Fornybar energi og naturvern

Transkript

1 Til Kopi til Fra Dato Saksnr. Landsstyret Arbeidsutvalget,, Hallvard Surlien og Ida Kann, talspersoner 26. august 2012 LS Fornybar energi og naturvern Innhold Bakgrunn Sammendrag Ordliste Drøfting Hva er vårt energibehov? Status for fornybar el-produksjon i dag Fornybar energi i framtiden Utbygging av nett - i Norge og til utlandet Konflikter/utfordringer Grønne sertifikater Hvor mye skal vi bygge ut? Arbeidsutvalgets mening Punkter til diskusjon Forslag til vedtak Bakgrunn På landsmøtet 2012 ble klima valgt som en av tre hovedsaker for Grønn Ungdom dette året. I klimadebatten er energiforsyning et sentralt tema, fordi energibruk- og produksjon står for ⅔ av verdens og Norges klimagassutslipp 1. Overgangen til lavutslippssamfunnet handler i stor grad om å gå fra fossil til fornybar energi. 1

2 Det totale energiforbruket i Norge i 2008 var på 228 TWh. Av dette var andelen fornybart allerede på rundt 60 prosent (ekskludert petroleumsinstallasjonene til havs). Det er svært høyt sammenlignet med de fleste andre land, og skyldes at vi produserer og bruker store mengder vannkraft. Figur 1: Energibruk i Norge , fordelt på energibærere (Kilde: Energi 21) Siden slutten av tallet har vi økt energiforbruket vårt med ⅓. Figur 1 viser hvordan fordelingen av de ulike energibærerne har utviklet seg i denne perioden. Det ligger både utfordringer og muligheter i norsk energipolitikk fremover. Vi er nødt til å bruke energien vi har mer effektivt, samtidig som det vil det oppstå behov for mer ren energi til for eksempel elektrifisering av bilparken og utbygging av høyhastighetstog. En eventuell elektrifisering av petroleumsinstallasjoner vil også kreve mer energi. I dag brukes store mengder olje og gass produsert på norsk sokkel som energikilde i andre land. Samtidig vil verden fremover ha behov for store mengder fornybar energi, som kan erstatte atomkraft 2 og kullkraft. Fordi Grønn Ungdom ønsker å redusere utvninngstempoet i petroleumsnæringen, må vi da velge om vi skal slutte å eksportere energi, eller om vi skal bygge ut og eksportere ren, fornybar energi. I tillegg vil en gradvis utfasing av norsk petroleumsvirksomhet skape behov for mange arbeidsplasser. Fornybar energi kan potensielt bli en ny, viktig næring for Norge, gjennom utvikling og produksjon av systemer, samt mulig eksport av kraft til Europa. 2 Vi tar utgangspunkt i at atomkraft ikke skal brukes som energikilde. Dette er et spørsmål for seg selv, og vil ikke bli vurdert i denne utredningen. 2

3 Utbygging av fornybar energi er likevel ikke alltid helt problemfritt. Mange steder står utbygging av vind- /vannkraft og kraftlinjer i konflikt med kultur- og naturvernshensyn. Tidligere var kampen mot kraftutbygginger en av de viktigste sakene for miljøbevegelsen. Høydepunktene her var demonstrasjonene mot utbygging av Mardøla- vassdraget i 1970 og Alta- vassdraget i I de senere år kan det nevnes motstanden mot bygging av kraftlinjer i Hardanger, der konflikten også gikk på visuelle hensyn og bevaring av kulturlandskap. Sammendrag I dette sammendraget vil vi oppsummere de viktigste delene av saksfremlegget, og prøve å gi et inntrykk av hvilke deler av saksfremlegget som er mest sentrale. Hva vårt faktiske energibehov er i årene fremover er svært viktig å kjenne til når man diskuterer hvor mye mer energi vi skal produsere. Skal vi øke produksjonen, må jo det være forutsatt at det trengs, enten i Norge eller i utlandet. Konklusjonen i kapitlet om energibehov er at dette kommer til å øke i årene fremover. I Norge har vi mulighet for å effektivisere mye av energibruken, slik at økningen ikke blir så stor. I resten av verden derimot, er fattige land avhengig av økt tilgang på energi for å komme seg ut av fattigdom. Samtidig er mange land avhengige av tilgang på fornybar energi for å erstatte olje, gass og kull. I kapitlet om status på fornybar energiproduksjon i dag har vi forsøkt å gi et inntrykk av hvor mye vi produserer, fordelt på vann- og vindkraft. Dette kan være lurt å se i forholdsmessig sammenheng med for eksempel hvor mye vi er pålagt å bygge ut gjennom EUs fornybardirektiv. Under Fornybar energi i fremtiden har vi tatt for oss ulike teknologier for energiproduksjon. Vi har ikke skrevet så mye om hvordan disse fungerer rent teknisk, men mest om hvor mye det er antatt at vi kan produsere i fremtiden, dersom vi bygger ut - altså hvor stort potensialet er. Kort fortalt er potensialet nærmest ubegrenset. Det som står om hver enkelt teknologi er først og fremst tatt med som tilleggsstoff for de som vil sette seg nøye inn i disse. Kapitlet om utfordringer/konflikter er svært viktig, fordi det er flere momenter som gjør at vi ikke nødvendigvis bare kan bygge ut så mye vi vil. Det er viktig å ta hensyn til naturen, fordi mye utbygging kan medføre store inngrep. Hvis vi må ødelegge mye natur for å produsere strøm, kan nytten til slutt være liten. Utbygging kan samtidig få store konsekvenser lokalt, både positivt og negativt, noe som også er viktig å ta med i betraktning. I kapitlet om hvor mye vi skal bygge ut, har vi forsøkt å gi et bilde av hvor mye vi trenger å bygge ut for å tilfredsstille vår et eget behov og det vi vil pålegges av EUs fornybardirektiv gjennom EØS. Dette kan være litt teknisk, men vi tror det er en fordel å være mest mulig konkrete på dette, slik at vi også kan vite noe om hvilke konsekvenser en utbygging vil gi. Til slutt har vi skrevet våre egne meninger om hvor mye energi Norge bør produsere i årene fremover. Vi har vurdert behovet for mer energi opp mot negative konsekvenser 3

