Hvordan utvikler vi en god sikkerhetskultur, og hvem har ansvaret for ulykkene?
|
|
- Bengt Henriksen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Hvordan utvikler vi en god sikkerhetskultur, og hvem har ansvaret for ulykkene? RISIT-prosjekt: Risk judgement, risk tolerance and demand for risk mitigation in traffic : Teoretiske perspektiver for å forstå risikovurderinger, prioritering av sikkerhet og krav om risikoreduserende tiltak/ helsebeskyttende atferd Kulturteori er kultur/ sikkerhetskulturen viktig for vurderinger og prioriteringer (og handling)? (Mary Douglas, Dake & Wildavsky) Psykometrisk tradisjon i risikopersepsjonsforskning (Slovic etc.) Risk-as-feelinghypotesen (Loewenstein et al.,2001) Hva påvirker krav om risikoreduserende tiltak? (herunder, forskjeller mellom politikere, eksperter og folk flest) Geografisk/ kulturell dimensjon i risiko, risikovurdering og atferd (sammenlikninger av ulike kulturer i urbane og rurale strøk) Prioritering av sikkerhet i samferdselspolitiske beslutninger 1
2 Datamaterialer Representativt utvalg av den norske befolkning (n = 1727) (svarprosent 37) Oppfølgningsstudie (n = 1000) Survey til et utvalg politikere og personer i offentlig forvaltning som har befatning med risiko i transportsektoren (n = 146) (svarprosent 77) Representativt utvalg i Lierne kommune ( maskulin kommune ) (n = 350) og Grünerløkka, Oslo ( feminin kommune ) (n = 350) Semistrukturerte intervjuer med sentrale personer i samferdselspolitiske beslutninger (n = 24) Tilfeldig utvalg av åringer fra 7 kommuner (Bodø, Vefsn, Alstahaug, Trondheim, Orkdal, Hitra og Frøya (n = 787) (Svarprosent 42 53) Politiregistrerte trafikkulykker fra Vegdirektoratet. 2
3 Cultural theory of risk is capable to predict and explain what kind of people will perceive which potential hazards to be how dangerous. Sigve Oltedal, Bjørg-Elin Moen, Hroar Klempe, Torbjørn Rundmo Explaining risk perception. An evaluation (Wildavsky and Dake, 1990: 42) Wildavsky og Dake s analyser basert på aggregerte data. Svak empirisk støtte i senere studier. Flere mulige årsaker: Teorien irrelevant kulturell tilhørighet er uviktig for hvordan folk opplever og forstår risiko of cultural theory Folk kan tilhøre ulike kulturer samtidig og dermed blir det vanskelig å skille ut hvilken type kultur folk tilhører (Marris et al., 1998, Sjöberg, 1995) Globalisering og økt kommunikasjon mellom kulturer har ført til mindre diversitet og at det dermed blir vanskeligere å skille mellom ulike kulturer Mangel på adekvat operasjonalisering Operasjonalisering på feil nivå 3 Tatt hensyn til disse innvedningene, men ingen empirisk støtte i vår forskning for at denne kulturteorien kan forklare Rotunde opplevd risiko kultur uviktig for 85 risikovurderinger og sikkerhet?
4 4 Risikovurderinger kan påvirke atferd og beslutninger (psykologisk beslutningsteori) Lennart Sjöberg, Bjørg-Elin Moen, Torbjørn Rundmo Det psykometriske paradigmet: Ni ulike faktorer har betydning for vurderinger av risiko (Slovic, Explaining Kahneman og Tversky) risk Modellen blitt populær av flere grunner: perception. Den er enkel og lett å forså og i samsvar med sunn fornuft An evaluation of the psychometric paradigm en korrekt måte. in risk perception research Den gir svar som er politisk ønskverdige. Folk flest fremstår som emosjonelle og ute av stand til å oppfatte risiko på en realistisk måte. Eksperter og politikere fremstår som rasjonelle og oppfatter risikoen på Modellen gir enkle svar på hvordan risiko vurderes og de kan populariseres ved hjelp av enkle statistiske analyser som knapt kan mislykkes. Fischhoff, Slovic et al. forklarte % av variansen i risikoperspesjon Rotunde Kritiske innvendinger: Alle resultater basert på aggregerte data Senere studier basert på individuelle data er forklart varians i de fleste studiene typisk rundt 20%, ikke %
5 Paul Slovic, 1999 An extensive literature demonstrates.. (a) that protective behaviours as well as demands for risk mitigation are influenced by both probability and severity of harm and (b) that perceived risk is a strong predictor of desire for risk reduction. Kan det stilles spørsmålstegn ved grunnlaget for denne konklusjonen? Er opplevd risiko viktig for handlignsvalg? Hvis ikke, hva er viktig? Konklusjon: Svak empirisk evidens 5
6 Oppsummering av tidligere forskning Sannsynlighet Risiko Konsekvens Krav om risikoreduserende tiltak NB: risiko og sannsynlighet er praktisk talt synonyme, og har liten betydning for krav om risikoreduserende tiltak 6
7 Utvalgte resultater Konsekvenser er viktig fordi de forårsaker uro og bekymring og det er først og fremst uro og bekymring som er viktig for hva folk foretar seg vs en risiko og for krav om risikoreduserende tiltak Eksperter har lavere krav/ prioriterer risikoreduserende tiltak for å forhindre ulykker i transportsektoren lavere enn politikere og folk flest hvorfor? Eksperter vurderer sannsynligheten for ulykker i transportsektoren som større en folk flest og politikere Eksperter vurderer konsekvensene (severity of consequences) som mindre enn politikere og folk flest Konsekvenser påvirker uro og bekymring (affektivitet) Affektivitet er viktig for krav om risikoreduserende tiltak, mens sannsynlighetsvurderinger er helt uten betydning. Derfor prioriterer ekseprter på sikkerhet i transportsektoren lavere enn folk flest 75% av respondentene syns det er viktig eller svært viktig at norske myndigheter gjør noe for å redusere risikoen i transportsektoren Respondentene har relativ liten tiltro til at myndighetene evner å redusere risikoen 7
