Fornybar energi og naturvern

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fornybar energi og naturvern"

Transkript

1 Til Kopi til Fra Dato Saksnr. Landsstyret Arbeidsutvalget,, Hallvard Surlien og Ida Kann, talspersoner 26. august 2012 LS Fornybar energi og naturvern Innhold Bakgrunn Sammendrag Ordliste Drøfting Hva er vårt energibehov? Status for fornybar el-produksjon i dag Fornybar energi i framtiden Utbygging av nett - i Norge og til utlandet Konflikter/utfordringer Grønne sertifikater Hvor mye skal vi bygge ut? Arbeidsutvalgets mening Punkter til diskusjon Forslag til vedtak Bakgrunn På landsmøtet 2012 ble klima valgt som en av tre hovedsaker for Grønn Ungdom dette året. I klimadebatten er energiforsyning et sentralt tema, fordi energibruk- og produksjon står for ⅔ av verdens og Norges klimagassutslipp 1. Overgangen til lavutslippssamfunnet handler i stor grad om å gå fra fossil til fornybar energi. 1

2 Det totale energiforbruket i Norge i 2008 var på 228 TWh. Av dette var andelen fornybart allerede på rundt 60 prosent (ekskludert petroleumsinstallasjonene til havs). Det er svært høyt sammenlignet med de fleste andre land, og skyldes at vi produserer og bruker store mengder vannkraft. Figur 1: Energibruk i Norge , fordelt på energibærere (Kilde: Energi 21) Siden slutten av tallet har vi økt energiforbruket vårt med ⅓. Figur 1 viser hvordan fordelingen av de ulike energibærerne har utviklet seg i denne perioden. Det ligger både utfordringer og muligheter i norsk energipolitikk fremover. Vi er nødt til å bruke energien vi har mer effektivt, samtidig som det vil det oppstå behov for mer ren energi til for eksempel elektrifisering av bilparken og utbygging av høyhastighetstog. En eventuell elektrifisering av petroleumsinstallasjoner vil også kreve mer energi. I dag brukes store mengder olje og gass produsert på norsk sokkel som energikilde i andre land. Samtidig vil verden fremover ha behov for store mengder fornybar energi, som kan erstatte atomkraft 2 og kullkraft. Fordi Grønn Ungdom ønsker å redusere utvninngstempoet i petroleumsnæringen, må vi da velge om vi skal slutte å eksportere energi, eller om vi skal bygge ut og eksportere ren, fornybar energi. I tillegg vil en gradvis utfasing av norsk petroleumsvirksomhet skape behov for mange arbeidsplasser. Fornybar energi kan potensielt bli en ny, viktig næring for Norge, gjennom utvikling og produksjon av systemer, samt mulig eksport av kraft til Europa. 2 Vi tar utgangspunkt i at atomkraft ikke skal brukes som energikilde. Dette er et spørsmål for seg selv, og vil ikke bli vurdert i denne utredningen. 2

3 Utbygging av fornybar energi er likevel ikke alltid helt problemfritt. Mange steder står utbygging av vind- /vannkraft og kraftlinjer i konflikt med kultur- og naturvernshensyn. Tidligere var kampen mot kraftutbygginger en av de viktigste sakene for miljøbevegelsen. Høydepunktene her var demonstrasjonene mot utbygging av Mardøla- vassdraget i 1970 og Alta- vassdraget i I de senere år kan det nevnes motstanden mot bygging av kraftlinjer i Hardanger, der konflikten også gikk på visuelle hensyn og bevaring av kulturlandskap. Sammendrag I dette sammendraget vil vi oppsummere de viktigste delene av saksfremlegget, og prøve å gi et inntrykk av hvilke deler av saksfremlegget som er mest sentrale. Hva vårt faktiske energibehov er i årene fremover er svært viktig å kjenne til når man diskuterer hvor mye mer energi vi skal produsere. Skal vi øke produksjonen, må jo det være forutsatt at det trengs, enten i Norge eller i utlandet. Konklusjonen i kapitlet om energibehov er at dette kommer til å øke i årene fremover. I Norge har vi mulighet for å effektivisere mye av energibruken, slik at økningen ikke blir så stor. I resten av verden derimot, er fattige land avhengig av økt tilgang på energi for å komme seg ut av fattigdom. Samtidig er mange land avhengige av tilgang på fornybar energi for å erstatte olje, gass og kull. I kapitlet om status på fornybar energiproduksjon i dag har vi forsøkt å gi et inntrykk av hvor mye vi produserer, fordelt på vann- og vindkraft. Dette kan være lurt å se i forholdsmessig sammenheng med for eksempel hvor mye vi er pålagt å bygge ut gjennom EUs fornybardirektiv. Under Fornybar energi i fremtiden har vi tatt for oss ulike teknologier for energiproduksjon. Vi har ikke skrevet så mye om hvordan disse fungerer rent teknisk, men mest om hvor mye det er antatt at vi kan produsere i fremtiden, dersom vi bygger ut - altså hvor stort potensialet er. Kort fortalt er potensialet nærmest ubegrenset. Det som står om hver enkelt teknologi er først og fremst tatt med som tilleggsstoff for de som vil sette seg nøye inn i disse. Kapitlet om utfordringer/konflikter er svært viktig, fordi det er flere momenter som gjør at vi ikke nødvendigvis bare kan bygge ut så mye vi vil. Det er viktig å ta hensyn til naturen, fordi mye utbygging kan medføre store inngrep. Hvis vi må ødelegge mye natur for å produsere strøm, kan nytten til slutt være liten. Utbygging kan samtidig få store konsekvenser lokalt, både positivt og negativt, noe som også er viktig å ta med i betraktning. I kapitlet om hvor mye vi skal bygge ut, har vi forsøkt å gi et bilde av hvor mye vi trenger å bygge ut for å tilfredsstille vår et eget behov og det vi vil pålegges av EUs fornybardirektiv gjennom EØS. Dette kan være litt teknisk, men vi tror det er en fordel å være mest mulig konkrete på dette, slik at vi også kan vite noe om hvilke konsekvenser en utbygging vil gi. Til slutt har vi skrevet våre egne meninger om hvor mye energi Norge bør produsere i årene fremover. Vi har vurdert behovet for mer energi opp mot negative konsekvenser 3

4 ved å bygge ut, og kommet frem til en konklusjon. Konklusjonen her er at vi både bør energieffektivisere og bygge ut mer, slik at vi øker andelen fornybar i vår energiproduksjon like mye som de andre landene i Europa før For å bidra til å nå klimamål og hjelpe andre land med overgangen fra fossil til fornybar energi, bør vi også bygge ut for å eksportere kraft til Europa. Til slutt i dokumentet har vi laget en ordliste med vanskelige ord og begreper som er brukt i teksten. Det er noen steder henvist direkte til ordlisten for forklaring, andre steder ikke. Ordlisten er ordnet alfabetisk. Ordliste Det er ikke viktig at man skjønner absolutt alle begreper til fulle av det som følger, men det er bra å få en viss kjennskap til noe av det. Effekt: Effekt (P) er en enhet som kan brukes for å beskrive maksimum energimengde produsert per tidsenhet, som oftest per sekund. Enheten for effekt er Watt. Når vi skal måle energiproduksjon over en tidsperiode, er det vanlig å bruke Watt- timer (Wh). 1 Watt- time er energien som overføres ved en effekt på én Watt i én time. Forskjellen mellom effekt og energi kan forklares med en vanlig panelovn. En vanlig panelovn har typisk effekt på 1 kw. Det betyr at den produserer 1 kw pr sekund. For å finne ut hvor mye den produserer per time, må vi gange 1 kw med 3600 sekunder. Dette blir 3600 kilowattsekunder, som igjen deles på 60 for å finne wattimer. Panelovnen tilkoblet i en time produserer dermed energi lik 1 KWh. En vindmøllepark kan for eksempel ha en effekt på 50 MW. Hvor mye parken produserer årlig (i KWh) kan imidlertid variere. Dette er avhengig av over hvor lang tid den kan produsere elektrisitet på full effekt, som igjen blant annet kommer an på hvor mye det blåser. Når man skal bygge ut vindkraft brukes derfor enheten MW for å kunne beskrive energimengden. Energibærer: En energibærer er en mekanisme eller et stoff som kan holde på energi, for så å benytte seg av den på et annet sted og til senere tid. Det kan for eksempel benyttes til drive en maskin eller kjøretøy. En energibærer kan være en springfjær, elektrisk batteri, oppdemmet vann, hydrogen, petroleum, kull og naturgass. Hydrogen er en lovende energibærer for energi fra fornybare energikilder. Elektrisitet benyttes til å produsere hydrogen ved elekrolyse av vann. Dette hydrogenet vil gjerne danne vann sammen med oksygen, og denne prosessen (der hydrogen og oksygen går sammen til vann) frigir energi. Energien blir utnyttet ved hjelp av brenselcelleteknologi til å produsere elektrisitet. På det nåværende tidspunkt er brenselscelleteknologi bare brukt i liten skala i hydrogendrevne kjøretøy og husholdningsgeneratorer. Enova: Enova er et statlig foretak som eies av Olje- energidepartementet. Enovas formål er å arbeide for en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon i Norge. Dette gjør de gjennom rådgivning og økonomisk støtte. Enova ble etablert i 2001, og virksomheten finansieres over statsbudsjettet og av strømkundene. 4

