LILLESAND KOMMUNE. Delplan til Omsorgsplan
|
|
- Simen Christophersen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 LILLESAND KOMMUNE Delplan til Omsorgsplan Handlingsplan for somatisk rehabilitering
2 Innhold 1. SAMMENDRAG BAKGRUNN Mandat Avgrensing Arbeidsgruppe Arbeidsprosess... 5 Høringsprosess:... 5 Tidsbruk planarbeid: Brukermedvirkning Definisjoner og begreper Aktuelle føringer: Pågående arbeid og avtaler av relevans for planen: STATUS PER MARS 2014: Nasjonalt og regionalt: Lokalt i Lillesand kommune:... 8 Antall sengeplasser til rehabilitering:... 8 Fysio/ergo-ressurser fordelt på ulike områder:... 9 Kompetanse innen rehabiliteringsfeltet:... 9 Tekniske hjelpemidler... 9 Rehabilitering i institusjon:... 9 Rehabilitering i hjemmetjenesten: Individuell plan: Koordinerende enhet Legenes rolle i rehabiliteringen: Privatpraktiserende fysioterapeuters rolle i rehabiliteringen: Samarbeid med spesialisthelsetjenesten:
3 4. FRAMSKRIVING UTFORDRINGER SLIK VIL VI HA DET Tilgjengelighet/universell utforming Forebyggende og helsefremmende aktiviteter Helsefremming og hverdagsmestring som grunnlag for alt vi gjør Hverdagsrehabilitering Hjemmerehabilitering Rehabilitering i kommunal institusjon Koordinerende enhet Kompetansebehov Legenes rolle i rehabiliteringen Gruppetilbud der det er hensiktsmessig Hjelpemidler Spesialisert rehabilitering Samarbeid med brukerorganisasjonene Samarbeid med NAV Om rehabiliteringsprosessen og psykisk belastning Brukere med behov for svært spesialiserte og/eller omfattende rehabilitering MÅL OG INDIKATORER: SLIK KOMMER VI DIT Fordeler med en slik organisering: Utfordringer med denne modellen: FORSLAG TIL HANDLINGS-/FRAMDRIFTSPLAN: REFERANSER:
4 1. SAMMENDRAG I Lillesand kommunes Omsorgsplan ble rehabiliteringsfeltet fremhevet som et viktig område med tanke på at kommunen skal kunne imøtekomme fremtidens forventede økning i behov for omsorgstjenester. Formålet med denne handlingsplanen er å konkretisere hvordan kommunens helsetjenester best kan jobbe for å få økt fokus på rehabilitering. I innledningen er det gjort rede for mandat og arbeidsprosess, statlige føringer og pågående arbeid som har relevans for planarbeidet. I kapittel 3. er det gjort rede for status i kommunens rehabiliteringsarbeid per mars Kapittel 5 skisserer utfordringer knyttet til fagfeltet. Kapitlene 6-9 beskriver forslag til ny rehabiliteringssatsing og fremdriftsmåte/plan for dette arbeidet. Planen legger opp til at hverdagsmestring skal gjennomsyre alle kommunens omsorgstjenester, og til opprettelse av et felles rehab-team som skal ivareta hele rehabiliteringskjeden fra hverdagsrehabilitering og hjemmerehabilitering til rehabilitering i institusjon. 2. BAKGRUNN 2.1 Mandat Arbeidsgruppa er bedt om å: 1. Kartlegge dagens tjenestetilbud innen rehabiliteringsfeltet. 2. Identifisere udekkede behov i dagens tjenestetilbud (jmf. aktuelle føringer og funn i kartleggingen) 3. Legge fram forslag til handlingsplan: Hvordan bør kommunens samlede tilbud i fht rehabilitering se ut? Hva må vi ha på plass for å oppnå dette? Prioriteringer. 2.2 Avgrensing Planen gjelder fra Handlingsplan for rehabilitering er en underplan til Omsorgsplan Rehabiliteringsplanen omfatter somatisk rehabilitering for innbyggere over 18 år. Habiliteringstjenesten beskrives i egen plan og tas derfor ikke med i denne planen. Kommunen har også egen plan for psykisk helse og rus som beskriver tilbudet innen psykiatri og rusfeltet. Heller ikke dette er tatt med i denne planen. Mange brukere vil likevel kunne motta tjenester fra flere forskjellige planområder. 2.3 Arbeidsgruppe Arbeidsgruppa har bestått av følgende representanter: Omsorg sentrum: Mona Grøsle (sykepleier i hjemmesykepleien) Omsorg sentrum: Cathrine Aase (sykepleier v/ avdeling for korttid og rehab) Omsorg Høvåg: Eli Ann Engelskjønn (sykepleier i hjemmesykepleien + tillitsvalgt NSF) Avd. for ergo/fysio: Grete Aune (ergoterapeut) Avd. for ergo/fysio: Gro Berit Haatveit (fysioterapeut og avd.leder) Rådgiver i sektor: Hilde T. Enoksen har ført planen i pennen. I sluttfasen har også Geir Odmar Heldal (avd.leder hjemmetjenester og rehab i Omsorgs Sentrum) og Randi Damgård (enhetsleder tverrfaglig helse) deltatt i arbeidet. 4
5 Omsorgsledergruppa, tjenesteutvalget og råd for funksjonshemmede har fungert som referansegruppe underveis i arbeidet. 2.4 Arbeidsprosess Arbeidsgruppa har hatt 4 heldagsmøter og 2 halvdagsmøter. Det ene heldagsmøtet ble brukt til studietur til Songdalen kommune som har kommet langt i arbeidet med rehabilitering. I tillegg har det vært avholdt møter med andre aktuelle instanser og referansegrupper: -Omsorgsledermøtet: Godkjenning av mandat + drøftet planinnhold i 2 møter -Tjenestekontoret: Deltatt i et arbeidsgruppemøte + ett ekstramøte -Tjenesteutvalget: Presentasjon og innspill i 2 møter (dato) -Råd for funksjonshemmede: Presentasjon og innspill i 2 møter (dato) -Samarbeidsutvalg fastlegene: Presentasjon og innspill i 1 møte. -Prosjektet Forebyggende hjemmebesøk: Presentasjon av funn i ett møte med arbeidsgruppa. -Samarbeidsutvalg fysioterapeuter: Har fått internt høringsutkast til høring før planen sendes ut til politisk behandling. -Eldrerådet: Får informasjon om planen og kan gi innspill før behandling av planen. Høringsprosess: Planutkastet er drøftet med aktuelle samarbeidspartnere og råd for funksjonshemmede underveis. Planutkastet sendes ut til aktuelle samarbeidspartnere og instanser i kommunen for innspill før behandling i tjenesteutvalget. Den legges ikke ut til offentlig høring da det kun er en handlingsdel til vedtatt omsorgsplan, og i kommunal planstrategi var tiltenkt administrativ behandling (bysak 112/12). Tidsbruk planarbeid: Type fora/arbeid Antall møter x Antall personer x Tidsbruk i timer Antall timer Arbeidsgruppa 5 møter x 7 timer x 7* personer 245 t Omsorgsledermøtet 2 møter x 7 personer x 0,5 timer 7 t Møte med 3 personer x 1,5 timer 4,5 t tjenestekontoret Møter i tjenesteutvalget Hilde 1t 1 t Møter med rådet for Hilde 2t 2 t funksjonshemmede Skrivearbeid/forberedelser 40 t Sum 299,5 t *6 faste deltakere; den 7 personen= de som var med i sluttfasen og samarbeidspartnere som var med i deler av møter. 2.5 Brukermedvirkning Etter avtale med råd for funksjonshemmede, har hele rådet fungert som brukerrepresentanter ved at de har vært referansegruppe. Dette for bedre å kunne ivareta mangfoldet innenfor somatisk rehabilitering. Hilde T. Enoksen har lagt frem arbeidet med planen for rådet i tidlig fase og i sluttfasen. Rådet har i disse møtene kommet med innspill som er bakt inn i planen. 5
6 2.6 Definisjoner og begreper Helsefremming Helsefremmende arbeid er definert som den prosess som gjør folk i stand til å bedre og bevare sin helse ( Slike prosesser kan involvere og gjelde både enkeltpersoner, grupper og samfunnsaktører. Forebygging Begrepet forebygging handler om innsatser og tiltak der målet er å hindre eller begrense skade, sykdom eller problemer. Begrepet primærforebygging brukes om innsats som søker å forhindre at et problem, skade eller sykdom oppstår. Begrepet sekundærforebygging brukes om innsats som søker å begrense varighet av et problem, skade eller sykdom som er oppstått. Begrepet tertiærforebygging brukes om innsats som søker å hindre eller begrense følgetilstander av et problem, skade eller sykdom som er oppstått( Hverdagsmestring: "Hverdagsmestring er et forebyggende og rehabiliterende tankesett som vektlegger den enkeltes mestring i hverdagen, uansett funksjonsnivå." Tankesettet vektlegger den enkeltes ressurser og deltakelse. (Ness.m.fl 2012 s 16) Hverdagsrehabilitering: "Hverdagsrehabilitering er en type rehabilitering som kan drives i større omfang gjennom å involvere hjemmetjenestene i arbeidet. Som metode og faglig tilnærming tar hverdagsrehabilitering utgangspunkt i å avdekke hvilke muligheter brukeren selv har til å bidra aktivt med å gjenopprette eller øke tidligere funksjonsnivå. Brukerens egne ressurser, ønsker og personlige mål er utgangspunktet for tjenesten som leveres. I større grad enn i de tradisjonelle tjenestene er brukerne med på å beskrive og definere hva som er vesentlig for å kunne oppnå mestring i eget liv. Hverdagsrehabilitering medfører en dreining fra kompenserende tiltak til aktivisering og egenmestring i hverdagen. Hverdagsrehabiliteringen skal bidra til å bevare og vedlikeholde brukerens funksjonsnivå og helse, og dermed utsette mer omfattende pleiebehov. Hverdagsrehabilitering er et eksempel på at tidlig innsats og rehabilitering i omsorgstjenestene bidrar til økt livskvalitet og bedre funksjonsnivå hos brukerne" (Meld st.29 s.86). Rehabilitering "Rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet" (FOR ) Koordinerende enhet. "Kommunen skal ha en koordinerende enhet for habiliterings- og rehabiliteringsvirksomheten. Enheten skal bidra til å sikre helhetlig tilbud til pasienter og brukere med behov for sosial, psykososial eller medisinsk habilitering og rehabilitering" (FOR ) Bruker/pasient I denne planen har vi valgt brukerbegrepet framfor pasientbegrepet. Dette fordi brukerbegrepet har mer fokus på det friske og slik er mer i tråd med rehabiliteringstanken. COPM Canadian Occupational Performance Measure er et kartleggingsverktøy som benyttes innen hverdagsrehabilitering. "Formålet med COPM er å avdekke aktivitetsproblemer, få informasjon om betydning av ulike aktiviteter, og få brukerens vurdering av utførelse og tilfredshet med aktivitetsutførelse. Dette kan danne grunnlag for videre rehabilitering eller evaluere effekt av tiltak. Dette er et standardisert 6
