INTERNKONTROLL I SOSIAL- OG HELSETJENESTEN I VENNESLA KOMMUNE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "INTERNKONTROLL I SOSIAL- OG HELSETJENESTEN I VENNESLA KOMMUNE"

Transkript

1 KRISTIANSAND REVISJONSDISTRIKT IKS Kristiansand Søgne Songdalen Vennesla INTERNKONTROLL I SOSIAL- OG HELSETJENESTEN I VENNESLA KOMMUNE Forvaltningsrevisjon september 2007 Postadr.: Serviceboks 417, 4604 Kristiansand Hovedkontor Kristiansand Telefon: Søgne Tlf Songdalen Tlf Kontoradr.: Tollbodgt 6 Telefaks: Org.nr.: NO e-post: post.revisjonen@kristiansand.kommune.no Vennesla Tlf

2

3 Innhold 1 INNLEDNING Bakgrunn Formål og problemstillinger Metode, gjennomføring og avgrensing Kriterier Innholdet i internkontrollen KRAV TIL INTERNKONTROLL FAKTA OG VURDERING Virksomhetens oppgaver og mål Sentrale dokument Status - spørreskjema Vurdering Tilgang til regelverket Status Vurdering Ansattes kompetanse Status Vurdering Medvirkning Status Vurdering Bruk av pasienterfaringer Status Vurdering Trygge tjenester, pasientsikkerhet og risikoanalyse Status Vurdering Avdekke, rette opp og forebygge overtredelse av sosial- og helselovgivningen Status Vurdering Om kontinuerlig forbedring Status Vurdering

4 2.9 Dokumentstyring og dokumentasjon Status Vurdering Journalsystem Status Vurdering OPPSUMMERING OG ANBEFALINGER Hovedfunn og revisjonens vurdering Anbefalinger VEDLEGG KILDER

5 1 Innledning 1.1 Bakgrunn I forbindelse med behandlingen av Plan for gjennomføring av forvaltningsrevisjon i Vennesla kommune for vedtok kommunestyret (sak 41/05) og kontrollutvalget (sak 19/05) å gjennomføre et prosjekt knyttet til internkontroll i sosial- og omsorgstjenesten. Prosjektet er gjennomført etter en felles mal for alle eierkommunene i Kristiansand Revisjonsdistrikt IKS. Dette gjøres for å oppnå de stordriftsfordeler som fellesprosjekter innebærer. Forskriften om internkontroll i sosial- og helsetjenesten trådte i kraft Forskriften er et uttrykk for myndighetenes klare satsing på systematisk styring og kontinuerlig forbedring. Internkontroll er å anse som et ledelsesverktøy og hjelpemiddel for styring og utvikling av den daglige drift. Det har vist seg nyttig i bransjer med virksomhet som innebærer risiko. Hensikten med internkontroll er å oppnå kvalitetsforbedring. Internkontrollen består av de aktiviteter som skal sikre at virksomhetens oppgaver planlegges organiseres utføres og vedlikeholdes i samsvar med kravene i lovgivningen. Lovens viktigste krav er kravet om forsvarlighet. Et godt fungerende internkontrollsystem utgjør kjernen i et kvalitetssystem. Utover lovgivers krav og forventning kan internkontrollen omhandle hvordan virksomheten skal tilfredsstille andre selvpålagte krav til kvalitet. 1.2 Formål og problemstillinger Har Vennesla kommune et system for internkontroll innen sosial- og helsetjenestene i samsvar med kravene i lov og forskrift? Detaljerte problemstillinger, knyttet til i hvilken grad kommunen har et system for internkontroll innen sosial- og helsetjenestene som angitt i internkontrollforskriften, og et forsvarlig system for journalføring angitt i pasientjournalforskriften, fremgår av revisjonens spørreskjema (vedlegg 2). 1.3 Metode, gjennomføring og avgrensing For å gjøre forvaltningsrevisjonsprosjektet økonomisk og praktisk gjennomførbart er undersøkelsen avgrenset til følgende områder: Sykehjem og boformer for heldøgns pleie- og omsorg hjemmesykepleie 4

6 Avgrensingen ble foretatt i samråd med kontrollutvalget i Vennesla kommune. Dokumentgjennomgang og spørreskjemaundersøkelse, supplert med intervju har dannet grunnlag for faktabeskrivelsen. Vi har vurdert fakta opp mot de enkelte krav i internkontrollforskriften og pasientjournalforskriften. Svarprosenten på spørreundersøkelsen ble lav. Kun 11 av 32 spurte (34%), besvarte skjema. Den lave svarprosenten gjør at vi har valgt å presentere resultatene fra ansatte ved hjemmetjenesten og sykehjemmene samlet. Revisjonen har sendt brev til rådmannen og bedt om å få oversikt over delegasjoner rådmannen har gitt når det gjelder praktisk gjennomføring av internkontrollen innen helse- og omsorgsektoren. Vi bad også om å få se overordnede retningslinjer for internkontrollen og eventuell skriftlig overordnet dokumentasjon. 1.4 Kriterier Revisjonskriteriene er en beskrivelse av krav eller forventninger til en aktivitet, prosedyre el, jf lovforarbeidet til kommunelovens 60 nr 7. Kriteriene fastsettes vanligvis med utgangspunkt i lovverk, politiske vedtak og føringer, kommunens egne retningslinjer, anerkjent teori på området og andre sammenlignbare virksomheters løsninger og resultat. I dette prosjektet vurderes fakta opp mot kriterier hentet fra: Lov av , nr 66 om helsetjenesten i kommunen (kommunehelsetjenesteloven) Lov av , nr 81 om sosiale tjenester (sosialtjenesteloven) Lov av , nr 15 om statlig tilsyn med helsetjenesten (tilsynsloven) ( 3.1 ledd) Forskrift av , nr 1731 om internkontroll i sosial- og helsetjenesten (internkontrollforskriften) Forskrift av , nr 1385 om pasientjournal (journalforskriften) Hvordan holde orden i eget hus Internkontroll i sosial- og helsetjenesten (Veileder fra Sosial- og helsedirektoratet, 2004) Innholdet i internkontrollen Hjemmelen om internkontroll i helsetjenesten finnes i Lov om statlig tilsyn med helsetjenesten 3 første ledd der det heter: Enhver som yter helsetjeneste skal etablere et internkontrollsystem for virksomheten og sørge for at virksomhet og tjenester planlegges, utføres og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av lover og forskrifter. Bestemmelsen gjelder alle helsetjenester og omfatter alle aktiviteter og tiltak som reguleres i helselovgivningen. Internkontrollen skal omfatte kommuneadministrasjonens styring og ledelse av 5

7 helsetjenesten, herunder kommuneadministrasjonens og kommunelegens arbeid med blant annet miljørettet helsevern og smittevern. I tillegg skal det være internkontroll på de områdene der kommunen yter helsetjenester. Som regel vil det gjelde ved helsestasjon, i skolehelsetjenesten, i jordmortjenesten, i hjemmetjenesten, ved kommunale sykehjem, og kommunale boformer for heldøgns omsorg og pleie og i kommunalt drevne legepraksiser og fysioterapipraksiser, jf veileder Hvordan holde orden i eget hus fra Sosial- og helsedirektoratet. I veilederen Hvordan holde orden i eget hus står det videre: Forskriften fastsetter ikke en detaljert standardmal for hvordan internkontrollen i den enkelte virksomhet skal se ut, men hvilke funksjoner internkontrollen skal ivareta. Virksomhetene stilles langt på vei fritt til å bestemme hvilke prosedyrer og andre administrative tiltak internkontrollen skal omfatte. Det er likevel noen grunnleggende elementer som må være på plass for at virksomheten skal ha tilstrekkelig internkontroll. Dette framgår av forskriften 4 bokstav a) til h), der det heter at den/de ansvarlige for virksomheten skal: a) beskrive virksomhetens hovedoppgaver og mål, herunder mål for forbedringsarbeidet samt hvordan virksomheten er organisert. Det skal klart fremgå hvordan ansvar, oppgaver og myndighet er fordelt, b) sikre tilgang til aktuelle lover og forskrifter som gjelder for virksomheten, c) sørge for at arbeidstakerne har tilstrekkelig kunnskap og ferdigheter innenfor det aktuelle fagfeltet samt om virksomhetens internkontroll, d) sørge for at arbeidstakerne medvirker slik at samlet kunnskap og erfaring utnyttes, e) gjøre bruk av erfaringer fra pasienter/tjenestemottakere og pårørende til forbedring av virksomheten, f) skaffe oversikt over områder i virksomheten hvor det er fare for svikt eller mangel på oppfyllelse av myndighetskrav, g) utvikle, iverksette, kontrollere, evaluere og forbedre nødvendige prosedyrer, instrukser, rutiner eller andre tiltak for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelse av sosial- og helselovgivningen, h) foreta systematisk overvåking og gjennomgang av internkontrollen for å sikre at den fungerer som forutsatt og bidrar til kontinuerlig forbedring i virksomheten. Spørsmålene i revisjonens kartleggingsskjema, som ledere og ansatte innen helseog omsorgstjenesten i Vennesla kommune har besvart og som danner grunnlag for faktabeskrivelsen i kapittel 2, er knyttet til forskriften 4 bokstav a) til h) og utdypingen av disse i veilederen Hvordan holde orden i eget hus fra Sosial- og helsedirektoratet. 6

8 2 Krav til internkontroll fakta og vurdering Revisjonen har innhentet opplysninger om internkontrollsystemet innen helse- og omsorgstjenesten i Vennesla kommune gjennom dokumentanalyse og spørreskjemaundersøkelse. Spørreskjemaet ble sendt til et utvalg på 32 ansatte (tre ledere og 29 sykepleiere og hjelpepleiere) ved følgende enheter: Hægelandsheimen omsorgsenter Venneslaheimen omsorgsenter Enhet for hjemmetjeneste og rehabilitering (hjemmesykepleien) Utvalget utgjorde omlag 25% av alle sykepleiere og hjelpepleiere ved de tre enhetene. Revisjonen har mottatt svar fra fire av ni spurte i hjemmesykepleien, fire av ni ved Hægelandsheimen og fra tre av 14 ved Venneslaheimen. Totalt har dermed 11 medarbeidere og ledere besvart skjema, noe som gir en svarprosent på 34%. Til sammenligning svarte ca 70% av de som fikk tilsendt skjema i Søgne og Songdalen. Da antall besvarelser samlet sett er lavt har vi valgt å omtale resultatene fra spørreundersøkelsen ved de tre enhetene samlet. Der vi har sett klare forskjeller mellom enhetene blir dette kommentert i faktabeskrivelsen. 2.1 Virksomhetens oppgaver og mål Forskriften 4 a) Den/de ansvarlige for virksomheten skal beskrive virksomhetens hovedoppgaver og mål, herunder mål for forbedringsarbeidet samt hvordan virksomheten er organisert Sentrale dokument Rådmannen, som har ansvaret for virksomheten, har også ansvaret for internkontrollen. Myndighet vil i praksis være delegert når det gjelder gjennomføringen av internkontrollen. Beskrivelse av delegert myndighet er i denne sammenheng en del av den dokumentasjonen som kreves, jf veileder fra Sosial- og helsedirektoratet. Vennesla kommunen har vært gjennom en omorganiseringsprosess der ny organisasjonsstruktur trådte i kraft fra Den nye organisasjonsmodellen innebærer en flatere lederstruktur og færre tjenesteenheter innen pleie- og omsorgssektoren. I rådmannens stab vil det være en tjenestesjef med ansvar for alle tjenesteytrende enheter (også pleie- og omsorgsenhetene). Fra enhetsledere har revisjonen fått opplyst at det skal utarbeides ny kompetanseplan, revidert kvalitetshåndboken og revidert internkontrollpermen for pleie- og omsorgsenhetene. Det må også lages nytt organisasjonskart. Arbeid med oppdatering og revidering av disse dokumentene er påbegynt. Kompetanseplanen ventes å være ferdig i løpet av høsten De andre dokumentene vil det bli arbeidet med fortløpende. 7

