Tilsynssak - pleie- og omsorgstjenesten

Transkript

1 Melding til utvalg for helse- og sosialtjenester /08 Helsetilsynet i Rogaland Postboks STAVANGER Sandnes, Deres ref.: Vår ref : fo Saksbehandler: Frode Otto m.fl. Arkivkode : E: H30 &58 Tilsynssak - pleie- og omsorgstjenesten Helsetilsynet har i brev av 19. februar 2008 bedt Sandnes kommune redegjøre for og informere om kommunens styring av pleie- og omsorgstjenesten. I den forbindelse viser vi også til nylig innsendt redegjørelse etter tilsyn ved Lunde bo- og aktivitetssenter i januar Styringen med hele kommunens virksomhet skjer gjennom de årlige økonomiplanvedtak. Det forutsettes at Helstilsynet er kjent med dette og at rådmannens forslag til økonomiplan fremmes etter en omfattende prosess i den enkelte resultatenhet, fagstaber og kommunens ledergruppe. Når det gjelder omsorgstjenesten spesielt vedtok bystyret i desember 2008 en langsiktig plan for tjenesten fram mot år Planen er vedlagt, vedlegg 1. Rogaland revisjon IKS gjennomførte sommeren 2008 en forvaltningsrevisjon av kvaliteten på sykehjemstilbudet i Sandnes. Hovedinntrykket er at tjenesten har god kvalitet, men revisjonen påpeker likevel forbedringspunkter. Dette har kommunen grepet tak i og tiltakene presenteres i en sak som kommer til politisk behandling i mai. Saken er vedlagt, vedlegg 2. Helsetilsynet har i brevet av 19. februar bedt om informasjon om følgende punkter: Prosedyrer for å sikre at pasienter får grunnleggende behov Helsetilsynet har bedt om å få oversendt kommunens prosedyrer for å sikre at pasienter for dekket grunnleggende behov. I forbindelse med kommunens gjennomgang av Kvalitetsforskriften ble de ulike områdene for grunnleggende behov operasjonalisert og konkretisert i punktene under. Saken ble også behandlet og godkjent av bystyret. Dette er styrende for den pleie- og omsorgstjeneste som ytes. Beboer skal oppleve trygghet, forutsigbarhet og respekt i forhold til tjenestetilbudet Beboer skal ha en fast kontaktperson/primærkontakt. Både beboer og pårørende skal ha skriftlig informasjon om kontaktpersonen. Det skal gjennomføres innkomstsamtale med beboer/pårørende. Oppfølgingssamtaler gjennomføres minst en gang årlig. I samarbeid med beboer/pårørende skal det utarbeides en omsorgsplan/pleieplan for den enkelte beboer. Beboer skal ha medbestemmelse i utforming av planen. Omsorgsplan/pleieplan skal alltid være oppdatert. Adresse: Rådhuset, Jærveien 33, Sandnes. Telefon Telefaks Postadresse: Postboks 583, 4305 Sandnes

