Flakstad kommune Bibliotek og kommunestyresal.

Transkript

1 BRANNTEKNISK KONSEPT TITTEL OPPDRAGSNR. A Dato: Flakstad kommune Bibliotek og kommunestyresal. ADRESSE COWI AS Otto Nielsens veg 12 Postboks 2564 Sentrum 7414 Trondheim Norge TLF WWW cowi.no SIDE 1/21 OPPDRAGSGIVER: Flakstad kommune v/roger Fløan PROSJEKTERENDE: Knut Arne Vang (PRO) KVALITETSSIKRING: REVISJON: Flakstad kommune har engasjert COWI AS for å utarbeide brannkonsept og sammenstille branntekniske krav i forbindelse med ombygging av 2. etasje og deler av 1. etasje ved Vaagan sparebank, Ramberg. Vurderingen omfatter kun berørte arealer med tilhørende rømningsveier. Øvrige arealer er vurdert i den grad vi har funnet det nødvendig. Denne rapporten (brannkonseptet) gir en beskrivelse av branntekniske forutsetninger, hovedutforming og forutsatte funksjons- og ytelsesnivåer for ivaretakelse av brannsikkerheten. Rapporten gir premisser for/er underlag for videre detaljprosjektering og utførelse. Det tilligger ikke ansvarsområdet PRO brannkonsept å velge/beskrive løsninger ut over det som fremgår i dette konseptet. Dette tilhører detaljprosjektering av de enkelte fag (elektro, vvs, bygg, arkitekt) som forutsettes å velge løsninger som tilfredsstillende branntekniske ytelser som er gitt her. Det forutsettes at rapporten distribueres i nødvendig omfang slik at angitte ytelser i kap. 3 implementeres. PRO brannkonsept kan eventuelt etter forespørsel tilby bistand mht. utforming, valg og kontroll av branntekniske løsninger. Det påpekes at et tilfredsstillende sikkerhetsnivå i bruksfasen også betinger ivaretakelse av organisatoriske forhold som beskrevet i Forebyggendeforskriften. Denne rapporten bør inngå som en del av brannverndokumentasjonen som kreves gjennom Internkontrollforskrift og Forebyggendeforskrift. Rapporten og branntegninger er basert på plantegninger fra Flakstad kommune v/ Roger Fløan.

2 SIDE 2/21 Innhold 1 Innledning Grunnlag og forutsetninger Lover/forskrifter Beskrivelse av prosjektet Risikoklasse og brannklasse Brannstrategi - sammenstilling ytelseskrav Bæreevne og stabilitet ( 11-4) Sikkerhet ved eksplosjon ( 11-5) Tiltak mot brannspredning mellom byggverk ( 11-6) Brannseksjoner ( 11-7) Brannceller ( 11-8) Materialer og produkters egenskaper ved brann ( 11-9) Tekniske installasjoner ( 11-10) Krav for ivaretakelse av rømning/redning ( ) Tilrettelegging for manuell slokking ( 11-16) Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap ( 11-17) Evakueringsplaner Fokusområder ifm. prosjektering, bygging og bruk Forhold som må ivaretas i detaljprosjekteringen Forhold som må ivaretas i byggefasen Forhold som må ivaretas i bruksfasen Referanser/Støtteliteratur Vedlegg: Brannplaner COWI AS: Brannplan 1. etasje Brannplan 2. etasje

3 SIDE 3/21 1 Innledning Etterfølgende tabell gir informasjon om bygningen samt involverte aktører ifm. byggesak: Adresse: Ramberg Gnr./bnr.: 29/112 Kommune: PRO: Ansvarlig prosjekterende brannsikkerhet. Flakstad Knut Arne Vang (prosjekterende) KS: Kvalitetssikring/sidemannskontroll KPR: Ansvarlig kontrollerende for prosjektering brannsikkerhet. Tiltaksklasse brannteknisk prosjektering: 2 Ansvarlig søker: Tiltakshaver: Flakstad kommune v/ Roger Fløan 2 Grunnlag og forutsetninger. Dette kapittelet redegjør for forutsetninger som ligger til grunn for de branntekniske ytelsene i kap. 3. Dersom det oppdages feil eller mangler i etterfølgende beskrevne forutsetninger, eller det oppstår endringer i videre detaljprosjektering/ bygging må dette varsles COWI AS for endringshåndtering og evt. revidering av konseptet. Endrede forutsetninger kan medføre at branntekniske ytelser må endres. Ytelser som er gitt i forskriften skal oppfylles, jf Der ytelser ikke er gitt i forskriften skal oppfyllelse av forskriftens funksjonskrav verifiseres enten a. ved at byggverket prosjekteres i samsvar med preaksepterte ytelser (forenklet prosjektering), eller b. ved analyse som viser at forskriftens krav er oppfylt (analytisk prosjektering)

4 SIDE 4/21 Følgende ligger til grunn for vurdering i denne rapport: COWI har ikke foretatt tilstandsvurdering av bygget. Det er derfor forutsatt at eksisterende konstruksjoner/overflater kontrolleres på stedet av utførende av byggearbeidene. Vurderingen ifm dette tiltaket baseres på mottatte tegninger. Det forutsettes at tegningene viser byggets faktiske tilstand mhp brannteknisk oppdeling og rømningsveier. Brannkonsept (denne rapport) er basert på at virksomhet ellers i bygget er som forutsatt på oversendte tegninger.

