Et forskningsarbeid om arkitektur kan ha mange

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Et forskningsarbeid om arkitektur kan ha mange"

Transkript

1 1

2 I fjor kunne arkitektkontoret Børve og Borchsenius as markere sitt hundreårsjubileum. Kontoret, som er et av de største utenfor Oslo, er dermed også det som kan se tilbake på lengst sammenhengende virksomhet. Firmaet ble stiftet i Porsgrunn i 1889 av arkitekt Haldor Larsen Børve. Børve kom i sterk grad til å prege arkitekturen i Telemark, men også utenfor fylket. Han tegnet bl.a. rådhuset i Porsgrunn, Fylkessykehuset, Fylkeshuset, en rekke kirker, skoler og forretningsgårder. Han er også skaperen av det nå verneverdige Dalen Hotell. Da Børve døde i 1933, førte datteren Alfhild Børve firmaet videre. Høsten 1934 kom Johs. L. Borchsenius til firmaet, og året etter skiftet kontoret navn til Arkitektene Børve og Borchsenius. Borchsenius var også en periode byplansjef i Porsgrunn. og han var med i oppbyggingen av Finnmark etter krigen. Johs. L. Borchsenius er i en alder av 87 år fortsatt med i firmaet. I 1978 kom sivilarkitekt MNAL Reidar Aasen inn i firmaet, og i 1979 ble selskapet omdannet til aksjeselskap. l det etterfølgende vises en del arbeider fra arkitektkontorets hundreårige historie. Men presentasjonen starter med en artikkel om firmaets grunnlegger Haldor Børve, som artikkelforfatteren Thomas ThiisEvensen regner som en av de betydeligste norske arkitekter i sin samtid. UG Over: Arkitektfirmaet Børve & Borchsenius Første rekke, fra venstre: Bente Ruud Eriksen, Hanne Meum, Caroline Bang, Torun Aksnes, Unni Kindberg, Berit Hage, Marie Vocke Wahlstrøm. Annen rekke, fra venstre: Johs. L. Borchsenius, Lars Erik Gabrielsen, Trond Næspe, Jan Olav Horgmo, Terje Bjørntvedt, Bjørn Bang Andersen, Tor Kindberg, Reidar Aasen, Bjørn Christensen, Kåre Kverndokk. Brit Wiedswang var ikke til stede da bildet ble tatt. 2

3 Thomas Thiis-Evensen: Børve, forskningen og arkitekturen Haldor Børve Bildene av byggene til Børve og Borchsenius er tatt av Jørn Steen der annet ikke er angitt. Et forskningsarbeid om arkitektur kan ha mange siktlinjer. Ved siden av det rent metodiske, som angår slike forhold som avgrensning og presisering av temaet og krav til henvisnings- og systematiseringsteknikk, er siktlinjene særlig avhengig av hensikten med arbeidet. Studeres en enkeltarkitekts virksomhet, som i dette tilfellet byggverkene til Haldor Børve, kan man arbeide biografisk eller stilhistorisk, sosialhistorisk eller lokalhistorisk. Man kan ville studere arkitektens bakgrunn og miljø, påvirkningskilder for arbeidene hans, se ham som eksempel på arkitektenes status i samtiden eller legge vekt på eventuell betydning for det stedlige bygningsmiljøet, etc. Forskningsveiene er altså mange, og ofte kan man man gå flere samtidig, i tillegg til at man under arbeidet vil kunne erfare å måtte bøye av av mot andre mål enn de man opprinnelig satte seg. Imidlertid er det, på tross av disse forskjellene, alltid en felles origo innen forskningsstudiene, og det er selve tenningen i starten. Enhver forsker kan referere til en førsteopplevelse i møte med stoffet som gjør at han blir inspirert, og som gir selve støtet til arbeidet. For mitt vedkommende har denne førsteopplevelsen også bestemt hva jeg innholdsmessig ønsker å legge vekt på i mitt studium av Børve. Ved forberedelsene til et foredrag om det jeg mente var de mest interessante bygningene i min fødeby Porsgrunn, oppdaget jeg til min forbløffelse at alle de husene jeg festet meg ved, var laget av samme arkitekt. Høyst forskjellige bygg, oppført i de mest ulike stiler og materialer, var alle tegnet av Børve. Nå var både stilutrykkene og byggeoppgavene velkjente for datidens arkitekter, og Børve var ingen avantgardist. Han kunne holde på med nygotikk og nybarokk selv mange år efter at begge disse stilfomene var gått av mote. Allikevel fascineres man av hans arkitektur, en tiltrekning som altså må forklares med andre kriterier enn stilhistoriske særtrekk. Kvaliteten i hans arbeider måtte altså forståes fra en annen synsvinkel, en synsvinkel som efter min mening er grunnleggende for all god arkitektur uansett, nemlig spørsmålet om en arkitekts formende evne. Et slikt startpunkt for et forskningsarbeid reiser flere nødvendige problemstillinger. Slik jeg ser det, kan de deles i tre hovedgrupper. Den ene krever avgrensende definisjoner av hva som menes med «formende evne». Den andre bør søke å se denne evnen i forhold til Børves innsats som en lokal dokumentasjon på kvaliteten av en enkeltarkitekts virksomhet. Den tredje problemstillingen bør imidlertid inneholde et mer generelt utgangspunkt, der definisjonene om formende evne også kan anlegges som kommentar til vår egen tids arkitektur. Arkitektens formende evne En diskusjon om en arkitekts formende evne kan spissformuleres til i hvilken grad dette er en personlig egenskap eller et resultat av ervervet kunnskap om morfologiske prinsipper og regter. Og hvordan står dette i forhold til den stil eller det sprog som samtiden representerer? Diskusjonen må innbefatte spørsmålet om hva man mener med fenomenet kvalitet. Et slikt spørsmål opptrer i et svarfelt som spenner fra en betraktning av qualitas som en nærmest objektiv egenskap ved arkitekturen som arkitekten nærmest henter frem, til en mer subjektiv forståelse av kvalitet som resultat av indre skapende egenskaper hos utøveren. Det siste krever også en diskusjon om hva som ligger i en arkitekts «signatur», som har å gjøre med hva vi mener med fenomenet originalitet vis-a-vis samtidens stilkoder. At en slik.drøftelse har en faktisk verdi, kan vises til ved hva som til daglig opptrer i kultur- og fagdebatten. Der oppleves at svært så originale tolkninger innen kunst og arkitektur i enkelte tilfelle oppnår en almen aksept som «gode» og dermed kan sies å ha oppnådd en slags objektiv kvalitet i forhold til sin tidsperiode. Arkitektens stiltilknytning Via studier av Børves bygninger vil allså spørsmålet om en arkitekts formende evne også kunne fungere som en kommentar til vår tids arkitekturdebatt. En ting er modernismens myte om at pre-modernistisk arkitektur, og kanskje særlig i forrige århundre, var blottet for originalitet og bare var en maskerade i stilkopiering. Enhver sammenligning mellom arbeidene til ulike 1800-tallsarkitekter, viser at dette ikke er riktig. En Sehinkel skiller seg klart fra en Semper, selv om de anvendte samme «kopierte» vokabular. Tilsvarende gjelder gotiske fortolkninger av en Georg Bull, sammenlignet med tyskeren Alexis de Chaleauneuf. Eller hva med Paul Dues franske Chateau-stil som så tydelig ligger på et helt annet nivå enn tilsvarende katalogbygg oppført av ellers kyndige murere og byggmestere. En viktigere myte typisk for vår tid, som studiet av Børve kan kommentere, er at man mener seg å arbeide uavhengig av stil. Kriteriet for kvalitet sies å ligge i den antalle kreativitet eller selvstendighet, og da særlig i hvilken grad man ligger foran i anderledeshet. Postmoderne tendenser er særlig blitt angrepet for pastisj, kopiering og fasadetenkning. Ofte viser del seg at den egentlige bakgrunnen for mange kritikere simpelthen ligger i at man bekjenner seg til en annen stilkode. At man angriper visse strømninger for å være mote- og stilkopier, bør ikke nødvendigvis bety at man selv er mindre motebevisst, men at man for ek 3

4 Plan Dalen Hotell 1:800 Hotell Dalen er trolig del byggel som best illustrerer Børves arbeider. Tårnoppbyggene og det sentrale motiv på hovedbygningen er typisk for dragestilen, som Hotell Dalen er en særdelesviktig representanl for. Trebygningens størrelse, hallens enestående glasstak med overlys, spisesalens proporsionering og de rike tredetaljene er med på å gjøre Hotell Dalen til et av landets fremste og mest spennende trebygninger av uvurderlig kulturhistorisk verdi. Arkitektkontoret Børve og Borchsenius er nå engasjert i arbeidet med å restaurere hotellet. sempel bare arbeider innenfor en sjangcr som er eldre, og derfor «tryggere». Eller omvendt, en begeistret dekonstruktivist kan angripe en Rossi-lilhengcr for å være både ufri og antiskapende, mens den egentlige forskjellen kan ligge i at ideene deres bare er hentet fra to forskjellige tidsskrifter! Efter min mening er det derfor hensiktsløst å tro at man er friskapende i den forstand at ens arbeider ikke påvirkes av samtidens stilkoder. Vi arkitekter arbeider alle innenfor en stil, det er bare spørsmål om hvilken. Samlidig er det like hensiktsløst å ta utgangspunkt i stil som kriterium på kvalitet. Vi vet at det eksisterer dårlig, så vel som god postmodernisme, like meget som det eksisterer god eller dårlig dekonstruktivisme, eller god eller dårlig regionalisme. Sannsynligvis er det derfor mer fruktbart å vende tilbake til spørsmålet om den enkelte arkitekts formende evne. Det betyr at det egentlige problemet ligger i å definere hva som er kriteriene for denne evnen innenfor det motiv og den stilkrets man arbeider. Børves formende evne Som et utgangspunkt for mitt studium av Børves arkitektur, har jeg funnet det hensiktsmessig å søke frem disse kriteriene via tre spersmålsstilinger. Etter først å ha beskrevet et byggverk og demed plassert det stil- og epokemessig med henvisning til forbilder og tidsitensj- 4

