Å starte en privatskole i Hedalen

Transkript

1 1 Å starte en privatskole i Hedalen Redegjørelse for arbeidet til privatskolegruppen, bestående av Bjørg Berg, Gunn Kjensrud, Elise Johansen, Torgeir Kulterud, Anders Haugen, Nilv-Ivar Grøv, Gunvor Heiene og Lars Ims (leder). Innledning Privatskolegruppen har arbeidet med å utrede muligheten for å starte en privat ungdomsskole i Hedalen, og vil i denne presentasjonen gjennomgå søknadsprosessen og den praktiske etableringen av en slik skole. Magne Ruud har sammen med gruppen satt opp et budsjett for en privat ungdomsskole i Hedalen som han vil presentere i kveld. Han vil også redegjøre for ulike selskapsformer. Gunn Kjensrud vil redegjøre for hovedtrekkene i Montessori-pedagogikken. Terje Foss fra Ulnes er kommet for å dele sine erfaringer om å starte en Montessoriskole, og vi retter en stor takk til ham for å ha kommet hit i kveld. Vi har spurt LUFS og Montessoriforbundet om de hadde mulighet til å stille i kveld, men det ble dessverre for kort varsel. Det pedagogiske grunnlaget for en privatskole Privatskoleloven av 2007 åpner for at private aktører kan drive skolevirksomhet så lenge skolen drives på grunnlag av anerkjent pedagogisk retning, som i praksis vil si Steinerpedagogikk eller Montessoripedagogikk. Det kan også søkes om å starte en skole som drives på religiøst grunnlag. Ettersom en privat ungdomsskole i Hedalen som eneste skole i bygda må ha størst mulig oppslutning, har privatskolegruppen konkludert med at Montessoripedagogikken er det grunnlaget som folk flest kan enes om, og har derfor tatt utgangspunkt i denne. Hovedgrunnene til dette er at den tar utgangspunkt i en helhetlig forståelse av det enkelte barns lærebehov gjennom sin utvikling fra

2 2 barn til ungdom, og ikke er livssyns- eller konfesjonsbasert. Det er også en pedagogikk som har vist seg å skape et godt læringsmiljø. Søknaden Søknadsfristen er 1. april, og det forventes måneders behandlingstid i Utdanningsdirektoratet. Det vil si at forventet oppstart er høsten Vi kan håpe på at miraklenes tid ikke er over, og at vi, hvis vi sender en søknad raskt avgårde, vil kunne få godkjenning til privatskoledrift allerede til høsten, men dette kan vi ikke regne med. Søknaden oversendes kommunen for uttalelse, men vi har ikke fått noen signaler om at Sør-Aurdal Kommune har motforestillinger, snarere tvert imot. Kommunen har uansett ingen vetorett, men dens syn vil tas med i vurderingen av søknaden. Et evt. avslag kan påklages. Sålenge man oppfyller lovens krav, har man rett til å starte en privat skole, og rett til å motta statstilskudd. Vilkår for privat skolevirksomhet For at skolevirksomhet skal kunne igangsettes etter privatskoleloven, må følgende vilkår oppfylles: 1. Skolens anlegg må være godkjent av Fylkesmannen. Det er for vårt vedkommende flere muligheter: 1) Vi kan med kommunens og skolens samtykke leie de gamle ungdomsskolelokalene ved skolen 2) vi kan leie et egnet lokale under forutsetning av at nødvendige kommunale godkjenninger er innhentet (forskrift om miljørettet helsevern, brannsynsrapport og brukstillatelse etter plan- og bygningsloven), 3) vi kan kjøpe en ferdig modulskole på ca 300 kvm. for anslagsvis 3 mill. kr. som settes opp på et egnet sted, f eks idrettslagets grunn ved siden av skolen, eller 4) vi kan leie en ferdig modulskole for anslagsvis kr./mnd. 2. Den samlede lærerkompetansen ved skolen må være godkjent av Utdanningsdirektoratet. Det er en viss usikkerhet mht hva dette innebærer, men Utdanningsdirektoratets tolkning av loven synes å være at minst 50 % av lærerne skal ha utdanning innen montessoripedagogikk. For vårt vedkommende betyr det at vi må ha minst to lærere med montessorifaglig utdannelse, og for å få til det, må vi enten hente slike utenbygds fra, eller håpe på at