7 kartleggingsredskap som støtter kunnskapsbasert ergoterapi med utgangspunkt i brukerens egne aktivitetsønsker" ( Motiverende Intervju Motiverende intervju (MI) er en metode utviklet for å skape motivasjon for atferdsendring. MI er forkortelse på Motivational Interviewing som på norsk blir kalt for motiverende samtale eller endringsfokusert rådgivning. Det er en pasient/klientsentrert, empatisk samtalemetode, som kan brukes for å hjelpe mennesker med å endre levevaner. Intensjonell atferdsendring forutsetter aktiv og konstruktiv deltakelse fra pasientens/klientens side. Samarbeidet mellom rådgiver og pasient/klient tar utgangspunkt i den motivasjon som pasienten/klienten faktisk har ( 2.7 Aktuelle føringer: Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Forskrift om habilitering og rehabilitering St.Meld.nr.47 Samhandlingsreformen ( ) Meld.St.29 Morgendagens omsorg ( ) Meld.St.16 Nasjonal helse- og omsorgsplan ( ) Kommuneplan Omsorgsplanen Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering (Ergoterapeutene, NSF og NFF) 2.8 Pågående arbeid og avtaler av relevans for planen: Avtaler mellom Lillesand kommune og Sørlandet Sykehus HF (D1, D2, D3, D5) Prosjektet Modell for utvikling av Lokalmedisinske tjenester i Knutepunkt Sørlandet (diverse rapporter og anbefalte pasientforløp) Utviklingsplan 2030 og Strategiplan (Sørlandet Sykehus HF) Områdeplan for rehabilitering (SSHF 2012) Rehabilitering i Knutepunkt Sørlandet (rapport 2013) Arbeid med felles strategisk kompetanseplan for omsorgsenhetene er påbegynt i januar Enhet for tverrfaglig helse starter opp arbeidet med strategisk kompetanseplan i løpet av våren
8 3. STATUS PER MARS 2014: 3.1 Nasjonalt og regionalt: Rehabiliteringsfeltet er et stort satsingsområde innen Samhandlingsreformen. Også i Knutepunkt Sørlandet har rehabilitering hatt stort fokus de siste årene. Det er utarbeidet en rapport om rehabilitering i Knutepunkt Sørlandet på oppdrag fra Helse-sosial- omsorgsnettverket som beskriver muligheter for interkommunalt samarbeid innen somatisk rehabilitering. I forlengelsen av denne rapporten er det også etablert et samarbeidsprosjekt mellom knutepunktkommunene og Sørlandet Sykehus HF med tema Samhandling i rehabiliteringsfeltet. Det treårige prosjektet Lokalmedisinske Tjenester i Knutepunkt Sørlandet har hatt stort fokus på hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering. Delprosjektet hverdagsrehabilitering har utarbeidet anbefaling for inklusjons og eksklusjonskriterier, valg av kartleggingsverktøy, forslag til brosjyre og forslag til analyseskjema. Samtlige knutepunktkommuner har fått tilbud om kursing i Motiverende intervju og COPM, som er viktige kartleggingsverktøy innenfor hverdagsrehabilitering. I hovedrapporten fra prosjektet Lokalmedisinske tjenester anbefales følgende: 1. Det anbefales at kommunene etablerer en eller flere tverrfaglige grupper bestående av fysioterapeut, ergoterapeut og sykepleier som skal inneha funksjon som motorteam for hverdagsrehabilitering. 2. Tiltakspakker anbefales ikke da det er viktig med individuelt tilpassede opplegg basert på brukers egne mål. 3. Hverdagsrehabilitering bør gis som vedtak. Anbefalt varighet er 4-6 uker (veiledende). 4. Tiltaket bør planlegges grundig før det iverksettes. Det bør gjøres en baseline-vurdering av tjenestemengde per bruker og per sone før iverksetting. 5. Kommunenes tjenestekontor må ha god kunnskap om tilbudet og det bør være jevnlig kontakt mellom de som tildeler tjenester og de som drifter tjenesten 6. Når hverdagsrehabiliteringen er i gang må det gjøres fortløpende registreringer på tjenestemengde. Når hverdagsrehabiliteringen avsluttes må det gjøres opp en status for antall besøk og tidsmengde. Det må også beskrives tjenestebehov for den enkelte bruker. 7. Prosjektet anbefaler at alle kommunene iverksetter hverdagsrehabilitering. 8. Alle knutepunktkommunene bør bruke samme mal for registrering, slik at vi kan se resultatene i sammenheng. 9. Det er viktig at hverdagsrehabilitering ses i sammenheng med øvrig rehabiliteringstilbud i kommunene og prosjekt om rehabilitering i Knutepunkt Sørlandet. 10. Det anses hensiktsmessig å samarbeide om kompetanseheving/kurs og modellutvikling for knutepunktet. Dette inkluderer erfaringsutveksling, kompetanseheving, tidsregistrering og analyse. (Lokalmedisinske tjenester i Knutepunkt Sørlandet. Hovedrapport s. 39) 3.2 Lokalt i Lillesand kommune: Antall sengeplasser til rehabilitering: Kommunen har felles plasser for korttid og rehabilitering. Det er vedtaket som avgjør hvilken kategori den enkelte pasient kommer inn under. Omsorg Høvåg har 8 sengeplasser beregnet for 8
9 korttid/langtid og rehabilitering. Per dato er 6 av disse sengene belagt med langtidspasienter. Omsorg Sentrum har 8 sengeplasser avsatt til korttid/rehab. Også her er det en tendens til at langtidspasienter opptar korttidssenger i påvente av langtidsplass. Fysio/ergo-ressurser fordelt på ulike områder: Kommunen har i om lag 150 % stilling som fysioterapeut tilknyttet omsorgstjenesten i dag. Hovedfokuset har vært rettet mot pasienter i institusjon. Kommunen har en 100 % stilling som ergoterapeut som skal ivareta kommunens totale behov for ergoterapi. Avdeling for ergo-/fysioterapi har det siste året hatt stort fokus på venstreforskyving av sine tjenester. Kompetanse innen rehabiliteringsfeltet: Kommunen har til sammen 2 sykepleiere med spesialkompetanse innen rehabilitering. En fysioterapeut og en ergoterapeut har særlig rehabiliteringskompetanse. Våren 2013 fikk samtlige ansatte i omsorgstjenesten tilbud om ½-dagsseminar om hverdagsrehabilitering. Om lag 70 personer deltok på dette. Gjennom prosjektet "Modell for utvikling av lokalmedisinske tjenester i Knutepunkt Sørlandet" har 13 fått kursing i Motiverende Intervju og 5 i COPM. Dette er viktige arbeidsredskaper hva gjelder hverdagsrehabilitering. Tekniske hjelpemidler Etterspørsel etter tekniske hjelpemidler er økende, og det stilles krav til kompetanse og dokumentasjon i formidlingen. Tekniske hjelpemidler som administreres via NAV, gis når det foreligger varig behov for hjelpemidler, dvs. behov utover 2 år. Dette omfatter områdene bevegelse, syn, hørsel, kognisjon, bil- og boligtilpasning. Hjelpemiddelsentralen har ansvar for opplæring og årlig kursing. Formidlingen inndeles i enklere hjelpemidler og mer omfattende saker. Ulike fagpersoner kan håndtere de ulike sakene. Det samarbeides om vurderinger og utredninger i sammensatte saker. Kommunen har ansvar for korttidsutlån av de mest vanlige tekniske hjelpemidlene som f.eks. hjelpemidler for forflytning, bad og toalett, og elektriske sykesenger. Enkle ADL-hjelpemidler kan kjøpes på Lillesand Bo- og Aktivitetssenter. Henvendelser fra befolkningen vedrørende hjelpemidler sluses via Lillesand Bo- og Aktivitetssenter, /Høvågheimen, hjemmebaserte tjenester, Ergo-/fysioterapiavdelingen, Kommunetorg eller via kommunens nettsider. Alle henvendelser registreres skriftlig. Kommunal hjelpemiddeltekniker fungerer som bindeledd mellom NAV og kommunale hjelpemiddelformidlere, og har ansvar for kommunalt lager, transport og montering av hjelpemidler. Henvendelser om hjelpemidler fordeles ukentlig, blant annet ut fra kompetanse hos den enkelte formidler. Det jobbes med å tydeliggjøre skillet mellom tekniske og helsefaglige oppgaver eller ansvarsområder. Grunnet sentrale føringer, må befolkningen nå i større grad anskaffe enklere hjelpemidler selv. Dette kan medføre at noen ikke tar seg råd til å skaffe nødvendige hjelpemidler som kunne ha avhjulpet behov for omsorgstjenester. Rehabilitering i institusjon: Kommunen tildeler per dato kun rehabiliteringsvedtak ved korttid/rehab-plassene. I Omsorg Sentrum utarbeider fysioterapeut en treningsplan for rehabiliteringspasienter og er til stede hver dag. Enheten har fast tverrfaglig team en gang i uken. Her deltar tjenestekontor, fysioterapeut, ergoterapeut og representanter. Det er noe ulik praksis ved plassene i Omsorg Høvåg og Omsorg Sentrum. 9