9 Revisjonen har fått tilsendt ulike dokument fra enhetslederne som blant annet beskriver hovedoppgaver og mål for pleie- og omsorgsenhetene i Vennesla kommune. Av de dokumentene vi har fått tilsendt kan vi nevne: Organisasjonskart for Venneslaheimen per Organisasjonskart for fagenheten pleie- og omsorg (fra før omorganiseringen) Mål for fagenhet for pleie- og omsorg (fra før omorganiseringen) Stillingsbeskrivelser (fra før omorganiseringen) Sjekkliste opplæring Oversikt over ansatte Oversikt over avvik i 2006 statistikk og gjennomgang Prosedyrer, adm rutiner ved inntak, opphold og utskriving Kopi av innholdsfortegnelsen til lover og forskrifter (fra kvalitetspermen) Regnskap Brannrutiner, rutine når noe ryker og lignende, praktiske rutiner Målsettinger for Hægelandsheimen Noen saksbehandlingsrutiner vedrørende søknader om sosiale tjenester Status - spørreskjema Vet ikke Sp. ikke besvart % ja Ja Nei 1.1: Er (kjenner du til om) virksomhetens hovedoppgaver innen sosial- og/eller helsetjenesten beskrevet? % 1.2: Er (kjenner du til om) hovedoppgavene til avdelinger, deltjenester og lignende spesifisert? % 1.3: Er (kjenner du til om) målet for tjenestene, eventuelt deltjenestene mv., spesifisert? % 1.4: Er målene for planlagte forbedringstiltak fastsatt? % 1.5: Foreligger det en oversikt over hvordan tjenester, eventuelt deltjenester, er organisert? % 1.6: Viser oversikt (jfr. Forrige punkt) hvordan ledelsesstruktur, oppgaver, ansvar og myndighet er fordelt? % Totalt antall svar: 11 Resultatene fra spørreundersøkelsen viser at et klart flertall (82%) har svart ja på at hovedoppgavene er beskrevet for både virksomheten og avdelingene. 64% har svart ja på at hovedoppgavene er spesifisert, at målet for tjenesten og deltjenesten er spesifisert, og at det foreligger oversikt over hvordan tjenestene er organisert. 8

10 På spørsmål 1.4 og 1.6 er det under 50% som har svart ja på at målene for planlagte forbedringstiltak er fastsatt, og at oversikt viser hvordan ledelsesstruktur, oppgaver, ansvar og myndighet er fordelt. Leder for hjemmetjenesten har kommentert at beskrivelsen av hovedoppgaver og mål for tjenestene ikke er revidert etter omorganiseringsprosess som de har vært gjennom. Den nye enheten hjemmetjeneste og rehabilitering er en sammenslåing av enhet for hjemmetjeneste og enhet for rehabilitering (Venneslatunet omsorgsboliger) og andre mindre enheter for blant annet fysioterapi. Ved Hægelandsheimen har leder kommentert at de har en oversikt som viser ledelsesstruktur, oppgaver, ansvar og hvordan myndighet er fordelt, men at denne nå må fornyes etter omorganisering. Det vises ellers til rutiner for opplæringsperm og egen internkontrollperm Vurdering I henhold til forskriften med veileder skal virksomhetens hovedoppgaver innen sosial og/eller helsetjenesten avklares. Hovedoppgavene til hver deltjeneste bør være spesifisert og mål for tjenesten eventuelt deltjenestene bør fastsettes. Det samme gjelder planlagte forbedringstiltak. Det skal foreligge en oversikt over hvordan tjenesten og eventuelt deltjenestene er organisert. Denne oversikten bør vise lederstrukturen og hvordan oppgaver, ansvar og myndighet er fordelt. Revisjonens vurdering er at målene og hovedoppgavene for pleie- og omsorgstjenester i Vennesla kommune er beskrevet. Beskrivelsene bør imidlertid oppdateres, da de er fra tiden før omorganiseringen. Også beskrivelsen av organisering av pleie- og omsorgsenhetene (organisasjonskartet), som viser lederstrukturen og hvordan oppgaver, ansvar og myndighet er fordelt må oppdateres. Revisjonen har ikke fått tilgang til delegasjonsreglement som viser delegasjon av myndighet fra rådmannen til ledere innen pleie- og omsorgssektoren. Delegasjonsreglement og stillingsbeskrivelser bør på plass som en del av dokumentasjonen som angir fordeling av oppgaver og myndighet. Når under 50% svarer ja (ja til at de kjenner til) at oversikt viser hvordan ledelsesstruktur, oppgaver, ansvar og myndighet er fordelt, så kan det ha sammenheng med at virksomheten har vært gjennom en omorganisering og at skriftlig informasjon om den nye organiseringen ikke foreligger og dermed heller ikke er nådd ut til de ansatte. Normalt vil mål og tiltak for forbedringsområder være beskrevet i avdelingenes virksomhetsplaner. Fra avdelingslederne fikk vi en forståelse av at det ikke utarbeides virksomhetsplaner. Også den lave andelen ja på spørsmålet om ansatte kjente til målene for planlagte forbedringstiltak tyder på at dette ikke er drøftet og fastsatt i samråd med de ansatte. Etter vår vurdering bør enhetene, i henhold til internkontrollforskriften 4, utarbeide virksomhetsplaner som beskriver 9

11 hovedoppgaver og mål for forbedringsarbeid. De ansatte bør involveres i dette arbeidet. I Sosial- og helsedirektoratets veileder til internkontrollforskriften er det presisert at graden av dokumentasjon må tilpasses den enkelte virksomhet. En stor, kompleks enhet vil ha behov for mer dokumentasjon av organisering og rutiner enn en liten, oversiktelig virksomhet med få ansatte. Den nye enheten for hjemmetjenester og rehabilitering og Venneslaheimen omsorgssenter er store enheter med over 100 ansatte i hver enhet. For å oppnå god internkontroll, som bidrar til at avdelingene yter tjenester i henhold til krav i lov og forskrift, er det viktig med oppdatert skriftlig dokumentasjon. 2.2 Tilgang til regelverket Forskriften 4 b) Den/de ansvarlige for virksomheten skal sikre tilgang til aktuelle lover og forskrifter som gjelder for virksomheten Status Vet ikke Sp. ikke besvart% ja Ja Nei 2.1: Har ledere og medarbeidere tilgang til de deler av sosial- og helselovgivningen som gjelder for virksomheten eller virksomhetens ansatte? % 2.2: Er rundskriv med veiledninger og lignende tilgjengelig? % Totalt antall svar: 11 På spørsmål 2.1 svarer sju av 11 (64% ) ja på at de har tilgang til de deler av sosialog helselovgivningen som gjelder for virksomheten eller virksomhetens ansatte. De som ikke har svart ja har latt spørsmålet stå ubesvart. Kun 36% svarer ja på at rundskriv med veiledninger og lignende er tilgjengelig. Det er kommentarer på at rundskriv og veiledninger finnes, men at dette ikke er komplett og at en må se på plassering av dette etter omorganiseringen Vurdering Veilederen Hvordan holde orden i eget hus, internkontroll i sosial- og helsetjenesten fra Sosial- og helsedirektoratet skiller ikke mellom fysisk tilgjengelighet og elektronisk tilgjengelighet og peker på tilgang til lover og forskrifter som et minstekrav. Forarbeider til loven og relevante lærebøker pekes på som mulige utvidelser utover kravet. 10

12 Et flertall av de spurte bekrefter at de har tilgang til lover og forskrifter. Tilgang via lovdata på internett er tilfredsstillende i forhold til regelverket. Det er mer usikkerhet rundt tilgang til veiledere og rundskriv der kun 36% svarte ja på at det var tilgjengelig. Vår vurdering er at kravene i forskriften er oppfylt, men at ledelsen bør ha fokus på å gjøre sentrale lover, forskrifter, veiledninger og rundskriv tilgjengelige for de ansatte. De ansatte bør få opplæring i å søke etter informasjon om hvilke myndighetskrav som gjelder for virksomheten. 2.3 Ansattes kompetanse Forskrift 4 c) Den/de ansvarlige for virksomheten skal sørge for at arbeidstakerne har tilstrekkelig kunnskap og ferdigheter innenfor det aktuelle fagfeltet samt om virksomhetens internkontroll Status Vet ikke Delvis/ som oftest Sp. ikke besvart % ja Ja Nei 3.1: Sørger virksomheten for at ansatte har tilstrekkelig kunnskap og ferdigheter til å utføre sine oppgaver? % 3.2: Kartlegger virksomheten sitt kompetansebehov? Er dine kompetansebehov kartlagt? % 3.3: Rekrutterer virksomheten personell med nødvendig kompetanse? % 3.4: Sørger virksomheten for at alle medarbeidere får tilstrekkelig opplæring og etterutdanning? % 3.5: Foreligger opplæringsplaner og opplæringsbudsjett / Kjenner du til om det finnes opplæringsplaner? % Totalt antall svar: 11 64% svarer ja og 36% svarer delvis på spørsmål om virksomheten sørger for at ansatte har tilstrekkelig kunnskap og ferdigheter til å utføre sine oppgaver. Også på spørsmål 3.2 om virksomheten kartlegger sitt kompetansebehov svarer et flertall på 64% ja, mens her svarer de resterende 36% nei. En leder kommenterer at kompetansebehovet vurderes i forhold til beboernes diagnose og at det jobbes for å få en bedre oversikt. En annen leder skriver at det planlegges en ny kompetanseplan for pleie og omsorg som skal være ferdig innen

13 Litt over halvparten av de spurte, 55%, svarer ja på at virksomheten rekrutterer personell med nødvendig kompetanse. Her kommenterer en leder at det benyttes ufaglærte som ekstravakter. En ansatt peker i en kommentar på at vikarer har manglende kompetanse. På spørsmål 3.4 om virksomheten sørger for at de ansatte får tilstrekkelig opplæring og etterutdanning har kun én svart ja. Åtte av 11, (72%) har svart delvis, mens to (18) har svart nei. Ledere kommenterer at det er behov for mer etterutdanning og opplæring, men at økonomien ikke strekker til. Et flertall på 64% har svart nei på om det finnes opplæringsplaner og opplæringsbudsjett. Leder svarer at det jobbes med opplæringsplaner Vurdering Kravet i forskriften er at de ansvarlige for virksomheten skal sørge for at arbeidstakerne har tilstrekkelig kunnskap og ferdigheter innenfor det aktuelle fagfeltet samt om virksomhetens internkontroll. Opplæringsplaner, funksjonsbeskrivelser, rekruttering og kurs er midler for å oppnå dette. Det er ellers krav om videre- og etterutdanning i kommunehelseloven og sosialtjenesteloven uten at vi her har gått inn og vurdert våre funn opp mot kravene der. På grunnlag av resultatene fra spørreundersøkelsen og samtalene med ledere er vår vurdering at både hjemmetjenesten og sykehjemmene i Vennesla kommune bør ha fokus på å styrke opplæring av nyansatte. Enhetene bør kartlegge kompetansebehovet og få utarbeidet opplæringsplaner. Det er positivt at kommunen har startet arbeidet med å utarbeide ny kompetanseplan. Enhetene er av ulik størrelse. Særlig for de store enhetene, med over 100 ansatte, vil det være vanskelig å ha oversikt over kompetansebehovet uten en dokumentert kartlegging. Vår vurdering er at en formalisert kartlegging av kompetansebehovet vil gi et sikrere grunnlag for å vurdere om de ansatte har tilstrekkelige kunnskaper. En kartlegging vil også gi et bedre grunnlag for å bestemme på hvilke områder kompetansen bør styrkes. Kjennskap hos de ansatte om det foretas systematisk kartlegging av den enkeltes kompetansebehov vil også kunne virke motiverende. God kunnskap hos de ansatte om myndighetskrav, og om rutiner og prosedyrer i kvalitetshåndboken er viktige forutsetninger for at kommunen skal ha et velfungerende internkontrollsystem. Herunder er det helt avgjørende at de ansatte har forståelse for at avviksrapportering er et grunnleggende virkemiddel for å sikre at tjenestetilbudet er i henhold til krav i lov og forskrift. 12

14 2.4 Medvirkning Forskriften 4 d) Den/de ansvarlige for virksomheten skal sørge for at arbeidstakerne medvirker slik at samlet kunnskap og erfaring utnyttes Status Vet ikke Delvis/som oftest Sp. ikke besvart % ja Ja Nei 4.1: Motiveres og belønnes medarbeideres engasjement og deltakelse i prosesser? % 4.2: Blir påpekt svikt korrigert? % 4.3: Blir forslag til forbedringstiltak fulgt opp gjennom konkrete tiltak? % Totalt antall svar: 11 På spørsmål 4.1 om medarbeidere motiveres og belønnes svarer 55% ja og 45% nei. En leder har kommentert ikke med lønn noe som tyder på at uttrykket belønnes kan ha blitt tolket økonomisk. En leder har nevnt oppmuntring, skryt og blomster til jul som eksempler på motivasjon og belønning. På spørsmål 4.2, om påpekt svikt blir korrigert, har 45% svart ja mens de resterende enten har svart som oftest, eller latt spørsmålet stå ubesvart. Alle enhetene benytter system med avviksmeldinger. Avviksmeldingene bli gjennomgått av leder sammen med den som har skrevet meldingen. Kun 2 av 11 (18%) har svart ja, men hele 82% har svart som oftest på spørsmål 4.3 om forslag til forbedringstiltak blir fulgt opp gjennom konkrete tiltak. Ledere kommenterer at dette blir gjort så langt det er mulig. De prøver å delegere og bruke primærkontakt og drøfte og vurdere hva som fungerer og hva som må endres gjennom gruppemøter. Det blir også vist til samarbeidsmøte mellom avdelingene og allmøte hvor forbedringstiltak blir drøftet. Medarbeidersamtaler blir også nevnt som en god anledning for å motivere og få tilbakemelding om forslag til forbedringstiltak Vurdering Veileder til forskrift om internkontroll nevner følgende eksempler på tiltak når det gjelder arbeidstakernes medvirkning: arbeidsgrupper, kvalitetssirkler og medarbeidersamtaler forslagskasser avviksbehandling forbedringsarbeid 13

