Problemløsende metode

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Problemløsende metode"

Transkript

1 KAPITTL 3 Møtet med brukeren Arbeidsoppgaver 1 Gå sammen to og to. Ta utgangspunkt i en bruker du har møtt i praksis. Kapittel 4 Diskuter med medelever brukermedvirkning i forhold til den brukeren. Hva var bra? Hva kan bli bedre? 2 Lag et forslag til hvordan spen kan praktisere brukermedvirkning i morgenstellet hos Lars. Diskuter forslaget med medelever. 3 Drøft historien om Karin med medelever i forhold til Menneskerettighetserklæringen. 4 Diskuter med medelever: Hva er et demokratisk prinsipp? Bruk eksempler fra pleie- og omsorgstjenesten. 5 Finn fem brukerorganisasjoner og beskriv hva de arbeider med. 6 Gå sammen i grupper. Lag en veggavis som illustrerer innholdet i pasientrettighetsloven. 7 Gå til og finn ut hva som står om individuell plan i pasientrettighetsloven, kommunehelsetjenesteloven, sosialtjenesteloven, spesialisthelsetjenesteloven og psykisk helsevernlov. 8 Gå til nettstedet til kommunen og finn ut hva som står der om individuell plan. 9 Gi eksempler på brukere som kan ha behov for individuell plan. WWW brukermedvirkning, pasientrettigheter, pasientrettighetsloven, individuell plan, Statens helsetilsyn, Funksjonshemmedes fellesorganisasjon, Lovdata Fra Læreplanen Målet med opplæringen er at eleven skal kunne Hvilke ord fra dette kapitlet skal inn i ordboka di? gjøre rede for ulike tiltaks-, pleie- og omsorgsplaner som brukes i pleie- og omsorgstjenesten, og lage egne forslag til planer Familien Berg har nettopp flyttet. De hadde gledet seg til å flytte inn i nytt hus, men Caroline på 10 år er ikke særlig fornøyd. «Det er ingen som vil leke med meg,» sier hun. Hun sier at ingen erter eller plager henne. Foreldrene Randi og Geir foreslår at de snakker med kontaktlæreren hennes om problemet. Caroline synes det er greit. Hun sier at læreren er snill, og at det er lett å snakke med ham. De ringer til ham samme ettermiddag. Læreren har heller ikke observert at noen plager eller 44 45

2 erter Caroline, men han lover at han skal holde et øye med hvordan hun har det sammen med de andre elevene. Så foreslår han at Caroline kan arbeide i gruppe sammen med noen av jentene som bor i nærheten av henne. De blir enige om å snakke sammen igjen om en ukes tid. tter en uke er Caroline fremdeles mye alene i friminuttene. «Jeg tør ikke spørre om å få leke med de andre,» sier hun. Hun leker heller ikke med de jentene hun er i gruppe sammen med. Læreren spør om hvilke interesser Caroline har. Hun forteller at hun spilte fotball der de bodde før. Hun er faktisk ganske flink. Læreren sier at flere av jentene i klassen spiller fotball. Han foreslår at Caroline tar kontakt med fotballgruppa i idrettslaget. Dessuten kan de spille fotball neste gang de har kroppsøving. Da får Caroline leke sammen med de andre i en situasjon som hun behersker og føler seg trygg i. Randi spør om Caroline har lyst til å invitere jentene i klassen på en liten innflyttingsfest. Kartlegging De kartlegger Carolines ressurser og behov, og de finner ut hva som er problemet. De vurderer opplysningene eller datasamlingen. n ressurs er at Caroline har tillit til læreren sin. Det er heller ingen som erter eller plager henne. Derfor tror ikke læreren at noen misliker henne. De har bare ikke blitt ordentlig kjent med henne ennå. Problemet er at Caroline ikke har noen å leke med. Det er et udekket behov. Hun er så sjenert at hun trenger hjelp til å bli kjent med klassekameratene. De setter mål Hva er det Caroline, Randi og Geir ønsker å oppnå når de tar kontakt med læreren til Caroline? Det viktigste er at Caroline skal ha det bra, at hun trives. For å trives må hun føle at de andre i klassen liker henne og vil være venner med henne sagt med Carolines ord: Hun må ha noen å leke med. ksempel på kortsiktig mål Caroline leker med de andre i friminuttene. relevant = som vedkommer saken, som har betydning i den sammenhengen det er snakk om Hva skjer? Caroline trives ikke på det nye stedet. Randi og Geir bekymrer seg for datteren sin når de ser at hun ikke trives. De tar kontakt med læreren for å få hjelp til å løse situasjonen. Det som skjer videre, kan vi oppsummere slik: De samler inn data. De kartlegger Carolines ressurser og behov, og de finner ut hva som er problemet. De setter mål. De planlegger og gjennomfører tiltak. De vurderer situasjonen på nytt. ksempel på langsiktig mål Caroline trives på skolen og har gode venner som hun er sammen med både på skolen og i fritiden. De planlegger og gjennomfører tiltak Hva kan de gjøre for å nå målene? I første omgang får Caroline arbeide i gruppe sammen med noen som bor i nærheten av henne. Kanskje vil problemet løse seg hvis hun blir kjent med dem og blir trygg på dem. ressurs = her: styrke eller fordeler i en gitt situasjon, for eksempel egenskaper, interesser og ferdigheter hos en person. Det kan også være positive faktorer i miljøet De samler inn data Sammen prøver de å få fram opplysninger om hva som virker inn på trivselen til Caroline. ksempler på relevante data de samler inn, er at Caroline nettopp har flyttet og kjenner ingen på det nye stedet som regel er alene i friminuttene er sjenert overfor de andre i klassen ikke blir ertet eller plaget har tillit til læreren De vurderer situasjonen på nytt tter en uke snakker Caroline og foreldrene med læreren igjen. De vurderer situasjonen. Den har ikke blitt bedre for Caroline. Det var ikke nok at hun kom i gruppe sammen med noen av de andre jentene. De må gjøre noe mer. Læreren får vite at Caroline er flink til å sparke fotball. Det er en ny opplysning til datasamlingen. pplysningen sier noe om Carolines ressurser, noe hun liker og er flink til. Caroline har flere ressurser som de ikke har utnyttet. Hun har foreldre som vil hjelpe henne. De har en god familiesituasjon. Caroline, læreren og foreldrene bestemmer flere tiltak som de gjennomfører: Caroline tar kontakt med fotballgruppa i idrettslaget. Klassen spiller fotball neste gang de har kroppsøving. Caroline inviterer jentene i klassen på innflyttingsfest

