Ibsen i Tidsskriftet. Lægeforhold ute og hjemme. En læge som folkefiende. Tidsskr Nor Lægeforen 1911; 31:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ibsen i Tidsskriftet. Lægeforhold ute og hjemme. En læge som folkefiende. Tidsskr Nor Lægeforen 1911; 31: 304-6."

Transkript

1 Ibsen i Tidsskriftet Henrik Ibsen og hans diktning har vært utgangspunkt for en rekke artikler i Tidsskriftet. I forbindelse med markeringen av 100-årsjubileet for dikterens død er nå alle disse lagt ut på nett (www.tidsskriftet.no). Ibsen 2006/Gazette Lægeforhold ute og hjemme. En læge som folkefiende. Tidsskr Nor Lægeforen 1911; 31: Krabbe KH. Arvesygdommene i Ibsens skuespil. Tidsskr Nor Lægeforen 1956; 76: Anker H. Ibsens leger. Tidsskr Nor Lægeforen 1966; 86: Ree K. Ibsens legeskikkelser. Tidsskr Nor Lægeforen 1975; 95: Duve A. Ibsens legeskikkelser. Tidsskr Nor Lægeforen 1975; 95: Mellbye F. Legene i Henrik Ibsens samtid og i hans skuespill. Tidsskr Nor Lægeforen 1992; 112: Ytrehus K. Ibsen og solskinnet. Tidsskr Nor Lægeforen 1993; 113: Frich JC. En folkefiende - Ibsen som samfunnsmedisinsk læremester. Tidsskr Nor Lægeforen 1998; 118: Nylenna M. Dr. Stockmann og dr. Snow - to samfunnsmedisinske helter. Tidsskr Nor Lægeforen 2003; 123: Kittang A. Sigmund Freud, det umedvitne og studiet av mennesket. Tidsskr Nor Lægeforen 2003; 123: Holtedahl KA. Er dr. Stockmann passé? Tidsskr Nor Lægeforen 2004; 124: 980. Nylenna M. Er dr. Stockmann passé? Tidsskr Nor Lægeforen 2004; 124: Vinten-Johansen P. Dr. Stockmann and Dr. Snow. Tidsskr Nor Lægeforen 2004; 124: Holtedahl KA. K. A. Holtedahl svarer. Tidsskr Nor Lægeforen 2004; 124: 1966 Frich JC. Ibsen, legene og Tidsskriftet. Tidsskr Nor Lægeforen 2006; 126: Frich JC, Hem E. Den fatale historie - Ibsens helse i hans siste år. Tidsskr Nor Lægeforen 2006; 126: Hem E, Frich JC. Ibsens siste år - legene og deres krevende pasient. Tidsskr Nor Lægeforen 2006; 126: Nylenna M. Sterkest alene? Tidsskr Nor Lægeforen 2006; 126: Vesterhus P. Hvem var modell for dr. Stockmann? Tidsskr Nor Lægeforen 2006; 126: Vatnaland T. Dr. Ranks rolle i Et dukkehjem. Tidsskr Nor Lægeforen 2006; 126: Schei E. Ibsens elendige hjelpere en medisinsk analyse av Vildanden. Tidsskr Nor Lægeforen 2006; 126: Hem E. Var det lege Ibsen ville bli? Tidsskr Nor Lægeforen 2006; 126: Hem E, Andersen K-E. En apotekerlærling krysser sitt spor om Ibsens medisinbestillinger. Tidsskr Nor Lægeforen 2006; 126: Ustvedt HJ. Omkring Ibsens legeskikkelser. Nord Med 1941; 12: (Norsk Magasin for Lægevidenskapen).

2

3

4

5

6

7

8

9

10

11

12

13

14

15

16

17 På tampen PÅ TAMPEN Tidsskrift for Den norske lægeforening TIDSSKRIFT FOR PRAKTISK MEDISIN Nr. 27, 30. september 1975 IB SENS LEGESKIKKELSER Samt medisinske aspekter av dikteren og hans dikterverk KRIS TIAN REE T. norske Lægeforen. 1975, 95, Det er ingen tvil om at I b s e n gir legeyrket en sentral plass i sine skuespill. Vi finner ikke mindre enn 11 leger i hans rollelister. H a l v d a n K o h t skriver sågar i sin Ibsen-biografi: «... han ville studere, han ville bli doktor.» Jo h a n To r g e r s e n hevder det samme (17). Man kan imidlertid ikke få underbygd disse påstander ved kildegransking. Riktignok var I b s e n apotekerlærling i Grimstad, men vi har ingen konkret dokumentasjon for at han ønsket å bli lege. Man treffer ingen lege av betydning i I b s e n s ungdomsdramaer. Med Brand får I b s e n sitt gjennombrudd, og her spiller Doktoren en sentral rolle. Stykket er skrevet i Roma B r a n d er prest i en liten norsk vestlandsfjord. Vi treffer Doktoren i 3. akt på vei til B r a n d s mor som ligger på dødsleiet. Doktoren: I sludd og fyk jeg slet meg over vidden frem, skjønt godt jeg vet hun er av dem, som lønner som en fattiglem. Moren vil ha sakramentet av sin sønn B r a n d. MenBrand er hard og nekter å reise før hun har gitt fra seg alt sitt jordiske gods og gull. Da sier Doktoren: Ja, mandeviljens quantum satis står bokført som din rikdoms rad, men prest, din conto caritatis er bokens hvite jomfrublad. Quantum satis den tilstrekkelige mengde har I b s e n hentet fra reseptlæren. Hans J. Us tvedt har skrevet en ypperlig artikkel om Ibsens leger (18): «Opp mot den sterke Brand, sannhetens forkjemper mot løgnen, for hvem akkordens ånd er satan, for hvem det først og fremst gjaldt å ville setter Ibsen på den ene siden fogden, prosten, klokkeren og skolemesteren som han tegner med sviende hån. «Brand er meg selv i mine beste øyeblikk», sa Ibsen. Intet var Ibsen så meget imot som disse «mennesker med hin lunkne middeltemperatur i blodet». Det er smigrende at Ibsen ikke har føyd Doktoren inn i den lunkne gruppen.» Det viktige motsetningsforhold i stykket finner vi mellom B r a n d og Doktoren. Der hvor B r a n d er hard og uforsonlig, representerer Doktoren det milde og forsonlige. Doktoren sier at tidens «første bud er: være human.» B r a n d raser: Human! Ja, dette slappe ord er feltrop for den hele jord! Med det hver stymper hyller til at ingen dåd han tør og vil. I pusling-sjele gjør til sist av mennesket er humanist! Var Gud human mot Jesu Krist? Var Gud human mot Jesu Krist, spør B r a n d og berører derved et grunnleggende problem: Hvor human er Gud? Noe svar kan selvfølgelig aldri gis, og oppfattelsen skifter i tid og person. Det var særlig S ø r e n K i e r k e g a a r d som influerte Europas åndsliv på den tid I b s e n skrev B r a n d. Selv om I b s e n benekter ethvert fadderskap mellom Kier ke gaard og Brand, er det likevel ingen tvil om hvor I b s e n har hentet sine ideer fra. I sin idealisme og i sin tro ofrer B r a n d A g n e s og gutten. Kan dette forsvares? Er B r a n d morder eller troende (10)? K i e r k e g a a r d spør i sin bok Frykt og Bæven 1843: «Gives det en teologisk suspensjon av det etiske?» Han viser til Hebreerbrevets ord om A b r a h a m, kapitel 11, vers 17: «Gjennom sin tro ofret han Isak.» Var det Abrahams mening at dette offer skulle tjene almenheten? Svaret er: nei. I s a k ble ofret kun fordi A b r a - h a m som enkeltindivid gjennom troen mente det var riktig. K i e r k e g a a r d konkluderer: «Troen er nemlig dette paradoksale, at den enkelte er høyere enn det almene.» B r a n d er morder dersom A b r a h a m var morder. Vi kommer til siste scene der B r a n d blir tatt av sneskredet. Brand: Svar meg Gud i dødens slug gjelder ei et Frelsens Fnug Mandeviljens quantum satis? Svaret kommer som et drønn fra oven: Han er Deus Caritatis Tidsskr Nor Lægeforen nr. 5, 2006;

18 PÅ TAMPEN Fig. 1 Det eldste fotografi av Henrik Ibsen, tatt av litteraten Eduard Larssen. Kristiania 1861 eller 1862 Det er altså Doktorens ord fra 3. akt som her gjentas. Det er ikke urimelig å tolke stykkets siste replikk som Guds ord. Derved kan sluttscenen tas til inntekt for at Gud er den milde kjærlighets Gud. En slik fortolkning er ikke den eneste mulige, og I b s e n ønsket neppe en slik fasit på stykket. Sluttscenen bør oppfattes som en gjentagelse av problemet: «Gives det en teologisk suspensjon av det etiske?» Etter suksessen med Brand skriver I b s e n euforisk Peer Gynt Vårt nasjonaldrama, vår Faust, vår Don Quijote. La det kort være nevnt hvorfor Peer Gynt er blitt et slikt folkeeie. Professor og norsk-amerikaner An sten Anstensen skrev i 1930 en avhandling om Peer Gynt hvor han finner ikke mindre enn 163 sitater i stykket! hentet fra Bibelen, ordtak på folkemunne etc. Sitatene er mer eller mindre forvrengt og tilpasset Peers behov. Anstensen konkluderer (2): «Den oversvømmende mengde ordtak og folklore forklarer uten tvil den følelse av poetisk rikdom som den innfødte leser blir grepet av.» Det opptrer ingen lege i Peer Gynt, men to personer er muligens leger. Pe e r har nettopp tilbragt noen deilige netter sammen med A n i t r a og kommer til Sphinxen i Egypt. Der treffer han B e g r i f f e n f e l d t som tror han har funnet fortolkerens keiser. B e g r i f f e n - f e l d t er dr. philos, og kan oppfattes som en slags psykiater ved Galehuset. Pe e r er blitt gammel, sølvgrå i håret og er på vei hjem til Norge. Ombord i båten kommer han i snakk med den fremmede passasjer som tydelig viser interesse for legevitenskapen. Peer: Det stormer hvast Den Fremmede: Velsignet mann tenk hvilke lik det vil drive i land Den fremmede: Nei, men er De så god å sjenke meg Deres ærede kadaver? Peer: Nu går det for vidt! Den fremmede: Bare liket forstår De. Det er for min videnskaps skyld. Peer: Nu går De! Den Fremmede: Men kjære, betenk, De har fordel av saken. Jeg skal få Dem åpnet og lagt for dagen. Hva jeg navnlig vil søke er setet for drømmene og forresten gå Dem kritisk efter i sømmene. Den mest interessante fortolkningen av Den fremmede passasjer gir D a n i e l H a a k o n s e n der han konkluderer med at det må være Lord Byron Ibsen har siktet til (7, 8). Dikterens neste stykke De unges Forbund skrevet 1877 er et av hans mindre betydningsfulle. Us tvedt finner verkslege F j e l d b o viktig for stykkets økonomi, men finner ingen spesiell grunn til at han er lege. Heller ikke H e r m a n A n k e r (1), som har behandlet samme emnet, finner noen spesiell grunn til at han nettopp er lege. Dr. F j e l d b o er til fingerspissene korrekt, avbalansert og har alltid retten på sin side. Formen er for stilistisk doserende, og F j e l d b o er tydelig talerør for dikteren selv. G e o r g B r a n d e s skriver imidlertid om stykket: «Den eneste hederlige representant for den yngre slekt er i hans stykke Fjeldbo, en ganske passiv natur. At han er lege, er neppe noen tilfeldighet. Den dyktige lege har overhodet den smukke rolle i moderne poesi, han er øyensynlig tidens helt. Årsaken er vel at han kan brukes som personliggjørelse av tidens idealer, som er: teoretisk videnskapelighet, der forholder seg til motsetningene sant og falskt; praktisk humanitet, der forholder seg til motsetningen lykke og lidende; de motsetninger som psykologisk og sosialt sysselsetter tiden.» I Keiser og Galilæer 1873, møter vi to leger. Men de inntar en ubetydelig plass i dette mammutverk i 5 akter. Stykket er det eneste av I b s e n s som ble verdsatt høyere av samtiden enn av ettertiden. Dikteren sier farvel til poesien. Verseføttene har måttet vike plass for den mer realistiske prosastil. I det neste stykket, Samfundets Støtter, møter vi ingen leger. Mens I b s e n hogger løs på prest, fogd og sakfører, tar han ikke fatt på legen. Men nå til lerkefuglen No r a i H e l m e r s dukkehjem, skrevet syd for Napoli Dr. R a n k er daglig gjest og venn av huset. Han lider av en sykdom i ryggmargen og ser døden rank i øynene. «Ja, det er min sel ikke annet enn til å le av det hele. Min arme Tidsskr Nor Lægeforen nr. 5, 2006; 126

