Kunsthistorisk forening og kunsthistoriefagets betingelser

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kunsthistorisk forening og kunsthistoriefagets betingelser"

Transkript

1 Kunsthistorisk forening og kunsthistoriefagets betingelser MAI BRITT GULENG Kunsthistorisk forening feirer i år 100- årsdagen for sin stiftelse. 1 I disse årene har foreningen samlet personer med interesse for kunsthistorie ut fra flere målsetninger. Foreningens arbeid innad har vært rettet mot faglig debatt og sosialt samvær, mens den utad tidvis har fungert som interesseorganisasjon for kunsthistorikere. Foreningens fagpolitiske aktivitet har i stor grad vært rettet mot å skape legitimitet og gode arbeidsvilkår for kunsthistorikere, og mer spesifikt mot det å sikre at faget for framtiden skulle være representert med et læresete ved universitetet. Fra foreningens stiftelse i 1904 var den nært knyttet til det som den gang var det eneste kunsthistoriske læresete i Norge, Lorentz Dietrichsons ( ) professorat ved Det kongelige Frederiks Universitet i Kristiania (nå Universitetet i Oslo). Det var Dietrichson som kom med ideen til å opprette foreningen, og han ble også foreningens første formann. Majoriteten av foreningens medlemmer besto av kunsthistorikere og andre akademikere som i større og mindre grad så seg selv som Dietrichsons elever fra de nesten tretti årene han hadde virket som professor. De fleste av byens kunst- og kulturhistoriske museumsmenn ble dessuten medlemmer, samt enkelte arkitekter og kunstnere. Foreningen ble et samlingssted for hyggelig samvær, livlige diskusjoner, av og til litt romantikk og fagpolitikk. I denne artikkelen vil jeg knytte foreningens historie i dens første virksomhetsår tett til det kunsthistoriske læresetets historie, med en ekskurs til gjenopprettelsen av foreningen i Opprettelsen av det kunsthistoriske læresete Kunsthistoriefaget kom til Norge i 1875 som et allmenndannende, nasjonsbyggende fag da den 41- årige bergensfødte Dietrichson ble kalt «hjem» til Norge fra Sverige for å bli professor ved universitetet. Dietrichson hadde da arbeidet i en årrekke i Sverige, de siste årene som amanuensis ved Nationalmuseum, lærer ved Svenska Slöjdskolan og professor i kunsthistorie ved Konstakademien. Initiativet til å få ham til Norge kom fra filosofiprofessor Marcus Jacob Monrad og dikteren Bjørnstjerne Bjørnson. Monrad overbeviste universitetets ledelse og statsråden om hvor viktig både Dietrichson og et kunsthistorisk læresete var for universitetet og for landet. 2 Grunnen til at myndighetene gikk med på å opprette et professorat for Dietrichson var at de hadde fulgt med på hans suksess i Sverige. Særlig hadde hans forelesninger Konstens tillämpning på industrien ved Slöjdskolan gjort inntrykk. 3 Her hadde han lært arbeiderne og håndverkerne opp i de skjønne klassiske og nasjonale kunstformer, og hvordan disse kunne brukes for å skape konkurransedyktig håndverk og industri. Kunsten kunne ikke bare bidra til å bøte på de økonomiske mangler, men også de kulturelle. Ved Slöjdskolan hadde Dietrichson formidlet ideer fra Gottfried Semper og Jakob von Falke om kunstens betydning for folkeoppdragelsen. 4 Dietrichsons budskap til arbeideren og håndverkeren var at disse ved sine produkter både kunne fremme nasjonaløkonomien og at de ved å bringe skjønnheten inn i hjemmene virket til individets og samfunnets oppbyggelse. Middelet for å motvirke fattigdom var kunnskap og dannelse, og folkets opplysning var de universitetsansattes oppgave. Kunsthistoriefagets nasjonaløkonomiske og kulturbyggende betydning var viktige argumenter for å opprette læresetet i Christiania. Dette var høyst aktuelle problemstillinger. Læresetet i Christiania var det

2 første universitetsprofessorat i kunsthistorie i Norden. Ellers i Europa var det en håndfull slike stillinger. På den første internasjonale kunsthistoriske kongress i Wien i 1873 var det derfor naturlig nok hovedsakelig museumsmenn, men en av konklusjonene på kongressen var at myndighetene måtte gjøres oppmerksomme på hvilke enestående muligheter kunsthistoriefaget ga til å befordre en rask vekst i folkets velferd. 5 Derfor var det viktig å få etablert læreseter i kunsthistorie ved alle universiteter. Kongressmedlemmene refererte til hvordan Verdensutstillingene klart viste hvilke land som hadde lært å utnytte kunsthistorien i utviklingen av produkter. De norske myndighetene var klar over at landets materielle og kulturelle fattigdom ble så alt for tydelig demonstrert på Verdensutstillingene, særlig når man sammenlignet seg med sine nærmeste svenskene og danskene. Stortingets beslutning om å opprette en stilling for Dietrichson var grunnet i deres forventning om at han ville kunne bidra til å gjøre noe med dette. Derfor ble Dietrichson også pålagt å undervise ved den planlagte nye kunstskolen. Myndighetene så det dessuten som naturlig at kunsthistorieprofessoren skulle inn i ledelsen ved de nasjonale museene. Som professor ble Dietrichson senere med på å opprette flere nye museer. Dietrichson ble ikke kalt til professor i kunsthistorie primært for å skape et universitetsfag, men han hadde likevel andre ambisjoner på fagets vegne. Kunsthistorie skulle både være alt det myndighetene ønsket seg og samtidig et akademisk fag på linje med andre vitenskaper. Universitetsstudiet Bakgrunnen for at Kunsthistorisk forening i det hele tatt kunne opprettes i 1904, var at det fantes et kunsthistorisk miljø som tallmessig var stort nok. At dette var tilfellet skyldtes i stor grad Dietrichsons nesten 30- årige virksomhet fra han ble kalt hjem for å være med og bygge landet. Fagets inntreden ved universitetet var begrunnet i et ønske om at det skulle være et allmenndannende, nasjonsbyggende fag, mens det delvis grunnet Dietrichsons forskning og rekruttering også var blitt et spesialisert akademisk fag. Dietrichsons ordinære offentlige forelesninger trakk ofte et stort og heterogent publikum på opptil 350 tilhørere tilhørere var et normalt gjennomsnittlig tilhørertall på hans forelesninger, helt til han holdt sin siste forelesningsrekke 82 år gammel høsten Det fantes ikke noe pensum eller reglement for undervisningen, og heller ingen regulær mulighet for å avlegge eksamen. Tilhørerne hadde derfor helt ulike forutsetninger og motiver for å følge undervisningen. Mange kom fra byens dannede borgerskap, men en del var ex. phil.- studenter og studenter fra det filologiske og teologiske embetsstudiet. De store tilhørertallene skaffet på den ene siden Dietrichson legitimitet, slik at han fikk gehør for innkjøp av undervisningsmateriell og lignende. På den annen side var han kjent for sin veltalenhet, og ut fra en forestilling om at en lett forståelig form ikke kan ha faglig tyngde, ble populariteten også brukt til å nedvurdere hans vitenskapelige meritter. Populariteten fikk useriøsiteten som sitt vrengebilde. Det er imidlertid etter min mening vanskelig å få bildet av en lettvint popularisator til å stemme med innholdet i de mange etterlatte forelesingsmanuskriptene. 7 I forelesningene lot han kildene og forfatterne være til stede i sin egen framstilling, og diskuterte de ulike oppfatningene opp mot hverandre for å lære studentene tekstkritikk og vitenskapelige tenkemåter. 8 Det er også vanskelig å få forestillingen til å stemme med hans vitenskapelige arbeider, ikke minst hans grunnleggende verk over norsk kunst (Adolph Tidemand , De norske stavkirker 1892) og antikkens kunst (Antinoos 1884). 9 Også det faktum at mange av tilhørerne på forelesningene var kvinner kan ha bidratt til bildet av Dietrichson som en litt useriøs person. Til forskjell fra en del av sine utenlandske kolleger, særlig de litt yngre, satte Dietrichson sine kvinnelige studenter høyt. Dette hadde blant annet bakgrunn i hans tanke om at kvinnen var den som bidro til å skape skjønne hjem og derfor også virket til å skape det hele mennesket i det gode samfunn. Helt motsatt ønsket Dietrichsons danske professorkollega Julius Lange ikke kvinnelige studenter på sine forelesninger, fordi han mente de ødela for fagets renommé. 10 Generelt sett ble også kvinner assosiert med uvitenskapelighet. 11 Blant dette store publikum av begge kjønn fantes også noen som ønsket å fordype seg i faget. Dietrichson begynte derfor å tilby differensiert undervisning. Ved siden av de store offentlige forelesningene arrangerte han en seminarlignende undervisning, som foregikk i biblioteket i hans hjem. 12 Her gjennomgikk han

3 systematisk ett tema over lengre tid, eksempelvis romanske steinkirker fra middelalderen i Skandinavia, som var emnet høstsemesteret Som hjelpemiddel i disse «kunsthistoriske Øvelser» brukte han og studentene plansjer, fotografier og bøker fra hans private bibliotek og fra Samlingen af kunsthistorisk Undervisningsmateriale. Første gang Dietrichson tok i bruk denne seminarlignende undervisningsformen var høstsemesteret Tilsvarende pedagogiske tiltak hadde han også satt i gang ved Konstakademien i Stockholm, der han opplevde at de offentlige forelesningene trakk så stort publikum at hans egentlige elever ikke fikk det ønskede utbytte. Flere av de mannlige studentene som deltok her tok senere doktorgrad i kunsthistorie. Andre av de tilstedeværende fordypet seg i andre fag som litteraturhistorie, historie og kirkehistorie. Dessuten deltok det kvinner 14, men uten å avlegge doktorgrad, selv om Dietrichson i hvert fall i ett tilfelle vites å ha oppmuntret til dette. 15 Opprettelsen av foreningen i 1904 Elevene fra disse kunsthistoriske øvelsene holdt i 1904 holdt en festmiddag 21. januar 1904 i anledning av Dietrichsons 70- årsdag. 16 Dette ble Kunsthistorisk forenings stiftelsesdag. Det var Dietrichson som under middagen foreslo, inspirert av den «heldige stemning» som rådet der, at de som hadde interesse for kunsthistoriefaget skulle danne en slags klubb som kunne komme sammen på en kro av og til og snakke om ting som interesserte dem. Slik ble det. Dietrichson ble foreningens «stiltiende Papa», og som sekretær fungerte boktrykker Charles Kent. 17 De første årene møttes en gruppe på personer på Theatercaféen, Studentersamfundet, Parkcaféen eller andre etablissementer. Medlemmene var yngre kunsthistorikere som de senere årene hadde vært Dietrichsons elever blant andre Carl Wille Schnitler, Rolf Thommessen, Harry Fett, Jens Thiis, Fredrik B. Wallem og Hans Dedekam. 18 Dessuten var en del unge menn som hadde studert kunsthistorie, men gjort et annet fag til sitt hovedfag, som Fredrik Paasche og Francis Bull og Edvard Bull. I tillegg kom på initiativ fra Dietrichson noen av de eldre med i foreningen: Wilhelm Holter, Andreas Aubert, Henrik Grosch, Didrik Maria Aall og flere. Hensikten var at alle stridende elementer skulle kunne møtes på «nøytral grunn», som han skal ha formulert det. 19 Det var ikke uten grunn at Dietrichson uttrykte seg slik, for selv om det var mange av personene innen miljøet som var gode venner og som ellers kom godt overens, var det også til dels skarpe konflikter og kompromissløs konkurranse. Flere av disse konfliktene hadde Dietrichson selv bidratt til å skape. Ikke minst gjaldt det måten Andreas Aubert var blitt holdt utenfor aktuelle stillinger både ved museer og universitet. 20 Slik så Dietrichson neppe selv på sitt eget bidrag til konfliktene. Likevel mislikte han konflikter og så betydningen av å bygge opp samholdet mellom kolleger ved å skape et faglig og sosialt forum. Her kunne man presentere pågående forskning for fagfeller, og her kunne man møte konkurrenter og meningsmotstandere venner og uvenner over et glass godt drikke og en velduftende sigar i hyggelige lokaler. Slik skulle foreningen bidra til å dempe gemyttene og virke samlende på miljøet. Til tross for de faglige foredragene, startet foreningen som en relativt upretensiøs selskapelig klubb som skulle fungere som «lim» i et fagmiljø med stridigheter. Etter noen få års virksomhet ble imidlertid oppmøtet dårligere. Det var dyrt å gå på restaurant og kanskje ble det hele også noe for upretensiøst. Hittil hadde Dietrichson organisert møtene, men han begynte å føle seg gammel og orket ikke lenger utføre denne oppgaven. I stedet for å legge ned foreningen, foreslo han å gå motsatt vei: at den skulle formaliseres gjennom formålsparagrafer og lover, og at det skulle velges en bestyrelse. Foreningen formaliseres I januar 1907 konstituerte foreningen seg og valgte en bestyrelse med Hans Dedekam som formann og Francis Bull som sekretær. Sammen med Dietrichson formulerte bestyrelsen Udkast til love for kunsthistorisk forening som ble sendt ut til medlemmene i forkant av diskusjonsmøtet 29. januar Utkastet ble sterkt diskutert over et par foreningsmøter i kunstindustrimuseets bestyrelsesværelse, men ble vedtatt med enkelte endringer. Dessverre har jeg bare hatt utkastet tilgjengelig og kjenner ikke de vedtatte statuttene. I følge utkastet skulle Kunsthistorisk forening ha til formål å fremme interesse for kunst og kunsthistorie ved å samle interesserte personer til foredrag og diskusjoner og til selskapelig samvær. 22 Nye medlemmer

