Årsrapport FREVAR KF Distriktets miljøbedrift.. verdt å eie og videreutvikle

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Årsrapport FREVAR KF Distriktets miljøbedrift.. verdt å eie og videreutvikle"

Transkript

1 Årsrapport FREVAR KF Distriktets miljøbedrift. verdt å eie og videreutvikle

2 Innhold 3 Direktøren 5 Styrets evaluering 7 Samfunnsansvar 7 Helse, miljø og sikkerhet 8 Interne og eksterne revisjoner 8 Likestilling 2 9 Mangfoldige FREVAR 9 Driftstøtte 10 Energigjenvinning 12 Avfallshåndtering 14 Vannverket 15 Renseanleggene 17 Forretningsområder 18 Beretning 20 Resultatregnskap 20 Balanse 22 Regnskapsprinsipper 26 Kontantstrømoppstilling 27 Revisjonsberetning

3 Direktøren FREVAR KF eier, driver, vedlikeholder og utvikler kommunens anlegg innen behandling av avfall, rensing av avløp og produksjon av drikkevann. Vi er et selskap med fokus på drift, utvikling og vekst basert på vår kjernevirksomhet, vår kompetanse og våre anlegg. FREVAR har en samlet omsetning på ca. 148,6 mill. kr. og balanseførte verdier på ca. 343,7 mill. kr. FREVAR opererer innenfor både det konkurranseutsatte området (54 % av omsetningen), og innenfor det avgiftsfinansierte området (46 % av omsetningen), som utføres for kommunen. - For innbyggerne direkte, og for kommunen som bestiller, betyr FREVAR KF: Sikkerhet for at vi hver dag produserer et godt drikkevann, renser avløpet og behandler avfallet til beste for miljøet. Kompetanse og ressurser til å møte dagens og fremtidige miljøkrav. FREVAR KF deltar som en viktig aktør inn mot bransjen, offentlige myndigheter og politikere. Effektiv drift som gir god kvalitet og lave kostnader pr. renset kubikkmeter avløp, produsert kubikkmeter drikkevann og behandlet tonn avfall. En miljø og kvalitetssertifisert bedrift med godt omdømme og erklært vilje til kontinuerlig forbedring innen miljø, samfunn og økonomi. Dette gir stadig lavere utslipp, reduserte kostnader og økt innsats i lokalsamfunnet. Samfunnsansvarlig forretningsdrift som gir fortjeneste til beste for kommunens innbyggere. FREVAR KF strekker seg etter visjonen best på profesjonell drift. og er en betydelig samfunnsaktør i Fredrikstad gjennom arbeidsplasser, rammevilkår for annen industri, effektiv drift, avkastning til kommunen og næringsutvikling. FREVAR KF arbeider innenfor de rammer og oppgaver kommunestyret har vedtatt, og i henhold til vedtatt mål og strategidokument. Året 2005 var preget av utfordringer i forhold til bla.: Betydelig redusert vannproduksjon. Konsekvensene av nedlegging av tidl. Denofa AS (fettfabrikken), herunder nedlegging av Denofa RA, eget renseanlegg for prosessavløp. Målsetning om effektivisering og økt konkurranseevne innenfor energigjenvinning. Målsetning om fortsatt effektivisering og kostnadsreduksjon innenfor de avgiftsfinansierte tjenester, jfr. også side Avklaring om videre drift SYFA. (forbrenningsanlegg for smittefarlig avfall). Avklaring om varmekilde for Fredrikstad Fjernvarme AS; etablering av Bio-El Fredrikstad AS eller et eget biobrenselanlegg. Interessearbeid i forhold til bl.a. rammedirektivet for vann, ny avløpforskrift, varslet deponiforbud og et juridisk uavklart og til dels meget ubalansert avfallsmarked. Sluttføring av Borg VAR utredningen, med tilleggsutredning. Driftstekniske utfordringer for Øra RA og von Roll RA. Arealdisponering opp mot reguleringsplaner og arealbruk. Tilpasning til nye deponikrav. 3 D I D S T I S R T I R K I T K E T E S T M S I M L J I L Ø J B Ø E B D E R D I R F T I F T

4 4 - Noen utfordringer som fortsetter, eller kommer i 2006 FA Iht. vedtak og avtaler starter rehabilitering av forbrenningsanlegget innenfor en ramme på 30 mill. kr. med tanke på videre drift til 2025 og samtidig kapasitetsøkning. Avfallsmarkedet med både juridiske avklaringer og tilbud på tonnasje. Etablering av Bio-El Fredrikstad AS eller et biobrenselanlegg. Dette innebærer store investeringer, nye arbeidsplasser og spennende utfordringer for etablert driftsorganisasjon. Videreføring eller avslutning av SYFA. Organisering; Borg VAR, OTT (organisering av tekniske tjenester), konsernmodell. Organiseringen og grensesnittet er vurdert 4 eller 5 ganger siden 1992, men både tidligere vedtak i kommunestyret og nye rammebetingelser gjør at nye runder venter. Fortsatt forretningsutvikling innenfor avfallshåndtering og behandling av organiske substrater. Nye krav og muligheter innenfor drikkevannsproduksjon. Driftstekniske utfordringer von Roll RA og Øra RA. Fortsatt effektivisering iht. hovedmål i vedtatt mål- og strategidokument. FREVAR har høy teoretisk og praktisk kompetanse blant våre 69 ansatte. Vi driver alle kommunens prosessanlegg innen VAR-området og er en profesjonell driftsoperatør og samarbeidspartner for bl.a. Fredrikstad Fjernvarme AS, Fredrikstad Biogass AS, SYFA, og et fremtidig Bio-El Fredrikstad AS. FREVAR eier egne anlegg, det gir effektiv drift. Eierskap gir også en eierfølelse som bidrar til at anlegg og prosesser vedlikeholdes og videreutvikles, og at nye forretningsområder etableres. Samlet drift og eierskap gjør det mulig for oss fortsatt å ha en bemanning som gir et godt fagmiljø med høy kompetanse, har beredskap til å møte avvik og kritiske situasjoner og som har utviklingskompetanse til å møte fremtidens utfordringer. Fredrikstad, 13. februar 2006 En av FREVARs store utfordringer i Destruksjonsanlegget for smittefarlig avfall (SYFA)... Verdien av å eie og utvikle FREVAR samlet, er stor for miljø, samfunn og økonomi.

5 Styret - Sammensetning, rolle og aktivitet Sammensetningen av styret i FREVAR KF har i løpet av 2005 vært endret ved at en ansattvalgt har skiftet i løpet av året. Styret har bestått av 7 personer, 5 valgt av kommunestyret og 2 ansattvalgte representanter, alle med fullverdige rettigheter. Styret har i 2005 bestått av: Jan Paus (leder) Tove Dalseg Nordberg (nestleder) Arild Skau Tor Pröitz Vigdis Giltun Trond Skjønhaug/Andrè Kazinci (ansattrepresentant) Tom Segerblad (ansattrepresentant) De prinsipper som ligger til grunn for organisering i et kommunalt foretak gir styret stor selvstendighet, uten å svekke den kommunale styringen av virksomheten. Til forskjell fra kommunalt eide aksjeselskaper, som er rettslig og økonomisk atskilt fra kommunen, er kommunale foretak en del av kommunen. Styret velges av kommunestyret. Rollen til et styremedlem i et kommunalt foretak er i større grad tilsvarende et styremedlem i et AS, og i mindre grad tilsvarende rollen i et politisk utvalg. Styremedlemmer skal primært ivareta foretakets interesser. Dette medfører blant annet at styreverv i et foretak fokuserer på drift av foretaket, og i mindre grad politiske eller arbeidstakerhensyn. Styret for foretaket utøver arbeidsgiveransvar på kommunestyrets vegne. Fredrikstad kommune har som eier definert sin eierpolitikk gjennom foretakets stiftelsesgrunnlag, vedtatt , og utøver sin eierstyring gjennom bla. : utnevning av styremedlemmer årsbudsjett og handlingsplan behandling av årsregnskapet med disponering av over/underskudd verdier, etiske normer og gjennomgående reglementer prinsippvedtak vedtak i enkeltsaker drøfting med FREVAR KF ved direktør og styreleder eiermøter - Styrets oppgaver Utvikle foretaket i tråd med de eiersignaler og den eierpolitikk kommunestyret legger opp til. Ivareta eierskapet til anlegg, prosesser og deleide selskaper på vegne av kommunestyret. Sikre at foretaket drives innenfor de rammer som settes av kommunestyret og offentlige rammevilkår. Sikre at foretaket har kontroll på økonomi, prosess, drift og miljø/hms. Bidra til at foretaket produserer etterspurt produkt til fastlagt kvalitet og konkurransedyktig pris. Bidra til at foretaket har en løsningsorientert og endringsvillig organisasjon med høy kompetanse. Bidra til å videreutvikle FREVAR som merkevare, etablere kontakter og påvirke foretakets rammebetingelser. Totalt har 38 styresaker blitt behandlet i 12 styremøter i Styret har gjennom informasjon på styremøter, deltagelse i befaringer, fagsamlinger og opplæring tilegnet seg kompetanse og gitt løpende styringssignaler til administrasjonen. - Styret som arbeidsgiver og administrasjonsutvalg Foretaket er gitt fullmakt til å føre lokale lønnsforhandlinger, og styret er tillagt alt ansvar innenfor arbeidsgiverområdet. Lokal lønns- og arbeidsgiverpolitikk er et viktig verktøy for å oppnå foretakets formål. Lokal særavtale ble i 2005 sagt opp av arbeidsgiver og er under reforhandling. To av styrets medlemmer sitter sammen med direktør i foretakets forhandlingsutvalg. FREVAR er gjennom Fredrikstad kommune en inkluderende arbeidsliv (IA) bedrift og har satt egne mål for sykefraværet for foretaket som helhet, og for den enkelte avdeling. Sykefraværet var i 2005 på ca. 6 % som vurderes som bra i forhold til bransjen. IA målet for 2006 er fastsatt til 5 %. Styrets leder har jevnlige møter med direktør. Styret er opptatt av å ha god kommunikasjon med eiere og viktige samarbeidspartnere. Styrets leder og direktør har derfor sammen møter med leder av teknisk utvalg/teknisk sjef, leder av planutvalget/ plan og miljøsjef, ordfører og rådmannen/ rådmannens medarbeidere. 5

6 6 - Resultater FREVAR KF har i 2005 hatt særlig fokus på økonomisk avkastning, interessearbeide/ samfunnsengasjement, omdømme/merkevare, effektivisering, effektiv drift og videreutvikling av foretakets forretningsområder. Resultatene for 2005 vurderes av styret til å være svært gode innenfor både økonomi, samfunn og miljø. Fredrikstad kommune har gjennom selskapsorganisering, først av tidligere FOV og FOA,- så FREVAR og nå FREVAR KF oppnådd å ligge i front innen miljøteknikk, effektiv drift og samfunnsansvarlig forretningsdrift. Styret mener at selskapsorganisering gir god kvalitet på tjenestene, god økonomisk styring, klare ansvarsforhold, godt engasjement, lojalitet og god ressursutnyttelse. Gjennom organisering av FREVAR som et kommunalt foretak har man valgt en organisasjonsmodell som gir stor samfunnskontroll og direkte politisk styring. Styret mener at de resultater som oppnås klart viser at FREVAR KF er:.. verdt å eie og videreutvikle - Benchmarking sammenligning for forbedring FREVAR KF skal i henhold til vedtektene produsere tjenester som er konkurransedyktige sammenlignet med andre. Også i henhold til gjeldende tjenesteavtale hovedavtale med Teknisk utvalg skal TD og FREVAR sammen utvikle nøkkeltall for sammenligning. FREVAR KF har derfor i flere år aktivt deltatt i flere benchmarkingprosjekter. Styrets erfaring kan oppsummeres med: FREVAR KF fremstår som effektiv og med god kvalitet i forhold til det sammenligningsgrunnlaget administrasjonen vurderer som mest relevant per dato. Alle systemene er under utvikling og er relativt uferdige per dato. Resultatene må derfor brukes og rapporteres med forsiktighet. Sammenligning på enhetskostnader er mest relevant for FREVAR KF. Det er ressursbruken som går med på å produsere en m 3 drikkevann, rense en m 3 avløp eller behandle ett tonn avfall som FREVAR kan påvirke (FREVAR må uansett rense den mengde avløp som faktisk tilføres anlegget). Sammenligning for forbedring, dvs. prosessbenchmarking hvor målet er å lære av hverandre heller enn å få absolutte nøkkeltall, gir positive effekter. Sammenligning på egen kvalitet/prisutvikling opp mot den relative endringen målt ved andre systemer kan gi verdifull informasjon Sammenligning på kommune/ innbyggernivå (KOSTRA og NORVAR) er viktig for kommunen selv med de svakheter systemene har per dato, men kan så langt ikke brukes til sammenligning på anleggsnivå (FREVAR) eller mellom forskjellig typer organisering etc. Det medgår relativt store administrative ressurser i prosessene. Oppsummert er styret av den oppfatning at FREVAR må fortsette med benchmarking på grunn av nasjonale føringer, men at resultatene må brukes med forsiktighet. Benyttes resultatene som underlag til en faglig drøfting mellom bestiller (TD) og utfører for å komme frem til omforente mål om kvalitet og pris, kan ressursinnsatsen på sikt gi en positiv effekt. - Samfunnsansvarlig forretningsdrift Styret er bevisst på at FREVAR KF som et offentlig eid selskap i praksis er et instrument for å sikre innbyggerne best mulige tjenester innenfor både samfunn, miljø og økonomiske aspekter. Styret følger KS Bedrift definisjon av at bedrifter som tar samfunnsansvar: produserer tjenester som dekker innbyggernes grunnleggende behov, har fokus på selve tjenesten som drivkraft, er opptatt av kvalitet, effektivitet og langsiktighet, har eiere som pløyer det meste av utbyttet tilbake til samfunnet, skal sikre eierne rimelig avkastning på investeringene, har ledere som bruker samfunnsansvaret strategisk. Styret 2005, fra venstre: Vigdis Giltun, Tor Pröitz, Jan Paus, Trond Skjønhaug, Arild Skau, Tove Dalseg Nordberg, Tom Segerblad. Til høyre direktør Pål Mikkelsen. Innfelt bilde: Andrè Kazinci - overtok verv som ansattvalgt etter Trond Skjønhaug februar 2005.