19 PÅ TAMPEN uskyldige ryggerad må svi for min fars lystige løytnantsdage.» N o r a : «Han var jo så henfallen til asparges og gåseleverpostei.» (!) Dr. R a n k kan fortelle Nora at: «Det står bare en undersøkelse tilbake, når jeg er ferdig med den så vet jeg omtrent hva tid oppløsningen begynner.» Senere legger han visittkortet sitt med et sort kors i postkassen til H e l m e r s som tegn på at oppløsningen har begynt. H e r m a n A n k e r skriver: «Vi får gå ut ifra at den gamle kyniker av en lege, som ingen evighetsillusjoner eide, ikke lar ødeleggelsens vederstyggelighet øve sitt verk til ende, men selv tar hånd om saken. Dermed vandrer han inn i rekken av Ibsens 13 selvmordere» (1). Hvilken sykdom led så dr. R a n k av? Utvilsomt tabes dorsalis en smitte han angivelig skal ha fått av sin far og hans løse forbindelser som løytnant. Hvilken medisinsk undersøkelse er det R a n k sikter til som skal gi ham det endelige svaret? Med diagnosen tabes dorsalis tenker man uvilkårlig på spinalpunksjon, men denne undersøkelsesteknikk ble først oppfunnet 1891 av Q u i n c k e. I b s e n kan ikke ha tenkt på noe spesielt (18). Mens S ø r e n K i e r k e g a a r d pløyde grunnen i 1860-årene, var det Darwin og hans lære som behersket samfunnsdebatten i og 80-årene. I b s e n var ingen naturvitenskapsmann, og som dikter overførte han blindt naturvitenskapens resonnement på åndelige foreteelser uten å undersøke om forutsetningene for dette var til stede. Det foreligger et utkast til Et dukkehjem hvor den darwinistiske atmosfære er mer fremtredende enn i det endelige stykket. I utkastet sier dr. R a n k til No r a og fru L i n d e : «Et sådant gulvteppe forrenter seg, mine damer. Med et sådant gulvteppe under føttene tenker man høyere og finere, man føler noblere, enn hvor man går i en uhyggelig stue med de kolde knirkende planker under seg. Og især hvor der er børn i huset.» Og her har I b s e n føyd til i margen: «Rasen foredler seg under smukke omgivelser.» Dette er et eksempel på datidens tendens til å overføre Darwins lære til det åndelige området. Miljø og arv blandes sammen, og det regnes med arvelig overføring av ervervede egenskaper i løpet av en generasjon. Dette virker utrolig naivt på oss, men må ha vært en nærliggende tanke på I b s e n s tid (18, side 12). I b s e n var alltid opptatt av arvens betydning, hans egen fortid knuget ham. I neste skuespill, Gjengangere, 1881, opptrer ingen lege, men vi hører at O s v a l d har vært hos en fremtredende spesialist i Paris. Igjen er det farens forlystelser som hjemsøker barnet. Vi antar at I b s e n har tenkt på medfødt syfilis. Sykdommens patogenese var fortsatt et mysterium for legevitenskapen, men på den tid Ib sen skrev Gjengangere, var det en fremtredende venerolog i Paris, dr. Fo u r n i e r. Han fremla den syfilitiske patogenese som en hypotese. Det er ikke umulig at I b s e n har hørt om ham. A n k e r skriver at legen i Paris i det minste må ha undersøkt O s v a l d s pupiller. Pupilleforandringene ved syfilis ble først beskrevet av Argyll-Ro bert son i Edinburgh Det er vanskelig å si om disse funn var kjent i Paris Fig. 2 På kjøretur. Legen, som følger med, hjelper Ibsen med hansken. A. B. Wilse foto, Kristiania 1902 R u s s e l l D a v i s understreker at det alltid har vært antatt at O s v a l d har syfilis paralysis generalis. Men psykiatere på 1880-tallet hadde liten forståelse av det sykdomsbilde O s v a l d representerer. Det var først 1886 at M a g n a n skilnet mellom psykoser av syfilitisk, toksisk og alkoholisk genese fra slike som dementia præcox. Mentale sykdommer ble på den tid antatt å være resultatet av arvelige svakheter, som i en spesiell familie ville forverre seg fra generasjon til generasjon. Dette prinsipp ble avledet fra Darwins lære og var generelt antatt (12). Hva I b s e n beskriver hos O s v a l d, er en sekundær demens, men å spesifisere at årsaken var medfødt syfilis (som kritikerne synes å gjøre), er en differensialdiagnose som legene på tallet ikke kunne stille. Diagnosen syfilis må vekk fra O s v a l d, selv om I b s e n utvilsomt hadde sykdommen i tankene. Det er nemlig ingenting i selve stykket som nødvendiggjør eller rettferdiggjør en slik diagnose. En psykiater i dag ville prøve å forklare tilfellet Osvald ut fra det miljø han vokste opp i, den kontaktflate han hadde med omverdenen samt de arvelige faktorer. Med disse perspektiver får Gjengangere sin korrekte og tidløse dimensjon. Gjengangere falt ned som en bombe. Aldri hadde en seriøs forfatter skrevet så åpenhjertig om tabuemnet kjønnssykdommer. Boken forble «smusslitteratur» i mange år, og det tok 10 år før noen torde fremføre 1509 Tidsskr Nor Lægeforen nr. 5, 2006;

20 PÅ TAMPEN stykket. Rasende over den mottagelse stykket fikk, skrev I b s e n prompte En folkefiende. Dr. Stock mann er som person nokså enkel å forstå, likefrem, ærlig og ikke lite naiv. Han bruser frem med sin nye oppdagelse uten særlig hensyn til omgivelsene. A n k e r påpeker meget korrekt at «hvor meget mer ville ikke Stockmann ha oppnådd ved en annen og mer taktfull fremgangsmåte.» Selve temaet i stykket er høyaktuelt. Dommedagsprofetene hevder at vi snart vil dø, ikke av naturlige årsaker, men av forgiftninger i naturen. Profetene skriker mens verden klamrer seg til livsløgnen. Forurensningstemaet, det naturvitenskapelige, er kun staffasje fra I b s e n s side et middel til å uttrykke den åndelige forurensning i samfunnet. Og den er dessverre enda mindre påaktet i våre dager. Dr. S t o c k m a n n er blitt oppfattet som en aristokrat. Og aristokrat er han. Han tilhører det adelskap som I b s e n omtalte for arbeiderne i Trondhjem 1885: «Jeg tenker naturligvis ikke på fødselens og heller ikke på pengenes, ikke på kunskapens adel, og heller ikke på evnenes eller begavelsens. Men jeg tenker på karakterens adel, viljens og sinnets adel.» I Vildanden møter vi en legetype som i vesentlig grad avviker fra den varme, impulsive, idealistiske Stock mann. Ib sen må ha fått et mer medlidende syn på menneskehetens skrøpelighet. Dette kommer til uttrykk i dr. R e l l i n g s moralsentenser om livsløgnens betydning for gjennomsnittsmennesket. G r e - gers begynner å ane at Hed vig er datter av grosserer We r l e og vil straks fortelle sannheten til H j a l m a r for at G i n a og han skal kunne bygge opp et sant ekteskap. Dr. R e l l i n g forteller G r e g e r s at han lider av en brysom rettskaffenhetsfeber. Senere belærer han G r e g e r s : «Tar du livsløgnen fra et gjennomsnittsmenneske, tar du lykken fra ham med det samme.» Vildanden er kanskje I b s e n s største drama man får medfølelse for samtlige personer i stykket. Også i dette stykket opptrer en sykdom som fra I b s e n s side skulle representere arvelodd fra slekten. H e d v i g lider av en fremadskridende øyesykdom som hun skal ha arvet fra sin virkelige far grosserer We r l e. I b s e n har tenkt på leutisk retinitt. H e d v i g er oppkalt etter dikterens egen søster og det er på det rene at I b s e n selv var usikker på hvem som var hennes kjødelige far. På mørkeloftet har H e d v i g skutt seg for å vinne Hjal mar tilbake. Dr. Relling kommer styrtende til og prøver å løse pistolen fra hånden hennes. «Den sitter så fast, så fast», utbryter han. Beskriver I b s e n den sjeldne typen rigor mortis som inntrer øyeblikkelig eller er det hans uvitenhet som kommer til uttrykk? Helst det siste. I Rosmersholm opptrer ingen lege, men vi hører at R e b e c c a er adopsjonsdatter til en dr. We s t. R e b e c c a har vært dr. We s t s elskerinne. Det kommer som et sjokk på henne da lektor Kroll forteller at dr. We s t også er hennes virkelige far. Detroniserte, men historisk så viktige S i g m u n d Fr e u d skrev en avhandling om Rosmersholm 1916 (5): «Rebeccas forelskelse i Rosmer og hennes fientlighet overfor Rosmers kone Beate var fra første stund et resultat av ødipuskomplekset, en uunngåelig gjentagelse av Rebeccas forhold til sin egen mor og Dr. West.» F r e u d avslutter artikkelen med å henvise til ødipuskomplekset og sier: «'Rosmersholm' er det største kunstverk blant dem som behandler vanlige fantasi hos piker.» Fruen fra Havet 1888 er Ibsens eneste kriminaldrama. Handlingen utspiller seg i løpet av et par sommerdøgn omkring dr. Wa n g e l og hans kone E l l i d a. I løpet av stykket avdekker dr. Wan g el mange neurotiske trekk hos sin kone, symbolisert ved hennes dragning til den mystiske sjømann og havet. Kriminaldramaet nærmer seg bristepunktet, og sjømannen dukker opp i levende live og krever å få ta E l l i d a med seg. Dr. Wa n g e l elsker sin kone og foreslår at hun tar en reise og tenker over saken. Med ett står det for ham som noe godt at denne krisen er kommet. «Det kan bli helsebot for deg», sier han. Og så gir dr. Wa n g e l E l l i d a valgmuligheten mellom ham og sjømannen. E l l i d a velger Wa n g e l i «frihet under ansvar». «Og det ukjente drager deg ikke lenger?» spør Wa n g e l. «Hverken drager eller skremmer. Jeg han kunnet se inn i det, få gå inntil det ifald jeg hadde villet. Jeg har kunnet velge det nå. Derfor har jeg kunnet forsake det.» R a g n a r Vo g t har påpekt at I b s e n her har foregrepet Fr e u d s teorier om psykoanalyse og valgavgjørelsens helbredende virkning på neurosen. I b s e n har fra nå av tydelig mistet interessen for legeyrket. I hans siste 5 skuespill treffer vi bare én lege. Det er dr. H e r d a l i Byggmester Solness. Han er uinteressant som lege og menneske. Hittil har denne artikkel kun utdypet selv teksten i I b s e n s skuespill. Innen faget litteraturhistorie kalles dette «tekstanalyse». Prøver man imidlertid å supplere forståelsen av kunstverket ved å dvele ved kunstnerens «Leben und Treiben» og tidens forutsetninger, benytter man en «biografisk og forfatterpsykologisk» metode. Kan det sies noe om I b s e n s psyke? Den første fagmann som har uttalt seg i så henseende, er psykiateren Antony Storr (11): «Ibsen må ha vært hva en psykiater kaller en tvangspreget personlighetstype. Denne typen mennesker er gjerne utpreget renslige, tåler ikke uorden, de er nøyaktige, punktlige og høflige. De blir ofte avhengig av rutiner, tar alltid klærne av og på i en bestemt rekkefølge. Glir en slik person over i en neurose, blir han i mange tilfelle offer for tvangstanker. Rituell renslighet, for eksempel tvangsmessig vasking av hendene, får en symbolsk betydning. Til grunn for en slik personlighetslegning ligger frykt for å la instinkter og følelser slippe til. Følelser må holdes under kontroll, for spontanitet er farlig. Slike mennesker har vanskelig for «å slippe seg løs» fysisk og følelsesmessig. De er ofte plaget av forstoppelse og kan også ha vanskeligheter med å oppnå orgasme. Som en kollega har uttrykt det: «Den tvangspregede forsvarsinnstilling fører til motvilje mot følelser i alminnelighet, følelser blir be Tidsskr Nor Lægeforen nr. 5, 2006; 126

