Kvalitet i pleie- og omsorg

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kvalitet i pleie- og omsorg"

Transkript

1 Forvaltningsrevisjon Rapport Kvalitet i pleie- og omsorg November 2009 Strand kommune

2 Innhold Denne rapportens målgrupper er kontrollutvalget, andre folkevalgte, formelt ansvarlige i administrasjonen og utførende fagfolk i administrasjon. Behovene varierer, men her er en leserveiledning med nivåer for hvor dypt rapporten kan behandles: 1. Gå gjennom innholdsfortegnelsen, sammendraget og rådmannens kommentarer. 2. Les også vurderingene i kapittel Les dertil bakgrunnsstoffet i kapittel 2, faktaframstillingen i kapittel 3 og vedleggene. 1 Sammendrag Formål Hovedfunn Anbefalinger Innledning Bakgrunn, formål og problemstillinger Revisjonskriterier og metode Faktabeskrivelse Kort om kommunen Organisering Sammenligninger med andre kommuner Økonomi Kompetanse og opplæring Bemanning og rekruttering Overordnet styring av pleie- og omsorgstjenestene Rettferdig fordelte og tilgjengelige tjenester Trivsel Aktivisering og muligheter for å komme ut i frisk luft Brukermedvirkning Informasjon og samordning Revisjonens vurderinger og anbefalinger Hovedinntrykk Livs- og døgnrytme og personlig hygiene Aktivitetstilbud og muligheter for å komme seg ut i frisk luft Brukermedvirkning Sterkere forankring av kvalitetsforskriften i kvalitetsarbeidet Informasjon og samordning Økonomi Utfordringer og muligheter Rådmannens kommentarer Vedlegg Kvalitet i pleie og omsorg Strand kommune

3 1 Sammendrag 1.1 Formål Prosjektets formål har vært å vurdere kvaliteten ved pleie- og omsorgstjenesten i Strand kommune, slik kvaliteten oppleves av brukerne og styres av administrasjonen. Vi har intervjuet til sammen 34 personer, hvorav 17 beboere/pårørende. I tillegg har vi vurdert 12 pasientjournaler, kommunens kvalitetssystem, sentrale styringsdokumenter, interne og eksterne nøkkeltall, og faglitteratur innenfor feltet. Fokuset i prosjektet har vært kommunens pleie- og omsorgstilbud til eldre brukere. 1.2 Hovedfunn Strand kommune har et variert plasstilbud for somatiske og demente pasienter. Kommunen har få institusjonsplasser, men mange plasser i omsorgsboliger. Totalt sett har kommunen totalt en høyere andel institusjons- og omsorgsboligplasser enn sammenlignbare kommuner. Utgiftene pr. pleie- og omsorgsmottaker er omtrent på nivå med sammenlignbare kommuner. Strand har imidlertid lave utgifter pr. institusjonsplass og høye utgifter til pr hjemmetjenestebruker sammenlignet med andre kommuner. Høye utgifter til hjemmetjenester har sannsynligvis sammenheng med at det er få beboere på institusjon, mens mange bor i omsorgsboliger og mottar hjemmesykepleie. Dette innebærer at en større andel ressurskrevende brukere er hjemmetjenestemottakere. Kvalitet. Strand scorer bra på kvalitetsindikatorene i KOSTRA, som primært er rettet mot institusjonstjenestene. Men kommunen scorer litt dårligere på brukerundersøkelsen av hjemmetjenestene sammenlignet med andre kommuner. De beboerne og pårørende vi har intervjuet er i all hovedsak fornøyde med kvaliteten på pleieog omsorgstjenestene. Beboerne trives godt og pleierne omtales i positive ordelag. Andre positive trekk i vår gjennomgang: Få klager på vedtak og tjenestetilbud. Kommunen har et helhetlig kvalitetssystem der brukerdialog, økonomi, medarbeiderdialog og internkontroll utgjør en sentral del. Kommunen har et bevisst forhold til brukermedvirkning, og det gjennomføres regelmessige bruker- og medarbeiderundersøkelser. Det er som regel kort ventetid på institusjonsplasser. Men det kan være en del ventetid på omsorgsboliger. Negative trekk Vi finner forhold på Sykeavdelingen som ikke er i tråd med kvalitetsforskriften. o Det forekommer ukentlig at beboere blir liggende hele dagen uten å få hjelp til å stå opp. o Avdelingens uskrevne regel om at beboerne skal få dusje hver fjortende dag brytes ukentlig. Dette innebærer at enkelte beboerne må vente i fire uker før de får dusje. Kvalitet i pleie og omsorg Strand kommune

4 o Disse forholdene tilskrives redusert bemanning. De ansatte pleier ikke å registrere avvik på denne type hendelser, men vi får opplyst fra virksomhetsleder at man nylig har begynt med dette. o Beboerne på Sykeavdelingen har små muligheter for å delta på sosiale aktiviteter, og de er sjelden ute i frisk luft. I pasientdokumentasjonen er det vanskelig å finne ut hvem beboer er, uten å være syk og pleietrengende. Det er lite fokus på beboeres bakgrunn, ressurser og muligheter. Det har vært et økonomisk overforbruk i de fem pleie- og omsorgsvirksomhetene de siste årene, og overforbruket var spesielt stort i Det er imidlertid betydelige forskjeller i overforbruk mellom virksomhetene. Det er en underrapportering av avvik i enkelte virksomheter, og det føres sjelden kvalitetsavvik. Men noen er aktive å rapportere avvik, og pleie- og omsorgsenhetene er gjennomgående mer aktive enn andre virksomheter i kommunen. Bruk av elektronisk pasientjournal og pleieplan har et forbedringspotensial. Både i forhold til avviksregistreringer, evaluering av tiltaksplan, registrering av primærkontakt, og registrering av bakgrunnsopplysninger om beboer. En drøfting av disse punktene finnes i kapittel fire. 1.3 Anbefalinger Vi anbefaler kommunen Å følge bestemmelsene i kvalitetsforskriften Å fortsette å legge trykk på avviksregistreringen, og å bygge inn kvalitetsavvik som en egen avvikskategori Å fokusere mer på pasientens ressurser i pasientdokumentasjonen, og i den daglige pleien Sikre brukerne bedre muligheter til å være med å utvikle pleieplanen Å sørge for at ansatte med behov for det, har tilgang til fagsystem og pasientjournal, og at de bruker det slik de skal Å foreta jevnlige skriftlige evalueringer av pleieplaner, og tidfeste disse Å sikre at dokumentasjonsplikt i henhold til forskrift overholdes i fagsystemet Å sørge for at alle beboerne har en primærkontakt og at dette registreres i journalen Kvalitet i pleie og omsorg Strand kommune

5 2 Innledning 2.1 Bakgrunn, formål og problemstillinger Prosjektets formål er å vurdere kvaliteten på tjenestene innen pleie- og omsorgssektoren i kommunen slik den oppleves av brukere og styres av administrasjonen. Mandat for gjennomføring av prosjektet ble vedtatt av kontrollutvalget i møte for gjennomføring i I tillegg til formålet, framgår det av kontrollutvalgets bestilling at følgende problemstillinger skal besvares: Hvordan er pleie- og omsorgstjenestene strukturert og styrt (kvalitetssystemet)? o Hvordan er tjenestetilbudet organisert og sammensatt? o Hvilke rutiner, prosedyrer og kvalitetskrav er satt? o Med hvilken ressursinnsats og kompetanse blir tjenestene levert? o Hvilket samsvar er det mellom målsettinger og praksis (resultater) og hvordan rapporteres dette? Hvordan er brukeropplevelsen av kvaliteten på tjenestene, for eksempel med hensyn til trivsel, brukermedvirkning, respektfull behandling, pålitelighet, tilgjengelighet, informasjon? Hvilke avvik finner vi mellom brukeropplevelser og kvalitetssystemet (teoretisk og praktisk) i den enkelte kommune, og mellom kommunene? Hvilke forbedringer kan eventuelt gjennomføres overfor brukerne og i forhold til kommunens kvalitetssystem? 2.2 Revisjonskriterier og metode Det finnes en rekke lover og forskrifter som regulerer tjenestene i helse- og sosialsektoren. Vi vil ikke vurdere alle relevante bestemmelser, men har i hovedsak tatt utgangspunkt i bestemmelsene i kvalitetsforskriften. I en viss utstrekning ses disse i relasjon til bestemmelsene i internkontrollforskriften. Kvalitetsforskriften skal bidra til å sikre kvaliteten på pleie og omsorgstjenester, mens interkontrollforskriften skal bidra til faglig forsvarlige tjenester gjennom systematisk styring og kontinuerlig forbedringsarbeid. Vi gjør oppmerksom på at Rogaland Revisjon IKS parallelt med denne revisjon foretok en analyse av økonomistyringen ved dementeavdelingen, for å kartlegge årsaker til de økonomiske overskridelser. En nærmere omtale av kriterier, metode og kildehenvisninger ligger i rapportens vedlegg. Vår samlede vurdering er at metodebruk og kildetilfang har gitt et tilstrekkelig grunnlag til å besvare de problemstillinger kontrollutvalget vedtok, som svar på prosjektets formål. Kvalitet i pleie og omsorg Strand kommune

6 3 Faktabeskrivelse 3.1 Kort om kommunen Folketall, antall eldre og psykisk utviklingshemmede I tabellen under gjengir vi folketall, antall eldre og antall psykisk utviklingshemmede. Vi sammenligner Strand med to relativt jevnstore kommuner i Rogaland. Tabell 3-1 Folketall, antall eldre og psykisk utviklingshemmede (PU) (Grønt hefte) 1 Kommune Folketall over 89 PU 16 år + PU under 16 år Strand Randaberg Gjesdal Vi ser at Strand har en relativt høy andel potensielle tjenestemottakere sammenlignet med Randaberg og Gjesdal. Figuren under viser imidlertid at Strand kommunes andel eldre er noe lavere enn landsgjennomsnittet. Til gjengjeld har kommunen høyere andel personer med psykisk utviklingshemming, spesielt unge under 16. Landsgjennomsnittet er her satt til 0, og den enkelte kommunes høyere eller lavere andel framstår som søyler over eller under nullnivået. Figur 3-1 Andel eldre og psykisk utviklingshemmede i forhold til landssnitt (Grønt hefte) 200 % år over 90 PU 16 år + PU under 16 år 150 % 100 % 50 % 0 % -50 % Strand Forsand Hjelmeland Randaberg Gjesdal -100 % Demografisk utvikling For å estimere den fremtidige befolkningsveksten bruker SSB ulike variabler som angir mulige fremtidsscenarioer. Vi har her brukt variabelen for middels nasjonal vekst. 1 Alle tallene fra denne kilden er fra Kvalitet i pleie og omsorg Strand kommune

7 Figur 3-2 Økning i antall personer over 80 i perioden i Strand kommune Vi ser at det er en veldig liten vekst frem mot 2020 (8 prosent), men at det er en langt høyere vekst fra 2020 til 2030 (50 prosent). 3.2 Organisering Endring i organisasjonsstruktur Siden 2003 har Strand kommune hatt en flat organisasjonsstruktur, en såkalt tonivåmodell. Dette innebærer at den enkelte virksomhet er selvstendig og rapporterer direkte til rådmannen. Det er totalt 30 virksomheter. Innenfor pleie og omsorg er det 10 virksomheter, 4 er rettet mot psykisk utviklingshemmede og det er 1 psykiatrisk virksomhet. Kommunen går i løpet av høsten 2009 over til en trenivåmodell, og det er ansatt tre kommunalledere, blant annet én for de ti virksomhetene innen pleie og omsorg Fem virksomheter innenfor omsorg Det øvrige pleie- og omsorgstilbudet, der eldre er den primære målgruppen, er delt inn i 5 virksomheter. Dette er illustrert i tabellen under. Kvalitet i pleie og omsorg Strand kommune

