Tiltak i vassdrag VV10460 Sikring mot Reina ved Hildrem

Transkript

1 Tiltak i vassdrag VV10460 Sikring mot Reina ved Hildrem Detaljplan Plandato: Saksnr.: Revidert: Vassdragsnr.: 139. A0 Kommune: Overhalla NVE Region Midt-Norge Fylke: Nord-Trøndelag Vestre Rosten 81, 7075 TILLER Inngrepsnr.: Tlf.: Faks: Reina sett fra Reinbakken. På platået ligger boliger og nytt areal som skal disponeres til nye boliger. Skråningen står forholdsvis bratt. Yttersvingen foreslås sikret med steinfylling (stiplet strek).

2 Tiltaksnr: Vassdragsnr: 139. A0 Beskrivelse: Sikring mot Reina ved Hildrem Saksbehandler: V. Opdahl Adm.enhet: RM Sign. Ansvarlig: M.johnsen Adm.enhet: RM Sign. Saksnr: Arkiv: Kommune: Fylke: Overhalla Nord-Trøndelag Sammendrag: Aktiv erosjon i nedre del av Reina truer eksisterende bebyggelse og infrastruktur. NVE foreslår å sikre Reinas bredd over en 530 meter lang strekning. I tillegg foreslås 5 stk lave grunnterskler for å hindre fremtidig bunnsenkning fra bru ved Rv17 og til utløp i Namsen. Denne strekningen har store elveslynger og er ca 1,8 km lang. Vassdragets vernestatus: Vassdraget er ikke vernet. Tiltakets hensikt: Tiltaket skal sikre mot glidninger som kan true bebyggelse og infrastruktur. Reina har over tid hatt vesentlig bunnsenkning på denne strekningen. Den foreslåtte 530 meter lange fyllingen mot høymelen vil hindre videre erosjon og redusere faren for glidninger. Fyllingen vil ha en viss stabiliserende effekt. De 5 tersklene vil låse av bunnen og hindre fremtidig bunnsenkning på en ca 1,8 km lang elvestrekning. Tersklene vil også bidra til redusert erosjonen i Reinas store yttersvinger på strekningen Rv17-bru og til utløpet i Namsen. Nøkkeldata Plandato: Revidert: Kostnadsoverslag: Lengde totalt : 1600 Inngrepstype: Sidesikring + bunnsikring Antall parseller: 4 Elveside: Venstre+høyre Sikkerhetsklasse: M2

3 Stedfesting Punkt Sone UTM - Ø UTM - N Kartblad Vassdragsnr. Kommunenr. N 50 Øvre I 139. A Nedre Registrering i databasen, Planer Utfylt dato: Kontrollert dato: Registrert dato: Sign. Sign. Sign.

4 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Beliggenhet Bakgrunnen for planen Grunnlagsdata Generelt om vassdraget og nedbørfeltet Spesielt om planområdet Arealbruksplaner, tiltaksplaner Innhenting av grunnlagsdata og dokumentasjon Geologi og terreng Naturforhold og arealbruk 9 3. Beskrivelse av tiltaket Forberedende arbeider Massetak / steinbrudd Erosjonsvern, teknisk beskrivelse Bunnforsterkning, terskler Avbøtende og biotopjusterende tiltak Avsluttende arbeider Virkninger Hydrauliske og hydrologiske forhold Vannkvalitet Flora, fauna Landskap, kulturminner Friluftsliv, rekreasjon Kostnadsoverslag Gjennomføring Bilder 13 4

