellom SINTEF, NTNU og IFE

Detaljer

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser Knut Hofstad Norges vassdrags og energidirektorat NVE Om NVE NVE er et direktorat under Olje- og energidepartementet NVEs forvaltningsområder:

Detaljer

Energi21 Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 Oslo. 1. april 2011. Høringsinnspill om Energi21 rapportene

Energi21 Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 Oslo. 1. april 2011. Høringsinnspill om Energi21 rapportene Energi21 Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 Oslo 1. april 2011 Høringsinnspill om Energi21 rapportene Bellona viser til tidligere innspill til Energi21 gjennom Frederic Hauges foredrag på energiforskningskonferansen

Detaljer

Mulig strategi for ny teknologi offshore vindkraft, et case. Øyvind Leistad Oslo 16.09.2011

Mulig strategi for ny teknologi offshore vindkraft, et case. Øyvind Leistad Oslo 16.09.2011 Mulig strategi for ny teknologi offshore vindkraft, et case Øyvind Leistad Oslo 16.09.2011 Enova og ny teknologi Energiomleggingen er rettet mot kjente energiløsninger som ennå ikke er konkurransedyktige

Detaljer

Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo

Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo Side 1 av 9 Nærings- og handelsdepartementet Innlegg 28. august 2013, kl. 09:20 Statssekretær Jeanette Iren Moen Tildelt tid: 14 min. Lengde: 1400 ord Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for

Detaljer

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål Petroleumsindustrien og klimaspørsmål EnergiRike 26. januar 2010 Gro Brækken, administrerende direktør OLF Oljeindustriens Landsforening Klimamøtet i København: Opplest og vedtatt? 2 1 Klimautfordring

Detaljer

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk kontinental t sokkel Oljedirektoratet, seminar Klimakur 20.8.2009 Lars Arne Ryssdal, dir næring og miljø Oljeindustriens Landsforening 2 Mandatet vårt - klimaforlikets

Detaljer

HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE?

HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE? Havenergi hva nå? Arntzen de Besche og Norwea 16. september 2011 Ved Åsmund Jenssen, partner, THEMA Consulting Group HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE? Business case: På sikt må havenergi være lønnsomt

Detaljer

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 En langtidsplan -et nytt instrument i forskningspolitikken

Detaljer

Når batteriet må lades

Når batteriet må lades Når batteriet må lades Temadag Fylkestinget i Sør-Trøndelag Are-Magne Kregnes, Siemens Kregnes, Kvål i Melhus Kommune Tema Fornybar energi Energieffektivisering Smarte strømnett Kraftkrise på alles agenda

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

The new electricity age

The new electricity age The new electricity age Teknologifestivalen i Nord-Norge 2010 Olav Rygvold 21.10.2010 Siemens 2009 Hva gjør vi i Siemens? Side 2 21.10.2010 The new electricity age Olav Rygvold Energiforsyning i fremtiden,

Detaljer

FORNYBAR ENERGI OG ENERGIEFFEKTIVISERING

FORNYBAR ENERGI OG ENERGIEFFEKTIVISERING FORNYBAR ENERGI OG ENERGIEFFEKTIVISERING Foto: Gettyimages. Norges forskningsråd, Innovasjon Norge og Enova står sammen for å fremme forskning og teknologi utvikling rettet mot fremtidens energiløsninger.

Detaljer

RENERGI Programmet Veien Videre. 20. September 2011 Ane T. Brunvoll, Norges forskningsråd

RENERGI Programmet Veien Videre. 20. September 2011 Ane T. Brunvoll, Norges forskningsråd RENERGI Programmet Veien Videre 20. September 2011 Ane T. Brunvoll, Norges forskningsråd Programdriftshjulet Kommunikasjon og formidling fra programmet Evalueringer Forskningsrådets strategi Generelle

Detaljer

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt

Detaljer

Hydrogen i Norge frem mot 2040

Hydrogen i Norge frem mot 2040 Hydrogen i Norge frem mot 2040 Bjørn Simonsen Generalsekretær, Norsk Hydrogenforum Sekretær, Hydrogenrådet Redigert: forklarende tekst lagt til her og der Et dagsaktuelt spørsmål for AS Norge: Hvordan

Detaljer

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred direktør, EBL NI WWF 23. september 2009 Den politiske

Detaljer

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL FNI, 17. juni 2009 Innhold Energisystemet

Detaljer

"Hydrogen for klima, miljø og verdiskaping"

Hydrogen for klima, miljø og verdiskaping Steffen Møller-Holst Markedsdirektør "Hydrogen for klima, miljø og verdiskaping" Norsk hydrogenforum Styreleder Chairman for Transport i EU-programmet FCHJU SINTEF-seminar, Radisson Blue Scandinavia Hotel,

Detaljer

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender?

