PRAKTISK HÅNDBOK BACHELOR I SYKEPLEIE

Transkript

1 PRAKTISK HÅNDBOK BACHELOR I SYKEPLEIE Høgsklen i Gjøvik Seksjn fr sykepleiefag 2007/2008

2 INNHOLD PRAKSISSTUDIER 3 RETNINGSLINJER FOR STUDENTENES VAKTPLAN. 4 RETNINGSLINJER FOR VEILEDNING AV SYKEPLEIERSTUDENTER I VEILEDEDE PRAKSISSTUDIER. 5 RETNINGSLINJER ANGÅENDE STUDENTMÅL I PRAKSIS 7 MÅLTAKSONOMIER 8 KUNNSKAPSMÅL FERDIGHETSMÅL HOLDNINGSSMÅL PROGRESJONSSTIGE 10 SKRIFTLIG REFLEKSJON I PRAKSIS 11 REFLEKSJONSBOK/DAGSPLAN/EVALUERINGSPORTEFØLJE 12 FORSLAG TIL STRUKTUR OG INNHOLD I SKRIFTLIG REFLEKSJON 13 REFLEKSJONSTID (R-TID) 14 DOKUMENTASJON I PRAKSIS 15 RETNINGSLINJER FOR VEILEDNING I PRAKSISSTUDIER DER STUDENTEN VISER IKKE TILFREDSSTILLENDE NIVÅ OG/ELLER PROGRESJON. 16 VARSEL OM MULIG IKKE BESTÅTT PRAKSIS IKKE BESTÅTT I PRAKSIS 17 OVERFØRINGSSAMTALE 18 RETNINGSLINJER FOR GJENNOMFØRING AV PEDAGOGISK FRAMLEGG 19 VURDERING AV PEDAGOGISK FRAMLEGG 20 2

3 Seksjn fr sykepleiefag PRAKSISSTUDIER Praksisstudier er fellesbegrepet fr de undervisnings- g læringssituasjner hvr studentene arbeider med sykepleiefaglige prblemer g utfrdringer i praksis. Hvedtyngden av praksisstudiet inngår sm deler av sykepleiens kunnskapsmråder, men kan gså være deler av sykepleiens samfunnsvitenskapelige g medisinsk/naturvitenskapelige grunnlag. Pasient/klientrettet praksis fregår i klinisk praksis, flere av praksisperidene betegnes veiledet praksis (VP) g målet fr disse praksisstudier er: Studentene skal få øvelse i å anvende kunnskap (teri). Dette skjer dels ved å se etter sammenhenger mellm det teretiske lærestff g virkeligheten, g dels ved å praktisere de handlingsstrategier g metder sm er gjennmgått teretisk. Studentene skal «hente» kliniske kunnskaper. Mye viktig lærestff fr sykepleierstudenter er ikke nedskrevet, men freligger sm tradisjner g erfaringsstff blant de sm utøver sykepleie. Dette stffet må bli studentene til del, g de må lære å samle g systematisere dette. Likedan må de selv gjøre erfaringer (pplevelseskunnskap) med å utøve sykepleie i reelle situasjner. Studentene skal ppøve ferdigheter. Sykepleierens kliniske ferdigheter fr yrkesutøvelse er av både mellmmenneskelig, praktisk g kunnskapsmessig karakter. Studentene trenger å lære g øve seg i disse ferdigheter under veiledning. Nyansering g individualisering av prinsipielle arbeidsmåter g metder er viktig, likeledes refleksjn ver prblemstillinger knyttet til å vise pasient/klient respekt, likeverd g medbestemmelse. Studentene skal ppleve yrkets karakter g utfrdringer. Det er viktig at studentene får pplevelser av hva sykepleiefunksjnene innebærer. De utdannes til å gå inn i, g videreutvikle en yrkesrlle, g til dette trengs nærhet ver tid i praksisfeltet. Yrkesutøvelse i samarbeid med pasient, pårørende g behandlings-team er en viktig læreerfaring. Det er likedan viktig med realitetsrientering i frhld til faglige krav g et helsevesen i stadig endring. Studentene skal ppøves i ansvarlighet. Sykepleierens ansvarsmråde er mfattende g stiller yrkesutøveren verfr stre utfrdringer. Det er viktig med høy etisk standard g bevissthet. Dette gjelder både i frhld til faglige krav til yrkesutøveren, g den mellmmenneskelige samhandling. Funksjnsdyktighet innen dette mrådet frutsetter ppøvelse i å ta ansvar fr egen læring g fr sykepleie til individer g grupper. Studentene skal utvikle etisk kmpetanse g evne til etisk refleksjn, g vise dette i praktisk handling. 3