21 PÅ TAMPEN traktet som inntrengere som forstyrrer den faste orden i den verden den tvangspregede har gjort seg til herre over». Skapende personligheter med en slik legning kan være blitt drevet til å skape fordi de 1) har behov for en fantasiverden hvor alt er under kontroll, og 2) fordi de vil unndra seg de overraskelser og den spontanitet et virkelig forhold til levende mennesker fører med seg.» Om I b s e n s fysiske helse er det ikke mye å si. Han oppsøkte aldri lege før han som 72 år gammel fikk sitt første apoplektiske anfall. Tilstanden var ikke verre enn at han senere snakket om å begynne på et nytt skuespill. Dette ble det aldri noe av. De kommende år fikk han stadig små apoplektiske anfall (tromboser?) før han til slutt døde 78 år gammel i De siste dager av dødsleiet var I b s e n for det meste komatøs. En dag det var flere personer i sykeværelset, sa sykepleiersken til dem at hun trodde I b s e n var noe bedre. «Tvert imot», kom det fra sengen. Dette skulle bli Ibsens sisteord. Til slutt er det naturlig å spørre: Hvorfor gir I b s e n legeyrket slik en bred plass i sine skuespill? Som særoppgave til filologisk embetseksamen har O d d b o r g B e r g tatt for seg I b s e n s leger (3). «I den såkalte Realismens tid», skriver hun, «gjør legen seg mer fordelaktig bemerket i litteraturen. Etter hvert som tendensdiktningen tar til blir han en stadig hyppigere figur i diktverkene, som regel alltid med en bestemt, tiltalende rolle. I diktningen hevder og forsvarer legen og presten hvert sitt av de to livssyn som nettopp i de årene sto i skarp opposisjon til hverandre. Legen er naturvidenskapelig humant innstillet, han er liberal og fremskrittsvennlig, fornuftens talsmann, den moderne tids mann. Presten derimot er orthodoks religiøs, konservativ og stagnasjonsmann; han er representant for den gamle tid.» Fra 1850-årene skjøt legevitenskapen fart. Det ligger nær å tro at en lege som var vitne til alt det nye og revolusjonerende innen sitt eget fag, skulle ha gode forutsetninger for å kunne godkjenne nye synspunkter og nye idéer også på andre områder enn de rent medisinske. Derfor tegner I b s e n alltid sine leger med sympati og velvilje. Forfatterens adresse: Ullevål sykehus, Oslo 1 Litteratur 1. Anker, H.: Ibsens leger. T. norske Lægeforen. 1966, 86, Anstensen, A.: Notes on the text of Ibsen's «Peer Gynt». J. of English and German Philology 1930, 29, Berg, O.: Lægen i Ibsens dikting. UB's håndskriftsamling. Hovedoppgave Collins, H. P.: Ibsen's doctors. History of Med. 1971, 3, Freud, S.: Some Character-Types Met with in Psychoanalysis. Penguin Critical Anthologies. London 1970, Grøn, Fr.: Ibsens lægeskikkelser. Tidens Tegn. 7. sept Hageberg, O.: Omkring «Peer Gynt». Gyldendal Norsk Forlag A/S, Oslo 1967, Haakonsen, D.: Henrik Ibsens «Peer Gynt». Gyldendal Norsk Forlag A/S, Oslo Krabbe, K. H.: Arvesygdommene i Ibsens Skuespil. T. norske Lægeforen. 1956, 76, Lampl, H. E.: Morder eller troende? Ukens Nytt, 21. febr Meyer, M.: Henrik Ibsen. Rupert Hart-Davis, London 1967 & Russel Davis, D.: A reappraisal of Ibsen's Ghosts. Penguin Critical Anthologies. London 1970, Russel Davis, D.: Interventions into family affairs. Brit. J. med. Psychol. 1968, 41, Russel Davis, D.: The death of the artists father. Henrik Ibsen. Brit. J. med. Psychol. 1973, 46, Russel Davis, D.: Personal view. Brit. med. J (I), Thomalla, C.: Ibsens Dramen und die Medizin. Fortschr. Med. 1931, 6, Torgersen, J.: En alminnelig praktiserende lege. T. norske Lægeforen. 1966, 86, Ustvedt, H. J.: Omkring Ibsens legeskikkelser. Nord. Med. 1941, 12, Tidsskr Nor Lægeforen nr. 5, 2006;

22 PÅ TAMPEN Ibsens legeskikkelser Herr Redaktør! I «Tidsskriftet» nr. 27/1975 har K r i s t i a n R e e en på mange måter særdeles interessant artikkel: Ibsens leger. Undertitelen er: Samt medisinske aspekter på dikteren og hans dikterverk. Imidlertid sitter man etter lesningen igjen med et bilde som nok trenger en del korrigeringer og kompletteringer. I artikkelen hevdes det blant annet at O s v a l d A l v i n g ikke led av syfilis. «Det er nemlig ingenting i selve stykket som nødvendiggjør eller rettferdiggjør en slik diagnose. En psykiater i dag ville prøve å forklare tilfellet Osvald ut fra det miljø han vokste opp i, den kontaktflate han hadde med omverdenen samt arvelige faktorer. Med disse perspektiver får Gjengangere sin korrekte og tidløse dimensjon». Man må imidlertid bedømme I b s e n s diktverker ut fra det han selv skriver. Man kan ikke vurdere dem som medisinske aktstykker. I b s e n s legeskikkelser og sykdommer har viktige symbolfunksjoner, noe jeg har behandlet blant annet i Symbolikken i Henrik Ibsens skuespill (1945) og Ibsen bak kulissene (1971). Den vanlige oppfatning er at I b s e n hadde tenkt å bli lege noe artikkelforfatteren hevder ikke er dokumentert. Her er vi enige. I b s e n følte seg nok med sitt oversensitive system lite skikket for en slik gjerning. Legen som profesjonell yrkespraktiker, som den som presumptivt uten angst vet, kan og forstår alt, måtte bli et uttrykk for I b s e n s lengsel etter indre styrke, balanse, handlekraft og innsikt i sentrale, menneskelige sammenhenger. Han er uttrykk for de helbredende og konsoliderende krefter. Legen som symbol kan man derfor vanskelig komme utenom når det gjelder H e n r i k I b s e n. Symbolfunksjoner og kreative prosesser bør høre med til de aspekter som også en slik artikkel behandler. For I b s e n s vedkommende ser det ut til at hans tillit til standen og dens ufeilbarlighet etter hvert ble noe anløpet. Hans siste legeskikkelser dr. We s t og dr. H e r d a l hører ikke til de store Ibsen-figurer. Om den første hører vi at han er død etter et noe misliebig liv, og dr. H e r d a l forstår lite eller intet av byggmester Solness. Leger og sykdommer er dog ikke bare symbolinnslag. I I b s e n s liv kom de bokstavelig til å spille en meget vesentlig rolle noe som blir markert ved meget tydelige nedslag i hans dramaer. Imidlertid hører mesteparten av dette med til det som foregikk bak kulissen i hans liv. De burde helst ha vært forbigått i taushet, men siden I b s e n selv drar dem rett opp på verdensarenaen, har man vært nødt til å beskjeftige seg med visse dunkle sider i hans liv. Osvald-tragedien hviler nemlig på et meget bastant hendingsgrunnlag som I b s e n må ha hatt førstehånds kunnskap om. Han sier uttrykkelig og generelt at for hans vedkommende er det det gjennomlevde og gjennomlidte han har diktet på og aldri fordi han har funnet et godt sujett. Om Gjengangere sa han en gang til Os car II at han måtte skrive dette skuespill. Og dette må vi tro ham på. Denne syfilishistorien må ha angått I b s e n på det aller sterkeste, og bare med spesialkunnskaper om denne mørklagte del av hans liv kan man ane litt av ytre og indre forbindelseslinjer. For å skrive Gjengangere har I b s e n sannsynligvis fått tak i en del medisinsk litteratur om emnet. En del av denne lesning har han så tatt ut og brukt på sin måte som han pleide å gjøre. Han var dikter, og derfor holder hans dramaer hverken ut fra medisinske, historiske eller andre faglige kriterier. Det som imidlertid er viktig er at skuespillene illuderer et stykke virkelighet, og dette fikk han til på en så eminent måte at man ennå i dag skriver avhandlinger om luesinfeksjonen i Alving-familien. Dr. R a n k som artikkelforfatteren omtaler som tabetiker, har antagelig fått sitt navn fra overlege K l a u s H a n s s e n bror av A r m a u e r H an s e n. I utkastet heter han forøvrig dr. Ha n k som Ib s e n genialt «svitsjer» om til R a n k. Jeg tror dr. H a n k er fremkommet på følgende måte: I b s e n har av dr. Han(ssen), K. tatt ut navnet på den måte parentesen angir. Når man blir litt kjent med hvordan Ib sen kan lage navn, er ikke dette særlig bemerkelsesverdig. Men hvordan kan jeg anta at Rank og Klaus Hans sen kan ha noe med hverandre å bestille? Fordi Klaus Hans sen er Alving Tidsskr Nor Lægeforen nr. 5, 2006; 126