3 Har du opplevd situasjoner hvor det kunne ha hjulpet deg å bruke problemløsende metode? De er fremdeles enige om at målet må være at Caroline skal ha lekekamerater og trives på skolen. I tiden framover må både foreldrene til Caroline og læreren observere hvordan situasjonen utvikler seg. Det er viktig at Caroline selv forteller hvordan hun har det. Fører tiltakene til at Caroline får venner og trives? Hvis ikke, må de prøve å finne ut hvorfor. r det noe de ikke vet om forholdet mellom Caroline og de andre i klassen? Burde de ha gått fram på annen måte? en prosess Problemer Hvilke behov har brukeren og eventuelt familien problemer med å få oppfylt? Hva er det de har problemer med fysisk, psykisk, sosialt, åndelig eller kulturelt? Mål Hva vil brukeren, familien og du arbeide fram mot? Vil de kortsiktige og langsiktige målene være like? prosess = utvikling, forløp der det som skjer eller det vi gjør, påvirker den videre utviklingen. Vi lærer av og bygger videre på de erfaringene vi gjør underveis I eksemplet med Caroline ser vi hvordan hun, foreldrene og læreren går inn i en prosess for å løse problemet. De setter ord på problemet setter opp mål forsøker å finne ut hva det er best å gjøre lærer underveis og bygger videre på de erfaringene de gjør Deretter skaffer de nye opplysninger til datasamlingen vurderer de målene på nytt gjennomfører de nye tiltak vurderer de hele situasjonen en gang til De punktene vi brukte for å beskrive utviklingen, er trinnene i det vi kaller problemløsende metode. Metoden blir brukt på flere områder innenfor samfunn og næringsliv for å sikre målrettet styring, sikre hensiktsmessige arbeidsmetoder og lære av og bygge videre på de erfaringene en gjør. Ressurser Hvilke evner, muligheter og ubrukte ressurser (fysiske, psykiske, sosiale, åndelige og kulturelle) har brukeren og familien? Tiltak Ta utgangspunkt i behov og ressurser. Hva vil du gjøre sammen med brukeren og eventuelt familien for å løse problemene? Dataanalyse Data Hvilke fysiske, psykiske, sosiale, åndelige og kulturelle opplysninger har du om brukeren og familien? valuering Hva vil du, brukeren og eventuelt familien gjøre for å avklare om målene er nådd? Hvordan vil dere komme videre? rekkefølgen av punktene? 48 49

4 i sykepleie Alle brukere er forskjellige. m noen har samme sykdom, betyr ikke det at de trenger akkurat samme hjelp. Derfor er det ikke nok å ha oppskrifter på hva vi skal gjøre i bestemte situasjoner. Vi må tenke helhetlig og tilpasse hjelpen til hver enkelt. Det gjør vi ved å ta hensyn til ressursene, behovene og hvilke aktiviteter som er viktige for hver enkelt. På og 1970-tallet begynte man å ta i bruk problemløsende metode i forbindelse med sykepleie. Her blir metoden ofte omtalt som sykepleieprosessen. Den beskriver hvordan vi kan gå fram for å sikre helhetlig og individuell sykepleie. Vi skal gå gjennom trinnene på nytt for å se hvordan vi kan bruke problemløsende metode til å planlegge og utføre hjelp og pleie til brukere som trenger det. Roger Larsen, 85 år, bor på Vang bo- og servicesenter. I går og i dag har det vært vått av urin i senga hans om morgenen, noe han er tydelig brydd over. Samle inn data Å samle inn data innebærer å få fram alle opplysninger som betyr noe i denne situasjonen. Det gjør vi ved å snakke med brukeren observere brukeren observere det fysiske miljøet til brukeren snakke med pårørende utveksle informasjon på rapportmøter lese skriftlige rapporter, pleieplaner og eventuelt journaler lese faglitteratur I dag snakket helsefagarbeider Marit med Larsen om hva han tror er problemet med vannlating om natten. tterpå snakker personalet sammen på rapportmøtet. Larsen har aldri hatt «uhell» på dagtid. Han trenger heller ikke hjelp for å gå på toalettet. Men han bruker litt lang tid fordi han er dårlig til beins og avhengig av stokk. Kartlegge brukerens ressurser og behov formulere problemet Vi vurderer alle opplysningene (datasamlingen). Det gir oss et bilde av hva som er brukerens problem, eller hvilke hjelpebehov han har. Vi må ta hensyn til samspillet mellom fysiske, psykiske, sosiale og åndelige faktorer. Det er viktig at vi finner ut hva som er brukerens styrke (ressurser) i forhold til problemet, slik at vi kan ta hensyn til dem når vi planlegger hva vi skal gjøre. Larsens problem er at han ikke kommer seg raskt nok til wc om natten. Ressursene er at han kjenner trang til å late vannet, og at han har full kontroll og er selvhjulpen på dagtid. Sette mål Vi må vite hva brukeren ønsker å oppnå før vi bestemmer hvilke tiltak vi skal gjennomføre. Alvorlig syke eller sterkt pleietrengende brukere kan ikke alltid vurdere det selv. Da kan vi samarbeide med familien om å lage et mål for dem. Målsettingen skal tjene flere hensikter. Derfor må formuleringen av målene tilfredsstille visse krav. Hensikt Målet skal virke samlende, slik at alle arbeider i samme retning virke motiverende være et utgangspunkt for å evaluere det som blir gjort Som helsefagarbeider vil du bruke mye tid sammen med brukeren. Kan 2 linjer kuttes? Krav Å observere og rapportere er en viktig del av ansvarsområdet ditt. Målet må forholde seg til problemet (være relevant) Du kan lese mer om dette i boka God kommunikasjon. beskrive en ønsket tilstand eller aktivitet være realistisk, men samtidig noe å strekke seg etter være oppnåelig i overskuelig framtid være konkret (målbart) ha tidsangivelse 50 Det kan være nødvendig å ha både langsiktige og kortsiktige mål. 51