5 SIDE 5/21 Beskrivelse av tiltakets omfang. Omsøkte tiltak omfatter følgende areal og virksomhet: Etasje Ombygging BTA Totalt BTA Virksomhet Risikolklasse Underetg m 2 Lager, tekniske rom, arkiv 1 1. etg. 116m 2 313m 2 Kontor 2 2.etg. 313m 2 313m 2 Bibliotek, kommunestyresal, kontor 5 Sum alle etasjer 429m 2 807m Lover/forskrifter Premissgivende lov/forskrift/veiledning: PBL: Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) TEK10: Forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift) VTEK10: Veiledning om tekniske krav til byggverk pr Beskrivelse av prosjektet Sjekkpunkt Informasjon/forutsetning Tellende etasjer Bygget har 2 tellende etasjer. Areal pr. etasje Se pkt. 2. Bruksområde Se pkt. 2. Personbelastning Brannenergi/ brannlast Brannseksjonering 2. etasje 120 personer. 1. etasje 30 personer Brannenergi i område MJ/m 2 omhyllingsflate benyttes som dimensjoneringsgrunnlag. Brannenergiens omfang og type er avgjørende for branntekniske krav. Endringer som innebærer at rom/områder får høyere brannenergi, eller bruk av brannfarlige varer, må underlegges Prosjekterende brannkonsept for særskilt vurdering. Ingen krav til brannseksjoner Særskilt brannobjekt Ja Forhold til nabobebyggelse Tiltaket medfører ingen endringer i forhold til eksisterende situasjon Brannvesen innsatstid Under 10 min Industribrannvern Særskilte vedtekter i kommunen Forutsetning fra eier/bruker Brannfarlig vare/rom med eksplosjonsfare: Ikke relevant COWI er ikke kjent med at det er særskilte vedtekter relatert til tiltaket. Det er ikke gitt opplysninger om spesielle forutsetninger relatert til brannsikkerhet. Det er ikke opplyst at det skal oppbevares eller brukes brannfarlig vare i bygget.

6 SIDE 6/21 Sjekkpunkt Arkiv Rom med røyksensitivt utstyr Kulturminne, samfunnsinteresse o.a.: Spesielle forhold knyttet til bruksfasen Begrensninger i bruk. Spesielle prosjektrelaterte forutsetninger Informasjon/forutsetning Det er ikke angitt arkiv som kreves sikret iht arkivlov m. forskrift. Det er ikke angitt rom med særskilt behov for sikring. COWI er ikke kjent med om det er særskilte forhold som må hensynstas. Bruker må etablere evakueringsplaner. Det er ikke lagt spesielle føringer med betydning for brannteknisk utforming/dimensjonering fra kommune eller eier utover de som stilles i Teknisk forskrift. 2.3 Risikoklasse og brannklasse Det er risikoen for liv og helse som er avgjørende for bygningens risikoklasse. Risikoen bestemmes ut fra virksomheten i bygningen og de forutsettninger som menneskene i bygget har for å komme seg selv i sikkerhet ved brann. Brannklassen bestemmes ut fra hvilken konsekvens en brann i bygningen kan få, vurdert ut fra risikoklasse og antallet etasjer. Bygningen er oppført over 2 etasjer med kjeller. I og med at kjelleren ikke har virksomhet for varig opphold blir bygningen definert med 2 tellende etasjer. Bygningen har virksomheter i ulike risikoklasser. I byggverk for blandet bruk klassifiseres de enkelte delene i brannklasse ut fra den aktuelle bruken (risikoklasse) og byggverkets totale antall etasjer (høyde). Underliggende etasje må ha brannklasse minst som overliggende etasje. Kjeller og 1. etasje har virksomhet som defineres i risikoklasse 2. (lager,kontorer) 2. etasje har virksomhet som defineres i risikoklasse 5. (forsamlingslokale/bibliotek) Med 2 tellende etasjer gir dette brannklasse 2. jfr. VTEK 11-3 tabell 1 Jf. preaksepterte ytelser kan byggverk som benyttes til forsamlingslokale eller salgslokale som har høyst to etasjer og bruttoareal mindre enn 800 m 2 pr. etasje kan oppføres i brannklasse 1. Dette bygget plasseres i brannklasse 1.

