Biogassalliansens innspill til en nasjonal biogasstrategi

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Biogassalliansens innspill til en nasjonal biogasstrategi"

Transkript

1 Biogassalliansens innspill til en nasjonal biogasstrategi Innhold: 1. Innledning s.3 a. Kort om potensialet for biogass i. Hvorfor biogass? ii. Miljøgevinster forbundet med bruk av biogass iii. Barrierer for etablering av en verdikjede for biogass b. Mandat og avgrensing 2. Økt utbygging av biogass i Norge s.10 a. Tilgang på biogass b. Produksjon c. Bruk av biogass 3. Mål s.18 a. Kilder til råstoff b. Anvendelse av biogass c. Anvendelse av biorest 4. Forslag til virkemidler og rammebetingelse s.20 a. Råvarer b. Biogass c. Biorest 1

2 Sammendrag Biogassalliansen Biogassalliansens mener det er behov for en nasjonal strategi for utnyttelse av biogassressurser og gir med dette dokumentet innspill til hva en nasjonal biogasstrategi for Norge bør inneholde. Det gis her konkrete forslag til hvilke målsetninger en nasjonal strategi bør bygge på, i tillegg gjennomgår dokumentet en serie virkemidler som forslagsstillerne mener er nødvendig for å innfri disse målene. Biogassalliansen består av Avfall Norge, Bondelaget, Bellona, Norsk Vann, Lyse, Østfoldforskning, Norsk Energigassforening biogassutvalget og ZERO. Hvorfor biogass? En nasjonal satsing på utnyttelse av biogassressurser vil svare på flere nasjonale politiske målsettinger knyttet til reduksjon av klimagassutslipp, samt føringer fra EU om større andel fornybar energiproduksjon. Biogass er en klimanøytral metangass med samme egenskaper som naturgass og er en fornybar energikilde som produseres fra ulike typer organisk materiale. Økt utnyttelse av biogassressurser kan svare på utfordringer knyttet til økende knapphet på energi og mineralressurser, redusere klimagassutslipp fra landbruk og avfallsektoren, i tillegg til å erstatte fossilt drivstoff i transportsektoren og gi økt matsikkerhet gjennom mer effektiv sirkulering av næringsalter. Behov for en nasjonal biogasstrategi Biogassalliansen mener det er behov for en nasjonal strategi for utnyttelse av biogassressurser av flere grunner. Det krever en tydelig satsing for å få til en etalering av en verdikjede med lønnsomhet i alle ledd. Norge må ha en klar plan på hvordan vi ønsker å sikre mest mulig kostnads- og miljøeffektiv utnyttelse av biogassressursene. Hensiktsmessige støtteordninger og forutsigbare rammebetingelser er viktige forutsetninger for å få til en satsing, i tillegg til samordning av planer på tvers av regioner og sektorer. 2

3 Biogassalliansen ser i dette dokumentet på barrierer for etablering av verdikjede for biogass. Det foreslås også målsettinger og virkemidler både for å sikre råstofftilgang og for produksjon og bruk av biogass. 1. Innledning Norske myndigheter har som mål å øke andelen biomasse som utnyttes til energiformål. Dette fremgår både av Stortingets forrige klimamelding (St.meld. nr. 34 ( )) og Stortingsmelding 26 om regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand. Gjennom økt bruk av bioenergi reduseres klimagassutslipp og lokal forurensning, samt vår avhengighet av ikke-fornybar petroleum og gjødselmineraler. I regjeringens Soria Moria II erklæring sies det blant annet at Norge skal være et foregangsland i å ta i bruk miljøteknologi og fornybar energi i transportsektoren. EUs direktiv for fornybar energi pålegger Norge innen 2020 å øke sin andel av fornybar energiproduksjon med 9,5 % i forhold til 2005 og andelen fornybar energi som benyttes i transportsektoren til totalt 10 %. Gjennom ordningen med grønne sertifikater har Norge forpliktet seg til å øke sin andel av energi som er produsert med utgangspunkt i fornybare kilder med 13,2 TWh. Det synes å herske bred enighet om at økt satsning på bioenergi er helt avgjørende for å realisere disse kravene. Hvilke kilder til bioenergi man skal benytte, og hvordan denne energien skal utnyttes gjenstår å se. Den nasjonale strategien for utbygging av bioenergi som ble lagt frem av Olje og energidepartementet i 2008 peker på et bioenergipotensial på 14 TWh, men sier samtidig at dette kan vise seg å være langt høyere. Dessverre er produksjon av biogass svært lite behandlet i denne strategien og den unnlater helt å behandle temaet bioenergi til transportløsninger. Senere, i Soria Moria II uttaler regjeringen at man vil vurdere virkemidler for å utvikle biogassanlegg og industrielle verdikjeder for bioenergi med basis i landbrukets ressurser. 3

4 I Stortingsmelding nr. 39 ( ) Klimautfordringene landbruket en del av løsningen er biogass identifisert som det mest effektive virkemiddelet får å få ned klimagassutslippet fra landbruket. Her setter Regjeringen seg også et mål om at 30 % av husdyrgjødsla skal behandles i biogassanlegg og regjeringen signaliserer at man vil vurdere mulighetene for å utarbeide en samlet virkemiddelpakke for økt produksjon og bruk av biogass. Det er derfor et behov for å utarbeide en en tverrsektoriell nasjonal biogasstrategi, etter samme modell som man la frem i Sverige i Produksjon av biogass skjer i dag blant annet med basis i organisk avfall, avløpsslam og husdyrgjødsel. Dette er bioenergiressurser som det er vanskelig å utnytte effektivt på andre måter. I praksis er det imidlertid svært langt frem til en etablert velfungerende verdikjede, slik den blant annet er skissert i Klimakur, hvor tilgjengelig råstoff samles inn til produksjon av biogass som finner videre kommersiell anvendelse. Dette medfører at store kilder til ren bioenergi i praksis ikke finner noen anvendelse, eller behandles på måter som verken er energiøkonomisk eller miljømessig optimalt. Det bør være et hovedmål i regjeringens varslede klimamelding at en slik verdikjede for biogass kommer på plass snarest, og at man stiller opp nødvendige virkemidler for dette. Dette dokumentet presenterer innspill til hvordan dette kan og bør se ut. Det er i dagens situasjon vanskelig å se hvordan dette målet skal la seg innfri uten en betydelig mer strukturert og målrettet satsning med fokus på virkemidler som stimulerer denne utviklingen langt sterkere enn hva som er tilfellet i dag. Mer enn noe annet synes behovet for mer forutsigbare rammebetingelser å være avgjørende for å lykkes med dette. En nasjonal biogasstrategi vil kunne være et viktig verktøy i en slik kursendring. En nasjonal biogasstrategi er også viktig for å sikre samordning av planer for utbygging av kapasitet for produksjon og utnyttelse av biogass og biorester på tvers av regioner og kommuner. Dette er viktig både for å unngå overetablering, men ikke minst for å sikre at 4

5 ressursene utnyttes til de formål og i de områder hvor det er størst mulighet for å oppnå høy miljø- og ressurseffektivitet og lønnsomme verdikjeder. Få steder ligger forholdene bedre til rette for industriell produksjon av biogass i stor skala enn på Jæren. Dette området har svært høy husdyrtetthet og genererer gjødsel som er estimert til å ha et totalt biogasspotensiale på totalt 0,6 TWh. I tillegg.er det etablert velfungerende ordninger for innsamling av våtorganisk avfall fra både husholdninger og næringsvirksomhet som per i dag i stor grad går til kompostering uten energiutnyttelse. Regionen har også en velutviklet infrastruktur for gass, da det finnes både et rågassnett og et gassnett i regionen, og et eksisterende kundegrunnlag for gass som er estimert til 0,7 TWh innenfor et bredt segment av aktuelle kunder som omfatter industri, gartneri, fjern- og nærvarmeanlegg, offentlige fyllestasjoner for bil og fyllestasjon for buss. Det er også et stort potensiale for salg av biogass som drivstoff til fylkeskommunens flåtekjøretøy (busser, hurtigbåter og ferjer). Regionen har god kunnskap om biogassproduksjon, oppgradering av biogass, distribusjon og salg av gass gjennom aktørene IVAR og Lyse. Like fullt har det vist seg svært vanskelig å få etablert et produksjonsanlegg for biogass med basis i husdyrgjødsel i området. Denne situasjonen gjør det nærliggende å spørre hvordan det med dagens rammebetingelser skal være mulig å etablere tilsvarende anlegg andre steder i landet, og illustrerer behovet for bedre samordning av ulike ledd i verdikjeden for å sikre at nasjonale målsetninger for biogassproduksjon skal la seg innfri. Det er viktig at også andre hensyn enn rene samfunnsøkonomiske beregninger ligger til grunn for de prioriteringene som gjøres. Samfunnsøkonomiske regnestykker endrer seg over tid og med justerte forutsetninger. Det er derfor viktig at ressurs- og miljømessige perspektiver veier tungt ved valg av løsninger som det skal arbeides mot. I tillegg spiller bransjespesifikke krav og vurderinger og langsiktige krav til ressurs- og forsyningssikkerhet inn på hvilke alternativer som bør foretrekkes. En verdikjede for biogass berører i stor grad avfallsindustrien, landbruket, vann og avløpssektoren, men også energi- og samferdselssektoren. Lønnsomhet gjennom alle ledd 5