5 Del monumentale Porsgrunn rådhus danner østveggen i byens viktigste plassrom, sam åpner seg mot Porsgrunnselva i vest. Bygget er i pusset mur med proporsjonering og detaljering typisk for nyrenessansen. Den massive, symmetriske hovedfasaden mot plassen har et sentralt fremtrukkel midtparti. Her danner en rustikomur rammen om hovedinngangen og sokkel for bystyresalens detaljrike fasade. Hovedfløyen med bystyresal og trappehall binder sammen to sidefløyer med kontorer slik at del dannes en u formet sentralplan. Rådhuset rommet opprinnelig alle kommunale funksjoner i byen. Disse er innordnet i bygget etter rang til en sluttet helhet. Plan Porsgrunn Rådhus 1:600 sjoner, må man spørre seg hvorfor denne formkoden er valgt i forhold til husets funksjon og belydning. Dernest begrunnes koden i forhold til hvor huset er plassert, som er relasjonen til omgivelsene og stedet der bygningen ligger, og til slutt diskuteres hvordan disse forutsetningene er sammenfattet i oppbyggingen. som; sin tur angår prinsipper for proporsjonering, sammenføyninger, overflatebehandlinger, farver og materialer. Slik kan man gradvis nærme seg en vurdering av kvalitetene ved arkitektens formingsevne idet man med utgangspunkt i stilkodene kryssvurderer fortolkninger av disse med bakgrunn i hensyn til funksjon, sted og form. Med det kan man håpe på å få tak på arkitektens intensjoner, som i tillegg kan ha praktisk betydning for retningslinjer for senere om- og påbygninger. I det efterfølgende vil jeg illustrere kun et utdrag av resonnementet over idet jeg velger fire av Børves porsgrunnsbygg som grunnlag for en skissemessig beskrivelse. Hensikten er altså ikke på dette stadium å føre en forskningsbestemt diskusjon, men snarere å gi et innblikk i hvorfor jeg «tente» på stoffet. Børve og helheten Haldor Børve var et ektefødt barn av historismens uredde og eksperimenterende pluralisme. Født i 1857 ble han først utdannet i bygningsteknikk ved Trondhjems tekniske læreanstall i årene 1877 til 1880, derefter efterutdannet han seg ved Polylechnische Schule i Hannover i årene 1887 til Hans tilpasningsevne. både til høyst ulike byggeoppgaver og like uensartede formsprog, gjorde at han samsvarte med tidens syn på arkitekten som en slags «uomo universale». Arkitektene skulle ha kunnskap til å mestre det meste innen moderkunstens uttrykksmuligheter for å kunne gi form til liberalismens mange utfordringer både når det gjaldt funksjon, teknikk og estetikk. Funksjonene spente fra kongevilla i Belgia til skolebygg i Porsgrunn, via katolske såvel som lutherske kirker, rådhus. brannstasjoner, villaer og industri- og forretningsbygg. Teknisk arbeidet han i tre og tømmer i sine sveitser og dragestilshoteller og villaer, mens han bygget i tegl, granitt og puss i sine nygotiske og klassistiske varianter. Og han tilpasset seg de mest ulike steder og omgivelser fra frittliggende paviljongkomposisjoner på holmer og skjær, via storlinjede volumer i dramatisk telemarksnatur, til frontalbalanse mot plasser og markerte hjørnekomposisjoner mot gatekryss såvel som bevisste rytmiseringer langs gateløp. Om produksjonsbredden altså var stor, så var ikke produksjonsmengden mindre. Man forbløffes av 5

6 Croftholmen, bolig for Fredrik Croft. Stathelle Fasade sør og interiør fra hall. Porsgrunn Meieribolag, Børves frie omgang med stilarter er her representert med en fasade i nybarokk preget av nyrenessanse. Bygget ligger tilbakeltrukket fra Storgaten og danner en plass mot denne. Meieribolagets plass og Rådhusplassen begrense, i hver ende den sentrale delen av Storgaten. Bygget ligger noe høyere enn Storgaten og hadde opprinnelig utsyn mol elven. Husets 1. etg ble benyttet som meieribolag og utsalg i 2 etg. ble benyttet til leilighefer. Kjelleren og deler av plassen foran har senere biitt utgravd og byggets fundament har blitt erstattet med en uheldig forretningsfasade i glass. 6 hvor mye han fikk oppført. selv med en liten medarbeiderstab. En arkitekt med el slikt bredt utgangspunkt er tvunget til å utvikle en «mal» for sitt arbeid. Han må hamre ut egne retningslinjer, simpelthen for å kunne takle de mange mulige avsporinger. Bortsett fra at man kjenner igjen visse motiver og fingerregler fra prosjekt til pro sjekt (som f.eks. salsinteriørene i to s.å forskjellige bygg som det klassisistiske rådhuset i Porsgrunn og det romantiske sveitserhotellet på Dalen), ligger denne malen først og fremst i en bevisst stillingstagen til visse formale hovedgrep. Dette hovedgrepet var for Børve å løse den arkitektoniske helheten ved enhver komposisjon. Sammenbinding ved kontur- og hovedformer, og aksentuering av overordnede motiver var, slik jeg ser del, hans primære styrke som arkitekt. Rådhuset i Porsgrunn Rådhuset i Porsgrunn, som stod ferdig i danner en nesten kubisk bygningskropp. Med sin rustiserte sokkeletasje, sine midtstående frontsøyler og farvelette pussdrakt slutter den seg til klassisismens tradisjoner med direkte linje tilbake til Palladios villaer fra 1500-tallet. Planene tilsvarer også fasadens symmetriske plassering ved at inngang, hall og trapp føres tvers igjennom hele bygget i beste beaux-arts tradisjon. Denne pariserskolen ble 1800-tallets typedanner for offentlig bygg med sine strenge inngangssymmetrier av sekvenser med luftige romformer. Vi ser de samme planene gå igjen i museer og teatre, operabygg og biblioteker, og altså også i rådhus så vel som regjeringsbygg. Denne palass- og villatypen passet til funksjonen. Rådhuset var det lokale folkestyrets hus. Erkjennelsen av parlamentarismens nyvundne maktrolle krevet en ramme som synliggjorde styrken i denne rollen, men også stoltheten over å ha ervervet den. Som så ofte ellers i historien kledde de nye styrende seg i gårsdagens makttegn, der byskjoldene over vinduene og hyldningsbalkongen under søylene alle minnet om monarkiets retorikk. Rådhuset er relativt lite, og ligger fritt ut mot en tverrgående bred forplass, nå også med utsyn direkte mot Porsgrunnselven vis-å-vis. På baksiden ligger byparken som en ytterligere understrekning av rådhusets villapreg. Disse funksjons- og stedspremissene har Børve svart på med en bygning som er påfallende tett i sin karakter. Tross den monumentale reisningen i annenetasjes søyler og vinduer som skulle fremheve funksjonens viktighet, er alt holdt innenfor en plastisk og kubisk form. Midtpartiet springer bare litt ut fra bygningskroppen bak, og den buete balkongen er bare en fortsettelse av brystningsfeltet rundt, mens takutspringet over ligger

7 Bolig for l. C. Knudsen, nå Frednes Kunstsenter. Byggetca Til høyre: plan 1:500. Telemorks Fylkeshus. Skien 1925 helt i liv med volumet under. Jugendtidens modellerte konturstil er altså bevisst brukt for å gi en liten bygning muskulær styrke, for på den målen å kunne gi verdighel nok ut mot de åpne byrommene rundt. For kort tid siden ble plassen foran rådhuset utvidet med en terrasse mot elven. Man lot dessverre anledningen gå fra seg til å utforme denne i samklang med rådhusarkitekturens formsprog. Istedet for å anlegge en bred trappesekvens mot elven, som sett fra vannet ville ha fremhevet byggets palladianske ide om en arkitektur i samklang med sine omgivelser, har man laget en butikkfasade av teglbuer med en organisk ad hoc-trapp kveilende opp til den ene siden. Øvre Fredenes Øvre Fredenes villa, bygget omtrent samtidig med rådhuset (1906), er også en frittliggende kubisk bygning, men med en helt annen karakter. Her er ikke noe utskytende midtparti; i stedel er inngangsfeltet trukket tilbake mellom 10 fremskutte fløyer overdekket av en innskutt balkongbaldakin båret av fire svært slanke søyler med hovedtrappen som løper asymmetrisk opp mot den ene siden. Bygningen er holdt i presis gul tegl med betonede utspring fra det flate valmtaket. Også her gjenkjenner vi typetrekk fra historien. De utstikkende fløyene opptrer første gang i villa Farnesina i Roma på 1500-tallet, som en måte å trekke uterommet inn i bygningen på. Takutspringet minner om toskanske villaer fra samme tid. mens de kraftig hugne vindusomramningene som er satt i bevisst kontrast til de slette veggflatene, bærer nyrenessansens nordeuropeiske stempel. Bygningens kneisende tyngde er en tolkning av det uttrykk av soliditet som datidens borgerskap ville 7