23 modellens innleggende lege på flere medisinale institusjoner rundt om i landet. Her er syfilisdiagnosen en realitet og spesifisert som Paralysis generalis. Da I b s e n i 1879 skrev Et dukkehjem hvor syfilisinnslaget første gang blir introdusert, er modellen ikke død han hadde bare fått sin dødsdom som i skuespillet. Døden inntrer først i juni 1880 og I b s e n er meget snar med å få sine Gjengangere skrevet og ut på markedet. Det virker nesten som om han har ligget i startgropen ikke av lyst, men av angst. Han ble som kjent verdensberømt nesten «over night» på å skildre denne familietragedie som han fikk fra sine «hjelpere» i Bergen. Så meget om syfilisinnslaget i første omgang. Når Ree skriver om den fremmede passasjer i Peer Gynt at den mest interessante tolkning er den som er gitt av D a n i e l H a a k o n s e n som konkluderer med at det må være lord By ron Ib sen har ment erdetlittvanskelig å følge ham. Det har som kjent vært mange tolkningsforsøk når det gjelder «Den fremmede». I b s e n selv har sagt at han smurte sekvensen inn som en kaprise og har følgelig hverken gitt eller kunnet gi noen forklaring på den skikkelse som er fremstått i og av hans egen fantasi av et visst bakgrunnsmateriale for det meste av ubevisst art. Hvis man skulle gjette på hvor det i dette tilfelle er kommet fra, ligger etter min mening H. C. A n d e r s e n s eventyr Rejsekammeraten nærmere for hånden en oppfatning jeg har gitt uttrykk for i flere publikasjoner. I b s e n hadde «klister-hjerne», og stoff lå lagret og ble mobilisert til rett tid og på de rette steder. Dette er en vesentlig del av skaperprosessen. Så sant det dreier seg om kunst, vil det alltid være balansepunktet mellom bevisste og ubevisste prosesser. Det er dette grenseland vi har med å gjøre både når det gjelder I b s e n og A n d e r s e n. I Rejsekammeraten finnes følgende sentrale ingredienser som er felles med den scene der «Den fremmede» opptrer: Drøm hund noe iveien med det ene ben uttrykket: Den fremmede styggevær med storm og vann der det foregår en redning. Særlig det markante innslaget med drømmen er meget iøynefallende. Disse felles innslag er etter min oppfatning så pass mange at de kan indikere en sammenheng. Når R e e kategorisk skriver om I b s e n at «han oppsøkte aldri lege før han 72 år gammel fikk sitt første apoplektiske anfall» blir man litt nysgjerrig etter å få vite hvor han har sine informasjoner fra. Selv ville jeg finne det sannsynlig at I b s e n flere ganger har konsultert leger. Han hadde for øvrig flere norske legevenner, f. eks. overlegene D a - nielsen og Sontum på Grefsen vannkuranstalt og Lovisenberg sykehus. Da ni el sen som også representerte Bergen på Stortinget, kan I b s e n ha truffet igjen under sitt langvarige Norges-besøk sommeren D a n i e l s e n og legebrødrene H a n s e n sto i meget nær forbindelse med hverandre. I b s e n kan ha fått lånt litteratur om syfilis av D a - nielsen f. eks. pr. post. Jeg vil ikke tro at Ib sen har fått informasjon om sin Bergens-modell fra noen av dem. Han har den nok fra ganske andre kilder. Alving-modellens hustru reiser til Tyskland i 1876 iallfall tar hun ut pass dette år. Årsaken til denne reise kjenner jeg ikke, jeg bare vet fra en høyesterettsdom at hun midt i 1870-årene var så syk at hun trodde hun skulle dø, og at hun derfor ga de Ibsen-dikt hun hadde fått av R i k k e H o l s t til sin søster fru Pe t e r s e n, som I b s e n sender sin hilsen så sent som 15. juli Det er en mulighet for at «fru A l v i n g» reiser til Tyskland for å bli behandlet for sin sykdom man var vel lengre fremme der på visse områder enn her hjemme. Hun hadde blant annet et meget spesielt arr på den ene side av nesen. A l v i n g s på Rosenvold høres så fornemt og idyllisk ut. Imidlertid er det grunn til å tro at navnet er fremkommet som en fusjon av Rosenberg sykehus i Bergen og Rotvold i Trondheim en opplysning som kan si litt om hvor godt informert I b s e n virkelig var. Alle disse spekulasjoner omkring I b s e n s syfilisdrama bør nå få en slutt iallfall i medisinske publikasjoner etter snart 100 års diskusjon både blant leg og lærd. Stykket hvilte på en dyster realitet som Ib sen måtte få ut av sitt system. Kanskje gikk han med en panisk angst for at han selv var blitt smittet eller hadde skyld i sykdommen på ett eller annet vis. Hvorfor ville han ikke eksponere sine genitalia for dr. B u l l? Hvorfor måtte de sykepleiersker som stelte ham underskrive på at de aldri måtte røpe noe av det de måtte få rede på i det Ibsenske hus? Noe ganske annet enn denne bestemte sykdom er den generelle symbolfunksjon, og det er forsøksvis den som bør behandles i et diktverk. En annen sak er at for å få dette klart frem, må man kjenne tilstrekkelig til dikterens livssituasjon da han skrev sitt verk og de hemmeligheter som lå gjemt i fortiden. Noe av det spesifikke ved I b s e n s stykker er at det i det forgangne ligger en hemmelighet som langsomt brettes ut og gir skjebnens hjul en bestemt retning. I b s e n ruget over mange hemmeligheter i sitt liv noen av dem har vi etter hvert fått et visst innblikk i. Det ser ut som han nesten tvangsmessig må røpe en del av dem både som navn og i handlingsinnslag. Som regel er det ikke så lett å finne ut av dem. Det gir stoff til ettertanke at han f. eks. lar navnet på den lensmannen han i 14 år betalte bidrag til for sitt uekte barn i Grimstad dukke opp i Peer Gynt. Det er den mislykkede brudgom M a d s M o e n. Oslo, 14. oktober 1975 Arne Duve 1873 Tidsskr Nor Lægeforen nr. 5, 2006; 126 2

24

25

26

27

28

29

30

31

32

33

34

35

36

37 PROFESJON OG SAMFUNN Dr. Stockmann og dr. Snow to samfunnsmedisinske helter Sammendrag Dr. Tomas Stockmann, som er hovedperson i En folkefiende av Henrik Ibsen, er beskrevet som en samfunnsmedisinsk helt. Til tross for sin idealisme og prinsippfasthet klarte han imidlertid ikke å gjøre noe med vannforurensningen i kystbyen der han var badelege. Dr. John Snow er en av samfunnsmedisinens virkelige helter, særlig kjent for sin håndtering av koleraepidemier i London på midten av 1800-tallet. Han fikk fjernet håndtaket på en vannpumpe i Broad Street i 1854 og derved hindret bruken av smittefarlig drikkevann. En sammenlikning av dr. Stockmann med dr. Snow avdekker viktige forskjeller. Dr. Snow gjorde en omfattende og detaljert kartlegging av sammenhengen mellom vannforsyning og sykelighet, men var likevel ydmyk i forhold til sine funn. Den litterære dr. Stockmann nøyde seg med én enkelt prøve og var bombastisk i sine konklusjoner. Mens dr. Snow hadde et enkelt løsningforslag, var dr. Stockmann mer opptatt av å dramatisere problemet. Vitenskapelig dokumentasjon og praktisk løsningsorientering er fortsatt viktig om man skal oppnå resultater i samfunnsmedisinsk arbeid. Engelsk sammendrag finnes i artikkelen på Magne Nylenna Sosial- og helsedirektoratet Postboks 8054 Dep 0031 Oslo og Institutt for samfunnsmedisin Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet En folkefiende av Henrik Ibsen ( ) er vårt nasjonale samfunnsmedisinske drama (1). Handlingen i stykket foregår i «en kystby i det sydlige Norge» der hovedpersonen, badelegen Tomas Stockmann, har oppdaget at vannforsyningen til kurbadet er forurenset. «I fjor inntraff her en del påfallende sykdomstilfeller blant badegjestene, både tyføse og gastriske tilfeller» sier dr. Stockmann i første akt. «Den gang trodde vi at de fremmede hadde ført smitten med seg; men siden, i vinter, kom jeg på andre tanker; og så ga jeg meg til å undersøke vannet så godt det lot seg gjøre Der er påvist tilstedeværelsen av forråtnede organiske stoffer i vannet, infusorier i mengdevis. Det er absolutt skadelig for sunnheten enten det nu brukes innvortes eller utvortes.» Dr. Stockmann er ikke snau i sine konklusjoner: «Hele badet er en pesthule.» Dr. Stockmann skriver en fire tettskrevne siders «fremstilling til badebestyrelsen» der hans eldre bror Peter Stockmann er formann. Broren er byfogd og politimester i byen. I annen akt møtes brødrene for å diskutere saken. Byfogden har konsultert stadsingeniøren som kunne fortelle at en omlegging av vannledningen ville koste flere hundre tusen kroner. Og det som verre er; badet må stenges i to år for å få utført arbeidet. Byfogden ønsker «å legge lokk på saken» som vi ville uttrykt det i dag. Temperaturen mellom brødrene stiger. Dr. Stockmann lar seg ikke stanse så lett og spør: «Ja, men er det da ikke en statsborgers plikt å meddele seg til almenheten, når han har fanget en ny tanke?» Byfogdens svar er evig aktuelt: «Å, almenheten behøver slett ingen nye tanker. Almenheten er best tjent med de gamle, gode, anerkjente tanker den allerede har.» Byfogden nærmest tvinger sin yngre bror til taushet og går enda lenger når han sier: «Det tør forventes at du ved fornyede undersøkelser kommer til det resultat at saken ikke på langt nær er så farlig og betenkelig som du i første øyeblikk innbilte deg.» Og han fortsetter på en måte mange vil gjenkjenne: «som underordnet tjenestemann ved badet har du ikke lov til å uttale noen overbevisning som står i strid med dine foresattes.» I tredje akt opplever dr. Stockmann at også den lokale pressen bøyer unna for press fra myndighetene og unnlater å trykke hans artikkel om forurensningen. «Jeg trykker den ikke. Jeg kan ikke og vil ikke og tør ikke trykke den,» sier redaktør Hovstad i Folkebudet. I fjerde akt holdes det berømte folkemøtet og utfallet er velkjent. Dr. Stockmann dømmes til folkefiende og en trussel mot byen. Han må forlate møtet og i femte og siste akt møter vi dr. Stockmann der han plukker steiner på sitt raserte arbeidsværelse etter at folk har knust rutene. Hans pasienter svikter ham, han får avskjed som badelege, datteren Petra mister sin lærerstilling og familien blir kastet ut av leiligheten. I stedet for å flykte, erkjenner dr. Stockmann hvor dårlig det står til med den frie ånd i byen. Han bestemmer seg for å bli, han vil starte skole og leter etter 12 elever, apostler, som han kan lære opp i henhold til sine idealer. En folkefiende avsluttes av dr. Stockmann med hele sin familie omkring seg med den mest kjente replikken i stykket: «Saken er den, ser I, at den sterkeste mann i verden, det er han som står mest alene.» Om stykket Arbeidet med En folkefiende gikk uvanlig raskt hos Henrik Ibsen som satt i Roma og skrev. Det hevdes at han begynte på stykket våren 1882 og allerede 21. juni samme år var førsteutkastet ferdig. I motsetning til den sterkt kritiske mottakelse Ibsens forrige stykke Gengangere (1881) hadde fått, ble En folkefiende langt mer positivt mottatt. Men til tross for stykkets evige aktualitet, er det blant de Ibsenverker som settes opp sjeldnest (2). En folkefiende blir ikke betraktet som et av høydepunktene i Ibsens forfatterskap. Hans Heiberg sier det slik: «Det er skrevet av en erfaren og betydelig dramatiker og er levende nok på sin måte. Men heller ikke mer» (3). Viktigere for medisinere er det at En folkefiende er karakterisert som verdenslitteraturens første forurensningsdrama med sammenhengen mellom økologi og økonomi som tema (4). Det er angivelig også det eneste Ibsen-stykke som setter ekteskap og familieliv inn i en entydig positiv sammenheng (5). En folkefiende kan leses på mange måter. Stykket må ses på bakgrunn av den politiske situasjon i Norge og i Europa på slutten av 1800-tallet med parlamentarismens gjennombrudd. Mens det til da hadde vært eliten som hadde makten, ble det nå flertallet. Dr. Stockmanns tale i folkemøtet i fjerde akt forsvarer «eneren mot samfunnet, kulturen mot den ukultiverte, sakkyndigheten mot politikeren», for å sitere professor Daniel Haakonsen (5). Talen kan leses som et angrep på folkestyre og demokrati. Dr. Stockmann spør hvilke forutsetninger folkets brede lag har for å treffe beslutninger. «Den kompakte majoritet» har aldri rett, selv om den har makt. Langt på vei representerer dr. Stockmann en slags aristokratisk anarkisme «enkeltmennesket er viktigere enn kollektivet» (5). Dr. Stockmann gjorde egentlig flere oppdagelser, hvorav det forurensede vannet bare var den første. Han oppdaget senere at noe langt mer enn vannsystemet var et forurensningsproblem i samfunnet. Han oppdaget Tidsskr Nor Lægeforen nr. 24, 2003; 123:

38 PROFESJON OG SAMFUNN Figur 1 «Doktor Stockmann og jeg kom så fortræffeligt ud af det med hinanden,» skrev Henrik Ibsen ( ), her portrettert av Nils Gude (5) autoritetenes umåtelige dumhet. Og i sin tale, der han ikke fikk snakke om vannet overhodet, ville han «tale om den store opdagelse, jeg har gjort i disse siste dage, den opdagelse, at alle våre åndelige livskilder er forgiftede og at hele vort borgersamfund hviler på løgnens pestsvangre grund» (1). Han gjør seg ikke til talsmann for minoritetens rett til å herske over massene, skriver Bjørn Hemmer (4). Dr. Stockmann har bevart sitt demokratiske sinnelag. Det er dumheten som må bekjempes. Folket skal løftes gjennom opplysning. I videste forstand er En folkefiende et drama om kampen mellom det gode og det onde og om kampen mellom sannheten og løgnen. I et slikt perspektiv er det vanskelig å si at dr. Stockmann gjorde noen feil. Tvert imot. Han var en konsekvent og moralsk høyverdig person. Han stod fast på sine idealer og lot seg verken true eller lokke til kompromisser. Han er blitt et fyrtårn og en ledestjerne i så måte. Og han er blitt udødelig. For å si det med Arne Garborg: «Der kann visst vera mangt å segja um doktor Stockmann. Men ein ting vil alle, som les boki, læra: å hata alt personlegt fusk, all ræddskap, all tinging med sine eigne meiningar» (6). Uansett perspektiver og dybde er det likevel grunn til å holde fast ved en mer konkret tolking av stykket. Til tross for, eller kanskje på grunn av, dr. Stockmanns holdning og handling forble vannforsyningen i den lille kystbyen like forurenset. En folkefiende som samfunnsmedisinsk drama Om stykket betraktes som et samfunnsmedisinsk drama blir nøkkelspørsmålet hvordan medisinsk kunnskap kan omsettes til praktisk handling og hvordan den latente og ofte også manifeste konflikten mellom faglig innsikt og politisk lederskap kan balanseres. Jan Christian Frich har brukt denne innfallsvinkelen i sin analyse av En folkefiende (7). I et slikt perspektiv spør han hvilken betydning byens befolkning legger i badet, hvordan legen formulerer sin samfunnsmedisinske oppdagelse og hvilken mottakelse denne får i befolkningen. Og Frich konkluderer med at dr. Stockmann mislykkes som samfunnsmedisiner. Faktorene som medvirker til dette er den «rå maktkampen mot ham, folks fortrengning av fakta, pressens feighet, og motstanden fra byens administrative og politiske ledelse» (7). Med utgangspunkt i Max Webers grenseoppgang mellom vitenskap og politikk (8) peker Frich på at så vel vitenskapsmannen (dr. Tomas Stockmann) som politikeren (byfogd Peter Stockmann) blander rollene (9). Forholdet mellom vitenskap og politikk er en vanskelig balansegang, og en rolleblanding er ikke ukjent i vår tid heller. Hvem var dr. Stockmann? Dr. Stockmann og Henrik Ibsen (fig 1) var åpenbart beslektet, og det er grunn til å tro at forfatteren har skrevet mye av seg selv inn i rollen. Som rollefigur er dr. Stockmann tvetydig og kontroversiell. «Jeg beundrer hans faglige kunnskap og skjønn og hans integritet,» skriver Fredrik Mellbye. «Men hans personlighet har jeg i hvert fall periodevis lite til overs for selvhevdende, pompøs, hensynsløs, sta som en bukk» (10). «Han [dr. Stockmann] har en selvfølelse som grenser til det parodiske og en selvtillit som ligger i underkant av det patologiske,» skriver Herman Anker (11). «Hvor mye man enn sympatiserer med Stockmann i denne konflikten kan man vanskelig la være å spørre seg selv: hvor meget mer ville han ikke faktisk ha oppnådd ved en annen, en mer taktfull fremgangsmåte» (11). «Vi kan oppfatte ham [dr. Stockmann] som både en provokatør og inspirator; en faglig villmann og samtidig en samfunnsmedisinsk helt,» skriver Jan Christian Frich (7). Selv oppfatter jeg dr. Stockmann som en godtroende og prinsippfast mann med mye humor. En folkefiende er fullt av ironi, fra tittelen til sluttreplikken. På mange måter kan vi si at dr. Stockmann ofret resultatene for sine prinsipper. Han var en dårlig strateg og en skrøpelig pedagog. Han klarte ikke å formidle sine funn på en måte som ble forstått. Dr. Stockmann gikk dessuten for lenge alene med sine mistanker uten å involvere andre. Han informerte verken sine overordnede eller andre før langt ut i forløpet av saken. Han bygde ikke allianser, noe som er avgjørende i folkehelsearbeidet der enkeltpersoner sjelden kan gjøre noe alene. Han var velmenende, men naiv, og han undervurderte, ja var nærmest blind for motkreftene. Dr. John Snow en virkelig helt Dr. Stockmanns litterære heltestatus hviler langt på vei på at hans motparter, spesielt hans bror, fremstilles som uforklarlig ondskapsfulle, nesten karikerte, og at de på en måte avindividualiseres og blir representanter for noen andre enn seg selv. Herman Anker påpeker at det ikke er dr. Stockmanns storhet som er det påtakelige i En folkefiende. Det er de andre, doktorens motparter som er så små og ynkelige, og at «Stockmann på denne bakgrunn tar seg stor ut, og får relative dimensjoner» (11). Bedømmelsen av enhver, også dr. Stockmann, må skje i forhold til noe, eller noen. En måte å forstå dr. Stockmann og hans manglende suksess på, kan derfor være å sammenlikne ham med en annen. Da er det naturlig å holde ham opp mot en som i en mer eller mindre tilsvarende situasjon, oppnådde resultater i motsetning til dr. Stockmann. Derfor vil jeg sammenlikne fiksjonsfiguren Tomas Stockmann med en av samfunnsmedisinens virkelige helter, den engelske legen John Snow ( ) (fig 2) som ble berømt bl.a. på grunn av sin innsats under koleraepidemiene i London i årene. Både dr. Stockmann og dr. Snow arbeidet før bakteriologiens gjennombrudd, begge var visjonære, og begge kjempet mot forurenset vann. John Snow var født i York i Etter å ha vært lærling hos flere leger og apotekere bl.a. i Newcastle kom han til London 23 år gammel og startet en bemerkelsesverdig, om enn kort medisinsk karriere (12). I oktober 1838 etablerte John Snow seg som allmennlege i London. Han var en av de første som tok i bruk eter som anestestimiddel og senere kloroform. Han utviklet det tekniske utstyret til bruk ved narkose og han utarbeidet doseringstabeller. Han var meget arbeidsom og systematisk og fikk raskt ry som en av de fremste anestesiologene i London. Han Figur 2 John Snow ( ), en av samfunnsmedisinens største internasjonale helter (12) 3580 Tidsskr Nor Lægeforen nr. 24, 2003; 123