8 Tabell 3-2 Organisering av omsorgstilbudet Omsorgstjenester Tau (Tautunet) - Institusjonsavdeling for senil demente - Hjemmehjelp- og hjemmesykepleie - Dagsenter - Omsorgslønn og BPA Omsorgstjenester Jørpeland Nord (Jonsokberget) - Dagsenter - Korttids Rehabiliterings Avlastningsavdeling - Hjemmehjelp- og sykepleie - Trygghetsalarm, BPA, legevakt, legevaktkontor, basseng, kafedrift Åpen omsorg sør (Jonsokberget) - Hjemmehjelp- og sykepleie - BPA, omsorgslønn, trygghetsalarmer Sykeavdelingen (Jonsokberget) - Langtidsavdeling. Pas hvor hjtj ikke er i stand til å yte nok hj i hjem., - Virksomheten har i tillegg en del yngre pasienter med komplisert sykdomsbilde, og pasienter i livets siste fase. Tjenester til aldersdemente (Jonsokberget) - Hjemmesykepleie og hjemmehjelpstjenester til demente i 32 leiligheter i fire bokollektiv Oversikt over plasstilbud i kommunen I tabellen under ser vi en oversikt over plasstilbudet i kommunen. Tabell 3-3 Plasstilbud 2 Pasienter Somatiske Demente Dagtilbud Boliger Institusjon Dagtilbud Boliger Institusjon Sum Tilbud Dagsenter Service Omsorg Korttid Langtid Dagsenter Leiligheter Langtid Tautunet : : : Jonsokberget : 108 Sum På institusjonstjenesten for demente holdes det som regel av en til to korttidsplasser. Servicebolig: Er beregnet på ektepar og er 56 kvadratmeter. Omsorgsbolig: Er beregnet på enslige og er 44 kvadratmeter. Korttid: Korttid, rehabilitering og avlastning. Sykehjem langtid: Tar i mot pasienter hvor hjemmetjenesten ikke er i stand til å yte nok hjelp i hjemmet. Har en del yngre pasienter med komplisert sykdomsbilde og pasienter i terminalfasen. Demente leilighet: Bofellesskap bestående av 8 leiligheter med fast tilknyttet personell. Hjemmesykepleie- og hjemmehjelpstjenester ytes av det faste personellet. Demente institusjon: For senil demente som trenger heldøgns omsorg og pleie. To etasjer, åtte personer i hver. Kvalitet i pleie og omsorg Strand kommune

9 3.2.4 Beboere, mottakere og antall plasser Tabell 3-4 Beboere, mottakere og antall plasser (KOSTRA) 3 Strand Mottakere av pleie- og omsorgstjenester Beboere i institusjon i alt Beboere i institusjon 80 år og over Institusjonsbeboere på tidsbegrenset opphold Institusjonsbeboere på langtidsopphold Plasser i sykehjem Omsorgsboliger i alt Beboere i bolig til pleie- og omsorgsformål i alt Færre mottakere av pleie- og omsorgstjenester fra 2004 til Få institusjonsbeboere i aldersgruppen 80+ Få institusjonsplasser sammenlignet med andre kommuner, som vi skal se under 3.3 Sammenligninger med andre kommuner Prioritering, produktivitet og dekningsgrader Tabell 3-5 Noen utvalgte nøkkeltall om prioritering, produktivitet og dekningsgrader (KOSTRA) Prioritering Strand Kg 8 Rogaland Norge Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgtjenesten Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 80 år og over Netto driftsutgifter til aktivisering pr. innbygger 67 år og over Produktivitet Årsverk ekskl. fravær i brukerrettede tjenester pr. mottaker 0,64 0,44 0,49 0,46 Korr bto driftsutg pr. mottaker av kom. pleie og omsorgstjenester Korr bto driftsutg pr. mottaker av kjernetjenester til hjemmeboende Netto driftsutg. pr. institusjonsplass Dekningsgrader Mottakere av kjernetjenester til hj.boende, pr innb Plasser i institusjon i prosent av innbyggere 80 år over 8,9 16,9 18,6 19 And pl i inst. og heldøgnsbemannet bolig i prosent av bef And beboere på institusjon under 67 år 25,6 13,7 13,2 11,7 And innbyggere 67 år og over som er beboere på institusjon 2,5 5,5 6 6 And beboere 80 år og over i institusjoner 51, ,5 73,9 And innbyggere år som er beboere på institusjon 1,2 1,5 1,7 1,7 And innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon 4,9 13,1 13,7 14,2 Vi ser at Strand kommune har høy dekning av døgnkontinuerlig pleie- og omsorgstilbud for personer over 80, som gis i institusjon eller egen tilrettelagt bolig. Ettersom Strand har få institusjonsplasser sammenlignet med andre, betyr dette at kommunen har langt flere omsorgsboliger enn sammenlignbare kommuner 4. 3 Tall tatt ut Denne indikatoren lyver imidlertid litt. Teller innbefatter PU-boliger, i tillegg til sykehjem, aldershjem og omsorgsboliger, mens nevner bare innbefatter innbyggere over 80. En manuell beregning viser at dersom vi bare legger til grunn botilbud som primært er beregnet for eldre i nevneren utgjør dette nesten 32% av innbyggere 80+ i Strand. Så selv om vi tar vekk PU-boligplassene i Strand har kommunen flere plasser enn de andre kommunene. Kvalitet i pleie og omsorg Strand kommune

10 Utgiftene pr. mottaker i pleie- og omsorgssektoren omtrent er på nivå med sammenlignbare kommuner. Strand har lave utgifter pr. institusjonsplass og høye utgifter til hjemmetjenester sammenlignet med andre. Høye utgifter pr. hjemmetjenestebruker har sannsynligvis sammenheng med organiseringen av pleie- og omsorgstilbudet i Strand, dvs. at det er få innbyggere med institusjonsplass. Få institusjonsplasser innebærer at en større andel ressurskrevende brukere blir mottakere av kommunens hjemmetjenester. Dette illustreres i tabellen under. Vi ser at antall årsverk pr. mottaker er høyt i Strand sammenlignet med andre kommuner. Tilbakemeldinger fra kommunen, og en studie av årsmeldinger og driftsplaner, tyder på at dette for en stor del skyldes en bemanningsøkning innenfor avlasting til barn og unge med psykisk utviklingshemming 5. Når det gjelder brukerprofilen i Strand viser den at brukerne i Strand har noe høyere bistandsbehov enn brukere i sammenlignbare kommuner (2008). Strand yter dessuten mer praktisk bistand i hjemmet enn sammenlignbare kommuner. Vi er informert om at hjemmetjenestene i kommunen i 2009 vil kutte den praktiske bistanden fra gjennomsnittlig hver fjortende dag, til hver tredje uke. Det tas et lite forbehold mht til bruken av disse tallene. De er basert på kommunenes Iplos-registrering, og vår erfaringer fra tidligere rapporter er at disse ennå ikke er helt pålitelige Kvalitetsindikatorer I SSBs KOSTRA-statistikk finnes det lett tilgjengelige kvalitetsindikatorer. Her kan man få et bilde av hvordan Strand ligger an i forhold til andre kommuner. Tabell 3-6 Kvalitetsindikatorer KOSTRA Strand sammenlignet med andre kommuner Indikator Strand KG 8 Rogaland Landet Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem 0,43 0,29 0,37 0,34 Fysioterapitimer pr. uke pr. beboer i sykehjem 0,86 0,27 0,27 0,34 Andel beboere på tidsbegrenset opphold 32,6 20,4 21,4 19,9 Andel plasser i enerom i pleie- og omsorgsinstitusjoner , ,1 Andel plasser i brukertilpasset enerom m/ eget bad/wc 0 72,6 70,7 63,9 System for brukerundersøkelser i institusjon Ja System for brukerundersøkelser i hjemmetjenesten Ja Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning Legemeldt sykefravær 7,2 8,7 7 8,2 Tabellen viser at Strand kommer meget godt ut på de fleste indikatorene, som primært er rettet mot institusjonstjenestene. Kvalitetsindikatorene sier ingenting om volum og kostnader med tjenestene. Strand har lavere sykefravær enn kommunegruppe 8 og landet, men ørlite høyere fravær enn Rogalandskommunene. I tabellen under ser vi på utvikling i sykefravær i de fem virksomhetene fra Et tidligere tilbud Bjørkeveien ble lagt ned, og med den nye virksomheten Langelandsmoen, ble tilbudet utvidet. Fra 07 til 08 økte antall årsverk fra ca. 6 (Bjørkeveien 2007) til 14 (Langelandsmoen 2008). Langelandsmoen, som leverer tjenester om avlastning til barn og unge med psykisk utviklingshemming. I 2007 og bakover har antall årsverk pr. mottaker vært på rundt 0,5 pr mottaker. Kvalitet i pleie og omsorg Strand kommune

11 Figur 3-3 Utvikling i sykefravær i de fem virksomhetene fra (kommunens tall) ,18 0,16 0,14 0,12 0,10 0,08 0,06 0,04 0,02 - Omsorg Tau Sykeavd Jørpeland N Jørpeland S Dement Kommentarer: Betydelige variasjoner fra år til år og fra virksomhet til virksomhet. Jørpeland Sør utmerker seg med gjennomgående lavt sykefravær de siste tre årene Resultater fra brukerundersøkelse 2008 I 2008 ble det gjennomført en brukerundersøkelse for hjemmetjenesten i Strand kommune. Brukerundersøkelsen ble foretatt gjennom portalen Det ble ikke foretatt en tilsvarende undersøkelse for institusjonstjenestene 6. Tabell 3-7 Resultater fra brukerundersøkelsen i 2008 ( ) 7 Indikatorer Gjennomsnitt Strand Høyeste Laveste Resultat for brukeren 3,4 3,3 3,7 2,7 Brukermedvirkning 3,1 3,1 3,5 2,5 Trygghet og respektfull behandling 3,5 3,4 3,8 2,5 Tilgjengelighet 3,2 3,1 3,7 2,6 Informasjon 3,2 3,1 3,7 2,2 Generelt 3,5 3,4 3,9 2,4 Gjennomsnitt 3,3 3,2 3,7 2,5 Vi ser at Strand gjennomgående ligger litt lavere enn kommunesnittet. Men Strand følger trenden i de andre kommunene. Både Strand og de øvrige kommunene scorer svakest på informasjon, brukermedvirkning og tilgjengelighet, og høyest på de tre andre indikatorene. 6 Vi får opplyst at dette skjedde ved en feiltakelse. 7 Det var totalt 65 kommuner med i denne undersøkelsen. Kvalitet i pleie og omsorg Strand kommune

12 3.4 Økonomi Budsjett og forbruk Tabell 3-8 Budsjett og forbruk 2008 for 5 virksomheter innenfor pleie og omsorg (årsmelding 08) Virksomhet Budsjett Forbruk Avvik Avvik % Omsorg Tau ,4 Jørpeland Nord ,4 Jørpeland Sør ,6 Sykeavdelingen ,1 Demente ,8 Sum ,6 Tabellen viser at forbruket i 2008 har vært en del større enn budsjettert, og at det er betydelige forskjeller mellom virksomhetene. Budsjettet for 2008 avviker imidlertid fra andre års budsjetter. Dette illustres i figuren under. Figur 3-4 Regulert budsjett og forbruk for de fem virksomhetene fra 2005 til Budsjett Forbruk Vi ser at budsjettet for 2008 var betydelig mindre enn budsjettet i Dette skyldes at husleie, som tidligere ble ført på tre av virksomhetene, ble ført et annet sted fra Totalt utgjorde dette drøye 3 millioner kroner, og endringen kom som en følge av en omlegging i KOSTRA. Dette er ikke korrigert for i figuren over, slik at veksten i sammenlignbare budsjett og forbrukstall er enda mer markant over tid enn hva figuren viser. De siste årene er de fem virksomhetene, som resten av kommunen, blitt pålagt budsjettkutt. I driftsplanene for 2008 og 2009 står det at innsparingen hovedsakelig skal skje gjennom reduksjon i bemanning, og at man ikke leier inn vikarer ved sykdom. I planene pekes det på at dette vil føre til økt arbeidsmengde og økt arbeidspress for de ansatte Lønn utgjør hoveddelen av overforbruket I tabellen under ser vi at lønn utgjør hoveddelen av overforbruket. Et unntak her er Jørpeland Nord der bare drøye 50 prosent av budsjettavviket skyldes lønn/sykepenger. 8 Budsjettet for 2009 er opprinnelig budsjett, hentet fra driftsplanen Resten av tallene er hentet fra kommunens årsmeldinger for disse årene. Kvalitet i pleie og omsorg Strand kommune

