ENERGI. Skogen gir CO2-binding og fornybar energi s Næringspolitikk: Vil fortsatt ha grønn skatteveksling s 4-5

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ENERGI. Skogen gir CO2-binding og fornybar energi s 10-13. Næringspolitikk: Vil fortsatt ha grønn skatteveksling s 4-5"

Transkript

1 Nr. 2 APRIL 2011 Fagtidsskrif t utgitt av Norsk Bioenergiforening Skogen gir CO2-binding og fornybar energi s Næringspolitikk: Vil fortsatt ha grønn skatteveksling s 4-5 Biodrivstoff: Svenskene satser skogbasert s 14-15

2 INNHOLD Bioenergi utgis av Norsk Bioenergiforening NOBIO Norsk Bioenergiforening Wergelandsveien 23 B 0167 Oslo Telefon: Telefaks: E-post: 6 Populært med utdanning innenfor fornybar energi Redaktør: Johs. Bjørndal Redaksjonsutvalg: Andreas Bratland, Norges forskningsråd Arnold Kyrre Martinsen, NoBio Eiliv Sandberg, FMHE Sekretariat: Det norske Skogselskap Wergelandsveien 23 B 0167 Oslo Telefon: Telefaks: E-post: 10 Kortsiktig gevinst ved å la skogen stå Annonser: Kabate AS Telefon: Mobil: Bioenergi distribueres til NOBIOs medlemmer, energi verkene, kommuner, fylkeskommuner, forskningsinstitusjoner og konsulentfirmaer. Nr. 2 APRIL 2011 Skogen gir CO 2-binding og fornybar energi s Næringspolitikk: Vil fortsatt ha grønn skatteveksling s 4-5 Biodrivstoff: Svenskene satser skogbasert s Fagtidsskrift utgitt av Norsk Bioenergiforening FORSIDEN: Skog, tømmer og flis. Foto: Per Fossheim. Snorklipping 8 i Agder 14 Skogbasert drivstoff 4 Vil fortsatt ha grønn skatteveksling 6 Mange vil studere fornybart på Ås 7 Planlegger nytt, fornybart studium i Innlandet 8 To nye bioenergianlegg i Agder 9 Energiflis konkurs - hard kritikk mot eierne 10 Kortsiktig gevinst ved å la skogen stå 12 Skog som biomasseressurs - helhetstanken mangler 14 Skogbasert drivstoff i Piteå 16 Pilotanlegg til 130 mill hos Borregaard 17 Uniol atter i produksjon 18 Kassert fisk skal bli biogass 18 Billefrykt rammer Biowood 16 Bygger pilotanlegg 19 Ingen klimagevinst ved biogass fra avfall i Trondheim 20 Tine over til kortreist energi 22 Ligna Hannover 2011 med bioenergifokus 22 Ny versjon av biovarmemanual 22 Presseklipp nr. 2 april 2011

3 Cato Kjølstad Daglig leder LEDER SKOG SOM BIOMASSERESSURS I dette nummeret av BioEnergi fokuseres det på skog som fornybar biomasseressurs. Ulike debattanter har fått det for seg at bruk av skog, og spesielt bioenergi, ikke er klimanøytralt. Dette er selvfølgelig feil skogen er en fornybar ressurs, men betinget av en bærekraftig skogforvaltning. SSB-forsker Bjart Holtsmark er blant debattantene som fremholder at bioenergi ikke er klimanøytralt. I tillegg argumenterer han for at støtte til bioenergi og relaterte aktiviteter bør reduseres. Dette er ikke akkurat forskning på høyt nivå, men i beste fall et innlegg i den energipolitiske debatten. At skogen kan tjene som et effektivt karbonfangstanlegg bør det ikke herske tvil om. Men det er grenser for hvor lenge skogen kan stå. Når skogen er hogstmoden bør den hugges, slik at vi kan produsere trevirke, bioraffinerte produkter og bioenergi. POLITISK LOBBYVIRKSOMHET FOR BIO Betydelige investeringer de siste årene har ført til at det aldri har blitt produsert større mengder bioenergi. NoBio har de siste årene fått gjennomslag for ulike deler av vår politikk. Likevel har vi en lang vei å gå om vi skal klare å nå målet om 14 nye TWh (målt fra 2008) med bioenergi. Derfor har vi tidlig presentert hvilke krav vi stiller i forhold til Statsbudsjettet Vi må alltid være tidlig ute hvis krav til neste års Statsbudsjett skal bli hensyntatt. I en egen artikkel i dette bladet fokuseres det på ulike innspill vi har gitt for å oppnå større gjennomslag for bioenergisektoren i Norge. Vi blir ikke arbeidsledige med det første og det er krevende å få gjennomslag, men samtidig veldig spennende. Det ligger en stor inspirasjon i å ha alle de virksomhetene som er medlemmer i NoBio i ryggen. Gammel skog er mer sårbar for skogskader enn skog i varierende aldersklasser. Å lagre store mengder karbon i gammel skog kan være en risikabel strategi vurdert i forhold til de varslede klimaendringene. Gammel skog som blir stående å råtne vil dessuten avgi vesentlige mengder av den aggressive klimagassen metan. Å avvirke hogstmoden skog er derfor den mest klimavennlige og dermed bærekraftige måten å drive skogen på. nr. 2 april

4 Vil fortsatt ha grønn skatteveksling I sitt innspill til Statsbudsjettet 2012 foreslår NoBio en varmeenergipakke på til sammen 1,2 milliarder kroner. Og som vanlig vil foreningen øke el-avgiften og CO 2 -avgiften på olje og gass. Tekst: JOHS BJØRNDAL I et brev sendt aktuelle departementer og partienes representanter i energi- og miljøkomitéen påpekes at støttenivået for biovarme er lavt, rundt 3 øre pr kwh, mens forventet pris på de fornybare el-sertfikatene som innføres neste år er øre pr kwh. For å unngå en konkurransevridning mot kraft fra varme må varmeenergimarkedet gis tilstrekkelige virkemidler for på sikt å allokere en mest mulig samfunnsøkonomisk lønnsom energiutbygging i Norge. Enova må gis i oppdrag å utarbeide nye støttekriterier for biovarme der støttesatsene økes fra dagens nivå til et konkurransedyktig nivå sammenlignet med el-sertifikatprisen. heter det. Vil ha regionale tilskudd NoBio mener denne varmepakken bør inneholde følgende virkemidler, kanalisert gjennom Enova. - Husholdningsstøtten økes med 200 mill. kr øremerket bioenergi. - Styrking av investeringstilskuddet til fjernvarmenett og lokale energisentraler rammen bør økes med 400 mill. kr. - Energiomleggingsprogram konvertering til vannbåren varme økes med 200 mill. kr. Daglig leder Cato Kjølstad i NoBio har slett ikke gitt opp å få regjeringen til å øke avgiftene på el og fossilt brensel for å stimulere bruken av bioenergi. - Regional investeringsstøtte for bioenergi i områder med effekt- og energiknapphet i strømnettet Bergen og Midt- Norge økes med 400 mill. kr. Programmet for husholdningsstøtte er i dag for lite og midlene strekker ikke til ut budsjettåret. Pengene er ofte brukt opp allerede om høsten. Og støtte til fjern- og nærvarme i pressede el-områder gir økt energifleksibilitet og bedre effektmarginer i el-nettet. Dette igjen øker forsyningssikkerheten og gir lavere energipriser, sier Cato Kjølstad, daglig leder i NoBio. Opp med de grønne avgiftene På budsjettets inntektsside foreslår NoBio igjen å øke Elavgiften, i første omgang med 2 øre pr kwh til 13 øre, noe som vil innbringe 1,4 milliarder kroner, som NoBio mener bør øremerkes Enova. Men innen 2020 bør avgiften økes til svensk nivå, altså mer enn fordobles, sier Kjølstad. NoBio foreslår også at grunnavgiften for fyringsolje justeres opp til 13 øre pr kwh, det betyr en økning fra fra 103 til 124 øre pr liter, noe som vil innbringe 220 millioner kroner. I tillegg vil NoBio at CO 2 -avgiften på fyringsolje og naturgass skal opp på samme nivå som bensin, hvilket vil si en økning fra 5,8 øre til 9,7 øre pr kwh for fyringsolje og fra 3,9 øre pr kwh for naturgass. Provenyeffekten av dette er stor, rundt 1,4 milliarder kroner. Vil ha biodrivstoff-strategi NoBio fortsetter tross tilbakeslag også sin utrettelige kamp for biodrivstoff: Avgiften på biodiesel må fryses på 2011-nivå. Produktene B30 og B100, samt volum utover omsetningspåbudet gis fullt avgiftsfritak, heter det i brevet. NoBio mener derimot at avgiften på naturgass til transport bør økes til minst 2,56 kr/kg, som tilsvarer biodieselavgiften. Bruken av naturgass til transport har økt sterkt de senere år. For å unngå uheldige konkurransevridning mellom biodiesel og biogass er det nødvendig å ilegge veibruksavgift på fossil gass, mener Kjølstad. Regjeringen bør også legge frem en langsiktig politikk for biodrivstoff for Stortinget, en Biodrivstoffstrategi. Dette er 4 nr. 2 april 2011

5 nødvendig for å sikre aktørene en langsiktighet i et marked som til nå har hatt en høy og usystematisk risiko. Strategien bør blant annet innholde overordnede mål, en langsiktig plan for omsetningspåbud, avgifter, investeringsstøtte til drivstoff, kjøretøy og infrastruktur, sier Kjølstad. Omsetningspåbud viktig Som mange vil vite frarådet Klif i februar regjeringen å trappe opp omsetningspåbudet for biodrivstoff fra 3,5 % til 5 % fra 1.juli 2011, som tidligere anbefalt. Dette mener NoBio er beklagelig. Omsetningspåbudet bør trappes opp til å omfatte 7 % av all autodiesel, anleggsdiesel, marin gassolje, og bensin i 2012, heter det i brevet. Vi mener at innføring og oppjustering av omsetningspåbudet av biodrivstoff har tatt alt for lang tid og at dette har ført til unødvendig mye usikkerhet i markedet. Prosessen har vært preget av trenering og endrede forutsetninger fra myndighetenes side. For å sikre forutsigbarhet og utvikling av biodrivstoffmarkedet er det viktig at det settes mål og at disse følges opp, sier Kjølstad. Innføringen av biodrivstoff har møtt mange hindringer de siste årene. Men NoBio fortsetter kampen og ber nå regjeringen legge fram en langsiktig strategi. Endelig mener NoBio at fradraget på engangsavgiften må økes til kr for etanolbiler. Engangsavgiften er et styringseffektivt virkemiddel for å få forbrukerne til å velge miljøvennlige kjøretøy, mener Cato Kjølstad. Les mer om Solett biopellets på våre hjemmesider Importør: Tlf nr. 2 april