6 forutsetter derfor en strategi på tvers av disse sektorene. Vi bør sikte mot en fremtid hvor langt på vei all tilgjengelig biomasse som det er økologisk forsvarlig å høste kommer til industriell anvendelse, enten som energi eller materialressurs. Produksjon av biogass er en meget sentral del av denne ordningen. a. Om potensialet for biogass i Hvorfor biogass? Økende knapphet på energi og materialressurser er en av fremtidens største utfordringer. Olje og fosfor er eksempler på ressurser hvor man venter at etterspørselen snart vil kunne overstige produksjonen. Det er derfor viktig å finne frem til løsninger som opprettholder en sikker energi- og mineralforsyning før slike mangeltilstander i seg selv blir en begrensning for utviklingen av gode løsninger på disse utfordringene. Fremtidens bærekraftige samfunn må i stor gradvære giftfritt og basere seg på effektiv resirkulering av ressurser som ikke er fornybare. Anaerob utråtning av organisk materiale og produksjon av biogass og biorest er i et slikt perspektiv en vesentlig del av fremtidens kretsløpssamfunn, men har så langt kommet urimelig mye i skyggen av andre energibærere. Verdikjeden fra innsamling av råstoff til distribusjon av energi og biorest motvirker økende knapphet på energi og næringssalter og bidrar til reduserte klimautslipp og andre uønskede forurensninger. Biogass er en av de mest fleksible og anvendelige energibærerne vi har tilgang til ved at den også enkelt kan anvendes i transportsektoren i tillegg til elektrisitetsproduksjon og oppvarming. Forebygging av at mat blir kastet og ender som avfall er også en viktig strategi knyttet til å redusere miljøbelastningen fra matavfall. Dette står imidlertid ikke i motsats til å behandle det avfallet som oppstår på en best mulig måte. Dette dokumentet omhandler hva som bør skje med matavfall og annet organisk avfall etter at det er oppstått. 6

7 ii Miljøgevinster forbundet med bruk av biogass Produksjon og bruk av biogass gir høy netto klimanytte når biogassen erstatter fossile energibærere. Høyest er klimanytten når biogassen brukes til transportformål, dette viser oppdaterte studier som Østfoldforskning har gjennomført. Med kontrollert produksjon av biogass unngår man også utslipp av betydelige mengder metan og lystgass fra gjødselkjellere og lagringsplasser for annet organisk avfall. I tillegg vil biogass som et rentbrennende drivstoff redusere utslipp av svovel- og nitrogenoksider og svevestøv som er den viktigste årsaken til luftveisplager i forbindelse med lokal luftforurensning i byer og større tettsteder. Biorest Når biorest brukes som gjødsel eller jordforbedringsmiddel og erstatter kunstgjødsel reduseres forbruket av energi- og materialressurser, samt forurensende utslipp som er forbundet med produksjon av nitrogen, fosfor og ulike mikronæringsstoffer. Fosfor er en begrenset ressurs, og et fremtidig fornybart samfunn er nødt til å ta vare på fosforressursene den eneste måten å gjøre dette på er å resirkulere dem. Tillates biorest brukt i økologisk landbruk på linje med kompost, vil det gi økte avlinger til merverdi for bonden og storsamfunnet. Særlig gjelder dette i områder der bonden ikke har nok andre ressurser å bruke, som husdyrgjødsel. Stabilisert organisk materiale fra bioresten brukt på jordbruksmark utgjør et stabilt karbonlager som dermed bidrar til reduserte klimagassutslipp i tillegg til at det forbedrer jordkvaliteten. Enda bedre blir klimaeffekten hvis torv, som ikke er definert som fornybar, erstattes. Avvannet eller kompostert biorest kan erstatte torv i jordblandinger og dyrkingsmedium dermed spares CO2 utslipp tilsvarende karbonmengden i torven som bli liggende urørt og stabil i myra. Biorest brukt på landbruksjord eller i jordblandinger og dyrkingsmedier har også en positiv effekt på jordkvaliteten, avrenning og utslipp av klimagassen N 2 O (lystgass). Gjennom tilførsel av stabilt organisk materiale økes jordas vannhusholdningsevne, jorderosjonen reduserers og jordas varmehusholdning bedres. Det er også vist at mange 7

8 typer kompost kan ha sykdomshemmende effekter, som kan gjøre bruk av plantevernmidler overflødig. iii Barrierer for etablering av en verdikjede for biogass Petroleum og vannkraft dominerer dagens norske energiforbruk på en måte som i praksis gjør det krevende å bygge opp nye former for energiproduksjon. Konkurranseevne i forbindelse med etablering av en helhetlig verdikjede for biogass forutsetter derfor en politikk som legger tilstrekkelig til rette for dette. Den dominerende posisjonen til petroleum og vannkraft i energisektoren synes å bidra til en manglende bevissthet om potensialet som bio(gass)ressurser representerer. At vi overser dette potensialet innebærer at store mengder råstoff for biogass aldri kommer til effektiv anvendelse i slik produksjon, på samme måte som for eksempel i våre naboland. Det er derfor nødvendig med økt fokus på aktuelle kilder til råstoff og teknologiske løsninger for hvordan disse kan utnyttes. At det i øyeblikket ikke foreligger en velfungerende verdikjede med tilhørende marked for biogass i Norge innebærer at manglende leveringssikkerhet og infrastruktur for distribusjon holder aktuelle kunder tilbake fra å velge dette som energialternativ. Samme situasjon medfører også høye enhetskostnader og store ulemper for brukerne, sammenlignet med om de skulle velge mer tradisjonelle energibærere. Biorest fra biogassanlegg i avløpssektoren er godt innarbeidet i markedet, mens liten tradisjon for å bruke biorest fra andre sektorer holder aktuelle brukere tilbake fra å benytte den som gjødsel og jordforbedringsmiddel. At det ikke foreligger noe reelt marked for biogass innebærer at dette må etableres på en systematisk måte, og i stor grad være avtalebasert. En studie Avfall Norge gjennomfører viser at det i 2010 ble eksportert over tonn kildesortert matavfall fra husholdninger og organisk avfall fra fiskeoppdrett og annen næring til biogassanlegg i Sverige og Danmark, tilsvarende en energimengde på over 130 GWh. Dette skjer fordi rammevilkårene for produksjon av biogass her er vesentlig bedre enn i Norge, blant annet som følge av høyere priser for kraft og varme og bedre utbygget 8

9 infrastruktur for bruk av biogass som drivstoff. Dette begrenser investeringsviljen for etablering av biogassanlegg i Norge, og fører til at eksisterende og igangsatte biogassanlegg opplever redusert lønnsomhet. Endres ikke rammebetingelsene for biogass i Norge er det grunn til å tro at denne eksporten vil vedvare og øke. b. Mandat og avgrensning Dette dokumentet gir innspill til hva en nasjonal biogasstrategi for Norge bør inneholde, og inneholder forslag til hvilke målsetninger den bør bygge på. I tillegg gjennomgår den en serie virkemidler som dokumentets forslagsstillere mener er nødvendig for å innfri disse målene. Følgende organisasjoner stiller seg bak budskapet: Avfall Norge (*) Bondelaget (*) Norsk Vann Norsk Energigassforening - biogassutvalget Bellona (*) ZERO Lyse AGA Østfoldforskning (*) har deltatt i redaksjonsutvalg 9

10 2.Økt utbygging av biogass i Norge a. Tilgang på biogass Østfoldforskning gjennomførte sammen med UMB et prosjekt for Enova i 2008 som fokuserte på det teoretiske potensialet for produksjon av biogass i Norge, basert på en omfattende ressurskartlegging. Resultatet er vist i figuren under, der hele landet er sett under ett. Som det fremgår utgjør husdyrgjødsel det største teoretiske potensialet (42%), dernest følger avfall fra næringsmiddelindustrien (23%) og matavfall fra husholdninger, storhusholdning og dagligvarebutikker (16%). Det totale potensialet ble beregnet til å utgjøre ca. 6 TWh per år, eller ca. 15% av energiforbruket i den norske bilparken i For en del av avfallstypene er det også gjort fordeling ned på fylkesnivå som vist i figuren under. Beregningene er her dels basert på faktiske opplysninger om tilgang på ressurser (bla gjødsel og deponier) og dels på fordeling basert på nøkkeltall (økonomi og befolkningsgrunnlag) som bla for handel, storhusholdning og husholdninger. Den fylkesvise oversikten viser at de største potensialene finnes i Rogaland, Nord-Trøndelag, 10

11 Hedmark, Oppland (pga store mengder gjødsel), Oslo, Sør-Trøndelag og Østfold (pga kombinasjon store mengder gjødsel og høy befolkningskonsentrasjon I potensialet for våtorganisk avfall fra industri er det i studien fra 2008 ikke innregnet slam fra fiskeoppdrett. Dette slammet består i hovedssak av fôrrester og fekalier fra fisken. I følge Bioforsk utgjør dette et potensial på GWh og et anslått fosfortap på ca 8000 tonn per år og et nitrogentap på ca tonn per år. I fjordene utgjør dette slammet en akutt forurensning. Også andre mulige råvarer til biogass er ikke tatt med i studien, slik som hageavfall, avlingsrester fra potet og grønnsaksproduksjon, tang- og algeproduksjon langs kysten og dyrking av energivekster. Dette potensialet er ikke tallfestet. Borregaard har nylig fått støtte fra Enova for å bygge et biogassanlegg med produksjon på GWh på sitt slam fra rensing av prosessvann fra den industrielle treforedlingsvirksomheten i Sarpsborg. Lignende aktiviteter er på gang i Sverige. Biogass fra rensing av industriavløp er ytterligere en ressurs som ikke er tatt med i grunnlaget fra

