SYKEPLEIEDOKUMENTASJON-

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SYKEPLEIEDOKUMENTASJON-"

Transkript

1 SYKEPLEIEDOKUMENTASJON- ET PROSJEKT I UTVIKLINGSSENTER FOR SYKEHJEM I NORDLAND I VED PROSJEKTLEDER HILDE M. JOHANSSON HØSTKONFERANSEN I BODØ 8. oktober 2014

2 HVORFOR DOKUMENTERE SYKEPLEIE? For at pasienter skal sikres en god behandling og oppfølging er det viktig at dokumentasjonen og dokumentasjonsrutinene er av god kvalitet. Den sykepleiefaglige dokumentasjon skal gjenspeile observasjoner, vurderinger, beslutninger og handlinger og må til enhver tid være ajourført (Heggdal 2006)

3 SYKEPLEIEDOKUMENTASJON Synliggjør våre faglige vurderinger Tydeliggjør hva sykepleie er Synliggjør klinisk erfaringskunnskap

4 SYKEPLEIEDOKUMENTASJON Bidrar til å sikre kvalitet og kontinuitet i pleien Beskriver vurderinger og tiltak vi iverksetter Bidrar til å bedømme virkning og kvalitet på pleie og behandling som gis Hvilket kvalitetsmål har vi? Følger vi normgivende retningslinjer?

5 BAKGRUNN Utviklingssenter for sykehjem (USH) i Nordland og samarbeidende utdanningsinstitusjoner fikk i 2011 en direkte oppfordring om å bidra til økt fokus på dokumentasjon av sykepleie Oppfordringen kom fra Fylkesmannen i Nordland ved representant i Utviklingssenterets Fag- og samarbeidsråd Fylkesmannens erfaringer fra tilsynsbesøk var mangelfull dokumentasjon på individuell og planlagt sykepleie i institusjoner i Nordland fylke og det ble presisert at det er viktig å fokusere på lovkravene i forhold til dokumentasjonsplikten

6 PROSJEKTET- gjennomføring Prosjektet ble gjennomført på Alstahaug sykehjem i perioden og Hilde Johansson har vært prosjektleder i 15 %. Finansiert av Fylkesmannen i Nordland og samarbeidsmidler fra HiNe. Prosjektet har hatt en tverrfaglig prosjektgruppe: Thor Bredvold, sykehjemslege på Alstahaug sykehjem Anita Vean, ledende avd.spl på Alstahaug sykehjem Turid Aaker og Tone Nyland, sykepleiere i hjemmetjenesten i Alstahaug Linda Lysfjord og Stig Sivertsen, Høgskolen i Nesna Øyvind Christiansen, Universitetet i Nordland, avd. Rana Mette Johnsen, samhandlingskoordinator i Alstahaug Åse Albertsen, sykepleier ved Helgelandssykehuset Ellen Mogård Larsen, Utviklingssenter for sykehjem i Nordland

7 NESTEN HELE PROSJEKTGRUPPA

8 PROSJEKTSTART I samarbeid med leder for USH i Nordland, Ellen Mogård Larsen, og leder for Senter for omsorgsforskning i Nord-Norge, Anne Serine Fottland, ble det utarbeidet og distribuert et spørreskjema for ansatte sykepleiere i hjemmetjeneste (10 stk) og sykehjem (17 stk) i Alstahaug kommune høsten Spørreundersøkelsen var delt inn i emner i forhold til: Selvstendighet og trygghet i sykepleierollen Planlagt sykepleie i forhold til grunnleggende behov Organisering og tilrettelegging Verktøy

9 SPØRRESKJEMA - RESULTATER Svarprosent på sykehjemmet var 73,3 % og 58,3 % i hjemmetjenesten. Det fremgikk av resultatene at: Sykepleiedokumentasjon har en sentral plass i sykepleien, men at det ikke er nok tid til dokumentasjon og at den ville blitt bedre med avsatt tid Sykepleiere på sykehjemmet bruker mer tid på dokumentasjon enn sykepleierne i hjemmesykepleien Det ikke er tydelig hvem som har ansvar for nye pasienter og hvem som har ansvar for oppfølging av tiltaks- og pleieplan. Dette kan kanskje tyde på at manglende eller dårlig organisering av arbeidet Sykepleierne ga uttrykk for opplæringsbehov og informantene i hjemmesykepleien uttrykte et større behov for opplæring enn sykepleiere på sykehjemmet

10 SPØRRESKJEMA RESULTATER Forslag til kvalitetsforbedrende tiltak: Opplæring - helt fra grunnleggende til mer avansert Bedre IT-utstyr Mer opplæring, kurs og veiledning i pleieplanskriving og bruk av Cos-Doc som verktøy for dokumentasjon Bedre tid og avsatt tid på hver vakt Møteplikt på opplæring og oppdateringer Arbeidsro - borte fra daglig aktivitet i avdelingen og støy på vaktrommet

11 OPPLÆRING SYKEPLEIERE (VÅR 2013) Samarbeid med HiNe, USH, systemansvarlig og prosjektleder 3 timers kursdag x 2 (2 grupper): Bakgrunn for prosjektet Sykepleiedokumentasjon- teori med eksempler fra praksis Gruppearbeid- case Framlegg i fellesskap på storskjerm Samarbeid med ledende avd.spl og prosjektleder 1,5 timers internundervisning x 8 (4 grupper): Videre jobb med case Opprette tiltaks- og pleieplan Ernæringsstatus Smertekartleggingsskjema IPLOS Ulike typer registreringer ut fra gruppens behov

12 OPPLÆRING- HJELPEPLEIERE O.L. (HØST 2013) 1 times internundervisning x 5 (samme tema 2 ganger) Fem ulike områder innen dokumentasjonsrutiner i journal var fokus på undervisningen (etter gruppenes behov) Deltakerne løftet fram ulike problemstillinger og løsninger innenfor disse fem områdene Interaktiv undervisning med journal på storskjerm

13 RESULTATER ALSTAHAUG SYKEHJEM Kvaliteten- vanskelig å måle, men synes å ha blitt bedre Ansatte samarbeider i større grad ved utarbeidelse av tiltaks- og pleieplaner og annen dokumentasjon Ansatte har fått økt forståelse for dokumentasjonsplikten Alle pasienter har: Tiltaks- og pleieplaner Ernæringsjournal Oppdaterte IPLOS- registreringer Strukturerte legemiddelgjennomganger Årskontroller

14 TILTAK ALSTAHAUG SYKEHJEM På bakgrunn av resultatene fra spørreundersøkelsen har ledelsen ved Alstahaug sykehjem satt i verk flere tiltak: Arbeidsstasjon er nylig installert utenom vaktrom slik at ansatte, studenter og elever får ro i skrivearbeid Èn sykepleier har fått ansvaret for utarbeidelse av prosedyrer/rutiner innenfor flere områder. Sykepleiedokumentasjon er implementert i disse prosedyrene/rutinene Delvis avsatt ukentlig tid til sykepleiedokumentasjon

15 VEIEN VIDERE Iverksettelse av elektronisk arbeidsplan i løpet av våren 2015 for å organisere/strukturere planlagte sykepleieroppgaver og implementere gjeldende prosedyrer og rutiner. Bruk av arbeidsplan i CosDoc kan bidra til å tydeliggjøre ansvar og ansvarsfordeling mellom yrkesgruppene. Dette vil sannsynligvis bidra til å sikre kvalitet og kontinuitet av den planlagte individuelle sykepleie som gis til pasientene. Økt fokus på tverrfaglig samarbeid ved utarbeidelse av tiltaks- og pleieplaner og når behandlingsmål skal settes Økt fokus på involvering og samarbeid med pasienter og deres pårørende gjennom samtaler og jevnlige pårørendemøter Avsatt tid til sykepleiedokumentasjon Kontinuerlig opplæring i sykepleiedokumentasjon ved behov