6 Mange vil studere fornybart på Ås Sørhellinga er tilholdssted for de som studerer Fornybar energi på Ås. Foto: UMB. For tre år siden startet et nytt bachelorstudium i fornybar energi ved UMB, og i fjor opprettet man også en egen masterutdanning. Til forskjell fra tekniske energiutdanninger skal disse studiene produsere kandidater med flerfaglig energikompetanse innen økonomi, teknologi, arealforvaltning og ressurs- og miljøfag. Tekst: MARI BLOKHUS Allerede første året sto søkerne i kø til det nye bachelorstudiet. Over fem hundre søkere, hvorav nitti hadde fornybar energi som førsteprioritet. Og det var før UMB hadde rukket å markedsføre studiet. Fulle klasser Søkningen har holdt seg høy, og på hvert årstrinn i bachelorstudiet er det nå fulle klasser til sammen 85 studenter. Masterstudiet ble opprettet i fjor, et år før det første bachelorkullet var ferdige med sin treårige utdanning, og masterstudentene måtte derfor rekrutteres fra andre studieretninger. Studiet fikk 36 førsteprioritetssøkere til en klasse med plass til femten. Faglig bredde Energibransjen har et stort rekrutteringsbehov, spesielt knyttet til fornybar energi. Den store interessen for studiene tror jeg skyldes at dette er en fremtidsrettet bransje med mange muligheter og utfordringer, forteller programansvarlig Torjus Folsland Bolkesjø. Studiet ved UMB har hovedvekt på de arealbaserte energikildene vannkraft, vindkraft og bioenergi. Vi tenker at studentene skal kunne gå inn i energiselskaper eller offentlige stillinger eller jobbe med analyse og planlegging i konsulentselskaper. Vi gir dem en faglig bredde som gjør at de kan bidra både ved utbygging og drift. De skal lære å vurdere investeringer, teknologivalg og miljøeffekter, og de skal være gode på arealforvaltning, politikk, konfliktløsning og planprosesser, sier han. Fornøyde studenter Etter videregående tok Marte Nyheim (22) fra Fluberg i Oppland et år med utviklingsstudier i Oslo. Deretter hadde hun planer om å studere journalistikk, men ombestemte seg da hun leste om det nye studiet i UMBs studiekatalog. Nå er hun bachelorstudent på tredje året og strålende fornøyd med studievalget. Studiet er helt topp. Det er veldig tverrfaglig, med økonomi, juss, naturforvaltning, skogfag og realfag i tillegg til emner innen energi. Det ble litt mange innføringsfag det første året, og det føltes ikke som om vi studerte fornybar energi. Men nå ser jeg at det gjør oss i stand til å kombinere ulike fagfelt og se energispørsmål fra flere sider, og det er noe av det jeg liker best ved dette studiet. Vi har fått flere nye forelesere fra energisektoren, og når jeg nå tar emner innen energimarkeder, livsløpsanalyser og energisystemer, er de av høy kvalitet og høyst relevante, sier hun. Ser lyst på jobbmuligheter Øyvind Wahl (37) fra Oslo begynte på det nye masterstudiet i fornybar energi i fjor høst. Han har allerede en mastergrad i miljøøkonomi fra UMB, samt ti års erfaring som lærer i den videregående skolen i Førde. Jeg begynte å tenke på at dersom jeg ville flytte tilbake til Oslo og få en annen type jobb her, så måtte jeg ta videreutdanning innen et etterspurt fagfelt. Fornybar energi var et fag som tiltalte meg, og det har absolutt svart til forventningene. I høst hadde vi bred innføring i energisystemer og teknologier, og det ble hentet inn flere gode gjesteforelesere fra bransjen, forteller han. Wahl er i ferd med å velge tema for masteroppgaven som 6 nr. 2 april 2011

7 Marte Nyheim går tredje året på bachelorstudiet i Fornybar energi, og synes studiene er både lærerike og interessante. Foto: Privat. Øyvind Wahl tilhører det første kullet med master-studenter i Fornybar energi på Ås, og gleder seg over lyse jobbutsikter. Foto: Tord Ståle Storbækken. skal skrives og leveres neste vår. Deretter venter jobbmarkedet. Så langt ser det lovende ut. Hver gang jeg åpner avisen er det et par relevante jobber utlyst. Enkelte forelesere har også oppfordret oss til å søke jobber i deres virksomheter, noe som er veldig positivt, sier Wahl, som sikter mot jobb i konsulentbransjen eller det offentlige. Også Nyheim ser lyst på jobbmulighetene i det hun anser for å være en svært viktig bransje. Hun ønsker å fortsette med masterstudier i International Relations ved UMB, i håp om å kunne kombinere de to fagfeltene. Jeg pleier å si at jeg skal reise til Afrika og sette opp solcellepaneler på steder der det ikke er installert noe sentralnett. Det er vel min naivitet og idealisme i et nøtteskall. Men potensialet for fornybar energi er stort i mange utviklingsland, og dersom jeg kan bruke min kompetanse slik at disse slipper å gå veien om fossil kullkraft, så er jeg der jeg ønsker å være. Hurtigvoksende bransje Rune Volla, direktør for rammevilkår og utvikling i Hafslund Fjernvarme, sitter i referansegruppen til det nye studieprogrammet. Vi er inne i en fase hvor det er veldig stor utbygging av fjernvarme og varmesentraler. Derfor har vi også ansatt mye folk de senere årene, blant annet prosjektledere til å følge opp nye anskaffelser av fjernvarme. Disse har stort sett vært ingeniører og sivilingeniører. Men det er helt klart behov for annen kompetanse enn den tekniske. I dag kjøper vi en del tjenester fra eksterne rådgivere, også innen regulerings- og planprosesser og byggeklargjøring, forteller Volla. Han tror fortsatt at kandidater med ingeniørbakgrunn vil være mest aktuelle for de prosjekteringsrettede jobbene, fordi de har mer spesifikk teknisk kompetanse. Derimot tror han at den brede, tverrfaglige kompetansen som studiet ved UMB gir, vil være etterspurt både i rådgivningsselskaper og i det offentlige, som NVE eller Fylkesmennene, der man skal kunne håndtere hele energibransjen. Planlegger nytt, fornybart studium i Innlandet Når de tre høgskolene i Innlandet slår seg sammen, har de planer om å tilby et nytt bachelorstudium i fornybar energi. Studiestart blir forhåpentligvis allerede høsten Tekst: MARI BLOKHUS Høgskolen i Gjøvik (HiG), Lillehammer (HiL) og Hedmark (HiHm) har i mange år jobbet for å slå seg sammen til universitet, og håper å være i mål i 2012 I denne prosessen er det mange nye prosjekter på gang, og et av dem er etablering av en fornybar energiutdannelse. Tanken er å utvikle et studium som omfatter både teknologi, biologi og samfunnsøkonomi det er ikke snakk om en ren ingeniørutdanning, forteller prosjektansvarlig Halgeir Leiknes ved HiG. Trenger lokal kompetanse Og selv om det finnes flere utdanninger innen fornybar energi andre steder i landet, mener Leiknes at det er viktig med et eget tilbud i Innlandet. Vi ser at energiselskapene i regionen har behov for kompetanse i annet enn bare vannkraft. Eidsiva Energi, som er den største aktøren i vårt område, satser i dag blant annet stort på fjernvarme, og har begynt å se litt på vindkraft, forteller han. Tidlig prosjektfase Prosjektet ble innledet i januar i år, så akkurat hvordan studiet vil se ut, er det foreløpig for tidlig å si noe om. Men vi ønsker å kombinere det beste av kompetanse fra våre tre høgskoler; den tekniske kompetansen her ved ingeniørutdanningen i Gjøvik, biologisk kompetanse fra skog- og utmarksutdanningen på Evenstad, og økonomi- og samfunnsfaglig kompetanse fra Høgskolen i Lillehammer, forklarer Leiknes. Det er allerede etablert en høringsgruppe for prosjektet, bestående av aktører fra næringen og det offentlige, og om kort tid skal det sendes ut en spørreundersøkelse til energibransjen for kartlegge kompetansebehovet. Og hvis alt går etter planen, vil studieplaner og forelesere være på plass innen det neste året, slik at de første studentene kan sette seg ved skolebenken høsten nr. 2 april

8 Fra åpningen av Moland Biovarme: (fra v.) styreleder Aasulv Løvdal, ordfører i Risør, Knut Henning Thygesen, miljø og utviklingsminister Erik Solheim og daglig leder RSM, Sigbjørn Bråtane. Foto: AT Skog. To nye bioenergianlegg i Agder I mars ble det åpnet to nye, flisfyrte anlegg på Sørlandet et i Farsund i Vest-Agder og et i Moland i Aust-Agder. Flisfyringsanlegget ble offisielt åpnet 23. mars, men har vært i drift siden november i fjor. Det leverer varme til syv ulike industribedrifter, inkludert Risør Sveis og Montering AS (RSM) som har vært totalleverandør til anlegget. Investeringen beløp seg til 12,3 millioner kroner, og det forventede salget er 2,5-3 mill KWh årlig. Av de tilsammen 18 eierne er det AT Biovarme og Aust Agder Næringsselskap som sitter med de største andelene. Vil ha minst 80% fornybart I Farsund ble det åpnet et nytt biovarmeanlegg den 18. mars, etter bestilling fra kommunen og fylkeskommunen. Anlegget eies og drives av Norsk Bioenergi AS, og skal varme både ungdomsskole, idrettshall, videregående skole og sykehjem i Vanse (Lista). Det nye, flisfyrte nærvarmeanlegget har en kapasitet på 2,6 GWh, og markerer starten på kommunens arbeid med å erstatte gamle oljefyrer med fornybare varmekilder. Vårt mål er at 80% av varmebehovet til offentlige bygninger skal dekkes av miljøvennlige energikilder innen sommeren Vi har en del oljekjeler som er modne for utskiftning, og ønsker å oppfylle kommunens energiplan ved å legge om til fornybare energikilder, forteller teknisk enhetsleder Sten-Otto Tjørve. Kommunen har planer om å etablere minst to nye anlegg det kommende halvannet året. Vi er veldig godt fornøyde med den løsningen som er valgt på Vanse, der anlegget eies og drives av eksterne, mens vi forplikter oss til å kjøpe energi. Hvis strømprisene holder seg på dagens nivå, sparer vi også penger på denne omleggingen, forteller Tjørve. Tekst: MARI BLOKHUS I Moland ble det en merkedag da både Risør-ordfører Knut Henning Thygesen og miljø- og utviklingsminister Erik Solheim kastet glans over åpningen av den nye varmesentralen på industriområdet SIVA. Området ble bygget ut på 70-tallet, og har tidligere hatt oljekjeler til oppvarming av de enkelte bygningene. Nå har AT Biovarme gått i bresjen for å utvikle et nytt, flisfyrt fjernvarmeanlegg som syv industribedrifter har koblet seg til. Ministeren roste initiativtakerne for å etablere et miljøvennlig anlegg inne på et stort industriområde. Høytidelig snorklipping av fylkesordfører Thore Westermoen og ordfører Stein A. Ytterdahl under åpningen av det nye nærvarmeanlegget i Vanse. Foto: Norsk Bioenergi AS. 8 nr. 2 april 2011