7 Samfunnsansvar INTERNKONTROLL, HELSE, MILJØ OG SIKKERHET Det systematiske HMS-arbeidet foregår på flere måter, og gjennom flere fora. Eksempel er anleggsbefaringer, vernerunder, arbeid i HMS-gruppen, driftens HMS-møter, risikoanalyser og opplæring. Satsningsområdet for 2005 var førstehjelpskurs for alle ansatte. - Generelt Det ble gjennomført et førstehjelpskurs som et bedriftsinternt kurs med ekstern foredragsholder ved 4 kurstilfeller. At det systematiske arbeidet nytter vises av skadestatistikken, som har vist en meget gledelig utvikling de seneste årene. Fra et nivå på 4-5 skader pr. år, 2 stk i 2004, til i år hvor det kun ble ett skadetilfelle. FREVAR vektlegger at nestenulykker hendelser/ ulykker som ikke fører til personskader, men som kunne ha gjort det - blir meldt, slik at fokus rettes mot tiltak som forebygger en personskadeulykke ved neste korsvei. De som melder inn en nestenulykke får et Flaxlodd som påskjønnelse. Antallet meldte nestenulykker er noe lavere i 2005, 9 stk, mot 12 stk i Avvik tot Eksterne Pers.skade Nest.ulykke Avvik Miljøaspekter og samsvar med lovbestemte krav Virksomheten medfører miljøpåvirkning når det gjelder utslipp til luft og vann, støy og lukt. De virkningene som anses vesentlige for FREVAR totalt sett, er utslipp til luft og vann. Dette begrunnes i lovbestemte krav, samt: Utslipp til luft fra FA/SYFA i form av ca Nm 3 /h røkgass. Utslipp til luft fra ca 450 mål deponiareale (diffuse utslipp fra nedbrytningsprodukter og flyktige stoffer). Utslipp til vann i form av ca m 3 /døgn renset avløpsvann fra hovedrenseanlegget. I tillegg kommer ca 90 m 3 /døgn fra røkgassrenseanlegget. De største positive miljøaspektene for et bedret miljø er: Produksjon av drikkevann. Rensing av avløpsvann fra Fredrikstad og Hvaler kommuner. Avfallshåndtering, omfattende forbrenning med energigjenvinning, sortering, gjenvinning og deponering. Leveranse av høytrykksdamp til nærliggende prosessindustri, som erstatter ca tonn fyringsolje/år. Metodene som brukes for å vurdere samsvar med de lovbestemte kravene er: Interne revisjoner iht. årsplan. Anleggsbefaringer iht. årsplan. Miljøvurderinger av prosjekter iht. eget skjema. Ledelsens gjennomgåelse en gang i året. Konsesjonsmålinger 2 ggr/år av utslipp til luft fra forbrenningsanleggene. Konsesjonsanalyser: annenhver uke for vannverket, 24 ggr/år for avløpsrenseanlegget, 12 ggr/år for slam, og 3 ggr/år for sigevann. Inspeksjoner og stikkprøvekontroll av mottak av avfall. Rutinemessige analyser av prøver, og kontroll av resultatene, fra alle driftsavdelingene. Driften for hvert enkelt anlegg beskrives i de følgende sider i denne årsrapport. Det redegjøres for produserte og behandlete mengder, drift og vedlikehold, prosjekter, avvik, kvalitets- og miljøparametere, samt analyser og målinger. Det gjøres en vurdering opp mot lovbestemte krav for relevante kvalitets- og miljøparametere, samt resultatene fra analyser og målinger. I henhold til redegjørelsen for respektive avdeling vurderes driften for 2005 å være i samsvar med lovbestemte krav. 7

8 Likestilling Hva gjør virksomheten for å fremme likestilling blant de ansatte? Foretaket sysselsetter pr. i dag 23,2 % kvinner. Da det opereres innenfor mannsdominerte bransjer, oppleves ikke foretakets kvinneandel som spesielt lav. Kvinnene er representert på alle nivåer i foretaket, og det er lagt til rette for at all rekruttering foregår kjønnsnøytralt. Bedriften praktiserer fleksitid for mange arbeidstakergrupper og behandler forespørsler om permisjoner, endrede arbeidstider etc. på en fleksibel måte som gavner arbeidstakere med omsorgsansvar. Bedriften har tatt hensyn til sentrale føringer vedrørende lønnsjusteringer knyttet til likestilling. Fordeling kvinner og menn Ved foretaket arbeider 69 personer, 76,8 % menn og 23,2 % kvinner. Av styrets 7 medlemmer er 2 kvinner, hvilket gir en kvinneandel på 28,6%. Interne og eksterne revisjoner Et av kravelementene i ISO standarden er at det blir gjennomført internrevisjoner. For 2005 har dette blitt gjennomført på forbrenningsanlegget, laboratoriet og renseanleggene. Avvik ved revisjonene er meldt over det elektroniske avviksmeldesystemet på intranettet, og er behandlet på vanlig måte. Av eksterne revisjoner har det vært gjennomført 2 stk. Mattilsynet gjennomførte systemrevisjon ved vannverket i mai måned uten å finne forhold å avviksmelde. Fylkesmannens miljøvernavdeling var på uanmeldt inspeksjon ved deponiet i september. Det ble heller ikke her konstatert noen avvik. Deltidsarbeid 8 personer jobber deltid, 1 mann og 7 kvinner. 8 Kjønnsfordeling i ledelsen Ledergruppen består av 8 personer, 6 menn og 2 kvinner. Grilling og beskuelse av utseiling i forbindelse med Tall Ships Race Til tross for regnvær,- et vellykket FREVAR arrangement for ansatte med familie.

9 Mangfoldige FREVAR FREVAR er en aktiv og målrettet miljøbedrift. På grunn av sine forskjellige virkeområder innehar FREVAR en betydelig tverrfaglig kompetanse. Dette er en viktig og verdifull ressurs for bedriften. DRIFTSTØTTE Driftstøtten er et samlebegrep for interne støttefunksjoner som betjener alle FREVARs virksomheter. Herunder kommer blant annet regnskap, økonomi, innveiing av avfall, innkjøp, informasjon, sentralbordfunksjon, kontorstøtte, avtaler, renhold, IKT, stabsfunksjoner, laboratorietjenester og elektrikere. Innkjøp Offentlig innkjøp er et fagområde som stadig byr på nye utfordringer. Innkjøp har lenge vært definert som et satsningsområde for foretaket, og det arbeides kontinuerlig med å følge opp endringer i lover og regelverk. Målsetningen med foretakets innkjøpsarbeid er å skaffe nødvendige innsatsmidler til riktig pris, kvalitet og mengde i rett tid. I tillegg skal alle formelle krav i forbindelse med innkjøpsprosessen overholdes. Innkjøpsarbeidet ved FREVAR KF følges opp i innkjøpsteamet, hvor definerte innkjøpere er medlemmer. I tillegg er det mulig for andre å gjøre innkjøp i begrenset omfang, etter å ha gjennomgått intern opplæring, og fått midlertidig innkjøpsfullmakt. Resultatet av kontinuerlig fokus på innkjøpsarbeidet er lavere kostnader og trygghet for at myndighetskrav overholdes. - Informasjon Informasjon er at annet fagområde det har blitt arbeidet målrettet med i lengre tid. Det brukes ikke mye ressurser på dette, men satses på å, ved hjelp av egne krefter, øke kvaliteten på informasjonsarbeidet ved foretaket over tid. Informasjon er et viktig verktøy for å opprettholde omverdenens kunnskap om FRE- VAR KF som en miljøbedrift med samfunnsansvarlig drift, og hva dette betyr for spesielt lokalsamfunnet. Noen av aktivitetene som er med på å spre kunnskap om FREVAR KF og miljø generelt i 2005 er: Omvisning av skoleklasser fra hele kommunen, det fokuseres spesielt på 4. klassetrinn. Årlig konkurranse om utforming av julekort i samarbeid med reklame, illustrasjon og designlinjen ved Glemmen vgs. Animasjonsfilmer fra energigjenvinningsanlegget og renseanlegget har blitt produsert av to skoleklasser i samarbeid med E6 Østfold medieverksted, og brukes aktivt i informasjonsarbeidet. Årsrapporten produseres i egen regi. Avdelingsbrosjyrer produseres i egen regi. FrevarIntraNett brukes aktivt til intern informasjon samt forskjellige interne hjelpesystemer som avvikshåndtering etc. Annonsering i forbindelse med åpningstider, priser etc. Utarbeidelse og gjennomføring av spørrekonkurranse i forbindelse med årets Ruskenaksjon. Utarbeidelse av pressemeldinger i forbindelse med forskjellige hendelser. Arrangering av mottakelse i 2005 for daværende miljøvernminister Knut Arild Hareide. - Laboratoriet Hovedlaboratoriet, lokalisert ved Øraanleggene, er et felles laboratorium for alle FREVARs driftsavdelinger. De rutinemessige oppdragene for driftsavdelingene reguleres ved arbeidsavtaler mellom laboratoriet og respektive driftsavdeling. Laboratoriet er et viktig verktøy for FREVAR. På kort tid leveres resultater til drift og prosjekt med høy kvalitet. Eksempler på oppdrag/prosjekter: On-line instrumenter på FA. Analyser drikkevannsforskriften for vannverket. FoU-oppdrag på vannverket. Bistand drift av von Roll-prosessen. Oppfølging av slamkvalitet. Konsesjonsmålinger ved forbrenningsanlegget Karakterisering av nye og eksisterende avfallsfraksjoner. - IKT Informasjons- og kommunikasjonsteknologi 2005 har vært et godt driftsår både driftsmessig og økonomisk. Alle sentrale IKT-systemer har fungert godt og uten nevneverdig nedetider. I tillegg til sentral drift av felles- og avdelingsspesifikke applikasjoner,har IKT avdelingen også i sterkere grad enn før involvert seg i bruk av fagsystemene. Samarbeidet med eierkommunens IT-avdeling fungerer utmerket. Arbeidet med IP-telefoni på utvalgte strekk, samt et eget "prosesslan" mellom avdelingene startet opp ved utløpet av året. 9

10 ENERGIGJENVINNING Energigjenvinningsanlegget for restavfall har vært driftet med målrettet fokus på å øke konkurranseevnen gjennom å redusere kostnader til vedlikehold og drift med 10 %. Skjerpet konkurranse gjennom eksport av avfall, deponering frem mot kommende deponiforbud, og endret avgiftsregime setter stadig nye krav til driften av energigjenvinningsanlegget. 10 Anlegget har vært en viktig produsent av miljøvennlig energi til prosessindustrien på Øra helt siden oppstarten i Kravene til regularitet har derfor i alle år vært høye, noe som viser seg ved jevnt høy driftsregularitet. I alle år har anlegget også måttet være konkurransedyktig i et marked, fordi Fredrikstad kommune selv bare leverer ca 25 % av avfallet. - Produksjon For andre året på ble det forbrent over tonn avfall. Dette tilsvarer en økning på ca 2000 tonn sammenlignet med tidligere nivå for forbrent mengde pr. år. Beregnet levert energiproduksjon ble 209,3 GWh. Solgt damp til industrikunder ble 175,3 GWh, som tilsvarer 98.9 % av tilgjengelig netto dampmengde for salg. År Levert Energigjen- mengde CO Redusert Tilsvarer Mengde energi (tonn) 2 tonn (GWh) vinning i % (tonn) fyringsolje ,3 97, ,5 98, ,0 98, Levert energi Tekst Mengde Enhet Solgt damp 175,3 GWh Intern varme 26 GWh (beregnet) Tap i eksternt dampnett 8 GWh (beregnet) Totalt levert 209,3 GWh Avblåsning over tak 5,2 GWh Totalt produsert 214,5 GWh - Anleggets miljøstandard Krav om en god miljøprofil har i en årrekke stilt energigjenvinningsanlegget overfor stadig nye og krevende utfordringer med hensyn til forbrenningsog renseteknologi. Strenge utslippskrav som en følge av stor fokus på miljøet, og stadig nye krav om ytterligere skjerpelser for å nå lavere grenseverdier, har ført til et kontinuerlig arbeid over år med mål om å forbedre anleggets miljøstandard. Nye, skjerpede krav til utslippsgrensene er blitt pålagt anlegget med virkning fra 2004/2005. Det har i løpet av det siste året vært arbeidet intenst med oppfølging av nye rutiner, og med å tilrettelegge utstyr for kontinuerlig måling og registrering av data Avfall til energigjenvinning. Alle måleresultater i 2005, verifisert gjennom pålagte konsesjonsmålinger og øvrige on-line registreringer, viser at FREVAR har god kontroll og dokumentasjon på anleggets miljøstandard. De to myndighetspålagte konsesjonsmålingene utføres normalt i forkant av vår og høstrevisjonen. Årets målinger ble utført av TÜV og METLAB miljö AB. Gjennom året har det vært god drift på ovnslinjene og stabil driftstilgjengelighet i elektrofilter, scrubberanlegg og posefilter. Ved å benytte on-line måleutstyr for overvåking av utslippsgrensene har FREVAR kontinuerlig kontroll av prosessen og innholdet i røkgassen. - Et utvalg av prosjekter og mål tonn avfall til energigjenvinning. Reduksjon av antall CO-avvik. Kjelrengjøring under drift. INCONEL reduksjon av kjelkorrosjon. NO x -reduksjon (utslippsgrense 200 mg/nm 3 ). Gjenbruk av posefilterstøv i von Roll-anlegget. FA 2025, rehabilitering for drift til 2025 samt kapasitetsøkning (inkl. omfang- og kostnadsestimat) Tilpassning for nye konsesjonskrav og EUdirektivet. Fjernvarmeprosjekt i regi av Fredrikstad Fjernvame AS. Installasjon av ny industristøvsuger for hele anlegget. Komplett utskifting av ristkomponenter på begge ovnslinjer. Forprosjekt nye avfallskraner. Forprosjekt etablering av flisovn på FREVAR. Karakterisering av bunnaske.