12 En annen metode for fremstilling av biogass er gjennom pyrolyse av biomasse ved hjelp av mikrobølger. I Klifs rapport TA Biogass fra sambehandling av husdyrgjødsel og våtorganisk avfall viser man til en mulig ekstra produksjon av biogass på 2 TWh basert på behandling av trevirke med denne metoden. Siden potensialstudien ble gjennomført for Enova i 2008 er det også gjennomført nye regionale studier som har gått mer i dybden i forholdet mellom det teoretiske potensialet for biogassproduksjon og hva som kan være praktisk tilgjengelig i regionen. Dette gjelder bla i Østfold, Vestfold og Trøndelag/Midt-Norge, samt i Oslo-området og Rogaland i forbindelse med utbyggingsplaner for biogassanlegg. Erfaringene fra Østfold viser at deler av gjødselressursene ikke er lett tilgjengelig for biogassproduksjon fordi det har for høyt tørrstoffinnhold (hønsegjødsel, hestegjødsel) eller det foreligger i for spredte konsentasjoner fordi dyrene går på beite eller fordi gjødselmengdene per gårdsbruk er for lave for effektiv logistikk. Våtorganisk avfall Utfordringen med å utnytte matavfallet til biogassproduksjon ligger dels i å få sortert ut avfallet og dels i at avfallet har annen høyverdig anvendelse allerede. Ifølge SSB leverer hver husholdning som bor i en kommune med utsortering av mat i gjennomsnitt 58 % av det som antas å oppstå i husholdningen. Utsortering av matavfall vil enkelte steder gi liten eller ingen klimaeffekt. Det antas allikevel at om lag 50 % av matavfallet fra husholdninger innen noen år kan gå til biogassproduksjon. Dette vil kunne skje ved at flere kommuner innfører kildesortering av matavfall, økt utsortering i husholdningene gjennom bedret kommunikasjon og tilrettelegging, konvertering av komposteringsanlegg til kombinerte eller rene biogassanlegg, samt gjennom enkelte anlegg som lager biogass fra restavfall (såkalte MBT-anlegg). For næringsavfallet gjelder at store deler av dette avfallet har høyverdig anvendelse i dag. Dette gjelder for eksempel slakteavfall fra oppdrettsfisk og landdyr, som i dag går direkte til industri (destruksjonsfett) og gjødsel og fôr (kjøttbeinmel og fiskeavfall). På den annen side er næringsavfallet ofte mindre kontaminert og dermed lettere tilgjengelig for 12

13 biogassproduksjon. En utsortering av minst 50 % til biogassproduksjon bør derfor være mulig også her. Det er også en viktig begrensning knyttet til avfallet fra både næringsmiddelindustri, husholdninger, storhusholdning og dagligvarehandel at konkurransen om denne type avfallsressurser er høy, og trolig vil øke i årene fremover som følge av utbygging av forbrenningsanlegg i Norge og Sverige, og utbygging av biogassanlegg i både Sverige, Danmark og andre land. Regelverk om offentlige anbud gjør det også vanskelig for kommuner og interkommunale selskaper å inngå samarbeid om større og effektive anlegg for avløpsslam og matavfall fra husholdningene, eller inngå samarbeid med private eiere og eventuelt kombinere med behandling av næringsavfall og husdyrgjødsel. Kombinasjonen av avfall og gjødsel er idag helt sentralt for å få økonomi i utbygging av infrastruktur for biogass i Norge, og det er derfor et viktig spørsmål hvordan det kan utvikles virkemidler som muliggjør effektive verdikjeder for biogass på tvers av de ulike avfallsressursene. I tillegg til ressursene som er nevnt over må det også nevnes at ressursbildet også kan endre seg betydelig fremover. Dette gjelder blant annet i forhold til fiskeindustrien der det er en overordnet policy om å filetere en langt høyere andel av laksen som eksporteres fra Norge i dag innenlands. I 2009 ble det eksporert ca tonn rundrenset laks fra Norge (FHL 2010), og hvis 50% av denne laksen ble filetert innenlands vil mengden avfall fra skinn, bein og fisk som blir igjen i Norge utgjøre i størrelsesorden tonn. Disse ressursene vil bli utnyttet både til menneskeføde, proteiner, fiskeolje og dyrefòr, men det er klart at restmaterialet utgjør et betydelig potensial for biogassproduksjon. En strategi for biogass må oppdatere og supplere undersøkelsen fra 2008 og undersøke det fullstendige og praktiske/tekniske potensialet for produksjon av biogass i Norge. 13

14 b. Produksjon Produksjon av biogass kan i prinsippet skje på ulike måter. I øyeblikket er reaktorbasert produksjon nærmest enerådende. Dimensjonene for reaktorproduksjon av biogass varierer fra minianlegg tilpasset håndtering av husdyrgjødsel fra eksempelvis ett gårdsbruk til industrielle anlegg for håndtering av organisk materiale fra en hel region. En god utnyttelse av norsk biogasspotensiale forutsetter en betydelig utbygging av industrielle reaktoranlegg. Det alt vesentlige råstoff til biogassproduksjon er per i dag avfallsbasert, som avløpsslam og våtorganisk avfall. En etablering av en velfungerende verdikjede vil åpne for at også andre fornybare råstoffer, som husdyrgjødsel og vekstrester tas i bruk. Det synes i noen sammenhenger å eksistere en interessemotsetning mellom de som ønsker store sentrale produksjonsanlegg på den ene siden, og mindre lokale løsninger på den andre siden. Disse ulike løsningene behøver ikke nødvendigvis stå i veien for hverandre eller være avgjørende for etablering av nye anlegg. Norge har i dag betydelige regionale forskjeller i befolkningstetthet, næringsmønster og lokal tilgang til råstoff til biogassproduksjon. Muligheten for enkel og effektiv utnyttelse av biogassen og biorest som lønnsom ressurs varierer også noe. Regioner med store mengder råstoff innenfor korte avstander favoriserer gjerne sentraliserte løsninger. Flere og mindre anlegg er mer aktuelt i områder hvor råstoffkildene er mindre og mer spredt, og hvor biogassen må kunne utnyttes til andre formål enn transport, eventuelt kunne distribueres til større sentrale distribusjonsanlegg. Tilsvarende variasjoner i fordeling av ressursgrunnlag og utnyttelsesmuligheter finnes også i mange andre land og regioner i verden, og norske utstyrsleverandører bør vurdere potensialet for et globalt marked ved å utvikle denne type løsninger ut fra norske forutsetninger. Dersom man finner et grunnlag for en slik satsing bør norske myndigheter støtte opp under dette med innovasjonsmidler og andre rammevilkår. Per i dag har vi mellom tretti og førti biogassanlegg i drift i Norge. Disse er i hovedsak knyttet til vann- og avløpssektoren. For de langt fleste av disse anleggene oppgraderes ikke biogassen, og den brukes ofte utelukkende til egen el- og varmeproduksjon i 14

15 anleggene. I mange tilfeller fakles overskuddsgass. Dette gjelder også for mange deponigassanlegg, og innebærer sløsing med store mengder energi. Disse anleggene bør isteden knyttes til distribusjonssystemer som gjør det mulig å levere gassen til en betalende kunde. Industriell produksjon av biogass innebærer stordriftsfordeler som reduserer enhetskostnadene både ved fremstilling av gass, og ved påfølgende oppgradering. Slik produksjon gir også større rom for forskning og videreutvikling av teknologi innenfor forbehandling, reaktorprosess og oppgradering av gass. I tillegg vil produksjon i stor skala gi mulighet for høyere og mer spesialisert kompetanse hos personell og større grad av kontroll med prosessen. Det bør være et mål at det i Norge innen 2016 foreligger et marked for biogass som minimum etterspør det volumet som per i dag er tilgjengelig gjennom vel utprøvde råstoffkilder. Det bør også være et mål at industrielle biogassanlegg er på plass i alle regioner med høy produksjon av råstoff. Dette innebærer som et minimum Jæren, det sentrale østlandsområdet og Trøndelagsregionen. Anleggene bør ha størst mulig grad av nærhet til råstoffkildene, gassbrukerne og spredningsarealer for bioresten. c. Bruk av biogass Biogass (eller biometan) er kompatibel med naturgass og kan anvendes i de fleste områder der naturgass idag benyttes, det være seg for konvertering til varme og elektrisitet eller som drivstoff i kjøretøy. For det siste formålet må gassen oppgraderes og renses, fra et utgangspunkt på ca. 65% metan for rågass, til ca %. Østfoldforskning har gjennom omfattende studie for Avfall Norge og andre vist at den beste klimanytten av biogass ble oppnådd gjennom å anvende den i transportsektoren til erstatning av diesel og bensin eller å anvende den til å produsere varme som erstatter fyringsolje og evt strøm. 15

16 Som nevnt over kan biogass utnyttes i mange ulike sammenhenger og erstatte fossil energi både som drivstoff og for produksjon av varme og elektrisitet Som det fremgår av figuren under gir biogass utnyttet til varmeproduksjon med svært høy virkningsgrad (85%) og utnyttelsesgrad (100%) og som erstatter en blanding av olje og elektrisitet, den beste netto klimanytten. Dernest følger utnyttelse av biogass som drivstoff der det erstatter diesel som den nest beste netto klimanytten, tett fulgt av produksjon av el og varme, også med svært høy utnyttelsesgrad (100%). Basert på denne studien og kompletterende studier der det også er sett på effekten på andre miljøbelastninger som forsuring og smogdannelse i tillegg til helsepåvirkninger knyttet til partikkelutslipp og støy, konkluderes det med at utnyttelse av biogass i transportsektoren er den beste utnyttelsen totalt sett. Her finnes det per i dag færre andre alternative energibærere med god miljø-, ressurs- og helseprofil enn tilfellet er for varmeog elektrisitetsproduksjon. Det er trolig også den utnyttelsen som totalt sett gir den beste økonomien, som følge av at prisen på alternative energibærere er høy. Resultatene er svært avhengig av forutsetningene som legges til grunn for analysen Verdiene som velges for gassutbytte, virkningsgrad og utnyttelsesgrad og hva slags energibærer som erstattes avgjør i stor grad hvordan analysen slår ut for alternativene som sammenlignes. Hva som er den mest effektive utnyttelsen av våtorganisk avfall og biogass kan derfor variere fra region til region og hva slags metodiske forutsetninger som 16