15 Vårt inntrykk er at de ansvarlige ved hjemmesykepleien og sykehjemmene i Vennesla kommune benytter medarbeidersamtaler, oppfølging av avviksmeldinger og møter i enhetene for å sikre at arbeidstakerne medvirker slik at samlet kunnskap og erfaring utnyttes. Resultatene fra spørreundersøkelsen viser at de ansatte oppfatter at påpekt svikt blir korrigert, og at forslag til forbedringsforslag som oftest blir fulgt opp. Dette er positivt. 2.5 Bruk av pasienterfaringer Forskrift 4 e) Den/de ansvarlige for virksomheten skal gjøre bruk av erfaringer fra pasienter/tjenestemottakere og pårørende til forbedring av virksomheten Status Vet ikke Sp. ikke besvart % ja Ja Nei 5.1: Skaffer virksomheten seg innsikt i hva tjenestemottaker, pasient og pårørende mener om de tilbud og tjenester som ytes? % Totalt antall svar: 11 Hele 82% har svart ja på at virksomheten skaffer seg innsikt i hva tjenestemottaker, pasient og pårørende mener om de tilbud og tjenester som ytes. Det er gjennomført brukerundersøkelse i Kommunen gjennomfører pårørende samtaler og samarbeidsavtale med de som ønsker å inngå dette. Ledere og ansatte i enhetene skaffer seg også innsikt i hva som fungerer gjennom daglig dialog mellom brukere av tjenestene og primærkontakt og ledere Vurdering I forskriftens 4 e gjøres det klart at de ansvarlige for virksomheten skal gjøre bruk av erfaringer fra pasienter/tjenestemottakere og pårørende til forbedring av virksomheten. Veileder til forskrift trekker frem brukerundersøkelser, postkasse for tilbakemeldinger, pårørende/brukerpanel med mer, som aktuelle metoder. Det man får av tilbakemeldinger bør systematiseres. Vårt inntrykk er at virksomheten skaffer seg innsikt i hva tjenestemottaker, pasient og pårørende mener om de tilbud og tjenester som ytes. Forskriftens krav blir fulgt opp gjennom samtaler med pårørende, spørreundersøkelse og tilbakemeldinger som kommer inn til ansatte (primærkontakt) og ledere. 14

16 2.6 Trygge tjenester, pasientsikkerhet og risikoanalyse Forskrift 4 f) Den/de ansvarlige for virksomheten skal skaffe oversikt over områder i virksomheten hvor det er fare for svikt eller mangel på oppfyllelse av myndighetskrav Status Vet ikke Sp. ikke besvart % ja Ja Nei 6.1: Foretar virksomheten systematisk gjennomgang av sine tjenester og resultater for å finne aktiviteter eller prosesser der det er fare for svikt eller brudd på regelverket? % Totalt antall svar: 11 I underkant av halvparten av de spurte (45%) har svart ja på at virksomheten foretar systematisk gjennomgang av sine tjenester og resultater for å finne aktiviteter eller prosesser der det er fare for svikt eller brudd på regelverket. I spørsmål 6.2 der vi har bedt om eksempler og dokumentasjon på tiltak til pkt seks nevnes et eget infeksjonskontrollprogram og internkontroll i enhetskjøkken som eksempler Vurdering I veilederen fra Sosial- og helsedirektoratet til forskrift om internkontroll vises det til at forskriften krever at virksomheten foretar en systematisk gjennomgang av sine tjenester og resultater for å finne fram til de aktiviteter og prosesser der det er fare for svikt eller brudd på regelverket. I veilederen er risiko- og sårbarhetsanalyse, ordninger for registrering av feil og uønskede hendelser og system for håndtering av tilbakemeldinger fra brukere, i tillegg til bruk av avviksmeldinger, nevnt som eksempel på tiltak. Etter vår vurdering er andelen som svarer ja på at virksomheten foretar systematisk gjennomgang av sine tjenester lav. Den lave ja andelen (45%) tyder på at et flertall av de ansatte ikke har noe bevisst forhold til at dette skjer. I møte med enhetsledere blir bruk av avviksrapportering pekt på som det mest systematiserte verktøyet for gjennomgang av tjenestene. Enhetslederne trekker også frem at de er til stede på rapportmøter og i det daglige arbeidet for å fange opp hva som fungerer og hva som bør endres. Revisjonens vurdering er at dette er positivt, men at kommunen bør, særlig ved de større enhetene, vurdere også andre tiltak for å skaffe oversikt over områder i virksomheten hvor det er fare for svikt eller mangel på oppfyllelse av myndighetskrav. Det kan for eksempel gjennomføres en risiko- og sårbarhetsanalyse for å se hvor det er fare for svikt. Risiko- og sårbarhetsanalyse vil 15

17 dessuten kunne avdekke om de ansatte har god nok kunnskap om når og hva som bør vurderes som et avvik i forhold til myndighetskrav. 2.7 Avdekke, rette opp og forebygge overtredelse av sosial- og helselovgivningen Forskriften 4 g) Den/de ansvarlige for virksomheten skal utvikle, iverksette, kontrollere, evaluere og forbedre nødvendige prosedyrer, instrukser, rutiner eller andre tiltak for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelse av sosial- og helselovgivningen Status Vet ikke Delvis/ som oftest Sp. ikke besvart % ja Ja Nei 7.1: Gjennomgåes eksisterende ordninger, rutiner og praksis i virksomheten for å vurdere om de er tilfredsstillende? % 7.2: Utvikler og iverksetter virksomheten nye og forbedrede rutiner, instrukser mv. der det er behov for dette? % 7.3: Iverksettes rutiner for å avdekke, rette opp og forebygge uønskede hendelser? % 7.4: Blir registrerte uønskede hendelser gjennomgått av de involverte i samarbeid med deres nærmeste overordnede? % 7.5: Blir årsaker til hendelser og konsekvenser av hendelser klargjort? % Totalt antall svar: 11 På spørsmål 7.1 om eksisterende ordninger, rutiner og praksis i virksomheten gjennomgåes svarer 64% ja, 18% nei og resten har ikke besvart eller svart vet ikke. Ledere henviser til avviksmeldinger som tiltak for å vurdere om praksis og rutiner er tilfredstillende. 18% svarer ja, mens 64% svarer som oftest på spørsmål 7.2 om virksomheten utvikler og iverksetter nye og forbedrede rutiner der det er behov for dette. På spørsmål 7.3, om det iverksettes rutiner for å avdekke, rette opp og forebygge uønskede hendelser, svarer 73% ja. På spørsmål 7.4, om registrerte uønskede hendelser blir gjennomgått av de involverte i samarbeid med deres nærmeste overordnede, svarer halvparten ja og 36% svarer som oftest. På spørsmål 7.5, om årsaker til hendelser og konsekvenser av hendelser blir klargjort, er svarfordelingen forholdsvis lik. Her er det 36% som svarer 16

18 ja og 45% som svarer som oftest. Til sammen har 82% svart ja eller som oftest på disse spørsmålene Vurdering Forskriften 4 g sier at de ansvarlige for virksomheten skal utvikle, iverksette, kontrollere, evaluere og forbedre nødvendige prosedyrer, instrukser, rutiner eller andre tiltak for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelse av sosial- og helselovgivningen. Spørreundersøkelse viser at de ansatte både ved institusjonene og i hjemmesykepleien i Vennesla kommune i stor grad opplever at registrerte uønskede hendelser blir gjennomgått og at årsakene blir klargjort. Et velfungerende system for rapportering og oppfølging av avviksmeldingene er et viktig tiltak for styrke kvaliteten på tjenestene og forebygge overtredelser. Vårt inntrykk er at avviksrapportering og oppfølging av disse fungerer bra som et virkemiddel for å avdekke og rette opp overtredelser ved den enkelte enhet. Det kan imidlertid synes som om kommunen ikke har gode rutiner for å se avviksmeldinger fra de enkelte enheter i sammenheng. Kommunen bør få på plass rutiner og et system for systematisk oppfølging av avviksmeldinger (innen aktuelle områder) og endringsforslag som kan danne grunnlag for oppdatering av prosedyrer og rutiner i kvalitetshåndboken. I den forbindelse bør kommunene se på et system med forbedringsgrupper og kvalitetsutvalg. Slike grupper vil kunne arbeide med systematisk oppfølging av avviksrapportering og forslag til forbedringstiltak. De vil også kunne gi opplæring og bidra til en enhetlig forståelse og praksis for hvilke hendelser og avvik som bør rapporteres. Revisjonen har ikke foretatt noen gjennomgang av innholdet i avviksmeldingene eller på annen måte vurdert om de ansatte har tilstrekkelig kunnskap om når og hva som bør vurderes som et avvik i forhold til myndighetskrav. Det er, som vi har vært inne på i del 2.6.2, et område vi mener kommunen bør vurdere nærmere. 17

19 2.8 Om kontinuerlig forbedring Forskriften 4 h) Den/de ansvarlige for virksomheten skal foreta systematisk overvåkning og gjennomgang av internkontrollen for å sikre at den fungerer som forutsatt og bidrar til kontinuerlig forbedring i virksomheten Status Vet ikke Delvis/ som oftest Sp. ikke besvart % ja Ja Nei 8.1: Har øverste ledelse tilstrekkelig innsikt i hva som fungerer bra og hva som bør forbedres? % 8.2: Setter øverste ledelse i verk nødvendige forbedringstiltak ved behov? % Totalt antall svar: 11 Resultatet fra spørreundersøkelsen viser at 73% mener ledelsen har tilstrekkelig innsikt i hva som fungerer bra og hva som bør forbedres. Lederne får innsikt gjennom avviksrapportering, deltakelse i den daglige virksomheten i enheten og gjennom møter med de ansatte. 90% av de spurte har enten svart ja eller som oftest på spørsmålet om øverste ledelse setter i verk nødvendige forbedringstiltak ved behov Vurdering Forskriften 4 h stiller krav om at det skal foretas systematisk overvåkning og gjennomgang av internkontrollen for å sikre at den fungerer og bidrar til kontinuerlig forbedring. Virkemidler som veilederen trekker frem som hensiktsmessige er ledermøter, inspeksjonsrunder og gjennomføring av systemrevisjoner. Ved systemrevisjon foretas en gjennomgang og vurdering av dokumentasjon, arbeidsrutiner, ansvarsfordeling og rapportering innen ett eller flere områder av virksomhetens arbeidsfelt. Vår vurdering er at lederne skaffer seg oversikt over hva som fungerer og hva som bør forbedres gjennom rapportering fra ansatte og pårørende, tilstedeværelse i det løpende arbeidet og faste møter i enhetene. For å sikre best mulig overvåkning, og samtidig få en vurdering av om rapporteringsrutinene er gode, mener revisjonen det vil være fornuftig å supplere informasjonstilgangen ved for eksempel å gjennomføre systemrevisjon. Dette vil kunne gi ledere et bredere og sikrere informasjonsgrunnlag for å vurdere om internkontrollen fungerer som forutsatt. 18