10 Rehabilitering i hjemmetjenesten: Det tildeles per dato ikke vedtak om rehabilitering i hjemmet. Hjemmeboende pasienter med rehabiliteringsbehov får vedtak om hjemmetjenester og evt. fysio- /ergoterapitjenester ved siden av. Det utarbeides pleieplaner til den enkelte pasient. Det er en tendens til at flere pasienter har behov for rehabilitering i hjemmet. Det er mye å hente på å bli bedre koordinert og målrettet i dette arbeidet. Individuell plan: Individuell plan (IP) er i liten grad benyttet i arbeidet med rehabiliteringspasienter. Avdeling for ergo-/fysioterapi har per dato koordinatoransvar for 15 planer og deltar i flere. De fleste av disse IP-ene har tilhørighet utenfor omsorgstjenesten. I hjemmetjenesten og på korttids- /rehabiliteringsplassene har så godt som ingen fått utarbeidet IP. Her er det et betydelig forbedringspotensial. For brukere med mer tidsavgrenset rehabilitering, vil en rehabiliteringsplan være tilstrekkelig. Koordinerende enhet Kommunens tjenestekontor ivaretar i dag funksjonen som kommunens koordinerende enhet. Fysio-/ergoterapitejenestene er i liten grad inkludert i dette arbeidet. Dette medfører at disse faggruppene ofte gir tilbud ved siden av/i tillegg til øvrige kommunale tjenester. Det kan være mye å hente på å få på plass et systematisk samarbeid mellom tjenestekontoret og avdeling for ergo-/fysioterapi. Dette arbeidet er allerede startet opp og fra mars 2014 har avdeling for ergo/fysioterapitjenester vært fast medlem av Koordinerende enhet ved tjenestekontoret. Koordinerende enhet har faste ukentlige møter. Legenes rolle i rehabiliteringen: Kommunens institusjonsplasser har samlet sett tilsynslege i 77 % stilling. Tilsynslegen ivaretar både korttid/rehab-plasser og langtidsplasser. Fastlegene blir ofte tilkalt for oppfølging av egne pasienter når de er innlagt på korttidsplass. Dette er ikke laget retningslinjer for hvor grensene går mellom tilsynslegens ansvar og fastlegenes ansvar, og systemet beskrives som utilstrekkelig både av fastleger og av de ansatte ved Lba. Med tanke på rehabilitering i hjemmet beskriver fastlegene at deres rolle i stor grad handler om å skrive ut sykemelding til de som er i arbeid, og eventuelt henvise pasienten til fysio-/ergoterapi. Privatpraktiserende fysioterapeuters rolle i rehabiliteringen: Privatpraktiserende fysioterapeuter yter kurative tjenester individuelt og i grupper knyttet opp til det enkelte institutt. Privatpraktiserende yter tjenester etter rekvisisjon fra lege, mottar driftstilskudd og ellers er inntjening regulert via takstsystem. Enkelte av fysioterapeutene yter noe hjemmebehandling. Privatpraktiserende fysioterapeuter i Lillesand kommune melder om lange ventelister, og de erfarer at pasienter med både ortopediske og nevrologiske diagnoser skrives tidligere ut fra 2 linjetjenesten. Dette kan øke faren for at pasienter skrives ut til manglende opptrenings/fysioterapitilbud. I november 2013 ble det etablert et samarbeidsutvalg, SU, mellom den private og den kommunale fysioterapitjenesten i Lillesand kommune. Hensikten er å utveksle informasjon, og å samarbeide om forhold som kan ha betydning for fysioterapitilbudet i Lillesand. Det er via SU tatt initiativ til en kartlegging av virksomheten og kompetansen i den privatpraktiserende fysioterapitjenesten. Rapporteringsrutiner til kommunen gjenopptas som del kartleggingen og utviklingen. 10
11 Samarbeid med spesialisthelsetjenesten: Sørlandet sykehus HF jobber med sin Utviklingsplan 2030 der det forutsettes at kommunene skal overta en stor andel av veksten i sykehustjenester. Endringer i spesialisthelsetjenesten får store konsekvenser for kommunehelsetjenesten. Lillesand kommune og SSHF har inngått en delavtale 1 om ansvars- og oppgavefordeling, som skal sikre at kommunen er klar til å overta ansvaret før sykehuset legger ned eller endrer en tjeneste. Det er likevel knyttet stor usikkerhet til hvilke områder kommunen på sikt skal overta, også innenfor rehabiliteringsfeltet. Kommunehelsetjenesten samarbeider med en rekke avdelinger innen helseforetaket i forhold til enkeltbrukere. I tillegg samarbeides det med 3.linjetjeneseten og flere private institusjoner. 4. FRAMSKRIVING Viser til befolkningsframskriving i gjeldende omsorgsplan. 5. UTFORDRINGER Ansatte i pleie- og omsorgstjenesten erfarer allerede nå at pasientene som skrives ut fra sykehuset er dårligere enn de var for få år siden. Flere overlever nå med sykdommer og ulykker man tidligere døde av. Dette medfører at vi får stadig flere yngre brukere med omfattende rehabiliterings og pleiebehov. Dagens tjenester er ikke godt nok egnet for denne brukergruppen. Det er forventet på nasjonalt nivå at det vil bli et stort misforhold mellom behov og kompetente hender i helse- og omsorgstjenesten. Dette øker behovet for at alle som har et rehabiliteringspotensial må få et best mulig tilbud slik at de klarer seg lengre uten, eller med mindre helsetjenester. Det er behov for bedre samarbeid med privatpraktiserende fysioterapeuter, fastleger og med tilsynslegen. 6. SLIK VIL VI HA DET Hovedmålsetning: Vi sørger for helse-, omsorgs- og velferdstilbud som fokuserer på helhet, sammenheng, mestring og muligheter. Det enkelte menneske tilbys riktig og koordinert bistand (Kommuneplan , Lillesand kommune) For å kunne innfri kommuneplanens mål, er det behov for å kunne tilby ulike tjenester som svarer til den enkeltes behov. Lillesand kommune har ikke per dato tilbud om rehabilitering i eget hjem. Aktuelle pasienter tilbys hjemmetjenester/hjemmesykepleie som nok i stor grad inneholder elementer av rehabilitering. Det er dog behov for å sette dette mer i system og ha en mer tverrfaglig tilnærming for å kunne bidra til best mulig måloppnåelse for den enkelte bruker. Dagens fordeling av korttidsvedtak versus rehabiliteringsvedtak (i institusjon) baseres i stor grad på om pasienten har behov for fysioterapi eller ikke. Flere kronikere vil derfor få tilbud om korttidsopphold ved forverring, mens et lårhalsbrudd er en klassisk rehabiliteringspasient. Ved å utvide rehabiliteringsbegrepet til å i større grad også omhandle ulike kronikergrupper, vil flere må målrettet hjelp til å komme seg til et best mulig nivå etter hendelse, sykdom eller skade. 6.1 Tilgjengelighet/universell utforming Råd for funksjonshemmede melder om at byrommet i Lillesand i liten grad er egnet for funksjonshemmede. Tilgang til kommunens møteplasser og uteområde viktig for den enkeltes 11
12 rehabiliteringsforløp. Det bør være et tett samarbeid mellom de som planlegger arealbruk, rådet for funksjonshemmede og kommunens enehet for tverrfaglig helse. Nærmiljøtiltak som bidrar til aktivitet og deltakende liv til tross for funksjonsvansker, er også viktig i forebyggende øyemed. 6.2 Forebyggende og helsefremmende aktiviteter. Et viktig mål for kommunen bør være å forebygge hendelser som gir behov for rehabilitering. Gjennom prosjektet Forebyggende hjemmebesøk får alle eldre som fyller 78 år det gjeldende året tilbud om hjemmebesøk med fokus på kost, mosjon og tilrettelegging av bomiljø. Gjennom Frisklivssentralen får risikogrupper tilbud om forskjellige helsefremmende/livsstilstilsendrende tiltak. Målet er å ha et fullverdig frisklivstilbud på plass i løpet av 2014 (BS-83-13) For mennesker med kroniske lidelser er lærings og mestringstilbud et viktig tiltak for å lære å leve bedre med sin lidelse. Ved økt kunnskap om hvordan man lever med/mestrer egen sykdom, vil man kunne forebygge senskader og utsette sykdomsforværring for en rekke av livsstilssykdommene. Knutepunktkommunene vil samarbeide om et fremtidig Lærings og mestringstilbud (jmf.lokalmedisinske tjenester i knutepunkt Sørlandet) 6.3 Helsefremming og hverdagsmestring som grunnlag for alt vi gjør Samtlige ansatte i pleie og omsorgstjenesten bør i løpet av planperioden ha vært gjennom opplæring i forhold til helsefremming og hverdagsmestring. Det er et mål at et hvert vaktskifte og "alt vi gjør" er preget av en slik tenkemåte, slik at tjenestene vi gir ikke bidrar til en passivisering av brukeren. Valg av opplæringsmodell bør bestemmes i forbindelse med strategisk kompetanseplan i de aktuelle enhetene. Det bør være ressurspersoner i en hver avdeling/gruppe som har ansvar for å holde temaet varmt og veilede sine kollegaer. Det bør i planperioden vurderes å innføre hjemmetrening som supplement/del av til hjemmehjelps-/praktisk bistandstilbudet. 6.4 Hverdagsrehabilitering I planens mandat er det satt opp som en føring at hverdagsrehabilitering skal tas inn som ledd i kommunens rehabiliteringskjede. Dette med utgangspunkt i et forventet press på tjenestene i årene fremover samtidig som det vil bli vanskeligere å rekruttere nødvendig og kompetent arbeidskraft. Hverdagsrehabilitering vil være et viktig bidrag for å bedre den enkelte brukers hverdag og samtidig redusere behov for tyngre kommunale helse og omsorgstjenester. Flere kommuner har rigget seg med eget hverdagsrehabiliteringsteam, mens andre forsøker å implementere det i hele organisasjonen. Oppstart av Lillesand kommunes hverdagsrehabilitering bør planlegges i tråd med anbefalinger i rapport fra lokalmedisinske tjenester (se over). 6.5 Hjemmerehabilitering Lillesand kommune har, som tidligere beskrevet, kun tildelt rehabiliteringsvedtak i institusjon. Som følge av samhandlingsreformen skrives nå pasientene tidligere ut fra sykehus, med det resultat at flere rehabiliteringspasienter befinner seg i eget hjem. Dette medfører behov for å kunne tilby hjemmerehabilitering som et eget opplegg innenfor hjemmesykepleien. For å kunne få et reelt rehabiliteringstilbud i hjemmet, er det behov for et tverrfaglig team som kan ha ansvar for å lage rehabiliteringsplaner og følge opp den enkelte pasient. Et hvert rehabiliteringstilbud bør være tidsavgrenset og ha klare mål. 6.6 Rehabilitering i kommunal institusjon Korttids-og rehabiliteringsplassene i Lillesand kommune er i dag fordelt på 2 steder. Flere av plassene er i dag opptatt av langtidspasienter. Brukerne som i dag får rehabiliteringsvedtak i institusjon er har langt mer sammensatte og spesialiserte behov enn det pasientene i denne målgruppa hadde for noen år siden. Behovet for spesifikk rehabiliteringskompetanse er derfor stort på disse plassene. For å sikre nødvendig kompetanse, må det være et visst volum på antall pasienter i målgruppen. Rehabiliteringsplassene i kommunen bør derfor samles på et sted. Arbeidsgruppa anbefaler at rehabilitering i institusjon legges til eksisterende plasser ved Lba, og så på sikt videreutvikles i nytt rehabiliteringssenter når Dovre bygges ut. Rehabiliteringsplassene på nye Dovre må samlokaliseres med egnede treningsfasiliteter. 12