8 R 2 =,49 e 1 =,51 R 2 =,37 e 1 =,63 Consequence Konsekvens Sannsynlighet Probability General Generell risk risikopersepsjon assessement -.39,68.54 Feelings Uro og bekynring,02 Prioritering Priority av sikkerhet.26,28.47,47 Krav om Demand risikoreduserende mitigation for Risk tiltak.58.94,67 R 2 =,37 e 1 =,63 Worry Think about Neg ass,12,66,56 RMSEA=.00, CN=149.9, CFI=1.0, GFI=.95, AGFI=.89 8 Path diagram of the relationship between risk assessments, feelings, priority and demand for risk mitigation
9 Angst Sensasjonssøking Bekymring/ uro Føreroptimisme Betalingsvillighet Holdninger til trafikksikkerhet Prioritering av sikkerhet χ 2 =16.10, df=7, N=510, GFI= 0.98, AGFI=0.96, CFI=0.98, ECVI= 0.16, RMSEA=0.053, CN=
10 Implikasjoner - hovedsurvey Økt vekt på risikokommunikasjon Risikokommunikasjon må være basert på kunnskap om hva som skaper affektivitet og som dermed kan påvirke folks vurderinger og handlinger Mangel på kunnskap om hva som skaper affekt knyttet til risiko i transport = behov for forskning som grunnlag for praktiske tiltak Økt vekt på holdningspåvirkning Redusert vegstandard hvis som trafikksikkerhetstiltak hvis direkte påvirkning av atferd ikke kan gjennomføres effektivt?? 10
11 Resultater og implikasjoner ungdomsundersøkelsen + 11 Skjevfordeling av risiko: Aller mest utsatt er unge menn i sprettbygde og mindre sentrale deler av landet Undersøkelsen viser forskjeller i risikoatferd og holdninger noe som sannsynligvis bidrar til mønsteret med høyere ulykkesrater i sprettbygde og rurale områder Dette betyr at systemrisiko sammen med sosiale og kulturelle risikofaktorer virker i disfavør av rurale ungdommers sikkerhet Norsk trafikksikkerhetspolitikk er i stor grad konsentrert om områder med stort trafikkvolum og dermed størst potensial for risikoreduksjon Den mest utsatte gruppen påvirkes imidlertid lite av slike tiltak siden de hovedsakelig bor og kjører i sprettbygde deler av landet. Ulykker for denne gruppen kan derfor ikke uten videre forebygges med tiltak knyttet til fysisk trafikkmiljø Ulikheter i risiko noe vi kan godta og ytterligere forsterke gjennom politiske prioriteringer? For å redusere risiko relatert til kultur og sosiale forhold er endringer i praksis og atferd sannsynligvis mer kostnadseffektivt
12 Metodetilnærminger kvalitativ studie Viktigste utfordringer Hva skal til for å få satt sikkerhet på agendaen ved samferdselspolitiske beslutninger? Hypotese I: Konflikt setter sikkerhet på dagsorden Hva skal til for å få gjennomslag for gode sikkerhetsforslag i slike beslutninger? Hypotese II: Gjennomslag for gode løsninger krever konsensus Informasjonssøking i beslutningsprosesser Databearbeiding: Kontekstuell innholdsanalyse med setninger som telleenhet 12
13 Kvalitativ studie utvalgte resultater Utfordringer/ løsninger: Vanskelig å skille utfordringer og tiltak, problem og løsninger De viktigste tiltakene (40%) er systemorienterte (tekniske tiltak) (for vegtransport langt flere) For veitransport er det særlig utbygging av veinettet og midtdelere på veiene som foreslås (helt dominerende viktig blant eksperter) Togtrafikk: Vedlikehold og bedre materiell mest hyppig 16 % av meningsutsagnene gjelder holdninger og atferd Empirisk støtte for de to hypotesene om betydning av konflikt og konsensus Informasjonskilder: Vesentligste informasjonskilder er egne og andres erfaring i samme bransje (48%), andre kompetansebedrifter og forvaltningsorgan (27%) og forskning (25% av meningsutsagnene) Negativ oppfatning av massemedias rolle 13
14 Implikasjoner kvalitativ studie Bedre fokus på problemidentifikasjon i forbindelse med utforming av sikkerhetstiltak nåværende ekserpter for løsningsfokusert i sin utdannelse større behov for andre profesjoner enn vegingeniører som toneangivende premissleverandører? Vurdere årsakene til at konflikter hindrer problemløsning (hva slags konflikter og hvordan beslutningssystemene kan legges til rette for å håndtere dem) (regulerte konflikter) Bidra til økt konsultasjon av relevant kompetanse i forskningsmiljøene i beslutningsprosessen rundt nye tiltak Vurdere prosedyrer for innhenting av informasjon og beslutningsunderlag ved beslutninger som angår sikkerhet 14
Utfordringer i arbeid med å endre atferd Mentale modeller i vurdering av farer og risiko Om betydningen av kognisjon og affekt for risikoatferd
Kan folk skremmes til å endre atferd? Torbjørn Rundmo, professor, dr.philos., fil.dr.h.c., cand.psychol. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Utfordringer i arbeid med å endre atferd Mentale
DetaljerRISIT I: Risikovurderinger, risikotoleranse og krav om risikoreduserende tiltak. Opplevd risiko, risikotoleranse og krav om risikoreduserende
Hvordan oppfattes transportrisiko i det norske samfunnet - og hva betyr dette for beslutninger om bruk av transportmidler? Torbjørn Rundmo, professor, dr.philos. & fil.dr. h.c., NTNU To RISIT finansierte
DetaljerModellering av fartsvalg. Trafikdage Aalborg 2009
Modellering av fartsvalg Trafikdage Aalborg 2009 Bakgrunn I perioden 2006-2008 gjennomførte IRIS et feltforsøk, hvor vi undersøkte effekten av Intelligent Speed Adaptation Kjørestilen til 50 unge førere
DetaljerEr det fruktbart å se risiko fra ulike ståsteder?