4 skulle foreslås på ett møte og velges inn med 2/3 flertall på det følgende. Medlemmene var forpliktet til å holde foredrag. Dersom man ikke ønsket å forplikte seg til dette, kunne man melde seg inn i foreningen, men hadde da ikke stemmerett og heller ikke andre rettigheter. Det skulle holdes åtte årlige møter fra oktober til mai, og statuttene spesifiserte at foredragene som regel skulle følges med lysbilder eller andre hjelpemidler og tilhørende diskusjon. 23 Denne bestemmelsen krevde andre lokaler enn restaurantlivet kunne bidra med. 24 Slik øket også konsentrasjonen om det faglige i hvert fall før man gikk over til den selskapelige del av møtet med tilhørende servering. Den første protokollen inneholder bare en kort gjenfortelling av foreningens første års virksomhet, og sier lite om hvem som faktisk kom på møtene, men i begynnelsen var det ikke kvinner med. Å gå på møter sent på kvelden på restauranter passet heller ikke for yngre og ugifte kvinnelige studenter. Med formaliseringen av foreningen ble det imidlertid helt klart at den skulle være åpen for personer «av begge kjøn». 25 Da var det allerede kommet «et par damer» med i foreningen. Først på møte i mars 1911 kom det første foredraget av en kvinne interiørarkitekt Marie Karsten om moderne norsk tekstilkunst. Dietrichson var konstituert formann på dette tidspunktet, mens formannen Schnitler var på utenlandsreise. At begge kjønn var representert var også forutsetningen for å kunne arrangere til dans. I de første årene av foreningen var ikke dette noe vanlig innslag, men det ble blant annet danset ved foreningens feiring av Andreas Auberts 60- årsdag i Dansen ble imidlertid et alminnelig innslag etter at foreningen gjenoppsto i Da var det ikke uvanlig at programmet fulgte skjemaet: foredrag, diskusjon en ølpause mer diskusjon, og til slutt mer øl og dans. 26 Noen ganger ble det nok også litt romantikk, for det ble etter hvert mange «kunsthistoriske ekteskap». Ved ett foreningsmøte ble det laget en fortegnelse over slike ekteskap i alt Det var imidlertid ikke bare kunsthistorikere med i foreningen, men også kunstnere og arkitekter. Kunstnerne var representert både med den eldre generasjon: Kitty Kielland, Harriet Backer, Eilif Petersen og de yngre malerne Per Deberitz, Einar Sandberg, Anders Svarstad og Wilhelm Wetlesen. 28 Også arkitektstanden var representert i foreningen: Bredo Greve, Harald Aars, Johan Meyer, Carl Berner, F. Prytz, Lilla Hansen og Benedikta Haslund. Både kunstnerne og arkitektene hadde sine egne foreninger og interesseorgan, som svært mange andre grupper. Ved inngangen til tallet fantes det arbeiderforeninger, leseforeninger og husflidsforeninger i hver krok av landet. Prinsippet om foreningsfrihet er ikke grunnlovsfestet i Norge, men har vært fullt anerkjent. Kunstnerne hadde blant annet sin Kunstnerforeningen, grunnlagt 1860, som primært fungerte selskapelig, men som også disponerte og fordelte noe stipendmidler. En fagpolitisk tyngre organisasjon var kunstnernes faste komité fra 1888, som arrangerte Høstutstillingen (senere Bildende Kunstneres Styre), og som Dietrichson kom i klammeri med. 29 En tredje institusjon av en noe annen karakter var Kunstnerforbundet, grunnlagt i 1910 på initiativ av en av de daværende medlemmene i Kunsthistorisk forening Wilhelm Wetlesen og Hans Ødegaard. Kunstnerforbundet arrangerte utstillinger og formidlet salg. Arkitektene hadde sine lokale foreninger, som i 1911 ble slått sammen med andre arkitektforeninger i Norske Arkitekters Landsforbund. Når kunstnere og arkitekter kom med i kunsthistorisk forening var det fordi de interesserte seg for kunsthistorie. De hadde derfor glede av foredragene og samtalene, men én av målsettingene med foreningen var mer spesifikt rettet mot kunsthistorikerne blant medlemmene. Dette gjaldt paragraf tre i lovene som stadfestet at foreningen skulle forsøke å få opprettet et fond til utgivelse av kunsthistoriske arbeider. Dette fondet skulle dannes ved at foreningen arrangerte offentlige foredrag som ga inntekter til fondet. Foredragsholdere skulle ha fortrinnsrett til å få bidrag til utgivelse av sine skrifter når fondet trådte i virksomhet. Det var dessuten bare de innvalgte medlemmene i foreningen som kunne søke om støtte. Verken utenforstående eller passive medlemmene skulle ha rettigheter i så måte. Så vidt jeg vet har denne paragrafens intensjon aldri blitt fulgt, men Dietrichson opprettet samtidig et fond med egne midler Dietrichsons og hustrus legat til fremme av kunsthistorisk forskning opprettet ved gavebrev 20. mars

5 Legatets kapital på kr ble anført en egen konto. 31 Fondsmidlene ble først tilgjengelige etter at deres eneste barn, datteren Honoria Dietrichson døde i Hun var lege og ugift. Da legatet ble opprettet var hun i en alder hvor hun neppe kunne ventes å få egne barn (44 år). Legatet var fra Dietrichsons side et forsøk på å knytte faget nærmere til universitetet. 33 Gjennom legatet ville universitetet kunne fremme kunsthistoriske studier gjennom bevilgninger til publikasjoner. Kunsthistorisk forening og de to legatene skulle sammen være viktige ressurser for fagmiljøet, og Dietrichson hadde planlagt det hele som et testamente til kunsthistoriefaget. Dietrichson hadde tidlig i sin tid som professor bidratt til å stifte kunstinstitusjoner som Kobberstikk- og håndtegningsamlingen, Skulpturmuseet og Kunstindustrimuseet, og i Sverige Slöjdskolans museum. Etter hvert som det hadde dannet seg et fagmiljø med mange representanter for faget, stiftet han, eller oppmuntret elevene til å stifte institusjoner som var tilknyttet kunsthistorie som faglig aktivitet. Kunsthistorisk forening og fondet var to slike institusjoner. En tredje var tidsskriftet Kunst og kultur også opprettet etter Dietrichsons uttrykte ønske om et fagtidsskrift for kunsthistorikere. Det første hefte av Kunst og kultur var et festskrift til Dietrichson i anledning hans 75- årsdag i Tittelbladet ble overrakt ham på festen Kunsthistorisk forening holdt for ham på Holmenkollen på foreningens stiftelsesdag 21. januar Første nummer av tidsskriftet var et festskrift til jubilanten. 34 Mer enn tretti år tidligere hadde Dietrichson selv opprettet og redigert et kunsthistorisk tidsskrift: Tidskrift för bildande konst och konstindustri ( ). Redaksjonen besto av vitenskapsmenn fra alle de fire nordiske landene Sverige, Finland, Danmark og Norge. Etter dette var det blitt opprettet og nedlagt kunsthistoriske tidsskrift både i Danmark og Sverige, men ikke i Norge. For norske kunsthistorikere fantes det riktignok andre fagtidsskrifter å publisere i som For kirke og kultur, Samtiden, Teknisk ukeblad og andre, men behovet for et spesialisert kunsthistorisk organ vokste i takt med antallet personer som hadde gjort kunsthistorie til sin profesjon. Det var de samme personene som drev foreningen som drev tidsskriftet. Ofte ble foredragene fra Kunsthistorisk forening senere trykket i Kunst og kultur. Slik fikk forskeren sjansen til å prøve ut stoffet overfor kolleger før han eller hun publiserte det. De mest nærliggende andre foreningene for kunsthistorikere hadde tidligere vært Kunstforeningene og Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevarelse. Her var imidlertid også andre grupper tungt representert kunstnere og arkitekter. Fordi kunsthistorikerne i flere tilfeller hadde motstridende interesser med begge gruppene var det viktig å skape sitt eget diskusjonsforum. Det var formaliseringen av foreningen som ble forutsetningen for at den kunne fungere som noe mer enn et sosialt og faglig forum som en interesseorganisasjon for kunsthistorikere. Et kunsthistorisk interesseorganisasjon Statuttene ga ingen formell adgang til at foreningen skulle foreta fagpolitiske vedtak, i hvert fall ikke slik det framkommer av lovutkastet. Likevel begynte foreningens kunsthistoriske medlemmer å samle seg om noen enkeltsaker og forsøkte å bruke sin posisjon til å påvirke myndighetene og opinionen. 35 En av sakene foreningen behandlet dreide seg om besettelsen av det nyopprettede riksantikvarembetet og hvilken type kvalifikasjoner vedkommende burde ha. 36 Her så kunsthistorikerne en mulighet til å erobre den antikvariske virksomhet som et felt for kunsthistorikere framfor arkitekter. Saken ble debattert på møte i Kunsthistorisk forening den 6. mai Den direkte bakgrunnen var at Kristiania arkitektforening i brev til departementet hadde anbefalt at den framtidige riksantikvar burde være en bygningskyndig mann med andre ord en arkitekt. 37 Fortidsminneforeningen gikk derimot i sin anbefaling gått inn for Fett, blant annet fordi den eneste andre seriøse søkeren var Hermann Major Schirmer. 38 Schirmer hadde som formann i Fortidsminneforeningen gjort seg upopulær i sin egen forening fordi han hadde opptrådt illojalt overfor direksjonen. 39 I mot de øvrige medlemmer av direksjonens uttrykkelige vilje hadde han sendt et brev til Kirkedepartementet i denne saken i foreningens navn. Bakgrunnen var at han selv ønsket seg stillingen og ville ordne det hele på en utradisjonell måte. Dette ble oppdaget, og var et dårlig utgangspunkt for en framtidig riksantikvar som ville komme til å måtte samarbeide med Fortidsminneforeningen. I så måte var Schirmer uønsket.