5 KAPITTL 1 Temperaturregulering Mål i forhold til Larsens problem er at innen en uke slipper Larsen å oppleve at det kommer urin i senga er Larsen selvhjulpen med vannlatingen, også om natten Planlegge og gjennomføre tiltak I samarbeid bestemte Larsen og personalet: Larsen får en urinflaske i stativ på sengekanten om natten. Personalet informerer om at han bør sitte oppreist ved vannlating og hvorfor. tter vannlating tilkaller Larsen nattpersonalet, slik at han får ny urinflaske. Tiltak er det som brukeren, personalet og eventuelt familien gjør for å nå målene. Vi bestemmer tiltakene ut fra en bred, faglig vurdering. Her er det valuere sykepleien flere hensyn å ta, blant annet: Vi må vurdere om det vi gjør, fører til ønsket resultat. Det gjør vi fortløpende Hvilke ressurser har brukeren? Hva kan han gjøre selv? både i samarbeid med brukeren og tverrfaglig i personalgruppa. Arbeidet Hvordan kan vi legge det ytre miljøet til rette på best mulig måte? fortsetter som planlagt hvis problemet fremdeles er aktuelt, og det ser ut til I hvor stor grad er det naturlig og ønskelig å trekke inn familie og nære at tiltakene fører til målet. I motsatt fall må vi se nærmere på hvorfor vi ikke venner? når målet. Årsakene kan ligge i alle leddene av den problemløsende prosessen, for eksempel hvis Vi må bestemme brukerens tilstand eller situasjon har endret seg hva som skal gjøres innsamlingen av data har vært utilstrekkelig hvordan det skal gjøres vi har et feilaktig bilde av brukerens ressurser, behov og problemer hvem som skal gjøre det målet var urealistisk når vi skal gjøre det tiltakene ikke var hensiktsmessige eller ikke ble utført slik det var tenkt Det viktigste er hva brukeren selv mener. Derfor må han delta i beslutningene i størst mulig grad. Som helsefagarbeider har du viktige oppgaver og stort ansvar for å gjennomføre tiltakene. Ut fra brukerens evne til egenomsorg vil du gi pleie på tre ulike nivåer. Du skal Morgenen etter at de iverksatte tiltakene, var senga tørr. Larsen gav uttrykk for at han var fornøyd. Han hadde brukt flasken bare én gang. tterpå trakk han i ringesnora og la seg til å sove videre. Faktisk sov han nesten allerede da Jan kom stille inn for å skifte urinflaske. informere, veilede og støtte, slik at brukeren kan utføre alle aktivitetene selv eller gi praktisk hjelp, så brukeren kan utføre deler av aktivitetene selv eller utføre aktiviteter for brukeren når han eller hun ikke greier det selv pleieplan = den skriftlige planen for pleien til en bestemt bruker Pleieplan Problemløsende prosess er en god metode når du skal hjelpe andre mennesker. Men det er ikke mulig å huske på alle planer og alt som skjer. Derfor må vi skrive ned mye av det som foregår. n pleieplan er den skriftlige planen for pleien til en bestemt bruker. Den bør inneholde informasjon om brukerens behov eller problem og om ressursene mål for brukeren konkrete og detaljerte tiltak rapport om observasjoner og hendelser som har betydning for det aktuelle problemet eller behovet evaluering 52 53

6 n god pleieplan tar utgangspunkt i brukerens individuelle behov og ressurser samtidig som den tar hensyn til diagnose og symptomer. Den bidrar til individuell og helhetlig pleie flyt i informasjon og kommunikasjon mellom brukeren og personalet og personalet imellom å dokumentere pleien å evaluere pleien fordi det er gunstig å ha et skriftlig utgangspunkt i denne delen av prosessen å bevisstgjøre personalet i forhold til å sette brukerne i sentrum ksempel på oppsett Dato Problem Ressurser Mål Tiltak Rapport og evaluering ver ser du et eksempel på en administrativ pleieplan. Pleieplanen kalles administrativ fordi vi bruker den til å administrere sykepleien til en bestemt bruker. Som regel bruker vi spesielt tilpassede skjemaer eller dataprogrammer. De fire første rubrikkene beskriver planlegging og forhold i situasjonen til brukeren i øyeblikket. I den siste rubrikken er det plass til å notere observasjoner, rapport og evaluering. For å lære å skrive pleieplan trenger du å trene på det gjennom hele læretiden. fte vil utgangspunktet være en beskrivelse av situasjonen til en tenkt bruker en case. Da kan du ikke bruke den siste rubrikken på samme måte som i en administrativ pleieplan. Derimot vil du lære mye av å skrive ned den faglige begrunnelsen for de tiltakene du foreslår. Dette kalles en pedagogisk pleieplan. Dato Problem Ressurser Mål Tiltak Begrunnelse for tiltak Du må alltid skrive en datasamling først for å ha tilstrekkelig grunnlag til å lage pleieplan. kan ha andre navn er en måte å tenke på når vi skal velge framgangsmåte i en gitt situasjon. Vi har vist hvordan vi kan bruke metoden i forbindelse med sykepleie. På samme måte kan vi bruke den i andre sammenhenger der vi tilbyr hjelp til en person. ADL og aktivitetsanalyse ADL er en forkortelse for det engelske «Activities of Daily Living». Det betyr aktiviteter i dagliglivet. Det er det vi må gjøre regelmessig for å greie oss i hverdagen. ksempler på slike aktiviteter er å vaske og stelle seg velge riktige klær i forhold til vær og temperatur rydde og vaske i huset eller leiligheten planlegge og gjøre innkjøp lage mat og spise være sammen med andre ta ansvar for egen økonomi forholde seg til klokka og holde avtaler Som helsefagarbeider vil du treffe mange brukere som trenger hjelp til å utføre aktiviteter i dagliglivet ADL. Alle trenger å være aktive på en eller annen måte, men ikke alle greier det uten hjelp. Da blir det din oppgave å hjelpe dem med å finne de riktige aktivitetene. Bli enig med brukeren om hva hun greier å gjøre selv, og hva andre må gjøre for henne. gså her kan du bruke problemløsende metode. I denne sammenhengen kaller vi det aktivitetsanalyse. Aktivitetsanalyse består av analyse av brukerens situasjon, der vi blant annet kartlegger fysiske, psykiske og sosiale ressurser analyse av aktiviteten, der vi kan dele aktiviteten inn i mindre delaktiviteter for å finne ut hva brukeren kan greie selv, og hva hun trenger hjelp til

7 Hovedpunkter er en måte å tenke og arbeide på som bidrar til å gi individuelt tilpasset hjelp og omsorg. Metoden består av datasamling, kartlegging av brukerens ressurser og hjelpebehov eller problemer, målsetting, planlegging og gjennomføring av tiltak og vurdering og evaluering av tiltakene. Når vi bruker problemløsende metode, kan vi skrive ned i en pleieplan det vi tenker og gjør. n pleieplan er den skriftlige planen for hvordan vi hjelper en bestemt bruker. Vi skiller mellom administrative og pedagogiske pleieplaner. Administrative pleieplaner blir brukt i forhold til virkelige brukere. Pedagogiske pleieplaner blir mest brukt i undervisning. kan også ha andre navn, for eksempel aktivitetsanalyse. Navnet på den skriftlige dokumentasjonen kan være aktivitetsplan eller tiltaksplan Kan jeg? 1 Hva er problemløsende metode, og hva er hensikten med å bruke den? 2 Hva er trinnene i den problemløsende metoden? 3 Forklar hva vi mener med at metoden skaper en prosess. 4 Forklar kort hvordan vi kan bruke problemløsende metode i sykepleie. 5 Hva er en pleieplan, og hva bør den inneholde? 6 Nevn fordeler med å bruke pleieplaner i sykepleie. 7 Hva er forskjellen mellom en administrativ og en pedagogisk pleieplan? 8 Hva er aktivitetsanalyse? ppgaver 1 Snakk sammen to og to. Forklar hverandre etter tur hva vi mener med: problemløsende metode datasamling ressurser mål tiltak begrunnelse for tiltak evaluering 2 Ta utgangspunkt i eksemplet med Roger Larsen og hans problem med vannlating om natten. Bruk de opplysningene som kommer fram gjennom bruk av problemløsende metode, og lag en pedagogisk pleieplan i forhold til dette problemet. Hvilke opplysninger skal stå i hvilke rubrikker? Hvordan vil du begrunne tiltakene? Hvordan vil det se ut hvis du lager en administrativ pleieplan? Sammenlikn og drøft dette i klassen. 3 Del dere inn i grupper på tre til fire elever. Ta utgangspunkt i deres egen skolehverdag. Diskuter om og eventuelt hvordan dere kan bruke problemløsende metode i skolearbeidet. Presenter et forslag for de andre gruppene. 4 Du arbeider som hjelpepleier på et bo- og servicesenter. n av beboerne er Amanda Berg, en enke på 88 år som er her for å trene seg opp etter at hun brakk lårhalsen. Det ser ut til å gå bra, og om en uke reiser hun hjem. Det gleder hun seg til. Hun er vant til å greie seg selv, og hun har flere gode venninner i nabolaget. De besøker hverandre og går turer sammen. Nå kommer Amanda Berg til deg og klager over at «magen har blitt så treg». Lag en pedagogisk pleieplan som viser hvordan du vil gå fram for å hjelpe Amanda Berg med dette problemet. (Bruk de kunnskapene du har fra før. Du kan også lese på egen hånd om forstoppelse, men det er ikke disse kunnskapene som er det viktigste i forhold til denne oppgaven. Poenget er at du får et innblikk i hvordan du kan skrive en pleieplan.) WWW ADL, aktivitetsanalyse, problemløsende metode, sykepleieprosessen Hvilke ord fra dette kapitlet skal inn i ordboka di? 56 57

