Rapport fra studiereise til Italia/ Napoli

Transkript

1 Rapport fra studiereise til Italia/ Napoli Formål med reisen: Å lære italiensk Å lære det sørlige Italia bedre å kjenne Å komme tettere inn på italienerne Da jeg søkte om reisemidler til denne studiereisen var det med tanke på at som lærer ved Italia og reiseliv ved Grenland Folkehøgskole var det en fordel å kunne litt italiensk. Jeg begynte i denne jobben høsten 2001 og har hatt et fantastisk år, men har på våre turer til Italia sett at italienere er lite flinke i engelsk, og at det er til stor hjelp å kunne litt av deres språk. Det er også viktig i forhold til linja å kunne mest mulig om italienerne og Italia. Reisen Jeg fikk hjelp til å bestille reisen igjennom H. M. Kristiansens Automobilbyrå as (HMK). En av konsulentene i selskapet har gode kontakter i Italia og hjalp meg også til å finne en bra språkskole. Jeg reiste fra Torp - Sandefjord på søndags morgen 3. Juni kl 06.50, mellomlandet i Amsterdam og var i Napoli kl Ved ankomst var ikke kofferten med, og det ble noe styr for å melde den savnet og å få den ettersendt til leiligheten. Den kom ikke til rette før på mandag kveld, og i 30+ er ikke det en spesielt fornøyelig opplevelse. I løpet av oppholdet reiste jeg litt i områdene rundt Napoli. Jeg var på øya Ischia, i Pompeii og ned Amalfikysten. Jeg fikk også oppleve mye av Napoli; museer, parker og bybildet. Jeg reiste fra Napoli 27. Juni kl På nytt hadde jeg mellomlanding i Amsterdam, og ankom Torp Det kom ikke som en bombe at kofferten var savnet, ikke bare min men hos 1/3 del av passasjerene. Fikk den ettersendt et døgn senere. Nå var det ikke et like stort problem som på tur ned, for varme klær hadde jeg jo hjemme.

2 Boforhold Skolen formidlet overnattingsmuligheter i forskjellige former. Jeg hadde valgt et enkeltrom i en leilighet hvor jeg skulle dele kjøkken og bad med andre. Jeg hadde avtalt å møte min vertinne Bianca Romito utenfor leiligheten som lå oppe på høyden Vomero. Jeg fikk et stort luftig rom med veranda. Bianca ble mitt første møte med den vennlige og serviceinnstilte napolitanerne. Etter en omvisning i leiligheten tok hun meg med på en kjøretur rundt i Napoli. Jeg fikk sett de beste severdighetene, og ikke minst utsikten fra de forskjellige utsiktspunktene. Jeg ble senere invitert hjem til henne på en familie/venne middag. Dette ble en av høydepunktene på turen, med fantastisk mat og selskap. Bianca og hennes familie gjorde sitt til at jeg virkelig følte meg velkommen i Napoli. Hennes sønn og hans forlovede, Andrea og Ariella, inviterte meg ut flere kvelder for at jeg skulle få treffe deres venner. Napolitanerne Napoli er kjent for sin Pizza og sin Espresso. En starter dagen med en kaffe (som italienerne kaller espressoen) på sin lokale kaffebar. Den lille koppen ved disken gjør underverker, og smaker himmelsk. Dette er frokosten, kaffe sammen med en søt kakebit, som de fleste italienere inntar stående ved disken før de går på jobb. De jobber normalt fra 9 tiden om morgenen, siesta fra 2 til 4, og tok kvelden i 8 tiden på kvelden, med visse variasjoner. Jeg fant min pizzarestaurant like ved der jeg bodde. L Arte della Pizza har spesialisert seg på å lage pizza med kunstnerisk vri, og det var utrolige verk som ble tryllet frem. Jeg gikk der mest fordi de hadde en fabelaktig velsmakende pizza, og fordi betjeningen var så fantastisk trivelig og hjertelige. Restauranten er eid og drevet av familien Esposito og når en blir tatt i mot som en god venn er det ikke rart en går der nesten dagstøtt. Datteren som jobbet i restauranten av og til hadde fått smaken på norsk sjokolade, så det går snart en pakke ned, fullastet med sjokolade. En av de tingene en fort legger merke til er den godmodige og iherdige ertingen og spøkingen napolitanerne imellom. De har en tone seg i mellom som er fornøyelig, men som nok av og til kan missforstås. De er et temperamentsfull folk som kan ha diskusjoner så høylytt, fektende og iltert at en skulle tro de var uvenner for livet. Men de er utrolig nok like gode venner etterpå. Når de har fått ut dampen smiler de og spøker som om ingen ting har skjedd.

