Innhold. Sålangt min digtning tænder sind i bran, sålangt går grænsen for mit fædreland.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innhold. Sålangt min digtning tænder sind i bran, sålangt går grænsen for mit fædreland."

Transkript

1 rapport

2

3 Innhold Innledninger... 3 Forord Tilbakeblikk ved komitéleder Lars Roar Langslet Kultur i utenriksfart av utenriksminister Jonas Gahr Støre Bakgrunn og mandat Ibsenåret på Veien frem Tenke det Ønske det Ville det Ibsenåret 2006 Men gjøre det! Program Økonomi Informasjon og markedsføring Ibsen i verden Interne vurderinger Egenevaluering Respons fra sentrale medarrangører Hovedsponsorenes evaluering veien videre Avvikling Hva så, hva nå? Eksterne betraktninger Medieanalyse Betraktning om Ibsenårets private finansiering Ibsen 2006 i et historisk og aktuelt perspektiv Sålangt min digtning tænder sind i bran, sålangt går grænsen for mit fædreland. dikt i Morgenbladet 1894

4 Man skal ej læse for at sluge, men for at se, hva man kan bruge Peer Gynt, 4. akt redaksjon Randi Thorsen (ansvarlig redaktør), Jens-Morten Hanssen, Bentein Baardson bidragsytere Nora Ibsen, Silje Riise Næss, Kari Stokke Brandtzæg, Lars Roar Langslet, Marianne Wimmer, Inger Lavik Opdahl, Nils Petter Strømmen, Eva Engset, Anne-Britt Gran, Gyrd Steen & Thoralf Berg formgiving Kristin Bø trykk PDC Tangen BILDER Side 4 Ibsens leilighet i Arbins gate 1, Ibsenmuseet, Oslo. Foto: Anne-Lise Reinsfelt Side 7 Peer Gynt Compañia Teatre Romea, Spania. Foto: Vegar Valde Side 9 John Gabriel Borkman Dramaten, Stockholm. Foto: Sören Vilks Side Peer og knappestøperen, Peer Gynt i Giza. Foto: Dana Smillie Side JUV. Foto: Helge Reistad Side 21 Duggdråper fra åpningsseremonien i Oslo Rådhus 14. januar Foto: Knut Bry Side 26 Peer som barn (Ben Newall) Peer Gynt i Giza. Foto: Dana Smillie Side 35 Annonser fra hovedsponsorene Side 37 Brand i Fjæreheia, Agder Teater. Foto: Audun Rossvoll. Side 38 Rottejomfruen på Bakkestranda, detalj. Foto: Dag Jenssen Side 43 Hedda Gabler China Hangzhou Yue Opera, Hangzhou, Kina. Foto: Ryan Pyl Side 44 Ibsen på Times Square, New York City, USA. Foto: Siri Charlotte Brockmeier Side Justitiaer fra åpningsseremonien i Oslo Rådhus. Foto: Knut Bry Side 53 Fruen fra havet, Teatr Dramatyczny, Warszawa, Polen. Foto: Dariusz Senowski Side Peer and a Business Associate, Peer Gynt i Giza. Foto: Dana Smillie

5 Oslo Juni 2007 Forord Hensikten med denne rapporten er å formidle kunnskap om forberedelsene til og gjennomføringen av Ibsenåret Med den overveldende aktivitet markeringsåret inspirerte til, er det umulig å yte alle prosesser, alle arrangementer og aktører den oppmerksomhet og presentasjon de fortjener. Sluttrapporten begrenser seg til et forsøk på å gi en representativ oversikt over helheten, kvalitativt så vel som kvantitativt. Rapporten vil bli gjort tilgjengelig i pdfformat på Sentrale deler vil bli oversatt til engelsk. Alt relevant materiell fra både planlegging og gjennomføring vil bli samlet og overlatt til Riksarkivet, slik at de som vil gå dypere inn i materien får en samlet tilgang på dokumentene. Mye supplerende informasjon vil finnes på som fortsetter sitt viktige dokumentasjonsarbeid også etter Ibsenåret Når det gjelder den svært omfattende Ibsen-markeringen i utlandet henviser vi til en grundig evaluering/ rapport som Utenriksdepartementet arbeider med, og som planlegges ferdigskrevet høsten Denne vil etter hvert bli å finne i Ibsenårets arkiv. Ibsenåret har verken mandat eller ressurser til å gjennomføre en kvalitativ evaluering av satsingen. Vi har gjennomført et par enkle spørreundersøkelser blant våre mest sentrale samarbeidspartnere og bestilt tre eksterne, uavhengige betraktninger; en medieanalyse, en betraktning om Ibsenårets private finansiering og en om årets programprofil. Disse er i sin helhet gjengitt bakerst i rapporten. Vi takker alle som har bidratt til at Ibsenåret 2006 fikk det omfang, den kvalitet og vitalitet som denne rapporten gjenspeiler. Det er så uendelig mange historier som skulle vært fortalt her kan vi bare antyde. Bentein Baardson Direktør Randi Thorsen Daglig leder Olav Aaraas Styreleder Lars Roar Langslet Komitéleder

6 Ibsenåret i tilbakeblikk Av Lars Roar Langslet leder, Nasjonalkomiteen for Ibsensatsingen Blant alle Ibsenårets aktører er jeg visst den eneste som har fulgt prosessen på nært hold, fra planlegging til gjennomføring, i hele ti år. Derfor har jeg fått lov til å oppsummere mine inntrykk i et mer personlig toneleie enn det som må prege en offentlig rapport. I selve Ibsenåret var det direktøren og hans stab som bar ansvaret, i utrettelig arbeid, ofte døgnet rundt. Selv var jeg nå i praksis bare rådgiver og betrakter, som fikk stigende beundring for det de oppnådde. Med den distansen det gav meg, synes jeg at jeg har rett til å rose uten at det kan mistolkes som selvros. Ibsenåret 2006 var utvilsomt en av de største kultursatsinger i vår historie, og etter de fleste rimelige målestokker ble det meget vellykket. At enda mer kunne ha vært gjort, og noe gjort annerledes, kan sies om enhver menneskelig innsats, og trekker iallfall ikke noe fra i min sluttvurdering. Når noe stort blir utrettet, sømmer det seg å takke. Min oppsummering her er også ment som en slik takk, til dem som ledet Ibsenåret, og til utallige andre som hjalp dem. Da vi i Ibsenkomiteen begynte planleggingen av Ibsenåret høsten 1997, med meget vidt mandat og meget trangt budsjett, kunne vi ikke drømme om at det skulle få et slikt omfang og et så imponerende innhold. Naturligvis hadde vi høye ambisjoner, men vi kjente Norge godt nok til å temme dem under salmens kjente motto: På det jevne, på det jevne, ikke i det himmelblå! Mer nøkternt sagt: Vi var oss meget bevisst at før vi kunne satse på de helt store prosjekter, måtte vi ha solid økonomisk dekning for å gjøre det. Men budsjettrammene fortsatte å være så trange at de gav liten næring til optimisme. Når Ibsenåret 2006 nå er et avsluttet kapittel, kan det trygt sies: Det ble en formidabel suksess. Over 8200 Ibsen-arrangementer i hele 83 land er årets fasit i tørre tall. Utstillingen på Høvikodden i januar i år viste hvor mangfoldig og spennende innholdet hadde vært. En utrolig mengde forestillinger, seminarer og kongresser, foredrag, konserter og utstillinger har både stått for fasaden og for dybdedimensjonen. I tillegg kommer et mylder av bøker om Ibsen, eller nye oversettelser av ham, i mange land. Mediedekningen har vært stor verden rundt, ikke minst i egyptisk fjernsyn og presse før og etter Peer Gynt i Giza. (Når noen norske journalister påstod det motsatte, skyldtes det trolig at de er like svake i arabisk som jeg men vår ambassade i Cairo fulgte godt med!) Ibsenårets ledelse i Norge hadde bare med-

7 ansvar i noen få satsinger utenlands, men trakk i tråder og hjalp til etter evne. UD og mange av våre utestasjoner gjorde en enorm innsats, i samspill med Ibsen-entusiaster i en rekke land. At det ble sterke markeringer i gamle Ibsen-land som Tyskland, Italia, Russland, Storbritannia og i Norden var meget gledelig, men neppe overraskende. Mer oppsiktsvekkende var store programopplegg i USA og i asiatiske storbyer som Beijing, Shanghai, Dhaka i Bangladesh, Tokyo og Yokohama. Alt dette viste noe som nordmenn flest ikke har vært tilstrekkelig klar over: Henrik Ibsen er det store verdensnavnet i norsk kultur; på teatrene verden over er Shakespeare hans eneste konkurrent i antall nye oppførelser per år (for Ibsens del rundt 150 i et normalår i 2006 ble dette antallet doblet!) Forsåvidt trengte ikke Ibsen noen drahjelp fra et Ibsenår for å bli kjent ute men det oppsving som dette året gav, førte til markant stigende interesse og adskillig kunstnerisk fornyelse. Det lå i kortene at Ibsenkomiteens hovedoppgave var i Norge. Rundt en tredjedel av de vel 8200 Ibsen-arrangementene i 2006 fant sted her. Vårt opplegg var å gi økonomisk støtte så langt våre midler rakk, men andre måtte ta ansvaret for gjennomføringen bortsett fra de storslagne «signalarrangementene» (åpning og avslutning) hvor Ibsenårets direktør og stab skulle ha det fulle ansvar. Vi var hele tiden særlig opptatt av at noe varig av betydning skulle stå igjen etter dette året. Også i så måte er forventningene blitt oppfylt. Våre tre Ibsen-museer (Skien, Grimstad og Oslo) har fått en viktig ansiktsløftning og samarbeider bedre enn noen gang. Den krevende rehabiliteringen av leiligheten i Arbinsgate var det enkeltprosjektet vi satset mest av våre egne penger på, med strålende resultat. Her har landet fått en turistattraksjon som allerede har doblet besøkstallet. Mange nye skulpturer, Ibsensitater i fortauene, Ibsenbøker og innspillinger på CD og DVD er bare noen stikkord for alt det varige som året har gitt i Ibsens hjemland. Nettstedet Ibsen.net er blitt en enorm suksess, og blir videreført med Nasjonalbiblioteket som vertskap ble også året da storverket Henrik Ibsens Skrifter, den største kritisk-vitenskapelige edisjon som Norge har satset på kom med sine første bind. Tidenes mest omfattende Ibsenfestival ved Nationaltheatret ble gjennomført på høyt nivå, med mange minneverdige forestillinger. Rundt om i Norge har det vært feiringer av stort format, især i de fire «Ibsenbyene» Skien, Grimstad, Bergen og Oslo. De stedlige Ibsen-komiteene og deres mange samarbeidsparter fortjener varm takk. Dette inkluderer og Nord-Fron. Men to mål vi hadde arbeidet meget for å oppnå, lot seg dessverre ikke realisere. For det første håpet vi at hele gården Arbinsgt. 1 kunne bli et Ibsen-hus, der ulike Ibsen-virksomheter skulle få sitt varige fellesmiljø i fremtiden. For det annet ønsket vi et Ibsen-fond av samme størrelse som Abel- og Holberg-fondene, til å støtte prosjekter av betydning for å videreføre Ibsen-arven. Et så rikt land som Norge burde ha råd til en slik kulturinnsats. Men interessen hos myndighetene var ikke stor nok. Vi hadde blant annet merket oss behovet for norsk støtte til Ibsen-bøker i andre land, der små summer ofte kan være avgjørende for prosjektets skjebne. Heldigvis har utenriksminister Gahr Støre vist stor interesse for å finne en løsning på dette innenfor rammen av sitt departement. Vendepunktet i forberedelsene av Ibsenåret kom i 2002, da komiteen utnevnte Steinar Hansson som direktør for det kommende Ibsenåret. Hansson var en fremragende intellektuell og dyktig organisator, med stor erfaring som pressemann og forfatter, og nedla et grunnleggende arbeid i planleggingen. Fra 2003 ble Randi Thorsen hans nærmeste medarbeider som daglig leder. Det var opplagt at komiteens rolle i det forberedende arbeidet måtte tones ned etterhvert som en stab for Ibsenåret ble bygget opp, men samarbeidet ble godt og tillitsfullt. Vi ønsket en så liten, men effektiv, stab som mulig, med fremragende folk. Det fikk vi. Det var klart at direktøren og hans stab måtte ha utspillet også for de store grep, som åpning og avslutning av året, og andre viktige markeringer. Hansson gjorde en solid innsats for å forberede slike. Det var et hardt slag for alle da Steinar Hansson ble rammet av kreft og døde så altfor tidlig (2004). Randi Thorsen fungerte som leder i en overgang, utrettelig og imponerende energisk, som alltid siden. Men høsten 2004 fant vi heldigvis et nytt direktør-emne, Bentein Baardson, med bred erfaring både som teatersjef og regissør. Etter vanlig mønster i norsk teaterdrift ble han engasjert både som toppleder for Ibsenåret 2006, med ansvar for administrasjon og økonomi, og dessuten som regissør, med egen kontrakt, for de to TV-innsiktede signalarrangementene som skulle gi året en glansfull åpning og avslutning, og nå frem til et størst mulig antall TV-seere i mange land. Der hadde han unik bakgrunn, som mesterregissøren bak åpning og avslutning av Lillehammer-OL og åpningsforestillingen for Biblioteket i Alexandria. Dermed var hvirvelvinden sluppet løs. Baardson satset alt på oppgaven, sin kunstinnledninger PÅ bakgrunn veien frem SLUTTrapport sett utenfra vien videre sett innenfra ibsen i verden ibsenåret

