Tiltak 2001: Digitale innbyggertjenester spesialisthelsetjenesten Forprosjektrapport. Vedlegg F Funksjonelt målbilde

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tiltak 2001: Digitale innbyggertjenester spesialisthelsetjenesten Forprosjektrapport. Vedlegg F Funksjonelt målbilde"

Transkript

1 Tiltak 2001: Digitale innbyggertjenester spesialisthelsetjenesten Forprosjektrapport Funksjonelt målbilde

2 Side 2 av 43 Versjonshistorikk Versjon Dato påbegynt Revidert av Beskrivelse Status Torunn Brandt Opprettet dokument. Under arbeid Torunn Brandt Til arbeidsgruppen for kommentarer Under arbeid Torunn Brandt Til prosjektintern gjennomgang Under arbeid Edvard Nærum Formatering Under arbeid Pia Jensen / Edvard Nærum Kapittel om innbyggers brukerflate oppdatert Under arbeid Torunn Brandt Til styringsgruppen og arbeidsgruppen Under arbeid Torunn Brandt Nytt avsnitt om virksomhetsprosesser og div. justeringer Under arbeid Torunn Brandt Lagt inn nye skisser i kapittel om innbyggers brukerflate Under arbeid Edvard Nærum Til styringsgruppen Under arbeid Torunn Brandt Dokument oppdatert etter innspill fra HEMIT Under arbeid Edvard Nærum Til styringsgruppen Under arbeid

3 Side 3 av 43 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING 4 2. OVERORDNET LØSNINGSKONSEPT Én helsetjeneste på nett Innbyggertjenestene understøttes av felles virksomhetsprosesser Understøtter sykdom og behandling så vel som mestring og forebygging 6 3. FUNKSJONELT OMFANG Oversikt - 11 innbyggertjenester Tjenester knyttet til behandling og oppfølging Tjenester knyttet til mestring og forebygging Andre tjenester BRUK AV INNBYGGERTJENESTENE Innbyggere vs. bruk i spesialisthelsetjenesten Innbyggers brukerflate FUNKSJONELLE KOMPONENTER Tidslinje og forløp Helsetilstand og -kunnskap Dialog og samhandling Behandler og behandlingssted Innsyn Rettigheter og økonomi Innbyggerprofil og personvern Redaksjonelt innhold INNHOLD I DEN ENKELTE INNBYGGERTJENESTE Timeavtaler og administrativt Oppfølging og behandling Oversikt over egen helsetilstand Personlig kunnskapssenter Om behandler og behandlingssted Tilgang til journaldokumentasjon Pasientforløp Rettigheter og økonomi Samhandlingsarena Personvern og tilgangsstyring Digitale skjema Oversikt: Produktkø for 11 tjenester 42

4 Side 4 av INNLEDNING Dette dokumentet beskriver funksjonelt målbilde for digitale innbyggertjenester i spesialisthelsetjenesten (DIS). Målbildet er utarbeidet høsten 2014 som ledd i Nasjonal IKT tiltak 2001: Forprosjekt DIS, med målsetting å fremme utvikling av enkle og sikre digitale innbyggertjenester i spesialisthelsetjenesten på kort og mellomlang sikt. Målbildet gir en samlet framstilling av tjenestespekteret på relativt høyt nivå. Det danner grunnlag for prioritering i en stegvis utvikling og innføring av tjenester, og det gir mulighet for helhetstenkning i den videre løsningsutformingen. Følgende materiale fra prosjektet og fra Nasjonal IKT ligger til grunn for det funksjonelle målbildet: Behovsanalyse som kartlegger behovene til innbyggere og helsepersonell. Prinsipper for digitale innbyggertjenester, etablert med bakgrunn i behovsanalysen, lovverk og andre føringer. Idéer til tjenester, generert gjennom kartlegging av eksisterende løsninger, piloter, trender og idéer innen- og utenlands. Spesialisthelsetjenestens tjenestekatalog og tilhørende beskrivelser relatert til virksomhetsarkitektur: o Tiltak 12: Tjenesteorientert arkitektur i spesialisthelsetjenesten (2008) o Tiltak 42: Videreutvikling av spesialisthelsetjenestens virksomhetsarkitektur (2011) o Tiltak 48: Klinisk dokumentasjon for oversikt og læring (2014) o Tiltak 50: Kunnskapsbasert pasientplanlegging (2014) Figur 1. Oppsummering av behovsanalyse og prinsipper for innbyggertjenestene.

5 Side 5 av OVERORDNET LØSNINGSKONSEPT 2.1 Én helsetjeneste på nett Målsettingen er at pasienter skal ha en felles nasjonal inngangsport til digital samhandling med helsetjenesten. Gjennom helsenorge.no skal innbyggerne ha tilgang til brukervennlige, helhetlige og sikre digitale tjenester. Tjenestene blir tilgjengelig på nett tilpasset ulike formater; PC, brett eller mobil. Funksjonelle komponenter representerer en logisk «rominndeling» på helsenorge.no og sammenstiller digitale tjenester mot spesialist-, primærhelsetjenesten og andre aktører i sektoren i en felles brukerflate. Aktørene kobler seg mot helsenorge.no gjennom et sett med standardiserte grensesnitt. I tillegg til nasjonale tjenester kan behandlerspesifikke tilbud og piloter tilgjengeliggjøres. Figur 2. Innbygger møter én helsetjeneste på nett gjennom helsenorge.no. For digital samhandling med spesialisthelsetjenesten er det identifisert et sett med tjenester knyttet til situasjoner som pasienten opplever under utredning, behandling/innleggelse og oppfølging, og for periodene mellom kontaktpunktene. Tjenestene tilrettelegger for samhandling og informasjonsutveksling og er ikke knyttet mot bestemte pasientgrupper eller behandlingsløp. De representerer en verktøykasse med muligheter som kan realiseres etter hvert som tjenestene utvikles og tas i bruk i ulike deler av helsetjenesten. 2.2 Innbyggertjenestene understøttes av felles virksomhetsprosesser Det er etablert et sett med felles virksomhetsprosesser i Helsedirektoratet og Norsk Helsenett med målsetting å realisere og understøtte de digitale innbyggertjenestene på helsenorge.no på en profesjonell og effektiv måte.

6 Side 6 av 43 Figur 3. Felles virksomhetsprosesser understøtter innbyggertjenestene. Virksomhetsprosessene i Figur 3 ivaretar forhold knyttet til utvikling, vedlikehold og drift av tjenestene, så vel som brukerstøtte og avtalemessige forhold. Disse er nærmere omtalt i hovedrapporten fra forprosjekt DIS, kapitlene Error! Reference source not found. og Error! Reference source not found.. om hhv. avtalemodell og andre sentraliserte virksomhetsprosesser. 2.3 Understøtter sykdom og behandling så vel som mestring og forebygging De digitale innbyggertjenestene understøtter behovet for oversikt over prosess og innhold i et behandlingsløp. Gjennom et livsløp kan innbygger gjennomløpe en syklus bestående av utredning, behandling og oppfølging gjentatte ganger, og flere løp kan pågå i parallell. Innbyggers brukerflate på nett vil i en «sykdom og behandlingskontekst» gi en kronologisk framstilling av timeavtaler og tilknyttede helseopplysninger, eventuelt strukturert innenfor ulike behandlingsløp med tilgang til koordinator og behandlere. Figur 4. Brukerflaten understøtter to innfallsvinkler: Kronologisk forløp gir oversikt over hendelser og opplysninger knyttet til et sykdom- og behandlingsløp, mens sammenstilte opplysninger om helsetilstand gir som grunnlag for mestring og forebygging. I en «mestring og forebyggingskontekst» vil brukerflaten understøtte innbyggers behov for oversikt og innsikt i egen helsesituasjon. For dette formålet gis en samlet framstilling av innbyggers helsetilstand slik den fremkommer på et gitt punkt i livet, der flere behandlingsløp har bidratt til å generere innhold. Gjennom denne innfallsvinkelen kan innbygger opparbeide innsikt, reflektere over egen situasjon og sette egne helsemål. Ikke minst vil denne innfallsvinkelen gi et tjenestetilbud til innbyggere som er lite syke, men som er/blir engasjert i egen helse og fokuserer på forebygging og mestring gjennom egeninnsats.

7 Side 7 av FUNKSJONELT OMFANG Her gis en oversikt over målbildets omfang gjennom en overordnet beskrivelse av innbyggertjenestene som er identifisert. En mer detaljert beskrivelse følger i kapittel 6 Innhold i den enkelte innbyggertjeneste. Tjenestene er kategorisert og beskrevet slik de vil fremkomme for innbygger. For hver innbyggertjeneste er det imidlertid identifisert relaterte tjenester eller tjenestegrupper i spesialisthelsetjenesten. Disse er hentet fra beskrivelsen av spesialisthelsetjenestens virksomhetsarkitektur som definert i NIKT Tiltak 12 og Oversikt - 11 innbyggertjenester Det er identifisert 11 innbyggertjenester; se Figur 5 nedenfor. De understøtter administrative/ prosessuelle behov ved kontakt med helsetjenesten, så vel som behov for innsikt i egen helse og mekanismer for mestring og forebygging. Målbildet ser alle digitale innbyggertjenester for spesialisthelsetjenesten i sammenheng. Det vil si at det omfatter elementer som allerede er identifisert og håndteres utenfor DIS-prosjektet, slik som fritt behandlingsvalg, kvalitetsindikatorer og bestilling/refusjon av pasientreiser. Figur 5. De 11 innbyggertjenestene som inngår i målbildet for DIS. De digitale innbyggertjenestene berører store deler av spesialisthelsetjenestens virksomhet. Hovedfokus ligger rundt diagnostikk/behandling, informasjonslogistikk og kommunikasjon, men i tillegg kommer vesentlige koblinger mot logistikk/ressurshåndtering, opplæring og forskning/ressurstilgang.

8 Side 8 av 43 Figur 6. Målbildet for DIS berører store deler av spesialisthelsetjenestens virksomhet, her illustrert ved utvalgte koblinger mot spesialisthelsetjenestens tjenestekatalog. 3.2 Tjenester knyttet til behandling og oppfølging Timeavtaler og administrativt Tjenesten støtter behov for informasjon, forberedelser og oppfølging knyttet til timeavtaler/innleggelser. Fokus ligger på logistikk, kommunikasjon og servicetilbud. Innhold omfatter tidslinje med kontakthistorikk, hendelser og nye timeavtaler, pasientreiser, varsler og sikker dialog med helsetjenesten. Følgende deltjenester er identifisert: Timeavtaler Dialog med behandlingssted Informasjonsdeling med pårørende/andre Pasientreiser Ved innleggelse Behandleroversikt og kommunikasjonspartnere Dialogprofil og varsler I spesialisthelsetjenesten understøttes tjenesten i hovedsak av logistikk- og ressurshåndteringstjenester og av kommunikasjonstjenester mot pasient/pårørende Oppfølging og behandling Tjenesten støtter behov for bruk av digitale verktøy i symptomavklaring, behandling og oppfølging av tilstand, slik som utveksling av egenregistreringer og -målinger med behandler, forberedelse til konsultasjon, samt innhenting av data etter behandling. Følgende deltjenester er identifisert: Symptomavklaring Digital oppfølging og behandling

9 Side 9 av 43 Henvendelse til pasientgruppe Helseovervåkning (velferdsteknologi) Ekspertvurdering I spesialisthelsetjenesten understøttes tjenesten av kliniske tjenester innen både diagnostikk og behandling Om behandler og behandlingssted Tjenesten støtter behov for oversikt over nåværende og tidligere behandlere og behandlingssteder. Tilgang gis til generell informasjon inkludert kontaktopplysninger, behandlingstilbud og kvalitet; behandlingsstedsvalg. Oversikten kan suppleres ved egenregistrering. Følgende deltjenester er identifisert: Behandlerhistorikk Praktisk informasjon Behandlingstilbud Behandlingskvalitet Valg av behandlingssted I spesialisthelsetjenesten understøttes tjenesten av kommunikasjonstjenester og av informasjonslogistikktjenester Tilgang til journaldokumentasjon Tjenesten støtter behov for innsyn i dokumentasjon om seg selv hos behandler, samt hvordan denne er brukt. Funksjonalitet omfatter innsyn i journaldokumenter, strukturert informasjon og logg over bruk. Det gis også støtte for dialog for melding av feil, administrasjon av tilganger, forklaringer etc. Følgende deltjenester er identifisert: Enkeltdokumenter i pasientjournal Innsyn i pasientjournal Brukslogg for pasientjournal Dialog vedrørende pasientjournal I spesialisthelsetjenesten understøttes tjenesten av informasjonslogistikktjenester og av kommunikasjonstjenester mot pasient/pårørende Pasientforløp Tjenesten støtter behov for oversikt over pasientens forløp. Innhold omfatter henvisning, standardisert og personlig/planlagt behandlingsforløp i forhold til faktisk forløp, og dessuten beslutningsstøtte ved behandlingsalternativer samt utløsning av rettigheter ved fristbrudd etc. Følgende deltjenester er identifisert: Henvisning Standardisert forløp Individuelt forløp Beslutningsstøtte i forløp

10 Side 10 av 43 I spesialisthelsetjenesten understøttes tjenesten av kliniske tjenester Samhandlingsarena Tjenesten støtter behov for samhandling i grupper innen behandlingsløp og i forbindelse med individuell plan. Innhold består i grupperom for utarbeiding/oppfølging av plan og deling av informasjon, der deltakere er behandlere, innbygger og evt. pårørende. Det er funksjonalitet for deltakeradministrasjon. Følgende deltjenester er identifisert: Individuell plan Samhandlingsrom I spesialisthelsetjenesten understøttes tjenesten av informasjonslogistikktjenester og av kommunikasjonstjenester mot pasient/pårørende. 3.3 Tjenester knyttet til mestring og forebygging Oversikt over egen helsetilstand Tjenesten støtter behov for å logge og ha tilgang til strukturert informasjon om egen helse. Innhold omfatter opplysninger om diagnose, behandlinger, legemidler, symptomer mm., samt egenmålinger (m-helse), medisinske prøver og -resultat. Følgende deltjenester er identifisert: Helseopplysninger Egenmålinger (m-helse) Sammenstilling og visualisering Medisinske prøver Resepter/Legemidler I spesialisthelsetjenesten understøttes tjenesten av kliniske tjenester innen diagnostikk og av informasjonslogistikktjenester Personlig kunnskapssenter Tjenesten støtter behov for person-/situasjonstilpasset informasjon ved å tilgjengeliggjøre relevant informasjon om diagnoser, behandlinger, øvelser, legemidler, pasient- og støtteorganisasjoner. Innhold omfatter også oppslagsverk for medisinsk terminologi. Følgende deltjenester er identifisert: Personlig kunnskapsoversikt Helse-, sykdoms- og behandlingsrelatert informasjon Pasientkontakt/Forum Oppslagsverk for medisinsk terminologi Oversettelsesverktøy

11 Side 11 av 43 I spesialisthelsetjenesten understøttes tjenesten i hovedsak av tjenester som tilbyr opplæring av pasienter og pårørende. 3.4 Andre tjenester Rettigheter og økonomi Tjenesten støtter behov for person-/situasjonstilpasset veiledning ved å tilgjengeliggjøre relevant informasjon om rettigheter, for eksempel relatert til fristbrudd, vedtak, eller diagnose. Innhold omfatter også oversikt over egen helseøkonomi i form av søknader, vedtak og egenandeler. Følgende deltjenester er identifisert: Personlig rettighetsveileder Søknader og vedtak Helseøkonomi I spesialisthelsetjenesten understøttes tjenesten i av ikke-medisinske og øvrige tjenester Personvern og tilgangsstyring Tjenesten støtter innbyggers behov for å gi fullmakt til at andre kan agere på egne vegne, til å samtykke til innsyn i/utlevering av egne data, for eksempel til forskningsformål, og til å regulere sin deltakelse i nasjonale helseregistre og andre registre. Følgende deltjenester er identifisert: Autorisasjon og tilgang Logg over bruk Fullmakter og verge Samtykke til forskning/utlevering Deltakelse i helsetjenester/registre I spesialisthelsetjenesten understøttes tjenesten av øvrige tjenester for sikkerhet, samt forskningstjenester for tilgang til ressurser Digitale skjema Tjenesten støtter behov for utveksling av strukturert informasjon mellom innbygger og helsetjenesten. Funksjonalitet omfatter definisjon av skjema gjennom struktur, innhold og regler. Videre dekkes skjemautfylling ved gjenbruk/pre-utfylling, samt lagring og distribusjon av skjema. Innhold omfatter også en skjemakatalog med nasjonale skjema. Følgende deltjenester er identifisert: Skjemautfylling Lagring og distribusjon av skjema Administrasjon av skjemaløsning Skjemadefinisjon Katalog med nasjonale skjema I spesialisthelsetjenesten håndteres tjenesten av tjenester for informasjonslogistikk og fagstøtte.

