SYKEPLEIEDOKUMENTASJON-
|
|
- Hilmar Abrahamsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 SYKEPLEIEDOKUMENTASJON- ET PROSJEKT I UTVIKLINGSSENTER FOR SYKEHJEM I NORDLAND I VED PROSJEKTLEDER HILDE M. JOHANSSON HØSTKONFERANSEN I BODØ 8. oktober 2014
2 HVORFOR DOKUMENTERE SYKEPLEIE? For at pasienter skal sikres en god behandling og oppfølging er det viktig at dokumentasjonen og dokumentasjonsrutinene er av god kvalitet. Den sykepleiefaglige dokumentasjon skal gjenspeile observasjoner, vurderinger, beslutninger og handlinger og må til enhver tid være ajourført (Heggdal 2006)
3 SYKEPLEIEDOKUMENTASJON Synliggjør våre faglige vurderinger Tydeliggjør hva sykepleie er Synliggjør klinisk erfaringskunnskap
4 SYKEPLEIEDOKUMENTASJON Bidrar til å sikre kvalitet og kontinuitet i pleien Beskriver vurderinger og tiltak vi iverksetter Bidrar til å bedømme virkning og kvalitet på pleie og behandling som gis Hvilket kvalitetsmål har vi? Følger vi normgivende retningslinjer?
5 BAKGRUNN Utviklingssenter for sykehjem (USH) i Nordland og samarbeidende utdanningsinstitusjoner fikk i 2011 en direkte oppfordring om å bidra til økt fokus på dokumentasjon av sykepleie Oppfordringen kom fra Fylkesmannen i Nordland ved representant i Utviklingssenterets Fag- og samarbeidsråd Fylkesmannens erfaringer fra tilsynsbesøk var mangelfull dokumentasjon på individuell og planlagt sykepleie i institusjoner i Nordland fylke og det ble presisert at det er viktig å fokusere på lovkravene i forhold til dokumentasjonsplikten
6 PROSJEKTET- gjennomføring Prosjektet ble gjennomført på Alstahaug sykehjem i perioden og Hilde Johansson har vært prosjektleder i 15 %. Finansiert av Fylkesmannen i Nordland og samarbeidsmidler fra HiNe. Prosjektet har hatt en tverrfaglig prosjektgruppe: Thor Bredvold, sykehjemslege på Alstahaug sykehjem Anita Vean, ledende avd.spl på Alstahaug sykehjem Turid Aaker og Tone Nyland, sykepleiere i hjemmetjenesten i Alstahaug Linda Lysfjord og Stig Sivertsen, Høgskolen i Nesna Øyvind Christiansen, Universitetet i Nordland, avd. Rana Mette Johnsen, samhandlingskoordinator i Alstahaug Åse Albertsen, sykepleier ved Helgelandssykehuset Ellen Mogård Larsen, Utviklingssenter for sykehjem i Nordland
7 NESTEN HELE PROSJEKTGRUPPA
8 PROSJEKTSTART I samarbeid med leder for USH i Nordland, Ellen Mogård Larsen, og leder for Senter for omsorgsforskning i Nord-Norge, Anne Serine Fottland, ble det utarbeidet og distribuert et spørreskjema for ansatte sykepleiere i hjemmetjeneste (10 stk) og sykehjem (17 stk) i Alstahaug kommune høsten Spørreundersøkelsen var delt inn i emner i forhold til: Selvstendighet og trygghet i sykepleierollen Planlagt sykepleie i forhold til grunnleggende behov Organisering og tilrettelegging Verktøy
9 SPØRRESKJEMA - RESULTATER Svarprosent på sykehjemmet var 73,3 % og 58,3 % i hjemmetjenesten. Det fremgikk av resultatene at: Sykepleiedokumentasjon har en sentral plass i sykepleien, men at det ikke er nok tid til dokumentasjon og at den ville blitt bedre med avsatt tid Sykepleiere på sykehjemmet bruker mer tid på dokumentasjon enn sykepleierne i hjemmesykepleien Det ikke er tydelig hvem som har ansvar for nye pasienter og hvem som har ansvar for oppfølging av tiltaks- og pleieplan. Dette kan kanskje tyde på at manglende eller dårlig organisering av arbeidet Sykepleierne ga uttrykk for opplæringsbehov og informantene i hjemmesykepleien uttrykte et større behov for opplæring enn sykepleiere på sykehjemmet
10 SPØRRESKJEMA RESULTATER Forslag til kvalitetsforbedrende tiltak: Opplæring - helt fra grunnleggende til mer avansert Bedre IT-utstyr Mer opplæring, kurs og veiledning i pleieplanskriving og bruk av Cos-Doc som verktøy for dokumentasjon Bedre tid og avsatt tid på hver vakt Møteplikt på opplæring og oppdateringer Arbeidsro - borte fra daglig aktivitet i avdelingen og støy på vaktrommet
11 OPPLÆRING SYKEPLEIERE (VÅR 2013) Samarbeid med HiNe, USH, systemansvarlig og prosjektleder 3 timers kursdag x 2 (2 grupper): Bakgrunn for prosjektet Sykepleiedokumentasjon- teori med eksempler fra praksis Gruppearbeid- case Framlegg i fellesskap på storskjerm Samarbeid med ledende avd.spl og prosjektleder 1,5 timers internundervisning x 8 (4 grupper): Videre jobb med case Opprette tiltaks- og pleieplan Ernæringsstatus Smertekartleggingsskjema IPLOS Ulike typer registreringer ut fra gruppens behov
12 OPPLÆRING- HJELPEPLEIERE O.L. (HØST 2013) 1 times internundervisning x 5 (samme tema 2 ganger) Fem ulike områder innen dokumentasjonsrutiner i journal var fokus på undervisningen (etter gruppenes behov) Deltakerne løftet fram ulike problemstillinger og løsninger innenfor disse fem områdene Interaktiv undervisning med journal på storskjerm
13 RESULTATER ALSTAHAUG SYKEHJEM Kvaliteten- vanskelig å måle, men synes å ha blitt bedre Ansatte samarbeider i større grad ved utarbeidelse av tiltaks- og pleieplaner og annen dokumentasjon Ansatte har fått økt forståelse for dokumentasjonsplikten Alle pasienter har: Tiltaks- og pleieplaner Ernæringsjournal Oppdaterte IPLOS- registreringer Strukturerte legemiddelgjennomganger Årskontroller
14 TILTAK ALSTAHAUG SYKEHJEM På bakgrunn av resultatene fra spørreundersøkelsen har ledelsen ved Alstahaug sykehjem satt i verk flere tiltak: Arbeidsstasjon er nylig installert utenom vaktrom slik at ansatte, studenter og elever får ro i skrivearbeid Èn sykepleier har fått ansvaret for utarbeidelse av prosedyrer/rutiner innenfor flere områder. Sykepleiedokumentasjon er implementert i disse prosedyrene/rutinene Delvis avsatt ukentlig tid til sykepleiedokumentasjon