5 Fremskrivning: Fremskrivning er et annet ord for prognose. Det er et begrep som brukes på beregninger om fremtiden. Ved hjelp av ulike faktorer kan man regne ut hva som vil være sannsynlig energibruk, eller sannsynlig folkemengde i et gitt år. Grønne sertifikater: Utbygging av fornybar energi i Norge skjer hovedsaklig gjennom det nye svensk- norske markedet for grønne sertifikater som ble innført fra 1. januar Systemet fungerer slik at alle som produserer fornybar energi får tildelt sertifikater etter hvor mye strøm de produserer. Selskapene som leverer strøm på strømnettet er er nødt til å kjøpe sertifikater for en bestemt andel av sitt forbruk. Dermed skapes det en etterspørsel og kraftprodusentene får inntekter som de kan bruke til å bygge ut mer fornybar energi. KWh (Kilowattime): Kilowattime brukes vanligvis for å måle mengde elektrisk energi over tid, for eksempel produksjonsmengde eller forbruksmengde. MWh står for megawattime. En megawattime er det samme som 1000 kilowattimer. Megawattime brukes til å angi større strømforbruk, som årlig forbruk i bedrifter og årlig produksjon i mindre kraftverk. TWh står for terawattime. En terawattime er det samme som 1000 megawattimer eller kilowattimer. Det brukes for å beskrive store mengder energi, som f.eks. potensialet ved et fornybar energikraftverk. Konsekvensutredning: Kartleggingen av et tiltak (f.eks. kraftverkutbygging) sin effekt på miljø, samfunn og naturressurser. En konsekvensutredning er nødvendig for å få konsesjon. Eksempler: En vanlig norsk enebolig bruker fra kwh/år til kwh/år. 1 terawattime tilsvarer det totale stømforbruket i en by på Drammens størrelse i løpet av ett år. Norges totalforbruk var 125 TWh i 2001 og 135 TWh i Konsesjon: Tillatelse fra offentlig myndighet til å foreta en disposisjon eller bedrive en bestemt virksomhet i henhold til lovverket. For eksempel trenger man konsesjon for å kunne bygge ut energikrafverk. Lavutslippsamfunn: Lavutslippsamfunnet brukes som en betegnelse på et samfunn som slipper ut så lite klimagasser som mulig, altså der vi har kuttet alle utslippene fra menneskelig aktivitet. Grunnen til at vi ikke kan kalle det nullutslippssamfunn, er at det alltid vil være noe utslipp, for eksempel fra biologisk materiale som råtner i naturen. NINA: Norsk institutt for naturforskning. NINA er et nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter innen naturforskning, og arbeider med forskning, overvåking og konsekvensutredninger. NVE: Norges vassdrags- og energidirektorat er en norsk statlig etat underlagt Olje- og energidepartementet. De har ansvar for å forvalte vann- og energiressursene i Norge. Statkraft: Opprinnelig et statseid kraftselskap som i 2004 etablerte seg som aksjeselskap. Statkraft er den største kraftprodusenten i Norge og er største produsent av fornybar energi i Europa. 5

6 Virkningsgrad: Dette er et mål som beskriver effektiviteten til energiomformer. En energiomformer er for eksempel en bilmotor. Den omformer energien i drivstoffet til bevegelsesenergi som driver bilen fremover. Virkningsgrad blir hvor mye av energien i drivstoffet vi får utnyttet til å drive bilen fremover. Hvis virkningsgraden er dårlig, går mye energi tapt underveis. Det er tre størrelser som brukes for å regne ut virkningsgrad: Tilført (Pinn), avgitt (Put) og tapt effekt (Ptap). Virkningsgrad er forholdet mellom avgitt effekt og tilført effekt.. Virkningsgrad er et enhetsløst tall med en verdi mellom 0 og 1. Virkningsgraden skrives ofte i prosent: en virkningsgrad på 0,9 tilsvarer 90 %. Virkningsgraden kan regnes ut slik: Drøfting Hva er vårt energibehov? Figur 2 viser fremskrivninger for energibruken i Norge frem til 2050, forutsatt videre økonomisk vekst og befolkningsvekst. (Kilde: Energibedriftenes landsforening 3 ) Innen transport er det tatt hensyn til energieffektivisering, men samtidig videre vekst i sektoren (det vil si økende trafikkmengde). Det er tatt høyde for full elektrifisering av personbiltransport. Totalt sett vil dette føre til redusert energibehov i sektoren, mens andelen fornybart øker. Innen petroleum er det beregnet vesentlig lavere aktivitet på sokkelen, og ingen elektrifisering utover allerede kjente og vedtatte prosjekter. Her kan det nevnes at 3 6

7 Grønn Ungdom tidligere har åpnet for bruk av elektrifisering ved enkelte felt dersom det er nødvendig for å nå klimamålene. Grønn Ungdom ønsker å stanse veksten både i transportsektoren, petroleumssektoren og i økonomien generelt. Dersom veksten i disse næringene opphører, vil veksten i energibruk i stor grad være forutsatt befolkningsvekst. Det er en vekst det er vanskelig å unngå, ettersom vi ønsker økt innvandring til Norge. Figur 3 viser ulike fremskrivninger for befolkningsvekst i Norge. Usikkerheten knyttet til dette er stor. Skal vi forholde oss til vår egen innvandringspolitikk vil vi antakelig ligge i et øvre sjikt av fremskrivningene. (Kilde: SSB) Gjennom energieffektivisering kan vi imidlertid redusere dagens og framtidens energibruk kraftig. Dersom vi foretar en storstilt satsing på dette, vil det i sluttregnestykket ta lang tid før vi får en så stor befolkningsvekst at energiforbruket øker igjen. Når dette skjer, er imidlertid vanskelig å spå, og det er derfor også vanskelig å beskrive når energiforbruket i Norge vil nå et toppnivå. I et tenkt scenario med begrenset eller ingen økonomisk vekst og ingen eksport av energi, kan vi i stor grad klare oss med energieffektivisering for å bli et lavutslippsamfunn i Ytterligere kraftutbygging, uten at det er behov for mer energi, vil da i så fall bare bidra til mer forbruk, og mer vekst. Likevel må vi i utarbeidelsen av en ny energipolitikk for det første ta hensyn til at det sannsynligvis vil være vanskelig å bremse og stanse veksten så fort som vi ønsker, og at det er usikkert hvorvidt potensialet for energieffektivisering vil realiseres til det fulle. I et slikt scenario er det klart at Norge vil trenge mer energi i årene som kommer. Da blir det nødvendig å bygge ut mye fornybar energi, for å produsere varme, elektrisitet og drivstoff. For det andre kan vi ikke avskrive muligheten for å eksportere energi. Globalt er det antatt at energibehovet vil fortsette å øke, blant annet fordi utviklingsland er avhengige av energi for å komme seg ut av fattigdom. Det er viktig at så mye som 7

8 mulig av den økte energiproduksjonen kommer fra fornybart, samtidig som fornybar energi også må erstatte mye av den fossile energien som brukes i dag. Landene i de industrialiserte delene av verden har skapt klimaproblemet gjennom produksjon og forbruk av fossile ressurser som olje, gass og kull. I løpet av 40 år med norsk olje- og gassproduksjon har vi for eksempel stått for klimagassutslipp tilsvarende nesten halvparten av verdens totale utslipp fra fossil energi i løpet av et år. Det blir disse landenes oppgave fremover å bytte ut sin fossile energiforsyning med fornybart, og bidra til at resten av verden også kan få den samme utvikling. 4 Det innvendes ofte i debatten rundt eksport av kraft at dette bare kommer i tillegg til eksisterende produksjon, ikke som faktisk erstatning for kull og olje i Europa. Da bør det nevnes at for eksempel Tyskland, gjennom sin Energiewende (Energisnu), har mål om å faste ut all atomkraft innen 2022, øke andelen fornybart i energiforbruket fra 10 % (i 2010) til 60 % i 2050 og redusere det primære energiforbruket med 50 % fra 2008 til I tillegg har EU et felles mål om at 20 % av energibruken skal komme fra fornybar energi innen Figur 4 viser antatt økning i energibehov fordelt på energikilde frem til Den viser at 2/3 av økningen i energibehovet vil komme fra fornybar energi og fossilgass. Derfor blir det svært viktig at land med gode forutsetningner for å bygge ut fornybar gjør det for å forsyne verden med ren energi. (Kilde: SSB) Status for fornybar el- produksjon i dag EUs fornybardirektiv krever at alle medlemsland øker sin produksjon av fornybar energi. Dette omfatter også Norge, gjennom EØS- avtalen. Fornybardirektivet pålegger 4 (se link til arbeidsnotat nederst på siden)

9 oss å øke den fornybare andelen av energiforbruket vårt til 67,5 % innen utgangen av Det er planen at det grønne sertifikatmarkedet skal finansiere 13,2 TWh 7 ny fornybar energi innen 2020 (altså at den årlige produksjonen i 2020 økes med 13,2 TWh i forhold til i dag). Årlig produksjon av vannkraft i Norge er på rundt 130 TWh 8. Det er 1,1 TWh ny vannkraft under bygging, og det er gitt tillatelser til utbygninger tilsvarende 2,6 TWh, men byggingen er enda ikke startet. Det er et politisk mål i Norge i dag å bygge ut mer vindkraft, som blant annet er gjenspeilet i Stortingsmeldingen Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand ( ). Uforutsigbare rammevilkår har tidligere lagt en demper på utbyggingen, men dette har bedret seg etter innføringen av grønne sertifikater fra 1. januar Per 1. januar 2011 var det gitt konsesjon til 3500 MW 9 vindkraft, hvorav 450 MW allerede var bygget ut. Utbygd vindkraft var pr på 527 MW (tilsvarende 17 vindparker), mens fem parker tilsvarende 228 MW er under bygging. Fornybar energi i framtiden Figur 5 viser potensialet for norsk kraftproduksjon og bioenergi. (Kilde: Energibedriftenes landsforening 10 ) Vannkraft Potensialet for fornybar kraft i Norge er enormt, og ingen begrensende faktor når det kommer til utbygging. Det er betydelige uutnyttede ressurser i mindre vannkraftprosjekter og opprustning eller utvidelse av eksisterende anlegg. Opprustning betyr å modernisere anleggene, blant annet for å øke virkningsgraden og redusere Se i ordliste under effekt 10 9