13 Tabell 3-9 Totalt overforbruk, og andel lønn og sykepenger (i 1000 kroner) Virksomhet Totalt Lønn og sykepenger Andel lønn og sykepenger Omsorg Tau ,93 Jørpeland Nord ,57 Jørpeland Sør ,82 Sykeavdelingen ,86 Demente ,95 I virksomhetenes årsmeldinger peker de på at de har problemer med å rekruttere medarbeidere i små stillinger, blant annet helgevakter. Økningen i lønnsutgifter henger sammen med økt lønn i faste stillinger, økt vikarbruk (ved sykdom, ferieavvikling, ekstrahjelp), økte overtidsutbetalinger og forskyvninger av vakter. Totalt for de fem virksomhetene var overtidsbudsjettet på knappe ,-, mens det faktiske forbruket var på drøye 1,3 millioner kroner Når på året kommer de største budsjettavvikene? Tabell 3-10 Budsjettutvikling gjennom året, 2008 (Akkumulert) 9 Måned Tau JS JN Syk Dem Februar -7 % -35 % -47 % -21 % -19 % Mars -8 % -26 % -57 % -4 % -14 % April -16 % -30 % -64 % -8 % -18 % Mai 6 % 2 % -39 % 8 % -2 % Juli 17 % 26 % -26 % 18 % 10 % August 24 % 23 % -28 % 24 % 20 % September 89 % 69 % 47 % 64 % 60 % Oktober 74 % 44 % 4 % 47 % 49 % November 87 % 69 % 56 % 55 % 58 % Desember 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % Tabellen viser at de største budsjettavvikene kommer de fire siste månedene, spesielt i september og desember. Vi får opplyst fra virksomhetslederne at budsjettavvikene i september skyldes i stor grad kostnader i forbindelse med sommerferieavviklingen. Det var vanskelig å få dekket opp vakter i denne perioden, noe som innebar en god del overtidsbetaling. Det ble også gitt sommerbonus for helgevakter (fredag, lørdag og søndag) for fast ansatte. Bonusen var på 300 kroner pr. dag, og også denne kom til utbetaling i september. Vi ser at avvikene reduseres i oktober. Vi får opplyst at dette skyldes refusjonsutbetalinger denne måneden. 9 Interne nøkkeltall fått av økonomisjef. Kvalitet i pleie og omsorg Strand kommune

14 3.4.4 Budsjettstyring Strand kommune har hatt en stram økonomi de siste årene. Ny rådmann uttrykker overfor revisjonen at både prioriteringer og nedprioriteringer skal tydeliggjøres, og at kommunens politikere skal involveres mer i dette arbeidet. Virksomhetsleder har ansvar for å lage driftsplaner i henhold til vedtatt budsjett. Dersom vedtatt budsjett medfører redusert drift har virksomhetsleder plikt til å legge frem sak om dette. Budsjettet vedtas i november/desember mens driftsplanene som regel vedtas i februar/mars. Flere i sentraladministrasjonen peker på at virksomhetenes driftsnivå ikke i tilstrekkelig grad har blitt brakt ned som følge av budsjettjusteringene. Det hevdes videre at dette skyldes at økonomi og driftsplaner har levd litt uavhengig av hverandre. Med dette menes det at virksomhetene først og fremst har styrt etter driftsplanene - uten at de budsjettmessige endringene i tilstrekkelig grad er tatt med. Vår analyse av dementavdeling peker i samme retning. Det bemanningsnivået man har lagt opp til i driftsplanen har ikke vært realistisk i forhold til det budsjettet man har hatt. Kommentar: De budsjettmessige konsekvensene på bemanning og tjenesteinnhold bør i større grad synliggjøres i virksomhetenes driftsplaner. I den forbindelse tror vi det vil være en god ide å koble arbeid med budsjett og driftsplaner tettere sammen i tid Utgiftsøkning fra 2005 til 2008 Total utgiftsøkning for de 5 virksomhetene er på 10,9 prosent fra 2005 til For virksomhetene var utgiftsøkningen i perioden slik: Tabell 3-11 Utgiftsøkning og økning i antall tjenestemottakere Virksomhet Utg.økn % Endring i antall tjenestemottakere Hjsykepl Hjhjelp Omsorgslønn BPA Jørpeland Sør 13, Omsorg Tau Tjenester til aldersdemente 12,9 <--- Uendret ---> Sykeavdelingen 11,2 <--- Uendret ---> Jørpeland Nord Kommentar: Det er ingen positiv sammenheng mellom økning i tjenestemottakere og økning i utgifter. Jørpeland Nord har størst økning i antall tjenestemottakere og ikke økt utgiftene sine fra 2005 til Faktisk er de redusert med 2000 kroner i perioden. Vi presiserer at tallene her ikke sier noe om eventuelle endringer i pleietyngde eller andre forhold som kan påvirke utgiftsendringene. Merk likevel at Jørpeland Nord har lavest utgiftsøkning fra 2005 til 2008, lavest budsjettoverskridelse i 2008, og lavest andel lønn som en del av budsjettoverskridelsen. Den relativt lave utgiftsøkningen kommer til tross for at Jørpeland Nord har betydelig flere mottakere av hjemmesykepleie i 2008 ifht Utgiftstallene er bruttotall. Antall tjenestemottakere i 2005 er hentet fra årsmelding 2005, mens tallene fra 2008 er hentet fra driftsplanen fra Årsaken til sistnevnte er at det bare var Omsorg Tau som rapporterte på produksjonstall i årsmeldingen fra Når det gjelder tjenestemottakere har vi her bare tatt med variabler der det har vært endringer på en eller flere av virksomhetene. (BPA er brukerstyrt personlig assistent). Kvalitet i pleie og omsorg Strand kommune

15 3.5 Kompetanse og opplæring Revisjonskriterier Ifølge internkontrollforskriften skal den ansvarlige for virksomheten sørge for at arbeidstakerne har tilstrekkelig kunnskap og ferdigheter til å utføre sine oppgaver. Dette forutsetter at virksomhetene kartlegger kompetansebehov og rekruttere personell med nødvendig kompetanse samt sørger for at alle medarbeidere får tilstrekkelig opplæring og videreutdanning Funn og vurderinger Kompetanse er vanskelig å måle. En tilnærming er å se på andel årsverk med fagutdanning. I 2008 var den på 69 prosent i Strand kommune. Dette er litt lavere enn sammenlignbare kommuner. Strand har imidlertid like mange årsverk med høyskoleutdanning som kommunegruppe 8 (29 %), og noe færre enn Rogalandssnittet (34 %) 11. I tillegg er det mulig å vurdere hvordan kommunen arbeider med kompetanseutvikling. Medarbeiderundersøkelsen fra 2007 indikerer at flere av virksomhetene får relativt lav score på kompetanseutviklingsmuligheter. De to indikatorene som brukes er mulighet til å skaffe ny kompetanse som er relevant for 1) jobb og 2) karriereutvikling. Mens Omsorg sør ligger på landssnittet, ligger Jørpeland Nord og Sykeavdelingen godt under landsnittet 12. Tilbakemeldingene i våre intervjuer (juli 09) tyder på de ansatte fremdeles ikke er fornøyde med kompetanseutviklingsmulighetene. Dersom vi ser på midler som er avsatt til kompetansetiltak for 2009, finner vi at kurspotten er kroner 1250 pr ansatt ved Jørpeland Nord, 680 ved Omsorg Tau, 140 ved Jørpeland Sør, og ved 150 ved Sykeavdelingen 13. Vi får opplyst at de ansatte i Sykeavdelingen nylig fikk en gave på fra en lege som sluttet. Disse pengene ble brukt til et todagers kurs i Byrkjedal. I kommunen er det også satt av en sentral kurspott for alle virksomhetene i kommunen. Vi får opplyst at denne totalt utgjør drøye kroner. Her kan det søkes om midler til utdanning, videreutdanning og helt spesielle kurs 14. Søknadene behandles i kommunens forhandlingsutvalg etter uttalelse fra virksomhetsleder. Utover dette er enkelte økonomi-, personal-, og HMS-kurs som tilbys av sentraladministrasjonen. Men disse er i første rekke rettet mot ledere. Opplæring av nye medarbeidere består av to opplæringsvakter og skriftlig informasjon. Det finnes ikke en egen fadderordning eller introduksjonskurs. I medarbeiderundersøkelsen fra 2007 får virksomhetene en ganske bra score på indikatoren læringsmuligheter i jobben. 11 Så vidt vi har oversikt over foreligger det ikke andre indikatorer som kan si noe om medarbeidernes faktiske kompetanse i forhold til det arbeid som skal utføres. 12 Strand bruker samme medarbeiderundersøkelse som flere andre kommuner (bedrekommune.no) noe som tillater sammenligninger. 13 Opplyst i intervjuer. Sykeavdelingen 5000 fordelt på 33 ansatte, Jørpeland Sør 7000 fordelt på 50 ansatte, Jørpeland Nord fordelt på 36 ansatte. 14 En virksomhet kan søke om midler til kurs dersom kursbudsjettet er brukt opp og dersom kurset er viktig for å kunne opprettholde driften på en tilfredsstillende måte. Kvalitet i pleie og omsorg Strand kommune

16 3.6 Bemanning og rekruttering Bemanning I tabellen under ser vi på grunnbemanningen ved våre tre utvalgte virksomheter. Tabell 3-12 Oversikt over bemanning ved tre virksomheter (Jonsokberget) Periode Sykeavdelingen Jørpeland Nord Jørpeland Sør Dag 5/4 + 1 på kjøkken 7 el 6 5 el 6 Kveld 3 + kortvakt kjøkken 4 3 el 4 Natt (4 virksomheter) 5/6 Helg Fra virksomhetslederne får vi opplyst at grunnbemanningen er det høyeste oppgitte tallet på dagvakten. På grunn av innsparingstiltak har man ved sykdom valgt å ikke leie inn vikarer dersom virksomheten klarer seg uten. På Jørpeland Nord har man eksempelvis valgt å ha 7 personer på tre av ukedagene som erfaringsmessig er de travleste, og 6 personer på to av ukedagene som ikke pleier å være like travle. Det vanlige er at det er 3 på rehabiliteringsavdelingen, 2 ute i hjemmesykepleien, og 2 som dekker pleien i de 9 omsorgsboligene som ligger under Jørpeland Nord. På mindre travle dager reduseres bemanningen på rehabiliteringsavdelingen fra 3 til 2. Vi får opplyst at 2 er minimumsbemanning på rehabiliteringsavdelingen, ettersom de som er på vakt her også dekker legevakttelefonen i Strand kommune. På nattevakten er det 5 eller 6 personer på hele Jonsokberget (varierer) 15. Dette dekker hjemmesykepleie for Jørpeland, rehabiliteringsavdeling, boliger for demente, og Sykeavdelingen. Vi får opplyst at virksomhetene skal ha minst én sykepleier på dagvaktene. På kveldsvaktene benytter de seg noen ganger av bakvakt, andre ganger benytter de seg av sykepleier ved en av de andre virksomhetene. På nattevakten skal det være minimum en sykepleier, som primært er stasjonert på Sykeavdelingen. Ved sykefravær eller lignende kontakter virksomhetene sine tilkallingsvikarer. Vi får opplyst at hver virksomhet har en rekke vikarer som de kan kontakte, og at det kommer opp en oversikt over hvem som er ledige i kommunens turnussystem. Disse har ansettelsesavtaler med den enkelte virksomhet, og vi får opplyst at de fleste ikke sirkulerer mellom virksomhetene Rekruttering Tilbakemeldingene i intervjuene tyder på at det er vanskelig å få tak i sykepleiere i Strand kommune. Det pekes på at det er få som søker på de utlyste stillingene. I årsmeldingen fra 2008 rapporteres det om at kommunen har vansker med å skaffe kvalifisert personell, noe som resulterer i en del overtidsarbeid. 15 Vi får opplyst at Jonsokberget tidligere delte den ene vakten med Tautunet, og at denne dekket 1/3 for Tautunet og 2/3 for Jonsokberget. Nå er ikke stillingen lenger delt mellom Tautunet og Jonsokberget slik at det er en 2/3 stilling. Kvalitet i pleie og omsorg Strand kommune