12 Side 12 av BRUK AV INNBYGGERTJENESTENE Her følger først noen betraktninger rundt innbyggers bruk av tjenestene og hvordan innføring av tjenestene kan påvirke behandlere og andre i spesialisthelsetjenesten. Derettes beskrives et konsept for innbyggers brukerflate, slik den kan fremstå på helsenorge.no når sentrale deler av målbildet er realisert. 4.1 Innbyggere vs. bruk i spesialisthelsetjenesten Gjennom sin brukerflate på helsenorge.no skal innbygger møte én helsetjeneste på nett. Alle innbyggertjenestene som er identifisert for spesialisthelsetjenesten, tilbyr innhold og funksjonalitet som vil være tilgjengelig i innbyggers brukerflate. Det vil være opp til den enkelte innbygger å ta i bruk tjenestene i større eller mindre grad, eventuelt ved å involvere pårørende. Som pårørende vil det med digitale tjenester være betydelig enklere å opparbeide oversikt og løpende kunne støtte andre i å ivareta sin helse. Figur 7. Brukernes forhold til tjenestene. Innbygger benytter alle tjenestene. Bruker i spesialisthelsetjenesten involveres i dialog/elektronisk samhandling. Brukere i spesialisthelsetjenesten vil ha et direkte forhold til de tjenestene som omfatter dialog/elektronisk samhandling med innbygger. De øvrige tjenestene understøttes av systemløsninger som utveksler data mellom innbygger og helsetjenesten. Datautvekslingen påvirker ikke nødvendigvis arbeidsprosessene direkte, selv om krav til datakvalitet vil øke når opplysninger tilgjengeliggjøres utenfor virksomhetens egne systemer. Imidlertid vil innbyggertjenestene kunne bidra til at pasientene blir mer informert og involvert, noe som kan påvirke kontakt og dialog også utenfor den digitale kanalen. De digitale innbyggertjenestene understøtter utveksling av strukturerte opplysninger mellom innbygger og helsetjenesten. Digitale skjema muliggjør innhenting av nye opplysninger fra innbygger, for eksempel for å dokumentere effekt av gjennomført behandling. Dette kan bidra til raskere utvikling av ny kunnskap, og dermed påvirke hvordan kunnskap dokumenteres og benyttes i forskning, opplæring, pasientplanlegging og -behandling.

13 Side 13 av Innbyggers brukerflate Oppgave- og tjenesteorientering Designprinsipper (Morville) Med brukerflate menes her det sanselige grensesnittet en innbygger har for å interagere med tjenestene. Brukerflaten omfatter hvordan informasjon og funksjonalitet blir presentert for brukeren, herunder hvordan informasjonen er oppdelt i forståelige deler, og hvordan brukeren beveger seg mellom disse. Utviklingen av brukerflaten vil være fundamentert på definerte og godt dokumenterte design- og brukervennlighetsprinsipper som gjelder for helsenorge.no som helhet. Prinsippene er basert på en kjent, internasjonal modell utviklet av informasjonsarkitekt Peter Morville. Disse kan enkelt oppsummeres slik: En bruker vil oppleve de digitale innbyggertjenestene som tilbys for spesialisthelsetjenesten som verdifulle hvis de er: Lettfunnet: Innebærer at tjenestene er enkle å finne fram til, og lett å finne fram i. Tilgjengelig: Innebærer at tjenestene er tilgjengelige for alle brukergrupper uavhengig funksjonsevne. Attraktiv: Innebærer at tjenestene har et brukergrensesnitt som er tiltalende, enkelt, ryddig og i henhold til formål og målgruppe. Brukervennlig: Innebærer at tjenestene er tilpasset brukernes forutsetninger og tilrettelagt for enkel og effektiv bruk. Troverdig: Innebærer at tjenestene framstår pålitelige og sikre, og i samsvar med avsenders intensjon. Nyttig: Innebærer at tjenestene bidrar til en effektiv realisering av bestemte formål, både helsefaglige, samfunnsmessige og for brukerne. Disse brukervennlighetsprinsippene vil være med å realisere målbildet, og samtidig innfri innbyggerens behov. Merk at forprosjektet har vurdert et overordnet konsept for brukerflate, men ikke videre detaljering, design og brukertesting. Skissene skal derfor oppfattes som illustrasjoner av mulige løsningsveier framover. Inngangsvei til Min helse Innbygger skal møte tjenestene i kontekst av brukerflaten til Min helse etter pålogging på helsenorge.no. Brukerflaten til Min helse skal oppleves oppgave- og tjenesteorientert i motsetning til brukerflaten på de ikke innloggede sidene på helsenorge.no, som preges av redaksjonell informasjon. Figur 8 til Figur 10 under viser overgangen fra åpne sider på helsenorge.no til Min helse.

14 Side 14 av 43 Figur 8. Forside helsenorge.no. Inngangen til Min helse skilles visuelt fra menypunktene til de redaksjonelle sidene under Helse, livsstil og sykdom og Helsehjelp og rettigheter. Dette for å kunne skape en forventning hos innbygger til at området Min helse representerer noe helt annet enn den ikke innloggede delen av helsenorge.no. Figur 9. Megameny Min helse før innlogging. Innbygger presenteres for ulik informasjon som til sammen skal sikre god forståelse for, og innsikt i, hva Min helse er og kan brukes til. Dette kan være en e-læringsbasert demo av de viktigste tjenestene og hvordan de kan spille sammen for at innbygger skal oppleve Min helse som én sømløs helsetjeneste på nett. Hovedfokus er å skape en mental modell av hvordan Min helse kan bli for hver enkelt innbygger.

15 Side 15 av 43 Figur 10. Toppfelt på Min helse etter innlogging. Toppfeltet på Min helse vil understøtte behovet for maksimal fokus på tjenestene som tilbys gjennom brukerflaten. Det betyr blant annet at inngangsveiene til de redaksjonelle sidene blir borte fra menystrukturen på Min helse, men vil være tilgjengelig for innbygger ved hjelp av en vekselsfunksjonalitet som tar deg tilbake til åpne sider. Innlogget status vil være tydelig markert, inklusiv funksjonalitet for å logge ut. Det globale søkevinduet fjernes fordi det ikke vil være mulig å gjøre et godt, felles søk på Min helse, da innholdet vil ligge spredt i både eksterne og interne datakilder. Søk vil heller gjøres tilgjengelig lokalt i tilknytning til enkelte sider/informasjonssamlinger som f. eks.: Søk i dine journaldokumenter, søk i innboksen din, og lignende. Hjelp og brukerstøtte Å tilby innbyggeren et lett tilgjengelig hjelpesystem er nylig blitt et eget kvalitetskriterium for innbyggertjenester, definert av Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi). Målgruppedefinisjonen og brukerinnsikten som foreligger i forprosjektet tilsier at brukerflaten på Min helse bør ta høyde for at innbyggeren hverken forstår systemet, prosessene, eller sin helsesituasjon i møte med tjenestene. Derfor vil det være essensielt å tilby lett tilgjengelig hjelp/brukerstøtte både i kontekst av prosesser, sider, funksjoner og kontroller som i seg selv ikke er selvforklarende. Samtidig er det viktig å ta høyde for at beslutningsstøtte og hjelp ikke skal komme i veien for "ekspertbrukeren". Der hvor interessene til ekspertbrukere og nybegynnere kommer i konflikt, skal nybegynnernes behov veie tyngst.

16 Side 16 av 43 Figur 11. Eksempel på kontekstuell hjelp for elementer på forskjellige nivåer på en tenkt side i løsningen. Et hjelpesystem på Min helse bør være mulig å skru av og på fra en globalt tilgjengelig hjelpefunksjon. En side med hjelp skrudd på vil da vise hjelp og støtte på ulike nivåer i brukerflaten. Snarveier oppgaveløsing Innbygger får lett tilgang til en egen meny med ulike grupperinger av snarveier, eller direkte innganger til underliggende tjenester i Min helse. Disse snarveiene vil peke til de viktigste oppgavene innbyggeren har behov for å få løst i forhold til sin helse. Identifiserte grupperinger er mest brukte tjenester, tjenester knyttet til fastlegen, og snarveier det er mulig å definere selv. Bruk av snarveier er et hyppig anvendt navigasjonsprinsipp på komplekse tjenestenettsteder som har en sammensatt målgruppe som benytter tjenestene på fast basis.

17 Side 17 av 43 Figur 12. Direkte innganger til ulike tjenester på tvers av innholdsnivåer. Denne type navigasjon kan styres etter hvilke tjenester innbyggeren benytter hyppigst, uavhengig av hvor tjenestene er plassert i informasjonsarkitekturen. Snarveier gir god avlasting til den faste menystrukturen på Min helse, med hensyn til antall innganger som alltid er tilgjengelig i brukerflaten. Snarveier gir også gode muligheter for å fremheve nye tjenester etter hvert som de legges til. Med den store variasjonen i målgruppens behov og ferdighetsnivå er det naturlig å la innbygger selv få bygge og administrere sine egne snarveier. Det skal være enkelt å opprette, redigere og slette disse etter behov. En egen definert snarvei kan være alt fra et lagret søkeresultat, en egen side, eller en enkeltstående tjeneste.

18 Side 18 av Innholdsområder i brukerflaten Helseoversikt med helsetilstand Brukerflaten på Min helse skal presentere tjenestene på en felles oversiktsside Min helseoversikt", gjennom et enkelt og modulbasert grid som lett skal kunne tilpasse seg ulike flater og enheter. Den globale, nedfellbare megamenyen fra de åpne sidene erstattes av et eget navigasjonssystem for hele Min helse. Dette står fast på alle sider og dermed vil oppfattes tettere knyttet til innholdet og konteksten. Menysystemet vil bestå av logiske grupperinger som enkelt og effektivt vil lede innbygger til de viktigste innholdsområdene i løsningen. Siden Min helseoversikt vil framstå ulikt, avhengig av mengde og type innhold som vises på siden. Gridet tar høyde for dette. Et overordnet prinsipp for brukerflaten er derfor at en innbygger som har få kontaktpunkter med helsetjenesten ikke skal oppleve sin helseoversikt mindre nyttig eller relevant enn en innbygger som er digitalt aktiv på flere helsearenaer, og ofte i kontakt med helsetjenesten. Figur 13 og Figur 14 under viser eksempler på to ulike representasjoner av Min helseoversikt.

19 Side 19 av 43 Figur 13. Eksempel på Min helseoversikt for innbygger med få og sjeldne kontaktpunkter med helsetjenesten.

20 Side 20 av 43 Figur 14. Eksempel på Min helseoversikt for innbygger som er aktiv på flere helsearenaer, og ofte i kontakt med helsetjenesten. Sentralt i Min helse har innbygger tilgang til området Din helsetilstand. Her samles og struktureres innbyggers helseopplysninger og gir tilgang til et utvalg relevant, generelt støttemateriale. Tilgang til støttematerialet gis gjennom innbyggers personlige kunnskapssenter og kan omfatte artikler med informasjon om sykdom, behandling og undersøkelser, så vel som e-læring, beslutningsstøtte- og andre verktøy. Din helsetilstand representert på innbyggers helseoversikt skal raskt kunne gi et overblikksbilde av innbyggers helsesituasjon og behandlinger aktive og inaktive. Komponenten er tenkt visualisert som ulike fliser eller innholdsvinduer der den strukturerte helseinformasjonen hører hjemme hver kategori i sin flise. Det vil bli utarbeidet et regelsett for hvilke fliser som vises, og i hvilken rekkefølge. Første flise vil alltid inneholde kategorien helsetilstand/forløp, dersom innbyggeren har fått en diagnose eller annen tilstand som følges opp. Det er for å gi en tydelig og lett finnbar inngang til egne

21 Side 21 av 43 behandlingsrom med filtrert helseinformasjon knyttet til den spesifikke helsetilstanden. Behandlingsrom omtales i neste avsnitt. I tillegg til helsetilstand/forløp, er det foreløpig identifisert kategorier for prøver og prøvesvar, resepter og legemidler, allergier og sykdommer, vaksiner, strukturerte og ustrukturerte egenmålinger og egne oppføringer. Listen er ikke uttømmende. Flisene kan enten være statiske, visuelle inngangsveier til egne landingssider for hver kategori (f. eks. se alle prøvesvar, resepter og lignende), eller de kan vise direkte en visualisering av den faktiske strukturerte informasjonen som flisen formidler (figurer, diagrammer og trender). Mulighetene for ulike visningsalternativer må utredes nærmere. Din helsetilstand kan også støtte innbyggere i å ivareta sin helse på egen hånd. Se Figur 17. Innbygger kan selv gjøre seg refleksjoner om utvikling i symptomer og generell trivsel, foreta egenmålinger og sette seg konkrete helsemål, som kan følges opp av egenaktiviteter, eventuelt understøttet av digitale verktøy/kampanjer. Et eksempel kan være at innbygger føler seg tung og i dårlig form, tar i bruk badevekt og pulsklokke, bestemmer seg for å komme i form før sommeren, og deretter får tilgang til verktøy for vektreduksjon og bedre puls for å foreta observasjoner og egenmålinger. Tilsvarende kan tenkes innen kosthold, røykeslutt og generelt for områder som forutsetter atferdsendring som supplement til medisinsk behandling. Behandlingsrom Et behandlingsrom er en fokusert/filtrert visning av helseopplysninger, hendelser, kontaktinformasjon og støttemateriell tilknyttet en helsetilstand, diagnose eller pakkeforløp. En innbygger kan ha flere diagnoser og være i flere pasientforløp. Et behandlingsrom skal gi innbyggeren en samlet oversikt over informasjon som angår innbyggeren for ett enkelt forløp og kan ses på som en gruppering av relevante data og støttemateriell. Et behandlingsrom skal opprettes dersom innbyggeren blir innlemmet i et formelt definert forløp (for eksempel pakkeforløp for kreft). Det skal også kunne opprettes i forbindelse med en diagnose (for eksempel diabetes) eller basert på egenobservasjoner/symptomer som det gir mening for pasienten å gruppere informasjon om (f.eks. vondt i kneet ). Det vil også være naturlig å samle alle aktiviteter og informasjon knyttet til fastlegen i et eget behandlingsrom. Behandlingsrom samler informasjon basert på diagnosekoder og i hvilken kontekst forskjellige hendelser/funksjoner er initiert, samt at det vil være mulig å manuelt knytte elementer til behandlingsrommet. Behandlingsrom vil også kunne brukes der innbyggeren ønsker å sette seg helsemål og jobbe mot dette - f.eks. Kom i form. Grupperingen i behandlingsrom gir også mulighet for å eksponere rommene som en snarvei til ønsket informasjon i innbyggerens brukerflate. Verdien av et behandlingsrom for innbyggeren ligger i å kunne organisere og gjenfinne all informasjon knyttet til enkelt forhold på en god måte. For en diabetiker med regelmessig oppfølging, målinger og kontroller vil det kunne være fordelaktig og gjenfinne alle avtaler, målinger og hendelser knyttet til denne diagnosen på ett sted. På samme måte vil en person i et kreftforløp kunne få all informasjon knyttet til sin behandling og sykdomsutvikling i én kontekst, hvor det også vil kunne vises hva som er de neste forventede stegene i forløpet, viktige beslutningspunkter for valg av behandling, prøveresultater, osv.