4 ved å bygge ut, og kommet frem til en konklusjon. Konklusjonen her er at vi både bør energieffektivisere og bygge ut mer, slik at vi øker andelen fornybar i vår energiproduksjon like mye som de andre landene i Europa før For å bidra til å nå klimamål og hjelpe andre land med overgangen fra fossil til fornybar energi, bør vi også bygge ut for å eksportere kraft til Europa. Til slutt i dokumentet har vi laget en ordliste med vanskelige ord og begreper som er brukt i teksten. Det er noen steder henvist direkte til ordlisten for forklaring, andre steder ikke. Ordlisten er ordnet alfabetisk. Ordliste Det er ikke viktig at man skjønner absolutt alle begreper til fulle av det som følger, men det er bra å få en viss kjennskap til noe av det. Effekt: Effekt (P) er en enhet som kan brukes for å beskrive maksimum energimengde produsert per tidsenhet, som oftest per sekund. Enheten for effekt er Watt. Når vi skal måle energiproduksjon over en tidsperiode, er det vanlig å bruke Watt- timer (Wh). 1 Watt- time er energien som overføres ved en effekt på én Watt i én time. Forskjellen mellom effekt og energi kan forklares med en vanlig panelovn. En vanlig panelovn har typisk effekt på 1 kw. Det betyr at den produserer 1 kw pr sekund. For å finne ut hvor mye den produserer per time, må vi gange 1 kw med 3600 sekunder. Dette blir 3600 kilowattsekunder, som igjen deles på 60 for å finne wattimer. Panelovnen tilkoblet i en time produserer dermed energi lik 1 KWh. En vindmøllepark kan for eksempel ha en effekt på 50 MW. Hvor mye parken produserer årlig (i KWh) kan imidlertid variere. Dette er avhengig av over hvor lang tid den kan produsere elektrisitet på full effekt, som igjen blant annet kommer an på hvor mye det blåser. Når man skal bygge ut vindkraft brukes derfor enheten MW for å kunne beskrive energimengden. Energibærer: En energibærer er en mekanisme eller et stoff som kan holde på energi, for så å benytte seg av den på et annet sted og til senere tid. Det kan for eksempel benyttes til drive en maskin eller kjøretøy. En energibærer kan være en springfjær, elektrisk batteri, oppdemmet vann, hydrogen, petroleum, kull og naturgass. Hydrogen er en lovende energibærer for energi fra fornybare energikilder. Elektrisitet benyttes til å produsere hydrogen ved elekrolyse av vann. Dette hydrogenet vil gjerne danne vann sammen med oksygen, og denne prosessen (der hydrogen og oksygen går sammen til vann) frigir energi. Energien blir utnyttet ved hjelp av brenselcelleteknologi til å produsere elektrisitet. På det nåværende tidspunkt er brenselscelleteknologi bare brukt i liten skala i hydrogendrevne kjøretøy og husholdningsgeneratorer. Enova: Enova er et statlig foretak som eies av Olje- energidepartementet. Enovas formål er å arbeide for en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon i Norge. Dette gjør de gjennom rådgivning og økonomisk støtte. Enova ble etablert i 2001, og virksomheten finansieres over statsbudsjettet og av strømkundene. 4

5 Fremskrivning: Fremskrivning er et annet ord for prognose. Det er et begrep som brukes på beregninger om fremtiden. Ved hjelp av ulike faktorer kan man regne ut hva som vil være sannsynlig energibruk, eller sannsynlig folkemengde i et gitt år. Grønne sertifikater: Utbygging av fornybar energi i Norge skjer hovedsaklig gjennom det nye svensk- norske markedet for grønne sertifikater som ble innført fra 1. januar Systemet fungerer slik at alle som produserer fornybar energi får tildelt sertifikater etter hvor mye strøm de produserer. Selskapene som leverer strøm på strømnettet er er nødt til å kjøpe sertifikater for en bestemt andel av sitt forbruk. Dermed skapes det en etterspørsel og kraftprodusentene får inntekter som de kan bruke til å bygge ut mer fornybar energi. KWh (Kilowattime): Kilowattime brukes vanligvis for å måle mengde elektrisk energi over tid, for eksempel produksjonsmengde eller forbruksmengde. MWh står for megawattime. En megawattime er det samme som 1000 kilowattimer. Megawattime brukes til å angi større strømforbruk, som årlig forbruk i bedrifter og årlig produksjon i mindre kraftverk. TWh står for terawattime. En terawattime er det samme som 1000 megawattimer eller kilowattimer. Det brukes for å beskrive store mengder energi, som f.eks. potensialet ved et fornybar energikraftverk. Konsekvensutredning: Kartleggingen av et tiltak (f.eks. kraftverkutbygging) sin effekt på miljø, samfunn og naturressurser. En konsekvensutredning er nødvendig for å få konsesjon. Eksempler: En vanlig norsk enebolig bruker fra kwh/år til kwh/år. 1 terawattime tilsvarer det totale stømforbruket i en by på Drammens størrelse i løpet av ett år. Norges totalforbruk var 125 TWh i 2001 og 135 TWh i Konsesjon: Tillatelse fra offentlig myndighet til å foreta en disposisjon eller bedrive en bestemt virksomhet i henhold til lovverket. For eksempel trenger man konsesjon for å kunne bygge ut energikrafverk. Lavutslippsamfunn: Lavutslippsamfunnet brukes som en betegnelse på et samfunn som slipper ut så lite klimagasser som mulig, altså der vi har kuttet alle utslippene fra menneskelig aktivitet. Grunnen til at vi ikke kan kalle det nullutslippssamfunn, er at det alltid vil være noe utslipp, for eksempel fra biologisk materiale som råtner i naturen. NINA: Norsk institutt for naturforskning. NINA er et nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter innen naturforskning, og arbeider med forskning, overvåking og konsekvensutredninger. NVE: Norges vassdrags- og energidirektorat er en norsk statlig etat underlagt Olje- og energidepartementet. De har ansvar for å forvalte vann- og energiressursene i Norge. Statkraft: Opprinnelig et statseid kraftselskap som i 2004 etablerte seg som aksjeselskap. Statkraft er den største kraftprodusenten i Norge og er største produsent av fornybar energi i Europa. 5