11 - Konsesjons- og kontrollparametere Parameter Gj.snitt (7) måling måling måling måling måling måling Støv <0,3 < 0,3 0,4 <0,2 0,83 0,2 <0,04 <0,03 0,04 10 Saltsyre, HCl 5 <0,03 < 0,4 < 0,4 < 0,6 0,5 <0,12 0,49 <0,2 0,028 <0, Svoveldioksyd, SO 2 39 <0, ,00 1,5 2,8 2 10,2 8,3 50 Krav i ny konsesjon 2003 Kvikksølv, Hg 0,005 0,0120 0,0005 0,0001 0,0005 0,0030 0, ,0001 0,0001 0, , ,03 (3) Dioksiner (1) 1,4 1,9 0,004 0,004 0,0008 <0,006 <0,004 0,21 (6) <0,008 0,0007 0,0005 0,008 0,1 (1) CO ,7 100 Cd+Tl 0,002 <0,002 0,0002 0,0020 0,0040 <0,0006 0,00006 <0,0001 <0,0089 <0,0008 0,00008 <0, ,05 (4) As+Co+Cr+Cu+Mn 0,35 < 0,14 0,01 0,08 0,01 0,03 0,0075 <0,1 0,0023 0,0016 0,0059 0, ,5 (5) Pb+Ni+Sb+Sn+V 0,18 <0,05 0,002 0,007 0,007 0,001 <0,1 0,0023 0,0016 0,0059 0, ,5 (5) HF 0,016 <0,1 < 0,1 < 0,04 < 0,04 0,060 0,016 <0,09 <0,01 0,002 0,0078 <0, TOC 3,1 5 0,7 0,1 0,2 0,4 0,5 20,0 0,27 <0,4 0,37 10 NH 3 0,12 0, NOx ,7 200 (2) Tall i mg/nm 3-0,001 gr/nm 3. Alle verdier er oppgitt ved 11% O 2. Dette er ny standard fra Tidl. årsberetninger har verdier referert til 10 % O 2 og er ca. 10% høyere. Scrubber ferdig installert juli Posefilter satt i prøvedrift Alle krav ihht. gjeldende konsesjon er basert på 24 timers middelverdi med unntak av CO som er basert på timesmiddelverdi. (1) - Tall i nanogr/nm 3-0, gr/Nm 3 (2) - Konsesjonskrav fra 2006 for NOx 200 mg/nm 3 (3) - EU krav = 0,05 (4) - Krav satt til Cd + TI (5) - Krav satt til summen av Pb+Cr+Cu+Mn+Ni+As+Sn+Sb+Co+V (6) - Overutslipp ihht krav på 0,1. Årsak funnet og rettet. Ny kontrollmåling i uke 5 viser 0,001 nanogr/nm 3 (7) - Garantimålinger - posefilter 11 DESTRUKSJON AV SMITTEFARLIG AVFALL (SYKEHUSAVFALL) Destruksjon av smittefarlig avfall foregår ved forbrenning. Forbrenningsanlegget for smittefarlig avfall (SYFA) eies formelt av Fredrikstad kommune ved FREVAR, men driftes på basis av garantier for drift og kapitalkostnader fra Sykehuset Buskerud og Sykehuset i Vestfold begge Helse Sør, samt Sykehuset Østfold i Helse Øst. Anlegget ble satt i drift i 1991, og ble bygd blant annet med en vesentlig økonomisk støtte fra SFT. Anlegget skulle være et nasjonalt anlegg for etisk og miljøriktig innsamling og destruksjon av smittefarlig avfall. Garantisykehusene har i brev varslet om at avtalen med FREVAR opphører ved kontraktens utløp, dvs med virkning fra Årsaken til at avtalen sies opp er at Helseforetaksloven ikke tillater enkeltsykehus å inngå selvstendige avtalegarantier, eller pantsette sine eiendeler til sikkerhet for andres økonomiske forpliktelser. FREVAR har over lengre tid hatt kontakt, og ført korrespondanse, med dagens garantisykehus, SFT, Sosialog Helsedepartementet, samt Miljøverndepartementet for å avklare gjeldende rammevilkår, i den hensikt å sikre videre drift av anlegget. Ny forskrift som regulerer håndtering av smittefarlig avfall er gjeldende fra årsskiftet Forskriften har klare føringer som tilsier at forbrenning eller ufarliggjøring av avfallet ved autoklavering eller desinfisering er de eneste metoder som er tillatt. I henhold til avfallsforskriften er det forbudt å deponere våtorganisk avfall, og i 2009 blir det ved ny forskrift forbudt å deponere brennbart avfall. I praksis vil det bety at deponering som sluttbehandling ikke blir tillat for avfall som er autoklavert eller desinfisert, men at det må brennes. Dette tilsier at forbrenning gjenstår som den eneste riktige sluttbehandlingsmetode i fremtiden. Driften i 2005 har vært jevn, med økende tilgang av avfall

12 AVFALLSHÅNDTERING Avfallsmengdene øker år for år. Med nye krav og økte avfallsmengder følger utfordringer innen HMS, bransjeopplæring og kunnskap om krav til praktisk avfallshåndtering for avdelingen i tiden som kommer. Utfordringen med å overholde nye krav og rammebetingelser har i de senere årene preget det praktiske arbeidet. Mål for arbeidet er å tilrettelegge rutiner etter de krav til nøyaktighet som er fastlagt i forskrifter og konsesjon fra myndighetene. Dette har bidratt til at avdelingen har hatt fått gode resultater ved kontroll fra offentlige myndigheter. 12 Avdelingen har ansvaret for drift av følgende områder: Gjenvinningsstasjonen, inkludert mottak av farlig avfall fra miljøstasjonene. Deponiet. Håndtering av restprodukter fra energigjenvinningsanlegget. Håndtering av restprodukter fra renseanlegget. Forbehandling av avfall herunder sortering, ev. balling/mellomlagring. Drift av barkseng. Produksjon av bruksmasser. Etterdrift av lukkede bioceller. Mottak og behandling av lettere forurensede masser. Mottak av kvist- og hageavfall. Mottak og destruksjon av impregnert trevirke, - Gjenvinningsstasjonen Av alle FREVARs anlegg er gjenvinningsstasjonen det anlegget som benyttes mest direkte av innbyggerne i lokalsamfunnet. Gjenvinningsstasjonen tar imot grovavfall fra husholdningene, samt en liten andel fra mindre næringsvirksomheter. - Mottaksforhold Gjenvinningsstasjonen har en stor utfordring i å tilrettelegge for den økte avfallsstrømmen, og samtidig mestre nye krav til sorterings- og servicegrad. Generelt får tilbudet god tilbakemelding fra våre kunder, men antallet klager i forhold til bla. åpningstider, kødannelse perioder av året, og ordningen med skille mellom privat/næring har økt de senere år. I samarbeide med TD Renovasjon er det derfor startet en utredning med tanke på å bedre det samlede tilbudet innen håndtering av grovavfall i Fredrikstad. Risikoavfall (SYFA) 0,5 % Næringsavfall 33 % Material Restprodukter -gjenvinning (avfall) fra egen 6,5 % virksomhet 14 % Totalt mottatt avfall til FREVAR tonn - Veiing av privatbiler med henger Som et tiltak for å bedre inntektssiden ved driften av gjenvinningsstasjonen ble det fattet et vedtak med virkning fra , om å innføre veiing av alle biler med henger, og betaling etter fastlagt tonnpris for avfall levert til gjenvinningsstasjonen. Ordningen førte til en del ytringer i lokalpressen der servicegrad og kostnadsnivå gikk igjen i debatten. Vedtaket ble omgjort av formannskapet i Fredrikstad kommune med virkning fra Ordningen ble da inntil videre sluttført, og man valgte å gå tilbake til ordningen med fast pris for privatbil med henger. Energigjenvinning 46% Varenavn Materialgjenvinning Anleggsmassevinning sortering Energigjen- Ekstern Kompost Deponering Totalt Gjenvinning jordprodukt Papp,papir Metaller Treavfall Park og hage Farlig avfall Gjenbruk av interiør (FASVO) Anleggsmasser EE avfall Usortert (til ekstern sortering) RESTAVFALL Sum Grovavfall fra husholdningen levert til gjenvinningsstasjonen. Tall i kilo.

13 - Inspeksjoner og kontroll De siste to årene har Fylkesmannens Miljøvernavdeling gjennomført to uanmeldte inspeksjoner på gjenvinningsstasjonen. I 2004 med vekt på å kontrollere mottak og håndtering av farlig avfall. I 2005 med vekt på mottakskontroll og registrering av avfall i avdelingen. I 2004 ble det gitt ett avvik, i 2005 ble det ikke funnet avvik. Fylkesmannen bemerket at avdelingen har dekkende registrering av avfallsstrømmene, samt gode rutiner for kontroll og avviksbehandling. I 2005 har det vært arbeidet med kontroll av avfallet til deponi. Dette er gjennomført for å rette søkelyset på det som deponeres. Kontrollen har vært i form av ukentlige inspeksjoner, samt 9 ikke-varslede stikkprøver i løpet av året. Avfallets sammensetning har blitt kontrollert, fotografert og skriftlig rapportert. Eventuelt avfall som ikke skulle til deponi ble rapportert til avfallsleverandør. Det er utlevert en informasjonsfolder med oversikt over alternative leveringssteder av næringsavfall. - Sigevann Sigevannsmengden varierer etter årstider og nedbørsmengder. FREVARs deponi ligger på en tange og er omringet av sjøvann på tre sider. Området har system for oppsamling av sigevann og kontrollbrønner for kontroll av sigevann og grunnvann. - Prosjekter Driftsavtale med Østfold Gjenvinning AS. Klargjøring av grunn for deponi i eksisterende sjøområde. Strategi for alternativ avfallshåndtering. Overvannsdisponering og massebehov. Grunnforhold og geoteknisk vurdering. Deponiplan for ØRA Fyllplass. Avslutning av drift deponiparsell. Forretningsutvikling (BRØAS). m3 sigevann Sigevannsmengder/nedbør pst 611/pst APRIL MAI JUNI JULI AUGUST SEPTEMBER OKTOBER NOVEMBER DESEMBER mm nedbør Totalt håndtert av FREVAR pst 611 mst 615 nedbør, mm For å optimalisere kontrollen av vannstrømmer er det er utført en grundig gjennomgang av eksisterende måleutstyr og metoder for registrering. Gjennomgangen viste at benyttet utstyr ved to målestasjoner var modent for utskifting. FREVAR har derfor investert i mer moderne utstyr som gir sikrere måleresultater. Etter 9 måneders bruk med det nye måleutstyret, er resultatet en betydelig reduksjon i målte mengder sammenlignet med tidligere målte mengder på målestasjonene. Avfallskategori Avfall totalt Materialgjenvinningjenvinning behandling Energi- Annen Deponi Gjenvinningsstasjonen (GS) Restavfall fra husholdningen til energigjenvinning (FA) Næringsavfall Risikoavfall (SYFA) Restprodukter (avfall) fra egen virksomhet Totalt håndtert avfall i FREVAR regi og avfall produsert internt Totalt håndtert av FREVAR inkludert avfall videresendt til ekstern behandling. Tall i kilo Ekstern sortering Biocelle Balletering Barkseng Destruksjon av smittefarlig avfall Annet - bla. septikk og mellomlager Grafen til venstre viser innhold i kolonnen Annen behandling fra tabellen ovenfor. Tall i kilo.

14 VANNVERKET Råvannet hentes i Isnesfjorden/Vestvannet, som er en biarm til Glomma. Derfra renner vannet igjennom en 3 km tidligere tømmertunnel til et silhus på Eidet. Videre ledes vannet ved selvfall under Visterflo inn til en råvannspumpestasjon. Fra pumpestasjonen løftes vannet ca 60 m opp gjennom en ca 2 km lang pumpeledning, og videre med selvfall i en 2 km rørledning ned til Borredalsdammen. Vannet renner videre igjennom et nytt silhus før det ved selvfall kommer inn til vannverket på Høyfjell Prosess Vannverket er et fullrenseanlegg med koagulering, flokkulering, sedimentering, filtrering i tomediafiltre og desinfisering. Aluminimumsulfat benyttes som fellingskjemikalie, polymer som hjelpekoagulant, natronlut til ph-justering og natriumhypokloritt til desinfisering. Prosessen overvåkes og reguleres av et avansert prosesskontrollsystem. Det ble produsert m 3 drikkevann ved renseanlegget i Nedgangen fra 2004 fortsetter i Årsaker til dette er nedleggelse av storforbrukende prosessindustri, samt god jobb fra Teknisk Drift - vann og avløp med å tette lekkasjer i distribusjonsnettet. Av den totale produksjonen brukte vannverket m 3 til internt bruk som spyling av filtre. Dette var også en nedgang i forhold til Driftsdata Produsert mengde (m ) Internt bruk (m 3 ) Solgt vann (m 3 ) Bassengkapasitet rentvann (m ) - Kvalitet og kontroll Vannkvaliteten på råvann og rentvann overvåkes kontinuerlig. Det blir tatt vannanalyser hvor resultatene fortløpende blir overført til dataskjerm i kontrollrommet. I tillegg utføres det et prøveprogram for analyser ut i fra krav i drikkevannsforskriften. Programmet er satt opp i samarbeid med Mattilsynet. For å sikre god egenkontroll utfører vannverket kontroll-/driftsanalyser minimum en gang per uke. Dette blir journalført i driftskontrollsystemet. Vannverket har i 2005 redusert egne analyser med 75%, og brukte mer aktivt online-instrumenter for sentrale parametere. Som kvalitetssikring har FREVARs hovedlaboratorium på Øra foretatt et kontrollprogram av vannverkets laboratorium. Mattilsynet er tilsynsmyndighet, og tar kontrollprøver annenhver uke. - Kjemikalieforbruk Vannverket har i 2005 styrt kjemikaliedoseringen automatisk etter online-instrumentene på farge og turbiditet. Eventuell justering av doseringen skjer fire ganger per døgn, basert på gjennomsnittet av målingene de siste seks timene siden forrige justering. Turbiditet (FTU) Farge (mg Pt/l) ph Aluminium (mg/l) År Råvann Rentvann Råvann Rentvann Råvann Rentvann Rentvann ,9 0, ,5 8,2 0, ,9 0, ,5 8,3 0, ,58 0, ,02 8,06 0,064 Krav - 1, ,5-9,5 0,200 Kjemikaliemengden blir regnet ut fra en teoretisk formel. I tillegg kan driftsoperatøren justere denne verdien ved å korrigere med en faktor. Eller også legge inn egen analyseverdier ved behov og kjøre manuelt. Vannverket har opplevd det positivt å justere kjemikaliene automatisk, ved at dette har gitt mest mulig optimal dosering igjennom hele døgnet. - Prosjekter og større utbedringsarbeider Flere større prosjekter ble avsluttet i 2004, hvilket har ført til færre prosjekter i Fokuset har vært beredskap og vedlikehold. Det er blitt kjørt beredskapsøvelse for manuell drift av vannverket, samt beredskapsøvelse for alternative muligheter ved brudd på rentvannsledninger og/eller et eller begge høydebasseng ute av drift. Deler av den siste øvelsen ble gjennomført i samarbeid med Teknisk Drift - vann og avløp i Fredrikstad kommune, da de måtte kjøre vannet andre veier i byen en kortere periode. I tillegg er det jobbet med beredskap og sikring av Borredalsdammen som råvannskilde i et populært og trafikkert område av Fredrikstadmarka. Silhuset ved Borredalsdammen.