4 Seksjn fr sykepleiefag RETNINGSLINJER FOR STUDENTENES VAKTPLAN. Skjema fr ppsett av vaktplan finnes på ClassFrnter/ Infrm AH /Praksisstudier Det kan gdkjennes inntil 10% fravær. a) Studenten setter pp egen vaktplan fr praksisperiden i samarbeid med sykepleier på praksisstedet. Vaktplanen skal gdkjennes av lærer/lektr. b) Studentene samarbeider evt. m ppsett av turnus på tvers av semestrene c) Vaktplanen utarbeides fr minst 3 uker til enhver tid, helst fr hele periden. d) Vaktplanen skal være tilgjengelig på avdelingen. e) Arbeidstiden er minimum 30 timer per uke frdelt enten på 7,5 timer eller 6 timer per dag. Studenten følger vanligvis hele vakter. f) Ca. 25 % av vaktene bør være senvakter. Vaktplanen bør gså innehlde nattevakter g helgevakter. g) Endring av vakter gjøres i samarbeid med avdelingssykepleier g høgsklelærer/lektr. h) Fravær g endringer skal påføres vaktplanen av praksisstedet g/eller studenten. i) Studiedager g fridager frdeles ver hele uken, ikke bare på fredager eller mandager. j) Vaktplan leveres til høgsklelærer/lektr ved slutten av periden. k) Vaktplan skal skrives med blekk/kulepenn. l) Studenten kan ikke ta fri hele uker. Studiepengene skal frdeles ver hele praksisperiden. I følge Rammeplanen tilsvarer èn uke 1,5 studiepeng = 40 timers studieinnsats. Etter avtale kan studiedager tilbringes på praksisplassen, dersm studenten trenger mer trening i klinisk praksis. Det tas frbehld med hensyn til at det må være plass i det aktuelle praksissted, g avtalene skal gdkjennes. Jfr. punkt a). 4

5 Seksjn fr sykepleiefag RETNINGSLINJER FOR VEILEDNING AV SYKEPLEIERSTUDENTER I VEILEDEDE PRAKSISSTUDIER. (Utarbeidet i samarbeid med Oppland sentralsykehus, avd. Gjøvik, Lillehammer g Reinsvll tidligere GFS, LFS g OPS, nå Sykehuset Innlandet, avd. Gjøvik, Lillehammer, Reinsvll) Sykepleiestudentens ansvar - Setter pp vaktplan med kntaktsykepleier på de pster hvr det ikke er sentralisert praksis. - Setter pp egne mål innenfr semesterets/studie-enhetens hvedmål. - Tar initiativ til å ppsøke g planlegge læresituasjner. - Utfører sykepleie på en måte sm sikrer pasientens trygghet (dette frutsetter klargjøring av egen kmpetanse). - Gir kntinuerlig skriftlig g muntlig rapprt m sykepleien sm utføres. - Nyttiggjør seg tilgjengelig litteratur g metdebøker. - Underviser pasienter g pårørende. - Underviser medarbeidere, bl.a. ved å framlegge administrative/pedaggiske pleieplaner g prsjektppgaver. - Tar pp til diskusjn ulike sider av sykepleien på en knstruktiv måte. - Har ansvar fr å ta pp g/eller klargjøre frhld sm kan virke hemmende på egen læring. - Reflekterer ver praksis/studiesituasjnen g sykepleiefunksjnen. - Skriver dagsplaner, sm gså innehlder en selvevaluering av egen studieinnsats g faglig utvikling. - Gjør seg kjent med g nyttiggjør seg midt- g sluttvurdering. Høgsklelærer/lektrs ansvar - Gdkjenner vaktplan. - Utarbeider vaktplan på de pster hvr det er sentralisert praksis. - Veileder studenter i å skrive egne mål, samt dag-/ukeplaner. - Tilrettelegger læresituasjner sammen med praksisveileder / kntaktsykepleier / avdelingspersnalet. - Veileder, underviser g vurderer studenten. - Tar det pedaggiske g praktiske ansvar fr målsamtaler, midt- g sluttvurdering. - Orienterer avdelingen m hvrdan han/hun kan treffes - Er rllemdell fr studentene. - Stimulerer studentene til å ta pp frhld sm kan virke hemmende på læring. - Veileder studentene i å sammenhlde teri g praksis. - Bidrar til at teri blir et redskap til å vurdere/reflektere ver praksis. - Veileder studentene slik at de utvikler evne til å se det allmenne i enkelthendelsene, 5