13 Rehabiliteringskjeden i Lillesand kommune bør bestå av følgende tilbud: Figuren viser også aktuell målgruppe for hvert hovedtilbud.i denne planen inngår hovedsakelig de blå områdene. 6.7 Koordinerende enhet For at den enkelte bruker skal få et helhetlig og koordinert tilbud i tråd med nytt lovverk og Kommuneplan , er det behov for å styrke den tverrfaglige kompetansen i koordinerende enhet med fysio- og ergoterapikompetanse. Dette arbeidet er påbegynt. 6.8 Kompetansebehov Omsorgsenhetene går vinteren 2014 i gang med å utarbeide strategisk kompetanseplan. Enhet for tverrfaglig helse har også mål om å ha på plass ny strategisk kompetanseplan i løpet av Kartlegging av eksisterende kompetanse og behov i fht hjemmerehabilitering og rehabilitering i hjem og institusjon må være en viktig del av dette arbeidet. 6.9 Legenes rolle i rehabiliteringen Det er viktig å få på plass en avklaring i forhold til grenseoppgangene mellom tilsynslegens versus fastlegenes rolle. Som hovedregel har tilsynslegen ansvar når bruker er innlagt på institusjon, mens fastlegen har ansvar når pasienten er hjemmeboende. For rehabiliteringspasienter er det særs viktig at tilsynslege og fastleger har et tett samarbeid, ettersom målet vil være at bruker skal hjem igjen etter endt rehabilitering Gruppetilbud der det er hensiktsmessig. For å kompensere for økt arbeidsfelt for kommunens fysioterapeuter, vil det være viktig å kartlegge hvor mange pasienter som kunne ha nyttiggjort seg av et gruppetilbud. Ved å opprette forskjellige grupper med utgangspunkt i funksjonsnivå der pasienten kan få tilbud uavhengig av bosted (hjemmeboende eller i institusjonen) vil fysioterapeutene kunne behandle flere mennesker på kortere tid. Det bør samarbeides tettere med privatpraktiserende fysioterapeuter når det gjelder opprettelse av gruppetilbud Hjelpemidler Velferdsteknologi og mer tradisjonelle hjelpemidler er viktige bidragsytere når det gjelder å kunne bo trygt hjemme lengst mulig. På den annen side kan hjelpemidler også bli en hvilepute for å "slippe" å rehabilitere, og derfor virke passifiserende. Hjelpemidler skal tildeles der hvor de vil bidra til å opprettholde egenmestring og aktivitetsnivå. Hjelpemidler bør alltid vurderes som en siste utvei,når det er klart at funksjonen den skal erstatte 13
14 ikke kan rehabiliteres. Søknad om hjelpemidler bør derfor være utgangspunkt for vurdering behov for hverdagsrehabilitering Spesialisert rehabilitering Sørlandet Sykehus legger i sin Utviklingsplan 2030 opp til en betydelig ansvarsoverføring fra sykehus til kommune innen en rekke områder. Dette gjelder også rehabiliteringsfeltet. Det er viktig at framtidige prosesser knyttet til ansvarsoverføring foregår som avtalt i Delavtale 1 for å sikre nødvendig kapasitet og forsvarlighet. Planlegging av kommunens rehabiliteringstjenester må til en hver tid ses i sammenheng med spesialisthelsetjenestens rehabiliteringstilbud Samarbeid med brukerorganisasjonene Det finnes en rekke brukerorganisasjoner som det vil være aktuelt å samarbeide med innenfor rehabiliteringsfeltet. Brukerorganisasjonene er et verdifullt supplement til de kommunale tjenestene. Flere brukerorganisasjoner tilbyr opplæring til brukere og ansatte. For mange er det også nyttig å treffe andre i samme situasjon Samarbeid med NAV For brukere i arbeidsfør alder handler ikke rehabilitering bare om å komme tilbake til best mulig funksjonsnivå, men også om å komme tilbake i arbeid. NAV tilbyr sykmeldte arbeidstakere individtilpassede tjenester som kan føre til raskere tilbakevending til arbeid. Individuell oppfølging, avklaring og arbeidsrettet rehabilitering er en del av Raskere tilbake ( Koordinerende enhet bør ha et tett samarbeid med NAV Om rehabiliteringsprosessen og psykisk belastning Rehabiliteringsprosessen vil for mange være belastende også psykisk. Hendelsen/sykdommen som var utgangspunktet for rehabiliteringsbehovet kan også i seg selv gi psykiske plager, eller brukeren kan ha hatt en psykisk lidelse også i forkant av hendelsen som utløste et rehabiliteringsbehov. Det er viktig at koordinerende enhet har dette med i betraktningen når den enkeltes rehabiliteringsplan skal lages. Noen vil ha behov for tilleggstjenester fra enhet for psykisk helse og rus, mens andre vil klare seg med motivasjon og støtte fra rehabiliteringsteamet. Diagnoseuavhengige mestringskurs vil også kunne være aktuelt for enkelte brukere Brukere med behov for svært spesialiserte og/eller omfattende rehabilitering. Kommunen får stadig flere ressurskrevende brukere med omfattende rehabiliterings- og pleiebehov. Det har vært utfordrende å sikre tilstrekkelig kompetanse og kontinuitet i forhold til disse brukerne. De tradisjonelle sykehjemsplassene er i liten grad egnet for yngre brukeres behov. Det må jobbes aktivt de nærmeste årene for å finne god løsning i forholdt til denne brukergruppen. I rapporten Lokalmedisinske tjenester i Knutepunkt Sørlandet (2014) anbefales det at kommunene samarbeider om å etablere spesialiserte døgntilbud der det er behov for høy legedekning og tverrfaglig personell. 14
15 7. MÅL OG INDIKATORER: Område Mål Indikator Ønsket Godt nok Målt i 2013 Kilde Hverdagsmestring i alt vi gjør: Kompetanse 50 ansatte gjennomgår undervisningspakke hvert år. Antall ansatte som har deltatt i opplæringsprogram per år 100% innen % innen deltok på kickoff vår 13 Rapport fra hver avd./ gruppe Hverdagsmestring i alt vi gjør: rutiner Samtlige grupper/avdelinger gjennomgår rutinene og legger inn tiltak i fht hverdagsmestring. Antall avd./grupper som kan vise til rutinegjennomgang Alle avd./ grupper innen 2016 Alle avd./ grupper innen Rapport fra hver avd. Hverdagsrehabilitering: vedtak Hverdagsrehabilitering: effekt Minimum 25 pasienter får vedtak om hverdagsrehabilitering i Etter dette minimum 50 brukere per år. 80% av brukerne som får hverdagsrehabilitering avsluttes uten/med mindre tjenester Antall vedtak om hverdagsrehabilit ering. Tjenestebehov før og etter gjennomgått hverdagsrehabilit ering 65 vedtak per år 50 vedtak per år 0 Tjenest ekontor et 90% 80% 0 Motorteam/ Tjenest ekontor et Hjemmerehabilitering: Vedtak Hjemmerehabilitering: Effekt Minimum 10 brukere får vedtak om hjemmerehabilitering i Etter dette minimum 20 per år 80 % av brukerne avsluttes uten, eller med redusert tjenestebehov. Antall vedtak om hjemmerehabilite ring. Tjenestebehov før og etter gjennomgått rehabilitering 25 vedtak per år 20 vedtak per år 0 Tjenest ekontor et 80% 70% 0 KE/RT Sykepleierklinikk Fysioterapi- og ergoterapigrupper Pasienter som kan komme inn til sykepleierklinikken, får tilbud om hjemmetjenester der. 40% av alle brukere som får kommunal fysioterapi, får dette i tilpassede grupper Antall bresøk per år 2000 besøk per år 1680 besøk per år 840 besøk på 6 mnd Sykeple ierklinik ken Rehabiliteringsvedtak i institusjon Andelen rehabiliteringsvedtak skal øke med 5% per år de neste 3 årene Andel vedtak av totalt tildelte korttidsvedtak på institusjon per år. 10% økning 5% økning 78 rehabvedtak i 2013 Tjenest ekontor et 15
