menighetsblad Årgang 60 Vi må le mer i kirken! Hva nå, Randi Tytingvåg? Bydelsprofil Side 10 Ny barneskole midt i bydelen vår Side 7 Side 12

Transkript

1 menighetsblad 1 14 Årgang 60 Vi må le mer i kirken! Side 7 Hva nå, Randi Tytingvåg? Bydelsprofil Side 10 Ny barneskole midt i bydelen vår Side 12 Kampen menighet Åpent fellesskap Levende Kristustro Glad tjeneste Hva skal barna lære? Mange barn blir døpt, men vokser opp uten å kjenne verken Fadervår eller bibelfortellingene. Nå kommer kirka på banen! En storstilt trosopplæringsplan skal realiseres. Også hos oss i Kampen. Se side 4

2 Domprostens påskehilsen NÅ Jesus sier: Jeg lever og dere skal leve. (Johannesevangeliet 14.19) Påske, den himmelske gledesdans, det er påske, det er Herrens påske, roper Ånden, ikke en minnehøytid, men den Guds påske som er Guds virkelighet Nå. Dette skrev Hippolytus som var biskop i Roma på 200-tallet. Påsken 2014 skal jeg kjempe for å holde fast i dette «Nå», presens. Hvem er vi som lever nå? «Hele skaperverket lovpriser Gud, kanskje særlig om våren. Blomsten gjør det ved å være blomst, mennesket ved å være menneske» Domprost Anne Lise Ådnøy Grunnlaget for alt som sies om å leve som kristne er menneskesynet, slik det kommer til uttrykk gjennom skapelse og frelse. Vi er skapt i Guds bilde. Det skapte er så verdifullt i Guds øyne at ingen må gå tapt. Derfor gir Gud gjennom Jesus alt vi trenger for å leve Nå og evig. En setning fra salmedikteren Grundtvig er blitt stående, åpen for feiltolkninger, men likevel: Menneske først, kristen så. Hvis vi mangler syn for at menneskeverdet er forankret i skapelsen, hvis vi hopper over skapelsens evangelium, da vil vår tro og vårt kristenliv mangle feste i det konkrete menneskelivet og troen bli livsfjern. Dette at hvert menneske er skapt i Guds bilde betyr at jo sannere et menneske lever sitt liv, jo klarere vitner det om Gud. Det er helgenens liv som blir husket, ikke mest ordene. Hele mennesket er skapt i Guds bilde, ikke bare en «åndelig» del av oss. Målet med vårt liv er å bli et gjenskinn av Gud etter Sønnens forbilde, Imitatio Christi. Hele skaperverket lovpriser Gud, kanskje særlig om våren. Blomsten gjør det ved å være blomst, mennesket ved å være menneske. Jeg tror på legemets oppstandelse og det evige liv, den himmelske gledesdans, Guds virkelighet Nå. God vår og god påske! Kampen menighetsblad I redaksjonen: Beate Eckhoff Dagestad (redaktør,) Jon Skarpeid, Liv Ingunn Salomonsen Grafisk produksjon: Omega trykk - Stavanger Kontakt: beate.dagestad@stavanger.kommune.no Tlf: Lyst å bidra? Vi tar i mot idéer, stoff eller nye redaksjonsmedlemmer. Frist for innlevering til neste nummer: 4. juni 2 Forsidebildet: Matilde og Tale, 1.klassinger på Dåpsskole denne våren.

3 Fasteaksjonen 2014 Kirkens Nødhjelp er der i katastrofen! Tekst: KN/red Vi har sett det på nyhetene i hele vinter; grusomme bilder fra krigen i Syria. Gjennom fasteaksjonen kan vi være med å hjelpe! Her i leiren er det mange traumatiserte barn, sier Wejdan Jarrah. Tenk å se søsken og foreldre blir drept på bestialsk vis foran øynene dine. Wejdan jobber med psykososial førstehjelp. Det er klart det går inn på meg. Jeg møter så mange skjebner at jeg ofte må jobbe med egne tanker etter lange arbeidsdager og bearbeide for å ruste meg opp til en ny dag i leiren. Wejdan er en av mange i teamet til Kirkens Nødhjelp. I de syriske flyktningleirene jobbes det med å levere rent vann og trygge sanitære forhold. Dette er eksempler på hva organisasjonen kan få til med pengene de får inn. I Kampen går konfirmantene med bøsse siste tirsdag før påske. Kom ikke bøssebærerne til din dør? Du kan støtte likevel! Benytte kontonummer Sende GAVE på sms til 2468 (200 kroner) Ringe givertelefon (200 kroner) Gi så det svir! Tuva Alexandersen og Martine Borgen Søllesvik er to av Kampenkonfirmantene som er med på fasteaksjonen. Wejdan Jarrah i arbeid i flyktningleiren Zataari i Jordan. Foto: KN 3