5 1. Innledning 1.1. Beliggenhet Reina har utløp i Namsen ca 1 km vest for Ranemsletta som er kommunesentret Overhalla. Videre til Namsens utløp i Namsenfjorden er avstanden ca 20 km. Området kan finnes på kartblad 1723 I, kartserie M711. VV10460 Reina ved Hidrem Reina har sitt utspring i fjellområdene mot nord, Vestervatnet VV10460 Reina ved Hildrem 1.2. Bakgrunnen for planen NVE har mottatt melding om behov for tiltak datert Søker er Overhalla kommune. Reina har aktiv erosjon og kommunen er bekymret for eksisterende bebyggelse og infrastruktur. Det opplyses også at det er planer om framtidig utbygging av boligområder på begge sider av Riksvei 17. NVE har også mottatt melding om behov for tiltak lenger opp i vassdraget, like nedstrøms Svenning bru. Meldingen er kommet fra Hans O. Ranum datert , (NVE saksnr ). NVEs vurdering er at denne erosjonen har liten negativ betydning, et begrenset landbruksareal er utsatt. NVE anser derfor at kostnaden ved tiltaket i dette tilfellet ikke vil stå i forhold til nytten. Det ble i november 2007 gjennomført et tiltak i Reina 2 km lenger oppstrøms. VV10462 Hastetiltak i Reina etter kvikkleireskred 16. mai Pr. januar 2008 er det meste av dette tiltaket gjennomført. NVE vil vurdere ytterligere tiltak på strekning påvirket av kvikkleireskredet, for å sikre at de postive virkningene blir vedvarende. NVE anser at Reinas nye nivå bør ligge noe høyere enn hva tilfellet var før raset. Dette for å redusere faren for nye skred. 5

6 2. Grunnlagsdata 2.1. Generelt om vassdraget og nedbørfeltet Reina drenerer et ca 60 km2 stort areal nord og øst for kommunesentret Ranemsletta. Vassdraget har utspring i grunnfjellsområdene nord for Ranemssletta. Fra Vestervatnet og Himovatnet renner Reina i ca 11 km før utløpet i Namsen. I de nedre ca 3 km går Reina i mektige marine avsetninger av leire og silt. Elva går inn i flere soner hvor det er påvist sensitiv leire. Den 16. mai 2007 gikk et stort skred i kvikkleire ved Amdal, Skankenskredet. Raset er beregnet å være det største kvikkleireskredet i Norge etter Rissaraset i Det ble minimale skader som følge av raset og ingen menneskeliv gikk med. Det vises til rapport fra NGI; Skankenskredet, Overhalla , datert 23.mai 2007 for ytterligere detaljer omkring raset. Bilde av rasmelen etter stort kvikkleireskred mot Reina 16. mai Utsnitt fra risikokart for kvikkleireskred i Overhalla kommune. (NGI-rapport , 25.nov 2004) Stort kvikkleireskred i Reina 16.mai 2007 VV10460 Reina foreslås sikret fra brua ved Riksvei 17 og til utløpet mot Namsen. 6

