Fossile og fornybare ressurser i nord - en komparativ studie

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fossile og fornybare ressurser i nord - en komparativ studie"

Transkript

1 N-8049 BODØ Tlf / Fax Publikasjoner kan også bestilles via Arbeidsnotat nr. 1012/05 ISSN-nr.: Antall sider: 24 Prosjekt nr: Prosjekt tittel: Verdiskaping og sysselsetting i petroleumsnæringen og i næringer basert på fornybare ressurser Oppdragsgiver: Verdens Naturfond, WWF Norge Pris : kr. 50,- Fossile og fornybare ressurser i nord - en komparativ studie av Ingrid Bay-Larsen Revidert versjon av januar 2006 I denne reviderte utgaven av arbeidsnotat 1012/05 er enkelte kildehenvisninger på s. 6, 16, og 17 endret, i tillegg til tall for årsverk i fiskeriene. Nordlandsforskning utgir tre skriftserier, rapporter, arbeidsnotat og artikler/foredrag. Rapporter er hovedrapport for et avsluttet prosjekt, eller et avgrenset tema. Arbeidsnotat kan være foreløpige resultater fra prosjekter, statusrapporter og mindre utredninger og notat. Artikkel/foredragsserien kan inneholde foredrag, seminarpaper, artikler og innlegg som ikke er underlagt copyrightrettigheter.

2 FORORD Dette arbeidsnotatet er laget på oppdrag fra WWF-Norge. Hensikten har vært å sammenfatte eksisterende tallmateriale knyttet til fiskeri-, reiseliv, havbruk og petroleumsvirksomhet i Nord-Norge, samt anslå framtidig verdiskaping i et lengre perspektiv. Takk til Jarle Løvland (Nordlandsforskning) og Maren Esmark (WWF) for viktige innspill i prosessen. Bodø August 2005 Ingrid Bay-Larsen 1

3 INNHOLDSFORTEGNELSE NORDLANDSFORSKNING NF-arbeidsnotat nr. 1012/05 Forord INNLEDNING Formål og problemstillinger Begrepsavklaringer Metode Kilder VERDIKJEDE FISKERI Økonomisk viktige bestander i Barentshavet Eksportverdi av økonomisk viktige arter Nordnorsk fiskeindustri Verdiskaping i nordnorske fiskerier VERDIKJEDE HAVBRUK VERDIKJEDE REISELIV LANGSIKTIG UTVIKLING Fiskeri Havbruk Reiseliv Petroleumsvirksomhet Vekselvirkninger OPPSUMMERING Kilde

4 1. INNLEDNING Den framtidige utviklingen av nordnorsk næringsliv er avgjørende for bosetting, verdiskaping, språk og kultur langs norskekysten. Etter offentlig administrasjon og privat tjenesteyting, er det reiseliv og primærnæringene som sysselsetter flest personer i landsdelen [RBL 2005]. Fiskeriene har lange historiske røtter i landsdelen og utgjør selve fundamentet for bosetting langs kysten av Nord-Norge. De siste tiårene har stadig dårligere lønnsomhet, overkapasitet i flåten og ressurskriser bidratt til en laber vekst i fiskerinæringens omsetning og en negativ utvikling i forhold til behovet for arbeidskraft [SSB 2003]. Derimot har man sett en formidabel vekst i nye næringer som etter hvert har gitt nordlendingen flere ben å stå på, nemlig havbruk, reiseliv og petroleumsutvinning. Mens havbruk og reiselivsnæringene kan betraktes som godt etablerte landsdelen generelt, har man foreløpig kun to utbygginger på nordnorsk sokkel (Norne og Snøhvit). Det er imidlertid knyttet stor optimisme til den potensielle verdiskaping innen olje- og gassutvinning vil kunne føre til, og foreløpige tall fra Snøhvit-prosjektet ser ut til å innfri forventninger om flere arbeidsplasser, omsetning og ikke minst økt investeringsvilje [Bedriftskompetanse 2004; Dagens Næringsliv 2005]. Samtidig er det knyttet stor motstand mot en storstilt utvinning av petroleumsressursene utenfor Lofoten og Barentshavet. Motstanden er forankret i argumenter om ulike miljørisiki i sårbare gyte- og oppvekstområder (produsert vann, uforutsette utslipp m.m), norsk klimapolitikk, arealkonflikter med fiskeriene, tilbakeholden tro på regional verdiskaping, for å nevne noe [Brastad 2004; WWF 2003, IMR 2003; Norges Fiskarlag 2003]. Erfaringer fra både havbruk og reiseliv viser at tidlige prognoser for vekst og verdiskaping bare delvis slår til, og at nye næringsveier også fører med seg uforutsette bivirkninger som f. eks arealkonflikter i strandsonen (havbruk vs friluftsliv), endring av bruks- og allmenningsrett (turistfiske vs kommersielt fiske) og fordeling av nye goder og kostnader på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. Det er derfor viktig å innta en nøktern holdning til framtidige scenarier og bygge antagelser og prognoser på så sikre tall som mulig. Langsiktige planer er alltid beheftet med usikkerhet som øker jo lenger tidshorisonten strekker seg. En annen utfordring knyttet til framtidige verdivurderinger er valg av diskonteringsrate, som uttrykker i hvilken grad nåverdien av framtidige verdien skal avskrives. Hvordan man håndterer usikkerhet og denne type verdiavskrivninger vil i stor grad være verdibaserte og skjønnsmessige avgjørelser, som dagens politikere er gitt myndighet til å ta. For tiden pågår en politisk drakamp om nettopp framtidig forvaltning av Barentshavets ressurser, en prosess som vil kulminere ved regjeringens framleggelse av en Stortingsmelding om en helhetlig forvaltningsplan Barentshavet våren Meldingen tar utgangspunkt i en fire år lang prosess der forskere, miljøforvaltningen, lokalpolitikere, miljøorganisasjoner og næringslivet har bidratt med kunnskap og innspill i form av utredninger, høringsnotater og generell deltagelse i debatt. Det er skrevet fire delutredninger innen temaene Fiskeri, Skipsfart, Helårig petroleumsaktivitet Lofoten-Barentshavet, og Ytre påvirkninger. Sammen med Barentshavkonferansen 2005 danner disse utredningene grunnlaget for den videre forvaltningen av fornybare og ikke-fornybare ressurser i Norskehavet og Barentshavet [Miljøverndepartementet 2005]. 3

5 1.1 Formål og problemstillinger Formålet med denne studien er å sammenfatte eksisterende tallmateriale som uttrykker sysselsetting og verdiskaping i petroleumsnæringen kontra næringer som er basert på fornybare ressurser (reiseliv, havbruk og fiskeri), for de tre nordligste fylkene. Denne statistikken skal så gi grunnlaget for å sammenligne verdiskaping innen næringer basert på fornybare ressurser og ikke-fornybare ressurser i et lengre perspektiv. Helt konkret har hensikten vært å finne: 1) Tall for sysselsetting i verdikjedene fiskeri, havbruk og reiseliv 2) Tall som uttrykker verdiskapingen i de tre næringene, inkludert ringvirkninger i andre næringer. 3) Tall som uttrykker samlet økonomisk verdi for økonomisk viktige fiskebestander som lever hele eller deler av sitt liv i norsk del av Barentshavet; nordlig sei, norsk-arktisk hyse og torsk, lodde, reke, sild og blåkveite (heretter kalt Barentshavartene). 4) Prognoser for sysselsetting og verdiskaping innen petroleumsvirksomhet, fiskeri, havbruk og reiseliv i et langsiktig perspektiv. 1.2 Begrepsavklaringer Ringvirkninger Med ringvirkninger av en næring/verdikjede mener vi i denne studien de virkningene som opptrer hos ulike underleverandører i form av årsverk og omsetning. Ringvirkninger kan selvsagt også uttrykkes på en rekke andre måter, for eksempel i form av biologiske, kulturelle eller demografiske størrelser. I følge KPMG/SINTEF [2004 s.20] opptrer følgende næringer som underleverandører i fiskeri- og havbrukssektoren: jordbruk/skogbruk, fiske/fangst, havbruk, bergverksdrift, foredling, annen næringsmiddel, tekstil, trevare og treforedling, grafisk, kjemisk, mineralsk, metallindustri, verkstedsindustri, annen industri, kraft og vann, bygg og anlegg, reparasjon av motorkjøretøy mv, varehandel, hotell og restaurant, transport, post og tele, forretningsmessig tjenesteyting, privat tjenesteyting, og offentlig tjenesteyting. Det finnes ingen uttømmende liste for alle underleverandører i reiselivssektoren, men følgende produkter er nevnt av RBL [2003 s. 23]; forsikring, mat- og drikkevarer, strøm, rekvisita, drivstoff for transportselskapene, reklametjenester, utstyr og forbruksartikler, håndverkstjenester m. m, OLF [2005 s.15] nevner følgende næringer som de viktigste underleverandørene til olje- og gassindustrien; finans, FoU, Hotell og restaurant, mekanisk industri, IKT, miljøteknologi, shipping. Verdiskaping I denne studien uttrykker verdiskaping totalt antall årsverk og omsetning (kr) i alle produksjons- og distribusjonsledd, samt ringvirkningene av disse. 4

6 Verdikjede Med verdikjede menes alle ledd i produksjon og distribusjon. For fiskeri inkluderer dette fangst (hvitfisk, pelagisk og skalldyr), fiskeforedling og grossister/handelsledd. For havbruk inkluderer dette oppdrett (det vil si avl, settefisk- og matfiskproduksjon av laks/ørret, marin fisk og skjell), fiskeforedling, grossister/handelsledd. Med fiskeforedling innen fiskeri og havbruk menes slakting, pakking, frysing, tilvirkning. Grossist inkluderer eksport og handelsledd. For reiseliv inkluderer verdikjeden overnatting og servering, luftfart, sjøfart, annen transport (rutebil, drosjer, og transportutgifter ellers), reisebyrå/turoperatører, kultur/attraksjoner/muséer/samlinger, shopping. For petroleum inkluderer verdikjeden investeringer og drift av felt. Årsverk. Med årsverk menes antall personer som jobber fulltid, d.v.s t i året. For fiskeriene er det beregnet ett årsverk per sysselsatt med fiske som hovednæring. Barentshavartene Nordlig sei, norsk-arktisk hyse og torsk, lodde, reke, sild og blåkveite. 1.3 Metode Beregninger av ringvirkningene fra fiskeri og havbruk har tatt utgangspunkt i rapporten Betydningen av fiskeri og havbruksnæringen for Norge en ringvirkningsanalyse, gjennomført av KPMG og SINTEF (2004). Denne ringvirkningsanalysen tok utgangspunkt i ulike næringsgrupper i fiskeri- og havbruksnæringen, inkludert fangst, oppdrett og fiskeforedling. For hver av næringsgruppene/kjernevirksomhetene ble det beskrevet ringvirkninger i andre næringer i form av blant annet årsverk og omsetning. Ettersom beregningene ble gjennomført med hensyn på nasjonale størrelser, har vi i dette notatet forsøkt å overføre en del av disse beregningene til nordnorske forhold. Dette er gjort ved å beregne forholdstallet mellom kjernevirksomheten og ringvirkningene for nasjonale forhold (slik de er presentert i figur 6 og 4 i rapporten fra KPMG/SINTEF). Dette forholdstallet er så brukt på nordnorsk kjernevirksomhet. Det er med andre ord antatt at fiskeriene og havbruksnæringen skaper like store ringvirkninger i form av årsverk og omsetning i Nord- Norge som i landet ellers. Dersom ringvirkningene av f.eks fiskeriene er større i Nord-Norge enn i Sør-Norge, vil dette altså ikke gjenspeiles i beregningene fra denne undersøkelsen. En indikator på metodens presisjonsnivå er det gode samsvaret mellom det beregnede antall ansatte i fiskeindustrien (tabell 4), og havbruksstatistikken fra SSB [2004; 2005]. Når det gjelder beregninger av totalt økonomisk verdi på Barentshavartene er denne beregnet på bakgrunn av fangststatistikk for ICES- område I og II (Barentshavet/Norskehavet nord for N62º og øst for W10º helt til Novaja Zemlja). For å finne den økonomiske verdien ble norsk førstehåndsverdi (2005) for de ulike artene benyttet. Disse prisene varierer naturlig nok mellom sesongene, ulike nasjoner og salgslag, avhengig av hvor den landes osv. Også fangstene varierer årlig, og det er derfor brukt gjennomsnittlig fangstmengde over en gitt periode (tabell 1) for å beregne årlig økonomisk verdi av Barentshavartene. De anslåtte verdiene for framtidig omsetning i de ulike næringene er ikke diskontert for. Verdiene er således oppgitt i nominell verdi (d.v.s eller 2005 kroner). 5