Skolekonkurranse Halvårs-vurdering

Skolekonkurranse Halvårs-vurdering Skolekonkurranse Halvårs-vurdering HELSEFAGARBEIDER 2015/2016 Kirkenes Videregående Skole Innholdsfortegnelse Del 1 Tema Pasientopplysninger Case Livshistorie Arbeidsoppgaver Del 2 Praktisk gjennomføring

Detaljer

OPPLÆRINGSBOK Opplæring i helsearbeiderfaget Tilhører:...

OPPLÆRINGSBOK Opplæring i helsearbeiderfaget Tilhører:... OPPLÆRINGSBOK Opplæring i helsearbeiderfaget Tilhører:... Personlige data Navn: Adresse: Postnummer/sted: Telefon: Mobil: E-post: Foreldre/foresatte: Adresse: Postnummer/sted: Telefon: Mobil: E-post: Lærebedrift

Detaljer

Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget

Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget «Alle kompetansemålene i læreplanen for faget skal kunne prøves» Grunnleggende ferdigheter: - Å uttrykke seg muntlig og skriftlig -

Detaljer

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 24. mai 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

VURDERING AV KOMPETANSEMÅLENE SKJEMA B. Helsearbeiderfaget

VURDERING AV KOMPETANSEMÅLENE SKJEMA B. Helsearbeiderfaget Dette skjemaet benyttes til halvårsvurderingen og underveis i veiledningstimene når et kompetansemål er gjenstand for Skjemaet skal arkiveres i opplæringsboka (skal ikke sendes). Lærling: Lærested: Vurderingsperiode:

Detaljer

VEDLEGG TIL OPPMELDINGSSKJEMA TIL FAG-/SVENNE-/KOMPETANSEPRØVER Navn Adresse Telefon Epost adr.

VEDLEGG TIL OPPMELDINGSSKJEMA TIL FAG-/SVENNE-/KOMPETANSEPRØVER Navn Adresse Telefon Epost adr. UTDANNINGSAVDELINGEN VEDLEGG TIL OPPMELDINGSSKJEMA TIL FAG-/SVENNE-/KOMPETANSEPRØVER Navn Adresse Telefon Epost adr. Yrkespraksis. Her skal du lese igjennom kompetansemålene i læreplanen og evaluere deg

Detaljer

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN Nr Kategori/spørsmål Trivsel 1 Trives du på skolen? Svaralternativ: Trives svært godt Trives godt Trives litt Trives ikke noe særlig Trives ikke i det hele tatt

Detaljer

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 21. april 2016 etter delegasjon i brev av 13. september 2013 fra Kunnskapsdepartementet med hjemmel

Detaljer

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

En veileder til Individuell Plan for Vadsø kommune

En veileder til Individuell Plan for Vadsø kommune En veileder til Individuell Plan for Vadsø kommune Mal og veileder for. Dette er ment som et nyttig verktøy for alle som skal være i Vadsø kommune Her er det forsøkt gitt en enkel veileder i forhold til

Detaljer

Fylkesuttak til Arctic Skills 2016. Fylkeskonkurranse for helsearbeiderfag i Finnmark. Onsdag 2.mars 2016 UKE 9

Fylkesuttak til Arctic Skills 2016. Fylkeskonkurranse for helsearbeiderfag i Finnmark. Onsdag 2.mars 2016 UKE 9 ArcticSkills 2016 Fylkesuttak til Arctic Skills 2016 Fylkeskonkurranse for helsearbeiderfag i Finnmark Onsdag 2.mars 2016 UKE 9 1 INNHOLSFORTEGNELSE Del 1 o Tema for begge oppgavene. o Pasientopplysninger

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til 10 viktige anbefalinger du bør kjenne til [Anbefalinger hentet fra Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser.]

Detaljer

Dagsplan for pasienter med brudd i øvre lårbein

Dagsplan for pasienter med brudd i øvre lårbein Dagsplan for pasienter med brudd i øvre lårbein www. Canstockphoto.com Kristiansund sjukehus Molde sjukehus Volda sjukehus Ålesund sjukehus Rutiner før operasjon: Du vil bli undersøkt av en lege i mottagelsen.

Detaljer

Tjenesteerklæring for hjemmesykepleie

Tjenesteerklæring for hjemmesykepleie Tjenesteerklæring for hjemmesykepleie Sammen om Porsgrunn (revidert juni 2011) Tjenesteerklæring for hjemmesykepleie (revidert 2011) Virksomheter i Porsgrunn kommune som er omfattet av denne tjenesteerklæringen

Detaljer

Kommunale rettigheter og tjenester

Kommunale rettigheter og tjenester Kommunale rettigheter og tjenester Fylkesmannen/Helsetilsynets oppgaver Kurs HABU 25.11.2009 Seniorrådgiver Håkon Kiledal Aktuelle lover Sosialtjenesteloven Kommunehelsetjenesteloven Pasientrettighetsloven

Detaljer

Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005

Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005 Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005 Anne-Karin Hagen, sykepleier Cathrine Utne Sandberg, ergoterapeut Sykehuset Østfold HF Habiliteringstjenesten Seksjon

Detaljer

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Erfaringskonferansen 2014 Kragerø Resort 4. Desember 2014 Norsk Pasientforening Stiftet i 1983 som interesseorganisasjon

Detaljer

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for Individuell plan -En veileder i utarbeidelse av individuell plan Forebyggende og kurative helsetjenester 2008 Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke

Detaljer

Bli helsefagarbeider. www.helseogsosialfag.no

Bli helsefagarbeider. www.helseogsosialfag.no Fakta og myter om helsearbeiderfaget Helsefagarbeideren har varierte arbeidsoppgaver, og en god startlønn sammenliknet med andre med fagutdanning fra videregående skole. Noen myter om faget henger likevel

Detaljer

Foreldreundersøkelsen

Foreldreundersøkelsen Utvalg År Prikket Sist oppdatert Kampen skole (Høst 2014) Høst 2014 03.12.2014 Foreldreundersøkelsen Bakgrunn Kryss av for hvilket årstrinn barnet går på: Trivsel Barnet mitt trives på skolen 4,7 Barnet

Detaljer

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/ Artikkel 12: Medbestemmelse 1) Hvilke systemer har kommunen etablert der barn og unge kan utøve medbestemmelse og hvilke saker behandles der? 2) Hvordan sikres reell medbestemmelse for barn og unge? 3)

Detaljer

Yrkesetiske retningslinjer for Null til atten

Yrkesetiske retningslinjer for Null til atten Yrkesetiske retningslinjer for Null til atten 2 Yrkesetikk Etikk eller morallære er et fag som handler om hva som er rett og galt, ondt eller godt. Yrkesetikk gir retningslinjer for hvordan man bør oppføre

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne Handlingsplan mot mobbing Grunnskolen i Søgne Vedtatt i rektormøte 26.juni 2012 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Opplæringsloven kapittel 9a... 3 1.2 Forankring... 3 1.3 Definisjon av mobbing...

Detaljer

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug Magne Helander ENGLEPAPPA Historien om Ylva og meg Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug 2014 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Omslagfoto: Bjørg Hexeberg Layout: akzidenz as Dag

Detaljer

Om individuell plan. Festsalen, 14 mai 2007 Hanne Thommesen, tlf: 48 27 10 59. hanne.thommesen@hibo.no

Om individuell plan. Festsalen, 14 mai 2007 Hanne Thommesen, tlf: 48 27 10 59. hanne.thommesen@hibo.no Om individuell plan Festsalen, 14 mai 2007 Hanne Thommesen, tlf: 48 27 10 59 Ordningen med individuell plan er et svar på at: Personer med store bistandsbehov opplever at de på tross av et godt utbygd

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - -

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - - Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) Høst 2014 08.12.2014 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult,

Detaljer

DROP-IN METODEN. Et svar på opplæringslovens 9a: Rett til psykisk helse, trivsel og læring

DROP-IN METODEN. Et svar på opplæringslovens 9a: Rett til psykisk helse, trivsel og læring DROP-IN METODEN Et svar på opplæringslovens 9a: Rett til psykisk helse, trivsel og læring En metode for å veilede elever til en mer positiv elevrolle Fra bekymring til forandring gjennom samtale, veiledning

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Pasientfokusoppgave; Sykehjem/ Institusjon, fokus på langtidssyke.

Pasientfokusoppgave; Sykehjem/ Institusjon, fokus på langtidssyke. Praksisperiode 2/3 Pasientfokusoppgave; Sykehjem/ Institusjon, fokus på langtidssyke. Læringsutbytter Har kunnskap om det å møte og samarbeide med pasienter og pårørende i sykehjem/institusjon. Identifiserer,

Detaljer

Skolefravær Retningslinjer for forebyggende arbeid og oppfølging.

Skolefravær Retningslinjer for forebyggende arbeid og oppfølging. Skolefravær Retningslinjer for forebyggende arbeid og oppfølging. Retningslinjene er utarbeidet i et tverretatlig samarbeid: PPT-OT, Barnevernstjenesten, Helsestasjon for barn og unge og Oppveksttjenesten

Detaljer

Mer enn vegger og tak

Mer enn vegger og tak Mer enn vegger og tak 9. 10. september 2008 Karin Høyland Boligkvalitet for eldre. Mer enn vegger og tak! Karin Høyland NTNU / SINTEF Byggforsk, 1 Boliger for eldre før og nå Før: Tidligere var omsorgen

Detaljer

Serviceerklæring. Boveiledning, praktisk bistand og opplæring

Serviceerklæring. Boveiledning, praktisk bistand og opplæring Serviceerklæring Boveiledning, praktisk bistand og opplæring Har du behov for boveiledningstjeneste, praktisk bistand og opplæring? Boveiledningstjeneste kan gis til søkere som har et særlig hjelpebehov

Detaljer

Velkommen til nytt skoleår. Læring og trivsel hånd i hånd. Samarbeid og glede gir kreativ ånd

Velkommen til nytt skoleår. Læring og trivsel hånd i hånd. Samarbeid og glede gir kreativ ånd Læring og trivsel hånd i hånd. Samarbeid og glede gir kreativ ånd Vår skole tek utgangspunkt i eleven sine evner og føresetnader. Vi legg vekt på å få fram det positive i kvar elev. Vi viser respekt og

Detaljer

Spørreskjema om aktuell praksis til faglig leder (baseline)

Spørreskjema om aktuell praksis til faglig leder (baseline) 1. 2. Dato @@CurrentDateROTW *Sykehjem nr 3. *Avdeling nr 4. Enhet nr 5. *Rolle/stilling Avdelingsleder Faglig ansvarlig sykepleier Enhetsleder Annet TID - TVERRFAGLIG INTERVENSJONSMODELL VED UTFORDRENDE

Detaljer

Resultat fra brukerundersøkelsen for Stange kommune

Resultat fra brukerundersøkelsen for Stange kommune Brukerundersøkelser 2008 Stange kommune gjennomførte en brukerundersøkelse på psykisk helsefeltet høsten 2008, med en påfølgende dialogkonferanse for brukere og ansatte den 14.11.08. Bakgrunn for saken

Detaljer

Casebasert Refleksjon

Casebasert Refleksjon Lokalmedisinske tjenester, Knutepunkt Sørlandet Casebasert Refleksjon En metode for kunnskapsutvikling og kulturbygging Grete Dagsvik Mars 2012 Hvorfor bruke casebasert refleksjon? «Ved å reflektere tenker

Detaljer

Tjeneste erklæring institusjonstjenesten

Tjeneste erklæring institusjonstjenesten Helse- og sosialavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 03.11.2009 61621/2009 2009/7100 Saksnummer Utvalg Møtedato Råd for funksjonshemmede 16.11.2009 09/20 Eldrerådet 17.11.2009 09/23 Komite

Detaljer

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov Til HOD Pb. 8036 dep. 0030 Oslo 17.01.2011, Oslo Ref: 6.4/MW Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov er paraplyorganisasjonen for organisasjoner av, med og for unge med funksjonsnedsettelser

Detaljer

PERIODEPLAN FOR PIRATEN

PERIODEPLAN FOR PIRATEN PERIODEPLAN FOR PIRATEN SEPTEMBER, OKTOBER OG NOVEMBER 2012 INNLEDNING Ønsker alle barna og foreldre velkommen til nytt barnehageår 2012-2013. I dette året har Piraten fått 9 nye barn, noen har kommet

Detaljer

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PRADER- WILLIS - Erfaringer med hjelpeapparatet - Hva har vært spesielt utfordrende i møte med hjelpeapparatet?