4 Hva skal barna lære? Tekst Beate E.Dagestad Hele den norske kirke er i gang med et gigantisk opplæringsprosjekt: Trosopplæring til alle døpte fra 0-18 år. Menigheter i hele landet har laget eller er i ferd med å lage, sin lokale trosopplæringsplan. Nå er også vi i Kampen kirke i gang. Før gikk det av seg selv. Vi lærte Fadervår, bibelfortellinger og salmevers. Alle kunne fortellingen om Noa, eller om den barmhjertige samaritan. Alle hadde hørt om Moses og om Bartimeus. Men sånn er det ikke lenger. Skolen har ikke lenger samme ansvar for å videreformidle den kristne tro og lære, og folk flest er ikke så bevandret i Bibelen som de en gang var. Mange nøyer seg med å gå i kirka til jul, og ellers i barnedåp og brylluper når de blir invitert til det. Det er tid for å tenke nytt! Vi vil gi barn og unge en himmel over livet, sier Gudrun Arnestad Salthe, leder i gruppa som utarbeider Kampen sin lokale plan. De startet arbeidet på forsommeren 2013 og har nå funnet tittelen på planen. Vi ønsker å gi videre en ekstra dimensjon og et håp, utdyper hun, at Jesus er der som en trøst og et forbilde i alt det kaotiske en står i til tider. kjenne at kristen tro er relevant i deres liv. Til sammen skal alle døpte få tilbud om 315 timer med trosopplæring fram til de fyller 18 år. De kommer til å få mange invitasjoner til spennende samlinger i årene som kommer, sier Gudrun. Så håper jeg at de voksne synes dette er så viktig at de tar med barna sine til kirken vår. Vi har en verdifull arv å gi videre! 4 Viktig livsbagasje: Mamma Gudrun tar gjerne med Sigrid (2) til kirka. Foto: priv Gjennom sang og aktiviteter, gjennom gudstjenester og måltider, gjennom fortellinger og samtaler, ønsker utvalget at barna og ungdommene i Kampen skal Dette er trosopplæringen i Kampen i dag: 0 år Dåpsamtale og dåp 0-1 år Babysang 4 år 4-årssamling og utdeling av «min kirkebok» 6 år Dåpskole for 1.klassinger 8 år Tårnagenthelg 10 år 5.klassesamling og ut del ing av Det nye testamentet 14 år Konfirmasjon Har du innspill til hva eller hvordan vi skal formidle til barna og unge? Trosutvalget hører gjerne din mening. Epost kampen.menighet@stavanger.kommune.no

5 Rom for undring Tekst og foto: Beate E.Dagetad Det guddommelige er et mysterium. Derfor jobbes det i Kampen med å la barna oppleve Gud like mye som å høre om Gud. Et eksempel er det blå «undringsteppet» som brukes i søndagsskolen. Når barna har hørt en fortelling settes musikk på, og alle ligger på teppet med lukkede øyne og forestille seg scener fra det de har hørt. Noen ganger er det noen som kommer på ting de vil si eller spørre om, andre ganger fortsetter gruppa bare med andre aktiviteter. Jeg liker at vi lager bønnestasjoner der vi kan gjøre noe, vi trenger ikke snakke eller nødvendigvis forstå, sier Claire Gouldthorp. Teologen fra England er diakonimedarbeider i Kampen og har kommet med mange spennende innspill til Minimessene det siste året. Å tenne et lys og sette i lysgloben er noe alle kan. Eller ta fingeren i døpefonten og tegne korsmerket i pannen. Ellers har vi både malt bønner, formet bønner i leire og plantet frø. En konkret handling som mange av barna liker å gjøre er å flytte en stein. Det som er vondt og vanskelig i livet er som en stein, hardt og tungt. Det forstår barna. Det dumme kan du putte inn i steinen, så kan du legge steinen foran korset i kirka, pleier Claire å forklare. Jesus har sagt at han vil bære det vonde for deg. Det trenger ikke stå så mye på bønneblomstene som legges oppi døpefonten. Følgende episode viser hvordan de konkrete handlingene får betydning for barna: Midt i gudstjenesten var det en yngre gutt som var veldig lei seg. Å, jeg glemte å legge en dum tanke i steinen! Claire forsikret ham om at det ikke Aktive bønner: vi gjør noe i stedet for å si noe. Her planter barn og voksne frø på bønnestasjon i Minimessen i februar i år. Vonde erfaringer og tanker ligger i steinene foran korset. gjorde noen ting; Du kan bare gå bort og ta en ny stein nå, og legge den dumme tanken inn i den. Gutten lyste opp og skyndte seg tilbake for å finne en stein. 5

