Nytt oppdatert geodetisk observatorium i Ny- Ålesund, Svalbard. Konsekvenser for landskap, vegetasjon og dyreliv

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nytt oppdatert geodetisk observatorium i Ny- Ålesund, Svalbard. Konsekvenser for landskap, vegetasjon og dyreliv"

Transkript

1 Nytt oppdatert geodetisk observatorium i Ny- Ålesund, Svalbard. Konsekvenser for landskap, vegetasjon og dyreliv Tilleggsutredning for ny, alternativ veitrasé. Dagmar Hagen Lars Erikstad Børge Moe

2 Hagen, D., Erikstad, L. og Moe B Nytt oppdatert geodetisk observatorium i Ny-Ålesund, Svalbard. Konsekvenser for landskap, vegetasjon og dyreliv. Tilleggsutredning for ny, alternativ veitrasé. NINA Minirapport s. Trondheim / Oslo, januar 2012 RETTIGHETSHAVER Norsk institutt for naturforskning TILGJENGELIGHET Upublisert PUBLISERINGSTYPE Digitalt dokument (pdf) ANSVARLIG SIGNATUR Dagmar Hagen (sign.) OPPDRAGSGIVER(E) Statens kartverk KONTAKTPERSON(ER) HOS OPPDRAGSGIVER Frode Koppang NØKKELORD Konsekvensutredning (KU), dyreliv, vegetasjon, landskap, Svalbard, geodesistasjon, vei KEY WORDS Environmental Impact Assessment (EIA), fauna, geodetic station, landscape, road, Svalbard, vegetation, NINA Minirapport er en enklere tilbakemelding til oppdragsgiver enn det som dekkes av NINAs øvrige publikasjonsserier. Minirapporter kan være notater, foreløpige meldinger og del- eller sluttresultater. Minirapportene registreres i NINAs publikasjonsdatabase, med internt serienummer. Minirapportene er ikke søkbare i de vanlige litteraturbasene, og følgelig ikke tilgjengelig på vanlig måte. Således kan ikke disse uten videre refereres til som vitenskapelige rapporter. KONTAKTOPPLYSNINGER NINA hovedkontor Postboks 5685 Sluppen 7485 Trondheim Telefon: Telefaks: NINA Oslo Gaustadalléen Oslo Telefon: Telefaks: NINA Tromsø Framsenteret 9296 Tromsø Telefon: Telefaks: NINA Lillehammer Fakkelgården 2624 Lillehammer Telefon: Telefaks:

3 Innhold Innhold Bakgrunn for tilleggsutredning Innhold i tilleggsutredning Nytt veialternativ Landskap Vegetasjon Dyreliv Samlet vurdering Referanser