16 BAKGRUNN FOR MASTERGRADSOPPGAVE Dokumentasjonsrutiner: Fylkesmannen i Nordland har avdekket manglende dokumentasjonsrutiner ved tilsynsbesøk på sykehjem Utviklingssenter for sykehjem i Nordland har pågående prosjekt om dokumentasjonsrutiner generelt Bruke mastergradsoppgaven til å studere dokumentasjonsrutiner på diabetes spesielt Eldre i sykehjem: Varierende forekomst av diabetes Mange diagnoser Kognitiv svikt i varierende grad Nasjonale kliniske retningslinjer omtaler i liten grad de spesielle utfordringer knyttet til diabetes hos de sykeste eldre Lite fokus i forskning

17 MASTERGRADSOPPGAVE KNYTTET TIL SYKEPLEIEDOKUMENTASJON Diabetesrelaterte dokumentasjonsrutiner på sykehjemmene i alle fire HALD- kommuner Gjennomført i perioden november februar 2014 Førmåling Undervisning til 2 sykehjem Ettermåling Oppgaveskriving vår og høst 2014 Undervisning til 2 sykehjem i september 2014 Artikkel søkes publisert i 2015

18 DIABETES- RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING OG OPPFØLGING Nasjonale kliniske retningslinjer. Diabetesforebygging, diagnostikk og behandling (2009) Kunnskapsbasert fagprosedyre: Diabetes i sykehjem (Hølleland 2011) International Diabetes Federation (IDF)- egne internasjonale retningslinjer for behandling av diabetes hos eldre (Sinclair 2013)

19 Diabetes- kontroller Kartlegging av risiko for og eventuelle tegn til makro- og mikrovaskulære komplikasjoner Vurdering av symptomer på senkomplikasjoner Risiko for komplikasjoner: Blodprøver (lipider, HbA1c, kreatinin m.m.) urinprøve, BT, fotkontroll Øyelege Vektregistrering Inspeksjon av injeksjonssteder Kartlegging av psykisk helse Justering av behandlingsmål

20 Diabetes hos eldre Hos eldre må man vurdere behandlingsmålene i relasjon til forventet levealder og livskvalitet. Det er viktig å definere/vurdere måloppnåelse på individuelle behandlingsmål Dette inkluderer mål for blodsukker, hva aksepterer vi hos hver enkelt pasient? (Helsedirektoratet, 2009) Noe som løftes fram som helt vesentlig i alle retningslinjer for behandling og oppfølging av diabetes er det å sette klare mål for behandlingen Blodsukker og HbA1c er sentrale indikatorer på behandlingsresultater HbA1c er et svært sentralt mål for blodsukkerreguleringen hos pasienter med diabetes HbA1c er et diagnostisk verktøy

21 Diabetes i sykehjem Det er legens oppgave, i samråd med pasient og pleiepersonalet, å legge en plan for rutinemessige blodsukkermålinger hos hver enkelt beboer med diabetes. Behovet for slike planlagte målinger vil variere mye.

22 Diabetes i sykehjem God blodsukkerregulering innebærer en minimalisering av symptomer på hypo- og hyperglykemi i hverdagen. Hos eldre kan symptomer både på hypo- og hyperglykemi forveksles med symptomer som også kan forbindes med aldersrelaterte symptomer og kognitiv svekkelse. Ved å måle blodsukker og HbA1c etter faste rutiner vil man kunne identifisere hva som er problemet og på denne måten redusere risikoen for mer alvorlig hypoog hyperglykemi.

23 Diabetes i sykehjem Behandlingsmål, behandlings- og pleieplaner bør utarbeides tverrfaglig. Det er spesielt viktig å ha fokus på og rapportere om: Blodsukkerverdier Ernæring Fysisk aktivitet Daglig fotstell og gode sko Fall og beinbrudd (osteoporose) Polyfarmasi Akutte tilstander Behandlingsplanene må evalueres jevnlig for å oppnå best mulig kvalitet og effekt av tiltakene i ft diabetes.

24 Diabetes i sykehjem- prevalens Internasjonalt viser studier store variasjoner i prevalensen av diabetes blant eldre i sykehjem, fra 8,4 % til 53 % (Garcia & Brown 2011) I forbindelse med fagprosedyren: Diabetes i sykehjem (Hølleland 2011), ble det i prosjektperioden gjennomført en måling av prevalens av diabetes på fire sykehjem i Bergen kommune. Disse målingene viste en varierende prevalens på mellom 8,8 % og 23,3 % Målinger i denne studien viste en prevalens mellom 9 % og 27 % Sammenlignet ser vi at prevalensen av diabetes i sykehjem er varierende både nasjonalt og internasjonalt, men at prevalens i denne studien og i Bergen ligger noe lavere enn internasjonalt

25 Diabetesrelaterte dokumentasjonsrutinerhensikt og problemstilling Vi ville i studien fokusere spesielt på dokumentasjonsrutiner knyttet til behandlingen og oppfølgingen av blodsukkerreguleringen til pasienter med diabetes på fire sykehjem i Nordland. Følgende forskningsspørsmål ble stilt i studien: Er diabetesrelaterte dokumentasjonsrutiner på sykehjem i tråd med god forskning og kliniske retningslinjer? Vil undervisning som intervensjon til sykepleiere gi effekt på kvaliteten av diabetesrelaterte dokumentasjonsrutiner?

26 METODE En kontrollert intervensjonsstudie uten randomisering, det vil si et kvasieksperimentelt design. Studiens utvalg ble ikke tilfeldig trukket, men studien inkluderer en intervensjonsgruppe og en kontrollgruppe, samt gjennomføring av før- og ettermåling (Polit & Beck 2012) To sykehjem deltar i studiens intervensjon (loddtrekning) To sykehjem deltar som kontrollsykehjem (loddtrekning) Før- og ettermålingene ble gjennomført som en klinisk audit av diabetesrelatert dokumentasjon i elektroniske pasientjournaler ved hvert av sykehjemmene Førmåling kartlegging av her og nå situasjon på sykehjem 1,2,3 og 4 (november 2013) Undervisning på sykehjem 2 og 3 (desember 2013) Effektmåling på sykehjem 1,2,3 og 4 (januar-februar 2014)

27 Klinisk audit sirkel (Borbasi m.fl. 2010)

28 Kriterier og standard for blodsukkerregulering Kriterier Standard Referanse Kriterie 1 Alle pasienter har rutiner for blodsukkermåling nedtegnet i sin elektroniske journal Kriterie 2 Alle pasienter har individuelle behandlingsmål for HbA1c nedtegnet i sin elektroniske pasientjournal Kriterie 3 Alle pasienter får målt HbA1c minimum hver 6.måned 100 % 100 % 100 % (Helsedirektoratet 2009) (Sinclair 2013) (Hølleland 2011) (Helsedirektoratet 2009) (Sinclair 2013) (Hølleland 2011) (Helsedirektoratet 2009) (Sinclair 2013) (Hølleland 2011)

29 UTVALG ELEKTRONISKE PASIENTJOURNALER (EPJ) Antall pasienter totalt Antall pasienter med diabetes - førmåling Sykehjem Sykehjem Sykehjem Sykehjem Totalt Antall pasienter med diabetes - ettermåling

30 Antall pasienter totalt og med diabetes ved 4 sykehjem* Sykehjem 1-4 Antall pasienter totalt: 121 Førmåling: Antall journaler inkludert Totalt antall pasienter ( ) Sykehjem = kontrollsykehjem 5 (40) Sykehjem = intervensjonssykehjem 15 (81) Totalt: 20 (121) *Dette er antallet ved førmålingen Når det gjaldt utvalget relatert til før- og ettermålingene inkluderte vi elektroniske journaler til pasienter som hadde fast plass ved et av de fire sykehjemmene og som i tillegg hadde diagnosen diabetes registrert og/eller ble behandlet med blodsukkersenkende medikamenter.