8 innledninger Sandhedens og frihedens farligste fiender iblandt os, det er den kompakte majoritet En folkefiende, 4. akt SLUTTrapport PÅ bakgrunn veien frem vien videre sett innenfra ibsen i verden ibsenåret sett utenfra neriske skaperevne, sin utrolige arbeidskraft i heldøgnsdrift, og sin nesten like utrolige ordenssans i alt som har med økonomi og administrasjon å gjøre. Det virket ansporende på alle medarbeidere han etterhvert fikk rundt seg. Hver enkelt gjorde en arbeidsinnsats som sprengte grensene for norske normalytelser, og viste stor kyndighet og ikke så lite offervilje. Sjefen gikk i bresjen. Overalt skapte han entusiasme for Ibsenåret og sine vyer for det. Og som vanlig førte han vyene frem til seier. Ved sin side fikk han to kvinnelige dynamoer til å drive verket frem: Randi Thorsen, i fortsatt pauseløst arbeid som daglig leder, og Nora Ibsen, som den meget profesjonelle produsent av de to signalarrangementene. Silje Riise Næss kom til som kommunikasjonssjef og Kari Stokke Brandtzæg som prosjekt-koordinator, med særlig ansvar for oppfølging av sponsoravtaler. Dessuten fortsatte Jens-Morten Hanssen og Liv Sundby sin fremragende innsats med Ibsen.net. Andre kunne ha meget å lære av dette forbildet på en liten stab med stor effektivitet. Baardsons erfaringer fra kunstnerisk arbeid i Egypt, og kontaktene med det viktige nettverket han fikk der, gav realistisk substans til den store visjon han tok med seg til Ibsenåret: Å avslutte året med en grandios oppførelse av Peer Gynt foran Sfinksen og pyramidene, med Griegs musikk for fullt orkester, og med egyptiske og norske kunstnere i tett samspill. Han hadde nevnt idéen for meg lenge før, og jeg gav den videre til Steinar Hansson, som ble meget interessert men det var først da Baardson overtok direktøroppgaven at det kom fremdrift i planen. Ambisjonsnivået ble altså hevet. Det satte i gang en kjedereaksjon som ble avgjørende for Ibsenårets suksess. De budsjettrammene vi kunne regne med i kraft av statsstøtten, var altfor stramme til å gi året det vingefang det burde få i de norske satsingene, for ikke å snakke om prosjektet i Egypt. Baardson og Thorsen satte derfor i gang et intenst arbeid for å skaffe tilleggsstøtte fra sponsorer og stiftelser. Det var et blodslit, men de klarte nesten å doble totalbudsjettet. Vel 32 millioner kr. av ekstramidlene ble avsatt til prosjekter i Norge (med åpningsforestillingen og Ibsenmuseet som de største postene). For å sikre Egypt-prosjektet (som ble holdt strengt utskilt fra den norske budsjettrammen) tok vi kontakt med daværende statsminister Bondevik, som på høyst personlig initiativ fikk oppført 8 millioner kr. til dette over UDs budsjett. Uten den støtten hadde vi måttet skrinlegge planen. Men både Bondevik og ledelsen i den etterfølgende regjeringen så straks at et slikt samarbeidsprosjekt, i et nøkkelland i Midtøsten, kunne få betydning også i en videre politisk kontekst. Men suksessen med å skaffe ekstramidler førte til uventede komplikasjoner. Våre venner i Kulturdepartementet underrettet oss om at en statlig komité som vår ikke hadde adgang til å disponere midler tilført fra private kilder. Etter lange overlegninger ble det derfor høsten 2005 opprettet et aksjeselskap, Ibsenåret AS, med et styre som skulle overta det overordnede økonomiske og administrative ansvaret for gjennomføringen av markeringen, stå som arbeidsgiver for de ansatte og være part i alle sponsoravtaler. Uvissheten imens hadde bremset fremdriften i arbeidet med det kunstneriske innholdet i signalarrangementene, men da problemet var løst, fikk man et eksemplarisk samarbeid mellom styret, under ledelse av Olav Aaraas, og Ibsenåret. Det var god orden både blant kontrollører og de kontrollerte, og styret har sin andel av æren for det gode sluttresultatet. Da jeg kom til en av prøvene for åpningsforestillingen i Rådhushallen, ble jeg overveldet av å se det enorme maskineriet som var i utfoldelse: Det krydde av folk overalt, kunstnere fra de mange tilreisende ensemblene, teknikere med hver sine spesialoppgaver. Det hele virket kaotisk, men da kvelden kom, var alt under kontroll. Divaene fra teater- og filmverdenen i mange land var begeistret og fylte sine roller med perfeksjon. Et festfyrverkeri av en forestilling! To sentrale motiver i Ibsenåret ble allikevel tydelige i all den visuelle festivitasen: Ibsens dramaer tilhører verden og er like aktuelle i dag, og hans diktning har vært en viktig inspirasjon også i andre kunstgrener, som opera og ballett, samt for ulike arter av musikk, endog rap! (Ibsens betydning for bildende kunst ble anskueliggjort gjennom en rekke utstillinger senere i året ett av de mange overraskende innslag

9 som Ibsenåret rommet.) Sluttakten i Giza ble enda mer storslagen. Ingen som fulgte forestillingen, vil noensinne kunne glemme den en stramt koreografert og effektfullt lyslagt oppførelse, der Peers møte med Sfinksen var midtakse; storartet musikk og sterke rolletolkninger, alt innsiktet på det store format som fjernsynet krever, men allikevel med en innlevelse som plutselig kunne gi nytt perspektiv på verket. Alle egyptere jeg møtte, var vilt begeistret men det store publikum var selvsagt de millioner som kan ta inn egyptisk fjernsyn, der Peer Gynt ble direktesendt (og siden sendt i reprise). Dagen etter ble Lise Fjeldstad og Bjarte Hjelmeland stadig stoppet på gatene i Cairo av mennesker som gjenkjente dem og ville takke. Dronningens besøk gjorde sitt til at dette ble en mediebegivenhet og Egypts førstedame, fru Mubarak, som hadde støttet prosjektet varmt, var entusiastisk. Dette var «årets kulturevenement i Cairo», fikk vi høre på forhånd av egyptiske myndigheter. Verdens fjerde største by hadde åpnet seg for det største kulturfremstøt noensinne fra Norden til et eldgammelt kulturland i krysningslinjene mellom tre verdensdeler. Og det stod i Ibsens tegn han som hadde lagt inn en fascinerende egyptisk dimensjon i Peer Gynt, flere år før han selv kom til landet, det eneste han besøkte utenfor Europa. Han som ble kalt Sfinksen, lot Peer møte det viktigste spørsmålet til sitt liv nettopp ved Sfinksen i Giza: Hvem er du?etter forestillingen kom det endel sur kritikk i enkelte norske medier «nesten kampanjelignende», skrev Aftenpostens Arnhild Skre ( ): «Det skal være typisk norsk å være god. Men det er også typisk norsk å reagere med mistenksomhet når vi synes ting går for godt eller blir for stort og flott.» Men det var vel som det skulle være i et Ibsenår: Også Ibsen møtte adskillig smålig og ondsinnet kritikk, men bet det i seg, for han visste hva han var verd. I dag vet hele verden det, og hans arrige kritikere blir i høyden sitert som kuriøse innslag i Ibsens biografi. I mine unge år ble våre store dikterjubileer feiret med et meget forutsigbart mønster: Festmøte i Universitetets Aula og festforestilling i Nationaltheatret. Ibsenåret brøt med den tradisjonen, og lot verden komme til oss og Ibsen til den store verden, med fjernsynet som det viktigste og mest vidtrekkende medium. Men det skygget ikke for de personlige møter med en stadig like levende dikter. Utallige mennesker verden over fikk oppleve at han er større, dypere, farligere, mer aktuell enn de hadde visst. Ibsenåret brøt også med en annen tradisjon i nordiske jubileumsfeiringer. Svært ofte ender de jo raskt i den store økonomiske skandale, især når opplegget har vært grandiost og dårlig organisert. Slik gikk det som kjent med H.C. Andersen-feiringen i Danmark og vår egen unionsbrudd- markering (2005). Ibsenåret holdt økonomien under mønstergyldig styring, og endte med et pent overskudd på 1,5 millioner kr.. Også denne siden ved Ibsenårets sluttresultat noterer jeg med stor tilfredshet og det samme gjør sikkert vår oppdragsgiver departementet. Jeg håper også på et tredje brudd med tradisjonen: Norske kultursatsinger av denne typen blir altfor ofte skippertak, der kreftene settes inn i ett år, og så er det forbi og glemt. Det bør ikke skje med Ibsen-arven. Den trenger klarsynt oppfølging og solid støtte for å utfolde seg videre, gjennom stadig fornyelse og kritisk fordypelse. Hvem er du? spør Sfinksen. Det er det viktigste spørsmål til hver enkelt også i fremtiden, og med sin måte å spørre på, med høyden og dybden i sin livstolkning, kan Ibsen hjelpe oss til å finne svar. SLUTTrapport