6 samtidig sm de tar hensyn til det spesielle i situasjnen. - Har ansvar fr vurdering av studentene, skriver/fyller ut vurderingsskjema. - Overhlder frister fr varsling av mulig ikke bestått i praksisstudier, g sørger fr ppfølging i denne periden ved høgsklelektr/høgsklelærer Praksisveileders ansvar - Gjøre seg kjent med studentenes frmelle frberedthet g mål fr praksisperiden. - Deltar i målsamtaler, midt g sluttvurdering. - Samler data m studentenes utvikling i praksis. - Veileder studenter i praksis etter avtale med kntaktsykepleier/student ved f.eks å: ha trekantsamtaler - finne læresituasjner - gå sammen med enkeltstudenter i praksis - lære pp i praktiske prsedyrer etc. - Er rllemdell fr studentene. - Trekker inn lærere ved behv. - Kan trekke ut studentene til gruppeveiledning. - Praksisveileders arbeidsmråde er praksis, g er å betrakte sm en støtte g ressurspersn fr både studenter, avdelingen g lærere. Hun/han fritas fr lærermøter etc., men bør delta på praksismøter sammen med øvrige lærere i studieenheten. Kntaktsykepleiers ansvar (På enkelte pster er veiledning av studenter et fellesansvar, ne sm gjør betegnelsen kntaktsykepleier uaktuell). - Er praksisveileders faste kntaktpersn ved praksisplassen. - Følger pp studenten i det daglige arbeidet i samarbeid med pleiepersnalet. - Gir studenten frtløpende vurdering. - Er rllemdell fr studenten. - Deltar i målsamtale, midt- g sluttvurdering. 6

7 Seksjn fr sykepleiefag RETNINGSLINJER ANGÅENDE STUDENTMÅL I PRAKSIS Mål brukes fr å si ne m hva du skal beherske når aktuell veiledet praksis er avsluttet. Læringsmål viser både innhld g nivå. Undervisningsplan g vurderingsskjema gir rammene fr både innhld g nivå. Måltaksnmi gir eksempler på verb sm kan være til hjelp når du skal frmulere mål (se nedenfr). HENSIKTEN MED MÅL Vise nivå g prgresjn. Beskrive framgangsmåten fr å nå målene. Være klare g frståelig frmulert. KRAV TIL MÅL Knkrete - de må si ne m hva studenten skal lære. Realistiske/ppnåelige i frhld til praksisperiden. Realistiske/ppnåelige i frhld til egen kmpetanse. Relevante - de må være i samsvar med utdanningens mål g studieenhetens/semesterets mål. Målbare - det må være mulig å vurdere m målet er nådd. Individuelle i frhld til studenten g praksisstede STRUKTUR AV MÅL Målene skal utfrmes individuelt. Alternativer kan være: Pleieplanstruktur. Kunnskaps-, ferdighets- g hldningsmål. Sykepleierens funksjnsmråder. ANVENDELSE AV MÅL Mål skal skrives så tidlig sm mulig i praksisperiden. Studenten kan få veiledning i å sette mål. Målene frelegges kntaktsykepleier g lærer/lektr. Lærer/lektr gdkjenner målene. Målene brukes sm styringsredskap i daglig, ukentlig planlegging g gjennmføring av praksisstudiet. Målene brukes aktivt i samtaler, veiledninger g vurderinger. Målene kan evalueres g justeres underveis. 7