Er det fruktbart å se risiko fra ulike ståsteder? Hva betyr det for praktisk sikkerhetsarbeid? Eirik Albrechtsen Forsker, SINTEF Teknologi og samfunn 1.amanuensis II, NTNU 1 Risiko og sårbarhetsstudier
DetaljerRisiko og sikkerhet i transportsektoren et transportovergripende forskningsprogram
Risiko og sikkerhet i transportsektoren et transportovergripende forskningsprogram Programstyreleder Finn Harald Amundsen Statens vegvesen, Vegdirektoratet Oslo, Norge Trafikdage på Aalborg Universitet
DetaljerHvordan ledere bør tenke når det gjelder risiko, risikoanalyse og risikostyring. Terje Aven Universitetet i Stavanger
Hvordan ledere bør tenke når det gjelder risiko, risikoanalyse og risikostyring Terje Aven Universitetet i Stavanger 9. november 2015 De er mer eller mindre kjente, forstått, synlige,. Hvordan skal vi
DetaljerTillit, risiko og personvern etiske spørsmål. Dag Elgesem Seksjon for humanistisk informatikk Universitetet i Bergen
Tillit, risiko og personvern etiske spørsmål Dag Elgesem Seksjon for humanistisk informatikk Universitetet i Bergen Oversikt Betydningen av tillit i sosiale relasjoner Hva er sammenhengen mellom tillit,
DetaljerHvordan etablere "objektive" standarder ved eksamen?» Rolf Vegar Olsen Institutt for lærerutdanning og skoleforskning
Hvordan etablere "objektive" standarder ved eksamen?» Rolf Vegar Olsen Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Oversikt standard setting is the proper following of a prescribed, rational system
DetaljerBefolkningens syn på utviklingen i distriktene
Befolkningens syn på utviklingen i distriktene Komparative analyser av befolkningen i rurale og urbane kommuner Alexander Thanem Norsk senter for bygdeforskning Delresultater fra Lokalsamfunnsundersøkelsen
DetaljerHvordan utvikler vi en god sikkerhetskultur, og hvem har ansvaret for ulykkene?
1 Hvordan utvikler vi en god sikkerhetskultur, og hvem har ansvaret for ulykkene? Et bidrag til svar fra: Lillian Fjerdingen, SINTEF Torbjørn Rundmo, NTNU Lone Sletbak Ramstad, NTNU Ansvar og sikkerhetsmessige
DetaljerDEL I GRUNNPERSPEKTIVER OG METODER I STUDIET AV PSYKOLOGI I ORGANISASJON OG LEDELSE
Psykologi bred to spalter.book Page 5 Monday, July 7, 2003 4:04 PM Innhold DEL I GRUNNPERSPEKTIVER OG METODER I STUDIET AV PSYKOLOGI I ORGANISASJON OG LEDELSE Kapittel 1 PSYKOLOGI PÅ ORGANISASJONSARENAEN...
DetaljerSøkerseminar ph.d.-program Hva kjennetegner en god prosjektbeskrivelse?
Søkerseminar ph.d.-program Hva kjennetegner en god prosjektbeskrivelse? Aslaug Louise Slette, Senter for fremragende utdanning i musikkutøving, CEMPE 6. desember 2016 Oppbygging av søknad noen tips Omfang
DetaljerRadikalisering og forebygging -Utfordringer og dilemma
Beredskapsrådets konferanse 5. januar 2018 Radikalisering og forebygging -Utfordringer og dilemma Sissel H. Jore Senterleder og førsteamanuensis Senter for Risikostyring og Samfunnssikkerhet (SEROS) Universitetet
DetaljerInnvandrere og integrering i bygd og by
Innvandrere og integrering i bygd og by Komparative analyser mellom rurale og urbane Alexander Thanem, Maja Farstad og Marit S. Haugen Norsk senter for bygdeforskning Delresultater fra Lokalsamfunnsundersøkelsen
DetaljerMenneskelige og organisatoriske risikofaktorer i en IO-kontekst
Menneskelige og organisatoriske risikofaktorer i en IO-kontekst The interplay between integrated operations and operative risk assessments and judgements in offshore oil and gas Doktoravhandling Siri Andersen
DetaljerSlik jobber Avinor med sikkerhet
Slik jobber Avinor med sikkerhet Aslak Sverdrup, Lufthavndirektør Drivkrefter for trafikkvekst Globalisering Befolkningsvekst Økt BNP Generell velstandsvekst Lav prisstigning på flybilletter Forventet
DetaljerEksamensoppgave i GEOG Menneske og sted I
Geografisk institutt Eksamensoppgave i GEOG1000 - Menneske og sted I Faglig kontakt under eksamen: Britt Engan Dale Tlf.: 73 59 19 14 Eksamensdato: 18.12.2014 Eksamenstid: 4 timer Studiepoeng: 7.5 Sensurdato:
DetaljerOmdømmebarometeret 2009. et redskap for utvikling av attraktive regioner
Omdømmebarometeret 2009 et redskap for utvikling av attraktive regioner Noen fakta SpareBank 1 SR-Bank og regionale partnere Respons Analyse, Oxford Research, Retriever og Ordkraft 8000 respondenter nasjonalt
DetaljerHva er evidens? Eva Denison
Hva er evidens? Eva Denison Agenda Begreper Kunnskap Evidens Forskning «Kvalitet» hos evidens Bruk av evidens i folkehelse Gruppeoppgave 5 minutter Hva betyr «kunnskap» og «evidens» for deg i din arbeidshverdag?