10 innledninger PÅ bakgrunn veien frem vien videre sett innenfra ibsen i verden ibsenåret SLUTTrapport sett utenfra Kultur i utenriksfart utenriksminister Jonas Gahr Støre Kronikk i Aftenposten Ibsen forener, Ibsen forarger, Ibsen forplikter, over 100 år etter. Ibsenåret ble Norges største kulturmønstring internasjonalt noen gang. Ibsens kunst nådde lengre, favnet bredere og stakk dypere. Alle som var involvert i denne delen av Ibsenåret ble minnet om hvor betydningsfullt det er å skape internasjonale møteplasser for samtaler om kunst, kulturforskjeller, identitet, nasjonalitet, religion og menneskerettigheter. Hadde Peer sagt det til sin mor, hadde hun vel trodd det var en løgn. I dag kan vi si med Peer; «Det er sant hvert evig ord!» For Ibsenåret skapte et vell av begivenheter om lag små og store arrangementer og prosjekter i over 80 land. For Ibsen kjenner ingen grenser. Nettverk er utvidet, kontakter mangedoblet og nye møtesteder skapt. Som for eksempel i arabisktalende land, blant annet på grunn av Peer Gynts eget gjensyn med Sfinksen. Vi kjenner oss også igjen. Det er ikke alltid behagelig. Ibsens popularitet bunner ikke minst i hans menneskelige budskap. Han taler til dagens Hedda i Kina og i Tyskland; til Nora av i dag i dukkehjem i Russland og i Malawi, og til dagens Peer på selvsikker globetrotting. Interessen for de ibsenske absolutte krav til sannhet, frihet og likeverd bæres fram av et verdenspublikum. Samler trådene. Det er viktig å oppsummere denne satsingen. I helgen har vi fått innblikk i en global Ibsenverden på Henie Onstad Kunstsenter. Ibsen 2006 og Utenriksdepartementet sammen med kunstsenteret og Deichmanske bibliotek skal dele inntrykk fra markeringen. Vi samler trådene og høster lærdom fra et unikt år når det gjaldt markering av norsk kultur. Hva var vellykket? Hva kunne ha vært gjort på en annen måte? For vi må videre. Ibsen vil fortsette å fylle bokhyller, scener, filmproduksjonslokaler og lesesaler over hele verden. Utenriksdepartementet har lært hvor viktig det er å følge opp denne satsingen ved å stimulere til nyskapende Ibsentolkninger, stimulere til debatt om «ibsenske» samfunnspolitiske spørsmål, og ved å gjennomgå hvordan Norge som Ibsens hjemland presenteres. I år er det duket for flere større prosjekter. Og for bare å nevne tre: En samtidsteaterfestival i Budapest tar med Ibsen. Oversettelse til engelsk av Ibsensenterets fundamentale prosjekt Henrik Ibsens Skrifter støttes av UD. Og vi viderefører seminarrekken «Noras søstre» om likestilling, ytringsfrihet og menneskerettigheter. Det er sagt at om samfunnet skal endre seg, må kvinnene bli Noraer som sees og høres. Derfor vil «Noras søstre» følge oss videre i år, i Russland, Kina, Israel, Vietnam og Malawi, som bidrag til likestillingsarbeidet, som dører ut eller inn til dialog. Kultur løfter. Vi har økt satsingen på kultur i utenrikspolitikken med om lag 40 prosent siden Våre prioriteringer er en del av Regjeringens samlede kulturløft. Vi erfarer at kultursamarbeid utvider og styrker Norges forbindelser med mange viktige samarbeidsland, som Storbritannia og Japan. Kulturprosjekter utenriks, bred samfunnskontakt med miljøer utenlands og nyansert dialog, er sentrale dimensjoner i alt internasjonalt samarbeid. Fortsatt ønsker jeg å vektlegge kunstneres samfunnsengasjement og sentrale, aktuelle politiske emner. Blant annet bygd på søylene i vår kulturarv. I år minneåret for Edvard Grieg har «Grieg07» valgt å løfte fram humanisten Grieg. Komponistens utsagn om at «man må først være menneske. All sann kunst vokser ut av det menneskelige» inspirerer oss til å lytte til kunstens og kunstnernes rolle i arbeidet for økt respekt om menneskerettigheter og ytringsfrihet. Verdier styrer oggså. I en verden med stor grad av gjensidig avhengighet, er det ikke bare staters interesser men også dimensjoner som verdier, etikk, kultur og religion som styrer utenrikspolitiske valg. Kultur er brohoder i møter mellom mennesker og nasjoner. Ibsenåret 2006 har vist at verdensdikteren tilhører oss alle, og at kulturuttrykk kan gi alle en felles opplevelse på den store scene menneskeheten deler.

11 bakgrunn & mandat Hvor udgangspunktet er galest, blir tidt resultatet originalest. Peer Gynt, 4. akt

12 vien videre sett innenfra ibsen i verden ibsenåret veien frem PÅ bakgrunn innledninger Bakgrunn Den 18. og 19. mars 1997 ble det på initiativ fra Senter for Ibsen-studier ved Universitetet i Oslo og Skien kommune arrangert en nasjonal Ibsen-konferanse i Skien. Det var enighet om at det var nødvendig med en bred, nasjonal satsing omkring Ibsen, og at en slik satsing burde skje i statlig regi. I etterkant påtok Kultur- og kirkedepartementet (KKD) seg ansvaret for å nedsette og utarbeide et mandat for en nasjonal komité for planlegging av Ibsen-satsingen frem mot år 2006, hundreårsmarkeringen for Ibsens død. Kulturminister Turid Birkeland oppfordret alle involverte miljøer til å bilegge interessekonflikter og konsentrere seg om en samordnet innsats. I en pressemelding opplyste departementet at de hadde oppnevnt statsstipendiat Lars Roar Langslet til å lede den nasjonale komiteen for den samlede norske Ibsen-satsingen frem mot 2006, Nasjonalkomiteen for Ibsen-satsingen. Formål Det er stor interesse for Henrik Ibsens tekster, både blant folk flest, fagfolk og forskere. Å ta vare på denne interessen for Henrik Ibsens verk og påse at forvaltningen av arven etter Ibsen fortsetter å være nytolkende, internasjonalt orientert, kreativ og kritisk er en overordnet nasjonal oppgave. Interessen for Ibsen og Ibsens verk kan brukes til å skape interesse for norsk kultur internasjonalt, til å utvikle forskning og til å prøve å nå ut med nye formidlingsmåter - ikke minst gjennom elektroniske medier - samt å få frem nyskapende fortolkninger innen allerede eksisterende formidlingsformer. Det må også ses som et nasjonalt ansvar å formidle Ibsens verk til nye generasjoner slik at barn og unge får kunnskap om denne delen av norsk kulturarv og blir kjent med det kritiske potensialet hos Ibsen. Viktige virkemidler for å få i stand en nasjonal satsing på Ibsen vil være å kartlegge den nasjonale aktiviteten som skjer omkring Ibsen og vurdere om det er områder som har behov for en særlig satsing 10 SLUTTrapport å koordinere aktiviteter på de forskjellige områdene bedre og å styrke samarbeidet mellom initiativer og institusjoner som arbeider med Ibsen-aktiviteter å utarbeide en plan for en nasjonal markering av at det er hundre år siden Ibsens død i 2006 å oppmuntre til å profilere Norge internasjonalt gjennom Ibsen og å gjøre Norge til et internasjonalt knutepunkt for Ibsen-aktiviteter innen både forskning og formidling Satsingen skal være tidsavgrenset i perioden frem til og med år 2006, men forventes å initiere og styrke tiltak på en måte som gir varige virkninger både i Norge og internasjonalt. Kulturdepartementet nedsetter enn komité med ansvar for å utforme konkrete satsingstiltak og for å planlegge gjennomføringen. sett utenfra

13 Mandat Gitt av KKD til Nasjonalkomiteen for Ibsen-satsingen. Av g r e n s i n g av a r b e i d e t Komiteen skal planlegge og koordinere arbeidet med Ibsen-satsingen. Komiteens arbeid skal være av overordnet, samordnende art. Komiteens arbeid kan omfatte ethvert pågående prosjekt som i hovedsak er relatert til Ibsens liv eller verk, uansett hvilken del av kultur- og samfunnslivet prosjektet er knyttet til. Satsingen skal både bidra til å styrke pågående arbeid og være en pådriver for nye prosjekter. Komiteen skal samrå seg med og styrke samarbeidet mellom de ulike Ibsen-miljøene, og det er en forutsetning at alle relevante miljøer blir involvert så langt praktisk mulig. Komiteen avgjør selv hvilke prosjekter satsingen skal være konsentrert om, men Kulturdepartementet forutsetter at komiteen er åpen for såvel nyskapende og utradisjonelle prosjekter som for mer konvensjonelle tiltak, for kommersielle og ikke-kommersielle foretak og både prosjekter som er ivaretatt av profesjonelle og av amatører. Forslagene til tiltak skal være rettet mot to hovedområder: formidling forskning og dokumentasjon F o r m i d l i n g Med formidling menes her all bruk av Ibsens verk og biografi uansett medium og målgruppe. Aktuelle formidlingsformer kan for eksempel være teaterforestillinger, film, produkter på elektroniske medier, undervisningsopplegg, museumsutstillinger og bokutgivelser. Noen medier, spesielt CD-ROM og andre multimedier, skaper spesielle utfordringer av faglig art, for eksempel når det gjelder spørsmål om tilrettelegging av materiale på en ny måte. Også på disse områdene skal komiteen samarbeide med miljøene om å kartlegge problemer og komme med forslag til nye tiltak. Komiteen skal vurdere om det er mulig å utvikle «pionérprosjekter» på multimedieområdet, prosjekter som kan ha innvirkning på andre deler av kulturlivet. På disse områdene er det spesielt viktig at komiteen ikke bare bruker den fagkunnskapen og entusiasmen som finnes i fagmiljøene, men i tillegg er lydhøre for ønsker og ideer fra nye brukergrupper. Komiteen skal vurdere tiltak som kan knyttes til utviklingen av Kulturnett Norge. Det kan for eksempel være ønskelig å legge databaser som alt blir brukt i forskningssammenheng til rette for en mer allmenn bruk i Kulturnett Norge. Det er videre ønskelig at komiteens arbeid både retter seg mot et internasjonalt, nordisk og nasjonalt publikum, enten det gjelder barn og unge i skoleverket, studenter, undervisningspersonale og andre formidlere, forskere eller «kulturturister». D o k u m e n ta s j o n o g t i l r e t t e l e g g i n g f o r f o r s k n i n g Komiteen skal legge til rette for forskning. Komiteen skal ikke gripe inn i forskningsarbeidet eller i den rollen Norges forskningsråd har, men være en støttespiller for utvikling av tiltak som faglige ressurspersoner mener det kan være behov for. Det er kommet signaler under de to konferansene om at det kan være ønskelig å styrke den teatervitenskapelige delen av Ibsen-forskningen. Komiteen skal gjennom kontakt med miljøene vurdere mulige virkemidler for å oppmuntre denne type forskning. En kommentert utgave av Ibsens verk er under planlegging. Det er videre satt i gang prosjekter med å lage en fullstendig bibliografi og en database over oppføringer av Ibsens teaterstykker. I samarbeid med relevante forskningsmiljøer kan komiteen komme med forslag til overordnede tiltak som kan være med på å gjøre Norge til et knutepunkt for Ibsen-forskningen. P r a k t i s k g j e n n o m f ø r i n g Komiteen skal komme med konkrete forslag til hvordan målene skissert over kan gjennomføres. Komiteen skal i løpet av våren 1998 fremme et forslag til de første prosjektene, og samtidig gi en kostnadsoversikt for det videre arbeidet. I løpet av 1998 skal komiteen utarbeide en detaljert tidsplan med forslag til hvilke aktiviteter som skal inngå i satsingen. Satsingen skal munne ut i en markering av at det er hundre år siden Henrik Ibsens død i Komiteen skal ikke selv ha ansvar for den praktiske gjennomføringen av prosjektene, men skal komme med forslag om ansvarlig for hvert prosjekt. Komiteen kan gjøre bruk av fagpersoner der det er naturlig, og forslå referansegrupper til hjelp i arbeidet. Komiteen skal ha et sekretariat til rådighet.

14

15 ibsenåret på Korte fakta og tall som oppsummerer Ibsenåret Jeg har læst på tryk og satsen er sand «ingen blir profet i eget land» Peer Gynt, 4. akt

16 Ibsenfestivalen på Nationaltheatret ble den største noen gang, med 90% belegg. Pr o g r am 5683 av registrerte arrangement dreide seg om scenekunst, 2530 om andre kunstformer, faglige arrangement og tiltak. Totalt registrert 8213 Ibsen-arrangementer i 2006, hvorav 2747 i Norge. Utgaveprosjektet Henrik Ibsens skrifter lanserte sine første bind. Byene der Henrik Ibsen bodde, Skien, Grimstad, Bergen og Oslo, ble definert som nasjonale kjerneområder. 83 land deltok aktivt i Ibsen-markeringen Det samme ble Nord-Fron (Gålå) på grunn av sin mangeårige Peer Gynt-satsing. Bred nasjonal og internasjonal oppslutning. Henrik Ibsen var verdens mest spilte dramatiker i Nasjonale medier, i særlig grad radiokanalen NRK P2 ga mange selvstendige og verdifulle bidrag til Ibsenårets program. mediedekning Ibsenåret 2006 fikk stor oppmerksomhet i media, og omtalen var overveiende fordelaktig. Stor medieoppmerksomhet også i utlandet Peer Gynt i Giza mediedekning ble formidlet via Peer Gynt i Giza ble dekket i nyhetssendinger og en rekke radio- og fjernsynsprogrammer i Egypt, tyske ARD og ZDF, franske Canal+ og ARTE. EBU og EuroNews til flere europeiske land. Også store nyhetsbyråer som Reuters, AP, AFP og spanske EPA dekket begivenheten. Norge og norsk kultur har aldri vært så synlig i egyptiske medier. Peer Gynt i Giza ble sendt direkte på egyptisk fjernsyn og senere sendt to ganger i reprise. Ibsen.net registrerte 14,5 millioner treff og 1 million unike brukere fra 123 land i 2006.