6 6 Klokkerpatruljen Noe helt nytt. Bare i Kampen kirke! Speidere som er med i gudstjenestene med faste oppgaver. Vi vil at barn og unge skal synes igjen i gudstjenestene våre. En måte å gjøre det på er å la de få konkrete oppgaver. Derfor har vi startet opp Klokkerpatruljen i kirken vår, forteller Asbjørn Salthe, selv en gammel speidergutt. Det er de eldste av Vandrer-speiderne i «Førerpatruljen», dvs. de som går på ungdomsskolen, som nå får et ekstra navn. Ca. én søndag i måneden har disse speiderne ansvar for å være klokkere ved søndagens gudstjeneste: de har oppgaver med tekstlesning og i forbindelse med dåp, og de hjelper med å dele ut nattverd. I tillegg har de som klokkere oppgaver før og etter gudstjenesten, for eksempel å gjøre klar dåpsvann og nattverdutstyr, tenne lys på alteret eller telle opp penger etter gudstjenesten. Asbjørn forteller videre at Kampenspeiderne nå får godkjent et eget klokkermerke som kan syes på skjortene! Dette kommer til å gå inn i Norges KFUK/ KFUM-speidere sitt speiderprogram, og vi skal ikke se bort fra at også speidere andre steder i landet kommer til å etablere klokkerpatruljer slik som vi har gjort. Magnus Akre Thorup fra Kampenspeiderne, en av de første fra Klokkerpatruljen som er i aksjon sammen med prest Asbjørn Salthe. Kampen barnehage på besøk på Hyggetreff Bli som barn! Jesus sa det selv (Matteus 18, 34). Og vi spør: Hva er det med barna som vi voksne kan lære av? Voksne stiller fort spørsmål ved ting, vi tar ikke så uforbeholdent i mot som barn kan, sier Margaret Berland i Søndagskolekonsulent i Rogaland. Søndagskolen Norge bruker blant annet finske Helstens teori om barneegenskaper i sin formidling. Barneegenskaper Disse egenskapene er nysgjerrighet, tillit, avhengighet, sannferdighet, grunnleggende tilfredshet med det livet byr på av goder. Men også evnen til å klage, legger Margaret til. Livet er jo ofte smertefullt. Mange voksne, kanskje særlig innenfor kristne oppofrende miljø, har tendens til å glatter over, men det er ikke nødvnedigvis riktig. Gud tar i mot hele deg, uansett hva som skjer i livet eller hva du måtte stå i, sier Margaret. Dersom vi har greid å formidle Guds ubetingede kjærlighet i den første fasen av livet, har barna en basis som vi som trosformidlere kan bygge videre på. Barns religiøse utvikling Hun peker på forskningen som er gjort om barns religiøse utvikling. En bør ha fokus på ulike ting i ulike faser. Fra 0-6 år er det Guds uforbeholdne kjærlighet og omsorg. Barna har behov for trygghet. Mellom 6 og 9 år kan vi snakke mer om rett og galt og synd og tilgivelse, mens fra 10 år og oppover kan vi fokusere på det å bli en etterfølger, at Jesus viser vei.

7 Jarle Waldemar: Vi må LE mer i kirka! Tekst: Beate E.Dagetad Mannen bak «Jarle-tv» og «Barnas klubb» er klar på hva som er god formidling til barn. Vi må gjøre det levende, spennende og morsomt, sier han. Barns hverdag er jo preget av lek, derfor må vi også leke mer i kirka og bruke moro og humor i tilnærmingen. Inspirasjon I 10 år har Jarle Waldemar jobbet med trosformidling til barn. Han bruker gjerne trylling, musikk og skuespill. Han holder til i Sandnes, der han er i halv stilling som barne og familiepastor i Klippen menighet, og i tillegg driver han firmaet Waldemar Inspiration As sammen med kona. David og Goliat Når jeg skal formidle en bibelhistorie bruker jeg mye tull og tøys, slik følger barna ekstra nøye med, de vil jo ikke gå glipp av noe. Mot slutten blir det mer alvor, for jeg har alltid et poeng jeg vil ha fram. Jarle bruker historien om David og Goliat som eksempel: David hadde en slynge, men barn i dag vet ikke hva det er. Så jeg sier «sprettert», og så legger jeg til «de er i samme familie, for begge begynner på S», da ler ungene! Mot slutten av samlingen spør jeg «hva var det David brukte for å vinne over Goliat?» «Sprettert», svarer barna selvfølgelig. Men det jeg peker på er at han brukte «det han var flink til». Så utdyper jeg poenget med å si at alle har noe de er flinke til; kanskje kan du synge, kanskje er det å tegne, kanskje er det å spille fotball. Hjemmet Det viktigste stedet der tro formidles er imidlertid ikke i kirka, det er hjemme, sier Jarle. Hva foreldrene sier og gjør er svært viktig for om barna får et nært forhold til troen. Selv sang Jarle nattasangen «Kjære Gud jeg har det godt» da han var liten, og det var det. Nå prøver han og kona og gjøre mer sammen Jarle Waldemar (til venstre) i «Jarle-TV» med sine tre barn (6, 10 og 12 år). For eksempel ber vi sammen, forteller han, på litt nye måter. «Legobønnen» er et eksempel. Da sier først Jarle en setning, så må sønnen bruke et av ordene som Jarle har sagt i sin neste setning. Når det er Jarles tur igjen må han bruke et av ordene sønnen har sagt. De bygger på en måte bønnen sammen. Det fine her er at barna ofte ikke vet hva de skal snakke med Gud om, men med denne metoden kommer de i gang. Men for all del, det er viktig å si at ingen må be hvis de ikke har lyst! Det skal ikke være noe press. Flere tips til hva du kan gjøre som forelder finner du i Jarle Waldemars bok «Tro i hjemmet». Se også nettsiden til Jarle Waldermar eller iko.no om du er på jakt etter materiell eller ideer til hvordan du kan dele, praktisere eller snakke om tro med dine barn. 7