DetaljerRisiko, usikkerhet og beslutninger
Risiko, usikkerhet og beslutninger Professor Jørn Vatn, NTNU Abelia-seminar 24. November 2005 1 Risikovurdering og risikostyring (IEC 60300-3-9) 2 Risiko, usikkerhet og beslutninger 3 Klassisk tilnærming,
DetaljerMEVIT2800 Metoder i medievitenskap. Tema: Forskningsdesign. Kvantitativ eller kvalitativ? Pensum: Grønmo (2004): Kap 5, 6, 7, 11 og 12
MEVIT2800 Metoder i medievitenskap Tema: Forskningsdesign. Kvantitativ eller kvalitativ? Pensum: Grønmo (2004): Kap 5, 6, 7, 11 og 12 Plan for dagen Sentrale begreper Forskningsdesign Hva kjennetegner:
DetaljerSammenhengen mellom og
Sammenhengen mellom og Kvalitet HMS v/ Geir A. Molland Haugaland Kraft EBL 4. mars 2008 Forenklet historikk, et utgangspunkt HMS: Fra lavstatus til kritisk suksessfaktor Kvalitet: Fra selvfølgelighet /
DetaljerLedelse Årsak eller konsekvens? To studier av sammenhenger med helseplager over tid
Ledelse Årsak eller konsekvens? To studier av sammenhenger med helseplager over tid Grunnleggende antakelse Ledelse/ledere er en påvirkningsfaktor! Definisjoner ability of an individual to lead or guide
DetaljerNFCF Likemannskonferanse. Ellen Julie Hunstad Klinisk sykepleierspesialist Norsk senter for cystisk fibrose
NFCF Likemannskonferanse 20.04.2012, Bergen Ellen Julie Hunstad Klinisk sykepleierspesialist Norsk senter for cystisk fibrose I skyggen av cystisk fibrose.. Livet til de som vokser opp sammen med barn
DetaljerEkspertgruppen noen refleksjoner
Ekspertgruppen noen j refleksjoner Ellen-Marie Forsberg Forskergruppen for ansvarlig innovasjon, HiOA Innspill til debattmøte - Teknologirådet, NENT og NESH Litteraturhuset, 26. september 2012 Min rolle
DetaljerCyberspace og implikasjoner for sikkerhet
Cyberspace og implikasjoner for sikkerhet Bjørnar Solhaug Seminar: Cyberspace Hva er utfordringene fra et risikoperspektiv? SINTEF, 22. januar, 2016 1 Oversikt Bakgrunn Hva er cyberspace, og hva snakker
DetaljerSikkerhetskultur i transportsektoren
Sikkerhetskultur i transportsektoren Beskrivelse, sammenligning og endring NFR, RISIT-programmet Lone Sletbakk Ramstad Studio Apertura, NTNU Samfunnsforskning AS Hva er spesielt med dette prosjektet? Ny
DetaljerOpplevelse av sikkerhet blant ansatte i departementene etter 22. juli. Tirsdag 18. november Alexander Nissen (MD), forsker NKVTS
Opplevelse av sikkerhet blant ansatte i departementene etter 22. juli Tirsdag 18. november Alexander Nissen (MD), forsker NKVTS Spørsmål etter terroraksjonen (RK) Var sikkerheten godt nok ivaretatt før
DetaljerHvilke faktorer påvirker virksomhetenes tilnærming til risiko
Hvilke faktorer påvirker virksomhetenes tilnærming til risiko Ayse NORDAL 13.11.2018 UNDERVISNINGSBYGG OSLO KF Agenda- 10 faktorer som påvirker virksomhetens tilnærming til risiko Definisjon av risiko
DetaljerExplaining variations in GPs' experiences with doing medically based assessments of work ability in disability claims. A survey data analysis
Explaining variations in GPs' experiences with doing medically based assessments of work ability in disability claims. A survey data analysis Roland Mandal Forsker SINTEF Teknologi og Samfunn, avd. Helse,
DetaljerNotat om risikostyring: Prosessen & foreløpige resultat. Fagdag Sikring 15/ Bjørnar Heide, Ptil. Relevant for sikring???