39 PROFESJON OG SAMFUNN skrev bøker og vitenskapelige artikler og blant hans kliniske bragder var rollen som fødselsanestesiolog for dronning Victoria. Som person beskrives John Snow som langt fra upåfallende. En samtidig beskriver ham som «a quiet man, very reserved not easily to be understood and very peculiar» (12). Han var lite sosial, men hadde åpenbart en vitenskapelig legning og en høy integritet. Han var ungkar, vegetarianer og avholdsmann og han var glad i å spasere, gjerne meget lange strekninger. Han hadde fra tidlig i livet et spesielt forhold til rent vann som han drakk mye av, gjerne egendestillert. «He was obsessed with clear water,» sies det (12). Og det var forholdet til vann som gjorde dr. Snow til samfunnsmedisinsk helt akkurat som dr. Stockmann. Den heltestatusen kom riktignok lenge etter hans død, det var først på 1930-tallet John Snows bragder under koleraepidemiene i London i 1850-årene kom frem i lyset igjen (13). Lenge før spesifikke smittestoffer ble identifisert og mens striden mellom kontagionistene og miasmatikerne fortsatt pågikk, utviklet John Snow sin hypotese om at kolera smittet gjennom drikkevannet. Han startet en omfattende og meget arbeidskrevende kartlegging av sammenhengen mellom drikkevannskilde og koleraforekomst i deler av London, og han gjorde oppsiktsvekkende funn. John Snow var både basalforsker, kliniker og epidemiolog. Han gjorde sine kliniske funn, observerte hvordan koleraen spredte seg og beskrev hvordan pasientene ble dehydrerte og døde. Han undersøkte drikkevannet kjemisk og mikroskopisk og utviklet sine hypoteser som han testet med omfattende epidemiologiske studier. Han jobbet mye alene, han var prinsippfast og ikke minst svært utholdende. Selv om dr. Snow trodde sterkt på sine teorier om koleraens smittevei fra vannet via tarmen og inn i kroppen, var han ydmyk da han fremla sine meninger og funn: «These opinions respecting the cause of cholera are brought forward, not as matters of certainty, but as containing a greater amount of probability in their favour than any other, in the present state of our knowledge» (14). Han oppdaget at innbyggere som fikk sitt drikkevann fra Southwark and Wauxhall Water Company, som hadde sitt vanninntak i Themsen like ved et kloakkutslipp, hadde en koleradødelighet på 160 per innbyggere. De som derimot fikk vannet sitt fra Lambeth Water Company, hadde en tilsvarende dødelighet på kun 27 per (12). Under et kolerautbrudd i september 1854 vakte en vannpumpe i Broad Street hans interesse, og det er denne pumpen som er blitt selve symbolet på Snows arbeid. Han oppdaget nemlig at vannet i denne pumpen, som skal ha hatt en spesiell smak og derfor ble foretrukket også av folk som ikke bodde i området, var forurenset. Han tegnet et detaljert kart over koleradødeligheten rundt denne vannpumpen. I et møte med de lokale myndigheter om kvelden 7. september 1854 fremla han sine funn. Og som han selv enkelt og lakonisk bemerket i sine notater: «In consequence of what I said, the handle of the pump was removed on the following day» (15). Forurensningens videre helseskade ble hindret, selv om mange har påpekt at den aktuelle epidemien allerede var på retur slik situasjonen ofte er når tiltak iverksettes. Dr. Stockmann vs. dr. Snow En systematisk sammenlikning mellom den (tross alt) fiktive dr. Stockmann med den (riktignok avdøde, men en gang) høyst virkelige dr. Snow (tab 1) viser at begge var prinsippfaste, sannhetssøkende og utholdende. Mens Stockmann var en sosial og «likandes» livsnyter, var Snow en eksentrisk og nærmest asosial asket. Men de viktigste forskjellene mellom de to ligger i deres tilnærming til de vannforurensningsproblemene de tok fatt i. Særlig var ulikheten stor i måten de dokumenterte sine funn på og i deres løsningsorientering. Dokumentasjonen. Mens dr. Snow la år av sitt liv i arbeidet med å dokumentere den sannsynlige kausale sammenhengen mellom forurenset drikkevann og sykdom, så sendte dr. Stockmann én prøve av drikkevann og badevann til en kjemiker og fant «infusorier» uten å etterprøve funnet eller å drøfte det med kolleger. Snow gikk fra hus til hus i London, tegnet kart og registerte systematisk hvem som var blitt syke og hvem som døde. Han publiserte sine funn i vitenskapelige tidsskrifter og lot alle sine data være åpne for både støttespillere og kritikere. Løsningsorienteringen. Dr. Stockmann brydde seg relativt lite om de praktiske sider ved løsningen av problemet han påpekte. «(J)eg er ganske på det rene med hva der må foretas,» sa han riktignok tidlig i stykket «Hele vannledningen må legges om Inntaket ligger for lavt; det må flyttes til et sted høyere oppe.» Det høres ikke verst ut, men dr. Stockmann var ikke særlig opptatt av selve kilden til forurensningen, og til tider kan det virke som han er mer opptatt av å dramatisere problemet og kreve hele badet stengt enn å finne en utvei som forbedret vannkvaliteten. Han klarte ikke å definere og formulere et mål som andre kunne slutte seg til. Dr. Snow var derimot pragmatiker, og i tråd med den britiske hygienebevegelsens beste prinsipper påpekte han en «tredje vei» der man verken krevde totale endringer av alt eller lot ting være som de var, men fant praktiske og enkle løsninger. Dr. Stockmann kan bedømmes på ulike måter avhengig av hvilken betydning og rolle han tillegges. Leses En folkefiende som et rent symbolsk verk, er det vanskelig å hevde at dr. Stockmann gjorde noen feil. Han har det til felles med ledestjerner og fyrtårn at vi skal navigere etter dem ikke forsøke å nå dem. Men som samfunnsmedisiner hadde han begrenset suksess. Det sørgelige faktum står fast at vannet var like mye, eventuelt like lite, forurenset ved slutten av femte som ved begynnelsen av Tabell 1 Likheter og forskjeller mellom dr. Stockmann og dr. Snow Dr. Stockmann Dr. Snow Familiemann Ungkar Livsnyter Asket Prinsippfast Prinsippfast Utholdende Utholdende Sannhetssøkende Sannhetssøkende Sosial Eksentrisk Populær Upopulær Skråsikker Spørrende Ukjente faglige kvalifikasjoner Bred vitenskapelig kompetanse Forsøkte å publisere i lokalavisen Folkebudet Publiserte sine funn i The Lancet første akt. Kanskje ville en bedre dokumentasjon og en mer pragmatisk løsningsorientering, à la John Snow, vært mer effektivt. Det som er sikkert, er at dr. Stockmann er en person som engasjerer også i dag og at lesning av En folkefiende får oss til å undre oss over hva denne mangfoldige personen egentlig vil fortelle oss. Vi ender opp med langt flere spørsmål enn svar, og det er fristende å gjøre forfatterens ord til sine egne (16): «Kræv ikke, ven, at jeg skal gåden klare; jeg spørger helst; mit kald er ej at svare.» Basert på foredrag ved konferansen Til folkets beste arrangert av Sosial- og helsedirektoratet i Skien og ved medisinsk-historisk seminar arrangert av Det norske medicinske Selskab på Rikshospitalet Jeg takker Jan Chr. Frich for nyttige kommentarer og innspill. Litteratur 1. Ibsen H. En folkefiende. København: Gyldendal, Meyer M. Henrik Ibsen. En biografi. Oslo: Gyldendal, Heiberg H. «..født til kunstner». Et Ibsen portrett. Oslo: Aschehoug, Hemmer B. Ibsen kunstnerens vei. Oslo: Vigmostad Bjørke, Haakonsen D. Henrik Ibsen mennesket og kunstneren. Oslo: Aschehoug, Garborg A. «En folkefiende». Fedraheimen Frich JC. En folkefiende Ibsen som samfunnsmedisinsk læremester. Tidsskr Nor Lægeforen 1998; 118: Weber M. Vitenskap og politikk: to taler. Oslo: Aschehoug, Frich JC. Eksempelets makt makt og medisin i et litterært perspektiv. I Fugelli P, Stang G, Wilmar B, red. Makt og medisin. Oslo: Makt- og demokratiutredningen Rapportserien nr. 57, Mellbye F. Legene i Henrik Ibsens samtid og i hans skuespill. Tidsskr Nor Lægeforen 1992; 112: Anker H. Ibsens leger. Tidsskr Nor Lægeforen 1966; 86: Vinten-Johansen P, Brody H, Paneth N, Rachman S, Rip M. Cholera, chloroform, and the science of medicine. Oxford: Oxford University Press, Vandenbroucke JP, Rooda HME, Beukers H. Who made John Snow a hero? Am J Epidemiol 1991; 133: Snow J. On the mode of the communication of cholera. London: Churchill, Snow J. On the mode of the communication of cholera. 2. utg. London: Churchill, Ibsen H. Et rimbrev. Samlede verk. Oslo: Gyldendal, Tidsskr Nor Lægeforen nr. 24, 2003;

SITATER FRA EN FOLKEFIENDE (1882) AV HENRIK IBSEN (1828-1906)

SITATER FRA EN FOLKEFIENDE (1882) AV HENRIK IBSEN (1828-1906) SITATER FRA EN FOLKEFIENDE (1882) AV HENRIK IBSEN (1828-1906) Saken er den, ser dere, at den sterkeste man i verden, det er han som står mest alene. (T.S.). Det må rygges ved den fabelen om de styrendes

Detaljer

HENRIK IBSEN EN FOLKEFIENDE SKUESPILL I FEM AKTER (1882) Etterord av Bjørn Hemmer

HENRIK IBSEN EN FOLKEFIENDE SKUESPILL I FEM AKTER (1882) Etterord av Bjørn Hemmer HENRIK IBSEN EN FOLKEFIENDE SKUESPILL I FEM AKTER (1882) Etterord av Bjørn Hemmer Norske klassikere fra Vigmostad & Bjørke Bjørnstjerne Bjørnson Synnøve Solbakken Camilla Collett Amtmannens døtre Arne

Detaljer

Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem

Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem Nora. Der er vi ved saken. Du har aldri forstått meg. - Der er øvet meget urett imot meg, Torvald. Først av pappa og siden av deg. Helmer. Hva! Av oss to. - av oss

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

Kap. 1 Rettferdighetens prinsipp

Kap. 1 Rettferdighetens prinsipp Kap. 1 Rettferdighetens prinsipp Vår egen rettferdighetssans forteller oss at en person som har begått en urett mot et annet menneske, er skyldig i den uretten han har begått. Det er få som ikke reagerer

Detaljer

Glede av Elias Aslaksen

Glede av Elias Aslaksen For helhjertede Guds barn er det to vidt forskjellige kilder til sann glede og fryd: 1. Det som Gud allerede har gitt og gjort. All vår synd er utslettet og kastet i forglemmelsens hav, og vårt navn er

Detaljer

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Matilda Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Bokleseren Det er noe merkelig med foreldre. Selv når barnet deres er så ufyselig at du knapt kan tro det, synes de

Detaljer

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd!

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd! Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd Bibelen sier at Gud ikke har gitt oss motløshetens (eller fryktens) ånd (2Tim 1:7), men kraft kjærlighet og selvkontroll (sindighet/sunt sinn). Jeg tror en bror

Detaljer

mystiske med ørkenen og det som finner sted der.

mystiske med ørkenen og det som finner sted der. DEN STORE FAMILIEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Gud er med sitt folk (1. Mos. 12 15,24) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks

Detaljer

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I INNHOLD Arbeidsbok Innledning... 15 Del I 1 Ingenting av det jeg ser... betyr noe.... 17 2 Jeg har gitt alt jeg ser... all den betydning som det har for meg.... 18 3 Jeg forstår ingenting av det jeg ser...