22 Side 22 av 43 Figur 15. Prinsippskisse av behandlingsrom. Tidslinje Tidslinjen er et bærende element i løsningen. Den er en kronologisk visning av ulike hendelser eller kontaktpunkter innbygger har med helsetjenesten ut fra et definert regelsett. Det vises både historiske hendelser, hendelser knyttet til dagens dato, eller nært forestående, eller hendelser/ timeavtaler som kun skal skje i framtida. Hendelser på tidslinjen kan være timeavtaler med tilknyttet informasjon og dialog, prøvesvar, resepter, epikriser og henvisninger, egne oppføringer, dialog med behandler, diagnose og pasientreiser. Hendelser "bor" på tidslinjen - om man skal finne tilbake til en hendelse finner man den alltid her. Hendelser organiseres kronologisk etter når hendelser finner sted. Nye innslag og endringer knyttet til en hendelse, som f. eks svar på en dialog, endring av avtaletidspunkt etc. vil ikke påvirke plasseringen av hendelsen i den kronologiske rekkefølgen. Mao.: Hendelsen vil ikke legge seg øverst i tidslinjen som sist oppdattert. Innbyggeren vil gjøres oppmerksom på endringer/nye hendelser gjennom egne visninger som viser de nyeste hendelsene/oppdateringene. Visningen av tidslinjen skal kunne filtreres slik at innbygger kan forholde seg til utvalgte deler av linjen eller typer informasjon på linjen. Hendelser vil kunne representeres av svært enkle elementer (som for eksempel en tidsangivelse for når noe fant sted) til mer omfattende, sammensatte elementer (for eksempel timeavtale med behandler/tid/sted/status og tilhørende dialog eller kommentarer). For å møte innbyggerens behov for informasjon i forskjellige situasjoner vil elementer på tidslinjen trekkes ut og presenteres for innbyggeren i andre kontekster enn tidslinjen. Et element på tidslinjen vil presenteres på en konsistent måte (kalt "molekylvisning", siden det kan være sammensatt av flere elementer/"atomer") En slik presentasjon vil være definert av hvilke data som skal vises, og til dels hvordan de vises. Hensikten med "molekylvisning" er å gjøre elementet - f.eks. en timeavtale -

23 Side 23 av 43 gjenkjennelig også om den vises i en annen kontekst enn tidslinjen. "Molekylvisningen" vil variere for forskjellige typer hendelser. Der hvor det er naturlig å knytte kommunikasjon til en konkret hendelse (for eksempel timebestilling, resptfornyelse) vil innbyggeren kunne initiere slik kommunikasjon i kontekst av det aktuelle elementet på tidslinjen. Figur 16. Tidslinje som bærende element i Min helse der innbygger kan se hendelser i flere kontekster.

24 Side 24 av FUNKSJONELLE KOMPONENTER Innbyggers brukerflate med digitale tjenester mot spesialisthelsetjenesten realiseres gjennom et sett funksjonelle komponenter. Her gis en overordnet beskrivelse av hver enkelt komponent og det innhold og funksjonalitet den realiserer. De funksjonelle komponentene understøttes av tekniske løsninger som beskrives i det tekniske målbildet; se Vedlegg - DIS - Teknisk målbilde. 5.1 Tidslinje og forløp Tidslinjen vil være et bærende element i Min helse. Den gir innbygger en kronologisk fremstilling av hendelser relatert til helsetjenesten: henvisninger, timeavtaler, pasientreiser, meldinger til/fra behandler og øvrige hendelser som resulterer i at nye opplysninger om helsetilstand blir tilgjengelig for innbygger, slik som for eksempel en diagnose, et prøvesvar eller en ny resept. Tidslinjen gir tilgang til funksjonalitet som er relevant for den aktuelle hendelsen. For eksempel kan en timeinnkalling gi grunnlag for å stille et spørsmål eller bestille pasientreise, en gjennomført time kan gi grunnlag for å søke om refusjon av reiseutgifter, og et sykehusopphold kan gi tilgang til tjenester for innlagte. Innbygger vil finne sin historikk gjennom en helhetlig tidslinje, eller gruppert i såkalte behandlingsrom. Tidslinje- og forløpskomponenten tilbyr ulike varianter av behandlingsrom. For et strukturert behandlingsforløp vil det automatisk opprettes et behandlingsrom som håndterer standardisert og planlagt individuelt forløp sammenstilt med det faktiske forløpet, og på det grunnlag understøtter veivalg/behandlingsvalg og identifikasjon av eventuelle fristbrudd. Innbygger kan imidlertid også opprette egne behandlingsrom og selv knytte innhold til det, for eksempel for oppfølging av sine personlige helsemål. Tidslinje- og forløpskomponenten har eierskap til og kontroll på alle oppdateringer, hendelser og avtaler, og sørger for at innbygger gjøres oppmerksom på hva som har skjedd og om noe skal skje. Tidslinjen suppleres av en kalender og en innboks som er nyttige i seg selv, og som dessuten leder innbygger til tidslinjen eller tilhørende behandlingsrom når det er hensiktsmessig: Kalender gir oversikt og påminnelser om kommende avtaler. Innboksen viser all kommunikasjon og varsler innbygger om nye oppdateringer. 5.2 Helsetilstand og -kunnskap Innenfor helsetilstand og -kunnskap samles og struktureres innbyggers helseopplysninger og tilhørende relevant, generelt støttemateriale. Helseopplysninger kan stamme fra pasientjournaler og helseregistre som for eksempel kjernejournal, eller registreres av innbyggeren selv. Opplysninger om helsetilstand fremkommer gjennom undersøkelses- og behandlingsløp: Opplevde symptomer konkretiseres i form av målinger/tegn, det stilles en diagnose som grunnlag for behandling, med påfølgende oppfølging og nye gjennomløp. Hvert steg i løpet resulterer i data, registrert av behandler og av innbygger selv, som bidrar til at innbygger får oversikt over sin

25 Side 25 av 43 nåværende helsesituasjon. Figuren nedenfor illustrerer det sykliske løpet og opplysninger som kan samles inn i hvert steg. Figur 17. Opplysninger om helsetilstand samles inn og struktureres. I denne modellen kan innbygger også gjennomløpe stegene på egen hånd. Basert på egne refleksjoner og målinger kan innbygger sette seg konkrete helsemål og gjennomføre tiltak i form av egenaktiviteter, eventuelt understøttet av digitale verktøy. Dette er aktuelt innen vektreduksjon, trening, kosthold, røykeslutt og generelt for områder som forutsetter atferdsendring som supplement til medisinsk behandling. Helsetilstand- og kunnskapskomponenten vil tilby opplysninger om helsetilstand til tidslinjen, som fremstiller utvalgt informasjon kronologisk i tid. Helsetilstand- og kunnskapskomponenten eier imidlertid opplysningene og kan fremstille dem strukturert og relatert til støttemateriale, og eventuelt visualisert i form av trender etc. Innbygger kan samle en stor mengde helseinformasjon, spesielt dersom helsetilstanden tilsier gjentatte målinger. Helsetilstand- og kunnskapskomponenten vil håndtere manuelle egenregistreringer så vel som kobling mot m-helseverktøy for innhenting av egenmålinger. I tillegg lar den innbygger laste inn dokumenter og annen ustrukturert helseinformasjon. Egenregistrerte opplysninger vil lagres i innbyggers personlige helsearkiv. På enkelte områder er det aktuelt å etablere et samspill med egenregistrerte opplysninger i kjernejournal, slik at innbygger kan velge å tilgjengeliggjøre sine opplysninger for helsepersonell gjennom denne kanalen. Tilgang til støttemateriale som er relevant ut i fra innbyggers helsesituasjon, gis gjennom innbyggers kunnskapssenter. Dette kan omfatte artikler med informasjon om sykdom, behandling og undersøkelser så vel som e-læring, beslutningsstøtte- og andre verktøy. Innbygger kan selv påvirke innholdet i kunnskapssenteret ved å oppgi sine interesser.

26 Side 26 av Dialog og samhandling Flere av innbyggertjenestene omfatter dialog med behandlere og andre. Dette understøttes av dialog- og samhandlingskomponenten. Her håndteres sending og mottak av meldinger med strukturert og ustrukturert innhold. Dette omfatter tekstlige meldinger og vedlegg og timebestilling så vel som utfylling av strukturerte skjema og deling av data inkludert egenmålinger. Dialog- og samhandlingskomponenten har oversikt over og styrer hvem innbyggeren kan starte en dialog med, ut i fra det/de behandlingsløp som er aktive og hvilke behandlere som følger opp innbygger, eventuelt en koordinator. Det vil også finnes mottakere som er tilgjengelige uten at innbygger har et aktivt forløp, slik som journalansvarlig ved virksomhetene. Tilsvarende begrenses behandlers og behandlingsstedets mulighet til å kommunisere digitalt med innbyggeren. Ikke alle innbyggere vil være aktive brukere av digitale tjenester, og innbygger kan dessuten kontrollere sin dialog med helsetjenesten gjennom en personlig dialogprofil som definerer hvilken type informasjon som ønskes mottatt fra hvilke aktører. Dialog- og samhandlingskomponenten sørger for at kun ønsket dialog finner sted og ivaretar eventuell varsling når nytt innhold blir tilgjengelig og når sendte meldinger ikke blir lest. Dialog- og samhandlingskomponenten understøtter også behovet for samhandling innen en gruppe når innbygger følges opp av et behandlingsteam, eller har behov for individuell plan. I slike situasjoner kan det etableres et samhandlingsrom der hele teamet deler informasjon, eventuelt nyansert i henhold til deltakernes rolle i teamet. Gjennom deltakeradministrasjon kan deltakere fra helsetjeneste, kommune og eventuelt pårørende involveres, i tillegg til innbyggeren selv. Innenfor dialog og samhandling håndteres også tilgang til digitale behandlingsverktøy. Dette kan være eksterne verktøy som inngår i løpende dialog, eller som ressurser i et samhandlingsrom. 5.4 Behandler og behandlingssted Informasjon knyttet til virksomhetene behandlingssted og behandlingstjenester omfatter både ustruktuert og strukturert informasjon: Generell informasjon om behandling og praktiske forhold så vel som periodiske data om ventetid, volum og kvalitet. Behandler- og behandlingsstedskomponenten understøtter innbyggers behov for å forberede seg og finne fram i helsetjenesten, så vel som mulighetem til å foretata et informert valg av behandlingssted. Informasjonsinnholdet kan søkes fram også uten å logge inn, men innlogget innbygger får direkte tilgang til det som er relevant ut i fra sitt eget forløp. På sikt vil også valg av behandlingssted kunne gjennomføres digitalt. 5.5 Innsyn Innsynskomponenten understøtter innbyggers innsynsrett. Dette omfatter innsyn i behandlers dokumentasjon i form av pasientjournaler så vel som nasjonale registre, for eksempel kjernejournal.

27 Side 27 av 43 Innsynskomponenten bygger opp og viser en innholdsfortegnelse over innbyggers journaldokumentasjon, slik at innbygger kan hente fram enkeltelementer etter ønske. Innbygger gis også mulighet til å gjøre oppslag direkte mot journaler og registre som ikke støtter slik funksjonalitet. Tilsvarende gir komponenten mulighet for innsyn i registrenes logg over bruk. Gode muligheter for søk og filtrering er vesentlig. 5.6 Rettigheter og økonomi Enkelte rettigheter er allmenne, mens andre er betinget av innbyggers helsesituasjon og forløp. En rettighet kan for eksempel være utløst av en henvisning, et vedtak eller en diagnose. Rettighet- og økonomikomponenten holder oversikt over innbyggers gjeldende rettigheter og tilknyttet veiledning og kontaktpunkter for oppfølging. Den faktiske informasjon og veiledning er basert på generelt, redaksjonelt innhold inkludert referanser til eksterne ressurser. Rettighet- og økonomikomponenten tilgjengeliggjør også relevante søknadsordringer, slik som refusjon av reiseutgifter. Den har eierskap til innbyggers innsendte søknader og tilhørende vedtak, og håndterer presentasjon og eventuell påvirkning av rettigheter og økonomiske forhold. Samspill med Sikker digital postkasse (SDP) er aktuelt når det gjelder formelle vedtaksbrev. Helseøkonomi ligger også i denne komponenten. Økonomiområdet omfatter oversikt over egenandeler, egenandelstak og eventuelt frikort, med mulighet til å registrere egne tillegg. Som ledd i dette håndteres økonomiske konsekvenser av rettigheter og vedtak. 5.7 Innbyggerprofil og personvern Innbyggerprofil- og personvernkomponenten har ansvar for innbyggers kontaktopplysninger og innstillinger for hhv. brukspreferanser og personvern. Profilen presenteres samlet, selv om datagrunnlaget er spredt på flere kilder. Innbyggerprofil- og personvernkomponenten ivaretar også autorisasjon og administrasjon av tilganger. Regler kan gjelde generelt eller baseres på innstillinger registrert av innbygger: Fullmakter og verge; pårørende og andre som skal opptre på innbyggers vegne. Samtykke til utlevering av data til registre/aktører, for eksempel til forskning. Deltakelse i nasjonale helsetjenester/registre; reservasjoner og samtykker.

28 Side 28 av 43 Figur 18. Innbyggers personverninnstillinger, inkludert samtykke til forskning. Komponenten tar vare på informasjon om innlogginger, bruk av tjenestene og forespørsler om utlevering fra eksterne parter. 5.8 Redaksjonelt innhold Dette er innhold som er tilgjengelig på helsenorge-plattformen utenfor innlogging. Innholdet er strukturert som artikler, veivisere og annet. Det vil bli utviklet betydelig mer innhold knyttet til behandlinger og behandlingssteder, som også vil være tilgjengelig på spesialisthelsetjenestens nettsteder. (Ref. prosjektet Felles nettløsning for spesialisthelsetjenesten.) Det redaksjonelle innholdet gjøres tilgjengelig for innbyggeren gjennom navigasjon og søk. Ved å strukturere innholdet og knytte metadata til hvert element, kan relevant innhold tilgjengeliggjøres når innbygger er innlogget, basert på registrerte helseopplysninger, utløste rettigheter og innbyggers registrerte preferanser. 6. INNHOLD I DEN ENKELTE INNBYGGERTJENESTE Her beskrives innhold og funksjonalitet som tilbys gjennom innbyggertjenestene. Formen på beskrivelsen er tilpasset et smidig utviklingsløp ved at det for hver av de 11 tjenestene er etablert en helt overordnet produktkø med høynivå brukerhistorier (kalt epos i Scrum-terminologi). For hver høynivå brukerhistorie gis en stikkordsmessig beskrivelse av hva den kan omfatte. Verifisering og detaljering av funksjonalitet vil skje gjennom nedbrytning i mer detaljerte brukerhistorier og beskrivelser etter hvert som tjenestene prioriteres utviklet. For hver høynivå brukerhistorie er det identifisert en relatert tjeneste eller tjenestegruppe i spesialisthelsetjenestens tjenestekatalog, hentet fra spesialisthelsetjenestens virksomhetsarkitektur som definert i NIKT Tiltak 12 og 42.