Notat om risikostyring: Prosessen & foreløpige resultat Fagdag Sikring 15/5-2018 Bjørnar Heide, Ptil Relevant for sikring??? Notatet blir ferdig i juni Presenteres Sikkerhetsforum 15/6 Regelverksforum
DetaljerHva er gode indikatorer på sikkerhetskultur? ESRA-seminar 23. sep.2009 Ann Karin Midtgaard, Veg-og trafikkavdelingen Statens vegvesen Region sør
Hva er gode indikatorer på sikkerhetskultur? ESRA-seminar 23. sep.2009 Ann Karin Midtgaard, Veg-og trafikkavdelingen Statens vegvesen Region sør Jeg skal snakke om Metodiske utfordringer ved å måle sikkerhetskultur
DetaljerHvordan jobber reiselivsgründere med sine etableringer? Sølvi Solvoll Klyngesamling, Bodø
Hvordan jobber reiselivsgründere med sine etableringer? Sølvi Solvoll Klyngesamling, Bodø 14.02.2018 Hvilke beslutninger har du tatt i dag? Planlegge eller effektuere? Effectuation; måten ekspertgründeren
DetaljerSOCIAL SCIENCE AND FOOD SAFETY GOVERNANCE: RISK- ANALYSIS AND DECISION-MAKING FRAMEWORKS. Lampros Lamprinakis
SOCIAL SCIENCE AND FOOD SAFETY GOVERNANCE: RISK- ANALYSIS AND DECISION-MAKING FRAMEWORKS Lampros Lamprinakis WP 9: Managing strategies for reducing pathogens within a risk analysis decision-making framework
DetaljerJobb tilfredstillelse, utbrenthet og sekundærtraumatisering i barnevernet
Jobb tilfredstillelse, utbrenthet og sekundærtraumatisering i barnevernet Gunn Astrid Baugerud, postdoktor SilleVangbæk, Siv Andreassen, og Annika Melinder Bakgrunn Plasseringsstudien: - har gitt viktig
DetaljerMotivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes. Diabetesforskningskonferanse 16.nov 2012 Førsteamanuensis Bjørg Oftedal
Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes 16.nov Førsteamanuensis Bjørg Oftedal Overordnet målsetning Utvikle kunnskaper om faktorer som kan være relatert til motivasjon for selvregulering
Detaljer168291/S20: Transport av farlig gods på veg, sjø og bane. Jørn Vatn Prosjektleder SINTEF
168291/S20: Transport av farlig gods på veg, sjø og bane Jørn Vatn Prosjektleder SINTEF 1 Tema for presentasjon Kan risikoanalysen benyttes som bevisføring for at en løsning er bedre enn en alternativ
DetaljerBeslutningsfatting i Fylkesnemnda
Beslutningsfatting i Fylkesnemnda Fagkyndig og alminnelige medlemmers synspunkter på beslutningsprosessen Institutt for administrasjons- og organisasjonsvitenskap Deliberativ beslutningsfatting i Fylkesnemnda?
DetaljerSkam og skyld etter vold og overgrep. Helene Flood Aakvaag, PhD Psykolog forsker II
Skam og skyld etter vold og overgrep Helene Flood Aakvaag, PhD Psykolog forsker II Skam En smertefull følelse, knyttet til oppfatninger om at det er noe ved en selv som andre vil finne lite attraktivt
DetaljerGransking av transportulykker: Blir kunnskapen brukt?
Gransking av transportulykker: Blir kunnskapen brukt? Fridulv Sagberg Transportøkonomisk institutt RISIT sluttkonferanse, 29. april 2010, Grand Hotell Oslo 30.04.2010 Side 1 Gransking av transportulykker
DetaljerBESLUTT: Beslutningsprosesser i borettslag og sameier: Hva fører til
BESLUTT: Beslutningsprosesser i borettslag og sameier: Hva fører til bærekraftige oppgraderingsprosjekter? Foreløpige resultater 1 Intervju 8 intervju av tekniske sjefer/ nøkkelinformanter i boligbyggelag.
DetaljerArbeidsglede og ledelse. Arbeidsgledeseminar Virke Førsteamanuensis/ Ph.D. Anders Dysvik Institutt for ledelse og organisasjon Handelshøyskolen BI
Arbeidsglede og ledelse Arbeidsgledeseminar Virke Førsteamanuensis/ Ph.D. Anders Dysvik Institutt for ledelse og organisasjon Handelshøyskolen BI Ledelse som kilde til ansattes jobbmotivasjon Opplevd lederstøtte
DetaljerIdentifisering av pasienters mulige barrierer mot samvalg
Identifisering av pasienters mulige barrierer mot samvalg Denne manualen dekker en del av den didaktiske utformingen og tilpasningen av samvalgsverktøy i DAfactory, og inneholder: 1) Rammer og forutsetninger
DetaljerProblemstillinger Noen utvalgte konklusjoner Status med hensyn til prosjektgjennomføring Databaser Publiseringer Utvalgte resultater
Sikkerhet i fremtidens urbane transportsystemer Torbjørn Rundmo, professor, dr.philos., fil.dr.h.c., Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), Trondheim Problemstillinger Noen utvalgte konklusjoner
DetaljerSeksuell trakassering i den videregående skolen
04.04.13 Seksuell trakassering i den videregående skolen Mons Bendixen, Psykologisk institutt, NTNU mons.bendixen@svt.ntnu.no Agenda 1. Hvorfor seksuell trakassering? En studie av 1199 elever i vgs. høsten
DetaljerPsykososiale målemetoder og psykometri.