2 Ved innleggelse skal det gis skriftlig informasjon om tilbudet i Byhagen bo- og aktivitetssenter. Informasjonen skal bl.a. gi en beskrivelse av senteret med daglige rutiner og aktiviteter. Det skal opplyses om hvilke klageinstanser som finnes. Beboer skal ha mulighet for å tilkalle hjelp som skal gis snarest mulig, og innen 5 minutter. Beboer skal ha mulighet til selv å ivareta sin egenomsorg Alle tjenester skal tilrettelegges individuelt med utgangspunkt i den enkelte beboers helsetilstand, ressurser og behov. Det skal tilrettelegges for ADL-trening (trening i dagliglivets gjøremål). Beboer må ha tilgang på tekniske hjelpemidler som kan lette daglige aktiviteter. (For eksempel rullestol, hjelpebord, spiseredskaper, rullator mv.) Beboer skal ha dekket grunnleggende fysiologiske behov som næring (mat og drikke), variert og helsefremmende kosthold og rimelig valgfrihet i forhold til mat Meny og servering skal være i tråd med vanlige spise- og mattradisjoner både i henhold til ukerytme, merkedager, helge- og høytidsdager. Det skal også tas hensyn til slike tradisjoner for personer med ikke-norsk bakgrunn. Det skal gis tilbud om alternative middagsmenyer og nødvendig spesialdiett. Måltider skal tilberedes etter Retningslinjer for kosthold i helseinstitusjoner Statens ernæringsråd. Beboer skal ha tilpasset hjelp ved måltider og nok tid og ro til å spise Måltidene skal serveres i en hjemlig atmosfære, herunder tallerkenservering. Det skal settes av nok tid til måltidene slik at beboer kan spise i ro. Beboer skal gis valgmulighet til hvor og når en ønsker å spise. Beboer skal få ivaretatt personlig hygiene og naturlige funksjoner Beboer skal få hjelp til å holde seg velstelt. Beboer skal få dusje ut fra egne ønsker og ut fra hensyn til god hygiene. Beboer skal få komme på toalettet når han/hun har behov for det. Beboer skal få nødvendig hjelp til å ivareta naturlige funksjoner. Beboer skal få tilpasset hjelp ved av- og påkledning Beboer skal gis mulighet til å bruke egne ressurser i av- og påkledningssituasjonen. Beboer skal selv få bestemme hvilke klær han/hun skal ha på seg. Ved innkjøp av personlig tøy skal det tilrettelegges for at beboer deltar slik at innkjøp skjer i tråd med smak og behov. I den grad det er naturlig skal pårørende være delaktig. Beboer skal ha mulighet for normal døgnrytme og unngå uønsket og unødig sengeopphold Beboer skal ha mulighet til å stå opp og legge seg når han/hun ønsker det. Beboer skal gis mulighet for å hvile i løpet av dagen. Ved lengre sengeleie der beboer ikke kan sitte oppe, skal tiltak settes i verk for å forebygge sengeleiets komplikasjoner. Beboer skal ha mulighet for ro og skjermet privatliv, selvstendighet og styring av eget liv Det skal vises respekt for at beboers rom/leilighet tilhører privatsfæren Side 2 av 9

3 Beboer skal selv få bestemme sin livsførsel i den grad det ikke får negative konsekvenser for en selv eller andre. Det skal legges til rette for at beboer får utøve sin religion. Rutiner som regulerer beboernes liv skal holdes på et minimum. Beboer skal ha mulighet for samvær, sosial kontakt, fellesskap og aktivitet Det skal tilrettelegges for sosialt liv gjennom muligheter for å motta besøk Beboer skal få feire merkedager, for eksempel jul, påske, 17. mai. Beboer skal ha anledning til å komme ut i frisk luft avhengig av eget ønske og helsetilstand. Det skal tilrettelegges for at beboer skal kunne foreta besøk og delta i aktiviteter utenfor senteret. Beboer skal ha tilbud om varierte og tilpassede aktiviteter både ute og inne Beboer skal få regelmessig tilbud om å overvære kulturelle og sosiale arrangement og tilstelninger. Eventuell egenbetaling kan kun dekke faktiske kostnader. Beboerne skal ha innflytelse på hvilke aktiviteter som skal arrangeres, og selv avgjøre hvilke av disse de vil delta i. Den enkelte beboer skal tilbys tilrettelagte, meningsfulle og kontaktskapende aktiviteter ut fra sine interesser og forutsetninger. Beboer skal få nødvendig medisinsk undersøkelse og behandling, rehabilitering, pleie og omsorg tilpasset den enkelte Sykehjemsbeboerne skal ha tilbud om tilsynslegeordning som sikrer beboerne nødvendig legetilsyn. Byhagen bo- og aktivitetssenter skal ha prosedyrer for tilkalling av legehjelp ved akutte situasjoner. Beboere skal få korrekt medisinering til korrekt tid og på korrekt måte. Byhagen bo- og aktivitetssenter skal ha prosedyrer for legemiddelhåndtering i henhold til forskrifter om legemiddelhåndtering. Behandling og oppfølging skal ivaretas av ansatte med faglig kompetanse for oppgavene. Beboer skal få nødvendig tannbehandling og ivaretatt munnhygiene Beboerne skal få daglig hjelp til å opprettholde god munnhygiene. Beboer skal få tannbehandling hos tannlege ved behov. Beboer skal få en verdig livsavslutning i trygge og rolige omgivelser Beboere og pårørende skal være trygge på at bistand gis ved livets slutt. Beboer skal ha hjelp for både fysiske og psykiske smerter, og få dekket sine åndelige behov. Beboer skal ha anledning til å ha sine nærmeste hos seg dersom han/hun ønsker det. Det skal vises særskilt omsorg, respekt og omtanke for pårørende i slike situasjoner. Det er prosedyrer for saksbehandling av søknader samt kriterier for å innvilge tjenester. Kriteriene brukes som et grunnlag for saksbehandlerens skjønn. Side 3 av 9