29 Side 29 av Timeavtaler og administrativt Timeavtaler Som innbygger får jeg informasjon om og administrerer mine timeavtaler, slik at jeg får oversikt over hva som skal skje når og hvor og informasjon om eventuelle forberedelser. Funksjonalitet: Vise tid, sted og behandler for timeavtale med referanse til praktisk informasjon fra behandlingssted. Hjelp til å finne fram. Informasjon om hva som skal skje. Historisk og framtidig. Ta initiativ for å flytte/avbestille timeavtale, eventuelt bestille selv. I spesialisthelsetjenestens tjenestekatalog: Logistikk og ressurshåndteringstjenester: Timebok for pasient Dialog med behandlingssted Som innbygger kan jeg kontakte og motta informasjon fra mitt behandlingssted, eventuelt knyttet til en timeavtale, slik at jeg kan få svar på praktiske spørsmål, forberede meg til time og motta informasjon som er relevant for mitt forløp. Funksjonalitet: Melding med fritekst og vedlegg. Før og etter time; forberedelse og etterarbeid. For eksempel innkallingsbrev, spørsmål knyttet til time, skjema som fylles ut før eller etter timeavtale, epikrise/poliklinisk notat ved avsluttet behandling. I spesialisthelsetjenestens tjenestekatalog: Kommunikasjonstjenester/Pasient: Informasjonstjeneste for pasient/pårørende Informasjonsdeling med pårørende/andre Som innbygger kan jeg dele informasjon om meg med mine pårørende eller andre, slik at jeg kan involvere mine nærmeste i forberedelser, vurderinger og valg knyttet til mitt forløp. Funksjonalitet: Dele mottatte meldinger og annet innhold sikkert gjennom personlig helsearkiv. Deling av ikke-sensitiv informasjon; kan involvere e-post og sosiale medier. I spesialisthelsetjenestens tjenestekatalog: Kommunikasjonstjenester/Pasient: Informasjonstjeneste for pasient/pårørende Pasientreiser Som innbygger håndterer jeg reise, eventuell utgiftsrefusjon og annen logistikk i sammenheng med min timeavtale, slik at jeg opplever det praktiske og økonomiske som en integrert del av prosessen rundt undersøkelse/behandling. Funksjonalitet: Bestille reisebistand, få informasjon om tildelt pasientreise, alternativt knytning mot å søke reiserefusjon. I spesialisthelsetjenestens tjenestekatalog: Logistikk og ressurshåndteringstjenester: Transportkoordineringstjeneste.

30 Side 30 av Ved innleggelse Som innbygger får jeg før/under innleggelse på sykehus oversikt over praktiske forhold og tjenestetilbud, og jeg har i forkant formidlet mine behov og preferanser, slik at jeg enkelt får tilgang til tjenester som er best mulig tilpasset meg og min situasjon. Funksjonalitet: Før opphold; registrere mat- og pleiepreferanser. Under opphold; benytte tilgjengelige tjenester som matbestilling, bibliotek, kart og andre informasjons- og underholdningstilbud. Ved opphold på pasienthotell, registrere behov og preferanser i forkant, få oversikt over bestilling og fasiliteter, bekrefte opphold. Også for pårørende; for eksempel sporing av pasient. Ref. «pasientens felter» i kjernejournal. Dekkes delvis av stedsspesifikke løsninger under innleggelse? I spesialisthelsetjenestens tjenestekatalog: Ikke-medisinske tjenester: Hotelltjenester Behandleroversikt og kommunikasjonspartnere Som innbygger får jeg oversikt over mine behandlere og deres roller, eventuell koordinator samt andre kontaktpunkter for dialog, slik at jeg vet hvem som har hvilket ansvar og hvem jeg kan henvende meg til digitalt. Funksjonalitet: Vise kontaktpunkter for administrative henvendelser ved behandlingssteder (som resepsjon, avdeling, journalansvarlig). Vise behandlere/koordinator som kan kontaktes som ledd i behandling/oppfølging. I spesialisthelsetjenestens tjenestekatalog: Logistikk og ressurshåndteringstjenester: Ressursplanleggingstjeneste Dialogprofil og varsler Som innbygger kan jeg styre hva jeg mottar digitalt (hvilke typer informasjon, fra hvilke aktører) og hvorvidt jeg mottar varsel om ny informasjon, slik at jeg kan få den informasjonen jeg trenger, når jeg trenger den. Funksjonalitet: Vedlikeholde dialogprofil; hva slags informasjon ønskes mottatt fra hvilke aktører. Vedlikeholde varselprofil; kanal og frekvens for varsling. Også varsel til SPH ved ulest kommunikasjon. I spesialisthelsetjenestens tjenestekatalog: Kommunikasjonstjenester/Pasient: Informasjonstjeneste for pasient/pårørende. 6.2 Oppfølging og behandling Symptomavklaring Som innbygger har jeg tilgang til verktøy som hjelper meg å vurdere og dokumentere mine symptomer og eventuelt gir meg forslag til diagnose og råd om oppfølging, slik at jeg kan forberede meg og kommunisere strukturert med behandler som ledd i et behandlingsløp eller ved en enkelt konsultasjon.

31 Side 31 av 43 Funksjonalitet: Tilgang til symptomsjekker og kartleggingsverktøy for symptomer. Oversikt over verktøyene med beskrivelse. Mulighet for å lagre identifiserte symptomer. Kan omfatte generelle og spesifikke symptomsjekker for bruk i enkelttilfeller, for eksempel ved magesmerter, hodepine eller sår, så vel som verktøy som brukes over tid, for eksempel søvnregistrering eller migrenedagbok. I spesialisthelsetjenestens tjenestekatalog: Klinisk/Diagnostikk: Undersøkelsestjeneste Digital oppfølging og behandling Som innbygger sender/mottar jeg strukturert og ustrukturert informasjon til/fra min behandler - for eksempel kan jeg formidle pleiebehov, målinger og registreringer samt min egen opplevelse av behandlingen -, slik at mine innspill og erfaringer blir registrert, jeg kan følges opp uten å måtte reise til behandlingsstedet og samtidig får dokumentert dialogen slik at jeg kan repetere ved behov. Funksjonalitet: Dele data med behandler, sykepleier eller annen kliniker, f.eks. pleiebehov, egenmålinger og PROM-skjema. (Selve målingen er beskrevet under «Egenmålinger (m-helse)». Mulighet for PROM-skjema er beskrevet under «Digitale skjema».) Dialog; sende forespørsler/statusoppdateringer og motta tilbakemeldinger; e-konsultasjon. Påminnelse om for eksempel ukentlig innrapportering. I spesialisthelsetjenestens tjenestekatalog: Klinisk/Behandling: Behandlingstjeneste Henvendelse til pasientgruppe Som innbygger kan jeg motta henvendelser fra behandler/behandlingssted basert på opplysninger om min helsetilstand, for eksempel om å motta ny behandlingsform, delta i forskningsaktivitet eller følge målrettet kampanje, slik at jeg kan motta relevante tilbud om selvhjelp og følges opp av helsetjenesten selv om aktiv behandling er avsluttet. Funksjonalitet: Knytte betingelser om helsetilstand til henvendelse fra behandler/behandlingssted. Distribuere til aktuelle innbyggere basert på opplysninger om deres helsetilstand. I spesialisthelsetjenestens tjenestekatalog: Klinisk/Behandling: Behandlingstjeneste Helseovervåkning (velferdsteknologi) Som innbygger som overvåkes av tekniske løsninger i løpende kontakt med serviceenhet/alarmsentral, kan jeg være trygg på at informasjon om eventuelle hendelser videreformidles direkte til min behandler og jeg kan selv få tilgang til innhentede målinger, slik at min oppfølging og behandling kan tilpasses basert på opplysninger fremskaffet gjennom velferdsteknologi. Funksjonalitet: Velferdsteknologiske tjenester/løpende overvåkning ligger utenfor DIS, og konkrete løsningsvalg gjenstår. Supplerende funksjonalitet innenfor DIS: Ivareta at opplysninger om hendelser formidles til behandler. Ivareta at måledata og hendelser også kan tilgjengeliggjøres som innbyggers egen historikk, eventuelt for deling med pårørende. I spesialisthelsetjenestens tjenestekatalog: Klinisk/Behandling: Sykepleietjeneste.

32 Side 32 av Ekspertvurdering Som innbygger kan jeg igangsette en henvendelse om en ny vurdering og utredning av en tilstand jeg tidligere har vært vurdert for, en «Second opinion», slik at jeg kan bli trygg på at behandlingen jeg mottar er riktig og at eventuelle behov for justeringer avdekkes. Funksjonalitet: Initiere «Second opinion» iht. rettigheter. Håndtere ekspertvurdering som hendelse basert på funksjonalitet for digital oppfølging og behandling (dele data; dialog). Kan også omfatte avgrenset forespørsel/vurdering av spesialist. I spesialisthelsetjenestens tjenestekatalog: Klinisk/Behandling: Vurderingstjeneste. 6.3 Oversikt over egen helsetilstand Helseopplysninger Som innbygger finner jeg strukturerte opplysninger om min helse, slik som symptomer, målinger, diagnoser og behandlinger, og jeg kan supplere opplysningene og få støtte i å sette og følge opp egne helsemål, slik at jeg får oversikt over min helsetilstand og grunnlag for å følge opp og ivareta min egen helse. Gir innbygger strukturert informasjon om sin helsesituasjon i form av symptomer, målinger/tegn, diagnoser/tilstander, behandlinger/tiltak inkl. legemidler. Oversikt og mulighet for å hente fram detaljer. Mulighet for å supplere med egne refleksjoner og observasjoner, sette spesifikke helsemål og følge opp mot disse. Ses i sammenheng med egenregistrert sykehistorie i kjernejournal. I spesialisthelsetjenestens tjenestekatalog: Informasjonslogistikktjenester: Tjeneste for sammenstilling av informasjon Egenmålinger (m-helse) Som innbygger kan jeg registrere og systematisere egne registreringer og målinger, eventuelt hentet inn via eksternt måleutstyr (m-helse), slik at jeg kan følge opp min helse basert på faktagrunnlag jeg selv innhenter. Funksjonalitet: Egenregistrering av målinger, manuelt eller ved bruk av eksternt måleutstyr (mhelseutstyr). Autorisasjon av eksternt måleutstyr for import/eksport av data. Overføring av data. Systematisering av registrerte data. (Deling av data med behandler er beskrevet under «Digital oppfølging og behandling».) I spesialisthelsetjenestens tjenestekatalog: Klinisk/Diagnostikk: Undersøkelsestjeneste Sammenstilling og visualisering Som innbygger får jeg presentert visualiseringer av strukturerte data og sammenheng mellom helseopplysninger, slik at jeg kan forstå målinger og annen informasjon gjennom grafer, trender og andre diagrammer og bygge opp en bedre helsefaglig forståelse. Funksjonalitet: Verktøy for visualisering av kvantitativ informasjon. Andre helsefaglige visualiseringsverktøy (menneskekroppen etc.).

33 Side 33 av 43 I spesialisthelsetjenestens tjenestekatalog: Informasjonslogistikktjenester: Tjeneste for sammenstilling av informasjon Medisinske prøver Som innbygger har jeg tilgang til prøver/tester og oversikt over prøvesvar og informasjon knyttet til prøvetaking og oppbevaring, slik at jeg selv har kontroll på prøver, resultater, oppbevaring av biologisk materiale og konsekvenser prøvetakingen kan ha for meg. Funksjonalitet: Bestille hjemmetester, motta prøvesvar med forklaring. evt. koblet mot timeavtale og forløp. Informasjon om gjennomførte og kommende prøver slik som stråledose, oppbevaring av avgitt biologisk materiale som evt. kan brukes for nye prøver. Understøtter eventuell tjeneste der innbygger kan donere materiale til seg selv (blod, benmarg, stamceller). I spesialisthelsetjenestens tjenestekatalog: Klinisk/Diagnostikk: Undersøkelsestjeneste Resepter/Legemidler Som innbygger får jeg oversikt over mine resepter og legemidler/handelsvarer med tilhørende informasjon og veiledning, og jeg kan supplere med egne legemidler og informasjon om forbruk, virkning, bivirkning osv., slik at jeg kan administrere mine resepter, få oversikt over min legemiddelbruk og få informasjon som bidrar til kunnskap, oversikt og trygghet. Funksjonalitet: Oversiktlig og sammenstilt visning av resepter og legemidler/handelsvarer; et praktisk verktøy for reseptadministrasjon. Mulighet for å supplere med egenregistrerte legemidler; kan eventuelt samstemmes med egenregistreringer i kjernejournal. Supplerende informasjon; interaksjoner. Plan for legemiddelbruk; etterlevelse. Rapportering av virkning/bivirkning inkl. dialog med behandler. Mulighet til å samhandle med andre aktører og utvide bruken av tjenesten ved utveksling av data. I spesialisthelsetjenestens tjenestekatalog: Informasjonslogistikktjenester: Tjeneste for sammenstilling av informasjon. 6.4 Personlig kunnskapssenter Personlig kunnskapsoversikt Som innbygger finner jeg generell informasjon som er relevant for meg, samlet så vel som i kontekst av mine timeavtaler og helseopplysninger, slik at jeg har mulighet for å sette meg inn i og finne igjen relevant informasjon uten å måtte lete meg fram. Funksjonalitet: Tilgang til generell kunnskap som velges ut basert på innbyggers situasjon. Kunnskapen presenteres både i form av personlig leseliste og integrert med helseopplysningene den forklarer. Mulighet for å registrere egne interesser etc. som grunnlag for å supplere leselisten. Dokumentasjon av innbyggers kunnskapsnivå på områder som muliggjør større grad av egenbehandling, som å ha mottatt opplæring i å sette sprøyter selv, gjennomførte e-læringsmoduler etc.