8 Dicks villa, inngi. Og villasymbolene skulle antyde bygningens landlige beliggenhet. Allikevel ville man kunne vente seg en dekomponert bygningskropp i slike frie omgivel ser, mer i tråd med samtidens oppløste og asymmelriske sveitsertradisjon. Også renessansens Alberti sa at en villa burde være friere formet enn et byhus som var avhengig av å tilpasse seg regularileten i gateløpene. At Børve valgte en så fast bygningstolkning med symmetri og krystallinsk presisjon som hovedtema, kan skyldes et bevisst ønske om å forholde seg til landskapet på en annen måte, nemlig å kontrastere det. I stedet for å tilpasse seg terrenget fremhever huset på dette viset de sterkt bølgende og kuperte næromgivelsene til Øvre Fredenes, samtidig som kontrasten lar oss få øye på bygget. Med subtilt raffinement understrekes hovedhusets urokkelighet ut fra samme prinsipper. Inngangsbaldakinens påfallende letthet fremhever bygningsvolumets massivitet, mens sidetrappen understreker dens symmetri. Nesten umerkelig skyter også den ene fløyen noen meter lenger frem enn den andre for å ta imot oppkjørselens diagonalt løpende alle mot husets hjørne. Slik blir ankomsten gjennom terrenget meningsfylt nok det eneste landskapstrekk som får lov til å påvirke bygningens ro. Direktør Dicks villa En sammenligning med en tilsvarende privatvilla som Øvre Fredenes, oppført ca. 7 år før, kan vise den omvendte tankegangen av Fredenes. men nå med anpasning til et gatemiljø. Bygningen er rikt sammensatt av opp- og fremstikkende volumer i hollandsk/fransk nyrenessanse. En av gatene som huset vender mot. var tidligere et snorrett og alléplantet hovedløp som førte fra havnen til jernbanestasjonen. Der denne krysses av en nord-sydgående gate, markeres hjørnet av en valmbekronet tårnfløy med en balkongoverdekket sentraltrapp mot allégaten. Inntil hver side av denne strekker det seg lavere fløyer som mot kryssgaten avsluttes rett, mens fløyen langs allégaten ender i et tverrgående volum med en rikt bølgende gavl. Slik viser Børve for det første at Jernbanegaten var den viktigste av de to byrommene huset vendte mot, samtidig som han med den varierte fasadeoppbyggingen bevisst kontrasterte rettlinjetheten i alléløpet. Villaen kan også leses som sammensatt av flere selv stendige hus. Dermed oppdeles det store volumet til et bilde på et hvilket som helst gateløp ellers i sentrum med sine frittliggende mur- og trehus. Også hjømetårnet er modellen etter de urbane omgivelsene idet volumet er bredere mot allégaten enn mot kryssgaten. Dermed «følger» bygningen den viktigste av gatene, med trapp og symmetri som fasadebetonende aksenter. Fagmannen Gang på gang overbeviser Haldor Børve med sin evne som formgiver av bygningers uttrykk i fornold til funksjon og sted. Eksemplene over er bare et utdrag av de mange byggene som dokumenterer hans styrke som arkitekt. Hans virke i provinsen førte ikke til riksberømrnelse, en skjebne han nok deler med mange andre. Al man kan medvirke til å føre denne arkitekten mer frem i lyset. er selvfølgelig inspirerende ved igangsettingen av et forskningsarbeid. Men vel så stimulerende er det å møte en ekte fagmann, som uansett stil makter å få frem arkitekturens grunnleggende kvaliteter. Thomas Thiis-Evensen 8

9 BØRVE & BORCHSENIUS REVY I tillegg til det rent bygningsmessige var arkitekten formgiver for deler av restaurantens innredning, utstyr, logo og lignende. PARKRESTAURANTEN Porsgrunn 1939 Porsgrunns parkrestauranter holdt til å begynne med til i konsul Wreghts hus i Storgata. Da Wreght ikke lenger hadde bruk for stall og uthus som lå bak bolighuset, ble det ryddet her for nytt bygg til restauranten (1937). Trygve Thommesen var restauratør og drivende kraft. l samråd med ham gjennomførte arkitektene et frittliggende hus- bort fra kassebebyggelse. Det var meningen at fasaden skulle kles med rød tegi, men dette måtte sløyles av økonomiske grunner. Bygningen brente i 1981 og fikk da et nytt utseende tegnet av et annet arkitektkontor. PORSGRUNN TELEFONFORENING 1948 De første planene gikk ut på en tradisjonell bygning mol Skolegata, men det utviklet seg til å bli en åpen bebyggelse på tvers av kvartalet, uten brannmurer. Planer for selve telefon/telegraffunksjonene var laget av riksarkitekten, all detaljbearbeiding ble gjort av arkitektene Børve og Borchsenius, som den gangen, i 1937, besto av arkitektene Alfhild Børve og Johs. L. Borchsenius. Det ble lagt vekt på holdbare materi aler, hård Hansa-tegl fra Spikkestad teglverk og marmor frao Hovet Marmor brudd i Eidanger. FOLKETS HUS Porsgrunn 1958 De første planene for et Folkets Hus var utarbeidet av arkitektene Rinnan og Tveten for Folkets Hus landforening. Det skulle ligge på en stor ledig løkke like ved jernbaneslasjonen. Byens by plankontor mente denne løkka måtte forbeholdes en rutebilstasjon, og FoI kets Hus fikk tomt i Sverres gate der det lå en katolsk kirke. Kirken ble flyttet over Sverres gate der den nå ligger. Nye planer ble overlatt arkitektene Børve og Borchsenius. Bygget ble delt i en festsalsbygning og en kontorblokk med et mellombygg som skulle inneholde adkomst og vestibyler. Bygget er gjennomført i tegl, med bærende konstruksjoner av betong. Ved senere ombygginger, som ikke arkitektene hadde hånd om, er mange av arkitektens intensjoner ødelagt. Huset sto ferdig i

10 BØRVE & BORCHSENIUS REVY EGET HUS Johs. L. Borchsenius Porsgrunn 1955 For å bevare mest mulig av naturtomta som består av kalksteinsfjell, syriner og asketrær ønsket Borchsenius et hus med liten grunnflate. Boligen har tre etasjer, og det er således en praktfull utsikt fra maleratelieret i 3. etasje. Trapp og pipe er sentralt plassert i planen, slik at samtlige rom kan oppvarmes med ovn. Huset er utvendig og innvendig kledd med ubehandlet panel. 10

11 BORGESTAD KAPELL 1982 Borgestad kirke er byggel j Kirken ligger i et storlinjet kulturlandskap for enden av et åpent åkerland, omkranset av høye, gamle løvtrær og med høy furuskog som bakgrunn. For ikke å forrykke balansen mellom landskap og bygninger er del nye kapellet trukket tilbake mot furuskogen og lagt lavt i terrenget. Kapellets form er valgt ut fra ønsket om en beskjeden ytre fasadehøyde kombinert med et høyloftet forsamlingsrom sentralt i bygningen. Materialene - jordbrun tegl og tre tekket med uglasert brun kromtegl - er valgt for å bevare den fine balansen mellom de eksisterende bygningene. LARVIK SPAREBANK 1986 Oppgaven har omtattet en fullstendig innvendig ombygging av bankens 100 år gamle hjørnebygg i mur med sentral beliggenhet mot torget uten for store inngrep i eksisterende konstruksjoner, samt innpassing av et nybygg langs Nansetgaten i et gateløp med meget uensartet bygningsmiljø. Nybygget ble prosjektert for delvis utleie. men er tilpasset bankens seinere mulige utvidelsesbehov. 11

12 12 FRIMURERLOGEN I SKIEN 1984 St. Johanneslogen Humanitas i Skien vor eier av de mest sentrale bygninger i Skien byplan, Skien Festivitetslokaler (nåv. Teater Ibsen) Logen benyttet bare en mindre del av denne bygningen tii sine formål, og ønsket derfor en ny, mindre og enkel bygning som var bedre tilpasset loge-funksjonen. Det ble etterhvert en tomt i den ytre del av Skien sentrum, mellom Marensro skole og en villa, begge fra 1890 arene. Volumopplegging og fasadeutforming er forsøkt tilpasset dette naboskapet. Planutformingen er nøye knyttet til logefunksjonen. Bygningen består av to hovedfløyer og en mellomfløy, alle med saltak. Den ene av hovedfløyene har to etasjer pluss kjeller. Her er alle seremo nirom plassert. Den andre hovedfløyen er i en etasje og inneholder spisesal m/ kjøkken, mens inngang og møterom er plassert i midtfløyen. Bruttoareal: ca. 1OOOm 2