7 Langs Reinas løp nedstrøms bru ved Rv17 er det ikke kartlagt kvikkleireforekomster. Men det kan likevel ikke utelukkes. Mot øst er det relativt store høydeforskjeller mot platået med byggefelt og infrastruktur. Reinas senkning vil svekke stabiliteten i skråningene og etter hvert utløse glidninger. Utsatte verdier er boligfelt, Riksvei 17 og annen infrastruktur. Reina har i all overskuelig fortid hatt aktiv erosjon. Med bunnsenkning og erosjon i de fleste yttersvinger. Og vannkvaliteten i Reina har alltid vært svært påvirket av denne erosjonen. Etter det store raset i mai 2007 har vannkvalitet på strekningen nedstrøms hatt ekstremt høyt partikkelinnhold. Hele elva er sterkt påvirket av den kraftige sedimenttransporten. Øvre deler av Reinas nedslagsfelt er bratt og vassdraget responderer raskt på nedbør. I den svært tørre perioden sommeren 2007 anslås vannføringen (ved utløp mot Namsen) ned mot 50 liter pr. sekund Estimatet ved flom er opp mot 20 m 3 sekund, men kan i ekstreme bli enda større. De hydrauliske forholdene i Reinas nedre del påvirkes av vannstanden i Namsen. Vannhastighet og vannstand avhenger av Namsens nivå og Reinas vannføring. Reina har et mindre nedslagsfelt enn Namsen og responderer raskere på nedbør. I en startfase av en flom (nedbør/snøsmelting) kan Reina få høy vannføring som korresponderer med relativt lav vannstand i Namsen. Dette vil medføre økt vannhastighet og erosjonskraft. Når vannstanden i Namsen kuliminerer skal Reina drenere ut en lang strekning. Denne fasen kan antas også gi økt vannhastighet/erosjonskraft. Feltet til Reina kan også få forholdsvis mye lokal nedbør, som i liten/ingen grad påvirker Namsen ellers. Dette vil gi økt vannhastighet/erosjonskraft særlig i Reinas nedre del. De siste årene har vist økt hyppighet av intens nedbør i et begrenset område Spesielt om planområdet Arealbruksplaner, tiltaksplaner Overhalla kommune opplyser at det er planer om nye økt utnyttelse av platået øst for Reina. Dette gjelder fortetting av allerede utbygde arealer i kommunens sentrumsområde. Namsosbanen krysser Reina i området, jernbanen er ikke lenger i drift. Riksvei 17 går et steinkast fra Reina, under skråningen ved den gamle brannstasjonen. I desember 2005 utførte NVE et sikringstiltak i Reina; VV10288 Reina ved Gnr Tiltaket gikk ut på sikring av bredden i ca 200 meters lengde og bygging av grunnterskel. Hensikten var å sikre utsatt bolig og garasje mot videre erosjon Under flommen 1.feb 2006 gikk en glidning mot Namsen ved Overhalla sykehjem og del av sykehjemmet ble evakuert. NVE sikret raset og forsterket anlegget; VV5746 Namsen ved Hildrem, parsellen ble ferdigstil våren Raset ved sykehjemmet var en overflateglidning, trolig utløst pga store nedbørsmengder. Raset gikk over den eksisterende forbygningen. Forbygningen hadde likevel sin funksjon, raset kunne ha blitt betydelig større i dybde og bredde uten dette forbyggingsanlegget. Topografi og grunnforhold ved sykehjemmet kan sammenlignes direkte med forholdene langs deler av 7

8 Reina. Kombinasjonen mye regn og tele i bakken viser seg å utløse slike skred. NVE anser at det er et potensial for flere lignende skred i skråningene mot Reina. Spesielt kan en glidning mot Riksvei 17 medføre problemer. Her er skråningen bratt og avstanden kort Innhenting av grunnlagsdata og dokumentasjon Berger FeltBio har på oppdrag fra NVE utført undersøkelser av miljøkvalitetene i dette området. Undersøkelsene er utført i 2007 og det foreligger rapport; Vannkvalitet, bunndyr, fisk, vegetasjon og fugleliv i Reina og Igda i Overhalla kommune i Nord-Trøndelag Konklusjonen er at det planlagte tiltaket over tid sannsynligvis har liten betydning for biologisk mangfold i og langs Reina. I tillegg til ekstremt høyt partikkelinnhold etter raset i mai 2007, er Reina meget sterkt forurenset på de fleste parametre. Innholdet av næringssalter er meget høyt og skyldes trolig utslipp fra landbruk og spredt bosetting. NVE anser at rapporten fra Berger FeltBio er en god og representativ dokumentasjon på flora og fauna langs Reinas nedre del. Rapporten vil også være et godt utgangspunkt dersom en på et senere tidspunkt ønsker å evaluere eventuelle endringer. Reinas vannlinje er innmålt av Overhalla kommune ved A. Eidem. Målingene er foretatt Vannstanden under målingene vurderes som normalsituasjon. Disse høydene er brukt til å plassere og dimensjonere bunntersklene. Etter raset i mai 2007 innholder vannet så store mengder leirpartikler at Reina foreløpig har marginal verdi som gyte- og oppvekstområde for fisk. Det meldes likevel om at det er observert fisk lenger oppstrøms i Reina høsten Dette har trolig vært sjøørret som bedre tåler det høye partikkelinnholdet. Historisk har Reina vært et viktig gyteområde. Det fortelles om tidligere fangster i Reina av mye og til dels stor laks, særlig i Reinas øvre deler (ved Amdal). Vannkvaliteten i Reina foreventes gradvis å bedres, når elva får et mer etablert løp igjennom raset ved Amdal. Det kan bli aktuelt å gjøre tiltak for å stabilisere, redusere bunnsenkingen gjennom rasområdet. Det vil da bli laget en egen plan på dette, og kan tidligst bli aktuelt å utføre i Dette vil gi en positiv effekt på vannkvaliteten i Reina Geologi og terreng Det er marine avsetninger som dominerer området, løsmasser bestående av leire og silt. Selv om det ikke er kartlagt kvikkleire mot Reina nedstrøms RV17 brua kan det forekomme lokalt. Det er kartlagt mange kvikkleireforekomster av stor mektighet på øst- og vestsiden av dette området. NVE kjenner ikke til grunnvannstanden i området og hvordan denne influeres ved nedbør. Men ut fra topografien bør ikke poretrykksforholdene være direkte ugunstige i dette området mellom Namsen og Reina. Det er stedvis bløt leire i erosjonspunktene langs Reina. Ved befaring er det ikke påvist spesielle steder med fremspring av grunnvann eller annet som indikerer overtrykk i grunnen. Mellom Reina og Rv 17 er det en installasjon som tidligere kan ha tjent som brønn/vannforsyning. Det generelle inntrykket er at Reina har senket seg over lang tid, det er bratt fra landtorva ned mot vannkanten. Stabiliteten antas derfor å gradvis ha blitt svekket og at denne prosessen trolig vil fortsette. Økt ustabilitet og glidninger er derfor et sannsynlig scenario noen år fram i tid. 8