10 driftsutgiftene. Utvidelse kan bety å overføre vann fra andre felt som hittil ikke er utnyttet eller øke størrelsen på magasinene. Det er antatt at potensialet for opprustning og utvidelse av eksisterende anlegg er på 7,4 TWh (Til sammenligning er Oslos totale elektrisitetsforbruk på ca 9 TWh/år). Det teoretiske potensialet er enda større, men ses ikke på som teknisk og økonomisk interessant. Vindkraft Det teoretiske potensialet for vindkraftproduksjon er mange ganger større enn dagens norske elektrisitetsforbruk, ifølge studier som Kjeller Vindteknikk har gjennomført 11. Flere vindkraftprosjekter er under utvikling i Norge. Sammenlignet med el- produksjonen vi får fra vannkraft, vil vindkraft utgjøre en liten andel av den totale el- produksjonen. Likevel vil denne vindkraften være nyttig fordi disse to energiformene utfyller hverandre. Vannmagasiner fylles opp for lagring i perioder det er mye vind og produksjonen av vindkraft er høy. Samtidig kan vannkraft raskt tas i bruk i perioder der vindproduksjonen reduseres. Vannmagasinene fungerer på den måten som batterier. Potensialet for vindkraft i Norge er på 20 TWh/år i 2020, dette forutsetter utbygging både til lands og til havs. Potensialet for vindkraft til havs på lang sikt er imidlertid enormt. Det teoretiske potensialet ligger på TWh 12, som er mer enn 100 ganger så stort som hele Norges vannkraftproduksjon. Vindkraft til havs er imidlertid i en tidlig fase, og det trengs både å utvikle teknologien, og å få ned kostnadene betraktelig. Norsk industri og forskning er imidlertid verdensledende på dette feltet i dag, blant annet som følge av våre erfaringer fra petroleumsvirksomhet. For å beholde dette forspranget trengs det en tung satsing fremover. Derfor bør investeringer fra oljenæringen flyttes over til å etablere et større norsk program for test og demonstrasjon av havvindteknologi. I tillegg bør det satses mer på direkte utviklingsløp i industrien, og rammevilkårene må bedres. Havvind kan bli en stor næring for Norge i fremtiden, både som leverandører, fabrikanter, og eksport av fornybar elekrisitet. Anslag viser at det er mulig for Norge å få inntekter på opptil 750 milliarder 13 kroner før En utbygging av flytende vindmøller for å realisere det enorme potensialet er imidlertid forventet hovedsaklig etter

11 Bildet viser innstallering av verdens første flytende vindmølle utenfor Karmøy høsten (Foto: Jarle Vines) Energieffektivisering Det har vært gjort mange beregninger for energieffektivisering i Norge. En rapport laget av Bellona og Siemens i 2006 regner med at potensialet er 21 TWh 14 reduksjon i det årlige energiforbruket. I 2006 utgjorde dette rundt 20 % av elektrisitetsforbruket. Senere har enkeltstudier vist at det teoretiske potensialet i industrien alene er på om lag 27 TWh 15 reduksjon av dagens årlige forbruk i 2020, men at kun 12 TWh er lønnsomt. Dette er likevel en betydelig andel. Potensialet i bygninger er beregnet av Enova til 7,5 TWh innen 2020 og 15 TWh i (gitt at det innføres passivhusnivå 17 i nærmest hele bygningsmassen). Bioenergi Bioenergi er en samlebetegnelse på energimessig utnyttelse av biologisk masse. Vi har blant annet flytende biodrivstoff, trevirke til oppvarming og biogass som kan brukes til både drivstoff, oppvarming og el- produksjon. Forbrenning av bioenergi fører til utslipp av CO2. Samtidig kaller man bioenergien for klimanøytal. Det er fordi all bioenergi stammer fra planter, som tar opp omtrent samme mengde CO2 i løpet av sin levetid som det som slippes ut når plantematerialet (den biologiske massen) forbrennes. Som vist i figur 4 er potensialet for bioenergi i Norge svært mye lavere sammenlignet med potensialet for fornybar kraftproduksjon. Miljøpartiet De Grønne er skeptisk til enkelte former for bioenergi som energikilde, fordi dette kan føre til for stort uttak av trevirke, og oppta areal som kunne vært brukt til å produsere mat. Biogass som drivstoff fra kloakk og forbrenning av avfall og trevirke for varmeproduksjon, er imidlertid noe Miljøpartiet De Grønne stiller seg positive til. Vi har 14 Energieffektivisering - en rapport i regi av Siemens og Bellona Passihusnivå er en standard som setter krav til energibruken i bygninger. 11

12 likevel valgt å ikke behandle dette veldig mye nærmere i utredningen, fordi det vil stå i en forholdsmessig liten andel sammenlignet med vannkraft og vindkraft. Hydrogen Hydrogen er et grunnstoff med stort energipotensiale. Hydrogen er ikke energi i seg selv, men er en en energibærer. Drivstoff er den mest kjente bruken av hydrogen som energibærer. Hydrogenbiler skiller seg lite fra bensin- og dieselbiler, enten det gjelder rekkevidde, brukervennlighet eller ytelse. De største utfordringene er i dag høy pris på bilene og svært få fyllestasjoner. Den høye prisen kommer av at det er dyrt å produsere brenselceller, som er nødvendige for å lage strøm til bilens batteri. Teknologien og infrastrukturen må forbedres dersom vi skal kunne bruke hydrogenbiler i stor skala i framtiden. Hydrogen kan også brukes for å lage elektrisitet. Utsira, en øy utenfor Haugesund, får all elektrisitet fra fornybare kilder. Det er et lite samfunn med omtrent 230 mennesker, og de får strøm fra to vindmøller plassert på øya. I perioder er el- produksjonen større enn behovet til husholdningene på øya. Da går vindmøllene over til å produsere hydrogen i et elektrolysør. Det produserte hydrogenet komprimeres og lagres i trykktanker. Når det blir vindstille, eller når det blåser så sterkt at vindturbinene må stoppes, blir husene forsynt med kraft fra hydrogenet. Prinsippet er altså at man lager hydrogen, som lagres for å kunne lage elektrisitet når det ikke blåser. Anlegget er helt utslippsfritt. Eneste utslipp fra produksjonen er rent vann. Solenergi Energien fra solen kan utnyttes enten ved produksjon av varme eller produksjon av energi. Eksempel på varmeproduksjon er solfangere, som varmer opp vann. Eksempel på produksjon av energi er solcellepaneler. Potensialet for solenergi på verdensbasis er svært stort. En solfylt helg i mai tidligere i år ble over halvparten av Tysklands energibehov dekket av solenergi. 18 I Norge kan solen være en god energikilde om sommeren, men i vinterhalvåret er det lite energi å hente fordi sola står så lavt på himmelen. Det er også svært stor forskjell mellom landsdelene. Vi har i denne utredningen tatt utgangspunkt i at solenergi i hovedsak er aktuelt i mindre skala. Utbygging av store solcelleparker i Norge er ikke (foreløpig) aktuelt. Atomkraft Atomkraft, eller kjernekraft, nevnes ofte i sammenheng med fornybar energi. Potensialet for produksjon av atomkraft er relativt stort, og i 2007 sto kjernekraft for 14 % av verdens forbruk av elektrisk strøm. Atomkraft er utvinningen av energi ved å splitte atomkjerner av grunnstoffet uran. Det eneste som slippes ut i atmosfæren fra produksjonen, er vanndamp. I tillegg dannes det radioaktive restprodukter. Fordeler ved atomkraft er blant annet at det er billig i drift, gir stabil forsyning av elektrisitet og har svært lave klimagassutslipp. Ulempene er at man får et radioaktivt avfall med svært

13 lang halveringstid 19 (restprodukt), uran er en begrenset ressurs (og dermed ikke bærekraftig på lang sikt), det finnes en potensiell fare for produksjon og spredning av atomvåpen, samt risikoen for svært alvorlige ulykker. Atomulykker kan medføre blant annet radioaktiv forurensing av jordbruksareal, misdannelser og økt kreftfare for befolkningen. De verste atomulykkene i nyere tid er Tsjernobyl i 1986 og Fukushima i Man kan argumentere med at, selv om uran er en begrenset ressurs, vil man antaglig kunne bruke thorium som erstatning i framtiden. Dette er teknologi som ligger langt fram i tid før det kan brukes, og det er viktig å stille spørsmålet om man heller skal prioritere å investere i fornybare teknologier med stort potensiale som havvind, solceller og bølge- og tidevannsenergi. Thorium vil dessuten også kunne føre til spredning av atomvåpen, da thoriumet bestråles og omdannes til uranbrensel, som kan brukes til å produsere atomvåpen. Miljøpartiet De Grønnes prinsipprogram går i mot å utnytte kjernekraft som energikilde, og vi har derfor bestemt oss for å ikke drøfte dette nærmere i denne utredningen. Utbygging av nett - i Norge og til utlandet Dersom man skal bygge ut fornybar energi i Norge, er det viktig med en balansert utvikling av infrastrukturen på samme tid. Det norske strømnettet ble for det meste bygget mellom 1950 og Det er et behov for oppgradering av strømnettet flere steder i Norge, både for å vedlikeholde det, men også for å legge til rette for utbygging av fornybar energi. Utbygging av fornybar energi må skje der ressursene finnes, og i Norge er de spredt over hele landet. Finnmarkskysten innehar mer enn 70 prosent av Norgeskystens samlede potensial for vindkraft. En eventuell stor utbygging av vindmøllerparker i nord innebærer samtidig en stor utfordring med hensyn på nettutbygging, fordi nettverkslinjene mellom Nord- Norge og Sør- Norge ikke har overføringskapasitet for mer energi enn det overføres i dag (og det som har fått konsesjon). Derfor er vi avhengige av å bygge ut strømnettet dersom vi skal bygge ut vindkraft i Finnmark. Strømnettet strekker seg også utover landegrensene. I dag er det kabler mellom Norge og Sverige, Norge og Nederland (verdens lengste sjøkabel!) og Norge og Danmark. Det er også planer om å bygge kabler til Tyskland og Storbritannia. Å utvide strømnettet på denne måten øker forsyningssikkerheten og lønnsomheten i energioverføringene. Fornybar energi er ustabil, fordi produksjonen er avhengig av den klimatiske tilstanden der el- produksjonen foregår. Om det er lav produksjon i ett land og høy i et annet, kan disse landene selge og kjøpe elektrisitet til og fra hverandre. Verden vil sannsynligvis oppleve et mer ustabilt klima i nær framtid. I Norge har vi de siste årene opplevd store flommer og stormer. Disse har ført til store ødeleggelser på 19 Halveringstid er den tiden det tar før mengden radioaktivt avfall er halvparten av den opprinnelige mengden og brukes for regne ut når et radioaktivt stoff vil være brutt fullstendig ned. Halveringstiden på de radioaktive stoffene i atomavfall er ofte på mange tusen år, og det tar derfor svært lang tid før disse stoffene forsvinner. 13