15 Av større prosjekter/arbeider som er blitt utført i 2005 kan nevnes: Pilotkjøring og forprosjekt UV-anlegg. Oppussing av vannverkets fasade. Pluggkjøring og rengjøring rentvannsledninger. Av utbygninger eller større prosjekt/arbeider som planlegges og som starter opp i 2006 kan nevnes: Førstefiltratsbehandling av spylevann fra filtrene. Pilotforsøk med forskjellige microsiler på råvannet. Tilstandsvurdering av råvannsledninger. Utredning/optimalisering av slamanlegget. Overhaling av rå- og rentvannspumper. m Historisk vannforbruk Gjen.: Maks: Min: RENSEANLEGGENE FREVAR renseanlegg Øra RA er et mekanisk/kjemisk anlegg som renser avløpsvann fra Fredrikstad og Hvaler kommuner. Tilhørende er også 10 pumpestasjoner med ledningsnett og sigevannsstasjoner. FREVAR drifter også ett kjemisk/biologisk renseanlegg for prosessvann fra Denofa (nedlagt , se egen omtale), ett naturbasert renseanlegg for Kvernhuset Ungdomsskole, og ett internt anlegg for vannbehandling av røkgassrensing fra energigjenvinningsanlegget 15 - Øra RA Driftsdata Det er store variasjoner i tilførselen av avløp til anlegget i løpet av året. Store nedbørsmengder gir store vannføringer. Variasjonen i mengden per døgn er fra et minimum på m 3 til m 3 over døgnet. Vannføringer større en den kjemiske delen har kapasitet for ( m 3 /døgn) fører til at overløpet må benyttes. Driftsdata Vannmengde tilført (m 3 ) Til kjemisk trinn (m 3 ) Overløp (m 3 ) Slamdisponering Produsert mengde slam ble i alt 8536 tonn, med et tørrstoffinnhold på 24,2 %. Dette er 844 tonn mer enn i Grunnet forhøyde verdier på termostabile koliforme bakterier (TKB), må slammet langtidslagres for å ivareta hygienisering. Dette førte til økt mengde på lager. Behandling Jordforbedring Toppdekke Grøntarealer Lager Deponi Mengde produsert Sedimenteringsbassengene Konsesjons- og kontrollparametere Parameter Innløp Utløp Effekt (%) Krav (%) Min 1,1 0,1 Totalt fosfor Middel 2,6 0, (90) Maks 4,3 0,7 Min 25,0 12,0 TOC Middel 63,9 27, Maks 120,0 55,0 Min KOF Middel 286, Maks Min 23 6,1 BOF 5 Middel 95,5 30, Maks 190,0 63,0

16 - Renseanlegg for prosessvann fra Denofa Det er mottatt m 3 vann fra Denofa til renseanlegget for prosessvann ved FREVAR. Dette er betydelig mindre enn normalt. Årsaken er at produksjonen ved Denofa som medfører rensing av prosessvann ble lagt ned. Det er kun tilført avløpsvann fra sanering av fabrikken som legges ned. Anlegget ble formelt nedlagt, og rørledningen fra Denofa til FREVAR ble samme dato blindet av Vannmengde tilført (m 3 ) Overløp (m 3 ) 3374 * Slam produsert (tonn) Tilført mengde som KOF 7 (kg) Fjernet mengde som KOF 7 (kg) Renseeffekt KOF 7 (%) 92,1** 90,1** 82** 48** *) Ikke korrekte overløpsdata pga feil på målere. **) Basert på innsendte konsesjonsprøver. - Prosjekter Det er utført en rekke prosjekter og større vedlikehold på alle prosessanleggene. For hovedrenseanlegget kan nevnes: Råtnetank 1 er tømt og det er utført nødvendig vedlikehold. Oppfølging av FoU- og kjemikalieleveranseavtale med Kemira (avtale løper til ). Oppfølging av mottak av substrater til utråtning. Prosjektet over i driftfase. Nye polymermaskiner er satt i drift til både mekaniske fortykkere og sentrifuger. Ny Coreolis online-måler for ferdigprodusert slam. Det er skiftet ut flere pumper på pumpestasjonene. - von Roll anlegget Anlegget for behandling av vann fra våtvaskeren i energigjenvinningsanlegget har i 2005 blitt tilført m 3, hvilket er en økning fra foregående år. Vannmengden til utløp har også økt, dette grunnet at det i lengre perioder av 2005 ikke gikk vann til gjenvinning Kvernhuset renseanlegg Kvernhuset RA er et naturbasert renseanlegg som renser avløpsvann fra Kvernhuset Ungdomsskole og 6 eneboliger. Kvernhuset renseanlegg består av en slamavskiller og innløpskum, etterfulgt av ett biofilter og to fosforfilter. I tillegg er det ett barkfilter for luktfjerning. Vannmengde tilført (m 3 ) Vannmengde til utløp (m 3 ) Forbruk av polymer (TMT-15) kg Forbruk av hydratkalk (tonn) Driftsåret 2005 var, som driftsåret 2004, et år hvor Kvernhuset renseanlegg ble driftet uten store problemer Renset vannmengde (m 3 ) Overløp (timer) Slamtømming (m 3 ) 78, Analyseresultatene viser bra renseresultater for de fleste av konsesjonsparametrene, dog var enkelte av verdiene for ph, sink og SS allikevel noe over tillattegrenser. Det er funnet konkrete årsaker til avvikene. Selv om avvikene ikke har medført en vesentlig miljøbelastning, er det opprettet en arbeidsgruppe som skal vurdere avvikene, identifisere årsaker, og sette i verk mulige tiltak for å hindre gjentagelse.

17 Forretningsområder FREVARs fokus på samfunnsansvarlig foretningsdrift sikrer Fredrikstad kommune en rimelig avkastning på investerte midler. Langsiktige investeringer som sikrer god drift forutsetter at FREVAR selv disponere sine ressurser utover et rimelig utbytte til Fredrikstad kommune. Bio-El Fredrikstad AS - BEF FREVAR har samarbeids og operatøravtale med BEF. BEF har vært under planlegging og prosjektering siden Siden 1997 har rammevilkårene for etablering av denne type anlegg endret seg vesentlig. Også i 2005 har rammevilkårene vært vanskelige grunnet svært ulike rammebetingelser mellom Norge og Sverige. Ved utgangen av 2005 var en ny eiersammensetning varslet med forventet avklaring og byggestart 1. kvartal Etablering av BEF er viktig for bla. FREVAR, Østfold Gjenvinning AS og Fredrikstad Fjernvarme AS. Etablering vil bety nye arbeidsplasser og økt produksjon av miljøvennlig energi til fordel for prosessindustrien på Øra. Østfold Gjenvinning AS - ØGAS (eierskap - 34,02%) Selskapet oppnådde gode resultater også i 2005 men er sterkt eksponert for endringer i avfallsmarkedet, som beskrevet for BEF. Hvis BEF blir etablert vil ØGAS etter planen produsere avfallsbasert brensel til anlegget. Destruksjonsanlegg for smittefarlig avfall - SYFA (eierskap 100 %) FREVAR fikk i november 2005 en avklaring om at videre drift iht. dagens kontrakt ikke er aktuelt. Dagens kontrakt ga mulighet for forlengelse for en ny 5 års periode etter med videreføring av garantier for drift og kapitalkostnadene. Dagens garantihelseforetak (tidl. fylkeskommuner) kan imidlertid iht. Heleforetaksloven ikke gi videre driftsgarantier. FREVAR har over flere år tatt opp problemstillingen rundt videre drift med SFT, diverse departementer og det politiske systemet uten at dette har gitt konkrete avklaringer. Kommunestyret i Fredrikstad vil i 2006 ta stilling til om FREVAR skal tilby videre behandling og drift på forretningsmessig grunnlag. Ny forskrift vedrørende smittefarlig avfall blir gjeldende fra 2006 og vil regulere viktige forhold for videre drift. Fredrikstad Biogass AS - FBAS (50 % eierskap) Driften av FBAS har gått stabilt og bra i 2005, driftstilgjengeligheten for våre kunder har vært nær 100 % (alltid gass til kunden). Som følge av at investeringen i nye busser hos hovedkunden (Borg Buss) ligger etter forutsatt plan går selskapet med et økonomisk underskudd som har blitt dekket opp av aksjonærbidrag. Styret i FREVAR KF evaluerte i 2005 videre drift av selskapet med positivt resultat. Viktige utfordringer for FBAS er å øke salget av biogass gjennom både å arbeide for støtte til nye busser, og gjennom å opparbeide et marked utover drivstoff til buss. Som et ledd i dette konvertere FREVAR to vaktbiler til biogass i Disse går utmerket, og konvertering kan være en god løsning for mange bensindrevne kjøretøy. En fabrikkny biogassbil er i 2005 bestilt fra Opel i Fredrikstad. I tillegg har Teknisk Drift Renovasjon i 2005 anskaffet en biogassdrevet renovasjonsbil (Norges første) som fungerer utmerket. Det er under utarbeidelse en ny (justert) sak til kommunestyret om virkemidler for økt bruk av biogass i Fredrikstad kommune. For å redusere avhengigheten av en eventuell reservegassløsning foretok FREVAR i 2004 flere investeringer for å kunne motta egnet våtorganisk avfall ( substrat ) for utråtning i Øra RA. Mottak av substrat har hatt sine barnesykdommer men fungerte ved utgangen av 2005 bra med stor biogassproduksjon. Biodrivstoff er satsingsområde både i EU og nasjonalt. Biogass har i flere vurderinger fremstått som et meget bra biodrivstoff, og et godt tillegg til biodiesel og bioetanol. Biogass i kombinasjon med naturgass gjør at FBAS kan ha et betydelig større potensial enn opprinnelig forutsatt. Fredrikstad Fjernvarme AS - FFAS (eierskap - 32,5 %) FREVAR tok initiativet til etablering av et fjernvarmesystem i 1997, Fredrikstad Energi kom raskt med og stiftet selve selskapet. Siden har en rekke eiere (Vattenfall, Sydkraft og nå Fortum) bidratt til utviklingen. I dag eies selskapet av Fredrikstad Energi, Fortum og FREVAR. Fredrikstad kommune har støttet utviklingen hele veien og etableringen går bra. FREVAR har fra 2004 hatt ansvaret for drift av 9 varmesentraler hvorav sykehuset Østfold er den største. FREVAR deltar også aktivt i videreutviklingen av selskapet gjennom deltagelse i styret for FFAS, og opp mot kommunestyret. Hovedutfordringen også i 2006 blir endelig avklaring av varmekilde på Øra, så langt er Bio-El Fredrikstad (BEF) iht. avtale ment å levere både grunn- og spisslast med damp fra FREVAR som reserve. Etableres ikke BEF vil en kombinasjon av ny flisovn, nye varmevekslere på FREVAR og økt kapasitet FREVAR bli hovedkilden. Denofa RA Som følge av at Denofa AS la ned deler av sin virksomhet i 2004 (fettfabrikken) opphørte driften av Denofa RA pr Nedleggelsen ga utfordringer for FREVAR pga. omsetningssvikt for avfallsdeponiet, redusert bemanning og reduserte inntekter. FREVAR har iht. kontrakt overtatt anlegget, noe som på sikt antas gi nye muligheter for både eksisterende drift (Øra RA) og ny forretningsvirksomhet. 17

18 Beretning FREVAR er organisert som et kommunalt foretak, og fører regnskap etter Regnskapsloven. Største delen av inntektene kommer fra andre enn eierkommunen Fredrikstad. FREVAR arbeider derfor kontinuerlig for å være konkurransedyktige innen sitt marked Resultatet I 2005 kom ca. 54% av omsetningen fra konkurranseutsatt næringsvirksomhet, mens ca 46% av omsetningen er avgiftsfinansiert og drives etter selvkostprinsippet. Hvilke deler av foretaket som skal drives forretningsmessig er spesifisert i stiftelsesgrunnlaget til foretaket. Forutsetningen for fortsatt drift er til stede, og årsregnskapet for 2005 er satt opp under denne forutsetningen. Unntak fra dette er sykehusforbrenningsanlegget, som vil opphøre i nåværende driftsform fra Regnskapet er avlagt og revidert iht. Regnskapsloven. - Renseanlegget Renseanlegget har i 2005 et overskudd på kr ,78, som vil styrke anleggets bundne selvkostfond. Anlegget har gjennom året holdt seg innenfor budsjettet med god margin på de fleste områder, og dette har resultert i overskudd også i Renseanlegget har fra 1994 til og med 2006 (budsjettall) hatt en gjennomsnittlig årlig prisnedgang på 1,9%, mens prisutviklingen ellers i samfunnet har vært en økning på ca. 2,08%. Prisnedgangen overfor Teknisk drift, Fredrikstad kommune, utgjorde fra 2004 til 2005 kr. 1,8 mill. Prisnivået overfor kommunen senkes også med 10,11% i 2006, som utgjør kr. 3,2 mill. Selvkostfondet vil etter årets avsetning være på kr ,43, og det er budsjettert med bruk av ca. kr ,- av fondet til drift i Ny avløpsforskrift gjør at renseanlegget står overfor nye krav som trolig vil resultere i økte investeringer og driftskostnader i årene som kommer. - Energigjenvinningsanlegget Anlegget for genergigjenvinning av restavfall har i 2005 et overskudd på kr ,98. Det har vært sterkt fokusert på driftsoptimalisering, effektivisering og innsparinger. I tillegg bidrar høy driftstilgjengelighet og gode miljøresultater til overskuddet. Det er fortsatt stor usikkerhet i bransjen rundt myndighetenes håndtering av sluttbehandlingsavgift. Det vurderes derfor at det også for 2005 er i tråd med forsiktighetsprinsippet å avsette midler til å møte dette. Kr ,52 er ført som utsatt inntekt i 2005, og avsatt i balansen. Av resultatet utgjør kr ,98 overskudd fra den avgiftsfinansierte delen av driften, og vil bli tillagt det bundne selvkostfondet for renovasjon, som etter årets avsetning utgjør kr ,71. Fra anleggets næringsvirksomhet framkommer et regnskapsmessig overskudd på kr ,-. - Avfallshåndteringen Avfallshåndteringen har i 2005 et overskudd fra næringsvirksomhet på kr ,-. Avfallshåndteringen har tatt i mot økte mengder av både næringsavfall og rene masser. Dette har ført til både økte inntekter og økte kostnader i forhold til budsjett. Også innenfor deponibransjen er det stor usikkerhet mht. myndighetenes håndtering av sluttbehandlingsavgift. Flere anlegg har fått etterkrav på slik avgift. Det har derfor blitt avsatt kr ,06 i balansen for å møte et eventuelt. krav om etterbetaling. Prisutvikling avløpsrensing Prisutvikling hush.avfall Kr/m 3 18,00 16,00 14,00 12,00 10,00 8,00 6,00 4,00 2, Sluttbruker FREVAR Kr/tonn Sluttbruker FREVAR

19 8,00 7,00 - Vannverket Vannverket har i 2005 et underskudd på kr ,15. Året har vært preget av nedgang i vannforbruk samt dårlig kvalitet på råvannet store deler av perioden. En stor andel av kostnadene ved vannverket er faste, slik at nedgang i mengde gir direkte utslag på prisen på restproduksjonen. I tillegg gir varierende kvalitet på råvannet store utslag på kostnadene. Årets underskudd ble tidligere på året prognostisert opp mot kr ,-. Streng økonomistyring og bedret råvannskvalitet mot slutten av året bidro sterkt til å minske underskuddet. Underskuddet på kr ,15 føres mot bundet selvkostfond. Fondet er negativt og har etter årets underskudd en saldo på kr ,-. Det er, iht. avtale med TD bestiller, budsjettert med inndekning av det negative fondet i Destruksjonsanlegget for smittefarlig avfall (sykehusavfall) Anlegget har eget driftsstyre med medlemmer fra helseforetakene i de gamle garantifylkene. Helseforetakene garanterer for driften og er ansvarlige for inndekking av eventuelt underskudd. Anlegget har i 2005 et regnskapsmessig 0-resultat. Manglende garantier for anleggets videre drift, gjør at 2006 er det siste driftsåret i nåværende form. Det er derfor foretatt en ekstraordinær inntektsføring av anleggets egenkapital på kr ,32, som sammen med Prisutvikling vann Sluttbruker anleggets driftsmessige overskudd på kr ,31, er benyttet til å dekke ekstraordinær nedskrivning av anleggets driftsmidler. SYFAs balanseførte verdier tilsvarer ved inngangen til 2006 ca. kr. 1,1 mill. Etter ordinære avskrivninger i 2006, vil det gjenstå ca. kr ,- som må nedskrives. Dette vurderes å gi et riktig bilde av anleggets økonomiske situasjon. Dersom anlegget blir helt eller delvis revet, vil disse kostnadene sammen med nedskriving av restverdier bli dekket av garantihelseforetakene. - Renseanlegget for prosessvann Renseanlegget har vært et renseanlegg for prosessvann fra Denofa. Etter at Denofa la ned sin fettfabrikk har behovet for renseanlegget blitt borte. Driften ved anlegget ble derfor stanset pr , noe som har medført nedbemanning med et årsverk samt andre omstillingsutfordringer. Partene har kommet til enighet om terminering av kontrakt vedr. drift av anlegget, og FREVAR har nå mulighet til å finne andre formål for anlegget. - Administrasjon og ledelse / intern drift Administrasjon og ledelse og intern drift består av avdelingene adm. og ledelse, IKT, laboratoriet, vekta og administrasjonsbygget. Totalt mindreforbruk i disse avdelingene i forhold til budsjett ble for 2005 kr ,15, som igjen har bidratt til overskuddene i driftsavdelingene. De gode resultatene kommer hovedsakelig av lavere driftskostnader enn budsjettert, som følge av sterk fokus på innsparinger og budsjettoppfølging. 19 Kr/m3 6,00 5,00 4,00 3,00 2,00 1,00 0,00 FREVAR Resultatdisponering Overskuddet fra den forretningsmessige delen av foretaket, samlet kr ,-, disponeres i henhold til kommunestyrevedtak. Den avgiftsfinansierte delen av foretaket drives etter selvkostprinsippet, og overskuddet, samlet kr ,61 benyttes til å styrke de respektive bundne selvkostfond. Disp. av overskuddet fra 2005 Regnskapsmessig Herav resultat selvkostfinansiert Herav forretningsmessig drift Til disposisjon 11 - Renseanlegget Energigjenvinningsanlegget Avfallshåndteringen Vannverket Destruksjonsanlegget (smittefarlig avfall) Sum