9 Det bratteste partiet ligger hvor RV17 ligger nærmest elva. Her vil ustabilitet i skråningen fort medføre problemer for veien Naturforhold og arealbruk Reina har store elveslynger særlig på de siste par kilometerne før utløpet i Namsen. Arealene mellom disse elveslyngene benyttes til jordbruk, arealer som er flomutsatt. Det er intakt kantvegetasjon mellom elva og dyrkede areal. Høyereliggende og ikke flomutsatt område utnyttes til boligformål og infrastruktur. 3. Beskrivelse av tiltaket Det foreslås erosjonssikring langs venstre bredd i lengde ca 450 meter, og langs høyre bredd i lengde ca 80 meter. Utstrekning som vist på plankart. Utforming av fylling som vist på vedlagt prinsippskisse. Det skal benyttes samfengt sprengstein med godt innhold av finstoff. Steinforbruket er beregnet til ca 12 lm 3 pr meter. Fyllingen legges som tradisjonell strandkledning. Det etableres fotgrøft dersom dybden er mindre enn 1 meter. Hensikten med tiltaket er å hindre videre erosjon og sikre eksisterende og ny bebyggelse, samt infrastruktur Forberedende arbeider To mulige adkomster til anlegget. Oppstrøms kan det kjøres ned ved gamle brannstasjonen og over dyrket mark. Nedstrøms er det adkomst ved nedkjøring i Sautergata og over dyrket areal. Steinen bør kjøres ut med tele i bakken. Kjørefeltet bør brøytes av slik at telen kan sette seg. Desember - februar er ei gunstig tid for transport av stein. Det er ikke behov for skogrydding i forkant. Det som eventuelt står i veien ved nedkjøring og langs bredden fjernes fortløpende med gravemaskin Massetak / steinbrudd Det finnes flere etablerte steinbrudd i nærheten av anlegget Erosjonsvern, teknisk beskrivelse Steinen kjøres ut som en streng langs bredden. Steinmengde ca 12 lm3 /m. Det skal brukes samfengt sprengstein D60<40 cm. Maksimal diameter på steinen bør ikke overstige 700 mm. Det graves fotgrøft dersom elva er grunnere enn ¾ meter ved normalvannstand. Reinas høye partikkelinnhold vil raskt føre til tilslamming av fyllingen. Leirepartikler vil raskt nedfelles steinfyllingen og gi grunnlag for vegetasjonsetablering. Spesielle tiltak for å etablere ny vegetasjon anses derfor ikke å ha noen hensikt Bunnforsterkning, terskler. Det foreslås å bygg 5 stk terskler/ bunnforsterkninger. Plassering av tersklene er vist på plankart og utformingen er vist på planskissen. Den første like nedenfor gamle brannstasjon og den nederste ved Reinas utløp i Namsen. Reina har i bunnsjiktet substrat i hovedsak bestående av leire og slam, med lav motstand mot erosjon. Tersklene skal redusere bunngradient og vannhastighet, erosjonen både mot bunn og sider vil stabiliseres og avta. Disse små tersklene medfører inngrep på begrensede lokaliteter i elva og naturlige prosesser vil fortsatt pågå. Utover å låse av bunnen og redusere/hindre videre bunnsenkning vil disse tersklene ha små virkninger for miljøet langs Reina. 9