14 kabler, med påfølgende strømbrudd. Vi må derfor ha et robust energisystem, som når det først bygges eller vedlikeholdes, blir bygget for å holde lenge og for å motstå naturens herjinger. Nylig har NVE gitt konsesjon til det som kommer til å bli Norges lengste kraftledningprosjekt, mellom Balsfjord og Hammerfest. De omsøkte traséene for prosjektet Balsfjord- Hammerfest går primært parallelt med eksisterende ledninger og vil derfor i liten grad redusere soner med inngrepsfri natur. - Rød linje er konsesjonssøkt trasé - Gule områder er 1-3 km fra inngrep - Lys grønne områder er 3-5 km fra inngrep - Mørk grønne områder er mer enn 5 km fra inngrep Konflikter/utfordringer Biologisk mangfold De to største miljøproblemene vi står overfor i dag er klimaendringer og tap av biologisk mangfold. En av løsningene som foreslås for å dempe de menneskeskapte klimaendringene, nemlig utbygging av fornybar energi, har ofte negativ virkning på det biologiske mangfoldet. Utbygging av nettverkskabler kan utgjøre en stor trussel mot det biologiske mangfoldet, da strømmastene vil fragmentere landskapet. En fragmentering (oppdeling) av landskapet vil skape barrierer for dyr og planters spredning og forflytning. I tillegg er det fare for at fugler kan kollidere med kraftlinjene. Inngrepsfrie naturområder i Norge (INON) er områder som ligger mer enn én kilometer fra menneskelige inngrep som veier, hus, kraftlinjer og lignende. Det er et mål å unngå å gjøre inngrep i disse områdene, for å unngå fragmenteringen av habitater. Klimaendringer utgjør samtidig også en stor trussel for sårbare arter som er tilpasset spesielle miljøforhold med hensyn til for eksempel temperatur og fuktighet. Tiltak for å redusere klimagassutslipp er derfor viktige for å redde det biologiske mangfoldet. I tillegg til å redusere klimagassutslipp, er fornybar energi også ren i den forstand at det ikke forurenser lufta lokalt. 14

15 Utbygging av vannkraft fører ofte til store naturødeleggelser. Det kan være blant annet endret vannføring eller tørrlegging av deler av elva, at demningen sperrer naturlige prosesser i elva eller store inngrep knyttet til infrastruktur som rørgater, veier og kraftledninger. 20 Utbyggingen av de største vannkraftverkene vi har i Norge tok slutt på tallet. Dette var både på grunn av økt press fra befolkning og politikere for å verne vassdrag, men også at behovet for energi og dermed prisene falt. Siden 2005 har det vært en økt utbygging av vannkraft, men dette har hovedsakelig vært små vannkraftverk. Flere undersøkelser viser imidlertid at summen av innvirkningen små vannkraft har på miljøet, er verre enn store (dersom man ser på miljøpåvirkning i forhold til antall produserte kilowattimer) 21. Bildet viser Kvilesteinsvatn damanlegg på Vikafjellet i Sogn og Fjordane. (Foto: Statkraft) Vindkraft kan påvirke miljøet negativt på flere måter. Vindturbiner plasseres ofte i åpent landskap, godt eksponert for vind. Det gjør også at de blir godt synlige, og ofte kan virke visuelt forstyrrende i landskapet. Vindturbiner lager mye støy, både fra turbinen og bladene. De kan også gi ulike former for skyggekast. Påvirkningen på det biologiske mangfoldet oppstår først og fremst fordi turbinene og økt ferdsel i sammenheng med dem kan forstyrre det naturlige levemiljøet for dyr, planter og andre organismer. Selve turbinene er ikke et stort inngrep på bakkenivå, men behovet for vei til og mellom vindmøllene fragmenterer (oppdeler) biotopen 22. Fragmentering av leveområdene til dyrene er en av hovedårsakene til tap av biologisk mangfold. I tillegg er det fare for at fugler kan kollidere med bladene og vindmøllene kan ha forstyrrende og skremmende effekt på fuglene Biotop er et begrep som brukes på lokalitetstyper med spesielle dyr- og plantesamfunn. For eksempel en havstrand, furuskog, løvskog eller sandørken

16 Bildet viser Norges største vindmøllepark, på Smøla i Møre og Romsdal. Her ser man tydelig infrastrukturen med de mange veiene mellom vindmøllene. (Foto: Statkraft) I Norge har havørnbestander blitt redusert på grunn av byggingen av vindmølleparker. Flere rapporter gjort av NINA (Norsk institutt for naturforskning) om havørnbestandene ved Smøla vindmøllepark, viser at bestanden har sunket etter at vindmølleparken ble påbegynt. Observasjoner gjort over flere år viste at noen av de hekkende parene forlot Smøla etter at vindmølleparken ble etablert, i tillegg til at ungeproduksjonen sank og dødeligheten blant fuglene økte. Fra 2005 til 2012 har 39 individer av havørn dødd av kollisjon med vindmøller i denne parken. Også smølalirypa har blitt rammet av vindmølleparken, og til nå har 47 individer dødd av kollisjon med vindmøllene. Smølalirypa finnes kun i dette området. BirdWind er et prosjekt støttet av blant annet NVE, der NINA har undersøkt atferden til fuglene i området rundt Smøla. De har også kommet med forslag til hva som kan gjøres for å redusere skadene på fugl i området. Blant annet kan man redusere aktiviteten eller stenge ned deler av vindmøllene i tidsperioder med fugletrekking og overvåke fugler med radar. 24 I tillegg til konsekvensene for fugl har det også vært forsket på hvorvidt reinsdyr og flaggermus blir påvirket av vindmøller. Det er ingen klare forskningsresultater på at reinsdyr blir påvirket av å leve i nærheten av vindmølleparker 25. Det har vært lite forskning på flaggermusdød i vindmølleparker i Norge. Årsaken til det kan være at flaggermus er vanskelig å finne under vindmøllene. Det er fordi flaggermus er små, i tillegg til at de raskt blir spist opp av åtseletere og rovfugl. Hensynet til lokalsamfunn Det er alltid viktig at lokalsamfunnene får bestemme over hvordan nærmiljøet skal forvaltes. Det oppstår ofte konflikter lokalt ved utbygging av fornybar energi. Det er Norges+forskningsr%C3%A5d.pdf, rapport no

17 mange svært velbegrunnede eksempler på motstandsaksjoner mot utbygging av både vannkraftverk og vindkraftverk. Det er også ofte det ikke er samsvar mellom den enkelte kommune og innbyggerne, fordi kommunen får ulike typer skatteinntekter fra kraftutbygging, og dermed har en økonomisk interesse i utbygning. Grønn Ungdom ønsker å styrke lokaldemokratiet i Norge. Det er samtidig slik at tilgangen på energi er et grunnleggende behov i samfunnet. Vi har også et internasjonalt ansvar til å bidra til å løse klimaproblemet, fordi vi i mange år har vært en stor bidragsyter til klimagassutslipp gjennom vår petroleumsvirksomhet. Derfor er Norge på mange måter forpliktet til å bygge ut fornybar energi, og at dette skjer på en mest mulig helhetlig måte over hele landet. Saksgangen for større utbygginger foregår i dag på denne måten: På trinn 1 skal saken meldes, det vil si at det skrives et dokument med blant annet de tekniske planene for utbyggingen. Meldinga sendes ut på høring til kommune, fylkeskommune, fylkesmenn og statlige forvaltningsorgan. NVE anbefaler også at det blir laget en brosjyre som distribueres til alle husstander, og arrangerer vanligvis et offentlig møte lokalt. NVE fastsetter deretter et konsekvensutredningsprogram for å vise hvilke alternativ som bør vurderes, og innhold og omfang av konsekvensutredningen. Det er ikke klageadgang til NVS fastsettelse av program. I trinn 2 er tiltakshaver (den som vil bygge ut) ansvarlig for å gjennomføre tekniske og faglige utredninger. Tiltakshaver kan selv velge hvem som skal utføre utredningen, men de må være faglig kvalifisert. I trinn 3 sendes søknad med konsekvensutredning og fagutredning til NVE. Disse sendes ut på høring, og NVE arrangerer et åpent møte. NVE foretar til slutt en befaring, der kommunen og berørte parter også kan være tilstede. I trinn 4 blir saken vurdert av NVE, som skriver en innstilling til Olje- og energidepartementet (OED) om konsesjonen bør gis eller ikke. OED sender så innstillingen ut på høring til berørte departement og kommuner, vurderer saken og fremmer den videre for Regjeringen. Det er ikke mulig å klage på innstillinger fra NVE, kun på enkeltvedtak. Når OED har fremmet saken for Regjeringen kan den helles ikke påklages. Det er mulig å legge om saksbehandlingsreglene, noe vi kommer tilbake til under Arbeidsutvalgets mening. Grønne sertifikater Endringen i fornybarandelen skal ifølge regjeringens strategi først og fremst realiseres ved utbygging av fornybar energi. Utbyggingen skal finansieres via det nye svensk- norske markedet for grønne sertifikater som ble innført Sertifikatsystemet fungerer slik at alle produsenter av fornybar energi får tildelt et sertifikat per produsert MWh elektrisitet de produserer i 15 år. Kraftleverandører og forbrukere med egen kraftanskaffelse er pålagt å kjøpe sertifikater for en bestemt andel av sitt forbruk. Da skapes det en etterspørsel og kraftprodusentene får en inntekt i tillegg til inntektene fra