4 Etter et tilsyn på Lura bo- og aktivitetssenter fra Fylkeslegen i Rogaland i januar 1999 ble det utarbeidet en prosedyre som skulle sikre at brukere av pleie- og omsorgstjenester får tilfredsstilt grunnleggende behov. Denne prosedyren var slik at det skulle utføres en halvårlig vurdering om grunnleggende behov ble tilfredsstilt. Denne prosedyren er nå erstattet av en prosedyre for IPLOS registrering, vedlegg 3. IPLOS prosedyren legger opp til at det to ganger i året gjøres en større evaluering av brukerens tilstand i tillegg til den daglige rapporteringen. Redegjørelse om hvordan det sikres at pasienter får forsvarlig sykepleie For Sandnes kommune er det viktig å ha god faglig standard på tjenesten. Dette sikres bl.a. ved å ha en stor andel fagutdannet personale i tjenesten. KOSTRA tall fra 2006 viser at i Sandnes har 72 prosent av årsverkene i brukerettede tjenester innen pleie- og omsorg fagutdanning. Andelen av årsverk med høgskoleutdanning er 32 prosent. I storbysamarbeidet ASSS varierer andelen med høgskoleutdanning fra 25 til 38 prosent. Forsvarlig sykepleie sikres også ved at det er gode rutiner for å beskrive hvem som har det sykepleiefaglige ansvaret når avdelingssykepleier/soneleder har fri. Se eksempel fra Rovik bo- og aktivitetssenter under. Kompetanse sikres også ved aktiv satsing på internundervisning samt støtte til ulike typer videreutdanning samt grunnutdanning. Vedlagt er kompetanseplan fra omsorg sør, vedlegg 4. Dokumentasjon av pleie gjøres ved at det utarbeides pleieplaner med problem, mål og tiltak elektronisk i dokumentasjonssystemet Profil. Det er satset på opplæring av personell i både bruk av verktøyet og av selve dokumentasjonen. Ansatte motiveres til å dokumentere og det settes av tid til slikt arbeid. Ved utførelse av standard sykepleieprosedyrer som for eksempel kateterisering utføres dette etter prosedyrebeskrivelser iht. beskrivelser i boken Prosedyrekunnskap i sykepleien, ISBN Boken forefinnes på alle arbeidsplasser. Andre prosedyrer utarbeides etter behov. Dersom det er avvik fra standard prosedyre skal dette dokumenteres i Profil. Hvordan medisinsk undersøkelse og behandling i sykehjem blir forsvarlig dokumentert Det er utarbeidet Retningslinjer for tilsynslegevirksomheten i Sandnes kommune. Disse er tidligere tilsendt til Helsetilsynet i Rogaland og vedlegges derfor ikke. Det er i april 2008 utarbeidet arbeidsbeskrivelse for sykehjemslegene, denne er også kjent for Helstilsynet. Det arbeides med tiden for å oppgradere Profil med en modul som er mer tilpasset sykehjemslegene sine behov for dokumentasjon. Inntil da skjer dokumentasjon for det meste i fortløpende notat i Profil samt at enkelte leger foretrekker papirjournal. Det vises også til kommunens brev av 26. mars 2008 for nærmere redegjørelse om dette temaet. Side 4 av 9