17 Flere helgestillinger står ledige, og virksomhetene har vansker med å rekruttere folk i små stillinger, vikariater og ekstravakter. Det vises til at det tidligere var langt flere studenter som søkte på vikariater og helgestillinger, men at studentene virker mindre interesserte i disse stillingene nå Oppsummering Pleie- og omsorgssektoren i Strand har en hovedutfordring i å redusere kostnader. En annen viktig utfordring er å skaffe til veie kvalifisert personell, spesielt i mindre vikariater og helgestillinger. En mulighet for å imøtekomme begge disse utfordringene er å etablere en vikarpool (en avdeling med vikarpleiere), eller flere større vikarstillinger som er satt sammen av mindre vikariater. Det viktigste er at de som ansettes i slike stillinger ikke er bundet til en bestemt virksomhet eller enhet, men at de sirkulerer mellom enhetene. Vi får opplyst at Omsorg Tau har en 100-prosents fleksibel vikarstilling. En annen mulighet er å henvende seg mot studenter ved sentrale utdanningsinstitusjoner. En tredje mulighet, er å overlate arbeidet med å innhente vikarer til en enhet i kommunen. Vi drøfter disse mulighetene nærmere i kapittel Overordnet styring av pleie- og omsorgstjenestene Revisjonskriterier Kvalitetsforskriften skal bidra til å sikre kvaliteten på tjenesten, mens internkontrollforskriften skal bidra til faglig forsvarlige tjenester gjennom systematisk styring og kontinuerlig forbedringsarbeid. Følgende revisjonskriterier er utledet fra forskriften for internkontroll: Arbeid med kvalitet skal være en integrert del av den daglige driften, og skal ikke komme i tillegg til de daglige oppgavene. Utvikling og forbedring av kvalitet forutsetter tydelige føringer, avklarte roller og god ledelse. De ansvarlige for virksomheten skal beskrive dens mål, spesielt mål for forbedringsarbeidet. Det skal fremgå hvordan virksomheten er organisert og hvordan ansvar, oppgaver og myndighet er fordelt Kommunens system for internkontroll Strand kommune har et felles system for internkontroll. Ifølge håndboken for internkontroll er formålet med internkontrollen å fremme helse og sikkerhet ved å: Utvikle et tryggere arbeidsmiljø Verne mot helse- og miljøskader fra produkter Bedre behandlingen av avfall Verne det ytre miljø mot forurensningen Internkontrollsystemet har sitt utspring i forskrift om systematisk helse, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften), noe også målene for arbeidet bærer preg av. Likevel er også virksomhetenes kvalitetsarbeid mot brukerne innarbeidet i systemet. I figuren illustreres kommunens system for internkontroll. Kvalitet i pleie og omsorg Strand kommune

18 Figur 3-5 Strand kommunes internkontrollsystem (Strand kommunes internkontrollhåndbok, 2009) Generelt om kvalitetssystemet i kommunen Strand kommune har nylig skiftet kvalitetssystem. Kommunen har gått over fra TQM 9000 til en løsning på kommunens intranett. Årsaken til endringen var blant annet at terskelen for bruken av systemet var høy, og at avviksregistreringen i systemet ikke fungerte godt nok. Pr slutten av juni 2009 er bare enkelte av omsorgsprosedyrene som er lagt inn i rutinebanken i det nye internkontrollsystemet. Resten av de gjeldende prosedyrene ligger fremdeles i TQM 9000 (eksempler, se vedlegg), men skulle legges over mens revisjonsarbeidet pågikk. Det pekes på at virksomhetene tidligere utarbeidet egne prosedyrer. I forbindelse med overgangen til nytt internkontrollsystem har virksomhetslederne innen pleie- og omsorg utarbeidet felles rutiner og prosedyrer. Kvalitet i pleie og omsorg Strand kommune

19 3.7.4 Styring, kvalitetsmål og rapporteringer Styring. Virksomhetene styres langs tre dimensjoner: Brukere/kvalitet, volum/økonomi og medarbeidere/ansatte. Dette er gjennomgående i driftsplanene, månedsrapporter, tertialrapporter og årsmeldinger. Driftsplanene for 2009 innholder mål/tiltak for brukerkvalitet, for ansatte, og for å nå budsjettmålene. Tiltakene for å heve kvaliteten på tjenestene og for å bedre arbeidsmiljøet er utledet på bakgrunn av brukerundersøkelsen i 2008 og medarbeiderundersøkelsen i Kvalitetsmål. I kommunens kvalitetshåndbok for omsorg står det at kvalitetsmålet for omsorg er: Vi vil være kommunale virksomheter som skal dekke behovet for omsorgstjenester i Strand kommuner. Tjenestene skal være brukerorienterte, differensierte og fleksible, og inngå i en helhetlig tiltakskjede i samarbeid med brukerne, pårørende, frivillige organisasjoner og andre kommunale enheter. De mer operative målene eller tiltakene for 4 av virksomhetene er formulert i driftsplanen for 2009, og er valgt ut på bakgrunn av bakgrunn av brukerundersøkelsen for Som vi skal se dreier de fleste tiltakene seg om å gi bedre informasjon til brukerne. Virksomhetene ønsker å legge til rette for bedre samhandling, og å avklare hva brukerne kan forvente av tjenester. Virksomhetenes mål eller tiltak for 2009 ser slik ut: Omsorgstjenester Tau: Fokus på å komme til avtalt tidsperiode og ev. gi beskjed om vi ikke klarer dette Bli bedre på å konkretisere hva tjenesten skal tilby kunden Bli bedre på å avklare hva personellet konkret skal gjøre for kunden Omsorgstjenester Jørpeland Nord Informasjon, ta aktivt i bruk skjema for ny bruker Trygghet. Gi beskjed ved forsinkelser +/- 1 time. Evaluere arbeidslistene jevnlig. Høflighet, bruke navneskilt, presentere oss Åpen omsorg sør Bedre informasjon ut til bruker og pårørende info på hjemmesidene, info folder om tjeneste/tjenestenivå. Oppdatere kriterier for tildeling av ulike tjenester Bedre rutiner for vurderingsbesøk og nettverksamtaler. Bedre avklaring av forventninger til tjenestenivå. Tjenester til aldersdemente Ha mer undervisning om demens Sjekke at alle får nettverkssamtaler Innkalle pårørende til møter etter behov Som vi tidligere har nevnt ble det ikke foretatt en egen brukerundersøkelse i Sykeavdelingen i Sist brukerundersøkelse her er fra Virksomheten hadde i 2009 ingen klare mål, men i driftsplanen står det: Behovet for psykisk og sosial omsorg blir prøvd ivaretatt av personalet for de pasientene som har/ikke har lite nettverk rundt seg. Kvalitet i pleie og omsorg Strand kommune

20 Sykeavdelingen har også en del interne og delmål som det arbeides etter. Disse står ikke i driftsplanen. Enkelte av delmålene er hentet fra kvalitetsforskriften, blant annet at pasienten skal følge en normal døgnrytme, og uønsket og unødig sengeopphold skal unngås. I tillegg til årsmelding og tertialrapporteringer, rapporterer virksomhetene månedlig til rådmannen. Nytt av året (2009) er en sterkere betoning av at budsjettrammen skal holdes, og at virksomhetene skal fylle ut hvor langt de er kommet med internkontrollen. Dette er illustrert i tabellen under. Tall er hentet fra 1. tertial fra en av virksomhetene. Tabell 3-13 Internkontroll (månedsrapportering en utvalgt virksomhet, mai 2009) Avviksregistreringer Figur 3-6 Avviksregistreringer fra til Omsorg Tau Jørpeland Nord Jørpeland Sør Sykeavdelingen Demente Vi ser at det er betydelige variasjoner mellom virksomhetene hvor mange avvik som registreres. Demente står oppført med 6 avvik, mens Omsorg Tau står oppført med nesten 80 avvik innen utgangen av mai. Totalt sett er omsorgsvirksomhetene blant de som rapporterer om flest avvik. Til sammenligning har ingen av enhetene i sentraladministrasjonen rapportert om avvik. Oppvekstenhetene (primært barnehager og skoler) rapporterer om 0-5 avvik hver. Kvalitet i pleie og omsorg Strand kommune

21 I intervjuene pekes det på at de store forskjellene i all hovedsak skyldes en underrapportering av avvik i flere virksomheter/enheter (selv om også andre forhold kan spille inn). Kvalitetsrådgiver i Strand peker på at det arbeides med å få flere virksomheter til å rapportere avvik mer systematisk. Formålet med registreringene er å synliggjøre og analysere avvikene, slik at man lærer av egne feil. Vi har vurdert pasientjournaler på et utvalg brukere på Jørpeland Nord (rehabiliteringsavdelingen), Jørpeland Sør (omsorgsboliger) og Sykeavdelingen. Dette er koblet opp mot intervjuer med pleiere fra hver enhet. Dataene herfra bekrefter inntrykket fra figuren over: Jørpeland Sør har hatt et større fokus på avviksrapportering enn de to andre virksomhetene. Avvikskategoriene det rapporteres på er: Feilmedisinering/nesten feil Fall Skade på pasient/nesten skade Utagering/vold Rutinesvikt Svikt teknisk utstyr Journalgjennomgangen vår viser at de aller fleste registrerte avvik dreier seg om feilmedisinering. I journalene er flere fall omtalt, uten at disse er registrert som avvik. På Jørpeland Sør pekes det på at de har forbedret fallregistreringen. Dette finner vi også eksempler på i våre utvalgte journaler. Ellers registrerer vi at det er refleksjon rundt registreringen av avvik, slik fagsystemet legger opp til. Pleierne skal her skrive tidspunkt for avvik, beskrive det, peke på antatt årsak, vise til hvilket tiltak som er iverksatt, og vurdere hvordan man skal hindre gjentakelse. Disse punktene er i all hovedsak fylt ut. Når det gjelder de to enhetene vi ikke har undersøkt nærmere Omsorg Tau og Demente tyder intervjuer og tall på at Omsorg Tau rapporterer avvik hyppig. Dataene tyder videre på at Dementavdelingen underrapporterer avvik. Dette fordi enheten har færrest avvik, og fordi demenspasienter ofte er flere avvik på demenspasienter enn andre. 16 Det totale antallet avviksregistreringer pr. virksomhet blir behandlet i månedsrapporteringene på rådmannsnivå. Her blir forskjeller i avviksrapporteringer mellom virksomhetene synliggjort. I virksomhetene drøftes det samlede antallet avvik pr. måned på personalmøtet. Virksomhetslederne gir også tilbakemelding på enkeltavviket til den som melder. I tidligere forvaltningsrevisjonsprosjekter har vi fått opplyst at sykehjem med mange demenspasienter gjerne har flere avvik fordi disse pasientene oftere er utsatt for fall enn andre pasienter. Det lave antallet innrapporterte avvik fra Tjenester til aldersdemente her i kommunen indikerer en betydelig underrapportering. 16 Funn fra tidligere forvaltningsrevisjonsrapporter. Kvalitet i pleie og omsorg Strand kommune