3 En av de tingene som for meg ble veldig stort, var at de er så små! Jeg rager hele 155 cm over bakken, og her var jeg absolutt ikke av de minste. Dette er selvsagt noe nytt for meg, å faktisk ikke må se opp for å få øyekontakt med folk. Italienerne er ikke kjent for å være lange, og de blir kortere jo lengre sør du kommer. Dette ser imidlertid ikke ut til å gi de nevneverdige problem. Jeg har fått mange fantastiske flotte nye venner i Napoli, de er et hjertelig folk som er hjelpsomme, vennlige og spøkefulle. Vær og temperatur Jeg hadde regnet med at det kom til å bli noe varmere en hjemme i Norge, men jeg hadde ikke regnet med rekordvarme. Juni 2002 var den varmeste på 141 år i Napoli, med grader opp i øvre del av 30 tallet. Når en regner inn de 70-80% med fuktighet ligger temperaturen på rundt 45 grader. Det er litt i varmeste laget for en nordboer. Det var for det meste sol, noen dager med skyet vær og bare et par dager med regn. Varmen gjorde sitt til at det var tyngre å studere, det beste var å ligge inne med vifta på full styrke. I denne varmen unngår en sola mest mulig, og da får en bare komme hjem nesten like vinterblek som da en dro. Skolen: Centro Italiano Jeg skulle begynne på skolen mandag 3. juni og være der i tre uker. Første dag gikk med til registrering, testing på hvilket nivå en skulle begynne på og en sightseeing tur rundt i Napoli sentrum. Dette er en internasjonal skole med elever fra hele verden. Her kunne en møte folk fra Australia, Taiwan, Danmark, Norge, England, USA, Frankrike, Japan, Nederland med mer. De to siste var for øvrig veldig godt representert. Skolen har språkkurs på seks forskjellige nivå, fra nybegynner til viderekommende. På første dag går en igjennom forskjellige tester for å bli plassert på riktig nivå. De har også forskjellige korte kurs innen diverse tema, vin, mat, kunst, kultur osv. Hver uke arrangerer de forskjellige turer rundt i byen, filmer eller annet sosialt opplegg. Siden jeg ikke har lært noe på forhånd startet jeg på nybegynnernivå. Vi var en klasse med 6 elever.

4 Kurset gikk fra mandag til fredag, fra til med en 20 min. pause. Vi hadde to forskjellige lærere, en før eg en etter pausen. Begge to var utrolig flinke og vi fikk fra første dag en veldig bra stemning i klassen. En oppdager etter kort tid at italiensk ikke er enkelt å lære. Det ble mye grammatikk, noe som også er nødvendig, og en god del hjemmelekser. Siden italiensk er så forskjellig fra norsk er det mye pugging som skal til for å få det inn, men jeg hadde en fordel med at jeg snakker dialekt. Mange av lydene er de samme, eller tilnærmet min dialekt, og det gjorde kanskje sitt til at jeg fikk ståkarakter for uttalen! Det er som tidligere nevnt noe tyngre å lære når det er en slik varme, selv om skolen hadde vifter og lufting. Etter hvert som jeg vente meg til språket og varmen (litt i alle fall) gikk det bedre. Tre uker er i korteste laget for et slikt opplegg, skolen anbefaler også minimum fire uker. På slutten av kurset så jeg at det begynte å gi form mye av det vi hadde lært, og det var synd å måtte slutte da. Jeg håper jeg kan fortsette med kursing her hjemme, og kanskje få til et kurs til der nede om et år eller to. Det å være i Italia å lære språket gjør en stor forskjell. En hører språket hele tiden, og en må benytte det stadig vekk. Jeg er veldig fornøyd med skolen og opplegget de har, det er både profesjonelt og bra. På min siste dag var det en fotograf tilstede for å ta bilder til bruk hos agenter verden over. Siden jeg og en klassekamerat var ledige ble vi spurt om å være med på reklamen, noe vi selvsagt gjorde. Dette er en skole å anbefale videre. En kan finne all informasjon om skolen på: Napoli Napoli er ikke noe sted å dra til. Napoli er skittent, fattig og farlig. Jeg ble advart på forhånd. Og dro dit, selvsagt. Kan du holde deg hjemme når ordtaket sier se Napoli og dø? Vel, jeg kunne ikke, og selv om det bare dager før jeg dro var oppslag om at noen kvinner innen Napoli-mafiaen hadde drept hverandre var det med forventing og glede jeg dro, og håp om å komme like hel hjem.