31 UTVALG - SYKEPLEIERE INTERVENSJON: Sykehjem 2: 9 sykepleiere Sykehjem 3: 7 sykepleiere

32 DATAINNSAMLING Med utgangspunkt i studiens kriterier ble det utviklet et standardisert datainnsamlingsverktøy i samarbeid med DiaBEST forskningsgruppe ved Høgskolen i Bergen for innhenting av relevante opplysninger fra de elektroniske pasientjournaler. I tillegg til variabler direkte knyttet til kriteriene ble noen demografiske og sykdomsspesifikke tilleggsvariabler også inkluderte. Datainnsamlingsverktøyet ble benyttet til både før- og ettermåling. Datainnsamling relatert til førmåling ble gjennomført 3-5 uker før intervensjonen og ettermåling ble gjennomført 9-11 uker etter at intervensjonen var gjennomført.

33 RESULTATER FRA FØRMÅLING Gjennomført i uke 46 og resultatene er kun fra elektronisk pasientjournal Viser varierende prevalens av diabetes 9%- 27% Viser i stor grad rutiner for dokumentasjon av prøver og undersøkelser Viser i stor grad diagnose for diabetes, men ulik praksis for koding Viser stor grad av manglende rutiner for behandling og oppfølging

34 RESULTATER FRA ETTERMÅLING Vanskelig å finne målbar effekt av intervensjonen Er undervisning en lite egnet intervensjonsmetode for aktuell problemstilling? Hva kan være årsakene til manglende effekt?

35 Er det angitt mål for HbA1c i pasientens EPJ? Førmåling Ja Nei Total Sykehjem Sykehjem Sykehjem Sykehjem Totalt Er det angitt mål for HbA1c i pasientens EPJ? Effekt Ja Nei Total Sykehjem Sykehjem Sykehjem Sykehjem Total

36 Førmåling Er HbA1c måling registrert i EPJ i løpet av de siste 6 måneder? Ja Nei Total Sykehjem 1 Count % 66,7% 33,3% 100,0% Sykehjem 2 Count % 42,9% 57,1% 100,0% Sykehjem 3 Count % 0,0% 100,0% 100,0% Sykehjem 4 Count % 50,0% 50,0% 100,0% Total Count % 100%

37 ANDRE RESULTATER Resultater fra studiens førmåling viste at 15 av de 20 pasientene (75 %) i utvalget stod på blodsukkersenkende behandling. Av disse ble 9 (60 %) pasienter behandlet med blodsukkersenkende medikamenter, som kan gi hypoglykemi. Hypoglykemiske tilfeller og svingninger i blodsukker avdekkes ikke av en HbA1c-verdi De kunnskapsbaserte kliniske retningslinjer anbefaler derfor en kombinasjon av HbA1c-målinger og blodsukkermålinger for å oppnå best mulig blodsukkerkontroll (Helsedirektoratet 2009).

Retningslinje for behandling av diabetes hos eldre i sjukeheim

Retningslinje for behandling av diabetes hos eldre i sjukeheim Retningslinje for behandling av diabetes hos eldre i sjukeheim Presentasjon på Diabetesforum 23.4.2015 v/geir Hølleland, Endokrinolog, Førde Sentralsjukehus Tidlegare sjukeheimslege, Bergen kommune 2 Forord

Detaljer

Rett pasient på rett sted til rett tid

Rett pasient på rett sted til rett tid Rett pasient på rett sted til rett tid Hvordan forebygge unødige innleggelser og uverdige pasientforflytninger internt i kommunen og fra Drammen kommune til Drammen sykehus? Samarbeidsprosjekt mellom:

Detaljer

Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen. Pasient og brukerrettighetsloven kapittel 4 A

Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen. Pasient og brukerrettighetsloven kapittel 4 A Bergen kommune Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen. Pasient og brukerrettighetsloven kapittel 4 A Prosedyre for Gullstøltunet sykehjem Internkontroll Gullstøltunet

Detaljer

08.02. Andel pasienter hvor det er dokumentert utført tverrfaglig strukturert legemiddelgjennomgang (LMG)

08.02. Andel pasienter hvor det er dokumentert utført tverrfaglig strukturert legemiddelgjennomgang (LMG) Måledokument Samstemming av legemiddellister og riktig legemiddelbruk i hjemmetjenesten Måledokumentet er tilpasset bruk i hjemmetjenesten. Prosesser for innsatsområdet samstemming av legemiddellister

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Videreutdanning i diabetessykepleie Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Videreutdanning er et tilrettelagt deltidsstudium på 15 studiepoeng over to semestre. Bakgrunn for

Detaljer

I Trygge Hender på Rokilde

I Trygge Hender på Rokilde I Trygge Hender på Rokilde Rokilde sykehjem i Kristiansund Utviklingssenter for sykehjem i Møre og Romsdal 70 pasienter fordelt på 4 etasjer Pilotavdeling: Somatisk sykehjemsavdeling 17 langtidspasienter

Detaljer

Måledokument Samstemming av legemiddellister og riktig legemiddelbruk i hjemmetjenesten

Måledokument Samstemming av legemiddellister og riktig legemiddelbruk i hjemmetjenesten Måledokument Samstemming av legemiddellister og riktig legemiddelbruk i hjemmetjenesten Måledokumentet er tilpasset bruk i hjemmetjenesten. Prosesser for innsatsområdet samstemming av legemiddellister

Detaljer

Engen Sykehjem USHT Hordaland. Tone Mellingen (Koordinator på Engen sykehjem) Kari Sunnevåg (Prosjektleder/registrerer i Extranett)

Engen Sykehjem USHT Hordaland. Tone Mellingen (Koordinator på Engen sykehjem) Kari Sunnevåg (Prosjektleder/registrerer i Extranett) Sluttrapport Deltakende enhet: Engen Sykehjem USHT Hordaland Tallfestet mål: 5 Gruppeleder: Måleansvarlig: Gruppemedlemmer: Veileder: Tone Mellingen (Koordinator på Engen sykehjem) Kari Sunnevåg (Prosjektleder/registrerer

Detaljer

Praksis i sykehjem 3.studieår presentasjon og erfaringer med veiledningsmodell

Praksis i sykehjem 3.studieår presentasjon og erfaringer med veiledningsmodell Praksis i sykehjem 3.studieår presentasjon og erfaringer med veiledningsmodell Fremlegg på fagdag læringsarena 25.11.10 Ragnhild Flittie Onstad Høgskolelektor ved Høgskolen i Akershus Emne 7B: sykehjem/rehabilitering

Detaljer

KAP. 4. A VEDTAK ERFARINGER FRÅ RETTIGHETSSAKER OG TILSYNSSAKER

KAP. 4. A VEDTAK ERFARINGER FRÅ RETTIGHETSSAKER OG TILSYNSSAKER KAP. 4. A VEDTAK ERFARINGER FRÅ RETTIGHETSSAKER OG TILSYNSSAKER 28.01.2014 1 Samtykkekompetanse 2 3 Det er mange lag som kan hindre forståelse: PSYKISK LIDELSE SMERTER FEILKOMMUNIKASJON : NEI DET ER NORMALT!

Detaljer

Erfaringer fra Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester - Utvikling gjennom kunnskap

Erfaringer fra Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester - Utvikling gjennom kunnskap Erfaringer fra Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester - Utvikling gjennom kunnskap Agenda Hva er USHT? Visjon og mål USHT Vestfold Organisering Satsingsområder Noen utvalgte prosjekter Utvikling

Detaljer

Statusrapport TRUST. Tiltak for Regional Utvikling av SamhandlingsTjenester

Statusrapport TRUST. Tiltak for Regional Utvikling av SamhandlingsTjenester Statusrapport TRUST Tiltak for Regional Utvikling av SamhandlingsTjenester 1. juni 2011 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNHOLDSFORTEGNELSE... 1 2 INNLEDNING... 2 3 STATUS... 2 3.1 KOM-UT SENGENE... 2 3.2 FELLES

Detaljer

Forskningsresultatenes betydning for den kommunale hverdag.