6 Likevel hadde Schirmer sterke støttespillere, og etter arkitektforeningens uttalelse så Kunsthistorisk forening det som nødvendig å forsøke å påvirke opinionen i en annen retning. Rolf Thommessen, som nå satt i direksjonen i Fortidsminneforeningen innledet til debatt, men fordi få var møtt fram ble man enige om at Thommessen sammen med bestyrelsen skulle forfatte et forslag til en skrivelse til departementet. Brevet ble oversendt til departementet med 17 underskrifter: professorene Lorentz Dietrichson, Gabriel Gustafson, L.B. Stenersen og Yngvar Nielsen, direktørene Hans Aall, Johan Bøgh, Hans Dedekam, Henrik Grosch og Jens Thiis, konservatorene A.W. Brøgger, Fredrik Gundersen, Einar Lexow og Haakon Shetelig, universitetsstipendiat Carl W. Schnitler, dr Andreas Aubert, dr Rolf Thommessen og museumsassistent Gisle Midttun. 40 For å få mest mulig støtte bak uttalelsen, ble brevet sendt rundt til landets arkeologer, kunsthistorikere og museumsmenn. Kunsthistorisk forening ønsket seg den tyngden som en nasjonal tilslutning fra akademikere og museumsfolk kunne gi. Derfor var det nødvendig å la brevet stå i medundertegnernes navn, ikke som foreningsresolusjon. Brevet var i stor grad en støtte til det tidligere innsendte brevet fra Fortidsminneforeningen. Undertegnerne argumenterte for at en framtidig riksantikvar måtte ha en utdannelse som kvalifiserte ham til å ivareta de store vitenskapelige og nasjonale interesser som knytter seg til fortidsminnene. De vesentligste arbeider vedkommende måtte befatte seg med ikke var av bygningsteknisk, men antikvarisk karakter. Det viktigste var at vedkommende hadde stilkunnskap og oppøvet historisk kritikk. For å appellere til et alltid like sparelystent departement, ble det pekt på at staten neppe ville gå til et så omfattende skritt som å opprette en helt ny statspost, hvis det bare hadde dreiet seg om et rent bygningsmessig tilsyn med «vore forholdsvis faatallige gamle offentlige bygninger.» Tvert om var vel tanken å opprette en kulturinstitusjon hvor arbeidet og interessen for «vore samlede fortidslevninger» og studiet av disse kunne få en fast grunn. En slik institusjon måtte nødvendigvis ledes av en mann med kulturhistoriske kunnskaper og vitenskapelig trening. Det var stillingens karakter som gjorde at lignende stillinger i omtrent alle andre land var besatt av en vitenskapsmann. Bakgrunnen for denne henvendelsen var å advare mot at riksantikvarposten ble besatt med en mann «uden fuld videnskabelig kyndighet». 41 Konklusjonen var at så lenge disse kravene ble tilfredsstilt, kunne stillingen stå åpen for enhver. Selv om brevet ikke eksplisitt uttalte at en kunsthistoriker burde få stillingen var dette en klar støtte til Harry Fett, som med sin doktorgrad «Billedhuggerkunsten i Norge under Sverreætten» (1908) og en rekke andre vitenskapelige arbeider hadde en solid akademisk bakgrunn. 42 Schirmer var lærer i arkitektur ved Tegneskolen og hadde som sådan oppnådd en sterk posisjon blant sine studenter. Som forsker hadde han mindre å vise til, i hvert fall av nyere publikasjoner. Få dager etter brevet fra kunsthistorikerne og museumsmennene var innkommet departementet så arkitekt H. Sinding- Larsen, en av Schirmers tidligere elever, seg kallet til å støtte sin lærer. 43 Han sendte inn et langt brev hvor han argumenterte for at en kunsthistoriker ikke ville være kvalifisert for stillingen, og trakk fram eksempler fra Dietrichsons forskning for å dokumentere hvor dilettantisk en ikke- praktiker forholdt seg til bygningstekniske spørsmål. Temperaturen steg, og Karl Rygh uttalte på vegne av Fortidsminneforenignens Trondheimsavdeling sorg over at det var blitt «klassestrid af en sag, hvori der vel bare burde spørges om personlige kvalifikationer». 44 Av forskjellige årsaker ble likevel arkitekt Herman Major Schirmer ved Kongelig resolusjon av 15. november 1912 konstituert som riksantikvar. 45 Han ble ikke så lenge i stillingen før han døde, og ved den nye søkerunden i 1913 ble Fett utnevnt til riksantikvar. Rygh hadde mye rett i at spørsmålet dreide seg om «en klassestrid» fra begge parters side. Internasjonalt sett var kompetansestriden mellom kunsthistorikere og arkitekter av gammel dato. Særlig var den aktuell i spørsmålet om hvem som var best kvalifisert i antikvariske spørsmål. 46 Kunsthistorikerne i Kunsthistorisk forening valgte noe av den samme strategi som på den kunsthistoriske kongress i Wien i Den gang var det blitt diskutert hva man skulle gjøre for å forhindre at arkitektene ensidig tok seg av spørsmålene om konservering av monumenter, hvilket ble betraktet som en overhengende trussel. Kunsthistorikerne samlet seg om en petisjon med angivelse av prinsippene for bevarelsen av nasjonale kunstmonumenter som skulle overleveres den tyske riksdag. Dietrichson var selv ikke tilstede på denne kongressen, men hadde selv mange ganger vært med på både å stemme over og formulere slike petisjoner, blant annet som president ved kongressene i Amsterdam 1898 og Köln Denne type fagpolitisk arbeid var derfor kjent for Dietrichson

7 fra et internasjonalt kunsthistorisk organ. Når arkitektene gjorde sine fagpolitiske vedtak gjennom Arkitektforeningen, var det kunsthistorikernes berettigede plikt og rett til å verne om sin mulighet til innflytelse som yrkesgruppe, slik Dietrichson så det. Kunsthistorisk forening la ved sine resolusjoner opp til å bli et ekstra rådgivende organ i forhold til Kirkedepartementet ved siden av Fortidsminneforeningen og arkitektforeningen. I denne saken sto kunsthistorikerne samlet. Noen år tidligere hadde foreningen tatt opp en annen sak hvor meningene var delte. På møte den 28 januar 1909 ble restaureringen av Trondheim domkirkes vestfasade diskutert. Møtet ble «overmaade livlig», og det ble nødvendig å fortsette diskusjonen fire dager senere. Det var mange som deltok: Dietrichson, Grosch, Thiis, Wallem, Fett, Thommessen, Meyer, Eilif Peterssen, Harriet Backer, Harald Aars, Kent, Konow- Lund, arkivar Brinchmann (nyinnvalgt samme dag), og flere. Etter mye diskusjon vedtok gruppen følgende beslutning: «1. da gjenreisning av Throndhjems domkirkes vestfront ikke kan bygges paa et sikkert fastslaat arkæologisk grundlag, maa de kunstneriske hensyn være de bestemmende. 2. Vi samler os derfor om Nordhagen.» Denne beslutningen sendte foreningen til kirkedepartementet og den ble også trykket i Teknisk Ugeblad. I avstemningen deltok 13 medlemmer. Første punkt ble enstemmig vedtatt, men det annet mot én stemme (direktør Grosch). De tilstedeværende medlemmene av domkirkejuryen (Dietrichson, Thiis, Meyer) og tre andre av foreningens medlemmer (Holter, Dedekam, Konow- Lund) deltok ikke i stemmegivningen. Beslutningen ble sent til kirkedepartementet. I denne saken dreide ikke spørsmålet seg om valget mellom en arkitekt eller en kunsthistoriker, men om valget mellom to ulike arkitekter og to ulike syn på restaureringsspørsmål. Valget sto mellom Olaf Nordhagens konkurranseutkast Nidaros gamle sigil og Henrik Bulls Kristkirken II. 48 Nordhagens vestfront hadde et stort rosevindu, mens Bulls hadde et grindverksvindu. Det var spørsmålet om rosevindu eller ikke som ble det store stridsspørsmålet. De tre medlemmene av domkirkejuryen Dietrichson, Thiis og Meyer hadde sittet i bedømmelseskomiteen for idekonkurransen om domkirkens vestfront siden 1907, sammen med arkitektene A. Fischer, H. M. Schirmer og Paul Due. Dietrichson og Meyer mente at de fysiske restene viste at det ikke kunne ha vært noe rosevindu. Et rosevindu ville ha krevet en tung innfatning som igjen måtte fått sin konstruktive støtte i strebepiller eller fremtredende tårn. Selv om et rosevindu ville gitt en vakrere løsning innenfra, anså de den ytre virkningen som viktigere. Motsatt la Thiis og Schirmer vekt på den «livlige kulturforbindelse» mellom Norge og Frankrike i Magnus Lagabøters og hans sønners regjeringstid. Denne franske forbindelsen og de arkeologiske og historiske implikasjonene dette ga, støttet etter deres mening opp om det de anså som det eneste estetisk riktige et rosevindu. Rosevinduet ville gi interiøret en vakrere virkning. Due sluttet seg til Dietrichson og Meyer, mens den tredje arkitekten, Fischer, ikke ønsket å ta noen endelig beslutning på dette stadiet. Det endte med at Olaf Nordhagen vant konkurransen og fikk stillingen som kunstnerisk leder for restaureringsarbeidene. Dietrichson og hans yndlingselev Thiis sto på hver sin side i denne saken, men i likhet med andre foreninger var Kunsthistorisk forening tuftet på demokratiske prinsipper. Den skulle ivareta flertallets interesser og meninger ikke enkeltpersoners. I sin ytterste konsekvens skulle foreningen ivareta kunsthistoriefagets interesser. Å beskytte kunsthistoriefaget som universitetsfag for framtiden var en av de andre sakene foreningen arbeidet for. Å redde professoratet i kunsthistorie Den gang Dietrichson gikk inn i stillingen var det ingen, ikke en gang han selv, som trodde at faget noen gang ville bli et fast universitetsfag, men ønsket var der hos Dietrichson. Mandag 22. januar 1912 holdt Dietrichson foredraget: «Det kunsthistoriske studium ved vort universitet». 49 Her ytret han sin bekymring over fagets framtid ved universitetet. Det var en 78 år gammel, praktisk talt blind mann, som forsøkte å mane de yngre til å redde faget. Han var fremdeles i full vigør som professor og eneste faste lærer i kunsthistorie. 50 Problemet var at han ikke hadde mye valg. 51 Det fantes ingen garanti for at han ville bli innvilget pensjon selv om han søkte avskjed på grunn av sin stadig tilbakevendende