20 2.9 Dokumentstyring og dokumentasjon Forskrift 5 Internkontrollen skal dokumenteres i den form og det omfang som er nødvendig på bakgrunn av virksomhetens art, aktiviteter, risikoforhold og størrelse. Dokumentasjonen skal til enhver tid være oppdatert og tilgjengelig Status Vet ikke Delvis/ Sp. ikke som oftest besvart % ja Ja Nei 9.1: Er dokumentasjon i din virksomhet organisert slik at den er logisk og lett å finne fram i? % 9.2: Er dokumentene tilgjengelig for de ansatte, og er det etablert rutiner for å sikre at styrende dokumenter til enhver tid er oppdaterte? % 9.3: Foreligger det skriftlige rutiner for dokumentstyring? % 9.4: Foreligger det maler for de vanligste dokumentene? % 10.1: Har virksomheten sikret at informasjon om sentrale forhold vedrørende organisasjon og oppgaveløsning er tilgjengelig for alle? % 10.2: Sikres nyansatte og vikarer tilstrekkelig informasjon? % 10.3: Foreligger dokumentasjon for spesielle arbeidsoperasjoner som utføres sjelden og dermed lett kan glemmes? % 10.4: Foreligger dokumentasjon for arbeidsoppgaver som bør løses eller organiseres på en bestemt måte(krav til likhetsbehandling, sikkerhetsbehandling eller effektiv samhandling)? % 10.5: Foreligger det dokumentasjon for å få til effektive endringsprosesser? % Totalt antall svar: 11 Kun 27% svarer ja på spørsmålet om dokumentasjon i virksomhet er organisert slik at den er logisk og lett å finne fram i. Et flertall på 64% har svart delvis. Leder henviser til at kvalitetssikringsperm, avviksperm og møtereferater er tilgjengelig på vaktrom. En av lederne kommenterer at dokumenter er tilgjengelige, men at de ikke er oppdatert grunnet ny organisering i kommunen. Det foreligger planer om oppdatering. 19

21 Også på spørsmål 9.2, om dokumentene er tilgjengelig, er svarfordelingen forholdsvis lik med kun 27% ja og 55% delvis. 55% har svart ja på spørsmål 9.3 at det foreligger skriftlige rutiner for dokumentstyring. På spørsmål 9.4 har alle som har besvart (91%) bekreftet at det finnes maler for de vanligste dokumentene. Også under dette spørsmålet viser en av lederne til at rutinene må gjennomgåes og oppdateres. På spørsmål 10.1, om virksomheten har sikret at informasjon om sentrale forhold vedrørende organisasjon og oppgaveløsning er tilgjengelig for alle, har 36% svart ja, 27% nei og resten har latt spørsmålet stå ubesvart. En leder viser til at kvalitetssikringsperm, beredskapsplan, internkontrollperm og HMS håndbok er tilgjengelig for de ansatte. En annen leder viser til møtereferat samt annen informasjon som henger på tavle i vaktrommet før det blir plassert i perm. 27% svarer ja og 73% svarer delvis på spørsmål 10.2 om nyansatte og vikarer sikres tilstrekkelig informasjon. Her viser én leder til egen perm for nyansatte. En leder kommenterer at dette kan bli bedre og en viser til egne sjekklister for opplæring som skal følges og undertegnes av den som er ansvarlig for å gi opplæringen og den nyansatte. Spørsmål 10.3 omhandler dokumentasjon på spesielle arbeidsoppgaver som lett kan glemmes. Resultatene fra spørreundersøkelsen viser at 55% svarer ja på at dette foreligger. Kun én av 11 (9%) svarer ja i spørsmål 10.4 på at det forreligger dokumentasjon på arbeidsoppgaver som bør løses på en bestemt måte. 45% har svart delvis. En leder har nevnt pleieplan som henger på rommet til hver enkelt beboer som eksempler. I spørsmål 10.5 om det foreligger dokumentasjon for å få til effektive endringsprosesser har ingen svart ja. Om lag halvparten har svart nei, og resten har svart delvis eller latt spørsmålet stå ubesvart Vurdering På bakgrunn av svar i undersøkelsen og samtale med ledere er det revisjonens vurdering at dokumentasjonen i kvalitetspermen for pleie- og omsorgssektoren ikke er oppdatert. Det er lite fokus på å bruke permen. I følge ledere spør de ansatte hvis det er noe de lurer på fremfor å se i permen etter prosedyrer for oppgaver som utføres sjeldent. Når det gjelder den løpende pleie og behandling finner de ansatte informasjon i pleieplaner, som henger inne hos den enkelte beboer ved sykehjem, og i journaler. Kvalitetspermen blir lite brukt. Vår vurdering er at styrende dokumenter og dokumentasjonen av arbeidsoppgaver må gjennomgås og oppdateres for at kvalitetshåndboken skal bli et levende 20

22 dokument som i større grad, enn det som er tilfelle i dag, benyttes i det daglige pleieog omsorgsarbeidet. Kvalitetshåndboken bør inneholde oppdaterte prosedyrer for endringer/revidering av metodebeskrivelser, for dokumentstyring, for avviksbehandling og for opplæring. Dette er sentrale prosedyrer som skal bidra til at internkontrollen fungerer som forutsatt. Prosedyrene skal være med å sikre at kvalitetshåndboken er oppdatert, at den inneholder nødvendige prosedyrer og at disse er kjent og ligger til grunn for det arbeidet som utføres i den enkelte avdeling. For at Vennesla kommune skal ha et velfungerende system for internkontroll er det viktig at arbeidet med å oppdatere kvalitetshåndboken kommer i gang. Dette er et arbeid som skal koordineres og ledes fra rådmannens stab. Svarene i spørreskjema tyder også på at kommune bør vurdere hvordan informasjonen til nyansatte og vikarer kan forbedres. (Kun 27% svarte ja og hele 73% svarte delvis på om nyansatte får tilstrekkelig informasjon.) Dokumenthåndtering foregår for en stor del elektronisk i dokumenthåndterings- og saksbehandlingssystemer. Revisjonen har ikke vurdert disse systemene, men forutsetter at dette er i henhold til de krav som foreligger Journalsystem Del tre av spørreskjemaet til ledere og ansatte inneholdt spørsmål om bruk av journalsystem i virksomheten. Spørsmålene var knyttet opp mot krav i helsepersonelloven kapittel åtte og forskrift om pasientjournal (pasientjournalforskriften). Et journalsystem kan ses som ett av flere tiltak for å forebygge overtredelse av helselovgivningen. Reglene om journal og journalsystemer inneholder spesifikke krav som virksomheter som yter helsetjenester er forpliktet til å følge. Disse reglene må ses i sammenheng med forskrift om internkontroll i helse- og sosialtjenesten. I virksomhet hvor det ytes helsehjelp må det opprettes pasientjournalsystem som må organiseres slik at det er mulig å etterleve krav fastsatt i eller i medhold av lov, bl.a. regler om: innsyn i journal tilgang til og utlevering av journal meldeplikter og opplysningsplikter redigering av journal retting og sletting sikring mot innsyn fra uvedkommende 21

23 Status Vet ikke Sp. ikke besvart Ja Nei % ja 1.1: Er det opprettet og organisert et journalsystem som gjør det mulig å etterleve krav fastsatt i eller i medhold av ovennevnte lovgivning? % 1.2: Er det opprettet en journal for hver pasient? % 1.3: Har helseinstitusjonen utpekt en person som skal ha det overordnede ansvar for den enkelte journal? % 1.4: Er det den journalansvarlige som sørger for at journal blir opprettet? % 1.5: Fremgår det av journalen hvem som er journalansvarlig? % Totalt antall svar: 11 På de tre første spørsmålene 1.1, 1.2 og 1.3 har de som har besvart spørsmålene krysset av for ja, med ett unntak. På spørsmål 1.4, om det den journalansvarlige som sørger for at journal blir opprettet, og spørsmål 1.5, om det fremgår av journalen hvem som er journalansvarlig, svarer kun 36% ja, mens 36% svar nei. Den siste tredjedelen har ikke svart på spørsmålene. Leder oppgir at det er primærsykepleier og iplosansvarlig (Iplos er elektronisk journalsystem) som er journalansvarlig og svarer nei på at dette fremkommer av journalen. En leder ved et sykehjem skriver at det er sykepleier, som har mottatt en ny beboeren, som sørger for at journal blir opprettet Vurdering Revisjonens forståelse er at det alltid opprettes journal for nye brukere av pleie- og omsorgstjenester i Vennesla kommune. Primærsykepleier, eller sykepleier som først kommer i kontakt med en ny bruker har ansvar for at dette blir gjort. Revisjonens har ikke sett noen skriftlig prosedyre hvor disse rutinene og ansvarsfordelingen fremgår. Vår vurdering er at kommunen bør ha en prosedyre for journalføring. Kommunen bør følge opp og sikre at det fremgår av journalene hvem som er journalansvarlig. Dette er et krav som også sikrer at bruker og pårørende vet hvem som er ansvarlig for journalen. 22

24 3 Oppsummering og anbefalinger Revisjonen har i denne rapporten vurdert om Vennesla kommune har et system for internkontroll innen sosial- og helsetjenesten som sikrer at virksomhetens oppgaver planlegges, organiseres, utføres og vedlikeholdes i samsvar med kravene i lov og forskrift. Fakta er innhentet gjennom dokumentanalyse, spørreskjemaundersøkelse og møte med to enhetsledere. Spørreskjema ble sendt til 32 ledere og ansatte ved Vennesla omsorgssenter, Hægelandsheimen og Enhet for hjemmetjenester og rehabilitering. Revisjonen fikk svar fra 11 personer (34%) i utvalget. Revisjonen purret til rådmannen uten at det resulterte i flere svar. På grunn av den lave svarprosenten har vi i denne rapporten vurdert svarene fra de ulike enhetene samlet. 3.1 Hovedfunn og revisjonens vurdering Oppgaver og mål Revisjonen har mottatt kopi av dokumenter som viser mål for de enkelte enheter, kopier av stillingsbeskrivelser, oversikt over ansatte, regnskap og økonomiplan. Vi har ikke fått dokumentasjon fra kommunen sentralt. Dette henger sammen med at kommunen har vært gjennom en omorganiseringsprosess. Fra har kommunen fått en ny organisasjonsmodell med en flatere lederstruktur og en sammenslåing av enheter innen pleie- og omsorgssektoren. Gjennom møter med enhetsledere og kommentarer i skjema har det fremkommet at beskrivelse av oppgaver, mål, organisering (organisasjonskart) og fordeling av ansvar (stillingsbeskrivelser) og delegasjonsreglement ikke er oppdatert etter omorganiseringen. Revisjonen har fått bekreftet fra rådmannens stab at dokumentene ikke er oppdatert i henhold til ny organisasjonsmodell, men at det jobbes med dette nå. Det har også kommet frem at kvalitetshåndbok for pleie- og omsorgssektoren ikke er oppdatert. Revisjonen har for øvrig ikke gått inn og vurdert innholdet i eksisterende kvalitetshåndbok. Revisjonens vurdering er at kommunen må jobbe med å få på plass de sentrale dokumentene som beskriver hovedoppgaver og mål for pleie- og omsorgstjenesten. Det bør utarbeides en oversikt over hvordan tjenesten er organisert. Oversikten bør vise lederstrukturen og hvordan oppgaver, ansvar og myndighet er fordelt. Det er etter revisjonens vurdering en vesentlig mangel ved internkontrollen at kvalitetshåndboken ikke er oppdatert. Kommunen bør starte arbeidet med oppdatering så snart som mulig. De bør også vurdere tiltak for å sikre at kvalitetshåndboken blir et levende dokument som oppdateres fortløpende på grunnlag av tilbakemeldinger fra enhetene. Opprettelse av forbedringsgrupper og kvalitetsutvalg på tvers av enhetene er grep som kan være hensiktsmessig for å sikre oppdatering av rutiner og prosedyrer. 23