17 økonomi & organisasjon Ibsenmuseene i Oslo, Skien og Grimstad ble alle oppgradert. Nyskapende og utradisjonelle Ibsenmarkeringer innen teater, film, dans, nysirkus, musikk og billedkunst. Prosjektmidlene Ibsen-komiteen fikk til fordeling ble i hovedsak gitt til nasjonale tiltak. Statlig initiert og grunnfinansiert ved årlige bevilgninger over statsbudsjettet. Ibsen 2006 var selv ansvarlig produsent for to signalarrangementer, ved åpning og avslutning av markeringsåret. Utenriksdepartementet påtok seg hovedansvaret for den internasjonale satsingen. Ibsen-formidling til barn og ungdom ble prioritert. Den totale budsjettrammen ble tilnærmet fordoblet ved sponsorinntekter og støtte fra private fond og stiftelser. Lang planleggingstid, 10 år. Egen administrasjon ble gradvis bygd opp fra Utenriksdepartementet bevilget i tillegg i størrelsesorden 18 millioner i prosjektstøtte utenfor Norge oppslag ble registrert basert på overvåkning av trykte medier i 4 måneder og internett hele året. Regnskapet for 2006 viser en omsetning i overkant av 54 millioner: Eksterne arrangører sto selv ansvarlig for finansieringen av sine spesifikke Ibsen-arrangement. (tall oppgitt i millioner) Disse tallene kommer ikke frem i Ibsenårets regnskaper, utover det som Ibsenåret tildelte i prosjektstøtte. DnBNOR ble kåret, av Impresa e Cultura, til beste kultursponsor i Europa for sitt samarbeid med Ibsenåret. Administrasjon: Info/markedsføring: 6 2,5 (lønn belastet administrasjon) Signalarrangementer: 19 Ekstern prosjektstøtte: 25 Ikke disponert reserve: 1,5 Ibsen 2006 ble kåret til Årets sponsorobjekt 2006.

18 Ja, tænke det; ønske det; ville det med;... Peer Gynt, 3. akt

19 veien frem

20 veien frem Tenke det Med bakgrunn i presentert mandat ble Nasjonalkomiteen for Ibsen-satsingen opprettet i oktober 1997 med følgende sammensetning: Lars Roar Langslet (leder) Statsstipendiat Ellen Horn 1 Teatersjef, Nationaltheatret Erik Rudeng 2 Museumsdirektør, Norsk Folkemuseum H e lg e Rø n n i n g Professor, Universitetet i Oslo Ingunn Hiorth 3 Ibsen-koordinator, Skien Per Norstrøm 4 Fylkeskultursjef i Aust-Agder Vararepresentanter: Gerd Stahl, sjefsdramaturg, Nationaltheatret Terje Mærli, teaterinstruktør Astrid Sæther, førsteamanuensis, Senter for Ibsen-studier. Sekretariatet for Nasjonalkomiteen ble lagt til Nasjonalbiblioteket med Elisabeth S. Christensen som komiteens sekretær. Ibsenkomiteen hadde sitt første møte i november Det ble raskt utviklet et sett kriterier for utdeling av prosjektstøtte dette er gjengitt under punktet Økonomi. Til tross for knappe midler til prosjektstøtte kunne likevel en lang rekke tiltak på denne måten bli gjennomført. En kartlegging av nasjonale Ibsen-aktiviteter og -institusjoner i Norge ble også raskt satt i gang og ble sluttført i begynnelsen av Utredningen var et nyttig arbeidsredskap ved vurderinger av samordning og nye satsinger. SLUTTrapport 18 1 Pause i da hun var kulturminister. Gerd Stahl møtte fast i denne perioden. Ellen Horn har vært teatersjef ved Riksteatret de siste to årene av virketiden. 2 Trådte ut i 2004 da han ble direktør i Institusjonen Fritt Ord. 3 Kultursjef Runar Kristiansen erstattet Hiorth fra 2000, mens rådmann Knut A. Wille ble Skiens representant fra Oppnevnt februar 1998.

21 I løpet av 1998 ble det opprettet fem underutvalg: Ibsen-forskning/ny utgave av Henrik Ibsens verk Vigdis Ystad (leder) Universitetet i Oslo Astrid Sæther Senter for Ibsen-studier Bjørn Hemmer Høgskolen i Agder Utvalget fungerte som komiteens rådgivningsinstans i spørsmål om Ibsen-forskning og som kontaktledd til utgivelsesprosjektet Henrik Ibsens skrifter. Film og TV Jan Erik Holst (leder) Det norske filminstituttet Ingeborg Moræus Hanssen Oslo Kinematografer Nils Heyerdahl NRK Tom Remlov Norsk Film Utvalget holdt seg oppdatert om planer for Ibsenfilmatiseringer i inn- og utland og søkte å påvirke rette instanser for å skaffe midler til produksjon av Ibsen-filmer. Utvalget foreslo i 2002 å utlyse en manuskonkurranse for Ibsen-filmer. Ibsen og nye medier Helge Rønning (leder)universitetet i Oslo Gunnar Liestøl Universitetet i Oslo Thor Walter Kristensen Gan Forlag AS Bendik Rugaas Nasjonalbiblioteket Underutvalget var initiativtaker og fremste premissleverandør for oppbygging av Ibsen.net. For øvrig arbeidet Nasjonalkomiteen i denne perioden med følgende saker: Tilbakeføring av Ibsens møbler til Ibsens leilighet i Arbinsgate i Oslo Flere av Ibsens møbler befant seg i Villa Ibsen i Tyrol. Eier hadde ingen tilknytning til Norge eller Ibsen. Komiteen tok i 2000 et initiativ overfor Kulturdepartementet med sikte på å få møblene tilbakeført til Oslo. Den danske skuespiller Joen Bille, oldebarn av Ibsen, og Lars Roar Langslet reiste ned med fullmakt fra departementet. Det ble inngått avtale om kjøp av Ibsens møbler, mens det ble gitt garanti for at den norske stat har fortrinnsrett den dag det blir aktuelt å selge Ibsens malerier. Møblene ble tilbakeført i Møbler fra leiligheten i Arbinsgate befant seg også både i Grimstad og Skien. Ibsen-didaktikk / formidling til barn og ungdom Ingunn Hiorth (leder) Ibsenkoordinator, Skien Tove Ilsaas Universitetet i Oslo Dagrunn Skjelbred Høgskolen i Vestfold Morten Borgersen Teater Ibsen Underutvalget var blant annet pådriver og støttespiller for etableringen av StøpeSkien som ble en realitet i 2000, utvikling av et digitalt læremiddelprogram om Ibsen og utviklingen av et TIU-program om Henrik Ibsens liv og verk (TIU - teater-i-undervisningen). Museer Erik Rudeng(leder) Norsk Folkemuseum Vibeke Mohr Telemark fylkesmuseum Rolf Erik Nilsen Ibsenhuset og Grimstad bymuseum Utvalget var komiteens kontaktledd til de tre Ibsen-museene. Komiteen engasjerte seg i arbeidet med å få disse tilbake til Oslo. Ibsen-videotek Komiteen begynte allerede i 1998 forarbeidet til å få opprettet et Ibsen-videotek med målsettingen å skulle bli et omfattende og mest mulig komplett arkiv av norsk og utenlandsk audiovisuelt Ibsen-materiale. Dette ville sikre at viktig dokumentasjon ble bevart spesielt fra utlandet. Et slikt mediatek ville få stor betydning for Ibsen-forskningen og bli en verdifull ressurs for teater- og filmkunstnere. Senter for Ibsen-studier hadde allerede samlet inn noe AV-materiale og overtok i slutten av 1999 den praktiske delen av dette prosjektet. 19 SLUTTrapport sett utenfra vien videre sett innenfra ibsen i verden ibsenåret veien frem PÅ bakgrunn innledninger

22 Strategiplan og markeringer i 2006 Arbeidet med en strategiplan startet i Den skulle presisere hovedtiltak i Ibsen-markeringene som år for år ville bli mer konkretisert og supplert med nye prosjekter. Det ble presisert at Ibsenåret 2006 skulle begynne og avsluttes med to helt spesielle markeringer. Erfaringer fra studiereiser i utlandet hadde vist at omfattende prosjekter i forbindelse med dikterjubileer krever mangeårig planlegging. Komiteen besluttet i 2001 at det i 2002 skulle opprettes et sekretariat som skulle arbeide videre med 2006-prosjekter og utarbeide samlet budsjett for all virksomhet i Dette sekretariatet, Ibsen 2006, startet med ansettelsen av Steinar Hansson i Etter hvert ble staben utvidet, og Ibsen 2006 ble fra årsskiftet 2005/2006 administrasjonen i Ibsenåret AS. Ibsen.net Forslag om utvikling av websider for komiteen forelå allerede i 1998 og ble raskt en prioritert oppgave. Jens-Morten Hanssen ble ansatt som webredaktør og et redaksjonsråd ble utnevnt. Ibsen.net ble offisielt åpnet i januar Studiereiser Et sentralt punkt i komiteens mandat var å legge planer for den internasjonale profilering av Ibsen. Komiteen ønsket også innspill til markeringene nasjonalt. Det ble derfor lagt en plan for studiereiser for å sette seg inn i andre lands satsing på sine sentrale diktere og markering av jubileer, for å knytte nyttige kontakter og for å stimulere til markeringer av Ibsenåret 2006 også utenfor Norge. Kontakten med norske utenriksstasjoner i forbindelse med reisene ga positiv effekt for stasjonens videre arbeid med de skapende Ibsen-miljøene og kontaktene. 1998: England: Shakespeare 1999: Tyskland: blant annet Goethe-jubileet 2000: Italia: universitetsmiljøer for nordistikk/seminar, Ibsens fotspor i Roma og kontakt med skuespillere/regissører med interesse for Ibsen 2001: Danmark: blant annet Kierkegaardsenteret i København og sekretariatet som planla H.C. Andersen-jubileet i 2005 i Odense. 2002: Sverige: blant annet Strindbergmuseet, Kungl. biblioteket og Dramaten. Seminar om Ibsen-forskningens og nordistikkens status i Sverige. 2003: USA: New York. Den 10. internasjonale Ibsen-konferansen med nyttig kontakt med Den internasjonale Ibsenkomiteen, The Ibsen Society of America, The American-Scandinavian Foundation m.fl. 2004: Russland: St. Petersburg og Moskva. Møter med representanter for akademia, bibliotek, teater og museer. I 2005 var planleggingen kommet så langt at komiteen ikke fant det formålstjenlig å foreta noen studiereise. I perioden engasjerte komiteen seg også i en rekke andre saker, blant annet: Sikre den internasjonale Ibsenfestivalen ved Nationaltheatret fast statlig støtte Arbeide for at prosjektet Henrik Ibsens skrifter sikres fullfinansiering. Opprette en ordning med øremerkede midler fra Kulturdepartementet til nye oversettelser av Ibsen. Slike oversettelser er avhengig av støtteordninger. Inspirere de tre Ibsen-museene til tettere og bedre samarbeid. Anmode Kulturdepartementet om å følge opp forslagene i Nettverksplan for Ibsen-museene, særlig mht bevilgninger i årene fremover slik at museene kunne bli i stand til å utvikle seg videre og opparbeide en bedre standard. Kontakt med Utenriksdepartementet om ideer og opplegg rundt jubileene i 2005 og Komiteen nedla et stort arbeid for at Norge skulle delta som gjesteland ved bokmessen i Frankfurt i Dette ville gi anledning til å profilere Norge på mange måter og være et springbrett for markeringene i Det viste seg imidlertid umulig å få gjennomført dette prosjektet. Våren 2000 produserte komiteen en informasjonsbrosjyre på norsk og engelsk om Ibsen-satsingen fram mot Denne ble distribuert i stort opplag til relevante Ibsenmiljøer i inn- og utland.. I denne perioden ble det bevilget en samlet støtte på kr. 2,2 millioner til i alt 47 prosjekter 20 SLUTTrapport