15 VEIEN VIDERE Iverksettelse av elektronisk arbeidsplan i løpet av våren 2015 for å organisere/strukturere planlagte sykepleieroppgaver og implementere gjeldende prosedyrer og rutiner. Bruk av arbeidsplan i CosDoc kan bidra til å tydeliggjøre ansvar og ansvarsfordeling mellom yrkesgruppene. Dette vil sannsynligvis bidra til å sikre kvalitet og kontinuitet av den planlagte individuelle sykepleie som gis til pasientene. Økt fokus på tverrfaglig samarbeid ved utarbeidelse av tiltaks- og pleieplaner og når behandlingsmål skal settes Økt fokus på involvering og samarbeid med pasienter og deres pårørende gjennom samtaler og jevnlige pårørendemøter Avsatt tid til sykepleiedokumentasjon Kontinuerlig opplæring i sykepleiedokumentasjon ved behov
16 BAKGRUNN FOR MASTERGRADSOPPGAVE Dokumentasjonsrutiner: Fylkesmannen i Nordland har avdekket manglende dokumentasjonsrutiner ved tilsynsbesøk på sykehjem Utviklingssenter for sykehjem i Nordland har pågående prosjekt om dokumentasjonsrutiner generelt Bruke mastergradsoppgaven til å studere dokumentasjonsrutiner på diabetes spesielt Eldre i sykehjem: Varierende forekomst av diabetes Mange diagnoser Kognitiv svikt i varierende grad Nasjonale kliniske retningslinjer omtaler i liten grad de spesielle utfordringer knyttet til diabetes hos de sykeste eldre Lite fokus i forskning
17 MASTERGRADSOPPGAVE KNYTTET TIL SYKEPLEIEDOKUMENTASJON Diabetesrelaterte dokumentasjonsrutiner på sykehjemmene i alle fire HALD- kommuner Gjennomført i perioden november februar 2014 Førmåling Undervisning til 2 sykehjem Ettermåling Oppgaveskriving vår og høst 2014 Undervisning til 2 sykehjem i september 2014 Artikkel søkes publisert i 2015
18 DIABETES- RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING OG OPPFØLGING Nasjonale kliniske retningslinjer. Diabetesforebygging, diagnostikk og behandling (2009) Kunnskapsbasert fagprosedyre: Diabetes i sykehjem (Hølleland 2011) International Diabetes Federation (IDF)- egne internasjonale retningslinjer for behandling av diabetes hos eldre (Sinclair 2013)
19 Diabetes- kontroller Kartlegging av risiko for og eventuelle tegn til makro- og mikrovaskulære komplikasjoner Vurdering av symptomer på senkomplikasjoner Risiko for komplikasjoner: Blodprøver (lipider, HbA1c, kreatinin m.m.) urinprøve, BT, fotkontroll Øyelege Vektregistrering Inspeksjon av injeksjonssteder Kartlegging av psykisk helse Justering av behandlingsmål
20 Diabetes hos eldre Hos eldre må man vurdere behandlingsmålene i relasjon til forventet levealder og livskvalitet. Det er viktig å definere/vurdere måloppnåelse på individuelle behandlingsmål Dette inkluderer mål for blodsukker, hva aksepterer vi hos hver enkelt pasient? (Helsedirektoratet, 2009) Noe som løftes fram som helt vesentlig i alle retningslinjer for behandling og oppfølging av diabetes er det å sette klare mål for behandlingen Blodsukker og HbA1c er sentrale indikatorer på behandlingsresultater HbA1c er et svært sentralt mål for blodsukkerreguleringen hos pasienter med diabetes HbA1c er et diagnostisk verktøy
21 Diabetes i sykehjem Det er legens oppgave, i samråd med pasient og pleiepersonalet, å legge en plan for rutinemessige blodsukkermålinger hos hver enkelt beboer med diabetes. Behovet for slike planlagte målinger vil variere mye.
22 Diabetes i sykehjem God blodsukkerregulering innebærer en minimalisering av symptomer på hypo- og hyperglykemi i hverdagen. Hos eldre kan symptomer både på hypo- og hyperglykemi forveksles med symptomer som også kan forbindes med aldersrelaterte symptomer og kognitiv svekkelse. Ved å måle blodsukker og HbA1c etter faste rutiner vil man kunne identifisere hva som er problemet og på denne måten redusere risikoen for mer alvorlig hypoog hyperglykemi.
23 Diabetes i sykehjem Behandlingsmål, behandlings- og pleieplaner bør utarbeides tverrfaglig. Det er spesielt viktig å ha fokus på og rapportere om: Blodsukkerverdier Ernæring Fysisk aktivitet Daglig fotstell og gode sko Fall og beinbrudd (osteoporose) Polyfarmasi Akutte tilstander Behandlingsplanene må evalueres jevnlig for å oppnå best mulig kvalitet og effekt av tiltakene i ft diabetes.
24 Diabetes i sykehjem- prevalens Internasjonalt viser studier store variasjoner i prevalensen av diabetes blant eldre i sykehjem, fra 8,4 % til 53 % (Garcia & Brown 2011) I forbindelse med fagprosedyren: Diabetes i sykehjem (Hølleland 2011), ble det i prosjektperioden gjennomført en måling av prevalens av diabetes på fire sykehjem i Bergen kommune. Disse målingene viste en varierende prevalens på mellom 8,8 % og 23,3 % Målinger i denne studien viste en prevalens mellom 9 % og 27 % Sammenlignet ser vi at prevalensen av diabetes i sykehjem er varierende både nasjonalt og internasjonalt, men at prevalens i denne studien og i Bergen ligger noe lavere enn internasjonalt
25 Diabetesrelaterte dokumentasjonsrutinerhensikt og problemstilling Vi ville i studien fokusere spesielt på dokumentasjonsrutiner knyttet til behandlingen og oppfølgingen av blodsukkerreguleringen til pasienter med diabetes på fire sykehjem i Nordland. Følgende forskningsspørsmål ble stilt i studien: Er diabetesrelaterte dokumentasjonsrutiner på sykehjem i tråd med god forskning og kliniske retningslinjer? Vil undervisning som intervensjon til sykepleiere gi effekt på kvaliteten av diabetesrelaterte dokumentasjonsrutiner?