9 Energiflis konkurs hard kritikk mot eierne Statskog eide 24% av selskapet Energiflis AS som begjærte seg konkurs før nyttår. De utestående fordringene er anslått til over 13 millioner kroner, det aller meste er tap som må bæres av små bedrifter. Nå beskyldes eierne for å rømme fra regningen, og kreditorene har engasjert en revisor til å gjennomgå regnskapene. Tekst: MARI BLOKHUS Selskapet Energiflis i Nordland begjærte seg konkurs 15. november i fjor, etter kun to og et halvt år i virksomhet. Tilbake sitter en rekke mindre selskaper med sviende tap. Til sammen skal det være utestående fordringer i Energiflis på rundt 13 millioner kroner. 10 av disse millionene skal ha gått tapt i Brøt med monopol Energiflis ble etablert i april 2008, og eierne var Statskog SF (24%), Rognan Bioenergi (24%), Mo Fjernvarme (18%), Fauske Lysverk (18%) og Sørfold Kraftlag (10%). Lokalt ble initiativet hyllet, fordi det brøt monopolet til Allskog-eide Industriflis Nord, og det var håp om at selskapet ville bedre den lokale avsetningen for energivirke. Elkems silisiumverk på Salten var en av kjøperne som kuttet ut Industriflis Nord og inngikk kontrakt med Energiflis for et år siden for leveranser av omkring tonn trevirke. Nortømmer og NEG rammet Nå sitter leverandørene igjen med store tap. Blant disse er tømmeraktøren Nortømmer, etter at de i fjor sendte en båtlast med energivirke fra Telemark til Energiflis i Rognan. Regningen ble aldri gjort opp, og inntekter på 1,3 millioner kroner er gått tapt. I og med at dette var et relativt nytt selskap fantes det ingen god kreditthistorikk vi kunne sjekke opp. Men med solide eiere som Statskog og lokale energiselskaper, regnet vi med at dette var trygt, forteller økonomisjef i Nortømmer, Vegar Strand. Norsk Energigjenvinning AS (NEG) i Kristiansand er den enkeltaktøren som er hardest rammet, med et samlet tap på 4 millioner kroner. Vi leverte en båtlast med energivirke i fjor høst, og har i tillegg hatt flisingsoppdrag ved Elkems anlegg i Fauske. Vi hadde hele tiden tett dialog med daglig leder Sven Blomberg og styreleder Arild Tokle, og vi fikk forsikringer på e-post om at oppgjøret skulle komme. Kort tid etterpå begjærte selskapet seg konkurs, forteller økonomisjef Frank Olsen. Blant lokale firmaer i Nordland som har tapt mye penger, er virkesleverandøren Salten skogservice i Sørfold, transportselskapet Tor Paulsen & Sønner i Fauske og utstyrsleverandør HM Karlsen & Sønner på Rognan. Vi har kr pluss moms utestående hos Energiflis. De store eierne rømte fra regninga, sier daglig leder Magne Pedersen i Salten skogservice til avisa Saltenposten. Han viser til at det var svært kompetente folk i styret i Energiflis, blant annet topplederne i Fauske Lysverk og Dragefossen, Ove Sørdahl og Truls Paulsen. Styreleder i konkursrammede Energiflis AS, Arild Tokle, er også utviklingsleder i Statskog. Foto: Helgeland Arbeiderblad. Ansatt borevisor for gjennomgang Det kan synes som om selskapet var elendig drevet, blant annet hadde de noen vurderinger av beholdningen som vanskelig kan forsvares, sier Vegard Strand i Nortømmer. Han forteller at flere av selskapene nå har gått sammen om å finansiere innleie av en borevisor for å avdekke om det er tatt erstatningsrettslige beslutninger. Hele denne saken er veldig trist, og vi er skuffet over at eierselskapene ikke er seg sitt ansvar bevisst når man har drevet åpenbart kritikkverdig, sier Strand. Også Frank Olsen i NEG synes det er sørgelig at eierne bak selskapet «bare har tatt sin hatt og gått». Det samlede kreditorkrav er på nesten 14 millioner kroner, noe som antakelig er på størrelse med den samlede årsomsetningen i selskapet. Vi kan ikke forstå annet enn at det må ha skjedd noe klanderverdig når så store beløp renner ut på kort tid. Med en gjennomgang av revisor, ønsker vi blant annet å få klarhet i om selskapet har gått med underskudd over lang tid, og bevisst har levd for kreditorenes regning. Hvis så er tilfelle, kan det bli aktuelt å gå til erstatningssøksmål, sier Olsen. Ingen kommentar Vi kontaktet styreleder i det konkursrammede selskapet, Arild Tokle, for å be om kommentarer til kritikken. Han er til daglig utviklingssjef i Statskog. Hvordan kan et såpass lite selskap skylde nesten 14 millioner etter drøye to års drift? Var dere i styret kjent med den økonomiske situasjonen? Nå har kreditorene utnevnt en egen revisor som skal se på saken, og de har fått tilgang til alt materiale i boet. Jeg har ingen kommentar før dette er avklart. Forstår du kritikken fra kreditorene som mener at eierselskapene, som er såvidt store og solide selskaper, stikker fra regningen? Det har jeg ingen kommentar til. Nå er det en prosess som pågår, og så får vi avvente hva som skjer. Har Statskog gitt noen offisiell uttalelse i forbindelse med denne saken? Nei, Statskog er bare en ordinær aksjonær og har ingen egen uttalelse om saken. nr. 2 april

10 Kortsiktig gevinst ved å la skogen stå Rapporten Klimakur 2020, som ble lagt Fram for et drøyt år siden, avstedkom en diskusjon om klimaeffekten ved å ta ut skog og bruke den til bioenergi. Klima- og forurensningsdirektoratet har arbeidet videre med denne problemstillingen og i en ny rapport framgår det at det tar 90 år før utslippene som en hogst medfører er «tilbakebetalt» av den nye skogen. Utnyttelse av GROT gir isolert sett en «tilbakebetalingstid» på mellom 5 og15 år. Tekst: JOHS BJØRNDAL Klimakur 2020 ble godt mottatt av skogbruket og bioenergibransjen. Ikke minst fordi en institusjon under Miljøverndepartementet endelig fokuserte på den norske skogens klimapotensiale. Denne oppfølgingsrapporten, Skog som biomasseressurs, går altså dypere inn i materien skog/ binding. Den ble umiddelbart omfavnet av miljøsiden, som ser rapporten som støtte til mer vern og forlenget omløpstid. Det er liten uenighet om at avskoging er dårlig og skogreising tilsvarende bra for klimaet. Derimot har det vært adskillig uenighet om effekten av økt avvirkning til gode formål. Disse regnestykkene inneholder langt flere variable og dermed større usikkerhet. Denne rapporten, som Klif har laget i samarbeid med Skog og landskap, tar for seg nettopp dette, og resultatene viser altså at dersom målet er en rask og kortsiktig reduksjon av CO 2 -innholdet i atmosfæren, er det riktig å la skogen stå. Langsiktig Men det spiller selvsagt en rolle hva man bruker trevirket til. Rapporten peker ikke uventet på at trevirke med tilstrekkelig kvalitet bør brukes til treprodukter, mens resten bør brukes til fast Klif-direktør Ellen Hambro understreket at rapporten ikke er en anbefaling om å las skogen stå, men viser konsekvensene av ulike bruksmåter. Foto: Tore Molteberg. biobrensel med lav foredlingsgrad, som flis eller pellets. Videreforedling til biodrivstoff gir med dagens teknologi mindre klimagevinst, heter det. Men modellberegningene viser altså at selv med en optimal anvendelse av trevirket vil det ta 90 år før den nye skogen har «tatt igjen» utslippene som avvirkningen og forbrenningen av trevirket utløser. Figuren og modellberegningen gjelder hogst av et enkelt bestand, og ikke effekten av økt avvirkning i landet. Rapporten slår imidlertid fast at tilbakebetalingstiden ved permanent økt avvirkning som altså er regjeringens politikk vil være minst 150 år. Her refererer rapporten til beregninger som Bjart Holtsmark og andre har gjort. Utvikling av karbonlager (uttrykt som tonn CO 2 per hektar) i levende biomasse, jord, strø og død ved gitt avvirkning med uttak av GROT! kombinert med utslippsreduksjon ved substitusjon - høy substitusjonseffekt, lagring i treprodukter og erstatning av stålbjelke. Kilde: Norsk institutt for skog og landskap / Klima- og forurensningsdirektoratet. Skogskjøtsel hjelper For å korte ned tilbakebetalingstiden, altså suge opp igjen den CO 2 som ble avgitt ved hogst og forbrenning, er det naturligvis viktig å få etablert ny, tett og hurtigvoksende skog så kjapt som mulig. Her vil skogplanteforedling og gjødsling 10 nr. 2 april 2011

11 Effekt på tilbakebetalingstiden ved gjennomføring av skogskjøtselstiltak. En prinsippskisse. Effekt på klimagassregnskapet ved bruk av 70 prosent GROT. Tonn CO 2 per hektar. Kilde: Norsk Institutt for skog og landskap/klima- og forurensningsdirektoratet. være effektive tiltak. Rapporten inneholder imidlertid ikke beregninger som kvantifiserer denne effekten, det konstateres bare den er der. En annen mulighet for å redusere tilbakebetalingstiden kan være å forlenge omløpstiden. Da vil en avvirke på et tidspunkt der årlig opptak av CO 2 er redusert i forhold til hva som kan anses som det økonomisk optimale hogsttidspunktet for skogeier. På grunn av det lave avvirkningsnivået har vi i dag store skogarealer som allerede er i denne situasjonen. Rapporten konstaterer at avvirkning i disse områdene vil gi en kortere tilbakebetalingstid enn i områder der skogen er yngre, men gjør ikke noe forsøk på å kvantifisere dette heller. GROT-uttak kjappest Også uttak av greiner og topper til bioenergi vil øke CO 2 - innholdet i atmosfæren på kort sikt. Det er fordi det tross alt tar en del år før dette hogstavfallet råtner, om det får ligge igjen på bakken. Tilbakebetalingstiden er her mest avhengig av hva slags energi som erstattes av GROT. Varmeproduksjon som erstatter fyringsolje og kraftproduksjon som erstatter kull, olje og gass gir en høy såkalt substitusjonseffekt og kan gi en tilbakebetalingstid på under fem år. Dersom GROT brukes til å produsere biodrivstoff (lav substitusjonseffekt) vil tilbakebetalingstiden være rundt 15 år. Det er da forutsatt at man får med seg 70% av hogstavfallet ved GROT-høsting. Rådgivning og prosjektering Kurs og opplæring Omvisning og demonstrasjoner Utleie av kurs- og møterom Fagbok og informasjonsmateriell Karbonlager og råvareleverandør Rapporten forteller altså at avvirkning i skogen og bruk av trevirke til fossilt brensel vil øke CO 2 -konsentrasjonen i atmosfæren i ganske lang tid. Men den påpeker også at avvirkning og foryngelse må til for å opprettholde skogens produksjonsevne, og dermed tilgang på biomasse som kan erstatte fossilt karbon. Hva som er klimamessig best blir derfor en avveining mellom kortsiktige og langsiktige hensyn, heter det. Det påpekes også at det er stor usikkerhet om hvor stort karbonlageret i gammel skog kan bli, og hvor stabilt et slikt lager er. Her påpekes behov for mer forskning. Rapporten konkluderer med ord som gjør at verken skogbruket eller bioenergibransjen trenger å henge med nebbet: FNs klimapanel skriver i 4. Hovedrapport at en på lang sikt vil oppnå størst karbongevinst fra skogen dersom en gjennom bærekraftig skogforvaltning opprettholder eller øker karboninnholdet i skogen, samtidig som skogen leverer tilstrekkelige mengder tømmer og energivarer. Dette er i tråd med de vurderinger vi har gjort. GÅRDEN Senter for Bioenergi Røykenviklinna 617, 2760 Brandbu Telefon: Energigården nr. 2 april