5 Napoli er ved første øyekast en slitt, bråkete, skitten og rotete by. Etter hvert som en blir kjent med byen og ikke minst folket er det en by med sjel, varme og et helhjertet folk. Napoli er Italias tredje største by og ligger rundt Golfo di Napoli, eller som vi kaller den, Napoli-bukta. Dette er kanskje en av verdens vakreste bukter. Napoli-bukta er delvis beskyttet av halvøyer og øyer, blant annet Ischia og Capri. Vulkanen Vesuv, Pompeii, Capri og det vakre landskapet har gjort Napoli til en av verdens mest besøkte turistbyer. Byen ble grunnlagt av grekerne ca. 600 før Kristus og ble under romertiden et yndet oppholdssted for keiserne og overklassen. Det var under denne tiden det ble reist en rekke praktfulle byggverk og med stadig skiftende makthavere, har byen fått et bredt arkitektonisk uttrykk. Den gamle bydelen ligger i øst nær havnen, med trange gater som har elendige hygieniske forhold. Øst for byen ligger industriområdene, mens de finere forstadstrøk finnes i nord og vest. Her går den brede gaten Corso Vittorio Emanuele, og fortsetter til Via Salvatore og ender ved Museo Nazionale nord i byen. Derfra fører byens mest trafikkerte, Via Roma, ned til sentrum og ender i Piazza del Plebiscito med renessansepalasset Palazzo Reale. Piazza Dante ligger i via Roma og har en statue ev Dante. Her ligger også endestasjonen til byens nyeste og uten tvil Italias peneste metro. Metroen er den peneste og reneste jeg har sett, og den inneholder mye moderne kunst. Ned mot havnen ligger Castel Nuovo fra 1280-årene med en berømt triumfbue fra renessansen. Nordvest for jernbanestasjonen ligger Castel Capuano fra perioden tallet, samt den vakre Porta Capuana fra slutten av 1400-tallet. Lenger nord finnes interessante katakomber fra den første kristne tid, og på en høyde ligger slottet Capodimonte fra 1738, omgitt av en vakker park hvor det var fantastisk å finne noe skygge og kjørligere luft. Byen har ufattelige 500 kirker, noe som er 100 mer enn hovedstaden Roma. Det skulle med andre ord være nok av severdigheter for de som er historie- og kunstinteressert. Mange av kirkene er i dag ikke brukt som kirke, men er benyttet til ulike formål som lagerhus og til diverse andre formål. Blant de vakreste kirkene vil du finne den flere ganger ombygde San Gennaro fra rundt 1300-tallet, San Domenico Maggiore fra slutten av