7 1.3.1 Kilder Denne studien er i stor grad bygget på følgende kilder: Beregningene på dagens verdiskaping i oppdrett- og fiskerisektoren er, som allerede nevnt, basert på en ringvirkningsanalyse utført av KPMG/SINTEF i ut over dette er det innhentet statistikk fra fiskeri- og havbruksnæringen selv [FHL 2004]. Tilsvarende tatt for reiselivssektoren er basert på næringens egne tall, slik disse er presentert i Reiselivet i Nord- Norge, fra 2003 og 2004 [RBL 2003/2004]. Tall for petroleumsnæringen er hentet fra: KU-samfunn, petroleumsaktivitet i Lofoten og Barentshavet, sluttrapport, Asplan Viak Ringvirkninger av Snøhvitutbyggingen i Hammerfestområdet, Bedriftskompetanse AS, Verdiskaping, sameksistens og Miljø en studie av samlokaliseringseffekter ved etablering av oljevirksomhet i Nord-Norge, Fafo. Ut over dette er beregningene basert på publiserte tall i SSB publikasjoner og hjemmeside. 6

8 2. VERDIKJEDE FISKERI 2.1 Økonomisk viktige bestander i Barentshavet Tabell 1 viser beregninger for førstehåndsverdi av norsk og internasjonalt fiske på arter som tilbringer deler av sin livssyklus i norsk del av Barentshavet, nærmere bestemt norsk arktisk torsk (skrei), blåkveite, reke, sild, lodde, norsk arktisk hyse og sei (Barentshavsartene). Gjennomsnittsverdien er beregnet ved hjelp av ICES fangststatistikk for sone I og II [ICES 2003 a&b]. Kiloprisen for de ulike artene er hentet fra SSB [Fiskeristatistikk , tabell.13], Norges sildesalgslag [2005] og Norges Råfisklag [2004]. Tabell 1. Gjennomsnittlig fangstmengde, kilopris (norsk førstehåndspris for 2005) og totalverdi av norsk og internasjonal fangst på Barentshavartene. Gjennomsnittlig fangstmengde (t) Verdi (1000 kr/kg) Total 1000 kr Torsk NVG Sild ) , , Sei ( ) Hyse Blåkveite ( ) , , , Lodde ( ) 888 1, Reke , Totalt Den totale førstehåndsverdien på økonomisk viktige arter fra norsk del av Barentshavet er anslått til å være gjennomsnittlig 16,3 milliarder kroner per år. Dersom den totale fangsten gikk gjennom den norske verdikjeden for fiskeri, ville den realisere en total verdiskaping på anslagsvis 60 milliarder kroner Eksportverdi av økonomisk viktige arter Et annet mål på verdien av fisket er eksportverdi. I følge MRB (Sintef) [2004] varierer eksportverdien av fangster på alle nordlige arter mellom 23 og 66 milliarder kroner per år (tabell 2). Verdiene er basert på norske priser, og inkluderer fangster fra de viktigste nasjoner som deler ressursene, det vil si Russland, Island, Færøyene og EU. Beregningene viser at 7

9 normal år gir en estimert verdi på 23,2 milliarder kroner, mens man i toppår kan forvente eksportverdier av torsk og sild på henholdsvis 32 og 25 milliarder kroner. Tabell 2. Eksportverdi av ulike nordlige fiskeslag (mrd kr)[mrb 2004] Topp Stor Normal Norsk vårgytende 25 12,5 5 sild Norsk arktisk torsk Øvrige nordlige arter 9 6 3,2 Totalt 66 42,5 23, Nordnorsk fiskeindustri Tabell 3 viser tall for fiskeforedling for de tre nordligste fylkene sammenliknet med resten av landet. I 2002 hadde denne industrien nærmere fem tusen sysselsatte og en omsetning (brutto produksjonsverdi) i underkant av syv milliarder kroner. Dette utgjør henholdsvis 41 og 28 prosent av verdiene på landsbasis. Om lag halvparten av investeringene i fiskeforedlingsindustrien gjøres i Nord-Norge. Tabell 3. Bedrifter (eksklusiv énmannsforetak), sysselsatte, bearbeidingsverdi mv. innen fiskeforedling, etter næringsundergruppe og fylke 2002 (NOS tabell 41). Næringsundergruppe Fylke/region Bedrifter Sysselsatte Lønns kostnader Brutto produksjonsverdi Bearbeidingsverdi millioner kroner Fiskeforedling totalt for Norge Fiskeforedling totalt for Nord-Norge Nord-Norges andel av totalen (%) Brutto investering 2.2 Verdiskaping i nordnorske fiskerier Tabell 4 viser total verdiskaping i form av omsetning og sysselsetting i nordnorske fiskerier i Tallene inkluderer hele produksjons og distribusjonskjeden, samt ringvirkninger hos underleverandørene til fiskeriene (for nærmere forklaring om fremgangsmåten Kap 1.3 Metode). 8

10 Tabell 4. Antall årsverk og total omsetning i verdikjede fiskeri for de tre nordligste fylkene i NORDNORSKE FISKERIER 2002 Årsverk Omsetning (mill kr) Fangst Foredling Grossist Ringvirkninger Totalt Tallene for fangst og førstehåndsverdi er hentet fra SSB fiskeristatistikk. 2 Disse tallene er utregnet ved hjelp av en omregningsfaktor som uttrykker forholdet mellom kjernevirksomhet og foredling/grossist/ringvirkninger i de nasjonale fiskeriene, se kap 1.3 Metode. Til sammen sysselsatte verdikjede fiskeri, inkludert ringvirkningene av denne om lag mennesker i Nord-Norge i Størst sysselsetting var det i fangstleddet hvor drøye seks og et halvt tusen mennesker var ansatt. Den totale verdiskapingen i nordnorske fiskeriene i 2002 lå på anslagsvis 21 milliarder kroner, hvorav ringvirkninger utgjorde 6,5 milliarder. 9

11 3. VERDIKJEDE HAVBRUK På samme måte som for fiskeriene er årsverk, omsetning og ringvirkninger i verdikjede havbruk beregnet på bakgrunn av nasjonale forholdstall beregnet med utgangspunkt i KPMG/SINTEF [2004] (for nærmere beskrivelse av fremgangsmåte se punkt 1.3). Tabell 5 viser fordeling av årsverk og omsetning mellom ulike ledd i nordnorsk havbruksnæring, samt ringvirkningene av denne. Tabell 5. Årsverk og omsetning innen havbruk fordelt på verdikjeden HAVBRUK Årsverk Omsetning (mrd kr) Oppdrettsleddet Foredling Grossist Ringvirkninger Totalt Totalt omsatte havbruksnæringen i Nord-Norge for mer enn elleve milliarder kroner i 2002, hvorav mer enn fem milliarder kroner var knyttet til ringvirkningene. Den samme tendensen gjaldt sysselsettingen der mer enn halvparten av årsverkene var etablert utenom kjernevirksomheten. 10

12 4. VERDIKJEDE REISELIV Verdikjeden innen reiselivsnæringene for de tre nordligste fylkene skapte totalt årsverk i 2004 (tabell 6). I følge RBL [2005] utgjør reiselivsnæringen om lag ti prosent av sysselsettingen i Nord-Norge 1. Mesteparten av arbeidsplassene var knyttet til overnatting, servering og luftfart. Den totale omsetningen verdikjede reiseliv for landsdelen, var i underkant av tolv milliarder kroner. Tabell 6. Verdiskaping (årsverk, omsetning og ringvirkninger) innen nordnorsk reiseliv 2004 [RBL 2004]. Årsverk Omsetning (mill kr) Overnatting og servering Luftfart Sjøfart Annen transport (rutebil, drosjer og transportutgifter ellers) Reisebyrå/turoperatører Kultur/attraksjoner/muséer/samlinger Shopping Totalt for verdikjede reiseliv Ytterligere ringvirkninger Total verdiskaping Når det gjelder ringvirkninger av nordnorsk reiseliv anslår RBL disse til å ligge på 4,6 milliarder kroner for 2003, hvilket utgjør mellom % av total omsetning 2. Dette tilsvarer om lag 3000 årsverk [RBL, 2003]. Total verdiskaping for nordnorsk reiseliv for 2004 ligger altså på 16,4 milliarder kroner og i overkant av arbeidsplasser. 1 Mens sysselsetting er beregnet på bakgrunn av antall personer i arbeid, er årsverk beregnet på bakgrunn av antall utførte arbeidstimer. 2 Til sammenlikning kan det nevnes at en undersøkelse gjennomført av TØI for Buskerud, Vestfold og Telemark fylkeskommuner (BTV), viser at for hver krone turistene bruker, skapes ytterligere vare- og tjenesteetterspørsel i BTV-regionen på 52 øre [TØI 2004]. 11

13 5. LANGSIKTIG UTVIKLING Ettersom alle næringer som vurderes i denne studien er eksportnæringer, vil framtidig virksomhet i stor grad avhenge av norsk utenrikshandel og kronekurs, samt den generelle utviklingen på verdensmarkedet for reiselivsprodukter så vel som matvarer (inkludert forholdet mellom marine produkter og andre næringsmidler). Ut over dette vil også norske forvaltningsregimer og eksisterende infrastruktur (og andre investeringer) legge overordnede rammer for vekst og utvikling i de ulike næringene. 5.1 Fiskeri Fangstleddet Utviklingen av fangstverdien knyttet til Barentshavartene vil i stor grad avhenge av hvilke nasjonale og internasjonale forvaltningsregimer man enes om, og i hvilken grad disse er egnet til å skjøtte om bestandsutviklingen på de ulike artene i et langsiktig perspektiv. Fordeling og fastsetting av kvoter mellom havfiske- og kystflåten, vil også påvirke fiskeriindustrien og styre mulighetene for verdiskapingen ut over fangsleddet. For å vurdere framtidige fangstverdier av fisket knyttet til nordnorske fiskerier har vi tatt utgangspunkt i utviklingen av fangstverdi de siste ti årene (figur 1) (SSB NOS ). I perioden ser man tendenser til en økende fangstverdi for de tre fylkene, på om lag én milliard kr. Dersom denne tendensen fortsetter vil fangstverdien i nordnorske fiskerier i 2020 ligge på om lag 5,5 milliarder kroner årlig. Førsthåndsverdi nordnorske fangster mrd kr 5,0 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0, Figur 1. Verdi av fangster for de tre nordligste fylkene i perioden (NOS, Fiskeristatistikk , tab. 24). De ulike bestandene har gjennomgått store fluktuasjoner i dette tidsrommet, og det kan vise seg i framtiden at kvotene fastsettes både lavere og høyere enn det som har vært tilfelle det siste tiåret. 12