12 Skog som biomasseressurs helhetstanken mangler Lars Granlund (t.v.) og Cato Kjølstad i NoBio mener gammelskogen i lengden vil være et ustabilt og usikkert karbonlager. Foto: Per Fossheim. I ulike debattinnlegg, senest i DN, har det blitt fremholdt at bruk av skog, og spesielt bioenergi, ikke er klimanøytralt. Sist representert av SSB-forsker Bjart Holtsmark og Rune Aanderaa i Sabima. Holtsmark argumenterer for at skogen bør utnyttes som et biologisk karbonfangstanlegg, siden det tar minst 90 år før et nytt tre lagrer samme mengde karbon som hogsten og anvendelsen gir. En slik strategi er etter vårt syn lite framtidsrettet. Tekst: CATO KJØLSTAD OG LARS GRANLUND, NOBIO Holtsmark viser i sin argumentasjon til egne beregninger og vurderinger, og Klima og forurensingsdirektoratets rapport Skog som biomasseressurs. At trærne binder og lagrer karbon er det ingen uenighet om. Fotosyntesen er den mest raffinerte og kostnadseffektive CCS-teknologien som i dag er tilgjengelig. Med sollyset som innsatsfaktor og CO 2 som næring, vokser og binder plantene karbon, mens de utånder livsviktig O 2. Skogen er slik en suveren kilde til å redusere utslipp av CO 2. Risikabel strategi Men fordi skogen er hogstmoden etter mellom 70 og 120 år, og skogen kun binder karbon i tilvekstfasen, er det viktig at klimatiltak i skogen vurderes i et helhetlig og langsiktig perspektiv. Gammel skog som blir stående er i tillegg mer sårbar for skogskader enn skog i varierende aldersklasser. Å lagre store mengder karbon i gammel skog kan være både en risikabel og usikker strategi. Ingen kjenner konsekvensene av og sannsynlighetene for at ytre faktorer som skogbranner, stormfellinger, insektangrep, massedød m.v. inntreffer og raderer ut store deler av karbonlageret. Stormen Gudrun banet seg vei gjennom Sør- Sverige senest i 2005 og felte 75 mill. m 3 skog, tilsvarende 10 % av stående norsk skog. Etter Holtsmarks beregninger tilsvarer dette et karbonutslipp på 75 mill. tonn CO 2, eller 1,5 gang de årlige norske utslippene av klimagassen. I Canada trues 1 milliard m 3 med skog av barkbillen Mountain Pine Beetle, og i resten av verden omtales dette som den verste naturkatastrofen som har rammet Nord-Amerika noen gang. Skogens kapasitet for karbonlagring er heller ikke uendelig, og vil stadig nærme seg et metningspunkt. Treets tilbakebetalingstid Klif presenterte sin rapport på et dagsseminar den 11. mars (se side 10-11). I rapporten er det foretatt beregninger av den tid det tar før et nytt tre vokser opp og lagrer samme mengde karbon som et hogd tre, korrigert for fossile substitusjonseffekter. Dette blir i rapporten omtalt under begrepet tilbakebetalingstid, og er beregnet til 90 år. Begrepet tilbakebetalingstid er i seg selv ikke så kontroversielt, men beregninger og forutsetninger bak tidsbe- 12 nr. 2 april 2011

13 Lar vi være å forvalte skogen mister vi en stor potensiell mulighet til å erstatte fossil energi regningen kan diskuteres. For bioenergi er det i hovedsak grener, topper, lavverdig trevirke og avfall fra treindustrien som utnyttes til energiformål. I følge rapporten er tilbakebetalingstiden for disse fraksjonene mellom 5 og15 år. Heller ikke dette er særlig kontroversielt i et langsiktig perspektiv. Skogen i Norge er ikke bare en fornybar ressurs, men også en økende ressurs. Så lenge dette er tilfelle er skogforvaltning og bruk av skog klimanøytralt dagens hogst og tilvekst gir stor netto CO 2 - binding i skogen. Til opplysning avvirkes 10 mill m 3 av en årlig tilvekst på 25 mill m 3, og det er et solid grunnlag for å øke det bærekraftige uttaket vesentlig. Produktene fra skogen erstatter fossil energi, men også byggmaterialer og andre produkter med fossile innsatsfaktorer. Bærekraftig utvikling og føre var-prinsippet Siste hundre år viser at menneskeheten klarer å finne på mye smart i løpet av så lang tid. Slik argumenterer ubetingede teknologioptimister som forenkler skogen og kun ser den som et karbonlager. Med slike argumenter forsvares fortsatt utvinning og bruk av fossile energikilder. Denne type paradigmeskifte er sist argumentert for av Rune Aanderaa i Sabima i DN 10. mars, under overskriften Kvester klimatiltak. Men argumentene bryter med Klimapanelets fremtidsutsikter og innholdet i deres rapporter, der det framgår at det er stor usikkerhet forbundet med klimapotensialet i fremtidige teknologier. Mye smart er samtidig et lite nyansert og svakt begrep er det atomkraft som skal redde oss ut av en fremtidig klima- og energikrise? Bærekraftbegrepet forplikter oss i sin enkleste form til å overlate kloden til neste generasjon i minst like god forfatning og med like gode muligheter som vi har hatt. Med en passiv holdning om at tid vil løse alle klimaproblemer, dyttes utfordringene foran oss og overlates de to neste generasjonene og om vi feiler, til alle fremtidige generasjoner. Da må det i dag og i fremtiden være mindre risiko ved å benytte kjente teknologier utnytte biogent karbon så langt det lar seg gjøre på en bærekraftig måte, og la fossilt karbon forbli i stabilt lagret og adskilt fra karbonkretsløpet. Når fremtidens teknologier er realisert både teknologisk og økonomisk kan denne debatten få nytt liv. Det er forunderlig at Rune Aanderaa, med sitt fagfelt, ikke er kjent med føre varprinsippet. Lar vi være å forvalte skogen mister vi en stor potensiell mulighet til å erstatte fossil energi, vi får et ustabilt kortsiktig karbonlager, og vi mister muligheten for lagring av karbon i et fremforvaltet og større skogslager i fremtiden. Slik utsikten er for karbonfangst på sikt fremmes det her en meget risikabel strategi! Langsiktig stabilisering Debatten mangler en helhetsvurdering av skog og klima. Hvor blir det av helhetstankegangen og langsiktigheten i klima- og energipolitikken? Alle er skjønt enige om at et tre som hogges frigjør CO 2 ved nedbryting eller forbrenning, og at det tar ca. 90 år før dette treet igjen lagrer den samme mengden karbon. Det er også en allmenn forståelse for at klimagassutslippene må reduseres skal en nå et felles togradersmål etter 2015 må de årlige utslippene reduseres, og innen 2050 med %. Dette er anbefalinger fra FNs klimapanel, og modellert i klimamodellene. Det er derimot en allmenn misforståelse å tro at stabiliseringsnivået av CO 2 i atmosfæren er en terskelverdi som for all del ikke kan overstiges på kort sikt. Det ligger intuitivt i begrepet stabilisering at det etter en situasjon i uorden vil etableres en ny likevekt hvor karbonet fordeles mellom binding i havet, på land og i atmosfæren, etter en ny fordelingsnøkkel. Både temperaturøkninger og økt fotosynteseaktivitet er trege prosesser som det tar flere tiår å stabilisere. Forutsetningene som ligger til grunn for beregningene av togradersmålet i klimamodellene antyder en stabilisering av CO 2 -nivået først om år, om ikke enda senere. I dette perspektivet er det lite relevant å operere med tilbakebetalingstiden for bioenergi tiden anses som så kort at forutsetninger for karbonnøytralitet er oppnådd. Holtsmarks likhetstegn mellom antropogent (fossilt) og biogent (fornybart) karbon representerer også en feilvurdering. Forklaringsvariabelen i FNs klimapanels modeller er kumulative utslipp av karbon, også kalt antropogent eller fossilt karbon. Bruk av fossile kilder øker den totale mengden karbon i kretsløpet, i hav, på land og i atmosfæren, som på kort og lang sikt fører til et nytt og høyere stabiliseringsnivå av CO 2 i atmosfæren. I klima- og energipolitikken må målsetningen være å sørge for at den totale karbonmengden i kretsløpet ikke øker for mye for fort enten ved å redusere forbruket av fossile kilder med hjelp av fornybare, eller ved å etablere lagringsteknologier som fanger karbonet som frigjøres ved forbrenning. Hvis fremtidens karbonfangst blir en realitet er fangst fra forbrenning av biomasse kanskje den eneste måten som ikke bare er karbonnøytral, men også karbonnegativ. Dette vil gi helt nye styringsmuligheter i den fremtidige klimapolitikken. En bærekraftig og offensiv forvaltning og utnyttelse av biogent karbon, i dag og på lang sikt, kan bidra til å redusere stabiliseringsnivået av karbon. Dette er en av forutsetningene for at klimamålene kan nås. I følge klimamodellene er det tilførselen av antropogent karbon som er problemet i så henseende er tilbakebetalingstiden for bioenergi mindre relevant. nr. 2 april

14 Skogbasert drivstoff i Piteå I Solander Science Park finnes flere bioenergibedrifter, forskere og produktutviklere. Til høyre sees biodme-fabrikken til Chemrec. Råvaren er svartlut fra kraftlinerbruket bakom. Etter mange års målrettet forskning har nordsvenske Piteå etablert seg som verdens ledende kunnskapsmiljø innen forgassing av skogsråvare. Andregenerasjons biodrivstoff og banebrytende teknologi for småskala fjernvarme og strømforsyning vekker stor interesse internasjonalt. Tekst og foto: YNGVE LEONHARDSEN Vi har hatt 600 besøk på tre år, sier Johan Hedin, prosjektleder ved Solander Science park, den kommunale paraplyorganisasjonen som samordner og tilrettelegger for bioenergimiljøet i Piteå. Det siste besøket var en delegasjon fra Vietnam, hvor man med Piteås hjelp håper å få bukt med et stort avfallsproblem knyttet til landets risproduksjon. Gjennom forgassing av risskall kan nemlig lokalsamfunn få strøm og industrien varme til ristørking. Men den største interessen for den nye typen småskala kraftvarmeverk utviklet i Piteå kommer fra skoglandet Kanada, der det er vanlig å fly inn diesel for bruk i aggregater til de mange småstedene som ikke er tilknyttet strømnettet. Å produsere elektrisitet og varme fra biomasse via forgassingsteknikk er en veldig kostnadseffektiv metode som gjør det svært interessant å plassere slike kraftverk på småsteder, sier Hedin. Firmaet Meva Innovation har utviklet en teknikk som går ut på å forgasse finmalt biobrensel, hovedsaklig med tanke på skogbruksrester, i en syklonreaktor under høy temperatur. Syntesegassen går i sin tur gjennom en renseteknikk som reduserer tjærehalten til et minimum. Pilotanlegget i Piteå har vært i drift siden 2009, og på et lite tettsted sør for småbyen åpner i disse dager et fullskala anlegg. Flere energi-og industribedrifter i Norden har allerede vist stor interesse for den kostnadseffektive metoden å bruke biobrensel til lokale energiformål. Svartlut blir drivstoff Piteå selv får dekket sitt oppvarmingsbehov gjennom restvarmen fra de to papirmassebrukene som dominerer det flate landskapet rundt byen. Og det er svartlut, et restprodukt fra celluloseproduksjon, som ligger til grunn for framstillingen av det kanskje mest profilerte bioenergiproduktet fra Piteå, nemlig drivstoffet DME (dimetylester). Piteå-firmaet Chemrec er de eneste i verden som har lyktes med å forgasse svartlut i større stil, og i april starter produksjonen av gassdrivstoffet i den flunkende nye fabrikken vegg i vegg med det største papirmassebruket. Volumet er beregnet til 600 tonn i året, og i første omgang distribueres drivstoffet til fire spesialtankstasjoner i Sverige, deriblant i Piteå. Volvo har utrustet en lastebilflåte med nye trykktanker og et nytt innsprøytingssystem, og har allerede prøvekjørt disse bilene på DME framstilt fra fossil råvare, med svært gode resulteter: Man kan faktisk kjøre en dieselmotor mer effektivt med DME enn man kan med vanlig diesel, viser testene. DME vil nok i første omgang være et skandinavisk drivstoff, for tungtransport og busstrafikk, sier Mats Lindblom, som har ledet arbeidet med å utvikle drivstoffet. Volvo-testene viser også at DME framstilt fra svartlut er det suverent beste biodrivstoffet for tyngre kjøretøy, fem ganger mer energieffektivt enn rapsdiesel. Og det er miljøvennlig: DME er et rent brensel, det er ikke giftig og det lager ikke sot i det hele tatt, sier Lindblom. Med på laget har han foruten Volvo flere tunge inter- 14 nr. 2 april 2011