8 grå stær. 52 I motsetning til i de andre nordiske landene fantes ingen fast pensjonsordning, så Dietrichson var langt fra den eneste professor over Over 10 prosent av professorene hadde passert de 70. Nå ville han hatt økonomi til likevel å pensjonere seg, så den viktigste årsaken var at læresetet var ekstraordinært det vil si at det var knyttet til ham personlig. Hvis han gikk av risikerte han samtidig nedleggelse av hele faget. Det var ingen ønskelig situasjon. Dietrichson hadde tatt opp spørsmålet om kunsthistoriefagets framtid i fakultetet og kollegiet flere ganger, men uten å vinne gehør. En av årsakene var at kunsthistorie ikke var et eksamensfag. Dietrichson hadde derfor ved den store universitetsreformen i 1905 med omleggingen til hovedfag forsøkt å få inn en mulighet til å kunne avlegge hovedfag i kunsthistorie. Subsidiært burde faget kunne inngå i den filologiske lærereksamen. Forsøket lykkes ikke. Dette stilte ikke kunsthistorie i noen særegen posisjon, for det samme gjaldt fag som allmenn litteraturhistorie, etnografi og lignende. I mangel av andre eksamensordninger tok hans studenter doktorgraden. Kunsthistorie var med andre ord ikke en yrkesutdannelse, men både et allmenninteressant fag og et forskningsfag. Til slutt i foredraget oppfordret han tilhørerne om å fatte følgende resolusjon: «I betragtning av kunsthistoriens betydningsfulde stilling i den moderne kulturutvikling og med blikket fæstet paa dens kaar ved andre universiteter vil kunsthistorisk forening, idet den forutser, at den tid ikke vil være fjern, da faget av sig selv vil bli et nødvendig led i prøverne ved lærereksamen, med al den vægt den formaar, arbeide for, at faget baade for vor almindelige kulturs og for universitetets egen skyld snarest mulig overgaar til en fast ordinær professur ved vort universitet.» 54 Resolusjonen ble vedtatt, og en arbeidskomite bestående av Grosch, Fett, Edvard Bull og maleren Svarstad skulle arbeide for at Dietrichsons professorat måtte etterfølges av et ordinært og selvstendig. Videre måtte målet være at faget skulle få en bredere plass ved universitetet ved at det ble tatt med i eksamenen for historielærere og teologer. Man kan spørre seg om hvorfor Dietrichson ikke hadde vunnet gehør blant sine universitetskolleger for at kunsthistorie skulle bli et ordinært, selvstendig fag. Synet på kunsthistorie som en hjelpevitenskap ligger også til grunn for framstillingen av faget i festskriftet i anledning 100- årsjubileet for universitetet i Kanskje kan noe av forklaringen ligge i at Dietrichson var for mye kulturhistoriker og at hans kunsthistoriske forskning lignet på andre fag som arkeologi, sammenlignende kulturforskning m.m., til at faget kunne anerkjennes som selvstendig fag av andre historikere. Da Dietrichsons elever på forskjellige måter tok i bruk stilkritiske metoder ble det et viktig middel til å løsrive kunsthistorien fra de andre historiske vitenskapene. Kunsthistoriefagets vitenskapelige legitimitet kunne begrunnes i at dens metodologiske grunnlag var spesifikt for dette faget og at det lå i ulike formalistiske tilnærminger. Kunsthistoriefagets autonomisering innenfor universitetssystemet dreide seg med andre ord en klarere avgrensning av fagets akademiske felt i forhold til andre universitetsfag. Like viktig for fagets legitimitet var det å markere fagets avgrensning i forhold til de eksterne kunst- og kulturinstitusjonene og til andre yrkesgrupper som kunstnerne og arkitektene. Resolusjonen om å arbeide for å få opprettet et ordinært læresete i kunsthistorie skulle også oversendes andre foreninger og institusjoner. Så vidt jeg vet kom ikke komiteen særlig langt i sitt arbeid, for da Dietrichson døde fem år senere, ble det en langvarig diskusjon mellom universitetet, regjering og storting om kunsthistoriens plass ved universitetet. Diskusjonen denne gangen dreide seg om helt andre problemstillinger enn den gang faget ble opprettet i I løpet av de drøyt 40 årene med kunsthistorie ved universitetet hadde faget fått en endret rolle og betydning. Fagets primære oppgave var ikke lenger å være et allmenndannende fag. Diskusjonen avspeiler de involverte parters erkjennelse av at kunsthistorie var blitt en spesialisert vitenskap. Spørsmålet nå var hvilken del av denne vitenskapen som var best tjenlig for universitetet og landet den nasjonale kunsthistorien eller den «alminnelige» kunsthistorie? Disse spørsmålene rundt utformingen av stillingsbenevnelsen knyttet seg også til hvem som skulle få stillingen. Det historisk- filosofiske fakultet hadde pekt seg ut stipendiaten Schnitler, som hadde fungert som lærer etter Dietrichsons død, mens det akademiske kollegiet og departementet ønsket seg Nasjonalgalleriets direktør, Jens Thiis. Hvis Schnitler skulle få stillingen, måtte den rette seg særlig mot hans forskningsfelt og hete «professorat i kunsthistorie, særlig norsk», mens hvis den het «professorat i kunsthistorie», kunne også Thiis søke stillingen. Det ble mange forhandlinger fram og tilbake for å finne en løsning hvor begge

9 kandidatene ble tilgodesett med hver sin stilling. Det ble foreslått to professorater, det ene i «kunsthistorie, særlig norsk» og det andre i «almindelig» kunsthistorie. Men det ble også foreslått at Thiis kunne få en formell tilknytning som ga ham forpliktelse til å forelese i nyere kunsthistorie, mens Schnitler fikk professoratet. Diskusjonen om stillingsbenevnelsen pekte imidlertid også utover spørsmålet om personer mot faglige problemstillinger. Særlig fakultetet la vekt på de store forskningsoppgavene som ventet innenfor det nasjonale feltet. De pekte på det store omfanget av uregistert og uutforsket materiale innen Norges kunsts historie. Verdenskunsten var uansett et altfor stort felt til at én lærer ville kunne ivareta dette på en vitenskapelig forsvarlig måte, sto det i sakspapirene. Fakultetet støttet sin argumentasjon på innsendte brev fra riksantikvar Fett og Fortidsminneforeningen. Disse pekte på behovet for et samarbeide mellom universitetet og kulturforvaltningen i arbeidet for å forske i og bevare nasjonale kulturskatter. En annen årsak til at bevilgningen trakk ut, var at en offentlig komite holdt på å arbeide med å finne en løsning for en eksamensordning for fag som kunsthistorie, litteraturhistorie, filosofi, osv. og fastlagt plan for undervisningen. Myndighetene ville gjerne vente på resultatet av komiteens arbeide før de bestemte seg for å opprette professoratet. I 1920 fikk universitetet endelig bevilget midler til et professorat i kunsthistorie, for da var komiteen nesten ferdig med sitt arbeid. Året etter ble magistergradsordningen innført for kunsthistorie og andre fag som ikke var rettet mot spesielle yrker. Magistergradsordningen sikret sin rolle som leverandør av fagfolk til eksterne institusjoner, til museene og kulturforvaltningen. Da stillingen ble utlyst ønsket både departement og storting fri konkurranse og valgte derfor å kalle det «professorat i kunsthistorie». Både Thiis og Schnitler søkte, men Thiis trakk seg og Schnitler fikk stillingen. Schnitler døde imidlertid etter bare seks år i stillingen i april Etter dette ble professoratet stående ubesatt og undervisningen besørget av midlertidige forelesere. 56 Disse personene hadde imidlertid ingen forpliktelser overfor faget og studentene ved universitetet utover det å forelese, og var på lengre sikt ingen tilfredsstillende løsning. Gjennom de første åtte årene som den første protokollen dekker ( ), gikk aktivitetsnivået i foreningen litt opp og ned. Det var gjerne søvnige perioder når Dietrichson var utenlands eller hadde trukket seg i bakgrunnen, så kanskje var ikke hans rolle som «stiltiende Papa» likevel så stilltiende. 57 Den første protokollen går bare til 1912, og jeg har ikke funnet dokumentasjon på at aktiviteten fortsatte etter dette. Foreningen kan likevel ha fungert i noen år til, men sikkert er det at aktiviteten ble nedlagt en gang før 1931, for da ble den stiftet på nytt. Denne gangen ble foreningen spesielt opprettet for å sikre fagets plass ved universitetet. Foreningens gjenopprettelse 1931 Vinteren 1931 nedsatte en gruppe kunsthistoriske studenter en komité, som 3. mars 1931 arrangerte et møte i Kunstindustrimuseets bibliotek. De tilstedeværende 22 personer besluttet å konstituere seg som medlemmer av en forening som skulle gjenoppta den tidligere kunsthistoriske forenings navn for slik å poengtere at man ønsket å hevde en tradisjon og fortsette den eldre forenings arbeid. Mange av den gamle foreningens medlemmer ble med i den nye. På generalforsamlingen den 13. mars 1931 ble de nye statuttene vedtatt. Paragraf 1 la vekt på foreningens virke innad som sosialt og faglig forum. Den andre paragrafen handlet om kunsthistoriestudiet ved universitetet: «Foreningen har som særlig opgave å ivareta studentenes berettigede krav på fyldstgjørende og betryggende undervisning, bistå dem ved å formidle praktisk arbeid ved museene i studietiden, holde dem så vidt mulig à jour med hvad som kan foreligge av betydning innenfor faget og i samarbeid med Norske Museers Landsforbund å arbeide for at ledige, videnskabelige museumsstillinger besettes med folk med videnskabelig embedseksamen i faget. Videre skal foreningen søke å opnå for sine medlemmer flest mulige lettelser ved, og adgang til kunstneriske og kunstvidenskabelige foranstaltninger.» 58 På den følgende genralforsamling ti dager senere ble det valgt et styre, som allerede på første styremøte begynte å planlegge hvordan foreningen kunne bidra til at det ubesatte professorat i kunsthistorie ble besatt. 59 I tråd med styrets mandat gjorde formannen, direktør Thor Kielland, en henvendelse til Stortingets universitet- og fagskolekomité. Henvendelsen ble behandlet «velvillig», men ble avvist med henvisning til de dårlige tidene.