26 METODE En kontrollert intervensjonsstudie uten randomisering, det vil si et kvasieksperimentelt design. Studiens utvalg ble ikke tilfeldig trukket, men studien inkluderer en intervensjonsgruppe og en kontrollgruppe, samt gjennomføring av før- og ettermåling (Polit & Beck 2012) To sykehjem deltar i studiens intervensjon (loddtrekning) To sykehjem deltar som kontrollsykehjem (loddtrekning) Før- og ettermålingene ble gjennomført som en klinisk audit av diabetesrelatert dokumentasjon i elektroniske pasientjournaler ved hvert av sykehjemmene Førmåling kartlegging av her og nå situasjon på sykehjem 1,2,3 og 4 (november 2013) Undervisning på sykehjem 2 og 3 (desember 2013) Effektmåling på sykehjem 1,2,3 og 4 (januar-februar 2014)
27 Klinisk audit sirkel (Borbasi m.fl. 2010)
28 Kriterier og standard for blodsukkerregulering Kriterier Standard Referanse Kriterie 1 Alle pasienter har rutiner for blodsukkermåling nedtegnet i sin elektroniske journal Kriterie 2 Alle pasienter har individuelle behandlingsmål for HbA1c nedtegnet i sin elektroniske pasientjournal Kriterie 3 Alle pasienter får målt HbA1c minimum hver 6.måned 100 % 100 % 100 % (Helsedirektoratet 2009) (Sinclair 2013) (Hølleland 2011) (Helsedirektoratet 2009) (Sinclair 2013) (Hølleland 2011) (Helsedirektoratet 2009) (Sinclair 2013) (Hølleland 2011)
29 UTVALG ELEKTRONISKE PASIENTJOURNALER (EPJ) Antall pasienter totalt Antall pasienter med diabetes - førmåling Sykehjem Sykehjem Sykehjem Sykehjem Totalt Antall pasienter med diabetes - ettermåling
30 Antall pasienter totalt og med diabetes ved 4 sykehjem* Sykehjem 1-4 Antall pasienter totalt: 121 Førmåling: Antall journaler inkludert Totalt antall pasienter ( ) Sykehjem = kontrollsykehjem 5 (40) Sykehjem = intervensjonssykehjem 15 (81) Totalt: 20 (121) *Dette er antallet ved førmålingen Når det gjaldt utvalget relatert til før- og ettermålingene inkluderte vi elektroniske journaler til pasienter som hadde fast plass ved et av de fire sykehjemmene og som i tillegg hadde diagnosen diabetes registrert og/eller ble behandlet med blodsukkersenkende medikamenter.
31 UTVALG - SYKEPLEIERE INTERVENSJON: Sykehjem 2: 9 sykepleiere Sykehjem 3: 7 sykepleiere
32 DATAINNSAMLING Med utgangspunkt i studiens kriterier ble det utviklet et standardisert datainnsamlingsverktøy i samarbeid med DiaBEST forskningsgruppe ved Høgskolen i Bergen for innhenting av relevante opplysninger fra de elektroniske pasientjournaler. I tillegg til variabler direkte knyttet til kriteriene ble noen demografiske og sykdomsspesifikke tilleggsvariabler også inkluderte. Datainnsamlingsverktøyet ble benyttet til både før- og ettermåling. Datainnsamling relatert til førmåling ble gjennomført 3-5 uker før intervensjonen og ettermåling ble gjennomført 9-11 uker etter at intervensjonen var gjennomført.
33 RESULTATER FRA FØRMÅLING Gjennomført i uke 46 og resultatene er kun fra elektronisk pasientjournal Viser varierende prevalens av diabetes 9%- 27% Viser i stor grad rutiner for dokumentasjon av prøver og undersøkelser Viser i stor grad diagnose for diabetes, men ulik praksis for koding Viser stor grad av manglende rutiner for behandling og oppfølging
34 RESULTATER FRA ETTERMÅLING Vanskelig å finne målbar effekt av intervensjonen Er undervisning en lite egnet intervensjonsmetode for aktuell problemstilling? Hva kan være årsakene til manglende effekt?
35 Er det angitt mål for HbA1c i pasientens EPJ? Førmåling Ja Nei Total Sykehjem Sykehjem Sykehjem Sykehjem Totalt Er det angitt mål for HbA1c i pasientens EPJ? Effekt Ja Nei Total Sykehjem Sykehjem Sykehjem Sykehjem Total
36 Førmåling Er HbA1c måling registrert i EPJ i løpet av de siste 6 måneder? Ja Nei Total Sykehjem 1 Count % 66,7% 33,3% 100,0% Sykehjem 2 Count % 42,9% 57,1% 100,0% Sykehjem 3 Count % 0,0% 100,0% 100,0% Sykehjem 4 Count % 50,0% 50,0% 100,0% Total Count % 100%
37 ANDRE RESULTATER Resultater fra studiens førmåling viste at 15 av de 20 pasientene (75 %) i utvalget stod på blodsukkersenkende behandling. Av disse ble 9 (60 %) pasienter behandlet med blodsukkersenkende medikamenter, som kan gi hypoglykemi. Hypoglykemiske tilfeller og svingninger i blodsukker avdekkes ikke av en HbA1c-verdi De kunnskapsbaserte kliniske retningslinjer anbefaler derfor en kombinasjon av HbA1c-målinger og blodsukkermålinger for å oppnå best mulig blodsukkerkontroll (Helsedirektoratet 2009).