8 KORS OG LIV Tekst: Jon Skarpeid Korset er det viktigste symbolet i kristendommen. Det finnes overalt i kirkerommet og noen ganger er til og med kirkebygningen formet som et kors. Symbolet har sitt opphav i kirkens største høytid; påsken. Korset blir et kristent symbol Korset ble for alvor et kristent symbol under Konstantin den store. Kirken hadde seiret og dødens symbol ble til seierens symbol. Før den tid hadde også de kristne opplevd forfølgelse og korsfestelse, noe som gjorde det mindre aktuelt å benytte det som symbol. Latinsk og gresk kors I norsk tradisjon er latinsk kors det viktigste. Her er den vertikale linjen lengre enn den horisontale. I greske kors er de to linjene like lange. Det mest kjente er kanskje emblemet for Røde Kors. Stifteren var sveitser og fargene ble omvendt av det sveitsiske flagget som er hvitt kors på rød bunn. 8 Latinsk kors på vest-veggen av Kampen Kirke Krusifiks De tradisjonelle krusifiksene kan deles inn i to. Den triumferende Kristus som var vanlig fram til rundt 1200 og den gotiske lidende Kristus som tok over på 1200-tallet. Rent teologisk kan den lidende Kristus referere til langfredag hvor Jesus dør for verdens synder. Den triumferende Kristus viser til påskedag og at Jesus har vunnet over dødens- og syndens makt. Da kristentroen skulle forkynnes for vikingene var det denne Jesus de hadde sans for, ikke den lidende. Fortolkninger Det finnes mange tolkninger av korsformen. Vanlig er å se på den vertikale Triumfkrusifiks, Tyskland ca 1200 linjen som en akse mot Gud og den horisontale som en akse mot medmennesker. En annen tolkning er at den vertikale aksen viser til Jesus som sann Gud og den horisontale til Jesus som sant menneske. Det tomme korset tolkes også som et uttrykk for at Jesus er der lenger, i betydningen at han er både død og oppstanden. En måte å fortolke korset på er å sette det sammen med et annet symbol, monogram, slik som vi

9 Munk malte seg selv på korset Korskirken på Gyland. Foto Arne Augedal. Glassmaleri fra Calefornia. Lammet med kors, blod og nattverdbeger. Viser til Jesu offerdød og nattverden, «Dette er mitt legeme Dette er mitt blod.» har med lammet og korset. «Se der er Guds lam som bærere verdens synd», sa Døperen Johannes. Kors fra de britiske øyer På Vestlandet er det funnet flere steinkors som bare finnes her og på De britiske øyer. Dette og andre forhold viser at kristendommen kom fra vest og før slaget i At Olav Den Hellige skal ha kristnet hele Norge er dessverre en seiglivet forestilling. Andre korssymbol Det finnes mange utforminger av kors, Keltisk kors i Loen. Foto: Frode Inge Helland for eksempel Andreaskorset som er formet som en X. Peterskorset er et latinsk kors som er snudd. Dette henspeiler på apostelen Peter som skal ha blitt korsfestet opp ned. Dette er mye brukt i black-metal og beslektede sjangre, formodentlig som et slags antikristent symbol. Denne typen musikk har sitt opphav i en protestantisk kultur og disse musikerne vet kanskje ikke hva de gjør. Korset er i bruk i katolsk tradisjon, som et uttrykk for ydmykhet Korskirker De største korsene som finnes er på sett og vis kirkebygninger, såkalte korskirker. Her består kirkerommet av to akser som til sammen danner et kors. Aksen nord-sør er ofte kortere enn øst-vest. Det finnes mange korskirker i Norge, både eldre og nyere bygg. Moderne trender I vår moderne tid er ikke kirken lenger en dominerende oppdragsgiver. Malere og andre kunstnere lager ofte verkene sine på eget initiativ, ikke som bestillingsverk. Samtidig er kunstnerne påvirket av sin egen tid. En trend inn på 1900-tallet var at kunstneren plasserte seg på korset, som et misforstått menneske av sine omgivelser og sin samtid. I såkalt frigjøringsteologi har man fremholdt at Jesus er den som overvinner og kan frigjøre fra maktstrukturer av politisk og økonomisk slag. Oppsummerende betraktninger Det finnes neppe noen fullstendig oversikt over forskjellige typer kristne kors. Antallet og variasjonene er et uttrykk for ulike kunstneriske tilnærminger. Noen ganger kan sikkert symbolet være mer uttrykksfullt enn ord. Alle kors og fortolkninger har det til felles at de knytter an til Jesu død og oppstandelse påskemorgen. Røde kors 9