17 legges til grunn for studiene. Østfoldforskning har gjort oppfølgende studier av behandling av våtorganisk avfall bla i Østfold, Oslo kommune, IRIS, Midtre Namdal og Porsgrunn kommune, og resultatene viser entydig at det er høyere netto klimanytte ved produksjon av biogass sammenliknet med forbrenning med energigjenvinning(lyng et al, 2009)( Lyng et al., 2010). Dette er også konklusjonen fra en studie i Østfold, der alternativet til produksjon av biogass er å behandle avfallet i lokale forbrenningsanlegg, som trolig har blant de beste virknings- og utnyttelsesgradene for avfallsenergi i Norge. Det anses derfor at med de forutsetninger som er lagt til grunn for disse beregningene, som er grundig beskrevet i rapporten til Avfall Norge (Raadal & Saur Modahl 2009), så er rangeringen av biogassproduksjon fremfor forbrenning robust under norske forhold. Østfoldforskning er i sluttfasen av å utvikle en ny og utvidet modell for beregning av netto klimanytte for behandling av gjødsel og avfall i kombinasjon. Formålet med denne modellen er å kunne gi mest mulig presise svar på både hvordan biogass best mulig skal utnyttes i ulike regioner ut fra ressursgrunnlag og utnyttelsesmuligheter, men der også verdikjedeøkonomien for biogass blir vurdert. En biogasstrategi bør sammenstille aktuelle analyser av miljø- og ressurseffektivitet ved anvendelse av biogass og biorest, supplere med nødvendig ny kunnskap og gi klare anbefalinger for hva som er ønsket anvendelse av disse ressursene. 17

18 3. Mål Målet for en nasjonal biogass-satsing må være å - sikre at behandlingen av organiske avfallsressurser, som våtorganisk avfall, gjødsel og avløpsslam skjer på en forsvarlig måte i forhold til å kunne utnytte ressursgrunnlaget og forebygge forurensning og helseskader - utnytte disse ressursene på en slik måte at de gir høyest mulig miljø- og ressurseffektivitet. Dette vil i stor grad innebære produksjon av biogass og biorest - bidra til lønnsomme arbeidsplasser knyttet til behandling av avfallet, utnyttelse av ressursene i avfall og gjødsel og til utvikling og kommersialisering av løsninger for biogass med et internasjonalt potensial. Det bør derfor defineres et nasjonalt mål for produksjon av biogass i Norge innen Et slikt mål bør også inneholde mål for innsamlingsgrad for ulike typer råstoff, som husdyrgjødsel, avløpsslam og våtorganisk avfall fra husholdninger og næring. En miljø- og ressursmessig effektiv og kostnadseffektiv utnyttelse av biogassressursene forutsetter at det etableres effektive verdikjeder som utnytter potensialet og gir positiv økonomi i alle ledd. I tillegg må konkurransedyktige rammebetingelser for anaerob behandling av avfall i Norge sikre råvaregrunnlaget for biogass i en stadig økende konkurranse med biogassanlegg i utlandet. Det er helt avgjørende at tilgangen på råstoff står i forhold til kapasiteten til produksjonsanleggene som igjen må være dimensjonert i forhold til markedets etterspørsel. Skal dette la seg gjøre, må nødvendige virkemidler på plass i løpet av kort tid. a. Kilder til råstoff Som redegjort for i kapittel 2 slås det i analysene som ligger til grunn for norsk energipolitikk fast at anslagene som så langt er gjort over tilgjengelige råstoffmengder for biogassproduksjon er konservative, og det understrekes at disse anslagene i fremtiden kan bli betydelig oppjustert. Dels vil dette kunne skje gjennom mer effektive metoder for høsting av eksisterende råstoffkilder, og dels vil det kunne skje gjennom at man identifiserer helt nye råstoffkilder som foreløpig ikke regnes som aktuelle. Et viktig mål 18

19 for en norsk biogasstrategi bør være å bidra til at tilgang på råstoff til råstoff for biogassproduksjon økes i betydelig grad frem mot b. Anvendelse av biogass Biogass er en begrenset ressurs. Derfor er det viktig at den kommer til anvendelse på områder hvor den gjør størst mulig nytte. Fordi biogass som en av få fornybare energibærere enkelt kan benyttes i transportsektoren på en miljøeffektiv måte bør den i størst mulig grad rettes inn mot dette området. Innen 2020 bør minimum halvparten av drivstoffbehovet i flåtetrafikken på norske veier som blant annet innebærer renovasjonsbiler, busser og varetransport dekkes av biogass. c. Anvendelse av biorest All biorest fra kildesorterte avfallsfraksjoner, avløpsslam og husdyrgjødsel skal tilfredsstille kvalitetskrav til høyverdig anvendelse på landbruksjord eller til høyverdige jordformål, der bruk av torv og kunstgjødsel erstattes. 19

20 4. Forslag til virkemidler og rammebetingelser En realisering av målet om miljø- og ressurseffektiv utnyttelse av avfall og husdyrgjødsel til produksjon av biogass og biorest forutsetter blant annet etablering av anlegg for høsting og prosessering av råstoff, samt systemer for distribusjon og salg av produktene. Denne utviklingen bør i størst mulig grad være markedsdrevet, men forutsetter politiske virkemidler og rammevilkår som legger til rette for dette. Virkemidlene må både stå i forhold til den miljøgevinsten som biogass og biorest representerer og ta høyde for ekstra kostnader knyttet til oppbygging av infrastruktur i helt nye verdikjeder. Disse må i første rekke sikre: - At matavfall blir sortert ut fra husholdningsavfall og næringsavfall, og kan inngå som en viktig ressurs i biogassproduksjon på konkurransedyktige vilkår - At husdyrgjødsel inngår i biogassproduksjon og gir både landbruket og biogassanlegg et positivt økonomisk bidrag - At det gis tilstrekkelig støtte til utvikling av en gassdrevet kollektivtransport og varetransport som sikrer avsetning for biogassen som produseres. - At det gis støtte til utbygging av infrastruktur for lagring av biorest og nytt spredningsutstyr for å sikre avsetning av biorest i landbruket Det er viktig at utviklingen av verdikjeder og infrastruktur for produksjon og utnyttelse av biogass og biorest utvikles planmessig slik at det hele tiden er samsvar mellom tilgang på ressurser, produksjonskapasitet og utnyttelseskapasitet, og helst slik at markedet ligger i forkant av produksjonskapasiteten. a. Råstoff til biogassproduksjon En norsk biogasstrategi bør legge følgende generelle virkemidler til grunn for at det genereres nødvendige og tilstrekkelige råstoffmengder for en velfungerende norsk verdikjede for biogass. Sikre et hensiktsmessig og kostnadseffektivt system for høsting av eksisterende kilder til råstoff for biogassproduksjon gjennom ulike økonomiske insentivordninger 20

21 Øke forskningsinnsatsen for utvikling av nye og mer kostnadseffektive metoder for høsting av råstoff til biogassproduksjon Identifisere nye kilder til råstoff for biogassproduksjon gjennom forskningsprosjekter og mulighetsstudier. i. Husdyrgjødsel Det må settes inn positive økonomiske virkemidler som gjør det lønnsomt å bruke husdyrgjødsel til produksjon av biogass før denne spres på jordet som gjødsel. Virkemidlene bør rettes inn på råvaresiden slik at gjødsla blir brukt inn i biogassproduksjon uavhengig av type biogassanlegg. Løpende tilskudd pr. tonn husdyrgjødsel som går inn i et biogassanlegg som for eksempel 50 kr pr. tonn. Investeringsstøtte til gårdsbaserte biogassanlegg ii. Avfall og avløpsslam Behandling av kommunalt avløpsslam og matavfall fra husholdninger er i utgangspunktet underlagt selvkostregelverket. Dette innebærer blant annet strenge regler for å kunne gi støtte i forhold til kryssubsidiering. Samtidig opererer biogassanleggene i åpen konkurranse med anlegg i Sverige og Danmark om avfall som råvare. Virkemidlene må rettes inn mot: Konkurransedyktige rammevilkår for biogassproduksjon i Norge sammenlignet med Sverige og Danmark Støttemidler gitt gjennom Enova må inkludere utvikling av ny teknologi for avfallshåndtering og hele biogassanlegg for avfallsbehandling må inngå i støttegrunnlaget. Investeringsstøtte i våre naboland gis også på denne måten. Vurdere om andre råvarer enn husdyrgjødsel skal gis tilskudd for leveranse til biogassanlegg. Nylig foreslo den avtroppende danske regjeringen å gi en del av tilskuddet til biogassanlegg uavhengig av råvaren. 21