22 3.8 Rettferdig fordelte og tilgjengelige tjenester Revisjonskriterier Kvalitetsforskriften 3 krever at kommunen etablerer et system av prosedyrer som skal sikre at tjenesteapparatet og tjenesteyterne kontinuerlig tilstreber at den enkelte bruker får de tjenester vedkommende har behov for til rett tid. Rettferdig fordeling betyr at brukerne har likest mulig tilgang på helsetjenester uavhengig av kjønn, sosial status og bosted. Vi vil se på om organiseringen av tildeling av tjenester skaper et godt utgangspunkt for likebehandling og rettferdig fordelte tjenester. Vi ønsker også å si noe om hvor lenge søkerne venter på sykehjemsplass Hvor søker brukerne, hvem fatter vedtakene, ut fra hvilke kriterier? Tabell 3-14 Søkeprosess Søknad hjemmetjenester Mottak Behandling Tilbud Institusjon og boliger. Felles for kommune Tiltaksteam vedtar, Felles koordinator saksbehandler Institusjonsplass. Langtid, korttid og demente Boliger. Somatisk og demente Søknad dagsenter BPA omsorgslønn Postmottak kommune Hjemmetjenester og Annet Geografisk inndeling: Søknad omsorgsbolig eller institusjon Omsorg Tau Jørpeland Nord Hjemmehjelp/ Hjemmesykepleie/BPA/ omsorgslønn Jørpeland Sør De aller fleste søknader sendes direkte til et felles postmottak i kommunen. Deretter fordeles søknadene. Søknader om institusjonsplass og omsorgsboliger går direkte til en administrativ koordinator for disse tjenestene. Andre søknader behandles av virksomhetene som dekker det området søker bor i. Den administrative koordinatoren har løpende oversikt over alle ledige boliger og institusjonsplasser i kommunen. Koordinator er også saksbehandler for kommunens tiltaksteam, som består av de fem virksomhetslederne. Saksforberedelsene består i informasjonsinnhenting fra Cosdoc, hjemmesykepleie, sykehus og lignende. Tiltaksteamet har møter annenhver mandag, og det er her vedtakene fattes. Fra koordinator får vi opplyst at det skrives referat på tirsdagen og at vedtakene sendes ut innen uken er omme. Kvalitet i pleie og omsorg Strand kommune

23 Omfang. I løpet av 2007 og 2008 ble det fattet 297 enkeltvedtak om hjemmesykepleie. Av disse var det 1 avslag. 234 enkeltvedtak om hjemmehjelp. Av disse var det 0 avslag 431 enkeltvedtak i tiltaksteamet (institusjonsplass langtid/korttid og boliger). Av disse var det 35 avslag, dvs. ca. 8 prosent. 0 klager totalt Ventetid. Vi får opplyst fra kommunen at det ikke går an å ta ut gjennomsnittlig ventetid fra fagsystemet på en enkelmåte. Tilbakemeldingene i intervjuene, og våre stikkprøver, tyder på at det kort eller ingen ventetid på hjemmehjelp, hjemmesykepleie og institusjonsplasser, men at det kan være en del ventetid på omsorgsboligene. Vi har gjort en beregning av ventetiden for våre utvalgte beboere, og kommet frem til at det tar i gjennomsnitt 17 : 32 dager fra en søknad er registrert i fagsystemet til vedtaket er fattet. Og knappe 2 dager til før mottaker har flyttet inn i bolig/institusjon. Ventetiden er lengst i omsorgsboligene, og en av søkerne ventet i over 170 dager før søknad ble registrert til vedkommende fikk vedtak om plass. Dataene tyder videre på at søkerne får et foreløpig svar om at det ikke er ledig plass innen kort tid. Hvis vi bare ser på våre utvalgte korttids- og langtidsbeboere går det i gjennomsnitt 7,5 dager fra søknad er registrert til vedtak er fattet. I mange tilfeller flytter beboerne inn før vedtak er fattet. Gjennomsnittlig ventetid for korttids- og langtidsbeboere er på 6 dager fra søknad er registrert til beboer har flyttet inn. To av våre brukere hadde fått plass før søknad var registrert. Fra kommunen får vi opplyst at brukerne ofte får hjelp på dagen, og at det ikke er uvanlig at de får plass før det er fattet et formelt vedtak. Et eksempel på dette: Sykehuset tar kontakt i forbindelse med overføringen av en pasient, de fakser søknaden. Men originalbrevet kommer ikke til kommunen før noen dager etter. Da er som regel søknaden ferdig behandlet før originalen kommer. Det hender også at brukerne ligger på vent i korttidssenger (Rehab) i påvente av at det blir ledig plass på Sykeavdelingen. Ellers kan økt pleiebehov løses gjennom økt hjemmesykepleie, eller en kombinasjon av hjemmesykepleie og omsorgsboliger. Men til tross for at kommunen har få langtidsplasser i forhold til andre kommuner, pekes det på at det er det sjelden noen som venter på langtidsplass. Det var eksempelvis ingen som ventet da vi var inne. Sjelden dagbøter fra SUS. Kommunen har en avtale med SUS om at de å betale dagbøter på 1900 kroner for hver utskrivningsklare pasient som oppholder seg på sykehuset i påvente av et kommunalt tilbud. Betaling kan kreves fra 10 dager etter at pasient er utskrivingsklar, og skriftlig varsel er mottatt. Vi får opplyst fra kommunen at dette forekommer svært sjelden, og at pasientene ofte får plass i god tid før fristen er utløpt. Det hevdes at det ikke har vært noen bøter så langt i år, og at man betalte for et par døgn i fjor sommer. 17 Tre av våre utvalgte beboere hadde vedtak fra før fagsystemet Cosdoc ble innført. Dermed foreligger ikke datoene for søknad, vedtak og innleggelse for disse. Kvalitet i pleie og omsorg Strand kommune

24 Kriterier. Vi får opplyst at kriteriene fungerer greit, men at man arbeider med å spisse dem enda mer 18. Klager. Kommunen har ikke tall på hvor mange som klager på vedtaket eller på tjenesten, men vi får opplyst at det er svært få, om noen. Det pekes på at antallet klager eller mishagsytringer har blitt redusert etter at man på rehabiliteringsavdelingen startet med nettverksmøter før en overgang til hjem, omsorgsbolig eller institusjonsplass. 3.9 Trivsel Revisjonskriterium Selv om ikke trivsel nevnes som et eget punkt i kvalitetsforskriften er trivsel et sentralt kriterium for den brukeropplevde kvaliteten Funn og vurderinger Trivselen bestemmes gjerne av flere forhold. To viktige faktorer er kvaliteten på pleien og hvordan kontakten mellom pleier og beboer er. Men det er også viktig hvilken innstilling og hvilke forventninger beboerne selv har. Beboerne gir uttrykk for at de i all hovedsak trives: Så greie og kjekke at det ikke kan bli bedre. Jeg synes jeg har det godt. Alt er bra Ubeskrivelig betjening, bare snille. De gir en trygghet både til oss som pårørende og til ham. Det er jo veldig flott her på berget i det hele tatt. Det tegnes altså i all hovedsak et positivt bilde av institusjonstjenestene og omsorgsboliger. Ellers gir brukerne uttrykk for at de blir møtt med respekt, at pleierne er pålitelige og at de i all hovedsak er tilgjengelige for beboerne. Det er også gode muligheter for å ha et skjermet privatliv Aktivisering og muligheter for å komme ut i frisk luft Revisjonskriterium Fra kvalitetsforskriften: Sosiale behov som mulighet for samvær, sosial kontakt, fellesskap og aktivitet Tilbud om varierte og tilpassede aktiviteter Følge en normal livs- og døgnrytme, og unngå uønsket og unødig sengeopphold Mulighet for ro og et skjermet privatliv 18 Vi får imidlertid opplyst at det tidvis kan være vanskelig å skille mellom avlastningsopphold og vanlig korttidsopphold. Forskjellen mellom disse er at avlastning er gratis, mens korttid koster 121,- i døgnet. Vi får opplyst at det spesielt er i forlengelsen av et avlastningsopphold at det er vanskelig å avgjøre. Kvalitet i pleie og omsorg Strand kommune

Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet

Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet Forvaltningsrevisjon av Nordreisa kommune Vi skaper trygghet for fellesskapets verdier Problemstillinger og konklusjoner i revisjonens undersøkelser Problemstillinger

Detaljer

Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014

Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014 Fylkesvise diagrammer fra nøkkeltallsrapport Pleie og omsorg Kommunene i Vestfold Pleie og omsorg Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 214

Detaljer

Kvalitet i sykehjem/ helse- og omsorgstjenestene

Kvalitet i sykehjem/ helse- og omsorgstjenestene Kvalitet i sykehjem/ helse- og omsorgstjenestene Særlige utfordringer i et kommunalt perspektiv Direktør Gudrun H Grindaker Kvalitet og utfordringer Helse- og omsorgstjenester. Hva er sykehjem i 2012?

Detaljer

Forvaltningsrevisjon. Rapport. Kvalitet i sykehjem. April 2008 Hå kommune. www.rogaland-revisjon.no

Forvaltningsrevisjon. Rapport. Kvalitet i sykehjem. April 2008 Hå kommune. www.rogaland-revisjon.no Forvaltningsrevisjon Rapport Kvalitet i sykehjem April 2008 Hå kommune www.rogaland-revisjon.no 1 Innhold 1 Innhold... 1 2 Sammendrag... 2 2.1 Formål... 2 2.2 Hovedfunn... 2 2.3 Anbefalinger... 2 3 Innledning...

Detaljer

Hjemmebaserte tjenester og hjemmesykepleie, vurdere struktur:

Hjemmebaserte tjenester og hjemmesykepleie, vurdere struktur: NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: Eldrerådet, Råd for personer med nedsatt funksjonsevne, Hovedutvalg for oppvekst, omsorg og kultur, Formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Aud Palm Dato: 23. februar

Detaljer

Befolkningsutviklingen i Sortland kommune år år 90 år +

Befolkningsutviklingen i Sortland kommune år år 90 år + Befolkningsutviklingen i Sortland kommune 16 14 12 1 8 6 4 796 363 977 314 129 324 1426 48 1513 559 67-79 år 8-89 år 9 år + 2 85 11 86 83 89 211 215 22 225 23 Befolkningsutviklingen i Hadsel kommune 14

Detaljer

TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE

TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE PLEIE OG OMSORG Data fra enhetens styringskort for 2010-2012 Fokusområde Suksessfaktor Indikator Økonomi Ansatte Interne prosesser Brukere God økonomistyring Relevant

Detaljer

Orientering om status for pleie og omsorg. Formannskapet 7. september 2010

Orientering om status for pleie og omsorg. Formannskapet 7. september 2010 Orientering om status for pleie og omsorg Formannskapet 7. september 2010 Status i pleie og omsorg 1. Demografi 2. Nøkkeltall og andre fakta om pleie- og omsorgstjenesten i Drammen kommune 3. Drammen sammenliknet

Detaljer

Kostra- iplos uttrekk for pleie- og omsorgtjenesten Steigen kommune er basert på kommunens rapportering juni 2014.