34 Side 34 av 43 I spesialisthelsetjenestens tjenestekatalog: Tilby opplæring av pasienter og pårørende: Tilby opplæring av pasienter og pårørende Helse-, sykdoms- og behandlingsrelatert informasjon Som innbygger har jeg tilgang til informasjonsmateriell om helse, sykdom, undersøkelser, behandlinger og annet som er relevant for min helsesituasjon, slik at jeg kan opparbeide kunnskap om min helsetilstand og den behandlingen jeg mottar og gjennom dette oppnå økt innsikt og mestring. Funksjonalitet: Standard og tilpasset informasjonsmateriell om helse, sykdom, undersøkelser, prøver og konsekvenser av resultater, behandlinger osv. Kan også tenkes brukt mobilt i en akuttsituasjon, for eksempel om hjerte/lungeredning. I spesialisthelsetjenestens tjenestekatalog: Tilby opplæring av pasienter og pårørende: Tilby opplæring av pasienter og pårørende Pasientkontakt/Forum Som innbygger kan jeg komme i kontakt med likesinnede for å dele erfaringer, starte aktiviteter av felles interesse etc., slik at jeg kan møte eller stille opp som en likeperson og vi som gruppe kan støtte hverandre og bidra til utvikling av og deling av erfaring og kunnskap. Funksjonalitet: Formidling av kontakt eller evt. også fasilitere grupper. Tilby støtte og deling av erfaringer og bekymringer gjennom likepersonsarbeid og kontakt med andre i lignende situasjoner. Dele ikke-sensitiv informasjon relatert til diagnose. Eventuelt vise til/etablere markedsplasser der pasientgrupper og forskere møtes for potensielle forskningsprosjekter. I spesialisthelsetjenestens tjenestekatalog: Tilby opplæring av pasienter og pårørende: Tilby opplæring av pasienter og pårørende Oppslagsverk for medisinsk terminologi Som innbygger kan jeg få forklaring på medisinsk terminologi og vanskelige begreper, slik at jeg bedre kan forstå materiale knyttet til min helsesituasjon og behandling selv om det ikke er tilpasset innbyggere uten medisinsk kompetanse. Funksjonalitet: Integrere et eller flere oppslagsverk; MeSH etc. Forklaring knyttet til strukturerte opplysninger og løpende tekst. I spesialisthelsetjenestens tjenestekatalog: Tilby opplæring av pasienter og pårørende: Tilby opplæring av pasienter og pårørende Oversettelsesverktøy Som innbygger har jeg tilgang til et oversettelsesverktøy, slik at jeg kan få oversatt informasjon om min helse og behandling til et språk jeg forstår bedre enn norsk. Funksjonalitet: Integrere verktøy som gir mulighet for å oversette tekst til/fra ulike språk. I spesialisthelsetjenestens tjenestekatalog: Ikke-medisinske tjenester: Tolketjeneste.

35 Side 35 av Om behandler og behandlingssted Behandlerhistorikk Som innbygger har jeg oversikt over de behandlere og behandlingssteder jeg har besøkt eller har avtale med, basert på tilgjengelig registerinformasjon og mine egne tilføyelser, slik at jeg har oversikt over mine tidligere og nåværende relasjoner og enkelt kan finne fram til informasjon knyttet til behandler og behandlingssted. Funksjonalitet: Vise liste med behandlingssteder og behandlere inkludert kontaktopplysninger, tidsintervall og eventuell annen nøkkelinformasjon. Hente fra registre; mulighet for å supplere med. egenregistrering. Navigasjonsmulighet videre til praktisk info, behandlingstilbud, kvalitet, eventuelt også til journalinnsyn pr. behandler. I spesialisthelsetjenestens tjenestekatalog: Informasjonslogistikktjenester: Tjeneste for sammenstilling av informasjon Praktisk informasjon Som innbygger finner jeg fram til praktisk informasjon om mitt behandlingssted, slik at jeg kan finne ut hvordan jeg kan komme meg til undersøkelse/behandling, kontakte behandlingsstedet og annet. Funksjonalitet: Tilgjengeliggjøring av generell informasjon om aktuelle behandlingssteder. I spesialisthelsetjenestens tjenestekatalog: Kommunikasjonstjenester/Pasient: Informasjonstjeneste Behandlingstilbud Som innbygger finner jeg informasjon om den undersøkelse/behandling jeg trenger, og generelt om behandlingstilbudet ved mitt behandlingssted, slik at jeg kan orientere meg om forhold knyttet til mitt behandlingssted og forberede meg til timeavtale. Funksjonalitet: Tilgjengeliggjøring av generell og spesifikk informasjon om aktuelle behandlingstilbud. Oversikt over tilbud så vel som detaljer om den enkelte behandling. I spesialisthelsetjenestens tjenestekatalog: Kommunikasjonstjenester/Helsetjenesten: Tjenestekatalog Behandlingskvalitet Som innbygger finner jeg informasjon om kvalitet ved mitt behandlingssted og for den undersøkelse/behandling jeg trenger, slik at jeg kan vurdere dette i forkant av oppmøte og eventuelt ta aksjon i forhold til dette. Tilgjengeliggjøring av generell kvalitetsinformasjon om aktuelle behandlinger og behandlingssteder, for eksempel basert på kvalitetsindikatorer og pasienterfaringer.

36 Side 36 av 43 I spesialisthelsetjenestens tjenestekatalog: Kommunikasjonstjenester/Øvrige aktører: Rapporteringstjeneste Valg av behandlingssted Som innbygger kan jeg foreta et informert valg av behandlingssted ut i fra de rettighetene jeg har og forstå konsekvensene det har med hensyn til behandlingsforløp og økonomi, slik at jeg får best mulig behandling ut i fra min situasjon og tilgjengelige ressurser i helsetjenesten. Tilgjengeliggjøring av løsninger for valg av behandlingssted (fritt sykehusvalg, fritt behandlingsvalg, fritt rehabiliteringsvalg, ). I spesialisthelsetjenestens tjenestekatalog: Kommunikasjonstjenester/Helsetjenesten: Tjeneste for pasientrelatert kommunikasjon. 6.6 Tilgang til journaldokumentasjon Enkeltdokumenter i pasientjournal Som innbygger mottar jeg relevant dokumentasjon knyttet til mitt forløp, slik at jeg uten å lete meg fram får informasjon jeg trenger for å ha oversikt og kan tilegne meg kunnskap og kontroll over situasjonen jeg er i. Funksjonalitet: Notifikasjon om relevant dokument som innkallingsbrev eller epikrise, og lagring i personlig helsearkiv. Visning av dokument knyttet til time eller annen dialog. I spesialisthelsetjenestens tjenestekatalog: Informasjonslogistikktjenester: Tjeneste for sammenstilling av informasjon Innsyn i pasientjournal Som innbygger har jeg tilgang til en oversikt over hva min pasientjournal inneholder og kan åpne de enkelte dokumenter/seksjoner, slik at jeg har fullt innsyn i journalpliktig informasjon som er lagret om meg hos min behandler og kan tilegne meg kunnskap og kontroll i mitt forløp. Funksjonalitet: Innholdsfortegnelse med utvalgt nøkkelinformasjon pr. dokument/seksjon, søk/filter, oversikt/forklaring til dokumenttyper, dokument-/innholdsvisning. I spesialisthelsetjenestens tjenestekatalog: Informasjonslogistikktjenester: Tjeneste for sammenstilling av informasjon Brukslogg for pasientjournal Som innbygger kan jeg se hvem som har benyttet min pasientjournal, totalt og på dokument/seksjonsnivå, slik at jeg kan forsikre meg om at behandler har satt seg inn i min situasjon og at uvedkommende ikke har snoket. Funksjonalitet: Liste med brukere og aksjon totalt for journal og pr. dokument/seksjon. Informasjon om bruker i form av for eksempel navn, rolle, avdeling. Søk/filter.

37 Side 37 av 43 I spesialisthelsetjenestens tjenestekatalog: Informasjonslogistikktjenester: Tjeneste for sammenstilling av informasjon Dialog vedrørende pasientjournal Som innbygger kan jeg kontakte behandlingsstedet for å melde fra om feilregistreringer og/eller få informasjon og veiledning knyttet til min pasientjournal, slik at jeg kan opparbeide meg kunnskap om mitt forløp og bidra til at journalinnholdet er korrekt. Funksjonalitet: Kontaktpunkter og dialogfunksjonalitet (spørsmål/svar) knyttet til veiledning, melding av feil, osv. I spesialisthelsetjenestens tjenestekatalog: Kommunikasjonstjenester/Pasient: Informasjonstjeneste for pasient/pårørende. 6.7 Pasientforløp Henvisning Som innbygger har jeg oversikt over innhold i og vurdering av min henvisning til spesialisthelsetjenesten, inkludert status, vurderingsresultat og hvilke rettigheter den utløser, slik at jeg er trygg på at opplysninger om meg er korrekte og kan følge med på om mine rettigheter utløses. Funksjonalitet: Vise henvising (anmodning) og evt. annen representasjon av rettighet til undersøkelse/behandling hos spesialist. Forklare prosess og frister. Vise og forklare henvisningens innhold. Vise status og utfall av vurdering; rett til helsehjelp, eventuelt med frist, satt på venteliste eller tildelt timeavtale, eventuelt avslått eller videresendt til annen aktør. Understøtte eventuell dialog knyttet til henvisning. I spesialisthelsetjenestens tjenestekatalog: Kliniske tjenester: Tjeneste for vurdering av anmodning Standardisert forløp Som innbygger får jeg oversikt over og informasjon om standardisert behandlingsløp for min diagnose, slik at jeg bedre kan forberede meg på det som skal skje og forsikre meg om at jeg får den behandling som nasjonale retningslinjer tilsier. Funksjonalitet: Informasjon om retningslinjer og standardisert forløp. Visualisering av generelt forløp, evt. pakkeforløp. I spesialisthelsetjenestens tjenestekatalog: Kliniske tjenester: Tjeneste for klinisk planlegging Individuelt forløp Som innbygger får jeg oversikt over behandlingsløpet som er planlagt for meg, hvilke valg det eventuelt innebærer, og hvordan mitt faktiske forløp ligger an i forhold til plan (inkl. fristbrudd), slik at jeg vet hva som vil skje, kan forberede meg på eventuelle behandlingsvalg og følge opp mine rettigheter.

38 Side 38 av 43 Funksjonalitet: Informasjon om/visualisering av innbyggers planlagte forløp, inkludert eventuelle beslutningspunkter. Presentasjon av faktisk forløp i forhold til plan. Identifikasjon av fristbrudd. Tilgang til plan for sykepleie. Pleieplan kan være utarbeidet i samspill med innbygger ved innhenting av opplysninger om pleiebehov, hjelpemidler, diett osv. i forkant, ref. «Digital oppfølging og behandling». I spesialisthelsetjenestens tjenestekatalog: Kliniske tjenester: Tjeneste for klinisk planlegging Beslutningsstøtte i forløp Som innbygger har jeg tilgang til informasjon om behandlingsvalg som er aktuelle i mitt behandlingsforløp og støtte til å vurdere alternativer og konsekvenser knyttet til min livssituasjon, slik at jeg kan involvere pårørende i prosessen og forberede meg på å ta en beslutning i samråd med min behandler. Funksjonalitet: Tilgjengeliggjøre relevant, standard eller tilpasset informasjon ved beslutningspunkter. Dialog med behandler, evt. registrering av egne refleksjoner/preferanser/prioriteringer. I spesialisthelsetjenestens tjenestekatalog: Kliniske tjenester: Tjeneste for klinisk planlegging. 6.8 Rettigheter og økonomi Personlig rettighetsveileder Som innbygger får jeg generell veiledning og tilgang til kontaktpunkter og tjenester direkte knyttet til mine rettigheter, som kan være allmenne eller utløst av fristbrudd, diagnose, vedtak, etc., slik at jeg blir klar over hvilke rettigheter jeg har og får støtte i å følge dem opp. Funksjonalitet: Oversikt over og informasjon om allmenne og utløste rettigheter (fristbrudd, diagnose, vedtak), veiledning i prosess, kontaktpunkter for bistand inkl. referanse til pasientombud. Også referanse til ordninger utenfor helseforvaltningen; NAV, kommunale etc. I spesialisthelsetjenestens tjenestekatalog: Ikke-medisinske tjenester: Sosionomtjeneste Søknader og vedtak Som innbygger finner jeg informasjon og mulighet for å søke om støtte/utgiftsrefusjon iht. etablerte ordninger, og jeg får oversikt over mine søknader og tilhørende vedtak, slik at jeg kan motta de ytelser jeg har krav på i henhold til mine rettigheter. Funksjonalitet: Oversikt over søknadsmuligheter; utfylling og innsending. Mottak av vedtak inkludert dokumentasjon. Oversikt over søknader og vedtak. Eksempel: Pasientreiser/reiserefusjon. Eventuelt knytning mot vedtaksdokumenter i SDP (sikker digital postkasse); avhengig av beslutning om samspill mellom helsenorge.no og SDP. I spesialisthelsetjenestens tjenestekatalog: Ikke-medisinske tjenester: Sosionomtjeneste.

39 Side 39 av Helseøkonomi Som innbygger har jeg tilgang til og kan supplere en oversikt over min helseøkonomi, inkludert egenandeler jeg har betalt og refusjon jeg har mottatt, slik at jeg kan holde oversikt over mine utgifter relatert til helse. Funksjonalitet: Tjenesten Mine egenandeler. Inkludering av funksjonalitet for ulike egenandelstak. Oversikt over utgiftsrefusjon. Mulighet for egenregistrering, notater, økonomioversikt. I spesialisthelsetjenestens tjenestekatalog: Øvrige tjenester: Betalingstjeneste. 6.9 Samhandlingsarena Individuell plan Som innbygger kan jeg initiere og delta i utarbeidelse av min individuelle plan, slik at jeg får koordinert støtte fra helse- og omsorgstjenesten til å sette meg mål og arbeide for å nå disse. Funksjonalitet: Initiere utarbeidelse av individuell plan. Definere individuell plan med mål, tiltak og ansvar; oppfølging av plan i grupperom. I spesialisthelsetjenestens tjenestekatalog: Kommunikasjonstjenester/Pasient: Tjeneste for individuell plan Samhandlingsrom Som innbygger har jeg sammen med mine behandlere og kommunal helse- og omsorgstjeneste tilgang til et samhandlingsrom der vi kan dele informasjon innenfor et behandlingsforløp eller for oppfølging av individuell plan, slik at behandling og oppfølging kan skje effektivt og koordinert. Funksjonalitet: Deling av informasjon mellom koordinator, behandlere, innbygger, evt. pårørende. Innen et behandlingsløp eller for oppfølging av individuell plan; flere grupperom kan eksistere samtidig. Deltakeradministrasjon, inkl. roller som styrer hvem som ser hva, inkl. mulighet for innbygger til å invitere inn pårørende. Tilgang til aktuelle ressurser/verktøy. I spesialisthelsetjenestens tjenestekatalog: Informasjonslogistikktjenester: Tjeneste for sammenstilling av informasjon Personvern og tilgangsstyring Autorisasjon og tilgang Som innbygger får jeg eller andre med tilgang på vegne av meg (foreldre, verge og andre med fullmakt) etter innlogging på helsenorge.no tilgang til de tjenestene jeg kan benytte relatert til min helse, slik at jeg gjennom en sikker nettløsning kan benytte digitale helsetjenester, samt administrere og holde oversikt over min kontakt med helsetjenesten. Funksjonalitet: Bruk av ID-porten med sikkerhetsnivå 4. Tilgang til DIS-tjenester og piloter i henhold til innbyggers rettigheter og hvilke tjenester som tilbys pr. behandlingssted. Inkludert tilgang for foreldre, verge og andre med fullmakt, ref. «Fullmakter og verge».