6 Virkningsgrad: Dette er et mål som beskriver effektiviteten til energiomformer. En energiomformer er for eksempel en bilmotor. Den omformer energien i drivstoffet til bevegelsesenergi som driver bilen fremover. Virkningsgrad blir hvor mye av energien i drivstoffet vi får utnyttet til å drive bilen fremover. Hvis virkningsgraden er dårlig, går mye energi tapt underveis. Det er tre størrelser som brukes for å regne ut virkningsgrad: Tilført (Pinn), avgitt (Put) og tapt effekt (Ptap). Virkningsgrad er forholdet mellom avgitt effekt og tilført effekt.. Virkningsgrad er et enhetsløst tall med en verdi mellom 0 og 1. Virkningsgraden skrives ofte i prosent: en virkningsgrad på 0,9 tilsvarer 90 %. Virkningsgraden kan regnes ut slik: Drøfting Hva er vårt energibehov? Figur 2 viser fremskrivninger for energibruken i Norge frem til 2050, forutsatt videre økonomisk vekst og befolkningsvekst. (Kilde: Energibedriftenes landsforening 3 ) Innen transport er det tatt hensyn til energieffektivisering, men samtidig videre vekst i sektoren (det vil si økende trafikkmengde). Det er tatt høyde for full elektrifisering av personbiltransport. Totalt sett vil dette føre til redusert energibehov i sektoren, mens andelen fornybart øker. Innen petroleum er det beregnet vesentlig lavere aktivitet på sokkelen, og ingen elektrifisering utover allerede kjente og vedtatte prosjekter. Her kan det nevnes at 3 6

7 Grønn Ungdom tidligere har åpnet for bruk av elektrifisering ved enkelte felt dersom det er nødvendig for å nå klimamålene. Grønn Ungdom ønsker å stanse veksten både i transportsektoren, petroleumssektoren og i økonomien generelt. Dersom veksten i disse næringene opphører, vil veksten i energibruk i stor grad være forutsatt befolkningsvekst. Det er en vekst det er vanskelig å unngå, ettersom vi ønsker økt innvandring til Norge. Figur 3 viser ulike fremskrivninger for befolkningsvekst i Norge. Usikkerheten knyttet til dette er stor. Skal vi forholde oss til vår egen innvandringspolitikk vil vi antakelig ligge i et øvre sjikt av fremskrivningene. (Kilde: SSB) Gjennom energieffektivisering kan vi imidlertid redusere dagens og framtidens energibruk kraftig. Dersom vi foretar en storstilt satsing på dette, vil det i sluttregnestykket ta lang tid før vi får en så stor befolkningsvekst at energiforbruket øker igjen. Når dette skjer, er imidlertid vanskelig å spå, og det er derfor også vanskelig å beskrive når energiforbruket i Norge vil nå et toppnivå. I et tenkt scenario med begrenset eller ingen økonomisk vekst og ingen eksport av energi, kan vi i stor grad klare oss med energieffektivisering for å bli et lavutslippsamfunn i Ytterligere kraftutbygging, uten at det er behov for mer energi, vil da i så fall bare bidra til mer forbruk, og mer vekst. Likevel må vi i utarbeidelsen av en ny energipolitikk for det første ta hensyn til at det sannsynligvis vil være vanskelig å bremse og stanse veksten så fort som vi ønsker, og at det er usikkert hvorvidt potensialet for energieffektivisering vil realiseres til det fulle. I et slikt scenario er det klart at Norge vil trenge mer energi i årene som kommer. Da blir det nødvendig å bygge ut mye fornybar energi, for å produsere varme, elektrisitet og drivstoff. For det andre kan vi ikke avskrive muligheten for å eksportere energi. Globalt er det antatt at energibehovet vil fortsette å øke, blant annet fordi utviklingsland er avhengige av energi for å komme seg ut av fattigdom. Det er viktig at så mye som 7

8 mulig av den økte energiproduksjonen kommer fra fornybart, samtidig som fornybar energi også må erstatte mye av den fossile energien som brukes i dag. Landene i de industrialiserte delene av verden har skapt klimaproblemet gjennom produksjon og forbruk av fossile ressurser som olje, gass og kull. I løpet av 40 år med norsk olje- og gassproduksjon har vi for eksempel stått for klimagassutslipp tilsvarende nesten halvparten av verdens totale utslipp fra fossil energi i løpet av et år. Det blir disse landenes oppgave fremover å bytte ut sin fossile energiforsyning med fornybart, og bidra til at resten av verden også kan få den samme utvikling. 4 Det innvendes ofte i debatten rundt eksport av kraft at dette bare kommer i tillegg til eksisterende produksjon, ikke som faktisk erstatning for kull og olje i Europa. Da bør det nevnes at for eksempel Tyskland, gjennom sin Energiewende (Energisnu), har mål om å faste ut all atomkraft innen 2022, øke andelen fornybart i energiforbruket fra 10 % (i 2010) til 60 % i 2050 og redusere det primære energiforbruket med 50 % fra 2008 til I tillegg har EU et felles mål om at 20 % av energibruken skal komme fra fornybar energi innen Figur 4 viser antatt økning i energibehov fordelt på energikilde frem til Den viser at 2/3 av økningen i energibehovet vil komme fra fornybar energi og fossilgass. Derfor blir det svært viktig at land med gode forutsetningner for å bygge ut fornybar gjør det for å forsyne verden med ren energi. (Kilde: SSB) Status for fornybar el- produksjon i dag EUs fornybardirektiv krever at alle medlemsland øker sin produksjon av fornybar energi. Dette omfatter også Norge, gjennom EØS- avtalen. Fornybardirektivet pålegger 4 (se link til arbeidsnotat nederst på siden)

9 oss å øke den fornybare andelen av energiforbruket vårt til 67,5 % innen utgangen av Det er planen at det grønne sertifikatmarkedet skal finansiere 13,2 TWh 7 ny fornybar energi innen 2020 (altså at den årlige produksjonen i 2020 økes med 13,2 TWh i forhold til i dag). Årlig produksjon av vannkraft i Norge er på rundt 130 TWh 8. Det er 1,1 TWh ny vannkraft under bygging, og det er gitt tillatelser til utbygninger tilsvarende 2,6 TWh, men byggingen er enda ikke startet. Det er et politisk mål i Norge i dag å bygge ut mer vindkraft, som blant annet er gjenspeilet i Stortingsmeldingen Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand ( ). Uforutsigbare rammevilkår har tidligere lagt en demper på utbyggingen, men dette har bedret seg etter innføringen av grønne sertifikater fra 1. januar Per 1. januar 2011 var det gitt konsesjon til 3500 MW 9 vindkraft, hvorav 450 MW allerede var bygget ut. Utbygd vindkraft var pr på 527 MW (tilsvarende 17 vindparker), mens fem parker tilsvarende 228 MW er under bygging. Fornybar energi i framtiden Figur 5 viser potensialet for norsk kraftproduksjon og bioenergi. (Kilde: Energibedriftenes landsforening 10 ) Vannkraft Potensialet for fornybar kraft i Norge er enormt, og ingen begrensende faktor når det kommer til utbygging. Det er betydelige uutnyttede ressurser i mindre vannkraftprosjekter og opprustning eller utvidelse av eksisterende anlegg. Opprustning betyr å modernisere anleggene, blant annet for å øke virkningsgraden og redusere Se i ordliste under effekt

10 driftsutgiftene. Utvidelse kan bety å overføre vann fra andre felt som hittil ikke er utnyttet eller øke størrelsen på magasinene. Det er antatt at potensialet for opprustning og utvidelse av eksisterende anlegg er på 7,4 TWh (Til sammenligning er Oslos totale elektrisitetsforbruk på ca 9 TWh/år). Det teoretiske potensialet er enda større, men ses ikke på som teknisk og økonomisk interessant. Vindkraft Det teoretiske potensialet for vindkraftproduksjon er mange ganger større enn dagens norske elektrisitetsforbruk, ifølge studier som Kjeller Vindteknikk har gjennomført 11. Flere vindkraftprosjekter er under utvikling i Norge. Sammenlignet med el- produksjonen vi får fra vannkraft, vil vindkraft utgjøre en liten andel av den totale el- produksjonen. Likevel vil denne vindkraften være nyttig fordi disse to energiformene utfyller hverandre. Vannmagasiner fylles opp for lagring i perioder det er mye vind og produksjonen av vindkraft er høy. Samtidig kan vannkraft raskt tas i bruk i perioder der vindproduksjonen reduseres. Vannmagasinene fungerer på den måten som batterier. Potensialet for vindkraft i Norge er på 20 TWh/år i 2020, dette forutsetter utbygging både til lands og til havs. Potensialet for vindkraft til havs på lang sikt er imidlertid enormt. Det teoretiske potensialet ligger på TWh 12, som er mer enn 100 ganger så stort som hele Norges vannkraftproduksjon. Vindkraft til havs er imidlertid i en tidlig fase, og det trengs både å utvikle teknologien, og å få ned kostnadene betraktelig. Norsk industri og forskning er imidlertid verdensledende på dette feltet i dag, blant annet som følge av våre erfaringer fra petroleumsvirksomhet. For å beholde dette forspranget trengs det en tung satsing fremover. Derfor bør investeringer fra oljenæringen flyttes over til å etablere et større norsk program for test og demonstrasjon av havvindteknologi. I tillegg bør det satses mer på direkte utviklingsløp i industrien, og rammevilkårene må bedres. Havvind kan bli en stor næring for Norge i fremtiden, både som leverandører, fabrikanter, og eksport av fornybar elekrisitet. Anslag viser at det er mulig for Norge å få inntekter på opptil 750 milliarder 13 kroner før En utbygging av flytende vindmøller for å realisere det enorme potensialet er imidlertid forventet hovedsaklig etter

11 Bildet viser innstallering av verdens første flytende vindmølle utenfor Karmøy høsten (Foto: Jarle Vines) Energieffektivisering Det har vært gjort mange beregninger for energieffektivisering i Norge. En rapport laget av Bellona og Siemens i 2006 regner med at potensialet er 21 TWh 14 reduksjon i det årlige energiforbruket. I 2006 utgjorde dette rundt 20 % av elektrisitetsforbruket. Senere har enkeltstudier vist at det teoretiske potensialet i industrien alene er på om lag 27 TWh 15 reduksjon av dagens årlige forbruk i 2020, men at kun 12 TWh er lønnsomt. Dette er likevel en betydelig andel. Potensialet i bygninger er beregnet av Enova til 7,5 TWh innen 2020 og 15 TWh i (gitt at det innføres passivhusnivå 17 i nærmest hele bygningsmassen). Bioenergi Bioenergi er en samlebetegnelse på energimessig utnyttelse av biologisk masse. Vi har blant annet flytende biodrivstoff, trevirke til oppvarming og biogass som kan brukes til både drivstoff, oppvarming og el- produksjon. Forbrenning av bioenergi fører til utslipp av CO2. Samtidig kaller man bioenergien for klimanøytal. Det er fordi all bioenergi stammer fra planter, som tar opp omtrent samme mengde CO2 i løpet av sin levetid som det som slippes ut når plantematerialet (den biologiske massen) forbrennes. Som vist i figur 4 er potensialet for bioenergi i Norge svært mye lavere sammenlignet med potensialet for fornybar kraftproduksjon. Miljøpartiet De Grønne er skeptisk til enkelte former for bioenergi som energikilde, fordi dette kan føre til for stort uttak av trevirke, og oppta areal som kunne vært brukt til å produsere mat. Biogass som drivstoff fra kloakk og forbrenning av avfall og trevirke for varmeproduksjon, er imidlertid noe Miljøpartiet De Grønne stiller seg positive til. Vi har 14 Energieffektivisering - en rapport i regi av Siemens og Bellona Passihusnivå er en standard som setter krav til energibruken i bygninger. 11

12 likevel valgt å ikke behandle dette veldig mye nærmere i utredningen, fordi det vil stå i en forholdsmessig liten andel sammenlignet med vannkraft og vindkraft. Hydrogen Hydrogen er et grunnstoff med stort energipotensiale. Hydrogen er ikke energi i seg selv, men er en en energibærer. Drivstoff er den mest kjente bruken av hydrogen som energibærer. Hydrogenbiler skiller seg lite fra bensin- og dieselbiler, enten det gjelder rekkevidde, brukervennlighet eller ytelse. De største utfordringene er i dag høy pris på bilene og svært få fyllestasjoner. Den høye prisen kommer av at det er dyrt å produsere brenselceller, som er nødvendige for å lage strøm til bilens batteri. Teknologien og infrastrukturen må forbedres dersom vi skal kunne bruke hydrogenbiler i stor skala i framtiden. Hydrogen kan også brukes for å lage elektrisitet. Utsira, en øy utenfor Haugesund, får all elektrisitet fra fornybare kilder. Det er et lite samfunn med omtrent 230 mennesker, og de får strøm fra to vindmøller plassert på øya. I perioder er el- produksjonen større enn behovet til husholdningene på øya. Da går vindmøllene over til å produsere hydrogen i et elektrolysør. Det produserte hydrogenet komprimeres og lagres i trykktanker. Når det blir vindstille, eller når det blåser så sterkt at vindturbinene må stoppes, blir husene forsynt med kraft fra hydrogenet. Prinsippet er altså at man lager hydrogen, som lagres for å kunne lage elektrisitet når det ikke blåser. Anlegget er helt utslippsfritt. Eneste utslipp fra produksjonen er rent vann. Solenergi Energien fra solen kan utnyttes enten ved produksjon av varme eller produksjon av energi. Eksempel på varmeproduksjon er solfangere, som varmer opp vann. Eksempel på produksjon av energi er solcellepaneler. Potensialet for solenergi på verdensbasis er svært stort. En solfylt helg i mai tidligere i år ble over halvparten av Tysklands energibehov dekket av solenergi. 18 I Norge kan solen være en god energikilde om sommeren, men i vinterhalvåret er det lite energi å hente fordi sola står så lavt på himmelen. Det er også svært stor forskjell mellom landsdelene. Vi har i denne utredningen tatt utgangspunkt i at solenergi i hovedsak er aktuelt i mindre skala. Utbygging av store solcelleparker i Norge er ikke (foreløpig) aktuelt. Atomkraft Atomkraft, eller kjernekraft, nevnes ofte i sammenheng med fornybar energi. Potensialet for produksjon av atomkraft er relativt stort, og i 2007 sto kjernekraft for 14 % av verdens forbruk av elektrisk strøm. Atomkraft er utvinningen av energi ved å splitte atomkjerner av grunnstoffet uran. Det eneste som slippes ut i atmosfæren fra produksjonen, er vanndamp. I tillegg dannes det radioaktive restprodukter. Fordeler ved atomkraft er blant annet at det er billig i drift, gir stabil forsyning av elektrisitet og har svært lave klimagassutslipp. Ulempene er at man får et radioaktivt avfall med svært

13 lang halveringstid 19 (restprodukt), uran er en begrenset ressurs (og dermed ikke bærekraftig på lang sikt), det finnes en potensiell fare for produksjon og spredning av atomvåpen, samt risikoen for svært alvorlige ulykker. Atomulykker kan medføre blant annet radioaktiv forurensing av jordbruksareal, misdannelser og økt kreftfare for befolkningen. De verste atomulykkene i nyere tid er Tsjernobyl i 1986 og Fukushima i Man kan argumentere med at, selv om uran er en begrenset ressurs, vil man antaglig kunne bruke thorium som erstatning i framtiden. Dette er teknologi som ligger langt fram i tid før det kan brukes, og det er viktig å stille spørsmålet om man heller skal prioritere å investere i fornybare teknologier med stort potensiale som havvind, solceller og bølge- og tidevannsenergi. Thorium vil dessuten også kunne føre til spredning av atomvåpen, da thoriumet bestråles og omdannes til uranbrensel, som kan brukes til å produsere atomvåpen. Miljøpartiet De Grønnes prinsipprogram går i mot å utnytte kjernekraft som energikilde, og vi har derfor bestemt oss for å ikke drøfte dette nærmere i denne utredningen. Utbygging av nett - i Norge og til utlandet Dersom man skal bygge ut fornybar energi i Norge, er det viktig med en balansert utvikling av infrastrukturen på samme tid. Det norske strømnettet ble for det meste bygget mellom 1950 og Det er et behov for oppgradering av strømnettet flere steder i Norge, både for å vedlikeholde det, men også for å legge til rette for utbygging av fornybar energi. Utbygging av fornybar energi må skje der ressursene finnes, og i Norge er de spredt over hele landet. Finnmarkskysten innehar mer enn 70 prosent av Norgeskystens samlede potensial for vindkraft. En eventuell stor utbygging av vindmøllerparker i nord innebærer samtidig en stor utfordring med hensyn på nettutbygging, fordi nettverkslinjene mellom Nord- Norge og Sør- Norge ikke har overføringskapasitet for mer energi enn det overføres i dag (og det som har fått konsesjon). Derfor er vi avhengige av å bygge ut strømnettet dersom vi skal bygge ut vindkraft i Finnmark. Strømnettet strekker seg også utover landegrensene. I dag er det kabler mellom Norge og Sverige, Norge og Nederland (verdens lengste sjøkabel!) og Norge og Danmark. Det er også planer om å bygge kabler til Tyskland og Storbritannia. Å utvide strømnettet på denne måten øker forsyningssikkerheten og lønnsomheten i energioverføringene. Fornybar energi er ustabil, fordi produksjonen er avhengig av den klimatiske tilstanden der el- produksjonen foregår. Om det er lav produksjon i ett land og høy i et annet, kan disse landene selge og kjøpe elektrisitet til og fra hverandre. Verden vil sannsynligvis oppleve et mer ustabilt klima i nær framtid. I Norge har vi de siste årene opplevd store flommer og stormer. Disse har ført til store ødeleggelser på 19 Halveringstid er den tiden det tar før mengden radioaktivt avfall er halvparten av den opprinnelige mengden og brukes for regne ut når et radioaktivt stoff vil være brutt fullstendig ned. Halveringstiden på de radioaktive stoffene i atomavfall er ofte på mange tusen år, og det tar derfor svært lang tid før disse stoffene forsvinner. 13

14 kabler, med påfølgende strømbrudd. Vi må derfor ha et robust energisystem, som når det først bygges eller vedlikeholdes, blir bygget for å holde lenge og for å motstå naturens herjinger. Nylig har NVE gitt konsesjon til det som kommer til å bli Norges lengste kraftledningprosjekt, mellom Balsfjord og Hammerfest. De omsøkte traséene for prosjektet Balsfjord- Hammerfest går primært parallelt med eksisterende ledninger og vil derfor i liten grad redusere soner med inngrepsfri natur. - Rød linje er konsesjonssøkt trasé - Gule områder er 1-3 km fra inngrep - Lys grønne områder er 3-5 km fra inngrep - Mørk grønne områder er mer enn 5 km fra inngrep Konflikter/utfordringer Biologisk mangfold De to største miljøproblemene vi står overfor i dag er klimaendringer og tap av biologisk mangfold. En av løsningene som foreslås for å dempe de menneskeskapte klimaendringene, nemlig utbygging av fornybar energi, har ofte negativ virkning på det biologiske mangfoldet. Utbygging av nettverkskabler kan utgjøre en stor trussel mot det biologiske mangfoldet, da strømmastene vil fragmentere landskapet. En fragmentering (oppdeling) av landskapet vil skape barrierer for dyr og planters spredning og forflytning. I tillegg er det fare for at fugler kan kollidere med kraftlinjene. Inngrepsfrie naturområder i Norge (INON) er områder som ligger mer enn én kilometer fra menneskelige inngrep som veier, hus, kraftlinjer og lignende. Det er et mål å unngå å gjøre inngrep i disse områdene, for å unngå fragmenteringen av habitater. Klimaendringer utgjør samtidig også en stor trussel for sårbare arter som er tilpasset spesielle miljøforhold med hensyn til for eksempel temperatur og fuktighet. Tiltak for å redusere klimagassutslipp er derfor viktige for å redde det biologiske mangfoldet. I tillegg til å redusere klimagassutslipp, er fornybar energi også ren i den forstand at det ikke forurenser lufta lokalt. 14

15 Utbygging av vannkraft fører ofte til store naturødeleggelser. Det kan være blant annet endret vannføring eller tørrlegging av deler av elva, at demningen sperrer naturlige prosesser i elva eller store inngrep knyttet til infrastruktur som rørgater, veier og kraftledninger. 20 Utbyggingen av de største vannkraftverkene vi har i Norge tok slutt på tallet. Dette var både på grunn av økt press fra befolkning og politikere for å verne vassdrag, men også at behovet for energi og dermed prisene falt. Siden 2005 har det vært en økt utbygging av vannkraft, men dette har hovedsakelig vært små vannkraftverk. Flere undersøkelser viser imidlertid at summen av innvirkningen små vannkraft har på miljøet, er verre enn store (dersom man ser på miljøpåvirkning i forhold til antall produserte kilowattimer) 21. Bildet viser Kvilesteinsvatn damanlegg på Vikafjellet i Sogn og Fjordane. (Foto: Statkraft) Vindkraft kan påvirke miljøet negativt på flere måter. Vindturbiner plasseres ofte i åpent landskap, godt eksponert for vind. Det gjør også at de blir godt synlige, og ofte kan virke visuelt forstyrrende i landskapet. Vindturbiner lager mye støy, både fra turbinen og bladene. De kan også gi ulike former for skyggekast. Påvirkningen på det biologiske mangfoldet oppstår først og fremst fordi turbinene og økt ferdsel i sammenheng med dem kan forstyrre det naturlige levemiljøet for dyr, planter og andre organismer. Selve turbinene er ikke et stort inngrep på bakkenivå, men behovet for vei til og mellom vindmøllene fragmenterer (oppdeler) biotopen 22. Fragmentering av leveområdene til dyrene er en av hovedårsakene til tap av biologisk mangfold. I tillegg er det fare for at fugler kan kollidere med bladene og vindmøllene kan ha forstyrrende og skremmende effekt på fuglene Biotop er et begrep som brukes på lokalitetstyper med spesielle dyr- og plantesamfunn. For eksempel en havstrand, furuskog, løvskog eller sandørken

16 Bildet viser Norges største vindmøllepark, på Smøla i Møre og Romsdal. Her ser man tydelig infrastrukturen med de mange veiene mellom vindmøllene. (Foto: Statkraft) I Norge har havørnbestander blitt redusert på grunn av byggingen av vindmølleparker. Flere rapporter gjort av NINA (Norsk institutt for naturforskning) om havørnbestandene ved Smøla vindmøllepark, viser at bestanden har sunket etter at vindmølleparken ble påbegynt. Observasjoner gjort over flere år viste at noen av de hekkende parene forlot Smøla etter at vindmølleparken ble etablert, i tillegg til at ungeproduksjonen sank og dødeligheten blant fuglene økte. Fra 2005 til 2012 har 39 individer av havørn dødd av kollisjon med vindmøller i denne parken. Også smølalirypa har blitt rammet av vindmølleparken, og til nå har 47 individer dødd av kollisjon med vindmøllene. Smølalirypa finnes kun i dette området. BirdWind er et prosjekt støttet av blant annet NVE, der NINA har undersøkt atferden til fuglene i området rundt Smøla. De har også kommet med forslag til hva som kan gjøres for å redusere skadene på fugl i området. Blant annet kan man redusere aktiviteten eller stenge ned deler av vindmøllene i tidsperioder med fugletrekking og overvåke fugler med radar. 24 I tillegg til konsekvensene for fugl har det også vært forsket på hvorvidt reinsdyr og flaggermus blir påvirket av vindmøller. Det er ingen klare forskningsresultater på at reinsdyr blir påvirket av å leve i nærheten av vindmølleparker 25. Det har vært lite forskning på flaggermusdød i vindmølleparker i Norge. Årsaken til det kan være at flaggermus er vanskelig å finne under vindmøllene. Det er fordi flaggermus er små, i tillegg til at de raskt blir spist opp av åtseletere og rovfugl. Hensynet til lokalsamfunn Det er alltid viktig at lokalsamfunnene får bestemme over hvordan nærmiljøet skal forvaltes. Det oppstår ofte konflikter lokalt ved utbygging av fornybar energi. Det er Norges+forskningsr%C3%A5d.pdf, rapport no

17 mange svært velbegrunnede eksempler på motstandsaksjoner mot utbygging av både vannkraftverk og vindkraftverk. Det er også ofte det ikke er samsvar mellom den enkelte kommune og innbyggerne, fordi kommunen får ulike typer skatteinntekter fra kraftutbygging, og dermed har en økonomisk interesse i utbygning. Grønn Ungdom ønsker å styrke lokaldemokratiet i Norge. Det er samtidig slik at tilgangen på energi er et grunnleggende behov i samfunnet. Vi har også et internasjonalt ansvar til å bidra til å løse klimaproblemet, fordi vi i mange år har vært en stor bidragsyter til klimagassutslipp gjennom vår petroleumsvirksomhet. Derfor er Norge på mange måter forpliktet til å bygge ut fornybar energi, og at dette skjer på en mest mulig helhetlig måte over hele landet. Saksgangen for større utbygginger foregår i dag på denne måten: På trinn 1 skal saken meldes, det vil si at det skrives et dokument med blant annet de tekniske planene for utbyggingen. Meldinga sendes ut på høring til kommune, fylkeskommune, fylkesmenn og statlige forvaltningsorgan. NVE anbefaler også at det blir laget en brosjyre som distribueres til alle husstander, og arrangerer vanligvis et offentlig møte lokalt. NVE fastsetter deretter et konsekvensutredningsprogram for å vise hvilke alternativ som bør vurderes, og innhold og omfang av konsekvensutredningen. Det er ikke klageadgang til NVS fastsettelse av program. I trinn 2 er tiltakshaver (den som vil bygge ut) ansvarlig for å gjennomføre tekniske og faglige utredninger. Tiltakshaver kan selv velge hvem som skal utføre utredningen, men de må være faglig kvalifisert. I trinn 3 sendes søknad med konsekvensutredning og fagutredning til NVE. Disse sendes ut på høring, og NVE arrangerer et åpent møte. NVE foretar til slutt en befaring, der kommunen og berørte parter også kan være tilstede. I trinn 4 blir saken vurdert av NVE, som skriver en innstilling til Olje- og energidepartementet (OED) om konsesjonen bør gis eller ikke. OED sender så innstillingen ut på høring til berørte departement og kommuner, vurderer saken og fremmer den videre for Regjeringen. Det er ikke mulig å klage på innstillinger fra NVE, kun på enkeltvedtak. Når OED har fremmet saken for Regjeringen kan den helles ikke påklages. Det er mulig å legge om saksbehandlingsreglene, noe vi kommer tilbake til under Arbeidsutvalgets mening. Grønne sertifikater Endringen i fornybarandelen skal ifølge regjeringens strategi først og fremst realiseres ved utbygging av fornybar energi. Utbyggingen skal finansieres via det nye svensk- norske markedet for grønne sertifikater som ble innført Sertifikatsystemet fungerer slik at alle produsenter av fornybar energi får tildelt et sertifikat per produsert MWh elektrisitet de produserer i 15 år. Kraftleverandører og forbrukere med egen kraftanskaffelse er pålagt å kjøpe sertifikater for en bestemt andel av sitt forbruk. Da skapes det en etterspørsel og kraftprodusentene får en inntekt i tillegg til inntektene fra

18 salg av elektrisk energi. Disse inntektene brukes til å bygge nye anlegg. Dette fører til at flere utbyggingsprosjekter blir lønnsomme og er mulig å bygge ut. Sertifikatordningen er teknologinøytral, det vil si at det er den billigste teknologien som blir bygget ut, uavhengig av om det er vindkraft eller vannkraft. I mange tilfeller er dette vannkraft, og i enkelte tilfeller kan dette føre til at de mest lønnsomme prosjektene er av de som medfører størst naturødeleggelser. Det kan også bety at prosjekter blir bygget ut der det ikke nødvendigivs er behov for mer kraft, som kan føre til unødvendig bygging av kraftlinjer. Det er likevel fortsatt slik at nye vannkraftutbygginer må godkjennes av NVE, noe som gjør det mulig å si nei til de enkeltprosjektene som er mest ødeleggende for naturen. Det er også mulig å hindre kraftutbygging ved å verne mer natur og gjøre om flere områder til nasjonalparker. Tidligere har utbygging av fornybar energi (utenom vannkraft) vært finansiert gjennom etableringsstøtte fra Enova. Det er viktig at grønne sertifikater kommer i tillegg til, og ikke isteden for, eksisterende finansieringsløsninger. Vi bør opprettholde den eksisterende finansieringen til Enova og bruke Enova til å støtte utvikling av umodne teknologier og energisparing både privat og i industrien. Hvor mye skal vi bygge ut? I august 2011 tilsluttet Norge seg EU s fornybardirektiv. Ifølge direktivet skal Norge i perioden øke vår andel fornybar energi av det totale energiforbruket med 9,5 % fra det nåværende nivå på 58 %. Dette er imidlertid mindre enn de andre europeiske landene, som må øke sin fornybarandel med rundt 16 %. Grunnen til det er at Norge allerede har en stor andel fornybart, spesielt sammenlignet med resten av Europa. Med de gode forutsetningene som Norge har, er det ikke naturlig at Norge skal ha en slik rabatt på EU- kravene. Med samme økning som de andre landene kan Norge oppnå en fornybarandel på 74 % innen Oppfyllelse av EU s fornybardirektiv på dette nivået vil gi en reduksjon i CO2- utslipp på ca 25 % i forhold til dagens nivå. Miljøorganisasjonen Zero har laget en plan for hvordan Norge kan nå målet om en fornybarandel på 74 % i : Økt fornybar el- produksjon Varme og kjøling Transport Energieffektivisering Til sammen ca. 15,3 TWh ca. 10,5 TWh ca. 5,5 TWh ca. 6,0 TWh ca. 37,3 TWh Det bør nevnes at denne planen forutsetter en del bioenergi som erstatning for fossil oppvarming av bygg og bruk av biodrivstoff i transportsektoren. Miljøpartiet De Grønne og Grønn Ungdom mener vi ikke skal bruke biodrivstoff (bortsett fra biogass) altså må