14 Sysselsetting Selv om fangstverdien forblir på et relativt stabilt nivå i overskuelig framtid, vil antallet fiskere mest sannsynlig fortsette å synke. Dette henger blant annet sammen med større og mer effektive fiskefartøy, og fordeling av kvoter mellom kyst- og havflåten (FKD 2003). Figur 2 og tabell 7 viser at antall fiskere med fiske som hovednæring i Nord-Norge har hatt en gjennomsnittlig årlig nedgang på 3,4 prosent de siste femten år. Det totale fiskermanntallet er nærmest halvert i perioden Totalt var det 607 helårsdrevne båter i Nord-Norge i 2002 [SSB Fiskeristatistikk, 2005] totalt nordnorge tot prosentvis årlig utvikling Figur 2. Utviklingen av antall fiskere (med fiske som hovedyrke) i Nord-Norge for perioden Dersom effektiviseringen av fiskeflåten fortsetter på samme måte de neste femten årene, vil antallet fiskere, med fiske som hovedyrke, være redusert til om lag 3600 for de tre nordligste fylkene innen Tabell 7. Utvikling av sysselsetting innen fangstleddet i fiskeriene i de tre nordligste fylkene i løpet av de siste 15 år [SSB, Fiskermanntall 2004] Hovednæring Binæring Totalt Resten av verdikjede fiskeri Dersom man forutsetter at nordnorsk fiskerindustri ikke blir gjenstand for betydelig strukturendring og omorganisering, vil resten av verdikjeden fiskeri (fangstleddet) ivareta sine årsverk også i Også ringvirkningene kan forventes å bli på et stabilt nivå. Dersom man antar en fangstverdi på 5,5 milliarder kroner i 2020 vil dette gi en omsetning på anslagsvis 20 milliarder kroner i verdikjeden fiskeri (unntatt fangstleddet). Totalt kan man under disse forutsetninger kunne forvente en årlig verdiskaping i fiskeriene på totalt årsverk og 25,5 milliarder kroner i

15 5.2 Havbruk NORDLANDSFORSKNING NF-arbeidsnotat nr. 1012/05 Utviklingen i havbruksnæringen vil også avhenge av ulike faktorer, blant annet framtidig konsesjonspolitikk og driftsbetingelser (vernestrategier, begrensninger knyttet til tilgjengelig areal eller forholdet til petroleumsvirksomhet og fiskeriaktivitet i området) og teknologisk utvikling (produksjon i åpent farvann, fôrråstoff m.m). Også resultatene av FoU innsats innen utviklingen av nye marine arter vil ha stor betydning for havbruksnæringens utvikling. Selv om produksjon av laks og ørret er det bærende element i dagens havbruksnæring og fortsatt vil være det i mange år, er det forventet at den største veksten på noe sikt vil komme innenfor nye arter i oppdrett [Sparebanken Nord-Norge 2005; FHL 2004]. Utover de nasjonale føringene vil også internasjonale forhold, som markedsadgang og handelsreguleringer (f.eks EUs minsteprisavtale), ha stor betydning for hvor stor norsk havbruksnæring vil være i framtiden. I følge Fiskeridirektoratet [2002] er følgende scenarier mest sannsynlige: Scenarie 1. Vekst i produksjonen av laks med utgangspunkt i jevnlige konsesjonsrunder og dagens konsesjons- og forvaltningsregime. Scenarie 2. Scenarie 1 inkludert en gradvis økning i oppdrettsproduksjon av marine arter fra dagens nivå og fram mot en produksjon tilsvarende dagens nivå innenfor lakseoppdrett ( tonn) i løpet av en 30-årsperiode. Dersom scenario 2 blir realisert og man forutsetter en lineær vekst, innebærer dette en produksjonsøkning tilsvarende tonn i løpet av de nærmeste 15 år. Ettersom antall årsverk i havbruksnæringen går ned i forhold til produsert mengde, er det grunn til å anta at antallet årsverk ikke vokser like sterkt som produksjonen i den samme perioden. Med en produksjonsøkning på tonn vil det uansett bli skapt betydelig antall nye arbeidsplasser i næringen i dette tidsrommet. Dersom man tar utgangspunkt i at hvert årsverk i 2020 vil kunne produsere 300 tonn fisk 3 vil produksjonen av tonn kreve i overkant av 800 årsverk i kjernevirksomheten. For hele verdikjeden havbruk, inkludert ringvirkninger, vil en vekst på tonn tilsvare om lag nye årsverk. Når det gjelder økonomisk verdiskaping vil denne avhenge av prisutviklingen på de nye artene. I følge Asche og Tveterås (2004) vil prisen på fersk torsk bli bestemt på det store torskemarkedet. Derfor kan man ikke forvente en initieringsfase med høy pris for oppdrettstorsk, men heller ikke noe knekkpunkt med påfallende sterkt prisfall. Ved å anslå en kilopris på oppdrettstorsk og andre havbruksprodukter som bidrar til en eventuell produksjonsvekst på 10 kr/kilo, vil tonn gi i underkant av ti milliarder kroner i økt verdiskapning. I så fall vil havbruksnæringen totale økonomiske verdiskaping ligge på anslagsvis 20 milliarder kroner i Reiseliv Reiselivsnæringen sysselsetter om lag hver tiende arbeidsplass i Nord-Norge, hvilket er mer enn landsgjennomsnittet. Den størst utfordringen knyttet til videre vekst i reiselivsnæringen er tilgang til markedet, norske aktørers evne til å utvikle produkter, og etablering av ulike 3 Dagens nivå for laks og ørret ligger på 360 tonn. Det er allikevel grunn til å tro at den gjennomsnittlige produksjonen per årsverk ligger lavere enn dette dersom man inkludere nye arter i næringsveksten (ettersom disse vil måtte utvikle kompetanse og teknologi for å oppnå samme effektivitet på arbeidsinnsatsen). 14

16 markedssegmenter. I Nord-Norge preges sektoren av store sesongvariasjoner og dårlig kapasitetsutnyttelse vinterstid. I følge Konjunkturbarometer for Nord-Norge er det et stort vekstpotensial i vinterturismen og en utbygging av dette tilbudet vil således kunne bufre lavsesongene og øke lønnsomheten. Landsdelen har også et stort potensial i forhold til naturbaserte aktivitetsprodukter [Sparebanken Nord-Norge og Innovasjon Norge 2004; 2005]. Næringen selv estimerer en vekst på 3-5 % per år i overskuelig framtid og mener en eventuell utbygging av petroleumsfelter vil gi positive ringvirkninger for reiselivssektoren [RBL 2005; Grimsrud 2004 s.21]. Dersom man forutsetter en stabil vekst på 3 % hvert år, og ellers uendret struktur og organisering av virksomhetene i nordnorske reiseliv, vil verdikjeden reiseliv (og dertilhørende ringvirkninger) ivareta i størrelsesorden årsverk, og ha en omsetning på om lag 26 milliarder kroner årlig, innen Petroleumsvirksomhet I underkant av 30 % av de totale uoppdagede ressursene på norsk sokkel forventes å ligge i Barentshavet 5 [OED 2003]. Effektene av petroleumsaktivitet for den nordlige landsdelen er først og fremst avhengig av hvordan man bygger ut feltene. Dette avhenger av blant annet funnstørrelse, nærhet til land, ressurssammensetning, nærhet til annen infrastruktur etc. Videre vil leveransestruktur, engasjement blant regionale aktører, kontraktsformer og andre utbygginger være avgjørende for i hvilken grad regionen draes inn i aktiviteten og verdiskapingen [Grimsrud 2004; Vassmyr 2005]. I Nord-Norge eksisterer det per i dag to store utbygginger, Norne og Snøhvit. Disse representerer to vidt forskjellige utbyggingsstrategier; henholdsvis produksjonsskip og subsea to -shore. Sistnevnte er den første løsningen av dette slag på norsk sokkel, og innebærer at gassen føres direkte fra feltet til prosessering og nedkjøling i LNG-anlegget på Melkeøya. Det er med andre ord et lite erfaringsgrunnlag og et begrenset tallmateriale man har å støtte seg til for å anslå verdiskaping av framtidig petroleumsutvinning i de nordligste fylkene. Ut over de konkrete erfaringene man har gjort seg, ble det i forbindelse med delutredningen Helårig petroleumsaktivitet i Lofoten-Barentshavet gjennomført en studie som skulle belyse samfunnsmessige konsekvenser ved en slik drift [Asplan Viak/ Nordlandsforskning 2003]. Usikkerheten i disse beregningene er imidlertid formidabel, hvilket forplanter seg videre i anslagene gjengitt i denne rapporten. Sysselsetting Når det gjelder virkninger for sysselsettingen i landsdelen kan man anta at denne vil variere mye, både geografisk og tidsmessig (gjennom de ulike utbyggingsfasene). For å oppnå positive sysselsettingseffekter i landsdelen vil drift av landanlegg bety svært mye, anslagsvis mer enn tre fjerdedeler av den totale effekten [Asplan Viak/Nordlandsforskning 2003; NOU 2004]. Erfaringene fra Norne og Snøhvit bekrefter dette, ettersom Norne utbyggingen knapt ga noen ekstra arbeidsplasser, mens Snøhvit så langt har rekruttert 68 personer fra landsdelen 4 Framtidig sysselsetting og omsetning er beregnet ved hjelp av følgende formel: O 20 = O 0 x (1,03) 15 der V 0 = omsetning/årsverk i 2004 og O 20 = omsetning/årsverk i Dette tilsvarer 990 oljeekvivalenter 15