23 veien frem Ønske det Med bakgrunn i komiteens og underutvalgenes arbeid ble satsingsområdene ytterligere definert og konkretisert disse årene, noe som gjenspeiles i revidert strategiplan fra Ibsen.net ble offisielt åpnet av kulturminister Valgerd Svarstad Haugland 15. januar Som en del av Ibsen.net hadde man i 2001 satt i gang et omfattende arbeid med en repertoardatabase en katalog over Ibsenoppsetninger fra 1850 til i dag tilgjengelig som søkbar database på norsk og engelsk. I 2002 ble denne katalogen slått sammen med prosjekt «Ibsen-videotek» til ett prosjekt med webredaktøren som prosjektleder får fokus De fem underutvalgene ble avviklet pr. 1. mai 2003 da de i all hovedsak hadde oppfylt sine mandater. Aktiviteten i underutvalget for Ibsen-didaktikk/ formidling til barn og ungdom var imidlertid så høy at komitéleder i brev til statsråd Kristin Clemet anbefalte en videreføring av arbeidet i regi av Utdanningsog forskningsdepartementet/ Læringssenteret. Komiteen besluttet at den heretter ville konsentrere arbeidet om selve planleggingen av Ibsenåret 2006 og at eventuelle nye utvalg/ komiteer burde underordnes dette prosjektets behov. Komiteen engasjerte høsten 2002 Steinar Hansson som direktør for Ibsenåret i 60% stilling. Hansson fikk kontorhold sammen med veien frem Ville det Ibsen-stedene Samhandlingsmodellen ble konkretisert og videreutviklet tidlig i denne fasen. Skien, Grimstad, Bergen og Oslo alle byer der Ibsen har bodd var viktige aktører og samarbeidspartnere. For å sikre tilstrekkelig bredde og kvalitet i 2006-markeringene, ble disse byene oppfordret til å nedsette lokale Ibsen-komiteer for å koordinere og spisse satsingen. Det samme gjaldt Nord-Fron kommune som har stått for en markant Peer Gyntsatsing gjennom mange år. Alle disse aktørene ble anmodet om å utvikle ulik programprofil og å spre programtyngdepunktene gjennom året. Logo og helhetlig visuell profil for Ibsenåret ble lansert i mars 2004 i forbindelse med en stor og vellykket «Avsparkkonferanse» som ble avholdt i Oslo. Nærmere 200 deltakere fra hele landet deltok i konferansen. Ibsen.net på Senter for Ibsen-studier. Hansson ble sykmeldt september 2003 og hans medarbeider Randi Thorsen ble engasjert som vikar. Ibsenårets administrasjon prioriterte i denne perioden arbeidet med et langtidsbudsjett fram mot 2006, dette i forståelse med Kultur- og kirkedepartementet. En strategi for videre organisering av arbeidet både ved utvikling av sekretariatet og et tilstrekkelig antall utvalg og komiteer - ble utviklet. Planen ble bygd opp rundt prinsipper om fleksibilitet, samordning, ressursutnyttelse og utvikling av bredt eierskap til prosjektet. Det ble dessuten nedlagt mye arbeid for å sikre utvidelse av arealene til Ibsen-museet i Oslo. Behovet for utadrettet kommunikasjon meldte seg for alvor. Finn Graff utarbeidet en Ibsen-tegning til bruk for komiteen. Denne ble videre bearbeidet og designet som logo av Mike Mills og godkjent juni Det ble i denne perioden bevilget en samlet støtte på kr. 1.3 mill til i alt 28 prosjekter. Minnemynt Det ble søkt Norges bank om produksjon av en minnemynt i anledning markeringsåret. Banken besluttet at det i stedet for minnemynt skulle produseres en 20 kroners sirkulasjonsmynt i et opplag på 1 million med lansering januar Norges Bank ga billedhugger Nina Sundbye i oppdrag å utforme mynten. 21 SLUTTrapport sett utenfra vien videre sett innenfra ibsen i verden ibsenåret veien frem PÅ bakgrunn innledninger

24 sett utenfra vien videre sett innenfra ibsen i verden ibsenåret veien frem PÅ bakgrunn innledninger Ibsenhus Den langsiktige strategien med å sikre en fremtidig overtakelse av hele Arbinsgate 1 for å etablere en Ibsen-reaktor der både Ibsenforskning og formidling kunne samles, var en annen prioritert strategi som man dessverre måtte oppgi. Ambisjonen om et fremtidig Ibsenhus eller Ibsenakademi ble imidlertid nedfelt i Innstilling S. nr. 155 ( ) fra Stortingets kulturkomité. A d m i n i s t r a s j o n e n Planleggingen led noe under Steinar Hanssons lange sykefravær. Etter hans bortgang august 2004 ble Bentein Baardson engasjert som direktør/ kunstnerisk leder. Baardsons kontrakt innebar at han i tillegg skulle være regissør for de to ønskede signalarrangementene, ved åpning og avrunding av året, under forutsetning av at det var mulig å finansiere disse med eksterne midler. Randi Thorsen gikk samtidig over i 100% stilling som daglig/ administrativ leder. Sekretariatet flyttet fra Senter for Ibsen-studier til Nationaltheatret i august 2004 og hadde kontorhold her ut året. Fra årsskiftet 2004/2005 ble sekretariatet og prosjekt Ibsen.net samlokalisert i Arbins gate 1. Arbeidet med å heve ambisjonsnivået ble intensivert og tydeliggjort, og planene om å ramme Ibsenåret inn med to store, egenproduserte arrangement ble konkretisert. Finansieringen av disse arrangementene og andre definerte prosjekter, som for eksempel Ibsenmuseet i Oslo, fikk høy prioritert. De økonomiske rammene tillot ikke flere ansettelser av nødvendig personale før sent på høsten i På det meste besto administrasjonen av 7 personer (årsverk) inklusive Ibsen.net og repertoardatabasen. Til sammenlikning hadde Mozart-årets administrasjon i Østerrike 27 ansatte. Belastningen ble stor på alle involverte og oppfølgingen av alle samarbeidspartnerne kunne ikke alltid bli like god som ønsket. Ibsen 2006 (administrasjonen) besto fra 2005 av: Bentein Baardson direktør 100% engasjement Randi Thorsen daglig leder 100% Nora Ibsen produsent 100% fra Kari Stokke Brandtzæg prosjektkoordinator 100% fra Silje Riise Næss kommunikasjonssjef 100% fra Jens- Morten Hanssen webredaktør Ibsen.net 100% Liv Sundby repertoardatabasen 100% Ny st yringsmodell Som et direkte resultat av de betydelige sponsorinntektene man klarte å skaffe, ble det nødvendig å opprette en selvstendig juridisk enhet som skulle være ansvarlig for gjennomføringen av Ibsenåret. Etter langvarige drøftinger besluttet departementet at det skulle etableres et aksjeselskap, Ibsenåret AS, som ble heleid av Norsk Folkemuseum. Et uavhengig konsulentfirma, Terramar, foretok en grundig gjennomgang av Ibsenårets organisasjon og økonomi i forkant av selskapsetableringen. Eksisterende avtaler og sekretariatet Ibsen 2006 ble overført til Ibsenåret AS fra årsskiftet 2005/2006, mens Nasjonalkomiteen for Ibsen-satsingen fortsatte som faglig, rådgivende organ direkte underlagt departementet. Følgende styre ble oppnevnt: 22 SLUTTrapport Ol av Aaraas (leder) direktør Norsk Folkemuseum Gunnar Hagen (nestleder) advokat Marianne Andreassen direktør Senter for statlig økonomistyring Elin Erichsen produksjonssjef Norsk Filmfond Ola Mestad jurist professor Universitetet i Oslo Det ble i denne perioden bevilget en samlet støtte på kr. 4.6 millioner til i alt 31 prosjekter.

høye mål. Økede midler til den kunstneriske virksomheten gir oss mulighetene.

høye mål. Økede midler til den kunstneriske virksomheten gir oss mulighetene. 30 H E N I E O N S T A D K U N S T S E N T E R SVEIN AASER FOTO:STIG B. FIKSDAL DnB NOR SPONSOR FOR HENIE ONSTAD KUNSTSENTER KARIN HELLANDSJØ Samarbeidsavtalen DnB NOR har inngått med Henie Onstad kunstsenter

Detaljer

Steigen kommune OSS Oppvekstsenter - Steigenskolen / Steigenbarnehagen. Plan for Den Kulturelle Skolesekken. Steigen kommune

Steigen kommune OSS Oppvekstsenter - Steigenskolen / Steigenbarnehagen. Plan for Den Kulturelle Skolesekken. Steigen kommune Plan for Den Kulturelle Skolesekken Steigen kommune Oppvekst, 8283 Leinesfjord tlf: 75 77 88 08 1 INNLEDNING Hva er den Kulturelle Skolesekken? Den kulturelle skolesekken er en nasjonal satsing som har

Detaljer

henrik ibsen skien norway strategier 2015-2024

henrik ibsen skien norway strategier 2015-2024 Henrik Ibsen 1828: født 20.mars i Skien sentrum (Stockmansgården) 1835: familien Ibsen flytter til Venstøp 1843: familien flytter til Snipetorp 1843: Henrik drar fra Skien til Grimstad 1849: gir ut sitt

Detaljer

Forslag til vedtak: Årsmøtet vedtar årsplan for Norske kirkeakademier for 2014.

Forslag til vedtak: Årsmøtet vedtar årsplan for Norske kirkeakademier for 2014. NKA 6/14 Årsplan 2014 Saksdokument: Forslag til årsplan 2014 Forslag til vedtak: t vedtar årsplan for Norske kirkeakademier for 2014. NKA 6/14 Årsplan for Norske kirkeakademier (NKA) 2014 Årsplanen peker

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR AGDER TEATER 2006 2009

STRATEGIPLAN FOR AGDER TEATER 2006 2009 STRATEGIPLAN FOR AGDER TEATER 2006 2009 Ansatte ved Agder Teater 2006 2 HOVEDOPPGAVEN Agder Teater AS ble etablert i 1991 med det formål å produsere profesjonell scenekunst på høyest mulig kunstnerisk

Detaljer

MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014

MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014 MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014 Den norske Grunnloven av 17. mai 1814 har dannet selve fundamentet for utviklingen av folkestyret i Norge. Den har vist seg å være mer levedyktig enn andre konstitusjoner

Detaljer

Årsplan for Norske kirkeakademier (NKA) 2015

Årsplan for Norske kirkeakademier (NKA) 2015 Årsplan for Norske kirkeakademier (NKA) 2015 1. Innledning Årsplanen peker ut bevegelsens prioriteringer og satsinger, med utgangspunkt i strategiplanen. Årsplanen legger særlig føringer for styret og

Detaljer

Bjørnsonmarkering. 15 mai 2010. FOLKEFEST & TRANSIT - en evaluering

Bjørnsonmarkering. 15 mai 2010. FOLKEFEST & TRANSIT - en evaluering Bjørnsonmarkering 15 mai 2010 FOLKEFEST & TRANSIT - en evaluering Oppdrag Oppdraget om å produsere den nasjonale markering på Lillehammer og Aulestad den 15. februar kom som et resultat av at Bentein Baardson

Detaljer

DEMOKRATIJUBILEENE I ROGALAND 2013 OG 2014 - RAPPORT

DEMOKRATIJUBILEENE I ROGALAND 2013 OG 2014 - RAPPORT Saksutredning: DEMOKRATIJUBILEENE I ROGALAND 2013 OG 2014 - RAPPORT Trykte vedlegg: Sluttrapport fra fylkeskomiteen om demokratijubileene 2013 2014 i Rogaland Utrykte vedlegg: Ingen 1. Bakgrunn I 2013

Detaljer

Søknad om tilskudd til frivillig aktivitet Skjema for basisopplysninger

Søknad om tilskudd til frivillig aktivitet Skjema for basisopplysninger Søknad om tilskudd til frivillig aktivitet Skjema for basisopplysninger Skjemaet skal utgjøre side 1 i søknaden. Lag helst én fil av skjema, søknad og eventuelle vedlegg. Det forutsettes at man ved innsendelse

Detaljer

NKA 6/15 Strategi for Norske kirkeakademier 2015-2018 Saksdokument: Forslag til strategiplan 2015-2018

NKA 6/15 Strategi for Norske kirkeakademier 2015-2018 Saksdokument: Forslag til strategiplan 2015-2018 NKA 6/15 Strategi for Norske kirkeakademier 2015-2018 Saksdokument: Forslag til strategiplan 2015-2018 Forslag til vedtak: t vedtar strategiplan for Norske kirkeakademier2015-2018. NKA 6/15 a Strategi

Detaljer

Mitt navn er Petter Petter Dass Jeg står og ruver på min egen plass. Petter Dass. Petter Dass` plass. YO!