22 b. Produksjon og bruk av biogass i. Produksjon Støtte til bygging av biogassanlegg i Norge er avgjørende for å få utløst potensialet for biogass i Norge og sikre at råstoffene kommer til nytte i Norge. Det må gis investeringsstøtte for bygging av biogassanlegg Støttemidlene må være minst på linje med våre naboland. o Biogassprogrammet til ENOVA bør videreføres og økes o Bioenergiprogrammet til Innovasjon Norge bør videreføres. o Programmene bør samordnes. ii. Drivstoff og oppgradering Analysen i kapittel 2 viser at av alternative bruksmåter for biogass er det både ut i fra miljø og samfunnsnytte riktig å allokere størst mulig andel av tilgjengelig biogass til bruk i transportsektoren. Dette forutsetter nødvendig lønnsomhet for anlegg som produserer og oppgraderer biogass til drivstoffkvalitet. En slik lønnsomhet forutsetter en kombinasjon av støtteordninger for dette produksjonsapparatet og avgifter på konkurrerende fossile energibærere. Avgiftsfritak for biogass bør ligge som en forutsetning frem til I tillegg bør det vurderes et tilskudd i størrelsesorden 10 øre per kwh til oppgradering av biogass til drivstoffkvalitet. Aktuelle virkemidler på avgiftssiden vil blant annet være heving av grunnavgiften for olje og naturgass og CO 2 avgiften. c. Biorest i. Gjødselvareforskriften Tilpasning til bruk av biorest i alle former som gjødsel mht regler for bruksbegrensninger, logistikk mv Muliggjøre sambehandling av våtorganisk avfall og husdyrgjødsel Skille på ubehandlet husdyrgjødsel og biorest mht spredekravene 22

23 ii. Gjødselplanlegging Krav om verdsetting av organiske gjødselvarer Veiledningsmateriell for verdsetting iii. Tiltak for å øke bruk av biorest og kompost til erstatning av torv Stimulere til svanemerkeordning evt krav om innblanding for dyrkingsmedier CO2-avgift på torv All biorest fra kildesorterte avfallsfraksjoner, avløpsslam og husdyrgjødsel skal tilfredsstille kvalitetskrav til høyverdig anvendelse på landbruksjord eller til høyverdige jordformål, der bruk av torv og kunstgjødsel erstattes. 23

Biogass miljøforhold, infrastruktur og logistikk. Bellona Energiforum Biogass-seminar 18.03 2010 Ole Jørgen Hanssen, Østfoldforskning

Biogass miljøforhold, infrastruktur og logistikk. Bellona Energiforum Biogass-seminar 18.03 2010 Ole Jørgen Hanssen, Østfoldforskning Biogass miljøforhold, infrastruktur og logistikk Bellona Energiforum Biogass-seminar 18.03 2010 Ole Jørgen Hanssen, Østfoldforskning Østfoldforskning Held til i Fredrikstad. Etablert 1. mars 1988, FoU-selskap

Detaljer

Biogass for transportsektoren tilgang på ressurser

Biogass for transportsektoren tilgang på ressurser Biogass for transportsektoren tilgang på ressurser Foredrag på Norsk Gassforum seminar Gardermoen 9.11 2011 Ole Jørgen Hanssen Professor Østfoldforskning/UMB Østfoldforskning Holder til i Fredrikstad,

Detaljer

Klimautfordringen biogass en del av løsningen

Klimautfordringen biogass en del av løsningen Klimautfordringen biogass en del av løsningen Reidar Tveiten Seksjon miljø og klima Statens landbruksforvaltning Statens landbruksforvaltning Utøvende og rådgivende d virksomhet under Landbruks- og matdepartementet

Detaljer

Klimagasskutt med biogass

Klimagasskutt med biogass Klimagasskutt med biogass Biogasseminar, Tønsberg 21.September 2009 Kari-Anne Lyng kari-anne@ostfoldforskning.no www.ostfoldforskning.no Dette skal jeg snakke om Østfoldforskning AS Biogassproduksjon i

Detaljer

Miljømessige forhold ved bruk av biogass til transport

Miljømessige forhold ved bruk av biogass til transport Miljømessige forhold ved bruk av biogass til transport Biodrivstoff i Trøndelag, NOVA konferansesenter, Trondheim 17.02 2010 Ingunn Saur Modahl og Ole Jørgen Hanssen, Østfoldforskning Østfoldforskning

Detaljer

Ny Biogassfabrikk i Rogaland

Ny Biogassfabrikk i Rogaland Ny Biogassfabrikk i Rogaland v/ Fagansvarlig Oddvar Tornes Den Norske Gasskonferansen Clarion Hotel Stavanger, 26.-27. mars 2014 Bakgrunn Behov for å etablere et sentralt slambehandlingsanlegg i søndre

Detaljer

Potensialstudie for biogass i Norge Resultater fra prosjekt gjennomført for Enova, høsten 2008. Hanne Lerche Raadal

Potensialstudie for biogass i Norge Resultater fra prosjekt gjennomført for Enova, høsten 2008. Hanne Lerche Raadal Potensialstudie for biogass i Norge Resultater fra prosjekt gjennomført for Enova, høsten 2008 Hanne Lerche Raadal Østfoldforskning Holder til i Fredrikstad Etablert 1. mars 1988 som privat FoU-stiftelse

Detaljer

Innspillmøte biogass. Siri Sorteberg og Christine Maass

Innspillmøte biogass. Siri Sorteberg og Christine Maass Innspillmøte biogass Siri Sorteberg og Christine Maass Historikk rapporter utgitt av Klif 2005: Rapport «Reduksjon av klimagassutslipp i Norge», så blant annet på produksjon av biogass fra husdyrgjødsel

Detaljer

Gasskonferansen i Bergen 2008 29. 30. april 2008. Biogass hva er det, hvorledes produseres det, hva kan det brukes til? Tormod Briseid, Bioforsk

Gasskonferansen i Bergen 2008 29. 30. april 2008. Biogass hva er det, hvorledes produseres det, hva kan det brukes til? Tormod Briseid, Bioforsk Gasskonferansen i Bergen 2008 29. 30. april 2008 Biogass hva er det, hvorledes produseres det, hva kan det brukes til? Tormod Briseid, Bioforsk En oversikt: Selve biogassprosessen hjertet i anlegget hva

Detaljer

Biogass drivstoff (LBG) av primærslam fra settefiskanlegg Biokraft AS. AKVARENA Rica Hell 14. Mai 2013

Biogass drivstoff (LBG) av primærslam fra settefiskanlegg Biokraft AS. AKVARENA Rica Hell 14. Mai 2013 Biogass drivstoff (LBG) av primærslam fra settefiskanlegg Biokraft AS AKVARENA Rica Hell 14. Mai 2013 Biokraft AS Produksjon, markedsføring og salg av fornybar bio-olje og fornybart drivstoff (LBG/biogass)

Detaljer

Potensialstudie for biogass i Norge Resultater fra prosjekt gjennomført for Enova høsten 2008

Potensialstudie for biogass i Norge Resultater fra prosjekt gjennomført for Enova høsten 2008 Potensialstudie for biogass i Norge Resultater fra prosjekt gjennomført for Enova høsten 2008 Presentasjon på Gasskonferansen i Bergen 30.april 2009 Hanne Lerche Raadal, Østfoldforskning Østfoldforskning

Detaljer

Utvikling av biogass i Norge II. Seminar om biologisk avfallsbehandling Drammen 24.09.2010 Henrik Lystad - Avfall Norge

Utvikling av biogass i Norge II. Seminar om biologisk avfallsbehandling Drammen 24.09.2010 Henrik Lystad - Avfall Norge Utvikling av biogass i Norge II Seminar om biologisk avfallsbehandling Drammen 24.09.2010 Henrik Lystad - Avfall Norge Hvorfor er Avfall Norge engasjert i biogass? Våre medlemmer er engasjert i biogass

Detaljer

Materialgjenvinning tid for nytenkning Lillehammer 9. juni 2010. Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge

Materialgjenvinning tid for nytenkning Lillehammer 9. juni 2010. Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge Materialgjenvinning tid for nytenkning Lillehammer 9. juni 2010 Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge Hvordan sikre materialgjenvinning? Generelle virkemidler Generelle virkemidler krever et lukket norsk

Detaljer

Rogalandsmodellen distribuert produksjon,- felles oppgradering og salg

Rogalandsmodellen distribuert produksjon,- felles oppgradering og salg Rogalandsmodellen distribuert produksjon,- felles oppgradering og salg Implement konferanse november 2014 Martin Sigmundstad Prosjektleder Biogass Rogaland Utgangspunkt = Landbruk Rogaland har landets

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

- - - - Produksjon Bruk 0???? 0 0 -? o o o g/km 250 200 Forbrenning i motor Produksjon drivstoff 150 100 50 0 g/km 250 200 Forbrenning i motor Produksjon drivstoff 150 100 50 0 g SO2-ekv/passasjerkm

Detaljer

«Biogass som drivstoff i Hordaland - Biogassproduksjon fra nye biologiske råstoffkilder»

«Biogass som drivstoff i Hordaland - Biogassproduksjon fra nye biologiske råstoffkilder» Hovedsponsorer: «Biogass som drivstoff i Hordaland - Biogassproduksjon fra nye biologiske råstoffkilder» Nelson Rojas Prosjektleder HOG Energi Innhold I) Bakgrunn for prosjektet: Fakta og bakgrunn Biogass

Detaljer

Biogassanlegg Grødland. v/ Fagansvarlig Oddvar Tornes

Biogassanlegg Grødland. v/ Fagansvarlig Oddvar Tornes Biogassanlegg Grødland v/ Fagansvarlig Oddvar Tornes Bakgrunn Behov for å etablere et sentralt slambehandlingsanlegg i søndre del av regionen. Hå biopark ble etablert i samarbeid med Lyse i 2009 for å

Detaljer

Biogass i transportsektoren potensielt stort klimabidrag

Biogass i transportsektoren potensielt stort klimabidrag Biogass i transportsektoren potensielt stort klimabidrag Nina Strøm Christensen Seminar om gass som drivstoff for kjøretøy Gardemoen, 10 november 2015 Sund Energy helps navigate into the energy future

Detaljer

A/S HADELAND OG RINGERIKE AVFALLSSELSKAP

A/S HADELAND OG RINGERIKE AVFALLSSELSKAP A/S HADELAND OG RINGERIKE AVFALLSSELSKAP GEN. FORS. SAK NR: 04 /2012 Biogassanlegg og renseanlegg for biogass. Godkjenning av investeringsramme. STED/DATO: SAKSBEHANDLER: Jevnaker, 02. oktober.2012 Amund

Detaljer

Innhold. Biogassreaktor i naturen. Biogass sammensetning. Hvorfor la det råtne i 2008? Biogass og klima. Biogass Oversikt og miljøstatus

Innhold. Biogassreaktor i naturen. Biogass sammensetning. Hvorfor la det råtne i 2008? Biogass og klima. Biogass Oversikt og miljøstatus Innhold Biogass Oversikt og miljøstatus Henrik Lystad, Avfall Norge Avfallskonferansen 2008 12. juni Fredrikstad Biogass oversikt og miljøstatus Biogass Miljøstatus og hvorfor biogass (drivere) Klima fornybar

Detaljer

Innspill til norsk posisjon «Clean Power for Transport Package»

Innspill til norsk posisjon «Clean Power for Transport Package» Til Samferdselsdepartementet postmottak@sd.dep.no Avaldsnes 5.3.2013 Innspill til norsk posisjon «Clean Power for Transport Package» Norsk Energigassforening/Energigass Norge vil berømme departementet

Detaljer

Vad händer i Trondheims kommun på biogasfronten?