Forskningsresultatenes betydning for den kommunale hverdag. Forskningsresultatenes betydning for den kommunale hverdag. Regionalt helseprosjekt Valdres 16.01.12 Målfrid Schiager Haugtun Utviklingssenter for sykehjem i Oppland Målfrid Sciager 16.1.12 og bedre skal

Detaljer

Fra medikamentskrin til LCP og

Fra medikamentskrin til LCP og Fra medikamentskrin til LCP og håndbok. i lindring Et pilotprosjekt i Hol Kommune i samarbeid med Utviklingssenteret for sjukeheimar i Buskerud 2014-2015 Prosjektleiar Rita O. Nestegard Innhold: Medikamentskrin

Detaljer

Sykepleie er bærebjelken i eldreomsorg!

Sykepleie er bærebjelken i eldreomsorg! Sykepleie er bærebjelken i eldreomsorg! Utviklingen i helsevesenet medfører større og nye krav til sykepleierens rolle og kompetanse 1 av 42 God virksom sykepleie utgjør en forskjell for pasienten! Vi

Detaljer

Rapport publisert 19.12.2014. Modell for gjennomføring av samtykkevurderinger i hjemmetjenesten

Rapport publisert 19.12.2014. Modell for gjennomføring av samtykkevurderinger i hjemmetjenesten Rapport publisert 19.12.2014 Modell for gjennomføring av samtykkevurderinger i hjemmetjenesten 1 Innhold 1. Bakgrunn... 4 2. Åssiden helse- og omsorgsdistrikt... 4 3. Modell for samtykkevurdering.... 5

Detaljer

Om FoU-arbeid og pådriverrollen Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenesten

Om FoU-arbeid og pådriverrollen Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenesten Om FoU-arbeid og pådriverrollen Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenesten Gro Anita Fosse Prosjektleder Fagkoordinator velferdsteknologi 05.03. 2015 Om å være pådriver..en pådriver går foran og

Detaljer

Samlerapport etter tilsyn med legemiddelbehandling i sykehjem

Samlerapport etter tilsyn med legemiddelbehandling i sykehjem Helsetilsynet i Sør-Trøndelag Samlerapport etter tilsyn med legemiddelbehandling i sykehjem 2008 Tilsynet ble gjennomført over to dager i tre kommuner/sykehjem i perioden 3. juni til 24. juni 2008 1 Innhold:

Detaljer

Riktig legemiddelbruk i sykehjem, Østfold

Riktig legemiddelbruk i sykehjem, Østfold Omsorgsentre Nord (Glemmen, Rolvsøy og Smedbakken sykehjem) Prosjektrapport - Juni- 2014 Riktig legemiddelbruk i sykehjem, Østfold Læringsnettverk i forbedringsarbeid OMSORG KVALITET GLEDE 1 Innhold Læringsnettverk

Detaljer

Kvalitet i overføringer av eldre, hovedutfordringer og forslag til forbedringstiltak

Kvalitet i overføringer av eldre, hovedutfordringer og forslag til forbedringstiltak Kvalitet i overføringer av eldre, hovedutfordringer og forslag til forbedringstiltak Marianne Storm Førsteamanuensis i helsevitenskap, Samfunnsvitenskapelig fakultet, Institutt for helsefag Universitetet

Detaljer

Pasientsikkerhetskampanjen Riktig legemiddelbruk i sykehjem. Kari Sunnevåg 6. juni 2013

Pasientsikkerhetskampanjen Riktig legemiddelbruk i sykehjem. Kari Sunnevåg 6. juni 2013 Pasientsikkerhetskampanjen Riktig legemiddelbruk i sykehjem Kari Sunnevåg 6. juni 2013 Innsatsområder www.pasientsikkerhetskampanjen.no Side 2 Målsettinger for kampanjen 1. Redusere antall pasientskader

Detaljer

Kunnskap og kompetanse blant sykepleiere, helsefagarbeidere og assistenter på sykehjem. Tilla Landbakk

Kunnskap og kompetanse blant sykepleiere, helsefagarbeidere og assistenter på sykehjem. Tilla Landbakk Kunnskap og kompetanse blant sykepleiere, helsefagarbeidere og assistenter på sykehjem Tilla Landbakk 1. Amanuensis Anne Haugstvedt Professor Marit Graue Til alle respondenter på sykehjem Til ledelsen

Detaljer

Elektronisk pasientjournal i pleie- og omsorgstjenesten

Elektronisk pasientjournal i pleie- og omsorgstjenesten Elektronisk pasientjournal i pleie- og omsorgstjenesten Status, utfordringer, behov Oslo, Kirsten Petersen Agenda Bakgrunn, oppdrag og metode Innhold og bruksområder Klinisk dokumentasjon Pasientadministrasjon

Detaljer

Tone Skjervold Sæther Heidi Hjelsvold Bjørgvik

Tone Skjervold Sæther Heidi Hjelsvold Bjørgvik Tone Skjervold Sæther Heidi Hjelsvold Bjørgvik Utviklingssenter for hjemmetjenester Stjørdal kommune ble i 2009 utnevnt til utviklingssenter for hjemmetjenester, Nord Trøndelag Det ble tilført midler fra

Detaljer

ORTOGERIATRIEN PÅ HARALDSPLASS

ORTOGERIATRIEN PÅ HARALDSPLASS ORTOGERIATRIEN PÅ HARALDSPLASS Paal Naalsund Seksjonsoverlege geriatrisk seksjon Medisinsk klinikk Haraldsplass 6/6-13 Kir G, Haraldsplass Diakonale Sykehus Mangler evnen til å klare minst en ADL 80% 1

Detaljer

Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten

Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten Bakgrunn: Lørenskog sykehjem: Søkt om midler i 2009, oppstart høsten 2010 Aurskog sykehjem: Søkt om midler i 2011, oppstart våren 2011 Gjerdrum

Detaljer

Legemiddelbruk. Bare en liten pille? Legemiddelbruk hos eldre. Legemiddelbruk. Effekter av legemidler hos eldre: Egen opplevelse av legemidlene:

Legemiddelbruk. Bare en liten pille? Legemiddelbruk hos eldre. Legemiddelbruk. Effekter av legemidler hos eldre: Egen opplevelse av legemidlene: Bare en liten pille? En undersøkelse om eldres egne opplevelser av hverdagen med legemidler Molde, 10.5.2010 Lars André Olsen Legemiddelbruk Antall faste legemidler per døgn 4 legemidler per døgn 2 personer

Detaljer

FLERE BLIR BEDRE. Anne Lyngroth prosjektleder i Østre Agder

FLERE BLIR BEDRE. Anne Lyngroth prosjektleder i Østre Agder FLERE BLIR BEDRE Anne Lyngroth prosjektleder i Østre Agder Fra livsglede til pasientforløp Østre Agder Harry Svendsens suksesskriterier 1. Møtepunkt hver mnd. ordførere, rådmenn og helse og omsorgsledere

Detaljer

AKUTT FUNKSJONSSVIKT

AKUTT FUNKSJONSSVIKT AKUTT FUNKSJONSSVIKT Fra idé til prosedyre Brynjar Fure, geriater og nevrolog Forskningsleder, Seksjon for spesialisthelsetjenesten, Kunnskapssenteret Overlege dr med, Geriatrisk avdeling, Oslo universitetssykehus

Detaljer

Erfaringer med implementering av pasientsikkerhetstiltak i sykehjem i Hordaland. kari.sunnevag@bergen.kommune.no

Erfaringer med implementering av pasientsikkerhetstiltak i sykehjem i Hordaland. kari.sunnevag@bergen.kommune.no Erfaringer med implementering av pasientsikkerhetstiltak i sykehjem i Hordaland kari.sunnevag@bergen.kommune.no Tilsyn, rapporter og veiledere Innsatsområder Hva lærer deltakerne på læringsnettverk?