Mitt navn er Petter Petter Dass Jeg står og ruver på min egen plass. Petter Dass. Petter Dass` plass. YO! «UNG SCENE HELGELAND» OG «UNG YTRING HELGELAND» SØKNAD OM PROSJEKTSTØTTE PETTER DASS-DAGENE 2016 16.-19. juni 2016 «Du skal ikke ha andre guder enn meg» Om ytringsfrihet, vår tids tabuer og en stemme for

Detaljer

RETNINGSLINJER OG KRITERIER FOR STØTTE

RETNINGSLINJER OG KRITERIER FOR STØTTE BARENTSKULT RETNINGSLINJER OG KRITERIER FOR STØTTE INNHOLD BARENTSSAMARBEIDET 3 BARENTSKULT - BAKGRUNN 3 FINANSIERINGSKILDER FOR BARENTSKULT 4 HOVEDMÅLSETTING 4 MÅLGRUPPE 4 HVEM KAN SØKE? 4 SATSINGSOMRÅDER

Detaljer

Komité for integreringstiltak kvinner i forskning

Komité for integreringstiltak kvinner i forskning Komité for integreringstiltak kvinner i forskning Presentasjon for Representantskapsmøte i Universitets- og høgskolerådet 27.-28.mai 2008 i Harstad v/gerd Bjørhovde, leder Kif-komitéen og seniorrådgiver

Detaljer

Kulturbygda i Hallingdal

Kulturbygda i Hallingdal Kulturbygda i Hallingdal - Det politiske ansvaret ligger i å legge til rette for at samfunnet vårt har rom for ulike kulturuttrykk uten å sette ett foran et annet, men gi gode livsvilkår for alle. Ola

Detaljer

Riksrevisjonens utvidede kontroll av scenekunstselskapene NTOs kommentarer

Riksrevisjonens utvidede kontroll av scenekunstselskapene NTOs kommentarer 17. november 2015 Riksrevisjonens utvidede kontroll av scenekunstselskapene NTOs kommentarer Riksrevisjonen har gjennomført en utvidet kontroll av de seks scenekunstselskapene hvor staten er eier eller

Detaljer

Uttalelse til arbeid med revidering av kulturplan for Halden kommune.

Uttalelse til arbeid med revidering av kulturplan for Halden kommune. Til Halden kommune Enhet for kultur Halden, den 13.desember 2012 Uttalelse til arbeid med revidering av kulturplan for Halden kommune. Halden Kulturråd ble i møte 27.03.12 med Espen Sørås, Halden kommune,

Detaljer

Innspill fra Arbeidsgiverforeningen Spekter til Kulturutredningen 2014

Innspill fra Arbeidsgiverforeningen Spekter til Kulturutredningen 2014 Innspill fra Arbeidsgiverforeningen Spekter til Kulturutredningen 2014 Arbeidsgiverforeningen Spekter vil med dette gi innspill til Kulturpolitisk utredningsutvalg ( Kulturutredningen 2014 ), jfr. invitasjon

Detaljer

Internasjonalt kompetansebehov i næringslivet i Bergensregionen og på Vestlandet

Internasjonalt kompetansebehov i næringslivet i Bergensregionen og på Vestlandet Internasjonalt kompetansebehov i næringslivet i Bergensregionen og på Vestlandet Solveig Holm Leder prosjektutvikling og internasjonalisering BERGEN NÆRINGSRÅD 3000 medlemmer Representerer over 100.0000

Detaljer

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. STRATEGIPLAN 2012 2016 er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. Strategiplan 1 I 2016 er kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, utdanning og formidling

Detaljer

Sluttrapport TRETTE MENN. Prosjektnr: 2004/3/0146 Søkerorganisasjon: Landsforeningen for hjerte- og lungesyke. Prosjektleder: Eva Dahr

Sluttrapport TRETTE MENN. Prosjektnr: 2004/3/0146 Søkerorganisasjon: Landsforeningen for hjerte- og lungesyke. Prosjektleder: Eva Dahr Sluttrapport TRETTE MENN Prosjektnr: 2004/3/0146 Søkerorganisasjon: Landsforeningen for hjerte- og lungesyke Prosjektleder: Eva Dahr e-mail: evadahr@online.no 1 Forord: Trette Menn er en kortfilm på ca.

Detaljer

Mangfoldsåret 2008 markeringsår for kulturelt mangfold. Foto: Det flerspråklige bibliotek/ Deichmanske bibliotek

Mangfoldsåret 2008 markeringsår for kulturelt mangfold. Foto: Det flerspråklige bibliotek/ Deichmanske bibliotek Mangfoldsåret 2008 markeringsår for kulturelt mangfold - Foto: Det flerspråklige bibliotek/ Deichmanske bibliotek Kulturen antar forskjellige former gjennom tid og rom. Dette mangfoldet kommer til uttrykk

Detaljer

Sangkort - norsk med tegnstøtte

Sangkort - norsk med tegnstøtte Sangkort - norsk med tegnstøtte Sluttrapport Prosjektnummer: 2007/3/0014 Hørselshemmedes landsforbund Signe Torp Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra Helse og Rehabilitering Forord..3 Sammendrag..4

Detaljer

PLAN FOR LURØY-SEKKEN

PLAN FOR LURØY-SEKKEN PLAN FOR LURØY-SEKKEN Den kulturelle skolesekken i Lurøy 2012-2016 Der hav og himmel møtes, flyter tankene fritt Vedtatt i sak 29/12 Tilsyns- og rettighetsstyre 04.06.2012 1 1 Innholdsfortegnelse 2 2 Innledning

Detaljer

STIFTELSEN FRILUFTSTEATERET BRONSEBUKKENE - SØKNAD OM TILLEGGSBEVILGNING

STIFTELSEN FRILUFTSTEATERET BRONSEBUKKENE - SØKNAD OM TILLEGGSBEVILGNING Arkivsaksnr.: 13/1424-2 Arkivnr.: 223 C30 Saksbehandler: Rådgiver politikk og samfunn, Anne Grønvold STIFTELSEN FRILUFTSTEATERET BRONSEBUKKENE - SØKNAD OM TILLEGGSBEVILGNING Hjemmel: Rådmannens innstilling:

Detaljer

HELGE REISTAD: OVERSIKT OVER KUNSTNERISK FOU-VIRKSOMHET/ NYSKAPENDE DRAMATIKK 1971-1997

HELGE REISTAD: OVERSIKT OVER KUNSTNERISK FOU-VIRKSOMHET/ NYSKAPENDE DRAMATIKK 1971-1997 HELGE REISTAD: OVERSIKT OVER KUNSTNERISK FOU-VIRKSOMHET/ NYSKAPENDE DRAMATIKK 1971-1997 REGI I TEATERGRUPPEN MUSIDRA 1971-1988 OG KLOMADU TEATER 1982-1998: 1971 Helge Reistad stiftet Teatergruppen Musidra

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR DRAMATIKKENS HUS 2013-2015

STRATEGIPLAN FOR DRAMATIKKENS HUS 2013-2015 STRATEGIPLAN FOR DRAMATIKKENS HUS 2013-2015 INNHOLD: 1. Kort om virksomheten --------------------- s. 2 Formål --------------------- s. 2 Samfunnsoppdrag --------------------- s. 2 Visjon ---------------------

Detaljer

Kreativt Europa. EUs kulturprogram. Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt. Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene

Kreativt Europa. EUs kulturprogram. Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt. Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene Kreativt Europa EUs kulturprogram Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene Kreativt Europa Hva skiller et EU prosjekt fra et nasjonalt

Detaljer

Innspill til humaniorameldingen Pilotprosjekt Peer Gynt i skole og barnehage

Innspill til humaniorameldingen Pilotprosjekt Peer Gynt i skole og barnehage ! Innspill til humaniorameldingen Pilotprosjekt Peer Gynt i skole og barnehage Peer Gynt as er i gang med et prosjekt der vi skal utvikle verktøy som vil gjøre det lettere for lærere å undervise Henrik

Detaljer

DET KONGELIGE KULTURDEPARTEMENT 13/571- Den kulturelle skolesekken: Fordeling av spillemidler for skoleåret 2013-2014

DET KONGELIGE KULTURDEPARTEMENT 13/571- Den kulturelle skolesekken: Fordeling av spillemidler for skoleåret 2013-2014 DET KONGELIGE KULTURDEPARTEMENT Sør-Trøndelagfylkeskommune Postboks2350Sluppen 7004TRONDHEIM Deres ref. Vår ref. 13/571- Dato 17.06.2013 Den kulturelle skolesekken: Fordeling av spillemidler for skoleåret

Detaljer

Hvordan formidle Ibsen til barn og unge? IbsenKonferansen 2006 Skien 22. 23. mars

Hvordan formidle Ibsen til barn og unge? IbsenKonferansen 2006 Skien 22. 23. mars Hvordan formidle Ibsen til barn og unge? IbsenKonferansen 2006 Skien 22. 23. mars Innsjekking/kaffe 09.30 Visuell kultur og moderne dannelse Ida Brændholt, Louisiana Kunstmuseum: Ida Brændholdt er undervisningsansvar

Detaljer

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin Til styremøte, arbeidsdokument pr 14.06.2011 STRATEGISK PLAN 0. VERDIER Strategisk plan 2011-15 bygger på vår Kultur og merkeplattform som ble etablert høsten 2009. Vår virksomhetside og våre verdier er

Detaljer

Årsberetning 2012. Bergen, 29. mars 2013

Årsberetning 2012. Bergen, 29. mars 2013 Årsberetning 2012 Bergen, 29. mars 2013 AVGARDEs formål og målsetting Foreningen AVGARDE som ble stiftet høsten 2006 har som sitt formål å opprettholde en kontinuerlig arena for ny musikk i Bergen og omegn.

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Kreativt Europa. EUs kulturprogram. Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt. Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene

Kreativt Europa. EUs kulturprogram. Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt. Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene Kreativt Europa EUs kulturprogram Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene Kreativt Europa Hva skiller et EU prosjekt fra et nasjonalt

Detaljer

LM-sak 10-11 Retningslinjer for internasjonal solidaritet

LM-sak 10-11 Retningslinjer for internasjonal solidaritet LM-sak 10-11 Innledning Internasjonal solidaritetsarbeid ble foreslått som et innsatsområde på Samfunnsviternes landsmøte 2001. Siden da har internasjonal solidaritet vært et eget område innenfor foreningens

Detaljer

Informasjon til lærere. No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud

Informasjon til lærere. No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud Informasjon til lærere No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG Åpne og gratis tilbud No more bad girls? Trinn: Videregående trinn Tidspunkt: 20.08. - 03.10.10 Varighet: En skole time

Detaljer

Kreativt Europa. EUs kulturprogram. Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt. Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene

Kreativt Europa. EUs kulturprogram. Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt. Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene Kreativt Europa EUs kulturprogram Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene Kreativt Europa Hva skiller et EU prosjekt fra et nasjonalt

Detaljer

bodø KOMMUNE Innspill - Kulturutredningen 2014 fra Bodø kommune MOTTATT OZJUL2013 Det kongelige Kulturdepartementet PB 8030 0030 OSLO

bodø KOMMUNE Innspill - Kulturutredningen 2014 fra Bodø kommune MOTTATT OZJUL2013 Det kongelige Kulturdepartementet PB 8030 0030 OSLO bodø KOMMUNE Kulturkontoret Det kongelige Kulturdepartementet PB 8030 0030 OSLO MOTTATT OZJUL2013 Dato: 01.07.2013 Saksbehandler: Per Grøtterud Telefon direkte: 75 55 60 93 Deres ref.: Løpenr 46070/2013

Detaljer

Prosjektrapport fra Informasjonsprosjektet i prosjekt bostedsløse i Helse- og velferdsetaten, Oslo kommune.