16 *Etter som flere av målene i tabellen over er basert på nye tiltak, har man forsøkt å beregne seg fram til et antatt realistisk mål basert på kjennskap til de ulike brukerne. Det er derfor sannsynlig at mål og indikatorer vil måtte justeres når tiltakene har vært i drift over noe tid. 8. SLIK KOMMER VI DIT Andre kommuner har rigget seg på ulike måter hva gjelder hjemmerehabilitering og hverdagsrehabilitering. Noen har gått bredt ut og skolert samtlige ansatte i hverdagsrehabilitering, mens andre har øremerkede team som jobber ved siden av øvrige tjenester. Prosjektet Lokalmedisinske tjenester i Knutepunkt Sørlandet anbefaler at kommunene etablerer en eller flere tverrfaglige grupper bestående av fysioterapeut, ergoterapeut og sykepleier som skal inneha funksjon som motorteam for hverdagsrehabilitering. Mindre kommuner har erfart at brukergrunnlaget for spesifikke team er såpass lite at teamet i perioder blir stående uten aktuelle pasienter. Det er ulike erfaringer i forhold til de ulike organisasjonsmodellene, men det later til at et fellestrekk er at alle har behov for noen som har et eierforhold til og fungerer som motor i arbeidet. Prosjektgruppa for denne planen har hatt som utgangspunkt at planen skal kunne iverksettes innenfor eksisterende økonomisk ramme. Kommunehelsetjenesten har relativt få fysio- og ergoterapeuter å spille på. En økt satsing på tverrfaglig rehabilitering vil derfor medføre et behov for omfordeling av eksisterende ressurser. Med bakgrunn i dette foreslår arbeidsgruppa for planen å prøve ut et felles team for hverdagsrehabilitering, hjemmerehabiliterig og institusjonsrehabilitering bestående av: 1) Fysioterapeut i 150 % stilling (hvorav 50% ivaretar rehabiliteringspasienter i institusjon). Gruppevirksomhet innlemmes i dette. 2) Ergoterapeut i 50 % stilling 3) Rehabiliteringssykepleier i 100 % stilling 4) + ressurspersoner i hver hjemmesykepleiegruppe og rehab-avdeling. Ressurspersonene har også hovedansvar for hverdagsmestring som grunnlag for alle tjenester i sin avdeling/gruppe. Teamet skal være representert i faste møter med tjenestekontoret for å sikre koordinerte tjenester til den enkelte bruker. Den enkelte bruker og pårørende skal være aktivt med i arbeidet med den individuelle rehabiliteringsplanen. Fastlegen bør delta i arbeidet knyttet til den enkelte pasient. 8.1 Fordeler med en slik organisering: -Kjernen i teamet følger pasienten fra institusjon til hjem og sikrer kontinuitet i tilbudet. Overgangen fra institusjon til hjem er ofte sårbar. -Hver hjemmesykepleiegruppe/avdeling vil ha egne ressurspersoner som bidrar til å opprettholde rehabiliteringsfokus både i forhold til enkeltpasient og hverdagsmestring som grunnlag for alt vi gjør. -Det vil variere hvor pasienttrøkket er størst, og teamet vil være fleksibelt til å tildele tidsbruk etter faktisk behov i motsetning til å være mer låst i organisasjonsmodell 8.2 Utfordringer med denne modellen: -Økt fysio- og ergo-ressurs i hjemmetjenesten medfører mindre ressurs inne på institusjon. Dette kan avhjelpes ved at øvrige ansatte på langtidsplass får opplæring og jevnlig veiledning fra fysioterapeut for å bedre kunne ivareta langtidspasienters aktivitetsbehov. Ved å etablere gruppetrening for egnede grupper som både beboere i institusjon og hjemmeboende kan delta i, vil man kunne få større effekt av fysioterapiressursen. Videre vil målsetningen om helsefremming 16
17 og hverdagsmestring i alle våre tjenester kunne bidra til økt hverdagsaktivitet også på langtidsplasser. Dette vil kunne avhjelpe behovet for individuell fysioterapi til den enkelte. -Ett team som skal ivareta alt fra hverdagsrehabilitering til mer spesialisert og sammensatt rehabilitering i institusjon krever at teamet holder seg oppdatert innen et rimelig bredt fagfelt. På den annen side besitter allerede de fleste fagfolk i mindre og mellomstore kommuner flere funksjoner. -Ressurspersonene må få anledning til å følge hverdagsrehab- og rehabpasientene, samt delta i møter og holde seg faglig oppdatert. Dette må løses innen rammene til eksisterende drift, og medfører behov for justeringer innen eksisterende praksis. Det bør iverksettes et forsøk med denne modellen som utgangspunkt i løpet av våren Modellen bør evalueres ett år etter oppstart. Teamet etablerer praksisen i tråd med anbefalingene fra prosjektet Lokalmedisinske tjenester. 9. FORSLAG TIL HANDLINGS-/FRAMDRIFTSPLAN: Mål Tiltak Tidsramme Ansvarlig Vår 2014 Høst 2014 Vår 2015 Høst 2015 enhet Kvalitet Kvalitet Kvalitet Koordinerende enhet styrkes i tråd med lovverk. Arbeid med utvidet bruk av rehabiliteringsplan og Individuell plan til rehabiliteringspasienter innlemmes i dette Rehabiliteringsplassene samles på Lba. Utarbeide bedre system for legeoppfølging ved korttidsog rehabiliteringsplassene. Evalue ring Tjenestekont oret og tverrfaglig helse. Omsorg sentrum og tjenestekonto ret S.u. fastleger og omsorgsenhetene Økt kapasit et Kompetanse Kompetanse Kompetanse Utvikle fysio/ergogruppetilbud basert på funksjonsnivå som kan benyttes både av inneliggende og hjemmeboende. Innlemmes i strategisk kompetanseplan for omsorgstjenesten Motorteam og ressurspersoner i fht hverdagsrehabilitering og hjemmerehabilitering Samtlige ansatte i hjemmesykepleien og på korttid-/rehabavdeling ifht hverdagsmestring og helsefremming Aktivisering av langtidspasienten for ansatte på langtidsplasser Kommu nale tilbud Priv./ komm samar beid Tverrfaglig helse og s.u priv. fysio Kompetanse Omsorgsenhetene og tverrfaglig helse Motorteam og omsorgsenhetene Motorteam Avdeling for ergo-og fysioterapi. 17
18 Motorteam Framtid Felles rehabiliteringsteam for hverdagsrehabilitering, hjemmerehabilitering og institusjonsrehabilitering etableres og evalueres ett år etter oppstart. Planlegge rehabiliteringplasser og rehabiliteringsfasiliteter på nye Dovre Pilot Pilot Evalue ring Imple mente ring Omsorg Sentrum/ Omsorg Høvåg/ Tverrfaglig helse Samarbeid Samarbeid Mestring Styrke samarbeidet om rehabilitering med privatpraktiserende fysioterapeuter Styrke samarbeidet om rehabilitering med fastlegene Opprettholde og videreutvikle sykepleierklinikken Tverrfaglig helse S.U. priv.fysio Rehab-team og s.u fastleger Omsorg Sentrum Spesiali sert rehabilit ering Hjemmehjelpen omdisponeres til hjemmetrening. Bedre tilbudet til brukere med behov for omfattende /spesialisert rehabilitering (Knutepunktsamarbeid) Pilot Mestring Rehabteamet /Omsorg sentrum Kommunalsjef + enhetsledere 18
19 REFERANSER: Avtaler mellom Lillesand kommune og Sørlandet Sykehus HF (D1, D2, D3, D5) gjeldende november Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator. FOR Lillesand kommune, Kommuneplan , Samfunnsdel Lillesand kommune, Omsorgsplanen Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (Helse- og omsorgstjenesteloven) LOV Meld.St.16 ( )Nasjonal helse- og omsorgsplan Meld.St.29 ( ) Morgendagens omsorg, Helse- og omsorgsdepartementet. Ness m.fl. Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering. Ergoterapeutene, NSF og NFF (2012) Områdeplan for rehabilitering (SSHF 2012) Prosjektet Modell for utvikling av Lokalmedisinske tjenester i Knutepunkt Sørlandet (diverse rapporter og anbefalte pasientforløp) Rehabilitering i knutepunkt Sørlandet (rapport 2013) St.Meld.nr.47 ( ) Samhandlingsreformen, Rett behandling- på rett sted- til rett tid. Helse-og omsorgsdepartementet. Utviklingsplan 2030 og Strategiplan (Sørlandet Sykehus HF)
Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune
Føringer på rehabiliteringsfeltet Grete Dagsvik Kristiansand kommune Rehabilitering i en brytningstid Før Rehabilitering «forbeholdt» spesialisthelsetjenesten Omsorgsfaglig kultur i kommunene Lite incentiver
DetaljerProsjektplan pilotprosjekt Best hjemme 2013-2015 Bakgrunn
Prosjektplan pilotprosjekt Best hjemme 2013-2015 Bakgrunn En viktig oppgave for kommunen er å gjøre det mulig for den enkelte innbygger å kunne bo i eget hjem så lenge som mulig, også når sykdom og skade
DetaljerHelsefremmingsplanen i Kristiansand kommune. Plan for folkehelse, forebygging og rehabilitering
Helsefremmingsplanen i Kristiansand kommune Plan for folkehelse, forebygging og rehabilitering Folkehelsearbeid og forebygging hva er nytt? Analysere helsetilstand og påvirkningsfaktorer mer enn enkelttiltak
DetaljerRehabilitering i en brytningstid - kommunalt perspektiv. Aunevik og Grete Dagsvik Rådgivere i Kristiansand kommune
Rehabilitering i en brytningstid - kommunalt perspektiv Aunevik og Grete Dagsvik Rådgivere i Kristiansand kommune Litt om Kristiansand og Agder Kristiansand: 85 000 innbyggere Vertskommune sykehus og universitet
DetaljerHverdagsrehabilitering Råde kommune. - Et tverrfaglig prosjekt i Helse- og omsorgstjenesten
Hverdagsrehabilitering Råde kommune - Et tverrfaglig prosjekt i Helse- og omsorgstjenesten Hva er hverdagsrehabilitering? Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare
DetaljerSamarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering
Delavtale nr. 2c Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Samarbeid om ansvars- og oppgavefordeling i tilknytning til innleggelse, utskriving, rehabilitering og læring- og mestringstilbud
DetaljerDelavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper
Delavtale 4.3.8. Delavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper (habilitering, rehabilitering, læring og mestring og forebyggende arbeid) (Lov om helse- og omsorgstjenester
DetaljerHabilitering og rehabilitering
Habilitering og rehabilitering Illustrasjon: Rolf Skøien Et hjelpemiddel til deg som representerer Norges Handikapforbund, og jobber med spørsmål om habilitering og rehabilitering, enten gjennom organisasjonen
DetaljerDokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.