8 Seksjn fr sykepleiefag MÅLTAKSONOMIER Beskriver hvrdan kunnskap, ferdigheter g hldninger utvikles g gir frslag til hvilke verb sm kan benyttes til å beskrive egen prgresjn g ønsket målnivå fr egen praksisperide. (se figurer side 13) Kunnskapsmål viser til den frståelse g innsikt du skal tilegne deg på det teretiske mrådet. Ferdighetsmål dreier seg m mtriske g kmmunikative ferdigheter. Hldningsmål kan frklares sm handlingsberedskapen til en persn. Hldninger angår gså meninger g følelser g består vanligvis av en tanke-, en følelses- g en handlingskmpnent. Kunnskaper g ferdigheter er lettere å måle enn hldninger. KUNNSKAPSMÅL TAKSONOMI VISES GJENNOM 6 Vurdering: Freta vurderinger Bedømme,vurdere,drøfte,avgjøre,diskutere,knkludere,frsvare,begrunne,kritisere,gdta, ut fra ulike kriterier frkaste 5 Syntese: Skape ne nytt, lage regler, Kmbinere, freslå, velge, trekke slutninger, presisere, ppsummere, generalisere, trekke slutninger frmulere regler 4 Analyse: Løse ppgaver på egen hånd Analysere, dele pp, finne ut, gjøre rede fr, undersøke, klassifisere, sammenligne, identifisere 3 Anvendelse: Bruke tilegnede kunnskaper på andre Frutsi, bruke, knstruere, finne, beregne, anvende, registrere, demnstrere, frtelle med ppgaver eller i andre situasjner egne rd 2 Frståelse: Gjengivelse med egne rd eller frklaring Frklare, bekrefte, påvise, betegne, frmulere, vise, angi (u)likheter eller frtlkning 1 Hukmmelse: Gjenkjennelse eller gjengivelse av faglig innhld Gjenkjenne, navngi, definere, liste pp, gjenta, beskrive, skjelne, referere, presentere, FERDIGHETSMÅL TAKSONOMI 6.Bearbeide g (videre-) utvikle handlinger: Tilpasse handling til egne frutsetn. g tilstrebe hensiktsm. handling 5.Sammensatte handlinger: Kmbinere ulike handlinger 4 Vanemessig handling: Utføre handlinger sm er tillært uten å tenke ne særlig ver det 3 Etterligning g planløs prøving av handling: Den atferd sm er bservert under øvelse VISES GJENNOM Imprvisere, kmbinere, beherske, frandre, variere, frbedre, frnye, videreutvikle, mestre Fremstille, lage, bearbeide, reparere, mntere, demntere, vise hurtighet, presisjn, uthldenhet Justere, bruke, benytte, tilpasse, sette sammen, rette feil, utføre, vedlikehlde, gjennmføre Imitere, etterligne, kpiere, gjenta, frsøke, prøve, freta 2 Innstilt på å handle: Ha frutsetninger g innstillinger til det å gjøre ne Frberede, delta, bestemme seg fr, avgjøre/velge, knsentrere seg m, vise interesse, erklære seg klar til 1 Bli ppmerksm på: Bli klar ver ne via elt eller flere sanserganer Oppdage, gjenkjenne, registrere, se, høre, lytte, smake, lukte, iaktta; bli klar ver, bservere, mtta inntrykk 8

9 HOLDNINGSSMÅL TAKSONOMI 5 Frhlder seg til verdier: A gjøre et virkelighetssyn, menneskesyn eller verdisyn til sitt eget 4 Organiserer: Tar inn ver seg en verdi eller et verdisyn 3 Verdsetter: Er verbevist, setter pris på eller trr på fenmenet 2 Reagerer på: En begynnende følelsesmessig akseptering av fenmenet 1 Er mttagelig fr: Blir følelsesmessig innstilt på at visse mennesker, dyr, ting, situasjner, ideer, synspunkter g lignende finnes VISES GJENNOM Generalisere, frkaste, velge, gjøre til sitt eget, mtsette seg, bekjempe, integrere, gjennmføre, frandre, vurdere kritisk, påvirke, verbevise Bedømme, avklare, beslutte, utvikle, avgjøre, internalisere, se ulikheter, se frbindelser, avveie, identifisere seg med Anerkjenne, sette pris på, vise respekt fr, etterligne, fretrekke, etterleve, identifisere seg med, stille seg i spissen fr, ta initiativ til, ta vare på, ta ansvar fr Adlyde, etterkmme, tåle, akseptere, hlde ut, tlerere, engasjere seg, ta ansvar fr, legge seg brt i, følge pp, like, glede seg ver, gjennmskue Være klar ver, ppmerksm på, pptatt av, innstilt på, følsm verfr, ppfatte, ppdage, registrere, ta i betraktning, være seg bevisst, bservere (Buberg, L.I. g Hasselvaagbakke, E., 2004, s.61-79) 9