25 Normalt vil mål og tiltak for forbedringsområder for de enkelte avdelinger/enheter være beskrevet i enhetenes virksomhetsplaner. Den lave andelen ja på spørsmålet om ansatte kjente til målene for planlagte forbedringstiltak tyder på at dette ikke er drøftet og fastsatt i samråd med de ansatte. Etter vår vurdering bør enhetene, i henhold til krav i internkontrollforskriften 4, utarbeide virksomhetsplaner som beskriver hovedoppgaver og mål for forbedringsarbeid. De ansatte bør involveres i dette arbeidet. Tilgang til regelverk I spørreundersøkelsen er ansatte og ledere spurt om de har tilgang til relevante rundskriv, veiledere og regelverk. 64% svarer ja på at de har tilgang til de deler av sosialog helselovgivningen som gjelder for virksomheten eller virksomhetens ansatte. De som ikke har svart ja har latt spørsmålet stå ubesvart. Kun 36% svarer ja på at rundskriv med veiledninger og lignende er tilgjengelig. Det er kommentarer på at rundskriv og veiledninger finnes, men at dette ikke er komplett og at en må se på plassering av dette etter omorganiseringen. Vår vurdering er at kravene i forskriften er oppfylt, men at ledelsen bør ha fokus på å gjøre veiledninger og rundskriv tilgjengelige for de ansatte. De ansatte bør få opplæring i å søke etter informasjon om hvilke myndighetskrav som gjelder for virksomheten. Ansattes kompetanse I undersøkelsen har vi også stilt spørsmål om rekruttering, opplæring og etterutdanning, opplæringsplaner, kartlegging av kompetansebehov og om virksomheten sørger for at de ansatte har tilstrekkelige kunnskaper til å kunne utføre sine oppgaver. 64% svarer ja og 36% svarer delvis på spørsmål om virksomheten sørger for at ansatte har tilstrekkelig kunnskap og ferdigheter til å utføre sine oppgaver. På spørsmål om virksomheten sørger for at de ansatte får tilstrekkelig opplæring og etterutdanning har kun én svart ja. 72% har svart delvis, mens 18% har svart nei. Ledere kommenterer at det er behov for mer etterutdanning og opplæring, men at økonomien ikke strekker til. Et flertall på 64% har svart nei på om det finnes opplæringsplaner og opplæringsbudsjett. Leder svarer at det jobbes med opplæringsplaner. På grunnlag av besvarelsen av spørreundersøkelsen og opplysninger vi fikk i møtet med enhetsledere er vårt inntrykk at kommunen bør formalisere kompetansekartleggingen i større grad enn det som er tilfelle i dag. En kartlegging vil gi bedre grunnlag for å vurdere om de ansatte har tilstrekkelige kunnskaper, og et bedre 24

26 grunnlag for å vurdere på hvilke områder kompetansen bør styrkes. Dette er viktig da noen av enhetene har mange ansatte. Etter vår vurdering bør også kommunen vurdere om opplæringen til nyansatte er tilstrekkelig. Medvirkning 55% har svart ja og 45% nei på spørsmål om medarbeidere motiveres og belønnes. En leder har nevnt oppmuntring, skryt og blomster til jul som eksempler på motivasjon og belønning. På spørsmål om påpekt svikt blir korrigert har 45% svart ja, mens de resterende enten har svart som oftest, eller latt spørsmålet stå ubesvart. Alle enhetene benytter system med avviksmeldinger. Avviksmeldingene bli gjennomgått av leder sammen med den som har skrevet meldingen. 82% har svart som oftest på spørsmål om forslag til forbedringstiltak blir fulgt opp gjennom konkrete tiltak. Vårt inntrykk er at de ansvarlige ved hjemmetjenesten og sykehjemmene i Vennesla kommune benytter medarbeidersamtaler, oppfølging av avviksmeldinger og møter i enhetene for å sikre at arbeidstakerne medvirker slik at samlet kunnskap og erfaring utnyttes. Resultatene fra spørreundersøkelsen viser at de ansatte oppfatter at påpekt svikt blir korrigert, og at forslag til forbedringsforslag som oftest blir fulgt opp. Dette er positivt. Bruk av pasienterfaringer Hele 82% har svart ja på at virksomheten skaffer seg innsikt i hva tjenestemottaker, pasient og pårørende mener om de tilbud og tjenester som ytes. Vårt inntrykk er at virksomheten skaffer seg innsikt i hva tjenestemottaker, pasient og pårørende mener om de tilbud og tjenester som ytes. Forskriftens krav blir fulgt opp gjennom samtaler med pårørende, brukerundersøkelse (i 2006) og tilbakemeldinger som kommer inn til ansatte (primærkontakt) og ledere. Trygge tjenester, pasientsikkerhet og risikoanalyse Revisjonen har sett på om virksomhetene foretar systematiske gjennomganger av sine tjenester og resultater for å finne aktiviteter eller prosesser der det er fare for svikt. I underkant av halvparten av de spurte (45%) har svart ja på at virksomheten foretar gjennomgang av sine tjenester for å finne aktiviteter eller prosesser der det er fare for svikt eller brudd på regelverket. I møte med enhetsledere blir bruk av avviksrapportering pekt på som det mest systematiserte verktøyet for gjennomgang av tjenestene. Enhetslederne trekker også 25

27 frem at de er til stede på rapportmøter og i det daglige arbeidet for å fange opp hva som fungerer og hva som bør endres. Revisjonens vurdering er at dette er positivt, men at kommunen - særlig ved de større enhetene - bør vurdere også andre tiltak for å skaffe oversikt over områder i virksomheten hvor det er fare for svikt eller mangel på oppfyllelse av myndighetskrav. Det kan for eksempel gjennomføres risiko- og sårbarhetsanalyse. Gjennom en risikoog sårbarhetsanalyse vil kommunen også kunne avdekke om de ansatte har god nok kunnskap om når og hva som bør vurderes som et avvik i forhold til myndighetskrav. Avdekke, rette opp og forebygge overtredelser av sosial- og helselovgivningen I del 2.7 har vi stilt spørsmål knyttet til i hvilken grad eksisterende ordninger gjennomgås for å vurdere om de er tilfredstillende. Vi har spurt om det iverksettes nye rutiner der det er behov, om uønskede hendelser gjennomgås og om årsaker til hendelser og konsekvenser blir klargjort. 64% har svart ja, 18% nei og resten har ikke besvart eller svart vet ikke, på spørsmål om eksisterende ordninger, rutiner og praksis i virksomheten gjennomgåes. Til sammen har 82% svart ja eller som oftest på spørsmålene om registrerte uønskede hendelser blir gjennomgått av de involverte i samarbeid med deres nærmeste overordnede, og om årsaker til hendelser og konsekvenser av hendelser blir klargjort. Spørreundersøkelsen viser at de ansatte både ved institusjonene og i hjemmesykepleien i Vennesla kommune i stor grad opplever at registrerte uønskede hendelser blir gjennomgått og at årsakene blir klargjort. Vårt inntrykk er at avviksrapportering og oppfølging av disse fungerer som et virkemiddel for å avdekke og rette opp overtredelser ved den enkelte enhet. Det kan imidlertid synes som om kommunen ikke har gode rutiner for å se avviksmeldinger fra de enkelte enheter i sammenheng. Kommunen bør få på plass rutiner og et system for systematisk oppfølging av avviksmeldinger og endringsforslag på tvers av enhetene. I den forbindelse bør kommunen vurdere et system med forbedringsgrupper og kvalitetsutvalg som kan arbeide systematisk med oppfølging av avviksrapportering og forslag til forbedringstiltak. Kontinuerlig forbedring Resultatet fra spørreundersøkelsen viser at 73% mener ledelsen har tilstrekkelig innsikt i hva som fungerer bra og hva som bør forbedres. Lederne får innsikt gjennom avviksrapportering, deltakelse i den daglige virksomheten i enheten og gjennom møter med de ansatte. 26

INTERNKONTROLL I SOSIAL- OG HELSETJENESTEN I SONGDALEN KOMMUNE

INTERNKONTROLL I SOSIAL- OG HELSETJENESTEN I SONGDALEN KOMMUNE KRISTIANSAND REVISJONSDISTRIKT IKS Kristiansand Søgne Songdalen Vennesla INTERNKONTROLL I SOSIAL- OG HELSETJENESTEN I SONGDALEN KOMMUNE Forvaltningsrevisjon september 2007 Postadr.: Serviceboks 417, 4604

Detaljer

INTERNKONTROLL I SOSIAL- OG HELSETJENESTEN I KRISTIANSAND KOMMUNE

INTERNKONTROLL I SOSIAL- OG HELSETJENESTEN I KRISTIANSAND KOMMUNE KRISTIANSAND REVISJONSDISTRIKT IKS Kristiansand Søgne Songdalen Vennesla INTERNKONTROLL I SOSIAL- OG HELSETJENESTEN I KRISTIANSAND KOMMUNE Forvaltningsrevisjon oktober 2007 Postadr.: Serviceboks 417, 4604

Detaljer

INTERNKONTROLL I SOSIAL- OG HELSETJENESTEN I SØGNE KOMMUNE

INTERNKONTROLL I SOSIAL- OG HELSETJENESTEN I SØGNE KOMMUNE KRISTIANSAND REVISJONSDISTRIKT IKS Kristiansand Søgne Songdalen Vennesla INTERNKONTROLL I SOSIAL- OG HELSETJENESTEN I SØGNE KOMMUNE Forvaltningsrevisjon september 2007 Postadr.: Serviceboks 417, 4604 Kristiansand

Detaljer

INTERNKONTROLL I PLEIE- OG OMSORG FAUSKE KOMMUNE FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT

INTERNKONTROLL I PLEIE- OG OMSORG FAUSKE KOMMUNE FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT INTERNKONTROLL I PLEIE- OG OMSORG FAUSKE KOMMUNE FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT Vår 2008 FORORD Forvaltningsrevisjon er en pålagt oppgave for kommuner og fylkeskommuner jf. kommuneloven med forskrift. Formålet

Detaljer

UTFORDRINGER INTERNKONTROLL INTERNKONTROLL SOM SVAR KONTROLLKOMPONENTER KONTROLLMÅLSETTING. INTERNKONTROLL- FORSKRIFTEN (Helse og sosial)

UTFORDRINGER INTERNKONTROLL INTERNKONTROLL SOM SVAR KONTROLLKOMPONENTER KONTROLLMÅLSETTING. INTERNKONTROLL- FORSKRIFTEN (Helse og sosial) UTFORDRINGER INTERNKONTROLL- FORSKRIFTEN (Helse og sosial) Stavanger april 2012 Olav Molven Virksomheten mangler en felles fremgangsmåte for å vurdere risiko og tilhørende (intern)kontroll. Virksomheten

Detaljer

TILSYNSERFARINGER. Åshild Vistnes van der Veen

TILSYNSERFARINGER. Åshild Vistnes van der Veen TILSYNSERFARINGER Åshild Vistnes van der Veen 16.10.14 1 Fylkesmannen som Helsetilsynsloven 2: tilsynsmyndighet Fylkesmannen skal føre tilsyn med helse- og omsorgstjenesten i fylket og med alt helsepersonell

Detaljer

Østre Agder krisesenter : Nytt bygg - nye muligheter

Østre Agder krisesenter : Nytt bygg - nye muligheter Østre Agder krisesenter : Nytt bygg - nye muligheter Vår flotte stue: Bilder fra hagen : Vertskommunemodell: Samarbeid mellom 8 kommuner: Risør, Gjerstad, Vegårshei, Åmli, Tvedestrand, Grimstad, Froland

Detaljer

Pasienttryggleik og kommunale øhjelp døgnplassar

Pasienttryggleik og kommunale øhjelp døgnplassar Pasienttryggleik og kommunale øhjelp døgnplassar Geir Sverre Braut Helse Stavanger og Høgskolen Stord/Haugesund FOUSAMs erfaringskonferanse 19. mai 2015 Meld. St. 26 (2014 2015) Det er en forutsetning

Detaljer

Fylkesmannen i Finnmark

Fylkesmannen i Finnmark Fylkesmannen i Finnmark Rapport fra tilsyn med Helsestasjonstjenester for barn 0 til 6 år i Vardø kommune Virksomhetens adresse: Kirkegata 4, 9951 Vardø Tidsrom for tilsynet: 16.10.2013 19.11.2013 Kontaktperson

Detaljer

Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet

Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet Forvaltningsrevisjon av Nordreisa kommune Vi skaper trygghet for fellesskapets verdier Problemstillinger og konklusjoner i revisjonens undersøkelser Problemstillinger

Detaljer

Fosen Kommunerevisjon

Fosen Kommunerevisjon Fosen Kommunerevisjon Hjemmebaserte pleie- og omsorgstjenester Mosvik kommune Forvaltningsrevisjon 2008 INNHOLD 1 SAMMENDRAG... 2 2 BAKGRUNN FOR PROSJEKTET... 3 3 AVGRENSINGER... 3 4 PROBLEMSTILLINGER...