17 (51 %) til stillinger i driftsfasen. 18 av disse er fra Hammerfest. Totalt har personer fra Nord-Norge vært i arbeid på Melkeøya, men det foreligger ingen tall for årsverk. I studien av de samfunnsmessige konsekvensene [Asplan Viak/Nordlandsforskning 2003] tar man utgangspunkt i tre scenarier; basis, lavt og høyt aktivitetsnivå. Det blir anslått at den gjennomsnittlige sysselsettingsaktiviteten i hele perioden vil være i størrelsesorden årsverk per år (basis og høyt scenario henholdsvis). Tall for middels scenario er i følge Grimsrud [2004, s.17] antatt å være det mest realistiske, hvilket tilsvarer nærmere årsverk i nordnorsk petroleumsindustri i I en utredning som for tiden gjennomføres av Barlindhaug AS viser foreløpige tall at man kan forvente 1000 varige oljearbeidsplasser i Finnmark 6 [Dagens Næringsliv 2005]. Omsetning Når det gjelder omsetningen som følge av de ulike scenariene for petroleumsaktivitet, blir det i middels scenario anslått at den nordnorske andelen av de totale investeringene vil kunne utgjøre om lag 2-4 %, mens driften vil kunne ligge på om lag 50 % [Asplan Viak/Nordlandsforskning 2002]. I så fall kan det bli realisert verdier i Nord-Norge på 20 milliarder kroner for hele perioden, eller om lag 1,1 milliard per år. Dette stemmer godt overens med en foreløpig rapport fra Barlindhaug hvor beregninger anslår olje- og gass investeringer i Nord-Norge på til sammen 262 milliarder kroner innen Den regionale andelen av utbyggingskontrakten er beregnet til å utgjøre om lag åtte prosent, det vil si nærmere 22 milliarder kroner [Dagens Næringsliv 2005]. Når det gjelder driftsinvesteringer vil disse kunne ligge på om lag seks milliarder kroner i Dersom 20 prosent av dette dekkes opp av regionalt næringsliv, vil det gi vare- og tjenesteleveranser i landsdelen for godt over én milliard kroner i året. Ringvirkninger Bygging av landanlegg gir som nevnt tidligere større mulighet for leveranser fra regionene og landsdelen, mens bygging av produksjonsskip medfører relativ små leveranser fra landsdelen, kanskje maksimalt 1-3 prosent [Asplan Viak & Nordlandsforskning, tabell 5.1]. Leveranser fra nordnorsk næringsliv til utbyggingen av Nornefeltet, er beregnet til kun å utgjøre kun 0,9 %. Også Kårstø-utbyggingen i Rogaland viste at Haugesundregionen ikke opplevde nyetableringer næringslivet, selv om eksisterende næringsliv i noen grad ble styrket [Ravn Midtgard 2002]. Erfaringer fra Snøhvit viser at byggingen av anlegget på Melkeøya per april 2005 hadde skapt ringvirkninger i Nordnorsk næringsliv til en verdi av ca 2,2 milliarder kroner, hvorav 1,7 milliarder kroner er investert i Finnmark, mens Troms og Nordland står registrert med henholdsvis 285 millioner og 219 millioner kroner [Abelsen et al 2005]. Snøhvit-utbyggingen viser imidlertid at det lokale næringslivet har vanskeligheter med å posisjonere seg og skaffe tilveie kontrakter som gir muligheter for små bedrifter, relativt uerfarne i forhold til olje- og gass-sektor. EPC-kontrakter (Engineering procurement construction) har vist seg å gi nordnorsk næringsliv et relativt dårlig utgangspunkt med hensyn til utenlandske kontakter og kompetansehevende kontrakter [Bedriftskompetanse 2004]. 6 Denne utredningen baserer seg på andre utbyggingsscenarier enn det som var tilfelle for KU Samfunn fra 2003 [Asplan Viak/Nordlandsforskning 2003]. 16

18 Utover den betydning landanlegg, og lokale utbyggingskontrakter vil kunne ha for regionale arbeidsplasser og omsetning, vil selve organiseringen av letevirksomhet og drift, også være avgjørende. Å etablere en oljeprovins i Nord-Norge krever tilstedeværelse av blant annet selskapenes drifts- og leteavdelinger. Også e-drift av forekomstene vil være en trussel mot regional omsetning, arbeidsplasser og ringvirkninger [Vassmyr 2005]. I følge Asplan Viak & Nordlandsforskning [2002 s 30-31] vil langsiktig næringsproduksjonen være dominert av industriproduksjon, (hvorav oljeselskaper utgjør mer enn 40 %), bygge- og anleggsvirksomhet, samt varehandel, hotell og restaurant. Erfaringer fra store industrielle utbygginger tilsier at hoteller og serveringssteder vil oppleve økt omsetning som et resultat av flere tilreisende arbeidsmedfør eller faglig ærend. Sistnevnte vil kunne gi oppsving i kurs og konferansevirksomheten i et større geografisk område. Det er etablert nye bedrifter innen service/varehandel og bygg/anleggsbransjen etter at Snøhvitutbyggingen tok til [Bedriftskompetanse A/S 2004]. Samlokalisering I tillegg til ringvirkninger på næringslivet av etablering av oljevirksomhet, vil en slik etablering også bidra til såkalte samlokaliseringseffekter. Samlokaliseringseffekter er knyttet til stordriftsfordeler i produksjon av for eksempel infrastruktur, og terskeleffekter i opprettholdelse og etterspørsel etter kompetent arbeidskraft. Bedriftsetableringer innen en region kan således tiltrekke seg nye bedrifter og skape vekstkraft i eksisterende bedrifter ut over dirkete etterspørselsvirkninger [Knarvik & Orvedal 1997]. I Sør-Norge, spesielt Stavanger regionen, har man bevisst utnyttet olje og gassindustrien som drivkraft i regional næringsutvikling, og etablert raffinering, ammoniakkproduksjon, samt planlagt gasskraftverk. I forbindelse med utbygging og ilandføring olje av gass i Nord-Norge er det foreslått følgende tilknyttede aktiviteter for økt verdiskaping og arbeidsplasser [OLF 2005 s.16; Grimsrud 2004]: Gasskraftverk med CO2-håndtering Lokal og regional distribusjon av gass Tekniske tjenester Miljøovervåking, miljøberedskap, miljøtjenester Utnyttelse av kjølevann fra LNG-produksjon til fiskeoppdrett, Utdanning, opplæring, forskning og utvikling Infrastruktur og kommunikasjoner I følge en studie gjennomført av Fafo vil oljevirksomhet i Nord-Norge ha en positiv samlokaliseringseffekt på andre næringer [Grimsrud 2004]. For eksempel er havbruk og reiselivsoperatørene, i likhet med petroleumsnæringen avhengig av en kostnadseffektiv transportnæring, både til lands, vanns og i luften. Rapporten anslår at disse samlokaliseringseffektene kan bli vel så store som ringvirkningene. 5.5 Vekselvirkninger Ut over de forhold som er beskrevet tidligere i rapporten vil også næringene legge premisser for hverandre. For eksempel vil petroleumsnæringen skape positive effekter i reiselivssektoren (som nevnt tidligere) og innen ikke minst innen oljevernberedskap. På den annen side skal man ta på alvor at petroleumsnæringen også kan ha negativ innvirkning på turisme, oppdrett og fiskeri. Eksempelvis forårsaket Prestige-ulykken (Spania) langvarige, negative 17

19 konsekvenser for fiskeri og havbruk da det ble etablert forbud mot salg av oppdrettsprodukter, og opphøring av alt fiske i fire måneder etter ulykken. De økonomiske konsekvenser av Prestigeulykken er av spanske myndigheter estimert til å bli i overkant av 5 milliarder Euro, og inkluderer blant annet kompensasjonskrav fra mer enn Galiciere. I tillegg kommer lavere markedspris på fiske- og reiselivsprodukter fra område, som følge av forurensningen [Garcia 2003]. Når det gjelder turismen fremstilles denne som en viktig framtidsnæring i Nord-Norge, og landsdelen markedsføres med overveldende og vakre naturopplevelser. Også fiskeriene er avhengige av å kunne markedsføre ren og trygg mat fra et rent hav. Ut over den miljørisiko uforutsette oljeutslipp innebærer, vil måten man løser sameksistensproblemet mellom fiskeriene og oljenæringen være avgjørende for hvordan næringene påvirker hverandre. I fiskeriintensive områder har det således vært et stort fokus på arealbeslag og utforming av overtrålbare installasjoner [Grimsrud 2004]. Selv om denne studien har som mål å fremskaffe beregninger for nordnorsk næringsaktivitet, er det grunn til å merke seg at dette ikke er en enhetlig region eller størrelse. I forhold til vekstpotensial, ulike positive og negative synergieffekter er trolig variasjonene innad i Nord-Norge like store forskjellene Norge som sådan. 18

20 6. OPPSUMMERING Det foreligger svært lite og usikkert materiale i forhold til hvilke ringvirkninger og hvilken verdiskaping man kan forvente fra fiskeri, havbruk, turisme og oljevirksomhet i det framtidige Nord-Norge. Det er derfor viktig å legge merke til de antagelser som er lagt til grunn for våre beregninger tidligere i dokumentet, og for tallene som presenteres i tabell 8. Tabellen oppsummerer antall årsverk og omsetning innen de fire næringene fiskeri, havbruk, reiseliv og petroleum for 2002/2004, og slik den antas å være i Tabell 8. Anslag for total verdiskaping for de fire næringene slik denne var i 2002/2004, og slik den vil være i 2020, for de tre nordligste fylkene. 2002/ Årsverk Omsetning (mrd) Årsverk Omsetning (mrd) Fiskeri (2002) Havbruk (2002) Reiseliv (2004) Petroleum (2002/2004) 68 0, ,1 * fra landsdelen hadde vært tilknyttet etableringen av LNG-anlegget på Melkeøya per august 2004 [Bedriftskompetanse 2004] Det går fram at reiselivssektoren, fiskeri og havbruk er, og vil være de største næringene i landsdelen i 2020, med en årlig omsetning på milliarder kroner hver seg. Petroleumsnæringen har naturlig nok bidratt lite i forhold til sysselsetting og omsetning i Nord-Norge fram til 2002/2004 ettersom næringen knapt nok er etablert i landsdelen. Mer interessant er det å merke seg at næringen også i 2020 utgjør et lite antall årsverk og en relativt beskjeden omsetning (1800 årsverk og 1,1 milliarder kroner årlig) sammenliknet med fiskeri-, havbruk- og reiselivnæringene (figur 3 og 4)). Se for øvrig kapittel 5 (Langsiktig utvikling), for grunnlaget for disse beregningene. 19

21 Verdiskaping i ulike sektorer i Nord Norge i dag (svart) og antatt verdiskaping i 2020 (grå) Milliarder kroner Fiskeri Havbruk Reiseliv Petroleum Figur 3. Anslag for verdiskaping i nordnorske fiskerier, reiseliv, havbruk og petroleumsnæringer for 2002/2004 og Mens fiskeriene (inkludert ringvirkninger) per i dag er den største arbeidsplassen i landsdelen med årsverk, vil reiselivet i 2020 bidra med flest årsverk (23 000), dersom trendene i næringene fortsetter og beregningene i denne arbeidsrapporten holder stikk. Antallet årsverk i fiskerinæringen vil i så fall være redusert til , mens havbruksnæringen vil kunne øke fra til (figur 4). Antall årsverk i ulike sektorer i Nord Norge i dag (svart) og i 2020 (grå) årsverk fiskeri havbruk reiseliv petroleum Figur 4. Antall årsverk i fiskeri, havbruk, reiseliv og petroleumsnæringen i Nord-Norge for 2002/2004 og