Psykososiale målemetoder og psykometri. Kliniske og psykososiale konstruksjoner: Spørreskjema, måleskalaer og målemetoder i teori og praksis. Kort om emnet De fleste kliniske forsknings-studier, uansett
DetaljerKVANTITATIV METODE. Marit Schmid Psykologspesialist, PhD HVL
KVANTITATIV METODE Marit Schmid Psykologspesialist, PhD HVL 29.10.18 PLAN FOR DISSE TIMENE Generelt om kvantitativ og kvalitativ metode en oversikt Kausalitet Bruk av spørreskjema ved innhenting av kvantitative
DetaljerPROGRAMMER MOT RUSPÅVIRKET KJØRING i fengsel og friomsorg. fmr fagdag Gro Heidi Løvendahl Johansen, KRUS
PROGRAMMER MOT RUSPÅVIRKET KJØRING i fengsel og friomsorg fmr fagdag 09.11.07 Gro Heidi Løvendahl Johansen, KRUS groheidi@krus.no 1. Hvilke tiltak har vi? I FENGSEL Trafikk og rus Startet på Hof i 1989
DetaljerDisposisjon. Hva er sikkerhetskultur? Hvorfor skal vi bry oss om dette? Hva kjennetegner en god sikkerhetskultur Etterpåklokskap på forhånd Spørsmål
Disposisjon Hva er sikkerhetskultur? Hvorfor skal vi bry oss om dette? Hva kjennetegner en god sikkerhetskultur Etterpåklokskap på forhånd Spørsmål 2 Sikkerhetskultur Chernobyl Bakgrunn: En rekke ulykkesgranskninger
DetaljerTrygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen
TØI-rapport 913/2007 Forfattere: Agathe Backer-Grøndahl, Astrid Amundsen, Aslak Fyhri og Pål Ulleberg Oslo 2007, 77 sider Sammendrag: Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen Bakgrunn og formål
DetaljerKompetanse i pasientopplæring
Kompetanse i pasientopplæring Perspektiv fra pasienter med erfaring fra pasientopplæring i hjertebehandling Dr. Margrét Hrönn Svavarsdóttir Førsteamanuensis NTNU Gjøvik, Seksjon for sykepleie og Universitet
Detaljerestudie.no Norges ledende e-læringsportal - presenterer: Beslutninger Beslutningslære & -prosessen Skrevet av: Kjetil Sander Oktober 2017
estudie.no Norges ledende e-læringsportal - presenterer: Beslutninger Beslutningslære & -prosessen Skrevet av: Kjetil Sander Oktober 2017 Innhold Innhold... 2 Brukervilkår (terms of use)...6 Beslutninger...7
DetaljerHypotesetesting: Prinsipper. Frode Svartdal UiTø Januar 2014 Frode Svartdal
Hypotesetesting: Prinsipper Frode Svartdal UiTø Januar 2014 Frode Svartdal Alt dette er mat for hypotesetesting! Utgangspunkt En antakelse begrunnet i teori Dissonansteori: Hvis, så. En vanlig oppfatning
DetaljerInnhold. Takk Forord... 11
5 Takk... 10 Forord... 11 Kapittel 1 Innledning... 13 Historien til begrepet organisasjonskultur... 14 Bokens målsetting... 17 En avgrensning av området organisasjonskultur... 18 Hvordan defineres organisasjonskultur?...
DetaljerInnhold. Forord... 11
Forord.................................................................. 11 Kapittel 1 Praktiske undersøkelser: spørsmål, spekulasjoner og fakta......... 13 1.1 Hva er poenget med empiriske undersøkelser?............................
DetaljerRisikoakseptkriterier og farelogg
Risikoakseptkriterier og farelogg Karl Ove Ingebrigtsen Scandpower Hvilke hendelser er uakseptable? Hvordan skal vi prioritere? RISIKOAKSEPTKRITERIER Akseptkriterier Akseptabel risiko betyr: En må regne
DetaljerTaking Preferences Seriously: A liberal Theory of international politics Andrew Moravcsik
Taking Preferences Seriously: A liberal Theory of international politics Andrew Moravcsik Oppsummert av Birger Laugsand, vår 2005 Liberal International Relations (IR) teori bygger på innsikten om staters
DetaljerFoU-sektoren: Sikkerhet i forholdt til ondsinnede villede handlinger November 2014
FoU-sektoren: Sikkerhet i forholdt til ondsinnede villede handlinger November 2014 Sissel H. Jore Sissel H. Jore -Hvem er jeg? Master og PhD Samfunnssikkerhet og risikostyring, UIS. Avhandlingens tittel:
DetaljerNY KOMMUNESTRUKTUR SNILLFJORD KOMMUNE MAI 2015
NY KOMMUNESTRUKTUR SNILLFJORD KOMMUNE MAI 015 Metode: Datainnsamling: Telefon Utvalg: Det ble gjennomført totalt 150 intervju med personer 18 år eller eldre bosatt i Snillfjord kommune. Datamaterialet
DetaljerPasienters erfaringer med å be om kopi av egen journal
Pasienters erfaringer med å be om kopi av egen journal Torunn Wibe torunn.wibe@sye.oslo.kommune.no Bakgrunn Retten til å lese egen journal ble formalisert ved iverksetting av Lov om pasientrettigheter
DetaljerRisikobilder kunstneriske uttrykk eller fotografisk sannhet? Stein Haugen Professor II, NTNU / FoU-sjef Safetec Stein.haugen@safetec.
Risikobilder kunstneriske uttrykk eller fotografisk sannhet? Stein Haugen Professor II, NTNU / FoU-sjef Safetec Stein.haugen@safetec.no Oversikt over foredraget Hva skal vi bruke risikobildet til? Hva
DetaljerNotat om ungdommers holdninger til svart arbeid
Notat om ungdommers holdninger til svart arbeid Oslo 28.09.04 Alexander W. Cappelen Kristine von Simson 1. Introduksjon Normer har betydning for en persons tilbøyelighet til å jobbe svart eller ikke. Mye
DetaljerKapittel 1 Spørsmål og svar teori og empiri
Innhold Kapittel 1 Spørsmål og svar teori og empiri...15 1.1 Forskning og fagutvikling...16 1.2 «Dagliglivets forskning»...18 1.3 Hvorfor metode?...19 1.4 Krav til empiri...20 1.5 Å studere egen organisasjon...21
DetaljerAvslutning/ Oppsummering
Bedre Sikkerhet i Trafikken (BEST) Formidlingsseminar 11/4 2018 10.04.2018 Avslutning/ Oppsummering Arild Ragnøy Trafikksikkerhetsseksjonen Vegdirektoratet Formidlingsseminar BEST programmet 2 Formidlingsseminar
DetaljerDetaljert Risikorapport ID Opprettet Opprettet av Gøril Flatberg Vurdering startet Tiltak besluttet Avsluttet
ID 1453 Status Dato Risikoområde Risikovurdering: Helse, miljø og sikkerhet (HMS) Opprettet 25.08.2015 Opprettet av Gøril Flatberg Vurdering startet 25.08.2015 Ansvarlig Gøril Flatberg Tiltak besluttet
DetaljerOMDØMMEKARTLEGGING 2012 RESULTATRAPPORT
OMDØMMEKARTLEGGING 2012 RESULTATRAPPORT UNDERSØKELSEN ER UTARBEIDET I SAMARBEID MED TRONDHEIM HAVN OG FAVEO PROSJEKTLEDELSE VED PROSJEKTLEDER KRISTIN STORLI Oppsummering Kommuner som inngår i Trondhjemsfjorden
DetaljerTeamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser
Helse Nord, regional ledersamling Bodø, 26. februar 2009 Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser
DetaljerInnhold. Forord... 13
Innhold Forord... 13 Kapittel 1 Introduksjon til fagfeltet affekt og kognisjon... 15 Å late som ingenting i tre uker... 15 Fascinasjonen for det irrasjonelle... 16 Bokens fokus og overordnede budskap...