7 SIDE 7/21 3 Brannstrategi - sammenstilling ytelseskrav Det benyttes terminologi for angivelse av bygningsdelers brannklasse iht. VTEK10. Siden en del av klassebetegnelsene ikke er innarbeidet i praksis er også eldre terminologi medtatt og angitt med klammeparentes (eksempelvis [A60]). Det angis minimumskrav for konstruksjoner, materialer og installasjoner. Valg av løsninger med høyere/bedre brannteknisk klasse/ytelse vil bidra positivt til sikkerhetsnivået. De spesifiserte branntekniske funksjoner og ytelser må ses i sammenheng med tilhørende branntegninger. For detaljprosjektering forutsettes det at anerkjente retningslinjer benyttes som grunnlag (eksempelvis Norsk Standard, FGs retningslinjer, eller tilsvarende). Det beskrives kun ytelser som er relevant for tiltaket. I kolonne "Ans." angis hvilket fagområde som vil være ansvarlig for å sikre at tiltak ivaretas. Dersom et fagområde mener det er feil i tabellen må COWI få beskjed. Følgende forkortelser er benyttet: RIB RIV RIE Arkitekt Rådgivende ingeniør bygg Rådgivende ingeniør VVS Rådgivende ingeniør elektro 3.1 Bæreevne og stabilitet ( 11-4) Ans. Hoved- og sekundærbærende konstruksjoner: - hovedbærende konstruksjoner: R 30 [B30] - sekundærbærende konstruksjoner: R 30 [B30] Eksisterende bærende konstruksjoner skal kontrolleres. Hvis det gjøres inngrep i bærende konstruksjoner (blottlegging/utskifting) eller det avdekkes konstruksjoner med mangelfull brannmotstand må disse utbedres slik at de tilfredsstiller brannkravet. RIB/ Trappeløp: Trappeløp må sikres med EI30 brannskille på grunn av at trapperom mot kjeller skal være egen branncelle. 3.2 Sikkerhet ved eksplosjon ( 11-5) Ans. I konseptet er det ikke tatt høyde for oppbevaring av brannfarlige varer eller gasser. Det gjøres oppmerksom på at dersom det skal oppbevares brannfarlige varer eller gasser er det krav til at det utføres særskilte vurderinger i samsvar med Brann- og eksplosjonsvernloven og tilhørende forskrifter for å bestemme behov for tiltak. bruker 3.3 Tiltak mot brannspredning mellom byggverk ( 11-6) Ans. Avstand til nabobebyggelser er >8 meter. Tiltaket utløser ingen brannkrav mht nabobebyggelser.

8 SIDE 8/ Brannseksjoner ( 11-7) Ans. Bygningen har ingen brannseksjoner 3.5 Brannceller ( 11-8) Ans. Branncelleinndeling: Se vedlagte branntegninger for angivelse av vegger og dører med brannkrav. Brannmotstand brannskillekonstruksjoner: Branncellebegrensede bygningsdeler må generelt utføres med brannmotstand minst:ei 30 [B30] Tak mot kaldloft skal utføres som brannskillekonstruksjon EI30 Takutstikk/raft må sikres EI30 mot utvendig brannsmitte. Trapperom lukkes med EI30 brannskille mot kjeller. Brannskillet plasseres i 1. etasje. Trappeløp til 2. etasje må underkles slik at EI30 skille oppnås for trappen. RIB Eksisterende brannskillende konstruksjoner skal kontrolleres. Konstruksjoner skal oppgraderes dersom brannmotstanden ikke er tilfredsstillende. Brannskillekonstruksjoner skal understøttes av konstruksjoner med minst samme brannmotstand som brannskillet. Dører i brannskille: Forutsatte brannklasser for dører er angitt på vedlagte branntegninger. Dører skal kontrolleres og skiftes dersom disse ikke er iht. nedenstående: Dør til trapperom: EI 30Cs a [B30 med selvlukker, terskel/anslag og tettelist]. Dør mellom branncelle og korridor: EI 230 [B30] S a angir røyktetthetskrav. Dører som ikke er klassifisert/testet S a må ha terskel/anslag og tettelister på alle sider for å oppnå tilstrekkelig røyktetthet.

9 SIDE 9/21 Røykkontroll. Trapperom Trapperom over mer enn 2 etasjer skal røykventileres. Det er i prosjektet forutsatt at trapperommet blir lukket med brannskille EI30 ned til kjelleren. Brannskillet plasseres i 1. etasje. Trapperommet vil da ikke gå over mer enn 2 etasjer og røykventilering er ikke påkrevd. RIV Heis og installasjonssjakter. Det er ikke heis i bygningen. Brannspredning mellom branncelle i ulike plan Sannsynligheten for brannspredning mellom brannceller i ulike plan må reduseres på en av følgende måter: Kjølesone (vertikal avstand) mellom vinduer minst lik høyden til underliggende vindu og utført med brannmotstand minst E 30. Brannspredning mellom brannceller på samme plan Sannsynligheten for brannspredning mellom brannceller i samme plan må reduseres på en av følgende måter: Brannvegg i innvendig hjørne beholdes og oppgraderes Trapperom Tegninger viser at trapperommene er utført som Tr1, dvs uten mellomliggende rom/korridor utført som egen branncelle. Trapperom ned til kjeller må lukkes med brannskille EI30. Dør EI30CSa. 3.6 Materialer og produkters egenskaper ved brann ( 11-9) Ans. Innvendig overflate og kledning på vegger og tak: Nye overflater/kledning skal tilfredsstille etterfølgende ytelser. Overflater i brannceller som ikke er rømningsvei: Overflater på vegger og i himling/tak i branncelle inntil 200 m 2 : D-s2,d0 [In 2] over 200 m 2 : D-s2,d0 [In 2] Sjakter og hulrom : B-s1,d0 [In 1] Overflater i brannceller som er rømningsvei: Overflater på vegger og i himling/tak : B-s1,d0 [In 1] Overflater på golv i rømningsvei : D fl -s1 [G] Kledninger i brannceller som ikke er rømningsvei: Kledninger på vegger og i himling/tak i branncelle, inntil 200 m 2 : K 2 10 D-s2,d0 [K2] over 200 m 2 : K 2 10 B-s1,d0 [K1]