Detaljer

FYLKESMESTERSKAP- HELSEFAGARBEIDER 26-01-2010 ARBEIDSOPPGAVER. TIL DELTAKERNE I KONKURRANSEN:

FYLKESMESTERSKAP- HELSEFAGARBEIDER 26-01-2010 ARBEIDSOPPGAVER. TIL DELTAKERNE I KONKURRANSEN: FYLKESMESTERSKAP- HELSEFAGARBEIDER 26-01-2010 TIL DELTAKERNE I KONKURRANSEN: Dere arbeider i hjemmetjenesten. I dag har dere tidligvakt og skal hjem til Berit og Knut Knutsen. Nattpatruljen har allerede

Detaljer

EN VEILEDER TIL INDIVIDUELL PLAN

EN VEILEDER TIL INDIVIDUELL PLAN VADSØ KOMMUNE Barn- og ungeneheten ved koordinerende enhet EN VEILEDER TIL INDIVIDUELL PLAN - èn port inn - Dette er ment som et nyttig verktøy for alle som skal være personlig koordinator for en individuell

Detaljer

Individuell plan (IP)

Individuell plan (IP) Individuell plan (IP) Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering Koordinator Angelmans syndrom Lise Beate Hoxmark Rådgiver/sosionom Frambu, 7. april 2014 Individuell plan Mål med IP Pasient

Detaljer

Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14

Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14 Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14 Selvik skole; ET STED HVOR ALLE ER TRYGGE OG TRIVES, SÅ DET SKAPES GROBUNN FOR PERSONLIG OG FAGLIG VEKST Sandeskolen har følgende visjon: «Alle skal ha minst

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I TROMSØYUNDET BARNEHAGER

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I TROMSØYUNDET BARNEHAGER HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I TROMSØYUNDET BARNEHAGER Bakgrunn, hvorfor: Tromsø kommune har utarbeidet en strategiplan mot mobbing i skoler og barnehager. Denne lokale handlingsplanen skal være en konkret

Detaljer

Vi vil få ønske store og små velkommen til avdelingen Bjørka i Frydenhaug barnehage. På Bjørka er vi fire ansatte i 100 % stillinger.

Vi vil få ønske store og små velkommen til avdelingen Bjørka i Frydenhaug barnehage. På Bjørka er vi fire ansatte i 100 % stillinger. ÅS KOMMUNE INNLEDNING Vi vil få ønske store og små velkommen til avdelingen Bjørka i Frydenhaug barnehage. Bjørka er vi fire ansatte i 100 % stillinger. Personalgruppen består av: 1. Hilde J. Khayre (teamleder

Detaljer

Individuell lærekandidatplan

Individuell lærekandidatplan Individuell lærekandidatplan for: i Helsearbeiderfagetfaget Startdato: Sluttdato: Navn på opplæringskontor Navn på bedrift Sign. opplæringskontor Sign. lærekandidat Sign. bedrift Dato godkjent: Avdeling

Detaljer

HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer

HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer 1. JEG ER BEKYMRET Hver dag et barn vi er bekymret for blir gående uten at vi gjør noe, er en dag for mye. Hensynet til

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

En guide for samtaler med pårørende

En guide for samtaler med pårørende En guide for samtaler med pårørende Det anbefales at helsepersonell tar tidlig kontakt med pårørende, presenterer seg og gjør avtale om en første samtale. Dette for å avklare pårørendes roller, og eventuelle

Detaljer

TEMA: APOPLEXIA CEREBRI OG PARKINSONS SYKDOM

TEMA: APOPLEXIA CEREBRI OG PARKINSONS SYKDOM FM FOR HELSEFAGARBEIDERE 2012 TEMA: APOPLEXIA CEREBRI OG PARKINSONS SYKDOM Til deltakerne i konkurransen: Dere arbeider i hjemmetjenesten i Knutvika kommune. Dere har aftenvakt og skal hjem til Inger og

Detaljer

Helsearbeiderfaget Helsefremmende arbeid

Helsearbeiderfaget Helsefremmende arbeid Helsefremmende arbeid Nr. 1 Tilberede måltider som ivaretar brukernes helse og trivsel, og begrunne forslagene i tråd med norske anbefalinger for ernæring. Planlegg og gjennomfør et måltid. Kartlegg ulike

Detaljer

Myndighetenes oppskrift for en aktiv skolehverdag- regional tolkning. John Tore Vik Folkehelsekoordinator 20. Januar 2011

Myndighetenes oppskrift for en aktiv skolehverdag- regional tolkning. John Tore Vik Folkehelsekoordinator 20. Januar 2011 Myndighetenes oppskrift for en aktiv skolehverdag- regional tolkning John Tore Vik Folkehelsekoordinator 20. Januar 2011 Det er et nasjonalt mål å: forebygge og behandle helseproblemer gjennom å stimulere

Detaljer

Munn-og tannstell på sykehjem. -Langtidseffekt av undervisning, hjelpemidler og rutiner.

Munn-og tannstell på sykehjem. -Langtidseffekt av undervisning, hjelpemidler og rutiner. Munn-og tannstell på sykehjem. -Langtidseffekt av undervisning, hjelpemidler og rutiner. Nedlasting av munnstellkort: http://iko.uib.no/seksjoner/gerodontologi.html Munn-og tannstell på sykehjem. -Langtidseffekt

Detaljer

Pilotprosjekt: Lokaliseringsteknologi. Leonila Juvland Spesialsykepleier Demensteam

Pilotprosjekt: Lokaliseringsteknologi. Leonila Juvland Spesialsykepleier Demensteam Pilotprosjekt: Lokaliseringsteknologi Leonila Juvland Spesialsykepleier Demensteam Organisering Metode og gjennomføring Tverrfaglig prosjektgruppe bestående av seks ressurspersoner fra helse- og velferd

Detaljer

Elevene, læring og kompetanse. Eksempler fra skole og praksis v/marit Volden Til orientering: Bilder av elever i denne presentasjonen er tatt ut.