Detaljer

Engen Sykehjem USHT Hordaland. Tone Mellingen (Koordinator på Engen sykehjem) Kari Sunnevåg (Prosjektleder/registerer i Extranett)

Engen Sykehjem USHT Hordaland. Tone Mellingen (Koordinator på Engen sykehjem) Kari Sunnevåg (Prosjektleder/registerer i Extranett) Statusrapport Deltakende enhet: Engen Sykehjem USHT Hordaland Tallfestet mål: Se pkt 1. Gruppeleder: Måleansvarlig: Tone Mellingen (Koordinator på Engen sykehjem) Kari Sunnevåg (Prosjektleder/registerer

Detaljer

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 1. Seksjon Palliasjon - organisering November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Palliasjon er aktiv lindrende behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og

Detaljer

Pasientsikkerhetskampanjen

Pasientsikkerhetskampanjen Pasientsikkerhetskampanjen Riktig legemiddelbruk i hjemmetjenesten Erfaringer fra pilotprosjekt i hjemmebaserte tjenester Stavanger kommune Anne Gjengedal Sunde og Ane Horvei Andersen på vegne av prosjektgruppen

Detaljer

Riktig legemiddelbruk i sykehjem og hjemmetjenester

Riktig legemiddelbruk i sykehjem og hjemmetjenester Riktig legemiddelbruk i sykehjem og hjemmetjenester Fagrådgiver Line Hurup Thomsen, Utviklingssenteret for sykehjem og hjemmebaserte tjenester Rogaland I trygge hender 24-7 Nasjonalt pasientsikkerhetsprogram

Detaljer

HbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys

HbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys HbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys Jens P Berg Avdeling for medisinsk biokjemi Institutt for klinisk medisin, UiO og Oslo Universitetssykehus

Detaljer

Registreringspakke for bruk av. Livets siste dager Plan for lindring i livets sluttfase

Registreringspakke for bruk av. Livets siste dager Plan for lindring i livets sluttfase Registreringspakke for bruk av Livets siste dager Plan for lindring i livets sluttfase HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Kompetansesenter i lindrende behandling INNHOLD I REGISTRERINGSPAKKEN

Detaljer

nye PPT-mal bruk av legemidler i sykehjem Louise Forsetlund, Morten Christoph Eike, Elisabeth Gjerberg, Gunn Vist

nye PPT-mal bruk av legemidler i sykehjem Louise Forsetlund, Morten Christoph Eike, Elisabeth Gjerberg, Gunn Vist Effekt av tiltak Kunnskapsesenterets for å redusere uhensiktsmessig bruk av legemidler i sykehjem nye PPT-mal Louise Forsetlund, Morten Christoph Eike, Elisabeth Gjerberg, Gunn Vist Bakgrunn for oppdraget

Detaljer

«DOKUMENTASJON HELSEHJELP» PROSJEKTBESKRIVELSE

«DOKUMENTASJON HELSEHJELP» PROSJEKTBESKRIVELSE «DOKUMENTASJON HELSEHJELP» PROSJEKTBESKRIVELSE «All resultat av god sykepleie kan ødelegges eller sterkt forringes av dårlige arbeidsrutiner eller ved at du ikke klarer å innrette deg slik at det som blir

Detaljer

UTVIKLINGSMÅL Ottestad sykehjem, Undervisningssykehjem i Hedmark 2010 2013

UTVIKLINGSMÅL Ottestad sykehjem, Undervisningssykehjem i Hedmark 2010 2013 UTVIKLINGSMÅL Ottestad sykehjem, Undervisningssykehjem i Hedmark 2010 2013 Ingen kan klare alt, heller ikke vi! Det er derfor nødvendig å velge ut noen satsningsområder som gjør oss i stand til å målrette

Detaljer

Samleskjema for artikler

Samleskjema for artikler Samleskjema for artikler Artikkel nr. Metode Resultater Årstall Studiedesign Utvalg/størrelse Intervensjon Kommentarer Funn Konklusjon Relevans/overføringsverdi Voksne med risiko for fall. 1 2013 Nasjonalt

Detaljer

Ålevemed diabetes et familieperspektiv. Etterutdanningskurs for barnesykepleiere. 2013 Anne Karin Måløy

Ålevemed diabetes et familieperspektiv. Etterutdanningskurs for barnesykepleiere. 2013 Anne Karin Måløy Ålevemed diabetes et familieperspektiv Etterutdanningskurs for barnesykepleiere. 2013 Anne Karin Måløy Insulinmangel sykdom Diabetesforekomst i Norge Norge ligger i verdenstoppen når det gjelder forekomst

Detaljer

Innkomst og årskontroll i sykehjem

Innkomst og årskontroll i sykehjem Innkomst og årskontroll i sykehjem Hilde Odden Rom Fagansvarlig langtidsavdelingene Manglet rutiner for innkomst Hvorfor? Tilfeldigheter og personavhengig Årskontrollen hadde bare bestått av blodprøver

Detaljer

Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon

Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon November-11 Hvilke kommuner? Oktober-11 Tverrfaglig interkommunalt nettverk September-10 Hva er palliasjon? WHO definisjon Palliasjon er en tilnærming

Detaljer

Depresjonsbehandling i sykehjem

Depresjonsbehandling i sykehjem Depresjonsbehandling i sykehjem Kristina Riis Iden Uni Research Helse, Allmennmedisinsk forskningsenhet, Bergen Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen Bakgrunn 1000 sykehjem

Detaljer

Rapport om utviklingsmidler

Rapport om utviklingsmidler Rapport om utviklingsmidler - Stille rapport vs. tradisjonell rapport Etat for hjemmesykepleie sone Sentrum og Sandviken August 2013 1 Stille rapport vs. tradisjonell rapport - innholdsfortegnelse Kap

Detaljer

Økt KOLS kompetanse. Lena Marie Haukom Prosjekt og e-læringskoordinator ved Sørlandet sykehus HF

Økt KOLS kompetanse. Lena Marie Haukom Prosjekt og e-læringskoordinator ved Sørlandet sykehus HF Økt KOLS kompetanse Lena Marie Haukom Prosjekt og e-læringskoordinator ved Sørlandet sykehus HF Behov for økt KOLS kompetanse 250 000-300 000 nordmenn har KOLS i dag Pasientgruppen er økende KOLS forverring

Detaljer

Prosjekter Helsenettverk Lister. Kurs og tilbud 2013

Prosjekter Helsenettverk Lister. Kurs og tilbud 2013 Prosjekter Helsenettverk Lister Kurs og tilbud 2013 Aktiv Hverdag Videreutvikling av prosjektet Lister Ergoterapeut Prosjektet avdekket et behov for et mer differensiert dag- og aktivitetstilbud til personer

Detaljer

Glemmen sykehjem, Fredrikstad. Handlingsplan FoU-avdelingen 2012

Glemmen sykehjem, Fredrikstad. Handlingsplan FoU-avdelingen 2012 Glemmen sykehjem, Fredrikstad Handlingsplan FoU-avdelingen 2012 Innhold 1. Glemmen sykehjem Utviklingssenter for sykehjem i Østfold... 3 2. Visjon og hovedmål... 4 2.1 Visjon... 4 2.2. Hovedmål... 4 3.

Detaljer

Kravspesifikasjon. Anskaffelse av farmasøytisk kompetanse til farmasøytiske tilsyn, legemiddelgjennomganger og rådgivning i Bærum Kommune

Kravspesifikasjon. Anskaffelse av farmasøytisk kompetanse til farmasøytiske tilsyn, legemiddelgjennomganger og rådgivning i Bærum Kommune Vedlegg 1 BÆRUM KOMMUNE Kravspesifikasjon Anskaffelse av farmasøytisk kompetanse til farmasøytiske tilsyn, legemiddelgjennomganger og rådgivning i Bærum Kommune Websaknr. 15/60720 Innholdsfortegnelse 1.