10 SIDE 10/21 Kledninger i brannceller som er rømningsvei: Kledninger på vegger og i himling/tak i branncelle som er rømningsvei K 2 10 B2-s1,d0 [K1] Kledning i sjakter og hulrom : K 2 10 B2-s1,d0 [K1] Utvendige overflater: Overflater på ytterkledning: D-s3,d0 [Ut 2] Nedforet himling i rømningsvei: Himlingen må tilfredsstille klasse A2-s1,d0 [In1 på begrenset brennbart underlag] og ha et opphengssystem med dokumentert brannmotstand minst 10 minutter for den aktuelle eksponering. Alternativt kan himling bestå av kledning som tilfredsstiller K 2 10 A2-s1,d0 [K1-A]. Isolasjon i konstruksjoner: Isolasjon i konstruksjoner må generelt tilfredsstille klasse A2-s1,d0 [ubrennbart/begrenset brennbart]. Brennbar isolasjon kan utvikle store mengder røyk som utgjør en trussel for personsikkerheten i byggverk. Brennbar isolasjon kan også bidra til uakseptabel brannspredning. Isolasjon som ikke tilfredsstiller klasse A2-s1,d0 [ubrennbart/begrensetbrennbart] kan derfor bare benyttes dersom bygningsdelen oppfyller den forutsatte branntekniske funksjon og isolasjonen anvendes slik at den ikke bidrar til brannspredning. Dette kan for eksempel gjøres ved at alle deler eller flater av isolasjonen tildekkes, mures eller støpes inn. I byggverk i brannklasse 1 kan isolasjon som ikke tilfredsstiller klasse A2-s1,d0 [ubrennbart/begrenset brennbart] benyttes på takkonstruksjoner som har dokumentert bæreevne under brann (R-klasse i samsvar med 11-4 ) og som tilfredsstiller klasse A2-s1,d0 [ubrennbart/begrenset brennbart]. Med mindre den bærende takkonstruksjonen i seg selv beskytter isolasjonen mot varmepåkjenning fra undersiden (for eksempel betongdekke), må den brennbare isolasjonen legges på et underlag av isolasjon av klasse A2-s1,d0 med tilstrekkelig tykkelse til å isolere mot varmepåkjenning fra undersiden. Isolasjonen må i tillegg være beskyttet på oversiden av materialer som tilfredsstiller klasse A2-s1,d0 [ubrennbart/begrenset brennbart] som forhindrer antennelse av og brannspredning i isolasjonen. Alternativt til beskyttelse på oversiden kan isolasjonen oppdeles i arealer på inntil 400 m 2

11 SIDE 11/21 Overflate/kledning forklaring og eksempler Overflate defineres som det ytterste tynne sjiktet på en kledning, herunder maling, tapet o.l. Kledning defineres som underlaget overflaten er anbrakt på. Overflater klassifiseres med hensyn til antennelighet, varmeavgivelse og røykutvikling. Klassifisering vil gjelde kombinasjonen av overflate og kledning som denne er anbrakt på. B-s1,d0 [In1] tilsvarer overflate på betong, mur, keramiske fliser, spesielle malinger og tynne papir-tapeter. D-s2,d0 [In2] tilsvarer overflate på sponplater, trepanel og fiberplater. K 2 10 D-s2,d0 [K2] tilsvarer eksempelvis treplater. K 2 10 B-s1,d0 [K1] tilsvarer eksempelvis brannimpregnert tre, Treullit, sementsponplate. K 2 10 A2-s1,d0 [K1-A] tilsvarer eksempelvis gipsplater.