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Norges rolle i en klimavennlig energiframtid 22. september 2009 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk

Detaljer

Nasjonal Smartgrid Strategi

Nasjonal Smartgrid Strategi Nasjonal Smartgrid Strategi Kjell Sand kjell.sand@sintef.no Presentasjon Årsmøte i SG- senteret 2012-03- 08 1 Utgangspunkt Norge mangler en nasjonal Smartgrid strategi En omforent strategi vil være Cl

Detaljer

Norge som batteri i et klimaperspektiv

Norge som batteri i et klimaperspektiv Norge som batteri i et klimaperspektiv Hans Erik Horn, Energi Norge Hovedpunkter Et sentralt spørsmål Det viktige klimamålet Situasjonen fremover Forutsetninger Alternative løsninger Et eksempel Konklusjon?

Detaljer

VIRKEMIDLER OG RAMMEBETINGELSER FOR BIOENERGI. Bioenergidagene 05.05.2014 Torjus Folsland Bolkesjø

VIRKEMIDLER OG RAMMEBETINGELSER FOR BIOENERGI. Bioenergidagene 05.05.2014 Torjus Folsland Bolkesjø VIRKEMIDLER OG RAMMEBETINGELSER FOR BIOENERGI Bioenergidagene 05.05.2014 Torjus Folsland Bolkesjø BRUTTO BIOENERGIPRODUKSJON I NORGE OG MÅLSETNING MOT 2020 (TWh/år) Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Detaljer

EUs demonstrasjonsprogram for CO 2 -håndtering Teknakonferansen

EUs demonstrasjonsprogram for CO 2 -håndtering Teknakonferansen EUs demonstrasjonsprogram for CO 2 -håndtering Teknakonferansen NTNU, 6. januar 2011 Paal Frisvold Styreleder Bellona Europa aisbl EUs strategi for avkarbonisering frem mot 2050 Klima- og energipakken:

Detaljer

Verdiskaping, energi og klima

Verdiskaping, energi og klima Verdiskaping, energi og klima Adm. direktør Oluf Ulseth, 26. januar 2011 Vi trenger en helhetlig energi-, klima- og verdiskapingspolitikk En balansert utvikling av nett og produksjon gir fleksibilitet

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

Fornybar energi i Energiregion Møre

Fornybar energi i Energiregion Møre Fornybar energi i Energiregion Møre Fornybar Forum 22.09.2010 Joralf Flataukan Leiar Energiregion Møre Bakgrunn for etablering av Energiregion Møre Kraftforsyningssituasjonen i Møre og Romsdal med underskot

Detaljer

CenBio- utsikter for bioenergi i Norge

CenBio- utsikter for bioenergi i Norge Skog og Tre 2014 Gardermoen, 28. mai 2014 CenBio- utsikter for bioenergi i Norge Odd Jarle Skjelhaugen Nestleder CenBio Bioenergirelevante foresights Forskningsrådet 2005 Energi 2020+ Energieffektivisering,

Detaljer

Klima- og energifondet

Klima- og energifondet Klima- og energifondet - En portefølje av virkemidler for energieffektivisering og ny miljøvennlig energi Trond Moengen Operatør FoU og pilotprosjekter KLIMA- OG ENERGIFONDET I OSLO Bakgrunn Ulike virkemidler

Detaljer

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12

Detaljer

Tildelingsbrev til Norges forskningsråd

Tildelingsbrev til Norges forskningsråd Tildelingsbrev til Norges forskningsråd 2015 INNHOLD 1 Innledning... 2 2 Mål for Norges forskningsråd... 2 2.1 Felles mål- og resultatstyringssystem... 2 2.2 Sektorpolitiske mål og føringer for Olje- og

Detaljer

Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer?

Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer? 1 Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer? Knut Einar Rosendahl Forsker, Statistisk sentralbyrå Presentasjon på Produksjonsteknisk konferanse (PTK) 11. mars 2008 1 Hvorfor økonomiske virkemidler?

Detaljer

Norsk industri - potensial for energieffektivisering

Norsk industri - potensial for energieffektivisering Norsk industri - potensial for energieffektivisering EnergiRike Haugesund 8. august 2012 Øyvind Leistad, Enova SF Energibruken i Norge har vokst, men produksjonen har vokst enda mer Energibruk, GWh Produksjonsverdi,

Detaljer

Energismarte løsninger for framtiden. Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013

Energismarte løsninger for framtiden. Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013 Energismarte løsninger for framtiden Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013 Enovas formål Fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon og utvikling av energi- og klimateknologi.

Detaljer

Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem

Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem Workshop 27/08 Energiomdanning og fordeling Arne Lind 28.08.2014 Oversikt Metodikk Modellverktøyet TIMES TIMES-Oslo Modellstruktur Forutsetninger

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

Prosjektet: Klima- og energistrategi for Oslo Presentasjon for OREEC Holmsbu, 18.-19.11. 2014

Prosjektet: Klima- og energistrategi for Oslo Presentasjon for OREEC Holmsbu, 18.-19.11. 2014 Oslo kommune Klima- og energiprogrammet Prosjektet: Klima- og energistrategi for Oslo Presentasjon for OREEC Holmsbu, 18.-19.11. 2014 Klima- og energiprogrammet Øystein Ihler Oslo en smart by i endring

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) Orientering om ny utlysningsrunde. Presentasjon av FME-ordningen Ny utlysning

Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) Orientering om ny utlysningsrunde. Presentasjon av FME-ordningen Ny utlysning Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) Orientering om ny utlysningsrunde Presentasjon av FME-ordningen Ny utlysning Forskningssentre for miljøvennlig energi Bakgrunn og innretting Forskningsrådets

Detaljer

Kraftgjenvinning fra industriell røykgass

Kraftgjenvinning fra industriell røykgass Kraftgjenvinning fra industriell røykgass - Et miljøprosjekt med kraftgjenvinning i Energirikeregionen? Energirikekonferansen 2007 8. august 2007 Rune Holmen Industriens energibruk (2006) Nedgang i energiforbruket:

Detaljer

Energy Roadmap 2050. Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8.

Energy Roadmap 2050. Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8. Energy Roadmap 2050 Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8. august 2012 Arne Festervoll Slide 2 Energy Roadmap 2050 Det overordnede målet

Detaljer

RENERGI Programmet Veien Videre. 02. Novemer 2011 Ane T. Brunvoll, Norges forskningsråd

RENERGI Programmet Veien Videre. 02. Novemer 2011 Ane T. Brunvoll, Norges forskningsråd RENERGI Programmet Veien Videre 02. Novemer 2011 Ane T. Brunvoll, Norges forskningsråd Programdriftshjulet Kommunikasjon og formidling fra programmet Evalueringer Forskningsrådets strategi Generelle retningslinjer

Detaljer

Mandat for Transnova

Mandat for Transnova Mandat for Transnova - revidert av Samferdselsdepartementet mars 2013 1. Formål Transnova skal bidra til å redusere CO2-utslippene fra transportsektoren slik at Norge når sine mål for utslippsreduksjoner

Detaljer

Økonomisk virkemiddelapparat og lovtekniske rammevilkår for ny transportenergi. Erik Lorentzen Tønsberg 10. januar 2012

Økonomisk virkemiddelapparat og lovtekniske rammevilkår for ny transportenergi. Erik Lorentzen Tønsberg 10. januar 2012 Økonomisk virkemiddelapparat og lovtekniske rammevilkår for ny transportenergi Erik Lorentzen Tønsberg 10. januar 2012 Om Transnova Transnova er et offentlig virkemiddel som skal bidra til å redusere CO2-utslippene

Detaljer

MILJØ OG KLIMAENDRING KONSEKVENSER FOR SAMFUNN OG TRANSPORT

MILJØ OG KLIMAENDRING KONSEKVENSER FOR SAMFUNN OG TRANSPORT MILJØ OG KLIMAENDRING KONSEKVENSER FOR SAMFUNN OG TRANSPORT Forum for Nordisk Jernbane Samarbeid Oslo 21. mai 2007 Jørgen Randers Handelshøyskolen BI ENDRING I TEMP OG HAVNIVÅ SIDEN 1850 Avvik fra 1961-1990