Detaljer

Ledelse og kvalitetsforbedring. Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgssektoren

Ledelse og kvalitetsforbedring. Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgssektoren Ledelse og kvalitetsforbedring Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgssektoren Hvorfor ny forskrift? Uklarhet knyttet til ansvar, ledelse og organisering For lite systematikk for

Detaljer

Heretter heter vi Fylkesmannen

Heretter heter vi Fylkesmannen Heretter heter vi Fylkesmannen Men Statens helsetilsyn har fremdeles overordnet faglig styring for tilsyn med: helse- og omsorgstjenester i kommunene spesialisthelsetjenesten sosiale tjenester i arbeids-

Detaljer

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Helseavdelingen

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Helseavdelingen FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Helseavdelingen Rapport fra tilsyn med pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A ved Enebakk kommune, Enebakk sykehjem avd. Kopås Virksomhetens adresse: Kopåsveien 5,

Detaljer

Kvalitet og orden i eget hus IK-forskriften for SH-tjenesten

Kvalitet og orden i eget hus IK-forskriften for SH-tjenesten Kvalitet og orden i eget hus IK-forskriften for SH-tjenesten 18. februar 2014 SIK SAK KVALITET I HELSEVESENET 1 Kvalitet i helsetjenesten Tjenester av god kvalitet: er virkningsfulle er trygge og sikre

Detaljer

Ledelse og. kvalitetsforbedring. Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helseog omsorgssektoren

Ledelse og. kvalitetsforbedring. Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helseog omsorgssektoren Ledelse og kvalitetsforbedring Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helseog omsorgssektoren Kari Annette Os, seniorrådgiver Avd kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet Helsedirektoratet Forskrifter

Detaljer

«Internkontroll Fosen barneverntjeneste» Forslag til rådmannsgruppa xx.xx.2016

«Internkontroll Fosen barneverntjeneste» Forslag til rådmannsgruppa xx.xx.2016 «Internkontroll Fosen barneverntjeneste» Forslag til rådmannsgruppa xx.xx.2016 1 Forskrift om internkontroll for kommunens oppgaver etter lov om barneverntjenesten av 14. desember 2005 nr. 1584 1. Formål

Detaljer

Ny forskrift om krav til kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten

Ny forskrift om krav til kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten Ny forskrift om krav til kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten Møte med ledende helsesøstre i 10. Mars 2017 Vibeke Larvoll Seniorrådgiver 1 Internkontroll (DFØ) https://www.youtube.com/watch?v=woifccsqogs

Detaljer

Fylkesmannen i. Endeling rapport fra tilsyn med lov om kommunale helse- og omsorgstjenester kapittel 9 og 3-2

Fylkesmannen i. Endeling rapport fra tilsyn med lov om kommunale helse- og omsorgstjenester kapittel 9 og 3-2 Fylkesmannen i Endeling rapport fra tilsyn med lov om kommunale helse- og omsorgstjenester kapittel 9 og 3-2 Eidsvoll kommune, Fagerhøy avlastning og Helge Neumannsvei avlastning Virksomhetens adresse:

Detaljer

Tilsyn med rusomsorgen

Tilsyn med rusomsorgen Tilsyn med rusomsorgen Seniorrådgiver Steffen Torsnes Fylkesmannen i Kurs 8. 9. desember 2016 «Riktig bruk av tvang i rusfeltet» 1 Oversikt over det statlige tilsyn med helse- og omsorgstjenesten Aktuelle

Detaljer

Styring og ledelse. 10.nov 2018 Fylkeslege Anne-Sofie Syvertsen 1

Styring og ledelse. 10.nov 2018 Fylkeslege Anne-Sofie Syvertsen 1 Styring og ledelse - om betydningen for pasientsikkerhet og kvalitet - om en egen forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten 10.nov 2018 Fylkeslege Anne-Sofie Syvertsen 1

Detaljer

Kvalitet i eldreomsorg Orkdal helsetun

Kvalitet i eldreomsorg Orkdal helsetun Kvalitet i eldreomsorg helsetun BAKGRUNN 1 Revisjon Midt-Norge har fått i oppdrag å gjennomføre en forvaltningsrevisjon av kvalitet i eldreomsorg og hjemmetjenesten. I Plan for forvaltningsrevisjon er

Detaljer

Prosjekt Framsynt tilsyn

Prosjekt Framsynt tilsyn Prosjekt Framsynt tilsyn Resultater fra tilsyn med helse- og omsorgstjenester til eldre i Nordland 2006-2010 Møter med regionråd mai juni 2011 Kjell Hjelle prosjektleder 24.05.2011 2 Tilsynserfaringer

Detaljer

Fylkesmannen i Oppland

Fylkesmannen i Oppland Fylkesmannen i Oppland Rapport fra tilsyn med helsestasjonstjenester for barn i alderen 0-6 år i Øyer kommune Virksomhetens adresse: Kongsvn 325, 2636 Øyer Tidsrom for tilsynet: 03.07.2013 15.11.2013 Kontaktperson

Detaljer

Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Fylkesmannen i Oslo og Akershus Fylkesmannen i Oslo og Akershus Endelig rapport fra tilsyn med lov om kommunale helse- og omsorgstjenester kapittel 9 og 3-2 Aleris Ungplan og BOI AS, Bjørklundtunet Virksomhetens adresse: Fredrik Stangs

Detaljer

LIVSGLEDE FOR ELDRE. ELDRE SKAL LEVE RESTEN AV LIVET PÅ SYKEHJEMMET (sitat nordlending)

LIVSGLEDE FOR ELDRE. ELDRE SKAL LEVE RESTEN AV LIVET PÅ SYKEHJEMMET (sitat nordlending) LIVSGLEDE FOR ELDRE ELDRE SKAL LEVE RESTEN AV LIVET PÅ SYKEHJEMMET (sitat nordlending) Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (2011) samt ü Kvalitetsforskriften (2003) ü Verdighetsgarantien (2011)

Detaljer

Fyikesmannen i Troms

Fyikesmannen i Troms Fyikesmannen i Troms fra tilsyn med helsepersonells opplysningsplikt til barneverntjenesten Balsfjord kommune Virksonihetens adresse: 9050 Storsteinnes Tidsrom for tilsynet: 04.02.2013 13.05.2013 Kontaktperson

Detaljer

Forskrift om internkontroll for kommunens oppgaver etter lov om barneverntjenesten av 14. desember 2005 nr. 1584

Forskrift om internkontroll for kommunens oppgaver etter lov om barneverntjenesten av 14. desember 2005 nr. 1584 Forskrift om internkontroll for kommunens oppgaver etter lov om barneverntjenesten av 14. desember 2005 nr. 1584 Vedtatt 2016 1 Forskrift om internkontroll for kommunens oppgaver etter lov om barneverntjenesten

Detaljer

Fylkesmannen i Østfold

Fylkesmannen i Østfold Fylkesmannen i Østfold Rapport fra tilsyn med sosiale tjenester ved NAV Halden Virksomhetens adresse: Storgata 8, 1771 Halden Tidsrom for tilsynet: 23.6.14 18.9.14 Kontaktperson i virksomheten: Ullriche

Detaljer

HVORDAN HOLDE ORDEN I EGET HUS

HVORDAN HOLDE ORDEN I EGET HUS IS-1183 HVORDAN HOLDE ORDEN I EGET HUS Internkontroll i sosialog helsetjenesten INNHOLD 1 Innledning................................................... 6 1.1 Bakgrunn.....................................................

Detaljer

Prosedyre for gjennomføring og rapportering av stedlig tilsyn med bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning

Prosedyre for gjennomføring og rapportering av stedlig tilsyn med bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning Prosedyre for gjennomføring og rapportering av stedlig tilsyn med bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning Internserien 14/2010. Saksbehandler: seniorrådgiver Anine

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Hovedutvalg helse og omsorg Saksbehandler: Jakob Bråtå Arkiv: 034 F47 Arkivsaksnr.: 17/1280. Utvalg:

SAKSFRAMLEGG. Hovedutvalg helse og omsorg Saksbehandler: Jakob Bråtå Arkiv: 034 F47 Arkivsaksnr.: 17/1280. Utvalg: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jakob Bråtå Arkiv: 034 F47 Arkivsaksnr.: 17/1280 Sign: Dato: Utvalg: Hovedutvalg helse og omsorg 04.04. PLAN FOR INTERNKONTROLL I BARNEVERNET Helse- og omsorgssjefens forslag

Detaljer

Arbeidsgiveransvaret i en helsevirksomhet - Betydningen av helserettslige krav for utøvelsen av arbeidsgiveransvaret

Arbeidsgiveransvaret i en helsevirksomhet - Betydningen av helserettslige krav for utøvelsen av arbeidsgiveransvaret Arbeidsgiveransvaret i en helsevirksomhet - Betydningen av helserettslige krav for utøvelsen av arbeidsgiveransvaret Ida Øygard Haavardsholm Rådgiver/advokatfullmektig Avdeling for jus og arbeidsliv Rettslig

Detaljer

Kravspesifikasjon. Anskaffelse av farmasøytisk kompetanse til farmasøytiske tilsyn, legemiddelgjennomganger og rådgivning i Bærum Kommune

Kravspesifikasjon. Anskaffelse av farmasøytisk kompetanse til farmasøytiske tilsyn, legemiddelgjennomganger og rådgivning i Bærum Kommune Vedlegg 1 BÆRUM KOMMUNE Kravspesifikasjon Anskaffelse av farmasøytisk kompetanse til farmasøytiske tilsyn, legemiddelgjennomganger og rådgivning i Bærum Kommune Websaknr. 15/60720 Innholdsfortegnelse 1.

Detaljer

Delseminar 5: Kommunal internkontroll med introduksjonsloven. Rune Andersen IMDi Indre Øst

Delseminar 5: Kommunal internkontroll med introduksjonsloven. Rune Andersen IMDi Indre Øst Delseminar 5: Kommunal internkontroll med introduksjonsloven Rune Andersen IMDi Indre Øst 1 Delseminarets opplegg 14.45 15.10 Innledning som beskriver rammen for kommunal internkontroll med introduksjonsordningen

Detaljer

FORVALTNINGSREVISJON. Barnevern PROSJEKTPLAN. Skaun kommune. Juni 2019 FR1097

FORVALTNINGSREVISJON. Barnevern PROSJEKTPLAN. Skaun kommune. Juni 2019 FR1097 FORVALTNINGSREVISJON Barnevern PROSJEKTPLAN Skaun kommune Juni 2019 FR1097 1 SAMMENDRAG AV PROSJEKTPLAN Problemstilling 1. Melder ansatte i Skaun kommune saker til barnevernet? 2. Hvordan erfarer Skaun

Detaljer

Sykehuset Innlandet HF Styremøte 05.05.14 SAK NR 037 2014 HELHETLIG PLAN FOR VIRKSOMHETSSTYRING 2014. Forslag til VEDTAK:

Sykehuset Innlandet HF Styremøte 05.05.14 SAK NR 037 2014 HELHETLIG PLAN FOR VIRKSOMHETSSTYRING 2014. Forslag til VEDTAK: Sykehuset Innlandet HF Styremøte 05.05.14 SAK NR 037 2014 HELHETLIG PLAN FOR VIRKSOMHETSSTYRING 2014 Forslag til VEDTAK: 1. Styret tar redegjørelsen om arbeidet med å videreutvikle virksomhetsstyringen

Detaljer

Tilsyn med kommunale tjenester til personer med ROP-lidelser 2013

Tilsyn med kommunale tjenester til personer med ROP-lidelser 2013 Tilsyn med kommunale tjenester til personer med ROP-lidelser 2013 Erfaringssamling 13. februar 2014 Lasse Johnsen, Eli Ådnøy og Håkon Steigum Løes Program 9.00-11.30 Tilsynsteamets funn og vurderinger

Detaljer

FORSKRIFT OM LEDELSE OG KVALITETSFORBEDRING I HELSE OG OMSORGSTJENESTEN

FORSKRIFT OM LEDELSE OG KVALITETSFORBEDRING I HELSE OG OMSORGSTJENESTEN FORSKRIFT OM LEDELSE OG KVALITETSFORBEDRING I HELSE OG OMSORGSTJENESTEN 15.09.2017 1 Formål og virkeområde 1 Formålet med forskriften er å bidra til faglig forsvarlige helse- og omsorgstjenester, kvalitetsforbedring

Detaljer

Fylkesmannen i Oppland

Fylkesmannen i Oppland Fylkesmannen i Oppland Rapport fra tilsyn med samhandling om utskrivning av pasienter fra medisinsk avdeling Sykehuset innlandet HF, Divisjon Gjøvik til Gjøvik kommune Virksomhetens adresse: Postboks 650,

Detaljer

Tilsyn Offentleg myndigheit si utadretta aktivitet for åsjåtil at lov og forskrift blir etterlevd.