18 salg av elektrisk energi. Disse inntektene brukes til å bygge nye anlegg. Dette fører til at flere utbyggingsprosjekter blir lønnsomme og er mulig å bygge ut. Sertifikatordningen er teknologinøytral, det vil si at det er den billigste teknologien som blir bygget ut, uavhengig av om det er vindkraft eller vannkraft. I mange tilfeller er dette vannkraft, og i enkelte tilfeller kan dette føre til at de mest lønnsomme prosjektene er av de som medfører størst naturødeleggelser. Det kan også bety at prosjekter blir bygget ut der det ikke nødvendigivs er behov for mer kraft, som kan føre til unødvendig bygging av kraftlinjer. Det er likevel fortsatt slik at nye vannkraftutbygginer må godkjennes av NVE, noe som gjør det mulig å si nei til de enkeltprosjektene som er mest ødeleggende for naturen. Det er også mulig å hindre kraftutbygging ved å verne mer natur og gjøre om flere områder til nasjonalparker. Tidligere har utbygging av fornybar energi (utenom vannkraft) vært finansiert gjennom etableringsstøtte fra Enova. Det er viktig at grønne sertifikater kommer i tillegg til, og ikke isteden for, eksisterende finansieringsløsninger. Vi bør opprettholde den eksisterende finansieringen til Enova og bruke Enova til å støtte utvikling av umodne teknologier og energisparing både privat og i industrien. Hvor mye skal vi bygge ut? I august 2011 tilsluttet Norge seg EU s fornybardirektiv. Ifølge direktivet skal Norge i perioden øke vår andel fornybar energi av det totale energiforbruket med 9,5 % fra det nåværende nivå på 58 %. Dette er imidlertid mindre enn de andre europeiske landene, som må øke sin fornybarandel med rundt 16 %. Grunnen til det er at Norge allerede har en stor andel fornybart, spesielt sammenlignet med resten av Europa. Med de gode forutsetningene som Norge har, er det ikke naturlig at Norge skal ha en slik rabatt på EU- kravene. Med samme økning som de andre landene kan Norge oppnå en fornybarandel på 74 % innen Oppfyllelse av EU s fornybardirektiv på dette nivået vil gi en reduksjon i CO2- utslipp på ca 25 % i forhold til dagens nivå. Miljøorganisasjonen Zero har laget en plan for hvordan Norge kan nå målet om en fornybarandel på 74 % i : Økt fornybar el- produksjon Varme og kjøling Transport Energieffektivisering Til sammen ca. 15,3 TWh ca. 10,5 TWh ca. 5,5 TWh ca. 6,0 TWh ca. 37,3 TWh Det bør nevnes at denne planen forutsetter en del bioenergi som erstatning for fossil oppvarming av bygg og bruk av biodrivstoff i transportsektoren. Miljøpartiet De Grønne og Grønn Ungdom mener vi ikke skal bruke biodrivstoff (bortsett fra biogass) altså må

19 dette erstattes på annen måte. Det kan gjøres ved å utnytte potensialet for energieffektivisering, som nok er en del større enn det Zero har beregnet. Tar man utgangspunkt i Enovas beregninger kan det spares 12 TWh i industrien og 7,5 TWh i byggsektoren før Da blir regnestygget slik: Økt fornybar el- produksjon Energieffektivisering Til sammen ca. 17,7 TWh ca. 19,5 TWh ca. 34,8TWh Regnestygget medfører at produksjonen av fornybart må økes til 17,7 TWh. Av disse kommer 3,7 TWh fra vannkraftanlegg som allerede er under bygging eller vedtatt utbygd. Ytterligere 7,4 TWh kan komme gjennom opprustning og utvidelse av eksistrende vannkraftanlegg. Opprustning er relativt skånsomt mot miljøødeleggelser, mens utvidelse kan medføre enkelte inngrep ved utvidelse av magasinene eller overførsel av vann fra andre felt. SINTEF har gjort beregninger på at utbygging av 20 TWh vindkraft (fra land og til havs) er et realistisk mål innen Hvilke teknologi som blir bygget ut blir bestemt av sertifikatsystemet og hvilke prosjekter som er mest lønnsomme. Arbeidsutvalgets mening Arbeidsutvalget mener det er viktig å utnytte potensialet i energieffektivisering i årene fremover. Dette bør være førsteprioritet i energipolitikken. Vi tror likevel ikke det er realistisk å spare inn alt, og at det er nødvendig å bygge ut fornybar energi for å erstatte fossil energibruk og sikre en trygg og stabil energiforsyning i årene som kommer. Arbeidsutvalget ønsker utbygging av fornybar energi for å nå klimamål både nasjonalt og internasjonalt. Vi ønsker en overoppfyllelse av kravene EUs fornybardirektiv stiller til Norge, slik at vi øker vår fornybarandel like mye som andre europeiske land innen En utbygging av fornybar energi må garantere sikrere strømlevering i Norge, og føre til utskifting av fossil energiproduksjon i både Norge og resten av Europa. Naturressursene er ulikt fordelt i verden, og Norge er rikt på ressurser som kan produsere energi. Derfor mener Arbeidsutvalget at Norge har et ansvar for å hjelpe landene i nærheten med energiforsyning, og at vi dermed bør bli en storeksportør av fornybar energi til Europa. Denne energien er nødvendig for å erstatte dagens kullkraft og atomkraft, samt for å balansere uregulerbar kraftproduksjon fra vindkraft og solceller på kontinentet. En satsing på økt eksport av fornybar strøm vil kunne føre til en begrenset økning i strømprisene for kunder i Norge, men Norge vil totalt sett tjene på utvekslingen gjennom økte skatteinntekter, samt inntekter fra salg og import av rimelig kraft fra kontinentet i perioder med overskudd. Dette handler også om arbeidsplasser. Satsing på utbygging og produksjon av fornybar energi vil gi Norge noe å leve av etter oljealderen, og vil særlig bidra til grønn verdiskapning i distriktene. Arbeidsutvalget mener økt eksport av kraft til Europa primært bør komme gjennom utvikling og bygging av vindmøller til havs, sekundært gjennom vindkraft til lands og opprustning av

20 vannkraftanlegg dersom dette ikke medfører store miljøødeleggelser. Satsingen på vindmøller til havs må inkludere et nytt test- og demonstrasjonssenter, bedrede rammevilkår og en ekstra støtteordning som kan hjelpe markedsinngangen til teknologier i startfasen. Arbeidsutvalget mener den økte produksjonen av fornybar energi må ses i et helhetsperspektiv som ivaretar miljø og naturhensyn på best mulig måte. Derfor er det viktig å lage grundige konsekvensutredninger som undersøker situasjonen for de levende organismene i et område der man vurderer å bygge ut kraft. Det må undersøkes hvilke sårbare arter som finnes i området, om det er et område trekkfugl flyr i gjennom, og hvilken innvirkning en utbygging vil få på disse. Selv om sertifikatsystemet i stor grad avgjør hva og hvor det bygges ut, må alle store vind- og vannkraftutbygginger i dag gis konsesjon (tillatelse) av NVE. Arbeidsutvalget mener dagens saksbehandlingsregler må forenkles og at utdeling av konsesjoner bør skje med etter en nasjonal plan for utbygging av fornybar energi. Denne planen må sikre at utbyggingene skjer der de ikke medfører vesentlig risiko for natur og økosystemer, og i første rekke der det allerede er gjort inngrep. For å sikre at miljøhensynene ikke kommer i skyggen av en forenklet saksgang og nasjonal plan, må Miljøverndepartementet involveres i beslutningsprosessen og ha vetorett. Punkter til diskusjon - Har vi behov for større energiproduksjon i Norge? Selvforsyning vs. samarbeid med Europa? - Hvilke utbyggingstiltak gir best klimagevinst, og hvilke er minst skadelige for miljøet? Forslag til vedtak Grønn Ungdom mener at F1: Norge skal øke vår fornybarandel med 16 % frem til 2020 og dermed overoppfylle forpliktelsene i EUs fornybardirektiv. Dette må innebære en storsatsing på energieffektivisering for å realisere så mye som mulig av potensialet. F2: Norge skal bidra til den nødvendige energiomleggingen i Europa ved å eksportere ren, fornybar kraft. F2: Utbygging av fornybar energi skal skje så sant det ikke medfører vesentlig risiko for natur og økosystemer. Denne vurderingen skal gjøres av Miljøverndepartementet. Med vennlig hilsen Hallvard Surlien og Ida Kann Talspersoner 20

Innspill til arbeidsprogramprosessen i Miljøpartiet De Grønne

Innspill til arbeidsprogramprosessen i Miljøpartiet De Grønne Innspill til arbeidsprogramprosessen i Miljøpartiet De Grønne Fornybar energi og naturvern - vedtatt av landsstyret i Grønn Ungdom 8. september 2012 Utredet av Hallvard Surlien og Ida Karina Kann. Layout

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL FNI, 17. juni 2009 Innhold Energisystemet

Detaljer

Utbygging av fornybar energi og landskapskonsekvenser

Utbygging av fornybar energi og landskapskonsekvenser Utbygging av fornybar energi og landskapskonsekvenser Slik? Slik? Vestlandsforsking Vestlandsforsking Slik? Slik? Vestlandsforsking Kraftnytt.no Eli Heiberg Nasjonal landskapskonferanse Bergen 24.-25.