20 Resultatregnskap Tekst Note Salgsinntekt Annen driftsinntekt Sum driftsinntekt Varekostnad Lønnskostnad 4, Avskrivning Annen driftskostnad Sum driftskostnad Driftsresultat Renteinntekter Andre finansinntekter Rentekostnader Andre finanskostnader Ordinært resultat Selvkostjustering Ekstraordinær inntekt 1, Ekstraordinær kostnad Årsresultat Disponering av resultatet for Budsjettområder Selvkostområdet Forr.m. Selvkostfond Drift til disp. Totalt Renseanlegget Forbrenningsanleggget Avfallshåndteringen Vannverket Sykehusforbrenningsanlegget Totalt Balanse pr EIENDELER Note Anleggsmidler Varige driftsmidler Tomter, bygninger og annen fast eiendom Anlegg under oppførelse Maskiner, anlegg, inventar ol Sum varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Finansielle anleggsmidler Sum finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler Omløpsmidler Fordringer Kundefordringer Andre fordringer Sum fordringer Bankinnskudd, kontanter o.l Sum omløpsmidler Sum eiendeler

21 Balanse pr EGENKAPITAL OG GJELD Note EGENKAPITAL Innskutt egenkapital Annen innskutt egenkapital 0 0 Sum innskutt egenkapital 0 0 Opptjent egenkapital Annen egenkapital Sum opptjent egenkapital Overskudd forretningsdrift Sum egenkapital GJELD Avsetning for forpliktelser Pensjonsforpliktelser Andre avsetninger for forpliktelser Sum avsetninger for forpliktelser Annen langsiktig gjeld Obligasjonslån Gjeld til kredittinstitusjoner Sum annen langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Skyldige offentlige avgifter Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld Sum egenkapital og gjeld

22 22 REGNSKAPSPRINSIPPER Regnskapet er satt opp etter Regnskapslovens regler. - Klassifisering og vurdering av balanseposter Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som forfaller til betaling innen ett år etter balansedagen, samt poster som knytter seg til varekretsløpet. Øvrige poster er klassifisert som anleggsmiddel/ langsiktig gjeld. Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet. Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost, men nedskrives til virkelig verdi dersom verdifallet ikke forventes å være forbigående. Langsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet. - Fordringer Kundefordringer og andre fordringer er oppført i balansen til pålydende. - Varige driftsmidler Varige driftsmidler balanseføres og avskrives over driftsmidlets levetid dersom de har levetid over 1 år og har en kostpris som overstiger kr Direkte vedlikehold av driftsmidler kostnadsføres løpende under driftskostnader, mens påkostninger eller forbedringer tillegges driftsmidlets kostpris og avskrives i takt med driftsmidlet. - Noter til regnskapet - Pensjoner Foretakets pensjonsansvar i forhold til den ordinære tariffestede pensjonsordningen er dekket gjennom pensjonsordning i Kommunal Landspensjonskasse. Denne ordningen gir en definert ytelse i henhold til tariffavtalen i kommunal sektor. Fordi det foretas en fordeling av den aktuarmessige risiko mellom alle foretakene, kommunene og fylkeskommunene som deltar i ordningen, tilfredsstiller den kriteriene for det som betegnes som en Multiemployer-plan. I tråd med internasjonal praksis for slike Multiemployer-planer er den regnskapsførte årlige pensjonskostnaden i 2005 lik påløpt (netto) pensjonspremie. Fremtidige premier vil påvirkes av risikomessige over- eller underskudd på nåværende og tidligere ansatte både i Frevar og i andre kommuner/foretak som inngår i ordningen. Premien vil også være påvirket av avkastning, lønnsvekst og utviklingen i folketrygdens grunnbeløp. I tillegg til den ordinære tariffestede tjenestepensjonsordningen kommer ytelser i form av avtalefestet pensjon til aldersgruppen 62 til 64 år. Også denne ordningen er vurdert å være en Multiemplyerplan, og kostnadsføres i takt med faktisk innbetalt premie. Forpliktelsen knyttet til arbeidsgivers egenandel ved ansattes faktiske bruk av ordningen er balanseført. 1 Varige driftsmidler (Alle tall i 1000) Kjøretøy/ Inventar/ Ledninger/ anl.mask. utstyr Maskiner Bygninger dammer Totalt Anskaffelseskost Tilgang driftsmidler Anskaffelseskost Akkumulerte avskrivninger Balanseført verdi pr Inkludert i årets avskrivninger er ekstraordinær nedskrivning av driftsmidler ved sykehusforbrenningsanlegget (SYFA) på kr ,- i forbindelse med at det er sannsynlig at driften ved anlegget opphører Kostnaden dekkes inn ved å inntektsføre kr som ekstraordinære inntekter fra anleggets egenkapital, samt ved å benytte anleggets ordinære resultat på kr Spesifikasjon av anlegg under oppførelse Navn Prosjekt Avd. Totalt UB 1130 Budsjettramme Deponi Aktivt kull Sigevann og forbedringstiltak Ferdigstill. 2. etg. admin.bygg Summer Varige driftsmidler avskrives lineært over den antatte økonomiske levetiden for de enkelte driftsmidlene. Følgende økonomiske levetider er benyttet: * Bygninger og annen fast eiendom år * Biler og maskiner 7-20 år * Inventar og kontormaskiner 5-15 år * Tomter, utearealer 0 år

23 2 Avsetninger og forpliktelser (Alle tall i 1000) Andre avsetninger for forpliktelser består av: Utsatt inntekt knyttet til avsluttet deponi Utsatt inntekt knyttet til igangværende deponi Utsatt inntekt knyttet til drift av biocelle Utsatt inntekt knyttet til andre forpliktelser Sum Den sterke økningen i avsetninger knyttet til andre forpliktelser skyldes i hovedsak generell usikkerhet i forhold til sluttbehandlingsavgift på avfall. Andre aktører i bransjen har fått etterkrav på betaling av sluttbehandlingsavgift på bunnaske til deponi samt andre masser brukt til overdekking etc. Avsetninger i regnskapet for å møte slike krav utgjør: Forbrenningsanlegget kr og for avfallshåndteringen kr Langsiktig gjeld (Alle tall i 1000) Langsiktig gjeld med forfall senere enn 5 år Obligasjonslån Gjeld til kredittinstitusjoner Sum FREVAR har innført scanning av fakturaer. Dette gir god fakturakontroll og rask fakturabehandling. Rentekostnader har sunket betraktelig som følge av innføringen. 23 Spesifikasjon av lånekapital Saldo Avdrag Renter Saldo Gj.sn. Låneinstitusjon Rentesats Ihendehaverobligasjonslån ,28 % ,47 % Sum ,65 % Norges Kommunalbank ,25 % ,50 % ,27 % ,16 % ,23 % ,31 % ,23 % ,32 % ,02 % ,21 % Sum ,23 % Kommunekreditt Norge ,24 % ,21 % Sum ,22 % Sparebankenes Kreditselskap ,38 % Sum ,38 % Sum total lånekapital ,37 %

24 4 Pensjoner (Alle tall i 1000) Selskapet har en usikret pensjonsordning i form av tariffestet avtalefestet førtidspensjonsordning (AFP) innen KLP. Denne forpliktelsen omfatter 71 aktive. Ved beregningen er følgende forutsetninger lagt til grunn: Diskonteringsrente 5,0 % 5,0 % Lønnsvekst 3,0 % 3,5 % G-regulering 3,0 % 3,5 % Forventet frivillig avgang: Forventet uttaksandel: Under 20 år 20 % 62 år 25 % år 8 % 63 år 35 % år 6 % 64 år 41 % år 6 % Med fradrag av 0,4% for hvert år over 25 år 65 år 55 % år 4 % Med fradrag av 0,2% for hvert år over 30 år 66 år 65 % år 1 % Med fradrag av 0,1% for hvert år over 45 år over 50 år 0 % Pensjonsforpliktelse Beregnede pensjonsforpliktelser Balanseført pr Spesifikasjon av pensjonskostnader: Årets pensjonsopptjening Rentekostnad av pensjonsforpliktelser 0 56 Pensjonskostnad For å tilpasse seg krav til balanseføring av pensjonsforpliktelser i NRS nr 6 - Pensjonskostnader, har foretaket måttet endre på tidligere praksis for slik beregning. Endring i beregningsmetode har medført behov for økt avsetning i balansen på kr i inngående balanse Endring av IB 2005 er foretatt mot foretakets egenkapital. 5 Lønnskostnader, antall ansatte, godtgjørelser, lån til ansatte med mer. (Alle tall i 1000) Lønnskostnader Lønninger Arbeidsgiveravgift Pensjonskostnader Andre ytelser Sum Gjennomsnittlig antall ansatte i løpet av regnskapsåret har vært 70 ansatte. Ytelser til ledende personer Daglig leder 2005 Styret 2005 Lønn Annen godtgjørelse Sum Revisor Revisjonshonorar Miljøforpliktelser Selskapets drift er underlagt konsesjonsvilkår med hensyn på: Drift av forbrenningsanlegg, avfallsbehandling Avløpsrensing Drikkevannsforskrifter I tillegg følger selskapet bestemmelsene i internkontrollforskriften, og er sertifisert etter miljøstandarden ISO Se øvrig omtale i årsrapporten. 7 Finansielle anleggsmidler (Alle tall i 1000) Finansielle anleggsmidler består av ordinære bankinnskudd på kr I tillegg inngår andeler i NORVAR med kr 1, aksjer i Fredrikstad Fjernvarme AS med kr.4.935, aksjer i Fredrikstad Biogass AS med kr.50 og aksjer i Østfold Gjenvinning AS med kr Bundne midler (Alle tall i 1000) Av foretakets bankinnskudd er kr bundne skattetrekksmidler. 9 Spesifisering av salg (Alle tall i 1000) Avdeling Brutto salgsinntekter Utsatt Netto salgs- inntekt inntekter Laboratoriet IKT Vektstasjon Administrasjon Avløpsrenseanlegg Forbrenningsanlegg Avfallshåndtering Vannverket Denofa-renseanlegg SYFA Totale salgsinntekter

25 10 Endring av egenkapitalen (Alle tall i 1000) Oversikt over egenkapital pr. avdeling Inkludert resultatdisponering Endring Disp. forr.m. Overført ex. Konto Navn UB 2004 IB 2005* overskudd-04 ord.innt.** Res.disp 05 UB EK FA - energi og forbrenning EK RA - renseanleggene EK VA - vannverket EK AH avfallshåndtering EK SYFA - destruksjonsanlegg for risikoanfall Sum Bundet selvkostfond renovasjon Bundet selvkostfond avløp Bundet selvkostfond vann Sum egenkapital Overført resultat 0 0 Forretningsmessig andel av overskudd - til overføring Fredrikstad kommune Forretningsmessig overskudd - til disposisjon Udisponerte fond - overført Fredrikstad kommune 0 0 Sum egenkapital i regnskapet pr * Endring i prinsipp for balanseførte pensjonsforpliktelser se også note 4. ** For inndekking av ekstraordinær nedskrivnng av anlegsmidler på Sykehusforbrenningsanlegget (SYFA). Se ellers note Selvkostavregning Fredrikstad kommune (Alle tall i 1000) Avregning for 2005 Vann Avløp Renovasjon Totalt Kapitalkostnader Personalkostnader Driftskostnader Totalt Selvkost FK Innbetalt i året Innbet. andre Tot inntekter Til selvkostfond Av dette utgjør kalk. rente på bundne selvkostfond (3,9%)

26 - Kontantstrømoppstilling Note Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter Resultat Ordinære avskrivninger Nedskrivning anleggsmidler Endring i kundefordringer Endring i leverandørgjeld Endring i andre tidsavgrensingsposter Korrigeringer direkte mot EK note 1, Endring balanseført pensjonsforpliktelse Endring andre avsetninger for forpliktelser Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter Kontantstrøm fra investeringsaktiviteter Utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler Utbetalinger på langsiktige lånefordringer Utbetalinger ved kjøp av aksjer og andeler i andre foretak Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter Innbetalinger ved opptak av ny langsiktig gjeld Utbetalinger ved nedbetaling av langsiktig gjeld Utbetalinger av konsernbidrag Netto kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter Netto kontantstrøm for perioden Kontanter og kontantekvivalenter ved periodens begynnelse Kontanter og kontantekvivalenter ved periodens slutt Denne består av: Bankinnskudd m.v. note Organisering KOMMUNESTYRET STYRET - FREVAR DIREKTØR DRIFTSTØTTE - I K T - Kvalitetsikring - Merkantil (inkl. vekt) - Miljø - Personal Assisterende direktør AVFALL OG ENERGI FELLESFUNKSJON Stab, elektro og lab. VANN OG AVLØP Avfallshåndtering Energigjenvinning/ forbrenning Vannverket Renseanleggene

27 27

28 FREVAR KF Distriktets miljøbedrift FREVAR KF - Fredrikstad vann, avløp- og renovasjonsforetak Postboks 1430, 1602 Fredrikstad Habornveien 61, 1630 Gml. Fredrikstad Tlf.: Tekst og bilder: FREVAR KF Design og trykk: FREVAR KF Årsrapporten er trykket på HippoReturkartong

Direktør går mer inn på de ulike anleggene etterpå samt samspillet med Teknisk Drift i kommunen.

Direktør går mer inn på de ulike anleggene etterpå samt samspillet med Teknisk Drift i kommunen. Organisering FREVAR organisert som kommunalt foretak (KF) etter KL 62 siden 01.01.2002. En organisasjonsform som ble valgt for å gi foretaket større frihet samtidig som den politiske kontrollen er ivaretatt.