Retningslinje for behandling av diabetes hos eldre i sjukeheim
Retningslinje for behandling av diabetes hos eldre i sjukeheim Presentasjon på Diabetesforum 23.4.2015 v/geir Hølleland, Endokrinolog, Førde Sentralsjukehus Tidlegare sjukeheimslege, Bergen kommune 2 Forord
DetaljerHelsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen. Pasient og brukerrettighetsloven kapittel 4 A
Bergen kommune Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen. Pasient og brukerrettighetsloven kapittel 4 A Prosedyre for Gullstøltunet sykehjem Internkontroll Gullstøltunet
DetaljerStatusrapport TRUST. Tiltak for Regional Utvikling av SamhandlingsTjenester
Statusrapport TRUST Tiltak for Regional Utvikling av SamhandlingsTjenester 1. juni 2011 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNHOLDSFORTEGNELSE... 1 2 INNLEDNING... 2 3 STATUS... 2 3.1 KOM-UT SENGENE... 2 3.2 FELLES
DetaljerI Trygge Hender på Rokilde
I Trygge Hender på Rokilde Rokilde sykehjem i Kristiansund Utviklingssenter for sykehjem i Møre og Romsdal 70 pasienter fordelt på 4 etasjer Pilotavdeling: Somatisk sykehjemsavdeling 17 langtidspasienter
DetaljerStudieplan 2016/2017
Studieplan 2016/2017 Videreutdanning i diabetessykepleie Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Videreutdanning er et tilrettelagt deltidsstudium på 15 studiepoeng over to semestre. Bakgrunn for
DetaljerRett pasient på rett sted til rett tid
Rett pasient på rett sted til rett tid Hvordan forebygge unødige innleggelser og uverdige pasientforflytninger internt i kommunen og fra Drammen kommune til Drammen sykehus? Samarbeidsprosjekt mellom:
DetaljerStudieplan 2015/2016
Studieplan 2015/2016 Videreutdanning i diabetessykepleie Studiepoeng: 15 Studiets varighet, omfang og nivå Videreutdanning er et tilrettelagt deltidsstudium på 15 studiepoeng over to semestre. Innledning
DetaljerStudieplan 2018/2019
Studieplan 2018/2019 Videreutdanning i diabetessykepleie Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Videreutdanning er et tilrettelagt deltidsstudium på 15 studiepoeng over ett semester. Bakgrunn for
DetaljerFra medikamentskrin til LCP og
Fra medikamentskrin til LCP og håndbok. i lindring Et pilotprosjekt i Hol Kommune i samarbeid med Utviklingssenteret for sjukeheimar i Buskerud 2014-2015 Prosjektleiar Rita O. Nestegard Innhold: Medikamentskrin
DetaljerProsjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten
Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten Bakgrunn: Lørenskog sykehjem: Søkt om midler i 2009, oppstart høsten 2010 Aurskog sykehjem: Søkt om midler i 2011, oppstart våren 2011 Gjerdrum
DetaljerStudieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Videreutdanning i diabetessykepleie Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Videreutdanning er et tilrettelagt deltidsstudium på 15 studiepoeng over to semestre. Bakgrunn for
DetaljerPraksis i sykehjem 3.studieår presentasjon og erfaringer med veiledningsmodell
Praksis i sykehjem 3.studieår presentasjon og erfaringer med veiledningsmodell Fremlegg på fagdag læringsarena 25.11.10 Ragnhild Flittie Onstad Høgskolelektor ved Høgskolen i Akershus Emne 7B: sykehjem/rehabilitering
DetaljerOm FoU-arbeid og pådriverrollen Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenesten
Om FoU-arbeid og pådriverrollen Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenesten Gro Anita Fosse Prosjektleder Fagkoordinator velferdsteknologi 05.03. 2015 Om å være pådriver..en pådriver går foran og
DetaljerSamlerapport etter tilsyn med legemiddelbehandling i sykehjem
Helsetilsynet i Sør-Trøndelag Samlerapport etter tilsyn med legemiddelbehandling i sykehjem 2008 Tilsynet ble gjennomført over to dager i tre kommuner/sykehjem i perioden 3. juni til 24. juni 2008 1 Innhold:
DetaljerHerøy kommune Sluttrapport samhandlingsprosjekt Herøy kommune og Alderspsykiatrisk seksjon
Herøy kommune Sluttrapport samhandlingsprosjekt Herøy kommune og Alderspsykiatrisk seksjon Hvis det i sannhet skal lykkes å føre et menneske hen til et bestemt sted, må man først passe på å finne ham der
DetaljerEn til en kontakt er viktig for meg Personsentrert omsorg i fokus
Nettverkssamling for ansatte i sykehjem, helsehus og hjemmetjenester i Østfold Sarpsborg 23. november 2016 En til en kontakt er viktig for meg Personsentrert omsorg i fokus Resultater fra et intervensjonsprosjekt
Detaljer08.02. Andel pasienter hvor det er dokumentert utført tverrfaglig strukturert legemiddelgjennomgang (LMG)
Måledokument Samstemming av legemiddellister og riktig legemiddelbruk i hjemmetjenesten Måledokumentet er tilpasset bruk i hjemmetjenesten. Prosesser for innsatsområdet samstemming av legemiddellister
DetaljerORTOGERIATRIEN PÅ HARALDSPLASS
ORTOGERIATRIEN PÅ HARALDSPLASS Paal Naalsund Seksjonsoverlege geriatrisk seksjon Medisinsk klinikk Haraldsplass 6/6-13 Kir G, Haraldsplass Diakonale Sykehus Mangler evnen til å klare minst en ADL 80% 1
DetaljerErfaringer fra Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester - Utvikling gjennom kunnskap
Erfaringer fra Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester - Utvikling gjennom kunnskap Agenda Hva er USHT? Visjon og mål USHT Vestfold Organisering Satsingsområder Noen utvalgte prosjekter Utvikling
DetaljerInterkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon
Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon November-11 Hvilke kommuner? Oktober-11 Tverrfaglig interkommunalt nettverk September-10 Hva er palliasjon? WHO definisjon Palliasjon er en tilnærming
DetaljerTone Skjervold Sæther Heidi Hjelsvold Bjørgvik
Tone Skjervold Sæther Heidi Hjelsvold Bjørgvik Utviklingssenter for hjemmetjenester Stjørdal kommune ble i 2009 utnevnt til utviklingssenter for hjemmetjenester, Nord Trøndelag Det ble tilført midler fra
DetaljerLegemiddelbruk. Bare en liten pille? Legemiddelbruk hos eldre. Legemiddelbruk. Effekter av legemidler hos eldre: Egen opplevelse av legemidlene:
Bare en liten pille? En undersøkelse om eldres egne opplevelser av hverdagen med legemidler Molde, 10.5.2010 Lars André Olsen Legemiddelbruk Antall faste legemidler per døgn 4 legemidler per døgn 2 personer
DetaljerMåledokument Samstemming av legemiddellister og riktig legemiddelbruk i hjemmetjenesten
Måledokument Samstemming av legemiddellister og riktig legemiddelbruk i hjemmetjenesten Måledokumentet er tilpasset bruk i hjemmetjenesten. Prosesser for innsatsområdet samstemming av legemiddellister
DetaljerErfaringer med implementering av pasientsikkerhetstiltak i sykehjem i Hordaland. kari.sunnevag@bergen.kommune.no
Erfaringer med implementering av pasientsikkerhetstiltak i sykehjem i Hordaland kari.sunnevag@bergen.kommune.no Tilsyn, rapporter og veiledere Innsatsområder Hva lærer deltakerne på læringsnettverk?