15 nasjonale aktører, blant dem det franske oljeselskapet Total, som står for uviklingen av en ny type motorolje Industriell skala Tidligere i år godkjente EUkommisjonen den svenske Energimyndighetens støtte på 500 millioner SEK til etableringen av et fullskala industrianlegg for biobasert DME-produksjon ved Domsjö fabrikker i Örnsköldsvik, 20 mil lenger sør. Samlet prislapp er 3 milliarder SEK. Domsjø blir en veldig interessant test, sier Rikard Gebart ved Energiteknisk Centrum, en del av Solander Science Park. Tør de store investorene å satse der vil man ha passert en terskel, mener han. Domsjø fabrikker er allerede Sveriges kanskje mest framtidsrettede treforedlingsbedrift; et gjennomført bioraffineri som har gått helt bort fra papirproduksjon og nå konsentrerer seg om miljøvennlig framstilte kjemikalier. Skogsindustrien i Sverige sier at i 2030 vil halvparten av alle inntekter komme fra nye produkter som ikke produseres i dag. En analyse basert på det faktum at alt som i dag lages av olje også kan framstilles av fornybar råvare fra skogen. Mats Lindblom har planene klare for neste steg i Domsjö: Vi kommer nok først til å produsere metanol for lavinnblanding i bensin, så trenger vi en gradvis økning av DMEkjøretøyer, sier han og forklarer at DME-produksjon uansett går veien om metanol. I og med at det allerede finnes en hel industri basert på metanol fremstilt fra naturgass, er det store avsetningsmuligheter for produktet. Om vi bruker all tilgjengelig svartlut i Sverige og lager metanol av den, vil vi kunne erstatte en fjerdedel av landets fossile drivstofforbruk, sier Lindblom. Og på sikt vil halvparten av all tungtransport i Sverige kunne gå på DME. Fabrikken i Domsjö vil alene kunne produsere over tonn DME i året, nok til 2200 lastebiler. Et annet resultat fra teknologimiljøet i Piteå finner man 10 km sør for byen. Der ligger Sunpine, et fullskala industrianlegg som med forgassingsteknikk framstiller biodiesel fra tallolje, et annet energirikt overskuddsprodukt fra papirindustrien. Råtalldieselfabrikken i Piteå startet produksjon for et snaut år siden og er den første i sitt slag i verden. Kapasiteten er tonn i året, noe som vil dekke 2 % av Sveriges dieselforbruk. Sunpine dimensjonerer for å bygge ut, slik at fabrikken i prinsippet kan prosessere all tallolje fra massebrukene rundt Bottenviken. Grot bli viktigere Man kan også forgasse fastbrensel fra skogen direkte, men med litt lavere energieffektivitet. Dette er det planer om å gjøre i industriell skala i Värmland, med tanke på innlanding av metanol i bensin til personbiler. Svartluten derimot, brukes pr i dag for å dekke massebrukenes eget energibehov. Denne energien må altså erstattes, og det alle snakker om er å bruke grot, grener og topper. Dette biobrenselsortimentet konkurrerer jo ikke med den tradisjonelle skogsindustrien, sier Mats Lindblom har ledet utviklingen av forgassingsteknikk for svartlut i Piteå. Forskningsmiljøer andre steder i verden har forsøkt å forgasse svartlut til DME, men mislyktes. I april starter man produksjonen i Piteå. Olof Johansson, sjef for Miljø og bærekraftig utvikling hos Sveaskog. Han kan fortelle om et sortiment som har vokst voldsomt:, fra til halvannen million m 3 på 4 år bare for Sveaskogs del. Målet er å nå 2 mill m 3, tilsvarende 4 TWh energi. Det totale anslaget for hvor mye energi som finnes i grot i Sverige er på 70 TWh, av dette er det realistisk å ta ut rundt halvparten. For tiden har nok dette segmentet nådd toppen Rikard Gebart leder Energiteknisk Centrum i Piteå, en sammenslutning av bioenergiforskere og produktutviklere. Her står han foran prototypen til Mevas kraftvarmeverk for forgassning av biobrensel. Svartlut, et restprodukt fra celluloseproduksjonen, forsyner Chemrec med råvare til produksjonen av gassdrivstoffet biodme. av økonomiske grunner, men vi kan ta ut mye mer, sier han og spår at markedet og logistikken rundt vil utvikles i takt med større betalingsvilje. Johansson mener det fra et klimasynspunktet er all mulig grunn til fortsatt å drive et rasjonelt skogbruk, der de to viktigste tingene blir å levere tømmer som lagrer CO 2 over lang tid og å substituere fossilt brensel med grot. nr. 2 april

16 Byggingen av pilotanlegget vil være i gang i løpet av sommeren, sier Tone Horvei Bredal, kommunikasjonssjef hos Borregaard. Slik blir det nye pilotanlegget i Sarpsborg trolig seende ut. Pilotanlegg til 130 mill hos Borregaard I flere år har forskere ved Borregaard jobbet med å utvikle en ny teknologi for produksjon av annengenerasjons bioetanol. Nå nærmer det seg endelig byggestart for det nye pilotanlegget, som forhåpentligvis skal stå ferdig allerede i Tekst: MARI BLOKHUS Planen er å produsere høyverdig bioetanol fra lavverdige råvarer som hogstavfall, halm eller bagasse fra sukkerrør, forteller kommunikasjonssjef Tone Horvei Bredal. Hvor et fullskala fabrikkanlegg til slutt vil bli bygget, vil avhenge av råvaretilgangen. Om bagasse viser seg å være det rimeligste og mest tilgjengelige råstoffet, vil det være fornuftig å bygge fabrikken i et land med sukkerrør-produksjon, sier hun. Bioetanol som biprodukt I dag produserer Borregaard ca 20 millioner liter etanol i året ved sitt bioraffineri i Sarpsborg, basert på massevirke av norsk gran. Ved dette anlegget er det spesialcellulose og lignin som er hovedproduktene, mens man får ut en forholdsvis liten andel bioetanol. Det er de andre produktene som gjør at det samlet sett lønner seg å produsere bioetanol av grantømmer. Av en stokk på 1000 kg, får vi ut ca 400 kg spesialcellulose og 400 kg lignin, men kun 50 kg bioetanol, forteller Bredal. Forbehandlingen vesentlig Det er Dr. scient Martin Lersch som har ledet arbeidet med å utvikle den nye teknologien. Til Teknisk Ukeblad forklarer han at det er forbehandlingsprosessen som er hemmeligheten bak suksessen. Både strå, bagasse og andre avfallsprodukter fra jordbruk inneholder det samme: Cellulose, hemicellulose og lignin. For å få ut sukkeret til etanolproduksjon, må vi forbehandle og separere komponentene. Anlegget bygges for å kunne ta imot mange ulike råvarer, og det kreves kun enkle tilpasninger for å endre fra et råstoff til et annet. Dermed er det råvaretilgangen som til syvende og sist vil avgjøre hvor anlegget skal ligge, forklarer han. Fullskala anlegg om 2-5 år I februar ble Borregaards nye pilotanlegg tildelt 58 millioner kroner i investeringsstøtte fra Innovasjon Norge. Hele anlegget vil koste omtrent 130 millioner. Vi vil starte byggingen av det nye pilotanlegget så snart telen er ute av bakken, og det vil forhåpentligvis stå ferdig allerede i Da vil vi se om den teknologien vi til nå har testet ut på laben, også vil fungere i et fabrikkanlegg. Dersom alt går etter planen, vil et fullverdig anlegg bli bygget om 2-5 år. Hvor store volumer dette anlegget skal produsere avhenger av hvordan markedene utvikler seg i løpet av denne tiden, avslutter Bredal. 16 nr. 2 april 2011

17 Fra åpningen av Uniol i juni Foto: Vegar Hvamb. Uniol atter i produksjon Produksjonen ved Uniol er i gang igjen, etter at selskapet i februar kunngjorde nytt eierskap og en fornyet satsing på biodiesel ved fabrikken i Fredrikstad. Tekst: MARI BLOKHUS Anlegget på Øra i Fredrikstad har en produksjonskapasitet på tonn biodiesel i året. Etter det Bioenergi forstår er det foreløpig vegetabilske oljer som brukes som råstoff. Men det sies i en pressemelding fra Uniol at det planlegges ombygging til et moderne Multi-feedstock - produksjonsanlegg, som skal gjøre det mulig å produsere biodiesel basert på andre råvarer. Ombyggingen er anslått til å koste millioner kroner. Det har dessverre ikke lyktes oss å få utdypet når ombyggingen skal skje eller hvilke råstoff som da vil bli aktuelle. Men styreleder Geir A. Johansen sier i et intervju med NRK at det er planer om å produsere lett fyringsolje i stedet for drivstoff. Ny administrerende direktør ved Uniol, Carl-Ivar Herskedal, sier til Teknisk Ukeblad at det foreligger planer om å produsere annengenerasjons biodiesel, men at disse er i en veldig tidlig fase. Da Uniol stengte fabrikken i januar i fjor ble alle de 16 ansatte permittert. Dette kom som et resultat av at regjeringen innførte halv dieselavgift på biodiesel, og investorene ikke ville være med på en videre satsing. Nå forsikrer Uniol at alle ansatte, med unntak av de som fikk seg jobb i permisjonstiden, er tilbake i arbeid, og at det også kan bli behov for nyansettelser. I følge pressemeldingen var en rekke faktorer avgjørende for at de nye eierne gjennomførte transaksjonen, og en av dem var nærheten til de skandinaviske markedene. Herskedal ser for seg en utstrakt produksjon og tradingvirksomhet innen biodiesel, med særlig fokus på England, Norge, Sverige og Nord- Tyskland. Det skal videre satses på å utvikle infrastruktur og logistikkløsninger for det norske markedet. For til tross for at biodiesel har blitt et dyrere alternativ etter at avgiftsfritaket ble opphevet, mener Herskedal at en del virksomheter i transportnæringen, spesielt offentlig eide selskaper, fortsatt kommer til å kjøre på biodiesel for å fremstå som miljøvennlige. Han ser også et potensial i biofyringsolje, som gjerne brukes av fjernvarmeanlegg som miljøvennlig spisslast i vinterhalvåret. NÆRING Etabler lokal energisentral FRA MULIGHET TIL GJENNOMFØRING Industribedrifter og byggeiere kan tjene på å etablere sin egen energisentral der varmeproduksjonen baseres på fornybare energikilder. Enova kan gi støtte til konvertering og nyetablering av lokale energisentraler. Søknadene behandles fortløpende. Ta kontakt med Enovas energirådgivere på: tlf eller besøk Drivkraften for for fremtidsrettede fremtidens energiløsninger nr. 2 april