Vedlegg 7 d til Kommunedelplan for helse og omsorg 2015 2026, i Lindesnes kommune FORVALTNING Bakgrunnsdokument Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen,
DetaljerHverdagsrehabilitering -et samarbeidsprosjekt. Prosjektrapporten Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering
Hverdagsrehabilitering -et samarbeidsprosjekt Utgangspunkt Demografi Flere eldre Flere med risiko for demens, skrøpelighet, fallskader Livsstil og kroniske sykdommer Psykisk uhelse og rus, Muskel-skjelettplager
DetaljerRehabilitering og hverdagsrehabilitering i Hvaler kommune 2018 til 2020
Hvaler Kommune Rehabilitering og hverdagsrehabilitering i Hvaler kommune 2018 til 2020 plan Vedtatt plan, administrativt Innhold Del I Grunnlaget for planen... 3 1. Innledning... 3 1.1 befolkningsutvikling
DetaljerDelavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF)
Logo Xx kommune Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for
DetaljerFolkehelse, forebygging og rehabilitering. Grete Dagsvik grete.dagsvik@kristiansand.kommune.no
Folkehelse, forebygging og rehabilitering Grete Dagsvik grete.dagsvik@kristiansand.kommune.no Plan for folkehelse, forebygging og rehabilitering, Kristiansand kommune. Bystyrebehandlet mars 2013 Folkehelsearbeid
DetaljerCasebasert Refleksjon
Lokalmedisinske tjenester, Knutepunkt Sørlandet Casebasert Refleksjon En metode for kunnskapsutvikling og kulturbygging Grete Dagsvik Mars 2012 Hvorfor bruke casebasert refleksjon? «Ved å reflektere tenker
DetaljerKoordinerende enhet for habilitering og rehabilitering
Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering Hvordan kan individuell plan og koordinator støtte opp om mestringstiltak for personer med KOLS? Marit Helen Leirheim Systemkoordinator Koordinerende
DetaljerForebygging og rehabilitering i en brytningstid. Fra kommunalt perspektiv Grete Dagsvik
Forebygging og rehabilitering i en brytningstid Fra kommunalt perspektiv Grete Dagsvik Del 2: Rehabilitering og forebygging hva er nytt? Fra Til Sen innsats Tidlig innsats Behandling Tidlig oppsporing
DetaljerSaksbehandler: Marit Roxrud Leinhardt Saksnr.: 15/
Ås kommune Hverdagsrehabilitering i Ås kommune Saksbehandler: Marit Roxrud Leinhardt Saksnr.: 15/00556-2 Behandlingsrekkefølge Møtedato Hovedutvalg for helse og sosial Rådmannens innstilling: 1. Prosjektrapporten:
DetaljerSamhandlingsreformen, oppfølging av personer utskrivningsklare fra sykehus. 2013: Opprettet 3 team med «samhandlingsmidler»
Rehab.konferanse Kalnes 3.februar 2016 Bakgrunn Samhandlingsreformen, oppfølging av personer utskrivningsklare fra sykehus 2013: Opprettet 3 team med «samhandlingsmidler» Utviklingsprosjekt 2,5 år organisert
DetaljerSamhandlingsreformen Hovedinnhold:
Samhandlingsreformen Hovedinnhold: Mer av behandlingen skal skje nærmere der folk bor Styrking av kommunehelsetjenesten, mindre vekst i spesialisthelsetjenesten Mer fokus på helsefremming og forebygging
DetaljerSaksframlegg STJØRDAL KOMMUNE. Strategiplan Omsorg -2030
STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 144 Arkivsaksnr: 2012/4285-1 Saksbehandler: Lars Eirik Nordbotn Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldrerådet Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Ungdomsrådet Komite
DetaljerL S: S : H i H sto t ri r kk
Fagnettverk for læring og mestring: UNN og tilhørende kommuner Koordinator for læring og mestring Cathrine Kristoffersen, Ergoterapeut, Rehabiliteringstjenesten, Tromsø kommune Bodø 16 oktober 2014 Tromsø
DetaljerForskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator
Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Fastsatt ved kongelig resolusjon 16. desember 2011 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester
DetaljerSaksframlegg. Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato
Engerdal kommune Saksmappe: 2015/1340-8308/2015 Saksbehandler: Kristin Opgård Arkivkode: Saksframlegg Utredning- behov for ergoterapeut og kreftsykepleier Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato Saksdokumenter
DetaljerTemaplan habilitering og rehabilitering
Temaplan habilitering og rehabilitering 2018-2020 Møte 17. januar 2018 Definisjon Habilitering og rehabilitering defineres som: tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere
DetaljerHverdagsrehabilitering. Mette Kolsrud Norsk Ergoterapeutforbund
Hverdagsrehabilitering Mette Kolsrud Norsk Ergoterapeutforbund Lengst mulig i eget liv Innbyggerne skal bevare innflytelse på sitt eget liv så lenge som mulig SIDE 2 www.ergoterapeutene.org Lov om kommunale
DetaljerOverføring av oppgaver innen rehabilitering fra spesialisthelsetjenesten til kommunene; muligheten for å lykkes med oppgaveoverføring
Overføring av oppgaver innen rehabilitering fra spesialisthelsetjenesten til kommunene; muligheten for å lykkes med oppgaveoverføring Rehabiliteringskonferansen 12.10.15 Avdelingsleder Gro Aasland Avdeling
DetaljerOpptrappingsplan for habilitering og rehabilitering
Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering 2017-2019 Bente E. Moe, avdelingsdirektør Helse og omsorgskonferansen I Hordaland 11.mai 2017 Regjeringen vil skape pasientens helsetjeneste «Habilitering
DetaljerTverrfaglig rehabiliteringsteam erfaringer så langt fra Bærum kommune.
Tverrfaglig rehabiliteringsteam erfaringer så langt fra Bærum kommune. Ingrid Holden avd.leder Rehabilitering - Tverrfaglige rehabiliteringsteam kontra Hverdagsrehabilitering. Ulike type tilbud Skissert
DetaljerRehabilitering først. Høstkonferansen i Telemark 2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim
Rehabilitering først Høstkonferansen i Telemark 2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Rehabilitering først Rehabilitering må prioriteres først ved utvikling og ressurstildeling innen helsetjenesten
DetaljerRisør Frisklivssentral
Risør Frisklivssentral Innlegg Helse- og omsorgskomiteen 08.05.2014 Christine K. Sønningdal Fysioterapeut og folkehelsekoordinator Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter
DetaljerOmrådeplan rehabilitering. Vestre Viken helseområde
VEDLEGG 3 Områdeplan rehabilitering Vestre Viken helseområde Arbeidsgruppe Ortopedi Medlemmer i arbeidsgruppen: Navn: Funksjon: Representerer: Roar Høidal Fysioterapeut Helseløft for Kongsbergområdet (gruppeleder)
DetaljerNasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering
Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Lillestrøm, 22.oktober 2014 Disposisjon Hvor er vi internasjonalt
DetaljerSaksnr./Arkivkode Sted Dato 04/ H &25 DRAMMEN ORIENTERING OM REHABILITERINGSTILBUDET I PLEIE OG OMSORG BAKGRUNN FOR SAKEN
Notat Til : Bystyrekomite helse og omsorg Fra : Rådmannen Kopi : Saksnr./Arkivkode Sted Dato 04/00443-031 H &25 DRAMMEN 23.11.2004 ORIENTERING OM REHABILITERINGSTILBUDET I PLEIE OG OMSORG BAKGRUNN FOR
DetaljerFysioterapitjeneste - Omfatter kommunal og privat fysioterapitjeneste med driftstilskudd
Fysioterapi Fysioterapitjeneste - Omfatter kommunal og privat fysioterapitjeneste med driftstilskudd Generelt Alternativt navn Fysioterapitjeneste - Omfatter kommunal og privat fysioterapitjeneste med
DetaljerLokalmedisinsk senter i Sandefjord
Lokalmedisinsk senter i Sandefjord Interkommunalt samarbeid med kommunene Andebu-Stokke Stokke-SandefjordSandefjord Prosjektleder Kirsti Nyerrød Stokke 06.04.2011 Utgangspunkt Sykehuseiendom i Sandefjord
DetaljerPRESENTASJON AV REHABILITERINGSTJENESTEN Lene Antonsen, Avdelingsleder Rehabiliteringstjenesten
PRESENTASJON AV REHABILITERINGSTJENESTEN 22.11.16 1 Lene Antonsen, Avdelingsleder Rehabiliteringstjenesten Rehabiliteringstjenesten Holder til på Stekke Kontorer og møterom Behandlingsrom Treningssal 2
DetaljerOpptrappingsplan og tilskuddsordning Habilitering og rehabilitering. Seniorrådgivere Berit Lien og Helle Merethe Graff
Opptrappingsplan og tilskuddsordning Habilitering og rehabilitering Seniorrådgivere Berit Lien og Helle Merethe Graff Regjeringen vil skape pasientens helsetjeneste «Habilitering og rehabilitering bør
DetaljerHverdagsrehabilitering
Hverdagsrehabilitering HUHS 30.august 2016 Bakgrunn Økende andel eldre innbyggere For lite antall døgnbemannete omsorgsboliger Pasientene skrives tidligere ut fra sykehus etter Samhandlingsreformen, og
DetaljerVeileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring
Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Nettverk for læring og mestring, Helse Vest, 10. nov 2016 Helhet,
DetaljerHverdagsrehabilitering. Bø 17. september 2014
Hverdagsrehabilitering Bø 17. september 2014 Hverdagsrehabilitering En ressursorientert arbeidsmetode med mer aktivt fokus på brukerens egne ressurser Ekstra innsats i en avgrenset periode med mål om å
DetaljerDato: 29.10.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/106 Anne Lorentse Onarheim 200
Oslo kommune Bydel Sagene Saksframlegg Dato: 29.10.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/106 Anne Lorentse Onarheim 200 Saksgang Utvalg Møtedato Eldrerådet 10.11.2014 Helse- og sosialkomiteen
DetaljerRehabiliteringstjenestene til voksne pasienter med nyervervet hjerneskade/ hodeskade og påfølgende behov for rehabilitering
Rehabiliteringstjenestene til voksne pasienter med nyervervet hjerneskade/ hodeskade og påfølgende behov for rehabilitering 1 Tilsynet ble gjennomført av et felles team fra FM i Midt- Norge Fylkesmannen
DetaljerVeileder for kommunale frisklivssentraler og veileder for habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator.