5 Informasjon om autorisasjonsstatus I 1998 ble institusjonstjenester, hjemmetjenester og tjenester til personer med psykisk utviklingshemming samlet under felles ledelse. Kommunen ble delt i 4 omsorgsdistrikt som ledes av en omsorgssjef (tittelen var omsorgsleder i 1998). Det er valgt å ha et ledernivå under omsorgsjefnivået. I forarbeidene til omorganiseringen i 1998 ble dette sagt om ledernivået som avdelingssykepleier og soneleder :..leder vil være faglig og administrativ leder for en sone. Med sone menes det her både hjemmetjenester og institusjonsavdeling/post. De 4 store distriktene har to fagkonsulenter i stab som arbeider både med lederstøtte, kompetanseplanlegging og fagutvikling. I det følgende er alle ledere og fagkonsulenter med autorisasjonsstatus, helsepersonellnummer og hvor lenge autorisasjonen gjelder opplistet. Listen er oppdatert pr 25. april For oversiktens skyld er også ledere som ikke er autorisert helsepersonell, ført opp. Omsorg nord: Omsorg sør: Autorisasjonsstatuperiodlnummer Autorisasjons- Helsepersonell- Omsorgssjef Inger R Bolstad Sykepleier til Omsorg nord Fagkonsulent Ivar Nes Vernepleier til Stedfortreder Fagkonsulent Anna Lima Braut Sykepleier til Avdelingssykepleier Bodil H Osmundsen Sykepleier til Sone A, hjemmetjenester Soneleder Ingunn Lindefjeld Sykepleier til Sone C, hjemmetjenester Soneleder Anny Høyekvam Sykepleier til Sone D, hjemmetjenester Soneleder Gørill T Djuvsland Sykepleier til Sone E, hjemmetjenester Soneleder Marianne Skrettingland Sykepleier til Sone F, hjemmetjenester Avdelingssykepleier Else Storhaug Sykepleier til Bofellesskap Lura, hjemmetjenester Avdelingssykepleier Gerd Vatnedal Sykepleier til Sykehjem Lura 1 og bokollektiv, hjemmetjeneste, Lura 1 Avdelingssykepleier Reidunn Dyskeland Sykepleier til Sykehjem Lura 2 Avdelingssykepleier Astrid R Førli Sykepleier til Sykehjem Lura 3 og bokollektiv, hjemmetjeneste, Lura 3 Autorisasjonsstatuperiodnummer Autorisasjons- Helsepersonell- Omsorgssjef Idar Flåto Vernepleier Omsorg sor Fagkonsulent Nårdin Kjetilstad Sykepleier Stedfortreder Soneleder Birte Moland Sykepleier Sone C, hjemmetjenester Soneleder Berit Haugen Sykepleier Sone B, hjemmetjenester Soneleder Marit S Aanonsen Sykepleier Sone A, hjemmetjenester Avdelingssykepleier Sølvi Gudbrandsen Sykepleier Sykehjem Austrått og bokollektiv/bofellesskap Asutrått, hjemmetjeneste Avdelingssykepleier Randi B Jaasund Sykepleier Sykehjem Lunde Avdelingsleder Anne-Brit Rørtveit Vernepleier Bokollektiv/bofellesskap Lunde, hjemmetjenester Avdelingsleder Torunn K Nome Vernepleier Bofellesskap Lunde, hjememtjenester Side 5 av 9

6 Omsorg øst: Omsorgssjef Sigve Engelsvold Omsorg øst Fagkonsulent Marit Vatle Sykepleier Stedfortreder Fagkonsulent Marit Rettedal Sykepleier Soneleder An-Margith Larsen Sykepleier Sone A, hjemmetjenester Soneleder Irene Tjelta Sykepleier Sone B, hjemmetjenester Soneleder Rita Ims Sykepleier Sone C, hjemmetjenester Avdelingssykepleier Helga H Berge Sykepleier Bokollektiv Rovik, hjemmetjenester Avdelingssykepleier Liv Snefrid Os Sykepleier Sykehjem Rovik Avdelingssykepleier Henning Tornes Sykepleier Sykehjem Rovik Avdelingssykepleier Jadwiga Rojewski Sykepleier Sykehjem Rovik Avdelingssykepleier Bjrørg Pettersen Sykepleier Sykehjem Riska og bokollektiv Riska, hjemmetjenester Omsorg vest: Byhagen bo- og aktivitetssenter: Riskatun: Autorisasjonsstatus Autorisasjonsperiode Helsepersonellnummer Autorisasjonsstatuperiodnummer Autorisasjons- Helsepersonell- Omsorgssjef Steinar Skadberg Sykepleier Omsorg vest Fagkonsulent Liv Oddsen Vernepleier Stedfortreder Fagkonsulent Halla Halldorsdottir Sykepleier Soneleder Anne Kyte Moi Sykepleier Sone C, hjemmetjenester Soneleder Kirsten Astad Sykepleier Sone B, hjemmetjenester Soneleder Evy Bue Sykepleier Sone A, hjemmetjenester Avdelingssykepleier Per Max Svendsen Sykepleier Sykehjem Avdelingssykepleier Katy Grødeland Sykepleier Sykehjem Avdelingssykepleier Anne Lise Gabrielsen Sykepleier Sykehjem og bofellesskap, hjemmetjeneste Avdelingssykepleier Kari Ohma Sykepleier Sykehjem Avdelingssykepleier Janne Barnevik Sykepleier Sykehjem og bofellesskap, hjemmetjeneste Autorisasjonsstatuperiodnummer Autorisasjons- Helsepersonell- Omsorgssjef Toril Rød Sykepleier Byhagen bo- og aktivitetssenter Avdelingssykepleier Synnøve Salte Sykepleier Sykehjem 1. etasje Avdelingssykepleier Violetta Henriksen Sykepleier Sykehjem 2. etasje Autorisasjonsstatuperiodnummer Autorisasjons- Helsepersonell- Resultatenhetsleder Janne Hove Bjørnøy Fysioterapeut Fysio- og ergoterapi Leder Birgit Nesbø Fysioterapeut Riskatun Sykepleier 1 Kristine Os Sykepleier Riskatun Det er utarbeidet funksjonsbeskrivelser fagkonsulent, avdelingssykepleier/soneleder, sykepleier, hjelpepleier/fagarbeidersykepleier 1, hjelpepleier/fagarbeider og hjelpepleier/fagarbeider 1. Beskrivelsene er vedlagt, vedlegg Side 6 av 9