Detaljer

FREVAR KF. Mål- og strategido kument 2013-2024. Innovative løsninger for miljøets beste

FREVAR KF. Mål- og strategido kument 2013-2024. Innovative løsninger for miljøets beste FREVAR KF Mål- og strategido kument 2013-2024 Innovative løsninger for miljøets beste Formål, visjon og styring FREVAR KF beskytter og bevarer miljøet og utvikler og driver samfunnsansvarlig forretningsdrift.

Detaljer

D I S T R I K T E T S M I L J Ø B E D R I F T

D I S T R I K T E T S M I L J Ø B E D R I F T Årsrapport 2004 FREVAR KF Distriktets miljøbedrift. best på profesjonell drift Innhold 3 Direktøren 5 Styrets evaluering 7 Samfunnsansvar 7 Helse, miljø og sikkerhet 8 Veritas revisjon 8 Likestilling 2

Detaljer

med visjon om å være best på profesjonell drift Årsrapport FREVAR KF Distriktets miljøbedrift

med visjon om å være best på profesjonell drift Årsrapport FREVAR KF Distriktets miljøbedrift med visjon om å være best på profesjonell drift Årsrapport 2006 FREVAR KF Distriktets miljøbedrift Innhold og ledelse - Innhold.. Direktøren 3 Styret 5 2 - FREVARs ledelse 2006 Nils B. Thue Fredrik Myhre

Detaljer

Avfallsförbränning blir återvinningsklassad

Avfallsförbränning blir återvinningsklassad Avfallsförbränning blir återvinningsklassad Hur reagerar marknaden när konkurrensen om bränslet hårdnar? Adm. direktør Pål Mikkelsen Hafslund Miljøenergi AS Vi leverer framtidens energiløsninger Hafslund

Detaljer

Årsrapport 2009. K v a l i t e t K u n n s k a p T i l l i t. Vi gjør avfall til ren energi

Årsrapport 2009. K v a l i t e t K u n n s k a p T i l l i t. Vi gjør avfall til ren energi Årsrapport 2009 K v a l i t e t K u n n s k a p T i l l i t Vi gjør avfall til ren energi 2 Innhold Direktøren 3 Styret 4 Samfunnsansvar 5 Mangfoldige FREVAR 7 Energigjenvinning 9 Avfallshåndtering 11

Detaljer

Årsrapport. med visjon om å være best på profesjonell drift.

Årsrapport. med visjon om å være best på profesjonell drift. Årsrapport 2007 med visjon om å være best på profesjonell drift. 2 Innhold Direktøren 3 Styret 4 Samfunnsansvar 5 Mangfoldige FREVAR 7 Energigjenvinning 9 Avfallshåndtering 11 Vannverket 13 Renseanleggene

Detaljer

Vad händer i Trondheims kommun på biogasfronten?

Vad händer i Trondheims kommun på biogasfronten? Biogas seminar i Østersund 20.09.2010 Vad händer i Trondheims kommun på biogasfronten? Sjefsingeniør Knut Bakkejord noen fakta 170.000 innbyggere + 30.000 studenter Ca. 70.000 tonn husholdningsavfall,

Detaljer

K v a l i t e t K u n n s k a p T i l l i t

K v a l i t e t K u n n s k a p T i l l i t Årsrapport 2008 K v a l i t e t K u n n s k a p T i l l i t Metanmolekylet symboliserer biogass produsert av FREVAR KF vårt mest klimavennlige drivstoff. 2 Innhold Direktøren 3 Styret 4 Samfunnsansvar

Detaljer

Forus Energigjenvinning

Forus Energigjenvinning Forus Energigjenvinning MILJØRAPPORT 2015 Forus Energigjenvinning - Fra avfall til ren energi Forus Energigjenvinning Miljørapport for 2015 Forus Energigjenvinning sluttbehandler restavfall fra husholdninger,

Detaljer

Årsrapport. . best på profesjonell drift. FREVAR KF Distriktets miljøbedrift. Vedtatt av kommunestyret

Årsrapport. . best på profesjonell drift. FREVAR KF Distriktets miljøbedrift. Vedtatt av kommunestyret Årsrapport 2003. best på profesjonell drift Vedtatt av kommunestyret FREVAR KF Distriktets miljøbedrift Innhold 3 Direktøren 5 Styrets evaluering 7 Samfunnsansvar 7 Helse, miljø og sikkerhet 8 Risiko,

Detaljer

Årsrapport 2010. K v a l i t e t K u n n s k a p T i l l i t. Vi setter grønne spor for fremtiden

Årsrapport 2010. K v a l i t e t K u n n s k a p T i l l i t. Vi setter grønne spor for fremtiden Årsrapport 2010 K v a l i t e t K u n n s k a p T i l l i t Vi setter grønne spor for fremtiden 2 Innhold Direktøren 3 Styret 4 Samfunnsansvar 5 Mangfoldige FREVAR 7 Energigjenvinning 9 Avfallshåndtering

Detaljer

Deponiforbud nedbrytbart avfall

Deponiforbud nedbrytbart avfall Deponiforbud nedbrytbart avfall Lise K Svenning Jensen 14. Juni 2006 Deponiforbud for nedbrytbart avfall Hva vil skje med dette avfallet? Gjennomføringen av øvrig regelverk mv. for deponier Hvor står vi

Detaljer

Avfallsbehandling. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 9

Avfallsbehandling. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 9 Avfallsbehandling Innholdsfortegnelse 1) Avfallsdeponering 2) Avfallsforbrenning 3) Biologisk behandling av avfall http://test.miljostatus.no/tema/avfall/avfall-og-gjenvinning/avfallsbehandling/ Side 1

Detaljer

Hafslund Miljøenergi. + prosjekter under utvikling. s.1 Endres i topp-/bunntekst

Hafslund Miljøenergi. + prosjekter under utvikling. s.1 Endres i topp-/bunntekst Hafslund Miljøenergi Bio-El Fredrikstad (HME-BEF) Borregaard Waste to Energy (HME-BWtE) Mosseporten Miljøenergi AS (MME) Slagen Energigjenvinning AS (SLEAS) + prosjekter under utvikling s.1 Endres i topp-/bunntekst

Detaljer

Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030

Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030 Oslo kommune Renovasjonsetaten Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030 E2014 Sektorseminar kommunalteknikk 13.02.2014 Avd.dir. Toril Borvik Administrasjonsbygget på Haraldrud Presentasjon Renovasjonsetatens

Detaljer

RESSURSER I OMLØP KONSERNSTRATEGI FOR AVFALL SØR KORTVERSJON

RESSURSER I OMLØP KONSERNSTRATEGI FOR AVFALL SØR KORTVERSJON RESSURSER I OMLØP KONSERNSTRATEGI FOR AVFALL SØR 2016-2025 KORTVERSJON Om Avfall Sør Avfall Sør er et aksjeselskap eid av kommunene Kristiansand, Søgne, Songdalen og Vennesla for å drive renovasjonsvirksomhet

Detaljer

FORBRENNNINGSANLEGG FOR AVFALL SOM ENERGIKILDE I ODDA SENTRUM?

FORBRENNNINGSANLEGG FOR AVFALL SOM ENERGIKILDE I ODDA SENTRUM? Oppdragsgiver: Odda kommune Oppdrag: 519729 Kommunedelplan VAR Del: Renovasjon Dato: 2009-05-05 Skrevet av: Sofia Knudsen Kvalitetskontroll: Cathrine Lyche FORBRENNNINGSANLEGG FOR AVFALL SOM ENERGIKILDE

Detaljer

Avfallsdeponi er det liv laga?

Avfallsdeponi er det liv laga? Avfallsdeponi er det liv laga? Avfall Norges seminar om deponering av avfall Romerike Avfallsforedling IKS ROAF-direktør Øivind Brevik 28. oktober 2010 Ansvarlig avfallshåndtering for klima, kretsløp og

Detaljer

Karbonfangst og lagring fra energigjenvinning av restavfall i Oslo. Pål Mikkelsen Direktør CCS, Fortum Oslo Varme

Karbonfangst og lagring fra energigjenvinning av restavfall i Oslo. Pål Mikkelsen Direktør CCS, Fortum Oslo Varme Karbonfangst og lagring fra energigjenvinning av restavfall i Oslo Pål Mikkelsen Direktør CCS, Fortum Oslo Varme 1 Klemetsrudanlegget Norges største energigjenvinningsanlegg Kapasitet: 350 000 t./år, 45

Detaljer

Haraldrud energigjenvinningsanlegg

Haraldrud energigjenvinningsanlegg Haraldrud energigjenvinningsanlegg I miljøets tjeneste i 50 år 7.9.2017 Per Kristiansen Dir. EGE Brobekk 1961 T-banen i forgrunnen Bakgrunn 1960 - årene Deponiene i Groruddalen Stubberud, Romsås og

Detaljer

STRATEGI FOR HALLINGDAL RENOVASJON IKS 2014-2018

STRATEGI FOR HALLINGDAL RENOVASJON IKS 2014-2018 STRATEGI FOR HALLINGDAL RENOVASJON IKS 2014-2018 HR SINE STRATEGISKE MÅL Fra 2014 har HR valgt seg ut flere hovedmål som skal lede selskapet i en utvikling som bedrer og utvider kildesortering og gjenvinning

Detaljer

Drammen Drift KF. Rapport for 1. tertial 2017

Drammen Drift KF. Rapport for 1. tertial 2017 Drammen Drift KF Rapport for 1. tertial 217 Drammen, 23. mai 217 1. Økonomi Per 1. tertial 217 Ved utgangen av 1. tertial har foretaket et underskudd på kr 2,6 mill. Dette er kr 1,1 mill. svakere enn budsjett

Detaljer

Årsrapport 2010 Slam og utslippskontroll for renseanlegg i Østfold

Årsrapport 2010 Slam og utslippskontroll for renseanlegg i Østfold : Årsrapport 2010 Slam og utslippskontroll for renseanlegg i Østfold DaØ Postboks 1430 1602 Fredrikstad Tlf. 97 16 46 11 E-mail: jan.arnesen@dao.no INNHOLDSFORTEGNELSE Side Innholdsfortegnelse 1 Ekstrakt

Detaljer

Ledende Miljøbedrift Trondheim Renholdsverk Ole Petter Krabberød Tema: Biogassproduksjon

Ledende Miljøbedrift Trondheim Renholdsverk Ole Petter Krabberød Tema: Biogassproduksjon Ledende Miljøbedrift Trondheim Renholdsverk Ole Petter Krabberød Tema: Biogassproduksjon Ny tenkt konsernstruktur? Verktøy i miljøsatsingentrondheim Omsetning 280 mill. kr. i 2009 200 ansatte Trondheim

Detaljer

INNHOLD 1. HMS-MÅLSETTING 2. HMS-HÅNDBOK 3. ORGANISASJONSPLAN 4. LEDEROPPLÆRING (HMS-KURS) 5. OPPLÆRING AV ANSATTE OG VERNEOMBUD

INNHOLD 1. HMS-MÅLSETTING 2. HMS-HÅNDBOK 3. ORGANISASJONSPLAN 4. LEDEROPPLÆRING (HMS-KURS) 5. OPPLÆRING AV ANSATTE OG VERNEOMBUD KJØREREGLER FOR HMS INNHOLD 1. HMS-MÅLSETTING 2. HMS-HÅNDBOK 3. ORGANISASJONSPLAN 4. LEDEROPPLÆRING (HMS-KURS) 5. OPPLÆRING AV ANSATTE OG VERNEOMBUD 6. KARTLEGGING AV RISIKOFORHOLD 7. AVVIKSHÅNDTERING

Detaljer

Eiermøte 30.03.2016. Olav Volldal, styreleder. VISJON Fremst innen nytenkende og verdiskapende avfallshåndtering - for miljøets skyld

Eiermøte 30.03.2016. Olav Volldal, styreleder. VISJON Fremst innen nytenkende og verdiskapende avfallshåndtering - for miljøets skyld Eiermøte 30.03.2016 Olav Volldal, styreleder VISJON Fremst innen nytenkende og verdiskapende avfallshåndtering - for miljøets skyld Agenda 1. Kort om selskapet 2. Resultater og måloppnåelse 2015 3. Utfordringer,

Detaljer

Avfallsbehandling. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components

Avfallsbehandling. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components Avfallsbehandling Innholdsfortegnelse 1) Avfallsdeponering 2) Avfallsforbrenning 3) Biologisk behandling av avfall http://test.miljostatus.no/tema/avfall/avfall-og-gjenvinning/avfallsbehandling/ Side 1

Detaljer

Vårt miljøfotspor vårt ansvar

Vårt miljøfotspor vårt ansvar Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Vårt miljøfotspor vårt ansvar Administrerende

Detaljer

Videre utvikling av Hias IKS. Regionrådets samrådsmøte

Videre utvikling av Hias IKS. Regionrådets samrådsmøte Videre utvikling av Hias IKS Regionrådets samrådsmøte 27.05.2014 Behov for ny eierstrategi i 2009 Sterkt fokus på eierstyring i kommune-norge Godt hjulpet av skandaler med vannverk, undervisningsbygg ++

Detaljer

Tørkehotell Ålesund Knut Arve Tafjord

Tørkehotell Ålesund Knut Arve Tafjord 1 Tørkehotell Ålesund 17.02.2016 Knut Arve Tafjord 2 TAFJORD Nordvestlandets største energiselskap 3 4 5 6 Tafjord Kraftvarme AS Forbrenningsanlegg Sjøvannpumper Hovednett fjernvarme 7 Energimengde produksjon

Detaljer

HATTFJELLDAL KOMMUNES EIERSTRATEGI OVERFOR SHMIL IKS

HATTFJELLDAL KOMMUNES EIERSTRATEGI OVERFOR SHMIL IKS HATTFJELLDAL KOMMUNES EIERSTRATEGI OVERFOR SHMIL IKS 24.06.2015 1 1. Innledning... 2 2. Hattfjelldal Kommune skal være en aktiv eier... 3 3. Hattfjelldal Kommune skal være en tydelig eier... 4 4. Hattfjelldal

Detaljer

Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier?

Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier? Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier? Bjørn Øivind Østlie Assisterende direktør Lindum AS Mars

Detaljer

Driftsassistansen i Østfold IKS:

Driftsassistansen i Østfold IKS: Driftsassistansen i Østfold IKS: Årsrapport 27 Slam og utslippskontroll for renseanlegg i Østfold DaØ Driftsassistansen i Østfold IKS Postboks 143 162 Fredrikstad Tlf. 69 35 73 73/ 41 69 15 65 E-mail:

Detaljer

Foretaket er fullt ut eid av Drammen kommune, jf kommuneloven 61. Foretaket skal ha ansvar for daglig drift og utvikling av de kommunale barnehagene.