Veileder for kommunale frisklivssentraler og veileder for habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator. Inger Merete Skarpaas og Sigrunn Gjønnes, Helsedirektoratet Trondheim, 25.april
DetaljerKARTLEGGING AV KOMMUNENE SITT TILBUD OM
KARTLEGGING AV KOMMUNENE SITT TILBUD OM HABILITERING OG REHABILITERING RESULTAT FRA SPØRREUNDERSØKELSE GJENNOMFØRT I 2015 MARIT BERGELAND - SENIORRÅDGIVER/JURIST ANNE BARKVE ANDERSEN - SENIORRÅDGIVER/
DetaljerP rosjektmandat. Hverdagsrehabilitering i Trysil kommune Planlagt sluttdato 15.09.2014
P rosjektmandat for Innføring av hverdagsrehabilitering i Trysil kommune Prosjektnavn Planlagt startdato 01.12.2012 Hverdagsrehabilitering i Trysil kommune Planlagt sluttdato 15.09.2014 Oppdragsgiver Prosjekteier
DetaljerINTERKOMMUNALT SAMARBEID I KNUTEPUNKT SØRLANDET OM HVERDAGSREHABILITERING
INTERKOMMUNALT SAMARBEID I KNUTEPUNKT SØRLANDET OM HVERDAGSREHABILITERING KARTLEGGING KNUTEPUNKT- KOMMUNENE: Det har vært gjennomført en kartlegging av knutepunkt- kommunene på. Kontaktpersoner i de enkelte
DetaljerRingsaker kommunes erfaring med hverdagsrehabilitering
Ringsaker kommunes erfaring med hverdagsrehabilitering Huy Tien Dang Avd.leder fysioterapi, ergoterapi og hjelpemidler Ringsaker kommune Innlandskommune med 34.000 innbyggere To byer: Brumunddal og Moelv
DetaljerFolkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler. Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015
Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015 1. Folkehelse og helsetjenestens rolle i folkehelsearbeidet 2. Frisklivssentraler
DetaljerOpptrappingsplanen. rehabilitering. for habilitering og. Rehabiliteringskonferansen, Ålesund, okt Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver
Opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering Rehabiliteringskonferansen, Ålesund, okt 2018 Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Regjeringen vil skape pasientens helsetjeneste «Habilitering og rehabilitering
DetaljerKommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» Levanger kommune
Kommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» Levanger kommune Hovedstrategi 1 Mestring og mening hele livet Mestring som verdigrunnlag og arbeidsform En aktiv brukerrolle Meningsfull hverdag «Yngreomsorg»
DetaljerHabilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005
Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005 Anne-Karin Hagen, sykepleier Cathrine Utne Sandberg, ergoterapeut Sykehuset Østfold HF Habiliteringstjenesten Seksjon
DetaljerSamhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben?
Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben? Regional fagkonferanse konferanse for, om og med Habiliteringstjenestene for barn og unge i Helse Sør Øst RHF Knut Even Lindsjørn, direktør samhandling
DetaljerBedre samhandling omkring kronikere en satsning i Skien og Porsgrunn
Bedre samhandling omkring kronikere en satsning i Skien og Porsgrunn Fylkesmannens høstkonferanse 01.10.13 Samhandling i Telemark helse- og omsorgstjenesten Bjørnar Nyen Kommuneoverlege Samhandlingsreformen
DetaljerFYSIOTERAPI I KOMMUNEHELSETJENESTEN. Turnusseminar Drammen 4. og 5. November 2015. Britt L. Eide Johansen Fysioterapeut Lier kommune
FYSIOTERAPI I KOMMUNEHELSETJENESTEN Turnusseminar Drammen 4. og 5. November 2015. Britt L. Eide Johansen Fysioterapeut Lier kommune HISTORIKK På 1970-tallet startet utbyggingen av distriktshelsetjenesten.
DetaljerHva skal skje på rehabiliteringsfeltet de neste 4 år? Oppsummering av svar fra partiene på spørsmålene fra Rehabiliteringsløftet
Hva skal skje på rehabiliteringsfeltet de neste 4 år? Oppsummering av svar fra partiene på spørsmålene fra Rehabiliteringsløftet Arbeiderpartiet Høyre Fremskrittspartiet Kr. folkeparti Venstre SV Senterpartiet
DetaljerKoordinerende enhet for habilitering og rehabilitering
Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering Hvordan kan individuell plan og koordinator støtte opp om mestringstiltak for personer med KOLS? Marit Helen Leirheim Systemkoordinator Koordinerende
DetaljerNasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering
Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering Tilsyn med rehabiliteringstjenesten til voksne pasienter med nyervervet hjerneskade og påfølgende behov for rehabilitering
DetaljerHverdagsrehabilitering i Norge -et samarbeidsprosjekt. Nils Erik Ness Nestleder Norsk Ergoterapeutforbund Prosjektleder
Hverdagsrehabilitering i Norge -et samarbeidsprosjekt Nils Erik Ness Nestleder Norsk Ergoterapeutforbund Prosjektleder Starten våren 2011 Norsk Ergoterapeutforbund inviterte til åpent frokostmøte om hverdagsrehabilitering
DetaljerVeileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator
Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering, Lillestrøm, 19.mai 2016 Overordnede prinsipper
DetaljerRehabilitering først. Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering 19. og 20. mai 2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim
Rehabilitering først Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering 19. og 20. mai 2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Rehabilitering først Lokale forhold Helsehuset Virtuell avdeling Rehabiliteringsprosjektet
DetaljerOmrådeplan rehabilitering. Vestre Viken helseområde
VEDLEGG 2 Områdeplan rehabilitering Vestre Viken helseområde Arbeidsgruppe Hjerneslag Medlemmer i arbeidsgruppen: Navn: Funksjon: Representerer: Ingvild Akeren Teamleder/fagleder ergoterapeut Fram helserehabilitering
DetaljerAvtale om samhandling mellom Dønna kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 2
Avtale om samhandling mellom Dønna kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 2 Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og
DetaljerOpptrappingsplan for habilitering og rehabilitering
Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering 2017-2019 Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Leiarnettverkssamling - Fylkesmannen I Sogn og Fjordane Førde, 17.oktober 2017 Regjeringen vil skape pasientens
DetaljerTema: Rehabilitering
Tema: Rehabilitering Er rehabiliteringsområdet blitt den stille reformen? Hva skjer nasjonalt? Presentasjon av KS FOU Helsesjef Ingeborg Laugsand, Steinkjer kommune 2 Steinkjer kommune Ca 21 600 innbyggere
DetaljerHar vi helhetlige tjenester..
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Har vi helhetlige tjenester.. Innledning til konferanse 3. og 4. mars 2015 Fylkeslege Jan Vaage Helsetjenesten er ikke som før Tjenesteutvikling uten like Kunnskapsutvikling
DetaljerSamhandlingsreformen ny helsereform i Norge
Samhandlingsreformen ny helsereform i Norge Torshavn 31.08.2012 Mette Kolsrud Forbundsleder, Norsk Ergoterapeutforbund Samhandlingsreformen Implementert fra 01.01.2012 Samhandlingsreformen; St. meld. 47
DetaljerNordkappmodellen Primærhelsemeldingen i praksis
Nordkappmodellen Primærhelsemeldingen i praksis Nordkappmodellen Primærhelsemeldingen i praksis Hovedmål Utarbeide og implementere en tverrfaglig modell for forsterket team Nordkappmodellen Utvikle en
DetaljerUtvalg Utvalgssak Møtedato Livsløpsutvalget 22/ Averøy formannskap 153/ Averøy kommunestyre 95/
Averøy kommune Arkiv: 144 Arkivsaksnr: 2011/238-5 Saksbehandler: Knut Mostad Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Livsløpsutvalget 22/2013 11.11.2013 Averøy formannskap 153/2013 26.11.2013 Averøy kommunestyre
DetaljerFra passiv mottaker til aktiv deltaker: Hverdagsrehabilitering i norske kommuner
Fra passiv mottaker til aktiv deltaker: Hverdagsrehabilitering i norske kommuner Beregningsmodell Suksesskriterier Fordypningskonferanse Arendal, 04.11.2014 Fra presentasjon av hverdagsrehabilitering i
DetaljerDisposisjon. Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå 28.10.2011. Nasjonale krav og føringer
Disposisjon Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå Audhild Høyem Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering 27.10.2011 Overordnede krav og føringer. Hvor er koordinerende
DetaljerBritt L. Eide Johansen Fysioterapeut Lier kommune
Britt L. Eide Johansen Fysioterapeut Lier kommune HISTORIKK På 1970-tallet startet utbyggingen av distriktshelsetjenesten. Fysioterapeuter fikk sin naturlige plass i helsetjenesten i kommunen med kommunehelsereformen
DetaljerBruk av medisindispenser i pleie- og omsorgstjenesten
Bruk av medisindispenser i pleie- og omsorgstjenesten Gro Anita Fosse Rådgiver velferdsteknologi, Kristiansand kommune 16.09.2015 Virksomhet helsefremming og innovasjon Skal stimulere til at kommunen jobber
DetaljerFYSIOTERAPI I KOMMUNEHELSETJENESTEN. Turnusseminar Drammen 20. og 21. Oktober Britt L. Eide Johansen Fysioterapeut Lier kommune
FYSIOTERAPI I KOMMUNEHELSETJENESTEN Turnusseminar Drammen 20. og 21. Oktober 2016. Britt L. Eide Johansen Fysioterapeut Lier kommune HISTORIKK På 1970-tallet startet utbyggingen av distriktshelsetjenesten.