DetaljerRapport publisert 19.12.2014. Modell for gjennomføring av samtykkevurderinger i hjemmetjenesten
Rapport publisert 19.12.2014 Modell for gjennomføring av samtykkevurderinger i hjemmetjenesten 1 Innhold 1. Bakgrunn... 4 2. Åssiden helse- og omsorgsdistrikt... 4 3. Modell for samtykkevurdering.... 5
DetaljerEngen Sykehjem USHT Hordaland. Tone Mellingen (Koordinator på Engen sykehjem) Kari Sunnevåg (Prosjektleder/registrerer i Extranett)
Sluttrapport Deltakende enhet: Engen Sykehjem USHT Hordaland Tallfestet mål: 5 Gruppeleder: Måleansvarlig: Gruppemedlemmer: Veileder: Tone Mellingen (Koordinator på Engen sykehjem) Kari Sunnevåg (Prosjektleder/registrerer
DetaljerNasjonale føringer og tilsynserfaringer v/fagansvarlig Lena Nordås
Nasjonale føringer og tilsynserfaringer v/fagansvarlig Lena Nordås Nasjonale føringer og publikasjoner Tilsynserfaringer Oppsummering Spørsmål? Stortingsmeldinger Legemiddelmeldingen (St.meld.nr.18, 2004-2005)
DetaljerProsjekter Helsenettverk Lister. Kurs og tilbud 2013
Prosjekter Helsenettverk Lister Kurs og tilbud 2013 Aktiv Hverdag Videreutvikling av prosjektet Lister Ergoterapeut Prosjektet avdekket et behov for et mer differensiert dag- og aktivitetstilbud til personer
DetaljerForskningsresultatenes betydning for den kommunale hverdag.
Forskningsresultatenes betydning for den kommunale hverdag. Regionalt helseprosjekt Valdres 16.01.12 Målfrid Schiager Haugtun Utviklingssenter for sykehjem i Oppland Målfrid Sciager 16.1.12 og bedre skal
DetaljerInnkomst og årskontroll i sykehjem
Innkomst og årskontroll i sykehjem Hilde Odden Rom Fagansvarlig langtidsavdelingene Manglet rutiner for innkomst Hvorfor? Tilfeldigheter og personavhengig Årskontrollen hadde bare bestått av blodprøver
DetaljerDepresjonsbehandling i sykehjem
Depresjonsbehandling i sykehjem Kristina Riis Iden Uni Research Helse, Allmennmedisinsk forskningsenhet, Bergen Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen Bakgrunn 1000 sykehjem
Detaljer- Hvordan sikre at vi vet hva vi gjør og for hvem?
- Hvordan sikre at vi vet hva vi gjør og for hvem? «Legene derimot har lang erfaring med bruk av elektroniske journalsystem og dokumentasjon» For mange systemer som bare delvis snakker sammen Pleieplaner
DetaljerHbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys
HbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys Jens P Berg Avdeling for medisinsk biokjemi Institutt for klinisk medisin, UiO og Oslo Universitetssykehus
DetaljerHva kan studentene lære her? En beskrivelse av læresituasjoner i klinisk praksis. Presentasjon av et samarbeidsprosjekt
Hva kan studentene lære her? En beskrivelse av læresituasjoner i klinisk praksis. Presentasjon av et samarbeidsprosjekt Ragnhild Nicolaisen, Universitetslektor, Sykepleierutdanningen UiT, Campus Tromsø
DetaljerElektronisk pasientjournal i pleie- og omsorgstjenesten
Elektronisk pasientjournal i pleie- og omsorgstjenesten Status, utfordringer, behov Oslo, Kirsten Petersen Agenda Bakgrunn, oppdrag og metode Innhold og bruksområder Klinisk dokumentasjon Pasientadministrasjon
DetaljerUTVIKLINGSMÅL Ottestad sykehjem, Undervisningssykehjem i Hedmark 2010 2013
UTVIKLINGSMÅL Ottestad sykehjem, Undervisningssykehjem i Hedmark 2010 2013 Ingen kan klare alt, heller ikke vi! Det er derfor nødvendig å velge ut noen satsningsområder som gjør oss i stand til å målrette
Detaljernye PPT-mal bruk av legemidler i sykehjem Louise Forsetlund, Morten Christoph Eike, Elisabeth Gjerberg, Gunn Vist
Effekt av tiltak Kunnskapsesenterets for å redusere uhensiktsmessig bruk av legemidler i sykehjem nye PPT-mal Louise Forsetlund, Morten Christoph Eike, Elisabeth Gjerberg, Gunn Vist Bakgrunn for oppdraget
DetaljerAKUTT FUNKSJONSSVIKT
AKUTT FUNKSJONSSVIKT Fra idé til prosedyre Brynjar Fure, geriater og nevrolog Forskningsleder, Seksjon for spesialisthelsetjenesten, Kunnskapssenteret Overlege dr med, Geriatrisk avdeling, Oslo universitetssykehus
DetaljerStyresak. Arild Johansen Styresak 017/12 B Tilleggsrapportering til årlig melding 2011 - Kreftpasienters erfaringer med somatiske sykehus 2009
Styresak Går til: Foretak: Styremedlemmer Helse Stavanger HF Dato: 29.2.2012 Saksbehandler: Saken gjelder: Arkivsak 0 2012/33/033 Arild Johansen Styresak 017/12 B Tilleggsrapportering til årlig melding
DetaljerKunnskap og kompetanse blant sykepleiere, helsefagarbeidere og assistenter på sykehjem. Tilla Landbakk
Kunnskap og kompetanse blant sykepleiere, helsefagarbeidere og assistenter på sykehjem Tilla Landbakk 1. Amanuensis Anne Haugstvedt Professor Marit Graue Til alle respondenter på sykehjem Til ledelsen
DetaljerKvalitet i overføringer av eldre, hovedutfordringer og forslag til forbedringstiltak
Kvalitet i overføringer av eldre, hovedutfordringer og forslag til forbedringstiltak Marianne Storm Førsteamanuensis i helsevitenskap, Samfunnsvitenskapelig fakultet, Institutt for helsefag Universitetet
DetaljerKAP. 4. A VEDTAK ERFARINGER FRÅ RETTIGHETSSAKER OG TILSYNSSAKER
KAP. 4. A VEDTAK ERFARINGER FRÅ RETTIGHETSSAKER OG TILSYNSSAKER 28.01.2014 1 Samtykkekompetanse 2 3 Det er mange lag som kan hindre forståelse: PSYKISK LIDELSE SMERTER FEILKOMMUNIKASJON : NEI DET ER NORMALT!
DetaljerHvordan bruke de ulike metodene til å finne riktig miljøbehandling for den enkelte pasient.
Hvordan bruke de ulike metodene til å finne riktig miljøbehandling for den enkelte pasient. Erfaringer fra skjermet enhet på Tasta sykehjem i Stavanger v/ingebjørg Jordbrekk avd.spl. Tasta sykehjem Privat
DetaljerPrinsipper dokumentasjon av helsehjelp i EPJ. Sidsel R. Børmark,CRNA, PhD Teknologi og e-helse Regionalt senter for kliniske IKT-systemer RSKI
Prinsipper dokumentasjon av helsehjelp i EPJ Sidsel R. Børmark,CRNA, PhD Teknologi og e-helse Regionalt senter for kliniske IKT-systemer RSKI IKT løsninger/systemer i pasientforløpet HSØ EPJ Modernisering
DetaljerKvalitetsindikatorer til glede og besvær
Kvalitetsindikatorer til glede og besvær Bente Ødegård Kjøs Leder av Utviklingssenter for hjemmetjenester i Hedmark, Hamar kommune bente.kjos@hamar.kommune.no Jeg skal si noe om: Kvalitetsindikatorer generelt
Detaljer1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud
1. Seksjon Palliasjon - organisering November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Palliasjon er aktiv lindrende behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og
DetaljerSykepleie er bærebjelken i eldreomsorg!