Detaljer

FØRST BLIR MAN JO FØDT av Line Knutzon. Scene for en mann og to kvinner. Manus kan kjøpes på www.dramas.no

FØRST BLIR MAN JO FØDT av Line Knutzon. Scene for en mann og to kvinner. Manus kan kjøpes på www.dramas.no FØRST BLIR MAN JO FØDT av Line Knutzon Scene for en mann og to kvinner Manus kan kjøpes på www.dramas.no Axel slår opp med Nymse, fordi han ikke elsker henne på den riktige måten. Hun ender med å sitte

Detaljer

HUND BET MANN. Av kandidat 7

HUND BET MANN. Av kandidat 7 HUND BET MANN Av kandidat 7 Innhold: 1 Innledning 2 Spillets start 2.0.1 Valgfri regel: Mysterier 2.1 Hovedpersoner 2.1.1 Valgfri regel: Saker uten hovedperson. 2.2 Spillederen 2.2.1 Valgfri regel: Fast

Detaljer

Når ateismen åpner seg som en avgrunn i sjelen

Når ateismen åpner seg som en avgrunn i sjelen I. Når ateismen åpner seg som en avgrunn i sjelen 1. Jesus beskrives i Det nye testamentet som en kenotisk personlighet. Det betyr at han viser sin styrke i sin svakhet. Det greske ordet kenosis finnes

Detaljer

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand:

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand: Meningen med livet Aristoteles mener at lykken er det høyeste og mest endelige formål for menneskelig virksomhet. Å realisere sitt iboende potensial som menneske er en viktig faktor for å kunne bli lykkelig

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes 1 Bibelversene er fra: Bibelen Guds Ord. Bibelforlaget AS. Copyright av

Detaljer

HENRIK IBSEN GJENGANGERE ET FAMILIEDRAMA I TRE AKTER (1881) Etterord av Bjørn Hemmer

HENRIK IBSEN GJENGANGERE ET FAMILIEDRAMA I TRE AKTER (1881) Etterord av Bjørn Hemmer HENRIK IBSEN GJENGANGERE ET FAMILIEDRAMA I TRE AKTER (1881) Etterord av Bjørn Hemmer Norske klassikere fra Vigmostad & Bjørke Bjørnstjerne Bjørnson Synnøve Solbakken Camilla Collett Amtmannens døtre Arne

Detaljer

Store ord i Den lille bibel

Store ord i Den lille bibel Store ord i Den lille bibel Preken av sokneprest Knut Grønvik i Lommedalen kirke 4. søndag i fastetiden 2015 Tekst: Johannes 3,11 17 Hvilket bibelvers søkes det mest etter på nettet? Hvilket vers i Bibelen

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Liv Køltzow Melding til alle reisende. Roman

Liv Køltzow Melding til alle reisende. Roman Liv Køltzow Melding til alle reisende Roman Om forfatteren: Liv Køltzow (f. 1945) debuterte i 1970 med novellesamlingen Øyet i treet. I 1972 kom hennes første roman, Hvem bestemmer over Bjørg og Unni?,

Detaljer

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 5.

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 5. Side 9. Derfor kommer den alvorlige advarselen i det siste verset i brevet, v.21. For hele verden ligger i det onde, v. 19. Avstanden til verden er der for vi er av Gud mens verden er i det onde. Det vet

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

BREVET TIL HEBREERNE FORTSETTES..

BREVET TIL HEBREERNE FORTSETTES.. BREVET TIL HEBREERNE FORTSETTES.. Kap. 2: 10-18 10 Da han førte mange barn til herlighet, fant han det riktig, han som alt er til for og alt er til ved, å fullende deres frelses høvding gjennom lidelser.

Detaljer

Fra Nasjonalromantikk til romantisk realisme til realisme i norsk litteraturhistorie.

Fra Nasjonalromantikk til romantisk realisme til realisme i norsk litteraturhistorie. Fra Nasjonalromantikk til romantisk realisme til realisme i norsk litteraturhistorie. NASJONALROMANTIKKEN Kommer til syne i malekunst, musikk og litteratur I litteratur kommer romantikken mest til uttrykk

Detaljer

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Ordet ble menneske Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Juleevangeliet gir oss fortellingen om Jesusbarnet som ble født i en stall og lagt i en krybbe. I denne artikkelen, setter vi denne enkle

Detaljer

Tidsskrift for Den norske lægeforening TIDSSKRIFT FOR PRAKTISK MEDISIN

Tidsskrift for Den norske lægeforening TIDSSKRIFT FOR PRAKTISK MEDISIN På tampen Tidsskrift for Den norske lægeforening TIDSSKRIFT FOR PRAKTISK MEDISIN Nr. 27, 30. september 1975 IB SENS LEGESKIKKELSER Samt medisinske aspekter av dikteren og hans dikterverk KRIS TIAN REE

Detaljer

Velg å være ÆRLIG. Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T VALG 1. Sannhetens valg. Bønn til sannhetens valg

Velg å være ÆRLIG. Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T VALG 1. Sannhetens valg. Bønn til sannhetens valg VALG 1 Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T Jeg innrømmer at jeg er maktesløs og ute av stand til å kontrollere min tilbøyelighet til å gjøre gale ting, og at livet mitt ikke lar seg håndtere. Velg

Detaljer

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn?

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn? Opplegg til samling Tema: Er jeg en god venn? Ramme for samlingen: Man kan gjøre alt i små grupper eller samle flere grupper på et sted og ha felles start og avslutning. Varighet (uten måltid) er beregnet

Detaljer

Når Gud er legen ...

Når Gud er legen ... Når Gud er legen... 1 Min sjel, lov Herren, glem ikke alle hans velgjerninger! Han tilgir all din skyld og leger all din sykdom. Salme 103,2.3 2 Når Gud er legen... Jeg holdt nettopp på å forberede meg

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008 Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008 Side 1. I. Vers 1-6. Tro og vranglære. 1 Mine kjære! Tro ikke enhver ånd, men prøv åndene om de er av Gud! For mange falske

Detaljer

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø Innhold 1. Du vil skifte mening når Side 7 2. Thomas Side 12 som mener oppveksten er årsaken til hans homofile følelser 3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet 4. Gunnar Side

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Januar 1. januar For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Hvordan kommer dette året til å bli? Gud alene vet det, har vi lett for å svare, Og i én forstand er det rett. Allikevel vet vi mer om hva det nye

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Maria budskapsdag 2016

Maria budskapsdag 2016 Maria budskapsdag 2016 Noen dager senere dro Maria av sted og skyndte seg opp i fjellbygdene, til den byen i Juda40 hvor Sakarja bodde. Der gikk hun inn til Elisabet og hilste på henne. 41 Da Elisabet

Detaljer

En filosofisk kjærlighetshistorie 4: Freud: innover og utover, fram og tilbake

En filosofisk kjærlighetshistorie 4: Freud: innover og utover, fram og tilbake En filosofisk kjærlighetshistorie 4: Freud: innover og utover, fram og tilbake Vi har sett at vår forståelse av hva kjærlighet er, er formet hovedsakelig av tre tradisjoner, nemlig (1) den gresk/ romerske,

Detaljer

Fullt ut levende Introduksjon til bevisstheten 1

Fullt ut levende Introduksjon til bevisstheten 1 Fullt ut levende Introduksjon til bevisstheten 1 Helt fra vi blir født lærer de fleste av oss at vi må gjøre noe, og vi må gjøre det med en gang for ikke å miste grepet om virkeligheten. Det tar form på

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn.

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og elske Gud over alle ting og lite fullt og fast på ham. Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Det

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

TROEN KOMMER FØRST. For i hans verk er vi skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem.

TROEN KOMMER FØRST. For i hans verk er vi skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem. 1. januar TROEN KOMMER FØRST For i hans verk er vi skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem. Efeserne 2,10 Dere har ofte hørt meg si at kristenlivet

Detaljer

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger.

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger. Preken 1. Påskedag 2006 Tekst: Lukas 24,1-12 Antall ord: 2114 Han er oppstanden! Ved daggry den første dagen i uken kom kvinnene til graven og hadde med seg de velluktende oljene som de hadde laget i stand.

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Preken 1. s i faste 22. februar 2015 Kapellan Elisabeth Lund Halleluja Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Fra da av begynte Jesus Kristus å gjøre det klart for disiplene sine

Detaljer

Hume: Epistemologi og etikk. Brit Strandhagen Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU

Hume: Epistemologi og etikk. Brit Strandhagen Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU Hume: Epistemologi og etikk Brit Strandhagen Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU 1 David Hume (1711-1776) Empirismen Reaksjon på rasjonalismen (Descartes) medfødte forestillinger (ideer)

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

En usikker framtid. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 18.02.2015. Optimisme ved inngangen til 1900-tallet

En usikker framtid. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 18.02.2015. Optimisme ved inngangen til 1900-tallet Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 : Håp og framtidstro har Bibelen noe å fare med? Optimisme ved inngangen til 1900-tallet Fra leder plass ble det uttalt at avisen var optimistisk nok til å

Detaljer

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled.

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Av: Betty Cathrine Schweigaard Selmer Jeg 1 år var og var

Detaljer

1. Johannesbrev Kapitel 3.

1. Johannesbrev Kapitel 3. Side 11. Dette ene budet omfatter troen på Kristus og kjærligheten til hverandre, som J.R.W. Stott sier i Tyndalekommentaren. Troen og dens frukt fører oss så inn i et varig samliv med Gud, v. 24. Det

Detaljer

I de dager da Herodes var konge i Judea, var det en prest i Abias vaktskift som het Sakarja. Hans kone var også av Arons ætt og het Elisabet.

I de dager da Herodes var konge i Judea, var det en prest i Abias vaktskift som het Sakarja. Hans kone var også av Arons ætt og het Elisabet. en I de dager da Herodes var konge i Judea, var det en prest i Abias vaktskift som het Sakarja. Hans kone var også av Arons ætt og het Elisabet. Begge var rettferdige for Gud og levde uklanderlig etter

Detaljer

Alterets hellige Sakrament.