Elevene, læring og kompetanse. Eksempler fra skole og praksis v/marit Volden Til orientering: Bilder av elever i denne presentasjonen er tatt ut. Elevene, læring og kompetanse Eksempler fra skole og praksis v/marit Volden Til orientering: Bilder av elever i denne presentasjonen er tatt ut. Læringsmiljø Vurdering KOMPETANSE Mål og strategier Dybdeforståelse

Detaljer

Med Barnespor i Hjertet

Med Barnespor i Hjertet Med Barnespor i Hjertet Konferanse i Molde 09.05 og 10.05 2012 1 Veiledning En definisjon av veiledning: Åhjelpe eller lede en annen til å forstå eller finne en utvei/løsning. (Wikipedia) 2 En liten oppgave

Detaljer

Uteliv kombinert med kunst, kultur og kreativitet

Uteliv kombinert med kunst, kultur og kreativitet PROSJEKTTITTEL «Uteliv kombinert med kunst, kultur og kreativitet» - Samarbeid med eksterne fagpersoner fra Universitetet i Nordland. FORANKRING I RAMMEPLANEN «Barnehagen skal formidle verdier og kultur,

Detaljer

En profesjonell yrkesutøver

En profesjonell yrkesutøver KAPITTEL 1 Helsefagarbeiderens oppgaver og roller Kan jeg? 1 Hva er helsefagarbeiderens daglige arbeid? 2 Hvor kan helsearbeideren arbeide? 3 Hvem samarbeider helsefagarbeideren med? 4 Hva er en kompetanseplattform?

Detaljer

KOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD

KOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD KOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD Margrete Klemmetsby onsdag 30.mai 2014 Pasientforløp Vestfold 1 sykehus; SiV 12 kommuner 2200.000 somatisk nedslagsfelt Prosjekteier: Rådmennene i kommunene Klinikksjef

Detaljer

Undersøkelse om familiepraksis og likestilling i innvandrede familier for Fafo

Undersøkelse om familiepraksis og likestilling i innvandrede familier for Fafo Undersøkelse om familiepraksis og likestilling i innvandrede familier for Fafo 1 1 Hva er din sivilstatus? Er du... Gift / registrert partner...............................................................................................

Detaljer

Årsmelding for skoleåret 2012 2013

Årsmelding for skoleåret 2012 2013 Årsmelding for skoleåret 2012 2013 Selvik skole ET STED HVOR ALLE ER TRYGGE OG TRIVES, SÅ DET SKAPES GROBUNN FOR PERSONLIG OG FAGLIG VEKST Side: 1 Innholdsfortegnelse: 1. God oppvekst Side 3 a. Tidlig

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing - forebyggende tiltak og rutiner ved mobbing

Handlingsplan mot mobbing - forebyggende tiltak og rutiner ved mobbing Handlingsplan mot mobbing - forebyggende tiltak og rutiner ved mobbing 1 Innhold Arbeidsgruppens sammensetning og arbeidsform... 3 Formål... 3 Mobbing definisjon... 3 Lovverk... 3 Forebyggende tiltak...

Detaljer

Avsluttende praksis masterstudiet i klinisk ernæring

Avsluttende praksis masterstudiet i klinisk ernæring Avsluttende praksis masterstudiet i klinisk ernæring Hensikten med praksisen er at studenten får praktisk erfaring i arbeid som klinisk ernæringsfysiolog (KEF). Praksisperioden: 1. Praksis skal først gjennomføres

Detaljer

Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering

Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering Side 2 av 11 Innledning Inndeling og innhold vurderes og revideres fortløpende. Konstruktive innspill fra poster/enheter/samarbeidspartnere

Detaljer

Pårørendeundersøkelse i boliger. 1. Syns du at bruker blir behandlet med høflighet? Pårørendeundersøkelse i boliger 28.04.2014 15:40 100% 90% 80%

Pårørendeundersøkelse i boliger. 1. Syns du at bruker blir behandlet med høflighet? Pårørendeundersøkelse i boliger 28.04.2014 15:40 100% 90% 80% Pårørendeundersøkelse i boliger 1. Syns du at bruker blir behandlet med høflighet? 10 9 8 7 6 5 56.3% 37.5% 1 6.3% 0. 0. 0. 1 Aldri 2 Sjelden 3 Av og til 4 Oftest 5 Alltid Aldri 0, Sjelden 0, Av og til

Detaljer

EGENVURDERINGSSKJEMA FOR BEDRIFTSDEL HELSEARBEIDERFAGET.

EGENVURDERINGSSKJEMA FOR BEDRIFTSDEL HELSEARBEIDERFAGET. EGENVURDERINGSSKJEMA FOR BEDRIFTSDEL HELSEARBEIDERFAGET. Navn:. Adresse:.. Tlf:.. Beskrivelse av hovedområdene Helsefremmende arbeid Hovedområdet handler om hva levevaner, fysisk aktivitet og kosthold

Detaljer

SPoR Vestfold. Samhandling psykiatri og rus

SPoR Vestfold. Samhandling psykiatri og rus SPoR Vestfold Samhandling psykiatri og rus Deltakere Kommunene Nøtterøy, Tønsberg, Stokke, Sandefjord og Larvik NAV Vestfold Psykiatrien i Vestfold HF Overordnet formål å sikre helhetlig, sammenhengende

Detaljer

ÅRSPLAN 2015 / 2016 NÆRSNES BARNEHAGE NÆRSNES BARNEHAGE SUNDBYVEIEN 5B 3478 NÆRSNES. post@naersnes-barnehage.no www.naersnes-barnehage.

ÅRSPLAN 2015 / 2016 NÆRSNES BARNEHAGE NÆRSNES BARNEHAGE SUNDBYVEIEN 5B 3478 NÆRSNES. post@naersnes-barnehage.no www.naersnes-barnehage. ÅRSPLAN 2015 / 2016 NÆRSNES BARNEHAGE SUNDBYVEIEN 5B 3478 NÆRSNES post@naersnes-barnehage.no www.naersnes-barnehage.no NÆRSNES BARNEHAGE 1 Innledning Velkommen til Nærsnes barnehage. Årsplanen 2015/16

Detaljer

Årsplan Ulsetskogen SFO 2013/2014

Årsplan Ulsetskogen SFO 2013/2014 Årsplan Ulsetskogen SFO 2013/2014 1 Innhold Årsplan Ulsetskogen SFO 2013/2014... 1 Informasjon... 3 Foreldresamarbeid... 4 Meldesystem, rutiner ved henting... 4 Hva er SFO?... 5 Våre verdier... 5 Trygghet,

Detaljer

Hvordan hjelpe en pasient som ikke ønsker hjelp?