DetaljerImplementering av EPJ på sykehus Diffusjon av innovasjoner Den menneskelige faktoren
Implementering av EPJ på sykehus Diffusjon av innovasjoner Den menneskelige faktoren Kim Hoel Halvorsen R.N, MI Lena Enander R.N, MI Sykehus og implementering Store og komplekse organisasjoner. Sterk organisasjonskultur
DetaljerRisiko, likegyldighet og overdoser
Risiko, likegyldighet og overdoser Lavterskelkonferansen 2016 Sverre Nesvåg forskningsleder i samarbeid med masterstudent Therese Salte Hvor høy er «egentlig» risikoen for en overdose Veldig høy: Antall
DetaljerMaster i barnevern av Anita Sæther Jensen
Master i barnevern av Anita Sæther Jensen «Vurderinger av akutte saker i barnevernet» En kvantitativ undersøkelse Geiranger 2015 Problemstilling «Hva vurderer barneverntjenesten som en akutt sak?» Metode
DetaljerDokumentstudier, innholdsanalyse og narrativ analyse. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser, s. 163-231.
Dokumentstudier, innholdsanalyse og narrativ analyse. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser, s. 163-231. Tematikk: Oppsummere hovedpunktene fra sist forelesning. Dokumentstudier
DetaljerMestringsforventninger i matematikk. Learning Regions Karin Sørlie, Ingrid Syse & Göran Söderlund
Mestringsforventninger i matematikk Learning Regions Karin Sørlie, Ingrid Syse & Göran Söderlund Plan Generelt om mestringsforventninger Hva er mestringsforventninger? Hvorfor er de viktige? Fase 1 av
DetaljerNY KOMMUNESTRUKTUR FRØYA KOMMUNE JUNI 2015
NY KOMMUNESTRUKTUR FRØYA KOMMUNE JUNI 01 Metode: Datainnsamling: Telefon Utvalg: Det ble gjennomført totalt 393 intervju med personer 18 år eller eldre bosatt i Frøya kommune. Datamaterialet er vektet
DetaljerBrudd på personopplysningssikkerheten
Brudd på personopplysningssikkerheten Hva skal vi snakke om? 1 2 3 4 Hva er brudd på personopplysningssikkerheten? Eksempler på avvik meldt til Datatilsynet Prosessen for å behandle avvik Personvernombudets
DetaljerRisikovurderinger i regi av Avinor Tarald Johansen, Sikkerhets- og beredskapsdirektør Minoru Stende Jensen, Fagleder 26.
Risikovurderinger i regi av Avinor Tarald Johansen, Sikkerhets- og beredskapsdirektør Minoru Stende Jensen, Fagleder 26. september 2018 Sikkerhetsloven Forebyggende sikkerhet - formål Effektivt motvirke
DetaljerErfaringer fra oversiktsarbeidet. KS læringsnettverk 3.mai 2016, Anne Slåtten
Erfaringer fra oversiktsarbeidet KS læringsnettverk 3.mai 2016, Anne Slåtten Erfaringer fra Prosjektet Vestfold som erfaringsfylke innen oversiktsarbeid (avsluttet i juni 2015). Utviklingsarbeid initiert
DetaljerMål for seminaret. Elementer. Et eksempel. Agenda (noen ønsker?) Kvalitativ (vs. kvantitativ) Kvalitativ metode i naturfagdidaktikk
Kvalitativ metode i naturfagdidaktikk Metodeseminar på NESNA 10. og 11. des. 07 Stein Dankert Kolstø Universitetet i Bergen Mål for seminaret Ulike typer kvalitativ forskning Sentrale steg i kvalitativ
DetaljerNORSK PÅ LATIN! Olav Sylte Publisert TORSDAG kl Publisert :23
NORSK PÅ LATIN! Publisert 2015-05-14 18:23 Bilde: Lytt og lær - og ti still! (P)SYK BEGREPS BRUK Olav Sylte olav@advokatsylte.no Publisert TORSDAG 14.05.2015 kl. 18.10 Etter Raundalenutvalgets rapport
DetaljerKostnadskalkyler og usikkerhetsanalyser i store industriprosjekt. Olav Torp Førsteamanuensis NTNU, Institutt for bygg, anlegg og transport
1 Kostnadskalkyler og usikkerhetsanalyser i store industriprosjekt Olav Torp Førsteamanuensis NTNU, Institutt for bygg, anlegg og transport 2 Struktur på presentasjonen Litt om kostnadskalkyler Usikkerhetsanalyser
DetaljerBiblioteket- en arena for trinnvis integrasjon?