Detaljer

Depresjon hos sykehjemspasienter. Diagnostikk og behandling av depresjon ved Fjeldberg sykehjem.

Depresjon hos sykehjemspasienter. Diagnostikk og behandling av depresjon ved Fjeldberg sykehjem. Depresjon hos sykehjemspasienter Diagnostikk og behandling av depresjon ved Fjeldberg sykehjem. Fjeldberg Sykehjem Et prosjekt for å bedre diagnostikk og behandling av depresjon ved Fjeldberg sykehjem.

Detaljer

Prosjektnavn: Samhandling mellom 1. Og 2.linjetjenesten med formål å forebygge reinnleggelser av hjertesviktpasienter.

Prosjektnavn: Samhandling mellom 1. Og 2.linjetjenesten med formål å forebygge reinnleggelser av hjertesviktpasienter. SLUTTRAPPORT Prosjektnummer: 2007/3/0358 Prosjektnavn: Samhandling mellom 1. Og 2.linjetjenesten med formål å forebygge reinnleggelser av hjertesviktpasienter. Søkerorganisasjon: Landsforeningen for hjerte

Detaljer

BARNEDIABETESREGISTERET

BARNEDIABETESREGISTERET BARNEDIABETESREGISTERET Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes NSF/ FFD Sykepleier Symposium 22. mars 2012 Prosjektkoordinator / diabetessykepleier i, Siv Janne Kummernes siku@uus.no

Detaljer

Studieplan. Tverrfaglig videreutdanning i klinisk geriatrisk vurderingskompetanse. 30 studiepoeng

Studieplan. Tverrfaglig videreutdanning i klinisk geriatrisk vurderingskompetanse. 30 studiepoeng Side 1/6 Studieplan Tverrfaglig videreutdanning i klinisk vurderingskompetanse 30 studiepoeng kull 2014 vår HiBu Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud Postboks 7053 N-3007 Drammen Tlf. +47 32

Detaljer

Pasient- og brukerrettet dokumentasjon - nettverkssamling 12.11.15. Camilla Gjellebæk Høgskolen i Østfold

Pasient- og brukerrettet dokumentasjon - nettverkssamling 12.11.15. Camilla Gjellebæk Høgskolen i Østfold Pasient- og brukerrettet dokumentasjon - nettverkssamling 12.11.15 Problemløsende tilnærming i kliniske vurderingsprosesser Hva noe er? Hva en ønsker å oppnå? Hvordan gå frem for å oppnå det ønskede (målet)?

Detaljer

Innhold. Forord... 11. 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14. 2 Hjemmesykepleie som fagområde... 23. 3 Pasientens hjem som arbeidsarena...

Innhold. Forord... 11. 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14. 2 Hjemmesykepleie som fagområde... 23. 3 Pasientens hjem som arbeidsarena... Innhold Forord... 11 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14 Den historiske utviklingen av hjemmesykepleien... 14 Fra familieomsorg til offentlig omsorg... 15 Økning i antall pasienter og ansatte...

Detaljer

RAPPORT IMPLEMENTERING AV LIVERPOOL CARE PATHWAY LCP I FREDRIKSTAD KOMMUNE SPREDNING AV LCP I ØSTFOLD 2012-2014

RAPPORT IMPLEMENTERING AV LIVERPOOL CARE PATHWAY LCP I FREDRIKSTAD KOMMUNE SPREDNING AV LCP I ØSTFOLD 2012-2014 RAPPORT IMPLEMENTERING AV LIVERPOOL CARE PATHWAY LCP I FREDRIKSTAD KOMMUNE OG SPREDNING AV LCP I ØSTFOLD 2012-2014 Vedlegg... 2 1.0 Innledning... 3 2.0 Sammendrag... 4 3.0 Bakgrunn for prosjektet.... 5

Detaljer

Hva kan studentene lære her? En beskrivelse av læresituasjoner i klinisk praksis. Presentasjon av et samarbeidsprosjekt

Hva kan studentene lære her? En beskrivelse av læresituasjoner i klinisk praksis. Presentasjon av et samarbeidsprosjekt Hva kan studentene lære her? En beskrivelse av læresituasjoner i klinisk praksis. Presentasjon av et samarbeidsprosjekt Ragnhild Nicolaisen, Universitetslektor, Sykepleierutdanningen UiT, Campus Tromsø

Detaljer

Demens i sykehjem - Hvordan utvikle personsentrert omsorg? Anne Marie Mork Rokstad Stipendiat Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse

Demens i sykehjem - Hvordan utvikle personsentrert omsorg? Anne Marie Mork Rokstad Stipendiat Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Demens i sykehjem - Hvordan utvikle personsentrert omsorg? Anne Marie Mork Rokstad Stipendiat Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Hva kjennetegner pasienter i norske sykehjem: Forekomst: 81

Detaljer

Glemmen sykehjem USH Østfold. Nettverkssamling Senter for omsorgsforskning Gjøvik 11. februar 2010

Glemmen sykehjem USH Østfold. Nettverkssamling Senter for omsorgsforskning Gjøvik 11. februar 2010 Glemmen sykehjem USH Østfold Nettverkssamling Senter for omsorgsforskning Gjøvik 11. februar 2010 Prosjekter 1. Initiere og igangsette tiltaksplanen Liverpool Care Pathway (LCP) i livets sluttfase på sykehjem

Detaljer

Hverdagsrehabilitering

Hverdagsrehabilitering Hverdagsrehabilitering Lengst mulig i eget liv i eget hjem Liv Sundseth Gruppeleder / ergoterapeut 27. oktober 2015 Bodø kommune 50.000 innbyggere By, landsbygd, øyer Bestiller utførermodell Helse og omsorgsavdeling,

Detaljer

GJENNOMBRUDDSPROSJEKT FOR SYKEHJEM. Seksjonsoverlege Paal Naalsund Geriatrisk seksjon Haraldsplass sykehus,bergen. 25/9-08

GJENNOMBRUDDSPROSJEKT FOR SYKEHJEM. Seksjonsoverlege Paal Naalsund Geriatrisk seksjon Haraldsplass sykehus,bergen. 25/9-08 GJENNOMBRUDDSPROSJEKT FOR SYKEHJEM Seksjonsoverlege Paal Naalsund Geriatrisk seksjon Haraldsplass sykehus,bergen. 25/9-08 FORBEDRINGSOMRÅDER 1.Kvalitet på tjenester 2.Spesialavdelinger og spesialfunksjoner.

Detaljer

KUNNSKAPSBASERING AV VEILEDENDE BEHANDLINGSPLANER

KUNNSKAPSBASERING AV VEILEDENDE BEHANDLINGSPLANER KUNNSKAPSBASERING AV VEILEDENDE BEHANDLINGSPLANER Slik gjør vi det i Sykehuset Innlandet Anne Marit Hagen og Anita Dobloug Rådgivere i Avdeling for Kunnskapsstøtte Avdeling for kunnskapsstøtte Består av:

Detaljer

Kompetansebygging og fagledelse, en stor utfordring

Kompetansebygging og fagledelse, en stor utfordring Enhetsleder Birgit Reisch, Øya helsehus Kompetansebygging og fagledelse, en stor utfordring Foto: Geir Hageskal ALENE ELLER FLERE SAMMEN? Hvordan er det å arbeide ved ei avdeling med mange sykepleiere

Detaljer

Samstemming av legemiddellister. Definisjon

Samstemming av legemiddellister. Definisjon Samstemming av legemiddellister Definisjon Legemiddelsamstemming er en metode der helsepersonell i samarbeid med pasienten skal sikre overføring av korrekt informasjon om pasientens aktuelle legemiddelbruk.