Kostra- iplos uttrekk for pleie- og omsorgtjenesten Steigen kommune er basert på kommunens rapportering juni 2014. Til effektiviseringsprosjektet i Steigen kommune v/ styringsgruppa Notat 11.desember 214. Kostra- iplos uttrekk for pleie- og omsorgtjenesten Steigen kommune er basert på kommunens rapportering juni 214.

Detaljer

Kostra- iplos uttrekk for Steigen kommune. Helse - og omsorgtjenesten basert på kommunens rapportering juni 2014

Kostra- iplos uttrekk for Steigen kommune. Helse - og omsorgtjenesten basert på kommunens rapportering juni 2014 Kostra- iplos uttrekk for Steigen kommune. Helse - og omsorgtjenesten basert på kommunens rapportering juni 214 Vi har tatt med samme utvalg som i analysen som er brukt for skole, men har lagt til Hurum

Detaljer

Kvalitetsforbedring gjennom brukerundersøkelser. Tromsø, 18.3.2013 Jens-Einar Johansen, seniorrådgiver

Kvalitetsforbedring gjennom brukerundersøkelser. Tromsø, 18.3.2013 Jens-Einar Johansen, seniorrådgiver Kvalitetsforbedring gjennom brukerundersøkelser Tromsø, 8.3.203 Jens-Einar Johansen, seniorrådgiver Hvorfor skal kommunen gjennomføre brukerundersøkelser? For å få svar på hva brukerne synes om tjenesten.

Detaljer

Utarbeidelse av overordnet analyse metodevalg. Martin S. Krane Rådgiver

Utarbeidelse av overordnet analyse metodevalg. Martin S. Krane Rådgiver Utarbeidelse av overordnet analyse metodevalg Martin S. Krane Rådgiver Overordnet analyse bakgrunn Plan for forvaltningsrevisjon skal utarbeides av kontrollutvalget minst én gang per kommunestyreperiode

Detaljer

Flere med brukerstyrt personlig assistent

Flere med brukerstyrt personlig assistent Flere med brukerstyrt personlig assistent Brukerstyrt personlig assistanse er en tjeneste til personer med nedsatt funksjonsevne hvor tjenestemottaker i stor grad selv bestemmer hvordan hjelpen skal ytes.

Detaljer

Fylkesmannen i Buskerud

Fylkesmannen i Buskerud Fylkesmannen i Buskerud Rapport fra tilsyn med kommunenes arbeid med tjenester til mennesker med utviklingshemming og rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemming

Detaljer

NLK Gausdal Nord-Aurdal Oppland 37,7 34,6 41,4 35,4. Tjenester til hjemmeboende, andel av netto driftsutgifter til plo

NLK Gausdal Nord-Aurdal Oppland 37,7 34,6 41,4 35,4. Tjenester til hjemmeboende, andel av netto driftsutgifter til plo 1. Beskrivelse av tjenesten Hjemmetjenesten i NLK er lokalisert i 2 soner. Dokka og Torpa. Hjemmetjenesten Dokka har et budsjett på 17 683 500,-, mens Torpa har budsjett på 13 050 400,- Lønn faste stillinger

Detaljer

Eldres Råd Møteprotokoll

Eldres Råd Møteprotokoll Eldres Råd Møteprotokoll Utvalg: Eldres Råd Møtested: 1. etg. v/heisen, rom 1068, Levanger Rådhus Dato: 27.08.2007 Tid: 10:00 11.30 Følgende medlemmer var tilstede: Sven Tangen, leder Inger Sandberg, nestleder

Detaljer

Brukerundersøkelse for sykehjemmene er nå gjennomført og resultat foreligger.

Brukerundersøkelse for sykehjemmene er nå gjennomført og resultat foreligger. Dato: 16. august 2004 Byrådsak /04 Byrådet Brukerundersøkelse i sykehjem KJMO BHOS-4430-200410514-1 Hva saken gjelder: Byrådet gjorde i møte 18.02.04 sak 1106-04, vedtak om at det skulle gjennomføres en

Detaljer

Helse- og omsorgsplan Østre Toten. Åpent møte tirsdag 27. september 2011 Innledning ved Per Schanche

Helse- og omsorgsplan Østre Toten. Åpent møte tirsdag 27. september 2011 Innledning ved Per Schanche Helse- og omsorgsplan Østre Toten Åpent møte tirsdag 27. september 2011 Innledning ved Per Schanche Spørsmål til deltakerne på møte Hva er ditt beste råd til kommunen for den videre utviklingen av tilbudet

Detaljer

Institusjonstjenesten består av beboere på sykehjem og i korttids/ rehabiliteringsavdelingen

Institusjonstjenesten består av beboere på sykehjem og i korttids/ rehabiliteringsavdelingen Hva saken gjelder Rådmannen legger i denne saken fram resultatene fra en kartlegging av pårørendes tilfredshet med institusjonstjenesten i Rennesøy kommune. Det gis en kort oppsummering av undersøkelsesopplegg,

Detaljer

Forsidefoto: Stock Exchng

Forsidefoto: Stock Exchng Forsidefoto: Stock Exchng Denne rapportens målgrupper er kontrollutvalget, andre folkevalgte, formelt ansvarlige i administrasjonen og utførende fagfolk i administrasjon. Rapporten er et offentlig dokument

Detaljer

FORVALTNINGSREVISJON AV PLEIE OG OMSORG BRUKERMÅLINGER OG AVVIKSREGISTRERINGER

FORVALTNINGSREVISJON AV PLEIE OG OMSORG BRUKERMÅLINGER OG AVVIKSREGISTRERINGER FORVALTNINGSREVISJON AV PLEIE OG OMSORG BRUKERMÅLINGER OG AVVIKSREGISTRERINGER GJESDAL KOMMUNE JULI 2010 Forsidefoto: Stock Exchng INNHOLD Denne rapportens målgrupper er kontrollutvalget, andre folkevalgte,

Detaljer

Ressursbruk og kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene

Ressursbruk og kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene www.vefik.no RAPPORT FORVALTNINGSREVISJON 2014 Ressursbruk og kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene ALTA KOMMUNE Innhold 0. SAMMENDRAG... 1 0.1 Formålet med prosjektet... 1 0.2 Revisors vurderinger og

Detaljer

Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg. 5. november 2014

Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg. 5. november 2014 Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg 5. november 2014 Fremtidens eldreomsorg er i endring. I omsorgsplanen vår har vi et mål om å vri våre tjenester fra å være institusjonstunge til å styrke

Detaljer

Helse- og sosialetaten

Helse- og sosialetaten Helse- og sosialetaten Informasjon om etatens ressurser, tjenester og oppgaver. Etatens tjenester: Tjenestene er delt inn i hovedområder: Kommunehelsetjenesten, pleie- og omsorgstjenesten, barneverntjenesten,

Detaljer

Bystyrekomite helse, sosial og omsorg 5. april 2011 Ingar Pettersen, helse og sosialdirektør

Bystyrekomite helse, sosial og omsorg 5. april 2011 Ingar Pettersen, helse og sosialdirektør Bystyrekomite helse, sosial og omsorg 5. april 2011 Ingar Pettersen, helse og sosialdirektør Kvalitetsarbeidet i pleie- og omsorgstjenesten Systemet Læringsprossessen Hva er et avvik? Manglende oppfyllelse

Detaljer

MØTEINNKALLING. Møtested: Heggin 3 Møtedato: 24.03.2014 Tid: 18.00

MØTEINNKALLING. Møtested: Heggin 3 Møtedato: 24.03.2014 Tid: 18.00 EIDSBERG KOMMUNE Råd for funksjonshemmede MØTEINNKALLING 13.03.2014/MSL Møtested: Heggin 3 Møtedato: 24.03.2014 Tid: 18.00 Eventuelle forfall meldes til Mimi Slevigen innen torsdag 20.03.14 kl. 13.00 tlf.

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - HØYLANDET KOMMUNE - 2008 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon...

Detaljer

SERVICEERKLÆRINGER LEBESBY KOMMUNE HJEMMEBASERT OMSORG OG KJØLLEFJORD SYKEHJEM

SERVICEERKLÆRINGER LEBESBY KOMMUNE HJEMMEBASERT OMSORG OG KJØLLEFJORD SYKEHJEM SERVICEERKLÆRINGER LEBESBY KOMMUNE HJEMMEBASERT OMSORG OG KJØLLEFJORD SYKEHJEM Vedtatt av kommunestyret 201210 sak 46/10 SERVICEERKLÆRING - HJEMMEBASERT OMSORG Kjøllefjord og Laksefjord Hva er hjemmebasert

Detaljer

FORVALTNINGSREVISJON AV PLEIE OG OMSORG

FORVALTNINGSREVISJON AV PLEIE OG OMSORG FORVALTNINGSREVISJON AV PLEIE OG OMSORG FORSAND KOMMUNE AUGUST 2014 Forsidefoto: Stock Exchng INNHOLD Denne rapportens målgrupper er kontrollutvalget, andre folkevalgte, formelt ansvarlige i administrasjonen

Detaljer

Tjenesteanalyse for pleie- og omsorgstjenestene i Modum kommune 2011

Tjenesteanalyse for pleie- og omsorgstjenestene i Modum kommune 2011 Tjenesteanalyse for pleie- og omsorgstjenestene i Modum kommune 2011 Innholdsfortegnelse 1. 2. 3 4 5 6 Innledning 2 Ressursanalyse 3 2.1 Prioritering...3 2.2 Dekningsgrad...3 2.3 Produktivitet...3 2.4

Detaljer

Ny kommunestruktur - faktagrunnlag Helse- og sosialsektoren Skedsmo kommune

Ny kommunestruktur - faktagrunnlag Helse- og sosialsektoren Skedsmo kommune Ny kommunestruktur - faktagrunnlag Helse- og sosialsektoren Skedsmo kommune Februar 2016 26.02.2016 Skedsmo Kommune, Helse- og sosialsektoren 1 ORGANISASJONSKART HELSE- OG SEKTOREN 26.02.2016 Skedsmo Kommune,

Detaljer

Alle søknader vurderes ut fra en individuell vurdering.

Alle søknader vurderes ut fra en individuell vurdering. Bestillerkontoret Bestillerkontorets oppgaver Bestillerkontoret mottar og behandler søknader om helse- og omsorgstjenester i Ski kommune. Ved mottak av søknad, vil bestillerkontoret innhente nødvendige

Detaljer

Foreløpige rammer 2014-2017 Utfordringer i helse og sosial. Foreløpige innspill 02.05.2013

Foreløpige rammer 2014-2017 Utfordringer i helse og sosial. Foreløpige innspill 02.05.2013 Foreløpige rammer 2014-2017 Utfordringer i helse og sosial Foreløpige innspill 02.05.2013 1. Investeringer forslag til tidsplan 2. Drift regneark 3. Kommentarer Kommentarer Forventninger til ny budsjettmal

Detaljer

Åpen spørretime Verdal kommunestyre 29.05.12.

Åpen spørretime Verdal kommunestyre 29.05.12. Åpen spørretime Verdal kommunestyre 29.05.12. Spørsmål til ordføreren fra Stein Aamdal: En trygg og verdig alderdom? Verdal er en typisk industriarbeiderkommune, ikke en typisk kommune. Planlegginga av

Detaljer

Tjeneste erklæring institusjonstjenesten

Tjeneste erklæring institusjonstjenesten Helse- og sosialavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 03.11.2009 61621/2009 2009/7100 Saksnummer Utvalg Møtedato Råd for funksjonshemmede 16.11.2009 09/20 Eldrerådet 17.11.2009 09/23 Komite

Detaljer

Helse- og velferdstjenesten. Sykehjem. Rettigheter under oppholdet Betalingsordninger. Moholt sykehjem. Ajour pr 01.01.09

Helse- og velferdstjenesten. Sykehjem. Rettigheter under oppholdet Betalingsordninger. Moholt sykehjem. Ajour pr 01.01.09 Helse- og velferdstjenesten Sykehjem Rettigheter under oppholdet Betalingsordninger Moholt sykehjem Ajour pr 01.01.09 Hva er et sykehjem Sykehjem ulike funksjoner Sykehjem kan bestå av langtidsplasser

Detaljer

Hvordan unngå sykehjemskø?