7 Funksjonsbeskrivelsene for avdelingssykepleier/soneleder sier at autorisasjonen er grunnlaget for det fagansvaret vedkommende har innen sitt område. Det er noen enheter som har leder som ikke er sykepleier, der er det sykepleiefaglige ansvaret lagt til en annen person. Et eksempel på dette er Riskatun der det sykepleiefaglige ansvaret er lagt til sykepleier 1. Dette er kjent for alle ansatte på Riskatun. Vedlagt (vedlegg 11) er også et eksempel på en funksjonsbeskrivelse fra Rovik bo- og aktivitetssenter som beskriver hvem som har det sykepleiefaglige ansvaret på kveldsvakt. Dette er et tidspunkt på døgnet der det er færre sykepleiere på vakt og alle ledere/fagkonsulenter har vanligvis fri. Vedlegg 12 er en beskrivelse av rutiner når det må benyttes bakvakt for å ha sykepleiekompetanse tilgjengelig. Sett fra kommunens synspunkt har vi klare rutiner på hvem som har det overordnede sykepleiefaglige ansvaret både etter Forskrift om sykehjem og boform med heldøgns omsorgstjeneste 3-2, bokstav c og Forskrift om lovbestemt sykepleietjeneste i kommunen 3, femte ledd. Vi vil også minne om at autorisert helsepersonell har et selvstendig ansvar for å utføre sitt arbeid forsvarlig etter Lov om helsepersonell. Systematiske tiltak for å sikre kontroll av at personell har nødvendig autorisasjon Autorisasjonsstatus blir sjekket ved alle ansettelser. Autorisasjonsstatus blir skrevet inn i ansettelsessaken som dokumentasjon på at kontrollen er utført. Saksbehandler har dette ansvaret. Alle ekstravakter gjennomgår også samme sjekk før det skrives avtale om timelønnet arbeid. Denne kontrollen har avdekket noen tilfeller av manglende autorisasjon for hjelpepleier/omsorgsarbeider. Resultatet av kontrollen er avhengig av at registeret til Statens autorisasjonskontor er oppdatert til en hver tid. Våre resultatenheter har meldt at de tar lang tid før autorisasjonsstatus bli endret etter at kritikkverdige forhold er meldt til Helsetilsynet. Det medfører at det kan ansettes personer som står i fare for å miste sin autorisasjon pga tidligere forhold. Spørsmålet som stilles er om Helsetilsynet/Statens autorisasjonskontor har rutiner for å varsle arbeidsgiver om slike endringer. Sandnes kommune har ikke sett nødvendigheten av å innføre rutiner som sjekker allerede ansatt helsepersonell sin autorisasjonsstatus regelmessig. Sandnes kommune har hittil brukt vikarer innleid fra vikarbyrå i beskjeden praksis. I de tilfeller der dette skjer ber ansvarlig innleier om at byrået skal oppgi navn og helsepersonellnummer på vikaren. Overvåkelse av at rutiner og prosedyrer blir fulgt Kvalitetsarbeidet innen pleie- og omsorgstjenesten er organisert på tre nivå. Øverste nivå er kvalitetsutvalget. Kvalitetsutvalget har planlagt 5-6 årlige møter og det består av to omsorgsjefer, 2 fagkonsulenter, rådgiver i fagstab, kommunaldirektør samt to tillitsvalgte. Utvalget er nylig utvidet med kommunelege og en representant fra Riskatun. Distriktene har egne kvalitetsgrupper og det settes ned forbedringsgrupper (ofte distriktsovergripende og tverrfaglig sammensatt) for å løse bestemte oppgaver/utarbeida rutiner og prosedyrer. Det er nylig vedtatt nye rutiner for avviksregistrering ift. kvalitet. Avviksregistreringen omfatter avvik på servicemål/tjenestekvalitet, legemiddelhåndtering og skade på bruker. Avvikene skal grupperes i 4 grupper alt etter alvorlighetsgrad. Kvalitetsgruppene behandler avvikene innen sitt ansvarsområde og avvik skal rapporteres til kvalitetsutvalget kvartalsvis. Side 7 av 9