3 3 lærere fra bygda vil ta en slik etterutdannelse. Ettersom en slik etterutdannelse antageligvis ikke er fullført før skolestart i 2011, får vi håpe på at Utdanningsdirektoratet godtar at lærerne er under utdannelse, noe som er blitt godtatt tidligere. Dette er uansett en praktisk utfordring som er overkommelig. Læreplan Skolen må ha minst 15 elever i 3 skoleår i sammenheng, og undervisningsspråket må være norsk eller samisk. Skolens læreplan må godkjennes av Utdanningsdirektoratet, noe Montessoriforbundets læreplan er. Denne læreplanen innfrir kravene til Kunnskapsløftet. Montessoriforbundets læreplan inneholder komplette fagplaner for trinn. Kommunens forpliktelser Kommunens forpliktelser overfor privatskoleelever er å skysse dem, tilby helsetjenester og sørge for at elever med spesielle behov får det de trenger. I praksis vil det si at mange Montessoriskoler har en spes. ped.-stilling som kommunen betaler for. Skolepenger Det er mulig å kreve opptil 15 % av det totale statstilskuddet i skolepenger, men de fleste Montessoriskoler velger å drive uten foreldrebetaling, med unntak av kr/mnd i matpenger. I vårt tilfelle har vi budsjettert med at det ikke skal være skolepenger. Dugnadsinnsats For å starte en privatskole i Hedalen kreves det en betydelig dugnadsinnsats, både for å danne en stiftelse som utarbeider en søknad, og for gjøre alt klart til skolens oppstart. Styret i selskapet har som eier av skolen ansvaret for at skolen drives på en i alle henseende god måte, og dette krever en stor innsats fra bygda. Det kreves kompetanse innen økonomi, pedagogikk, administrasjon, forretningsdrift og annet som berører skoledrift.

4 4 Medlemmene i privatskolegruppen har snakket med representanter fra mange montessoriskoler som de siste årene er etablert i sammenlignbare bygder, og alt tyder på at den nye skolen er blitt minst like god som den gamle offentlige skolen. Vi har snakket med Landåsbygda Montessoriskole, Montessorigården Ungdomsskole i Borre (under oppstart), Ulnes Montessoriskole, Toten Montessoriskole, Drøbak Montessoriskole og Oslo Montessoriskole, hvor vi også har vært på en åpen dag. Miljøet er godt, og likeså økonomien. Opprettelsen av den nye privatskolen fører til en ny giv og entusiasme i bygda, og siden det i praksis er bygdefolket selv som eier og driver skolen fører det til et enda sterkere bånd mellom bygd og skole. Dugnadsinnsatsen har derfor også en tendens til å bli større. Startkapital og kronerulling For å få startet en privatskole er det imidlertid viktig at den har en rikelig startkapital. Grunnen til dette er at det kreves en del oppstartkostnader i form av skolemateriell, at man trenger en økonomisk buffer i forhold til uforutsette utgifter, og at statstilskuddet ikke alltid kommer på lønningsdagen. Hvis skolen ender opp med å måtte kjøpe en skolebygning kreves det også en egenkapital. Minimumsbeløpet for innskuddskapital er kr, men vi mener at det bør være en kronerulling som monner i denne viktige startfasen. Hvis f eks hver hedøl i snitt bidrar med 1000 kr, vil skolen bli meget godt kapitalisert. Det er også ønskelig at pengesterke personer, foreninger og bedrifter i Hedalen bidrar med større summer. Skoleåret Ettersom det er stor sannsynlighet for at vedtaket om nedleggelse av ungdomsskolen i Hedalen blir stående, og det er usikkert om Fylkesmannens behandling av kravet om lovlighetskontroll vil føre til at nedleggelsesvedtaket blir kjent ugyldig etter Forvaltningsloven, Opplæringsloven eller Barnekonvesjonen, kan ungdomsskoleelevene i Hedalen møte en stengt skole allerede til høsten. Hva gjør man da? Noen vil kanskje med større eller mindre motvilje sende ungene på den lange ferden til Bagn, og noen vil kanskje flytte til et sted hvor