40 Side 40 av 43 I spesialisthelsetjenestens tjenestekatalog: Øvrige tjenester: Sikkerhetstjeneste Logg over bruk Som innbygger kan jeg hente fram en logg over når jeg eller andre med tilgang på vegne av meg har logget inn på helsenorge.no og når min innbyggerprofil er endret, slik at jeg får oversikt over bruk av digitale innbyggertjenester på vegne av meg. Funksjonalitet: Registrere innlogginger av/på vegne av innbygger, samt endringer i innbyggers profil. Presentasjon med sorterings- og filtermuligheter. I spesialisthelsetjenestens tjenestekatalog: Øvrige tjenester: Sikkerhetstjeneste Fullmakter og verge Som innbygger kan jeg gi andre fullmakt til å opptre på mine vegne, og jeg kan be om/motta fullmakt fra andre, slik at pårørende og andre kan støtte innbyggere i deres bruk av digitale innbyggertjenester. Funksjonalitet: Registrere fullmakt til pårørende og andre som skal opptre på innbyggers vegne, evt. begrensning på tid og/eller omfang. Funksjonalitet for hhv. å be om og akseptere fullmakt. Visning for fullmaktsgiver og fullmaktshaver. Besvare og loggføre henvendelser om tilgang. - Tilsvarende funksjonalitet for verge. I spesialisthelsetjenestens tjenestekatalog: Øvrige tjenester: Sikkerhetstjeneste Samtykke til forskning/utlevering Som innbygger kan jeg gi mitt samtykke til at mine data utleveres til andre aktører, herunder samtykke til min deltakelse i forskning, slik at andre kan yte tjenester og utvikle ny kunnskap samtidig som jeg har kontroll på bruken av mine helseopplysninger. Funksjonalitet: Registrere og loggføre samtykke til utlevering av innbyggers data til registre/aktører som forskning, etater og forsikring. Innen forskning; mulighet til å bidra med egne prøver/prøvesvar, resultat av behandling, annet/alt fra behandlingsforløp, «levende samtykke» inkl. mulighet for å følge med på forskningsaktivitetene som skjer og motta tilbakemeldinger. I spesialisthelsetjenestens tjenestekatalog: Forskning/Gi tilgang til ressurser: Tilgang til forskningsmateriale Deltakelse i helsetjenester/registre Som innbygger får jeg informasjon om nasjonale helseregistre og -tjenester, og jeg kan registrere mine samtykker til/reservasjoner mot å delta, slik at min valgfrihet blir reel og jeg får oversikt over valgene jeg tar. Funksjonalitet: Reservasjoner mot og samtykker til å delta i helsetjenester/registre. Inkluderer reservasjon mot/samtykke til digitale innbyggertjenester. Også sperring av tilgang til dokumenter/opplysninger. I spesialisthelsetjenestens tjenestekatalog: Øvrige tjenester: Sikkerhetstjeneste.

41 Side 41 av Digitale skjema Skjemautfylling Som innbygger benytter jeg skjema og oppgir mine data i et format som er tilpasset oppgaven og dataenes type og struktur, og der allerede kjente data er forhåndsutfylt fra registre og/eller tilsvarende skjema, slik at jeg slipper å oppgi det samme flere ganger og jeg har god oversikt over innholdet i skjemaet, eventuelt gjennom visualiseringer, før jeg lagrer og sender det fra meg. Funksjonalitet: Få tilsendt eller finne fram til aktuelt skjema, opprette nytt eller åpne eksisterende skjemaeksemplar. Forhåndsutfylling manuelt fra avsender, fra registre, fra tidligere skjema, fra tilsvarende strukturerte opplysninger om egen helsesituasjon. Navigasjon, utfylling, validering/kryssvalidering, støtteinformasjon. Visualisering av kvantitative data. Gjennomlesing, lagring, ut-/innsending. Ref. prinsipper fra ELMER 3-retningslinjene. I spesialisthelsetjenestens tjenestekatalog: Informasjonslogistikktjenester Lagring og distribusjon av skjema Som system lagrer og arkiverer (låser) jeg skjemainnhold og distribuerer dette på strukturert og/eller ustrukturert format, slik at opplysningene tilgjengeliggjøres for les- og arkiveringsformål så vel som for avansert presentasjon, gjenbruk, beregninger og sammenstillinger. Funksjonalitet: Lagring/mellomlagring; vedlegg; håndtering av status (for utfylling, låst); ulike formater (strukturert, ustrukturert). Bekreftelse/kvittering for innsending. Distribusjon til mottaker. I spesialisthelsetjenestens tjenestekatalog: Informasjonslogistikktjenester Administrasjon av skjemaløsning Som administrator for skjemaløsningen registrerer jeg datakilder/tjenester tilgjengelig for preutfylling, jeg definerer virksomhetsstrukturer og roller/tilganger for skjemaansvarlige og andre som skal benytte løsningen, slik at virksomhetens brukere får tilgang iht. behov og kan skille mellom hhv. egen og andre virksomheters og nasjonale skjerma. Funksjonalitet: Opprette og vedlikeholde informasjon om datakilder/tjenester som kan benyttes for forhåndsutfylling av skjemafelter. Inkluderer regelverk for styring, forvaltning og versjonering, samt analyse av hvordan publiserte skjemaer påvirkes ved avvikling av (versjoner av) datakilder/tjenester og innholdsstandarder. Opprette og vedlikeholde roller og tilganger for skjemakatalog. Opprette virksomheter og brukere av skjemakatalog; tilgangsadministrasjon. Avhengig av løsningsvalg; håndtere lokale og evt. sentral skjemakatalog. I spesialisthelsetjenestens tjenestekatalog: Fagstøtte Skjemadefinisjon Som skjemaansvarlig oppretter, definerer, tester og publiserer jeg skjema med strukturert, domenespesifikt datainnhold, eventuelt med visualisering av repeterende seksjoner og andre data,

42 Side 42 av 43 med tilhørende formater for ulike bruksområder (visning/utskrift, arkivering, ), slik at strukturerte data kan innhentes, formidles og gjenbrukes gjennom et skjemakonsept. Funksjonalitet: Opprette skjema i skjemakatalog, vedlikeholde, teste, tilgjengeliggjøre/publisere, trekke tilbake; versjonshåndtering. Definere metadata som styrer behandling av skjema, som motttaker, innsendingsendepunkt og -format, distribusjonsliste/hint, krav til kryptering og signering etc. Definere informasjonsinnhold ved hjelp av innholdsstandarder, datatyper, verdisett og kodetabeller. Definere regler for forhåndsutfylling; knytning mot datakilder, direkte mot skjemafelt eller for annen bruk i skjema. Definere struktur (sider, repeterende seksjoner), sporvalg (sideflyt avhengig av registrerte data), flyt og validering/kryssvalidering. Definere støtteinformasjon og feilmeldinger. Definere regler for automatisk utsending av skjema, for eksempel ved hendelser. Definere skjemaformater for visning, arkivering, utskrift, distribusjon. Språkvalg. Forutsetter retningslinjer og malverk for design og innhold. I spesialisthelsetjenestens tjenestekatalog: Fagstøtte Katalog med nasjonale skjema Som skjemaansvarlig utvikler jeg spesifikke skjema for nasjonale formål og publiserer dem i skjemakatalog(er) som er tilgjengelig nasjonalt, slik at utvikling og vedlikehold av skjema innen ulike domener utføres samlet og dermed sparer ressurser og bidrar til konsistent rapportering. Funksjonalitet: Benytte skjemaløsningen til å utvikle, teste og publisere skjema. Etablere katalog tilgjengelig nasjonalt. Eksempler på skjema: Forberedelse til timeavtale, pasienterfaringer (PREM), pasientrapporterte resultater (PROM), søknad om utgiftsrefusjon for pasientreise. I spesialisthelsetjenestens tjenestekatalog: Fagstøtte Oversikt: Produktkø for 11 tjenester Figuren nedenfor sammenfatter tjenestene i målbildet med tilhørende produktkøer.

43 Side 43 av 43 Figur 19. Oversikt over tjenestene med produktkøelementer (epos)

Helsetjenestene på nett med helsenorge.no. Innbyggers tilgang til enkle og sikre digitale helsetjenester

Helsetjenestene på nett med helsenorge.no. Innbyggers tilgang til enkle og sikre digitale helsetjenester Helsetjenestene på nett med helsenorge.no Innbyggers tilgang til enkle og sikre digitale helsetjenester Helsenorge.no skal være den foretrukne portalen innen helse for befolkningen De sentrale målene er

Detaljer

Digitale innbyggertjenester som virkemiddel for en mer oversiktlig, effektiv og tilpasset helsetjeneste

Digitale innbyggertjenester som virkemiddel for en mer oversiktlig, effektiv og tilpasset helsetjeneste Digitale innbyggertjenester som virkemiddel for en mer oversiktlig, effektiv og tilpasset helsetjeneste Nina Ulstein 18.03.2015 «Pasienter og brukeres behov skal stå i sentrum» «De skal få informasjon

Detaljer

NIKT Tiltak 2001: Digitale innbyggertjenester - Målbilde og arkitektur. Thomas Grimeland, Helsedirektoratet

NIKT Tiltak 2001: Digitale innbyggertjenester - Målbilde og arkitektur. Thomas Grimeland, Helsedirektoratet NIKT Tiltak 2001: Digitale innbyggertjenester - Målbilde og arkitektur Thomas Grimeland, Helsedirektoratet REGJERINGENS OVERORDNEDE MÅL 1 Helsepersonell skal ha enkel og sikker tilgang til pasient- og

Detaljer

Farmasidagene. Helsenorge.no. Bodil Rabben. Helsedirektoratet 05.11.2015

Farmasidagene. Helsenorge.no. Bodil Rabben. Helsedirektoratet 05.11.2015 Farmasidagene Helsenorge.no Bodil Rabben Helsedirektoratet 05.11.2015 Innbyggerne skal møte én helsetjeneste på nett Helsenorgeplattformen Helsenorge.no Andre portaler Felleskomponenter Åpne data Kontinuerlig

Detaljer

Innbyggerplattformen Helsenorge.no. Helge T. Blindheim 24.01.2014 Helsedirektoratet

Innbyggerplattformen Helsenorge.no. Helge T. Blindheim 24.01.2014 Helsedirektoratet Innbyggerplattformen Helsenorge.no Helge T. Blindheim 24.01.2014 Helsedirektoratet Redaksjonelt innhold Ny forenklet forside Sykdom og behandling Helse og sunnhet Rettigheter Helsetjenester Min Helse

Detaljer

Kobling mellom geodata og relevant helseinformasjon

Kobling mellom geodata og relevant helseinformasjon Geomatikkdagene 2015: Kobling mellom geodata og relevant helseinformasjon Seniorrådgiver Glenn Håkon Melby Helsedirektoratet, Avdeling Digitale innbyggertjenester Noen spørsmål.. Hvordan kan kart og geodata

Detaljer

Frokostmøte Difi Gjennomføring av IKT-prosjekter i staten

Frokostmøte Difi Gjennomføring av IKT-prosjekter i staten Frokostmøte Difi Gjennomføring av IKT-prosjekter i staten Christine Bergland Oslo, 14. september 2015 Noen suksesskriterier Styring Styringsmodell for prosjektet som henger sammen med styring av virksomheten

Detaljer

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger IKT-forum 2015 for medisinsk nødmeldetjeneste GISLE FAUSKANGER

Detaljer

Regional brukerkonferanse, Helse Nord Elisabeth Giil, seniorrådgiver i Helsedirektoratet 10. mai 2012

Regional brukerkonferanse, Helse Nord Elisabeth Giil, seniorrådgiver i Helsedirektoratet 10. mai 2012 Regional brukerkonferanse, Helse Nord Elisabeth Giil, seniorrådgiver i Helsedirektoratet 10. mai 2012 Den offentlige helseportalen ble lansert i juni 2011 Besøkende 120000 111613 106190 115208 100000 80000

Detaljer

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi. v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi. v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger Kort om Nasjonal IKT HF etablert 2014 STRATEGISK ENHET Nasjonal

Detaljer

Pasientens tilgang til egen journal. En stille revolusjon

Pasientens tilgang til egen journal. En stille revolusjon Pasientens tilgang til egen journal Alle bilder er illustrasjonsfoto fra www.colourbox.com En stille revolusjon Roar Olsen, Nina Ulstein, Helsedirektoratet Bjørn Nilsen, Tove Sørensen, Helse Nord Agenda

Detaljer

HelsIT 2012. Pia Braathen Schønfeldt 19. september 2012

HelsIT 2012. Pia Braathen Schønfeldt 19. september 2012 HelsIT 2012 Pia Braathen Schønfeldt 19. september 2012 «Jeg håper at min kneoperasjon vil gå bra. Hvor mange operasjoner er gjennomført ved sykehuset?» «Har hatt hodepine i «evigheter». Er det pysete å

Detaljer

Pasienters elektroniske innsyn i egen journal

Pasienters elektroniske innsyn i egen journal Pasienters elektroniske innsyn i egen journal Tove Sørensen, Ragnhild Varmedal og Eva Skipenes Tromsø, 5. mai 2014 Elektronisk innsyn i journal Utredning journalinnsyn UNN Teknisk test av uttrekk fra DIPS

Detaljer

Hva skjer i helse Sør-Øst?

Hva skjer i helse Sør-Øst? Legg inn et bilde som passer programmet Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi.

Detaljer

BRUKERVEILEDNING Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning (SPS) Oslo universitetssykehus HF 2013

BRUKERVEILEDNING Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning (SPS) Oslo universitetssykehus HF 2013 BRUKERVEILEDNING Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning (SPS) Oslo universitetssykehus HF 2013 Innhold Innhold... 2 Generelt... 3 Åpen side for alle... 3 Side som krever innlogging... 3

Detaljer

helsenorge.no Elisabeth Giil, seniorrådgiver i Helsedirektoratet Seminar for pasientorganisasjoner 30. mai 2012

helsenorge.no Elisabeth Giil, seniorrådgiver i Helsedirektoratet Seminar for pasientorganisasjoner 30. mai 2012 helsenorge.no Elisabeth Giil, seniorrådgiver i Helsedirektoratet Seminar for pasientorganisasjoner 30. mai 2012 Visjon helsenorge.no skal være den foretrukne kanalen innen helse. Virksomhetsidé helsenorge.no

Detaljer

IT i helse- og omsorgssektoren Stortingsmelding om ehelse

IT i helse- og omsorgssektoren Stortingsmelding om ehelse IT i helse- og omsorgssektoren Stortingsmelding om ehelse Bjørn Astad Gardermoen, 9. februar 2012 Bakgrunn Innst. 212 S (2009-2010) Det tas sikte på å legge frem stortingsmelding om helsetjenester i en

Detaljer

Nasjonal direktørsamling e-helse på nasjonalt nivå

Nasjonal direktørsamling e-helse på nasjonalt nivå Nasjonal direktørsamling e-helse på nasjonalt nivå Christine Bergland Bodø, 24. juni 2015 historikk 2005 Oppstart e-resept 2008 Oppstart meldingsløftet 2009 Automatisk frikort 2010 Etablering av divisjon

Detaljer

E-helse i et norsk perspektiv

E-helse i et norsk perspektiv E-helse i et norsk perspektiv Christine Bergland Direktoratet for e-helse FORUM 8. januar 2016 Bakgrunn Helsesektoren består av 17.000 aktører fordelt på fire regionale helseforetak og 428 kommuner Behov

Detaljer

Helseforetakenes kommunikasjonsforum 2012. Roar Olsen og Ellen Berg Svennæs 17. oktober 2012

Helseforetakenes kommunikasjonsforum 2012. Roar Olsen og Ellen Berg Svennæs 17. oktober 2012 Helseforetakenes kommunikasjonsforum 2012 Roar Olsen og Ellen Berg Svennæs 17. oktober 2012 Jeg håper at min kneoperasjon vil gå bra. Hvor mange operasjoner er gjennomført ved sykehuset? Hva er reglene

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: PILOTOERING AV NASJONAL KJERNEJOURNAL I STAVANGER, SOLA OG RANDABERG

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: PILOTOERING AV NASJONAL KJERNEJOURNAL I STAVANGER, SOLA OG RANDABERG Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO ERA1-12/6250-11 84173/13 29.11.2013 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Eldrerådet 10.12.2013 Innvandrerrådet 11.12.2013

Detaljer

Hva planlegges i Helsenorge.no? Stortingsmelding 9 2012

Hva planlegges i Helsenorge.no? Stortingsmelding 9 2012 Hva planlegges i Helsenorge.no? Stortingsmelding 9 2012 Helge T. Blindheim Helsedirektoratet 6. november 2013 Innbyggernes Helse IKT «Jeg gruer meg til kneoperasjonen min. Lurer på hvor mange kneoperasjoner

Detaljer

Pasientjournal og sykehustimer på internett - status

Pasientjournal og sykehustimer på internett - status Pasientjournal og sykehustimer på internett - status Tove Sørensen, prosjektleder Regional brukerkonferanse, Bodø, 19 mai 2015 Takk og takk for sist! 14. Mai 2014: Skisser, innspill, diskusjoner og forslag

Detaljer

IKT. for helsetjenesten. 5 løsningsprinsipper for bedre samhandling

IKT. for helsetjenesten. 5 løsningsprinsipper for bedre samhandling IKT for helsetjenesten 5 løsningsprinsipper for bedre samhandling 1 Dette er en oppsummering av tiltak 12 i handlingsplan for Nasjonal IKT, «Tjenesteorientert arkitektur for spesialisthelsetjenesten».