10 Det vil bli ca 400 meters avstand mellom hver av tersklene. Terskel nr. 1 bygges i oppstrøms ende av den ca. 530 meter lange fyllingen. Terskelen bygges på kote 4,5. Elvas bredde er her ca 6-7 meter. Terskel nr.1 vil gi positiv virkning ved redusert erosjonsbelastning mot Reinas lange yttersvingen oppstrøms, oppover til brua ved riksveien. Terskel nr. 2. er viktige for å kompensere for den økte erosjonsbelastningen mot høyre bredd som følge av fyllingen som skal legges i elva. Terskelen bygges på kote 4,0. Bredden på denne terskelen vil bli ca 7 meter. Terskel nr. 3 er allerede etablert i forbindelse med anlegget VV10288 Reine ved gnr 43 bnr109. Dette sikringstiltaket ble utført i desember Det kan være aktuelt å justere terskelen, eventuelt korrigere høyden på den til kote 3,5. Bredden på denne terskelen er ca 10 meter Terskel nr. 4 skal gi ytterligere sikkerhet i den utsatte yttersvingen hvor parsell av anlegget VV338 ligger. Dette anlegget ble forsterket i 1972, Terskel nr 4 skal hindre Reinas bunnsenkningen, som på på sikt undergrave anlegget VV338. Bredden i reina på denne lokaliteten kan være meter. Terskel nr. 4 bygges med høyde på kote 3,0. Terskel nr. 5 bygges like før Reinas utløp i Namsen. Reinas bredde her anslås til ca 16 meter. Terskelen vil redusere erosjonsbelastningen mot nedre del av anlegg VV338 som ble bygd/forsterket i Reinas bredde her anslås til ca 16 meter. Dersom det er praktisk gjennomførbart vil det bli vurdert å bygge denne terskelen slik at den kan krysses av folk. Kryssing av Reina kan bli mulig under forutsetning at det er lav sommervannføring i Namsen og Reina. Generelt for tersklene gjelder at de skal bygges av samfengte steinmasser, med forsterkning av grovere stein i nedstrøms del, jfr. vedlagt prinsippskisse. Terskelen skal være tette og ikke bryte vannstrengen og skape vandringshindre for fisk. Tersklene komprimeres med gravemaskin. Suspensjon av slam/finstoff i fyllingen vil gjøre det enkelt å få disse tersklene tette. Mot landsidene skal det være god tilpassning som hindrer at vannet stikker seg bak og eroderer i sidene. Dette er viktig for at tersklene skal ha lang levetid. Adkomsten til tersklene 3, 4 og 5 vil skje over dyrket mark. En er derfor avhengig av tele i bakken for å få dette utført. Steinmengden for å bygge alle de 5 tersklene anslås å ligge på 1200 lm3. Hvor Reina er smalest (terskel 1 og 2) kan det holde med ca 100 lm3. På terskel 4 og 5 kan det medgå lm3. Terskelen vil være lite eksponert ved flom. Flomnivået i Reina styres i stor grad av nivået i Namsen og ved flom vil vannstanden i Reina stå høyt og vannhastigheten være moderat. Det ventes derfor ingen spesiell belastning på tersklene under flomsituasjoner. Når en flom i Namsen kulminerer skal store vannmengder dreneres ut fra Reina. Den anslås at største vannhastigheten og erosjonsbelastning oppstår under disse situasjonene. Men vannstanden i Namsen senker seg relativ sakte, så noen dramatikk er det ikke snakk om. Disse tersklene representerer et lite og snilt inngrep. Det kan ikke påregnes at tersklene vil hindre 10