Sykepleie er bærebjelken i eldreomsorg! Utviklingen i helsevesenet medfører større og nye krav til sykepleierens rolle og kompetanse 1 av 42 God virksom sykepleie utgjør en forskjell for pasienten! Vi
DetaljerÅlevemed diabetes et familieperspektiv. Etterutdanningskurs for barnesykepleiere. 2013 Anne Karin Måløy
Ålevemed diabetes et familieperspektiv Etterutdanningskurs for barnesykepleiere. 2013 Anne Karin Måløy Insulinmangel sykdom Diabetesforekomst i Norge Norge ligger i verdenstoppen når det gjelder forekomst
DetaljerGlemmen sykehjem, Fredrikstad. Handlingsplan FoU-avdelingen 2012
Glemmen sykehjem, Fredrikstad Handlingsplan FoU-avdelingen 2012 Innhold 1. Glemmen sykehjem Utviklingssenter for sykehjem i Østfold... 3 2. Visjon og hovedmål... 4 2.1 Visjon... 4 2.2. Hovedmål... 4 3.
DetaljerStafettloggen. Oslo 18. november 2015. Bedre tverrfaglig innsats. 24.11.2015 informasjon fra Haugesund kommune 1
Stafettloggen Bedre tverrfaglig innsats Oslo 18. november 2015 24.11.2015 informasjon fra Haugesund kommune 1 24.11.2015 informasjon fra Haugesund kommune 2 24.11.2015 informasjon fra Haugesund kommune
DetaljerKravspesifikasjon. Anskaffelse av farmasøytisk kompetanse til farmasøytiske tilsyn, legemiddelgjennomganger og rådgivning i Bærum Kommune
Vedlegg 1 BÆRUM KOMMUNE Kravspesifikasjon Anskaffelse av farmasøytisk kompetanse til farmasøytiske tilsyn, legemiddelgjennomganger og rådgivning i Bærum Kommune Websaknr. 15/60720 Innholdsfortegnelse 1.
Detaljer01.05.2012 17:57 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag, spesialisthelsetjenesten
Tjenester til eldre med hjerneslag, spesialisthelsetjenesten Publisert fra 12.11.2010 til 03.12.2010 32 respondenter (31 unike) 1. Hvor er du ansatt? 1 Geriatrisk avd UNN Tromsø 29,0 % 9 2 Slagenheten
DetaljerPasientsikkerhetskampanjen
Pasientsikkerhetskampanjen Riktig legemiddelbruk i hjemmetjenesten Erfaringer fra pilotprosjekt i hjemmebaserte tjenester Stavanger kommune Anne Gjengedal Sunde og Ane Horvei Andersen på vegne av prosjektgruppen
DetaljerHverdagsrehabilitering
Hverdagsrehabilitering Lengst mulig i eget liv i eget hjem Liv Sundseth Gruppeleder / ergoterapeut 27. oktober 2015 Bodø kommune 50.000 innbyggere By, landsbygd, øyer Bestiller utførermodell Helse og omsorgsavdeling,
DetaljerUtvikling gjennom kunnskap
Utvikling gjennom kunnskap Innhold 4 Hvem er vi? 6 Visjon 8 Organisering 10 Nettverksbygging 12 Læringsnettverk 14 ABC - opplæring 16 Prosjekter 18 Kompetanseutvikling Hvem er vi? Utviklingssenteret for
DetaljerDemens i sykehjem - Hvordan utvikle personsentrert omsorg? Anne Marie Mork Rokstad Stipendiat Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse
Demens i sykehjem - Hvordan utvikle personsentrert omsorg? Anne Marie Mork Rokstad Stipendiat Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Hva kjennetegner pasienter i norske sykehjem: Forekomst: 81
DetaljerPasient- og brukerrettet dokumentasjon - nettverkssamling 12.11.15. Camilla Gjellebæk Høgskolen i Østfold
Pasient- og brukerrettet dokumentasjon - nettverkssamling 12.11.15 Problemløsende tilnærming i kliniske vurderingsprosesser Hva noe er? Hva en ønsker å oppnå? Hvordan gå frem for å oppnå det ønskede (målet)?
DetaljerKunnskapshierarkiet- Hva betyr det for oss? Olav M. Linaker 2011
Kunnskapshierarkiet- Hva betyr det for oss? Olav M. Linaker 2011 1 Hva er forskning og kunnskap Forskning er å finne ny kunnskap på en troverdig måte Vi ser stadig forskningsresultater som spriker. SSRI
DetaljerAmbulerende team - sykehjem og åpen omsorg. Fagsykepleier Birgitte Torp Korttidsposten SØF
Ambulerende team - sykehjem og åpen omsorg Fagsykepleier Birgitte Torp Korttidsposten SØF Bakgrunnen Prosjekt mellom sykehuset og Fredrikstad kommune i 2005/2006. Utarbeidet metodebok og observasjonsskjema.
DetaljerInnhold. Forord... 11. 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14. 2 Hjemmesykepleie som fagområde... 23. 3 Pasientens hjem som arbeidsarena...
Innhold Forord... 11 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14 Den historiske utviklingen av hjemmesykepleien... 14 Fra familieomsorg til offentlig omsorg... 15 Økning i antall pasienter og ansatte...