10 Etter dette første noe svake forsøk forble det taust om saken fram til møte 19. oktober 1934, som var viet debatt om «studiet, studentene, museene og universitetet». Etter en heftig debatt fikk styret mandat til å arbeide videre med saken. Nå gikk styret mer målrettet til verks for å bearbeide universitetet til å støtte saken. På styremøte 20. november 1934 fremla formannen et utkast til et brev til universitetet som skulle overrekkes dekanus Brøgger. Brevet fremmet krav om at universitetet så sterkt som mulig framholdt overfor regjering og storting nødvendigheten av at professoratet i kunsthistorie ble besatt. For å få mest mulig å vise til hadde styret også skrevet til museumsfolk og kunsthistorikere «utenfor Oslo» for å be om deres støtte i aksjonen. Det neste skritt var å også bearbeide myndighetene direkte. Formannen Grevenor hadde i mars 1935 et møte med Magnus Nilsen, formannen i Stortingets universitets- og fagskolekomite. Møtet ga resultater. Den 28. mars 1935 ga Stortinget ny bevilgning til denne stillingen, og i Kunsthistorisk forenings årsberetning for ble det med stolthet referert til at den «vedholdende kampanje» for å få besatt det ledige professoratet hadde lykkes. Den 1. januar 1936 ble Anders Bugge ansatt som professor i kunsthistorie ved Universitetet i Oslo. Dermed var et av de store mål nådd som ble satt ved foreningens stiftelse, og denne kunne nå «trøstig fortsette sitt arbeide nu i kontakt med den nye professor.» I årene etter dette var kontakten mellom læresetet og foreningen veldig tett. Bugge fikk etter hvert fast sete i styret ved siden av den valgte bestyrelsen, men uten stemmerett. Fordi det kom noen vage protester ble det presisert at denne ordningen kun gjaldt Bugge personlig, ikke en hvilken som helst professor i kunsthistorie. 60 Faget og foreningen Den tette forbindelsen mellom foreningen og Universitetet i Oslo holdt seg i mange år. Etter hvert har miljøet vokst kraftig fra en håndfull kunsthistorikere for 100 år siden til kanskje flere tusen i dag. Etter hvert som miljøet har vokst, har faget også blitt mer spesialiserert. En tilsvarende vekst og spesialisering har også skjedd med de kunsthistoriske foreningene. Noen av disse organisasjonene ivaretar deler av den gamle foreningens funksjoner. Med studenteksplosjonen måtte man begrense adgangen for studenter, så alle kunsthistoriestudenter i Oslo er ikke lenger selvskrevne medlemmer av Kunsthistorisk forening. I stedet har det dannet seg andre faglige og sosiale kunsthistoriske studentforeninger. Nasjonalt fagråd for kunsthistorie har overtatt en del av de fagpolitiske oppgavene foreningen også befattet seg med etter gjenopprettelsen i 1931 og i hvert fall til opp i årene. Dette ble særlig viktig etter at kunsthistorie ble undervisningsfag ved samtlige norske universiteter. Dessuten har det offentlige kulturbyråkrati et stort apparat for å behandle den type spørsmål som foreningen i sin tid vedtok resolusjoner om. Dermed blir påvirkningsmulighetene mindre og foreningen mister da noe av sin politiske side og får tyngdepunktet mer i det faglige og sosiale. Forskning foregår ikke isolert, men i sosiale rom. Kunsthistorisk forening ble ett av disse rommene, som et sted kolleger kunne presentere forskning, følge med på andres vitenskapelige arbeider, utstillinger og lignende. Kunsthistorikere i dag representerer mange ulike yrkesgrupper som arbeider med vidt ulike problemstillinger og arbeidsoppgaver i det daglige. Dietrichson var grunnleggeren av kunsthistoriefaget som akademisk disiplin i Norge, ikke bare fordi han var dets første professor og som forsker bidro til å legge premissene for problemstillingene i senere forskning. Like viktig er at han rekrutterte, opprettet institusjoner, legat og tidsskrift og kunsthistorisk forening. Alt dette bidro til fagets konsolidering som universitetsfag og ble et bidrag til og et ledd i fagets profesjonalisering. 1 Denne artikkelen er bestilt av Kunsthistorisk forening i anledning av jubileet. 2 Se kapittel 6 i min magistergradsavhandling (1995): Kunsten og vitenskapene : Kunsthistoriens historie ved Det kongelige Frederiks Universitet inntil Forum for universitetshistorie: Hovedoppgaveserien. Universitetet i Oslo 2000 (Nytt opplag 2002). I prosessen for å få Dietrichson utnevnt gjorde Monrad hovedjobben, mens Bjørnson skal ha fått med seg noen stortingspolitikere på venstresiden. 3 Lorentz Dietrichson: «Producentens och Konsumenten förhållande till frågan om skönhetssinnets utveckling i vårt dagliga lif», Nordisk Tidskrift för byggnadskonst och slöjd, 1871, s 9 13, 17 20, 40 44, 52 54,

11 4 Se Ingeborg Glambek: Kunsten, nytten og moralen. Kunstindustri og husflid i Norge Oslo «Mittheilungen des k. k. Oestereich. Museums für Kunst und Industrie». Monatsschrift für Kunst und Kunstgewerbe. Red: Bruno Bucher. Nr. 97. Wien, 1. October VIII Jahrg , Erster kunstwissenschaftlicher Congress in Wien, 1. bis 4. September Det henvises til min artikkel: «Kunsthistoriefaget i Norge i Lorentz Dietrichsons professortid». Kunst og Kultur, nr , s Forelesningsmanuskripter er bevart i Dietrichsons etterlatte papirer, Håndskriftsamlingen, Nasjonalbiblioteket, Oslo. 8 For min tolkning av Dietrichsons forhold mellom en populær og vitenskapelig framstillingsform, se: «Lorentz Dietrichsons kunsthistoriske prosa», i Egil Børre Johnsen og Trond Berg Eriksen (red.): Norsk litteraturhistorie. Sakprosa fra 1750 til Oslo : Universitetsforlaget B.1: Se også Nils Messel: «Lorentz Dietrichson og norsk kunsthistorieskrivning», innledning til: Dietrichson, L: Norges kunsts historie i det nittende århundre. Oslo Lorentz Dietrichson: Adolph Tidemand : Hans Liv og hans Værker : et Bidrag til den norske Kunsts Historie. Christiania, Tønsbergs forlag. B I, II ; De norske stavkirker : Studier over deres system, oprindelse og historiske udvikling : Et bidrag til Norges middelalderske bygningskunsts historie. Kristiania og København, Cammermeyer. 1892; Antinoos. Eine Kunstarkäologische Untersuchung : Universitetsprogramm für das 1ste Semester Christiania, in Kommission bei H. Aschehoug Dette er eksempler på deler av hans produksjon som fortsatt er standard referanselitteratur på sine felt. 10 Hans Dam Christensen: Forskydningens kunst. Bidrag til en kritisk kunsthistorisk faghistoriografi. Ph.d. avhandling, Det humanistiske fakultet, Københavns universitet. 1999, s. 46 (note 40, med referanser). 11 Se eksempelvis under «Kunsthistorie» i Salmonsens Leksikon, s. 910: «Medens der byggedes op en uhyre fagmæssig Literatur (Arkæologi, Bygningshistorie etc.), plejedes den populariserende værdsættende K. for en stor del af æstetiserende amatører (mange kvinder)[ ]». 12 Hvert semester fra høsten 1878 til og med våren Fra høsten 1881 og framover foreleste han i Skulpturmuseet ved siden av forelesningene i auditorium foreleste han dessuten ved Tegneskolen. Fra og med høstsemesteret 1897, og hvert semester framover tok han opp igjen spesialundervisningen. Oversikter over forelesningene finnes i universitetets årsberetninger. Se også Guleng Når Heinrich Wölfflin noen ganger tillegges «æren» av å være den første til å bruke seminarlignende undervisning med fotografier, er dette feil. Dietrichson var langt tidligere ute, men heller ikke han var den første. Han hadde selv lært denne undervisningsformen ved Det tyske arkeologiske institutt i Roma, og kanskje var den mer vanlig enn kunsthistoriografien har villet ha det til. 14 En som positivt var blant disse var Augusta Helliesen (senere universitetsbibliotekar). Kanskje studerte også de tidlige medlemmene av Kunsthistorisk forening Martha Jarmann (senere arkitektassistent) og Marie Karsten (interiørarkitekt) hos Dietrichson, men det har jeg ikke dokumentasjon på. 15 Dette gjelder Emma Gjelm som var cand. phil. og ansatt ved Lillehammer høiere skole, men hadde både tid og lyst til å gå videre og ønsket å skrive en doktorgrad om ildstedenes utvikling og sammenheng med bygningsskikken. Gjelm hadde ikke deltatt på Dietrichsons kunsthistoriske øvelser, men hadde fulgt en av hans forelesningsserier i Skulpturmuseet. Fra hennes brev til ham er det klart at Dietrichson har oppmuntret henne og gitt henne konkret hjelp. Det ble likevel ingen doktograd fordi det ikke var tilstrekkelig å bruke sommerferiene til å reise rundt og gjøre studier både i utlandet og på landsbygden. Dessuten var både problemstilling og materiale for omfattende til at det lot seg kombinere med stillingen. Se brev, E. Gjelm til Dietrichson Brevs 143, Håndskriftsamlingen, NBO. 16 Dietrichsons fødselsdag var 1. januar, men feiringen ble avholdt 21. januar om de gamle som skulle med: Brev, Schnitler til Thommessen, Brevs. 462, Håndskriftsamlingen, Nasjonalbiblioteket, Oslo. 17 Kunsthistorisk Forening. Protokol. s. 3 7: historikk over foreningens første 5 år. s. 8 17: møtereferater, Seks sider midt i bindet inneholder regnskaper. De tre siste sidene inneholder medlemsfortegnelse. Ms , Håndskriftsamlingen, Nasjonalbiblioteket Oslo. 18 Flere av disse hadde også studert i utlandet. For to nye og grundige studier av henholdsvis Thiis og Fetts utenlandsstudier, se Nilsen, Tom Normann: Jens Thiis renessansestudier. En analyse av Jens Thiis renessanseforskning i lys av hans hjemlige kulturmiljø og internasjonale forskningsmetoder. Hovedoppgave i kunsthistorie våren 2004, Universitetet i Oslo; Sandvik, Frode: Harry Fett og den norske middelalderkunsten. Bakgrunn og analyse. Hovedoppgave i kunsthistorie våren 2003, Universitetet i Oslo. 19 Slik siterer Schnitler Dietrichson i brev til Thommessen, Brevs. 462, Håndskriftsamlingen, Nasjonalbiblioteket, Oslo. 20 Når det gjelder konkurranseforholdet mellom Thiis og Aubert, se Messel, Nils: «Andreas Aubert om kunst, natur og nasjonalitet», Tradisjon og fornyelse. Norge rundt århundreskiftet. Utstillingskatalog Nasjonalgalleriet 22. oktober januar 1995, s Utkast til statutter vedligger brev, F. Bull til C.W. Schnitler, Kristiania , Brevs 822 (uregistrerte brev), Håndskriftsamlingen, NBO. 22 idem idem. 2.

MINORITETER I FOKUS BJERGSTEDIVISJONEN

MINORITETER I FOKUS BJERGSTEDIVISJONEN MINORITETER I FOKUS Sted: Stavanger bibliotek og kulturhus, Sølvberget Galleri 2/12/2011 Fredag 2. Desember ble rapporten hva vet vi om etnisk norsk kulturkonsum? offentliggjort på Sølvberget Stavanger

Detaljer

Minneord over Susanne Bonge (1912 2009)

Minneord over Susanne Bonge (1912 2009) Fotonettverket Minneord over Susanne Bonge (1912 2009) Solveig Greve og Åsne Digranes Kolofon Fra redaksjonen Denne nekrologen er tidligere publisert i Universitetet i Bergen sin nettavis den 24.4.2009

Detaljer

Merkedatoer i 1814. Foto: Svein Grønvold/NTB scanpix

Merkedatoer i 1814. Foto: Svein Grønvold/NTB scanpix Merkedatoer i 1814 Merkedatoer i 1814 14. januar Kielfreden Senhøstes 1813 invaderte den svenske kronprins Carl Johan Danmark med en overlegen styrke, for å fremtvinge en avståelse av Norge til Sverige.

Detaljer

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5 Side 1 av 5 Politisk vekkelse og borgerskapets overtagelse Valget til stenderforsamlingen Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist

Detaljer

Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger

Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger Nynorsk Sámegiella Lytt til teksten Normalvisning Forskrift om ansettelse opprykk i undervisnings- forskerstillinger Med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter høyskoler 6-3 sjette ledd har

Detaljer

Agnar Mykle, Ask Burlefot og Norges Handelshøiskole. Rolf Jens Brunstad

Agnar Mykle, Ask Burlefot og Norges Handelshøiskole. Rolf Jens Brunstad Agnar Mykle, Ask Burlefot og Norges Handelshøiskole 1 2 Forfatteren Agnar Mykle født 8. august 1915 i Trondheim, død 14. januar 1994 i Asker 3 Debuterte i 1948 med novellesamlingen Taustigen Mest kjent

Detaljer

Museum i relieff. Av Signy Norendal 16.09.2009 14:57

Museum i relieff. Av Signy Norendal 16.09.2009 14:57 Museum i relieff Av Signy Norendal 16.09.2009 14:57 Hva driver dere egentlig med om vinteren?. Det er et spørsmål de ansatte ved Telemark museum stadig får. Nå svarer de med en installasjonsutstilling

Detaljer

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til.