Hvordan unngå sykehjemskø? Hvordan unngå sykehjemskø? Hans Knut Otterstad & Harald Tønseth Køer foran sykehjemmene er et av de største problemene i eldreomsorgen. Forfatterne peker på hvorfor de oppstår og hvordan de kan unngås.

Detaljer

Brukerundersøkelse institusjonstjenester

Brukerundersøkelse institusjonstjenester 1 Brukerundersøkelse institusjonstjenester Hva saken gjelder Rådmannen legger i denne saken fram resultatene fra en kartlegging av beboere og brukernes tilfredshet med institusjonstjenesten i Rennesøy

Detaljer

Utfordringer statistikker og analyser Utarbeidet av Agenda Kaupang, januar 2015

Utfordringer statistikker og analyser Utarbeidet av Agenda Kaupang, januar 2015 Lindesnes kommune Vedlegg til Kommunedelplan for helse og omsorg 215-226 Utfordringer statistikker og analyser Utarbeidet av Agenda Kaupang, januar 215 1.1 Sammenlikning med sammenliknbare kommuner Lindesnes

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg Folk 08.04.2014. Formålet med rapporten er å analysere kostnadsutviklingen i enhet bistand og omsorg.

Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg Folk 08.04.2014. Formålet med rapporten er å analysere kostnadsutviklingen i enhet bistand og omsorg. Arkivsak. Nr.: 2013/988-16 Saksbehandler: Per Arne Olsen Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg Folk 08.04.2014 Økonomi Bistand og omsorg - orienteringssak Rådmannens forslag til vedtak Saken

Detaljer

Halden kommune. Agenda Kaupang AS 13.02.2015

Halden kommune. Agenda Kaupang AS 13.02.2015 Halden kommune Agenda Kaupang AS 13.02.2015 1 Samlet utgiftsbehov: som normalt 2 Samlede justerte utgifter: som snitt i gruppen 3 Kostnadsforskjeller pr. tjeneste 4 Samlede netto utgifter-konklusjon Samlede

Detaljer

Effektiviseringsnettverkene

Effektiviseringsnettverkene Effektiviseringsnettverkene Helge Eide Områdedirektør Kommunenettverk for fornyelse og effektivisering Endring og utvikling basert på fakta, ikke synsing Bidra til helhetlig styringssystem, tilpasset kommunens

Detaljer

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 13/380

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 13/380 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 13/380 DRIFTSREDUKSJONER I OMSORGSTJENESTEN. Rådmannens innstilling: Kommunestyret finner det ikke forsvarlig eller ønskelig å iverksette

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN «BEDRE KOMMUNE. NO»

BRUKERUNDERSØKELSEN «BEDRE KOMMUNE. NO» Notat som vedlegg til evalueringsrapport; kommunestyre 31.10.2013 BRUKERUNDERSØKELSEN «BEDRE KOMMUNE. NO» 2013. «Bedre kommune.no» er en standardisert brukerundersøkelse i KS 1 regi, som benyttes av samtlige

Detaljer

Prosessevaluering av Samhandlingsreformen: Statlige virkemidler, kommunale innovasjoner

Prosessevaluering av Samhandlingsreformen: Statlige virkemidler, kommunale innovasjoner Prosessevaluering av Samhandlingsreformen: Statlige virkemidler, kommunale innovasjoner Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo Prosessevalueringen:

Detaljer

Bruker- og pårørende undersøkelse

Bruker- og pårørende undersøkelse Bruker- og pårørende undersøkelse Hjemmebaserte tjenester 8 Utarbeidet av Fagenhet for strategisk planlegging og utvikling Kontaktperson: torbjorn.hanseth@lillehammer.kommune.no/6 5 549 Om undersøkelsen

Detaljer

ASSS TTU høstsamling 2015. Oslo, 3-4 november 2015

ASSS TTU høstsamling 2015. Oslo, 3-4 november 2015 ASSS TTU høstsamling 2015 Oslo, 3-4 november 2015 ASSS ASSS; samarbeid mellom KS og de ti mest folkerike kommunene Vedtekter som regulerer samarbeidet Oslo er ny lederkommune i ASSS (overtar etter Kristiansand)

Detaljer

ELDREPOLITISK PROGRAM FOR ÅS KOMMUNE 2011 2015

ELDREPOLITISK PROGRAM FOR ÅS KOMMUNE 2011 2015 SAK FRA ÅS ELDRERÅD Saksnr. 11/3063 og 11/3068 ELDREPOLITISK PROGRAM FOR ÅS KOMMUNE 2011 2015 Behandlet og vedtatt: Ås eldreråd 03.05.2011 og 27.09.2011 Informasjon til: Referert i kommunestyret 12.10.2011

Detaljer

KOSTRA 2010. En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2010.

KOSTRA 2010. En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2010. KOSTRA 2010 En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2010. Oransje: Større enn Lillehammer Turkis: Mindre enn Lillehammer Befolkning

Detaljer

Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkivsaksnr.: 14/5985-1 Dato: 23.05.14

Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkivsaksnr.: 14/5985-1 Dato: 23.05.14 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: Arkivsaksnr.: 14/5985-1 Dato: 23.05.14 PRINSIPPER FOR EVALUERING AV EGENBETALINGSORDNINGEN I HELSE-OG OMSORGSTJENESTEN I DRAMMEN KOMMUNE â INNSTILLING

Detaljer

Helse, velferd og omsorg

Helse, velferd og omsorg Helse, velferd og omsorg Kommunalsjef Helse, Velferd og Omsorg Leder møte Stab Utredning, kommunelege, kommunepsykolog, folkehelse Koordinerende enhet NAV Engveien PLO Tiltak Helse- og sosialmedisinsk

Detaljer

FORELØPIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.166. Luster. nr.48 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er om trentsom forventetutfra disponibel inntekt

FORELØPIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.166. Luster. nr.48 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er om trentsom forventetutfra disponibel inntekt FORELØPIG ANALYSE PRESENTASJON nr.166 Luster nr.48 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er om trentsom forventetutfra disponibel inntekt Plasseringer O ppdatert til2015-barom eteret (sam m enliknbar

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling:

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling: Saksframlegg PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068 Forslag til innstilling: Bystyret vedtar følgende: A. Mål: 1) Alle 75-åringer tilbys råd og veiledning for å fremme helse og

Detaljer

Målt kvalitet i pleie og omsorg

Målt kvalitet i pleie og omsorg Målt kvalitet i pleie og omsorg 1. De ulike kvalitetsbegrepene 2. Innspill til arbeidet deres med målekort/styringskort 3. Tips om aktuelle rapporter og info. om diverse utviklingsprosesser 1. Kvalitetsbegrepene:

Detaljer

Porsgrunn kommune Kontrollutvalget

Porsgrunn kommune Kontrollutvalget Vår ref. 13/487-2 033 /BERO Medlemmer og varamedlemmer Dato 17.09.2013 Christian Moulin Johan Guldbjørnsen Aud Fleten Anne Sæterdal Porsgrunn kommune - kontrollutvalget Leder kaller inn til møte: Dato:

Detaljer

Fra innsats )l resultat

Fra innsats )l resultat Fra innsats )l resultat Hvilke kvalitetskriterier legger kommunene )l grunn for utvikling av tjeneste)lbud og hvordan beny9es disse i oppfølging og styring? Gunnar Bendixen KS visjon «En selvstendig og

Detaljer

Tjenesteanalyse for pleie- og omsorgstjenestene i Gausdal kommune

Tjenesteanalyse for pleie- og omsorgstjenestene i Gausdal kommune Tjenesteanalyse for pleie- og omsorgstjenestene i Gausdal kommune Februar 2012 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Ressursanalyse... 4 2.1. Prioritering... 4 2.2. Dekningsgrad... 5 2.3. Enhetskostnad/produktivitet...

Detaljer

Hva er KOSTRA? Rådgiver Arvid Ekremsvik

Hva er KOSTRA? Rådgiver Arvid Ekremsvik Hva er KOSTRA? KOmmune-STat-RApportering Foreløpige tall 15. mars Endelige tall 15. juni Sier mye om produktiviteten, lite om etterspørselen De ordinære tallene sier lite eller ingenting om kvaliteten

Detaljer

Tjenesteanalyse for pleie- og omsorgstjenestene i Modum kommune 2011

Tjenesteanalyse for pleie- og omsorgstjenestene i Modum kommune 2011 Tjenesteanalyse for pleie- og omsorgstjenestene i Modum kommune 2011 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 2 2. Ressursanalyse... 4 2.1 Prioritering... 4 2.2 Dekningsgrad... 4 2.3 Produktivitet... 5 2.4

Detaljer

NOTAT TIL POLITISK UTVALG

NOTAT TIL POLITISK UTVALG NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Kristoffer Ramskjell Dato: 15.1.2015 Rapportering på økonomi og nøkkeltall per 31.12.2014 Rapportering på status økonomi, 1 000

Detaljer

Drammen kommune. 08.10.2013 Svein Lyngroth

Drammen kommune. 08.10.2013 Svein Lyngroth Drammen kommune 08.10.2013 Svein Lyngroth Evalueringsmetode Ulike metoder gir ulike perspektiver og svar Vår modell kontra ASSS evalueringen KOSTRA justert for behov basert på KRD sitt delkriteriesett

Detaljer

Norddal kommune. Arbeidsgrunnlag /forarbeid

Norddal kommune. Arbeidsgrunnlag /forarbeid Norddal kommune Arbeidsgrunnlag /forarbeid Innholdet i dette dokumentet er basert på uttrekk fra Kostra, Iplos og SSB og presentasjonen er tilpasset en gjennomgang og refleksjon i kommunens arbeidsgruppe.

Detaljer

FORVALTNINGSREVISJON AV PLEIE OG OMSORG

FORVALTNINGSREVISJON AV PLEIE OG OMSORG FORVALTNINGSREVISJON AV PLEIE OG OMSORG RANDABERG KOMMUNE AUGUST 2011 Forsidefoto: Stock Exchng INNHOLD Denne rapportens målgrupper er kontrollutvalget, andre folkevalgte, formelt ansvarlige i administrasjonen

Detaljer

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 203 Vegårshei. nr. 187 uten justering for inntektsnivå

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 203 Vegårshei. nr. 187 uten justering for inntektsnivå ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr. 203 Vegårshei nr. 187 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er omtrent som forventet ut fra disponibel inntekt Plasseringer O ppdatert til 2015-barom eteret (sam

Detaljer

INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET

INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET Postboks 54, 8138 Inndyr 21.03.2012 12/158 416 5.1 Medlemmer i Meløy kommunes kontrollutvalg INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET Onsdag 28. mars 2012 kl. 09.00 Møtested: Møterom Bolga, 2. etg, rådhuset,

Detaljer

Fosen Kommunerevisjon

Fosen Kommunerevisjon Fosen Kommunerevisjon Hjemmebaserte pleie- og omsorgstjenester Mosvik kommune Forvaltningsrevisjon 2008 INNHOLD 1 SAMMENDRAG... 2 2 BAKGRUNN FOR PROSJEKTET... 3 3 AVGRENSINGER... 3 4 PROBLEMSTILLINGER...