Skog som biomasseressurs

Skog som biomasseressurs Skog som biomasseressurs WWF seminar - tirsdag 13. desember Audun Rosland, Klima- og forurensningsdirektoratet Internasjonal enighet om å holde den globale oppvarmingen under 2 grader IPCC: Globalt må

Detaljer

Innspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien. Åpent høringsmøte 21. november i OED. Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening

Innspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien. Åpent høringsmøte 21. november i OED. Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening Innspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien Åpent høringsmøte 21. november i OED Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening Prosess og manglende innhold NoBio har utøvd rolle som

Detaljer

Skog og klima 29.03.2010 NORGES SKOGEIERFORBUND 1

Skog og klima 29.03.2010 NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Klimautfordringen og skog Velstandsutvikling har vært basert på en økende bruk av ikke fornybare olje-, gass og kullressurser Utslippene ved bruken av disse fossile

Detaljer

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme Vilkår for fjernvarmen i N orge Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme 1 Regjeringen satser på fjernvarme Enova og Energifondet investeringsstøtte Fjernet forbrenningsavgift på avfall

Detaljer

Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen. Kurs 5. 6. november

Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen. Kurs 5. 6. november Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen Kurs 5. 6. november Nobios virksomhet Næringspolitisk arbeid for å bedre rammevilkår Informasjon og kommunikasjon (www.nobio.no) Bransjenettverk (kurs/konferanser)

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Norsk Bioenergiforening (NoBio)

Norsk Bioenergiforening (NoBio) Norsk Bioenergiforening (NoBio) 29. NOVEMBER 2011 Cato Kjølstad Daglig leder NoBio NORSK BIOENERGIFORENING Organiserer over 200 bedriftsmedlemmer i hele bioenergiverdikjeden pluss 150 enkeltmedlemmer:

Detaljer

Skogbruk og klimapolitikk

Skogbruk og klimapolitikk Skogbruk og klimapolitikk 1 Rammebetingelser: (kjapt resymert fra st.meld 9: Landbruksmeldingen fra 2009): legge til rette for økt bruk av tre legge til rette for økt bruk av skogråstoff til bioenergi

Detaljer

Skogen, bioenergi og CO 2 -balansen. Fra skog til bioenergi Bodø 29.-30. november 2011. Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver

Skogen, bioenergi og CO 2 -balansen. Fra skog til bioenergi Bodø 29.-30. november 2011. Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver Skogen, bioenergi og CO 2 -balansen Fra skog til bioenergi Bodø 29.-30. november 2011 Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver CO 2 C Karbonbalansen CO 2 flux (Gt C y -1 ) Sink Source europa og tilsv. tropene

Detaljer

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Nordisk Fjernvarmesymposium 12. 15. juni 2004 Ålesund Torbjørn Mehli Bio Varme AS 1 Store muligheter med bioenergi i fjernvarme Store skogressurser (omkring 30 %) etablert

Detaljer

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund Landbruk og klimagasser Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Møte i landbrukets energi- og klimautvalg 30.11.2007 Landbrukets bidrag til reduserte klimagassutslipp Redusere egne utslipp Lagre karbon i

Detaljer

Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp?

Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp? Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp? Status, potensial og flaskehalser Arne Grønlund Bioforsk, Jord og miljø Workshop Tromsø 13. mai 2008 Bioenergi Energi utvunnet fra biologisk

Detaljer

Er trevirke en klimanøytral energikilde? Gir økt hogst for energiformål en klimagevinst?

Er trevirke en klimanøytral energikilde? Gir økt hogst for energiformål en klimagevinst? Er trevirke en klimanøytral energikilde? Gir økt hogst for energiformål en klimagevinst? Foredrag på WWF-seminar Bjart Holtsmark Statistisk sentralbyrå 13. desember 11 1 Bakgrunn Råd fra en rekke forskere

Detaljer

Per Arne Kyrkjeeide, Forsker, Teknova AS: Eyde Biokarbon. NCE Eyde - FoU Forum Elkem AS, Kristiansand 11.12.2015

Per Arne Kyrkjeeide, Forsker, Teknova AS: Eyde Biokarbon. NCE Eyde - FoU Forum Elkem AS, Kristiansand 11.12.2015 Per Arne Kyrkjeeide, Forsker, Teknova AS: Eyde Biokarbon NCE Eyde - FoU Forum Elkem AS, Kristiansand 11.12.2015 Eyde Biokarbon - Produksjon av miljøvennlig biokarbon til prosessindustri basert på norsk

Detaljer

Strategiplan 2014-2016 9. september 2013

Strategiplan 2014-2016 9. september 2013 1 av 5 "Nobio skal spille en sentral rolle i fremtidens fornybare energisystem" A - HOVEDMÅL NOBIO Hovedmål Nobio skal arbeide for økt lønnsomt ved produksjon og bruk av bioenergi i Norge. Investeringer

Detaljer

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar Fremtiden er bærekraftig Erik Skjelbred IEA: World Energy Outlook 2009 Vi må bruke mindre energi og mer fornybar 128 TWh fossil energi Inkl offshore Mer effektiv energibruk! 115 TWh fornybar energi Konverter

Detaljer

Eidsiva Bioenergi AS storskala bioenergi i praksis. Ola Børke Daglig leder

Eidsiva Bioenergi AS storskala bioenergi i praksis. Ola Børke Daglig leder Eidsiva Bioenergi AS storskala bioenergi i praksis Ola Børke Daglig leder Fakta om Eidsiva Finanssjef Mette Hoel Ca. 4 milliarder i omsetning Ca. 300 millioner kroner i utbytte Eies av 27 lokale kommuner

Detaljer

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta?

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta? 2 Klimautslipp 2.1 Hva dreier debatten seg om? FNs klimapanel mener menneskeskapte klimautslipp er den viktigste årsaken til global oppvarming. Det er derfor bred politisk enighet om at alle former for

Detaljer

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak vestfold energiforum 8.november 2007 Heidi Juhler, www.fjernvarme.no Politiske målsetninger Utslippsreduksjoner ift Kyoto-avtalen og EUs fornybardirektiv Delmål:

Detaljer

Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet?

Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet? Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet? Energiuka 2009 Holmenkollen Park Hotel Petter Hieronymus Heyerdahl, Universitetet for miljø og biovitenskap Hva betyr fornybardirektivet

Detaljer

EUs Fornybardirektiv betydning for det norske råstoffmarkedet. Ellen Stenslie, NORSKOG

EUs Fornybardirektiv betydning for det norske råstoffmarkedet. Ellen Stenslie, NORSKOG EUs Fornybardirektiv betydning for det norske råstoffmarkedet Ellen Stenslie, NORSKOG Fakta om EUs Fornybardirektiv Del av EUs energi- og klimapakke Målsetninger: Redusere klimagassutslipp, forsyningssikkerhet,

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

SKOG 22 SKOGINDUSTRIELLE MULIGHETER KAN VI NÅ MÅLENE? KOLA VIKEN, 3. november. Olav Veum Norges Skogeierforbund og AT SKOG

SKOG 22 SKOGINDUSTRIELLE MULIGHETER KAN VI NÅ MÅLENE? KOLA VIKEN, 3. november. Olav Veum Norges Skogeierforbund og AT SKOG SKOG 22 SKOGINDUSTRIELLE MULIGHETER KAN VI NÅ MÅLENE? KOLA VIKEN, 3. november. Olav Veum Norges Skogeierforbund og AT SKOG Norges Skogeierforbund Over 36.000 andelseiere Over 80 prosent av all tømmerforsyning

Detaljer

Skogplanteforedling i Norge Nå og i fremtiden!

Skogplanteforedling i Norge Nå og i fremtiden! Skogplanteforedling i Norge Nå og i fremtiden! Arne Steffenrem, Skogfrøverket og Skog og landskap Øyvind Meland Edvardsen, Skogfrøverket NordGen temadag, Stockholm 28. mars 2012 μ B μn μ S > Behövs förädling

Detaljer

Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken. Energi 2009,17. november 2009

Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken. Energi 2009,17. november 2009 Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken Energi 2009,17. november 2009 Sigrun Vågeng, KS Framtidig klimautvikling + 3.6-4.0 ºC med dagens utslipp + 3 ºC: Uopprettelige endringer nb! + 2 ºC

Detaljer

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD ...alle snakker om været... 2 Global middeltemp som følge av drivhuseffekt: + 15 C Uten drivhuseffekt: -19 C

Detaljer

Biomasse til flytende drivstoff

Biomasse til flytende drivstoff Biomasse til flytende drivstoff Status og utsikter for 2. generasjons produksjon i Norge Ellen Cathrine Rasmussen, Administrerende direktør 1 Xynergo AS Norske Skog og Hydro gjennomført i 2006-2007 en

Detaljer

Biomassens rolle i fremtidens energisystemer

Biomassens rolle i fremtidens energisystemer Biomassens rolle i fremtidens energisystemer Fagdag i fornybar energi på UMB 2011-10-20 Studentsamfunnet, Campus Ås Petter Hieronymus Heyerdahl, UMB Bioenergi 15 % Annen fornybar energi 5 % Verdens energiforbruk

Detaljer

Opptak og binding av CO 2 i skogen i Sørum, Produksjon av biobrensel i Sørum Notat fra Skogbrukssjef Harald Egner

Opptak og binding av CO 2 i skogen i Sørum, Produksjon av biobrensel i Sørum Notat fra Skogbrukssjef Harald Egner Opptak og binding av CO 2 i skogen i Sørum, Produksjon av biobrensel i Sørum Notat fra Skogbrukssjef Harald Egner Bakgrunn Verden står ovenfor en klimatrussel. Den viktigste årsaken ligger i vår bruk av

Detaljer

Bioenergi i lavutslippssamfunnet

Bioenergi i lavutslippssamfunnet Bioenergi i lavutslippssamfunnet CenBio Gardermoen 22.09.2015 Kristin Madsen Klokkeide Miljødirektoratet Forvaltningsorgan under Klimaog miljødepartementet Etablert 1. juli 2013 Om lag 700 medarbeidere

Detaljer

Klimapolitiske virkemidler overfor skogsektoren

Klimapolitiske virkemidler overfor skogsektoren Klimapolitiske virkemidler overfor skogsektoren Hanne K. Sjølie Institutt for naturforvaltning, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Østerdalskonferansen, 6. mars 2014 Disposisjon CO 2 -opptak

Detaljer

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt

Detaljer

Hva er riktig varmekilde for fjernvarme?