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til. Fra: Fakultet for samfunnsvitenskap Til: Styringsgruppen for strategiplan UiA Dato: 08.06.2016 Sak nr.: Arkiv nr.: 16/00274 Kopi til: HØRINGSNOTAT Strategi for UiA 2016-2020 Fakultetsstyret ved fakultet

Detaljer

Verdenserklæringen om menneskerettigheter

Verdenserklæringen om menneskerettigheter Verdenserklæringen om menneskerettigheter Innledning Da anerkjennelsen av iboende verdighet og av like og uavhendelige rettigheter for alle medlemmer av menneskeslekten er grunnlaget for frihet, rettferdighet

Detaljer

Axel Holst, en bauta i norsk medisin. Kaare R. Norum Department of Nutrition Reseach University of Oslo

Axel Holst, en bauta i norsk medisin. Kaare R. Norum Department of Nutrition Reseach University of Oslo 1 Axel Holst, en bauta i norsk medisin Kaare R. Norum Department of Nutrition Reseach University of Oslo Axel Holst om seg selv I en bok fra jubileet til 25-års studenter uttalte Axel Holst, som var en

Detaljer

Studieplan Bachelorprogrammet i kunstvitenskap UiT Norges arktiske universitet Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning

Studieplan Bachelorprogrammet i kunstvitenskap UiT Norges arktiske universitet Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Studieplan Bachelorprogrammet i kunstvitenskap UiT Norges arktiske universitet Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Gjelder fra og med 01.01.09. Revidert 15.01.14 Bachelorgradsprogram

Detaljer

EXAMEN FACULTATUM (EXFAC)

EXAMEN FACULTATUM (EXFAC) EXAMEN FACULTATUM (EXFAC) Innledning Historikk Stortinget vedtok i 2001 å innføre en ny gradsstruktur for universiteter og høgskoler. Det ble også bestemt at examen philosophicum (exphil) og examen facultatum

Detaljer

Vedtekter for Stipendiatenes interesseorganisasjon ved Universitetet i Oslo (UiODoc) Vedtatt 13.03.2003, endret mai 2016

Vedtekter for Stipendiatenes interesseorganisasjon ved Universitetet i Oslo (UiODoc) Vedtatt 13.03.2003, endret mai 2016 Vedtekter for Stipendiatenes interesseorganisasjon ved Universitetet i Oslo (UiODoc) Vedtatt 13.03.2003, endret mai 2016 1 Navn Organisasjonens navn er «Stipendiatenes interesseorganisasjon ved Universitetet

Detaljer

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter Menneskerettigheter 1 Menneskerettigheter er de rettighetene alle har i kraft av det å være et menneske. De er universelle og evige. Rettighetene er umistelige og skal følge deg hele livet. Det er ikke

Detaljer

Åpning av nettbase over alle de illegale avisene i Norge under krigsårene 1940-1945.

Åpning av nettbase over alle de illegale avisene i Norge under krigsårene 1940-1945. Åpning av nettbase over alle de illegale avisene i Norge under krigsårene 1940-1945. Stein Ugelvik Larsen Leder Nordiki - Bergen 9.04.2010 På vegne av Nordiki vil jeg ønske dere velkommen til denne viktige

Detaljer

Motivasjon: Hva er dine planer for året som kommer? Fullføre en praksis jeg strøk i, og utover det studere årsstudium eller jobbe.

Motivasjon: Hva er dine planer for året som kommer? Fullføre en praksis jeg strøk i, og utover det studere årsstudium eller jobbe. Navn: Jakob Loe Telefonnummer: 97695259 Kryss av om det er greit at vi offentliggjør telefonnummer: X Studie: Ergoterapi Alder: 22 Høgskolestyret Jeg ønsker å stille til valg til Høgskolestyret fordi jeg

Detaljer

Lov for Oslo Militære Samfund

Lov for Oslo Militære Samfund Lov for Oslo Militære Samfund (med endringer av 2013-04-08) Endringer i OMS lover Det foreslås endringer i lovene for Oslo Militære Samfund. Endringene behandles i det følgende som temaer. A. Innføring

Detaljer

S T Y R E S A K # 32/14 STYREMØTET DEN 17.06.14 PROFESSOR I KUNST- OG DESIGNPEDAGOGIKK: BETENKNING

S T Y R E S A K # 32/14 STYREMØTET DEN 17.06.14 PROFESSOR I KUNST- OG DESIGNPEDAGOGIKK: BETENKNING S T Y R E S A K # 32/14 STYREMØTET DEN 17.06.14 Vedrørende: PROFESSOR I KUNST- OG DESIGNPEDAGOGIKK: BETENKNING Forslag til vedtak: 1. Styret godkjenner at en stilling som professor 100 % i kunst- og designpedagogikk

Detaljer

Samfunn, religion, livssyn og etikk

Samfunn, religion, livssyn og etikk Samfunn, religion, livssyn og etikk Emnekode: BBL120_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Vår,

Detaljer

VEDTEKTER BERGENS ARKITEKTFORENING. Tilsluttet Norske Arkitekters Landsforbund KAP. 1 FORENINGEN KAP. 2 FORENINGENS ORGANER.

VEDTEKTER BERGENS ARKITEKTFORENING. Tilsluttet Norske Arkitekters Landsforbund KAP. 1 FORENINGEN KAP. 2 FORENINGENS ORGANER. BERGENS ARKITEKTFORENING Tilsluttet Norske Arkitekters Landsforbund VEDTEKTER Mars 1991 KAP. 1 FORENINGEN Alminnelige bestemmelser 1.01 Bergens Arkitektforening, BAF, er en del av Norges Arkitekters Landsforbund,

Detaljer

1 Hvorfor en bok om Eyr?

1 Hvorfor en bok om Eyr? 1 Hvorfor en bok om Eyr? Bidro det første, norske medisinske tidsskriftet Eyr både til å skape en nasjonal, norsk medisin og til å utforme en spesifikt norsk legerolle? Finnes det en medisin og en legerolle

Detaljer

Sidsel Westbø: Silvery Moon, serigrafi, 1978.

Sidsel Westbø: Silvery Moon, serigrafi, 1978. 66 Da grafikken kom til Haugesund om Haugesund Billedgalleris grafikksamling Sidsel Westbø: Silvery Moon, serigrafi, 1978. Da grafikken kom til Haugesund om Haugesund Billedgalleris grafikksamling 67 DA

Detaljer

Fra impresjonisme til ekspresjonisme

Fra impresjonisme til ekspresjonisme Fra impresjonisme til ekspresjonisme Paul Cezanne, Paul Gauguin og Vincent van Gogh var blant impresjonister i begynnelsen men den kunstretning følte de var formløs og lite konkret. Impresjonisme oppfylte

Detaljer

Evaluering av den norske publiseringsindikatoren. Surveyundersøkelsen blant forskere i universitetsog høgskolesektoren - Tabelsamling

Evaluering av den norske publiseringsindikatoren. Surveyundersøkelsen blant forskere i universitetsog høgskolesektoren - Tabelsamling Evaluering av den norske publiseringsindikatoren Surveyundersøkelsen blant forskere i universitetsog høgskolesektoren - Tabelsamling Carter Bloch, Thomas Kjeldager Ryan og Per Stig Lauridsen, Dansk Center

Detaljer

Riksarkivets privatarkivstrategi en kommentar

Riksarkivets privatarkivstrategi en kommentar Riksarkivets privatarkivstrategi en kommentar Liv Ramskjær SAMDOK-konferansen, 11. november 2015 LR@museumsforbundet.no Norges museumsforbund er en interesseorganisasjon for museumspolitisk arbeid og faglig

Detaljer

Alder ikke avgjørende for ikke å bli kalt inn til intervju.

Alder ikke avgjørende for ikke å bli kalt inn til intervju. Alder ikke avgjørende for ikke å bli kalt inn til intervju. En professor ble ikke innkalt til intervju til en stilling han hevdes vel kvalifisert for. Den klagende part mistenker at han ikke ble objektivt

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Årsstudium i norsk språk og kultur for internasjonale studenter Studiepoeng: 60 Studiets nivå og organisering Studiet er en grunnutdanning som går over ett år og gir 60 studiepoeng.

Detaljer

Alle utdanninger skal ha faglig relevans og mangfold

Alle utdanninger skal ha faglig relevans og mangfold GRUPPE 8 ALLE UTDANNINGER SKAL HA FAGLIG RELEVANS OG MANGFOLD Gruppeoppgave på NSOs høstkonferanse 2015 Alle utdanninger skal ha faglig relevans og mangfold I NSOs Mangfolds-, inkluderings- og likestillingspolitiske

Detaljer

Forretningsorden for Det Akademiske Kvarters Generalforsamling

Forretningsorden for Det Akademiske Kvarters Generalforsamling Forretningsorden for Det Akademiske Kvarters Generalforsamling Medlemmer Studenter tilknyttet SiB Alle studenter tilknyttet SiB er medlemmer. Disse får stemmerett ved å vise gyldig semesterkort for inneværende

Detaljer

BOKI. Universitetet i nasjonen

BOKI. Universitetet i nasjonen UNIVERSITETET I OSLO 1811-2011 BOKI 1811-1870 Universitetet i nasjonen AV JOHN PETER COLLETT UNIVERSiTÅTSBIBLIOTHEK KIEL - ZENTRALBIBLIOTHEK - UNIPUB 2011 INNHOLD REDAKSJONELT FORORD 9 FORFATTERENS FORORD

Detaljer

SOM PLOMMEN I EGGET: Studentene koser seg i septembersolen utenfor Tollboden. Mer sentralt kan det neppe bli: Midt på brygga og kun et par minutters

SOM PLOMMEN I EGGET: Studentene koser seg i septembersolen utenfor Tollboden. Mer sentralt kan det neppe bli: Midt på brygga og kun et par minutters 16 SOM PLOMMEN I EGGET: Studentene koser seg i septembersolen utenfor Tollboden. Mer sentralt kan det neppe bli: Midt på brygga og kun et par minutters gange fra togstasjonen i Larvik. I forgrunnen (til

Detaljer

Norges Fotografforbund Lover for Forbundet og laugene Endret siste gang 24. mars 2014

Norges Fotografforbund Lover for Forbundet og laugene Endret siste gang 24. mars 2014 1. Formål og virksomhet Forbundets formål er å samle landets fotografer til samarbeid om fotografiets utvikling og ivareta fotografstandens interesser. Laugets formål er å fremme og verne felles interesser,

Detaljer

Reportasjefotografen Rodsjenko

Reportasjefotografen Rodsjenko Reportasjefotografen Rodsjenko Fra Tupitsyn, The Soviet Photograph, Yale University Press, 1996 [tilt] # 2 2011 Fo to Side 1 I 1928 og et par år framover skaper Aleksandr Rodsjenko et nytt uttrykk for

Detaljer

Anonymisert versjon av sak om forbigåelse ved ansettelse av sorenskriver ved en tingrett

Anonymisert versjon av sak om forbigåelse ved ansettelse av sorenskriver ved en tingrett Anonymisert versjon av sak om forbigåelse ved ansettelse av sorenskriver ved en tingrett Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra A vedrørende utnevnelse av sorenskriver ved X tingrett.

Detaljer

2.3 Bedømmelseskomiteen kan be om at det oppnevnes en eller flere spesialsakkyndige for å vurdere deler av det materiale en søker har lagt fram.