Vad händer i Trondheims kommun på biogasfronten? Biogas seminar i Østersund 20.09.2010 Vad händer i Trondheims kommun på biogasfronten? Sjefsingeniør Knut Bakkejord noen fakta 170.000 innbyggere + 30.000 studenter Ca. 70.000 tonn husholdningsavfall,

Detaljer

Klimanett Østfold Fagseminar Klimasmart landbruk Biogass fra landbruket

Klimanett Østfold Fagseminar Klimasmart landbruk Biogass fra landbruket Klimanett Østfold Fagseminar Klimasmart landbruk Biogass fra landbruket Re Bioconsult Ivar Sørby Inspiria Science Center 27.mars 2014 Re Bioconsult - Ivar Sørby 30% av husdyrgjødsla skal benyttes til biogassproduksjon

Detaljer

Dyreslag Mengde Biogass/t Kwh/m3 Energimende, kwh Svin 5800 24,8 5 719200 Storfe 1600 20,7 5 165600 Sum 7400 884800

Dyreslag Mengde Biogass/t Kwh/m3 Energimende, kwh Svin 5800 24,8 5 719200 Storfe 1600 20,7 5 165600 Sum 7400 884800 Biogass og landbruksutdanning i Oppland Landbruket står for om lag 9% av alle klimagassutslipp i Norge, av disse utgjør metangasser fra husdyr en betydelig del. Klimagassutslippene må reduseres og med

Detaljer

Litt om biogass. Tormod Briseid, Bioforsk

Litt om biogass. Tormod Briseid, Bioforsk Litt om biogass Tormod Briseid, Bioforsk Hva kjennetegner biogassprosessen? Biogassprosessen er en biologisk lukket prosess hvor organisk materiale omdannes til biogass ved hjelp av mikroorganismer. Biogassprosessen

Detaljer

Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier?

Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier? Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier? Bjørn Øivind Østlie Assisterende direktør Lindum AS Mars

Detaljer

Klimanytte og verdikjedeøkonomi

Klimanytte og verdikjedeøkonomi Klimanytte og verdikjedeøkonomi Biogass i Norge Hva skjer? Biogasseminar, SLF 29.mars 2011 Kari-Anne Lyng (kari-anne@ostfoldforskning.no) Klima- og økonomi modell: hensikt Å kunne dokumentere netto klimapåvirkning

Detaljer

Metan er en ressurs på avveie. Don t WASTE your ENERGY!

Metan er en ressurs på avveie. Don t WASTE your ENERGY! Metan er en ressurs på avveie Don t WASTE your ENERGY! Om BioWaz AS Hvem / hva er BioWaz? Nøkkelpersoner / team (6 pers) Bakgrunn /status Etablert i 2006, eid av gründer og private investorer Teknologi

Detaljer

Biogass det faglige grunnlaget

Biogass det faglige grunnlaget Biogass det faglige grunnlaget Gjennomgang av rapporten «Underlagsmateriale til tverrsektoriell biogass- strategi» Christine Maass, Miljødirektoratet Bakgrunn for arbeidet Klima- og miljødepartementet

Detaljer

Mandat for Transnova

Mandat for Transnova Mandat for Transnova - revidert av Samferdselsdepartementet mars 2013 1. Formål Transnova skal bidra til å redusere CO2-utslippene fra transportsektoren slik at Norge når sine mål for utslippsreduksjoner

Detaljer

Hvilke klimabidrag gir bruk av kompost/biorest

Hvilke klimabidrag gir bruk av kompost/biorest Hvilke klimabidrag gir bruk av kompost/biorest Bioseminar Avfall Norge 27. september 2007 Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Klimabidrag Hvilke typer bidrag? Positive Negative Eksempler som viser størrelsesorden

Detaljer

Klimaregnskap for avfall fra husholdningene Porsgrunn kommune

Klimaregnskap for avfall fra husholdningene Porsgrunn kommune Forfattere: Kari-Anne Lyng, Ingunn Saur Modahl og Hanne Lerche Raadal OR.25.10 Navn ISBN: 978-82-7520-628-0 / 82-7520-628-6 Navn Klimaregnskap for avfall fra husholdningene Porsgrunn kommune Klimaregnskap

Detaljer

Produksjon og bruk av biogass/biorester i IVAR regionen

Produksjon og bruk av biogass/biorester i IVAR regionen Produksjon og bruk av biogass/biorester i IVAR regionen Oddvar Tornes IVAR IKS Fagansvarlig slambehandling Norsk Vannforening seminar om Energi i VA sektoren Forbruk,sparing, produksjon SFT 15.09.2009

Detaljer

Norges energidager 2009. - Søppelkrigen skal norsk avfall brennes i Norge eller Sverige.

Norges energidager 2009. - Søppelkrigen skal norsk avfall brennes i Norge eller Sverige. Norges energidager 2009. - Søppelkrigen skal norsk avfall brennes i Norge eller Sverige. Egil Evensen, Trondheim Energi Fjernvarme AS INNHOLD Energiutnyttelse av avfall i Norge Overordnete rammebetingelser

Detaljer

Don t waste the energy!

Don t waste the energy! Utnytting av bioenergi på garden Vindafjordhallen 24.3.2010, Haugaland Landbruksrådgiving Om Biowaz og biogass gårdsanlegg - teknikk og lønnsomhet 1 2 3 4 Om Biowaz AS Om biogass Utfordringen og Løsningen!

Detaljer

Om Biowaz og biogass gårdsanlegg - teknikk og lønnsomhet

Om Biowaz og biogass gårdsanlegg - teknikk og lønnsomhet Utnytting av bioenergi på garden Vindafjordhallen 24.3.2010, Haugaland Landbruksrådgiving Om Biowaz og biogass gårdsanlegg - teknikk og lønnsomhet 1 2 3 4 Om Biowaz AS Om biogass Utfordringen og Løsningen!

Detaljer

Norsk Gassforum m fl 11. November 2009 Terje Simmenes

Norsk Gassforum m fl 11. November 2009 Terje Simmenes Norsk Gassforum m fl 11. November 2009 Terje Simmenes Hvem er vi? Prosjektutviklingsselskap Etablert i 2005 Fagområder infrastruktur for energigasser som biogass, naturgass og hydrogen mission of providing

Detaljer

Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet?

Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet? Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet? Energiuka 2009 Holmenkollen Park Hotel Petter Hieronymus Heyerdahl, Universitetet for miljø og biovitenskap Hva betyr fornybardirektivet

Detaljer

Innspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien. Åpent høringsmøte 21. november i OED. Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening

Innspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien. Åpent høringsmøte 21. november i OED. Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening Innspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien Åpent høringsmøte 21. november i OED Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening Prosess og manglende innhold NoBio har utøvd rolle som

Detaljer

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12

Detaljer

Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp?

Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp? Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp? Status, potensial og flaskehalser Arne Grønlund Bioforsk, Jord og miljø Workshop Tromsø 13. mai 2008 Bioenergi Energi utvunnet fra biologisk

Detaljer

Hjemmekompostering sammenlignet med biogassproduksjon

Hjemmekompostering sammenlignet med biogassproduksjon Til: Kopi: Fra: SHMIL v/ Toril Forsmo Dato: 12.10.2011 Østfoldforskning v/kari-anne Lyng og Ingunn Saur Modahl Hjemmekompostering sammenlignet med biogassproduksjon Dette notatet er skrevet på bakgrunn

Detaljer

Kildesortering kontra avfallsforbrenning: Motsetning. Andreas Brekke, forskningsleder Forebyggende Miljøvern, Østfoldforskning NKF-dagene, 15.06.