13 BØRVE & BORCHSENIUS REVY ENEBOLIGER Arkitektkontoret Børve og Borchsenius as har de senere år tegnet ca. 70 eneboliger på grunnlag av et fleksibelt byggesystem der konstruktive løsninger og detaljer er systematisert. Planløsningene er individuelt utformet med bakgrunn i hver enkelt tomtesituasjon og byggherrens ønsker/behov, mens byggesystemet har gitt boligenes eksteriører lett gjenkjennelige trekk. Ved utforming av tomteplaner er det Iagt vekt på å danne gode, anvendelige uterom, skjermede uteplasser og atrium mellom bygningene. Utviklingen av et byggesystem for eneboliger har gitt muligheter til å redusere prosjekteringens omfang noe, for derved å øke interessen for å benytte våre arkitekttjenester. Til høyre: Enebolig Schrumpf/ Torkildsen Under: Enebolig Aasen 13

14 BØRVE & BORCHSENIUS REVY PORSGRUNN KOMMUNE Kontorbygg for tekniske etarer, kemner og revisjon Porsgrunn 1988 Rådhuskvartalet i Porsgrunn er regulen til offentlig formål og forretningsvirksomhet. På to av tomtene i kvartalet fikk vi i oppdrog å prosjektere nytt kontor. bygg for Porsgrunn kommune Bygget gir plass til kommunens tekniske etater. kemner og revisjon. Bygget er utformet etter detaljerte retningslinjer som er trukket opp i reguleringsbestemmelsene. Bygningsvolumet er delt i to av et mellombygg som inneholder vestibyler, møterom, innganger og vertikal kommunikasjon. Mellombygget er gitt en åpen karakter med glassfasader. I kontorblokkene har vi valgt å spille videre på et pulttaksmotiv som tidligere er benyttet i andre bygg i kvartalet. TELEMARK ARBEIDERBLAD Kontorer og produksjonsbygg Skien 1987 TA ønsket å utvide sin kontor og produksjonskapasitet ved det eksisterende anlegget i Skien sentrum. Ønsket om å beholde avisproduksjonen i sentrum var stor. Tomten var en del av et trangt kvartal med store høydeforskjeller. Nybygget, som inneholder annonseavdeling, layout og pakkeri slikker opp i Lundegaten med to etasjer og oppleves som en del av gatebildet med egen inngang for annonseavdelingen. Den øvrige delen av bygget ligger i to lavere etasjer som åpner seg mot de eksisterende bygningene med flere sammenbygninger og en 10 m lang glassbro. I form og maleriale danner nybygget et bindeledd mellom den eldre bygningsmassen i Lundegaten og TAs øvrige bygninger fra 60-70årene. Fasadematerialet er slemmet teglstein, trevinduer, rød tegl på taket og glasskonstruksjoner i natureloksert aluminium. Bruttoareal: 1800 m 2. BIRGER LlE - KONTORBYGG Skien 1988 Byggets utforming med to øst/vestgående kontorfløyer bundet sammen med et mellombygg der innganger, vestibyler og trapp/heis er plassert, ivaretar den tosidige adkomstsituasjonen og gir en god utnyttelse av tomten. PIanløsningen lar seg enkelt dele opp for flere leietakere med felles adkomst via mellombygget. Idag er imidlertid hele bygget leiet ut til Den norske Bank. 14

15 BØRVE & BORCHSENIUS REVY NORSK HYDRO RAFNES A/S Kontorbygg 1989 Nybygget inneholder administrasjon for hele Rafnesanlegget og er plassert like på utsiden av produksjonsområdet, sydvest for dette i overgangen mellom en skogkledd ås og et stort åpent areal med parkeringsanlegg og adkomstveier. STATOIL BAMBLE KONTORBYGG 3 RØNNINGEN Bamble i Telemark 1989 Ved produksjonsbedriften Statoil Bamble er del oppført et nytt, frittliggende kontorbygg som inngår som el ledd i en stadig utvikling av eksisterende kontoranlegg. Anlegget utvides ved knoppskyting på eksisterende bygg, slik at nytt og gammelt knyttes sammen via forbindelsesbroer. Bygget er plassert i en lett skrånende grassbakke og inneholder hovedkontoret for Statoilkonsernets petrokjemidivisjon samt hovedadkomsten for bedriften på Rønningen. SIT-NYBYGG FOR SIVILINGENiØRUTDAN- NINGEN I TELEMARK Porsgrunn 1990 Under prosjektering SBED inviterte tre arkitektfirmaer til parallelloppdrag sommeren Vårt kontor ble valgt til videre prosjektering. Nybygget skal inneholde lokaler for nyopprettet sivilingeniørutdanning i tilknytning til Telemark Ingeniørhøyskole, og danne ny hovedinngang for hele anlegget. l situasjonsplan og utforming av bygget har vi lagt vekt på å gjøre anlegget mer oversiktlig. Hovednerven i bygget er en glassoverdekket gate som kommunikasjonsåre og sosialt treffpunkt. Hovedadkomst legges i glassgatens sydende. Vest for gaten ligger kontorer og undervisningsrom i en toetasjes bygning, mens en friere formet bygning i én etasje mot øst inneholder bibliotek og auditorium. Denne delen avgrenser atriet i eksisterende anlegg og åpner seg mot et vakkert parkrom. Bygget skal etter planen stå ferdig sommeren

Arkitektur. Flekkefjord kommune. Den kulturelle skolesekken ARKITEKTUR OG BYGGESKIKK 23.04.08/IOI

Arkitektur. Flekkefjord kommune. Den kulturelle skolesekken ARKITEKTUR OG BYGGESKIKK 23.04.08/IOI Flekkefjord kommune Den kulturelle skolesekken ARKITEKTUR OG BYGGESKIKK 23.04.08/IOI Borgund stavkirke (ca. 1200) Ukjent arkitekt Operahuset i Sydney, Australia (1957-1973). Arkitekt: Jørn Utzon Arkitektur

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 NMBU, NORGES VETERINÆRHØGSKOLE Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 55/22 220/87 AskeladdenID: 167029 Referanse til landsverneplan:

Detaljer

ENEBOLIG PÅ LEVANGER PRESENTASJON ARKITEKTKONTORET HELLEBUST OG MELAND AS. Tekst og foto: Tove Nordgaard, sivilarkitekt MNAL

ENEBOLIG PÅ LEVANGER PRESENTASJON ARKITEKTKONTORET HELLEBUST OG MELAND AS. Tekst og foto: Tove Nordgaard, sivilarkitekt MNAL PRESENTASJON ENEBOLIG PÅ LEVANGER ARKITEKTKONTORET HELLEBUST OG MELAND AS Tekst og foto: Tove Nordgaard, sivilarkitekt MNAL Adresse: Byggherre: Arkitekt: Murmester: Entr./byggmester: Skogheimveien 6 C,

Detaljer

HØGSKOLEN I HEDMARK NYBYGG

HØGSKOLEN I HEDMARK NYBYGG PRESENTASJON HØGSKOLEN I HEDMARK NYBYGG Avd. for lærerutdanning i Hamar ARKITEKT: ARKITEKTGRUPPEN LILLE FRØEN AS Tekst og foto: Sivilarkitekt MNAL Pål Andresen Adresse: Holsetgaten 31, 2318 Hamar Byggherre:

Detaljer

Vedlegg nr. 18.4. Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer Kapittel 18 - Norges Banks tidligere avdelingskontorer

Vedlegg nr. 18.4. Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer Kapittel 18 - Norges Banks tidligere avdelingskontorer Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer NORGES BANKS TIDLIGERE AVDELINGSKONTOR I KRISTIANSAND, Kommune: 1001/Kristiansand Gnr/bnr: 150/42 AskeladdenID: 131051 Referanse til landsverneplan:

Detaljer

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren BREDTVEIT FENGSEL, FORVARINGS- OG SIKRINGSANSTALT

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren BREDTVEIT FENGSEL, FORVARINGS- OG SIKRINGSANSTALT Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer BREDTVEIT FENGSEL, FORVARINGS- OG SIKRINGSANSTALT Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 91/1 AskeladdenID: 166299 Referanse til landsverneplan:

Detaljer

Hus 23, Lille Stranden 3

Hus 23, Lille Stranden 3 Tjuvholmen er en ny bydel under oppføring; midt i Oslo og på et av de mest synlige områdene ved innseilingen i Piper vika i forlengelsen av Aker Brygge. Området har i over to hundre år vært benyttet som

Detaljer

Vedlegg nr. NN.1. Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer. Kapittel NN - Norges Banks tidligere avdelingskontorer

Vedlegg nr. NN.1. Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer. Kapittel NN - Norges Banks tidligere avdelingskontorer Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer NORGES BANKS TIDLIGERE AVDELINGSKONTOR I VARDØ, BRODTKORPSGT. 1 Kommune: 2002/Vardø Gnr/bnr: 20/197 AskeladdenID: Referanse til landsverneplan:

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 MUSÉPLASS 3 DE NATURHISTORISKE SAMLINGER Kommune: 1201/Bergen Gnr/bnr: 164/519 AskeladdenID: 175075 Referanse til landsverneplan:

Detaljer

S SOLBAKKEN Hus og kulturmiljø

S SOLBAKKEN Hus og kulturmiljø S SOLBAKKEN Hus og kulturmiljø Kortfattet uttalelse om bygningenes og miljøets verneverdi. Vurderingene er basert på utvendig befaring. 2. november 2012 2 OMRÅDET Området Solbakken omfatter 4 villaer:

Detaljer

Lushaugen museum, Vardø (senklassisisme, ca. 1920) 4-mannsbolig, Schøllers gt. Trondheim (senklassisisme, 1923)

Lushaugen museum, Vardø (senklassisisme, ca. 1920) 4-mannsbolig, Schøllers gt. Trondheim (senklassisisme, 1923) Nyklassisisme ca. 1905-1935 (senklassisisme): Haugesund rådhus, Haugesund (senklassisisme, 1924-31) Telebygget Kongsberg, Kongsberg (Senklassisisme, 1928) Øvre Singsaker, Trondheim (Senklassisisme) Øvre

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 ALLEGATEN 70 Kommune: 1201/Bergen Gnr/bnr: 164/732 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn Oppført Bygningsnr. Gnr/bnr

Detaljer

H E L D A L E I E N D O M A S

H E L D A L E I E N D O M A S ØVRE SÆDAL MIDTRE - FELT B-F2 H E L D A L E I E N D O M A S s 1 Beskrivelse av forslaget s 2 Situasjonsplan s 3 Perspektiv fra vest s 4 Terrengsnitt s 5 Rekkehus plan type A 1:100 s 6 Rekkehus plan type

Detaljer

Villa Aagaard. Hamar. Tekst: Martin Dietrichson Foto: nispe@ datho. no

Villa Aagaard. Hamar. Tekst: Martin Dietrichson Foto: nispe@ datho. no Villa Aagaard Hamar KIMA arkitektur as Tekst: Martin Dietrichson Foto: nispe@ datho. no 4 KIMA arkitektur as ble etablert i 2008 av Martin Dietrichson, Inge Hareide og Kristoffer Moe Bøksle. Etter flere

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 SKÅDALEN KOMPETANSESENTER, OSLO Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 35/60 AskeladdenID: 164791 Referanse til landsverneplan: Omfang

Detaljer

BOLIG I SUNNLANDSVEIEN

BOLIG I SUNNLANDSVEIEN Fra nord BOLIG I SUNNLANDSVEIEN Trondheim PIR II ARKITEKTKONTOR AS Tekst: Sivilarkitekt MNAL Maryann Tvenning Foto: Kjell Erik Fjello og Maryann Tvenning Adresse: Sunnlandsveien 54, Trondheim Byggherre:

Detaljer

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer OSLO FENGSEL Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 230/2 230/104 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn Oppført Bygningsnr. Gnr/bnr

Detaljer

Sandnes. Tekst: Kari Halvorsen. Foto: Trond Opstad, Informasjonspartner

Sandnes. Tekst: Kari Halvorsen. Foto: Trond Opstad, Informasjonspartner Enebolig Riis Sandnes Kari Halvorsen Tekst: Kari Halvorsen Foto: Trond Opstad, Informasjonspartner Adresse: Byggherre: Arkitekt: RIB: Øvrevollen 5a, 4019 Sandnes Angeline og Per Egil Riis Sivilarkitekter

Detaljer

BYGNING 9901554 Brøsetv. 98 - Bygg 03 - sykeavdeling

BYGNING 9901554 Brøsetv. 98 - Bygg 03 - sykeavdeling BYGNING 9901554 Brøsetv. 98 - Bygg 03 - sykeavdeling GAB nr: 182253936 Gnr/bnr: 51/3 Oppført: - 1961 Staten Roar Tønseth Sykehus Sykeavdelingen består av to parallelle, hvitpussete, treetasjes huskropper

Detaljer

KOMPLEKS 13941 SKÅLAND, MOI

KOMPLEKS 13941 SKÅLAND, MOI KOMPLEKS 13941 SKÅLAND, MOI Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Rogaland Kommune: 1112/Lund Opprinnelig funksjon: Tuberkulosehjem Nåværende funksjon: Barnevernsinstitusjon Foreslått vernekategori: Verneklasse

Detaljer

Barnehagen sett fra sydvest. Fasadeteglen er i stor grad til stede i interiøret

Barnehagen sett fra sydvest. Fasadeteglen er i stor grad til stede i interiøret Barnehagen sett fra sydvest Fasadeteglen er i stor grad til stede i interiøret 24 MUR+BETONG 4 2009 Sluseparken barnehage Nome, Telemark LPO arkitekter as Tekst: Jan Knoop, LPO Foto: Terje Skåre Adresse:

Detaljer

Reguleringsplan for Vestbyen II Kuturminnevurdering for kvartalene 9, 10, 12, 16 og 17 Sist revidert 2.2.2011

Reguleringsplan for Vestbyen II Kuturminnevurdering for kvartalene 9, 10, 12, 16 og 17 Sist revidert 2.2.2011 Reguleringsplan for Vestbyen II Kuturminnevurdering for kvartalene 9, 10, 12, 16 og 17 Sist revidert 2.2.2011 Innledning Reguleringsplan for Vestbyen II omfatter kvartalene 9 og 10 som har spesielt stor

Detaljer

Strand skoleinternat, Pasvik Sør-Varanger (Nybarokk) Nybarokk. ca. 1850-1914:

Strand skoleinternat, Pasvik Sør-Varanger (Nybarokk) Nybarokk. ca. 1850-1914: Nybarokk. ca. 1850-1914: Magnusgården, Oslo (idag Wingegården) (Nybarokk, 1899) Mathesongården, Olav Trygvasons gt. Trondheim (Nybarokk) Nationaltheatret, Oslo (Nybarokkinspirert, 1891-99) Britannia Hotell,

Detaljer

KOMPLEKS 13912 VIEN-SENTERET - HAMAR

KOMPLEKS 13912 VIEN-SENTERET - HAMAR KOMPLEKS 13912 VIEN-SENTERET - HAMAR Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Hedmark Kommune: 403/Hamar Opprinnelig funksjon: Barnevernsinstitusjon Nåværende funksjon: Barnevernsinstitusjon Foreslått vernekategori:

Detaljer

KOMPLEKS 13947 Bergen barn- og foreldresenter avd. Bønes

KOMPLEKS 13947 Bergen barn- og foreldresenter avd. Bønes KOMPLEKS 13947 Bergen barn- og foreldresenter avd. Bønes Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Hordaland Kommune: 1201/Bergen Opprinnelig funksjon: Mødrehjem Nåværende funksjon: Barn- og foreldresenter Foreslått

Detaljer

ADMINI NOTODDEN BESKRIVELSE OG BILDER

ADMINI NOTODDEN BESKRIVELSE OG BILDER Sider unntatt offentlighet er fjernet, jf Offentleglova 24. ADMINI NOTODDEN BESKRIVELSE OG BILDER DOKUMENTASJONSVEDLEGG TIL FREDNINGSVEDTAK ETTER KULTURMINNELOVEN 15 OG 19 Av Eystein M. Andersen, Telemark

Detaljer

betong 3 2010 mur+ Stein Halvorsen

betong 3 2010 mur+ Stein Halvorsen 30 www.sh-arkitekter.no Stein Halvorsen AS Sivilarkitekter MNAL ble etablert i 1996 etter å ha vunnet arkitektkonkurransen om Sametinget i Karasjok. Mange av prosjektene er knyttet til det offentlige rom,

Detaljer

Oslo. Dyrvik arkitekter as. Tekst: Halvor Bergan Foto: Camilla Molden, Tone Rødseth Haugen, Halvor Bergan

Oslo. Dyrvik arkitekter as. Tekst: Halvor Bergan Foto: Camilla Molden, Tone Rødseth Haugen, Halvor Bergan Trapp som fører opp til det indre gårdsrom skjærer inn i basen som en canyon Lille Bislett Oslo Dyrvik arkitekter as Tekst: Halvor Bergan Foto: Camilla Molden, Tone Rødseth Haugen, Halvor Bergan www.dyrvik.no

Detaljer

ambassade Rehabilitering og tilbygg

ambassade Rehabilitering og tilbygg Spanias ambassade i Oslo Rehabilitering og tilbygg Hille Melbye arkitekter Tekst: Tore Wiig Foto: Magnus Aspelin 22 Spanias ambassade skulle etableres i en bevaringsverdig villa fra 1920 på Frogner i Oslo.

Detaljer

Alfaset gravlund. Oslo. Tekst: Espen Eskeland. Foto: nispe@datho.no og Espen Eskeland

Alfaset gravlund. Oslo. Tekst: Espen Eskeland. Foto: nispe@datho.no og Espen Eskeland Krematorium på Alfaset gravlund Oslo ARKITEKTENE AS - ESPEN ESKELAND og Dyrvik arkitekter as Tekst: Espen Eskeland Foto: nispe@datho.no og Espen Eskeland 14 MUR+BETONG 4 2009 Krematoriet skyter ut av terrenget

Detaljer

BISLETT STADION. Oslo ARKITEKTFIRMAET C. F. MØLLER. Tekst: Mads Møller/Arkitektfirmaet C. F. Møller

BISLETT STADION. Oslo ARKITEKTFIRMAET C. F. MØLLER. Tekst: Mads Møller/Arkitektfirmaet C. F. Møller BISLETT STADION Oslo ARKITEKTFIRMAET C. F. MØLLER Tekst: Mads Møller/Arkitektfirmaet C. F. Møller Foto: Torben Eskerod. Flyfoto side 9: Scanpix Partnerfoto side 7: MEW Fasadekoblingen mellom stadions krumme

Detaljer

Kleppetunet sykehjem, Jæren, Rogaland

Kleppetunet sykehjem, Jæren, Rogaland Sirkelen sluttet Kleppetunet sykehjem, Jæren, Rogaland Hvidt arkitekter Tekst: Syreen Louise Kihm, HVIDT ARKITEKTER Foto: Hrund Winckler, HVIDT ARKITEKTER Kleppetunet sykehjem ligger i lett kupert landskap

Detaljer

Kapittel 6 Fredete eiendommer i Entra Eiendoms landsverneplan

Kapittel 6 Fredete eiendommer i Entra Eiendoms landsverneplan Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer CORT ADELERS GATE 30, OSLO Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 209/21 AskeladdenID: 117575 Referanse til landsverneplan: Kompleks 95001 Omfang

Detaljer

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer OSLO FENGSEL Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 230/104, 230/100 230/2 230/104 AskeladdenID: 164085 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning

Detaljer

EV. NY UTFYLLING opphaldsareal sandvolley strandpromenade. storsal

EV. NY UTFYLLING opphaldsareal sandvolley strandpromenade. storsal REGIONALT KULTURHUS NORHEIMSUND SIVILARKITEKTAR MNAL LIV KILDAHL OG ALV MARTIN VANGDAL Nils Aksnes & co AS HARDINGHUSET - SKISSEPROSJEKT I skisseprosjektet har vi fokusert på 2 hovudproblemstillingar.