6 1200-tallet, den gotiske Santa Chiara fra perioden 1310 til 1328, og renessansekirken Monte Oliveto. Napoli har dessverre en del slumstrøk hvor folk lever under kummelige forhold. Myndighetene har prøvd å utbedret forholdene, men de har fortsatt en lang veg å gå. En kan vel heller ikke komme fra at byen er beryktet for sin kriminalitet, og at turistene bør passe på lommeboka si, for tyveri er et kjent fenomen. I den varmen vi opplevde nå i juni kunne det vært godt å bare dra ned til sjøen for å ta et bad. Dette er dog ikke tilrådelig. Forurensningen er stor, særlig nær byen, så for å få seg en dukkert bør en reise nedover kysten mot Sorrento. Pompeii Pompeii er et ev de mest betydningsfulle vitnesbyrd om den romerske sivilisasjonen. Den ligger der som en utrolig, åpen bok og forteller om kunst, skikker, håndverk og folks dagligliv for så mange år siden. Byen dukker nå frem litt etter litt fra nesten to tusen år i mørke. På et øyeblikk ble den begravd av et tykt lag med aske og lava da vulkanen Vesuv i et katastrofalt utbrudd begravde byen på høsten i 79 e.kr. Fordi byen ble begravd så plutselig kan en i dag ut av denne katastrofen få et utrolig klart bilde på hvordan folk levde og fungerte på den tiden. Denne en gang så praktfull by og romersk sentra ble begravd av aske og biter av lava og dette ble ikke omdannet til en steinhard masse slik det ofte skjer, men bevarte byen fra det øyeblikk den ble begravd. Man begynte utgravingen for omtrent 250 år siden, og selv om det gjenstår mye arbeid er det en utrolig sterk opplevelse å gå gjennom byens gater, se og føle byens stemning. Dette var en utrolig godt organisert og vell fungerende by. De hadde alt, levestandarden var høy, alle hadde egne solide hus, egen hager og vannforsyning. Det florerte med forretninger, verksteder, en rekke gatekjøkken og ikke mindre enn 30 bakerier. Det er ungdomsherberger, bordeller, fantastiske malerier, vell bevarte møbler, gull, sølv, potterier, frukt og grønnsaksutsalg. Det er et så levende bilde av fortiden at en ikke kan annet enn å bli fascinert av det.

7 Gjennom å helle gipsavstøpninger inn i hulrommene som mennesker og dyr har etterlatt seg, kan man få tro kopier av hvordan menneskene så ut og hva de hadde på seg for snart år siden. Disse avtrykkene gir oss et dramatisk bilde av de siste øyeblikkene av byens liv. I de flyktendes kjøkkenhage ligger det avtrykk av 13 mennesker, flere av dem små barn. Disse menneskene jobbet nok i denne kombinerte vin og kjøkkenhagen, og de hadde ingen sjanse. En del mennesker klarte å rømme ned til vannet, men mange ble kvalt av de giftige gassene. Pompeii er en skremmende og fascinerende opplevelse. Den bør sees og oppleves. Ikke for nysgjerrighetens skyld, men for ettertankens skyld. Ischia En mer forfriskende dukkert har jeg ikke opplevd. Etter Napolis varme var det en sann fornøyelse å komme ut til denne vakre greskinspirerte øya. Når du skal dra ut til øyene på kysten av Napoli, er det et par ting en må ha helt på det rene: ha god tid, vit hvor du skal, med hvilken båt, og i hvilken luke du skal kjøpe billetten. Det er mange forskjellige båtselskaper som har avganger fra kaia i Napoli. En må beregne god tid i kø for å kjøpe billett, i alle fall om en prøver seg på en lørdag eller søndag. Her er det utrolig lett å kjøpe feil billett fordi de er rimelig stressa og ikke alle snakker så veldig tydelig og godt engelsk. Spør om hvor båten går fra, og ikke bli alt for overasket av en liten og meget hissig italiener som rusler rundt og hjelper turister. Etter å ha spurt om vegen og mannen hadde skreket, hoiet og klasket seg i hodet med begge hender flere ganger gikk jeg og min norske venninne Pia (fra skolen) stille og forsiktig og stilte oss i den køen han kommanderte oss til. Det var bare det at vi bare minutter før hadde fått beskjed om at dette ikke var den riktige køen Nå ja, vi kom oss omsider på den riktige båten og etter en times båttur var vi fremme på Ischia. Vakkert! Og brennende varmt, å gå de to kilometerne ut til stranden ble en svett opplevelse. Men jeg skal si det var verd det. Fantastisk blåklart vann, avkjølende og forfriskende. Etter å ha tilbrakt mesteparten av dagen i vannet og sola, dro vi tilbake til Napoli. Siden både jeg og Pia blir lett sjøsyke sto vi ute, i den eneste lille åpningen vi kunne finne på den overbygde båten. Jeg tok med kamera for det var mye vakre øyer å ta bilde av. Da vi etter en stund ble