12 SIDE 12/ Tekniske installasjoner ( 11-10) Mrk. Generelt mht gjennomføringer (kanaler, rør, el-installasjoner) i brannskiller: Tekniske installasjoner som føres gjennom brannskiller må sikres med sertifiserte/godkjente produkter og tettesystemer. Eksisterende gjenomføringer kontrolleres og oppgraderes i forbindelse med tiltaket. RIV/ RIE Ny og eksisterende tetting skal merkes og være dokumentert. Det vises til branntegninger for angivelse av vegger, etasjeskillerer og tak med brannkrav. Ventilasjonsanlegg: Ventilasjonsanlegg utføres med materialer i klasse A2-s1,d0 [ubrennbare materialer], med unntak fra kravet for komponenter som er typegodkjent for bruken, filtre, lydfeller, o.l. Avtrekkskanaler fra mindre kjøkken må utføres med brannmotstand EI 15 A2-s1,d0 hvis de ikke ligger i sjakt. I tilslutning mellom komfyrhette og avtrekkskanal kan det benyttes fleksible kanaler. Kjøkkenavtrekk må ha fettfilter, og avtrekkskanalene må kunne rengjøres i hele sin lengde for å redusere faren for antennelse og brann. RIV Hvis kanaler føres gjennom et brannskille må kanal, i tillegg til at den må branntettes, brannisoleres iht bygningsdelens brannmotstand. Kanaler og ventilasjonsutstyr må være festet slik at de ikke faller ned og bidrar til økt fare for brann- og røykspredning. Ventilasjonssjakter som forbinder ulike brannceller utføres som egne brannceller. Vann- og avløpsrør: Rørgjennomføringer i brannskillende konstruksjoner må ha dokumentert brannmotstand med unntak som angitt under: Plastrør med ytre diameter til og med 32 mm kan føres gjennom murte/støpte konstruksjoner med brannmotstand inntil klasse EI 90 A2- s1,d0 [A 90] og isolerte lettvegger med brannmotstand inntil klasse EI 60 A2-s1,d0 [A 60], når det tettes rundt rørene med tettemasse. Tettemasse må være klassifisert for den aktuelle bruken og ha samme brannmotstand som konstruksjonen for øvrig. RIV Støpejernsrør med ytre diameter til og med 110 mm kan føres gjennom murte og støpte konstruksjoner med brannmotstand inntil klasse EI 60 A2- s1,d0 [A 60] når det tettes rundt rørene med tettemasse, eller støpes rundt og konstruksjonen har tykkelse minst 180 mm. Tettemasse må være klassifisert for den aktuelle bruken og ha samme brannmotstand som konstruksjonen for øvrig. Avstanden fra røret til brennbart materiale må være minst 250 mm.

13 SIDE 13/21 Rør- og kanalisolasjon: Dersom den samlede eksponerte overflaten av isolasjon utgjør mer enn 20 % av tilgrensende vegg- eller himlingsflate/takflate, må isolasjon tilfredstille klasse A2 L-s1, d0 eller ha minst samme klasse som de tilgrensende overflatene. Dersom < 20 % gjelder følgende: Isolasjon på rør og kanaler i rømningsvei må minst tilfredsstille klasse B L-s1,d0. Unntak gjelder isolasjon på enkeltstående rør eller kanal med ytre diameter til og med 200 mm, samt isolasjon på rør og kanaler som er lagt i sjakt eller over nedforet himling med branncellebegrensende funksjon, som minst må tilfredstille C L-s3,d0. RIV Øvrig isolasjon må tilfredsstille minst klasse C L-s3,d0. Elektriske installasjoner: Installasjoner som forutsettes å fungere under rømning må ha sikker strømforsyning slik at de har funksjon i 60 min. Dette gjelder brannalarmanlegg og ledesystem samt evt. automatiske dører el.l. som krever strøm for åpning. Strømforsyningen fra tavlerom til heissjakt, alarmgivere, brannalarmanlegg, nødlysanlegg etc må være beskyttet mot brann. Installasjoner som skal fungere under slokking må sikres strømtilførsel i nødvendig tid. Kabler må ikke legges bak nedforet himling eller i tilsvarende hulrom i rømningsvei med mindre; RIE Kablene representerer liten brannbelastning (ca 50 MJ/løpemeter). Kablene er ført i egen sjakt med sjaktvegger som har brannmotstand tilsvarende branncellebegrensende bygningsdel. Himling har brannmotstand tilsvarende branncellebegrensende bygningsdel. Hulrommet er sprinklet. 3.8 Krav for ivaretakelse av rømning/redning ( ) Ans. Etterfølgende oppsummerer relevante ytelseskrav i forhold til ivaretakelse av rømning og redning gitt i paragraf; Generelle krav om rømning og redning Tiltak for å påvirke rømnings- og redningstider Utgang fra branncelle Rømningsvei Automatisk slokkeanlegg Ikke krav til automatisk slokkeanlegg i denne bygningen RIV Brannalarmanlegg. Dekningsområdet for brannalarmanlegget skal være heldekkende kategori 2 iht Temaveiledning for brannalarmanlegg (Melding HO-2/98). RIE O-planer må oppdateres mhp endringene. Ledesystem Markeringsskilt må være montert over alle utganger til og i rømningsveier RIE