DetaljerRegistreringspakke for bruk av. Livets siste dager Plan for lindring i livets sluttfase
Registreringspakke for bruk av Livets siste dager Plan for lindring i livets sluttfase HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Kompetansesenter i lindrende behandling INNHOLD I REGISTRERINGSPAKKEN
DetaljerErnæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018
1 Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018 Utarbeidet av Ernæringsrådet ved Oslo universitetssykehus HF 2 Bakgrunn Ernæringsstrategien for Oslo universitetssykehus HF (OUS) bygger på sykehusets
DetaljerAlle har vi noen minner
REMINISENS PROSJEKT Alle har vi noen minner VED TJÆRAHÅGEN BOFELLESKAP 2007 PROSJEKT ANSVARLIGE: LISBETH B. PETTERSEN ANN-MARIT TVERÅ LINE VENES MÅL MED PROSJEKTET: Vårt hovedmål var å sette reminisens
DetaljerAskim Indre Østfold Fremtidens helsetjenester. Samhandlingskonferansen 1.12.2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim
Askim Indre Østfold Fremtidens helsetjenester Samhandlingskonferansen 1.12.2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Helsehuset med akuttleger KAD i Indre Østfold Virtuell avdeling i Eidsberg og Askim Fremtidens
DetaljerBARNEDIABETESREGISTERET
BARNEDIABETESREGISTERET Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes NSF/ FFD Sykepleier Symposium 22. mars 2012 Prosjektkoordinator / diabetessykepleier i, Siv Janne Kummernes siku@uus.no
DetaljerPasientsikkerhetskampanjen Riktig legemiddelbruk i sykehjem. Kari Sunnevåg 6. juni 2013
Pasientsikkerhetskampanjen Riktig legemiddelbruk i sykehjem Kari Sunnevåg 6. juni 2013 Innsatsområder www.pasientsikkerhetskampanjen.no Side 2 Målsettinger for kampanjen 1. Redusere antall pasientskader
DetaljerSamleskjema for artikler
Samleskjema for artikler Artikkel nr. Metode Resultater Årstall Studiedesign Utvalg/størrelse Intervensjon Kommentarer Funn Konklusjon Relevans/overføringsverdi Voksne med risiko for fall. 1 2013 Nasjonalt
DetaljerSamstemming av legemiddellister. Definisjon
Samstemming av legemiddellister Definisjon Legemiddelsamstemming er en metode der helsepersonell i samarbeid med pasienten skal sikre overføring av korrekt informasjon om pasientens aktuelle legemiddelbruk.
DetaljerStor%ngsmelding 26 Frem%dens primærhelsetjeneste nærhet og helhet Se5 med fastlegenes øyne
Stor%ngsmelding 26 Frem%dens primærhelsetjeneste nærhet og helhet Se5 med fastlegenes øyne U3ordringsbildet Flere brukere med mer komplekse behov Bærekra?u@ordringer Brukerrollen Opplæring Fragmentering
DetaljerRiktig legemiddelbruk i sykehjem, Østfold
Omsorgsentre Nord (Glemmen, Rolvsøy og Smedbakken sykehjem) Prosjektrapport - Juni- 2014 Riktig legemiddelbruk i sykehjem, Østfold Læringsnettverk i forbedringsarbeid OMSORG KVALITET GLEDE 1 Innhold Læringsnettverk
DetaljerRiktig legemiddelbruk i sykehjem og hjemmetjenester
Riktig legemiddelbruk i sykehjem og hjemmetjenester Fagrådgiver Line Hurup Thomsen, Utviklingssenteret for sykehjem og hjemmebaserte tjenester Rogaland I trygge hender 24-7 Nasjonalt pasientsikkerhetsprogram
DetaljerFLERE BLIR BEDRE. Anne Lyngroth prosjektleder i Østre Agder
FLERE BLIR BEDRE Anne Lyngroth prosjektleder i Østre Agder Fra livsglede til pasientforløp Østre Agder Harry Svendsens suksesskriterier 1. Møtepunkt hver mnd. ordførere, rådmenn og helse og omsorgsledere
DetaljerSluttrapport: Den siste fasen av livet
Sluttrapport: Den siste fasen av livet Prosjektnummer: 2012/3/0360 Hvordan mennesker dør, forblir som viktige minner hos dem som lever videre. Både av hensyn til dem og til pasienten, er det vår oppgave
Detaljer3.0 Underveis i løpet... 5. 4.0 Ved målstreken... 10
Innhold: 1.0 Innledning... 2 2.0 På startlinjen... 3 3.0 Underveis i løpet... 5 4.0 Ved målstreken... 10 Kilder:... 11 1 1.0 Innledning Jeg småløp opp trappetrinnene til sykehjemsavdelingen jeg hadde praksis.
DetaljerKompetansebygging og fagledelse, en stor utfordring
Enhetsleder Birgit Reisch, Øya helsehus Kompetansebygging og fagledelse, en stor utfordring Foto: Geir Hageskal ALENE ELLER FLERE SAMMEN? Hvordan er det å arbeide ved ei avdeling med mange sykepleiere
DetaljerKvalitetsforbedring i Kunnskapssenteret Metoder og verktøy. Marie Brudvik, seniorrådgiver
Kvalitetsforbedring i Kunnskapssenteret Metoder og verktøy Marie Brudvik, seniorrådgiver Hva er Kunnskapssenteret Hva er bakgrunnen for Seksjon for kvalitetsforbedring og hvordan jobber vi? Modell for
DetaljerSamhandlingsreformen i Follo
Samhandlingsreformen i Follo Øyeblikkelig hjelp døgntilbud utredningsfasen Fylkesmannens helsekonferanse 2012 Prosjektleder Ingvild Belck-Olsen Ansvarsforhold Prosjekteier: Follorådet Styringsgruppe Rådmannskollegiet
DetaljerDepresjon hos sykehjemspasienter. Diagnostikk og behandling av depresjon ved Fjeldberg sykehjem.
Depresjon hos sykehjemspasienter Diagnostikk og behandling av depresjon ved Fjeldberg sykehjem. Fjeldberg Sykehjem Et prosjekt for å bedre diagnostikk og behandling av depresjon ved Fjeldberg sykehjem.
DetaljerLæringsnettverk Riktig legemiddelbruk i sykehjem
Læringsnettverk Riktig legemiddelbruk i sykehjem Hva vet vi? Pasienter på langtidsplass i sykehjem; mange diagnoser, høyt antall medikamenter, 80 % har en kognitiv svikt. Helsetilsynet har funnet alvorlige
DetaljerSykepleien helsetjenestens hemmelige tjenester?
Sykepleien helsetjenestens hemmelige tjenester? Lederkonferansen Tromsø 28. 30.10.09. Arr. Landsgruppa for sykepleierledere Hanne Marit Bergland Fylkesleder NSF Troms Din kunnskap - pasientens sikkerhet
DetaljerPilotprosjekt reinnleggelser Bærum sykehus 2013/2014
Pilotprosjekt reinnleggelser Bærum sykehus 2013/2014 Mål for prosjektet Hovedmål: Redusere antall reinnleggelserfor pasienter innlagt med hjertesvikt Hvordan: Iverksette konkrete tiltak på sykehus og i
DetaljerFELLES ETIKK-KVELDER SYKEHUS/KOMMUNER. ÅSE INGEBORG BORGOS Kommuneoverlege/fastlege/ praksiskonsulent
FELLES ETIKK-KVELDER SYKEHUS/KOMMUNER ÅSE INGEBORG BORGOS Kommuneoverlege/fastlege/ praksiskonsulent FJ E L L R E G I O N E N Fjellregionen Utfordring: Antall yrkesaktive Antall eldre 5500 innb, 5,4%>80
DetaljerEngen Sykehjem USHT Hordaland. Tone Mellingen (Koordinator på Engen sykehjem) Kari Sunnevåg (Prosjektleder/registerer i Extranett)
Statusrapport Deltakende enhet: Engen Sykehjem USHT Hordaland Tallfestet mål: Se pkt 1. Gruppeleder: Måleansvarlig: Tone Mellingen (Koordinator på Engen sykehjem) Kari Sunnevåg (Prosjektleder/registerer
DetaljerBakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet
Utviklingsprosjekt: Implementering og effekt av å ta i bruk pasientforløp og kliniske retningslinjer. Nasjonalt topplederprogram Helle Schøyen Kull 14 Helse Stavanger 1 Bakgrunn og organisatorisk forankring
DetaljerGJENNOMBRUDDSPROSJEKT FOR SYKEHJEM. Seksjonsoverlege Paal Naalsund Geriatrisk seksjon Haraldsplass sykehus,bergen. 25/9-08
GJENNOMBRUDDSPROSJEKT FOR SYKEHJEM Seksjonsoverlege Paal Naalsund Geriatrisk seksjon Haraldsplass sykehus,bergen. 25/9-08 FORBEDRINGSOMRÅDER 1.Kvalitet på tjenester 2.Spesialavdelinger og spesialfunksjoner.