Hvordan hjelpe en pasient som ikke ønsker hjelp? Hvordan hjelpe en pasient som ikke ønsker hjelp? Elena Selvåg 2014 Historie 1, Ole Ole, 46 år, har mye ufrivillige bevegeser, moderate svelgvansker, perioder med mye oppkast. Tett oppfølging fra hjemmesykepleier,

Detaljer

7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Barns medvirkning

7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Barns medvirkning 7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Både barn og foreldre skal medvirke i kontakten med barnevernet. Barn og foreldre kalles ofte for brukere, selv om en ikke alltid opplever seg

Detaljer

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding

Detaljer

Beboerundersøkelsen 2014 - resultatene presentert samlet for alle sykehjemmene i oslo. Heidi Hetland 2016

Beboerundersøkelsen 2014 - resultatene presentert samlet for alle sykehjemmene i oslo. Heidi Hetland 2016 Beboerundersøkelsen 2014 - resultatene presentert samlet for alle sykehjemmene i oslo Heidi Hetland 2016 Utvelgelse av kandidater Utvelgelsen skulle være tilfeldig ut fra bestemte kriterier basert på beboernes

Detaljer

Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten

Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten Bakgrunn: Lørenskog sykehjem: Søkt om midler i 2009, oppstart høsten 2010 Aurskog sykehjem: Søkt om midler i 2011, oppstart våren 2011 Gjerdrum

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Ark.: 144 Lnr.: 8319/09 Arkivsaksnr.: 09/345-12 Saksbehandler: Ole Edgar Sveen OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Vedlegg: 1. Omsorg 2020, strategisk plan for omsorgstjenestene 2. Høringsuttalelsene

Detaljer

Pasientfokusoppgave; Hjemmesykepleie

Pasientfokusoppgave; Hjemmesykepleie Praksisperiode 2 / 3 Pasientfokusoppgave; Hjemmesykepleie Læringsutbytte Har kunnskap om det å møte og samarbeide med pasienter og pårørende i deres eget hjem. Har kunnskap om hvordan ulike faktorer og

Detaljer

12/1712 20.02.2013. Ombudet kontaktet A på telefon, og han uttalte da at han som regel ikke aksepterer å bli undersøkt av kvinnelige leger.

12/1712 20.02.2013. Ombudet kontaktet A på telefon, og han uttalte da at han som regel ikke aksepterer å bli undersøkt av kvinnelige leger. Vår ref.: Dato: 12/1712 20.02.2013 Ombudets uttalelse Saksnummer: 12/1712 Lovgrunnlag: Diskrimineringsloven 4 første ledd, jf. tredje ledd, første punktum Dato for uttalelse: 11. 02.2013 Sakens bakgrunn

Detaljer

Vedlegg 3 Bruk av didaktisk relasjonstenkingsmodell som ramme for å kartlegge tilpasset opplæring (ordinær undervisning) og utbytte av denne

Vedlegg 3 Bruk av didaktisk relasjonstenkingsmodell som ramme for å kartlegge tilpasset opplæring (ordinær undervisning) og utbytte av denne Vedlegg 3 Bruk av didaktisk relasjonstenkingsmodell som ramme for å kartlegge tilpasset opplæring (ordinær undervisning) og utbytte av denne Den didaktiske relasjonstenkingsmodellen av Bjørndal og Lieberg

Detaljer

08.10.2012 13:06 QuestBack eksport - Fagforbundet og FBI ser på helse-norge

08.10.2012 13:06 QuestBack eksport - Fagforbundet og FBI ser på helse-norge Fagforbundet og FBI ser på helse-norge Publisert fra 16.02.2012 til 13.03.2012 847 respondenter (832 unike) Filter: Hjemmebasserte "Hvor jobber du?" = "Hjemmebaserte tjenester" 1. Alder 1 Under 20 år 0,1

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 (Bokmål) Du skal IKKE skrive navnet ditt på noen av sidene i dette spørreskjemaet. Vi vil bare vite om du er jente eller gutt og hvilken klasse du går i.

Detaljer

IKKE ALLE LIKER BINGO OG TREKKSPILL. Kunne du tenke deg å bo på ditt sykehjem? - Skap en attraktiv plass å bo og arbeide!

IKKE ALLE LIKER BINGO OG TREKKSPILL. Kunne du tenke deg å bo på ditt sykehjem? - Skap en attraktiv plass å bo og arbeide! IKKE ALLE LIKER BINGO OG TREKKSPILL Kunne du tenke deg å bo på ditt sykehjem? - Skap en attraktiv plass å bo og arbeide! AKTIVITETER SOM MEDISIN Se meg! Aktiviteter kan virke på samme måte som medisin.

Detaljer

Hva må man være spesielt oppmerksom på når en muslim er pasient?

Hva må man være spesielt oppmerksom på når en muslim er pasient? Hva må man være spesielt oppmerksom på når en muslim er pasient? Noen pasienter kan ha vanskeligheter med å forstå og bli forstått på norsk. Kan være svake til å beskrive hvordan de har det og hva som

Detaljer

Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar

Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar Kan ikke kopieres Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar VÆR GODT FORBEREDT, ha en lek eller to i bakhånd Lær manus Tenk ut egne eksempler Sjekk at utstyr er på plass Ta dere en tur

Detaljer

KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Hvordan skape praksisendring?

KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Hvordan skape praksisendring? KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Hvordan skape praksisendring? Problemstillinger Hovedpunkter fra mandat: Beskriv hva som kjennetegner en kultur og en praksis hvor HOtjenester på et tidlig

Detaljer

Spørsmålsveileder. Kartleggings- og oppfølgingsplan for enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger (KOPP)

Spørsmålsveileder. Kartleggings- og oppfølgingsplan for enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger (KOPP) Spørsmålsveileder Kartleggings- og oppfølgingsplan for enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger (KOPP) Spørsmålsveileder til Kartleggings- og oppfølgingsplan(kopp) Denne spørsmålsveilederen er et

Detaljer

Pasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur

Pasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur Pasientbiografi i sykepleiestudiet Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur Hvorfor pasientbiografi Rammeplan for sykepleiestudiet: Sykepleieren

Detaljer

Barn og unge med kreft skole og sykehus hånd i hånd

Barn og unge med kreft skole og sykehus hånd i hånd Barn og unge med kreft skole og sykehus hånd i hånd Kreftkonferansen i Stavanger 25.09.2015 Ragnhild Jansen Bakkedal Birgit Aadland Hvorfor et slikt tema? Alle vet at skolegang er viktig Alle vet at helse

Detaljer

Kom i gang med skoleutvikling

Kom i gang med skoleutvikling Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Nordskogen skole i uke 43/2015 Skoleutvikling I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er i endring. Grunnopplæringen

Detaljer

Januarbrev for Eika.

Januarbrev for Eika. Januarbrev for Eika. Godt nytt år! Så er vi i gang med et nytt år, og vi håper det blir et godt år for oss. Vi har hatt en trivelig førjulstid i barnehagen med mange tradisjonelle aktiviteter. Selv om

Detaljer

Saksframlegg. OMSORGSLØNN TIL FORELDRE SOM HAR SÆRLIG TYNGENDE OMSORGSOPPGAVER FOR EGNE BARN. Arkivsaksnr.: 05/16556

Saksframlegg. OMSORGSLØNN TIL FORELDRE SOM HAR SÆRLIG TYNGENDE OMSORGSOPPGAVER FOR EGNE BARN. Arkivsaksnr.: 05/16556 Saksframlegg OMSORGSLØNN TIL FORELDRE SOM HAR SÆRLIG TYNGENDE OMSORGSOPPGAVER FOR EGNE BARN. Arkivsaksnr.: 05/16556 Forslag til innstilling: Bystyret slutter seg til de foreslåtte retningslinjer for tildeling

Detaljer