Detaljer

TO ENEBOLIGER PÅ EKELY. Jarlsborgveien 11A/11B, Oslo PRESENTASJON. NARUD STOKKE WIIG AS Tekst: Sivilarkitekt MNAL Jørn Narud

TO ENEBOLIGER PÅ EKELY. Jarlsborgveien 11A/11B, Oslo PRESENTASJON. NARUD STOKKE WIIG AS Tekst: Sivilarkitekt MNAL Jørn Narud PRESENTASJON Den åpne trekonstruksjonen gir en ekstra kompleksitet til bygningsvolumet, og skaper mellomrom og soner. Villa Vest, Slapø/Berz TO ENEBOLIGER PÅ EKELY Jarlsborgveien 11A/11B, Oslo NARUD STOKKE

Detaljer

Tekst: Sivilarkitekt Stein Jarle Helgeland. Foto: Informasjonspartner

Tekst: Sivilarkitekt Stein Jarle Helgeland. Foto: Informasjonspartner Tinghuset i Haugesund Arkitektkontoret Brekke Helgeland Brekke AS Tekst: Sivilarkitekt Stein Jarle Helgeland Foto: Informasjonspartner Arkitektkontoret BREKKE HELGELAND BREKKE AS har i dag 12 ansatte med

Detaljer

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren BREDTVEIT FENGSEL, FORVARINGS- OG SIKRINGSANSTALT

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren BREDTVEIT FENGSEL, FORVARINGS- OG SIKRINGSANSTALT Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer BREDTVEIT FENGSEL, FORVARINGS- OG SIKRINGSANSTALT Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 91/1 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn

Detaljer

Arkitekt kontor. Nybygg og ombygging, Majorstua, Oslo. Hovedgrep planløsning: Plassering. div.a Arkitekter

Arkitekt kontor. Nybygg og ombygging, Majorstua, Oslo. Hovedgrep planløsning: Plassering. div.a Arkitekter Situasjonen før og etter ombygging/nybygg Arkitekt kontor Nybygg og ombygging, Majorstua, Oslo div.a Arkitekter Tekst: Henriette Salvesen, div. A arkitekter Foto: Jiri Hav ran og div. A arkitekter 22 div.a

Detaljer

KOMPLEKS 99335705 Geitmyrsveien

KOMPLEKS 99335705 Geitmyrsveien KOMPLEKS 99335705 Geitmyrsveien Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Oslo Kommune: 301/Oslo kommune Opprinnelig funksjon: Tannlegehøyskole Nåværende funksjon: Tannlegehøyskole Foreslått vernekategori: Verneklasse

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 SKÅDALEN KOMPETANSESENTER, OSLO Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 35/60 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn

Detaljer

VILLA HEFTYE. Filipstad, Oslo PRESENTASJON. REIULF RAMSTAD ARKITEKTER AS Tekst: Siv.ark. MNAL Reiulf Ramstad Foto: Kim Müller

VILLA HEFTYE. Filipstad, Oslo PRESENTASJON. REIULF RAMSTAD ARKITEKTER AS Tekst: Siv.ark. MNAL Reiulf Ramstad Foto: Kim Müller PRESENTASJON Villa Heftye. Oppført i 1864 etter tegninger av Stadskonduktør G.A. Bull VILLA HEFTYE Filipstad, Oslo REIULF RAMSTAD ARKITEKTER AS Tekst: Siv.ark. MNAL Reiulf Ramstad Foto: Kim Müller Overlysrom

Detaljer

BOLIG KORSGATA. Trondheim PRESENTASJON ARKITEKT: PIR II ARKITEKTKONTOR AS

BOLIG KORSGATA. Trondheim PRESENTASJON ARKITEKT: PIR II ARKITEKTKONTOR AS PRESENTASJON BOLIG KORSGATA Trondheim Fasade mot sør ARKITEKT: PIR II ARKITEKTKONTOR AS Tekst: Maryann Tvenning. Eksteriørfoto: Ogmund Sørli. Interiørfoto: Eline Hellebust MUR 3/05 11 Tomten er på 380

Detaljer

KOMPLEKS 13935 Fjellveien ungdomshjem

KOMPLEKS 13935 Fjellveien ungdomshjem KOMPLEKS 13935 Fjellveien ungdomshjem Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Finnmark Kommune: 2003/Vadsø Opprinnelig funksjon: Barnehjem Nåværende funksjon: Ungdomshjem Foreslått vernekategori: Totalt antall

Detaljer

Vedlegg 3: ESTETISK REDEGJØRELSE

Vedlegg 3: ESTETISK REDEGJØRELSE Vedlegg 3: ESTETISK REDEGJØRELSE Landskap Den fremtredende terrengformasjonen i området, der hele Solberg Spinderi ligger i skrånende terreng med markante høydeforskjeller, vil ikke bli svekket i sitt

Detaljer

NORDRE KVARTAL. siste byggetrinn i Vulkanområdet, Oslo. Organisering LPO ARKITEKTER

NORDRE KVARTAL. siste byggetrinn i Vulkanområdet, Oslo. Organisering LPO ARKITEKTER NORDRE KVARTAL siste byggetrinn i Vulkanområdet, Oslo LPO ARKITEKTER Tekst: arkitekt Gry Holter Foto: Finn Ståle Felberg og Tove Lauluten (nederst s. 33, s. 35) 30 Vulkan er betegnelsen på det gamle industriområdet

Detaljer

Arkitektkontoret Vest

Arkitektkontoret Vest Enebolig Vikesdalslia Arkitektkontoret Vest Tekst: Runar Wisted-Thu Foto: Trond Opstad, Informasjonspartner Adresse: Byggherre: Arkitekt: Hovedentreprenør: Murarbeider: Leverandør blokker: maxit as Byggeår:

Detaljer

Opprør mot høyhus på Strømmen

Opprør mot høyhus på Strømmen Opprør mot høyhus på Strømmen Strømmen Sparebank presenterte sin planer for planutvalget onsdag 13. mai i Skedsmo Rådhus. Forslaget har fortsatt 14-15 etasjer med boliger. (Kommunepolitikerne var forøvrig

Detaljer

Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 14. Fredete eiendommer i landsverneplan for Klima- og miljødepartementet

Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 14. Fredete eiendommer i landsverneplan for Klima- og miljødepartementet Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 14 KONGSVOLD FJELDSTUE Kommune: 1634/Oppdal Gnr/bnr: 62/1 AskeladdenID: 212882 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn

Detaljer

Bystruktur Volumer. Grøntområder/ plasser. Byfornyelse. Byfornyelse. Trafikkårer. Trafikkårer. Fotgjengerårer. Fotgjengerårer. Nordland sentralsykehus

Bystruktur Volumer. Grøntområder/ plasser. Byfornyelse. Byfornyelse. Trafikkårer. Trafikkårer. Fotgjengerårer. Fotgjengerårer. Nordland sentralsykehus Nye odø Rådhus N Gjenreisningsplanen for odø sentrum preges av en strengt definert kvartalstruktur, oppdelt av store åpne plasser og brede gater. Rådhuskvartalet er lokalisert sentralt i denne planen,

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 KUNSTHØGSKOLEN I OSLO, ST.OLAVSGT. Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 209/268 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn

Detaljer

FEM ENEBOLIGER RUNDT ET TUN. Gregers Grams vei, Ullern, Oslo R21 ARKITEKTER

FEM ENEBOLIGER RUNDT ET TUN. Gregers Grams vei, Ullern, Oslo R21 ARKITEKTER FEM ENEBOLIGER RUNDT ET TUN Gregers Grams vei, Ullern, Oslo R21 ARKITEKTER Tekst: Anders Melsom, Martin Smedsrud Foto: Henrik Beck Kæmpe og Arne Nicolai Schram 5 Fra gårdsplassen Situasjon 6 Martin Smedsrud,

Detaljer

Perspektiv. Utsyn fra de forskjellige sonene i bygget. Forståelse av landskapet

Perspektiv. Utsyn fra de forskjellige sonene i bygget. Forståelse av landskapet Perspektiv Utsyn fra de forskjellige sonene i bygget Møter i Landskapet Forståelse av landskapet LADSKAPETS ROM. Tungevågen er et vidt, åpent landskap. Et bygg i dette landskapet blir en markør, som en