10 10 Har du lagt merke til korset på alteret i Kampen kirke? Det er ikke lett å se alle detaljene fra kirkebenken. Dette er et krusifiks i bronse, som Tormod Wasbø, den gang sokneprest i Kampen, kjøpte fra Østerrike en gang på 80-tallet. En tid senere lagde Tore Thorsen en dyktig sølvsmed som bodde i menigheten, sølvplater som ble lagt på selve korset. Det gir et nydelig gjenskinn når lyset faller på det. BYDELSPROFILEN: Randi Tytingvåg Koser meg med mammaperm! Tekst: Jon Skarpeid Det er ikke så enkelt å ta fri et helt år når du er artist. Men akkurat nå har jazzsangerinnen en pause. Det er det aller viktigste og et stort privilegium. I tillegg har jeg noen konserter og i april skal jeg på en liten Tysklandsturné, sier Randi som bor noen steinkast unna Kampen kirke. Stilen din har endret seg siden de første albumene. Måtte du innom det mer eksperimentelle for å finne et enklere formspråk? Ja, på en måte. Jeg begynte bredt og føler jeg har fått prøvd ut mye. Nå har jeg turt å strippe ned lydbildet og jobber enda mer med kjernen i musikken. Det er viktig å ikke stagnere, men forsøke å beholde åpenhet og nysgjerrighet i arbeidet. Jeg ønsker ikke å være ferdigdefinert, men stadig lære og inspireres, både på tekst- og musikksiden Jeg likte godt Blind Ignorance. En verselinje lyder people don t really talk? Hva er ditt forhold til den? I 2012 mistet vi vårt første barn midtveis i svangerskapet. Vi var i dyp sorg, og jeg kjente behov for å uttrykke meg vedrørende tabuene rundt sorg og død. Etter en stund går livet videre, men som sørgende opplevde vi på en måte å være i utakt med omgivelsene våre. Det er liksom ikke rom for disse vanskelige følelsene. Hvordan blir tekst og melodi til? Noen ganger starter det med tekst og andre ganger med melodilinjer. Det viktige for meg er at de henger sammen. Har jeg skrevet en verselinje får den snart følge av noen toner og så vokser de videre sammen. Jeg skriver aldri ut en hel sangtekst så å sette melodi til den, eller omvendt. Hvilke artister har inspirert deg? Fra jazzhistorien må jeg nevne Cole Porter. Han skrev både tekst og melodi selv, noe jeg merker godt når jeg synger sangene hans. Han er et stort forbilde. Av samtidskunstnere kan jeg nevne Tom Waits og Joni Mitchell. Begge er for meg ekte kunstnere med stor integritet og dybde. I tillegg er de dyktige historiefortellere. Joni Mitchell har også vist at hun mestrer alle format, fra kassegitar til symfoniorkester. Hva er det beste og mest krevende med å være artist? Det beste er å skape og formidle.