22 KILDE Abelsen Birgit, Angell Elisabeth, Eikeland Sveinung, Gaski Margrete, Karlstad Stig, Krogh Lars, Berg Nilssen Inge [2005] Snøhvitporsjektet og regional utvikling, NorutNIBR Finnmark, 2005:7. Bedriftskompetanse A/S [2004] Ringvirkninger av Snøhvitutbyggingen i Hammerfestområdet. Brastad B., Sandersen H., Skorstad B., Årseth L.M. [2004] Holdninger til olje- og gassutvinning utenfor Lofoten, Nordlandsforskning NF-rapport 2/2004. Dagens Næringsliv [2005] Grønn tallknusing, fredag 8.juli Fiskeri- og kystdepartementet [2005] St.meld. nr. 39 ( ) Om dei fiskeriavtalane Noreg har inngått med andre land for 2005 og fisket etter avtalane i 2003 og Fiskeri- og kystdepartmentet [2003] Stortingsmelding nr 20 ( ) Strukturtiltak i kystfiskeflåten. Fiskeridirektoratet [2002] Forvaltningsplan Barentshavet; Beskrivelse av havbruksnæringen i området Lofoten til den norsk-russiske grense. Delrapport til konsekvensutredning av fiskeri, havbruk og skipstrafikk. FHL (Fiskeri- og havbruksnæringens landsforbund) [2004] Tall og fakta statistikkbilag til FHLs årsrapport Garcia, Raul [2003]. The Prestige: one year on, a continuing disaster, WWF-Spain Marine Officer; Grimsrud, Bjørne [2004] verdiskaping sameksistens og miljø en studie av samlokaliseringseffekter ved etablering av oljevirksomhet i Nord-Norge. FaForapport 462. ICES (International council for exploration of the sea) [2003a]. Report from the 2003 joint Russian-Norwegian meeting to assess the Barents Sea fish stocks, Murmansk, October 4-6, Report of the Northern Pelagic and Blue Whiting Fisheries Working Group, April-May 2003 (ICES CM 2003/ACFM: 23) ICES (International council for exploration of the sea) [2003b]. Source of information: Report of the Northern Pelagic and Northern Pelagic and Blue Whiting Fisheries Working Group, 29 April 8 May 2003 (ICES CM 2003/ACFM: 23) IMR (Insitute of marine research) [2003] Utredning om konsekvenser ved helårig petroleumsvirksomhet i området Lofoten-Barentshavet Høringsuttalelse. [http://odin.dep.no/odinarkiv/norsk/dep/oed/2003/annet/ /dokbn.html] 21

23 Knarvik K.H.M. & Orvedal L [1997] Prinsipielle drøftinger av næringsklynger. SNF-rapport 15/97. KPMG/SINTEF [2004] Betydningen av fiskeri og havbruksnæringen for Norge en ringvirkningsanalyse, oppdatering 2002, utarbeidet for Fiskeri- og havbruksnæringens Landsforening. KPMG AS (Senter for havbruk og fiskeri) og SINTEF Teknologi og Samfunn. MRB [2004] Fiskeri- og petroleumsvirksomhet side om side. Hva må til? Medlemsmøte Maritime Norvest, 3.mars Power-point presentasjon Leiv Grønnevet, SINTEF-MRB. Norges Fiskarlag [2003] Utredning om konsekvenser ved helårig petroleumsvirksomhet i området Lofoten-Barentshavet Høringsuttalelse. [http://odin.dep.no/odinarkiv/norsk/dep/oed/2003/annet/ /dokbn.html] Olje- og energidepartementet (OED) [2003] Sameksistens mellom fiskerinæringen og oljevirksomheten, Rapport fra arbeidsgruppe. SSB (Statistisk sentralbyrå) [ ] Fiskeristatistikk , tabell 24. (http://www.ssb.no/nos_fiskeri/ ) SSB (Statistisk sentralbyrå) [2003] Fiskeristatistikk , Norsk offentlig statistikk. SSB (Statistisk sentralbyrå) [2005] Fiskeristatistikk -foreløpige upublisert tall for fangstverdi pers med.. Miljøverndepartementet [2005] Hjemmeside om Forvaltningsplan Barentshavet [http://odin.dep.no/md/norsk/tema/svalbard/bn.html]. Norges Råfisklag [2005] Gjeldende minstepriser til fisker fra og med 2. mai 2005, Rundskriv nr 15/2005. Norges Sildesalgslag [2005] Pers med. telefonsamtale, salgsavdelingen 21.juli NOU [2004] Livskraftige regioner og distrikter. Rapport frå Distriktskommisjonen, Kommunal og Regionaldepartementet, NOU 2004:19, Oslo. Ravn Midtgard M. [2002] Snøhvit en ny æra i Nord? NORUT Samfunnsforskning AS, rapport nr 7/2002. RBL [2003] Reiselivet i Nord-Norge hovedtall omsetning og trafikk RBL [2004] Reiselivet i Nord-Norge hovedtall omsetning og trafikk RBL [2005]: Telefonsamtale Kåre Hansen, juni

24 Sparebanken Nord-Norge og Innovasjon Norge [2005] konjunkturbarometer for Nord-Norge, vår ARENA: Kultur og Næring. Sparebanken Nord-Norge og Innovasjon Norge [2004] Konjunkturbarometer for Nord-Norge, høst ARENA: suksessbedrifter i Nord-Norge. Kan suksess læres? TØI Reiselivsrapport [2005] Ringvirkninger av reiseliv i Buskerud, Telemark og Vestfold, Petter Dybdal, 780/2005. Vassmyr, K.A: [2005] Mulighetsrommet i Nord-Norge: energi, olje, gass, vann og vind, Presentasjon på næringslivsdagene 12.april 2005 (ACONA), Norinnova, Tromsø. WWF [2003] Utredning om konsekvenser ved helårig petroleumsvirksomhet i området Lofoten-Barentshavet Høringsuttalelse. [http://odin.dep.no/odinarkiv/norsk/dep/oed/2003/annet/ /dokbn.html] 23

Ringvirkninger av norsk havbruksnæring

Ringvirkninger av norsk havbruksnæring Kursdagene 2013 Ringvirkninger av norsk havbruksnæring - i 2010 Rådgiver Kristian Henriksen SINTEF Fiskeri og havbruk Teknologi for et bedre samfunn 1 Dagens tema Bakgrunn Sentrale begreper Kort om metode

Detaljer

Mange muligheter få hender

Mange muligheter få hender Mange muligheter få hender Mangel på arbeidskraft Sterk vekst i sysselsettingen I Nord-Norge blir vi flere yngre og eldre, men mister den mest produktive arbeidskraften Nordområdesatsingen skaper mange

Detaljer

Nasjonal betydning av sjømatnæringen

Nasjonal betydning av sjømatnæringen Nasjonal betydning av sjømatnæringen - En verdiskapingsanalyse med data for 2013 Finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens Forskningsfond (FHF) Dokumenter den økonomiske betydningen av sjømatnæringen

Detaljer

Industriskisser. Nordland VI/VII. Oktober 2010

Industriskisser. Nordland VI/VII. Oktober 2010 Industriskisser Nordland VI/VII Oktober 2010 Utbygging av Nordland VI og VII Gitt at vi finner ODs antatte olje- og gassressurser: Nordland 7 bygges ut på havbunn med landanlegg i Vesterålen Nordland 6

Detaljer

Møre og Romsdal. Sjømatfylke nr. 1

Møre og Romsdal. Sjømatfylke nr. 1 Møre og Romsdal Sjømatfylke nr. 1 Sjømatnæringa i Møre og Romsdal Tradisjon Lidenskap Fremtid Foto: Lars Olav Lie Møre og Romsdal er sjømatfylke nr. 1 700.000 tonn sjømat blir produsert årlig Det tilsvarer

Detaljer

Kyst- og Havnekonferansen 9.-10.nov 2011 Honningsvåg

Kyst- og Havnekonferansen 9.-10.nov 2011 Honningsvåg Kyst- og Havnekonferansen 9.-10.nov 2011 Honningsvåg Verdiskapning i Nordområdene Kystsoneplanen som konfliktminimerer og næringsutviklingsverktøy Marit Bærøe, FHL Disposisjon Havbruksnæringas betydning

Detaljer

Svolvær 21. januar 2015 med et blikk på Vågan og Lofoten

Svolvær 21. januar 2015 med et blikk på Vågan og Lofoten Svolvær 21. januar 2015 med et blikk på Vågan og Lofoten 242 289 Nordlendinger! Vågan, 4 av 10 Lofotinger bor i Vågan 314 flere siden 2009 1 av 2 nye i Lofoten i Vågan Nordland 7 293 flere siden 2009

Detaljer

Fylkesvise økonomiske virkninger av reiseliv i Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag

Fylkesvise økonomiske virkninger av reiseliv i Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag Forfatter: Petter Dybedal Oslo 2003, 40 sider Sammendrag: Fylkesvise økonomiske av reiseliv i Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag Hovedtrekk i analyseverktøyet Med utgangspunkt i det nylig avsluttede

Detaljer

Så mye betyr havbruk i Nord-Norge..og litt i resten av landet. Roy Robertsen, Ingrid K. Pettersen, Otto Andreassen

Så mye betyr havbruk i Nord-Norge..og litt i resten av landet. Roy Robertsen, Ingrid K. Pettersen, Otto Andreassen Så mye betyr havbruk i Nord-Norge..og litt i resten av landet. Roy Robertsen, Ingrid K. Pettersen, Otto Andreassen Capia Uavhengig informasjons- og analyseselskap Innhenting og tilrettelegging av data

Detaljer

Ringvirkninger av Snøhvit og økt oljeaktivitet i nord

Ringvirkninger av Snøhvit og økt oljeaktivitet i nord Ringvirkninger av Snøhvit og økt oljeaktivitet i nord NHOs Årskonferanse 2006 - Oppdrag Nord Tema for årskonferansen til NHO i januar 2006 er mulighetene og utfordringene i nordområdene. En viktig del

Detaljer

Leknes 4 februar 2015

Leknes 4 februar 2015 Leknes 4 februar 2015 Litt reklame Frist 15.mai. Søknad om opptak i Bodø på samme dato. Lofoten nr 3: Nest sterkeste vekst i sysselsettingen Nest vekst i befolkning Lav vekst i næringslivet Lav lønnsomhet

Detaljer

Ringvirkninger av havbruk i Møre og Romsdal

Ringvirkninger av havbruk i Møre og Romsdal Akva Møre-konferansen 2012 Ringvirkninger av havbruk i Møre og Romsdal Seniorrådgiver Trude Olafsen, SINTEF Fiskeri og havbruk AS Teknologi for et bedre samfunn 1 Dagens tema Hvorfor en slik analyse Kort

Detaljer

Verdiskaping og sysselsetting i norsk sjømatnæring 2010

Verdiskaping og sysselsetting i norsk sjømatnæring 2010 - Åpen Rapport Verdiskaping og sysselsetting i norsk sjømatnæring 2010 - en ringvirkningsanalyse Forfatter(e) Kristian Henriksen Merete Gisvold Sandberg, Trude Olafsen, SINTEF Fiskeri og havbruk Heidi

Detaljer

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Ragnar Tveterås Delprosjekt i et Kunnskapsbasert Norge ledet av prof. Torger Reve, BI Fiskeri og kystdepartementet, 22. mars 2011 Næringsliv som kunnskapsnav Fiskeri

Detaljer

Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon

Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon L a n d b r u k e t s Utredningskontor Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon Margaret Eide Hillestad Notat 2 2009 Forord Dette notatet er en kartlegging av verdiskapningen i landbruksbasert matproduksjon

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

Sjømatnæringens betydning for andre næringer og for den norske økonomien

Sjømatnæringens betydning for andre næringer og for den norske økonomien Sjømatnæringens betydning for andre næringer og for den norske økonomien om verdiskaping og ringvirkninger Trude Olafsen, SINTEF Fiskeri og havbruk Foto: KASAVI for Profilgruppa 1 Påstander Påstand nr

Detaljer

Nasjonale ringvirkninger av havbruksnæringen FHF havbrukssamling 13. oktober 2015

Nasjonale ringvirkninger av havbruksnæringen FHF havbrukssamling 13. oktober 2015 Nasjonale ringvirkninger av havbruksnæringen FHF havbrukssamling 13. oktober 2015 Roy Robertsen, Otto Andreassen, Kine M. Karlsen, Ann-Magnhild Solås og Ingrid K. Pettersen (Capia AS) Figur Maritech AS

Detaljer

Befolkning og sysselsetting i Lofoten og Vesterålen med og uten petroleumsvirksomhet

Befolkning og sysselsetting i Lofoten og Vesterålen med og uten petroleumsvirksomhet Lars H. Vik, SINTEF Befolkning og sysselsetting i Lofoten og Vesterålen med og uten petroleumsvirksomhet Presentasjon for Fylkestinget i Nordland, Bodø 21. februar 2012 (Rica Hotell) 1 Befolkningsvekst

Detaljer

Sandnessjøen 23. januar 2015

Sandnessjøen 23. januar 2015 Sandnessjøen 23. januar 2015 Helgeland nr 2 fordi: Sterkest lønnsvekst Midt på treet vekst i næringslivet, Midt på treet driftsmargin Midt på treet befolkningsvekst Midt på treet vekst i sysselsettingen.