Alterets hellige Sakrament. Alterets hellige Sakrament. Den hellige kommunion. Helt siden den hellige pave Pius X har latt de små barna få lov å motta Jesus i den hellige kommunion, er Herrens eget store ønske blitt oppfylt, det

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet. Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

1.5 Luthers lille katekisme.

1.5 Luthers lille katekisme. Organisasjons- og personalhåndbok / Bekjennelsesskrifter / Luthers lille katekisme 1.5 Luthers lille katekisme. 1. DE TI BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og

Detaljer

Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. Matt. 11,28

Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. Matt. 11,28 Jesu omsorg Noe av det som har preget mitt liv mest, er Jesu Kjærlighet og omsorg. I mange år nå har jeg fått erfare hvordan Jesus møter mine behov i de forskjelligste situasjoner. Det være seg sorg, sykdom,

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

1. mai Vår ende av båten

1. mai Vår ende av båten 1. mai Vår ende av båten En vitsetegning viser to menn som sitter i den bakre enden av en livbåt. Der sitter de rolig og gjør ingenting. De ser avslappet på en gruppe personer i den fremste delen av båten,

Detaljer

«...og på torget snakket han hver dag med dem han traff der»

«...og på torget snakket han hver dag med dem han traff der» «...og på torget snakket han hver dag med dem han traff der» BIBELENS BUDSKAP I DIALOG MED STRØMNINGER I SAMTIDSKULTUREN DEL 1 : BÆREKRAFT OG MORALSK KAPASITET Vår tid, menneskenaturen og globalisering

Detaljer

Hans Nielsen Hauge. Norsk etnologisk gransking April 1970. Spørreliste nr 117

Hans Nielsen Hauge. Norsk etnologisk gransking April 1970. Spørreliste nr 117 Norsk etnologisk gransking April 1970 Spørreliste nr 117 Hans Nielsen Hauge Undertegnede studerer kristendomskunnskap hovedfag ved Universitetet i Bergen. Til hovedfagsoppgave har jeg valgt en oppgave

Detaljer

Se for deg en sak du kunne tenkt deg å engasjere deg i, noe seriøst eller noe mer for gøy. Hva kunne det være? Del med hverandre.

Se for deg en sak du kunne tenkt deg å engasjere deg i, noe seriøst eller noe mer for gøy. Hva kunne det være? Del med hverandre. Jeg en etterfølger Igangsetter Se for deg en sak du kunne tenkt deg å engasjere deg i, noe seriøst eller noe mer for gøy. Hva kunne det være? Del med hverandre. En lærling Herren Gud har gitt meg disiplers

Detaljer

Del 4 Å forløse Guds kraft gjennom bønn

Del 4 Å forløse Guds kraft gjennom bønn Del 4 Å forløse Guds kraft gjennom bønn Innledende om bønn En sterk tro på bønn, og et levende bønneliv i forhold til Gud, er en forutsetning for å kunne stå i en framgangsrik, kristen tjeneste over tid.

Detaljer

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo KANDIDATNUMMER NB: Husk å skrive kandidatnummer og sidetall på hver side av besvarelsen! 2009 Den internasjonale sommerskole ISSN 0130 Intensivt mellomkurs i norsk, trinn III Skriftlig eksamen (4 timer)

Detaljer

ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014

ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014 ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014 «Man trenger noen ganger å være alene, så man slipper å gjøre seg mindre enn man er.» KJELL ASKILDSEN, notatbok, 24. februar 2007 INNHOLD

Detaljer

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi?

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi? Filosofi i skolen Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på hvordan filosofi kan fungere som fag og eller metode i dagens skole og lærerens rolle i denne sammenheng.

Detaljer

03.03.2015. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 3 : Religionens frynsete rykte: Hva er en sunn tro?

03.03.2015. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 3 : Religionens frynsete rykte: Hva er en sunn tro? Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 3 : Religionens frynsete rykte: Hva er en sunn tro? 2 3 4 1 6 Fysisk og åndelig helse henger sammen Min kjære, jeg ønsker at du på alle vis får være frisk og

Detaljer

Jesus hadde et oppdrag da han kom hit til jorda. Han kom med Guds rike. Han kom for å frelse menneskene, for å vise hvor høyt Gud elsker verden.

Jesus hadde et oppdrag da han kom hit til jorda. Han kom med Guds rike. Han kom for å frelse menneskene, for å vise hvor høyt Gud elsker verden. Preken i Fjellhamar kirke 20. mars 2011 2. søndag i faste Kapellan Elisabeth Lund Jesus hadde et oppdrag da han kom hit til jorda. Han kom med Guds rike. Han kom for å frelse menneskene, for å vise hvor

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

Elaine N. Aron. Særlig sensitive barn

Elaine N. Aron. Særlig sensitive barn Elaine N. Aron Særlig sensitive barn Til alle sensitive barn, og til dem som oppdrar dem slik at de vokser opp og føler seg trygge i en vanskelig verden Forfatterens takk Denne boken foreligger takket

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

KUNSTEN Å LÆRE. P. Krishna

KUNSTEN Å LÆRE. P. Krishna KUNSTEN Å LÆRE P. Krishna Dialog som en måte å lære En må skille mellom to slags læring. Det finnes læringen som er akkumulering av kunnskap, som trenger tid og anstrengelse. Dette er hovedsaklig dyrkingen

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen Anne-Cath. Vestly Mormor og de åtte ungene i skogen Morten oppdager litt for mye, han Hvis du kommer gjennom skogen en gang litt ovenfor den store byen og får øye på et grått hus som ligger på et lite

Detaljer

Ikke mitt spesialområde! Derfor: mange lange sitater og ubesvarte spørsmål

Ikke mitt spesialområde! Derfor: mange lange sitater og ubesvarte spørsmål En filosofisk kjærlighetshistorie 2: den jødisk/kristne tradisjonen Ikke mitt spesialområde! Derfor: mange lange sitater og ubesvarte spørsmål 1 Fra sist: kjærlighet er det som binder mennesker og verden

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

DÅPEN - ett barn INNLEDNING ORDETS GUDSTJENESTE EVANGELIUM. Presten mottar dåpsbarnet og familien.

DÅPEN - ett barn INNLEDNING ORDETS GUDSTJENESTE EVANGELIUM. Presten mottar dåpsbarnet og familien. INNLEDNING DÅPEN - ett barn Presten mottar dåpsbarnet og familien. Presten: Vi er samlet her for å feire det store under at et nytt menneske er født. Denne begivenheten får oss til å stanse opp, den stiller

Detaljer

GUD SKAPT I MENNESKETS BILDE. John Einbu

GUD SKAPT I MENNESKETS BILDE. John Einbu GUD SKAPT I MENNESKETS BILDE John Einbu INNHOLD Forord 1. Innledning 2. Psykologisk perspektiv Tro kontra virkelighet Holdninger til uforklarlige fenomener Tendensen til å underkaste seg autoriteter Holdninger

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Preken 3 s i treenighet 14. juni 2015 Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Dagen etter sto Johannes der igjen sammen med to av disiplene sine. Da Jesus

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

INNHOLD TEKSTBOK INNLEDNING... 27

INNHOLD TEKSTBOK INNLEDNING... 27 Innhold INNHOLD TEKSTBOK INNLEDNING... 27 Kapittel 1 MIRAKLENES BETYDNING I. Prinsippene for mirakler... 29 II. Åpenbaring, tid og mirakler... 32 III. Soning og mirakler... 34 IV. Å unnslippe mørket...

Detaljer

SKOLEEKSAMEN I. SOS4010 Kvalitativ metode. 20. oktober, 2014 4 timer

SKOLEEKSAMEN I. SOS4010 Kvalitativ metode. 20. oktober, 2014 4 timer SKOLEEKSAMEN I SOS4010 Kvalitativ metode 20. oktober, 2014 4 timer Ingen hjelpemidler er tillatt under eksamen. Sensur for eksamen faller 17. november kl. 14.00. Sensuren publiseres i Studentweb ca kl.

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

EN GUD SOM SER UT SOM JESUS. Og de problemene det skaper

EN GUD SOM SER UT SOM JESUS. Og de problemene det skaper EN GUD SOM SER UT SOM JESUS Og de problemene det skaper JOH 14,8-10 Da sier Filip: «Herre, vis oss Far, det er nok for oss.» 9 Jesus svarer: «Kjenner du meg ikke, Filip, enda jeg har vært hos dere så lenge?

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mai 2011. Salig er de som ikke ser, og likevel tror

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mai 2011. Salig er de som ikke ser, og likevel tror Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mai 2011 Salig er de som ikke ser, og likevel tror Det er til stor glede for Gud at mennesker tror ham når all annen hjelp svikter og alt ser umulig ut.jesus sa til Thomas:

Detaljer

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg

Detaljer

FELIX Litt av et bibliotek. Har du lest alle de bøkene? NED Hvorfor spør alle om det?

FELIX Litt av et bibliotek. Har du lest alle de bøkene? NED Hvorfor spør alle om det? THE NORMAL HEART Av Larry Kramer Ned og Felix, som er svært ulike, er på date hjemme hos Ned. Utenforliggende utfordringer, som samfunnets aksept av homofil legning og den konstante overhengende smittefaren

Detaljer

barnesiden Bokstavsalat: Tittelen til dette bildet er: P N E A I L S N R I R G G I S (Luk.6,17-26)

barnesiden Bokstavsalat: Tittelen til dette bildet er: P N E A I L S N R I R G G I S (Luk.6,17-26) barnesiden Tittelen til dette bildet er: P N E A I L S N R I R G G I S (Luk.6,17-26) Bokstavene ble litt blandet. Her kan du skrive det riktig............... så kan du fargelegge bildet. I Bibelen finnes

Detaljer

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen Tidsmaskinen Utrolig hvordan ting kan gå seg til, eller hva? Det føles som om det kun er noen timer siden jeg satt hjemme i sofaen og åt potetgull. Om jeg aldri hadde sagt ja til å være testkanin for han

Detaljer

Fellesskapskirken i Åsane sitt fokus for høsten 2015:

Fellesskapskirken i Åsane sitt fokus for høsten 2015: Fellesskapskirken i Åsane sitt fokus for høsten 2015: «Sammen er vi bedre» - En 24 dagers vandring i Guds ord, av Rick Warren. (Originaltittel: «Better Together») Menighetsrådet har oversatt de 4 første

Detaljer

HENRIK IBSEN VILLANDEN SKUESPILL I FEM AKTER (1884) Etterord av Bjørn Hemmer

HENRIK IBSEN VILLANDEN SKUESPILL I FEM AKTER (1884) Etterord av Bjørn Hemmer HENRIK IBSEN VILLANDEN SKUESPILL I FEM AKTER (1884) Etterord av Bjørn Hemmer Norske klassikere fra Vigmostad & Bjørke Bjørnstjerne Bjørnson Synnøve Solbakken Camilla Collett Amtmannens døtre Arne Garborg

Detaljer

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Konfirmant Fadder Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Velkommen til konfirmantfadder samtale Vi har i denne blekka laget en samtale-guide som er ment å brukes

Detaljer

Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste

Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste 1 ORDNING FOR Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste Den Evangelisk Lutherske Frikirke Orientering 1. Til tjenesten med Ord og sakrament (hyrdetjenesten) kalles og

Detaljer

FORFATTER OG DRAMATIKER

FORFATTER OG DRAMATIKER HVORDAN BLI FORFATTER OG DRAMATIKER En lærebok av forfatter og dramatiker Glenn Belden Denne boken gir deg et godt innblikk i forskjellene mellom å skrive en bok, en film eller et teaterstykke. Her røpes

Detaljer

Første Peters brev. Kommentar.

Første Peters brev. Kommentar. Første Peters brev Kommentar Indledning Af Nils Dybdal-Holthe Side 1 Om PETER Navnet Peter betyr berg eller klippe og er det samme som Kefas Han hadde også navnet Simon før han møtte Jesus Han var en av

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,

Detaljer