Detaljer

Hverdagsrehabilitering

Hverdagsrehabilitering Hverdagsrehabilitering Lengst mulig i eget liv i eget hjem Liv Sundseth Fagleder / ergoterapeut 22. april 2015 «Omsorgskrisen skapes ikke av eldrebølgen. Den skapes av forestillingen om at omsorg ikke

Detaljer

MUNNSTELL Gjemt og Glemt?

MUNNSTELL Gjemt og Glemt? FOREDRAGSHOLDER: Anne Lene Einbu Oversykepleier med.avd Diakonhjemmet sykehus og Elisabeth Ruud Rønning Høgskolelektor Diakonhjemmet Høgskole MUNNSTELL Gjemt og Glemt? Samarbeidsprosjekt mellom Diakonhjemmet

Detaljer

RIKTIG LEGEMIDDELBRUK I SYKEHJEM

RIKTIG LEGEMIDDELBRUK I SYKEHJEM RIKTIG LEGEMIDDELBRUK I SYKEHJEM LEGEMIDDELGJENNOMGANGER HVA ER EN LEGEMIDDELGJENNOMGANG? LMG er en strukturert metode for å gå igjennom enkeltpasienters totale legemiddelbruk slik at denne blir best mulig

Detaljer

AssCE-Assessment of Clinical Education*, Bachelornivå

AssCE-Assessment of Clinical Education*, Bachelornivå AssCE*- skjema For vurdering av praksisstudier i bachelor-utdanningen i sykepleie Student: Studentnummer: Praksissted: Praksisperiode: Tidsperiode: 1 Bachelor nivå, sykepleie Mål for praksisstudier i sykepleierutdanningen

Detaljer

Ambulerende team - sykehjem og åpen omsorg. Fagsykepleier Birgitte Torp Korttidsposten SØF

Ambulerende team - sykehjem og åpen omsorg. Fagsykepleier Birgitte Torp Korttidsposten SØF Ambulerende team - sykehjem og åpen omsorg Fagsykepleier Birgitte Torp Korttidsposten SØF Bakgrunnen Prosjekt mellom sykehuset og Fredrikstad kommune i 2005/2006. Utarbeidet metodebok og observasjonsskjema.

Detaljer

Sykepleien helsetjenestens hemmelige tjenester?

Sykepleien helsetjenestens hemmelige tjenester? Sykepleien helsetjenestens hemmelige tjenester? Lederkonferansen Tromsø 28. 30.10.09. Arr. Landsgruppa for sykepleierledere Hanne Marit Bergland Fylkesleder NSF Troms Din kunnskap - pasientens sikkerhet

Detaljer

PROSJEKTRAPPORT ( 2010 2012)

PROSJEKTRAPPORT ( 2010 2012) Senter for omsorgsforskning,vest PROSJEKTRAPPORT ( 2010 2012) Liverpool Care Pathway Lindrende behandling i kommunehelsetjenesten Innføring av Liverpool Care Pathway, (LCP) En kunnskapsbasert tiltaksplan

Detaljer

Kols - prosjekt. Delprosjekt 1 kartlegging Delprosjekt 2 kompetanseheving Delprosjekt 3 kols team

Kols - prosjekt. Delprosjekt 1 kartlegging Delprosjekt 2 kompetanseheving Delprosjekt 3 kols team Kols - prosjekt Delprosjekt 1 kartlegging Delprosjekt 2 kompetanseheving Delprosjekt 3 kols team Kols prosjektet kartlegging Finne behovet Kompetanse- hevings program Resultatet av kartleggingen Kols-team

Detaljer

Kunnskapsbasert praksis - eksempler på hvordan vi kan holde oss faglig oppdatert

Kunnskapsbasert praksis - eksempler på hvordan vi kan holde oss faglig oppdatert Kunnskapsbasert praksis - eksempler på hvordan vi kan holde oss faglig oppdatert Nina Rydland Olsen Stipendiat Senter for kunnskapsbasert praksis Høgskolen i Bergen Nina Rydland Olsen Kunnskapsbasert praksis

Detaljer

Rapport. Demensomsorgens ABC Utviklingssenter for sykehjem og. hjemmetjenester (USHT) i Hordaland 2011 - April 2015. Demensomsorgens ABC

Rapport. Demensomsorgens ABC Utviklingssenter for sykehjem og. hjemmetjenester (USHT) i Hordaland 2011 - April 2015. Demensomsorgens ABC Rapport Demensomsorgens ABC Demensomsorgens ABC Utviklingssenter for sykehjem og Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester hjemmetjenester (USHT) i Hordaland 2011 - (USHT) i Hordaland 2011-2015

Detaljer

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Guro Birkeland, generalsekretær Norsk Pasientforening 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling NPs

Detaljer

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Helseavdelingen. Rapport fra oppfølgingstilsyn - helsehjelp til akutt og/eller kritisk syke pasienter

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Helseavdelingen. Rapport fra oppfølgingstilsyn - helsehjelp til akutt og/eller kritisk syke pasienter FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Helseavdelingen Rapport fra oppfølgingstilsyn - helsehjelp til akutt og/eller kritisk syke pasienter ved Nesoddtunet bo- og servicesenter Virksomhetens adresse: Håkonkastet

Detaljer

Blodsukkermåling og diabetes METODERAPPORT

Blodsukkermåling og diabetes METODERAPPORT Blodsukkermåling og diabetes METODERAPPORT Dette er en felles metoderapport for prosedyren om Blodsukkermåling, og dokumentene Generelt om blodsukkermåling, Hypoglykemi og hyperglykemi og Generelt om diabetes.

Detaljer

Prosedyre: Strålebehandling og slimhinne-/hudreaksjoner ved gynekologisk kreft

Prosedyre: Strålebehandling og slimhinne-/hudreaksjoner ved gynekologisk kreft METODERAPPORT Prosedyre: Strålebehandling og slimhinne-/hudreaksjoner ved gynekologisk kreft OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål: Målet med prosedyren er å forebygge, lindre og behandle

Detaljer

Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS 10.02.2012

Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS 10.02.2012 Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS 1 10.02.2012 Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS Bakke SMR AS har fra 1/1-11 avtale med Helse Sør Øst om rehabilitering innenfor følgende områder:

Detaljer

Prosjekt - Sammen Om. Sykehuset Østfold - Ambulerende team Fredrikstad kommune Åpen omsorg Holmen. Helsetjenester til eldre - NSH konferanse 26.09.

Prosjekt - Sammen Om. Sykehuset Østfold - Ambulerende team Fredrikstad kommune Åpen omsorg Holmen. Helsetjenester til eldre - NSH konferanse 26.09. Prosjekt - Sammen Om Sykehuset Østfold - Ambulerende team Fredrikstad kommune Åpen omsorg Holmen Sammen Om - 50 minutter Bakgrunn om prosjektet Prosjekt Sammen Om Legevisitt for hjemmeboende Gevinstrealisering

Detaljer

Legemiddelgjennomgang. på sykehjem. Marit Apeland Alfsvåg, sykehjemslege og geriater Læringsnettverk 13. Januar 2016

Legemiddelgjennomgang. på sykehjem. Marit Apeland Alfsvåg, sykehjemslege og geriater Læringsnettverk 13. Januar 2016 Legemiddelgjennomgang på sykehjem Marit Apeland Alfsvåg, sykehjemslege og geriater Læringsnettverk 13. Januar 2016 1. Formål Pasient/beboer får nødvendig og riktig legemiddelbehandling Pasient/beboer får

Detaljer

Referansegruppens tilbakemelding for nasjonale kompetansetjenester

Referansegruppens tilbakemelding for nasjonale kompetansetjenester Referansegruppens tilbakemelding for nasjonale kompetansetjenester Referansegruppens tilbakemelding skal ta utgangspunkt i gruppens oppgavespekter slik det er beskrevet i kjernemandatet for referansegrupper.