Foretaket er fullt ut eid av Drammen kommune, jf kommuneloven 61. Foretaket skal ha ansvar for daglig drift og utvikling av de kommunale barnehagene. Vedtekter for Drammen Barnehager KF 1 Om foretaket Foretakets navn er Drammen Barnehager KF. Foretaket er et kommunalt foretak opprettet i henhold til vedtak i Drammen bystyre 26/4-05, sak nr. 0049/05

Detaljer

Årsrapport 2013. Innovative løsninger for miljøets beste

Årsrapport 2013. Innovative løsninger for miljøets beste Årsrapport 2013 Innovative løsninger for miljøets beste 2 Innhold Direktøren 3 Biogassanlegget 4 Avfallshåndteringen 6 Vannverket 8 Energigjenvinning 10 Renseanleggene 12 Åpne FREVAR 14 Forretningsområder

Detaljer

Uanmeldt kontroll ved Ecopro AS

Uanmeldt kontroll ved Ecopro AS Uanmeldt kontroll ved Ecopro AS 08-09.10.2013 Virksomhet: Ecopro AS Tidsrom for kontrollen: 08-09.10.2013 Virksomhetens adresse: Ravlovegen 324, 7650 Verdal Virksomhetens kontaktperson: Tore Fløan, daglig

Detaljer

Hva er riktig varmekilde for fjernvarme?

Hva er riktig varmekilde for fjernvarme? Hva er riktig varmekilde for fjernvarme? Pål Mikkelsen, Hafslund Miljøenergi AS s.1 Agenda Kort om Hafslund Hafslund Miljøenergi Vurdering og diskusjon s.2 Endres i topp-/bunntekst s.3 Endres i topp-/bunntekst

Detaljer

Norsk Vannforening Juleseminar 12.12.2007

Norsk Vannforening Juleseminar 12.12.2007 Norsk Vannforening Juleseminar 12.12.2007 Kildesporing av miljøgifter - viktig arbeid for å forbedre avløpsslammets kvalitet. Ny håndbok i kildesporing er under utarbeidelse. Steinar Nybruket, NORVAR 1

Detaljer

Slambehandlingsanlegget i Rådalen Bergen Biogassanlegg. Kristine Akervold

Slambehandlingsanlegget i Rådalen Bergen Biogassanlegg. Kristine Akervold Slambehandlingsanlegget i Rådalen Bergen Biogassanlegg Kristine Akervold Stikkord: Hvorfor: Økte slammengder Bygging av biogassanlegg Hva vi skal bygge Status Framdrift Gassproduksjon Biorest Kapasitet

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

HATTFJELLDAL KOMMUNES EIERSTRATEGI OVERFOR HAG VEKST AS 24.06.2015.

HATTFJELLDAL KOMMUNES EIERSTRATEGI OVERFOR HAG VEKST AS 24.06.2015. HATTFJELLDAL KOMMUNES EIERSTRATEGI OVERFOR HAG VEKST AS 24.06.2015. 1 1. Innledning... 2 2. Hattfjelldal Kommune skal være en aktiv eier... 3 3. Hattfjelldal Kommune skal være en tydelig eier... 4 4. Hattfjelldal

Detaljer

1.1 Innledning Kontaktinformasjon. En veileder for private eiere av avløpsrenseanlegg finner du her:

1.1 Innledning Kontaktinformasjon. En veileder for private eiere av avløpsrenseanlegg finner du her: Informasjon om ansvarlig enhet Organisasjonsnr: 874777072 Organisasjonsnavn: BJUGN KOMMUNE DRIFT OG ANLEGG Postadresse: Alf Nebbs gate 2 Postnr og -sted: 7160 Bjugn Informasjon om anlegget Anleggsnummer:

Detaljer

Årsrapport 2014. Innovative løsninger for miljøets beste

Årsrapport 2014. Innovative løsninger for miljøets beste Årsrapport 2014 Innovative løsninger for miljøets beste 2 Innhold Direktøren 3 Avfallshåndteringen 4 Vannverket 6 Energigjenvinning 8 Renseanleggene 10 Biogassanlegget 12 Forretningsområder 13 Åpne FREVAR

Detaljer

Benchmarking i Norge med

Benchmarking i Norge med Benchmarking i Norge med 1 Av Ole Lien, Norsk Vann Hva er? (1) BedreVA er kommunenes og Norsk Vanns system for å dokumentere tilstand og kostnader på VAtjenestene et verktøy for målrettet utvikling BedreVA

Detaljer

Biogassanlegg Grødland. v/ Fagansvarlig Oddvar Tornes

Biogassanlegg Grødland. v/ Fagansvarlig Oddvar Tornes Biogassanlegg Grødland v/ Fagansvarlig Oddvar Tornes Bakgrunn Behov for å etablere et sentralt slambehandlingsanlegg i søndre del av regionen. Hå biopark ble etablert i samarbeid med Lyse i 2009 for å

Detaljer

Bergen biogassanlegg slambehandlingsanlegget i Rådalen Kristine Akervold

Bergen biogassanlegg slambehandlingsanlegget i Rådalen Kristine Akervold Bergen biogassanlegg slambehandlingsanlegget i Rådalen Kristine Akervold Bakgrunn: Økte slammengder Biogass-prosessen Gassproduksjon Forskningsprosjekt Stikkord: Skogsbilvei/turvei Hordvikskogen 2 Krav

Detaljer

Planlegging av årets tilsynsaksjon på avløp Akkreditering Ny veileder om kommunen som myndighet på avløpssiden Primærrensing og slam Bruk av data fra

Planlegging av årets tilsynsaksjon på avløp Akkreditering Ny veileder om kommunen som myndighet på avløpssiden Primærrensing og slam Bruk av data fra Planlegging av årets tilsynsaksjon på avløp Akkreditering Ny veileder om kommunen som myndighet på avløpssiden Primærrensing og slam Bruk av data fra renseanlegg Gjennomføres av fylkesmannens miljøvernavdeling

Detaljer

Driftsassistansen i Østfold IKS:

Driftsassistansen i Østfold IKS: Driftsassistansen i Østfold IKS: Årsrapport 26 Slam og utslippskontroll for renseanlegg i Østfold DaØ Driftsassistansen i Østfold IKS Postboks 143 162 Fredrikstad Tlf. 69 35 73 73/ 41 69 15 65 E-mail:

Detaljer

Rapport etter forurensningstilsyn ved Drammen Fjernvarme AS, Strømsø Varmesentral endelig

Rapport etter forurensningstilsyn ved Drammen Fjernvarme AS, Strømsø Varmesentral endelig Vår dato: 12.02.2014 Vår referanse: 2014/529 Arkivnr.: 461.3 Deres referanse: Vidar Mathisen Saksbehandler: Håkon Dalen Drammen Fjernvarme AS Jacob Borchs gate 5 3012 DRAMMEN Innvalgstelefon: 32266826

Detaljer

EIERSTRATEGI ESVAL MILJØPARK KF 2017

EIERSTRATEGI ESVAL MILJØPARK KF 2017 EIERSTRATEGI ESVAL MILJØPARK KF 2017 Innhold 1. Formålet med selskapet... 3 2. Føringer for forretningsmessig utvikling av Esval Miljøpark KF... 3 3. Mål og forventninger for 2017... 3 4. Arenaer for samhandling...

Detaljer

Historisk bakgrunn for dagens avfallsordninger i Østfold

Historisk bakgrunn for dagens avfallsordninger i Østfold Historisk bakgrunn for dagens avfallsordninger i Østfold Østfold klimaråd, 28-02-2013 Per Even Vidnes, Biogass Østfold 2015 Kort om min egen bakgrunn: 1970-1972: Molde kommune Planlegging av VVA-anlegg

Detaljer

Eiermøte Lindum Olav Volldal Styreleder Lindum AS

Eiermøte Lindum Olav Volldal Styreleder Lindum AS Eiermøte Lindum Olav Volldal Styreleder Lindum AS Drammen, 13. mars 2012 Agenda Kort om bedriften Oppfyllelse av eiers mandat Utviklingen de senere årene Høydepunkter og resultater 2011 Hovedutfordringer

Detaljer

Dato inspeksjon: Saksnr: 2015/1171 Dato rapport:

Dato inspeksjon: Saksnr: 2015/1171 Dato rapport: Inspeksjonsrapport Inspeksjon ved Vaset avløpsanlegg Dato inspeksjon: 9.3.2015 Saksnr: 2015/1171 Dato rapport: 05.08.2015 Til stede ved kontrollen Fra kommunen: Avdelingsleder Ingeniør Driftsoperatør Fra

Detaljer

MANDAL KOMMUNE GRØNVIKA RENSEANLEGG ÅRSRAPPORT 2014

MANDAL KOMMUNE GRØNVIKA RENSEANLEGG ÅRSRAPPORT 2014 MANDAL KOMMUNE GRØNVIKA RENSEANLEGG ÅRSRAPPORT 2014 Driftsleder Hans Jørgen Stusvik Telefon Grønvika: 38 26 58 20 Mobil: 41 50 84 24 INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0 BEMANNING 3 2.0 DRIFT OG VEDLIKEHOLD 3 2.1 Større

Detaljer

Hvordan komme i gang med å etablere et styringssystem etter ISO 14001?

Hvordan komme i gang med å etablere et styringssystem etter ISO 14001? Hvordan komme i gang med å etablere et styringssystem etter ISO 14001? Skal du etablere et styringssystem for ytre miljø, men ikke vet hvor du skal starte? Forslaget nedenfor er forslag til hvordan du

Detaljer

VURDERINGER FARLIG AVFALL (FA) TIL ENERGIGJENVINNING. STATKRAFT VARME AS Snorre Gangaune, Senior energikjøper ingen ekspert på FA

VURDERINGER FARLIG AVFALL (FA) TIL ENERGIGJENVINNING. STATKRAFT VARME AS Snorre Gangaune, Senior energikjøper ingen ekspert på FA VURDERINGER FARLIG AVFALL (FA) TIL ENERGIGJENVINNING STATKRAFT VARME AS Snorre Gangaune, 15.02.2017 Senior energikjøper ingen ekspert på FA GWh Historisk vekst og prognose - energiproduksjon 1000 800 600

Detaljer

Hjelpetekster for: Årlig rapportering for avløpsanlegg

Hjelpetekster for: Årlig rapportering for avløpsanlegg Generert: 9. februar 2017 1.1 Innledning Hjelpetekster for: Årlig rapportering for avløpsanlegg Kontaktinformasjon. En veileder for private eiere av avløpsrenseanlegg finner du 1her Kontaktperson er normalt

Detaljer

AVFALLSPLAN FOR LONGYEARBYEN 2005-2010. HANDLINGSPROGRAM HANDLINGSPROGRAM

AVFALLSPLAN FOR LONGYEARBYEN 2005-2010. HANDLINGSPROGRAM HANDLINGSPROGRAM AVFALLSPLAN FOR LONGYEARBYEN 2005-2010. HANDLINGSPROGRAM HANDLINGSPROGRAM 10.06.2005 Avfallsplan for Longyearbyen 2005-2010. Handlingsprogram 1 1 HANDLINGSPROGRAM År for gjennomføring 2005 2006 2007 2008

Detaljer

Rapport etter forurensningstilsyn ved Hallingdal Renovasjon IKS

Rapport etter forurensningstilsyn ved Hallingdal Renovasjon IKS Vår dato: 23.10.2012 Vår referanse: 2009/7004 Arkivnr.: 471 Deres referanse: Leif Ove Sataslåtten Saksbehandler: Marianne Seland Hallingdal Renovasjon IKS Kleivi 3570 ÅL Innvalgstelefon: 32266821 Rapport

Detaljer

Moldeprosessen Kritiske kontrollpunkt, instrumentering og kontrollprogram Molde - 7 desember 2011

Moldeprosessen Kritiske kontrollpunkt, instrumentering og kontrollprogram Molde - 7 desember 2011 Moldeprosessen Kritiske kontrollpunkt, instrumentering og kontrollprogram Molde - 7 desember 2011 Innhold Filter som hygienisk barriere Drikkevannsforskriftens krav til driftsparametere for filter som

Detaljer

Inspeksjonsrapport: Inspeksjon ved Solør Energi

Inspeksjonsrapport: Inspeksjon ved Solør Energi INSPEKSJONSRAPPORT SOLØR BIOENERGI AS Oslo, 19. juni 2015 2260 Kirkenær Deres ref.: Vår ref.(bes oppgitt ved svar): Jon Magne Glomsvoll 2013/4632 Saksbehandler: Lise K. S. Jensen Inspeksjonsrapport: Inspeksjon

Detaljer

Tilstandsvurdering 2016 Rapportering vannforsyningsdata fra Kinei AS Munstersvei 6, 6, 3610 Kongsberg

Tilstandsvurdering 2016 Rapportering vannforsyningsdata fra Kinei AS Munstersvei 6, 6, 3610 Kongsberg Tilstandsvurdering 2016 Rapportering vannforsyningsdata fra 2015 Kinei AS Munstersvei 6, 6, 3610 Kongsberg may@kinei.no 905 90 720 1 Standarden på vannforsyningen God Mangelfull Dårlig Leveringsstabilitet

Detaljer

Fra nasjonalt til internasjonalt avfallsmarked; hvordan påvirker dette aktørene?

Fra nasjonalt til internasjonalt avfallsmarked; hvordan påvirker dette aktørene? Fra nasjonalt til internasjonalt avfallsmarked; hvordan påvirker dette aktørene? Pål Mikkelsen Oslo kommune (EGE) Anlegg på Klemetsrud og Haraldrud Energigjenvinning: 410 000 t/år Optisk utsortering :

Detaljer

Rapport etter Fylkesmannens tilsyn av forbrenning med rene brensler ved Sykehuset i Vestfold HF, Bygg og eiendomsavdelingen, Tønsberg, den 6.2.

Rapport etter Fylkesmannens tilsyn av forbrenning med rene brensler ved Sykehuset i Vestfold HF, Bygg og eiendomsavdelingen, Tønsberg, den 6.2. Sykehuset i Vestfold HF Bygg og Eiendomsavdelingen Henry Dallager Postboks 2168 3103 TØNSBERG Vår saksbehandler / telefon: Deres referanse: Vår referanse: Vår dato: Kristina Mørk Jacobsen 2014/322 05.05.2014

Detaljer

Instruks for administrerende direktør. Sykehuset Innlandet HF. Vedtatt i styremøte 30. mai 2012

Instruks for administrerende direktør. Sykehuset Innlandet HF. Vedtatt i styremøte 30. mai 2012 Instruks for administrerende direktør Sykehuset Innlandet HF Vedtatt i styremøte 30. mai 2012 1. Formål med instruksen Denne instruksen omhandler administrerende direktørs oppgaver, plikter og rettigheter.

Detaljer

MOVAR IKS Presentasjon av forsøk ved Kambo RA FREVAR, 3F Chimica og MOVAR

MOVAR IKS Presentasjon av forsøk ved Kambo RA FREVAR, 3F Chimica og MOVAR Presentasjon av forsøk ved Kambo RA FREVAR, 3F Chimica og MOVAR av: Johnny Sundby Sektorsjef VA MOVAR IKS Innhold: - Bakgrunn - Mål - Gjennomføring - Resultater - (foreløpig) Konklusjon - Videre arbeid

Detaljer

Driftsassistansen i Østfold:

Driftsassistansen i Østfold: Driftsassistansen i Østfold: Årsrapport for 22. Utslipps- og slamkontroll for renseanlegg i Østfold DaØ Driftsassistansen i Østfold Postboks 143 162 Fredrikstad Tlf. 69 35 73 74/ 91 36 2 5 E-mail: frank.lunde@dao.no

Detaljer

VEILEDER TIL KARAKTERISERING OG MOTTAKSKONTROLL AV AVFALL TIL DEPONI

VEILEDER TIL KARAKTERISERING OG MOTTAKSKONTROLL AV AVFALL TIL DEPONI VEILEDER TIL KARAKTERISERING OG MOTTAKSKONTROLL AV AVFALL TIL DEPONI Avfall Norge Deponiseminar 28. Oktober 2010 Olav Skogesal Mepex Consult AS Hva har skjedd? 1. Vedlegg II trådte i kraft 1. juli 2007.