Tilsyn Offentleg myndigheit si utadretta aktivitet for åsjåtil at lov og forskrift blir etterlevd. Tilsyn Offentleg myndigheit si utadretta aktivitet for åsjåtil at lov og forskrift blir etterlevd. Tilsyn kan deles i: 1) Planlagde tilsyn og systemrevisjonar 2) Hendelsesbaserte tilsyn 3) Individtilsyn

Detaljer

Risiko og sårbarhet knyttet til internkontroll. Charlotte Stokstad seniorrådgiver i Statens helsetilsyn 11. februar 2014

Risiko og sårbarhet knyttet til internkontroll. Charlotte Stokstad seniorrådgiver i Statens helsetilsyn 11. februar 2014 Risiko og sårbarhet knyttet til internkontroll Charlotte Stokstad seniorrådgiver i Statens helsetilsyn 11. februar 2014 1 Tema Hva er god ledelse av det kommunale barnevernet og av sosiale tjenester i

Detaljer

Forskrift om leiing og kvalitetsforbetring i helse- og omsorgstenesta

Forskrift om leiing og kvalitetsforbetring i helse- og omsorgstenesta Forskrift om leiing og kvalitetsforbetring i helse- og omsorgstenesta Nettverkssamling for leiarar i kommunanes helse- og omsorgstenester, Førde 17. oktober 2017 Linn Marie Sætre Nymoen - Fylkesmannen

Detaljer

INTERNKONTROLLSYSTEM FOR TJENESTEYTING TIL BARN I AVLASTNINGSBOLIG I BÅTSFORD KOMMUNE

INTERNKONTROLLSYSTEM FOR TJENESTEYTING TIL BARN I AVLASTNINGSBOLIG I BÅTSFORD KOMMUNE INTERNKONTROLLSYSTEM FOR TJENESTEYTING TIL BARN I AVLASTNINGSBOLIG I BÅTSFORD KOMMUNE Vedtatt av kommunestyret xx.xx.xxxx Kapittel 1: Definisjoner og avklaringer Avlastningsbolig: Dette er en bolig/ boeenhet

Detaljer

Fylkesmannen i Vest-Agder Samfunnsavdelingen

Fylkesmannen i Vest-Agder Samfunnsavdelingen Fylkesmannen i Vest-Agder Samfunnsavdelingen Saksbehandler: Trond Sælør Deres ref.: Vår dato: 07.05.2014 Tlf.: 38 17 62 43 Vår ref.: 2014/340 Arkivkode: 721.10 Søgne kommune Postboks 1051 4682 Søgne Endelig

Detaljer

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG ÅRNES SKOLE. Vi viser til tilsyn gjennomført ved Årnes skole i Nes kommune den 22.04.2009

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG ÅRNES SKOLE. Vi viser til tilsyn gjennomført ved Årnes skole i Nes kommune den 22.04.2009 VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 07.07.2009 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Hildegunn Molvær tlf Nes kommune v/rådmann Postboks 114 2151 Årnes TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG ÅRNES SKOLE Vi viser

Detaljer

Veileder for utfylling av

Veileder for utfylling av Veileder for utfylling av Vedtak om bruk av tvang og makt overfor enkeltpersoner med psykisk utviklingshemming Veilederen kommenterer ikke de punkter som er selvforklarende ut i fra rubrikkene i vedtaksmalen.

Detaljer

Helhetlig tjenestetilbud

Helhetlig tjenestetilbud tilbud BAKGRUNN I kontrollutvalgets møte den 15.2.2017, sak 3/17, ble det vedtatt å bestille en forvaltningsrevisjon av kommunens helhetlige tjenestetilbud. Den viste for øvrig til nærmere beskrivelse

Detaljer

INTERNKONTROLL I PLEIE- OG OMSORG GILDESKÅL KOMMUNE FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT

INTERNKONTROLL I PLEIE- OG OMSORG GILDESKÅL KOMMUNE FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT INTERNKONTROLL I PLEIE- OG OMSORG GILDESKÅL KOMMUNE FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT Mars 2009 FORORD Forvaltningsrevisjon er en pålagt oppgave for revisor i henhold til kommunelovens 77 nr. 4. Formålet med

Detaljer

Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Fylkesmannen i Oslo og Akershus Fylkesmannen i Oslo og Akershus Rapport fra tilsyn med Oslo kommune, Bydel Ullern ved Søknadskontoret. Virksomhetens adresse: Postboks 43, Skøyen, 0212 Oslo Tidsrom for tilsynet: 17.3. 2014 17.7.2014 Kontaktperson

Detaljer

Rehabilitering i sykehjem resultat av tilsyn 2011-2012

Rehabilitering i sykehjem resultat av tilsyn 2011-2012 Rehabilitering i sykehjem resultat av tilsyn 2011-2012 1 Rehabilitering viktig også for eldre i sykehjem Studier nasjonalt og internasjonalt har vist at eldre med funksjonsbegrensinger har nytte av rehabiliteringstiltak

Detaljer

Sykehjemmet i Snillfjord kommune

Sykehjemmet i Snillfjord kommune i kommune I medhold av Plan for forvaltningsrevisjon bestilte Kontrollutvalget i kommune (KU), i sak 02/17, en forvaltningsrevisjon med fokus på sykehjemmet i kommune. I bestillingen ble følgende nevnt

Detaljer

Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Fylkesmannen i Oslo og Akershus Fylkesmannen i Oslo og Akershus Rapport fra tilsyn med kommunale omsorgstjenester i Ski kommune Virksomhetens adresse: Ski kommune, Postboks 3010, 1402 Ski Tidsrom for tilsynet: 19.12.2012 17.4.2013 Kontaktperson

Detaljer

Nr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013

Nr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013 Rundskriv Nr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013 LEDERANSVARET I SYKEHUS 1. INNLEDNING Sykehusets hovedoppgaver er å yte god pasientbehandling, utdanne helsepersonell, forskning og opplæring av

Detaljer

Kvalitetsnettverk bidrag til kontinuerlig forbedring Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten

Kvalitetsnettverk bidrag til kontinuerlig forbedring Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten Kvalitetsnettverk bidrag til kontinuerlig forbedring Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten KvIP: Kvalitet i institusjonsbehandling - barn og unge «Sammen blir vi bedre»

Detaljer

Fylkesmannen i Telemark

Fylkesmannen i Telemark Fylkesmannen i Telemark Foreløpig rapport fra tilsyn med sosiale tjenester til personer mellom 17 og 23 år ved Notodden kommune, NAV Notodden Virksomhetens adresse: Heddalsveien 28 B, 3674 Notodden Tidsrom

Detaljer

Rapport fra tilsyn med Bergen kommune, Arna helseheim 2012

Rapport fra tilsyn med Bergen kommune, Arna helseheim 2012 Saksbehandler, innvalgstelefon Anne Grete Robøle, 55572231 Vår dato 07.09.2012 Deres dato Vår referanse 2012/9395 Deres referanse Rapport fra tilsyn med Bergen kommune, Arna helseheim 2012 Adresse til

Detaljer

Samlerapport etter tilsyn med sykehusenes ivaretakelse av taushetsplikt, informasjon til pasienter og pasientens rett til å medvirke til helsehjelpen.

Samlerapport etter tilsyn med sykehusenes ivaretakelse av taushetsplikt, informasjon til pasienter og pasientens rett til å medvirke til helsehjelpen. 1 Fylkesmannen i Møre og Romsdal Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Samlerapport etter tilsyn med sykehusenes ivaretakelse av taushetsplikt, informasjon til pasienter og pasientens

Detaljer

Hvordan Holde orden i eget Hus

Hvordan Holde orden i eget Hus Veileder IS-1183 Hvordan Holde orden i eget Hus internkontroll i sosialog helsetjenesten innhold 1 Innledning... 6 1.1 Bakgrunn... 7 1.2 Hva er internkontroll... 7 1.3 Internkontroll som en del av et kvalitetssystem...

Detaljer

Kan dere som ledere lære noe av tilsynsmyndighetene sin kunnskap og erfaringer. Solstrand 25.04.2016 Fylkeslege Helga Arianson

Kan dere som ledere lære noe av tilsynsmyndighetene sin kunnskap og erfaringer. Solstrand 25.04.2016 Fylkeslege Helga Arianson Kan dere som ledere lære noe av tilsynsmyndighetene sin kunnskap og erfaringer Solstrand 25.04.2016 Fylkeslege Helga Arianson 1 Min målsetting for dagen At dere forstår litt mer av : Styringssystem Faglig

Detaljer

Rapport fra tilsyn med samhandling om utskrivning av pasienter fra spesialisthelsetjenesten til kommuner gjennomført i Helse Sør-Øst i 2015

Rapport fra tilsyn med samhandling om utskrivning av pasienter fra spesialisthelsetjenesten til kommuner gjennomført i Helse Sør-Øst i 2015 Fylkesmannen i Aust-Agder Fylkesmannen i Vest-Agder Fylkesmannen i Østfold Fylkesmannen i Vestfold Fylkesmannen i Hedmark Fylkesmannen i Oppland Fylkesmannen i Telemark Fylkesmannen i Buskerud Fylkesmannen

Detaljer

Internkontroll Pleie og omsorg

Internkontroll Pleie og omsorg Forvaltningsrevisjon Internkontroll Pleie og omsorg Rapport mai 2012 Internkontroll Pleie og Omsorg FORORD Forvaltningsrevisjon er en pålagt oppgave i henhold til kommunelovens 77 nr 4. Formålet med forvaltningsrevisjon

Detaljer

Fosen Kommunerevisjon IKS PROSJEKTPLAN. Kvalitet i pleie og omsorg. Rissa kommune. Forvaltningsrevisjon

Fosen Kommunerevisjon IKS PROSJEKTPLAN. Kvalitet i pleie og omsorg. Rissa kommune. Forvaltningsrevisjon / Fosen Kommunerevisjon IKS PROSJEKTPLAN Kvalitet i pleie og omsorg Rissa kommune Forvaltningsrevisjon 2015 1 INNLEDNING - BAKGRUNN Kontrollutvalget i Rissa har satt forvaltningsrevisjon av kvalitet i

Detaljer

Tilsyn - formål. Erfaringer med landsomfattende tilsyn psykisk helse 2007. En subjektiv betraktning etter fem tilsyn i Nordland

Tilsyn - formål. Erfaringer med landsomfattende tilsyn psykisk helse 2007. En subjektiv betraktning etter fem tilsyn i Nordland Erfaringer med landsomfattende tilsyn psykisk helse 2007 En subjektiv betraktning etter fem tilsyn i Tilsyn - formål Målet med tilsynet er å undersøke om og hvordan kommunen etterlever myndighetskravene

Detaljer

VEILEDER OM KRAVET TIL SKOLEEIERS "FORSVARLIGE SYSTEM"

VEILEDER OM KRAVET TIL SKOLEEIERS FORSVARLIGE SYSTEM VEILEDER OM KRAVET TIL SKOLEEIERS "FORSVARLIGE SYSTEM" I HENHOLD TIL OPPLÆRINGSLOVEN 13-10 ANDRE LEDD OG PRIVATSKOLELOVEN 5-2 TREDJE LEDD Innhold 1. Forord...2 2. Innledning...3 3. Elementer i et forsvarlig

Detaljer

Veileder. Internkontroll i barneverntjenesten i kommunene en veileder

Veileder. Internkontroll i barneverntjenesten i kommunene en veileder Veileder Internkontroll i barneverntjenesten i kommunene en veileder Veileder Internkontroll i barneverntjenesten i kommunene en veileder Innhold Forord.............................................................

Detaljer

Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Fylkesmannen i Oslo og Akershus Fylkesmannen i Oslo og Akershus Endelig rapport fra tilsyn med lov om kommunale helse- og omsorgstjenester kapittel 9 og 3-2 Oslo kommune, Barne- og familieetaten Kringsjå avlastning Virksomhetens adresse:

Detaljer

Kravet til skoleeiers «forsvarlige system»

Kravet til skoleeiers «forsvarlige system» Veileder om Kravet til skoleeiers «forsvarlige system» i henhold til opplæringsloven 13-10 Innhold Forord 4 Innledning 5 Elementer i et forsvarlig system 6 Systemkrav som virkemiddel for kvalitetsutvikling

Detaljer

Aure kommune. System for tverrfaglig samarbeid rundt brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester i Aure

Aure kommune. System for tverrfaglig samarbeid rundt brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester i Aure Aure kommune System for tverrfaglig samarbeid rundt brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester i Aure Innholdsfortegnelse 1.0 INNLEDNING... 2 1.1 Bakgrunn... 2 1.2 Formål med system for

Detaljer

FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKTET INTERNKONTROLL PLEIE- OG OMSORG I MELØY KOMMUNE

FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKTET INTERNKONTROLL PLEIE- OG OMSORG I MELØY KOMMUNE FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKTET INTERNKONTROLL PLEIE- OG OMSORG I MELØY KOMMUNE Januar 2008 FORORD Forvaltningsrevisjon er en pålagt oppgave for revisor i henhold til kommunelovens 60 nr. 7. Formålet med

Detaljer

Møteinnkalling Kontrollutvalget Aremark

Møteinnkalling Kontrollutvalget Aremark Møteinnkalling Kontrollutvalget Aremark Møtested: Aremark kommune, møterom Kommunestyresal Tidspunkt: 18.06.2019 kl. 09.00 Eventuelle forfall meldes til kontrollutvalgssekretariatet ved Anita Rovedal,

Detaljer

FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKTET INTERNKONTROLL PLEIE- OG OMSORG I BODØ KOMMUNE

FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKTET INTERNKONTROLL PLEIE- OG OMSORG I BODØ KOMMUNE FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKTET INTERNKONTROLL PLEIE- OG OMSORG I BODØ KOMMUNE Februar 2008 FORORD Forvaltningsrevisjon er en pålagt oppgave for revisor i henhold til kommunelovens 60 nr. 7. Formålet med

Detaljer

Hvordan holde orden i eget hus

Hvordan holde orden i eget hus Internkontrollforskriften Eugenie Winger Husebye 16. mars 2011 Overskriften ingen vil ha Hittil er 650 pasienter hasteinnkalt til Bærum sykehus etter manglende oppfølging i forbindelse med journalbråket.