Detaljer

Herøy kommune Sluttrapport samhandlingsprosjekt Herøy kommune og Alderspsykiatrisk seksjon

Herøy kommune Sluttrapport samhandlingsprosjekt Herøy kommune og Alderspsykiatrisk seksjon Herøy kommune Sluttrapport samhandlingsprosjekt Herøy kommune og Alderspsykiatrisk seksjon Hvis det i sannhet skal lykkes å føre et menneske hen til et bestemt sted, må man først passe på å finne ham der

Detaljer

Bruk av medisindispenser i pleie- og omsorgstjenesten

Bruk av medisindispenser i pleie- og omsorgstjenesten Bruk av medisindispenser i pleie- og omsorgstjenesten Gro Anita Fosse Rådgiver velferdsteknologi, Kristiansand kommune 16.09.2015 Virksomhet helsefremming og innovasjon Skal stimulere til at kommunen jobber

Detaljer

Pasientsikkerhetskampanjen. Kari Sunnevåg Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Hordaland 18. Mars 2013

Pasientsikkerhetskampanjen. Kari Sunnevåg Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Hordaland 18. Mars 2013 Pasientsikkerhetskampanjen Kari Sunnevåg Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Hordaland 18. Mars 2013 I Trygge Hender. er en nasjonal kampanje for å forbedre pasientsikkerheten i Norge og

Detaljer

Årsrapport 2010. Et bedre liv med diabetes

Årsrapport 2010. Et bedre liv med diabetes Til NN Årsrapport 2010 Til Allmennlege Diabetes mellitus rammer 3-4 % av den norske befolkningen, og forekomsten er økende, særlig av diabetes type 2. Helsedirektoratet har for 2009 estimert kostnadene

Detaljer

Legemiddelgjennomgang: tips, råd og verktøy

Legemiddelgjennomgang: tips, råd og verktøy Legemiddelgjennomgang: tips, råd og verktøy Ved farmasøyt og seniorrådgiver Solrun Elvik, Pasientsikkerhetsprogrammet Legemiddelgjennomgang v/solrun Elvik 1 Riktig legemiddelbruk i hjemmetjenestene Læringsnettverk

Detaljer

Møteinnkalling for Eldrerådet. Saksliste

Møteinnkalling for Eldrerådet. Saksliste EIDSBERG KOMMUNE Møteinnkalling for Eldrerådet Møtedato: 05.05.2015 Møtested: Formannskapssalen - Heggin 1 Møtetid: 10:00-12:00 Forfall meldes til Tone Åsrud Reime innen torsdag 30.04.2015. Varamedlemmer

Detaljer

Utviklingssenter for sykehjem i Sør-Trøndelag Søbstad helsehus (USH) Trondheim kommune

Utviklingssenter for sykehjem i Sør-Trøndelag Søbstad helsehus (USH) Trondheim kommune Utviklingssenter for sykehjem i Sør-Trøndelag Søbstad helsehus (USH) Trondheim kommune Utviklingssenter for hjemmetjenester i Sør-Trøndelag Åfjord kommune (UHT) Kommunene 25 kommuner i Sør-Trøndelag med

Detaljer

Helsetjeneste på tvers og sammen

Helsetjeneste på tvers og sammen Helsetjeneste på tvers og sammen Pasientsentrert team Monika Dalbakk, prosjektleder, Medisinsk klinikk UNN HF -etablere helhetlige og koordinerte helse-og omsorgstjenester -styrke forebyggingen - forbedre

Detaljer

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Erfaringskonferansen 2014 Kragerø Resort 4. Desember 2014 Norsk Pasientforening Stiftet i 1983 som interesseorganisasjon

Detaljer

Kunnskapshierarkiet- Hva betyr det for oss? Olav M. Linaker 2011

Kunnskapshierarkiet- Hva betyr det for oss? Olav M. Linaker 2011 Kunnskapshierarkiet- Hva betyr det for oss? Olav M. Linaker 2011 1 Hva er forskning og kunnskap Forskning er å finne ny kunnskap på en troverdig måte Vi ser stadig forskningsresultater som spriker. SSRI

Detaljer

Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS 14.02.2012

Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS 14.02.2012 Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS 1 14.02.2012 Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS Bakke SMR AS har fra 1/1-11 avtale med Helse Sør Øst om rehabilitering innenfor følgende områder:

Detaljer

Kort og Godt refleksjonskort Pasientrettighetsloven kapittel 4A. Etikk i helse og omsorgstjenestene Bergen 16. mars 2011

Kort og Godt refleksjonskort Pasientrettighetsloven kapittel 4A. Etikk i helse og omsorgstjenestene Bergen 16. mars 2011 Kort og Godt refleksjonskort Pasientrettighetsloven kapittel 4A Etikk i helse og omsorgstjenestene Bergen 16. mars 2011 Glemmen sykehjem USH Østfold Fredrikstad kommune ca 70 000 innbyggere Glemmen sykehjem

Detaljer

DIPS Arena Inntaksplanlegging Rapporter 05.05.2014. Anne Anderssen FIKS Lars Ilebrekke DIPS ASA Vidar Åsbakk DIPS ASA. DIPS Arena Morgendagens EPJ

DIPS Arena Inntaksplanlegging Rapporter 05.05.2014. Anne Anderssen FIKS Lars Ilebrekke DIPS ASA Vidar Åsbakk DIPS ASA. DIPS Arena Morgendagens EPJ DIPS Arena Morgendagens EPJ DIPS Arena Inntaksplanlegging Rapporter 05.05.2014 Anne Anderssen FIKS Lars Ilebrekke DIPS ASA Vidar Åsbakk DIPS ASA Felles innføring kliniske systemer Hva er DIPS Arena DIPS

Detaljer

«ØKT SELVHJULPENHET OG STØRRE TRYGGHET»

«ØKT SELVHJULPENHET OG STØRRE TRYGGHET» BO LENGRE HJEMME «ØKT SELVHJULPENHET OG STØRRE TRYGGHET» PROSJEKTPLAN VÆRNESREGION 2012/2013 Solrunn Hårstad Prosjektleder Innholdsfortegnelse 1. Om prosjektet... 2 2. Bakgrunn... 2 2.1 Deltakerkommuner...

Detaljer

Innhold. Del 1 Diabetesregulering et komplekst samspill. Forord... 13. Innledning... 14. 1 Sykdomslære... 19

Innhold. Del 1 Diabetesregulering et komplekst samspill. Forord... 13. Innledning... 14. 1 Sykdomslære... 19 Innhold Forord... 13 Innledning... 14 Del 1 Diabetesregulering et komplekst samspill 1 Sykdomslære... 19 Definisjon av diabetes... 20 Klassifisering... 20 Type 1-diabetes... 21 Type 2-diabetes og metabolsk

Detaljer

Liverpool Care Pathway (LCP) og samarbeidsprosjektet Far Vel den siste tiden. Elisabeth Østensvik HIØ 26. november 2009

Liverpool Care Pathway (LCP) og samarbeidsprosjektet Far Vel den siste tiden. Elisabeth Østensvik HIØ 26. november 2009 Liverpool Care Pathway (LCP) og samarbeidsprosjektet Far Vel den siste tiden Elisabeth Østensvik HIØ 26. november 2009 Den døende pasient/beboer Hvordan kan vi sikre kontinuitet, oppfølging, behandling

Detaljer

Oppsummeringsnotat for prosjekt.

Oppsummeringsnotat for prosjekt. Oppsummeringsnotat for prosjekt. Tidsperiode: September- desember 2014. Ansatte: Sykepleierne Åsta Bue Tjelta og Kari Selstø ble frikjøpt i 40 % stilling. Formål: 1. Kartlegge hvordan dagens utveksling

Detaljer