Detaljer

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter Christine Haugland, BKK BKKs virksomhet» Norsk vannkraft produksjon» 32 vannkraftverk ca. 6,7 TWh årlig» Vannkraft

Detaljer

Virkemidler for energieffektivisering

Virkemidler for energieffektivisering Kunnskapsbyen Lillestrøm, 3. september 2009 Virkemidler for energieffektivisering Hvilke virkemidler kan bygningseiere forvente å få tilgang til og hva er betingelsene knyttet til disse? v/ Sven Karlsen

Detaljer

Hva forstås med? Et nasjonalt initiativ for forskning knyttet til funksjonelle materialer og nanoteknologi

Hva forstås med? Et nasjonalt initiativ for forskning knyttet til funksjonelle materialer og nanoteknologi Hva forstås med? Et nasjonalt initiativ for forskning knyttet til funksjonelle materialer og nanoteknologi Initiativet ble fremmet september 2000 og overlevert Regjeringen februar 2001. FUNMATs prosjekter

Detaljer

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo Stortingets Finanskomite Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning Oslo, 15.oktober 2015 Vi viser til vår anmodning om å møte

Detaljer

Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge

Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge 1 Hva vil Energi Norge? Rammevilkårene må bidra til at klimavisjonen og klimamålene nås At vi forløser verdiskapningspotensialet

Detaljer

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9.

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. august 2005 Norge og norsk næringsliv har et godt utgangspunkt Verdens

Detaljer

Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren

Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren Kommentarer fra Norsk Fjernvarme på OED s høringsmøte 27.11.2007 til konsulentrapporter fra Cream, Sefas og Econ Pöyry Evaluering av energiloven

Detaljer

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV Fjernvarme er en av EU-kommisjonens tre pilarer for å nå målet om 20 prosent fornybar energi og 20 prosent reduksjon av CO2-utslippene i 2020. Norske myndigheter har

Detaljer

Presentasjon av oppdraget; virkemidler vi har sett på, hva vi har gjort og funnet og kan gjøre. Christina Abildgaard Dr. scient, avdelingsdirektør

Presentasjon av oppdraget; virkemidler vi har sett på, hva vi har gjort og funnet og kan gjøre. Christina Abildgaard Dr. scient, avdelingsdirektør Blå leverandørindustri framtidens virkemidler for koordinert FoU innen marin-, maritim- og offshore næringene - oppdrag fra NHD, FKD, OED akvarena årsmøte, Hell, 14. mars 2014 Christina Abildgaard Dr.

Detaljer

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB Bioenergi marked og muligheter Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB 2 PLAN FOR PRESENTASJONEN MARKED FOR BIOENERGI Omfanget av bioenergi i Norge Energipriser og lønnsomhet

Detaljer

NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Lavutslippsutvalgets rapport

NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Lavutslippsutvalgets rapport NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Lavutslippsutvalgets rapport Jørgen Randers 4. oktober 2006 Lavutslippsutvalgets mandat Utvalget ble bedt om å: Utrede hvordan Norge kan redusere de nasjonale utslippene

Detaljer

Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred

Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning Erik Skjelbred NORGES UTGANGSPUNKT Naturgitte fortrinn i form av store vann, vind, og havenergiressurser Industrielle og kunnskapsmessige fortrinn

Detaljer

Enova SF -virkemidler og finansieringsordninger rettet mot norsk industri

Enova SF -virkemidler og finansieringsordninger rettet mot norsk industri Enova SF -virkemidler og finansieringsordninger rettet mot norsk industri Prosinkonferansen 2013 Ståle Kvernrød Enovas formål Fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon og utvikling

Detaljer

Nettet må rustes opp for å nå klimamålene hvilken nettpolitikk trenger vi nå?