Kildesortering kontra avfallsforbrenning: Motsetning. Andreas Brekke, forskningsleder Forebyggende Miljøvern, Østfoldforskning NKF-dagene, 15.06. Kildesortering kontra avfallsforbrenning: Motsetning eller samspill Andreas Brekke, forskningsleder Forebyggende Miljøvern, Østfoldforskning NKF-dagene, 15.06.2010 Østfoldforskning AS Forskningsinstitutt

Detaljer

Høringsuttalelse om innsamling av våtorganisk avfall i Grenland

Høringsuttalelse om innsamling av våtorganisk avfall i Grenland Renovasjon i Grenland Skien kommune Postboks 3004 3707 Skien Oslo, 16.02.04 Høringsuttalelse om innsamling av våtorganisk avfall i Grenland Norges Naturvernforbund støtter innføring av kildesortering av

Detaljer

Råstoffer - tilgjengelighet

Råstoffer - tilgjengelighet Råstoffer - tilgjengelighet Foredrag på Gasskonferansen i Bergen 24. mai 2012 Hanne Lerche Raadal, Østfoldforskning Østfoldforskning Holder til i Fredrikstad Etablert 1. mars 1988 som privat FoUstiftelse

Detaljer

Lyses strategi for bruk av gass. Gasskonferansen i Bergen 2010

Lyses strategi for bruk av gass. Gasskonferansen i Bergen 2010 Lyses strategi for bruk av gass Gasskonferansen i Bergen 2010 Innhold 1. Lyse 2. Regional verdiskaping 3. Biogass 4. Transportsektoren 5. Fjernvarme 6. LNG Lyse eies av 16 kommuner i Sør-Rogaland Stavanger

Detaljer

Klimaregnskap for Midtre Namdal Avfallsselskap IKS

Klimaregnskap for Midtre Namdal Avfallsselskap IKS Forfattere: Kari-Anne Lyng og Ingunn Saur Modahl OR.28.10 ISBN: 97882-7520-631-0 / 827520-631-6 Klimaregnskap for Midtre Namdal Avfallsselskap IKS Behandling av våtorganisk avfall, papir, papp, glassemballasje,

Detaljer

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB Bioenergi marked og muligheter Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB 2 PLAN FOR PRESENTASJONEN MARKED FOR BIOENERGI Omfanget av bioenergi i Norge Energipriser og lønnsomhet

Detaljer

Prosjekt i Grenland Bussdrift (og andre kjøretøy) på biogass? Presentasjon Vestfold Energiforum 21/9/2009 Hallgeir Kjeldal Prosjektleder

Prosjekt i Grenland Bussdrift (og andre kjøretøy) på biogass? Presentasjon Vestfold Energiforum 21/9/2009 Hallgeir Kjeldal Prosjektleder Prosjekt i Grenland Bussdrift (og andre kjøretøy) på biogass? Presentasjon Vestfold Energiforum 21/9/2009 Hallgeir Kjeldal Prosjektleder Hvorfor vi satt i gang? Østnorsk Gassenter startet arbeidet med

Detaljer

NORSK GASS. v/ Tore Nordtun Energi- og miljøpolitisk talsmann Arbeiderpartiet

NORSK GASS. v/ Tore Nordtun Energi- og miljøpolitisk talsmann Arbeiderpartiet NORSK GASS v/ Tore Nordtun Energi- og miljøpolitisk talsmann Arbeiderpartiet Soria Moria Innenlands bruk av naturgass Innenfor våre internasjonale klimaforpliktelser må en større del av naturgassen som

Detaljer

Notat. Avtaledokumenter til bruk i lønnsomme verdikjeder for biogjødsel og husdyrgjødsel ved biogassproduksjon. Oppdragsgiver: Biogass Østfold 2015

Notat. Avtaledokumenter til bruk i lønnsomme verdikjeder for biogjødsel og husdyrgjødsel ved biogassproduksjon. Oppdragsgiver: Biogass Østfold 2015 RE BIOCONSULT Notat Avtaledokumenter til bruk i lønnsomme verdikjeder for biogjødsel og husdyrgjødsel ved biogassproduksjon. Oppdragsgiver: Biogass Østfold 2015 Ivar Sørby 28.12.2013 Re Bioconsult. Rådgiver

Detaljer

Biogass for industriell bruk

Biogass for industriell bruk Presentasjon Biogass for industriell bruk Gasskonferansen i Bergen 26. april 2007 Innhold Biogass Produksjonsanlegg Økonomi Biogassterminal i Odda (forprosjekt) Biogass - produksjon To hoved typer kontrollert

Detaljer

LOs prioriteringer på energi og klima

LOs prioriteringer på energi og klima Dag Odnes Klimastrategisk plan Fagbevegelsen er en av de få organisasjoner i det sivile samfunn som jobber aktivt inn mot alle de tre viktige områdene som påvirker og blir påvirket av klimaendring; det

Detaljer

Alternative behandlingsformer for nedbrytbart avfall til energiformål

Alternative behandlingsformer for nedbrytbart avfall til energiformål Energiutnyttelse av avfall, Trondheim 10.-11.september 2008 Kari Aa, SFT Alternative behandlingsformer for nedbrytbart avfall til energiformål 15.09.2008 Side 1 Forbud mot deponering av nedbrytbart avfall

Detaljer

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser 1 Faktavedlegg Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi Utslipp av klimagasser Figur 1 Samlet utslipp av klimagasser fra Vestfold SSB sluttet å levere slik statistikk på fylkesnivå

Detaljer

Landbruks- og matmelding og ny klimamelding Hva sier de om miljø, klima og energi fra landbruket?

Landbruks- og matmelding og ny klimamelding Hva sier de om miljø, klima og energi fra landbruket? Landbruks- og matmelding og ny klimamelding Hva sier de om miljø, klima og energi fra landbruket? Innlegg på KOLA Viken Seniorrådgiver Frode Lyssandtræ Kongsberg, 30. oktober 2012 Landbrukets andel av

Detaljer

Biogass en ny mulighet?

Biogass en ny mulighet? Biogass en ny mulighet? Henrik Lystad Avfall Norge Avfall Norge Interesseorganisasjon for avfallsbransjen Stiftet i 1986 Dekker 95% av Norges befolkning gjennom medlemmene (kommuner og interkommunale selskaper)

Detaljer

Økonomisk virkemiddelapparat og lovtekniske rammevilkår for ny transportenergi. Erik Lorentzen Tønsberg 10. januar 2012

Økonomisk virkemiddelapparat og lovtekniske rammevilkår for ny transportenergi. Erik Lorentzen Tønsberg 10. januar 2012 Økonomisk virkemiddelapparat og lovtekniske rammevilkår for ny transportenergi Erik Lorentzen Tønsberg 10. januar 2012 Om Transnova Transnova er et offentlig virkemiddel som skal bidra til å redusere CO2-utslippene

Detaljer

Hvordan kan prisen på biogass utvikle seg? - Et kvalitativt «best guess» Den Norske Gasskonferansen 27.04.2014 v/audun Aspelund, Lyse Neo

Hvordan kan prisen på biogass utvikle seg? - Et kvalitativt «best guess» Den Norske Gasskonferansen 27.04.2014 v/audun Aspelund, Lyse Neo Hvordan kan prisen på biogass utvikle seg? - Et kvalitativt «best guess» Den Norske Gasskonferansen 27.4.214 v/audun Aspelund, Lyse Neo Innhold Noen påstander Hva er riktig pris for biogass del 1 Infrastruktur

Detaljer

Kildesortering av våtorganisk avfall i Fredrikstad kommune

Kildesortering av våtorganisk avfall i Fredrikstad kommune Forfatter(e): Silje Arnøy og Ingunn Saur Modahl Rapportnr.: 13.14 ISBN: 82-7520-718-5 / 978-82-7520-718-8 ISBN: 0803-6659 Kildesortering av våtorganisk avfall i Fredrikstad kommune Klimaregnskap for avfallsbehandling

Detaljer

AVFALLSFORSK Nettverk for avfallsrelatert forskning og utvikling

AVFALLSFORSK Nettverk for avfallsrelatert forskning og utvikling AVFALLSFORSK Nettverk for avfallsrelatert forskning og utvikling 6/14/2010 1 Etablering og finansiering Initiativ fra Avfall Norge Etablert 24.september 2009 Støtte fra Norges Forskningsråds BIA program

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

Synspunkter fra Norsk Industri. Gunnar Grini: Bransjesjef Gjenvinning i Norsk Industri

Synspunkter fra Norsk Industri. Gunnar Grini: Bransjesjef Gjenvinning i Norsk Industri Synspunkter fra Norsk Industri Gunnar Grini: Bransjesjef Gjenvinning i Norsk Industri Norsk Industris utvalg for gjenvinning 1400 ansatte 250 ansatte 300 ansatte 60 ansatte 200 ansatte 68 ansatte 280 ansatte

Detaljer

Regjeringens satsing på bioenergi

Regjeringens satsing på bioenergi Regjeringens satsing på bioenergi ved Statssekretær Brit Skjelbred Bioenergi i Nord-Norge: Fra ressurs til handling Tromsø 11. november 2002 De energipolitiske utfordringene Stram energi- og effektbalanse

Detaljer

Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030

Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030 Oslo kommune Renovasjonsetaten Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030 E2014 Sektorseminar kommunalteknikk 13.02.2014 Avd.dir. Toril Borvik Administrasjonsbygget på Haraldrud Presentasjon Renovasjonsetatens

Detaljer

Saksframlegg. STATUS OG VURDERING: INNSAMLING AV MATAVFALL OG PRODUKSJON AV BIOGASS Arkivsaksnr.: 08/43219

Saksframlegg. STATUS OG VURDERING: INNSAMLING AV MATAVFALL OG PRODUKSJON AV BIOGASS Arkivsaksnr.: 08/43219 Saksframlegg STATUS OG VURDERING: INNSAMLING AV MATAVFALL OG PRODUKSJON AV BIOGASS Arkivsaksnr.: 08/43219 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til innstilling: Bystyret vedtar at det på

Detaljer

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober Finn Roar Bruun leder for Naturviterne 5200 medlemmer Klimapolitikk: Intensivert forskning på ulike typer fornybar energi Avfall er en ressurs for

Detaljer

Biogass på hvert gårdsbruk? Kan være en god løsning!