Detaljer

Praktisk bruk av kjernejournal

Praktisk bruk av kjernejournal Praktisk bruk av kjernejournal Lommemanual for helsepersonell Kjernejournal er en ny elektronisk løsning som samler viktige helseopplysninger om pasienten på ett sted Når du trenger informasjon for å yte

Detaljer

Fra «veileder til helsetjenesten» til en «interaktiv og sosial plattform med pasienten i sentrum»

Fra «veileder til helsetjenesten» til en «interaktiv og sosial plattform med pasienten i sentrum» Fra «veileder til helsetjenesten» til en «interaktiv og sosial plattform med pasienten i sentrum» avdelingsdirektør Roar Olsen Healthworld, 01. november 2012 Jeg håper at min kneoperasjon vil gå bra. Hvor

Detaljer

Nasjonal Kjernejournal - Trygt og enkelt

Nasjonal Kjernejournal - Trygt og enkelt Nasjonal Kjernejournal - Trygt og enkelt Behovet for kjernejournal (fase 1) Planlagt forløp Uplanlagt forløp Fastlege Sykehus Apotek Uplanlagt hendelse AMK / Legevakt / Akuttmottak??? Ingen elektronisk

Detaljer

Pasientrettet journal Elektronisk tilgang til egen pasientjournal HelstIT 2014

Pasientrettet journal Elektronisk tilgang til egen pasientjournal HelstIT 2014 Pasientrettet journal Elektronisk tilgang til egen pasientjournal HelstIT 2014 Sigurd From Utviklingsdirektør, DIPS ASA Tore Dundas Produktlinjeleder, DIPS ASA Pasientens helsetjeneste Én innbygger én

Detaljer

Det skjer nå i Helse Nord

Det skjer nå i Helse Nord Morgendagens helsetjeneste: Det skjer nå i Helse Nord Elektronisk tilgang til pasientjournal Hvorfor elektronisk tilgang til journal? Pasienten blir delaktig i egen helse. Enklere for pasienten å bruke

Detaljer

Hva gjør myndighetene for å møte utfordringene på e-helseområdet

Hva gjør myndighetene for å møte utfordringene på e-helseområdet : Startside Alternativ 1 Helse- og omsorgsdepartementet Hva gjør myndighetene for å møte utfordringene på e-helseområdet Bjørn Astad Oslo, 5. november 2015 else- og omsorgsdepartementet Utviklingstrekk

Detaljer

Pasienters elektroniske innsyn i egen journal

Pasienters elektroniske innsyn i egen journal Pasienters elektroniske innsyn i egen journal Tove Sørensen Styremøte TTL Tromsø, 13. mars 2014 Lokalt pilotprosjekt - nasjonal portal Prosjektet skal gi pasienter elektronisk tilgang til sin journal ved

Detaljer

Nasjonal IKT HFs strategi for perioden En felles IKT-strategi for spesialisthelsetjenesten

Nasjonal IKT HFs strategi for perioden En felles IKT-strategi for spesialisthelsetjenesten Nasjonal IKT HFs strategi for perioden 2016-2019 En felles IKT-strategi for spesialisthelsetjenesten Agenda 1. Bakgrunn 2 Nasjonal IKT HFs strategi for perioden 2016-2019 2 «Én innbygger én journal» REGJERINGENS

Detaljer

Nordiska erfarenheter med Nationell patientöversikt

Nordiska erfarenheter med Nationell patientöversikt Nordiska erfarenheter med Nationell patientöversikt Kristian Skauli, seniorrådgiver,, Administrasjonsavdelingen/e-helse, Norge Nasjonal kjernejournal - Trygt og enkelt Kristian Skauli, Stockholm Behovet

Detaljer

Digital fornying i en nasjonal kontekst

Digital fornying i en nasjonal kontekst Digital fornying i en nasjonal kontekst Digital fornying - for bedre pasientsikkerhet og kvalitet Cathrine M. Lofthus administrerende direktør Helse Sør-Øst RHF Innhold Helse Sør-Østs strategiske mål Digital

Detaljer

Hvorfor bør det etableres en felles systemarkitektur for helseforetakene? Helse IT 2007 Per Olav Skjesol Avdelingsleder Anvendelse Hemit

Hvorfor bør det etableres en felles systemarkitektur for helseforetakene? Helse IT 2007 Per Olav Skjesol Avdelingsleder Anvendelse Hemit Hvorfor bør det etableres en felles systemarkitektur for helseforetakene? Helse IT 2007 Per Olav Skjesol Avdelingsleder Anvendelse Hemit Prosjektansvarlig Nasjonal IKT for arkitektur Innhold Hvorfor jobbe

Detaljer

2 eller 3 juni eller 31 august i Mosjøen? Sak Tema Innhold Ansvar: 1 Helse Norge.no

2 eller 3 juni eller 31 august i Mosjøen? Sak Tema Innhold Ansvar: 1 Helse Norge.no Møtereferat Møtetype: PKO/PK Møtedato: 23 mars 2015 Møtested: Neste møte / Tilstede Sykehuset, Mo i Rana 2 eller 3 juni eller 31 august i Mosjøen? Iren Ramsøy, Anita Husveg, Guttorm Dahl Johnsen Meldt

Detaljer

2 eller 3 juni eller 31 august i Mosjøen? Sak Tema Innhold Ansvar: 1

2 eller 3 juni eller 31 august i Mosjøen? Sak Tema Innhold Ansvar: 1 Møtereferat Møtetype: PKO/PK Møtedato: 23 mars 2015 Møtested: Neste møte / Tilstede Sykehuset, Mo i Rana 2 eller 3 juni eller 31 august i Mosjøen? Iren Ramsøy, Anita Husveg, Guttorm Dahl Johnsen Meldt

Detaljer

En digital arena for samhandling

En digital arena for samhandling En digital arena for samhandling Totalleverandør av informasjonsløsninger til helsesektoren HealthGuide HealthGuide er et avansert IT-verktøy for samhandling mellom pasient og klinisk personell, designet

Detaljer

Kjernejournal. Bent A. Larsen

Kjernejournal. Bent A. Larsen Kjernejournal Bent A. Larsen Legemiddelkomite-seminar 2014 Dagens flyt av medisinsk informasjon kompleks og aldri komplett Fastlege Apotek Sykehjemslege Legevaktslege Kommunal PLO Privatpraktiserende spesialist

Detaljer

Trygge digitale tjenester Vestlandspasienten våre erfaringer. Normkonferansen 15. oktober 2015

Trygge digitale tjenester Vestlandspasienten våre erfaringer. Normkonferansen 15. oktober 2015 Trygge digitale tjenester Vestlandspasienten våre erfaringer Normkonferansen 15. oktober 2015 2 Ressurslekkasje 85 000 ikke møtt 147 000 endrer time (økning på 11%) En mulig teoretisk mer kapasitet på

Detaljer

Kjernejournal. IKT Norge 24.01.13, Rune Røren 11.02.2013 1

Kjernejournal. IKT Norge 24.01.13, Rune Røren 11.02.2013 1 Kjernejournal IKT Norge 24.01.13, Rune Røren 11.02.2013 1 Agenda Behovet for en kjernejournal Målbilde Løsningsskisse Status 11.02.2013 2 Behovet for kjernejournal (fase 1) Planlagt forløp Uplanlagt forløp

Detaljer

Nasjonal kjernejournal - helsepersonell og pasient på samme arena

Nasjonal kjernejournal - helsepersonell og pasient på samme arena Nasjonal kjernejournal - helsepersonell og pasient på samme arena Ingeborg Berge Sykepleier i avd. Kjernejournal Eresept Kjernejournal i pilot: Fastlegen ny pasient trenger resept på medisin hun ikke husker.

Detaljer

Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov

Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning fra spesialisthelsetjenesten,

Detaljer

BRUKERVEILEDNING Ny logo...

BRUKERVEILEDNING Ny logo... BRUKERVEILEDNING Ny logo... Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning (SPS) Oslo universitetssykehus HF 2013 Innhold Generelt... 3 Åpen side... 3 Lukket side... 3 Vilkår for bruk... 3 Kontaktinformasjon...

Detaljer

Samhandlingsreformen IKT i helse- og omsorgssektoren

Samhandlingsreformen IKT i helse- og omsorgssektoren Samhandlingsreformen IKT i helse- og omsorgssektoren Bergen 14. oktober 2009 Demografi eldrebølgen Antall personer over 67 og over. Registrert 1950-2002 og framskrevet 2003-2050 2007 2015 2025 2 3 4 Samhandling

Detaljer

Framtidig satsing mellom kommunar og sjukehus - Ansvar hjå aktørane

Framtidig satsing mellom kommunar og sjukehus - Ansvar hjå aktørane Framtidig satsing mellom kommunar og sjukehus - Ansvar hjå aktørane Christine Bergland Direktoratet for e-helse Toppledermøte Bergen 21. januar 2016 Bakgrunn Helsesektoren består av 17.000 aktører fordelt

Detaljer

Tiltak 2001: Digitale innbyggertjenester spesialisthelsetjenesten Forprosjektrapport. Vedlegg B - Møteplan

Tiltak 2001: Digitale innbyggertjenester spesialisthelsetjenesten Forprosjektrapport. Vedlegg B - Møteplan Tiltak 2001: Digitale innbyggertjenester spesialisthelsetjenesten Forprosjektrapport - Møteplan Side 2 av 8 Versjonshistorikk Versjon Dato påbegynt Revidert av Beskrivelse Status 0.8 28.11.2014 Edvard

Detaljer

Ny lovgivning nye muligheter. Normkonferansen 2014 Rica Holmenkollen Park Hotell, Oslo, 14. oktober 2014 Erik M. Hansen, adm. dir.

Ny lovgivning nye muligheter. Normkonferansen 2014 Rica Holmenkollen Park Hotell, Oslo, 14. oktober 2014 Erik M. Hansen, adm. dir. Ny lovgivning nye muligheter Normkonferansen 2014 Rica Holmenkollen Park Hotell, Oslo, 14. oktober 2014 Erik M. Hansen, adm. dir. Helse Vest IKT AS Pasientjournalloven 9 Samarbeid mellom virksomheter

Detaljer

1. Epikriser inne 7 dager 2. Pasientkoordinator 3. Hvis alle møter. Baard-Christian Schem Fagdirektør, Helse Vest RHF

1. Epikriser inne 7 dager 2. Pasientkoordinator 3. Hvis alle møter. Baard-Christian Schem Fagdirektør, Helse Vest RHF 1. Epikriser inne 7 dager 2. Pasientkoordinator 3. Hvis alle møter Baard-Christian Schem Fagdirektør, Helse Vest RHF 100 % epikriser innen 7 dager: Hvordan skal vi oppnå det? Hva er en epikrise? Like viktig

Detaljer

Hvordan øke samordningen av IKT i spesialisthelsetjenesten. Gisle Fauskanger Adm. Dir. Nasjonal IKT HF

Hvordan øke samordningen av IKT i spesialisthelsetjenesten. Gisle Fauskanger Adm. Dir. Nasjonal IKT HF Hvordan øke samordningen av IKT i spesialisthelsetjenesten Gisle Fauskanger Adm. Dir. Nasjonal IKT HF Hvordan øke samordningen av IKT i spesialisthelsetjenesten Status Nasjonal IKT Samarbeidsområder Ny

Detaljer

Samspillet fortsetter

Samspillet fortsetter Samspillet fortsetter HelsIT 25.09.08 Asbjørn Seim, fung avdelingsdirektør Avdeling IT-strategi Visjon: Helhetlige pasient- og brukerforløp gjennom elektronisk samhandling 25.09.2008 HelsIT 2008, Asbjørn

Detaljer

Side 1 av 10. Rutine for (hva): Saksbehandling ved HELFO pasientformidling. Gjelder for: HELFO pasientformidling

Side 1 av 10. Rutine for (hva): Saksbehandling ved HELFO pasientformidling. Gjelder for: HELFO pasientformidling Rutine for (hva): Saksbehandling ved HELFO pasientformidling Gjelder for: HELFO pasientformidling Gjelder fra: 1.11.2015 Dok.nr / id.nr: - Ansvarlig: Anita Christianslund Larsen Godkjent av: Kristin Bøgseth

Detaljer

Helseportal hvor skal vi?

Helseportal hvor skal vi? Helseportal hvor skal vi? Roar Olsen, avdelingsdirektør, divisjon ehelse og IT, Helsedirektoratet HelsIT, 29. sept 2011 Side 1 Innhold Status for Helsenorge.no Målbilde- og strategiprosess Nå-situasjonen

Detaljer

Kjernejournal. Ambulanseforum 01.10.12, Rune Røren 01.10.2012 1

Kjernejournal. Ambulanseforum 01.10.12, Rune Røren 01.10.2012 1 Kjernejournal Ambulanseforum 01.10.12, Rune Røren 01.10.2012 1 Agenda Behovet for en kjernejournal Målbilde Viktige føringer Kritisk informasjon Status 01.10.2012 2 Behovet for kjernejournal (fase 1) Planlagt

Detaljer

Besøk siste 12 måneder

Besøk siste 12 måneder Rapport for helsenorge.no august 215 Besøk siste 12 måneder 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 452 344 49 74 449 65 55 55 495 921 481 537 662 44 695 446 777 779 825 391 75 576 94 692 Samme mnd Nøkkeltall Denne mnd Forrige

Detaljer

Samarbeidsavtale om ansvars- og oppgavefordeling ved henvisning og innleggelse av pasienter

Samarbeidsavtale om ansvars- og oppgavefordeling ved henvisning og innleggelse av pasienter Delavtale nr. 3 Samarbeidsavtale om ansvars- og oppgavefordeling ved henvisning og innleggelse av pasienter Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Innhold 1. Parter...3

Detaljer

Elektronisk tilgang til pasientjournal: erfaringer fra Helse Nord

Elektronisk tilgang til pasientjournal: erfaringer fra Helse Nord Elektronisk tilgang til pasientjournal: erfaringer fra Helse Nord Tove Sørensen, prosjektleder Eva Skipenes, sikkerhetsansvarlig i prosjektet Norm-konferansen 14.-15. okt. 2015 Elektronisk tilgang til

Detaljer

«Min helse» og vegen videre for helsenorge.no. Roar Olsen, avdelingsdirektør Divisjon e-helse og IT

«Min helse» og vegen videre for helsenorge.no. Roar Olsen, avdelingsdirektør Divisjon e-helse og IT «Min helse» og vegen videre for helsenorge.no Roar Olsen, avdelingsdirektør Divisjon e-helse og IT «Jeg gruer meg til kneoperasjonen min. Lurer på hvor mange kneoperasjoner sykehuset har gjennomført?»