14 SIDE 14/21 Utgang fra branncelle og utforming rømningsvei Nedenfor oppsummeres relevante krav for fluktveier og rømningsveier: Fra branncelle skal det minst være en utgang til sikkert sted, eller utgang til to uavhengige rømningsveier eller en utgang til rømningsvei som har to alternative rømningsretninger som fører videre til uavhengige rømningsveier eller sikre steder. Fra 2. etasje er kravet til rømningsveier planlagt løst på følgende måte. Rømningsvei 1 er via eksisterende trapperom til utvendig terrengnivå, sikkert sted. I tillegg til eksisterende trapperom etableres det alternativ rømningsvei. I ht plantegninger er dette løst ved at det etableres rømningsveier fra bibliotek og kommunestyresal til utvendig altan med trapp ned til terrengnivå, sikkert sted. 1. etasje tilrettelegges med en dørutgang og en utgang gjennom vindu fra hver branncelle. Vinduer må være utført som godkjent rømningsvindu Fluktvei:50 meter. Maksimal avstand fra hvilket som helst sted i branncelle til utgang. Dører fra kommuneatyresal og bibliotek: Fri bredde minimum 1,2 meter med fri høyde på minimum 2,0 meter. Ytterdør fra trapperom i 1. etasje fri bredde minimum 1,5 meter med fri høyde minimum 2,0 meter Dør fra branncelle: Fri bredde minimum 0,9 meter med fri høyde på minimum 2,0 meter. Dører i korridorer og utgangsdører til det fri. Fri bredde minimum 1,2 meter med fri høyde på minimum 2,0 meter. Fri bredde i rømningsvei skal være minst 1.2 meter.* *Eksisterende trapperom har montert stolheis som gjør at fri bredde i trappeløpet er 1.03meter. Vi mener at dette kan aksepteres på grunn av at øvrige rømingsforhold fra 2. etasje vil bli gode og at brannalarmanlegget vil gi tidlig varsling. Stolheis montert i trapperom/rømningsvei. Stolheisens funksjon må sikres på følgende måte: 1) Plattformen må være parkert slik at den ikke er til hinder i en evenuell rømningssituasjon. 2) Plattformen skal ikke benyttes til evakuering og må være satt ut av drift ved eventuell rømningssituasjon.

15 SIDE 15/21 Dører, krav til funksjon Dør som er beregnet for manuell åpning skal kunne åpnes med åpningskraft på maks 20 N*. Dette vil normalt innebære at selvlukkende dører (med dørpumpe) må ha automatisk døråpner. Slagretning på rømningsdører skal være med rømningsretningen. Dør til/i rømningsvei må ha et låsesystem som gjør det mulig å vende tilbake, dersom rømningsvei skulle være blokkert (gjelder ikke dør til det fri). Dør til rømningsvei kan være låst hvis låsesystemet er forriglet til brannalarmanlegget, slik at det åpner automatisk ved alarm. I tillegg må det være tydelig merket knapp for manuell åpning av døren. Det kan aksepteres inntil 10 sekunder tidsforsinkelse på den manuelle åpningsmekanismen. Dersom dører med krav om selvlukking skal være åpne i normal driftssituasjon skal dørblader være holdt åpne ved help av magneter. Mangnetholder skal frigi dørblader slik at disse lukker ved utløst brannalarm. * Dør som er beregnet for manuell åpning skal etter kunne åpnes med åpningskraft på maksimum 20 N. Dette gjelder også når brannalarm er utløst, og vil vanligvis innebære at selvlukkende dører (med dørpumpe) må ha dørautomatikk og ha prioritert strøm eller UPS (i minst 60 min) fram til dør. Hvorvidt det er akseptabelt at enkelte dører krever større kraft for åpning må evt. dokumenteres som et fravik i samarbeid med arkitekt (universell utforming). 3.9 Tilrettelegging for manuell slokking ( 11-16) Ans. Slokkeutstyr og merking brannslanger som rekker inn i alle rom. Innvendig diameter bør være monst 19mm. Brannslanger bør suppleres med håndslokkere i kjøkken, tekniske rom etc. Håndslokkeapparat må minst tilfredsstille effektivitetsklasse 21A etter NS-EN 3-7Brannmateriell/Håndslukkere/Del 7: Egenskaper, ytelseskrav og prøvingsmetoder. RIV/ RIE Dersom kjøkken skal ha frityrstekeutstyr må det gjøres særskilt vurdering om dette utløser krav til eget frityrslukkeanlegg. Slokkeutstyr skal være lett tilgjengelig over alt. Lengste aksepterte avstand til nærmeste slokkeutstyr bør ikke være lengre enn 25 meter. Slukkeutstyr plasseres fortrinnsvis ved utganger. Brannslanger må plasseres slik at alle arealer dekkes. Brannslangeskap må ikke plasseres i trapperommene. Eksisterende Brannslangeskap i trapperommene skal fjernes og reetableres utenfor trapperommene. Stedene hvor slokkeutstyr blir plassert skal være tydelig merket med skilt. Skiltene bør være etterlysende (fotoluminicerende) eller belyst med nødlys. Tilvisningsskilt for slokkeustyr må stå på tvers av ferdselsretningen.