Detaljer

Leknes 4. februar 2015 Et blikk på Vestvågøy

Leknes 4. februar 2015 Et blikk på Vestvågøy Leknes 4. februar 2015 Et blikk på Vestvågøy Litt reklame Frist 15.mai. Søknad om opptak i Bodø på samme dato. Lofoten nr 3: Nest sterkeste vekst i sysselsettingen Nest vekst i befolkning Lav vekst i næringslivet

Detaljer

Mange gode drivkrefter

Mange gode drivkrefter Utfordringer og muligheter for norsk fiskerinæring Geir Ove Ystmark Direktør Næringsutvikling FHL Bodø 01.12.2009 Mange gode drivkrefter Verdens matvarebehov Etterspørselstrender Helse og ernæring Energieffektiv

Detaljer

Verdiskapning - kraft i Nord? Trond Skotvold, Regiondirektør NHO Troms

Verdiskapning - kraft i Nord? Trond Skotvold, Regiondirektør NHO Troms Verdiskapning - kraft i Nord? Trond Skotvold, Regiondirektør NHO Troms Innhold Perspektiver på verdiskaping Har vi kraft nok i Nord? Verdiskapning kraft i Nord? 12.09.2011 2 Verdiskapning - perspektiver

Detaljer

Kartlegging av marint restråstoff i Troms

Kartlegging av marint restråstoff i Troms Rapport 22/2012 Utgitt mai 2012 Kartlegging av marint restråstoff i Troms Thomas A. Larsen og Ingelinn E. Pleym Nofima er et næringsrettet forskningsinstitutt som driver forskning og utvikling for akvakulturnæringen,

Detaljer

Regional verdiskaping i norsk sjømatnæring 2010. - med et utvidet leverandørperspektiv

Regional verdiskaping i norsk sjømatnæring 2010. - med et utvidet leverandørperspektiv - Åpen Rapport Regional verdiskaping i norsk sjømatnæring 2010 - med et utvidet leverandørperspektiv Forfatter(e) Merete Gisvold Sandberg Kristian Henriksen, Trude Olafsen, SINTEF Fiskeri og havbruk Heidi

Detaljer

Forsidebilde: Horvnes og Sandnessjøen, et senter for offshoreaktivitet i Nordland Bilde 2:

Forsidebilde: Horvnes og Sandnessjøen, et senter for offshoreaktivitet i Nordland Bilde 2: Forsidebilde: Horvnes og Sandnessjøen, et senter for offshoreaktivitet i Nordland Først vil jeg takke for invitasjonen til å komme og delta på dette næringsseminaret i forkant av den offisielle åpningen

Detaljer

FISK OG SEISMIKK. Ålesund, 16. februar 2006 rvø Norges Fiskarlag

FISK OG SEISMIKK. Ålesund, 16. februar 2006 rvø Norges Fiskarlag FISK OG SEISMIKK Ålesund, 16. februar 2006 Jan Skjærv rvø Norges Fiskarlag NORGE EN FISKERINASJON Forvalter et havområde som er 6-76 7 ganger større enn fastlandsnorge Bringer påp land 2,8 mill. tonn fisk

Detaljer

Narvik 19. januar 2015

Narvik 19. januar 2015 Narvik 19. januar 2015 Over snittet verdiskaping/krone På snittet lønnsvekst Svak omsetningsvekst Svak utvikling i filialer Svak driftsmargin Utfordringer med sysselsetting og befolkning + 0,9 % befolkning

Detaljer

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Beredskapskonferanse Sandnessjøen 24. mars 2011

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Beredskapskonferanse Sandnessjøen 24. mars 2011 Fylkesråd for næring Arve Knutsen Beredskapskonferanse Sandnessjøen 24. mars 2011 Først må jeg si at det er en glede for meg å være her i dag å snakke om beredskap. Oljevern vil bli en av de viktige sakene

Detaljer

Nordlandskonferansen 14. januar 2015

Nordlandskonferansen 14. januar 2015 Nordlandskonferansen 14. januar 2015 242 289 Nordlendinger! 7 293 flere siden 2009 1 422nye i 2014. 633 nye i Bodø Mye bedre utvikling i alderen 20 til 40 år Utflytting demper vekst Svakere enn Norge:

Detaljer

Kunnskapsinnhenting - Verdiskaping i nord Finnmarkskonferansen 2014

Kunnskapsinnhenting - Verdiskaping i nord Finnmarkskonferansen 2014 Kunnskapsinnhenting - Verdiskaping i nord Finnmarkskonferansen 2014 1 Bakgrunn Forvaltningsplanen for Barentshavet og Lofoten Meld. St 10 (2010-2011) 2 kunnskapsinnhentinger: OED NHD, KRD, MD & FKD Reiseliv

Detaljer

Kirkenes, 6. februar 2013. Hans Olav Karde Leder av Nordområdeutvalget

Kirkenes, 6. februar 2013. Hans Olav Karde Leder av Nordområdeutvalget Kirkenes, 6. februar 2013 Hans Olav Karde Leder av Nordområdeutvalget Ekspertutvalget for Nordområdene Aarbakkeutvalget ble oppnevnt i januar 20006 og avsluttet sitt arbeid i 2008 Mandat: Utvalget skal

Detaljer

Fra vind til verdi en ringvirkningsanalyse

Fra vind til verdi en ringvirkningsanalyse Sleneset Vindkraftverk Fra vind til verdi en ringvirkningsanalyse Sleneset Vindkraftverk Nord Norsk Vindkraft ønsker å bygge et vindkraftverk med inntil 75 vindmøller på Sleneset i Lurøy kommune, Nordland.

Detaljer

Økt utvinning på eksisterende oljefelt. gjør Barentshavsutbygging overflødig

Økt utvinning på eksisterende oljefelt. gjør Barentshavsutbygging overflødig Rapport 3/2003 Petroleumsvirksomhet Økt utvinning på eksisterende oljefelt gjør Barentshavutbyggingen overflødig ISBN 82-7478-244-5 ISSN 0807-0946 Norges Naturvernforbund Boks 342 Sentrum, 0101 Oslo. Tlf.

Detaljer

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender?

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Norges rolle i en klimavennlig energiframtid 22. september 2009 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk

Detaljer

Pressemelding Norges Råfisklag, elektronisk post: firmapost@rafisklaget.no

Pressemelding Norges Råfisklag, elektronisk post: firmapost@rafisklaget.no Pressemelding Norges Råfisklag, elektronisk post: firmapost@rafisklaget.no Underlagstall for teksten i denne pressemeldingen og andre aktuelle tall for 2011 følger under overskriften Hovedtall på side

Detaljer

Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig

Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig det viktigste bidraget til den fiskeripolitiske debatten

Detaljer

NORDSJØEN OG SKAGERRAK

NORDSJØEN OG SKAGERRAK Helhetlig forvaltningsplan for NORDSJØEN OG SKAGERRAK SAMMENDRAG VERDISKAPING OG SAMFUNNSMESSIGE FORHOLD Sammendrag for rapport om verdiskaping og samfunnsmessige forhold Verdiskaping og samfunnsmessige

Detaljer

Hvorfor en forvaltningsplan for Barentshavet?

Hvorfor en forvaltningsplan for Barentshavet? Page 1 of 8 Odin Regjeringen Departementene Arkiv Søk Veiviser Kontakt Nynorsk Normalvisning Utskriftsvisning Language Departementets forside Aktuelt Departementet Publikasjoner Regelverk Rett til miljøinformasjon

Detaljer

Kartlegging av besøkstrafikkens betydning i Best of the Arctic - regionen

Kartlegging av besøkstrafikkens betydning i Best of the Arctic - regionen Kartlegging av besøkstrafikkens betydning i Best of the Arctic - regionen Utarbeidet av Senior rådgiver Gunnar Nilssen NHO Reiseliv Nord-Norge etter oppdrag fra Best of the Arctic Versjon per 21102010

Detaljer

Hvordan takle klimautfordringene og fortsatt høy aktivitet. Per Terje Vold, adm. dir. i OLF Orkanger-konferansen 29. mai 2008

Hvordan takle klimautfordringene og fortsatt høy aktivitet. Per Terje Vold, adm. dir. i OLF Orkanger-konferansen 29. mai 2008 Hvordan takle klimautfordringene og fortsatt høy aktivitet Per Terje Vold, adm. dir. i OLF Orkanger-konferansen 29. mai 2008 100 medlemsbedrifter tuftet på kunnskap og teknologi 44 oljeselskaper Operatører/rettighetshavere

Detaljer

MAREANO-data som verdiøkende aktiviteter

MAREANO-data som verdiøkende aktiviteter MAREANO-data som verdiøkende aktiviteter MAREANO brukerkonferanse 21. okt 2008 Liv Holmefjord Fiskeridirektør Disposisjon Fiskeridirektoratet Norsk fiskeriforvaltning Forvaltningsutfordringer Verdiøkende

Detaljer

Reiselivet i Lofoten. Statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser. Knut Vareide

Reiselivet i Lofoten. Statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser. Knut Vareide Reiselivet i Lofoten Statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser Knut Vareide TF-notat nr. 33-2009 TF-notat Tittel: Reiselivet i Lofoten, statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser TF-notat

Detaljer

Uten industri ingen fremtid

Uten industri ingen fremtid Uten industri ingen fremtid Offshore Strategikonferansen 2009 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Krise i verden- hva med Norge? GIEK Eksportfinans Innovasjon Norge ENOVA Avskrivningsats Skatteutsettelse

Detaljer

AKTIVITETSNIVÅET INNENFOR OLJE OG GASS I NORD-NORGE

AKTIVITETSNIVÅET INNENFOR OLJE OG GASS I NORD-NORGE PETRO FORESIGHT 2030 AKTIVITETSNIVÅET INNENFOR OLJE OG GASS I NORD-NORGE SPESIALTEMA: FELTSENTER SUBSEA Melkøya Foto: Helge Hansen/Statoil Utarbeidet av: POTENSIELT 8 NYE FELTSENTRE I NORD-NORGE I 2030

Detaljer

Hvorfor prosessindustrien har en framtid i Norge. Anne Margrete Blaker, Styremedlem i Vekst i Grenland og ordfører i Bamble

Hvorfor prosessindustrien har en framtid i Norge. Anne Margrete Blaker, Styremedlem i Vekst i Grenland og ordfører i Bamble Hvorfor prosessindustrien har en framtid i Norge Anne Margrete Blaker, Styremedlem i Vekst i Grenland og ordfører i Bamble Hva er prosessindustri? 2 Hva lager prosessindustrien? 3 ineralgjødsel Såpe Papir

Detaljer

Nedgang i legemeldt sykefravær 1

Nedgang i legemeldt sykefravær 1 Sykefraværsstatistikk 1. kvartal 2007 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no, 19.