11 en enhver form for erosjon på strekningen. NVE mener tersklene vil redusere erosjonen i bunn og sider og på sikt ha en markert positiv virkning i nedre del av Reina Avbøtende og biotopjusterende tiltak Tersklene skal bygges slik at vannstrømmen over blir variert. Noen større steiner kan med fordel stikk opp. Tersklene må ha en markert forsenkning slik at vannstrengen blir sammenhengende også ved lave vannføringer. Tersklene bygges opp av samfengte steinmasser, med godt innslag av finstoff. Med naturlig nedfelling av partikler vil tersklene bli tette og vannet gå i overflaten Avsluttende arbeider Alt berørt terreng i forbindelse med adkomst tilbakeføres/istandsettes. 4. Virkninger 4.1. Hydrauliske og hydrologiske forhold Den 530 meter lange fyllingen langs Reina vil gi noe økt erosjonsbelastningen på høyre bredd. Terskel nr. 2 vil kompensere for dette. I sum forventes erosjonsforholdene mot usikret bredd å bli som før tiltaket. Tersklene skal hver ta opp et fall på ca 50 cm. Bunngradient og vannhastighet vil bli lavere mellom tersklene, med mindre erosjon som resultat. Reina har hatt og vil fortsatt ha stor sedimenttransport. Når tersklene er etablert kan det lokalt forventes at elvebunnen gradvis heves ved naturlig nedfelling og sedimentering. På stekninger hvor Reina får lavere gradient, som mellom disse bunntersklene kan dette være tilfelle Vannkvalitet Vannkvaliteten ventes ikke å påvirkes vesentlig av tiltaket. I lang tid vil raset ved Amdal være den viktigste faktor for partikkelinnholdet. Reina har i lang tid vært meget sterkt forurenset pga. landbruk og spredt bosetting og vil være det i overskuelig fremtid Flora, fauna Berørt terreng samt steinfyllingen raskt kan revegeteres på naturlig vis. Mye slamavsetninger vil gi godt grunnlag for dette. Dersom det også kommer flere tiltak videre oppstrøms i Reina kan vannkvaliteten bedres vesentlig og elva kan slik få større verdi som gyte- og oppvekstområde for fisk Landskap, kulturminner Tiltaket har ingen betydning for landskap, kulturminner Friluftsliv, rekreasjon Langs nedre del av Reina er det i dag ingen ferdsel. Det er tett vegetasjon og vanskelig fremkommelighet. Det vil bli enklere å ferdes langs denne delen av Reina når fyllingen er lagt. Vannkvaliteten avgjør i stor grad hvor attraktiv Reine er for friluftsliv og rekreasjon. Dersom vannkvaliteten i Reina bedres kan bruken til frilufts- og rekreasjonsformål økes. 11