16 SIDE 16/ Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap ( 11-17) Atkomst, tilgjengelighet og vannforsyning Ans. Ombyggingen endrer ikke atkomstforhold, tilgjengelighet eller krav til vannforsyning. Det forutettes derfor at gjeldende krav er fulgt. Dør i atkomst skal lett kunne åpnes av brannvesenet. Hulrom, sjakter, himlinger Brann i hulrom er ofte vanskelig å oppdage og vanskelig å slokke. Hulrom må derfor være tilgjengelige for inspeksjon. I sjakter må det være luker i topp og bunn. Luker skal ha tilsvarende brannmotstand som veggen de står i og utføres med klasse S a, dvs. med anslag og tettelister på alle sider. Tilgjengelighet til hulrom over nedforet himling kan ivaretas med luke i himling, eller ved at himling består av nedfellbare elementer. Avstand mellom to inspeksjonsluker i himling bør ikke være større enn 10 meter. Branntekniske installasjoner, merking og informasjon RIV/ Det må være merking som gir brann- og redningspersonell nødvendig informasjon for å løse sine oppgaver på en effektiv måte. Det skal plasseres oppdaterte orienteringsplaner ved brannalarmsentral/hovedangrepsvei. Orienteringsplanene skal inneholde nødvendig informasjon om brannvegger, rømnings- og angrepsveier, slokkeutstyr, branntekniske installasjoner, brannvernleder og annet viktig personell samt oversikt over særskilte farer i sammenheng med brann og ulykker. Sikring mot nedfall av bygningsdeler Vinduer, fasadeplater og utkragede bygningsdeler o.l. festes med ubrennbare festemidler, for å hindre nedfall som kan skade rednings- og slokkemannskapene og deres materiell under førsteinnsatsen.

17 SIDE 17/21 4 Evakueringsplaner For tiltaket tas i bruk skal det foreligge evakueringsplaner. En evakueringsplan er en plan som skal sikre at alle personer kommer seg til sikkert sted før kritiske forhold oppstår. En evakueringsplan skal være tilpasset det enkelte byggverk, bruk, virksomhet og enkeltpersoner som har behov for assistanse. Det må hensyntas at dette er et offentlig bygg med krav til universell utforming, og at heisadkomst ikke skal være benyttet i en evakuering/rømningssituasjon. Generelt må/bør en evakueringsplan omfatte: Prosedyrer for rapportering av brann og andre situasjoner som krever evakuering. Beskrive hvilke omstendigheter eller situasjoner som krever evakuering. Beskrivelse av kommandolinjer for intern organisasjon. Oppgavebeskrivelser for personer som har en rolle under evakueringen, inklusive de som skal assistere personer som har behov for hjelp til å komme ut av byggverket. Oppgavebeskrivelsen må være definert med hensyn til personer med ulike typer funksjonsnedsettelse. Det kan være behov for spesielt utstyr som vil gjøre evakuering av personer med nedsatt funksjonsevne lettere og raskere. Plan for øvelser. Øvelsene må være realistiske med hensyn til assistert rømning. Rømningsplaner. Dette er tegninger som viser planlagte fluktveier og rømningsveier og utganger, og plassering av slokkeutstyr og manuelle brannmeldere. Rømningsplaner er beregnet for personer som oppholder seg i bygget og inneholder ofte også en kort branninstruks, symbolliste og en markering for "Her står du".

18 SIDE 18/21 5 Fokusområder ifm. prosjektering, bygging og bruk 5.1 Forhold som må ivaretas i detaljprosjekteringen Etter teknisk forskrift skal bygningenes branntekniske egenskaper dokumenteres i tre nivåer: Nivå 1: Brannteknisk rapport/dokumentasjon fra brannrådgiver. Nivå 2: Detaljprosjektering skal ikke avvike fra nivå 1 uten godkjenning fra brannrådgiver. Nivå 3: Dokumentasjon av utførelse. Det skal her dokumenteres at utførelsen er iht. spesifikasjoner fra nivå 1 og 2. Krav til brannteknisk FDV dokumentasjon: Kravet til dokumentasjon av en bygningsdel er at funksjonskravet, detaljbeskrivelse og monterings-/produktdokumentasjon blir satt opp på en systematisk og oversiktlig måte. Detaljprosjekteringen i nivå 2 skal dokumentere at ytelseskravene i nivå 1 blir fulgt. I nivå 3 skal riktig monteringsanvisning, produktdokumentasjon og virksomhetens sjekklister iht. KS-systemet benyttes som dokumentasjon. Ved avvik i produksjonsfasen må avviksmeldinger utarbeides og godkjennes av brannrådgiver. De enkelte prosjekterende (arkitekt, RIB, RIV, RIE, L, evt. med flere) må utarbeide oversiktlig og lett tilgjengelig dokumentasjon som viser at angitte/ forutsatte ytelsesnivå i brannkonseptet er oppfylt. Denne dokumentasjonen (*se ytterligere forklaring under) vil omfatte: - tegninger og beskrivelser - utregninger - sertifikat og godkjenningsdokument for bygnings- og installasjonsdeler. Detaljprosjekteringen (tegninger og beskrivelser) må gi godt nok underlag for det arbeid som skal utføres på byggeplass, slik at de branntekniske kravene tilfredsstilles. Ved detaljprosjektering må det legges særlig vekt på funksjoner og bygningsdeler/detaljer hvor svikt kan gi større konsekvenser enn nødvendig. Videre er det viktig at grenseområder mellom ulike fag avklares. Eksempler på bygningsdeler og detaljer er: - brannisolering av bærende konstruksjoner - gjennomføringer i brannskillende bygningsdeler - ansvar for tilslutninger mellom bygningsdeler - installasjoner i brannskille - himling med overliggende kanal- og kabelføringer - lås, beslag og dørautomatikk (skallsikring vs rømningsfunksjoner) - eksisterende branncelleskiller og seksjoneringsskiller - låsesystem, bredder, ledesystem og materialbruk i hovedtrapperom