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for tekniske saker /09 EFFEKTIVITETSMÅLING OG BENCHMARKING I VA -SEKTOREN 2008

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for tekniske saker /09 EFFEKTIVITETSMÅLING OG BENCHMARKING I VA -SEKTOREN 2008 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200906367 : E: M00 : Jan Inge Abrahamsen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for tekniske saker 14.10.2009 67/09 EFFEKTIVITETSMÅLING

Detaljer

TILLATELSE TIL RENOVASJONSTRANSPORT AS FOR ETABLERING OG DRIFT AV AVFALLSSORTERINGSANLEGG PÅ ILDSKOGMOEN INDUSTRIOMRÅDE I LAKSELV

TILLATELSE TIL RENOVASJONSTRANSPORT AS FOR ETABLERING OG DRIFT AV AVFALLSSORTERINGSANLEGG PÅ ILDSKOGMOEN INDUSTRIOMRÅDE I LAKSELV FYLKESMANNEN I FINNMARK Miljøvernavdelingen FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI Birasgáhttenossodat TILLATELSE TIL RENOVASJONSTRANSPORT AS FOR ETABLERING OG DRIFT AV AVFALLSSORTERINGSANLEGG PÅ ILDSKOGMOEN INDUSTRIOMRÅDE

Detaljer

Materialgjenvinning tid for nytenkning Lillehammer 9. juni 2010. Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge

Materialgjenvinning tid for nytenkning Lillehammer 9. juni 2010. Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge Materialgjenvinning tid for nytenkning Lillehammer 9. juni 2010 Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge Hvordan sikre materialgjenvinning? Generelle virkemidler Generelle virkemidler krever et lukket norsk

Detaljer

AVFALLSHÅNDTERING Om magi og ekte kjærlighet

AVFALLSHÅNDTERING Om magi og ekte kjærlighet AVFALLSHÅNDTERING Om magi og ekte kjærlighet ÅRSRAPPORT 2011 DIREKTØREN VI GJØR AVFALL TIL REN ENERGI Helt inntil et naturreservat på Øra i Fredrikstad, ligger det en hjørnesteinsbedrift som skaper gull

Detaljer

Årsmelding for 2015 skal legges frem for Bystyret i juni. Styrets årsberetning er en del av denne årsmeldingen.

Årsmelding for 2015 skal legges frem for Bystyret i juni. Styrets årsberetning er en del av denne årsmeldingen. Dato: 8. mars 2016 KFVANN 14/16 Styret for Bergen Vann KF Årsmelding 2015 - Styrets beretning JOTA BV-5404-200414651-132 Hva saken gjelder: Årsmelding for 2015 skal legges frem for Bystyret i juni. Styrets

Detaljer

Miljøledelse verdier satt i system

Miljøledelse verdier satt i system Oslo kommune Renovasjonsetaten Miljøledelse verdier satt i system Pål A. Sommernes, direktør pal.a.sommernes@ren.oslo.kommune.no, Mobil: 93035075 8. november 2011 Prosesser i deponiet på Grønmo S - ordet

Detaljer

Alternative behandlingsformer for nedbrytbart avfall til energiformål

Alternative behandlingsformer for nedbrytbart avfall til energiformål Energiutnyttelse av avfall, Trondheim 10.-11.september 2008 Kari Aa, SFT Alternative behandlingsformer for nedbrytbart avfall til energiformål 15.09.2008 Side 1 Forbud mot deponering av nedbrytbart avfall

Detaljer

Instruks for administrerende direktør HELSE SØR-ØST RHF. Vedtatt i styremøte 4. februar 2010

Instruks for administrerende direktør HELSE SØR-ØST RHF. Vedtatt i styremøte 4. februar 2010 Instruks for administrerende direktør HELSE SØR-ØST RHF Vedtatt i styremøte 4. februar 2010 1. Formål med instruksen Denne instruksen omhandler administrerende direktørs oppgaver, plikter og rettigheter.

Detaljer

Norsk Industri. Konkurranse på like vilkår. Gunnar Grini. Bransjesjef - gjenvinning.

Norsk Industri. Konkurranse på like vilkår. Gunnar Grini. Bransjesjef - gjenvinning. Norsk Industri Konkurranse på like vilkår. Gunnar Grini. Bransjesjef - gjenvinning. Tall og fakta 2011 2 300 medlemsbedrifter Rundt 125 000 ansatte i bedriftene Omsetning: 566 mrd. kr Eksport: 303 mrd.

Detaljer

SAMARBEID OM EIERSTYRING I DE INTERKOMMUNALE SELSKAPENE I FOLLO

SAMARBEID OM EIERSTYRING I DE INTERKOMMUNALE SELSKAPENE I FOLLO SAMARBEID OM EIERSTYRING I DE INTERKOMMUNALE SELSKAPENE I FOLLO 2012 2016 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Generelt... 3 2. Rådmannens rolle... 3 3. Arbeidsoppgaver tillagt det enkelte selskap... 3 4. Valg, Styresammensetning,

Detaljer

VEDLEGG 1. Prosessgaranti

VEDLEGG 1. Prosessgaranti VEDLEGG 1 Prosessgaranti Vedlegg 1 - Side 2 (13) LOGG Endringer i dokumentet Gjelder dokument Vedlegg 1 prosessgaranti.pdf Dato Side Fargemerke Merknad 7.9.2015 9 «Feil! Fant ikke referansekilde» er rettet

Detaljer

Myndighet. Kurs i akkreditert prøvetaking av avløpsvann

Myndighet. Kurs i akkreditert prøvetaking av avløpsvann Myndighet 1. Departement via Forurensningsforskriften 14-11 2. Klima og forurensningsdirektoratet (KLIF) 3. Fylkesmann 4. Krav om akkreditert prøvetakingen inntrer dersom bebyggelsen målt i pe er større

Detaljer

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene En fornybar fremtid for miljøet og menneskene. Litt om Viken Fjernvarme AS Viken Fjernvarme AS ble etablert som eget selskap i 2002 Selskapet er fra 1. januar 2007 et heleiet datterselskap av børsnoterte

Detaljer

AVKLARING AV REGELVERK - HVORDAN HÅNDTERE FARLIG AVFALL OG AVFALL

AVKLARING AV REGELVERK - HVORDAN HÅNDTERE FARLIG AVFALL OG AVFALL AVKLARING AV REGELVERK - HVORDAN HÅNDTERE FARLIG AVFALL OG AVFALL 9. September 2014 Margareta Skog 1 Kilden til avfallskrav Forurensningsloven Avfallsforskriften Forurensningsforskriften Internkontrollforskriften

Detaljer

NKF-dagene; Rådmann i Drammen kommune; Nils Fredrik Wisløff

NKF-dagene; Rådmann i Drammen kommune; Nils Fredrik Wisløff NKF-dagene; Rådmann i Drammen kommune; Nils Fredrik Wisløff Drammen kommune, ulike roller Drammen kommune skal være en profesjonell forvalter og bestiller Drammen kommune skal være en profesjonell utfører

Detaljer

Fylkesmannen i Østfold Miljøvernavdelingen Vår dato:26.10.2009 Vår referanse

Fylkesmannen i Østfold Miljøvernavdelingen Vår dato:26.10.2009 Vår referanse Fylkesmannen i Østfold Miljøvernavdelingen Vår dato:26.10.2009 Vår referanse Knut S. Fløgstad, 69247109 Arkiv nr. Deres referanse Inspeksjonsrapport Informasjon om kontrollert deponi: Navn og besøksadresse:

Detaljer

Temadager Vann/avløp RIN, 18.08.2011, Stavern

Temadager Vann/avløp RIN, 18.08.2011, Stavern Temadager Vann/avløp RIN, 18.08.2011, Stavern Tungmetaller i avløpsnettet Kvikksølv Innlegget er basert på foredrag utarbeidet av Ragnar Storhaug, Aquateam. 1 Steinar Nybruket, Norsk Vann v/trond Andersen,

Detaljer

Eiermøte Drammen kommune 11. mars 2014. Olav Volldal Styreleder

Eiermøte Drammen kommune 11. mars 2014. Olav Volldal Styreleder Eiermøte Drammen kommune 11. mars 2014 Olav Volldal Styreleder Agenda 1. Kort om selskapet 2. Resultater og måloppnåelse 2013 3. Utfordringer, muligheter og rammebetingelser i lys av eierstrategien 4.

Detaljer

REVISJONSRAPPORT "SELSKAPSKONTROLL AV GLØR IKS" FOR KONTROLL- UTVALGENE I KOMMUNENE LILLEHAMMER, ØYER OG GAUSDAL

REVISJONSRAPPORT SELSKAPSKONTROLL AV GLØR IKS FOR KONTROLL- UTVALGENE I KOMMUNENE LILLEHAMMER, ØYER OG GAUSDAL Ark.: 216 Lnr.: 1429/08 Arkivsaksnr.: 08/286 Saksbehandler: Steinar Gulbrandsen REVISJONSRAPPORT "SELSKAPSKONTROLL AV GLØR IKS" FOR KONTROLL- UTVALGENE I KOMMUNENE LILLEHAMMER, ØYER OG GAUSDAL VEDLEGG:

Detaljer

Innføring av miljøledelse ved helseforetakene en veileder

Innføring av miljøledelse ved helseforetakene en veileder NORD MIDT-NORGE SØR-ØST Innføring av miljøledelse ved helseforetakene en veileder NORD MIDT-NORGE SØR-ØST VEST November 2011 Linda Karen Eide VEST Innledning Helse- og omsorgsdepartementet har satt krav

Detaljer

Nobio. Utslippskrav til eksisterende anlegg fra 31.12.2014 Mulige tiltak for å oppfylle kravene. Driftsseminar oktober 2013

Nobio. Utslippskrav til eksisterende anlegg fra 31.12.2014 Mulige tiltak for å oppfylle kravene. Driftsseminar oktober 2013 Nobio Driftsseminar oktober 2013 Forskriften om forurensing fra forbrenning av rene brensler. Utslippskrav til eksisterende anlegg fra 31.12.2014 Mulige tiltak for å oppfylle kravene. Bioen as Mats Rosenberg

Detaljer

Eiermelding Sammendrag. Bakgrunn

Eiermelding Sammendrag. Bakgrunn Journalpost:15/52465 Saksnummer Utvalg/komite Dato 302/2015 Fylkesrådet 10.11.2015 173/2015 Fylkestinget 07.12.2015 Komite for næring 07.12.2015 Eiermelding 2015 Sammendrag Eiermeldingen gir en oversikt

Detaljer

Eierstrategi for Lindum AS. Godkjent av Drammen bystyre 18.12.2012

Eierstrategi for Lindum AS. Godkjent av Drammen bystyre 18.12.2012 Eierstrategi for Lindum AS Godkjent av Drammen bystyre 18.12.2012 1 Innledning Drammen kommune eier 100 % av Lindum AS («Lindum»), et selskap med virksomhet i en rekke ulike områder innenfor avfallsbransjen.

Detaljer

Hias IKS Avløp. Hias IKS, Sandvikavegen 136, 2312 Ottestad t: Avløp side 2 Avløp side 3

Hias IKS Avløp. Hias IKS, Sandvikavegen 136, 2312 Ottestad t: Avløp side 2 Avløp side 3 Hias IKS Avløp Hias IKS er et interkommunalt selskap som er anleggs eier og tjenesteleverandør for kommunene Hamar, Løten, Ringsaker og Stange på områdene vann og avløp. I denne delen av brosjyren følger

Detaljer

Levanger kommune Utførerens rammebetingelser

Levanger kommune Utførerens rammebetingelser Levanger kommune Utførerens rammebetingelser BAKGRUNN Gjennomføring av BUM-modellen fra 1.1.2004 innebærer ny oppgave- og ansvardeling internt i Levanger kommune. Bestilleren får etter modellen bl.a. ansvar

Detaljer

Rapport etter kontroll ved Slakteriet til Emilsen Fisk AS

Rapport etter kontroll ved Slakteriet til Emilsen Fisk AS Rapport etter kontroll ved Slakteriet til Emilsen Fisk AS Virksomhet Virksomhetens adresse (anlegg) Emilsen Fisk AS Lauvøya 7900 Rørvik Deltagere fra virksomheten Dennis Andre Wahl (kvalitetskoordinator)

Detaljer

Innlandet Revisjon IKS

Innlandet Revisjon IKS Daglig leder Bjørg Hagen 1 Disposisjon Formål Kjennskap til eget revisjonsselskap Kommunelovens system for tilsyn og kontroll 2 Eiet av: Oppland fylkeskommune og 12 kommuner i Oppland Etablert 01.01.05

Detaljer

Biogass i Vestfold Kurt Orre styreleder Greve Biogass AS. Sesjon 2 : Workshop biogass Sarpsborg 25. november 2014

Biogass i Vestfold Kurt Orre styreleder Greve Biogass AS. Sesjon 2 : Workshop biogass Sarpsborg 25. november 2014 Biogass i Vestfold Kurt Orre styreleder Greve Biogass AS Sesjon 2 : Workshop biogass Sarpsborg 25. november 2014 Historien i kortversjon August 2008: Ordførere og rådmenn på studietur til Trollhättan.

Detaljer

Vedlegg 1 KRAVSPESIFIKASJON. for. Laboratorieutstyr RBA ID 13-32

Vedlegg 1 KRAVSPESIFIKASJON. for. Laboratorieutstyr RBA ID 13-32 Vedlegg 1 KRAVSPESIFIKASJON for Laboratorieutstyr RBA ID 13-32 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 BEHOVSBESKRIVELSE... 3 1.1 Bakteriologiske tester for Salmonella og Termotolerante koliforme bakterier (TKB)... 3 1.2

Detaljer

Eierskapsstrategi for Tana Arbeidsservice AS

Eierskapsstrategi for Tana Arbeidsservice AS Eierskapsstrategi for Tana Arbeidsservice AS Organisasjonsnummer 981 357 809 Behandlet av kommunestyret i Berlevåg den, Behandlet av kommunestyret i Tana den, Innhold 1. Innledning... 3 2. Selskapets formål...

Detaljer

ROS analyse, Oslo kommune Vann- og avløpetaten

ROS analyse, Oslo kommune Vann- og avløpetaten ROS analyse, Oslo kommune Vann- og avløpetaten Forventninger.. overordnet helhetlig Antall per 100 ml vann Kilder Råvannskvalitet Maridalsvannet. Råvannskvalitet / barrierer i vannbehandlingen (Oset).

Detaljer