12 5. Kostnadsoverslag Kostnader som påregnes ved VV10460 Reina ved Hildrem. B - Kapitalytelser, rigging, drift og nedrigging kr F - Markrydding, grunnforsterking, graving og fylling kr G - Berg 7500lm 3 a kr 100,- kr K - Terrengarbeider kr Diverse uforutsett (10%) kr Sum eks. mva. kr % mva. kr Beregnet kostnad inkl. mva. (avrundet) kr Pris- og lønnsstigning frem til utførelse vil påløpe i tillegg. 6. Gjennomføring Ved oppstart av anlegget skal planlegger og anleggsleder gå gjennom planene med det utførende ledd, slik at en sikrer at resultatet blir i samsvar med planen. Det skal legges spesielt vekt på forholdet til geotekniker. Planlegger skal på stedet anvise nedkjørsler til bekken og merke av vegetasjon som skal bevares. I samarbeid med kommunen skal berørte grunneiere varsles og orienteres om oppstart av arbeidene. Det kan bli nødvendig med noen mindre justeringer av planen, for å tilpasse anlegget til evt. endringer (nye utglidninger) frem til anleggsstart. Miljøundersøkelsene fraråder aktivitet i området i perioden april medio juli ut fra hensynet til fugl. Utkjøring av steinen bør skje med tele i bakken dvs. i perioden des - feb. 7. Oppfølging og vedlikehold Det er viktig at utførte tiltak blir holdt under tilsyn og vedlikeholdt slik at deres stabiliserende effekt ikke forringes. Erfaringen tilsier at erosjonsanlegg over tid slites ned på grunn av forvitring og påkjenninger fra vann- og iskrefter. Strekningene med forbygging skal etterses og evt. svakheter skal utbedres med tilførsel av nye steinmasser. Overdragelsen av anlegget vil skje etter at anlegget er befart og funnet i orden. NVE har utgitt egen instruks for tilsynet av det ferdige anlegget. Etter dagens retningslinjer er det NVE som står for og finansierer vedlikeholdet av tiltakene med 20% tilskudd fra kommunen/grunneierne. 12

13 8. Bilder Oppstrøms ende av den 530 meter lange fyllingen. Terskel nr. 1 bygges på dette stedet. Yttersvingen som skal sikres sett motstrøms. Det er bratt ned langs kanten til Reina. Det pågår senkning, trær henger utover elva. Stiplet strek illustrerer den planlagte fyllingen. 13

14 En av Reinas yttersvinger sett medstrøms. Reina har senket seg og skråningen mot elva er bratt. Planlagt fylling illustrert med stiplet strek. 14

15 Plankart - VV10460 Sikring mot Reina ved Hildrem VV10460 Sikring venstre side 450 meter + høyre 80 meter N Terskel 1 kote 4,5 # Eksisterende anlegg; VV10288 fra 2005 # Terskel 3 Kote 3,5 VV1267 fra 1938 Neslitt/borte # Terskel 2 kote 4,0 # Sikring1.shp Bunnf1.shp Adkomst.shp Eksisterende anlegg.shp Planlagt boligomr.shp # Terskel 4 Kote 3,0 Terskel 5 Kote 2,5 VV338 sikring høyre side 220m + 120m parsell i yttersving oppstrøms. Fra 1972 # Namsen NVE Rm V. Opdahl Meters

16 8 8 " $ 4 A E = L 0 H A. O E C = C 4 A E = L 0 H A I A JJ I JH I 2 H E I EF F I EI I A L EI A H D L = BO E C A A H JA J = C J # "! & $ " " $ & = D! &

17 " 8 8 " $ 4 A E = L 0 H A 2 H E I EF F I EI I = L = L A JA H I A H > K B H I JA H E C, A JI = A J= > A H A I # I J 2 = I I A H E C I L EI JF F = = H J, F F HEI I * K B HI JA H E C JA I A H - L A 4 A E = I A A B HI A EC A = EJA JA A L = HEA HA H A $ $ A JA H * ) A A F H BE * ) 0 A? = #? A A F JA HI A A? = # A JA H 0 A F D L A H JA HI A HA BA HA HA A JJA F K JA J 5 = BA C JI F HA C I JA E JE I = C = L BE I J BB " & $ " " $ & + 0 A F D L A H JA HI A HA BA HA HA A JJA F K JA J J BA I JA A F F C I JH I B H= HA I JA HI A A A I JH= JE JA L A A & $ " " $ & 6 A HI A J B HI JA H A I C H L A HA I JA $? 6 L A HHBH BE +, 8 B H EF H BE A J JE F = I I E C C F HE A HE C = L I JA E A J I E@ A A 5 = I E HA = JL = A J E A I JE A HI A C > = & $ " " $ & 4 A E= I A L = HEA HA A B HI A EC A = EJA JA A A $ $ A JA H = D! &

18 NVE Reina Innmåling av høydepunkter Målestokk 1:2000 Overhalla kommune