Hva er riktig varmekilde for fjernvarme? Hva er riktig varmekilde for fjernvarme? Pål Mikkelsen, Hafslund Miljøenergi AS s.1 Agenda Kort om Hafslund Hafslund Miljøenergi Vurdering og diskusjon s.2 Endres i topp-/bunntekst s.3 Endres i topp-/bunntekst

Detaljer

Bioenergi status, fremtid og utdanningstilbud

Bioenergi status, fremtid og utdanningstilbud Bioenergi status, fremtid og utdanningstilbud Prof. Bengt G Hillring Høgskolen i Hedmark Campus Evenstad Innehold Hva med status for bioenergien i Norge? Hva med bransjen i Innlandet? Hvorfor tar det ikke

Detaljer

Klima- og energiplan Akershus

Klima- og energiplan Akershus Klima- og energiplan Akershus Lars Salvesen Leder av hovedutvalg for samferdsel og miljø Akershus fylkeskommune Seminar Den gylne middelvei Hvam VGS 22. september 2010 Landbruket er vår fremtid! Avhengige

Detaljer

Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar

Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar Klimautfordringene omfatter oss alle Paris-avtalen: Alle forvaltningsnivåer skal med : All levels

Detaljer

Framtiden er elektrisk

Framtiden er elektrisk Framtiden er elektrisk Alt kan drives av elektrisitet. Når en bil, et tog, en vaskemaskin eller en industriprosess drives av elektrisk kraft blir det ingen utslipp av klimagasser forutsatt at strømmen

Detaljer

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel?

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Rune Volla Direktør for produksjon og drift Hafslund Fjernvarme AS s.1 Agenda 1. Hafslunds fjernvarmesatsing 2. Fjernvarmeutbyggingen virker! Klimagassreduksjoner

Detaljer

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB Bioenergi marked og muligheter Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB 2 PLAN FOR PRESENTASJONEN MARKED FOR BIOENERGI Omfanget av bioenergi i Norge Energipriser og lønnsomhet

Detaljer

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon

Detaljer

Klima og skogpolitikk. Skogforum Honne 4. nov 2009

Klima og skogpolitikk. Skogforum Honne 4. nov 2009 Klima og skogpolitikk Skogforum Honne 4. nov 2009 Avd.dir. Ivar Ekanger, LMD Regjeringens ambisjoner Sentrale tiltak for å utvikle skogens rolle 2 Det kongelige landbruks- og matdepartement Bakteppe før

Detaljer

Klima- og energiarbeidet i Trøndelag

Klima- og energiarbeidet i Trøndelag Vedlegg TRAU-sak 20-2014 AU-møte 8.12.2014 Klima- og energiarbeidet i Trøndelag Klima og energi er to prioriterte områder i felles regional planstrategi 2012-2015 for Trøndelag. Alle parter i Trøndelagsrådets

Detaljer

Skogbrukets sin rolle i klimasammenheng

Skogbrukets sin rolle i klimasammenheng Skogbrukets sin rolle i klimasammenheng Klimapolitikk bioteknologi bioproduksjon Plant trees - lots of them Nobelpris-vinner Al Gore La plantene redde verden Styreleder Johan C. Løken Presentasjon Island,

Detaljer

Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014

Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014 Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014 0.0 Agenda 1.0 Om Bio Energy 2.0 Markedet for bioenergi (flis, pellets,

Detaljer

Helhetlig forvaltning av skog i et klima-, energi- og miljøperspektiv

Helhetlig forvaltning av skog i et klima-, energi- og miljøperspektiv Helhetlig forvaltning av skog i et klima-, energi- og miljøperspektiv Erfaringer fra KlimaReg-prosjektet i Fredrikstad og Østfold Forsker Ellen Soldal og professor Ole Jørgen Hanssen Presentasjon Klimasmart

Detaljer

Solør Bioenergi Gruppen. Skogforum Honne 6. November 2008. Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi?

Solør Bioenergi Gruppen. Skogforum Honne 6. November 2008. Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi? Solør Bioenergi Gruppen Skogforum Honne 6. November 2008 Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi? 30. Juni 2008 Energimarkedet FORNYBAR VARME NORGE Markedssegment: fjernvarme

Detaljer

Effekt på CO2-binding i skog ved hogst versus å la skogen stå? Jørgen Randers Professor Senter for klimastrategi Handelshøyskolen BI

Effekt på CO2-binding i skog ved hogst versus å la skogen stå? Jørgen Randers Professor Senter for klimastrategi Handelshøyskolen BI Effekt på CO2-binding i skog ved hogst versus å la skogen stå? Jørgen Randers Professor Senter for klimastrategi Handelshøyskolen BI WWF Seminar om skog som klimapolitisk redskap Oslo 13. november 211

Detaljer

Norsk Fjernvarmes Julemøte 3. desember 2009. www.fjernvarme.no

Norsk Fjernvarmes Julemøte 3. desember 2009. www.fjernvarme.no Norsk Fjernvarmes Julemøte 3. desember 2009 www.fjernvarme.no Hvor miljøvennlig er fjernvarmen? Kl 15.10 Miljønytte ved fjernvarmen i Trondheim, v/sissel Hunderi, Trondheim Energi Fjernvarme Kl 15.35 Virker

Detaljer

St. meld. nr. 39 (2008-2009) Avd.dir Ivar Ekanger, Landbruks- og matdepartementet Hurtigruta, 30. november 2009

St. meld. nr. 39 (2008-2009) Avd.dir Ivar Ekanger, Landbruks- og matdepartementet Hurtigruta, 30. november 2009 St. meld. nr. 39 (2008-2009) Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen Avd.dir Ivar Ekanger, Landbruks- og matdepartementet Hurtigruta, 30. november 2009 Klimautfordringene Temperaturen øker

Detaljer

Hype eller hope 2: Biodrivstoff 2.generasjon. Andreas Bratland, andreas@nobio.no

Hype eller hope 2: Biodrivstoff 2.generasjon. Andreas Bratland, andreas@nobio.no Hype eller hope 2: Biodrivstoff 2.generasjon Andreas Bratland, andreas@nobio.no Et imponerende ladesystem Det tar litt over 1 minutt å fylle 50 liter diesel Dette tilsvarer ca. 500 kwh energi Hvor stor

Detaljer

Varmemarkedet en viktig sektor for løsning av klimautfordringene. EBL seminar 4. september 2008 John Marius Lynne Direktør Eidsiva Bioenergi AS

Varmemarkedet en viktig sektor for løsning av klimautfordringene. EBL seminar 4. september 2008 John Marius Lynne Direktør Eidsiva Bioenergi AS Varmemarkedet en viktig sektor for løsning av klimautfordringene EBL seminar 4. september 2008 John Marius Lynne Direktør Eidsiva Bioenergi AS Eidsiva Energi Omsetning: 3 milliarder kroner 3,5 TWh vannkraftproduksjon

Detaljer

Virkemidler for energieffektivisering

Virkemidler for energieffektivisering Kunnskapsbyen Lillestrøm, 3. september 2009 Virkemidler for energieffektivisering Hvilke virkemidler kan bygningseiere forvente å få tilgang til og hva er betingelsene knyttet til disse? v/ Sven Karlsen

Detaljer

Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo

Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo Side 1 av 9 Nærings- og handelsdepartementet Innlegg 28. august 2013, kl. 09:20 Statssekretær Jeanette Iren Moen Tildelt tid: 14 min. Lengde: 1400 ord Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for

Detaljer

Bioenergi som energiressurs Utvikling av biovarmemarkedet i Norge: Potensiale, aktører, allianser, kapital- og kompetansebehov

Bioenergi som energiressurs Utvikling av biovarmemarkedet i Norge: Potensiale, aktører, allianser, kapital- og kompetansebehov Utvikling av biovarmemarkedet i Norge: Potensiale, aktører, allianser, kapital- og kompetansebehov Erik Eid Hohle, Energigården VARMEMARKEDET Hva menes med det? Punktoppvarming Pelletskaminer, vedovner,

Detaljer

Kystskogbruket, et viktig steg mot et karbonnøytralt samfunn i 2050

Kystskogbruket, et viktig steg mot et karbonnøytralt samfunn i 2050 Kystskogbruket, et viktig steg mot et karbonnøytralt samfunn i 2050 Finnmark, Troms, Nordland, Nord Trøndelag, Sør Trøndelag, Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland, Vest Agder Nordland

Detaljer

Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015

Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015 Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015 Først vil jeg få takke for muligheten til å komme hit og snakke med dere om skatte- og avgiftspolitikk et tema vi nok er litt over gjennomsnittet

Detaljer

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Økonomisk virkemiddelapparat og lovtekniske rammevilkår for ny transportenergi. Erik Lorentzen Tønsberg 10. januar 2012

Økonomisk virkemiddelapparat og lovtekniske rammevilkår for ny transportenergi. Erik Lorentzen Tønsberg 10. januar 2012 Økonomisk virkemiddelapparat og lovtekniske rammevilkår for ny transportenergi Erik Lorentzen Tønsberg 10. januar 2012 Om Transnova Transnova er et offentlig virkemiddel som skal bidra til å redusere CO2-utslippene

Detaljer

Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007

Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007 Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007 Bransjen er positiv til økt bruk av biodrivstoff Satsningsområde Et viktig tiltak for å redusere

Detaljer

Energi. Vi klarer oss ikke uten

Energi. Vi klarer oss ikke uten Energi Vi klarer oss ikke uten Perspektivet Dagens samfunn er helt avhengig av en kontinuerlig tilførsel av energi Knapphet på energi gir økte energipriser I-landene bestemmer kostnadene U-landenes økonomi

Detaljer

Gass og fjernvarme - mulighet for samhandling?

Gass og fjernvarme - mulighet for samhandling? Gass og fjernvarme - mulighet for samhandling? Vestfold Energiforum 4. mars 2009 Torbjørn Mehli Adm. dir. Bio Varme AS Bio Varme AS Bio Varme er et miljøorientert energiselskap som bygger, eier og driver

Detaljer

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter Christine Haugland, BKK BKKs virksomhet» Norsk vannkraft produksjon» 32 vannkraftverk ca. 6,7 TWh årlig» Vannkraft

Detaljer

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019.

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og

Detaljer

Produksjon av avanserte miljøvennlige biokjemikalier fra bærekraftige råvarer - nytten av LCA/EPD v/ HMS-sjef Borregaard Kjersti Garseg Gyllensten

Produksjon av avanserte miljøvennlige biokjemikalier fra bærekraftige råvarer - nytten av LCA/EPD v/ HMS-sjef Borregaard Kjersti Garseg Gyllensten Produksjon av avanserte miljøvennlige biokjemikalier fra bærekraftige råvarer - nytten av LCA/EPD v/ HMS-sjef Borregaard Kjersti Garseg Gyllensten 16.06.2015 Borregaard er globalt ledende innen biobaserte

Detaljer

Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3.

Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3. Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3. Juni 2009 Atmosfæren CO 2 760 Gt C Dyr Vegetasjon Biomasse 560

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

Norske Skog Saugbrugs AS

Norske Skog Saugbrugs AS Norske Skog Saugbrugs AS Innovasjon og utvikling for å møte fremtidige utfordringer Roy Vardheim Norske Skog Skog Saugbrugs AS Innhold Kort om Norske Skog konsernet og Norske Skog Saugbrugs AS Fremtiden

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Skog som biomasseressurs

Skog som biomasseressurs Skog som biomasseressurs TA 2762 2011 Forord Skogen er en viktig råvare for byggematerialer, papirprodukter og energi. Skogen er også et stort karbonlager. I denne rapporten viser vi hvordan karboninnholdet

Detaljer

Eidsiva Energi AS. Presentasjon til Hedmark fylkesting 19. april 2016

Eidsiva Energi AS. Presentasjon til Hedmark fylkesting 19. april 2016 Eidsiva Energi AS Presentasjon til Hedmark fylkesting. april 6 Fakta om Eidsiva Finanssjef Mette Hoel Norges femte største energiselskap Ca. 4 milliarder i omsetning Ca. 3 millioner kroner i utbetaling

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober Finn Roar Bruun leder for Naturviterne 5200 medlemmer Klimapolitikk: Intensivert forskning på ulike typer fornybar energi Avfall er en ressurs for

Detaljer

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred direktør, EBL NI WWF 23. september 2009 Den politiske

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato 12/5463 22.11.2012

Deres ref Vår ref Dato 12/5463 22.11.2012 Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 12/5463 22.11.2012 Oppdrag: Skog i klimasammenheng - vurdering av tiltak Dette er et fellesoppdrag fra Miljøverndepartementet og Landbruks- og matdepartementet. Likelydende

Detaljer

Norsk industri - potensial for energieffektivisering

Norsk industri - potensial for energieffektivisering Norsk industri - potensial for energieffektivisering EnergiRike Haugesund 8. august 2012 Øyvind Leistad, Enova SF Energibruken i Norge har vokst, men produksjonen har vokst enda mer Energibruk, GWh Produksjonsverdi,

Detaljer

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF EnergiRike Temakonferansen 2004 Energi og verdiskaping Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF Enova SF Enova SF er et statsforetak som eies av Olje-

Detaljer

Skog og miljø - En fremtidsskissekog og miljø - synspunkter bioenergi, arealbruk og verneprosesser" marius.holm@bellona.no

Skog og miljø - En fremtidsskissekog og miljø - synspunkter bioenergi, arealbruk og verneprosesser marius.holm@bellona.no Skog og miljø - En fremtidsskissekog og miljø - synspunkter bioenergi, arealbruk og verneprosesser" marius.holm@bellona.no Den største utfordringen verden står overfor Mer uvær Mer flom Mer sult Større

Detaljer

Er kvotesystemet det beste virkemiddelet for å redusere CO2 utslipp? Rolf Golombek 16. oktober 2009

Er kvotesystemet det beste virkemiddelet for å redusere CO2 utslipp? Rolf Golombek 16. oktober 2009 Er kvotesystemet det beste virkemiddelet for å redusere CO2 utslipp? Rolf Golombek 16. oktober 2009 Stiftelsen for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research www.frisch.uio.no

Detaljer

LUFTFARTSKONFERANSE 11.03.2014 BIODRIVSTOFF TIL SIVIL LUFTFART FRA IDÉ TIL REALISERING. Innlegg av: Iren Røset Aanonsen Seksjonsleder, Rambøll Energi

LUFTFARTSKONFERANSE 11.03.2014 BIODRIVSTOFF TIL SIVIL LUFTFART FRA IDÉ TIL REALISERING. Innlegg av: Iren Røset Aanonsen Seksjonsleder, Rambøll Energi LUFTFARTSKONFERANSE 11.03.2014 BIODRIVSTOFF TIL SIVIL LUFTFART FRA IDÉ TIL REALISERING Innlegg av: Iren Røset Aanonsen Seksjonsleder, Rambøll Energi GJENNOMGANG AV: Mål med prosjektet Metode og prosess

Detaljer

Plantema 6: Energibruk og klimaendringer

Plantema 6: Energibruk og klimaendringer Plantema 6: Energibruk og klimaendringer Fokus: Reduserte CO2 -utslipp og klimakonsekvenser Klima: «Våtere villere varmere» (Strategiske forutsetninger) 1. Redusere menneskeskapte utslipp av klimagasser.

Detaljer

Fjernvarme og flisfyringsanlegg i Farsund kommune. Sten Otto Tjørve Farsund kommune

Fjernvarme og flisfyringsanlegg i Farsund kommune. Sten Otto Tjørve Farsund kommune Fjernvarme og flisfyringsanlegg i Farsund kommune. Sten Otto Tjørve Farsund kommune Energi og miljøprosjekter i Farsund 8 Farsund kommunespesifikke satsingsområder & tiltak Følgende satsingsområder og

Detaljer

Utkoblbart forbruk. Kabelstrategi Offshore/Utland. Hva skal sikre fleksibilitet i fremtiden? 07-05-2008. Jan Bråten 13-11-2008

Utkoblbart forbruk. Kabelstrategi Offshore/Utland. Hva skal sikre fleksibilitet i fremtiden? 07-05-2008. Jan Bråten 13-11-2008 Utkoblbart forbruk Kabelstrategi Offshore/Utland Hva skal sikre fleksibilitet i fremtiden? Jan Bråten 13-11-2008 Arne Egil Pettersen Statnett SF 1 07-05-2008 En rask tur gjennom et kupert landskap Bør

Detaljer

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft satser på bioenergi Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft AS Nord-Norges største energikonsern Eiere med fokus på langsiktig verdiskaping (60% Troms fylkeskommune, 40% Tromsø Kommune)

Detaljer

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT)

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT) 10. mars 2009 Norge på klimakur Ellen Hambro 13.03.2009 Side 1 SFTs roller Regjeringen Miljøverndepartementet overvåke og informere om miljøtilstanden utøve myndighet og føre tilsyn styre og veilede fylkesmennenes

Detaljer

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser 1 Faktavedlegg Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi Utslipp av klimagasser Figur 1 Samlet utslipp av klimagasser fra Vestfold SSB sluttet å levere slik statistikk på fylkesnivå

Detaljer

SKOG22 Energi. Skogdag på Honne 5. november 2014. Helhetlig strategi for å bidra til kort- og langsiktig utvikling av en konkurransedyktig skognæring

SKOG22 Energi. Skogdag på Honne 5. november 2014. Helhetlig strategi for å bidra til kort- og langsiktig utvikling av en konkurransedyktig skognæring SKOG22 Energi Skogdag på Honne 5. november 2014 Helhetlig strategi for å bidra til kort- og langsiktig utvikling av en konkurransedyktig skognæring Visjon 2050 Bioenergi fra skogen vil spille en viktig

Detaljer

Konsekvenser av vasskraftutbygging sett fra natur- og friluftsinteressene Elisabeth Dahle Koordinator FORUM FOR NATUR OG FRILUFTSLIV

Konsekvenser av vasskraftutbygging sett fra natur- og friluftsinteressene Elisabeth Dahle Koordinator FORUM FOR NATUR OG FRILUFTSLIV Konsekvenser av vasskraftutbygging sett fra natur- og friluftsinteressene Elisabeth Dahle Koordinator Hva er forum for natur og friluftsliv, FNF? Samarbeidsforum mellom natur- og friluftsorganisasjonene

Detaljer

Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007. Kilde SSB og Econ Pöyry

Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007. Kilde SSB og Econ Pöyry 1956 1972 1994 2008 Tiden går, morgen dagens Bio8 har utslipp tatt utfordringen! er ikke skapt Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007 Kilde SSB og Econ Pöyry Note til skjema Tallene

Detaljer

Hvordan kan skogbruket bidra til reduserte fossile utslipp substitusjonsmuligheter?

Hvordan kan skogbruket bidra til reduserte fossile utslipp substitusjonsmuligheter? Hvordan kan skogbruket bidra til reduserte fossile utslipp substitusjonsmuligheter? Hanne K. Sjølie Institutt for naturforvaltning Universitetet for miljø- og biovitenskap Skog og Tre 2011 Substitusjon

Detaljer

Klimagasser fra landbruket i Oppland

Klimagasser fra landbruket i Oppland Klimagasser fra landbruket i Oppland Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Lillehammer 14. November 2012 Landbrukets utslipp av klimagasser Hele Norge: 6,1 mill tonn CO 2 -ekv. (inkl. CO 2 fra dyrket myr)

Detaljer

Bygger bro fra idé til marked

Bygger bro fra idé til marked Miljøteknologiordningen fra Innovasjon Norge Bygger bro fra idé til marked Verden står overfor store miljøutfordringer. For å løse dem må vi ivareta og utnytte ressursene på en bedre måte. Til det trenger

Detaljer

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling Næringslivets klimahandlingsplan Norsk klimapolitikk tid for handling Sammendrag «Norge som energinasjon kan og skal gå foran. Næringslivet skal bidra aktivt til å løse klimautfordringene.» Tid for handling

Detaljer

"Gull fra grønne skoger - et skifte til biobaserte produkter"

Gull fra grønne skoger - et skifte til biobaserte produkter "Gull fra grønne skoger - et skifte til biobaserte produkter" Tune Rotary 11. Mars 2015 Dag Arthur Aasbø Direktør Organisasjon og samfunnskontakt Borregaard gjennom 125 år Fra manuelt arbeid - til kunnskapsindustri

Detaljer

Dyreslag Mengde Biogass/t Kwh/m3 Energimende, kwh Svin 5800 24,8 5 719200 Storfe 1600 20,7 5 165600 Sum 7400 884800

Dyreslag Mengde Biogass/t Kwh/m3 Energimende, kwh Svin 5800 24,8 5 719200 Storfe 1600 20,7 5 165600 Sum 7400 884800 Biogass og landbruksutdanning i Oppland Landbruket står for om lag 9% av alle klimagassutslipp i Norge, av disse utgjør metangasser fra husdyr en betydelig del. Klimagassutslippene må reduseres og med

Detaljer

ALT KAN LAGES AV SKOGEN!

ALT KAN LAGES AV SKOGEN! ALT KAN LAGES AV SKOGEN! BORREGAARD - VERDENS MEST AVANSERTE BIORAFFINERI A v a n s e r t e k j e m i s k e l ø s n i n g e r f r a b æ r e k r a f t i g e o g f o r n y b a r e r å v a r e r F o r s k

Detaljer

Biobrensel og pellets - fornybar energi både i stordrift og husholdninger. Cato Kjølstad daglig leder NoBio

Biobrensel og pellets - fornybar energi både i stordrift og husholdninger. Cato Kjølstad daglig leder NoBio Biobrensel og pellets - fornybar energi både i stordrift og husholdninger. Cato Kjølstad daglig leder NoBio 1 Norsk Bioenergiforening Organiserer over 200 bedriftsmedlemmer i hele bioenergiverdikjeden

Detaljer

Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer?

Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer? 1 Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer? Knut Einar Rosendahl Forsker, Statistisk sentralbyrå Presentasjon på Produksjonsteknisk konferanse (PTK) 11. mars 2008 1 Hvorfor økonomiske virkemidler?

Detaljer

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV Fjernvarme er en av EU-kommisjonens tre pilarer for å nå målet om 20 prosent fornybar energi og 20 prosent reduksjon av CO2-utslippene i 2020. Norske myndigheter har

Detaljer