Biblioteket- en arena for trinnvis integrasjon? Spiller biblioteket en rolle med hensyn til å hjelpe innvandrerkvinner til å bli integrert i det norske samfunnet?? Hva er denne rollen? Hvordan tar innvandrerkvinner
DetaljerHvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer
Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer Morten Sommer 18.02.2011 Modell for læring i beredskapsarbeid Innhold PERSON Kontekst Involvering Endring, Bekreftelse og/eller Dypere forståelse Beslutningstaking
DetaljerDepresjon hos barn og unge
Depresjon hos barn og unge Psykolog Jon Fauskanger Bjåstad Doctor of clinical psychology Hva er depresjon? Ê Depresjon er en emosjonell tilstand karakterisert av senket stemningsleie, mangel på energi
DetaljerOFFSHORE SIMULATOR CENTRE AS
OFFSHORE SIMULATOR CENTRE AS OSC Business Idea Contribute to Improved safety for personnel Protecting the environment Increased innovation in the Maritime Industry Based on Simulation and visualization
DetaljerVeiledning Tittel: Veiledning for utarbeiding av økonomiske analyser Dok.nr: RL065
Veiledning Tittel: Dok.nr: RL065 Rev.nr: 02 Utarbeidet av: Konkurransetilsynet Side: 1 av 5 INNHOLD 1 Bakgrunn og formål... 2 2 Generelle prinsipper... 2 2.1 Klarhet og transparens... 2 2.2 Kompletthet...
DetaljerKulturelle faktorer og konflikt
Kulturelle faktorer og konflikt SVPOL 3502: Årsaker til krig: Mellomstatlige og interne konflikter Forelesning 4 september 2003 Tanja Ellingsen FN-resolusjon 1514 (1947) Ett folk har rett til politisk
DetaljerSystematisk beredskapsarbeid
Systematisk beredskapsarbeid Risikovurdering Årsak 1 Årsak 2 Årsak 3 Årsak 4 Årsak 5 Årsak 6 Årsak X Barriere I Barriere II Barriere III Barriere IV Barriere V Barriere VI Barriere VII Barriere VIII Barriere
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
Eksamensdag: Onsdag 1. desember 2004 Tid for eksamen: kl. 09:00-11:00 Vedlegg: Ingen Alle oppgavene teller likt og besvares kort. Oppgave 1. Hva menes med en ideell fri fordeling? Forklar denne ved bruk
DetaljerFart og trafikkulykker: evaluering av potensmodellen
TØI-rapport 740/2004 Forfattere: Rune Elvik, Peter Christensen, Astrid Amundsen Oslo 2004, 134 sider Sammendrag: Fart og trafikkulykker: evaluering av potensmodellen Sammenhengen mellom fart og trafikksikkerhet
DetaljerKomparative design. Forelesning 12 Mer om kvantitative forskningsdesign. Sammenligninger av to eller flere case i rom og tid
Forelesning 12 Mer om kvantitative forskningsdesign Et design eller forskningsopplegg er forskerens plan eller skisse for en undersøkelse Det er viktig å kjenne til mulighetene i de ulike typene design
DetaljerSkolevandring i et HR-perspektiv. Prosjektoppgave EMM BI, vår 2011 Elin Hannevik, Kristi Ø. Odéen og Charlotte M. Corneliussen
Skolevandring i et HR-perspektiv Prosjektoppgave EMM BI, vår 2011 Elin Hannevik, Kristi Ø. Odéen og Charlotte M. Corneliussen Presentasjon på ledersamling, Fagavdeling barnehage og skole, Bergen 11. og
DetaljerMennesker og maskiner i samspill
Mennesker og maskiner i samspill Muligheter og trusler for deg som leder i en digital verden Observasjoner fra en digital verden Hva som kreves for å håndtere nødvendige endringer Læringspunkter for å
DetaljerHva er risikostyring?
Hva er risikostyring? EBL workshop - DNV innlegg Tore Magler Wiggen, Senior Consultant / Lawyer, Cleaner Energy, DNV Energy. 22.10.2008 Agenda Risiko definisjon og begreper Risikovurdering risikoanalyse
DetaljerBrøset potensialet for livsstilsendringer. Stig Larssæther, NTNU
Brøset potensialet for livsstilsendringer Stig Larssæther, NTNU Brøset en ny normaltilstand? 12 tonn 3 tonn Kan framtiden importeres? Samfunnet ellers 2011 2015 Brøset 2030 Hvorfor hele bildet? The devil
Detaljervs. Elbil i norske nyheter (1959-2014): Stop Shop 2012 Et forbrukerdrevet initiativs rolle i utviklingen mot et bærekraftg samfunn.
Kjøpestopp versus elbil: En ideologisk kamp på bekostning av miljø? --------------------------------------------------------- Presentasjon ved lanseringen av boken Forbruk og det grønne skiftet, Litteraturhuset,
DetaljerPsykisk helse hos vietnamesiske flyktninger
Psykisk helse hos vietnamesiske flyktninger Traumer og tokulturell tilpasning i et to-generasjonsperspektiv Aina Basilier Vaage, NSH konferanse 7.5.2010 1 Bakgrunn Vietnamesiske flyktninger er blant de
DetaljerVEDLEGG 2 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING
1 VEDLEGG 2 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING Practical wisdom: A qualitative study of the care and management of Non- Invasive Ventilation patients by experieced intensive care nurses (Sørensen,
DetaljerDepresjon hos barn og unge
Depresjon hos barn og unge Psykolog Jon Fauskanger Bjåstad Doctor of clinical psychology Hva er depresjon? Ê Depresjon er en emosjonell tilstand karakterisert av senket stemningsleie, mangel på energi
DetaljerEuropeiske innflytelse på norsk energi- og klimapolitikk i et historisk perspektiv
Europeiske innflytelse på norsk energi- og klimapolitikk i et historisk perspektiv I hvilke grad har politisk ledelse og embetsverk sett mot Brussel? Elin Lerum Boasson, seniorforsker, CICERO Presentasjon
DetaljerBarnevern i Norden om ti år ny balanse mellom velferd og beskyttelse? Elisabeth Backe-Hansen, NOVA
Barnevern i Norden om ti år ny balanse mellom velferd og beskyttelse? Elisabeth Backe-Hansen, NOVA PAGE 1 Innholdet i foredraget Velferdsstaten og barnevernet Barnevernet og marginalisering Barnevernet
Detaljer