Prosjektrapport fra Informasjonsprosjektet i prosjekt bostedsløse i Helse- og velferdsetaten, Oslo kommune. 1 Sammendrag Bakgrunn Informasjonsprosjektet knyttet til Prosjekt bostedsløse startet i oktober 2002 og avsluttet 31.12.2004. Formålet med Informasjonsprosjektet var å ha et overordnet ansvar i Oslo for

Detaljer

Risørs satsing på design og moderne arkitektur

Risørs satsing på design og moderne arkitektur Risørs satsing på design og moderne arkitektur Jeg vil benytte anledningen til å takke Vest Agder Fylkeskommune for at de valgte Risør som vertskommune for Trebiennalen 2008. Jeg er av den oppfatning at

Detaljer

BEMANNING. Daglig leder 50% Arr. Ansvarlig, Musikkfest Trondheim 40% Styreleder, aktiv i prosjektarbeid

BEMANNING. Daglig leder 50% Arr. Ansvarlig, Musikkfest Trondheim 40% Styreleder, aktiv i prosjektarbeid TKN HVA OG HVEM? 1. En paraply for et bredt fritidskulturliv, med en langsiktig samarbeidsavtale med Trondheim kommune 2. Høringsorgan for alle nye tiltak og strukturer som berører kulturen i kommunen

Detaljer

Stikkord for innlegge på seminar: Styrer og administrasjon under det nye konsolideringsregimet. Landforbundet Norsk Form, Stiftelsen Norsk Form, KORO

Stikkord for innlegge på seminar: Styrer og administrasjon under det nye konsolideringsregimet. Landforbundet Norsk Form, Stiftelsen Norsk Form, KORO Stikkord for innlegge på seminar: Styrer og administrasjon under det nye konsolideringsregimet Min bakgrunn Siviløkonom Næringslivsleder, kunstindustri, et begrep som har gått ut, PP og David-Andersen

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

Åpning av nettbase over alle de illegale avisene i Norge under krigsårene 1940-1945.

Åpning av nettbase over alle de illegale avisene i Norge under krigsårene 1940-1945. Åpning av nettbase over alle de illegale avisene i Norge under krigsårene 1940-1945. Stein Ugelvik Larsen Leder Nordiki - Bergen 9.04.2010 På vegne av Nordiki vil jeg ønske dere velkommen til denne viktige

Detaljer

Kulturrådets arbeid med immateriell kultur

Kulturrådets arbeid med immateriell kultur Kulturrådets arbeid med immateriell kultur Finnmarksarkivenes fagsamling Kirkenes, 20. mai 2014 seniorrådgiver Haakon Vinje, Kulturrådet haakon.vinje@kulturrad.no UNESCOs konvensjon av 17. oktober 2003

Detaljer

Styre- og utvalgsarbeid sekretærens oppgaver og rolle

Styre- og utvalgsarbeid sekretærens oppgaver og rolle Styre- og utvalgsarbeid sekretærens oppgaver og rolle Kari Tove Elvbakken Administrasjonsseminar 27.09.11 Universitetets styrer og utvalg Universitetsstyret Fakultetsstyrene Styret ved Bergen museum Universitetsbibliotekets

Detaljer

Stiftelsen for en Kritisk og Undersøkende Presse Handlingsplan 2015-2017

Stiftelsen for en Kritisk og Undersøkende Presse Handlingsplan 2015-2017 Stiftelsen for en Kritisk og Undersøkende Presse Handlingsplan 2015-2017 Til behandling på SKUPs årsmøte 20. mars 2015 Visjon og målsetting Stiftelsens formål er å inspirere til undersøkende journalistikk.

Detaljer

UKM skal være Norges viktigste visningsarena for unge talenter

UKM skal være Norges viktigste visningsarena for unge talenter Bakgrunn UKM har siden starten i 1985 vokst enormt, og bygget opp en landsomfattende virksomhet. Hvert år deltar ca 25 000 ungdommer på 380 lokalmønstringer. Et bredt spekter av kulturuttrykk har en arena

Detaljer

DEN NORDNORSKE KULTURAVTALEN

DEN NORDNORSKE KULTURAVTALEN DEN NORDNORSKE KULTURAVTALEN 2014 2017 Vedtatt i fylkestinget i Finnmark 9. oktober 2013, sak 21/13 1 Innledning Nordland, Troms og Finnmark fylkeskommuner har samarbeidet om felles satsing innen kultur

Detaljer

HUSET ET MALEPROSJEKT MED Yngve Henriksen og 5.klassene ved

HUSET ET MALEPROSJEKT MED Yngve Henriksen og 5.klassene ved HUSET ET MALEPROSJEKT MED Yngve Henriksen og 5.klassene ved Svolvær skole Nov./des. 2001 i regi av Vågan biblioteks prosjekt: Biblioteket som kunstformidler, Nordnorsk Kunstnersentrum og Svolvær barne-

Detaljer

Byer i Midt-Norge Kultursamarbeid

Byer i Midt-Norge Kultursamarbeid Byer i Midt-Norge Kultursamarbeid Rapport og forslag til samarbeidsavtale for kultur pr. juni 2005 1. Utgangspunkt Utgangspunktet for dette arbeidet er samarbeidsavtalen av 18.08.2004. mellom 9 byer i

Detaljer

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til.

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til. Fra: Fakultet for samfunnsvitenskap Til: Styringsgruppen for strategiplan UiA Dato: 08.06.2016 Sak nr.: Arkiv nr.: 16/00274 Kopi til: HØRINGSNOTAT Strategi for UiA 2016-2020 Fakultetsstyret ved fakultet

Detaljer

Høringsuttalelse fra Norsk teater- og orkesterforening til rapporten En kunnskapsbasert kulturpolitikk

Høringsuttalelse fra Norsk teater- og orkesterforening til rapporten En kunnskapsbasert kulturpolitikk Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep 0030 Oslo Deres ref.: 10/4772 Vår ref.: 12/65/KUD/ST Dato: 15. november 2012 Høringsuttalelse fra Norsk teater- og orkesterforening til rapporten En kunnskapsbasert

Detaljer

Tematikk og prioriteringer

Tematikk og prioriteringer Strategi 2011-2014 Tematikk og prioriteringer FNs arbeid for fred og sikkerhet, menneskerettigheter og utvikling er FN-sambandets satsningsområder. I den neste fireårsperioden vil FN-sambandet prioritere:

Detaljer

Kunstnerisk virksomhet

Kunstnerisk virksomhet Visjon Trondheim Symfoniorkester (TSO) skal utvikle en tydelig og særegen profil og være en moderne orkesterinstitusjon. TSO skal produsere og presentere orkestermusikk og musikkteater innenfor et bredt

Detaljer

Høgskolen i Telemark Styret

Høgskolen i Telemark Styret Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: 21.06.2007 Saksnummer: Saksbehandler: Journalnummer: Åshild R. Kise 2006/388 Innstilling fra utredningsgruppe til å utrede spørsmål om satsing på Henrik Ibsen Saken

Detaljer

Verdier og mål for Barnehage

Verdier og mål for Barnehage Verdier og mål for Barnehage Forord Hensikten med dette dokumentet er å fortelle våre brukere, medarbeidere og samarbeidspartnere hva SiB Barnehage ser som viktige mål og holdninger i møtet med barn og

Detaljer

norsk KulturforuMs landskonferanse 2009 nasjonal KulturpolitiKK lokale utfordringer 24.-25. september Hotel Terminus, Bergen

norsk KulturforuMs landskonferanse 2009 nasjonal KulturpolitiKK lokale utfordringer 24.-25. september Hotel Terminus, Bergen norsk KulturforuMs landskonferanse 2009 nasjonal KulturpolitiKK lokale utfordringer 24.-25. september Hotel Terminus, Bergen velkommen til landskonferansen 2009 i Bergen Norsk kulturforum ønsker kulturpolitikere,

Detaljer

Tilskuddsordninger musikk

Tilskuddsordninger musikk Tilskuddsordninger musikk Byrådsavdeling for kultur, næring, idrett og kirke, seksjon for kunst og kultur Tine Rude, rådgiver tine.rude@bergen.kommune.no 22. januar 2013 Støtteordninger profesjonell virksomhet

Detaljer

Salt-stæmma. Salt-stæmma

Salt-stæmma. Salt-stæmma Salt-stæmma prosjektbeskrivelse Salt-stæmma Salten Kultursamarbeid Idé Produsere en forestilling i musikalform som skal knyttes til barn og unges Saltenidentitet i forbindelse med åpningen av STORMEN

Detaljer

Ungdomsundervisningen

Ungdomsundervisningen Ungdomsundervisningen Et prosjekt i regi av Sosialhumanistene ved Universitetet i Oslo Prosjektplan/-beskrivelse pr 1. mai 2005 HOVEDFORMÅL Hovedformålet med prosjektet er å utvikle et livssynsnøytralt

Detaljer

STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND

STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND Vedtatt på styremøte 24. mai 2013 1. INNLEDNING... 3 2. MÅLSETTINGER... 3 3. SATSINGSOMRÅDER... 4 4. PRIORITERING AV MIDLER... 5 5. TILDELINGSKRITERIER...

Detaljer

SLUTTRAPPORT. for prosjektet. "Min bolig - mitt hjem"

SLUTTRAPPORT. for prosjektet. Min bolig - mitt hjem SLUTTRAPPORT for prosjektet "Min bolig - mitt hjem" Gode eksempler på ulike boformer for mennesker med utviklingshemning Y urw;rgstwmrr,ede Forord Målet med denne rapporten er å presentere gjennomføringen

Detaljer

SLUTTRAPPORT. AksjeNorge-dagen 2007. Prosjektnummer 178932. (0) Resultatsammendrag. Side 1

SLUTTRAPPORT. AksjeNorge-dagen 2007. Prosjektnummer 178932. (0) Resultatsammendrag. Side 1 SLUTTRAPPORT AksjeNorge-dagen 2007 Prosjektnummer 178932 (0) Resultatsammendrag AksjeNorge-dagen er stiftelsen AksjeNorges landsdekkende, årlige seminarer om aksjer, fond og aksjemarked. Det er arenaen

Detaljer

Bokmerke Norden (Ref #971e8461)

Bokmerke Norden (Ref #971e8461) Bokmerke Norden (Ref #971e8461) Søknadssum: 50 000 Varighet: Ettårig Kategori: Innsatsområder Biblioteket som møteplass Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Sølvberget KF, Stavanger bibliotek og

Detaljer

Kunstfagenes situasjon i utdanningssystemet. Nina Malterud, rektor KHiB UHR 27. mai 2009

Kunstfagenes situasjon i utdanningssystemet. Nina Malterud, rektor KHiB UHR 27. mai 2009 Kunstfagenes situasjon i utdanningssystemet Nina Malterud, rektor KHiB UHR 27. mai 2009 Hvilke fag og institusjoner Kunstutdanningenes særtrekk Utfordringer for kunstnerisk utviklingsarbeid Stipendprogrammet

Detaljer

Mål og måloppnåelse, målgruppe, evt. antall deltakere.

Mål og måloppnåelse, målgruppe, evt. antall deltakere. FAGRAPPORT Fagrapporten skal inneholde følgende punkter: Mål og måloppnåelse, målgruppe, evt. antall deltakere. Samarbeid beskrivelse av tverrsektorielt og tverretatlig samarbeid. Videreføring beskrivelse

Detaljer

Rogaland fylkeskommune Postboks 130 4001 STAVANGER

Rogaland fylkeskommune Postboks 130 4001 STAVANGER Rogaland fylkeskommune Postboks 130 4001 STAVANGER Deres ref Vår ref Dato 15/2556-19.06.2015 Den kulturelle skolesekken fordeling av spillemidler for skoleåret 2015 2016 Ved kongelig resolusjon av 24.

Detaljer

Prosjektet/tiltaket må involvere profesjonelle kunstnere og/eller fagpersoner.