Detaljer

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser Knut Hofstad Norges vassdrags og energidirektorat NVE Om NVE NVE er et direktorat under Olje- og energidepartementet NVEs forvaltningsområder:

Detaljer

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred direktør, EBL NI WWF 23. september 2009 Den politiske

Detaljer

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Statssekretær Robin Kåss, Olje- og energidepartementet Tema i dag Norges arbeid med fornybardirektivet Miljøvennlig

Detaljer

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Grønn strøm Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Hensikten Redusere utslipp av klimagasser med fornybar energi Fornybar energi regnes som mer bærekraftig enn fossile enn ikke-fornybare

Detaljer

Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 -

Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 - Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 - Energi Norges Vinterkonferanse 7. april 2011 Statssekretær Eli Blakstad, Energi, nødvendighet eller gode Globale energiutfordringer Verden 2 utfordringer Verden

Detaljer

Energimuligheter for Norge med fokus på innlandet

Energimuligheter for Norge med fokus på innlandet Energimuligheter for Norge med fokus på innlandet Tekna 18. mars 2009 Stortingsrepresentant Gunnar Gundersen (H) Utgangspunkt: Klimatrusselen Trusselen om menneskeskapte klimaendringer og konsekvenser

Detaljer

Energy Roadmap 2050. Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8.

Energy Roadmap 2050. Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8. Energy Roadmap 2050 Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8. august 2012 Arne Festervoll Slide 2 Energy Roadmap 2050 Det overordnede målet

Detaljer

ZERO Maridalsveien 10 0178 Oslo. Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 Oslo. Oslo, 11. mars 2008

ZERO Maridalsveien 10 0178 Oslo. Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 Oslo. Oslo, 11. mars 2008 ZERO Maridalsveien 10 0178 Oslo Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 Oslo Oslo, 11. mars 2008 Svar på høring: Direktiv for å fremme bruk av fornybar energi Viser til brev fra OED der det

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge?

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? 08.02.2013 - Zero Emission Resource Organisation (ZERO) Premiss: vi må etablere et marked for bygningsmonterte solceller i Norge. I våre naboland

Detaljer

Vi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før)

Vi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før) Vi må starte nå og vi må ha et langsiktig perspektiv (Egentlig burde vi nok ha startet før) NVEs vindkraftseminar, Lista Flypark 17. 18. juni 2013 Jan Bråten, sjeføkonom Bakgrunn 1. Enkelte samfunnsøkonomer

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

Fornybarpotensialet på Vestlandet

Fornybarpotensialet på Vestlandet Fornybarpotensialet på Vestlandet Bergen, 26. januar 2011 Wenche Teigland Konserndirektør Energi, BKK Agenda: Ny fornybar energi som en del av klimaløsningen Nasjonale og internasjonale forpliktelser Mulighetene

Detaljer

Strøm, forsyningssikkerhet og bioenergi

Strøm, forsyningssikkerhet og bioenergi Strøm, forsyningssikkerhet og bioenergi 29. NOVEMBER 2011 Cato Kjølstad Daglig leder NoBio Forventet kraftoverskudd og bioenergimål Forventet kraftoverskudd sett i relasjon til bioenergimålet på 14 nye

Detaljer

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar Fremtiden er bærekraftig Erik Skjelbred IEA: World Energy Outlook 2009 Vi må bruke mindre energi og mer fornybar 128 TWh fossil energi Inkl offshore Mer effektiv energibruk! 115 TWh fornybar energi Konverter

Detaljer

LOs prioriteringer på energi og klima

LOs prioriteringer på energi og klima Dag Odnes Klimastrategisk plan Fagbevegelsen er en av de få organisasjoner i det sivile samfunn som jobber aktivt inn mot alle de tre viktige områdene som påvirker og blir påvirket av klimaendring; det

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 UiO 26. februar 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Olje- og energiminister Åslaug Haga EBL, NVE og Bellona seminar 5. mai 2008 - Oslo Dagens situasjon Verden 2 hovedutfordringer

Detaljer

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon

Detaljer

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv Energi og vassdrag i et klimaperspektiv Geir Taugbøl, EBL Vassdragsdrift og miljøforhold 25. - 26. oktober 2007 Radisson SAS Hotels & Resorts, Stavanger EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Detaljer

Kraftforsyningen og utbyggingsplaner. Rune Flatby Direktør konsesjonsavdelingen

Kraftforsyningen og utbyggingsplaner. Rune Flatby Direktør konsesjonsavdelingen Kraftforsyningen og utbyggingsplaner Rune Flatby Direktør konsesjonsavdelingen Ny utbygging viktige drivere Lite nettinvesteringer siden 1990 Flere regioner med svak kraftbalanse Forventet økt uttak i

Detaljer

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden.

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden. Fordeler med solenergi Solenergien i seg selv er gratis. Sola skinner alltid, så tilførselen av solenergi vil alltid være til stede og fornybar. Å bruke solenergi medfører ingen forurensning. Solenergi

Detaljer

LM-10. Endringsforslag, politiske uttalelser parallellsesjon 3: Uttalelse 20: Norge som Europas grønne batteri

LM-10. Endringsforslag, politiske uttalelser parallellsesjon 3: Uttalelse 20: Norge som Europas grønne batteri LM-10, politiske uttalelser parallellsesjon 3: Uttalelse 20: Norge som Europas grønne batteri 1 Side 104, linje 3 Forslag: Foregangsland for fornybar energi 2 Side 104, linje 3 Forslag: "Plusshus og grønne

Detaljer

Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde

Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde Presentasjon for Rådet for miljøteknologi 28. august 2013 Nils Morten Huseby Konsernsjef Rainpower ASA MW Europeisk vannkraftutbygging

Detaljer

Framtiden er elektrisk

Framtiden er elektrisk Framtiden er elektrisk Alt kan drives av elektrisitet. Når en bil, et tog, en vaskemaskin eller en industriprosess drives av elektrisk kraft blir det ingen utslipp av klimagasser forutsatt at strømmen

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen

Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen Kjerstin Dahl Viggen NVE kdv@nve.no Kraftmarkedet, kvotemarkedet og brenselsmarkedene henger sammen! 2 Et sammensatt bilde Kvotesystemet

Detaljer

Grønne sertifikat sett fra bransjen

Grønne sertifikat sett fra bransjen Zero10, 23. november 2010 Anders Gaudestad, Adm. direktør, Statkraft Agder Energi Vind DA Grønne sertifikat sett fra bransjen SAE Vind er Statkraft og Agder Energi sin felles satsing på landbasert vindkraft

Detaljer

Vindkraft i Norge: Hva snakker vi egentlig om? Vidar Lindefjeld Hjemmeside: lanaturenleve.no. Twitter: @lanaturenleve

Vindkraft i Norge: Hva snakker vi egentlig om? Vidar Lindefjeld Hjemmeside: lanaturenleve.no. Twitter: @lanaturenleve Vindkraft i Norge: Hva snakker vi egentlig om? Vidar Lindefjeld Hjemmeside: lanaturenleve.no. Twitter: @lanaturenleve Noen begreper NVE = Norges Vassdrags- og energidirektorat. Gir vindkraftkonsesjoner

Detaljer

Småkraft: Bygdeutvikling, kraftproduksjon eller distriktspolitikk som truer naturen? Vassdragsseminar SRN 16.04.2013

Småkraft: Bygdeutvikling, kraftproduksjon eller distriktspolitikk som truer naturen? Vassdragsseminar SRN 16.04.2013 Småkraft: Bygdeutvikling, kraftproduksjon eller distriktspolitikk som truer naturen? Vassdragsseminar SRN 16.04.2013 Presentasjon Prosjektleder Terje Engvik, Norges Bondelag Prosjekt fornybar elproduksjon

Detaljer

Konsekvenser av vasskraftutbygging sett fra natur- og friluftsinteressene Elisabeth Dahle Koordinator FORUM FOR NATUR OG FRILUFTSLIV

Konsekvenser av vasskraftutbygging sett fra natur- og friluftsinteressene Elisabeth Dahle Koordinator FORUM FOR NATUR OG FRILUFTSLIV Konsekvenser av vasskraftutbygging sett fra natur- og friluftsinteressene Elisabeth Dahle Koordinator Hva er forum for natur og friluftsliv, FNF? Samarbeidsforum mellom natur- og friluftsorganisasjonene

Detaljer

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Eid skole, 10 trinn, 27.05.15 Prosjekt Klima, miljø og livsstil 2014-2015 Prosjektets mål Hovedmål Prosjektets hovedmål er å styrke innsikt og respekt for naturens

Detaljer

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Agenda Sterke drivere og stor usikkerhet Mange drivkrefter for kraftoverskudd / moderate kraftpriser

Detaljer

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12

Detaljer

Hva medfører innføringen av elsertifikater? Gudmund Bartnes Ressursseksjonen

Hva medfører innføringen av elsertifikater? Gudmund Bartnes Ressursseksjonen Hva medfører innføringen av elsertifikater? Gudmund Bartnes Ressursseksjonen Innhold Bakgrunn for elsertifikater Elsertifikatmarkedet Veien frem mot 1.1.2012 2 Grunner til å støtte fornybar kraft Miljø-

Detaljer

Vannkraft i lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014

Vannkraft i lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014 Vannkraft i lavutslippssamfunnet Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014 Kunnskapsgrunnlag for lavutslippsutvikling Ny internasjonal klimaavtale i Paris i 2015 Kunnskapsgrunnlag Norge som lavutslippssamfunn

Detaljer

Fornybardirektivet et viktig redskap

Fornybardirektivet et viktig redskap Klimautfordringen vil endre fremtidens bruk og produksjon av energi Fornybardirektivet et viktig redskap EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred EBL Bellona, Fornybardirektivet

Detaljer

Norge som batteri i et klimaperspektiv

Norge som batteri i et klimaperspektiv Norge som batteri i et klimaperspektiv Hans Erik Horn, Energi Norge Hovedpunkter Et sentralt spørsmål Det viktige klimamålet Situasjonen fremover Forutsetninger Alternative løsninger Et eksempel Konklusjon?