11 Det er ekthet som driver meg, både som menneske og artist. Det mest krevende er uforutsigbarheten. Planlegging er vanskelig, hva skjer og til hvilken tid. Noen ganger blir det alt for mye på en gang, også privat, men du må bare gjøre jobben som er lagt. Samtidig elsker jeg det uforutsigbare! Det er som kjent minst to sider av alle ting.. Hva er musikk? For meg er musikk et følelsesspråk. Livsviktig! Musikken når inn i sjelen jeg opplever at den er uten filter. Det er også fascinerende at et slikt spørsmål kan få mange svar. Musikk må få være det den er for den enkelte. Har du et favorittsted i distriktet? Jeg liker godt hele bydelen og stortrives med å bo her! Skulle jeg trekke fram et bestemt sted, må det bli området ved Byhaugkafeen og den fantastiske utsikten derfra. Hva er din favorittsalme? «I dine hender, Fader blid». Både tekst og melodi er helt fantastisk. Den favner de store spørsmålene om liv og død på en helhetlig måte og rører meg dypt. Jeg er veldig glad i salmeskatten. Foto hentet fra BLI FAST GIVER! Send sms med koderord NLM FG + e-postadresse til 2377 eller se nlm.no 11

12 KFskolen ny kristen grunnskole midt i hjertet av Kampen Tekst & foto: Liv Ingunn Salomonsen Skyene ligger tungt over Misjonsmarka på Kampen og man skulle tro at alle skoleelever sitter innendørs med skolearbeid. Men ikke for elevene på KFskolen. Her har de utedag hver onsdag året gjennom, og denne grå og regnfulle dagen er ingen unntak. Dagens destinasjon Byhaugen! Du har kanskje lagt merke til det, et nytt lite bygg midt på Misjonsmarken bak NMS sine lokaler. Her ligger den nyetablerte KFskolen (Kristen friskole). Med oppstart høsten 2013 har de til nå 11 elever fra 1-3 klasse og 4 ansatte, men flere skal det bli! Vi er ikke en protestskole og konkurrent til den offentlige skolen, men vi vil være et alternativ til de som ønsker mer fokus på kristne verdier i skolen, sier rektor Svein Bjarte Sårheim. Mer fokus på kristendom Den største forskjellen på KFskolen og offentlig skole er at de har byttet ut faget RLE (Religion, livssyn og etikk) Anton Barclay, Kristian og Sivert gjør seg klar til uteundervisning med Kristendom, religion og etikk. Gjennom dette faget lærer elevene om alle store religioner, men de har et større fokus på kristendommen, ellers følges Kunnskapsløftet. Vi har et fokus på det faglige, det sosiale og det åndelige. De tre faktorene mener vi gir de beste forutsetningene for elevene. Vi har også noen kjerneverdier som kort fortalt er kvalitet, kreativitet, godhet, sannhet og tilgivelse. Dette er kjerneverdier som vi mener gjenspeiler den kristne tro i hverdagen, forteller Sårheim. Ut og lær! Uteskole er et av våre satsningsområder. Det er ikke turen i seg selv det er fokus på, men mer at elevene skal ha 12 Kristen skole er gøy!

13 skole ute, sier en ivrig rektor. Skolen bruker elementer i naturen og nærområdene til hjelp i undervisningen. Vinkler og symmetri blir funnet i arkitekturen og elevene finner ord og begrep på veien. Ungene står klar i pøsende regn når Menighetsbladet kommer på besøk. Dårlig vær legger ikke demper på lærelysten. Denne onsdagen skal elevene opp til Byhaugen for å lære om Palmesøndag. Ved å bruke ting en finner i naturen skal elevene gjenskape et bilde av Jesus på vei inn i Jerusalem. Bregneblad blir plamegrener og kongler til mennesker. På spørsmål om det er gøy å gå på KFskolen roper ungene ut et rungende «Ja!». God tur! Ønsker du leilighet ved Menighetenes Alderssenter på Tasta? De 64 kvm store leilighetene i Prestveien 12 og 16 er tilrettelagt for eldre og har livsløpstandard. 54 leiligheter er i høyblokk som er bygd i 1976, mens 16 leiligheter er i lavblokk bygd i Hvem kan søke? Følgende fire kriterier er vedtatt for tildeling av leilighetene: 1. Bopel i en av menighetene Tasta, Kampen, Domkirken, Tjensvoll, St. Petri, St. Johannes. (Disse er eiere av aldersenteret) Søkere fra andre menigheter kan også tildeles plass, men har prioritet etter førstnevnte. Betjening og service Aldersboligene har ingen betjening, og leietakere som trenger hjelp får dette fra Stavanger kommunes hjemmebaserte tjenester. Imidlertid har leilighetene vaktmestertjenester som blir ivaretatt fra sykehjemmet. Beboerne i leilighetene kan kjøpe middag fra sykehjemmets kjøkken, og kan delta på ulike arrangementer (konserter, kafe, gudstjenester og andakt, gammeldans mm) på sykehjemmet. I tillegg arrangeres sosiale sammenkomster for beboerne i aldersboligene på frivillig basis. 2. Dokumentert behov for en tilrettelagt leilighet som følge av fysiske, psykiske eller sosiale forhold med videre. 3. Nedre aldersgrense er 60 år (Hovedstyret kan fravike aldersgrensen i spesielle tilfeller) Barna har laget bilde av Jesus som rir inn i Jerusalem. Foto: Astrid Eikrem Frette. Ønsker du å vite mer om KFskolen? Se eller send IMI KFINFO til Husleie Leien er for tiden kr ,- pr. mnd. Et depositum på 6 ganger månedsleie ved innflytting som settes på en sperret konto Søknad om tildeling av leilighet kan sendes til: Menighetenes Alderssenter Prestveien 14, 4025 Stavanger Eventuell spørsmål kan rettes til daglig leder Per Andreassen i telefon