Detaljer

Sju tilsyn ble gjennomført i 2010, herunder seks i kommunale og ett i privat enhet.

Sju tilsyn ble gjennomført i 2010, herunder seks i kommunale og ett i privat enhet. Dato: 14. mars 2011 Byrådssak 79/11 Byrådet Melding om statlige tilsyn med helse- og omsorgstjenestene INSA SARK-43-200804433-74 Hva saken gjelder: Byrådet fremlegger melding om statlige tilsyn (systemrevisjoner)

Detaljer

OV 001 Veileder til overordnet instruks for HMS revisjon i Bergen kommune. Verifisert: Godkjent: Side: 1 av 7

OV 001 Veileder til overordnet instruks for HMS revisjon i Bergen kommune. Verifisert: Godkjent: Side: 1 av 7 Verifisert: Godkjent: Side: 1 av 7 Innholdsfortegnelse 1. Hensikt... 2 2. Målgruppe og Bakgrunn for veileder... 2 3. Definisjoner... 3 4. Gjennomføring... 3 4.1 Grunnlag (input)... 3 4.2 Beskrivelse...

Detaljer

Kontrollutvalget i Loppa kommune I N N S T I L L I N G

Kontrollutvalget i Loppa kommune I N N S T I L L I N G Kontrollutvalget i Loppa kommune Møte nr. 4/2018 15. mars 2018 Arkivkode 4/1 07 Journalnr. 2018/17070-5 I N N S T I L L I N G S a k 4 / 2 0 1 8 FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT - SAMHANDLINGSREFORMEN Saksbehandler:

Detaljer

Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Fylkesmannen i Oslo og Akershus Fylkesmannen i Oslo og Akershus Endelig rapport fra tilsyn i Rælingen kommune ved Tjenestekontoret for helse og Virksomhetens adresse: Øvre Rælingsveg 176, 2025 Fjerdingby Tidsrom for tilsynet: 4. juli

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Orkdal kommune. Vedtatt i kommunestyret i sak 79/14 den

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Orkdal kommune. Vedtatt i kommunestyret i sak 79/14 den PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2015-2016 Orkdal kommune Vedtatt i kommunestyret i sak 79/14 den 17.12.14. 1 Om forvaltningsrevisjon I henhold til kommuneloven 77 er kontrollutvalget ansvarlig for å påse

Detaljer

Postboks 54, 8138 Inndyr 23.09.2008

Postboks 54, 8138 Inndyr 23.09.2008 SAL TEN KONTROLLUTVALGSSERVICE Vår dato: Postboks 54, 8138 Inndyr 23.09.2008 SAKSPROTOKOLL - KONTROLLUTVALGET I FAUSKE Saksbehandler: Lars Hansen Saksgang Kontrollutvalget i Fauske 22.09.2008 20/08 20/08

Detaljer

FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKTET INTERNKONTROLL PLEIE- OG OMSORG I HAMARØY KOMMUNE

FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKTET INTERNKONTROLL PLEIE- OG OMSORG I HAMARØY KOMMUNE FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKTET INTERNKONTROLL PLEIE- OG OMSORG I HAMARØY KOMMUNE August 2007/april 2008 FORORD Forvaltningsrevisjon er en pålagt oppgave for revisor i henhold til kommunelovens 60 nr.

Detaljer

Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse og omsorgstjenesten. Sundvollen Julie Wendelbo SFF/ USHT

Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse og omsorgstjenesten. Sundvollen Julie Wendelbo SFF/ USHT Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse og omsorgstjenesten Sundvollen 27.02.19 Julie Wendelbo SFF/ USHT Hvilken faktor Er viktigst??? Maher, Gustafson og Evans, 2004 og 2007 National Health

Detaljer

Tilsyn etter forurensningsloven ved Aleris Helse AS, Frogner

Tilsyn etter forurensningsloven ved Aleris Helse AS, Frogner Tilsynsrapport Vår ref.: Saksbehandler.: Dato: 16/00092 Marte Varpen Holmstrand 9. mai 2016 Tilsyn etter forurensningsloven ved Aleris Helse AS, Frogner 1. Innledning Statens strålevern gjennomførte et

Detaljer

Fylkesmannen i Oppland

Fylkesmannen i Oppland Fylkesmannen i Oppland Rapport fra tilsyn med Lesja kommunes ivaretakelse av rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor personer med psykisk utviklingshemning ved Lesja kommune Virksomhetens adresse:

Detaljer

Veileder for tilsyn med legemiddelhåndtering. med veiledning (sjølmeldingstilsynet)

Veileder for tilsyn med legemiddelhåndtering. med veiledning (sjølmeldingstilsynet) Internserien 2/2010 Utgitt av Statens helsetilsyn Landsomfattende tilsyn med kommunenes helse- og sosialtjenester til eldre 2010 Veileder for tilsyn med legemiddelhåndtering i kommunen spørreskjema med

Detaljer

Rapport fra tilsyn med journalføring, medikamenthåndtering og individuell tilrettelegging ved Lillehammer sykehjem, Lillehammer kommune (2009)

Rapport fra tilsyn med journalføring, medikamenthåndtering og individuell tilrettelegging ved Lillehammer sykehjem, Lillehammer kommune (2009) Rapport fra tilsyn med journalføring, medikamenthåndtering og individuell tilrettelegging ved Lillehammer sykehjem, Lillehammer kommune (2009) Virksomhetens adresse: Gudbrandsdalsvegen 235, 2619 Lillehammer

Detaljer

INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET

INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET Postboks 54, 8138 Inndyr 21.03.2012 12/158 416 5.1 Medlemmer i Meløy kommunes kontrollutvalg INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET Onsdag 28. mars 2012 kl. 09.00 Møtested: Møterom Bolga, 2. etg, rådhuset,

Detaljer

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG, BELSET SKOLE. Vi viser til tilsyn gjennomført ved Belset skole i Bærum kommune dato 5.5.09.

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG, BELSET SKOLE. Vi viser til tilsyn gjennomført ved Belset skole i Bærum kommune dato 5.5.09. VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 20.05.2009 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Heidi Wølneberg tlf 922 31 717 Bærum kommune v/rådmann 1304 Sandvika TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG, BELSET SKOLE Vi

Detaljer

Fagleg forsvarleg verksemd og fagleg leiarskap

Fagleg forsvarleg verksemd og fagleg leiarskap Fagleg forsvarleg verksemd og fagleg leiarskap Geir Sverre Braut Forskingsavdelinga, SUS og HSH NSFs nasjonale leiarkonferanse 27. november 2014 Problemområda - Tilsynsmelding 2005 Tilsyn handlar om å

Detaljer

Hos legen. Bjørn Gabrielsen. Hva finnes av statistikk om de første vi møter i helsetjenesten når vi blir syke?

Hos legen. Bjørn Gabrielsen. Hva finnes av statistikk om de første vi møter i helsetjenesten når vi blir syke? Primærhelsetjenesten 1986 2005 Historisk helsestatistikk Bjørn Gabrielsen Hos legen Hva finnes av statistikk om de første vi møter i helsetjenesten når vi blir syke? Statistisk sentralbyrå startet innhenting

Detaljer

Fylkesmannen i Telemark

Fylkesmannen i Telemark Fylkesmannen i Telemark Foreløpig rapport fra tilsyn med kvalifiseringsprogrammet - tildeling og gjennomføring ved Notodden kommune, NAV Notodden Virksomhetens adresse: Heddalsvegen 38 Tidsrom for tilsynet:

Detaljer

Krav til forsvarlig virksomhet

Krav til forsvarlig virksomhet Foto: Grethe Lindseth Krav til forsvarlig virksomhet Hva har Nasjonale faglige retningslinjer å si for forsvarlighet? Ansvar og plikter for det enkelte helsepersonell, leder og kommune Mona B Parow, 23.11.17

Detaljer

Særavtale mellom Bergen Kommune, Helse Bergen HF og Haraldsplass Diakonale Sykehus vedrørende kommunalt tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold

Særavtale mellom Bergen Kommune, Helse Bergen HF og Haraldsplass Diakonale Sykehus vedrørende kommunalt tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold Særavtale mellom Bergen Kommune, Helse Bergen HF og Haraldsplass Diakonale Sykehus vedrørende kommunalt tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold 1 1. PARTER Bergen Kommune (BK) - organisasjonsnummer 974773880

Detaljer

Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag

Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag I offentlige dokumenter er det nå gjennomgående at pårørende

Detaljer

Erfaringer fra tilsyn med kommunale tjenester til personer med samtidig rusmiddelproblem og psykisk lidelse

Erfaringer fra tilsyn med kommunale tjenester til personer med samtidig rusmiddelproblem og psykisk lidelse Fagdag Forum for rus og psykisk helse i Vestfold 16. november 2018 Erfaringer fra tilsyn med kommunale tjenester til personer med samtidig rusmiddelproblem og psykisk lidelse Linda Endrestad 1 Oversikt

Detaljer

Tilsyn i eldretjenesten hvor svikter det og hva kan dere gjøre bedre

Tilsyn i eldretjenesten hvor svikter det og hva kan dere gjøre bedre Tilsyn i eldretjenesten hvor svikter det og hva kan dere gjøre bedre Lars E. Hanssen, direktør Statens helsetilsyn NSH-konferanse: Helsetjenester til eldre, 26. og 27.september 2011 1 Tilsyn med tjenester

Detaljer

Krevende oppgaver med svak styring. En gjennomgang av tilsyn med eldre 2009-2012 v/ Bente Kne Haugdahl

Krevende oppgaver med svak styring. En gjennomgang av tilsyn med eldre 2009-2012 v/ Bente Kne Haugdahl Krevende oppgaver med svak styring En gjennomgang av tilsyn med eldre 2009-2012 v/ Bente Kne Haugdahl Bakgrunn for satsningen Skrøpelige eldre med behov for helse- og sosialtjenester er en sårbar gruppe

Detaljer

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG - SVINNDAL SKOLE. Vi viser til tilsyn gjennomført ved Svinndal skole i Våler kommune den 03.06.

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG - SVINNDAL SKOLE. Vi viser til tilsyn gjennomført ved Svinndal skole i Våler kommune den 03.06. VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 29.06.2009 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Hildegunn Molvær tlf Våler Kommune v/rådmann Herredshuset 1592 VÅLER I ØSTFOLD TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG - SVINNDAL

Detaljer

Hvorfor nasjonale veiledere og retningslinjer for tjenesteområdet? v/jorunn Lervik

Hvorfor nasjonale veiledere og retningslinjer for tjenesteområdet? v/jorunn Lervik Hvorfor nasjonale veiledere og retningslinjer for tjenesteområdet? v/jorunn Lervik Intensjonen med samhandlingsreformen gjeldende også for virksomhetsområdet helsestasjoner og skolehelsetjenesten Sømløst

Detaljer

Internkontroll i Helse Nord RHF

Internkontroll i Helse Nord RHF Internkontroll i Helse Nord RHF Utforming og oppfølging av styringsdokumentene til helseforetakene og Årlig melding til Helse- og omsorgsdepartementet Internrevisjonsrapport nr 2/06 28.02.07 INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

Vi viser til tilsyn gjennomført ved Åsen skole i Lørenskog kommune 20.10.2010. Mette S. Haugstvedt, verneombud skole Elin Wanne, rektor

Vi viser til tilsyn gjennomført ved Åsen skole i Lørenskog kommune 20.10.2010. Mette S. Haugstvedt, verneombud skole Elin Wanne, rektor VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 21.12.2010 2010/16935 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Lasse Skjelbostad tlf 920 35 096 Lørenskog kommune v/rådmannen Postboks 304 1471 LØRENSKOG TILSYNSRAPPORT MED

Detaljer