DetaljerHverdagsrehabilitering Kristiansand Kommune juni 2017 Ingeborg van Frankenhuyzen Teamkoordinator og tidligere prosjektleder
Hverdagsrehabilitering Kristiansand Kommune 2013-2017 14.juni 2017 Ingeborg van Frankenhuyzen Teamkoordinator og tidligere prosjektleder Hverdagsrehabilitering Tidsbegrenset- 4 uker Intensiv Brukerstyrt:
DetaljerHverdagsrehabilitering
Hverdagsrehabilitering Trondheim kommune, Lerkendal bydel Foto: Geir Hageskal Vår vei har blitt til underveis. Tverrfaglige Innsatsteam for rehabilitering i hjemmet Nettbasert Øvelsesbank Brosjyre 65 +
DetaljerOpptrappingsplan for habilitering og rehabilitering
Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering 2017-2019 Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Fagdag Fylkesmannen I Oslo og Akershus, 27. sept 2017 Regjeringen vil skape pasientens helsetjeneste «Habilitering
DetaljerHVORFOR TENKE HELT NYTT? V/ TORILL SKÅR
HVORFOR TENKE HELT NYTT? V/ TORILL SKÅR Demografiske endringer Hvordan aktivere innbyggernes egne ressurser? Rekruttering Økonomi 3 Statlige føringer Kommunale føringer Hva skal til for at vi i størst
DetaljerFramtidas Helsetjeneste Hvordan kan kommunen rigge seg for den?
Framtidas Helsetjeneste Hvordan kan kommunen rigge seg for den? Antall brukere Forventet utvikling behov dersom man fortsetter tildeling av tjenester som nå 200 150 100 50 0 Antall brukere HDO 224 209
DetaljerHVERDAGSREHABILITERING i Sør-Odal kommune. Visjon: Tidlig tverrfaglig intervensjon for hjemme boende med funksjonssvikt.
HVERDAGSREHABILITERING i Sør-Odal kommune Visjon: Tidlig tverrfaglig intervensjon for hjemme boende med funksjonssvikt. TEAMET STRATEGISKE MÅL I KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Sør-Odal - en effektiv, brukervennlig
Detaljer01.05.2012 17:57 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag, spesialisthelsetjenesten
Tjenester til eldre med hjerneslag, spesialisthelsetjenesten Publisert fra 12.11.2010 til 03.12.2010 32 respondenter (31 unike) 1. Hvor er du ansatt? 1 Geriatrisk avd UNN Tromsø 29,0 % 9 2 Slagenheten
DetaljerHANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016
HANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016 St.meld. nr 19, Folkehelsemeldingen, påpeker at folkehelsearbeid både handler om å fremme livskvalitet og trivsel gjennom deltakelse i sosialt fellesskap som gir
DetaljerSamhandlingsreformen konsekvenser, utfordringer og muligheter. Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Avd minoritetshelse og rehabilitering
Samhandlingsreformen konsekvenser, utfordringer og muligheter Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Avd minoritetshelse og rehabilitering Disposisjon En retningsreform Historikk Nasjonal strategi for habilitering
DetaljerProsjekt rehabilitering. Presentasjon av anbefalinger fra arbeidsgruppe og videre behandling av anbefalingene
Prosjekt rehabilitering Presentasjon av anbefalinger fra arbeidsgruppe og videre behandling av anbefalingene Hvorfor prosjekt rehabilitering? Rehabilitering som fagfelt Ansvarsforholdene mellom nivåene
DetaljerHverdagsrehabilitering i Ringsaker kommune
Hverdagsrehabilitering i Ringsaker kommune Huy Tien Dang Avd.leder fysioterapi, ergoterapi og hjelpemidler RE Kommunalmedisinsk senter Ringsaker kommune Innlandskommune med 34.000 innbyggere To byer: Brumunddal
DetaljerTjenesteavtale 2 Koordinerte tjenester
Tjenesteavtale 2 Koordinerte tjenester Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 19. juni 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 18. juni 2012. Innholdsfortegnelse 1. Parter... 3 2. Bakgrunn... 3 3.
DetaljerUtviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan
Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF Nasjonalt topplederprogram Solveig Klæbo Reitan Trondheim, mars 2013 Bakgrunn og organisatorisk forankring
DetaljerSlik har vi gjort det i sykehusområdet Sørlandet. Områdeplan for rehabilitering 2011-2020
Slik har vi gjort det i sykehusområdet Sørlandet Områdeplan for rehabilitering 2011-2020 Mandat områdeplan rehabilitering Utarbeide områdeplan for rehabilitering, med anbefalinger om fremtidig funksjonsfordeling,
DetaljerAvtale om samhandling mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 2
Tjenesteavtale nr. 2 - Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, ulskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og Omforent avtale pr 16.05,12 Avtale om samhandling mellom Herøy
DetaljerKOORDINERENDE ENHET FOR RE-/HABILITERING AHUS
KOORDINERENDE ENHET FOR RE-/HABILITERING AHUS - en struktur for informasjon, kompetanseheving og samarbeid på tvers av nivåer REHABILITERINGSNETTVERKET AHUS Disposisjon Innledning / bakgrunn Koordinerende
DetaljerPasientforløp kols - presentasjon
Pasientforløp kols - presentasjon Lungemedisinsk avd. 2015 Elena Titova, overlege og forløpsansvarlig lege Synnøve Sunde, avdelingssjef sykepleie Solfrid J. Lunde, prosjektsykepleier Hva er samhandlingsreformen?
DetaljerTemaplan habilitering og rehabilitering
Temaplan habilitering og rehabilitering 2018-2020 KRFF 7. februar 2018 Gjennomføring Saksordfører KHO og brukerrepresentant Workshop, møter, høring Eldrerådet: 22.11.2017 og 7.2.2018 KRFF: 22.11.2017 og
DetaljerSaksbehandler: Torhild Frøiland Arkivsaksnr.: 11/3274-1 Dato: * STØTTE TIL HABILITERING FOR HJEMMEBOENDE BARN MED SPESIELLE BEHOV
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Torhild Frøiland Arkiv: Arkivsaksnr.: 11/3274-1 Dato: * STØTTE TIL HABILITERING FOR HJEMMEBOENDE BARN MED SPESIELLE BEHOV INNSTILLING TIL: Bystyrekomite for oppvekst og utdanning
Detaljer11.06.2013. Hverdagsmestring. Sylvi Sand Fagleder voksne/eldre Enhet for fysioterapitjenester 7 juni 2013. Tidslinje.
Hverdagsmestring Sylvi Sand Fagleder voksne/eldre Enhet for fysioterapitjenester 7 juni 2013 Tidslinje. 2002 2007 2009 2010-11 2010-11 2012 2013 1 Pasientforløp Kari 84 år hjemmet sykehus Rehab. hjemmet
DetaljerAvklaring av ansvars- og oppgavefordeling mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet
Avklaring av ansvars- og oppgavefordeling mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet Seniorrådgiver Bjørnar Alexander Andreassen Om Helsedirektoratet Fagdirektorat og myndighetsorgan
DetaljerFelles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF
Felles anbefalt forslag Salten XX helseforetak XX kommune Tjenesteavtale nr 2 mellom XX kommune og XX HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habiliterings-, rehabilitering
DetaljerSaksbehandler: Toril Løberg Arkiv: F04 Arkivsaksnr.: 12/ Dato:
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: F04 Arkivsaksnr.: 12/12360-1 Dato: 21.08.2012 HØRING - OMRÅDEPLAN REHABILITERING 2012 2022 FOR VESTRE VIKEN HELSEOMRÅDE "ALDRI BEST ALENE" â INNSTILLING
DetaljerKONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Hvordan skape praksisendring?
KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Hvordan skape praksisendring? Problemstillinger Hovedpunkter fra mandat: Beskriv hva som kjennetegner en kultur og en praksis hvor HOtjenester på et tidlig
DetaljerHabilitering og rehabilitering. Av seniorrådgiver Eilin Reinaas Fylkesmannen i Møre og Romsdal og Runa Bakke, Volda kommune
Habilitering og rehabilitering Av seniorrådgiver Eilin Reinaas Fylkesmannen i Møre og Romsdal og Runa Bakke, Volda kommune Definisjon «Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser
DetaljerForskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator
Helse- og omsorgsdepartementet Statsråd: Anne-Grete Strøm-Erichsen KONGELIG RESOLUSJON Ref. nr.: Saksnr.: 201102674 Dato: 16.12.11 Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator
DetaljerHverdagsrehabilitering i Røyken kommune
Hverdagsrehabilitering i Røyken kommune Vedtatt av kommunestyret 17.12.2015 Hverdagsrehabilitering 07.01.2016 1 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 2 Hva er hverdagsrehabilitering?... 3 3 Målsetting...
Detaljer