Detaljer

Vindkraft i Norge: Er den nødvendig? Vil vi betale prisen?

Vindkraft i Norge: Er den nødvendig? Vil vi betale prisen? Vindkraft i Norge: Er den nødvendig? Vil vi betale prisen? Trondheim, 20. oktober 2015 Vidar Lindefjeld politisk rådgiver lanaturenleve.no «Norge trenger ny fornybar energi!» Ny fornybar kraft er nødvendig

Detaljer

Miljøvirkninger av økt installert effekt i norsk vannkraftproduksjon

Miljøvirkninger av økt installert effekt i norsk vannkraftproduksjon 1 Miljøvirkninger av økt installert effekt i norsk vannkraftproduksjon Ove Wolfgang, SINTEF Energiforskning Norsk fornybar energi i et klimaperspektiv. Oslo, 5. 6. mai 2008. 2 Bakgrunn: Forprosjekt for

Detaljer

Verdiskaping, energi og klima

Verdiskaping, energi og klima Verdiskaping, energi og klima Adm. direktør Oluf Ulseth, 26. januar 2011 Vi trenger en helhetlig energi-, klima- og verdiskapingspolitikk En balansert utvikling av nett og produksjon gir fleksibilitet

Detaljer

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Vedtatt av Teknas hovedstyre xx.xx 2014 Teknas politikkdokument om energi og klima Tekna mener: Tekna støtter FNs klimapanels konklusjoner

Detaljer

Energisystemet i Os Kommune

Energisystemet i Os Kommune Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter

Detaljer

Prosjektet RegPol Regional Effects of Energy Policy

Prosjektet RegPol Regional Effects of Energy Policy Rica Hell hotell 8. mai 2014 Arne Stokka, Avd. Anvendt økonomi Regionale virkninger av energipolitikk: Prosjektet RegPol Regional Effects of Energy Policy Samarbeidsprosjekt mellom SINTEF, NTNU og IFE

Detaljer

SET konferansen 2011

SET konferansen 2011 SET konferansen 2011 Hva er produksjonskostnadene og hva betaler en vanlig forbruker i skatter og avgifter Sivilingeniør Erik Fleischer 3. november 2011 04.11.2011 1 Strømprisen En faktura fra strømleverandøren:

Detaljer

HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE?

HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE? Havenergi hva nå? Arntzen de Besche og Norwea 16. september 2011 Ved Åsmund Jenssen, partner, THEMA Consulting Group HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE? Business case: På sikt må havenergi være lønnsomt

Detaljer

Vassdragsnatur i verdensklasse vern eller bruk? Oddvin Lund, Den Norske Turistforening Lasse Heimdal, Friluftslivets fellesorganisasjon (FRIFO)

Vassdragsnatur i verdensklasse vern eller bruk? Oddvin Lund, Den Norske Turistforening Lasse Heimdal, Friluftslivets fellesorganisasjon (FRIFO) Vassdragsnatur i verdensklasse vern eller bruk? Oddvin Lund, Den Norske Turistforening Lasse Heimdal, Friluftslivets fellesorganisasjon (FRIFO) FRIFOs medlemsorganisasjoner 680.000 medlemskap Over 4 mill

Detaljer

Vindkraft i Norge: Hva snakker vi egentlig om?

Vindkraft i Norge: Hva snakker vi egentlig om? Vindkraft i Norge: Hva snakker vi egentlig om? Trondheim, 21. april 2015 Vidar Lindefjeld politisk rådgiver «Norge trenger ny fornybar energi!» Ny fornybar kraft er nødvendig i norsk strømforsyning. Vi

Detaljer

Hydrogen i Norge frem mot 2040

Hydrogen i Norge frem mot 2040 Hydrogen i Norge frem mot 2040 Bjørn Simonsen Generalsekretær, Norsk Hydrogenforum Sekretær, Hydrogenrådet Redigert: forklarende tekst lagt til her og der Et dagsaktuelt spørsmål for AS Norge: Hvordan

Detaljer

Kan vannkraft bidra til at Norges forpliktelser i Fornybardirektivet innfris. Kjell Erik Stensby, NVE

Kan vannkraft bidra til at Norges forpliktelser i Fornybardirektivet innfris. Kjell Erik Stensby, NVE Kan vannkraft bidra til at Norges forpliktelser i Fornybardirektivet innfris Kjell Erik Stensby, NVE Fornybardirektivet En brøk Produksjon av fornybar energi (varme + el) Samlet sluttforbruk av energi

Detaljer

TNS Gallups Klimabarometer

TNS Gallups Klimabarometer TNS Gallups Klimabarometer Pressemappe Om TNS Gallups Klimabarometer TNS Gallups Klimabarometer er en syndikert undersøkelse av nordmenns holdninger til klima- og energispørsmål, samt inntrykk og assosiasjoner

Detaljer

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft satser på bioenergi Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft AS Nord-Norges største energikonsern Eiere med fokus på langsiktig verdiskaping (60% Troms fylkeskommune, 40% Tromsø Kommune)

Detaljer

VAREDEKLARASJON STRØM 2011

VAREDEKLARASJON STRØM 2011 VAREDEKLARASJON STRØM 2011 ENERGIKILDER, KLIMAGASSUTSLIPP OG RADIOAKTIVT AVFALL NVE beregner årlig andelen fornybar elektrisitet i det norske markedet. Den er for 2010 sunket til 24 %. Det forventes at

Detaljer

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål Petroleumsindustrien og klimaspørsmål EnergiRike 26. januar 2010 Gro Brækken, administrerende direktør OLF Oljeindustriens Landsforening Klimamøtet i København: Opplest og vedtatt? 2 1 Klimautfordring

Detaljer

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF EnergiRike Temakonferansen 2004 Energi og verdiskaping Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF Enova SF Enova SF er et statsforetak som eies av Olje-

Detaljer

Endring av ny energimelding

Endring av ny energimelding Olje og Energi Departementet Endring av ny energimelding 15.12.2015 Marine Wind Tech AS Jan Skoland Teknisk idè utvikler Starte Norsk produsert marine vindturbiner Nå har politikerne muligheten til å få

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

Industrielle muligheter innen offshore vind. Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik

Industrielle muligheter innen offshore vind. Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik Industrielle muligheter innen offshore vind Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik Vestavind Offshore Etablert august 2009 15 % Kjernevirksomhet innen marin fornybar energiproduksjon

Detaljer

Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk

Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk - Et fornybart og fremtidsrettet Vestland - Bergen, 26.januar 2011 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Energiåret 2008 Norge EU-27

Detaljer

Energi. Vi klarer oss ikke uten

Energi. Vi klarer oss ikke uten Energi Vi klarer oss ikke uten Perspektivet Dagens samfunn er helt avhengig av en kontinuerlig tilførsel av energi Knapphet på energi gir økte energipriser I-landene bestemmer kostnadene U-landenes økonomi

Detaljer

Oversikt over energibransjen

Oversikt over energibransjen Oversikt over energibransjen Hovedverdikjeden i energiforsyningen Kraftproduksjon Kraftnett Kraftmarked Middelårsproduksjon: 123 TWh Sentralnett: 132 420 kv Regionalnett: 50 132 kv Distribusjonsnett: 11

Detaljer

Utbyggers roller, utfordringer og muligheter. Michael Momyr, stakeholder manager LNVK s landskonferanse 6. mai 2014

Utbyggers roller, utfordringer og muligheter. Michael Momyr, stakeholder manager LNVK s landskonferanse 6. mai 2014 Utbyggers roller, utfordringer og muligheter Michael Momyr, stakeholder manager LNVK s landskonferanse 6. mai 2014 Agenda Bakgrunn Trenger vi mer fornybar energi? Sareptas vindprosjekter Leverandører og

Detaljer

Hype eller hope 2: Biodrivstoff 2.generasjon. Andreas Bratland, andreas@nobio.no

Hype eller hope 2: Biodrivstoff 2.generasjon. Andreas Bratland, andreas@nobio.no Hype eller hope 2: Biodrivstoff 2.generasjon Andreas Bratland, andreas@nobio.no Et imponerende ladesystem Det tar litt over 1 minutt å fylle 50 liter diesel Dette tilsvarer ca. 500 kwh energi Hvor stor

Detaljer

Får vi et pliktig sertifikatmarked sammen med Sverige? Hvorfor opprinnelsesmerket strøm?