Detaljer

Mange gode drivkrefter

Mange gode drivkrefter Kommuneplankonferansen Orientering om aktuelle utfordringer for havbruksnæringa Hans Inge Algrøy Bergen, 28.10. 2009 Mange gode drivkrefter FOTO: Eksportutvalget for fisk/meike Jenssen Verdens matvarebehov

Detaljer

Fiskeridirektoratet, Utviklingsseksjonen v/ Dagfinn Lilleng 2.3.2011 Innspill til Sysselmannens arbeid med forvaltningsplaner for verneområdene

Fiskeridirektoratet, Utviklingsseksjonen v/ Dagfinn Lilleng 2.3.2011 Innspill til Sysselmannens arbeid med forvaltningsplaner for verneområdene Fiskeridirektoratet, Utviklingsseksjonen v/ Dagfinn Lilleng 2.3.2011 Innspill til Sysselmannens arbeid med forvaltningsplaner for verneområdene Fisket ved Svalbard i dag og videre frem i tid Kartet under

Detaljer

Fiskerinæringen i framtiden. Fosnavåg, den 2. mars 2015 Norges Fiskarlag Kjell Ingebrigtsen

Fiskerinæringen i framtiden. Fosnavåg, den 2. mars 2015 Norges Fiskarlag Kjell Ingebrigtsen Fiskerinæringen i framtiden Fosnavåg, den 2. mars 2015 Norges Fiskarlag Kjell Ingebrigtsen Norges Fiskarlag Har 183 lokale fiskarlag langs hele kysten Representerer alle typer fiskefartøy de minste kystfartøy

Detaljer

SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt gode utsikter for næringslivet. Sjeføkonom Inge Furre Mørekonferansen 20.

SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt gode utsikter for næringslivet. Sjeføkonom Inge Furre Mørekonferansen 20. SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt gode utsikter for næringslivet Sjeføkonom Inge Furre Mørekonferansen 20. november 2012 Norsk og internasjonal økonomi Produksjonen i Norge har vokst

Detaljer

- en nasjonal og regional ringvirkningsanalyse

- en nasjonal og regional ringvirkningsanalyse A19673 - Åpen Rapport Betydningen av fiskeri- og havbruksnæringen for Norge i 2009 - en nasjonal og regional ringvirkningsanalyse Forfatter(e) Trude Olafsen Merete Gisvold Sandberg,, Kristian Henriksen

Detaljer

Bransjeanalyser. Konjunkturbarometeret 2015

Bransjeanalyser. Konjunkturbarometeret 2015 Bransjeanalyser Konjunkturbarometeret 2015 HAVBRUK Laksenæringen møter utfordringene Laksenæringen er i en periode med god inntjening og høy fortjeneste. Dagens framtidsutsikter tilsier at dette vil fortsette

Detaljer

"Hvilke muligheter og utfordringer ser norske fiskere i samspillet med torskeoppdretterne"? Knut Arne Høyvik. Norges Fiskarlag. Bergen 9. Februar.

Hvilke muligheter og utfordringer ser norske fiskere i samspillet med torskeoppdretterne? Knut Arne Høyvik. Norges Fiskarlag. Bergen 9. Februar. "Hvilke muligheter og utfordringer ser norske fiskere i samspillet med torskeoppdretterne"? Knut Arne Høyvik. Norges Fiskarlag. Bergen 9. Februar. Norsk fangst av torsk i 2004 2004: Norske fiskere landet

Detaljer

Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012

Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012 «Vi kan ikke leve av å være det rikeste landet i verden» (Trond Giske Næringsminister ( Norge 2020)) Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012 1 Fremtidens næringer «Norge har

Detaljer

Boligmeteret juni 2014

Boligmeteret juni 2014 Boligmeteret juni 2014 Det månedlige Boligmeteret for JUNI 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 24.06.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen i

Detaljer

Ringvirkninger av havbruksnæringen i Troms

Ringvirkninger av havbruksnæringen i Troms Ringvirkninger av havbruksnæringen i Troms Foredrag på seminaret «Marin matproduksjon» Tromsø, 14. august 2015 Audun Iversen Roy Robertsen Otto Andreassen Ringvirkninger på ulike nivåer Nofima har gjennomført

Detaljer

Finnmarks fremtidige arbeidsmarked. Av Sveinung Eikeland og Ivar Lie, Norut NIBR Finnmark as

Finnmarks fremtidige arbeidsmarked. Av Sveinung Eikeland og Ivar Lie, Norut NIBR Finnmark as Finnmarks fremtidige arbeidsmarked Av Sveinung Eikeland og Ivar Lie, Norut NIBR Finnmark as 1 Finnmarks fremtidige arbeidsmarked handla 1.1.26 om 37762 personar (35614 sysselsette og 2148 ledige), som

Detaljer

EN OVERSIKT OVER FISKET ETTER TORSK NORD 62ºN MED KONVENSJONELLE REDSKAP I ÅPEN GRUPPE

EN OVERSIKT OVER FISKET ETTER TORSK NORD 62ºN MED KONVENSJONELLE REDSKAP I ÅPEN GRUPPE EN OVERSIKT OVER FISKET ETTER TORSK NORD 62ºN MED KONVENSJONELLE REDSKAP I ÅPEN GRUPPE Statistikk og faktabeskrivelse over utviklingen i åpen gruppe i torskefiskeriene 1. Bakgrunn Fisket etter torsk nord

Detaljer

Utarbeidet for Landsdelsutvalget i Nord-Norge og Nord-Trøndelag

Utarbeidet for Landsdelsutvalget i Nord-Norge og Nord-Trøndelag - Åpen Rapport Havbruksnæringens betydning i de fire nordligste fylkene - verdiskaping og sysselsetting Utarbeidet for Landsdelsutvalget i Nord-Norge og Nord-Trøndelag Forfatter(e) Merete G. Sandberg,

Detaljer

Seminar om sameksistens i havområdene. Ved leder i Norges Fiskarlag Reidar Nilsen.

Seminar om sameksistens i havområdene. Ved leder i Norges Fiskarlag Reidar Nilsen. ÅPNING AV LOFOTAKVARIETS HAVMILJØUTSTILLING. Seminar om sameksistens i havområdene. Ved leder i Norges Fiskarlag Reidar Nilsen. Først vil jeg takke for invitasjonen. Norsk fiskerinæring er ei næring med

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16. MAI OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Kontaktbedriftene

Detaljer

Figur 1. Andelen av sysselsatte innen enkeltnæringer i Sogn og Fjordane i perioden 1998 2006. Prosent. 100 % Andre næringer.

Figur 1. Andelen av sysselsatte innen enkeltnæringer i Sogn og Fjordane i perioden 1998 2006. Prosent. 100 % Andre næringer. Tradisjonelle næringer stadig viktig i Selv om utviklingen går mot at næringslivet i stadig mer ligner på næringslivet i resten av landet mht næringssammensetning, er det fremdeles slik at mange er sysselsatt

Detaljer

Russisk fiske av torsk og hyse 2006. Statusrapport

Russisk fiske av torsk og hyse 2006. Statusrapport Russisk fiske av torsk og hyse 2006 Statusrapport Mars 2007 INNHOLD 1 Innledning 2 Aktiviteten 2.1 Antall turer 3 Metode 3.1 Klassifisering 3.2 Registrert kvantum 3.3 Beregnet uttak 3.3.1 Beregning nr

Detaljer

Fiskeridirektøren foreslår en videreføring av reguleringsopplegget fra 2014.

Fiskeridirektøren foreslår en videreføring av reguleringsopplegget fra 2014. SAK 17/2014 REGULERING AV FISKET ETTER ROGNKJEKS I NORDLAND, TROMS OG FINNMARK I 2015 Fiskeridirektøren har forelagt forslaget til regulering av fisket etter rognkjeks i Nordland, Troms og Finnmark i 2015

Detaljer

Om Nordområdene, kompetanse og rekruttering

Om Nordområdene, kompetanse og rekruttering Om Nordområdene, kompetanse og rekruttering Januarmøtet 2014, 15/1-14 Jan-Frode Janson Konsernsjef En landsdelsbank basert på tilstedeværelse Hovedkontor i Tromsø Organisert i 5 regioner Del av SpareBank

Detaljer

Muligheter og utfordringer i Nordland Indeks Nordland Rune Finsveen Senior rådgiver

Muligheter og utfordringer i Nordland Indeks Nordland Rune Finsveen Senior rådgiver Muligheter og utfordringer i Nordland Indeks Nordland Rune Finsveen Senior rådgiver 20 årsverk + 12 traineer + prosjektansatte Godkjent FoU-institusjon i skattefunnsammenheng Gode samarbeidsnettverk med

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

- en ringvirkningsanalyse med fokus på 2012

- en ringvirkningsanalyse med fokus på 2012 - Åpen Rapport Verdiskaping og sysselsetting i norsk sjømatnæring - en ringvirkningsanalyse med fokus på 202 Forfattere Merete Gisvold Sandberg, Kristian Henriksen, Stian Aspaas, SINTEF Fiskeri og havbruk

Detaljer

SalMar ASA Hva må til for å bygge en helhetlig verdikjede på laks med foredling i Norge. Hell 21.01.2014. Yngve Myhre

SalMar ASA Hva må til for å bygge en helhetlig verdikjede på laks med foredling i Norge. Hell 21.01.2014. Yngve Myhre SalMar ASA Hva må til for å bygge en helhetlig verdikjede på laks med foredling i Norge Hell 21.01.2014. Yngve Myhre Agenda Dette er SalMar Hva må til for å bygge en helhetlig verdikjede på laks med foredling

Detaljer

Lofoten - for torsk og torskefiskerier men ikke for olje?