Biogass på hvert gårdsbruk? Kan være en god løsning! Biogass på hvert gårdsbruk? Kan være en god løsning! Jon Hovland og Rune Bakke 7.8.2015 Evjemoen Høgskolen i Telemark Effektive produksjonsprosesser for en klimavennlig framtid Pulverteknologi Energi CCS*

Detaljer

Historisk bakgrunn for dagens avfallsordninger i Østfold

Historisk bakgrunn for dagens avfallsordninger i Østfold Historisk bakgrunn for dagens avfallsordninger i Østfold Østfold klimaråd, 28-02-2013 Per Even Vidnes, Biogass Østfold 2015 Kort om min egen bakgrunn: 1970-1972: Molde kommune Planlegging av VVA-anlegg

Detaljer

Krogstad Miljøpark AS. Energi- og klimaregnskap. Utgave: 1 Dato: 2009-09-01

Krogstad Miljøpark AS. Energi- og klimaregnskap. Utgave: 1 Dato: 2009-09-01 Energi- og klimaregnskap Utgave: 1 Dato: 2009-09-01 Energi- og klimaregnskap 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Energi- og klimaregnskap Utgave/dato: 1 / 2009-09-01 Arkivreferanse: - Oppdrag:

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidspartene Denne avtalen regulerer samarbeidet mellom Norsk Industri og Enova SF. Hva samarbeidsavtalen gjelder Denne avtalen gjelder

Detaljer

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Helgeland Biogass. Fra avfall til energi og næringsrik vekstjord. Torbjørn Jørgensen Industri Vekst Mosjøen AS 04.05.2009

Helgeland Biogass. Fra avfall til energi og næringsrik vekstjord. Torbjørn Jørgensen Industri Vekst Mosjøen AS 04.05.2009 Helgeland Biogass Fra avfall til energi og næringsrik vekstjord Torbjørn Jørgensen Industri Vekst Mosjøen AS 1 Industri Vekst Mosjøen AS 19.03.09 Agenda Presentasjon av Grûnder Forretningside Prosessbeskrivelse

Detaljer

Rapport. Underlagsmateriale til tverrsektoriell biogass-strategi

Rapport. Underlagsmateriale til tverrsektoriell biogass-strategi Rapport Underlagsmateriale til tverrsektoriell biogass-strategi TA 3020 2013 2 Forord I Klimameldingen (Meld. St. 21 (2011 2012)) besluttet regjeringen at det skal utvikles en nasjonal, tverrsektoriell

Detaljer

Klima- og energiplan Akershus

Klima- og energiplan Akershus Klima- og energiplan Akershus Lars Salvesen Leder av hovedutvalg for samferdsel og miljø Akershus fylkeskommune Seminar Den gylne middelvei Hvam VGS 22. september 2010 Landbruket er vår fremtid! Avhengige

Detaljer

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser Knut Hofstad Norges vassdrags og energidirektorat NVE Om NVE NVE er et direktorat under Olje- og energidepartementet NVEs forvaltningsområder:

Detaljer

Skal vi heller lage gjødselprodukter enn jordblandinger av slam

Skal vi heller lage gjødselprodukter enn jordblandinger av slam Skal vi heller lage gjødselprodukter enn jordblandinger av slam v/ Oddvar Tornes, IVAR IKS Erik Norgaard, HØST Verdien i avfall Fagtreff Norsk Vannforening. Fosforgjenvinning fra avløpsvann. Miljødirektoratet

Detaljer

Energy Roadmap 2050. Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8.

Energy Roadmap 2050. Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8. Energy Roadmap 2050 Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8. august 2012 Arne Festervoll Slide 2 Energy Roadmap 2050 Det overordnede målet

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

Infrastruktur for biogass og hurtiglading av elektrisitet i Rogaland. Biogass33, Biogass100 og hurtiglading el

Infrastruktur for biogass og hurtiglading av elektrisitet i Rogaland. Biogass33, Biogass100 og hurtiglading el Infrastruktur for biogass og hurtiglading av elektrisitet i Rogaland Biogass33, Biogass100 og hurtiglading el Innhold 1. Lyse - Regional verdiskaping 2. Infrastruktur for biogass 3. Transportsektoren Offentlige

Detaljer

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms 11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Biogass det faglige grunnlaget

Biogass det faglige grunnlaget Biogass det faglige grunnlaget Gjennomgang av rapporten «Underlagsmateriale til tverrsektoriell biogass-strategi» Christine Maass, Miljødirektoratet Bakgrunn for arbeidet MD ga Miljødirektoratet (den gang

Detaljer

Avfallsförbränning blir återvinningsklassad

Avfallsförbränning blir återvinningsklassad Avfallsförbränning blir återvinningsklassad Hur reagerar marknaden när konkurrensen om bränslet hårdnar? Adm. direktør Pål Mikkelsen Hafslund Miljøenergi AS Vi leverer framtidens energiløsninger Hafslund

Detaljer

Gårdsbasert biogass. Wenche Bergland disputerte for dr.grad desember 2015 biogass fra grisemøkk

Gårdsbasert biogass. Wenche Bergland disputerte for dr.grad desember 2015 biogass fra grisemøkk Gårdsbasert biogass Rune Bakke og Jon Hovland Professor / sjefsforsker Teknologiske fag, HSN / Tel-Tek Wenche Bergland disputerte for dr.grad desember 2015 biogass fra grisemøkk er partner i Biogas2020

Detaljer

Rammebetingelser for bioccs utfordringer og muligheter

Rammebetingelser for bioccs utfordringer og muligheter Rammebetingelser for bioccs utfordringer og muligheter Jens Jacob Kielland Haug 28 november, Radisson Blue Gardermoen Politiske ambisjoner på bioccs BioCCS Ingen egen politisk strategi per i dag CCS Regjeringsplattformen

Detaljer

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling Næringslivets klimahandlingsplan Norsk klimapolitikk tid for handling Sammendrag «Norge som energinasjon kan og skal gå foran. Næringslivet skal bidra aktivt til å løse klimautfordringene.» Tid for handling

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Varmemarkedet en viktig sektor for løsning av klimautfordringene. EBL seminar 4. september 2008 John Marius Lynne Direktør Eidsiva Bioenergi AS

Varmemarkedet en viktig sektor for løsning av klimautfordringene. EBL seminar 4. september 2008 John Marius Lynne Direktør Eidsiva Bioenergi AS Varmemarkedet en viktig sektor for løsning av klimautfordringene EBL seminar 4. september 2008 John Marius Lynne Direktør Eidsiva Bioenergi AS Eidsiva Energi Omsetning: 3 milliarder kroner 3,5 TWh vannkraftproduksjon

Detaljer

Konkurransen om avfallet

Konkurransen om avfallet Konkurransen om avfallet Tall og fakta 2 200 medlemsbedrifter Nærmere 120 000 ansatte i bedriftene Omsetning: ca. 757 mrd. kr Eksport: ca. 300 mrd. kr Ingen framtid uten teknologi - ingen teknologi uten

Detaljer

CenBio- utsikter for bioenergi i Norge

CenBio- utsikter for bioenergi i Norge Skog og Tre 2014 Gardermoen, 28. mai 2014 CenBio- utsikter for bioenergi i Norge Odd Jarle Skjelhaugen Nestleder CenBio Bioenergirelevante foresights Forskningsrådet 2005 Energi 2020+ Energieffektivisering,

Detaljer

Biogass i Østfold PROSJEKTBESKRIVELSE

Biogass i Østfold PROSJEKTBESKRIVELSE Biogass i Østfold PROSJEKTBESKRIVELSE Beskrivelse av prosjektet Østfold fylkeskommune satser på biogass når nye avtaler om busstrafikk startet i Nedre Glomma 1. juli 2013. Avtalen er en viktig satsing

Detaljer

Deponiforbud nedbrytbart avfall

Deponiforbud nedbrytbart avfall Deponiforbud nedbrytbart avfall Lise K Svenning Jensen 14. Juni 2006 Deponiforbud for nedbrytbart avfall Hva vil skje med dette avfallet? Gjennomføringen av øvrig regelverk mv. for deponier Hvor står vi

Detaljer

Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015

Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015 Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015 Først vil jeg få takke for muligheten til å komme hit og snakke med dere om skatte- og avgiftspolitikk et tema vi nok er litt over gjennomsnittet

Detaljer

Plusshus og fjernvarme

Plusshus og fjernvarme Plusshus og fjernvarme Einar Wilhelmsen Zero Emission Resource Organisation Vår visjon En moderne verden uten utslipp som skader natur og miljø ZEROs misjon ZERO skal bidra til å begrense klimaendringene

Detaljer

Forbrenningsavgiften: 18.02.2010. KS Bedrift Avfall, Avfall Norge, Norsk Fjernvarme og Energi Norge

Forbrenningsavgiften: 18.02.2010. KS Bedrift Avfall, Avfall Norge, Norsk Fjernvarme og Energi Norge Forbrenningsavgiften: 18.02.2010 KS Bedrift Avfall, Avfall Norge, Norsk Fjernvarme og Energi Norge Forbrenningsavgiftens uttrykte formål Norge (Kilde: Finansdepartementet) Sverige (Kilde: SOU) Gi insentiver

Detaljer

Fra naturgass til biogass i Rogalandsregionen

Fra naturgass til biogass i Rogalandsregionen Fra naturgass til biogass i Rogalandsregionen Norsk Gassforum - Gasskonferansen i Bergen - Norsk Energigassforening, 2009 Audun Aspelund, Forretningsutvikler Lyse Neo Presentasjonens innhold Naturgass

Detaljer

Biogass og vindkraft Grensekomiteen 12.2.13

Biogass og vindkraft Grensekomiteen 12.2.13 Biogass og vindkraft Grensekomiteen 12.2.13 Olav Moe (KrF) Leder samferdsel,- miljø og klimakomiteen Østfold Fylkeskommune Biogass - hva skjer på nasjonalt nivå? 2 Regjeringen vil: Bidra til utvikling

Detaljer