Får vi et pliktig sertifikatmarked sammen med Sverige? Hvorfor opprinnelsesmerket strøm? Får vi et pliktig sertifikatmarked sammen med Sverige? Hvorfor opprinnelsesmerket strøm? Jan Atle Liodden jan.atle.liodden@ae.no Agder Energi Produksjon www.aep-renewables.com Målsetting for presentasjon

Detaljer

Lokal energiutredning for Songdalen kommune

Lokal energiutredning for Songdalen kommune Lokal energiutredning for Songdalen kommune 16/5-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning (LEU), målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

Rammebetingelser for vindkraft. Norge sammenlignet med andre europeiske land

Rammebetingelser for vindkraft. Norge sammenlignet med andre europeiske land Rammebetingelser for vindkraft Norge sammenlignet med andre europeiske land Per Ove Eikeland Presentasjon for Statoil, 25.11.2009 Innhold Vindkraftens utvikling i Europa Drivkrefter for vindkraftutvikling

Detaljer

Fornybar energi et valg for fremtiden. Hanne Karde Kristiansen Konserndirektør Troms Kraft AS

Fornybar energi et valg for fremtiden. Hanne Karde Kristiansen Konserndirektør Troms Kraft AS Fornybar energi et valg for fremtiden Hanne Karde Kristiansen Konserndirektør Troms Kraft AS Agenda Energikonsernet Troms Kraft Vår forretningsmodell og våre veivalg Naturgitte ressurser i Nord-Norge En

Detaljer

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT)

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT) 10. mars 2009 Norge på klimakur Ellen Hambro 13.03.2009 Side 1 SFTs roller Regjeringen Miljøverndepartementet overvåke og informere om miljøtilstanden utøve myndighet og føre tilsyn styre og veilede fylkesmennenes

Detaljer

Hva koster energi? Ståle Navrud Handelshøgskolen ved UMB Institutt for Økonomi og Ressursforvaltning

Hva koster energi? Ståle Navrud Handelshøgskolen ved UMB Institutt for Økonomi og Ressursforvaltning Hva koster energi? Ståle Navrud Handelshøgskolen ved UMB Institutt for Økonomi og Ressursforvaltning Hva er det verdt å unngå landskapsestetiske effekter? Sjøkabelutvalg IV: http://www.regjeringen.no/pages/15604222/utvalg_iv.pdf

Detaljer

ofre mer enn absolutt nødvendig

ofre mer enn absolutt nødvendig I den nye boken «Energi, teknologi og klima» gjør 14 av landets fremste eksperter på energi og klima et forsøk på å få debatten inn i et faktabasert spor. - Hvis man ønsker å få på plass en bedre energipolitikk

Detaljer

Viktigste utfordringer for Olje- og energiministeren 2009-2013

Viktigste utfordringer for Olje- og energiministeren 2009-2013 Viktigste utfordringer for Olje- og energiministeren 2009-2013 Møte med Olje- og energiministeren EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm dir, EBL Møte i OED, 9. november

Detaljer

Energi for Norge. Hva kan vi velge?

Energi for Norge. Hva kan vi velge? Tekna Hedmark og Oppland Energi i ledninger Energi i rør Hvordan utnytte begge deler best mulig Energi for Norge. Hva kan vi velge? Gjøvik 28. september 2011 Hans H. Faanes 1 Energipolitikken må balansere

Detaljer

Offshore vind. Konserndirektør Energi Wenche Teigland BKK AS. Energirikekonferansen Tirsdag 11. august 2009

Offshore vind. Konserndirektør Energi Wenche Teigland BKK AS. Energirikekonferansen Tirsdag 11. august 2009 Offshore vind Konserndirektør Energi Wenche Teigland BKK AS Energirikekonferansen Tirsdag 11. august 2009 Klimaforpliktelsene en sterk pådriver i Europa og i Norge EUs fornybardirektiv og Klimaforlik i

Detaljer

Framtidens byer - Energiperspektiver. Jan Pedersen, Agder Energi AS

Framtidens byer - Energiperspektiver. Jan Pedersen, Agder Energi AS Framtidens byer - Energiperspektiver Jan Pedersen, Agder Energi AS Agenda Drivere for fremtidens byer Krav til fremtidens byer Fra sentralisert til distribuert produksjon Lokale kraftkilder Smarte nett

Detaljer

Fra energisluk til nullenergihus Hvor god tid har vi? -

Fra energisluk til nullenergihus Hvor god tid har vi? - Fra energisluk til nullenergihus Hvor god tid har vi? - Tor Helge Dokka SINTEF Byggforsk The Research Centre of Zero Emission Buildings Byggforsk Disposisjon Hvorfor må vi ha endring i byggebransjen Potensiale

Detaljer

Elektrisitetens fremtidsrolle

Elektrisitetens fremtidsrolle Energy Foresight Symposium 2006 Elektrisitetens fremtidsrolle Disposisjon: Elektrisitetens historie og plass Trender av betydning for elektrisiteten Hva har gjort elektrisiteten til en vinner? En elektrisk

Detaljer

Elsertifikater og fornybardirektivet PF Norsk Energiforening 19. april 2012. Mari Hegg Gundersen Seksjon for fornybar energi

Elsertifikater og fornybardirektivet PF Norsk Energiforening 19. april 2012. Mari Hegg Gundersen Seksjon for fornybar energi Elsertifikater og fornybardirektivet PF Norsk Energiforening 19. april 2012 Mari Hegg Gundersen Seksjon for fornybar energi Innhold Veien til elsertifikatmarkedet Regelverket NVEs rolle Tilbud av sertifikater

Detaljer

Opprinnelsesgarantier for fornybar energi

Opprinnelsesgarantier for fornybar energi Opprinnelsesgarantier for fornybar energi Temakveld 14.12.2011 Marknad&IT Sjef Kenneth Ingvaldsen 42 Bakgrunnen for opprinnelsesgarantier Bakgrunnen for opprinnelsesgarantier EU har en klar målsetning

Detaljer

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter Christine Haugland, BKK BKKs virksomhet» Norsk vannkraft produksjon» 32 vannkraftverk ca. 6,7 TWh årlig» Vannkraft

Detaljer

Agdenda. Kort om Norwea. Vindkraft. Fornybarhetdirektivet, hva er det? Elsertifikater. Norge og vindkraft

Agdenda. Kort om Norwea. Vindkraft. Fornybarhetdirektivet, hva er det? Elsertifikater. Norge og vindkraft Agdenda Kort om Norwea Vindkraft Fornybarhetdirektivet, hva er det? Elsertifikater Norge og vindkraft Hva er Norwea? En kombinert interesse-, bransje og lobbyorganisasjon Finansiert av medlemsbedrifter

Detaljer

Når nettene blir trange og kulda setter inn Har vi alternativer til nettutbygging? Kristian M. Pladsen, direktør

Når nettene blir trange og kulda setter inn Har vi alternativer til nettutbygging? Kristian M. Pladsen, direktør Når nettene blir trange og kulda setter inn Har vi alternativer til nettutbygging? Kristian M. Pladsen, direktør Hovedbudskap Velfungerende energisystem er en forutsetning for all næringsvirksomhet. Manglende

Detaljer

Muligheter og barrierer i nord

Muligheter og barrierer i nord Nord-Norge Fremtidens energikammer? Muligheter og barrierer i nord Kirsti Hienn Prosjektdirektør/Daglig leder Nordnorsk Havkraft www.nordnorskhavkraft.no Innhold Nordnorsk Havkraft Status fornybar energiproduksjon

Detaljer

Kosmos SF. Figur 9.1. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164. Jordas energikilder. Energikildene på jorda.

Kosmos SF. Figur 9.1. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164. Jordas energikilder. Energikildene på jorda. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164 Jordas energikilder Saltkraft Ikke-fornybare energikilder Fornybare energikilder Kjernespalting Uran Kull Tidevann Jordvarme Solenergi Fossile

Detaljer

Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred

Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning Erik Skjelbred NORGES UTGANGSPUNKT Naturgitte fortrinn i form av store vann, vind, og havenergiressurser Industrielle og kunnskapsmessige fortrinn

Detaljer

Fornybar energi - vårt neste industrieventyr. Åslaug Haga

Fornybar energi - vårt neste industrieventyr. Åslaug Haga Fornybar energi - vårt neste industrieventyr Åslaug Haga Norsk velferd er bygd på våre energiressurser Vannkraft Olje og gass Norge har formidable fornybarressurser som vind, bio, småkraft, bølge og tidevann

Detaljer

Presentasjon av vindkraftmuligheter i Engerdal. 1. desember 2010

Presentasjon av vindkraftmuligheter i Engerdal. 1. desember 2010 Presentasjon av vindkraftmuligheter i Engerdal 1. desember 2010 1. Kort om bakgrunn og Austri Vind 2. Hva er vindkraft? Agenda for møtet 3. Kvitvola/Gråhøgda vindkraftprosjekt i Engerdal Visualiseringer

Detaljer

Innspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien. Åpent høringsmøte 21. november i OED. Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening

Innspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien. Åpent høringsmøte 21. november i OED. Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening Innspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien Åpent høringsmøte 21. november i OED Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening Prosess og manglende innhold NoBio har utøvd rolle som

Detaljer

Viktige tema for Regjeringens Energimelding

Viktige tema for Regjeringens Energimelding Viktige tema for Regjeringens Energimelding Norsk Energiforening/Polyteknisk Forening 12.11.2014 Konsernsjef Tore Olaf Rimmereid E-CO Energi E-COs budskap: Fremtiden er elektrisk Bevar vannkraftens fleksibilitet

Detaljer

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Grønne forretningsmuligheter Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Vi har en ressursutfordring og en klimautfordring Ressurs- og klimakrisen er en mulighet for grønne næringer 700 600 500 400 300

Detaljer

Hydrogen & Brenselcelle biler Viktig for en miljøvennlig fremtid!

Hydrogen & Brenselcelle biler Viktig for en miljøvennlig fremtid! Forskningskamp 2013 Lambertseter VGS Av: Reshma Rauf, Mahnoor Tahir, Sonia Maliha Syed & Sunniva Åsheim Eliassen Hydrogen & Brenselcelle biler Viktig for en miljøvennlig fremtid! 1 Innledning Det første

Detaljer

Energi, klima og miljø

Energi, klima og miljø Energi, klima og miljø Konsernsjef Tom Nysted, Agder Energi Agder Energi ledende i Norge innen miljøvennlige energiløsninger 2 Vannkraft 31 heleide og 16 deleide kraftstasjoner i Agder og Telemark 7 800

Detaljer