Detaljer

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer BERGEN TINGHUS Kommune: 1201/Bergen Gnr/bnr: 165/173 AskeladdenID: 174931 Referanse til landsverneplan: Kompleks 64 Omfang fredning Byggnavn

Detaljer

Frogner meieri Vurdering av kulturminneverdi

Frogner meieri Vurdering av kulturminneverdi Frogner meieri Vurdering av kulturminneverdi Vedlegg til planforslaget: Detaljregulering av Frogner sentrum med omlegging av Duevegen Arkitektene Fosse og Aasen AS 13.10.2010 Sørum kommune Plan- og utbyggingsseksjonen

Detaljer

Kapittel 6 Fredete eiendommer i Entra Eiendoms landsverneplan

Kapittel 6 Fredete eiendommer i Entra Eiendoms landsverneplan Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer HENRIK IBSENS GATE 110, OSLO Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 211/47/0 AskeladdenID: 117592 Referanse til landsverneplan: Kompleks 13663001

Detaljer

Akershus. sivilarkitekter MNAL. Stein Halvorsen AS. Tekst: Stein Halvorsen. Foto: Beate Eikrem og Erling Sommerfeldt, begge hos Stein Halvorsen AS

Akershus. sivilarkitekter MNAL. Stein Halvorsen AS. Tekst: Stein Halvorsen. Foto: Beate Eikrem og Erling Sommerfeldt, begge hos Stein Halvorsen AS Follo tinghus Akershus stein halvorsen AS Tekst: Stein Halvorsen Foto: Beate Eikrem og Erling Sommerfeldt, begge hos Stein Halvorsen AS Adresse: Byggherre: Arkitekt: Landskapsarkitekt: Interiørarkitekt:

Detaljer

KOMPLEKS 13944 Villa Rød

KOMPLEKS 13944 Villa Rød KOMPLEKS 13944 Villa Rød Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Rogaland Kommune: 1103/Stavanger Opprinnelig funksjon: Bolig Nåværende funksjon: Barnevernsinstitusjon Foreslått vernekategori: Verneklasse 1,

Detaljer

LANGGATA 1A - 2 Byhus

LANGGATA 1A - 2 Byhus - 2 Byhus GNR. 111 / BNR. 360, SANDNES KOMMUNE www.sjofasting.no post@sjofasting.no +47 519 73 850 Havnegata 16 N-4306 Sandnes INNHOLD side 2 Stedet Lokalisering Eksisterende oppriss av Gjesdalvegen 2014

Detaljer

KAMPEN SKOLE, OSLO. ombygging og rehabilitering PRESENTASJON ARKITEKT: SIVILARKITEKT MNAL RICHARD ENGELBREKTSON

KAMPEN SKOLE, OSLO. ombygging og rehabilitering PRESENTASJON ARKITEKT: SIVILARKITEKT MNAL RICHARD ENGELBREKTSON PRESENTASJON KAMPEN SKOLE, OSLO ombygging og rehabilitering ARKITEKT: SIVILARKITEKT MNAL RICHARD ENGELBREKTSON Tekst: Richard Engelbrektson Foto: Jiri Havran 10 MUR /0 PRESENTASJON Adresse: Normannsgate

Detaljer

KOMPLEKS 2593 VADSØ FENGSEL

KOMPLEKS 2593 VADSØ FENGSEL KOMPLEKS 2593 VADSØ FENGSEL Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Finnmark Kommune: 2003/Vadsø Opprinnelig funksjon: Fengsel Nåværende funksjon: Fengsel Foreslått vernekategori: Verneklasse 2, bevaring Totalt

Detaljer

Skisseforslaget er i prinsippet delt i tre deler:

Skisseforslaget er i prinsippet delt i tre deler: Tilnærmingen til denne oppgaven baseres på å utnytte dens iboende elementer for å styrke området som byens sentrum og dermed forsterke Kongsvinger som by. Med iboende elementer menes de funksjoner som

Detaljer

KOMPLEKS 86001 Arendal politistasjon, Kirkegt. 2

KOMPLEKS 86001 Arendal politistasjon, Kirkegt. 2 KOMPLEKS 86001 Arendal politistasjon, Kirkegt. 2 Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Aust-Agder Kommune: 906/Arendal Opprinnelig funksjon: Kontorer. Nåværende funksjon: Kontorer. Foreslått vernekategori:

Detaljer

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren ILA FENGSEL, FORVARINGS- OG SIKRINGSANSTALT

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren ILA FENGSEL, FORVARINGS- OG SIKRINGSANSTALT Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer ILA FENGSEL, FORVARINGS- OG SIKRINGSANSTALT Kommune: 219/Bærum Gnr/bnr: 28/2 AskeladdenID: 174929 Referanse til landsverneplan: Kompleks 2565

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 SYDNESHAUGEN SKOLE Kommune: 1201/Bergen Gnr/bnr: 164/510 AskeladdenID: 175092 Referanse til landsverneplan: Kompleks 9900493 Omfang

Detaljer

HISTORISK MUSEUM, FREDERIKS GATE 2, OSLO

HISTORISK MUSEUM, FREDERIKS GATE 2, OSLO Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer HISTORISK MUSEUM, FREDERIKS GATE 2, OSLO Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 209/43 AskeladdenID: 163416 Referanse til landsverneplan: Kompleks

Detaljer

VILLA PÅ LAGÅSEN. Bærum. Utforming, organisering og planer FILTER ARKITEKTER AS. Tekst: Knut Brandsberg-Dahl Foto: nispe@datho.com

VILLA PÅ LAGÅSEN. Bærum. Utforming, organisering og planer FILTER ARKITEKTER AS. Tekst: Knut Brandsberg-Dahl Foto: nispe@datho.com VILLA PÅ LAGÅSEN Bærum FILTER ARKITEKTER AS Tekst: Knut Brandsberg-Dahl Foto: nispe@datho.com 20 Boligen ligger på en flott naturtomt like nedenfor Nansens Polhøgda, omkranset av høye furutrær og med utsikt

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 HØGSKOLEN I HEDM. ELVERUM/LÆRER Kommune: 427/Elverum Gnr/bnr: 28/95 AskeladdenID: 175098 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning

Detaljer

Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 7

Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 7 Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 7 IRAS HUS, TØNSBERG Kommune: 704/Tønsberg Gnr/bnr: 58/45 AskeladdenID: 170134 Referanse til : Omfang fredning Byggnavn Oppført Bygningsnr.

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 HØGSKOLEN I HEDM. ELVERUM/LÆRER Kommune: 427/Elverum Gnr/bnr: 28/95 AskeladdenID: Referanse til landsverneplan: Kompleks 109 Omfang

Detaljer

ENEBOLIG BYGDØY. Oslo. 4mur+ PUSHAK as. Tekst: PUSHAK as. Foto: Jiri Havran

ENEBOLIG BYGDØY. Oslo. 4mur+ PUSHAK as. Tekst: PUSHAK as. Foto: Jiri Havran Utsnitt av fasade mot syd. Betong og tegl er lagt i samme fargeleie for å gi et homogent uttrykk ENEBOLIG BYGDØY Oslo PUSHAK as Tekst: PUSHAK as. Foto: Jiri Havran 4mur+ Adresse: Tiltakshaver: Arkitekt:

Detaljer

HUSEBYBAKKEN. Tilbygg pluss ny, kjedet enebolig i porebetong. Oslo PRESENTASJON

HUSEBYBAKKEN. Tilbygg pluss ny, kjedet enebolig i porebetong. Oslo PRESENTASJON PRESENTASJON Tilbygg pluss ny, kjedet enebolig i porebetong HUSEBYBAKKEN Oslo ARKITEKT: ELTON & ØSTHUS ARKITEKTUR OG DESIGN Tekst: Per Joar Østhus Foto: nispe@datho.no og arkitekten Tomannsboligen på Montebello,

Detaljer

KARMSUND PANORAMA. Atle Strønstad. Pål Stolt-Nielsen Reksten. Fasade vest

KARMSUND PANORAMA. Atle Strønstad. Pål Stolt-Nielsen Reksten. Fasade vest Fasade vest KARMSUND PANORAMA Opus Arkitekter AS Tekst: Foto: Atle Strønstad Pål Stolt-Nielsen Reksten OPUS arkitekter as (stiftet 1997), er nå det største kontoret mellom Bergen og Stavanger, med 14 fulltidsansatte

Detaljer

VILLA RIISE. Hamar PRESENTASJON ARKITEKT: ARKITEKTKONTORET AASLAND OG KORSMO V/ SVERRE AASLAND. Foto: Jiri Havran og Dag Grundseth (øverst s.

VILLA RIISE. Hamar PRESENTASJON ARKITEKT: ARKITEKTKONTORET AASLAND OG KORSMO V/ SVERRE AASLAND. Foto: Jiri Havran og Dag Grundseth (øverst s. PRESENTASJON Eiendommen ligger innenfor fornminneområdet Hamarkaupangen, som er et fredet kulturminne. (Hamarkaupangen omfattet bispesetet på Domkirkeodden og en markedsplass med middelaldersk bybebyggelse.)