Lofoten - for torsk og torskefiskerier men ikke for olje? Symposium, 27 august, Longyearbyen Lofoten - for torsk og torskefiskerier men ikke for olje? Ole Arve Misund (UNIS, HI) Spawning grounds for cod, herring, haddock, and saithe off the Lofoten Vesterålen

Detaljer

Norconsult AS Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Pb. 110, NO-3191 Horten Tel: +47 33 02 04 10 Fax: +47 33 02 04 11

Norconsult AS Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Pb. 110, NO-3191 Horten Tel: +47 33 02 04 10 Fax: +47 33 02 04 11 Til: Fra: Geir Lenes Elisabeth Lundsør og Gunn Lise Haugestøl Dato: 2015-01-19 Områderegulering - Kommunedelplan for Tømmerneset. Delutredning 7.6 Laksefisk og marin fisk. Utredningen Tema Naturmiljø i

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Ny næringsinndeling og nye vekter i Regionalt nettverk

REGIONALT NETTVERK. Ny næringsinndeling og nye vekter i Regionalt nettverk REGIONALT NETTVERK Ny næringsinndeling og nye vekter i Regionalt nettverk Bakgrunn Norges Banks regionale nettverk har fram til og med runde 2015-1 hatt en næringsinndeling som har bestått av hovedseriene

Detaljer

Økonomiske virkninger av reiseliv i Østfold 2009

Økonomiske virkninger av reiseliv i Østfold 2009 Sammendrag: Forfatter(e): Petter Dybedal og Eivind Farstad Oslo 2010, 42 sider Økonomiske virkninger av reiseliv i 2009 For 2009 er det beregnet at turister handlet varer og tjenester for om lag 2,15 milliarder

Detaljer

Fiskeri, nok råvare for liten foredling

Fiskeri, nok råvare for liten foredling Vi er fiskernes eget salgslag Havets muligheter er vår fremtid Våre fiskere driver et bærekraftig ressursuttak Vi driver en moderne markedsplass for villfanget sjømat Vi garanterer fiskerne oppgjør Fiskeri,

Detaljer

Petroleumsaktiviteten på norsk sokkel Hvor står vi i dag hvor kan vi være i morgen Veien videre slik KonKraft ser det. Ann Kristin Sjøtveit

Petroleumsaktiviteten på norsk sokkel Hvor står vi i dag hvor kan vi være i morgen Veien videre slik KonKraft ser det. Ann Kristin Sjøtveit Petroleumsaktiviteten på norsk sokkel Hvor står vi i dag hvor kan vi være i morgen Veien videre slik KonKraft ser det Ann Kristin Sjøtveit Nasjonal Strategi for petroleumsvirksomheten Arbeid initiert høsten

Detaljer

Petro Arctic. 380 medlemsbedrifter. Søsterorganisasjoner i Nordvest-Russland Sosvezdye i Arkhangelsk Murmanshelf i Murmansk

Petro Arctic. 380 medlemsbedrifter. Søsterorganisasjoner i Nordvest-Russland Sosvezdye i Arkhangelsk Murmanshelf i Murmansk Petro Arctic 380 medlemsbedrifter Søsterorganisasjoner i Nordvest-Russland Sosvezdye i Arkhangelsk Murmanshelf i Murmansk Hovedoppgaver Kontaktformidling, informasjon Leverandørutvikling Næringspolitisk

Detaljer

Samfunnsmessige virkninger av petroleumsvirksomhet på Nordland 6 og 7

Samfunnsmessige virkninger av petroleumsvirksomhet på Nordland 6 og 7 Samfunnsmessige virkninger av petroleumsvirksomhet på Nordland 6 og 7 Sammendrag Utbyggingsløsninger Statoil ønsker å studere samfunnsmessige virkninger på land av utbygging og drift av framtidig petroleumsvirksomhet

Detaljer

Utfordringer og prioriteringer for Havforskningsinstituttet. Tore Nepstad Adm. dir.

Utfordringer og prioriteringer for Havforskningsinstituttet. Tore Nepstad Adm. dir. Utfordringer og prioriteringer for Havforskningsinstituttet Tore Nepstad Adm. dir. Rammedokumenter St.prp.1 - Regjeringens føringer Gir ramme for inntektene og utgiftene til Havforskningsinstituttet Gir

Detaljer

Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås. Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015

Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås. Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015 Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015 Utgangspunktet Før oljå gjekk på ein smell 1. Bærum 2. Sola 3. Oppegård 4. Asker

Detaljer

Fremtidsrettet by- og regionsutvikling - Næringsutvikling gjennom samarbeid. Yngve B. Lyngh, prosjektleder

Fremtidsrettet by- og regionsutvikling - Næringsutvikling gjennom samarbeid. Yngve B. Lyngh, prosjektleder Fremtidsrettet by- og regionsutvikling - Næringsutvikling gjennom samarbeid Yngve B. Lyngh, prosjektleder Næringsforeningen i Tromsøregionen - den største næringsorganisasjonen i Nord-Norge Medlemmer:

Detaljer

Helgeland Gass AS. Helgeland Gass AS støttes av: Nesna kommune. Presentasjon av: 8700 Nesna

Helgeland Gass AS. Helgeland Gass AS støttes av: Nesna kommune. Presentasjon av: 8700 Nesna Presentasjon av: Helgeland Gass AS 8700 Nesna Daglig leder: Jan I. Gabor Telefon: 90 74 60 46 Epost: jan.gabor@helgelandgass.no Helgeland Gass AS støttes av: Nesna kommune 1 Helgeland Gass AS jobber for

Detaljer

Samfunnsmessige endringer, Næringslivets behov og Transportbehov 2020

Samfunnsmessige endringer, Næringslivets behov og Transportbehov 2020 Nasjonal Transportplan 2010-2019 Regionalt møte, Tromsø, 14.06.07 Samfunnsmessige endringer, Næringslivets behov og Transportbehov 2020 v/johan P. Barlindhaug Barlindhaug AS Utfordringen 2020 er langt

Detaljer

Tale til FHLs årskonferanse 20. mars 2013 Gunnar Domstein, styreleder

Tale til FHLs årskonferanse 20. mars 2013 Gunnar Domstein, styreleder Tale til FHLs årskonferanse 20. mars 2013 Gunnar Domstein, styreleder Stortingsrepresentanter, statsråd, gjester, presse, og gode kolleger: Vi skal nå i gang med temadelen av generalforsamlinga. Gjennom

Detaljer

El infrastruktur som basis for næringsutvikling i Finnmark

El infrastruktur som basis for næringsutvikling i Finnmark El infrastruktur som basis for næringsutvikling i Finnmark Næringsutvikling og infrastruktur el i Nordområdene Kirkenes 29. september 2008 Marit Helene Pedersen Regiondirektør NHO Finnmark NHOs grunnleggende

Detaljer

Sjømat Mot Nord. Av Torbjørn rn Trondsen Nores fiskerihøgskole (i samarbeid med Odd Jarl Borch, Handelshøgskolen i Bodø)

Sjømat Mot Nord. Av Torbjørn rn Trondsen Nores fiskerihøgskole (i samarbeid med Odd Jarl Borch, Handelshøgskolen i Bodø) Sjømat Mot Nord Av Torbjørn rn Trondsen Nores fiskerihøgskole (i samarbeid med Odd Jarl Borch, Handelshøgskolen i Bodø) INNHOLD: 1. Sjømat i et arktisk perspektiv 2. Kampen om råstoffetr 3. Situasjonen

Detaljer

REGIONALT UTSYN - 2012

REGIONALT UTSYN - 2012 REGIONALT UTSYN - 212 Vinden blåser fortsatt Stavangerregionens vei Nye funn i Nordsjøen + Kompetansen utviklet med utgangspunkt i norsk sokkel gjør at vi stiller sterkt internasjonalt = Gode utsikter

Detaljer

Bioenergi sysselsettingseffekter og næringsutvikling Morten Ørbeck, Østlandsforskning Bodø 30.11.2011

Bioenergi sysselsettingseffekter og næringsutvikling Morten Ørbeck, Østlandsforskning Bodø 30.11.2011 Bioenergi sysselsettingseffekter og næringsutvikling Morten Ørbeck, Østlandsforskning Bodø 30.11.2011 1. Bruk og produksjon av bioenergi i Norge og Sverige 2. Bioenergimål, prisutvikling og rammebetingelser

Detaljer

Aktivitetsnivået innenfor olje og gass i Nord-Norge på lang sikt. Utarbeidet av:

Aktivitetsnivået innenfor olje og gass i Nord-Norge på lang sikt. Utarbeidet av: Aktivitetsnivået innenfor olje og gass i Nord-Norge på lang sikt Utarbeidet av: Hovedkonklusjonen i analysen er at den langsiktige petroleumsveksten i Norge vil komme i Nord-Norge. 1 Fremtidig petroleumsvekst

Detaljer

Fisk og olje i nord Både og eller enten eller? Er sikkerheten og beredskapen god nok?

Fisk og olje i nord Både og eller enten eller? Er sikkerheten og beredskapen god nok? Fisk og olje i nord Både og eller enten eller? Er sikkerheten og beredskapen god nok? Harstad, 03.09 2003 Fiskeriminister Svein Ludvigsen Havforskingsinstituttet Sameksistens - er det mulig? Barentshavet

Detaljer

Verdien av ha industri i Norge

Verdien av ha industri i Norge Verdien av ha industri i Norge Herøya, 26. august 2009 telemarksforsking.no 1 Vi kan ikke leve av å klippe hverandre Jo vi kan det, men det er andre argumenter for å ha industriproduksjon i Norge telemarksforsking.no

Detaljer

Norsk sjømatindustri et globalt kunnskapsnav Med fokus på fiskerinæringen

Norsk sjømatindustri et globalt kunnskapsnav Med fokus på fiskerinæringen Norsk sjømatindustri et globalt kunnskapsnav Med fokus på fiskerinæringen Ragnar Tveterås Seminar Fremtidige muligheter innen fiskeriteknologi, 16. august 2012 Den globale kunnskapsnav modellen Miljø attraktivitet

Detaljer

Full gass i Vesterålen mot 2030. Erlend Bullvåg HHB-UIN 25 april

Full gass i Vesterålen mot 2030. Erlend Bullvåg HHB-UIN 25 april Full gass i Vesterålen mot 2030 Erlend Bullvåg HHB-UIN 25 april UIN Norges nyeste universitet Kunnskapssenteret på Helgeland Stokmarknes Tromsø, 6038 studenter Status Nordland Omsetning 129,3 milliarder

Detaljer

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø Formannskapet

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø Formannskapet STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: U22 Arkivsaksnr: 2012/3462-4 Saksbehandler: Audny Merete Mehammer Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø Formannskapet Konsekvensutredning PL 475

Detaljer

Novemberkonferansen 2014 Narvik 19.11.2014. Hva hindrer sameksistens mellom fiskeri-og oljeindustri utenfor LoVeSe?

Novemberkonferansen 2014 Narvik 19.11.2014. Hva hindrer sameksistens mellom fiskeri-og oljeindustri utenfor LoVeSe? Novemberkonferansen 2014 Narvik 19.11.2014 Hva hindrer sameksistens mellom fiskeri-og oljeindustri utenfor LoVeSe? Bakgrunn Magnus Eilertsen (f. 1986) Fra Værøy i Lofoten Første lofotsesong i 2003 Driver

Detaljer

Torskefiskkonferansen 2014 Bestandssituasjonen 2015

Torskefiskkonferansen 2014 Bestandssituasjonen 2015 Torskefiskkonferansen 2014 Bestandssituasjonen 2015 Knut Korsbrekke Torskefisker (Gadiformes) brosmefamilien lysingfamilien dyphavstorsker skolestfamilien skjellbrosmefamilien torskefamilien og flere familier

Detaljer

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen RAPPORT 2 2015 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen ROGALAND TREKKER NED Bedriftene i Rogaland er de mest negative til utviklingen, kombinert med

Detaljer

Det ligger innebygde konflikter i forhold til utbygging av næringen. Ivaretagelse av miljøet og fiskeriene er kun 2 dimensjoner

Det ligger innebygde konflikter i forhold til utbygging av næringen. Ivaretagelse av miljøet og fiskeriene er kun 2 dimensjoner 1 Bakgrunn og utfordringer Petroleum Petroleum er en av verdens viktigste råvarer. Iflg enkelte estimater øker den globale etterspørselen fra USD 350 milliarder i år 2009 til USD 800 milliarder i 2020

Detaljer

Pressemelding Norges Råfisklag, elektronisk post: firmapost@rafisklaget.no

Pressemelding Norges Råfisklag, elektronisk post: firmapost@rafisklaget.no Pressemelding Norges Råfisklag, elektronisk post: firmapost@rafisklaget.no Underlagstall for teksten i denne pressemeldingen og andre aktuelle tall for 2010 følger under overskriften Hovedtall på side

Detaljer

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Befolkning Fra 1980 fram til i dag har det vært folketallsnedgang hvert år, unntatt i 1992. 1,5 1,0 0,5 0,0 Årlig endring

Detaljer