14 NYTT OM NAVN Kåre Steinnes kantor i Kampen kirke siden 1984, går ut i permisjon av helsemessige årsaker. En epoke er over, sier han og legger til at det har vært kjekke år, med både opp og nedturer. Han skryter av orgelet som er solid dansk håndtverk. - Kirkerommet i Kampen er jo et spesielt godt rom for musikk! Kåre humrer litt med tanke på at han selv var med å påvirke at akustikken ble bedre. For mange år siden ble blant annet sivmatten i midtgangen fjernet i klangens tjeneste. Stilling som kantor i Kampen kirke ble lyst ut i mars, og kanskje kan vi neste nummer av menighetsbladet presentere en nykommer. Ina-Helene Idsal en av de frivillige klokkerne i Kampen, ble i mars i valgt inn som medlem i Stavanger bispedømmes Ungdomsråd. Fri og villig Tasta og Boganes Sykehjem ønsker flere frivillige i alle aldre som vil gjøre noe de trives med sammen med våre beboere. Kunne du kanskje gå tur, være en samtalepartner, steke vafler, lese aviser? Å være et lyspunkt og en støtte for andre gir gjensidig glede. Du har garantert noe å bidra med! Velkommen som frivillig, til hyggelig miljø og fellesskap med meningsfulle oppgaver. Kurs for frivillige holdes på Tasta og Boganes sykehjem. Første kurs arrangeres 20. mars 2014 Ta kontakt for en uforpliktende samtale og påmelding! Tasta sykehjem: Anbjørg Kiplesund, tlf: eller e-post: aki@tasta-sykehjem.no Boganes sykehjem: Inger Lise Valskaar, tlf: eller e-post: lise.valskaar@aleris.no 14

15 Prikk til prikk SI DE Fargelegg Fargelegg Jesus og disiplene på vei til Emmaus! Tegn en strek fra 1 til 2 og så videre. Hva skjuler seg her? Le r o. o r t e ll i n g. T k. F år Finn fem feil De to bildene er nesten like. Finner du de fem feilene på bildet til høyre? Tegninger: Faye Simms 15

16 Siden sist Odd Magnus Magnussen sjenker kaffe på søndagene! Har du også lyst å være kirkekaffevert eller vertinne innimellom? Ta kontakt med Ole Hellebust på tlf Tråkk : Tøff speidergjeng på Kvitsøy. De sov ute i regn og vind en kald helg i mars. Mye moro på konfirmanthelgen i vinter. 16 Sånn gjør vi når vi døper babyene! Fem ivrige 1.klassinger har vært med på dåpsskolen i vår. utpå natten flatet de ut i kirkebenkene!

17 Hvert år får de 5. klassinger som vil sitt eget Det nye testamentet i gave fra kirken. Her et knippe av de som var med på samling sist måned: Fv. Erik Magnus Hareide, Sunniva Berge Gloppen, Åsne Håland Laugaland, og Helle Faret Mamma Anizette med Hermine på Babysang. Mrk! Etter påske starter babysangen opp på onsdager igjen. Klokka Nye babyer er hjertelig velkommen! Det skjer i Kampen 0 år Babysang Onsdag kl Info Beate Dagestad Tlf år Søndagsskole Søndag kl 11.0 (minus skolerferier) Info: Beate Dagestad Tlf år Speider Tirsdag kl Info: Aslaug Jansen Tlf Tårnagenter har vært på symboljakt i mørket! 3.klassinger får tilbud om en spennende agenthelg i kirka i februar følg med på brev i postkassen neste januar! «Godt voksen» Åpen kirkestue Onsdag kl Info Marit Prøis Tlf år KK-klubbens påskemoro Fredag 11.april klokka Ta med en venn Se mer på Denne har vi malt! Eira og Una var med å forberede gudstjenesten under Tårnagenthelgen. For alle! Sytreff Lørdag 14.mai kl Ta med symaskin og eget syprosjekt. Info Kristin Espeset tlf