Prosjektet/tiltaket må involvere profesjonelle kunstnere og/eller fagpersoner. Retningslinjer for tilskuddsordningen for tverrfaglige tiltak Del 1 Retningslinjer for søknad 1 Om ordningen / formål for ordningen Ordningen for Tverrfaglige tiltak har som formål å fange opp tiltak og

Detaljer

NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne Møte i november 5. 2012 God Jul og Godt Nyttår

NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne Møte i november 5. 2012 God Jul og Godt Nyttår NASJONALT LEDERNETTVERK FOR BARNEHABILITERING VOKSENHABILITERING ARBEIDSUTVALGENE NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne Møte i november 5. 2012 God Jul og Godt Nyttår 1 Nordisk konferanse Avdeling for habilitering

Detaljer

LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD

LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD 1 2 LM-SAK 5/15 LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 Saksutredning Vi som arbeider med barn, unge og voksne under

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR KULTUR 2012-2016 Prioritert tiltaksliste

KOMMUNEDELPLAN FOR KULTUR 2012-2016 Prioritert tiltaksliste KOMMUNEDELPLAN FOR KULTUR 2012-2016 Prioritert tiltaksliste Kortsiktige tiltak (2012-2013) 2.1.2 Det legges til rette for et bredt spekter av tilbud rettet mot barn og unge Videreutvikling av gode bibliotektjenester

Detaljer

Modell for samarbeid mellom arbeidslivet i periferien og studenter ved UiT Norges Arktiske Universitet

Modell for samarbeid mellom arbeidslivet i periferien og studenter ved UiT Norges Arktiske Universitet Alle foto: KASAVI Modell for samarbeid mellom arbeidslivet i periferien og studenter ved UiT Norges Arktiske Universitet Et pilotprosjekt i regi av Profilgruppa og Senter for karriere og arbeidsliv (UiT)

Detaljer

Saksframlegg. 3) Formannskapet vedtar følgende disponering av Kulturfondet mars 2007:

Saksframlegg. 3) Formannskapet vedtar følgende disponering av Kulturfondet mars 2007: Saksframlegg Kulturfondet 2007- Søknader til vurdering mars 2007 Arkivsaksnr.: 04/1686 Forslag til vedtak: 1) Formannskapet tar rådmannens saksframlegg vedrørende kommunal egenandel til Jämt/trøndersk

Detaljer

Opplevelse - experience, adventure. 1. Begivenhet el. hendelse man har vært med på 2. Personlig fortolkning

Opplevelse - experience, adventure. 1. Begivenhet el. hendelse man har vært med på 2. Personlig fortolkning Opplevelse - experience, adventure 1. Begivenhet el. hendelse man har vært med på 2. Personlig fortolkning Opplevelsesøkonomi Landbrukssamfunnet via industrisamfunnet til service- og kunnskapssamfunnet.

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing Et oppdrag fra i samarbeid med MARUT MARINTEK 1 Bakgrunn Maritim21 er valgt som begrep for en En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing.

Detaljer

Årsberetning 2009 Epilepsiforeningen i Hedmark

Årsberetning 2009 Epilepsiforeningen i Hedmark Hedmark Årsberetning 2009 Hedmark Styret har bestått av følgende personer: : Nestleder: Sekretær og nettansvarlig: Kasserer: Styremedlem: Varamedlem: Valgkomite: Revisor: Anne Glorvigen Hanstad Mari Morønning

Detaljer

Internasjonalt fagråd. Tid: 27. desember 2012 kl. 09.00 12.00 Sted: UiA, Campus Grimstad REFERAT Diskusjon av mandat, sammensetning med mer.

Internasjonalt fagråd. Tid: 27. desember 2012 kl. 09.00 12.00 Sted: UiA, Campus Grimstad REFERAT Diskusjon av mandat, sammensetning med mer. Internasjonalt fagråd Tid: 27. desember 2012 kl. 09.00 12.00 Sted: UiA, Campus Grimstad REFERAT Diskusjon av mandat, sammensetning med mer. Målet med møtet i dag Enighet om et mandat som blir førende for

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 08.12.2009 124/09 SKIFESTIVALEN BLINK - SØKNAD OM ÅRLIG TILLEGGSBEVILGNING

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 08.12.2009 124/09 SKIFESTIVALEN BLINK - SØKNAD OM ÅRLIG TILLEGGSBEVILGNING SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200907799 : E: 223 C21 : Nina Othilie Høiland Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 08.12.2009 124/09 SKIFESTIVALEN BLINK

Detaljer

Kulturrådet gir tilskudd til kunst og kultur over hele landet. Er pådriver for nye kunst- og kulturprosjekter

Kulturrådet gir tilskudd til kunst og kultur over hele landet. Er pådriver for nye kunst- og kulturprosjekter Kulturrådet Kulturrådet gir tilskudd til kunst og kultur over hele landet Er pådriver for nye kunst- og kulturprosjekter Driver utviklingsarbeid og er rådgiver for staten i kulturspørsmål Underlagt Kulturdepartementet

Detaljer

Til rådmennene i Midt-Buskerud. Vikersund 19/1-2015 SAK: VERTSKAP FOR «KUNST RETT VEST»?

Til rådmennene i Midt-Buskerud. Vikersund 19/1-2015 SAK: VERTSKAP FOR «KUNST RETT VEST»? Til rådmennene i Midt-Buskerud Vikersund 19/1-2015 SAK: VERTSKAP FOR «KUNST RETT VEST»? Notat fra møte torsdag 15/1-2015 Tilstede: Per Aimar Carlsen, Modum kommune Hilde Teksle Gundersen, Sigdal kommune

Detaljer

Kunnskapsparken Helgeland

Kunnskapsparken Helgeland Kunnskapsparken Helgeland Historie og fremtidsvisjoner Forfattere Isabel Halsøy Mojlanen Silje Jakobsen Tonje Strifeldt Kathrine Hauahei Leonore Andreassen Dato 28/10-2013 Forord Intervju som tilnærming

Detaljer

Hva er Rotaract? Vennskap gjennom tjeneste Service above self Rotaract shares

Hva er Rotaract? Vennskap gjennom tjeneste Service above self Rotaract shares Hva er Rotaract? En politisk og religiøs uavhengig forening, for ungdom/unge voksne mellom 18 og 30 år, med ulik studiebakgrunn og yrkeserfaring Rotaracts mottoer: Vennskap gjennom tjeneste Service above

Detaljer

Kommunikasjonsplan Norad SIU 1

Kommunikasjonsplan Norad SIU 1 !""# Kommunikasjonsplan Norad 1 1. Bakgrunn Forhistorie Norad finansierer flere programmer innen området høyere utdanning og forskning som forvaltes av. Disse er NUFU-programmet (Nasjonalt program for

Detaljer

Kultursamarbeidet i Vesterålen noen linjer og strategiske valg Konferanse, Kultursatsing på vesterålsk, Sortland 2. oktober 2009

Kultursamarbeidet i Vesterålen noen linjer og strategiske valg Konferanse, Kultursatsing på vesterålsk, Sortland 2. oktober 2009 Kultursamarbeidet i Vesterålen noen linjer og strategiske valg Konferanse, Kultursatsing på vesterålsk, Sortland 2. oktober 2009 Kultursamarbeidet i Vesterålen Faste tiltak og noen større prosjekter Faste

Detaljer

Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy)

Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy) SAK 22/15 Til: Fra: Follorådet Rådmannskollegiet/sekretariatet SAKSFREMLEGG Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy) Forslag til innstilling: 1. Follorådet er

Detaljer

Strategiplan 2016 2020

Strategiplan 2016 2020 9 Fokusområde 7: Organisering og arbeidsmiljø Fokusområdet omfatter organisatoriske og administrative forhold, retningslinjer og rutiner. Forhold som går på samhandling kollegaer/avdelinger, roller og

Detaljer

DE 4 TRINN I PROSESSEN. Analyse Hvordan ønsker vi å fremstå? Visjonen Hva vil vi fortelle og hvorfor? Planlegging Hva skal gjøres og hvordan?

DE 4 TRINN I PROSESSEN. Analyse Hvordan ønsker vi å fremstå? Visjonen Hva vil vi fortelle og hvorfor? Planlegging Hva skal gjøres og hvordan? Vi profilerer vårt lokalsamfunn når vi forteller andre at vi har et godt bosted. Det kan resultere i at vi kan tiltrekke oss nye innbyggere, eller gjøre flere oppmerksomme på f.eks. områdets fine natur

Detaljer

Komité for integreringstiltak Kvinner i forskning

Komité for integreringstiltak Kvinner i forskning Komité for integreringstiltak Kvinner i forskning Referat fra møte fredag 30.oktober 2009 Sted: Høgskolen i Østfold, Fredrikstad Til stede: Professor Gerd Bjørhovde, UiT (leder) Førsteamanuensis Eva Skærbæk,

Detaljer

MAT OG OPPLEVELSER I FJELLOMRÅDA 01.03.2015 PROSJEKTPLAN

MAT OG OPPLEVELSER I FJELLOMRÅDA 01.03.2015 PROSJEKTPLAN MAT OG OPPLEVELSER I FJELLOMRÅDA 01.03.2015 PROSJEKTPLAN MAT OG OPPLEVELSER I FJELLOMRÅDA P R O S J E K T P L A N 1.0 MÅL OG RAMMER 1.1 BAKGRUNN Fjellregionsamarbeidet fikk 9. mai tilsagn på et prosjekt

Detaljer

Elevbedrift i valgfaget sal og scene

Elevbedrift i valgfaget sal og scene Elevbedrift i valgfaget sal og scene Alle former for kunst skapes og formidles. Ulike uttrykksformer i kunsten er i stadig utvikling og kan sprenge grenser. Samtidig bidrar kunst til å bygge broer mellom

Detaljer

Bibliotekrom i Troms (Ref #1318597454317)

Bibliotekrom i Troms (Ref #1318597454317) Bibliotekrom i Troms (Ref #1318597454317) Søknadssum: 550000 Kategori: Fritt forsøk Varighet: Treårig Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Troms fylkesbibliotek / 974793768 Postboks 6600 9296 Tromsø

Detaljer

I hagen til Miró PROSJEKTTITTEL FORANKRING I RAMMEPLANEN BAKGRUNN FOR PROSJEKTET BARNEHAGENS GENERELLE HOLDNING TIL ARBEID MED KUNST OG KULTUR

I hagen til Miró PROSJEKTTITTEL FORANKRING I RAMMEPLANEN BAKGRUNN FOR PROSJEKTET BARNEHAGENS GENERELLE HOLDNING TIL ARBEID MED KUNST OG KULTUR Utarbeidet av Ruseløkka barnehage, Oslo PROSJEKTTITTEL «I hagen til Miró» FORANKRING I RAMMEPLANEN Barnehagen skal bidra til at barna «utvikler sin evne til å bearbeide og kommunisere sine inntrykk og

Detaljer

Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt

Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt Forankring av det internasjonale arbeidet Visjon og prinsipper Grunnlaget for Utdanningsforbundets arbeid finner vi i formålsparagrafen: Utdanningsforbundet

Detaljer

Froland kommune. Froland bibliotek. Bibliotek i Badedrakt. Sluttrapport 30.12.13

Froland kommune. Froland bibliotek. Bibliotek i Badedrakt. Sluttrapport 30.12.13 Froland kommune Froland bibliotek Bibliotek i Badedrakt Sluttrapport 30.12.13 Innledning Bibliotek i badedrakt var navnet på prosjektet som Froland bibliotek og Frolandia samarbeidet om i 2012 og 2013.

Detaljer

Kulturdepartementet. Høringsnotat. Forslag om å innføre en ny støtteordning for kvalitetsjournalistikk. Høringsfrist 21.

Kulturdepartementet. Høringsnotat. Forslag om å innføre en ny støtteordning for kvalitetsjournalistikk. Høringsfrist 21. Kulturdepartementet Høringsnotat Forslag om å innføre en ny støtteordning for kvalitetsjournalistikk Høringsfrist 21. november 2013 1 Innledning Store strukturelle endringer har preget mediebransjen de

Detaljer

Lyrikk, takk! Folkebibliotekenes samfunnsoppdrag - formidlingsoppgaver og tiltak. Hilde Ljødal

Lyrikk, takk! Folkebibliotekenes samfunnsoppdrag - formidlingsoppgaver og tiltak. Hilde Ljødal Lyrikk, takk! Folkebibliotekenes samfunnsoppdrag - formidlingsoppgaver og tiltak Hilde Ljødal Seniorrådgiver, Sekretariat for bibliotekutvikling Nasjonalbiblioteket sbu@nb.no Trondheim, 14. Aktuelle punkter:

Detaljer