Detaljer

KOMPLEKS 3520 HØYESTERETTS HUS, OSLO

KOMPLEKS 3520 HØYESTERETTS HUS, OSLO KOMPLEKS 3520 HØYESTERETTS HUS, OSLO Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Oslo Kommune: 301/Oslo kommune Opprinnelig funksjon: Justisbygg Nåværende funksjon: Høyesteretts hus Foreslått vernekategori: Verneklasse

Detaljer

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer BASTØY FENGSEL Kommune: 701/Horten Gnr/bnr: 16/1 AskeladdenID: 174925 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn Oppført Bygningsnr.

Detaljer

KOMPLEKS 906550304 Forvalterboligen

KOMPLEKS 906550304 Forvalterboligen KOMPLEKS 906550304 Forvalterboligen Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Oslo Kommune: 301/Oslo kommune Opprinnelig funksjon: Gårdsanlegg/bolig Nåværende funksjon: Kontor/møterom Foreslått vernekategori: Totalt

Detaljer

BOLIG I MERGELBAKKEN. Sandnes

BOLIG I MERGELBAKKEN. Sandnes Fasade mot syd BOLIG I MERGELBAKKEN Sandnes Tekst: Sivilarkitekt MNAL Odd M. Vatne Foto: Inger Mette Meling Kostveit Fra den store tomten til det verneverdige Jugendhuset fra 1920 var det skilt ut to boligtomter.

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 BREDTVETVEIEN 4/6/8/10, OSLO Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 91/141 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn Oppført

Detaljer

SYKLUS ARKITEKTUR 6 / 2013

SYKLUS ARKITEKTUR 6 / 2013 SYKLUS ARKITEKTUR 6 / 2013 FILTER Gruppe S4 Andreas Bakken Smedås, Thea Hougsrud Andreassen, Margrethe Munthe Magnus Saupstad PROSJEKTBESKRIVELSE / Vår visjon er å forsterke Saupstadsenterets funksjon

Detaljer

Kapittel 17 Norges Banks tidligere avdelingskontor i Stavanger, Domkirkeplassen 3, Stavanger NORGES BANKS TIDLIGERE AVDELINGSKONTOR I STAVANGER

Kapittel 17 Norges Banks tidligere avdelingskontor i Stavanger, Domkirkeplassen 3, Stavanger NORGES BANKS TIDLIGERE AVDELINGSKONTOR I STAVANGER Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer NORGES BANKS TIDLIGERE AVDELINGSKONTOR I STAVANGER Kommune: 1103/Stavanger Gnr/bnr: 55/191, 194, 1814 55/194 AskeladdenID: 131063 Referanse

Detaljer

HYTTE PÅ LYNGHOLMEN. Aust-Agder LUND HAGEM ARKITEKTER. Tekst: Arkitekten Foto: Arkitekten og Ole H Krokstrand. mur+

HYTTE PÅ LYNGHOLMEN. Aust-Agder LUND HAGEM ARKITEKTER. Tekst: Arkitekten Foto: Arkitekten og Ole H Krokstrand. mur+ HYTTE PÅ LYNGHOLMEN Aust-Agder LUND HAGEM ARKITEKTER Tekst: Arkitekten Foto: Arkitekten og Ole H Krokstrand 13 14 Lund Hagem Arkitekter har kontor i Oslo og er ledet av fire partnere: Svein Lund, Einar

Detaljer

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren HORDALAND SIVILFORSVARSLEIR ESPELAND

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren HORDALAND SIVILFORSVARSLEIR ESPELAND Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer HORDALAND SIVILFORSVARSLEIR ESPELAND Kommune: 1201/Bergen Gnr/bnr: 290/55 290/55,1-6,8-9,41 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn

Detaljer

Kapittel 6 Fredete eiendommer i Entra Eiendoms landsverneplan

Kapittel 6 Fredete eiendommer i Entra Eiendoms landsverneplan Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer KALFARVEIEN 31, BERGEN Kommune: 1201/Bergen Gnr/bnr: 166/1121 AskeladdenID: 117612 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn Oppført

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 TØYEN Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 999/261 229/166 229/110 AskeladdenID: 117755 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning

Detaljer

Kapittel 2 Fredete eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan SSHF - SØRLANDET SYKEHUS AVD. KRISTIANSAND (SSK)

Kapittel 2 Fredete eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan SSHF - SØRLANDET SYKEHUS AVD. KRISTIANSAND (SSK) Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer SSHF - SØRLANDET SYKEHUS AVD. KRISTIANSAND (SSK) Kommune: 1001/Kristiansand Gnr/bnr: 150/1768 AskeladdenID: 148694 Referanse til : Omfang fredning

Detaljer

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer HØYESTERETTS HUS, OSLO Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 208/266 AskeladdenID: Referanse til landsverneplan: Kompleks 3520 Omfang fredning

Detaljer

KOMPLEKS 13935 Fjellveien ungdomshjem

KOMPLEKS 13935 Fjellveien ungdomshjem KOMPLEKS 13935 Fjellveien ungdomshjem Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Finnmark Kommune: 2003/Vadsø Opprinnelig funksjon: Barnehjem Nåværende funksjon: Ungdomshjem Foreslått vernekategori: Verneklasse

Detaljer

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren HARDANGER TINGRETT, SJOGARDEN

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren HARDANGER TINGRETT, SJOGARDEN Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer HARDANGER TINGRETT, SJOGARDEN Kommune: 1231/Ullensvang Gnr/bnr: 73/14 AskeladdenID: 174915 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn

Detaljer

Forus Vest. Tekst: Wilhelm Eder. Foto: Øystein Thorvaldsen, Wilhelm Eder, AS Betong

Forus Vest. Tekst: Wilhelm Eder. Foto: Øystein Thorvaldsen, Wilhelm Eder, AS Betong Sandnes Sparebank Forus Vest Wilhelm eder Tekst: Wilhelm Eder Foto: Øystein Thorvaldsen, Wilhelm Eder, AS Betong Wilhelm Eder Eder Biesel Arkitekter AS har solid erfaring innen utvikling av effektive bygg,

Detaljer

95/10 TILBYGG TIL EKSISTERENDE BOLIG VURDERING AV TAKFORM VURDERING AV OM FORHOLDET KREVER DISPENSASJON.

95/10 TILBYGG TIL EKSISTERENDE BOLIG VURDERING AV TAKFORM VURDERING AV OM FORHOLDET KREVER DISPENSASJON. Arkivsaksnr.: 10/1231-15 Arkivnr.: GNR 95/10 Saksbehandler: Byggesaksbehandler, Anne Elisabeth Låveg 95/10 TILBYGG TIL EKSISTERENDE BOLIG VURDERING AV TAKFORM VURDERING AV OM FORHOLDET KREVER DISPENSASJON.

Detaljer

Fasade vest. Fasade sør

Fasade vest. Fasade sør Fasade vest Fasade sør FELTUTBYGGING I BÆRENDE MURVERK Sju eneboliger Kaasa terrasse, Notodden ARKITEKT: SØNDERGAARD RICKFELT AS, SIVILARKITEKTER MNAL NPA Tekst: Sivilarkitekt MNAL Evy Ann Buverud Foto:

Detaljer

Kapittel 2 Fredete eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan

Kapittel 2 Fredete eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer FOLKEHELSEINSTITUTTET, OSLO Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 220/49 AskeladdenID: 148675 Referanse til : Omfang fredning Byggnavn Oppført

Detaljer

KOMPLEKS 493001 Risør politistasjon

KOMPLEKS 493001 Risør politistasjon KOMPLEKS 493001 Risør politistasjon Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Aust-Agder Kommune: 901/Risør Opprinnelig funksjon: Tollbod Nåværende funksjon: Politistasjon Foreslått vernekategori: Verneklasse 2,

Detaljer

Kapittel 2 Fredete eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan SSHF - SØRLANDET SYKEHUS AVD. ARENDAL (SSA)

Kapittel 2 Fredete eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan SSHF - SØRLANDET SYKEHUS AVD. ARENDAL (SSA) Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer SSHF - SØRLANDET SYKEHUS AVD. ARENDAL (SSA) Kommune: 906/Arendal Gnr/bnr: 503/66, 84, 237 503/66, 84 503/66,210,8,222,10,11 0,237 503/8, 10,

Detaljer

STORMEN. konserthus og bibliotek, Bodø. DRDH Architects DRDH ARCHITECTS. Tekst: DRDH Architects Foto: David Grandorge

STORMEN. konserthus og bibliotek, Bodø. DRDH Architects DRDH ARCHITECTS. Tekst: DRDH Architects Foto: David Grandorge STORMEN konserthus og bibliotek, Bodø DRDH ARCHITECTS Tekst: DRDH Architects Foto: David Grandorge 12 DRDH Architects ble etablert i 2000 av Daniel Rosbottom og David Howarth. Nåværende prosjekter omfatter

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 BREDTVETVEIEN 4/6/8/10, OSLO Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 91/141 AskeladdenID: Referanse til landsverneplan: Omfang fredning

Detaljer

VENTILASJON Mekanisk ventilasjonssystem.

VENTILASJON Mekanisk ventilasjonssystem. ROTOR ARKITEKTUR 6 / 2011 R T R GRUPPENUMMER / B3 STUDENTER / Maria Pettersen, Astrid Christine Humerfelt, Anette Rudshaug TOMT / Torget BESKRIVELSE/ ROTOR er et sykkelsenter som skal stimulere til økt

Detaljer