5 5 skoleveien ikke er så lang, men det er en annen mulighet som rett og slett går ut på å ta saken i egne hender: hjemmeundervisning. I Norge er det ikke skoleplikt, men undervisningsplikt. Det vil si at alle foreldre kan si fra til kommunen at man fra imorgen underviser barnet selv. Dette får man ingen støtte til, og kommunen mister heller ikke statstilskuddet for den enkelte elev, men den har rett til å undersøke om hjemmeundervisningen faktisk finner sted. Det er også mulig å samarbeide om hjemmeundervisning. Pedagogen Christian Beck skriver følgende om dette: I Vats, Mjøsdalen, Tysse og Bjoa brukte man skolelokalene og kombinerte hjemmeundervisning med private skolefritidsordninger, privat barnehage og fritidsklubbvirksomhet e. l. Da fikk en også noen offentlige midler. I Vats i Ål i Hallingdal svarte bygda og foreldre sommeren 2003 på skolenedleggelsen med opprettelsen av Vats oppvekstsenter med tre ansatte opplæringskonsulenter. Folk i bygda, mange av de eldre garanterte for et lån på over en million kroner, som ble brukt til driften av oppvekstsenteret. De drev undervisning av 21 elever som samarbeid om hjemmeundervisning med betalte opplæringskonsulenter. Formelt sett er ikke dette en skole. Trekantløsningen Ringerike kommune har ytret ønske om å få til et samarbeide om felles ungdomsskole for Nes, Begnadalen og Hedalen. Kulturelt, språklig og geografisk virker dette som mere fornuftig enn å sende elevene fra Hedalen til Bagn, men det avhenger av at de berørte kommuner blir enige om en skolelokalisering og en refusjonsordning. En slik refusjonsordning går i praksis ut på at vertskommunen mottar ca kr + skyssutgifter per elev fra elevens hjemkommune. Forhandlingene om dette er knapt kommet igang, og Sør-Aurdal Kommune har vist veldig liten interesse for å få til et slikt samarbeid. Faren for at elevene ved Nes etterhvert flyttes nedover til Hallingby gjør også at det er usikkert hvor lenge et slikt samarbeid kan bestå. Fremtidens grunnskole i Hedalen Når ungdomsskolen i Hedalen kunne nedlegges på en så forhastet og uryddig måte som vi i høst har vært vitne til, må vi spørre

6 6 oss selv om hvilken fremtid barneskolen vår har. Kan det hende at den også blir nedlagt, og mest sannsynlig vil bli slått sammen med barneskolen i Begnadalen? Hvor vil i så fall den nye barneskolen ligge? Dette er uvisst, og Hedalen vil antageligvis ha liten innflytelse over avgjørelsene som kan bli tatt om dette i årene fremover. Hvis barneskolen legges ned, kan en Montessori ungdomsskole søke om utvidet skoledrift, og kan da overta eller leie den gamle skolebygningen av kommunen. Det må da ansettes flere lærere. Til sammenligning har Toten Montessoriskole, en barneskole med ca 50 elever, ca. 10 årsverk. Da snakker vi om at skolen er blitt en ganske stor arbeidsgiver i bygda, og det i seg selv er en meget positiv ringvirkning. Privatskoleloven åpner for at nedlagte skoleanlegg kan overtas av private skoler, og en slik avgjørelse fattes på fylkeskommunalt nivå. Dvs. at kommunen ikke uten videre kan motsette seg at bygda overtar skolebygningen. For elevenes del vil nok overgangen fra en montessori barneskole til en montessori ungdomsskole være lettere enn om de har gått på en kommunal barneskole, men vi har spurt lærere ved Oslo Montessoriskole om hvordan elever fra den kommunale skole finner seg til rette på den nye montessoriskolen, og de sier at det går veldig greit, og at de raskt er inne i det nye læremiljøet. Vi har derfor ingen grunn til å tro at elevene fra den kommunale barneskolen i Hedalen vil få nevneverdige problemer knyttet til overgangen til en montessori ungdomsskole. Konklusjon Å starte en privat ungdomsskole i Hedalen vil føre til at ingen av de uheldige bivirkningene en skolenedleggelse medfører vil gjøre seg gjeldende. I tillegg vil en privatskole som har godt rykte kunne føre til at utflytting minker og at tilflytting øker. En privatskole er ikke prisgitt vekslende kommunestyrer og budsjettsvingninger, og vil være en trygg og bestandig institusjon i bygda. Dette vil ha gode langsiktige konsekvenser for bygda i form av at folk i etableringsfasen og barnefamilier kan være sikre på at skoletilbudet ikke plutselig vil forsvinne.

7 7 Å starte en privatskole medfører et betydelig arbeid fra bygdefolkets side, men dette oppveies etter vårt syn til overmål av alle de gode ringvirkningene en skole i nærmiljøet har for en bygds liv og helbred. Gud bevare vår dyrebare dal! Takk for ordet.