19 SIDE 19/21 Forslag til kontrollpunkter/sjekklister og frekvenser finnes bl.a. i Byggforsk-blad / /. * Dokumentasjon av at ytelsesnivåer er tilfredsstilt kan gjøres ved å følge: Sertifiserte eller godkjente løsninger som byggforskserien (aksepteres normalt uten ytterligere dokumentasjon), sertifiserte løsninger (godkjenning og dokumentasjon fins bl.a. hos: Norges byggforskningsinstitutt: NBI Teknisk Godkjenning og NBI Produktsertifisering, NEMKO Certification Service AS -Produktsertifisering og SINTEF Norges branntekniske laboratorium - Produktdokumentasjon), standardiserte eller godkjente prøve- og beregningsmetoder, herunder norske standarder (NS), europeiske standarder (EN), FG-regelverk. Andre prøve- og beregningsmetoder - som ikke er sertifisert eller godkjent og ikke er basert på standardiserte eller anerkjente prøve- og beregningsmetoder kan benyttes, men da er dokumentasjonsbehovet vesentlig større (bør være restriktiv). Dokumentasjon av kvalitative ytelsesnivåer dvs. områder hvor ytelsesnivåer er gitt med ord, altså med kvalitative utsagn, må fagkyndige vurderingen fra prosjekterende legges til grunn for valg av løsning (eksempel - utforming av rømningsveier). 5.2 Forhold som må ivaretas i byggefasen Brannrisiko kan være større i byggefasen enn i driftsfasen. Dette gjelder særlig når byggefasen nærmer seg slutten og tekniske installasjoner ikke er idriftsatt. Det er viktig at sikkerheten blir tatt vare på gjennom kontroll og vurdering av risiko, og at en vurderer tiltak for hindre uønskede hendelser. Det må sikres at det er utarbeidet rutiner for: Renhold på byggeplass. Lagring av brennbare bygningsmaterialer. Lagring av brannfarlig gass og væsker. Varme arbeider (bruk av acetylen og propan). Bruk av byggtørker og annen bygningsoppvarming. Regulering av tillatelse til røyking/forbud mot røyking. Bruk av midlertidige kokesteder, herunder sikring av kaffetraktere etc. Midlertidig utplassering av slokkeutstyr i byggeperioden. Kontrollrunder også utenom normalarbeidstid. Når det gjelder utførelse av branncellebegrensende bygningsdeler/konstruksjoner understrekes: Brannskillende konstruksjoner/bygningsdeler skal bestå av godkjente løsninger med dokumentert ytelse, og må utføres i samsvar med forutsetningene som godkjennelsene angir. Branncellebegrensende vegger må føres opp til brannskille mot overliggende etasje. Overgangene mellom vegger og dekker skal ha samme motstand som vegg/dekke.

20 SIDE 20/21 Utstyr som felles inn i branncellebegrensende bygningsdeler vil kunne svekke brannmotstanden og bryte med forutsetningene i sertifikater/godkjennelser. Aktsom prosjektering og utførelse er nødvendig for å unngå feil. 5.3 Forhold som må ivaretas i bruksfasen Følgende forhold må ivaretas i bruksfasen: - Etterlevelse av brannkonseptets forutsetninger. - Forutsetninger til drift og vedlikehold av passive, aktive og organisatoriske brannsikringstiltak. - Behov for tiltak ved varierende brannrisiko (unormale driftsforhold). Eksisterende branndokumentasjon må oppdateres mhp ombygningen. Siden bygningen er definert som særskilt brannobjekt stiller Forebyggendeforskriften særskilte krav til dokumentasjon av brannsikkerheten.

21 SIDE 21/21 6 Referanser/Støtteliteratur. Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) LOV Forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift). FOR nr 489 Veiledning om tekniske krav til byggverk pr Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn, med veiledning, 2002 Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften) Veiledning til Forskrift om tekniske krav til byggverk, av 1. juli Byggforskserien. Planløsning Dokumentasjon og kontroll av brannsikkerhet. Sending Byggforskserien. Planløsning Brannsikkerhetsstrategi. Dokumentasjon og kontroll. Sending Byggforskserien. Planløsning Brannteknisk detaljprosjektering. Dokumentasjon og kontroll. Sending Byggforskserien. Planløsning Brannteknisk utførelse. Dokumentasjon og kontroll i byggefasen. Sending Byggforskserien. Byggforvaltning Dokumentasjon av brannsikkerhet i bruksfasen. Sending Byggforskserien. Byggdetaljer Gjennomføringer i brannskiller. Sending Byggforskserien. Byggdetaljer Brannmotstand i opphengsystemer for tekniske installasjoner. Sending Temaveiledning Brannalarmanlegg. Melding HO-2/98. Statens bygningsteknisk etat. NS-EN 54 - Brannalarmanlegg - Del 1-25 NS 3926 Visuelle ledesystem for rømning i byggverk FOR nr. 1193: Forskrift om offentlige arkiv (Arkivforskriften) LOV nr 20: Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven).