SER MÅL FRA START. d:mag. Refser Brustad for IKT-mangler. Journalåpning med samtykke. Kan vokse med DIPS. Jørgen Kosmo:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SER MÅL FRA START. d:mag. Refser Brustad for IKT-mangler. Journalåpning med samtykke. Kan vokse med DIPS. Jørgen Kosmo:"

Transkript

1 d:mag ET MAGASIN FRA DIPS ASA SER MÅL FRA START Behandlingslinjen for brystkreft ved Sykehuset Østfold skaper bedre flyt gjennom hele behandlingsforløpet, reduserer kostnader og gir pasientene bedre informasjon. SIDE Jørgen Kosmo: Refser Brustad for IKT-mangler SIDE 6-7 Journalåpning med samtykke SIDE 4-5 Kan vokse med DIPS SIDE 14-15

2 LEDER INNHOLD Kjære leser! DET ER SNART ett år siden vi gav ut første d:mag. Vi fi kk svært positive tilbakemeldinger fra våre kunder og samarbeidspartnere, og tok derfor en beslutning om ny utgivelse i år. Resultatet ser du her! Det er et fantastisk år vi har bak oss som fi rma. Vi har vunnet et stort anbud med Helse Vest RHF, noe som betyr svært mye for oss i årene fremover. I disse dager avsluttes et regionalt prosjekt hvor mange ansatte fra oss og kunden har samarbeidet for å etablere felles standarder for hvordan DIPS skal settes opp og brukes i regionen. Samtidig har vi startet opp leveranseprosjektet i Helse Stavanger som skal i drift i november i år. Deretter står Helse Bergen og Helse Fonna klar som de neste foretakene i regionen. Vi har også fått fl ere andre kunder det siste året. Martina Hansens hospital i Bærum har skrevet kontrakt og gikk i produksjon i november i fjor, Sunnaas sykehus skrev kontrakt med oss og startet opp systemet i mai i år. Ved Sykehuset Vestfold pågår innføringsprosjektet nå, og de skal i drift 20. oktober. OGSÅ I SELVE fi rmaet har det skjedd mye det siste året. I desember kjøpte vi Tromsøselskapet Well Diagnostics, et svært spennende fi rma med mange dyktige utviklere som lager programvare for samhandling i Helse-Norge. Dette er et strategisk svært viktig kjøp for oss, vi ønsker å utvikle framtidens samhandlingsløsninger sammen med Well og på denne måten skape et kraftsenter for samhandling i Norge. Etter initiativ fra ledelsen i Well er arbeidet med fusjon av selskapene framskyndet. Det er åpenbart enklere å samordne de prosjektene vi kjører sammen innen samme selskap. Well kommer likevel til å bli beholdt som produktnavn på de spesifi kke produktene som har vært utviklet av Well. Vi har vært gjennom en reorganisering internt, og dette DIPS har etter hvert blitt en stor suksess, og æren for dette har våre mange kreative kunder og mine dyktige medarbeidere. har ført til etablering av to nye avdelinger. Kvalitetsavdelingen samler spesialkompetanse knyttet til testing, dokumentasjon og lanseringer, og ledes av Ingrid Egelandsaa. Kundeservice samler de arbeidsprosessene hos oss som handler om brukerstøtte, mottak av endringsønsker samt feilretting. Avdelingen ledes av Gaute Sten Hansen. Vi har vært så heldige å få Sigurd From som ny direktør for forskning og utvikling. Han leder en utviklingsavdeling på nærmere 70 ansatte. Dette er meget erfarne og dyktige personer som jeg har store forventninger til. EN SÆRDELES VIKTIG oppgave de nærmeste årene er å endre arbeidsmetodikken knyttet til utviklingsprosjekter. Tidligere brukte vi mye ressurser på spesifi sering, med påfølgende utvikling, testing og kvalitetssikring, en prosess som varer 9 12 måneder. Ofte viser det seg vanskelig for kunden å prioritere riktig i slike langsiktige prosjekter, og det ble gjerne også spesifi sert funksjonalitet som i ettertid sjelden eller aldri blir brukt. Vi legger nå om til en smidig metodikk basert på rammeverket «Scrum». Dette kjennetegnes av etablering av mindre, selvgående utviklingsteam som utvikler funksjonaliteten trinnvis. Vi ønsker å trekke kundene nærmere inn i slike utviklingsprosjekter, og sikre underveis at det er de riktige prioriteringene vi gjør. Erfaringer fra hele verden tilsier at denne utviklingsmetodikken er svært effektiv, spesielt på den måten at kundene raskere får det som er viktig for dem. INNFØRINGEN AV Scrum pågår for fullt, og i starten av mai gjennomførte DIPS et Scrum sertifi seringskurs for 23 ansatte. Flere Scrum prosjekter er i gang, og i løpet av 2009 forventer vi at all systemutvikling benytter dette rammeverket. Det innebærer også at vi som leverandør kan bli mer fl eksibel i forhold til utviklingsønsker fra kundene. En nøkkelrolle i forhold til dette er våre produktansvarlige som har ansvar for ulike deler av DIPS og hvordan disse områdene skal utvikles videre. Arbeidet med DINA DIPS på Ny Arkitektur går for fullt. Flere produkter er på plass på den nye plattformen, og fl ere kommer i løpet av året. Etter hvert vil det vokse fram en helt ny DIPS-versjon på DINA med nytt og moderne brukergrensesnitt, og dette blir vår nye generasjon DIPS som vil være plattformen de neste ti årene. DIPS HAR ETTER hvert blitt en stor suksess, og æren for dette har våre mange kreative kunder og mine dyktige medarbeidere. Vi har som målsetting å lage verdens beste pasientdatasystemer, og med den nye DINA-plattformen kan vi også gjøre våre første forsøk mot markedet utenfor Norge. Det blir både krevende og spennende, men er samtidig en satsing som er viktig for den videre vekst i DIPS. Med hilsen Tor Arne Viksjø Adm. dir. AKTUELT Beslutningsstyrt tilgang Refser helse-norge Dominerer sykehusene Hektisk innspurt for Ahus Lager regional standard Elektronisk vekstkurve Sykepleiedokumentasjon øker kvaliteten TEMA Bedre pasientfl yt gjennom behandlingslinjer Revolusjonerer sykehushverdagen NYTT FRA DIPS Endrer utviklingsløpet Økt satsning på service og kvalitet Tar nye steg med Well Flytter til.net...31 Videreutvikler DIPS Lab...32 DIPS-pris-vinnere...33 Glimt fra årets DIPS-forum KONTAKTINFO: DIPS Bodø, hovedkontor: Telefon: / e-post: / Adresse: Jernbaneveien 85, 8037 Bodø. DIPS Oslo: Telefon: / Adresse: Stortorvet 3, 0150 Oslo. DIPS Trondheim: Telefon: / Adresse: Abels gate 5, 7030 Trondheim. DIPS Tromsø: Telefon: / Adresse: Forskningsparken, Sykehusveien 23, 9019 Tromsø. D:MAG UTGIVER: DIPS ASA ANSVARLIG REDAKTØR: Tone Jespersen REDAKSJON OG GRAFISK PRODUKSJON: Krysspress AS TRYKK: Zoom Grafi sk AS OPPLAG: 3000 UTGIVELSE: Juni 2008 Ønsker du magasinet tilsendt til en annen adresse enn den vi har registrert på deg? Ta kontakt med oss på telefon eller e-post La oss også få vite om du har innspill til magasinet. 2 3

3 AKTUELT :FAKTA HELSE FONNA Helse Fonna er et helseforetak for sykehus i Nord-Rogaland, Sunnhordland og Hardanger. I vinter oppgraderte Helse Fonna HF psykiatri fra datasystemet Capsy til DIPS EPJ/ PAS. DIPS ASA overtok Capsy fra Cap Gemini Ernst & Young i I Helse Fonna er det en rekke psykiatriske avdelinger: Haugesund sjukehus, Valen sjukehus, Folgefonn DPS, Haugaland DPS, Karmøy DPS og Stord DPS. En prosjektgruppe utarbeidet strukturen i forhold til beslutningsstyrt tilgang. I prosjektgruppa satt blant annet kvalitetsrådgiveren ved Helse Fonna Psykiatrisk klinikk, Anita Vikingstad og seksjonsleder Gunn Scheen. I tillegg til Helse Fonna har Martina Hansens Hospital i Bærum tatt i bruk beslutningsstyrt tilgang til journal. Superbrukere Marleen Kjempenes og Laila Kyvik med matrisen på bordet. ÅPNER JOURNALEN ETTER REGLER I Helse Fonna er det på forhånd bestemt hvilken tilgang hver enkelt ansatt skal og kan ha til pasientens journal. FOTO: RUNE STOLTZ BERTINUSSEN Dette er bibelen vår, forteller superbruker Marleen Kjempenes mens hun bretter et stort ark utover bordet. De sammenteipede arkene inneholder en stor matrise som viser hvilken tilgang til pasientjournalen den enkelte yrkesgruppe ved Helse Fonna HF psykiatri har. På matrisen står hele helsevesenets hierarki: alt fra assistenter, ergoterapeuter, hjelpepleiere, psykologer, sykepleiere til turnusleger og overleger. I den loddrette kolonnen står de ulike delene en journal består av. Deretter er det fylt inn R eller RW. R står for read, mens RW for read/write. Tanken bak er at den som har behov for å lese eller skrive i journalen skal ha det, ingen andre, sier seksjonsleder og psykologspesialist Gunn Scheen ved Stord DPS. SKILTE ROLLENE I oktober i fjor bestemte ledelsen ved Helse Fonna HF psykiatri at de skulle ta i bruk beslutningsstyrt tilgang til journaler. Det ble et par hektiske måneder på prosjektgruppa og superbrukerne som skulle gjøre alt klart til lansering 21. januar. Først skulle hele strukturen på plass. Hvilken yrkesgruppe skulle ha tilgang til hva? Det var ingen enkel jobb. Vi skilte for eksempel mellom sengeavdeling og poliklinikk. En psykiatrisk sykepleier har andre oppgaver ved en sengepost enn ved en poliklinikk. I en poliklinikk har sykepleieren en behandlingsrolle, noe de ikke har ved en sengepost, sier Gunn Scheen. I tillegg til å skille den enkelte yrkesgruppe rolle i forhold til hvilken avdeling, så skilte de også i forhold til hvilken rolle eller funksjon den enkelte til enhver tid er. En lege kan ha ulik tilgang om den har bakvakt eller jobber i akutt ambulant team. Prosjektgruppa skapte strukturen til den beslutningsstyrte tilgangen ut fra vedtatte prinsipper i den psykiatriske klinikken og ifølge helsepersonelloven. Enkelte yrkesgrupper, slik som sosionomer, er ikke nevnt i helsepersonelloven, og måtte dermed ses på spesielt. De merkantile og administrative yrkesgruppene, som tar i mot brev og søknader, har også større tilgang. RINGTE ANSATTE Etter at selve strukturen var på plass, tok superbrukerne Marleen Kjempenes og Ester Årdal Tveit telefonen fatt. Mange kveldstimer i måneden før lansering gikk med til å lokalisere folk på ansattelisten de fi kk fra Helse Vest IKT. Den viste over fl ere tusen ansatte i alle psykiatriske avdelinger i Helse Fonna. Vi ringte rundt til de ulike avdelingene for å få vite om den eller den personen arbeidet der. Noen var død, noen hadde skiftet jobb, men til slutt satt vi igjen med ansatte som vi måtte «hake av» for hvilken tilgang til de skulle ha. Hele helsepersonellhierarkiet skulle inn i matrisen, forklarer Marleen Kjempenes. Den raske innføringen gikk ikke ubemerket hen. I starten var det litt kaotisk. Siden «Du er i ferd med å åpne en journal». Gunn Scheen får raskt beskjed om å begrunne hvorfor hun ønsker å gå inn i en pasientjournal hun ikke har implisitt tilgang til. Stord distriktspsykiatrisk senter ligger idyllisk til noen kilometer utenfor Leirvik. vi ikke kjente systemet godt, så skapte plutselig små ting store problemer. Men etter hvert fant vi ut av det, sier Kjempenes. Etter konverteringen fra Capsy til DIPS har alt klinisk personell i klinikken vært på opplæring. Nå fortsetter arbeidet med implementering av nye rutiner og god arbeidsfl yt. Nå som systemet er satt opp, har vi planer om en workshop for å fi nne ut hvordan systemet bedre kan støtte arbeidsfl y- ten og hvordan vi jobber med det kliniske. Etter ett nytt steg i forhold til teknologien, så må vi endre måten vi jobber på, sier Gunn Scheen. OPPDAGER SNOKING Beslutningsstyrt tilgang skal redusere muligheten for å lese i journaler til pasienter man ikke har noe med. Jeg tror uansett ikke at de ansatte her har tid til å snoke i journaler, men dette systemet kan være med på å bevisstgjøre helsepersonellet. Når vi nå må dokumentere hvorfor vi ønsker tilgang, så er det nok mange som tenker seg om en gang til før de går inn i en journal. Det er jo faktisk tryggere nå som man må dokumentere hvorfor man går inn i en journal, enn tidligere da alle journalene lå i et arkivskap som alle behandlerne hadde nøkkel til. Den gang var det ingen som så hvis du leste i journalen, mens nå setter man elektroniske spor. En beslutningsstyrt tilgang kan føre til sterkere bevissthet om retter og plikter, samt en etisk refl eksjon av den praksis en driver. Det får vi kanskje tid til nå, sier Scheen. SKAPER BEDRE SAMHANDLING I tillegg til den forhåndsbestemte tilgangen, kan ansatte få eksplisitt tilgang ved behov. Dersom noen ønsker å gå inn i en pasientjournal som den i utgangspunktet ikke har tilgang til, så dukker varselet opp: «Du er i ferd med å åpne journalen. Velg mellom 4 5

4 AKTUELT tilgjengelige tiltak for å angi hvorfor du åpner denne journal». Da kan man for eksempel velge alternativet «ventende pasient». Det alternativet kan velges dersom legevakten ringer og forteller at det er en pasient på vei. Det betyr at jeg kan gå inn og dokumentere hvorfor akkurat jeg likevel skal ha tilgang, selv om jeg i utgangspunktet ikke har det. Det er for eksempel nyttig hvis jeg ønsker å diskutere en pasient med fagsjefen, som er journalansvarlig. Fagsjefen sitter i Haugesund, og nå kan vi gå samtidig inn i journalen. Det effektiviserer arbeidet og fører til tettere samhandling, sier Gunn Scheen. Det er store geografi ske avstander mellom de ulike psykiatriske avdelingene i Helse Fonna. Fra Haugesund og Ryfylke i sør til Odda og Jondal i nord. Seksjonslederen ser store fordeler med å ha et felles system i hele behandlingskjeden. Nå kan pasienten følges uansett om den fl ytter mellom poliklinikk, døgnavdeling eller sykehus, eller er innlagt på sykehus og går til poliklinisk behandling samtidig. Utfordringen for behandleren er å tydeliggjøre dette systemet for pasienten, samtidig som det er fi nt at pasienten slipper å gjenta opplysninger for hvert sted.vi begynner nå å se fruktene av elektronisk samhandling mellom de ulike psykiatriske institusjonene. Uansett hvor pasienten reiser, så er journalen der. Et velfungerende EPJ-system er veldig viktig når vi har et desentralisert psykisk helsetilbud til pasienten, sier Gunn Scheen. Riksrevisor Jørgen Kosmo vil ha fortgang i IKT-satsingen ved norske sykehus. FOTO: RIKSREVISJONEN Riksrevisjonen REFSER helse-norge Riksrevisor Jørgen Kosmo er skuffet over manglende oppfølging av IKT i helsevesenet. Elektronisk pasientjournal blir for lite brukt på sykehusene, og helseforetakene ligger langt bak egne mål om utveksling av helseopplysninger. I en ny rapport om IKT i sykehus og elektronisk samhandling i helsetjenesten påpeker Riksrevisjonen at store deler av informasjonsfl yten i helsetjenesten fortsatt er papirbasert, til tross for ti år med nasjonale satsinger på IKT og helse. Helse- og omsorgsdepartementet har ikke ivaretatt sitt ansvar for å følge opp de nasjonale IKT-satsingene, sier riksrevisor Jørgen Kosmo. Undersøkelsen viser at fortsatt sendes halvparten av epikrisene på papir, og bare åtte prosent av henvisningene sendes elektronisk. Selv om alle helseforetak unntatt ett har innført elektronisk pasientjournal (EPJ), så er papirjournalen fortsatt viktig. Både helseforetakene og de regionale helseforetakene har et ansvar for å sikre at EPJ-systemene som er innført, bidrar til at sykehusene kan løse sine oppgaver på en bedre måte. Dette er ledelsesoppgaver som departementet må forvisse seg om at blir høyere prioritert, sier Kosmo. NEDSLÅENDE Bakgrunnen for undersøkelsen er at Riksrevisjonen jevnlig går igjennom Stortingets eller Regjeringens uttrykte planer og visjoner. IKT i Helse-Norge er et prosjekt som snart har tiårsjubileum, og da syntes vi tiden var moden for å se på hvor langt man er kommet. Resultatet er nedslående, man er langt fra hvor man burde være. Jeg hadde håpet at man var kommet mye lenger, og at forståelsen for viktigheten av IKT var større, sier Kosmo til d:mag. Riksrevisoren mener at lederne må følge de prioriteringene som Stortinget gir. Jeg vet ikke om de er skeptiske, eller om det er mangel på kunnskap eller vilje. Men det jeg vet, er at IKT er absolutt nødvendig. Det er sikkert, brukervennlig og sikrer kommunikasjonen mellom fastlege, sykehus og kommunehelsetjenesten. Min mening er at dette skjer sikrest og best gjennom elektronisk pasientjournal, sier riksrevisoren. Kosmo har ikke sans for diskusjonen om at digitale systemer kan gå på bekostning av pasientens krav til personvern. Kommunikasjonen er både sikrest og best gjennom elektronisk pasientjournal. Det gjør også at pasienten kan føle seg trygg på at hele journalen følger med, og at ikke noen papirark blir borte på veien. Det kan sikre en god og adekvat behandling. Gjennom EPJ går også kommunikasjonen raskere, og det er særlig viktig i akutte tilfeller. Jeg mener at det systemet som tilbys i dag er så godt at man ikke behøver å være skeptisk til at personopplysninger havner i feil hender, sier Kosmo. Hvilken tilbakemelding har Riksrevisjonen fått etter undersøkelsen ble kjent? Nå skal Stortinget behandle saken og komme med sine signaler, som jeg antar at departementet følger. Deretter må departementet stille sterkere krav i sitt tildelingsbrev til helseforetakene. Det er også viktig at kommunene og allmennlegene følger opp. Men jeg venter ikke at det skjer en revolusjon over natta. Riksrevisjonen bruker å følge opp større undersøkelser etter tre år. Så da får vi se hva som har skjedd. Forhåpentligvis er dette i orden da. BRUSTAD MED NY IT-STRATEGI Noen dager etter Riksrevisjonens rapport la helseminister Sylvia Brustad (Ap) fram en ny strategi for bruk av IT i helsevesenet. Ett av målene er at elektroniske henvisninger, resepter og epikriser skal være dominerende innen utgangen av Den elektroniske «helsemotorveien» er bygget ut. Nå må helsepersonell på alle nivåer ta den i bruk for alvor, sa Brustad under lanseringen av «Nasjonal strategi for elektronisk samhandling i helse- og omsorgssektoren ». Brustad Kommunikasjonen er både sikrest og best gjennom elektronisk pasientjournal. Jørgen Kosmo, Riksrevisor opplyste at departementet utreder hvilke lovendringer som må gjøres for at pasientinformasjon kan gjøres raskere tilgjengelig på tvers av enheter i helsetjenesten samtidig som personvernet ivaretas. Vi vurderer om lovendringene også skal gjelde primærhelsetjenesten og om vi skal etablere en ordning med en nasjonal journal hvor opplysninger om pasienten samles, sa Brustad. Helseminister Sylvia Brustad (Ap). FOTO: HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENTET Seksjonsleder Gunn Scheen var med på å lage strukturen for beslutningsstyrt tilgang i Helse Fonna HF psykiatri. Stor variasjon mellom sykehusene Det er en interessant rapport fra Riksrevisjonen, og konklusjonen preges av et ønske om at det skulle være mer og bedre. Samtidig kan man spørre om glasset er halvtomt eller halvfullt. Vi mener at glasset er halvfullt. Ikke i noen andre land i Europa er andel bruk av elektronisk pasientjournal så stor som i Norge. Riksrevisjonen fokuserer på hva som kan bli bedre, men det er ingen temperaturmåler i forhold til resten av verden, sier administrerende direktør Tor Arne Viksjø i DIPS ASA. Han mener at Riksrevisjonens konklusjon ikke tar tilstrekkelig hensyn til at de store variasjo- nene mellom de ulike helseforetakene. I Helse Nord er prosent av legene enig i at EPJ har bidratt til en bedre organisering av arbeidet, mens bare prosent av legene i Helse Midt er av samme oppfatning. DIPS leverer EPJ til Helse Nord, men ikke Helse Midt. Det viser at de verktøyene vi har fungerer, sier Viksjø. Det samme gjelder for andel elektroniske henvisninger. I Helse Nord kan alle foretakene motta henvisninger elektronisk, men også her er det store forskjeller mellom regionene. En viktig forklaring ser ut til å være at ikke alle helseforetak har et EPJ-system med den nødvendige funksjonaliteten, sier Viksjø. Han mener likevel at det fortsatt gjenstår store oppgaver som staten må fi nne løsninger på. Det mangler fortsatt viktig infrastruktur, som for eksempel personlig id og signatur, sier Viksjø. Han håper også at sykehusene kan bli fl inkere til å utveksle kunnskap. I dag skal alle fi nne sin måte å gjøre ting på, og synes at de er spesielle og fl inkere enn andre. For oss som leverandør virker det som det er liten aksept av å lære av andre, sier DIPSdirektøren. 6 7

5 AKTUELT HELSEMYNDIGHETER BRYTER MED IT-LEVERANDØR I Storbritannia er IT-programmet til de nasjonale helsemyndighetene (NHS Connecting for Health) i krise etter at kontrakten med leverandøren Fujitsu ble brutt 29. mai i år. Det er den andre leverandøren som bryter forhandlingene med NHS. 10-årskontrakten, som omhandler IT-tjenester i Sør-England, er verdt 896 millioner britiske pund (rundt 10 milliarder NOK, red.anm.). Nå blir trolig IT-leverandøren BT aktuell for denne kontrakten, skriver den britiske avisen The Guardian. Programmet, som allerede er fi re år på overtid, er sterkt kritisert for forsinkelser og har skapt frykt for pasientens personvern. Kontraktsbruddet vil trolig koste Fujitsu rundt 300 millioner pund, mens den totale kostnaden for å skape et elektronisk pasientjournalsystem er estimert til 12,7 milliarder pund. Den britiske riksrevisoren sa tidligere i vår at regjeringen ikke har tatt på alvor utfordringene ved å skape et felles elektronisk pasientjournalsystem. IT-programmet består av fi re hovedprosjekt; et sentralisert elektronisk journalsystem for 50 millioner pasienter, et nettbasert system for å avtale sykehustimer, elektroniske henvisninger og raske nettlinjer mellom de ulike helseforetakene. Programmet skal linke mer enn allmennleger til nesten 300 sykehus. Regjeringen forsvarte i mars systemet og sier det kan spare mer enn 1 milliard pund innen Programmet er verdens største ikke-militære IT-program. IKT-KONFERANSE I AUGUST 26. august arrangerer Helsedirektoratet og Abelia seminaret «Helse trenger IKT og koordinering». Her skal en se nærmere på myndighetenes og leverandørenes roller i helsesektoren, spesielt med tanke på koordineringsutfordringene ved bruk av IKT i helsevesenet. DIPS dominerer sykehusene Det er i dag tre leverandører av IT-systemer til norske helseforetak. DIPS ASA vinner stadig anbud og er snart enerådende på det norske markedet. Det relativt nye helseforetaket Helse Sør- Øst HF skal i løpet av året inngå rammeavtale om felles elektronisk pasientjournal. Det er Norges største helseregion, som består av 15 helseforetak. Ifølge Dagens Næringsliv er DIPS ASA den eneste leverandøren som har levert anbud. I fjor høst vant DIPS ASA anbudet i Helse Vest etter at denne helseregionen vraket fi nsksvenske TietoEnator. Dersom Helse Sør-Øst velger DIPS, er det bare Helse Midt HF som ikke bruker DIPS. MÅ HÅNDTERE SKIKKELIG DIPS har en dominerende posisjon i det norske markedet, og det er gode argumenter for og noen argumenter mot. For å si det billedlig, det er grøft på begge sider av veien. Utfordringen for oss og DIPS er å håndtere dette på en skikkelig måte, sier administrerende direktør Erik M. Hansen i Helse Vest IKT. DIPS ASA er en av tre leverandører av EPJ-systemer til norske sykehus og vinner stadig nye anbud. Hvordan ser Riksrevisjonen på at det er én stor leverandør av IT-system til helseforetakene? Det er skuffende, og det bør jobbes for å få fl ere leverandører for å få en reell konkurranse. Samtidig skal man være glad for at det i alle fall er noen som tilbyr. Men hvis man bare får ett tilbud, så bør man forhandle med dem, sier Kosmo. NÆRHET TIL BRUKERNE Førsteamanuensis Øystein Nytrø ved Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet (NTNU) ser også fordeler og ulemper ved DIPS ASAs sterke posisjon i det norske markedet. Det er viktig med et stort norsk kompetansemiljø med nærhet til brukerne. DIPS forstår norsk spesialisthelsetjeneste, og har velvilje og får drahjelp fra norske helsemiljø. Dominans og suksess fører ofte til problemer med å leve opp til brukerens forventning og påfølgende tilbakeslag, sier Nytrø. Sektoren må forstå at helseinformasjonssystemer ikke er som annen infrastruktur. Behovene for helseinformasjonssystemer endrer seg over tid ut i fra behov, fagutvikling, tekonologiutvikling og organisasjon, sier Nytrø. Han understreker at det blir viktig for DIPS ASA å øke kompetansen hos kunder og brukere slik at de kan delta i en konstruktiv og kunnskapsbasert videreutvikling av DIPS produkter. Det Digitale Sykehuset helhetlige løsninger HPs teknologi understøtter fremtidens digitale helsevesen. En viktig del er blant annet effektiv testing og risikoreduksjon i applikasjonsforvaltningen. For mer informasjon om våre løsninger, vennligst se: HMT HP-annonse_207x120.indd :38:41 Hurtigste vei fra tale til tekst Max Manus AS leverer SpeechMagic talegjenkjenning til bruk ved norske sykehus. Med talegjenkjenning reduseres epikrisetiden og pasientsikkerheten bedres. Talegjenkjenning er morgendagens måte å produsere pasientjournaler på, og vi er stolte av allerede å kunne levere denne løsningen fullintegrert med DIPS journalsystemer. Philips SpeechMagic fra Max Manus AS Besøk vår hjemmeside eller kontakt oss på telefon Dips.indd :52:23 9

6 AKTUELT FLYTTER TIL FREMTIDEN Nye Ahus strutter av ny teknologi og moderne løsninger. Da er det nesten ikke til å unngå at pulsen hos dem som skal få alt til å virke til avtalt tid er noe høy. TEKST: ODDNY J. JOHNSEN FOTO: RUNE STOLTZ BERTINUSSEN OG AHUS Det er hektiske dager, ja. På en skala fra 1-10 ligger vi nok jevnt på 10, og etter sommeren bikker vi nok over det også, smiler Kari Jørgensen (bildet), programkoordinator IKT og OU. Kontrastene mellom «før» og «nå» ved Akershus Universitetssykehus er enorme. Et trangt sykehus med gigantiske installasjoner av brakkerigger montert utenpå, avløses av det som skal bli Europas mest pasientfokuserte, driftseffektive og moderne sykehus. Det nye praktbygget ligger bare noen meter bortenfor det gamle sykehuset. FLYTTEPROSESS Sykehuset har vært i fl ytting siden 1. april, men dagen alle teller ned til er 1. oktober. I løpet av denne dagen så skal alle pasienter fl yttes fra gammelt sykehus og over i nytt bygg. De sentrale akuttfunksjoner skal i løpet av denne dagen reetableres i det nye sykehuset på en forsvarlig måte. IKT løsninger og applikasjoner skal selvfølgelig være i stabil og full drift fra denne dagen. Hele 260 fagapplikasjoner skal «migreres» fra gamle datarom og over i nye topp moderne lokaler. Sykehuset vil få trådløst nettverk hvor det baserer seg på IP telefoni knyttet til meldingstjener og alarmfunksjoner, forklarer Jørgensen. REVOLUSJON Nye Ahus er et gigantprosjekt, ikke minst siden sykehuset undervegs har valgt å revolusjonere hele sin tankegang knyttet til det å drive sykehus, gjennom å optimalisere og standardisere sine prosesser og ta i bruk nyutviklet teknologi. Løsningene som er implementert er et resultat av en IKT-strategi som ble lagt tidlig i planleggingsfasen for Nye Ahus. Målsettingen har hele tiden vært å få til funksjonelle IKT løsninger som understøtter de muligheter bygget gir og som er tilpasset nye organisasjons- og driftsprinsipper, forklarer Jørgensen. Ahus var det første Universitetssykehuset som implementerte DIPS som en fullelektronisk pasientjournal i 2003/2004. I dag har Ahus de fl este sentrale moduler i DIPS implementert. PILOTSYKEHUS Ahus har tidligere vært pilotsykehus for implementering av sykepleiedokumentasjon og integrasjon med PPS (praktiske sykepleieprosedyrer). Inn mot ferdigstillelsen av nytt sykehus har Ahus også vært pilotsykehus for to nye hovedversjoner av DIPS (H7 og V8). Dette har vært ressurskrevende, men likevel nødvendig ettersom nye sentrale DIPS-moduler for nytt sykehus ble testet i disse hovedversjonene. Dette gjelder design og test av talegjenkjenning knyttet til dokumentasjon i EPJ (somatikk), og test og godkjenning av den nye medikasjonsmodulen. Medikasjonsmodulen, som d:mag omtalte i forrige nummer, er designet og utviklet av Ahus, Nye Ahus og DIPS, og har funksjonalitet for ordinering og administrering av legemidler. Deler av nye Ahus er allerede innflyttet. 1. oktober skal alt være på plass i nytt sykehus. Kompleksiteten i medikasjonsprosjektet er stort og krevende, men vi har stor tro på at dette skal bli en optimal løsning som vil gi bedre kvalitet og sikkerhet for medisineringen av den enkelte pasient, sier Kari Jørgensen. Kølapp via SMS Ved Nye Ahus kan pasientene bevege seg fritt mens de venter på å komme inn til avtalen sin. De får en SMS om når de skal møte. Pasienter som møter veldig tidlig til avtalen sin, eller som på grunn av forsinkelser i klinikken må vente ekstra, får nå et tilbud om å motta varsel på mobiltelefonen om når de får komme inn. Slik kan de bevege seg fritt rundt på sykehuset og slipper å sitte «fastlåst» på venterommet mens minuttene snegler seg fram. MALSVAR Forskjellige maler med meldinger som skal sendes ut er gjort tilgjengelig for avdelingene, som sender SMS fra PCen med enkle tastetrykk. SMS-malene fi nnes også på engelsk, og kan med tiden kanskje også produseres på fl ere språk. «Du kan møte i luken om fem minutter. Vennlig hilsen ØNH Poliklinikk» lyder et eksempel på tekstmeldinger som sendes ut. Systemet er i første rekke utviklet med tanke på pasienter som skal inn til poliklinikker, men også innlagte pasienter kan få nyte godt av systemet slik at de kan bevege seg friere på sykehuset. MELLOMLAGRING SMS-kølappen ble lansert 4. mai, og har så langt fungert greit. Men dessverre tar ikke systemet høyde for «lånetelefoner». Skulle en pasient ha med seg en annen mobil enn sin egen den dagen han møter på sykehuset, går det ikke an å legge inn et mobilnummer kun for den aktuelle dagen, uten fysisk å måtte endre på hele oppsettet. Det lå heller ikke i kravspesifi kasjonen, men vi ser det kan bli et behov for en slik «mellomlagre»-funksjon, som sletter det midlertidige nummeret automatisk etter en kort periode, sier Berit Gardarsdottir Nygård. Hun er egentlig psykiatrisk sykepleier, men jobber nå med DIPS optimalisering og har testet SMS-modulen i pilot. Direkte diktering Alle leger innen de somatiske områdene ved Akershus universitetssykehus er nå opplært til å bruke talegjenkjenning (TGK) ved diktering i EPJ. En fjerdedel av sekretærene blir overflødige. Den integrerte TGK-løsningen fungerer bra, men det er forventet at DIPS og Max Manus videreutvikler løsningen slik det er avtalt i en fase 2 leveranse neste år, oppsummerer Kari Jørgensen. Den dikterte teksten kommer automatisk opp på skjermen mens jeg snakker. Jeg kan korrekturlese og godkjenne, før diktatet umiddelbart blir tilgjengelig for andre med tilgang til samme pasientjournal, forklarer overlege Magnus Dahl til Ahus internblad Kikkhullet 3/07. Ett år etter har 350 klinikere fått opplæring i bruk av systemet. En lege bruker ca fi re til seks uker med aktiv TGK-diktering for å bygge en god profi l. Da identifi serer systemet brukerens dialekt, aksent, setningsoppbygging osv. En god profi l gir også bedret kvalitet på tekst, men korrekturlesing er helt nødvendig. Profi lbygging har for mange leger gått bra, men Ahus har så langt erfart at den enkelte lege bruker noe lengre tid på dikteringsprosessen enn ved bruk av digital diktering. Utfordringen i TGK prosjektet er å få legene til å endre rutiner og overta nye oppgaver som tidligere har vært gjennomført av sekretærer. Legene må nå ta totalansvaret for hele dikteringsprosessen; diktere, lese korrektur, rette, godkjenne og til slutt sende en administrativ forordning til sekretæren knyttet til epikrisen. Vår erfaring er at en god implementering er avhengig av positiv motivasjon hos den enkelte lege og en tydelig forankring i linjeledelsen for å nå målsettingen ved å innføre TGK, forteller Jørgensen. Når det gjelder kontortjenesten har Ahus gjennomført et Merkantilt organisasjonsutviklingsprosjekt hvor det er lagt overordnede planer for drift og organisering. Det er kartlagt hvordan kontortjenesten skal fungere i nytt sykehus ut fra de forutsetninger bygget gir, nye arbeidsprosesser for drift og innføringen av TGK. Resultatet av OU-prosjektet er at Merkantil kontortjeneste nedbemannes med 23 prosent. Det er i dette plantallet forutsatt noe restskriving ved at noe bruk av digital diktering fortsatt vil forekomme. Omstillingsprosessen av merkantil kontortjeneste går parallelt med innføringen av TGK. Berit Gardarsdottir Nygård viser fram SMS-piloten som gir poliklinikkene mulighet til å kalle inn pasientene like før de skal møte, slik at de slipper å sitte på venterommet hele tiden

7 AKTUELT Administrerende direktør Erik M. Hansen og programleder Terje Marthinussen i Helse Vest IKT. Lager felles pasientsystem for HELE REGIONEN I løpet av første halvdel av 2010 skal ansatte i alle de rundt 50 offentlige sykehusene og institusjonene i Helse Vest benytte elektronisk pasientjournal fra DIPS. FOTO: RUNE STOLTZ BERTINUSSEN Tidlig etter sykehusreformen i 2002 bestemte Helse Vest seg for å innføre felles pasientjournalsystem. Før reformen hadde de fi re største sykehusene i Helse Vest hatt systemer fra tre forskjellige leverandører. Et sykehus benyttet DIPS, et brukte en løsning fra Siemens og to sykehus benyttet ulike system fra TietoEnator. Vi valgte TietoEnator i 2004, men måtte si opp kontrakten tidlig i 2007 pga. manglende leveranser. I fjor måtte vi rykke tilbake til start, forteller administrerende direktør Erik M. Hansen i Helse Vest IKT. Etter en ny anbudskonkurranse valgte Helse Vest DIPS. Anbudskonkurransen var i tråd med regler om offentlige anskaffelser, og vi var ikke i tvil om at DIPS ville gi det beste resultatet, selv om det var det dyreste anbudet, sier Hansen til d:mag. FLERE GEVINSTER Oppstarten var 2. januar i år, og i løpet av to og et halvt år skal alle helseforetakene benytte samme EPJ-system. Det er unikt at vi lager ett sett av føringer som skal treffe alle. Vi lager nå et enhetlig system, som gjør at vi skal bli bedre i stand til å utveksle informasjon. Det gjør det enklere å forvalte og bruke systemet, sier IKT-direktøren. Det første halve året har de brukt for å utarbeide felles strategier innen en rekke områder, alt fra kommunikasjon, infrastruktur, integrasjon til konvertering og forvaltning. I denne tiden har det vært omlag 130 hoder i sving for å diskutere og komme med forslag til løsninger, omlag 50 personer på fulltid. Løsningsgruppene for elektronisk pasientjournal har vært sammensatt av ulike yrkesgrupper fra alle foretakene, blant dem også erfarne DIPS-brukere, sier programleder Terje Marthinussen. I tillegg sitter de administrerende direktørene fra alle helseforetakene i programstyret. Dette er hemmeligheten bak suksessen. Vi har forankret ideen om et felles program for EPJ både i topp og bunn, sier Erik M. Hansen. Han forteller at det har vært aksept for et felles program for EPJ i Helse Vest i lang tid. Den aksepten var der før kontrakten med TietoEnator, og selv om det prosjektet var en fi asko, var det ingen som sa at «nå må vi begynne hver for oss». Helseforetakene skal ha ros for fortsatt å ønske å gjennomføre dette sammen, sier Hansen. MÅLER EFFEKTEN IKT-direktøren regner etter hvert med store gevinster, og programstyret har satt opp fem effektmål, som de allerede følger med på: 1. Bedre kvalitet på klinisk- og styringsinformasjon samt medisinsk beslutningsstøtte 2. Tid og konsistens raskere og større grad av konsistent tilgang på informasjon på tvers av organisatoriske nivå og enheter 3. Bedre systemstøtte informasjonen gis på en form som støtter kliniske, administrative og teknologiske arbeidsprosesser 4. Høyere effektivitet og reduserte kostnader etablere «beste praksis» og økt fl eksibilitet for framtidige endringer. 5. Felles datasikkerhet og personvern bedre og styrke datasikkerhet og personvern innen pasientbehandlingen NASJONAL KJERNEJOURNAL I Helse Vest er det ulike IKT-system, der omlag 100 er store og krevende. Utfordringen framover er å integrere så mange av disse løsningene som mulig. Det sier seg selv at det er viktig å få ned antallet. Dette er også en nasjonal utfordring for samhandlingen innenfor helsetjenesten. Informasjonen fi nnes i en rekke ulike IKT-system. Tiden vil vise når vi eventuelt får en nasjonal kjernejournal med vital pasientinformasjon tilgjengelig for de som yter helsehjelp til pasienten, sier Hansen. Det er også nødvendig med et felles nasjonalt utviklingssamarbeid for å videreutvikle dagens EPJ til system som effektivt understøtter god arbeidsfl yt og som kan gi noe beslutningsstøtte til det medisinskfaglige arbeidet. MANGE PÅ OPPLÆRING Årets første halvår har gått med til å skrive strategier og fi nne løsninger. I løpet av juni skal dette godkjennes av direktørene, deretter følger opplæring av de ansatte. Planen er ambisiøs. I Stavanger skal 3500 ansatte få opplæring i løpet av 6-7 uker. Vi har satt av 25 instruktører. I Bergen skal 6000 læres opp, smiler Terje Marthinussen. Han understreker at det heldigvis ikke er ferske «elever». Førstegangsopplæringen er mer krevende. I dag er helsepersonell IT-kyndige, så dette er snakk om re-læring: «sånn gjorde vi det før, nå er det sånn». :FAKTA HELSE VEST Helse Vest består av fem helseforetak: Helse Førde, Helse Bergen, Helse Fonna, Helse Stavanger og Apotekene Vest. I tillegg til det statlig eide Helse Vest har en rekke private ideelle institusjoner, som for eksempel Haraldsplass Diakonale Sykehus, Jæren DPS og Stiftelsen Bergensklinikkene, også inngått avtale om å bruke DIPS. Statuen «Tiggerne» av Gustav Vigeland har stått ved Haukeland Universitetssykehus siden Den kunstinteresserte sykehusdirektøren Jørgen Sandberg ønsket å minne sykehusets ansatte om at de var satt til å lindre smerte og alltid vise omsorg for de lidende

8 AKTUELT Vokser inn i DIGITAL KURVE DIPS Vekstkurve er en etterlengtet nyvinning for barneavdelinger. TEKST: ASTRI EDVARDSEN FOTO: RUNE STOLTZ BERTINUSSEN DIPS Vekstkurve er i hovedsak et verktøy for registrering og visning av barnets vekt, lengde og hodeomkrets. Det er også mulighet for registrering av pubertetsvurdering og skjelettalder, sier Tone Klund (bildet), seniorkonsulent i DIPS. Registreringene vises i et eget grafi sk vindu, slik man er vant til å se vekstdata på papirskjema. Denne type framstilling vil være langt mer oversiktlig og med høyere kvalitet enn å følge vekstutvikling ved hjelp av skannede papirvekstkurver, forklarer Klund. Vekstkurven brukes fra barnet er nyfødt til fylte 18 år. PILOT VED UNN DIPS Vekstkurve har vært i pilot ved Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN). I rundt 3 måneder har overlegene Claus Klingenberg, Nils Thomas Songstad og Arild Leknessund ved UNNs barneavdeling, vært blant de som har testet ut modulen. Vi har rapportert om tekniske småfeil i systemet, og noen ønsker og optimaliseringer som vi håper å få inn, forteller Klingenberg. Han åpner vekstkurven i DIPS. Her legger man fortløpende inn data om lengde og vekt, og så får man opp en grafi sk kurve. Det kunne vært fl ere ikoner slik at man slipper å lete gjennom fl ere vinduer, mener Klingenberg. LENGE ETTERLYST Legene tror at DIPS Vekstkurve vil bli et brukervennlig og nyttig verktøy. En digital vekstkurve er noe de har etterlyst en god stund. Bakgrunnen for ønsket er at den nåværende praksisen for journalføring av vekstdata er tungvint. Siden papirarkivering ikke lenger er tillatt, må vekstkurvepapirene skannes hver eneste gang nye data skal lagres. Det er videre en fare for at overføring av kryss ikke blir nøyaktig. I den sammenheng vil en elektronisk vekstkurve være sikrere. Helsestasjonene har brukt et datasystem med digitale vekstkurver, sier Leknessund, og forteller at det har vært spørsmål om hvorfor ikke de kan få det på sykehuset når helsestasjonene har det. Ifølge Klund ble DIPS Vekstkurve i nye DIPS 4.2 sluppet ut på markedet i slutten av mai. Ser så legene fram til å bruke vekstprogrammet i det kliniske arbeidet? Vi gleder oss vilt, ler Klingenberg, og selv om vi må legge inn masse gamle data, er det verdt det. Overlegene Claus Klingenberg, Nils Thomas Songstad og Arild Leknessund ved UNNs Barne og Ungdomsklinikk er begeistret over å endelig få en digital vekstkurve å jobbe med. Innfelt blir en ung pasient målt før dataene legges inn i den digitale kurven

9 AKTUELT 1200 sykepleiere LØFTER KVALITETEN I løpet av ett skoleår har Aker universitetssykehus innført elektronisk sykepleiedokumentasjon (EDS). Allerede nå merker de bedring i kvaliteten. TEKST OG FOTO: CAMILLA SOLHEIM Andelen behandlingsplaner i avdelingene har steget fra 14 og til 98 prosent, sier en svært fornøyd prosjektleder Åse Marit Sjursø. Prosjektlederen er ikke snau når hun setter seg mål på vegne av EDS og sykehuset. Vi har en visjon om å bli best i Norge. Det er moro å sette store mål som man skal jobbe mot, dessuten er jeg vant til å satse stort, sier Sjursø. Hun understreker at de gode resultatene ikke minst skyldes svært motiverte sykepleiere. I 2006 var to poster med i et pilotprosjekt, og i april 2007 kom klarsignal fra høyeste hold. Dermed kunne EDS rulles ut over hele sykehuset. Vi var opptatt av å beholde den høye motivasjonen som fantes, derfor ønsket vi ikke å bruke for lang tid på prosjektet. Vi bestemte at sykehusets 1200 sykepleiere skulle læres opp i løpet av et skoleår, sier Åse Marit Sjursø. I fl ere år har sykehuset arbeidet med å lage veiledende behandlingsplaner ut fra klassifi kasjonssystemene NANDA og NIC. Disse kodeverkene var derfor kjent for de fl este sykepleierne før prosjektet startet sin opplæringspakke. Hver post fi kk seks uker på å innføre systemet. FØLGER LOVEN Vi er veldig stolt over at vi har fått til et så intensivt løp. Årsaken til suksessen er nok at dette var et ønsket prosjekt, i tillegg til det sterke fokuset på utarbeiding og Prosjektleder Åse Marit Sjursø ved Aker universitetssykehus er svært fornøyd med at alle sykehusets sykepleiere snart dokumenterer jobben elektronisk. bruk av veiledende planer. Det tidligere systemet var vanskelig å oppdatere, og vi var bekymret med tanke på lovverket. Vi sykepleiere har nemlig en plikt å dokumentere, men det ble ofte ikke gjort. Sykepleiefaget kom heller ikke godt nok fram, sier Åse Marit Sjursjø. I dag ser prosjektlederen at opplæringen har fungert, selv for de med dataskrekk. Den raske innføringen førte til store endringer, men ga også lett synlige resultater. For allerede etter kort tid bestemte sykehusets ressursgruppe at man skulle måle resultater. Det er ganske unikt at vi måler resultater allerede i prosjektfasen. Både prosjektets fokus og mål er kvalitet, og selv om det kan være vanskelig å måle, så satte vi opp noen kriterier. Vi ble pålagt til å vise gevinst, og selv om vi foreløpig ikke kan vise til innsparinger i kroner og ører, så kan vi vise til bedre kvalitet, sier Sjursø. MINDRE «STAMMESPRÅK» Sjursø mener at innkjøringen av EDS også har fått konsekvenser for det faglige nivået blant sykepleierne. Vi opplever at dette er samlende for sykepleiergruppen. Det er absolutt mer faglig snakk på vaktrommet, mindre «stammespråk» og generelt har vi endret noen begreper. I dag snakker vi om behandlingsplan og ikke pleieplan, og diagnose i stedet for pasientproblem. Generelt er vi blitt mer opptatt av det sykepleiefaglige, som i det nye systemet kommer bedre fram, sier Sjursø. ØKER SYKEPLEIERENS STATUS I løpet av prosjektet er det også utarbeidet veiledende behandlingsplaner. Disse er utarbeidet av fagpersoner. Dermed tar det kort tid på post å lage en tilpasset behandlingsplan til en pasient, samtidig som den faglig sett skal være oppdatert. Dette er et kjempeløft kunnskapsmessig, sier Sjursø. Hun karakteriserer EDS som et paradigmeskifte for sykepleierne. En elektronisk behandlingsplan er lettere å ajourføre, den skal være oppdatert og tilgjengelig for alle. Gjennom EDS blir sykepleiedokumentasjon mer status, det var ikke ryddig og godt nok tidligere. Sykepleiernes dokumentasjon er viktig for andre yrkesgrupper. Det er viktig å dokumentere hva som er gjort, for «det som ikke er dokumentert, er ikke gjort», sier Sjursø. Hun mener at EDS gjør at sykepleien blir mest mulig lik, selv om den utføres av ulike sykepleiere. I løpet av sommeren er altså prosjektet over, men AUS har satt av to stillinger for å kunne følge opp videre. Jeg er glad for at Aker satser videre på dette, og det er helt avgjørende for at det skal fungere og bli så bra som mulig. Det er ikke bare å innføre et nytt system, man må følge opp for å unngå at det til slutt lever sitt eget liv, sier Sjursø. :FAKTA «AKER-MODELLEN»: KJAPT OG INTENST Seks ukers innkjøringsperiode per post (flere poster startet samtidig i puljer fra 1-8). Tre eliteinstruktører fi kk to dagers undervisning av høgskolelektor om klassifi kasjonssystemene, i tillegg til fi re dagers undervisning av seniorkonsulent fra DIPS. Eliteinstruktørene ble valgt fra psykiatri, kirugisk og medisinsk post. Disse ble frikjøpt i 50 pst stilling. 4-6 instruktører per post. Disse ble kurset i fi re dager av eliteinstruktørene. Referansegruppe med representanter fra hele sykehuset. Tar større avgjørelser. Tips fra prosjektleder: God planlegging og god informasjon er viktig. Sørg for å booke nok datamaskiner til å kjøre kurs kontinuerlig. FORKORTELSER: EDS: Elektronisk dokumentasjon av sykepleie. EDS er bygget opp for å systematisere dokumentasjonen ved hjelp av funksjonsområder, klassifi kasjonssystemer og behandlingsplan. Kodeverkene NANDA og NIC er systemer for registrering av sykepleiediagnoser og tiltak. Personlig tilpasset pasienten Tre måneder etter innføringen må sykepleierne bli flinkere til å gjøre behandlingsplanene mer personlig og mer individuelt tilpasset, mener intensivsykepleier Jostein Haugen ved Aker universitetssykehus (AUS). Overvåkningen ved AUS bestemte tidlig at de ikke ønsket å lage veiledende behandlingsplaner ut fra diagnoser, men valgte i stedet å lage en veiledende plan ut fra funksjonsområder, kalt «Standard Overvåkning». På AUS får pasienten en behandlingsplan allerede i akuttmottaket. Den veiledende planen «Standard Mottak» er lagd ut fra samme forståelse og prinsipper som den på Overvåkningen. Fra akuttmottaket har Jostein Haugen denne dagen fått inn en pasient med KOLS, en sykdom som gir svikt i fl ere funksjonsområder. De fl este pasientene hos oss har multiorgansvikt, og ved å se på funksjonsområder kan vi få hele mennesket inn i en behandlingsplan. Hvis vi skulle gått etter diagnose, så måtte vi lage mange planer. Nå får vi alt som er relevant inn i den ene behandlingsplanen, sier Jostein Haugen. Tre måneder etter innføringen er intensivsykepleieren fornøyd med det nye DIPS-systemet. I starten hadde vi en del spørsmål i forhold til det å lage behandlingsplanen, men i dag går det på skinner. Nå er utfordringen å gjøre den mer personlig og tilpasset hver enkelt pasient, sier Jostein Haugen. Prosjektledelsen har hele tiden sett hvor viktig det er at prosjektet er forankret hos avdelingssykepleierne. Vi har frigjort sykepleietid, det går raskere når alt er på data. Det er nyttig Deloitte - fra strategisk rådgivning til praktisk gjennomføring. Vi bidrar til et bedre helsevesen i Norge gjennom: Reduksjon av papir og bedre prosesser gjennom innføring av EPJ og elektronisk samhandling Mer tid og ressurser til pasientbehandling gjennom effektivisering av kliniske prosesser og administrative støtteprosesser Langsiktig planlegging for best mulig utnyttelse av sykehus og spesialistfunksjoner Styring og gjennomføring av omstillingsprosjekter på en måte som sikrer forankring, medvirkning og målfokusering Solide økonomiske beregninger som beslutningsgrunnlag til omstillinger, inversteringer og andre beslutninger God styring og kontroll gjennom bla. etablering av god internkontroll og internrevisjon God økonomistyring for å sikre at man ikke overskrider budsjetter Deloitte er Norges største kunnskapshus innenfor rådgivning i helsesektoren. Vi har et sterkt og variert kompetansemiljø med både helsefaglig ekspertise (leger, sykepleiere og fysioterapeuter) og teknisk/økonomisk ekspertise. I tillegg til egne prosjekter, har vi et langsiktig partnersamarbeid med DIPS og har bidratt i alle større DIPS-innføringer siste 5 år. Er du interessert i mer informasjon om våre tjenester, gode resultater og inkluderende arbeidsform? Ta kontakt med: Arve Høgseth eller Helge Torgersen Intensivsykepleier Jostein Haugen mener sykepleiernes utfordring nå er å lage en individuelt tilpasset behandlingsplan til den enkelte pasient. også når pasienten kommer tilbake, vi slipper å bruke mye tid på å lete etter journalen, sier avdelingssykepleier Gry Christel Knutzen. Hun er svært positiv til innføringen av EDS, selv om det har krevd mye tid og ressurser i innkjøringsfasen. Men vi ser verdien av det, sier Knutzen. Deloitte refers to one or more of Deloitte Touche Tohmatsu, a Swiss Verein, and its network of member firms, each of which is a legally separate and independent entity. Please see for a detailed description of the legal structure of Deloitte Touche Tohmatsu and its member firms Deloitte AS. All rights reserved

10 TEMA: BEHANDLINGSFLYT SETTER SYKDOM I SYSTEM DIPS understøtter behandlingslinjer DIPS har nylig satt i gang prosjektet «Best Track» for å integrere behandlingslinjer i DIPS. Arbeidet foregår i nært samarbeid med kunder og aktuelle forskningsmiljøer. Formålet er at DIPS skal kunne brukes som et verktøy for planlegging og oppfølging av pasientforløp, sier lege og medisinsk rådgiver Tomas N. Alme. Prinsippet for «Best Track» er at helseforetaket har en serie maler for det de defi nerer som et ideelt forløp, og som benyttes til å legge en plan for den enkelte pasient. Planen kan så endres og tilpasses, eventuelt kan det legges til planelementer fra andre maler. Planen inneholder elementer langs en tidsakse og «Best Track» holder orden på at ting skjer til den tid de er planlagt. Behandlere får en «masterplan» å forholde seg til og knytte sine spesifi kke fagplaner til. Når DIPS-systemet vet hva som er planlagt, kan det presentere et situasjonstilpasset brukergrensesnitt med hurtigvalg og forenklede rekvisisjonsrutiner slik at brukeren blir mer effektiv i arbeidet, sier Alme. Arbeidet med «Best Track» ledes av Ståle Leitvoll. Blir du alvorlig syk kan du allerede ved første oppmøte på sykehuset få detaljert informasjon om planlagt utredning, behandling og oppfølging. Alle behandlerne forholder seg til det samme elektroniske planleggingsverktøyet, som du også kan hente informasjon fra i sanntid. Lege og medisinsk rådgiver Tomas Nordheim Alme i DIPS ASA. FOTO: ISTOCK OG RUNE STOLTZ BERTINUSSEN Flere helseforetak introduserer nå behandlingslinje for ulike sykdommer. Behandlingslinjer defi nerer i detalj hvordan pasienter med en gitt sykdom ideelt sett skal utredes og behandles, og hvordan kommunikasjonen på tvers av sykehus, avdelinger, fastlege og spesialist skal foregå. Kunnskaps- og teknologiutviklingen har ført til en økt grad av spesialisering og et større behov for en mer effektiv koordinering av mange høyspesialiserte aktører. Dermed oppstår et tydelig behov for å formalisere kunnskapsbasert praksis til mer helhetlige pasientforløp, sier lege og medisinsk rådgiver Tomas Nordheim Alme i DIPS ASA. OBLIGATORISK I DANMARK I Danmark har regjeringen allerede innført obligatorisk behandlingslinje når det gjelder fi re typer kreft. Ved mistanke om kreft blir den danske pasienten henvist til et «pakkeforløb» for kreft, som omfatter et samlet pasientforløp fra mistanke om kreft til undersøkelser, behandling og etterbehandling. Her er målet at pasienten kun skal oppleve «faglig begrunnet venting», det vil si ventetid som skyldes faglige prosedyrer (for eksempel utarbeiding av laboratoriesvar) eller faglige hensyn til pasientens generelle sunnhetstilstand. I Norge startet Sykehuset Østfold utviklingen av behandlingslinje allerede i 2001, og vil i løpet av 2008 ha etablert 25 ulike behandlingslinjer. En «følelse» av hvor god vi er, er ikke nok for framtidens pasienter. Målet med våre behandlingslinjer er å øke kvaliteten på behandlingen og pasientens sikkerhet, sier Truls Korsgaard ved Sykehuset Østfold. Det innebærer å standardisere den medisinske behandlingen, redusere variasjon i tilbudet, redusere ventetid og planlegge bedre. FRA HODE TIL PAPIR I bunn og grunn handler arbeidet med behandlingslinjer om å formalisere arbeidsgangen i utredning og behandling av pasienten. Alt leger, sykepleiere og sekretærer har hatt i hodene sine, settes ned på et papir. Du kan sammenligne det med det å skifte dekk på en bil. Dersom vi har tre-fi re forskjellige yrkesgrupper som skal samarbeide om en slik jobb, er det lett å se hvor viktig det er at hver arbeidsprosess skjer til riktig tid, slik at man unngår feil og unødig venting for de involverte partene. Og dersom sistemann som fester hjulboltene ikke får gjort oppgaven riktig til riktig tid, er i grunnen hele jobben mislykket. Det vi ønsker er at de arbeidsprosessene som det går an å forutsi, skal organiseres så godt som mulig, forklarer Alme. MANGE FORDELER Han peker på at helseforetakenes mål med å innføre behandlingslinjer er fl erdelt. Bedre utnyttelse av ressurser er et klart motiv. Videre kan bruken av behandlingslinjer heve kvaliteten ved at færre ting er opp til den enkelte behandlers «tilfeldige avgjørelse» og hukommelse. Når man går inn og systematiserer pasientbehandlingen, får man også virksomhetsdata som gir ny innsikt i hva sykehusene bruker ressursene sine på, og hvordan de kan utnyttes bedre, sier Alme. DIPS SAMARBEIDER Legen mener en av utfordringene blir å defi nere begrepet pasientforløp på en god måte. Et forløp kan være kort, ned mot minutter (vurdering av en mindre skade) og det kan være livslangt (for eksempel transplantasjon og senere oppfølging). Det kan gjelde en konkret skade som skal repareres, eller fl ere gjensidig kompliserende tilstander. Det kan gjelde bare én behandlingsaktør, eller hele rekken fra pasient og pårørende, via fastlege, helsestasjon, sykehusleger med forskjellige spesialiteter, sykepleiere og sekretærer, sier Alme. DIPS ASA har nå startet prosjektet «Best Track» som skal utrede hvordan behandlingslinjer best kan implementeres i den elektroniske pasientjournalen

11 TEMA: BEHANDLINGSFLYT Brystkreftbehandling fra EGEN MAL Hvem gjør hva, hvor, når, hvordan og hvorfor? Sykehuset Østfold har samlet prosedyrer og rutiner til en behandlingslinje for brystkreft. FOTO: RUNE STOLTZ BERTINUSSEN Seksjonsoverlege Roald Guleng klikker seg huset, så kan du gå inn på hjemmesiden og se hvordan vi behandler brystkreft, forklarer Guleng ved Bryst og Endokrin kirurgi ved Sykehuset Østfold. Dette er et av landets sykehus som har jobbet lengst med behandlingslinjer og tilbyr det nå for en rekke sykdommer. For alle behandlingslinjene gjelder samme bud: de er laget av ulike fagfolk fra alle involverte felt. For brystkreft betyr det røntgen, patologi, nukleærmedisin, kirurgi og onkologi, samt de tilknyttede sykepleiergruppene. BEDRER SAMARBEID Behandlingslinjen er nyttig for å knytte og sy sammen et helhetlig og integrert samarbeidsprogram, slik at det glir greit mellom de ulike gruppene. Alle aktører som er involvert satte seg ned og diskuterte og utarbeidet hele planen. Det skaper fl yt hele veien, sier Guleng. Han tror ikke selve behandlingen er blitt bedre, det har derimot samarbeidet og informasjonen mellom aktørene. Dette er noe vi har skrevet sammen. Hovedpoenget for de ansatte er ikke å lese den, men å skrive den. Behandlingslinjen revideres ved forandringer, det være seg nye lokaler, nye instrumenter, nye behandlingstilbud eller nye medisiner. To ganger i året møtes behandlingsgruppen for å revidere og oppdatere, forteller Guleng. Overlege Anders Østergaard Jensen ved Mammografi senteret synes også at samarbeidet mellom de ulike faggruppene er blitt tettere etter innføringen av behandlingslinje. Vi har hyppigere kontakt med hverandre. Det beste ville også være om screeningen og poliklinikken kunne delt lokaler, sier Jensen. NASJONALE RETNINGSLINJER Bedre tverrfaglig samarbeid og bedre pasientfl yt er bare to av målene ved å innføre behandlingslinjer. Behandlingslinjen skal være basert på beste praksis og dokumenterte metoder. Pasientene skal få mest mulig lik informasjon, og man vil unngå unødig variasjon i behandlingstilbudet. Guleng forteller at brystkreftbehandling i lang tid har hatt nasjonale retningslinjer for behandling fra begynnelse til slutt. Retningslinjer fra det statlige mammografi - screeningsprogrammet setter grenser for ventetid. I tillegg har vi «Norwegian Breast Cancer Group» (NBCG) som samler alle faggruppene som jobber med brystkreft. På hjemmesiden til NBCG er det alltid oppdatert informasjon, sier Guleng. Han mener dette er den viktigste årsaken til at pasienten sannsynligvis ikke merker noen forandring etter at sykehuset innførte behandlingslinje. Men på den økonomiske siden er det forandringer. Kostnadene per inn på sykehusets hjemmeside og fi nner «Behandlingslinjen Brystkreft». Her ser du, uansett om du er pasient, fastlege, pårørende eller ansatt ved sykepasient er redusert fra i 2006 til kroner i Det skyldes at vi har gått over til samme dags innleggelse. I gjennomsnitt ligger pasienten èn dag kortere enn tidligere. Det skyldes ikke direkte behandlingslinjen, men den har hjulpet oss til å gå nøye gjennom logistikken mellom faggruppene. Logistikken for innleggelse samme dag som operasjonen er komplisert. Pasienten skal innom journalopptak, nukleærmedisin, trådmerking og samtale med anestesi før selve operasjonen, sier Guleng. Skeptikere ser på innføringen av behandlingslinjer som industrialisering av helsevesenet, der behandlerne blir som arbeidere langs et samlebånd, og der behandlingen ikke lenger utføres av leger eller sykepleiere. Er du redd for det? Nei, jeg er ikke redd for det, men jeg er redd for at noen tenker slik. Fagfolk som jobber med dette tenker ikke sånn. Vi har ansvaret for pasienten, og dette er et veiledende behandlingsprogram. I praksis får pasienten et like skreddersydd tilbud som tidligere. Et sykehus kan aldri bli en Toyota-fabrikk. En behandlingslinje er ikke noe sesam-sesam. Den kan ikke På sykehusets hjemmeside kan alle som ønsker følge behandlingen av en brystkreftpasient. erstatte drivkraften til å gjøre en best mulig jobb, klinisk skjønn, redskaper og en vennskapelig atmosfære, men den kan bidra til en ramme om dette, sier Guleng. Forutsetningen for at en behandlingslinje skal ha en hensikt er at sykehuset stiller til rådighet infrastruktur og ressurser. Det hjelper ikke å tenke glupt om behandlingslinje, dersom ikke rommene, instrumentene og kapasiteten er på plass. FOTO: ISTOCK :FAKTA SYKEHUSET ØSTFOLD Sykehuset Østfold er et helseforetak i Helse Sør-Øst RHF. Sykehuset har rundt medarbeidere og hadde i fjor innleggelser. Brystkreft har en operasjonsdag i uka med gjennomsnittlig seks operasjoner. Ca. 180 nyoppdagede krefttilfeller per år. På Mammografisenteret diagnostiserer overlege Anders Østergaard Jensen forandringer i brystet

12 TEMA: BEHANDLINGSFLYT REVOLUSJON på operasjonsavdelingen Baksiden av modulens medalje er vel at vi har lagt på oss flere kilo etter at vi har sluttet å fly i trapper med operasjonsmeldinger på papir, sprudler avdelingssekretær Ingeborg Jonassen Bull ved Plastikk- og håndkirurgisk avdeling. Avdelingssekretær Ingeborg Jonassen Bull ved Plastikk- og håndkirurgisk avdeling styrer PC en mens dagens operasjonsprogram planlegges. TEKST: ODDNY J. JOHNSEN FOTO: RUNE STOLTZ BERTINUSSEN Det er tidlig morgen ved Universitetssykehuset Nord-Norge. Ved Plastikk- og håndkirurgisk avdeling styrer Ingeborg Jonassen Bull PC en med vante klikk. Rundt henne sitter et knippe kirurger og avdelingssykepleieren ved sengeposten. Sammen ser de på dagens operasjonskapasitet, og sammenholder det med behovet for øyeblikkelig hjelp og den planlagte elektive aktiviteten. Helgevakta har fått tatt godt unna øhjelpen, slik at de foreløpig slipper strykninger i dag. På veggen vises to skjermbilder, på den ene vises journalinfo og på den andre er DIPS operasjonsplanleggingsmodul. Etter at dagens operatør har forlatt rommet, legger de gjenværende en plan for videre ukes operasjoner hvem som skal tilskrives og hvilke ekstra kontroller som må gjøres før den enkelte pasient møter kirurgen. Avdelingen har vært fulldigitalisert siden august 2004, og her fi nnes ikke et eneste papir på møtebordet med unntak av en og annen notisblokk. MINDRE FRUSTRASJON Tidligere måtte det fylles ut skjema, på skjema, på skjema, på skjema. Skjema som helsesekretærene brakte opp til operasjonsavdelingen som igjen hadde sine skjema og så videre. Skjema ble lagt i ulike hyller, og ikke sjelden ble det meldt at operasjonsmeldingen ikke var der lenger. Det var ikke uvanlig at samme skjema for en pasient ble skrevet fem-seks ganger. Det beste med dette er vel at det ikke går an å skylde på at operasjonsmeldingen er vekk lenger, kommenterer avdelingsleder og overlege Erling Bjordal lakonisk. Han har en rekke tips for å bedre funksjonaliteten på skjemaet i operasjonsmodulen for sin avdeling, men også han priser det ubestridte hovedprinsippet: at operasjonsmeldingen nå er tilgjengelig uansett overalt. Det gjør det faktisk mulig å planlegge arbeidsdagen på en helt annen måte enn før. Både for operatørene og for pleierne som skal ta seg av pasientene før og etter. KAN FØLGE MED Mange pasienter kjenner seg vel igjen i at de blir ventende hele dagen på en operasjon som man hadde trodd skulle starte klokken åtte om morgenen. Og når du er fastende betyr det en del mentalt å vite om du skal inn om en halvtime eller om tre timer. Dette kan sykepleierne nå enkelt fi nne ut for deg ved å gå inn her, klikker Ingeborg Jonassen Bull enkelt. Operasjonsmelding i DIPS er nemlig interaktivt. På en graf kan alle følge med på hva som foregår i operasjonsstuene, og ikke minst hvor langt operasjonene er kommet. Tidsbruken i stuene vises ved fargekoder. De kan se når anestesi er gitt, og når den tas vekk. Samtidig er det enkelt å fi nne ut om noen operasjoner går over tiden, eller mot formodning ikke bruker alt av oppsatt tid. Dermed kan koordinatorene enkelt fl ytte aktivitet mellom stuer og kapasiteten utnyttes bedre. Nøyaktig hvor mye skal et eget prosjekt ved UNN fi nne ut av, for å optimalisere utnyttelsen av operasjonskapasiteten. Tidligere kom det bare en telefon fra operasjonsavdelingen om at nå! Nå må neste pasient komme! I dag kan du altså følge med selv. Det å kunne planlegge hvem som skal klargjøres når, og ikke minst beregne når de kommer tilbake igjen, er bare helt suverent, mener Bull. MELDINGSKVALITET Først og fremst er dette et fantastisk verktøy for operasjonskoordinatorene, skryter anestesilege Torvind Næsheim. Han har vært med på å implementere operasjonsmodulen, og er veldig fornøyd med at den nå er på plass. Det har selvsagt vært litt innkjøringsproblemer, men ingen vil tilbake til det gamle systemet. Min eneste skuffelse er at utfyllingen av operasjonsmeldingene ikke 22 23

13 TEMA: BEHANDLINGSFLYT Avdelngsleder og overlege Erling Bjordal ved Plastikk- og håndkirurgisk avdeling. :FAKTA DIPS OPERASJONSPLANLEGGING Et elektronisk og interaktivt operasjonsprogram i DIPS pasientjournal, og består av tre deler. Planleggingsdel: For å sette opp en pasient til et kirurgisk inngrep, fylles en operasjonsmelding ut med opplysninger om pasienten og inngrepet, og så gis dato for operasjon. Dermed er pasienten satt opp på operasjonsprogrammet og operasjonsmeldingen med informasjonen er tilgjengelig for alle som har tilgang til operasjonsprogrammet. Gjennomføringsdel: På operasjonsdagen tidsregistreres inngrepet og fremdriften vises i en grafi sk visning i operasjonsprogrammet. Registreringsdel: I anestesiskjema og operasjonsprotokoll registreres data fra inngrepet, f. eks. hvilken type anestesi, operasjonskoder, operasjonssårets renhetsgrad. Data fra disse skjemaer gjenbrukes til infeksjonsregistrering, og til ulike virksomhetsrapporter. Unikt verktøy for samhandling De største fordelene med denne modulen er at den er interaktiv planlegging og gjennomføring av operasjonsprogrammet blir synlig for alle. Dataene kan enkelt gjenbrukes der det er hensiktsmessig. For eksempel ved rapportering av nasjonale kvalitetsindikatorer. Den er også et unikt verktøy for å bedre samhandlingen rundt operasjonsvirksomheten. Men det er et dataverktøy, og det blir ikke bedre enn fagfolkene som jobber med det, forklarer Susann Bäckström, prosjektleder for DIPS operasjonsmodul i Universitetssykehuset Nord-Norge. Hun er egentlig operasjonssykepleier ved UNN Tromsø, men har permisjon fra stillingen for å jobbe med dette. Den elektroniske operasjonsmodulen er nå implementert på alle tre sykehus i UNN. Tromsø har brukt det i temmelig nøyaktig ett år, mens Harstad startet 5. februar og Narvik 12. februar i år. Fagfolk fra ulike avdelinger i UNN og Helse Nord-IKT har deltatt i prosjektet. Den kirurgiske virksomheten er kompleks og involverer mange faggrupper. Det er mange ulike rutiner, mye logistikk og papirsystem som nå er integrert i dette nye elektroniske systemet. For klinikken har det vært en stor omstilling å ta dette i bruk, og her er mye som skal fungere, forklarer Bäckström. Det elektroniske programmet skal nå følges opp og tilpasses UNNs nye organisasjon. En av de nye mulighetene som åpner seg er felles venteliste på de tre sykehusene og bedre muligheter for å ta unna operasjonskøen. Vi er også i gang med å lage og tilpasse ulike rapporter for virksomhetsregistrering. Fra ulike hold er det store forventninger til hva man får ut av all registrering som gjøres i DIPS, sier Susann Bäckström. Operasjonssykeplerer Kjersti Grimsbo har etterhvert lært seg potensielle feilkilder ved operasjonsmeldingene, og er flink til å orientere seg for å unngå overraskelser. Avdelingsleder og avdelingsoverlege Snorre Sollid ved Operasjonsavdelingen. Oversykepleier Ann Iren Lein på Oppvåkningen kan planlegge avdelingens drift bedre. er blitt bedre. Det skulle ikke vært mulig å sende meldingen fra seg før alle feltene var fylt ut. Men dette handler først og fremst om holdninger, ikke om programvaren, smiler han. Mangelfulle meldinger gjør personellet i operasjonsstuene frustrerte. Siden rekvirenten ikke har tatt seg bryet med å skrive all informasjon, er kanskje ikke alt utstyr rekvirert. Kanskje er det spesielle forhold rundt pasienten som krever ekstra kompetanse. Å få vite dette først når pasienten ligger på operasjonsbenken, skaper fort forsinkelser. Og tiden er dyrebar inne på stuene. Vi har en for dårlig disiplin på meldesida, bekrefter avdelingsoverlege Snorre Sollid ved Operasjonsavdelingen. Han kjenner presset på de totalt 21 operasjonsstuene ved sykehuset og vet at mange avdelinger må gjøre strykninger av elektive pasienter hver eneste dag. Hvis all informasjon er på plass tidsnok vil vi spare mye tid, mener han. Slurv med operasjonsmeldinger fører i verste fall til at avdelingen mister oppsatte operasjoner. Ellers bemerker også han at operasjonsmeldingene ikke blir borte lenger. Sollid er også begeistret for den informasjonen modulen gir tilbake, og ser stort potensiale i hvordan sykehuset som helhet kan utnytte kapasiteten sin enda bedre som følge av programvaren. STOR OVERGANG For operasjonssykepleier Kjersti Grimsbo har det vært en overgang bare det å bruke PC daglig. Flere enn meg hadde begrenset erfaring med bruk av PC. Jeg tror nok at programvaren har større potensiale enn hva vi greier å ta ut, men vi utvider stadig våre brukererfaringer til det bedre, sier hun. De første ukene etter at systemet var innført gikk det en kule varmt på telefon innimellom mens ulike brukere lette etter ulike meldinger. Operasjonssykepleierne har etter hvert lært seg potensielle feilkilder og er fl inke til å orientere seg for å unngå overraskelser. Det er de som sørger for at det interaktive systemet fungerer ved hele tiden å angi tidspunkt for de ulike milepælene i operasjonen. På hver stue er det to pleiere, hvor en står i operasjonen og en «går løs» med koordinatoransvar og ansvar for rapportering og dokumentasjon. Inne på oppvåkningen er det også en ny hverdag etter at operasjonsmodulen kom i hus. Anestesilege Torvind Næsheim har sørget for at to store skjermer til enhver tid rapporterer hva avdelingen kan vente seg av pasienter og når. Oversykepleier Ann Iren Lein er begeistret for at de nå vet framdriften inne på stuene og hele tiden kan planlegge optimalt sin egen drift, ikke minst i forhold til bemanningen. For sin egen del liker Næsheim at han mye tidligere enn før kan kontrollere morgendagens aktiviteter. Det beste med dette er jo rett og slett at hele systemet er helt oppdatert hele tiden. Du har konstant siste nytt. Du har en mye bedre oversikt og kan mye lettere planlegge dagen. Min drøm er å få det hele i pda-format! Det er nå mulig å følge arbeidsflyten i operasjonsstuene direkte fra ulike avdelinger, og dermed kan arbeidsdagen planlegges bedre, forklarer Susann Bäckström, prosjektleder for DIPS operasjonsmodul i UNN

14 NYTT FRA DIPS NYTTOMNAVN Jobber smidigere med PRODUKTUTVIKLING Forsker fram arbeidsflyt NYTTOMNAVN KRISTER JOM SKOGLUND Stilling: Systemutvikler Avdeling: Utviklingsavdelingen Hvorfor DIPS? Det er en bedrift med høy kompetanse, og derfor en fi n plass å starte som nyutdannet. ERLING PAULSEN Stilling: Senior systemutvikler Avdeling: Kvalitetsavdelingen Hvorfor DIPS? Jeg jobbet for Microsoft i USA, og ville vende tilbake til Norge og spesielt Nord-Norge. Jeg hadde en periode fulgt med DIPS og sett at det var et interessant fi rma som hadde suksess innenfor sin bransje. DIPS satser jo på den teknologien som jeg har spesialisert meg på, så det virket utrolig spennende. MADS BERGDAL Stilling: Systemutvikler Avdeling: Utviklingsavdelingen (Klient og Presentasjon) Hvorfor DIPS? DIPS har veldig mange fl inke utviklere, og jeg ville derfor dit for å bli en bedre sytemutvikler. DIPS er en spennende bedrift og hverdagen innebærer mange lærerike utfordringer. MARTIN ØSTREM Stilling: Systemutvikler database Avdeling: Utviklingsavdelingen, seksjon for tjeneste og data Hvorfor DIPS? På grunn av det gode arbeidsmiljøet og de gode mulighetene for faglig utvikling. DIPS ASA har nylig byttet metodikk for hele utviklingsløpet sitt. Dermed kan de endre sine produkter oftere og raskere enn før. TEKST: ODDNY J. JOHNSEN FOTO: RUNE STOLTZ BERTINUSSEN Utviklingsavdelingen i DIPS lager avansert programvare for helsesektoren. De utvikler nye produkt og videreutvikler de gamle i stort tempo. Og alt de gjør skal være sikrere enn banken. Feil i datasystemet kan i verste fall bety livsfare i et sykehus. Vi skal rett og slett bedrive ekstremsport med høy kvalitet, smiler Sigurd From. Slik beskriver den nye forsknings- og utviklingsdirektøren jobben de 44 medarbeiderne i Utviklingsavdelingen tar fatt på hver morgen. Og nå legger de i tillegg om til å jobbe på en helt ny måte. Scrum. Og på ny plattform,.net. From sprudler av energi og forsøker å sette ord på alle endringene som er i sving i DIPS ASA akkurat nå. Selv er han nyansatt direktør med kontor både i Tromsø og Bodø, og medarbeidere i Tromsø, Bodø, Trondheim og Oslo. Han er svært fornøyd med å ha fått hele produktansvaret for DIPS ASA i sitt fang. UTVIDER FOKUS Vi er i endring både når det gjelder utvikling og fokus. Fra tidligere i hovedsak kun å følge krav til kontrakter går vi nå over til å ha produktfokus. Vi håper å hele tiden kunne utvikle bedre produkter og gi ut oppgraderinger som våre kunder kan ha glede av. De ulike prosjektene som er på gang er mange og varierte. Gjennom det siste året har DIPS ASA gjort fl ere strategiske valg som er i ferd med å bringe selskapet inn på nye arenaer og dermed trolig også over til nye kundegrupper en gang i fremtiden. Et av valgene er å kjøpe Well Diagnostics i Tromsø som spesialiserer seg på samhandlingstjenester i helsesektoren, og som har utviklet mindoktor.no og mittsykehus.no til pasientene (se egen sak side 30). DIPS er med andre ord et svært spennende sted akkurat nå. For å gjøre sitt til å bedre arbeidsfl yten i sykehusene, er det behov for stadige nyvinninger. Ved siden Sigurd From er ny forskningsog utviklingsdirektør i DIPS ASA, med ansvar for samtlige av selskapets produkter. av utviklingsansvaret er From også forskningssjef og skal se til at millionen som DIPS ASA årlig bevilger til forskning brukes på riktig sted. SCRUM Den nye utviklingsmetodikken Scrum skal raskt kunne merkes som en forbedring ute hos kundene. Der det før i verste fall kunne ta år fra et endringsbehov ble innmeldt til det var på plass, skal det nå ta måneder før endringene er utført. Dette vil forenkle kvalitetssikringen når hovedversjonene skal lanseres (1 2 ganger i året). Tidligere jobbet vi med utviklingsprosesser med store og omfattende spesifi kasjoner i forkant og relativt lange utviklingsløp. Nå går DIPS gradvis over til smidig systemutvikling basert på rammeverket Scrum, sier From og forklarer kort: Scrum innebærer at man bryter opp utviklingsoppgavene i mindre deler, og prioriterer disse i forhold til kost/nytte. Hver måned skal vi kunne levere en ny versjon av produktet, og det legges stor vekt på daglig testing og bygging. For hver milepæl kan kunder og markedssiden trekkes inn for å evaluere det som er utviklet, og man kan prioritere gjenstående og nye funksjoner. Erfaringene rundt i verden viser at denne metodikken har gitt store gevinster, man når vesentlig raskere frem til målet. GJENNOMTESTES Hovedutsendingene fra DIPS vil derimot ikke komme oftere enn før. Erfaringer viser at det er uhensiktsmessig for kundene å oppgradere systemet oftere enn to ganger hvert år. Det er også viktig å ha tid nok til å gjennomteste systemet før det rulles ut. Det er komplisert å holde rede på at endringer som gjøres etter erfaring fra en kunde ikke ødelegger noe annet for en annen, understreker From. Mye av programvaren i sykehus er laget for å forenkle arbeidsoppgavene, men det er behov for å se hvordan brukergrensesnitt optimaliseres i forhold til den travle hverdagen som preger klinikken. DIPS ASA støtter forskning som skal forandre dette. TEKST: ODDNY J. JOHNSEN Det er kompliserte nøtter prosjektleder Øystein Nytrø og hans POCMAP-team ved NTNU er satt til å knekke. Etter å ha observert og registrert arbeidsmetodene ved sykehusene over tid, skal de forsøke å lage piloter og prototyper på mobile informasjonssystemer som kan fungere som inspirasjon og begrepsapparat for systemutviklere og helsearbeidere. Mye tradisjonell IT-utvikling og metodikk passer rett og slett ikke til helsevesenet, forklarer førsteamanuensisen. KOMPLEKS OG SAMTIDIG Sykehushverdagen innebærer i all hovedsak at mange komplekse situasjoner pågår og håndteres samtidig av helsepersonell som jobber i team. Det jobbes sømløst i klinikken, mange arbeidsoppgaver er fl ettet sammen. Få datasystemer skjønner dette. De er utviklet for å håndtere ett og ett problem. POCMAP-prosjektet har som visjon at morgendagens informasjonssystemer i sykehus skal være små og tilgjengelige alle steder, og at helsepersonell kan bruke dem til å dele, overlevere og løse oppgaver. Informasjonen skal enkelt kunne fl yttes mellom en håndholdt enhet og for eksempel over til en storskjerm, og systemets innsikt i prosessene skal hjelpe brukeren inn og ut konstant skiftende arbeidssituasjoner. Prosjektet ser spesielt på arbeidssesjoner, overlevering og prosess eller planstøtte, og forsøker å lage utviklingsmetoder som kan beskrive dette. JOURNALEN Ved siden av jobber vi ganske mye med tolking av journaler. I dag er ingen i stand til å finne informasjon de trenger i journalen uten å lete gjennom mye de ikke trenger å vite. Journalen er derfor intensjonsløs. Den skal bare dokumentere objektive sannheter, og snakker ikke til noen. Journalen bør kunne hente fram informasjon ment til den aktuelle helsearbeideren i sin rolle, sier Nytrø. POCMAP-prosjektet har sitt utspring i NTNUs tverrfaglige helseinformatikkmiljø. Forskere fra Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap og Det medisinske fakultet deltar i prosjektet. To store forskningsprosjekt, KVALIS og MOBEL, har dannet grunnlaget for POCMAP, og totalt 25 årsverk er lagt ned i arbeid med mobile IT-systemer på sykehus. POCMAP skal avsluttes neste år. :FAKTA POCMAP POCMAP står for «point-of-care multi-aware clinical pilot». NTNU og samarbeidspartnerne skal utvikle nye metoder og teorier for å lage framtidens mobile informasjonssystemer for klinikere i arbeid på et sykehus. I prosjektet samarbeider NTNU med St. Olavs hospital og Akershus Universitetssykehus. Begge sykehusene bidrar med helsepersonell og problemstillinger, og er arenaer for utprøving av ideer. DIPS ASA delfi nansierer prosjektet og er teknologipartner. Prosjektet inngår i Forskningsrådets VER- DIKT program. KÅRE J. DALE Stilling: Seniorkonsulent Avdeling: Kvalitetsavdelingen Hvorfor DIPS? Jeg valgt DIPS fordi jeg ønsker å jobbe med moderne teknologi og utviklingsmetodikker. Samtidig er det motiverende å jobbe for et selskap som utvikler løsninger som er viktig både for enkelt mennesker og sykehusene. ØYVIND GUNDERSEN Stilling: Konsulent/ Dokumentasjonsansvarlig Avdeling: Kvalitetsavdelingen Hvorfor DIPS? Syntes DIPS er en arbeidsgiver med interessante og utfordrende arbeidsoppgaver, og som har en tiltalende holdning og engasjement til sine ansatte og omgivelser. MARIT LIMSTRAND Stilling: Systemutvikler Avdeling: Utviklingsavdelingen Hvorfor DIPS? Jeg valgte DIPS for å få utfordrende utviklingsoppgaver. RUNE MOSEID KRISTENSEN Stilling: Seniorkonsulent Avdeling: Konsulentavdelingen Hvorfor DIPS? Valgte DIPS fordi jeg som sykepleier hele tiden har vært interessert i hvordan pasientens pleie blir dokumentert på best mulig måte. Det er svært spennende og utfordrende å få lov til å være med på å gjøre sykehushverdagen bedre for pasient og personell

15 NYTT FRA DIPS NYTTOMNAVN Større fokus på NYTTOMNAVN KUNDESERVICE LISBETH VOLLAN Stilling: Trainee Avdeling: Økonomiavdelingen. Hvorfor DIPS? Jeg er med i et traineeprogram som omfatter fl ere bedrifter i Salten. Derfor var det tilfeldig at jeg fi kk jobbe i nettopp DIPS. Hadde imidlertid hørt mye positivt om DIPS, og oppfattet dette som en spennende bedrift. Lærerikt å arbeide i en bedrift som er i vekst. Arbeidsmiljøet er meget bra, og det er noe jeg setter pris på. KJETIL VALØY Stilling: Senior systemarkitekt Avdeling: Utviklingsavdelingen Hvorfor DIPS? Hovedgrunnen til at jeg valgte DIPS som arbeidsgiver er at DIPS har rykte på seg for å ha svært dyktige medarbeidere innenfor mitt fagfelt, som er systemutvikling. Det var også viktig for meg at DIPS har en god personalpolitikk. ESPEN ANDREASSEN Stilling: Senior systemutvikler Avdeling: Utviklingsavdelingen Hvorfor DIPS? Det var fordi jeg så på DIPS som en fremadrettet arbeidsgiver. Jeg ville også søke et større utviklingsmiljø. Dessuten er DIPS innenfor samme bransje som jeg i utgangspunktet arbeidet i. TERESE ENGEBRETSEN Stilling: Seniorkonsulent Avdeling: Konsulentavdelingen (Oslo) Hvorfor DIPS? Nye utfordringer, varierte arbeidsoppgaver og godt arbeidsmiljø. En nyopprettet kundeserviceavdeling i DIPS ASA står klar til å bistå kunden i feilsituasjoner, ta imot forslag til endringer og gi brukerstøtte. FOTO: RUNE STOLTZ BERTINUSSEN 1. januar i år delte DIPS ASA forvaltningsseksjonen i to ulike avdelinger; Kvalitet og Kundeservice. Det betyr at både kvalitet og kundeservice er løftet på et høyere nivå i organisasjonen, og det gjenspeiler et større fokus på kvalitet og kundeservice. Hensikten er å gi kundene en bedre tjeneste, sier Gaute Sten Hansen, som er servicesjef og leder for Kundeservice. DIPS ASA tilbyr avanserte produkter til «Djevelens advokater» sikrer kvaliteten Heretter skal hver nye DIPS-versjon sjekkes mot 100 kvalitetskriterier før den lanseres til kundene, noe den nyopprettede kvalitetsavdelingen har ansvaret for. FOTO: RUNE STOLTZ BERTINUSSEN 1. januar i år etablerte DIPS ASA en egen kvalitetsavdeling for å sette større fokus på de kvalitetsmessige sidene til produktene. DIPS ønsker større fokus på kvaliteten i produktutviklingen. Kvalitetsavdelingen er opprettet for å kontinuerlig ha et sterkere fokus på kvalitet, øke vår faglige kompetanse og jobbe etter de beste metoder i utviklingsprosessen, sier kvalitetssjef Ingrid Egelandsaa til d:mag. Mye av dette har også vært gjort tidligere, men nå øker DIPS kapasiteten og iverksetter fl ere kvalitetsforbedrende metoder og tiltak. DIPS-kundene skal i enda større grad mange kunder og brukere. Frem til mai i år er det blitt registret rundt 1500 henvendelser i systemet D:sak. ENKLERE OG BEDRE DIPS har hatt en stor økning i antall kunder, og det var en utfordring å ta unna alle henvendelsene. Den nyoppretta kundeserviceavdelingen er vår reaksjon på det. Vi ønsker å gi kundene den servicen de fortjener, og som vi er forpliktet til å gi i henhold til vår avtale med dem, sier Hansen til d:mag. Nå er Kundeservice i ferd med å gjennomgå interne rutiner og oppleve at DIPS-produktene fungerer godt både løsnings- og kvalitetsmessig. LEGGER LISTA Kvalitetsavdelingen jobber for at produktene har lavest mulig feilrate ved lansering, og at systemet har oppdatert dokumentasjon. Når produktene sendes ut fra DIPS skal de ha god dokumentasjon, være testet godt og bygget slik at kunden kan oppgradere og ta i bruk systemet uten å få problemer. Betyr det at dere er som en «djevelens advokat» internt? Ja, det kan du si. Vi har ansvar for at produktene er gode nok til å lanseres. Det betyr ikke at vi gjør alt, men vi legger lista. tilpasse støtteverktøy som gjør at de kan jobbe mer effektivt og mer riktig. I sum skal det bli enklere og bedre både for kunden og DIPS ASA. TO SYKEPLEIERE Vi gjør nå en større og krevende omlegging, men det skjer på «innsiden», så det vil ta litt tid før effekten når kundene. Utover høsten håper vi at kunden merker en positiv forandring, sier Hansen. Totalt har avdelingen 13 medarbeidere. Vi har nylig styrket avdelingen med to sykepleiere. Det er viktig at vi har ansatte som kjenner og skjønner kunden godt, sier Hansen. Avdelingen er bemannet med faste medarbeidere, men også folk fra de andre avdelingene i DIPS som rullerer på å være i Kundeservice. Før et produkt lanseres må det gjennom vår sjekkliste. Vi ser på nærmere 100 kriterier, alt fra utførte tester, stabilitet til om kundene er informert. Alle elementene har et akseptansekriterie som må være på plass for at produktet er å anse som komplett. På bakgrunn av denne tilstandsrapporten beslutter vi om produktet kan lanseres, eller om det er tiltak som må iverksettes først, sier kvalitetssjef Ingrid Egelandsaa. AUTOMATISK TESTING Et konkret tiltak for å bedre kvaliteten er at DIPS setter i gang med automatisk testing. Per i dag tester vi mest manuelt, noe som både er en tung og krevende prosess. Vi vil ikke gå helt bort fra manuell testing, men vi kan fange opp feil mye tidligere med en automatisk test. Denne testen kan kjøres automatisk hver dag. På den måten kan man oppdage både større og mindre feil umiddelbart etter utvikling. Jo tidligere Gaute Sten Hansen er servicesjef og leder av Kundeservice. Totalt har avdelingen 13 medarbeidere. i utviklingsprosessen man oppdager en feil, desto lettere er det å rette den opp, sier kvalitetssjefen. Det er utviklerne selv som har ansvar for å lage en test for det de skal utvikle. Selv om automatisk testing også er arbeidskrevende, er den grundig og kan tas tidlig i utviklingsprosessen. I en tradisjonell utviklingsprosess kommer ikke testingen før arbeidet er gjort. Derfor snur vi nå på utviklingsprosessen, og gjennomfører testing fra det tidspunkt man starter utviklingen av funksjoner. Med en testdrevet utviklingsprosess Ingrid Engelandsaa er kvalitetssjef i DIPS ASA og leder arbeidet med å gjennomteste og kvalitetssikre DIPSproduktene før lansering. oppdages feil raskere, og gir større forutsigbarhet i forhold til kvalitet. Vi ønsker at kunden skal oppleve produktet som en god løsning med lite feil når det er lansert og i drift, sier Egelandsaa. Konsekvensene ved feil kan bli store. Kundene er avhengige av at systemet kontinuerlig er i drift, og at det fungerer godt for brukerne. Og når en kunde for eksempel har over 4000 brukere, så kan selv små feil oppleves som problematiske, sier Egelandsaa. Hun forteller at DIPS er et virksomhetskritisk produkt for kundene. Det gir mulighet for ulike konfi gurasjonsoppsett. Det krever derfor at vi har de beste metoder for testing. Kundemassen er stor, og de har både krav og forventninger til at produktet holder et høyt kvalitetsnivå, sier Egelandsaa. FØLGER MED OG FØLGER OPP Kvalitetsavdelingen har også ansvar for å dokumentere og lage malene for dokumentasjon til systemet. De skal sørge for at alle dokumenter til enhver tid er oppdatert og ha oversikt over status. DIPS ASA lanserer hvert år tre-fem store produkter og fl ere små. Det kan ta opptil ett år etter lansering før alle sykehusene har tatt produktet i bruk. Hovedmålet er god opplevd kvalitet for kundene og høy kundetilfredshet for oss. I tillegg til kontrollfunksjonen, er vi direkte involvert i utviklingsprosessen og jobber med kvalitetsoppgaver i produktutviklingen. Vi er både delaktige, følger med og følger opp hva andre gjør i produktutviklingen. :FAKTA KVALITETSAVDELINGEN I DIPS ASA 10 medarbeidere: 4 konsulenter, 5 utviklere og en kvalitetssjef. Overordnet ansvar for KIDS (Kvalitetssystemet i DIPS), som er sertifi sert i henhold til NS-EN ISO 9001:2000-standarden. Avdelingen har faglig og operativt ansvar for dokumentasjon, utvikling av DIPS e-læringsprogrammer, testing, bygging, kvalitetssjekk og lansering av DIPS-produktene. IVAN ANDRÉ REINVIK Stilling: Systemutvikler Avdeling: Utviklingsavdelingen, Tjeneste og Data Hvorfor DIPS? Det virker som en bedrift hvor jeg kan utvikle meg, med spennende og utfordrende arbeidsoppgaver, bra personalpolitikk, og trivelige kollegaer. Hovedkontor i Bodø er også en fordel. EIRILL PETTERSEN BUVIK Stilling: Produktansvarlig Avdeling: Utviklingsavdelingen Hvorfor DIPS? Det er spennende og inspirerende å få bidra i utviklingen av framtidens løsninger for kunder som setter store krav. Som en innovativ og markedsledende IT-leverandør for helsesektoren var DIPS et naturlig valg for meg. DIPS har høyt fokus på medarbeidertilfredshet så vel som kundetilfredshet, og virker som en solid og attraktiv arbeidsplass. GØRAN INGVALDSEN Stilling: Senior Systemutvikler Avdeling: Utviklingsavdelingen Tjeneste og Data Hvorfor DIPS? DIPS har alltid fremstått som en veldig attraktiv arbeidsplass i Bodø med spennende muligheter innen et alltid relevant område. Mange av mine tidligere kollegaer som begynte i DIPS kunne bekrefte at dette var tilfellet, samt at DIPS hadde mye mere å by på. Spesielt når det kommer til behandling av sine ansatte, noe som for meg personlig har blitt mer og mer viktig med tiden. Dette sammen med situasjonen i min tidligere jobb gjorde at valget ble enkelt. DIPS har ikke bare truffet innen sitt fag, men også veldig bra hvordan de forvalter sine ansatte

16 NYTT FRA DIPS NYTTOMNAVN DINA en stille revolusjon NYTTOMNAVN GUNN ELI BLAKKISRUD Stilling: Seniorkonsulent Avdeling: Konsulentavdelingen, Oslo Hvorfor DIPS? Jeg hadde lyst til å jobbe med utvikling av EPJ på sykehus, det synes jeg er interessant. Jeg er anestesisykepleier og jobbet tidligere med EPJ-prosjektet på Ahus. STINE ANDREASSEN Stilling: Seniorkonsulent Avdeling: Konsulentavdelingen Hvorfor DIPS? Jeg ble kjent med DIPS da jeg jobbet på Aker sykehus som instruktør. DIPS er et spennende redskap som kan brukes på sykehus og det virket gøy å jobbe med produktet. Jeg er operasjonssykepleier, og jobbet på Aker i prosjektet med å innføre operasjonsplanlegging. I tillegg virket DIPS som et bra fi rma å jobbe i, jeg ble kjent med fl ere av konsulentene da jeg jobbet på sykehuset. ASBJØRN JØRGENSEN Stilling: Senior kundeansvarlig Avdeling: Markedsavdelingen Hvorfor DIPS? Spennende og offensivt selskap med skikkelig engasjerte medarbeidere. Vi lager systemløsninger i et viktig fag- og markedsområde i samfunnet. En slik rolle i markedsavdelingen overfor kompliserte kunder samt satsing videre mot markedet i utlandet er utrolig utfordrende, samtidig som jeg ser at kan bidra på dette med min bakgrunn og erfaring. Administrerende direktør Rolf Dahl (ytterst til venstre) sammen med noen av hans totalt 14 medarbeidere i Well Diagnostics som alle nå har blitt en del av DIPS ASA. (FOTO: JAN FREDRIK FRANTZEN, NORSK SENTER FOR TELEMEDISIN) Tar nye steg med Well Well Dagnostics er et lite firma, men de er store på kommunikasjon i helse-norge. Nå er det datter av DIPS ASA. TEKST: ODDNY J. JOHNSEN Well er gjennom samarbeidet med Profdoc allerede inne på de fl este legekontorene i Norge, og DIPS er nå leverandør på de fl este sykehusene i Norge. Sammen skaper selskapene et unikt kraftsentrum i helse-norge. NST-BABY Well Diagnostics har egentlig vokst ut fra Nasjonalt Senter for Telemedisin (NST), og har spesialisert seg på kommunikasjon og samhandling mellom primærhelsetjenesten og sykehusene. Selskapet har 15 ansatte og omsatte i fjor for 13 millioner kroner. Vi behersker andre segment i helse- sektoren enn DIPS, og vet vi kommer med verdifull kompetanse. Så har vi da også blitt tatt imot i DIPS med åpne armer, sier administrerende direktør Rolf Dahl i Well. Han er trygg på at han sitter på noen av de beste senior systemutviklere som Norge har, og vet også at etterspørselen etter sikker meldingsbasert kommunikasjon bare vil øke etter hvert som den elektroniske samhandlingen innen helsevesenet vokser. Dahl er ikke i tvil om at DIPS vil få stor nytte av Well. TROMSØ VIKTIG For DIPS er det strategisk viktig å få et brohode i Tromsø. Vi har store viktige kunder med base i Tromsø, og byen er et viktig rekrutteringsområde for fremtidige ansatte i DIPS, sier administrerende direktør Tor Arne Viksjø. Dahl bekrefter at Tromsø er det stedet nord for Trondheim som utdanner fl est IT-folk. Well er hele tiden på jakt etter gode systemutviklere og fl ytter nå til nye lokaler i Forskningsparken i Tromsø, sammen med DIPS. DIPS har foreløpig fi re ansatte i Tromsø. I de nye lokalene er det plass for å vokse betraktelig både for Well og DIPS, og Dahl er sikker på at de vil bli en stor og slagkraftig systemutviklingsenhet. Blant de ferskeste gjennombruddene for Well er eletronisk rekvisisjon av laboratorieprøver. Et prøveprosjekt lar 26 fastleger i Tromsø rekvirere laboratorieprøver fra Universitetssykehuset Nord-Norge elektronisk, og resultatet etter at prosjektet har vart i snart to år er at skjemaene ikke lenger inneholder feil. I tillegg sparer både fastlege og sykehus tid, og kvaliteten øker. Utfordringen til DIPS og sjefsarkitekt Trond Elde (bildet) er som følger: De skal bygge ny og større grunnmur på et gammelt hus, og deretter modernisere og bygge ut huset uten at de som bor i huset oppdager dem. TEKST: ODDNY J. JOHNSEN Dette er en revolusjon, som foregår ved evolusjon. Vi fl ytter DIPS over på ny plattform eller i ny arkitektur slik vi kaller det DINA. Sist dette skjedde var på slutten av 90-tallet da vi fl yttet MS-DOSsystemet over på Windows. Nå fl ytter vi over til.net, forklarer sjefsarkitekten. Flyttingen er et paradigmeskifte. DIPS går fra klient/tjener-arkitektur og over til seviceorientert arkitektur (SOA). De nyeste produktene er allerede ute i.net og er sømløst integrert i dagens klient. MER ELEKTRONISK SAMHANDLING Flyttingen er helt nødvendig for å kunne fortsette å utvikle programvaren DIPS leverer. Gevinsten er bedre støtte for elektronisk samhandling (stikkord: XML og webtjenester) som blir stadig viktigere for å sikre gode og effektive pasientforløp Brukerne vil etter hvert oppdage fl yttingen gjennom å få skjermbilder med bedre design og funksjonalitet, og et bedre brukergrensesnitt. For oss betyr det at vi får inn mer produktivitet i utviklinga av ny programvare. Mye av det vi tidligere måtte lage fra bunnen av selv, ligger klart i denne plattformen, sier Elde. For å holde oss til husbygger-metaforen kan dette beskrives som om grunnarbeidet er gjort. DIPS kan gå direkte i gang med å bygge ulike hus. Innføringen av ny plattform er tidkrevende, og der kritisk informasjon er involvert må overgangen skje glidende slik at ikke noe av den gamle informasjonen går tapt eller blir feil. Vi blander gammel og ny teknologi og det gjør den mer kompleks å drifte for IT-avdelingene i helseforetakene før gammel teknologi er utfaset. Når det oppstår feil, kan det bli behov for feilsøk både innen gammelt og nytt system. Når de oppgraderer må de vanligvis oppgradere begge systemene, forklarer Elde. DIPS kjører kurs for kundene i forhold til installering og drift. For kundene kan det være greit å vite at den store fl ytteprosessen hvor dagens funksjonalitet fl yttes til DINA, inngår i vedlikeholdsavgiften. MINST TRE ÅR Når det gjelder fremdrift på prosessen antar sjefsarkitekten at de må kjøre doble systemer i minst tre år til før alt er lagt over til DINA. Dette blant annet for å ikke forstyrre brukerne undervegs, selv om altså grunnmuren byttes ut. Dette er ikke et prosjekt, men en prosess. Strategien er at vi utvikler all ny funksjonalitet på den nye plattformen, og løfter eksisterende funksjonalitet når større endringsbehov avdekkes. Dette gjør at vi kommer mer og mer over. GAUTE S. HANSEN Stilling: Servicesjef Avdeling: Kundeservice Hvorfor DIPS? Jeg valgte DIPS fordi at det er en solid bedrift med fokus på alle måter. TONE KLUND Stilling: Seniorkonsulent Avdeling: Konsulentavdelingen Hvorfor DIPS? Med helsefaglig bakgrunn og master i helseinformatikk er DIPS et sted hvor jeg får brukt både praktisk og teoretisk kunnskap. Det er varierte arbeidsoppgaver med stort fokus på brukerne av DIPS og det synes jeg er viktig. HEGE THO STOKSTAD Stilling: Medisinsk rådgiver Avdeling: Markedsavdelingen Hvorfor DIPS? Det er spennende å få være med på å forme et verktøy som jeg daglig bruker i min jobb som lege. Interessen for IKT meldte seg tidlig hos meg, men jeg valgte likevel å følge barndomsdrømmen om å bli doktor. Det er også viktig for DIPS å ha knyttet til seg personer med solid forankring i klinikken. Ved å jobbe i DIPS får jeg kombinert to interessefelt på en interessant, og også lærerik, måte. PER-ARNE UTENG JOHANSEN Stilling: Systemutvikler Avdeling: Support/utviklingsavdelingen Hvorfor DIPS? Fikk et tips, fulgte det opp. Så ble det bare bedre og bedre og bedre

17 NYTT FRA DIPS DIPS-FORUM 2008 NYTTOMNAVN SIGURD FROM Stilling: Forsknings- og utviklingsdirektør Avdeling: Utviklingsavdelingen Hvorfor DIPS? Fordi jeg fi kk tilbud om å være med å utvikle videre et av de mest spennende IT-selskapene i Norge i dag innen ehelse. JAN-IVAR NYMO Stilling: Systemutvikler på DINA plattformen Hvorfor DIPS? Spennende arbeidsoppgaver, godt miljø, god personalpolitikk. RUNE SNEKKESTAD Stilling: Seniorkonsulent Avdeling: Konsulentavdelingen Hvorfor DIPS? Jeg ønsket å være et sted hvor jeg kan bryne meg, lære nye ting og få utfordrende oppgaver i nær fremtid. DIPS er en kunnskapsbedrift som lykkes og som har mange spennende oppdrag fremover. JOHN H. SEVALDSEN Stilling: Systemutvikler Avdeling: Utviklingsavdelingen, Tjeneste og Data Hvorfor DIPS? Valgte DIPS fordi de er en stor og solid bedrift innenfor et viktig og utfordrende fagfelt. Satsingen på.netplattformen passer godt overens med min tidligere erfaring og hva jeg ønsker å jobbe med i fremtiden. At DIPS holder til i Bodø var også en medvirkende årsak. Ønsker DIALOG med Lab-kunder DIPS ønsker nå å komme i dialog med kundene for å diskutere framtidige løsninger av laboratoriesystemet DIPS Lab. Et alternativ er sterkere tilnærming til andre fagområder. FOTO: RUNE STOLTZ BERTINUSSEN DIPS startet som laboratoriesystem, og i dag er labsystemene et virksomhetskritisk førstelinjesystem som er avgjørende for videre behandling og diagnostisering av pasientene. Vi ønsker nå å rendyrke og profesjonalisere produktet. I fl ere år har vi i første rekke vært opptatt av elektronisk pasientjournal grunnet kundeveksten på EPJ/PAS-siden, og nå ønsker vi å løfte DIPS Lab opp noen nivå. Vi ønsker å bedre strukturen, både i DIPS og DIPS Lab, slik at både vi og kunden blir mer fornøyd, sier seniorkonsulent Karstein Korsvik (bildet) i DIPS ASA. Han forteller at DIPS Lab er den beste løsningen for de sykehusene som har DIPS. DIPS Lab er fullstendig integrert og er sanntidsoppdatert i forhold til DIPS EPJ/PAS (Elektronisk pasientjournal). For tiden bruker 16 norske sykehus DIPS Lab, og i august er det oppstart på Feiring-klinikken. Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) er den klart største kunden med brukere innen fl ere fagområder. KREVER ULIKT VERKTØY Fagdisiplinene mikrobiologi, blodbank, patologi og medisinsk kjemi har i dag hvert sitt system for undersøkelse og analyse. Trenden i anbudene er at man ser fordelen av èn leverandør av alle systemer, slik at man slipper fl ere ulike fagsystemer. Det vil kreve et stort løft av DIPS, og vil gjøre laboratoriesystemene mer komplekse. Innen for eksempel patologi og mikrobiologi har man et materiale og undersøker det, man leter etter noe, men vet ikke hva, og alt etter hva man fi nner, så ruller ballen i forhold til videre undersøkelser, sier Korsvik. Innen medisinsk biokjemi har man en rekke parametere, men de er mer veldefi nerte og enklere å håndtere. Vi ønsker nå en dialog med kunden for å se om DIPS skal satse på ett felles system for fl ere fagdisipliner. Det aller beste hadde vært å ha et system som dekker alle fagområder. DIPS kan i dag ikke gi en lovnad om å gjøre dette, men det er en spennende tanke, sier Korsvik. FORDEL FOR BRUKER OG MOTTAKER Avdelingsoverlege Erling Saltrøe ved avdeling for medisinsk biokjemi ved Nordlandssykehuset er svært fornøyd med DIPS ønske om et bedre laboratoriesystem. Hvis utviklingen hadde penset i den retningen, hadde veldig mange tjent på det. Fordelene er åpenbare, både for de som skal bruke laboratoriesvarene og for de som skal utføre analysen. For laboratoriene vil det være stor fordel å kunne forholde seg til ett system. I dag er det tungvint og ressurskrevende å måtte forholde seg til ulike og ikke-kompatible systemer, sier Saltrøe. Et enhetlig system ville også kunne gi ensartet koding av prøvematerialet. SVÆRT KOMPLISERT I dag har Nordlandssykehuset fi re fagsystem i ett felles laboratorium, for medisinsk biokjemi, mikrobiologi, blodbanken og patologi. Men det er svært komplisert å utvikle noe som omfatter fl est mulig av fagsystemene. Det er svært få, om noen her i landet som har kommet i mål med en slik tanke, sier Saltrøe. Han mener at det er verd å bruke ressurser på å utvikle et slikt felles system. DIPS ASA ønsker å utvikle et bedre laboratoriesystem i samarbeid med sine kunder. Roar Rønning, Astrid Nygård, Bengt Nilssen og Bente Langøigjelten fikk pris for innsatsen ved DIPSinnføringen. Stor innsats ved innføringen Prosjektgruppen ved Sykehuset Innlandet mottok årets DIPS-pris for en fantastisk innsats ved innføring og videreutvikling av DIPS. FOTO: ESBEN HAAKENSTAD DIPS ASA mener at det er mange som har gjort en stor innsats for den vellykkede innføringen, helt fra direktøren og til de mange ansatte. Likevel ønsker de å berømme prosjektgruppen for en utrolig innsats. PÅGANGSMOT Blant de som sto sentralt i dette vil vi spesielt nevne: Astrid Nygård for sosiale ferdigheter, entusiasme, pågangsmot og godt humør. Roar Rønning med sin positive holdning og aktive rolle for best mulig implementering i egen avdeling. Bente Langøigjelten som har gjort en fremragende jobb, jobbet ekstremt mye, men alltid i godt humør. Bengt Nilssen som med stø hånd har ledet dette krevende prosjektet. Det er alltid hyggelig å få en pris, sier Bengt Nilssen. Han forteller at Sykehuset Innlandet startet forprosjektet i mars 2006, og ett år etter var alt klart for innføring. Sykehuset Innlandet består av 41 enheter i Hedmark og Oppland, blant dem åtte sykehus. LANGE AVSTANDER Konsolideringen var mye mer kompleks og omfattende enn vi hadde forutsett. En del av utfordringen var også at enhetene våre er så geografi sk spredt. Det gjør at møter måtte planlegges, og det ikke foregikk tilfeldige møter og korte dialoger i korridoren eller kantina, sier Nilssen som i dag leder seksjonen for EPJ-utvikling. Sykehuset Innlandet har snaut 8000 ansatte. Vi lagde et enormt opplæringsløp med 6000 kursdeltakere. 600 kurs ble avviklet i løpet av sju uker. Bare tre av de 600 kursene ble avlyst, sier Nilssen. I tillegg til innføringskurset i DIPS, tilbød de også et generelt PC-kurs for uvante PC-brukere. Ingen av helseforetakene i Sykehuset Innlandet brukte DIPS tidligere, så det var en utfordring at selv superbrukerne ikke kunne noe om DIPS fra før. Klager konstruktivt Gunnar Jårvik synes det er «kjekt og hyggelig» å få DIPS-prisen for sin mangeårige innsats med innføring og videreutvikling av DIPS ved psykiatrisk klinikk, Stavanger Universitetssykehus. Jeg fi kk vel prisen fordi jeg har klaget så konstruktivt, eller har vært så konstruktiv i den kritikken jeg har brakt videre til DIPS sier Jårvik. Den psykiatriske sykepleieren har ingen formell IT-utdannelse, men har vært med siden DIPS ble innført ved psykiatrisk klinikk i Jårvik ønsker å dele prisen med sine hyggelige kollegaer. Han har gjennom kritisk og positiv holdning til produktet bidratt til videreutvikling av DIPS innen fl ere områder, bl.a. som pådriver til utvikling av beslutningsstyrt tilgang og sykepleiedokumentasjon samt som pilotkunde for nye versjoner, skriver DIPS ASA i sin begrunnelse. Jårvik har satt e-læring på programmet i Stavanger, og sykehuset har utnyttet mulighetene som dette gir på en god og systematisk måte. DIPS mener at Jårvik har delt sine erfaringer både på DIPS-forum og på de regionale DIPS-samlingene som har vært arrangert i Helse Vest. Gunnar Jårvik er konstruktiv i kritikken og raus i rosen, noe som er viktig for å utvikle DIPS som system og med på å gjøre oss til en bedre leverandør, konkluderer administrerende direktør Tor Arne Viksjø i DIPS ASA. En fornøyd DIPS-prisvinner, Gunnar Jårvik ved Stavanger Universitetssykehus

18 DIPS-FORUM PÅ FORUM Glimt fra Lillehammer... Hvorfor deltar du i år og hva fikk du ut av arrangementet? NAVN: Tove Olsen ARBEIDSSTED: Sykehuset Østfold TITTEL: Sekretær/superbruker i poliklinikk ANTALL DIPS-FORUM DU HAR VÆRT PÅ: 3 Jeg deltar på DIPS-forum også i år fordi dette er et forum som gir meg mulighet til å holde meg oppdatert på hva som er utviklingplanen fremover for DIPS. DIPS har mange fl otte personer som er villig til å svare på spørsmål til å gi tips om både enklere måter å utføre oppgaver på/samt få tips om å gjøre oppgaver på andre måter. Som sekretær i poliklinikk og superbruker på avdelingen er dette verdifullt. Dette er mitt tredje forum og jeg kommer helt sikkert til å komme på fl ere. For det første er det faglig veldig bra, og for det andre er de utrolig fl inke til å sørge for at de sosiale sammenkomstene er en opplevelse. Jeg har det alltid veldig hyggelig på disse samlingene... og gleder meg til neste år juni gikk det 18. DIPS-forum av stabelen på Lillehammer, denne gang med Samhandling som tema. Konferansen var rekordstor med hele 522 deltakere. Det faglige programmet var omfattende, og krydret med kultur og sosiale opplevelser ble det tre innholdsrike dager. Hele 12 utstillere supplerte det faglige programmet, og det var mange besøkende i utstillingsområdet. Konferansen startet og sluttet tradisjonen tro med plenumsforedrag. Med til sammen 46 foredrag på årets konferanse var det mye å velge blant for deltakerne. NAVN: Håkon Haaheim ARBEIDSSTED: UNN HF og TTO Nord AS TITTEL: Rådgiver og forretningsutvikler ANTALL DIPS-FORUM DU HAR VÆRT PÅ: 2 Jeg deltar på forumet for å oppdatere meg på DIPS samhandlingsprosjekter, spesielt med fokus på pasientkommunikasjon og informasjonsfl yt mellom omsorgsnivåene i helsevesenet. Utbyttet var meget bra med tanke på pasientkommunikasjon, men jeg synes at informasjonsfl yt i helsesektoren tåler enda større prioritering fra DIPS sin side. DIPS spenner om mye av vår aktivitet i klinikk og på laboratorier. Det er viktig å holde seg oppdatert på nyheter og prosjekter fra våre største leverandører som kilde til åpen innovasjon og nyutvikling. DIPS-forum er en viktig arena for relasjonsbygging, og praten går livlig i de ulike pausene. Under festmiddagen kom Fridtjof på overraskende besøk, selvsagt på mopeden sin - og med en kanne snabelstoff som ble overrakt Tor Arne Viksjø. Jan Bøhler, nestleder i Helse- og omsorgskomiteen, snakket om en sømløs, digital helsetjeneste. NAVN: Anne Gunn Rustand ARBEIDSSTED: Helse Vest IKT TITTEL: IT-konsulent ANTALL DIPS-FORUM DU HAR VÆRT PÅ: 2 Jeg deltar for å få med meg nytt om DIPS og for å treffe andre som jobber med det samme. Vi er inne i en veldig spennende tid med regional innføring av DIPS i Helse Vest, så det er mye nyttig å ta med seg videre. Lydhøre deltakere på et av de mange foredragene på Lillehammer. Deltakerne i prosjektgruppen for innføring av DIPS i Sykehuset Vestfold fremførte sitt interne kamprop under festmiddagen. NAVN: Terje Lindstad ARBEIDSSTED: Aker universitetssykehus TITTEL: IKT-direktør med ansvar for IKT, EPJ-forvaltning og medisin teknisk. ANTALL DIPS-FORUM DU HAR VÆRT PÅ: 1 For meg var det viktig å få bedre innsikt i DIPS (EPJ-forvaltning), fordi dette har en veldig høy prioritet på sykehuset. Det er viktig for meg å møte, bli kjent med de forskjellige leverandører, kunder og ikke minst DIPS ASA. Jeg vil gi en stor honnør til arrangøren av arrangementet det var en god blanding av teknisk, DIPS som fag, nyheter og forskjellige prosjektrelaterte caser fra forskjellige kunder. Jeg føler at etter tre dager i Lillehammer har jeg et godt «helikoptersyn» på hva som er viktig i tiden fremover. Dette var mitt første DIPS-forum, men ikke det siste! Fra CC Cowboys-konserten onsdag kveld på Nedre Berg Gård. Stemningen sto i taket etterhvert som den ene slageren etter den andre runget mellom veggene og ut i sommerkvelden. God mat er viktig når dagene er lange og intense. DIPS-forum er også en arena for å presentere lokale unge, talentfulle kulturutøvere

19 B B Returadresse: Returadresse: AVIKOM AS DIPS AVIKOM ASA AS Postboks 2352 Postboks 2352 Jernbaneveien 85, 8037 Bodø 9270 Tromsø 9270 Tromsø KUNDEMAGASIN kundemagasin KUNDEMAGASIN Experience Experience the ultimate the in ultimate HD conferencing HD conferencing DIPS Høyere effektivitet, bedre kvalitet bedre reklame as DIPS er et elektronisk system for pasientjournal og arbeidsflyt. Sykehus som har tatt i bruk systemet opplever store gevinster. Arbeidsoppgavene forenkles, helsepersonell får mer tid til pasientene og pasientjournalen blir bedre. Det gir høyere kvalitet til behandlingen. DIPS har lang erfaring med å effektivisere norske sykehus, see more see more hear hear more more achieve achieve more more og er de eneste som har realisert det papirløse sykehuset. Polycom has transformed Polycom has the transformed whole collaboration the whole collaboration experience with experience High Definition with High (HD) Definition technology (HD) technology Over halvparten av norske sykehus bruker systemet. DIPS ASA er et norsk selskap med kontorer i Bodø, Tromsø, Trondheim og Oslo. DIPS ASA er i kraftig vekst og er et av verdens ledende selskaper innenfor ehelse. Se for å lese mer, Collaborate in HD video Collaborate conferencing HD as you video always conferencing imagined as it you should always be. Polycom imagined it should be. Polycom eller kontakt oss på offers not only HD video offers resolution, not only but HD goes video beyond resolution, to deliver but goes the UltimateHD beyond to deliver the UltimateHD experience, giving you a experience, complete collaboration giving you a complete solution that collaboration supports solution high quality that supports high quality voice, unified conferencing voice, bridges, unified servers, conferencing streaming bridges, and recording servers, streaming solutions. and recording solutions. For mer informasjon kontakt For mer informasjon kontakt Stig Mortvedt i Avikom Stig på Mortvedt i Avikom eller på eller VI EFFEKTIVISERER HELSEVESENET VIDEO VOICE DATA VIDEO WEB VOICE DATA WEB TOGETHER. GREAT THINGS TOGETHER. HAPPEN. GREAT THINGS HAPPEN. EnsureYOU Experience thevalue -EnsureYOU Only from Polycom Experience Certified thevalue Partners - Only from Polycom Certified Partners

Bedre helse og sikkerhet med EPJ

Bedre helse og sikkerhet med EPJ Bedre helse og sikkerhet med EPJ Helsit, 27. september 2007 Tor Arne Viksjø Adm. dir. DIPS ASA Mine tema Noen ord om hvem vi er Datasikkerheten med og uten EPJ Tilgangskontrollen i DIPS En kronikk i Aftenposten

Detaljer

Digital fornying i en nasjonal kontekst

Digital fornying i en nasjonal kontekst Digital fornying i en nasjonal kontekst Digital fornying - for bedre pasientsikkerhet og kvalitet Cathrine M. Lofthus administrerende direktør Helse Sør-Øst RHF Innhold Helse Sør-Østs strategiske mål Digital

Detaljer

OG HANDLINGSPLAN, - ET FORNYINGSPROGRAM FOR STANDARDISERING OG TEKNOLOGISKE LØSNINGER

OG HANDLINGSPLAN, - ET FORNYINGSPROGRAM FOR STANDARDISERING OG TEKNOLOGISKE LØSNINGER Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Helse Sør-Øst IKT-STRATEGI OG HANDLINGSPLAN,

Detaljer

Anne Anderssen - Prosjektleder EPJ Utvikling. Norsk Arkivråd seminar - Oslo 17 september 2012

Anne Anderssen - Prosjektleder EPJ Utvikling. Norsk Arkivråd seminar - Oslo 17 september 2012 Anne Anderssen - Prosjektleder EPJ Utvikling Norsk Arkivråd seminar - Oslo 17 september 2012 Formål med foredraget Ta dere med på en visning av morgendagens EPJ og hvordan vi tenker den skal fungere «Dagens

Detaljer

En Vestlending en sykehusjournal. Normkonferansen 2015 Rica Ørnen Hotell, Bergen, 14. oktober 2015 Adm. dir. Erik M. Hansen, Helse Vest IKT

En Vestlending en sykehusjournal. Normkonferansen 2015 Rica Ørnen Hotell, Bergen, 14. oktober 2015 Adm. dir. Erik M. Hansen, Helse Vest IKT En Vestlending en sykehusjournal Normkonferansen 2015 Rica Ørnen Hotell, Bergen, 14. oktober 2015 Adm. dir. Erik M. Hansen, Helse Vest IKT Pasienten må settes i «sentrum» for dokumentasjonen om egen helse!

Detaljer

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi. v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi. v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger Kort om Nasjonal IKT HF etablert 2014 STRATEGISK ENHET Nasjonal

Detaljer

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger IKT-forum 2015 for medisinsk nødmeldetjeneste GISLE FAUSKANGER

Detaljer

Digitalisering av helsesektoren hvilke utfordringer og muligheter står vi ovenfor?

Digitalisering av helsesektoren hvilke utfordringer og muligheter står vi ovenfor? Digitalisering av helsesektoren hvilke utfordringer og muligheter står vi ovenfor? FØRST 2014 Scandic Hotel Fornebu, Oslo 31. mars 2014 Adm. dir. Erik M. Hansen, Helse Vest IKT AS Noen nøkkeltall: Aksjeselskap

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 23. oktober 2014 SAK NR 065-2014 VEDLIKEHOLDSAVTALE MELLOM DIPS ASA OG HELSE SØR-ØST RHF

Styret Helse Sør-Øst RHF 23. oktober 2014 SAK NR 065-2014 VEDLIKEHOLDSAVTALE MELLOM DIPS ASA OG HELSE SØR-ØST RHF Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 23. oktober 2014 SAK NR 065-2014 VEDLIKEHOLDSAVTALE MELLOM DIPS ASA OG HELSE SØR-ØST RHF Forslag til vedtak: Styret godkjenner fremforhandlet

Detaljer

Pasientjournal og sykehustimer på internett - status

Pasientjournal og sykehustimer på internett - status Pasientjournal og sykehustimer på internett - status Tove Sørensen, prosjektleder Regional brukerkonferanse, Bodø, 19 mai 2015 Takk og takk for sist! 14. Mai 2014: Skisser, innspill, diskusjoner og forslag

Detaljer

Høring EPJ Standard del 2: Tilgangsstyring, redigering, retting og sletting

Høring EPJ Standard del 2: Tilgangsstyring, redigering, retting og sletting v3.1-16.05.2014 Etter liste Deres ref.: Vår ref.: 13/2601-24 Saksbehandler: Torbjørn Nystadnes Dato: 13.03.2015 Høring EPJ Standard del 2: Tilgangsstyring, redigering, retting og sletting Helsedirektoratet

Detaljer

MetaVision på Rikshospitalet Status 2009

MetaVision på Rikshospitalet Status 2009 MetaVision på Rikshospitalet Status 2009 Ingrid Heitmann medforfatter Eirik Nikolai Arnesen Oslo Universitetssykehus HF, enhet Rikshospitalet IT-avdelingen, Seksjon Kliniske tjenester. Hva sa vi på HelsIT

Detaljer

Hva skjer? Status for elektronisk samhandling i Helse Vest

Hva skjer? Status for elektronisk samhandling i Helse Vest Hva skjer? Status for elektronisk samhandling i Helse Vest Regionale ehelse-seminarer 2008 Haugesund, 21. oktober 2008 Adm. dir. Erik M. Hansen, Helse Vest IKT AS Nøkkeltall: Etablert 01.11.2004 Aksjeselskap

Detaljer

«Ny sykehusplan kursendring eller alt ved det vante?» xx Cathrine M. Lofthus, administrerende direktør Helse Sør-Øst RHF

«Ny sykehusplan kursendring eller alt ved det vante?» xx Cathrine M. Lofthus, administrerende direktør Helse Sør-Øst RHF Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. «Ny sykehusplan kursendring eller alt ved

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 75/13 Internrevisjonsrapporter - intern styring og kontroll med bruk og utnyttelse av elektronisk pasientjournal Saksbehandler Ellinor Wessel Pettersen Ansvarlig direktør

Detaljer

Møtedato: 29. april 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen/Oddvar Larsen Bodø, 17.4.2015

Møtedato: 29. april 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen/Oddvar Larsen Bodø, 17.4.2015 Møtedato: 29. april 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen/Oddvar Larsen Bodø, 17.4.2015 Styresak 46-2015/3 Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statlige selskaper for 2013. Dokument

Detaljer

Teknologier for bedre ressursbruk i helsetjenesten

Teknologier for bedre ressursbruk i helsetjenesten Teknologier for bedre ressursbruk i helsetjenesten Utfordringer og behov i spesialisthelsetjenesten Sunil Xavier Raj Overlege/avd.sjef Kreft poliklinikk St. Olavs Hospital Stipendiat, IKM, NTNU September

Detaljer

Haukeland og Haraldsplass

Haukeland og Haraldsplass Haukeland og Haraldsplass En historie fra virkeligheten Lars Birger Nesje Avdelingssjef dr. med. Medisinsk avdeling Haukeland Universitetssykehus HelsIT, Trondheim 27.09.2006 Agenda: Haukeland og Haraldsplass

Detaljer

Ny lovgivning nye muligheter. Normkonferansen 2014 Rica Holmenkollen Park Hotell, Oslo, 14. oktober 2014 Erik M. Hansen, adm. dir.

Ny lovgivning nye muligheter. Normkonferansen 2014 Rica Holmenkollen Park Hotell, Oslo, 14. oktober 2014 Erik M. Hansen, adm. dir. Ny lovgivning nye muligheter Normkonferansen 2014 Rica Holmenkollen Park Hotell, Oslo, 14. oktober 2014 Erik M. Hansen, adm. dir. Helse Vest IKT AS Pasientjournalloven 9 Samarbeid mellom virksomheter

Detaljer

Sluttrapport Pilot Frittstående Dialogmeldinger - Prosjektgjennomføring. Sluttrapport. Pilot Frittstående Dialogmeldinger, prosjektgjennomføring

Sluttrapport Pilot Frittstående Dialogmeldinger - Prosjektgjennomføring. Sluttrapport. Pilot Frittstående Dialogmeldinger, prosjektgjennomføring Sluttrapport Pilot Frittstående Dialogmeldinger, prosjektgjennomføring Styringsgruppe: Fra prosjektleder: Prosjektperiode: Dokumentkontroll Saksbehandler Gjennomgang Godkjent av Distribusjonsliste Navn

Detaljer

Hvilke krav s+ller sykehuslegen +l si1 IKT- verktøy? Paul Fuglesang, overlege, Ortopedisk avd. Nord- Trøndelag HF

Hvilke krav s+ller sykehuslegen +l si1 IKT- verktøy? Paul Fuglesang, overlege, Ortopedisk avd. Nord- Trøndelag HF Hvilke krav s+ller sykehuslegen +l si1 IKT- verktøy? Paul Fuglesang, overlege, Ortopedisk avd. Nord- Trøndelag HF Fra «IKT fri1» +l «IKT rikt» Paul Fuglesang - overlege HNT 2 Bakgrunn Arbeidet i HMN siden

Detaljer

Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Statsråd Sylvia Brustad [14:01:22]:

Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Statsråd Sylvia Brustad [14:01:22]: S p ø r s m å l 2 4 Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til helse- og omsorgsministeren: «Landslaget for Hjerte- og Lungesyke mener at respiratorbruken ved norske

Detaljer

Ny lov nye muligheter for deling av pasientopplysninger

Ny lov nye muligheter for deling av pasientopplysninger Ny lov nye muligheter for deling av pasientopplysninger - regelverksendringene - felles journal i Helse Nord 17.09.15 - STYRK Årskonferanse 2015 Juridisk rådgiver Heidi Talsethagen, FIKS Fra én journal

Detaljer

Nødnett i Helse. Nesbyen, 25. mai 2012. Willy Skogstad Helsedirektoratet Avdeling Nødnettprosjekt - Helse

Nødnett i Helse. Nesbyen, 25. mai 2012. Willy Skogstad Helsedirektoratet Avdeling Nødnettprosjekt - Helse Nødnett i Helse Nesbyen, 25. mai 2012 Willy Skogstad Helsedirektoratet Avdeling Nødnettprosjekt - Helse Nødnett i helsetjenesten Organisering og roller Dagens kommunikasjonsberedskap Nødnett - mulighetene

Detaljer

Samspillet fortsetter

Samspillet fortsetter Samspillet fortsetter HelsIT 25.09.08 Asbjørn Seim, fung avdelingsdirektør Avdeling IT-strategi Visjon: Helhetlige pasient- og brukerforløp gjennom elektronisk samhandling 25.09.2008 HelsIT 2008, Asbjørn

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

TERTIALRAPPORT 3 2013 DIGITAL FORNYING

TERTIALRAPPORT 3 2013 DIGITAL FORNYING TERTIALRAPPORT 3 2013 DIGITAL FORNING for bedre pasientsikkerhet og kvalitet Helse Sør-Øst er den statlige helseforetaksgruppen som har ansvar for spesialisthelsetjenestene i Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark,

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 17. desember 2015

Styret Helse Sør-Øst RHF 17. desember 2015 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 17. desember 2015 SAK NR 086-2015 OPPDATERT REGIONAL IKT-STRATEGI Forslag til vedtak: Styret slutter seg til at oppdatert versjon av IKT-strategi

Detaljer

Slik kan Helse-Norge samhandle

Slik kan Helse-Norge samhandle Slik kan Helse-Norge samhandle Helsit 2009 24. september 2009 Tor Arne Viksjø Adm. dir. DIPS ASA Leder Norsk ehelse Forum Selskapet DIPS ehelse løsninger for det norske og nordiske markedet Har avtaler

Detaljer

Det vises til høringsnotat om fritt behandlingsvalg i spesialisthelsetjenesten. LHL har følgende innspill og konkrete merknader.

Det vises til høringsnotat om fritt behandlingsvalg i spesialisthelsetjenesten. LHL har følgende innspill og konkrete merknader. Helse og omsorgsdepartementet postmottak@hod.dep.no Dato: 12. september 2014 Det vises til høringsnotat om fritt behandlingsvalg i spesialisthelsetjenesten. LHL har følgende innspill og konkrete merknader.

Detaljer

IKT. for helsetjenesten. 5 løsningsprinsipper for bedre samhandling

IKT. for helsetjenesten. 5 løsningsprinsipper for bedre samhandling IKT for helsetjenesten 5 løsningsprinsipper for bedre samhandling 1 Dette er en oppsummering av tiltak 12 i handlingsplan for Nasjonal IKT, «Tjenesteorientert arkitektur for spesialisthelsetjenesten».

Detaljer

Forbedring av funksjonalitet og arbeidsrutiner for elektronisk pasientjournal

Forbedring av funksjonalitet og arbeidsrutiner for elektronisk pasientjournal Saksfremlegg Dato Saksbehandler Direkte telefon Vår referanse Arkivkode 20.06.11 Harald Noddeland 974 02 0 40 Forbedring av funksjonalitet og arbeidsrutiner for elektronisk pasientjournal Saksnr. Møtedato

Detaljer

Digital fornying. Digitalt tett på et endringsprosjekt En friskere hverdag for både pasienter og ansatte i Helse Sør-Øst RHF

Digital fornying. Digitalt tett på et endringsprosjekt En friskere hverdag for både pasienter og ansatte i Helse Sør-Øst RHF Digitalt tett på et endringsprosjekt En friskere hverdag for både pasienter og ansatte i Helse Sør-Øst RHF Digital fornying Direktør for teknologi og ehelse Thomas Bagley Prosjektledersamlingen, 29.januar

Detaljer

En innbygger en journal Framtid eller utopi. Per.Olav.Skjesol@hemit.no Prosjektleder

En innbygger en journal Framtid eller utopi. Per.Olav.Skjesol@hemit.no Prosjektleder En innbygger en journal Framtid eller utopi Per.Olav.Skjesol@hemit.no Prosjektleder 1 Trygghet Respekt Kvalitet Historisk Programstyre: Stein Kaasa (Leder, Viseadm dir St Olav) Odd Jarle Veddeng (Fagsjef

Detaljer

Sak 06/15 Pakkeforløp kreft konsekvenser for Sunnaas sykehus HF

Sak 06/15 Pakkeforløp kreft konsekvenser for Sunnaas sykehus HF Til styret i Sunnaas sykehus HF Dato: 13.02.2015 Sak 06/15 Pakkeforløp kreft konsekvenser for Sunnaas sykehus HF Forslag til vedtak: Styret tar saken til orientering Sammendrag og konklusjoner Arbeidet

Detaljer

2 eller 3 juni eller 31 august i Mosjøen? Sak Tema Innhold Ansvar: 1

2 eller 3 juni eller 31 august i Mosjøen? Sak Tema Innhold Ansvar: 1 Møtereferat Møtetype: PKO/PK Møtedato: 23 mars 2015 Møtested: Neste møte / Tilstede Sykehuset, Mo i Rana 2 eller 3 juni eller 31 august i Mosjøen? Iren Ramsøy, Anita Husveg, Guttorm Dahl Johnsen Meldt

Detaljer

Prosjekter i program for Regional klinisk løsning - 2015

Prosjekter i program for Regional klinisk løsning - 2015 Prosjekter i program for Regional klinisk løsning - 2015 Under presenteres pågående prosjekter og utredninger i programmet i 2015. Noen av disse er i sluttfasen og vil ferdigstilles i løpet av 2015, slik

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato dok.: 29. september 2009 Dato møte: 8. oktober 2009 Saksbehandler: Prosjektdirektør IKT Vedlegg: Status og risikorapportering IKT SAK 138/2009 STATUS IKT I OSLO

Detaljer

Gode og likeverdige helsetjenester samspillet mellom sykehus og kommuner

Gode og likeverdige helsetjenester samspillet mellom sykehus og kommuner NSH Jubileumskonferanse 5. sept 2007 Gode og likeverdige helsetjenester samspillet mellom sykehus og kommuner Adm.dir Helse Sør-Øst RHF Bente Mikkelsen Sammenhengende behandling krever klarere arbeidsdeling

Detaljer

Hvordan øke samordningen av IKT i spesialisthelsetjenesten. Gisle Fauskanger Adm. Dir. Nasjonal IKT HF

Hvordan øke samordningen av IKT i spesialisthelsetjenesten. Gisle Fauskanger Adm. Dir. Nasjonal IKT HF Hvordan øke samordningen av IKT i spesialisthelsetjenesten Gisle Fauskanger Adm. Dir. Nasjonal IKT HF Hvordan øke samordningen av IKT i spesialisthelsetjenesten Status Nasjonal IKT Samarbeidsområder Ny

Detaljer

Styresak. Arild Johansen Styresak 55/15 Risikovurdering av overordnede styringsmål pr. 1. tertial 2015. Bakgrunn:

Styresak. Arild Johansen Styresak 55/15 Risikovurdering av overordnede styringsmål pr. 1. tertial 2015. Bakgrunn: Styresak Går til: Styremedlemmer Foretak: Helse Stavanger HF Dato: 04.06.2015 Saksbehandler: Saken gjelder: Arild Johansen Styresak 55/15 Risikovurdering av overordnede styringsmål pr. 1. tertial 2015

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 12. mars 2015

Styret Helse Sør-Øst RHF 12. mars 2015 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 12. mars 2015 SAK NR 017-2015 ÅRLIG MELDING 2014 FOR HELSE SØR-ØST RHF Forslag til vedtak: 1. På grunnlag av samlet rapportering for 2014

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF Nasjonalt topplederprogram Solveig Klæbo Reitan Trondheim, mars 2013 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 13. februar 2015 Saksbehandler: Direksjonssekretær Vedlegg: Oppdrag og bestilling vedtatt i foretaksmøte 12.2.2015 SAK 7/2015 OPPDRAG OG BESTILLING 2015

Detaljer

Saksframlegg. Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR 076-2012 STRATEGI FOR NASJONAL IKT 2013-2016. Forslag til vedtak:

Saksframlegg. Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR 076-2012 STRATEGI FOR NASJONAL IKT 2013-2016. Forslag til vedtak: Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR 076-2012 STRATEGI FOR NASJONAL IKT 2013-2016 Forslag til vedtak: Styret gir sin tilslutning til Nasjonal IKTs strategi

Detaljer

Nasjonal IKT HFs strategi for perioden En felles IKT-strategi for spesialisthelsetjenesten

Nasjonal IKT HFs strategi for perioden En felles IKT-strategi for spesialisthelsetjenesten Nasjonal IKT HFs strategi for perioden 2016-2019 En felles IKT-strategi for spesialisthelsetjenesten Agenda 1. Bakgrunn 2 Nasjonal IKT HFs strategi for perioden 2016-2019 2 «Én innbygger én journal» REGJERINGENS

Detaljer

Elektronisk kurve i DIPS: Lang marsj fra ide til ferdig løsning

Elektronisk kurve i DIPS: Lang marsj fra ide til ferdig løsning Elektronisk kurve i DIPS: Lang marsj fra ide til ferdig løsning Kristin Christoffersen medforfatter Tomas Nordheim Alme DIPS ASA HelsIT 2010 Innhold Historikk Visjonen Om DIPS Panorama og Medikasjon Utfordringer

Detaljer

RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING

RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING Hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester av 14.6.2011 3-5 tredje ledd, 6-2 siste

Detaljer

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Godkjent: Styrevedtak Dato: 01.09.2011 Innhold 1. Våre kvalitetsutfordringer 2. Skape bedre kvalitet 3. Mål, strategi og virkemidler

Detaljer

Samhandlingsreformen - sett opp mot kommunene. Rusforum 12.april 2011

Samhandlingsreformen - sett opp mot kommunene. Rusforum 12.april 2011 Samhandlingsreformen - sett opp mot kommunene Rusforum 12.april 2011 Samhandlingsreformen St.medl.nr.47. (2008 2009) Vedtatt i stortinget 27.04.2010 Fakta Vi blir stadig eldre Norge får en dobling av antall

Detaljer

Samarbeid om IKT- løsninger og elektronisk samhandling

Samarbeid om IKT- løsninger og elektronisk samhandling Tjenesteavtale 9 Samarbeid om IKT- løsninger og elektronisk samhandling Samarbeid om IKT-løsninger og bruk av felles plattform lokalt er av stor betydning for å få til god samhandling. Enkel, rask og pålitelig

Detaljer

Personvern - Problem eller en grunnleggende demokratisk rett?"

Personvern - Problem eller en grunnleggende demokratisk rett? Personvern - Problem eller en grunnleggende demokratisk rett?" Hva er personvern? retten til et privatliv OG Alle mennesker har en ukrenkelig egenverdi. Som enkeltmenneske har du derfor rett på en privat

Detaljer

Målfrid J Frahm Jensen. www.frahmjensen.com mj@frahmjensen.com PASIENTJOURNALEN - EN ÅPEN BOK? de skriver personlige ord

Målfrid J Frahm Jensen. www.frahmjensen.com mj@frahmjensen.com PASIENTJOURNALEN - EN ÅPEN BOK? de skriver personlige ord Side 1 av 5 de skriver personlige ord de skriver personlige ord de skriver personlige ord om meg mange ord, sider med ord se sender personlige ord om meg mellom etater, mellom instanser fra fysioterapeut

Detaljer

Hvordan lykkes med koordinatorrollen i sykehus og i kommunen

Hvordan lykkes med koordinatorrollen i sykehus og i kommunen Hvordan lykkes med koordinatorrollen i sykehus og i kommunen Tom Alkanger Regional koordinerende enhet Helse Sør-Øst RHF 1 Min referanseramme Sykepleier på Sunnaas Har jobbet mye med pasienter med svært

Detaljer

2 eller 3 juni eller 31 august i Mosjøen? Sak Tema Innhold Ansvar: 1 Helse Norge.no

2 eller 3 juni eller 31 august i Mosjøen? Sak Tema Innhold Ansvar: 1 Helse Norge.no Møtereferat Møtetype: PKO/PK Møtedato: 23 mars 2015 Møtested: Neste møte / Tilstede Sykehuset, Mo i Rana 2 eller 3 juni eller 31 august i Mosjøen? Iren Ramsøy, Anita Husveg, Guttorm Dahl Johnsen Meldt

Detaljer

Programmandat. Regional klinisk løsning

Programmandat. Regional klinisk løsning 1 / 9 Programmandat Regional klinisk løsning Versjoner Versjon Navn Rolle Dato 1.0 Fornyingsstyret Programeier 2 / 9 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 PROGRAMMETS NAVN... 4 2 PROGRAMEIER... 4 3 FORMÅL, BAKGRUNN OG

Detaljer

Holdninger til og bruk av avdelingsvise kliniske informasjonssystemer ved St. Olavs hospital

Holdninger til og bruk av avdelingsvise kliniske informasjonssystemer ved St. Olavs hospital 1 Holdninger til og bruk av avdelingsvise kliniske informasjonssystemer ved St. Olavs hospital Eivind Vedvik Medisinstudent, det medisinske fakultet, NTNU Norsk senter for elektronisk pasientjournal eivindve@stud.ntnu.no

Detaljer

Elektoniske henvisninger, Nasjonale og internasjonale utfordringer

Elektoniske henvisninger, Nasjonale og internasjonale utfordringer Elektoniske henvisninger, Nasjonale og internasjonale utfordringer Vigdis Heimly NTNU KITH HelsIT 2009 Bakgrunn Jobber i 75% stilling med PhD på NTNU 25% stilling på KITH Siv. ing og bedriftsøkonom Har

Detaljer

IT og helse det går fremover

IT og helse det går fremover IT og helse det går fremover Hans Petter Aarseth, divisjonsdirektør HelsIT - 2008, Trondheim 1 Helse- og omsorgssektoren HelsIT - 2008, Trondheim 2 Mål for helsetjenestene i Norge Nasjonal helseplan (2007-2010)

Detaljer

Elektronisk tilgang til pasientjournal: erfaringer fra Helse Nord

Elektronisk tilgang til pasientjournal: erfaringer fra Helse Nord Elektronisk tilgang til pasientjournal: erfaringer fra Helse Nord Tove Sørensen, prosjektleder Marit Nygård, journalarkivet UNN STYRK årskonferanse Tromsø, 17. september 2015 Elektronisk tilgang til pasientjournal

Detaljer

Effektiv arbeidsflyt mellom systemer og virksomheter

Effektiv arbeidsflyt mellom systemer og virksomheter Effektiv arbeidsflyt mellom systemer og virksomheter Helsit 25.09.2008 Tor Arne Viksjø Adm. dir. DIPS ASA Hva vil vi med DIPS? Lage innovativ programvare som gjør våre kunder i stand til å drive mer effektivt

Detaljer

Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose

Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose Et strategisk verktøy Bergen 09.09.2010 Disposisjon Hvorfor behandlingslinjer Hva er en behandlingslinje Utarbeiding av Behandlingslinje

Detaljer

En standardisert IKT-plattform med felles løsninger. Adm. dir. Erik M. Hansen, Helse Vest IKT CIO Forum IT helse Oslo, 24.05.2012

En standardisert IKT-plattform med felles løsninger. Adm. dir. Erik M. Hansen, Helse Vest IKT CIO Forum IT helse Oslo, 24.05.2012 En standardisert IKT-plattform med felles løsninger Adm. dir. Erik M. Hansen, Helse Vest IKT CIO Forum IT helse Oslo, 24.05.2012 Noen nøkkeltall: Etablert 1. november 2004 275 ansatte. Omsetning i 2011

Detaljer

Oktoberseminar 2011 Solstrand

Oktoberseminar 2011 Solstrand Klinikk psykisk helsevern for barn og unge - PBU Oktoberseminar 2011 Solstrand Avdelingssjef Poliklinikker PBU Bjørn Brunborg Avd.sjef Bjørn Brunborg BUP Øyane sitt opptaksområde: Sund kommune: 1611

Detaljer

Forslag til ny forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter.

Forslag til ny forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter. Eide kommune Rådmannen Helse og omsorgsdepartementet Deres ref: Vår ref Saksbehandler Dato 2011/533-13 Liv Lyngstadaas Naas 03.10.2011 Høringsbrev - samhandlingsreformen - forslag til forskriftsendringer

Detaljer

Betydningen av personvern i helsesektoren. Cecilie L. B. Rønnevik, seniorrådgiver Tromsø 16. juni 2009

Betydningen av personvern i helsesektoren. Cecilie L. B. Rønnevik, seniorrådgiver Tromsø 16. juni 2009 Betydningen av personvern i helsesektoren Cecilie L. B. Rønnevik, seniorrådgiver Tromsø 16. juni 2009 Hva er egentlig person(opplysnings)vern? Den enkeltes rett til å ha kontroll med egne personopplysninger

Detaljer

DRAMMEN KOMMUNE. Postmottak HOD

DRAMMEN KOMMUNE. Postmottak HOD DRAMMEN KOMMUNE Postmottak HOD Vår referanse 08/15717/6/TORLOB Arkivkode G00 Deres referanse Dato 12.01.2009 SVAR - HØRING - TILGANG TIL BEHANDLINGSRETTEDE HELSEREGISTRE PÅ TVERS AV VIRKSOMHETSGRENSER

Detaljer

Nasjonal internrevisjon av medisinsk kodepraksis i helseforetakene

Nasjonal internrevisjon av medisinsk kodepraksis i helseforetakene Nasjonal internrevisjon av medisinsk kodepraksis i helseforetakene DRG forum Høstkonferansen, 11. november 2011 Karl-Helge Storhaug konsernrevisjonen Innhold Bakgrunn og formål Prosess og metode Konklusjoner

Detaljer

Én innbygger én journal Utprøving i Helse Midt-Norge

Én innbygger én journal Utprøving i Helse Midt-Norge Én innbygger én journal Utprøving i Helse Midt-Norge Bård H. Hofstad NTVA Teknologiforum september 2013 Helse Midt-Norge fikk i januar 2013 oppdrag om å planlegge utprøving av Én innbygger én journal i

Detaljer

Rullering av Strategi 2020. Styreseminar 30. januar 2013

Rullering av Strategi 2020. Styreseminar 30. januar 2013 Rullering av Strategi 2020 Styreseminar 30. januar 2013 Hvorfor rullere Eierskap til Strategi 2020 Kvalitetssikre Strategi 2020 ift. nye føringer og kunnskap Etablere en strategimodell Hva står vi foran

Detaljer

Prioritering, koordinering og monitorering v Anita Schumacher, fagdirektør SiV

Prioritering, koordinering og monitorering v Anita Schumacher, fagdirektør SiV Prioritering, koordinering og monitorering v Anita Schumacher, fagdirektør SiV Mål: Styrke kvalitet og pasientsikkerhet i kreftbehandlingen Møte oppdragsdokumentets krav og forventninger Være i stand til

Detaljer

STRATEGI 2015-2018. Fremragende behandling

STRATEGI 2015-2018. Fremragende behandling STRATEGI 2015-2018 Fremragende behandling Vår visjon er å tilby fremragende behandling til befolkningen i Midt-Norge. Det betyr at pasientene får den beste anbefalte behandlingen, utført av høyt kompe-

Detaljer

TILLEGGSDOKUMENT TIL OPPDRAG OG BESTILLING 2015. August 2015

TILLEGGSDOKUMENT TIL OPPDRAG OG BESTILLING 2015. August 2015 TILLEGGSDOKUMENT TIL OPPDRAG OG BESTILLING 2015 August 2015 Innhold 1. TILDELING AV MIDLER... 3 2. TILTAK FOR Å REDUSERE VARIASJON I VENTETIDER OG EFFEKTIVITET... 3 A. UTARBEIDELSE AV FORSLAG TIL INDIKATORER

Detaljer

På vei mot en digital helse- og omsorgstjeneste

På vei mot en digital helse- og omsorgstjeneste På vei mot en digital helse- og omsorgstjeneste Bjørn Astad 14. november 2012 IKT-Norge Det framtidige utfordringsbildet 1400000 1200000 1000000 800000 600000 400000 67+ Eldre med omsorgsbehov øker kraftig

Detaljer

Derfor er forretningssystemet viktig for bedriften

Derfor er forretningssystemet viktig for bedriften Innhold Derfor er forretningssystemet viktig for bedriften... 2 Når er det på tide å bytte forretningssystem?... 2 Velg riktig forretningssystem for din bedrift... 3 Velg riktig leverandør... 4 Standard

Detaljer

DIGITAL FORNYING -for bedre pasientsikkerhet og kvalitet

DIGITAL FORNYING -for bedre pasientsikkerhet og kvalitet Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. DIGITAL FORNYING -for bedre pasientsikkerhet

Detaljer

Semicolon Christine Bergland, Helsedirektoratet. 11.Desember 2014

Semicolon Christine Bergland, Helsedirektoratet. 11.Desember 2014 Semicolon Christine Bergland, Helsedirektoratet 11.Desember 2014 IKT-infrastruktur Overordnede og felleskomponenter helsepolitiske mål Pasientsikkerhet Kvalitet Tilgjengelighet Brukerorientert Samhandling

Detaljer

Etablering av nasjonal kjernejournal

Etablering av nasjonal kjernejournal Etablering av nasjonal kjernejournal På vei mot en digital helse- og omsorgstjeneste Bjørn Astad 17. september 2012 - Oslo Kjente samhandlingsverktøy 2 Digital helse- og omsorgstjeneste 05.06.2012 Mange

Detaljer

SLUTTRAPPORT FRA. Tiltak 29 Sykehus-FEST

SLUTTRAPPORT FRA. Tiltak 29 Sykehus-FEST SLUTTRAPPORT FRA Tiltak 29 Sykehus-FEST Distribusjonsliste Tittel: Navn Institusjon Prosjekteier Gro Ramsten Wesenberg Statens Legemiddelverk Prosjektansvarlig Johnny Jakobsen Statens Legemiddelverk Styringsgruppemedlem

Detaljer

Samhandlingsreformen IKT i helse- og omsorgssektoren

Samhandlingsreformen IKT i helse- og omsorgssektoren Samhandlingsreformen IKT i helse- og omsorgssektoren Bergen 14. oktober 2009 Demografi eldrebølgen Antall personer over 67 og over. Registrert 1950-2002 og framskrevet 2003-2050 2007 2015 2025 2 3 4 Samhandling

Detaljer

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020 Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020 På lag med deg for din helse Innledning Helsetjenesten står overfor en rekke utfordringer de nærmeste årene. I Helse Midt-Norges «Strategi 2020» er

Detaljer

HelsIT 2013 IKT FASTLEGENS BESTE VENN! Torsdag 19. september

HelsIT 2013 IKT FASTLEGENS BESTE VENN! Torsdag 19. september HelsIT 2013 Torsdag 19. september IKT FASTLEGENS BESTE VENN! Susanne Monica Prøsch Fastlege, spes. i allmennmedisin Annen etasje legesenter DA Sandefjord IKT-FASTLEGENS BESTE VENN! Fastlegevirksomheten

Detaljer

Nasjonalt IKTs Klinisk IKT Fagforum

Nasjonalt IKTs Klinisk IKT Fagforum Nasjonalt IKTs Klinisk IKT Fagforum Mandat Dokumentkontroll Forfatter Gjennomgang Godkjent av Programkontoret Nasjonal IKT Klinisk IKT Fagforum Styringsgruppen Nasjonal IKT Endringslogg Versjon Dato Endring

Detaljer

Erfaringer med elektronisk pasientjournal

Erfaringer med elektronisk pasientjournal Erfaringer med elektronisk pasientjournal Harald Noddeland Medisinsk fagsjef, Klinikk for prehospitale tjenester Ambulanseforum, Gardermoen 01.10.2012 Innhold 1. Hvorfor EPJ? 2. Fakta 3. Erfaringer 4.

Detaljer

Hvilken vei går Helse Sør-Øst innenfor IKT-området?

Hvilken vei går Helse Sør-Øst innenfor IKT-området? Hvilken vei går Helse Sør-Øst innenfor IKT-området? IKT-strategi herunder styrevedtak mht omstilling, planer etc Knut Hellwege Spesialrådgiver IKT Helse Sør Øst RHF Fakta om Helse Sør-Øst Helse Sør-Øst

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Delavtale nr. 2c Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Samarbeid om ansvars- og oppgavefordeling i tilknytning til innleggelse, utskriving, rehabilitering og læring- og mestringstilbud

Detaljer

Prosjekter i program for Regional klinisk løsning - 2015

Prosjekter i program for Regional klinisk løsning - 2015 Prosjekter i program for Regional klinisk løsning - 2015 Under presenteres pågående prosjekter og utredninger i programmet i 2015. Noen av disse er i sluttfasen og vil ferdigstilles i løpet av 2015, slik

Detaljer

Innbyggerplattformen Helsenorge.no. Helge T. Blindheim 24.01.2014 Helsedirektoratet

Innbyggerplattformen Helsenorge.no. Helge T. Blindheim 24.01.2014 Helsedirektoratet Innbyggerplattformen Helsenorge.no Helge T. Blindheim 24.01.2014 Helsedirektoratet Redaksjonelt innhold Ny forenklet forside Sykdom og behandling Helse og sunnhet Rettigheter Helsetjenester Min Helse

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 24/14 Orienteringssaker Vedlegg Strategi 2020 Operasjonalisering gjennom programmer Saksbehandler Ansvarlig direktør Mette Nilstad Saksmappe 2014/12 Ingerid Gunnerød Dato

Detaljer

Særavtale mellom Bergen Kommune, Helse Bergen HF og Haraldsplass Diakonale Sykehus vedrørende kommunalt tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold

Særavtale mellom Bergen Kommune, Helse Bergen HF og Haraldsplass Diakonale Sykehus vedrørende kommunalt tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold Særavtale mellom Bergen Kommune, Helse Bergen HF og Haraldsplass Diakonale Sykehus vedrørende kommunalt tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold 1 1. PARTER Bergen Kommune (BK) - organisasjonsnummer 974773880

Detaljer

Helse- og omsorgstjenester i endring - velferdsteknologi i morgendagens omsorg. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Helse- og omsorgstjenester i endring - velferdsteknologi i morgendagens omsorg. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering Helse- og omsorgstjenester i endring - velferdsteknologi i morgendagens omsorg Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering Den beste omsorgen handler ikke bare om å hjelpe. Det handler

Detaljer

DIGITAL FORNYING - for bedre pasientsikkerhet og kvalitet. NIKT-tiltak 1001 (henvisning mellom helseforetak)

DIGITAL FORNYING - for bedre pasientsikkerhet og kvalitet. NIKT-tiltak 1001 (henvisning mellom helseforetak) Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. DIGITAL FORNYING - for bedre pasientsikkerhet

Detaljer

NSH konferanse for Helsesekretærer i sykehus. ved Helsefaglig direktør Helle Dorthea Gjetrang

NSH konferanse for Helsesekretærer i sykehus. ved Helsefaglig direktør Helle Dorthea Gjetrang NSH konferanse for Helsesekretærer i sykehus ved Helsefaglig direktør Helle Dorthea Gjetrang Jobbe i et sykehus Sykehus skal særlig ivareta følgende oppgaver: 1. pasientbehandling, 2. utdanning av helsepersonell,

Detaljer

Fremragende behandling

Fremragende behandling St. Olavs Hospital Universitetssykehuset i Trondheim Fremragende behandling Strategi 2015-2018 Fremragende behandling Vår visjon er å tilby fremragende behandling til befolkningen i Midt-Norge. Det betyr

Detaljer

Alt for lange journaler truer pasientsikkerhet

Alt for lange journaler truer pasientsikkerhet Tverrfaglig EPJ Pasienten i sentrum? Sidsel R. Børmark, anestesisykepleier, PhD Delprosjektleder Klinisk Dokumentasjon Sykepleie KDS Regional EPJ ved OUS Alt for lange journaler truer pasientsikkerhet

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 23. oktober 2014

Styret Helse Sør-Øst RHF 23. oktober 2014 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 23. oktober 2014 SAK NR 069-2014 ORIENTERINGSSAK: STRATEGI FOR UTVIKLING AV SAMARBEIDET MELLOM PRIVATE OG OFFENTLIGE YTERE AV HELSETJENESTER

Detaljer

Elektronisk kurve og lukket legemiddelsløyfe ved Sykehuset Østfold

Elektronisk kurve og lukket legemiddelsløyfe ved Sykehuset Østfold Elektronisk kurve og lukket legemiddelsløyfe ved Sykehuset Østfold ehelsedagene 2016 Asbjørn Elgen, Medisinsk fagsjef IKT Sykehuset Østfold Innhold Status Elektronisk kurve i SØ Den tornefulle veien fram

Detaljer

LYNGDAL KOMMUNE ELIN K SAMSPILLKOMMUNE

LYNGDAL KOMMUNE ELIN K SAMSPILLKOMMUNE LYNGDAL KOMMUNE ELIN K SAMSPILLKOMMUNE Prosjektbeskrivelse Side 1 av 10 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.1.1. Status:... 3 1.2 Forankring i strategier/planer... 3 1.2.1 Statlig

Detaljer