10 Seksjn fr sykepleiefag PROGRESJONSSTIGE Høgsklen i Gjøvik har sammen med flere av avdelingene i Sykehuset Innlandet utarbeidet prgresjnstiger sm ivaretar praksisperidens mål slik de er beskrevet i Undervisningsplanen g tilhørende vurderingsskjema. Prgresjnsstigene er et arbeidsredskap sm helt eller delvis erstatter målbeskrivelser. De synliggjør frventet prgresjn innen hver praksisperide g fra peride til peride. Studentene skriver individuelle læringsmål i tillegg til prgresjnsstigen der det er behv. Prgresjnsstigene er knkret på enkelte målmråder, ne mindre knkret på andre. Det kan være hensiktsmessig at studenten utarbeider mer knkrete mål på sistnevnte. Det samme gjelder andre individuelle mål sm studenten har. 10

11 Seksjn fr sykepleiefag SKRIFTLIG REFLEKSJON I PRAKSIS Både teretisk g praktisk kunnskap utvikles gjennm studentens refleksjn ver de handlinger g erfaringer hun/han får i praksissituasjner. Ved HiG, seksjn fr sykepleiefag, vil du sm student møte frskjellige hjelpemidler i denne refleksjnsprsessen, sm refleksjnsbk, dag- g ukeplaner, vurderingsprtefølje alt etter hvilken studieenhet du er i. Nen av studieenhetene gir egne veiledninger til den aktuelle skriftlige refleksjn. Den verrdna hensikten med skriftlig refleksjn i praksis er læring 11

12 Seksjn fr sykepleiefag REFLEKSJONSBOK/DAGSPLAN/VURDERINGSPORTEFØLJE Hensikten - Er relatert til egne g studieenhetens mål - Planlegger g strukturerer sine dager i praksis - Reflekterer ver g bearbeider egne erfaringer i praksis Reflekterer ver prblemstillinger i praksis - Reflekterer ver egne handlinger i praksis - Bevisstgjør egne følelser g hldninger i knkret pplevde situasjner - Bevisstgjør egne etiske vurderinger i knkret pplevde situasjner - Kbler erfaringene til sine teretiske g praktiske kunnskaper - Vurderer hvrdan det lærte kan brukes i praksis - Får et utgangspunkt fr tilbakemelding, dialg g veiledningssamtaler med kntaktsykepleier, praksisveileder, lærer g medstudenter - Får trening i fagskriving - Vurderer seg selv Veiledning i skriving g bruk a) Vakttype g dat. b) Velge hvilke(t) av sine mål de ønsker å arbeide med fr den enkelte dag. c) Planlegge/beskrive sine sykepleieppgaver g fkus fr den enkelte ukedag, eller knkret situasjn relatert til valgt(e) mål. d) Reflektere ver erfaringer, handlinger, prblemstillinger, egne følelser g reaksjner knyttet til dagen eller en knkret situasjn. e) Reflektere ver kunnskaper sm var eller kunne vært brukt i planleggingen g gjennmføringen av dagen eller den knkrete situasjnen. f) I kmmunehelsetjenesten, 3. studieenhet, vurdere knklusjnene i frhld til Kvalitetsfrskriftene, 1997 g) Vurdere hvrdan det lærte kan brukes i praksis h) Vurdere egen planlegging g gjennmføring av dagen eller situasjnen. Vurdere egen studieinnsats i frhld til planlegging, gjennmføring g mål. i) Legge fram plan, refleksjn g egenvurdering fr kntaktsykepleier, praksisveileder g lærer/lektr. En eller flere av disse gir tilbakemelding/vurderer studentens planlegging, gjennmføring, refleksjn g/eller egenvurdering. j) Reflektere ver g /eller vurdere egen studieinnsats, planlegging g /eller funksjn i siste uke. Reflektere ver egen læring siste uke g hvrdan de kan bruke dette videre. Planlegge i grve trekk hvilke mål de kan arbeide med neste uke. k) Kntaktsykepleier, praksisveileder g/eller lærer kan peke på mål studenten kan/bør arbeide med eller frdype seg i. 12