Nettet må rustes opp for å nå klimamålene hvilken nettpolitikk trenger vi nå? Nettet må rustes opp for å nå klimamålene hvilken nettpolitikk trenger vi nå? Audun Ruud Forskningsleder SINTEF Energiforskning A/S Innlegg på Energi Norge sin nettkonferanse 1. desember 2009 SINTEF Energiforskning

Detaljer

Ren energi skal stoppe global oppvarming energibransjen er klimakampens fotsoldater! Marius Holm Miljøstiftelsen Bellona

Ren energi skal stoppe global oppvarming energibransjen er klimakampens fotsoldater! Marius Holm Miljøstiftelsen Bellona Ren energi skal stoppe global oppvarming energibransjen er klimakampens fotsoldater! Marius Holm Miljøstiftelsen Bellona Den største utfordringen verden står overfor Det er IKKE et alternativ å mislykkes

Detaljer

"Hydrogen for klima, miljø og verdiskaping" Steffen Møller-Holst Markedsdirektør. Norsk hydrogenforum Styreleder

Hydrogen for klima, miljø og verdiskaping Steffen Møller-Holst Markedsdirektør. Norsk hydrogenforum Styreleder Steffen Møller-Holst Markedsdirektør "Hydrogen for klima, miljø og verdiskaping" Norsk hydrogenforum Styreleder Chairman for Transport i EU-programmet FCHJU Energiseminar LNL/BI, Mot fornybar kraft og

Detaljer

ENOVA er virkemidlene tilpasset norske klimapolitiske mål?

ENOVA er virkemidlene tilpasset norske klimapolitiske mål? ENOVA er virkemidlene tilpasset norske klimapolitiske mål? Vinterkonferansen 5. - 6. mars 2009 Nils Kristian Nakstad Administrerende direktør Enova Enova SF - formål Enovas hovedformål er å fremme en miljøvennlig

Detaljer

EUs energipolitikk. Marit Engebretsen Energiråd EU-delegasjonen. 19. november 2008

EUs energipolitikk. Marit Engebretsen Energiråd EU-delegasjonen. 19. november 2008 EUs energipolitikk Marit Engebretsen Energiråd EU-delegasjonen Fokus i EUs energipolitikk Energiforsyningssikkerhet Klimaendring og bærekraftig energi EUs lederskap, konkurranseevne og industriell utvikling

Detaljer

1. ENERGISYSTEMER 1.1 Miljøvennlig utvikling og oppgradering av tradisjonelle energikilder

1. ENERGISYSTEMER 1.1 Miljøvennlig utvikling og oppgradering av tradisjonelle energikilder Nyhetsbrev nr.2/2005, mars 0. GENERELT 0.1 Nytt programstyre i Renergi 0.2 Planlagte utlysninger av prosjektmidler på energiområdet for 2005 0.3 Finn samarbeidspartnere ved hjelp av DETECT-it 1. ENERGISYSTEMER

Detaljer

Norske bedrifter og EU-prosjekter mot Kina

Norske bedrifter og EU-prosjekter mot Kina Norske bedrifter og EU-prosjekter mot Kina Jorunn Birgitte Værnes Rådgiver Innovasjon Norge BI Nydalen 18. juni 2008 EU-Kina 2007-2013: Strategisk samarbeid 128 millioner euro 2007-2013 Tre definerte satsningsområder:

Detaljer

Havromsteknologi. Frode Iglebæk. Impello Management AS. 10. juni 2015 I M P E L L O. Impello Management AS

Havromsteknologi. Frode Iglebæk. Impello Management AS. 10. juni 2015 I M P E L L O. Impello Management AS Havromsteknologi Frode Iglebæk Impello Management AS 10. juni 2015 1 Havrommet består av: Havets overflate Havdypene Geologiske formasjoner på havbunnen 2 Havrommet Havene dekker 2/3 av jordoverflaten 80

Detaljer

Fornybar energi - vårt neste industrieventyr. Åslaug Haga

Fornybar energi - vårt neste industrieventyr. Åslaug Haga Fornybar energi - vårt neste industrieventyr Åslaug Haga Norsk velferd er bygd på våre energiressurser Vannkraft Olje og gass Norge har formidable fornybarressurser som vind, bio, småkraft, bølge og tidevann

Detaljer

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer.

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer. Statssekretær Lars Andreas Lunde Partnerskapskonferanse om Grønn verdiskaping i Tønsberg 15. januar 2015 Stor temperaturforskjell mellom dagens utvikling og «2-gradersverdenen» Kilde: IPCC 2 16. januar

Detaljer