18 MENIGHETSKALENDEREN 6.april 8.juni Sø. i fastetiden Søndag kl Minimesse med nattverd ved Asbjørn Salthe og Kjell Bjarne Svanes.Menighetens årsmøte etter gudstjenesten. Avslutning dåpsskole. Tirsdag Kl Møte i Kampen misjonsforening Palmesøndag Søndag kl Gudstjeneste med dåp v/atle Moe og Virginija Linkeviciene Skjærtorsdag Torsdag Kl Gudstjeneste med nattverd v/asbjørn Salthe og Kjell Bjarne Svanes. Kveldsmat etter gudstjenesten. Langfredag Fredag kl Ikke gudstjeneste i Kampen, se Stokka Lørdag kl Påskelunsj i kirkestuen. Påsken i ord og toner, bevertning Påmelding, se annonse. Påskedag Søndag kl Høytidsgudstjeneste med dåp og nattverd v/asbjørn Salthe og Kjell Bjarne Svanes. 2.Sø.i påsketiden Søndag kl Samtalegudstjeneste med konfirmantene ved Asbjørn Salthe og Kolbein Haga Søndag kl Misjonsfest i Kampen 3.Sø.i påsketiden Søndag kl Sø.i påsketiden Søndag kl Tirsdag kl Sø.i påsketiden Søndag kl Sø.i påsketiden Søndag kl Gudstjeneste med dåp og nattverd nattverd ved Asbjørn Salthe og Kjell Bjarne Svanes. Stavanger Vocalensemble deltar. Søndagssklole Konfirmasjonsgudstjeneste ved Asbjørn Salthe og Kjell Bjarne Svanes. Møte i Kampen misjonsforening Gudstjeneste med dåp ved Bjørn Wang og Kjell Bjarne Svanes. Søndagsskole Gudstjeneste med nattverd, fellesgudstjeneste med Stavanger International Church i Misjonshøgskolens aula. Ikke i Kampen kirke Kristi himmelfartsdag Torsdag kl Ikke gudstjeneste i Kampen. Se Stokka. Søndag før pinse Søndag kl Gudstjeneste med dåp og nattverd ved Atle Moe og Virginija Linkkeviciene Pinsedag Søndag kl Høytidsgudstjeneste med nattverd v/ Asbjørn Salthe Kampen diakoniutvalg inviterer til Påskelunsj I Kampen kirke påskeaften lørdag 19. april klokken PROGRAM: Påsken i ord og toner v/asbjørn Salthe og Lena Wegemo Smørbrød, kaffe & kake Entré kroner 150,- Bindende påmelding til kirken innen onsdag 16.april. Mandag-fredag ring tlf TIL TJENESTE HELE DØGNET Vår erfaring din trygghet Tlf

19 Livets gang Døpte Lykke Sofie Flakk Bekkelaget kirke Henrik Mæland Idsøe Magnus We Klippenberg Breidvik Johan Gryte Eliassen Jonathan Løvik-Sola Evander Ertsland Askvik Anine Ness Meling Aleksander Bakker Kontakt oss i Kampen menighet! Ole Hellebust - daglig leder Tlf: / Epost: ole.hellebust@stavanger.kommune.no Trine Osen Lande - formann menighetsråd Tlf: / Epost: trine.osen.lande@mhs.no Asbjørn Salthe - sogneprest Tlf: / Epost: asbjorn.salthe@stavanger.kommune.no Døde Tordis Gerd Bjergsted Leif Magne Larsen Margot Johannesen Inge Åsen Berit Johanne Jonassen Mona Hansen Thor Johannessen Ingeborg Therese Tvedt-Gundersen Jordan Toscheff Stig Arve Johannesen Astrid Vatland Ingve Ritland Anne Brit Einarsson Lars Tytlandsvig Signy Tordis Kristiansen Harriet Judith Ommundsen Elise Fintland Anny Johanne Tytlandsvik Jan Rein Nising Ivar Schmidt Johannesen - vaktmester/kirketjener Tlf : / Epost: ivar.schmidt.johannessen@stavanger.kommune.no Beate Dagestad - trosopplærer (deltid) Tlf: / Epost: beate.dagestad@stavanger.kommune.no Claire Gouldthorp - diakonimedarbeider (deltid) Tlf: / Epost: claire.marie.gouldthorp@stavanger.kommune.no Kampen kirke Seehusensgt 47, pb 201, 4001 Stavanger. Tlf Epost: kampen.menighet@stavanger.kommune.no Nettside: Kirkeskyss kan bestilles søndag morgen kl ved å ringe tlf

20 Gå i fred! Når dagen er lys, er Gud med deg. Når dagen er mørk, er han også der. Han gir deg en himmelsk berøring. Han elsker deg slik som du er. Gå i fred! Ragnhild Bakke Waale Gave til Kampen Menighet Kampen Menighet Postboks Stavanger