DetaljerLINDRENDE (PALLIATIV) BEHANDLING
Verdal kommune Informasjon LINDRENDE (PALLIATIV) BEHANDLING Tilbud til alvorlig syke og deres pårørende 1 Lindrende behandling vil si aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med kort forventet
DetaljerDiaFOTo. Telemedisinsk oppfølging av diabetes fotsår i primærhelsetjenesten en RCT. Marie Fjelde Hausken
DiaFOTo Telemedisinsk oppfølging av diabetes fotsår i primærhelsetjenesten en RCT Marie Fjelde Hausken Diabetesforum 30.oktober 2012 Helse Stavanger HF Diabetes Fotteam 3 dager pr. uke Mandag, tirsdag
DetaljerProsjekt - Sammen Om. Sykehuset Østfold - Ambulerende team Fredrikstad kommune Åpen omsorg Holmen. Helsetjenester til eldre - NSH konferanse 26.09.
Prosjekt - Sammen Om Sykehuset Østfold - Ambulerende team Fredrikstad kommune Åpen omsorg Holmen Sammen Om - 50 minutter Bakgrunn om prosjektet Prosjekt Sammen Om Legevisitt for hjemmeboende Gevinstrealisering
DetaljerGlemmen sykehjem USH Østfold. Nettverkssamling Senter for omsorgsforskning Gjøvik 11. februar 2010
Glemmen sykehjem USH Østfold Nettverkssamling Senter for omsorgsforskning Gjøvik 11. februar 2010 Prosjekter 1. Initiere og igangsette tiltaksplanen Liverpool Care Pathway (LCP) i livets sluttfase på sykehjem
DetaljerUtfordringer i overføring av behandler- og omsorgsansvar i et pasientforløp. Reinnleggelser et samhandlingsparameter
Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Utfordringer i overføring av behandler-
DetaljerHvordan lage gode pakkeforløp når evidensgrunnlaget er uklart?
Hvordan lage gode pakkeforløp når evidensgrunnlaget er uklart? Erfaringer med arbeid med pakkeforløp i psykisk helsevern Christine Bull Bringager Overlege PhD Nydalen DPS, OUS Et pakkeforløp er et helhetlig,
DetaljerBidrar læringsnettverk til implementering av kunnskapsbasert praksis?
Rapport publisert 03.04.2017 SYKEPLEIEDOKUMENTASJON I LÆRINGSNETTVERK Bidrar læringsnettverk til implementering av kunnskapsbasert praksis? Hilde Merete Johansson Utviklingssenter for sykehjem i Nordland
DetaljerSted (gjelder alle samlinger): Fylkesmannen i Oppland, Gudbrandsdalsvegen 186, 2819 Lillehammer.
Utviklingssenteret for sykehjem og hjemmetjenester i Oppland, i samarbeid med Fylkesmannen og Pasientsikkerhetsprogrammet inviterer alle kommuner i Oppland til deltakelse i to læringsnettverk med ulike
DetaljerKunnskapsbasert praksis - eksempler på hvordan vi kan holde oss faglig oppdatert
Kunnskapsbasert praksis - eksempler på hvordan vi kan holde oss faglig oppdatert Nina Rydland Olsen Stipendiat Senter for kunnskapsbasert praksis Høgskolen i Bergen Nina Rydland Olsen Kunnskapsbasert praksis
DetaljerSlagbehandlingskjeden Trondheim
Slagbehandlingskjeden Trondheim Samhandling i praksis NSH-konferansen 2006. Hild Fjærtoft Ett års oppfølging av 320 pasienter med akutt hjerneslag. En klinisk randomisert studie Et samhandlingsprosjekt
DetaljerSak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland
Høgskolen i Bodø Saksnummer: Møtedato: Styret 103/10 16.12.2010 Arkivreferanse: 2010/2058/ Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland Behandling: Vedtak: 1. Styret for Høgskolen i Bodø vedtar
DetaljerTAKK. Veiledere 1. amanuensis Anne Haugstvedt og professor Marit Graue. Til alle respondenter på sykehjem. Til ledelsen på sykehjem
DIABETES I SYKEHJEM TAKK BAKGRUNN Kunnskap og kompetanse blant sykepleiere, helsefagarbeidere og assistenter på sykehjem Oslo, 17.11.16 Tilla Landbakk Veiledere 1. amanuensis Anne Haugstvedt og professor
DetaljerRapport. Demensomsorgens ABC Utviklingssenter for sykehjem og. hjemmetjenester (USHT) i Hordaland 2011 - April 2015. Demensomsorgens ABC
Rapport Demensomsorgens ABC Demensomsorgens ABC Utviklingssenter for sykehjem og Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester hjemmetjenester (USHT) i Hordaland 2011 - (USHT) i Hordaland 2011-2015
DetaljerØkt KOLS kompetanse. Lena Marie Haukom Prosjekt og e-læringskoordinator ved Sørlandet sykehus HF
Økt KOLS kompetanse Lena Marie Haukom Prosjekt og e-læringskoordinator ved Sørlandet sykehus HF Behov for økt KOLS kompetanse 250 000-300 000 nordmenn har KOLS i dag Pasientgruppen er økende KOLS forverring
DetaljerDet er frivillig å delta i spørreundersøkelsen, ingen skal vite hvem som svarer hva, og derfor skal du ikke skrive navnet ditt på skjemaet.
7 Vedlegg 4 Spørreskjema for elever - norskfaget Spørsmålene handler om forhold som er viktig for din læring. Det er ingen rette eller gale svar. Vi vil bare vite hvordan du opplever situasjonen på din
Detaljer