Detaljer

En innbygger en journal Framtid eller utopi. Per.Olav.Skjesol@hemit.no Prosjektleder

En innbygger en journal Framtid eller utopi. Per.Olav.Skjesol@hemit.no Prosjektleder En innbygger en journal Framtid eller utopi Per.Olav.Skjesol@hemit.no Prosjektleder 1 Trygghet Respekt Kvalitet Historisk Programstyre: Stein Kaasa (Leder, Viseadm dir St Olav) Odd Jarle Veddeng (Fagsjef

Detaljer

Pasientrettede IKT tjenester som en integrert del av spesialisthelsetjenesten.

Pasientrettede IKT tjenester som en integrert del av spesialisthelsetjenesten. Pasientrettede IKT tjenester som en integrert del av spesialisthelsetjenesten. arild faxvaag arild.faxvaag@ntnu.no @arildfax innhold om Nasjonal IKT hva spesialisthelsetjeneste er, og hvordan vi bruker

Detaljer

Informasjonssikkerhet i morgendagens helsevesen

Informasjonssikkerhet i morgendagens helsevesen Informasjonssikkerhet i morgendagens helsevesen Avdelingssjef www.kith.no Informasjonssikkerhet i morgendagens helsevesen Avdelingssjef www.kith.no K I T H ~ samhandling for helse og velferd KITH KITH

Detaljer

Samarbeid med pårørende Dalane seminar 4. desember 2015

Samarbeid med pårørende Dalane seminar 4. desember 2015 Samarbeid med pårørende Dalane seminar 4. desember 2015 Alice Kjellevold Professor, Institutt for helsefag Universitetet i Stavanger uis.no 07.12.2015 Samarbeid med pårørende rettslig regulering Hovedpunkter

Detaljer

HEALTHGUIDE. Totalleverandør av informasjonsløsninger til helsesektoren

HEALTHGUIDE. Totalleverandør av informasjonsløsninger til helsesektoren HEALTHGUIDE Totalleverandør av informasjonsløsninger til helsesektoren HEALTHGUIDE Et effektivt verktøy for opplæring og individuell egenmestring For å tilrettelegge for best mulig læring for pasientene

Detaljer

Semicolon Christine Bergland, Helsedirektoratet. 11.Desember 2014

Semicolon Christine Bergland, Helsedirektoratet. 11.Desember 2014 Semicolon Christine Bergland, Helsedirektoratet 11.Desember 2014 IKT-infrastruktur Overordnede og felleskomponenter helsepolitiske mål Pasientsikkerhet Kvalitet Tilgjengelighet Brukerorientert Samhandling

Detaljer

Besøk siste 12 måneder

Besøk siste 12 måneder Rapport for helsenorge.no april 215 Besøk siste 12 måneder 9 8 7 6 5 4 3 2 1-419 96 229 556 36 461 452 344 49 74 529 583 553 49 495 921 481 537 662 44 777 779 695 446 Samme mnd Nøkkeltall Denne mnd Forrige

Detaljer

Datatilsynet slutter seg til en tilnærming hvor kjernejournalen gradvis innføres.

Datatilsynet slutter seg til en tilnærming hvor kjernejournalen gradvis innføres. Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres referanse Vår referanse (bes oppgitt ved svar) Dato 200902492-/STL 11/00288-2 /MOF 5. april 2011 Kommentarer til forprosjektrapport om nasjonal

Detaljer

Nasjonalt IKTs Klinisk IKT Fagforum

Nasjonalt IKTs Klinisk IKT Fagforum Nasjonalt IKTs Klinisk IKT Fagforum Mandat Dokumentkontroll Forfatter Gjennomgang Godkjent av Programkontoret Nasjonal IKT Klinisk IKT Fagforum Styringsgruppen Nasjonal IKT Endringslogg Versjon Dato Endring

Detaljer

"7"1,111::) s "N og kornamnene

71,111::) s N og kornamnene UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVVI NORGCA UNIVFRSIFFHTABUOHCCEVIESSU BARDU KOMMUNE Tjenesteavtale nr 2 mellom Bardu kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Retningslinjer for samarbeid i tilknytning

Detaljer

Kurs eldremedisin, Hedmark 04. juni 2015 Kjellaug Enoksen, sykehjemsoverlege Askøy kommune. Spesialist i indremedisin og samfunnsmedisin, Godkjenning

Kurs eldremedisin, Hedmark 04. juni 2015 Kjellaug Enoksen, sykehjemsoverlege Askøy kommune. Spesialist i indremedisin og samfunnsmedisin, Godkjenning Kurs eldremedisin, Hedmark 04. juni 2015 Kjellaug Enoksen, sykehjemsoverlege Askøy kommune. Spesialist i indremedisin og samfunnsmedisin, Godkjenning i kompetanseområde alders- og sykehjemsmedisin Lovgrunnlag

Detaljer

Nasjonal kjernejournal. - For tryggere helsehjelp

Nasjonal kjernejournal. - For tryggere helsehjelp Nasjonal kjernejournal - For tryggere helsehjelp h/p://www.nrk.no/mr/1.11251499 Behovet for kjernejournal (fase 1) Planlagt forløp Uplanlagt forløp Fastlege Sykehus Apotek Uplanlagt hendelse AMK / Legevakt

Detaljer

E-resept og kjernejournal Nyttige verktøy for legemiddelssamstemming og legemiddelsamtaler

E-resept og kjernejournal Nyttige verktøy for legemiddelssamstemming og legemiddelsamtaler E-resept og kjernejournal Nyttige verktøy for legemiddelssamstemming og legemiddelsamtaler Nina Refsum Norske Sykehusfarmasøyters Forening 12. mars 2015 Dette vil du få høre om Hva kjernejournal er Hva

Detaljer

Norsk Helsenett og kommunene Regionale seminarer høsten 2007

Norsk Helsenett og kommunene Regionale seminarer høsten 2007 Norsk Helsenett og kommunene Regionale seminarer høsten 2007 Norsk Helsenetts formålsparagraf Norsk Helsenett AS er opprettet for å ivareta behovet for et sikkert og enhetlig kommunikasjonsnettverk for

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale nr. 9 Samarbeid om IKT-løsninger lokalt Enighet om hvilke plikter og ansvar som partene er ansvarlig for, knyttet til innføring og forvaltning

Detaljer

3.1 Henvisning til spesialisthelsetjenesten ved øyeblikkelig hjelp

3.1 Henvisning til spesialisthelsetjenesten ved øyeblikkelig hjelp Tjenesteavtale 3 og 5 er hjemlet i lov 24.6.2011nr 30 om helse- og omsorgstjeneste med mer 6-2 nr 1og lov 2.7.1999 nr 61 om spesialisthelsetjeneste med mer 2-1 e. Tjenesteavtale for innleggelse i sykehus*

Detaljer

Inntaksplanlegging i DIPS Arena

Inntaksplanlegging i DIPS Arena Inntaksplanlegging i DIPS Arena 5. Mai 2014 Lars Ilebrekke Produkteier Telefon: 40201500 Epost: lil@dips.no DIPS ASA Jernbaneveien 85 Bodø Telefon: 75 59 20 00 www.dips.no Mål for 2014 DIPS Arena skal

Detaljer

Utviklingstrekk og prioriteringsutfordringer på kreftområdet. Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet

Utviklingstrekk og prioriteringsutfordringer på kreftområdet. Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet Utviklingstrekk og prioriteringsutfordringer på kreftområdet Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet Interessekonflikter.. Ansvar for kreftstrategiområdet i Helsedirektoratet Medlem i Nasjonalt

Detaljer

Å ri to hester tanker om IT i helsetjenesten. kreftpasient lever med kreft seniorrådgiver i Helsedirektoratet

Å ri to hester tanker om IT i helsetjenesten. kreftpasient lever med kreft seniorrådgiver i Helsedirektoratet Å ri to hester tanker om IT i helsetjenesten Jacob Hygen, kreftpasient lever med kreft seniorrådgiver i Helsedirektoratet Utsnitt av livslinje Mars 99 Direktør KITH 50 år Des 99 Diagnose myelomatose Apr

Detaljer

Regionalt Senter for helsetjenesteutvikling (RSHU)

Regionalt Senter for helsetjenesteutvikling (RSHU) Regionalt Senter for helsetjenesteutvikling (RSHU) Fagseminar FOR 22. januar 2015 1 1 Mandat Understøtte utviklingen av god kvalitet, god pasientflyt og god ressursutnyttelse ved St. Olavs og øvrige helseforetak

Detaljer

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF Felles anbefalt forslag Salten XX helseforetak XX kommune Tjenesteavtale nr 2 mellom XX kommune og XX HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habiliterings-, rehabilitering

Detaljer

Innsyn i journalnotater på nett

Innsyn i journalnotater på nett Innsyn i journalnotater på nett Pasrl. 5-1.Rett til innsyn i journal Pasienten har rett til innsyn i journalen sin med bilag. Pasienten har etter forespørsel rett til en enkel og kortfattet forklaring

Detaljer

Innspill til Nasjonal fagkomite for standardisering

Innspill til Nasjonal fagkomite for standardisering Innspill til Nasjonal fagkomite for standardisering Nasjonal IKT Fagforum Arkitektur Rådgiver arkitektur Torgny Neuman 18. oktober 2010 Innspill til standardisering 1. Støtte for HL7 Clinical Document

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale nr. 2 Om samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige

Detaljer

Velferdsteknologi på kort og lang sikt BJARTE FRØYLAND HELSEDIREKTORATET

Velferdsteknologi på kort og lang sikt BJARTE FRØYLAND HELSEDIREKTORATET Velferdsteknologi på kort og lang sikt BJARTE FRØYLAND HELSEDIREKTORATET INNKJØP AV DIGITALE TRYGGHETSALARMER SOM OPPSTARTEN PÅ EN LENGRE PROSESS. Fokus på samspill og åpenhet i datautvekslingen 3 nasjonale

Detaljer

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Godkjent: Styrevedtak Dato: 01.09.2011 Innhold 1. Våre kvalitetsutfordringer 2. Skape bedre kvalitet 3. Mål, strategi og virkemidler

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Effekt av internettstøtte for kreftpasienter som en del av klinisk praksis (WebChoice 2.0).

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Effekt av internettstøtte for kreftpasienter som en del av klinisk praksis (WebChoice 2.0). Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Effekt av internettstøtte for kreftpasienter som en del av klinisk praksis (WebChoice 2.0). Bakgrunn og hensikt Dette er en forespørsel til deg om å delta

Detaljer

Fagforbundets fagdager 3.september 2014 Anne Lund

Fagforbundets fagdager 3.september 2014 Anne Lund SvarUt spørsmål inn? Endringer for offentlig avsender og privat mottaker Fagforbundets fagdager 3.september 2014 Anne Lund Oslo kommunes program for utvikling av digitale tjenester 2014-2017 Mål Kommunen

Detaljer

Sikker digital posttjeneste. Digital postkasse til innbyggere Kontakt- og reservasjonsregisteret

Sikker digital posttjeneste. Digital postkasse til innbyggere Kontakt- og reservasjonsregisteret Sikker digital posttjeneste Digital postkasse til innbyggere Kontakt- og reservasjonsregisteret Bakgrunn «Innbyggerne skal kunne velge mellom markedsbaserte postkasseløsninger, og kunne få post fra det

Detaljer

Elektronisk kurve i DIPS: Lang marsj fra ide til ferdig løsning

Elektronisk kurve i DIPS: Lang marsj fra ide til ferdig løsning Elektronisk kurve i DIPS: Lang marsj fra ide til ferdig løsning Kristin Christoffersen medforfatter Tomas Nordheim Alme DIPS ASA HelsIT 2010 Innhold Historikk Visjonen Om DIPS Panorama og Medikasjon Utfordringer

Detaljer

Etablering av nasjonal kjernejournal

Etablering av nasjonal kjernejournal Etablering av nasjonal kjernejournal På vei mot en digital helse- og omsorgstjeneste Bjørn Astad 17. september 2012 - Oslo Kjente samhandlingsverktøy 2 Digital helse- og omsorgstjeneste 05.06.2012 Mange

Detaljer

IT og helse det går fremover

IT og helse det går fremover IT og helse det går fremover Hans Petter Aarseth, divisjonsdirektør HelsIT - 2008, Trondheim 1 Helse- og omsorgssektoren HelsIT - 2008, Trondheim 2 Mål for helsetjenestene i Norge Nasjonal helseplan (2007-2010)

Detaljer

Interessentanalyse - behovsanalyse

Interessentanalyse - behovsanalyse Utredning av Én innbygger én journal Oktober, 2014 Interessentanalysen i behovskartleggingen Interessentanalyse for å avdekke behov 1 2 Interessentanalyse for å styre kommunikasjon og forankring 2 Interessentanalysen

Detaljer

Vedlegg 1: Detaljerte resultater for landene

Vedlegg 1: Detaljerte resultater for landene Vedlegg 1: Detaljerte resultater for landene Spørsmål 1 Generelt syn på helsevesenet Zealand Sveits Alt i alt ganske bra 62,0 45,1 40,3 37,4 55,4 53,1 46,3 22,6 46,1 14,8 Grunnleggende endringer nødvendig

Detaljer

Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom... kommune og St. Olavs Hospital HF.

Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom... kommune og St. Olavs Hospital HF. Høringsutkast 10.12.2015 Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom..... kommune og St. Olavs Hospital HF. 1: PARTER Avtalen er inngått mellom

Detaljer

Digital postkasse til innbyggere

Digital postkasse til innbyggere Digital postkasse til innbyggere Digital postkasse til innbyggere Difi har på vegne av hele offentlig sektor inngått kontrakter med e-boks og Digipost om digital postkasse til innbyggere. Mot slutten av

Detaljer

Elektronisk tilgang til pasientjournal: erfaringer fra Helse Nord

Elektronisk tilgang til pasientjournal: erfaringer fra Helse Nord Elektronisk tilgang til pasientjournal: erfaringer fra Helse Nord Tove Sørensen, prosjektleder Marit Nygård, journalarkivet UNN STYRK årskonferanse Tromsø, 17. september 2015 Elektronisk tilgang til pasientjournal

Detaljer

Avtalen er inngått mellom Tønsberg kommune og Sykehuset i Vestfold helseforetak (SIV HF)

Avtalen er inngått mellom Tønsberg kommune og Sykehuset i Vestfold helseforetak (SIV HF) xx kommune Delavtale c) mellom xx kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning

Detaljer

Hvordan Kreftforeningen arbeider med samhandlingsreformen med fokus på E-helse

Hvordan Kreftforeningen arbeider med samhandlingsreformen med fokus på E-helse < kreftforeningen.no Hvordan Kreftforeningen arbeider med samhandlingsreformen med fokus på E-helse Kristin Bang, Kreftforeningen Kreftforeningens hovedmål Færre skal få kreft Flere skal overleve kreft

Detaljer