2.3 Bedømmelseskomiteen kan be om at det oppnevnes en eller flere spesialsakkyndige for å vurdere deler av det materiale en søker har lagt fram. RETNINGSLINJER FOR VURDERING AV KOMPETANSE VED TILSETTING ELLER OPPRYKK I UNDERVISNINGS- OG FORSKERSTILLING VED NORGES MUSIKKHØGSKOLE (fastsatt av styret 8. mars 2013) 1. Innledning Retningslinjene gjelder

Detaljer

Historie tre tekster til ettertanke

Historie tre tekster til ettertanke Bokanmeldelse Øivind Larsen Historie tre tekster til ettertanke Michael 2013; 10: 453 7. Andresen A, Rosland S, Ryymin T, Skålevåg SA. Å gripe fortida Innføring i historisk forståing og metode. Oslo: Det

Detaljer

Katalog 75. J. C. C. Dahl. To unike eksemplarer av hans utgivelse om stavkirkene

Katalog 75. J. C. C. Dahl. To unike eksemplarer av hans utgivelse om stavkirkene Katalog 75 J. C. C. Dahl To unike eksemplarer av hans utgivelse om stavkirkene Kjære bokvenn. Denne gang presenteres kun en utgivelse, nemlig J. C Dahls verk om norges stavkirker fra 1837, Denkmale einer

Detaljer

STUDIEPLAN Examen philosophicum EXPHIL

STUDIEPLAN Examen philosophicum EXPHIL STUDIEPLAN Examen philosophicum EXPHIL Innledning Historikk Stortinget vedtok i 2001 å innføre en ny gradsstruktur for universiteter og høgskoler. Det ble også bestemt at examen philosophicum (exphil)

Detaljer

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi?

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi? Filosofi i skolen Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på hvordan filosofi kan fungere som fag og eller metode i dagens skole og lærerens rolle i denne sammenheng.

Detaljer

Klage - avslag på begjæring om innsyn i utgående dokumenter fra Konkurransetilsynet relatert til søknad om lempning

Klage - avslag på begjæring om innsyn i utgående dokumenter fra Konkurransetilsynet relatert til søknad om lempning Advokatfirma Bugge, Arentz-Hansen & Rasmussen v/harald K. Selte PB 1524 Vika 0117 OSLO Deres referanse Vår referanse Dato 201001416-/TMO 27.10.2010 Klage - avslag på begjæring om innsyn i utgående dokumenter

Detaljer

4.1 Hvorfor og hvordan vise til lover, dommer og annet rettskildemateriale?

4.1 Hvorfor og hvordan vise til lover, dommer og annet rettskildemateriale? UTDRAG FRA FØRSTEAMANUENSIS SYNNE SÆTHER MÆHLE SIN VEILEDNING I REFERANSETEKNIKK FOR STUDENTER PÅ EX.FAC. -I LETT REVIDERT UTGAVE VED PRODEKAN FOR UNDERVISNING KNUT M. TANDE 4) REFERANSETEKNIKK 4.1 Hvorfor

Detaljer

Utforming av sakkyndig vurdering ved tilsetting i stilling som professor /førsteamanuensis samt opprykk til professor etter kompetanse

Utforming av sakkyndig vurdering ved tilsetting i stilling som professor /førsteamanuensis samt opprykk til professor etter kompetanse Utforming av sakkyndig vurdering ved tilsetting i stilling som professor /førsteamanuensis samt opprykk til professor etter kompetanse Hjelpemiddel for sakkyndig komite (bedømmelseskomite) 1. Komiteens

Detaljer

LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD

LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD 1 2 LM-SAK 5/15 LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 Saksutredning Vi som arbeider med barn, unge og voksne under

Detaljer

Studentevaluering av undervisning

Studentevaluering av undervisning Studentevaluering av undervisning En håndbok til bruk for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Utvalg for utdanningskvalitet Norges musikkhøgskole 2004 Generelt om studentevaluering av undervisning

Detaljer

Trugar «teljekantsystemet» norsk som forskingsspråk?

Trugar «teljekantsystemet» norsk som forskingsspråk? 1 600 1 400 Humaniora 1 200 Samfunnsfag 1 000 800 Medisin og helse 600 Naturvitskap 400 200 Teknologi 0 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Gunnar Sivertsen: Trugar «teljekantsystemet» norsk som forskingsspråk?

Detaljer

Utøvelse av forkjøpsrett etter aksjeloven ved salg av aksjer

Utøvelse av forkjøpsrett etter aksjeloven ved salg av aksjer Side 1 av 6 NTS 2014-1 Utøvelse av forkjøpsrett etter aksjeloven ved salg av aksjer Kilde: Bøker, utgivelser og tidsskrifter > Tidsskrifter > Nordisk tidsskrift for Selskabsret - NTS Gyldendal Rettsdata

Detaljer

Innkalling til Generalforsamling i. Norsk Sosiologforening 28.01.07 - Skeikampen høyfjellshotell

Innkalling til Generalforsamling i. Norsk Sosiologforening 28.01.07 - Skeikampen høyfjellshotell Innkalling til Generalforsamling i Norsk Sosiologforening 28.01.07 - Skeikampen høyfjellshotell Dagsorden 1. Konstituering og navneopprop 2. Valg av dirigent, referent og to medlemmer til å undertegne

Detaljer

Marianne Eskeland (studiekonsulent) møtte for Ranveig Lote (studieleder).

Marianne Eskeland (studiekonsulent) møtte for Ranveig Lote (studieleder). Referat fra mote Utvalg for undervisning og internasjonalisering. Institutt for lingvistisiske, litterære og estetiske studier Tid: Mandag 15. juni kl. 13.15-14.30 Sted: Rom 435, HF-bygget Til stede: Thorsteinn

Detaljer

S T Y R E S A K # 57/14 STYREMØTET DEN 25.11.14 PROFESSOR/FØRSTEAMANUENSIS I KURATORPRAKSIS: BETENKNING

S T Y R E S A K # 57/14 STYREMØTET DEN 25.11.14 PROFESSOR/FØRSTEAMANUENSIS I KURATORPRAKSIS: BETENKNING S T Y R E S A K # 57/14 STYREMØTET DEN 25.11.14 Vedrørende: PROFESSOR/FØRSTEAMANUENSIS I KURATORPRAKSIS: BETENKNING Forslag til vedtak: 1. Styret godkjenner at en stilling som professor/førsteamanuensis

Detaljer

5. Grensetraktaten mellom Norge og Sverige 2. oktober 1751, major Peter Schnitlers grenseeksaminasjonsprotokoller 1742-1745 og grensekart nr.

5. Grensetraktaten mellom Norge og Sverige 2. oktober 1751, major Peter Schnitlers grenseeksaminasjonsprotokoller 1742-1745 og grensekart nr. 5. Grensetraktaten mellom Norge og Sverige 2. oktober 1751, major Peter Schnitlers grenseeksaminasjonsprotokoller 1742-1745 og grensekart nr. 21 3.1 Sammendrag med beskrivelse av dokumentene 3.1.1. Dokumenter

Detaljer

Velkommen som tillitsvalgt i NNN

Velkommen som tillitsvalgt i NNN Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund Velkommen som tillitsvalgt i NNN Veiledning for nye tillitsvalgte Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund NNN er et forbund i LO med 28 500 medlemmer

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

A. Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene

A. Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 Oslo 1. november 2010 Vår ref. 259511-v1 Deres ref. 201003848-/JMB Høringssvar fra NITO Studentene Utkast til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene

Detaljer

PLATTFORM. Mathias U.S. Bratz-Queseth Universitetsstyrevalget 2013. Jeg ønsker å styrke utdanningskvaliteten

PLATTFORM. Mathias U.S. Bratz-Queseth Universitetsstyrevalget 2013. Jeg ønsker å styrke utdanningskvaliteten PLATTFORM Mathias U.S. Bratz-Queseth Universitetsstyrevalget 2013 Jeg ønsker å styrke utdanningskvaliteten ved Universitetet i Bergen. Det vil være det viktigste for meg hvis jeg blir valgt til universitetsstyret.

Detaljer

Emneplan for flerkulturell forståelse og sosiologi for Toll- og avgiftsdirektoratet

Emneplan for flerkulturell forståelse og sosiologi for Toll- og avgiftsdirektoratet Emneplan for flerkulturell forståelse og sosiologi for Toll- og avgiftsdirektoratet Intercultural Understanding and Sociology for the Directorate of Customs and Excise Studieprogramkode: FKFSO 15 studiepoeng/ects

Detaljer

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Inger Skjelsbæk Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Stemmer 6 Om forfatteren: Inger Skjelsbæk (f. 1969) er assisterende direktør og seniorforsker ved Institutt for Fredsforskning (PRIO)

Detaljer

Anonymisert versjon av sak om aldersdiskriminering av kvinnelig jobbsøker

Anonymisert versjon av sak om aldersdiskriminering av kvinnelig jobbsøker Anonymisert versjon av sak om aldersdiskriminering av kvinnelig jobbsøker Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra A av 11. oktober 2008. A hevder at en kommunes utlysningstekst strider

Detaljer

Geir Gulliksen Historie om et ekteskap. Roman

Geir Gulliksen Historie om et ekteskap. Roman Geir Gulliksen Historie om et ekteskap Roman Om forfatteren: Geir Gulliksen er forfatter og forlegger. Han har skrevet dikt, skuespill, essays og barnebøker. Blant de seneste bøkene hans er de kritikerroste

Detaljer

Ikke fått forlenget vikariat på grunn av graviditet

Ikke fått forlenget vikariat på grunn av graviditet Ikke fått forlenget vikariat på grunn av graviditet Kvinne hevder at arbeidsgiver forskjellsbehandlet henne på grunn av graviditet, da hun ikke fikk forlenget vikariat, til tross for at det var usikkert

Detaljer

DE AVLYSTE OLYMPISKE LEKER I 1940 av Fredrik C. Schreuder

DE AVLYSTE OLYMPISKE LEKER I 1940 av Fredrik C. Schreuder DE AVLYSTE OLYMPISKE LEKER I 1940 av Fredrik C. Schreuder 1. SOMMERLEKENE I utgangspunktet var det tre kandidater til å arrangere de olympiske sommerleker i 1940 Helsinki, Roma og Tokyo. Beslutningen skulle

Detaljer

RAVNER FLYR TIL HAVNEN HUSKER LIK DER FINNES

RAVNER FLYR TIL HAVNEN HUSKER LIK DER FINNES RAVNER FLYR TIL HAVNEN HUSKER LIK DER FINNES EN BANK PÅ HELLIG GRUNN Olav den hellige var Norges viktigste helgen. Etter hans død på Stiklestad 29. juli 1030 ble liket smuglet til Nidaros. Sagaen forteller

Detaljer

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Side 1 av 5 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert:

Detaljer

Sak 8.2.9 FO-Studentene

Sak 8.2.9 FO-Studentene Sak 8.2.9 FO-Studentene Forslag 8.2.9.1 Forslagsstiller: landsstyret Følgende vedtektsendringer vedtas: Endring i eksisterende 7, 5. ledd: FO-Studentene velger på sitt landsting, av og blant sine medlemmer,

Detaljer

Møtested: Breiseth Hotell, Lillehammer Møtetidspunkt: Tirsdag 16. januar kl. 14.00 - onsdag 17. januar kl. 16.00

Møtested: Breiseth Hotell, Lillehammer Møtetidspunkt: Tirsdag 16. januar kl. 14.00 - onsdag 17. januar kl. 16.00 Sekretariatet - Bostadutvalget Kunnskapsdepartementet, postboks 8119 Dep, 0032 Oslo Telefon: 22 24 74 98 / 22 24 75 23 Faks: 22 24 75 96 E-mail: Bostadutvalget@kd.dep.no http://odin.dep.no/kd/norsk/dep/utvalg/p30009294/bn.html

Detaljer

Om filosofifagets egenart

Om filosofifagets egenart Noen vanlige betydninger av ordet filosofi : Et standpunkt til en person eller en gruppe. ( Vår filosofi er... ). Ofte vil ha konsekvenser for hvordan man tenker eller prioriterer i sin handling. Livsfilosofi:

Detaljer

Stiftelsesdokument og vedtekter. International Students Union Tromsø(ISU) (Internasjonal Studentunion Tromsø)

Stiftelsesdokument og vedtekter. International Students Union Tromsø(ISU) (Internasjonal Studentunion Tromsø) Stiftelsesdokument og vedtekter International Students Union Tromsø(ISU) (Internasjonal Studentunion Tromsø) Innhold: I. Innledning II. III. Stiftelse Vedtekter Innledning: I oktober 2001 følte det nåværende

Detaljer

Lover for Norske Dachshundklubbers Forbund Vedtatt på Representantskapsmøte den 22. april 2012

Lover for Norske Dachshundklubbers Forbund Vedtatt på Representantskapsmøte den 22. april 2012 Lover for Norske Dachshundklubbers Forbund Vedtatt på Representantskapsmøte den 22. april 2012 Lovene er godkjent av Norsk Kennel Klub den 2. februar 2014 Begrep: NDF: Norske Dachshundklubbers Forbund,

Detaljer

Hans Nielsen Hauge. Norsk etnologisk gransking April 1970. Spørreliste nr 117

Hans Nielsen Hauge. Norsk etnologisk gransking April 1970. Spørreliste nr 117 Norsk etnologisk gransking April 1970 Spørreliste nr 117 Hans Nielsen Hauge Undertegnede studerer kristendomskunnskap hovedfag ved Universitetet i Bergen. Til hovedfagsoppgave har jeg valgt en oppgave

Detaljer

Hvilke forventninger har doktorgradskandidatene til arbeidslivet? Postdoktor, UiB/ forsker Uni Rokkansenteret

Hvilke forventninger har doktorgradskandidatene til arbeidslivet? Postdoktor, UiB/ forsker Uni Rokkansenteret Hvilke forventninger har doktorgradskandidatene til arbeidslivet? Kristin Lofthus Hope Kristin Lofthus Hope Postdoktor, UiB/ forsker Uni Rokkansenteret Undersøkelse blant midlertidig ansatte ved UiB vår

Detaljer

Rapport for UHRs museumsutvalg for 2012

Rapport for UHRs museumsutvalg for 2012 Rapport for UHRs museumsutvalg for 2012 1 1. Rammene for arbeidet i UHR Museumsutvalget De viktigste føringene for arbeidet i UHR Museumsutvalget i 2012 har vært: 1. Mandat og retningslinjer for UHRs faste

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

BOK 5 1945-1975 Den store transformasjonen

BOK 5 1945-1975 Den store transformasjonen UNIVERSITETET I OSLO 1811-2011 BOK 5 1945-1975 Den store transformasjonen AV FREDRIK W. THUE KIM G. HELSVIG UNiVERSiTA I S?.!.Ti.!OTHriK KIEL - Z!iNTr-.MLB!3LIOTH K - UNIPUB 2011 INNHOLD FORORD 9 1 DEN

Detaljer

BORGARTING LAGMANNSRETT

BORGARTING LAGMANNSRETT BORGARTING LAGMANNSRETT KJENNELSE Avsagt: Saksnr.: 27.03.2012 i Borgarting lagmannsrett, 12-046467SAK-BORG/04 Dommere: Lagdommer Lagdommer Lagdommer Anne Magnus Carl August Heilmann Anne Ellen Fossum Ankende

Detaljer

OECD Programme for International Student Assessment 2006

OECD Programme for International Student Assessment 2006 OECD Programme for International Student Assessment 2006 Norge Hovedundersøkelsen PISA 2006 Dato / / 2006 Dag Måned SKOLESPØRRESKJEMA Bokmål 523 Institutt for Lærerutdanning og Skoleutvikling UNIVERSITETET

Detaljer

Medlemskap eller handelsavtale?

Medlemskap eller handelsavtale? Medlemskap eller handelsavtale? EN ORIENTERING FRA UTENRIKSDEPARTEMENTET Storbritannia På hvilke måter kan Norge bli knyttet til EF? Det heter i Roma-traktatens artikkel 237 at alle europeiske land kan

Detaljer

LOVNORMAL FOR RASEKLUBBER (raseklubber uten avdelingsstruktur)

LOVNORMAL FOR RASEKLUBBER (raseklubber uten avdelingsstruktur) LOVNORMAL FOR RASEKLUBBER (raseklubber uten avdelingsstruktur) Lover for NORSK HOVAWART KLUBB Vedtatt av generalforsamlingen 25.mai 1996, Arendal endret av generalforsamlingen, 8.juni 2002, Elverum KAPITTEL

Detaljer

Det erfaringsbaserte masterstudiet i helseadministrasjon (MHA) Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo

Det erfaringsbaserte masterstudiet i helseadministrasjon (MHA) Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Årsrapport 2013 Det erfaringsbaserte masterstudiet i helseadministrasjon (MHA) Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo 1. Det viktigste studiekvalitetstiltaket for programmet i 2013. Beskrivelse:

Detaljer

Emnebeskrivelse Drama fordypning, 30 studiepoeng.

Emnebeskrivelse Drama fordypning, 30 studiepoeng. Universitetet i Stavanger Institutt for førskolelærerutdanning Emnebeskrivelse Drama fordypning, 30 studiepoeng. Emne BFØ340: Drama fordypning Behandlet i Instituttråd, IFU 09.12.08 Godkjent av dekan 12.03.08

Detaljer

GRUNNLOVSJUBILEET 2014

GRUNNLOVSJUBILEET 2014 GRUNNLOVSJUBILEET 2014 Forord I år er det 200 år siden grunnloven ble vedtatt, og for 200 år siden ble bonden Casper Rustad fra Vestby og kjøpmann Gregers Stoltenberg fra Son valgt til valgmenn i Vestby

Detaljer

1-ÅRS RAPPORT FOR GALLERIPROSJEKTET.

1-ÅRS RAPPORT FOR GALLERIPROSJEKTET. -ÅRS RAPPORT FOR GALLERIPROSJEKTET. Galleri - utprøving av spesialavdeling for ungdom og unge voksne ved Bergen Off. Bibliotek, hovedbiblioteket. Ved utbyggingen av hovedbiblioteket i 999/2, ble det mulig

Detaljer

ARCTIC ROOST AVDELING AV ASSOCIATION OF OLD CROWS VEDTEKTER

ARCTIC ROOST AVDELING AV ASSOCIATION OF OLD CROWS VEDTEKTER ARCTIC ROOST AVDELING AV ASSOCIATION OF OLD CROWS VEDTEKTER ARTIKKEL I NAVN Avdelingens navn skal være Arctic Roost, norsk avdeling av The Association of Old Crows (AOC). Artikkel II Formål Formålet med

Detaljer

Modul 11- Vår kontekst, lang versjon

Modul 11- Vår kontekst, lang versjon Modul 11- Vår kontekst, lang versjon Denne modulen er et alternativ til modul 2 og 8. Den tar opp det samme temaet, men i en lengre og mer omfattende utgave. Vi prøver å definere hvem vi er som frivillige

Detaljer

Den gode forelesningen

Den gode forelesningen Den gode forelesningen Hva, hvorfor og hvordan? Sylvi Stenersen Hovdenak Hva vet vi om forelesningen? Den mest tradisjonsrike undervisningsformen ved universiteter og høgskoler. Retorikkfaget ble utviklet

Detaljer

Disposisjon for faget

Disposisjon for faget Side 1 for Exphil03 Hva er Exphil 26. august 2014 17:16 Disposisjon for faget Hva er kunnskap Hva kan vi vite sikkert Hvordan kan vi vite Kan vi vite noe sikkert Metafysikk, hva er virkelig De mest grunnleggende

Detaljer

Forskning for fremtiden - en fremtid for forskningen

Forskning for fremtiden - en fremtid for forskningen Forskning for fremtiden - en fremtid for forskningen Teamet Ottersen/Bostad med viserektorkandidatene Hennum og Jorde Demokrati Faglighet Synlighet - i utdanning og forskning Teamet Ottersen/Bostad vil

Detaljer

UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET

UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET J UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET The Norwegian Association of Higher Education Institutions Til UHRs medlemsinstitusjoner med rett til å tildele ph.d. grad Deres referanse: Vår referanse: Vår dato: 11/113-46

Detaljer

JURYENS UTTALELSE - KUNSTPROSJEKT PÅ ST. MARIE PLASS, SARPSBORG

JURYENS UTTALELSE - KUNSTPROSJEKT PÅ ST. MARIE PLASS, SARPSBORG JURYENS UTTALELSE - KUNSTPROSJEKT PÅ ST. MARIE PLASS, SARPSBORG I forbindelse med 1000års jubileet har Sarpsborg kommune mottatt en gave fra Sparebankstiftelsen til et spektakulært kunstprosjekt på St.Marie

Detaljer

KR 31/12. Evalueringsnemnda - orientering om nemnda og arbeidet DEN NORSKE KIRKE. Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd.

KR 31/12. Evalueringsnemnda - orientering om nemnda og arbeidet DEN NORSKE KIRKE. Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd. DEN NORSKE KIRKE KR 31/12 Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd Oslo, 27.-28. sept 2012 Saksdokumenter: KR 31.1/12 Forskrift om tilsetting av menighetsprest KR 31.2/12 Veiledning for søknader_08

Detaljer

Reglement for Stipendiatprogrammet Fastsatt av programstyret på møte den 08.09.08 Justert iht. fullmakt av 02.09.10.

Reglement for Stipendiatprogrammet Fastsatt av programstyret på møte den 08.09.08 Justert iht. fullmakt av 02.09.10. Reglement for Stipendiatprogrammet Fastsatt av programstyret på møte den 08.09.08 Justert iht. fullmakt av 02.09.10. 1 Målsetting for Stipendiatprogrammet Det nasjonale Stipendiatprogrammet for kunstnerisk

Detaljer

Heroisk forskning. Av Halldór Gíslason

Heroisk forskning. Av Halldór Gíslason Heroisk forskning Kunst og design er desperate etter å bli oppfattet som like profesjonelle som andre universitetsfag. I jakten på å oppnå dette kan fagene miste sin kreative frihet. Av Halldór Gíslason

Detaljer

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå?

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Statssekretær Jens Revold Kunnskapsdepartementet UHRs seminar om internasjonalisering av forskning 9. juni 2008 Forskningsinvesteringer globalt 2 Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP

Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP Gjelder fra og med høsten 2009 Tittel Bokmål: Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Nynorsk: Bachelorgradsprogram

Detaljer

II TEKST MED OPPGAVER

II TEKST MED OPPGAVER II TEKST MED OPPGAVER NORSKE KVINNER FIKK STEMMERETT I 1913 11. juni 2013 er det hundre år siden norske kvinner fikk rett til å stemme på lik linje med menn. Norge var blant de første landene i verden

Detaljer

Vedtekter for Linjeforeningen Kultur og ledelse. Vedtekter for Linjeforeningen Kultur og ledelse ved Handelshøyskolen BI Nydalen

Vedtekter for Linjeforeningen Kultur og ledelse. Vedtekter for Linjeforeningen Kultur og ledelse ved Handelshøyskolen BI Nydalen Vedtekter for Linjeforeningen Kultur og ledelse ved Handelshøyskolen BI Nydalen 1 Vedtatt 04.09.2015 Innholdsfortegnelse Definisjoner 2 1 Navn og formål 3 2 Medlemskap 3 3 Vedtekter og hovedprioriteringer

Detaljer

Bokloven og forskningen

Bokloven og forskningen Bokloven og forskningen Knut Løyland, Telemarksforsking Foredrag på Kulturrikets tilstand, Oslo den 30.10 2013 I forbindelse med den rød-grønne regjeringens ønske om å innføre enn boklov, ville den i forkant

Detaljer