Detaljer

Utredning «Mulig sammenslutning av Larvik og Lardal»

Utredning «Mulig sammenslutning av Larvik og Lardal» Utredning «Mulig sammenslutning av Larvik og Lardal» Status pr.24. februar 2015 fra prosjektgruppa Rådmann Mette Hvål- leder Rådmann Inger Anne Speilberg Kurt Orre -utreder Levert tidligere til styringsgruppa

Detaljer

INTERNKONTROLLSYSTEM FOR TJENESTEYTING TIL BARN I AVLASTNINGSBOLIG I BÅTSFORD KOMMUNE

INTERNKONTROLLSYSTEM FOR TJENESTEYTING TIL BARN I AVLASTNINGSBOLIG I BÅTSFORD KOMMUNE INTERNKONTROLLSYSTEM FOR TJENESTEYTING TIL BARN I AVLASTNINGSBOLIG I BÅTSFORD KOMMUNE Vedtatt av kommunestyret xx.xx.xxxx Kapittel 1: Definisjoner og avklaringer Avlastningsbolig: Dette er en bolig/ boeenhet

Detaljer

Notat Til: Formannskapet Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 20.03.2013 Sak: 13/624 Arkivnr : 210

Notat Til: Formannskapet Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 20.03.2013 Sak: 13/624 Arkivnr : 210 Notat Til: Formannskapet Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 20.03.2013 Sak: 13/624 Arkivnr : 210 RAPPORTERING AV ØKONOMI OG NØKKELTALL I henhold til vedtak i sak om rapportering, følger rapporteringsrapport

Detaljer

Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen

Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen Helseetaten Postboks 30 Sentrum 0101 OSLO Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen Dato: 31.01.2012 Deres ref: Vår ref (saksnr): Saksbeh: Arkivkode: 201100288 201100096-10 Else-Berit Momrak,

Detaljer

Folketall pr. kommune 1.1.2010

Folketall pr. kommune 1.1.2010 Folketall pr. kommune 1.1.2010 Mørk: Mer enn gjennomsnittet Lysest: Mindre enn gjennomsnittet Minst: Utsira, 218 innbyggere Størst: Oslo, 586 80 innbyggere Gjennomsnitt: 11 298 innbyggere Median: 4 479

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksbehandler: Sissel Nergård Jensen Arkiv: F10 &34 Arkivsaksnr.: 12/2061

SAKSFREMLEGG. Saksbehandler: Sissel Nergård Jensen Arkiv: F10 &34 Arkivsaksnr.: 12/2061 SAKSFREMLEGG Saksbehandler: Sissel Nergård Jensen Arkiv: F10 &34 Arkivsaksnr.: 12/2061 Økonomiske konsekvenser ved UHO`s vedtak om tiltak i sak 29/13... Sett inn saksutredningen under denne linja IKKE

Detaljer

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.68. Fusa. nr.95 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er klartbedre enn disponibelinntektskulle tilsi

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.68. Fusa. nr.95 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er klartbedre enn disponibelinntektskulle tilsi ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr.68 Fusa nr.95 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er klartbedre enn disponibelinntektskulle tilsi Plasseringer O ppdatert til2015-barom eteret (sam m enliknbar

Detaljer

Årsrapport 2012. Bistand og omsorg

Årsrapport 2012. Bistand og omsorg Årsrapport 2012 Bistand og omsorg Inderøy kommune Årsrapport 2012 1. Om resultatenheten Bistand og omsorg Enhetsleder Følgende tjenestesteder inngår i enhet Tjenesteleder Per Arne Olsen Institusjon Heidi

Detaljer

Kvalitet i tilbudet til beboere i institusjon

Kvalitet i tilbudet til beboere i institusjon Follo distriktsrevisjon Forvaltningsrevisjonsrapport Kvalitet i tilbudet til beboere i institusjon Frogn kommune 15. JANUAR 2009 RAPPORT 1/09 FOLLO DISTRIKTSREVISJON Side 2 FROGN KOMMUNE Forord Forvaltningsrevisjon

Detaljer

Evt. forfall meldes snarest til møtesekretær tlf. 32068300 eller postmottak@nesbu.kommune.no. Saker til behandling

Evt. forfall meldes snarest til møtesekretær tlf. 32068300 eller postmottak@nesbu.kommune.no. Saker til behandling MØTEINNKALLING tilleggsliste Formannskapet Dato: 05.11.2015 kl. 12:00 Sted: Nes kommunehus, ordføres kontor Arkivsak: 15/01241 Arkivkode: 033 Evt. forfall meldes snarest til møtesekretær tlf. 32068300

Detaljer

Bamble. n r. 111 ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 162 uten justering for inntektsnivå

Bamble. n r. 111 ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 162 uten justering for inntektsnivå ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON n r. 111 Bamble nr. 162 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er klart bedre enn disponibel inntekt skulle tilsi Plasseringer Oppdater t til 20 15-bar ometer et (sammenliknbar

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - NAMSOS KOMMUNE - 2008 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon...

Detaljer

Rett pasient på rett sted til rett tid

Rett pasient på rett sted til rett tid Rett pasient på rett sted til rett tid Hvordan forebygge unødige innleggelser og uverdige pasientforflytninger internt i kommunen og fra Drammen kommune til Drammen sykehus? Samarbeidsprosjekt mellom:

Detaljer

10/116 10/1426 PROTOKOLL KONTROLLUTVALGET 29.11.2010 10/117 10/1401 INTERPELLASJON - HJEMMEBASERTE TJENESTER

10/116 10/1426 PROTOKOLL KONTROLLUTVALGET 29.11.2010 10/117 10/1401 INTERPELLASJON - HJEMMEBASERTE TJENESTER 10/116 10/1426 PROTOKOLL KONTROLLUTVALGET 29.11.2010 10/117 10/1401 INTERPELLASJON - HJEMMEBASERTE TJENESTER 1 Sak 116/10 SIGDAL KOMMUNE Kommunestyret MØTEBOK Arkivsaknr.: 10/1426-2 Løpenr.: 8553/10 Arkivnr.:

Detaljer

Virksomhet tilpassede tjenester Respekt, åpenhet og kvalitet

Virksomhet tilpassede tjenester Respekt, åpenhet og kvalitet Virksomhet tilpassede tjenester Respekt, åpenhet og kvalitet Standard for brukerstyrt personlig assistanse tjenester Vedtatt i KST 24.06.2013. Formål med standard: sikre at alle tjenestemottakere skal

Detaljer

Tjenesteavtale nr 4. mellom. XX kommune YY HF

Tjenesteavtale nr 4. mellom. XX kommune YY HF Tjenesteavtale nr 4 mellom XX kommune og YY HF om samarbeid om og beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-5 tredje ledd 1.

Detaljer

Kostnadsutvikling innen helse og omsorg. Hitra kommune

Kostnadsutvikling innen helse og omsorg. Hitra kommune Kostnadsutvikling innen helse og omsorg Hitra kommune April 2011 Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra kontrollutvalget i Hitra kommune. Den er basert på forvaltningsrevisjon som er gjennomført

Detaljer

Hva vet vi egentlig om Lillehammer kommune?

Hva vet vi egentlig om Lillehammer kommune? Hva vet vi egentlig om Lillehammer kommune? Kilder til fakta og kunnskap om kommunen Denne presentasjonen handler ikke om hvor GOD Lillehammer kommune er Denne presentasjonen handler heller ikke om hvor

Detaljer

Brukerundersøkelse hjemmebaserte tjenester

Brukerundersøkelse hjemmebaserte tjenester Brukerundersøkelse hjemmebaserte tjenester Om undersøkelsen Ett av kommunens virkemidler for brukermedvirkning er brukerundersøkelser. Det er første gang det er gjennomføre en egen brukerundersøkelse for

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - SNÅSA KOMMUNE - 2008 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon...

Detaljer

Samlet saksfremstilling

Samlet saksfremstilling STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 144 Arkivsaksnr: 2009/2654-3 Saksbehandler: Lars Eirik Nordbotn Samlet saksfremstilling Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 34/10 18.03.2010 Kommunestyret 24/10 25.03.2010

Detaljer

Oslo kommune Bydel Nordre Aker Avdeling for helse og omsorg

Oslo kommune Bydel Nordre Aker Avdeling for helse og omsorg Oslo kommune Bydel Nordre Aker Avdeling for helse og omsorg Møteinnkalling 3/10 Møte: Helse- og sosialkomite Møtested: Nydalsveien 21, 5. etg Møtetid: tirsdag 01. juni 2010 kl. 18.00 Sekretariat: Marit

Detaljer

Bruk av lokale data i kommunal styring og planlegging

Bruk av lokale data i kommunal styring og planlegging Bruk av lokale data i kommunal styring og planlegging v/ Olaug Olsen og Kristine Asmervik Styringsdatarapport Malvik kommune 2013 Interkommunal satsning Bedre analyse av styringsdata Synliggjøre fordeler

Detaljer

Kompenserende tiltak i pleie- og omsorgssektoren frem til oppstart av Sølvsuper Helse- og velferdssenter

Kompenserende tiltak i pleie- og omsorgssektoren frem til oppstart av Sølvsuper Helse- og velferdssenter Helse- og sosialavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 20.11.2012 67869/2012 2012/8127 Saksnummer Utvalg Møtedato Eldrerådet Råd for funksjonshemmede Komitè for levekår 12/194 Bystyret 13.12.2012

Detaljer

Kostnader og kvalitet på tjenester ved Bamble sykehjem

Kostnader og kvalitet på tjenester ved Bamble sykehjem Kostnader og kvalitet på tjenester ved Bamble sykehjem - Bamble kommune - Forvaltningsrevisjonsrapport nr: 714017 2009 Innholdsfortegnelse Sammendrag...iii 1 Innledning...1 1.1 Avgrensing...1 2 Metode

Detaljer

Kontrollutvalet i Hå INNKALLAST TIL MØTE 10. juni 2008 kl. 08.30 på Rådhuset, Varhaug

Kontrollutvalet i Hå INNKALLAST TIL MØTE 10. juni 2008 kl. 08.30 på Rådhuset, Varhaug ROGALAND KONTROLLUTVALGSSEKRETARIAT IS Møte nr. 3-08 Kontrollutvalet i Hå INNKALLAST TIL MØTE 10. juni 2008 kl. 08.30 på Rådhuset, Varhaug SAKLISTE Godkjenning av innkalling og saksliste Godkjenning av

Detaljer

En naturlig avslutning på livet

En naturlig avslutning på livet En naturlig avslutning på livet Mer helhetlig pasientforløp i samhandlingsreformen Palliativ omsorg, trygghet og valgfrihet http://www.ks.no Et prosjekt i samarbeid mellom Agenda Kaupang (hovedleverandør),

Detaljer

Nye a rtikler som publiseres 26.1 1.201 5 i forbindelse med publisering av nye nasjonale kvalitetsindikatorer

Nye a rtikler som publiseres 26.1 1.201 5 i forbindelse med publisering av nye nasjonale kvalitetsindikatorer Nye a rtikler som publiseres 26.1 1.201 5 i forbindelse med publisering av nye nasjonale kvalitetsindikatorer Innhold Beboe re på sykehjem vurdert av lege siste 12 måneder...... 2 Beboere på sykehjem vurdert

Detaljer

Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 14/3398

Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 14/3398 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 14/3398 Sign: Dato: Utvalg: Eldrerådet 30.09.2014 Rådet for mennesker med nedsatt funksjonshemming 30.09.2014 Hovedutvalg helse og omsorg

Detaljer

Velkommen til Pleie og omsorg

Velkommen til Pleie og omsorg Trøgstad kommune Velkommen til Pleie og omsorg Trøgstadheimen bo- og servicesenter SYKEHJEMMET er en avdeling under virksomhet Pleie- og omsorg, og er delt inn i Sykehjem 1 og Sykehjem 2. Virksomhetsleder:

Detaljer