19 dette erstattes på annen måte. Det kan gjøres ved å utnytte potensialet for energieffektivisering, som nok er en del større enn det Zero har beregnet. Tar man utgangspunkt i Enovas beregninger kan det spares 12 TWh i industrien og 7,5 TWh i byggsektoren før Da blir regnestygget slik: Økt fornybar el- produksjon Energieffektivisering Til sammen ca. 17,7 TWh ca. 19,5 TWh ca. 34,8TWh Regnestygget medfører at produksjonen av fornybart må økes til 17,7 TWh. Av disse kommer 3,7 TWh fra vannkraftanlegg som allerede er under bygging eller vedtatt utbygd. Ytterligere 7,4 TWh kan komme gjennom opprustning og utvidelse av eksistrende vannkraftanlegg. Opprustning er relativt skånsomt mot miljøødeleggelser, mens utvidelse kan medføre enkelte inngrep ved utvidelse av magasinene eller overførsel av vann fra andre felt. SINTEF har gjort beregninger på at utbygging av 20 TWh vindkraft (fra land og til havs) er et realistisk mål innen Hvilke teknologi som blir bygget ut blir bestemt av sertifikatsystemet og hvilke prosjekter som er mest lønnsomme. Arbeidsutvalgets mening Arbeidsutvalget mener det er viktig å utnytte potensialet i energieffektivisering i årene fremover. Dette bør være førsteprioritet i energipolitikken. Vi tror likevel ikke det er realistisk å spare inn alt, og at det er nødvendig å bygge ut fornybar energi for å erstatte fossil energibruk og sikre en trygg og stabil energiforsyning i årene som kommer. Arbeidsutvalget ønsker utbygging av fornybar energi for å nå klimamål både nasjonalt og internasjonalt. Vi ønsker en overoppfyllelse av kravene EUs fornybardirektiv stiller til Norge, slik at vi øker vår fornybarandel like mye som andre europeiske land innen En utbygging av fornybar energi må garantere sikrere strømlevering i Norge, og føre til utskifting av fossil energiproduksjon i både Norge og resten av Europa. Naturressursene er ulikt fordelt i verden, og Norge er rikt på ressurser som kan produsere energi. Derfor mener Arbeidsutvalget at Norge har et ansvar for å hjelpe landene i nærheten med energiforsyning, og at vi dermed bør bli en storeksportør av fornybar energi til Europa. Denne energien er nødvendig for å erstatte dagens kullkraft og atomkraft, samt for å balansere uregulerbar kraftproduksjon fra vindkraft og solceller på kontinentet. En satsing på økt eksport av fornybar strøm vil kunne føre til en begrenset økning i strømprisene for kunder i Norge, men Norge vil totalt sett tjene på utvekslingen gjennom økte skatteinntekter, samt inntekter fra salg og import av rimelig kraft fra kontinentet i perioder med overskudd. Dette handler også om arbeidsplasser. Satsing på utbygging og produksjon av fornybar energi vil gi Norge noe å leve av etter oljealderen, og vil særlig bidra til grønn verdiskapning i distriktene. Arbeidsutvalget mener økt eksport av kraft til Europa primært bør komme gjennom utvikling og bygging av vindmøller til havs, sekundært gjennom vindkraft til lands og opprustning av

20 vannkraftanlegg dersom dette ikke medfører store miljøødeleggelser. Satsingen på vindmøller til havs må inkludere et nytt test- og demonstrasjonssenter, bedrede rammevilkår og en ekstra støtteordning som kan hjelpe markedsinngangen til teknologier i startfasen. Arbeidsutvalget mener den økte produksjonen av fornybar energi må ses i et helhetsperspektiv som ivaretar miljø og naturhensyn på best mulig måte. Derfor er det viktig å lage grundige konsekvensutredninger som undersøker situasjonen for de levende organismene i et område der man vurderer å bygge ut kraft. Det må undersøkes hvilke sårbare arter som finnes i området, om det er et område trekkfugl flyr i gjennom, og hvilken innvirkning en utbygging vil få på disse. Selv om sertifikatsystemet i stor grad avgjør hva og hvor det bygges ut, må alle store vind- og vannkraftutbygginger i dag gis konsesjon (tillatelse) av NVE. Arbeidsutvalget mener dagens saksbehandlingsregler må forenkles og at utdeling av konsesjoner bør skje med etter en nasjonal plan for utbygging av fornybar energi. Denne planen må sikre at utbyggingene skjer der de ikke medfører vesentlig risiko for natur og økosystemer, og i første rekke der det allerede er gjort inngrep. For å sikre at miljøhensynene ikke kommer i skyggen av en forenklet saksgang og nasjonal plan, må Miljøverndepartementet involveres i beslutningsprosessen og ha vetorett. Punkter til diskusjon - Har vi behov for større energiproduksjon i Norge? Selvforsyning vs. samarbeid med Europa? - Hvilke utbyggingstiltak gir best klimagevinst, og hvilke er minst skadelige for miljøet? Forslag til vedtak Grønn Ungdom mener at F1: Norge skal øke vår fornybarandel med 16 % frem til 2020 og dermed overoppfylle forpliktelsene i EUs fornybardirektiv. Dette må innebære en storsatsing på energieffektivisering for å realisere så mye som mulig av potensialet. F2: Norge skal bidra til den nødvendige energiomleggingen i Europa ved å eksportere ren, fornybar kraft. F2: Utbygging av fornybar energi skal skje så sant det ikke medfører vesentlig risiko for natur og økosystemer. Denne vurderingen skal gjøres av Miljøverndepartementet. Med vennlig hilsen Hallvard Surlien og Ida Kann Talspersoner 20