8 Skjema og rutine for avvik ligger på Nettgauken (intranett) sammen med resten av kvalitetssystemet, vedlegg 13 og 14. Når det gjelder avvik innen HMS-området benyttes det etablerte systemet som er godkjent av HAMU. Avvikene behandles først i den enkelte enhets kvalitetsgruppe før det rapporteres til kvalitetsutvalget kvartalsvis. For legetjenesten sin del er det nylig innført årlige oppfølgingssamtaler mellom sykehjemslege, avdelingssykepleier og kommunelege. Dette er også et virkemiddel for å overvåke og sikre kvaliteten på legetjenesten. Et annen eksempel på kvalitetsovervåking er: Omsorg øst gjennomførte i november/desember 2007 en gjennomgang av oppfølgingen av rutiner vedrørende tannhelsen hos beboere på sykehjem og i hjemmetjenesten. Ansatte ble spurt spørsmål om tannhelsen, spørsmålene omhandlet tannsjekk, pussing av tenner, dokumentasjon, bruk av fluor og avvik. Resultatet gikk tilbake til den enkelte avdeling som igjen rapporterte til distriktets kvalitetsgruppe. Brukernes opplevelse av kvalitet i tjenesten kommer kan komme til uttrykk gjennom brukerundersøkelser. Siste brukerundersøkelse ble gjort høsten 2007 blant brukere av hjemmetjenesten. Denne brukerundersøkelsen gir kommunen god tilbakemelding på mange enkeltspørsmål. Undersøkelsen inneholder et generelt spørsmål om hvordan tjenesten oppleves totalt sett (Alt i alt, i hvor stor grad er du fornøyd med tjenesten). Resultatet er dette samlespørsmålet presenteres under. Til sammenligning er det tatt med resultater fra tilsvarende undersøkelser utført i 2006 i de 4 ASSS kommunene som har gjennomført undersøkelser samt Gjesdal, Haugesund og Karmøy. Det foreligger ikke resultater fra disse kommunene i Alt i alt, i hvor stor grad er du fornøyd med tjenesten Gjennomsnitt Sandnes 3,51 Omsorg nord 3,48 Omsorg sør 3,44 Omsorg øst 3,50 Omsorg vest 3,68 Gjennomsnitt 55 kommuner 3,6 Bergen (ASSS) 3,3 Drammen (ASSS) 3,3 Kristiansand (ASSS) 3,3 Tromsø (ASSS) 3,1 Gjesdal 3,5 Haugesund 3,4 Karmøy 3,5 Tabellen viser at graden av fornøydhet med tjenesten i Sandnes ligger litt under gjennomsnittet av 55 kommuner i landet i 2006, men likevel over ASSS kommunene. De fleste av de 55 kommunene i landet er små kommuner. Skalaen går fra 1 til 4, med 4 som beste skår. Side 8 av 9

9 Vi beklager sent svar på Helsetilsynets brev. Med hilsen Elin Selvikvåg kommunaldirektør Frode Otto rådgiver Vedlegg: 1. Omsorgsplan for Sandnes kommune Bystyresak forvaltningsrevisjon 3. Prosedyre IPLOS 4. Kompetanseplan 2008 omsorg sør 5. Funksjonsbeskrivelse fagkonsulent 6. Funksjonsbeskrivelse avdelingssykepleier/soneleder 7. Funksjonsbeskrivelse sykepleier 8. Funksjonsbeskrivelse hjelpepleier/fagarbeider 9. Funksjonsbeskrivelse sykepleier1 10. Funksjonsbeskrivelse hjelpepleier1/fagarbeider1 11. Funksjonsbeskrivelse ansvarshavende sykepleier kveld 12. Prosedyre bakvakt 13. Prosedyre avvik 14. Avviksskjema Side 9 av 9

10

11