13 Seksjn fr sykepleiefag FORSLAG TIL STRUKTUR OG INNHOLD I SKRIFTLIG REFLEKSJON Begynn med å velge en sykepleiesituasjn du har vært i g sm du ønsker å skrive m. Beskriv situasjnen (erfaringen, prblemstillingen eller handlingen) se pkt. d) ver - Hva skjer? - Hva skjedde? Skriv dine refleksjner: - Hvrfr skjedde det? - Hvrfr gikk det sm det gikk? - Hvilke spørsmål/ prblemstillinger synliggjrde situasjnen? - Hvilke tanker, følelser g reaksjner hadde jeg i situasjnen? - Hvilke kunnskaper brukte jeg eller kunne jeg brukt? - Hva betyr det? - Hvilke knklusjner kan trekkes? - Hva var det gdt fr? - Hva har jeg lært? - Hvrdan kan jeg anvende det jeg har lært videre? Skriv hvrdan du evaluerer dine handlinger g din studieinnsats - Hvrdan var egen planlegging g gjennmføring av dagen eller situasjnen? - Er du nærmere målet? - Hva bør du øve mer på? - Hva vil jeg frdype meg i jbbe videre med? - Hvrdan har studieinnsatsen din vært? - Hva kan du gjøre bedre g hvrdan vil du nå det? Les mer m erfaringslæringskjeden g erfaringslæring i studentgrupper (Fagermen, Slveig 1993 s ) 13

14 Seksjn fr sykepleiefag REFLEKSJONSTID (R-TID) Dette er vakter eller deler av vakter der studentene ikke er i direkte pasientkntakt, men arbeider med aktuelle praksistema under veiledning. R-vakten er en del av veiledet praksis. Den er bligatrisk g innsatsen blir vurdert på lik linje med vakter i avdelingen. Studenten får på frhånd beskjed g tid, sted g når de skal bruke arbeidstøy på disse vaktene. Studentene blir frdelt i grupper med en ansvarlig høgsklelærer/lektr (evt. praksisveileder). Mål Studentene integrerer teri g praksis ved å identifisere prblemer i praksis analysere prblemer g krav i praksis kmplettere det med et fagteretisk perspektiv ved bruk av kilder ppøve evnen til systematisk refleksjn ver sammenhenger mellm pasienters symptmer, parametre, diagnstiske funn g behv fr sykepleie reflektere ver betydningen av ansvarlighet ppøve prblemløsningsevne Studentene ppøver evne til refleksjn sm grunnlag fr egen læring g faglig g persnlig utvikling ved å reflektere ver egen læring g læresituasjner reflektere ver egne g andres hldninger g etiske kmpetanse ppøve kmpetansen i refleksjn-i-praksis g refleksjn-ver-praksis øve seg på å være en undrende praktiker Tema Vil variere ut fra hvedfkus fr den sekvens studentene gjennmfører. Tidlig i praksis- periden bør R- vakten være lærerstyrt, fr så å være mer studentstyrt etter hvert. Studentstyrt vil si at studentene har ansvar fr frslag til innhld, evt. gså planlegging g gjennmføring. Temaene tar utgangspunkt i studentenes undring eller erfaringer i praksis g kunnskap hentet fra praksis. Temaene inkluderer både sykepleievitenskapelig, naturvitenskapelig g samfunnsvitenskapelig kunnskapsmråde. Metder prblembasert læring sykepleiefrtellinger/situasjner rllespill case veiledning g systematisk veiledning skriftlig eller muntlig refleksjn Gjennmføring Det frventes at studentene bringer pplevelser, situasjner g prblemer med til R-vakten. Ved studentstyrt R-vakt skal studentene finne relevante g aktuelle tema g frberede seg til R-vakten. Aktivitet blant studentene er en frutsetning. Refleksjn krever både aktivitet g tenkning. 14

15 Seksjn fr sykepleiefag DOKUMENTASJON I PRAKSIS Generelle kriterier fr sykepleie dkumentasjn Datainnsamling g annymisering av data må gjøres på lvlig måte. Blir pasientdata tatt i bruk i læresituasjner g pleieplanskriving utenfr behandlingsstedet, har studenten ansvar fr å mskrive persndata, slik at pasienten ikke er gjenkjennelig i skriftlig materiale. Studenten bør søke råd hs praksisstedets sykepleiere eller hs høgsklelærer/lektr. Henvisninger i frhld til bevaring av pasientens annymitet: bibliteket, Retningslinjer fr ppgaveskriving, kapittel 5 Det stilles samme faglige g juridiske krav til administrativ g pedaggisk pleieplan. Sykepleiedkumentasjn utarbeidet i frbindelse med klinisk praksis må vise at den kan anvendes i praksis. En administrativ pleieplan er en sykepleiefaglig planlegging g dkumentasjn av sykepleie til en pasient. Faglige krav til frmuleringer i sykepleiedkumentasjn Sykepleiedkumentasjn er en sykepleiefaglig planlegging av sykepleie gitt til en pasient. Hensikten med denne sykepleiedkumentasjnen er å gi studentene trening g erfaring i å anvende sine kunnskaper i teri g praksis til å planlegge g dkumentere sykepleien de utfører. Juridiske krav til sykepleiedkumentasjn Det stilles juridiske krav til sykepleiedkumentasjn, i henhld til enhver tids gjeldende lver g frskrifter. Dette plikter sykepleiere g sykepleiestudenter å gjøre seg kjent med. Studieenhetens krav til studentens sykepleiedkumentasjn Studentene har ulikt fkus i sykepleiedkumentasjn i frhld til den aktuelle praksisperidens mål. Den innleverte sykepleiedkumentasjn vil bli vurdert g gitt tilbakemelding på av høgsklelærer/lektr. Innhldet i sykepleiedkumentasjn Under utarbeidelse av sykepleiedkumentasjn tar studenten utgangspunkt i pasientsituasjner hvr studenten har praksis. Den kan bygge på en allerede eksisterende g utarbeidet dkumentasjn av avdelingen, men må innehlde de generelle punktene sm kmmer nedenfr: Datainnsamling/anamnese Prblem/behvsidentifisering Mål eller ønsket/frventet resultat/atferd Tiltak/sykepleiehandlinger/pasienthandlinger Evaluering/rapprt 15

16 Seksjn fr sykepleiefag RETNINGSLINJER FOR VEILEDNING I PRAKSISSTUDIER DER STUDENTEN VISER IKKE TILFREDSSTILLENDE NIVÅ OG/ELLER PROGRESJON. Høgsklelærer/lektr g sykepleier i praksisfeltet har hvedansvar fr veiledning g vurdering av studenten. Kntaktsykepleier eller praksisveileder tar kntakt med ansvarlig høgsklelærer/lektr når tvil m studentens faglige nivå eller prgresjn ppstår. Studenten infrmeres g får tilbakemelding m den vurdering sm gjøres. Tidspunkt fr g innhld i slike samtaler dkumenteres. Høgsklelærer/lektr g praksisveileder/kntaktsykepleier vurderer behvet fr å priritere studenten m.h.t. ppfølging av lærer g /eller praksisveileder/kntaktsykepleier. Vurderingen gjøres ut fra hvilke mråder studenten må arbeide med. Dersm studentens nivå g prgresjn vurderes til ikke bestått i frhld til de mål sm er satt fr studieenheten, må studenten varsles i henhld til Prsedyre ved mulig ikke bestått g ikke bestått i praksis i Internt praksisreglement. Høgsklelærer/lektr er ansvarlig fr begrunnelsen fr varslingen m mulig ikke bestått praksisperide. Ved varsling m mulig ikke-bestått praksis, pririterer høgsklelærer/lektr ppfølging av studenten tilstrekkelig til å danne seg et vurderingsgrunnlag av studentens nivå g prgresjn i siste peride. Det frventes at studenten tilrettelegger sin turnus etter praksisveileder/kntaktsykepleier/lærer, slik at studenten synliggjør seg g sikrer kntinuitet i ppfølging g veiledning, g slik at vurderingsgrunnlaget blir tilstrekkelig. Det må presiseres at en psitiv utvikling i seg selv ikke er nk fr å bestå periden. Resultatet av en psitiv utvikling må bety at studenten har nådd de mål sm er satt fr periden. Høgsklelærer/lektr har sm representant fr høgsklen, beslutningsansvaret fr studentens evaluering i praksis. Før beslutningen tas, vektlegges samarbeid m vurderingen med praksisstedets sykepleiere g evt. praksisveileder. Ved behv kan studieprgramansvarlig ved seksjn fr sykepleiefag trekkes inn. Høgsklelærer/lektr har ansvar fr det sm nedtegnes på vurderingsskjema, men vurdering g nedtegning kan delegeres til kntaktsykepleier/praksisveileder. Ved ikke-bestått praksis er det høgsklen v/studieprgramansvarlig sm har ansvaret fr å tilrettelegge videre studiefrløp. 16

17 Dat: Unntatt ffentlighet Deres dat Deres referanse Seksjn fr sykepleiefag Navn Adresse Pststed VARSEL OM MULIG IKKE BESTÅTT PRAKSIS Du varsles med dette m Mulig ikke-bestått praksis ved XXXXXXXXXXXxXXXX., xx. Studieår. Dine prestasjner i praksis er vurdert i frhld til kriterier fr vurdering av praksis xx - xx i undervisningsplanen xxxxx g begrunnelsen fr varslingen er: Klinisk sykepleie Argumenter i frhld til studentens praksis Undervisende g veiledende funksjn Argumenter i frhld til studentens praksis Administrasjn g lederskap Argumenter i frhld til studentens praksis Samarbeid Argumenter i frhld til studentens praksis Etikk Argumenter i frhld til studentens praksis Planlagt ppfølging fra student g høgsklens side - presisering m hva studenten bør jbbe videre med fr å bestå praksisperiden: Det settes av tid fr et veilednings- g ppfølgingsmøte den 13/6-96. Sluttvurdering vil finne sted den 15/ høgsklelærer/lektr VEDLEGG: 1. Kpi av vurderingsskjemaet, midtvurdering 17

18 Dat: Seksjn fr sykepleiefag Deres dat Deres referanse Gjøvik den / - TIL STUDENT OVERFØRINGSSAMTALE DET VIL BLI HOLDT OVERFØRINGSSAMTALE MELLOM TIDLIGERE PRAKSISLÆRER OG KOMMENDE PRAKSISLÆRER FOR DEG. HENSIKTEN MED OVERFØRINGSSAMTALEN ER Å TILRETTELEGGE PRAKSISSTUDIET. OVERFØRINGSSAMTALEN VIL FINNE STED: DU ER HJERTELIG VELKOMMEN TIL Å DELTA HVIS DU ØNSKER. MED HILSEN Høgsklelærer/lektr 18

19 Seksjn fr sykepleiefag RETNINGSLINJER FOR GJENNOMFØRING AV PEDAGOGISK FRAMLEGG Pedaggisk framlegg skal frberedes g gjennmføres i gruppe i studieenhet 2, individuelt i studieenhet 3. Hensikt anvendelse av kunnskap fra ulike fag/kunnskapsmråder i sykepleie undervisningsøvelse-planlegging g gjennmføring av en undervisningssituasjn/fagdiskusjn Målgruppe studenter avdelingspersnalet helsearbeidere i eller utenfr institusjn pasientgruppe Gjennmføring tidspunkt fr det pedaggiske framlegg synliggjøres i studentens målsetting g tidsplan fr praksisperiden planlegging av pedaggisk framlegg skjer på studiedager gjennmføring g vurdering av det pedaggiske framlegg kan inngå i praksistiden det gis en time bligatrisk veiledning av høgsklelærer/lektr i en av de avtalte refleksjnsvaktene eller veiledningsgruppene det gis veiledning på tema, målgruppe, relevans fr sykepleie, innhld, undervisningsmetde, dispnering av tid g valg av litteratur eller kilde frslag til tema g valgt målgruppe sendes høgsklelærer/lektr i gd tid før avtalt veiledningstime gjennmføringen av det pedaggiske framlegget etterfølges av ca. 15 min. muntlig vurdering studenten(e) frventes å vurdere seg selv, samt mtta vurdering av de tilstedeværende, så sm høgsklelærer/lektr, kntaktsykepleier, praksisveileder g målgruppen det vil bli gitt skriftlig vurdering sm vedlegges vurderingsskjema skriftlig vurdering gis av høgsklelærer/lektr, praksisveileder eller kntaktsykepleier etter avtale dem imellm Veiledende dispsisjn fr framlegget tematisering med sykepleiefkus med relevans fr praksis målgruppe g antall deltagere framleggets hensikt framleggets varighet beregnes til ca. 30 min., hvrav 10 min. dispneres til dialg, spørsmål g tilbakemelding valg av undervisningsmetde valg av relevant innhld g mengde m.h.t. dispnering av tid valg av litteratur g kilder 19

20 Seksjn fr sykepleiefag VURDERING AV PEDAGOGISK FRAMLEGG Gjennmført g gdkjent pedaggisk framlegg Studieenhet Vurderingskriterier studenten(e)s planlegging studenten(e)s frberedthet ppnåelse av hensikt med framlegget synlig sykepleiefkus med faglig frankring valg av undervisningsmetde g bruk av hjelpemidler presentasjn g framstilling eks., tydelig tale, temp, kmmunikasjn, ppmerksmhet på målgruppa. lgisk ppbygning med ppstart g avslutning, innhld g dispnering av tid ved gjennmføringen framleggets innhld; interessant, ny eller kjent kunnskap hva har vi/jeg ppnådd m.h.t. pedaggisk framlegg Kmmentarer: GODKJENT / IKKE GODKJENT STUDENT: TEMA: STED / AVD.: DATO: LÆRER / VEILEDER: 20