8 snakka til fra styrhuset var jeg sikker på at vi ble kommandert inn, men nei da vi ble bare kommandert opp i styrhuset, for der var det så mye bedre utsikt sa kapteinen og mye bedre plass å ta bilder. En artigere båttur har jeg ikke hatt på lenge. Ikke verst å sittet i kapteinens stol ei hel sjøreise. Det ble mye tull og erting mellom kapteinene på båtene som gikk i mellom øyene. Ikke hver dag det er to blonde jenter som styrer skuta. Vi kom oss tilbake til Napoli uten nevneverdig mavetrøbbel, og med lovnad på å sende kopi av bildene forlot vi båtlivet for denne gang. Amalfi Dette er kyststrekningen mellom Salerno og Sorrento sør for Napoli. Dette regnes som en av de vakreste kyststrekninger i Europa og hele kysten er med på Unescos liste. Først et tips: Har du høydeskrekk kjør veien fra øst mot vest, da kjører du på innsiden hele veien og kan nyte alt du ser, og det er havet Capri langt der ute, forrevne klipper, herlige byer som klorer seg fast til fjellet, appelsin og sitronlunder. Stopp i byen Amalfi, gå inn gjennom byporten, besøk kirken og ta en god lunsj i en av de mange restaurantene og la deg også friste av de små, herlige butikkene. Helt siden Henrik Ibsen (angivelig) skrev et dukkehjem i Amalfi har det vært et yndet sted for kunstnere. Det var mange malere i byen, og jeg må si jeg følte meg fristet til å kjøpe flere av bildene jeg så. Dette er en naturperle av de sjeldne. Regnskap Flyreise 4770,- Nkr Til og fra Sandefjord Torp Porsgrunn: 40 km * 4 (fikk bilen henta på torp, og ble hentet ved tilbakekomst) + 60,- i bommer Parkering 1 dag Torp 65 Språkkurs 350,- euro Overnatting euro Drosjer til og fra flyplass i Napoli 59,4 euro Transport sightseeing 242,5 euro Månedskort på Metro 24,5 euro Mat og drikke pr. dag i snitt; 35 euro * 26 dager = 910 euro Museer 36 euro

9 Pompeii inngang 10 euro Euro tilsammen: 1942,40 * 7,65 = 14859, = 19754,36 (+ 160 km med privat bil) Tanker til slutt Har jeg så oppnådd målsettingene? Jeg ble kjent med en bit av denne delen av Italia, men ser at det er mye nytt jeg kan se på neste gang! Jeg fikk mange venner, jeg fikk oppleve en familie på nært hold, jeg fikk se hvordan noen levde og virket. Italienere er som folk flest; noe er bra og noe ikke. En må bare godta det, og håpe på et en kan bli enda bedre kjent med de etter hvert. Det italienske språket har jeg begynt på å lære, det vil nok ta tid og krefter før jeg kan si: jeg snakker italiensk, men grunnlaget er der. Erfaringene jeg fikk kan kort oppsummeres som svært tifredstillende for egen del. Oppholdet har gitt meg nye impulser på mange slags områder. Ikke minst er det nyttige erfaringer som lærer på linjen Italia og reiseliv ved Grenland Folkehøgskole, og jeg håper at på vår linjetur til Italia i november besøker vi også Napoli. Jeg takker for muligheten til denne turen, ønskes flere opplysninger er det bare å ta kontakt. Vennlig hilsen Ingrid Sofie Mjøen