4 1 Bakgrunn for tilleggsutredning Statens kartverk har foreslått etablering av en ny oppdatert geodesistasjon i Ny-Ålesund. Dette omfatter etablering av en instrumentpark med to nye antenner og tilhørende teknisk bygg på Brandalssletta, ca 1,5 km nordvest for dagens stasjon, samt adkomstvei fra flyplassen og ut til det nye området. Sysselmannen har besluttet at det skal utarbeides konsekvensutredning (KU) for tiltaket etter Svalbardmiljøloven. NINA har utredet konsekvenser for landskap, vegetasjon og fugl basert på kartverkets plan for tiltaket og i henhold til vedtatt utredningsprogram (Hagen m fl. 2011). I forbindelse med høringsrunden for tiltaket er det kommet fram en del momenter som Sysselmannen har bedt Statens kartverk om å vurdere mer utfyllende. Det er i løpet av prosessen etter forrige utredning også kommet forslag om en alternativ veitrasé fra flyplassen og ut til den planlagte instrumentparken. 2 Innhold i tilleggsutredning På bakgrunn av tilbakemeldingene har Statens kartverk bedt NINA er om å levere en tilleggsutredning for våre utredningstema som inkluderer: Landskap - Konsekvens av alternativ veitrasé, inkludert en figur som viser teoretisk synlighet. Synlighet fra antennene/instrumentparken skal også inkluderes, samt synlighet utover fjorden. - Det nye veialternativet visualiseres for strekningen ned mot antenneparken. Dyreliv (i praksis fugl) - Det gjøres vurderinger av påvirkning på fugl langs det nye veialternativet, basert på kunnskap om forekomst av arter, livsmiljø og hekking i den opprinnelige rapporten (Hagen en al 2011). Vegetasjon - Det gjøres vurderinger av påvirkning på vegetasjon langs det nye veialternativet, basert på forekomst av vegetasjonstyper og arter beskrevet i rapporten. - Det gjøres en ny og grundigere vurdering av effekter av støv på vegetasjon basert på nye innspill fra NILU. 3 Nytt veialternativ I det opprinnelige tiltaket var det foreslått to alternative veitraséer (Statens kartverk 2011). Etter nærmere ingeniørtekniske undersøkelser av terrenget har det kommet forslag om en tredje trasé. Her foreslås det at S-sving ned mot Bayelva kan droppes. Videre foreslås det at veien legges høyere over Knudsenheia og ned til stasjonsområdet. Veilengde er redusert fra ca 1950 m til 1500 m. Alle de tre veitraséene er framstilt på Figur 1, der tilleggstraséen som vurderes i denne rapporten er markert rosa. 4

5 Figur 1. Tre alternative veitraséer mellom flyplassen og den foreslåtte, nye instrumentparken på Brandalssletta. Konsekvenser av de to stiplede, blå traséene er utredet tidligere (Hagen m fl. 2011). Rosa trasé utredes i denne tilleggsutredningen. 4 Landskap Vurderinger av synlighet er gjennomført på tilsvarende måte som det ble gjort for de opprinnelige traséene (Hagen m fl. 2011). Det er utarbeidet visualiseringer for å illustrere hvor synlig den alternative traséen vil være fra ulike punkter og det er også laget synlighetskart både med utgangspunkt i selve veien og for et større omland, inkludert synlighet utover Kongsfjorden. Figur 2. Veien visualisert ved kryssingen av Mørebekken. Visualisering: John E. Hals, Grafonaut 5

6 Figur 2 viser en visualisering av vegen der den krysser Mørebekken. Fyllingen over Mørebekken blir større enn for de øvrige alternativene, ellers ligger veien bedre i terrenget enn de andre traséalternativene. Veiens virkning er avhengig av skånsom linjeføring (stikking i felt) og skånsom behandling av sideterreng. Gjøres større inngrep på siden av veien enn det som er illustrert her vil virkningen på landskap og naturmiljø øke betraktelig. Synligheten til veien i landskapet vil være minst synlig dersom den legges med en trasé som følger terrengformene. Traséen blir neppe svært synlig på avstand. Antagelig ligger den nye traséen mer parallelt med terrengstrukturene (strandlinjer og overgang mellom bart fjell og løsmasser), noe som bidrar til å gjøre veien mindre synlig enn de opprinnelige alternativene (Figur 3). For å kunne fremstille veien noenlunde troverdig må man forstørre fotoet som er tatt ute fra sjøen og fokusere på et mindre utsnitt av veitraséen (Figur 4). Under noen lysforhold vil veien allikevel kunne fremtre mer tydelig enn det som synes på figur 4. Figur 3. Visualisering av anlegget sett fra bukta utenfor Ny-Ålesund. Avstanden er så stor at en vei som er skånsomt bygget og ikke ligger forhøyet i terrenget ikke vil bli sterkt synlig. Se Figur 4 for detaljer. Visualisering: John E. Hals, Grafonaut. Figur 4. Detalj med forstørrelse av visualiseringen viser hvordan veien ligger i terrenget sett fra bukta utenfor Ny-Ålesund. Fra sjøsiden vil synligheten av veien skjermes av selve antenneanlegget (Figur 5). Den totale synligheten vil være avhengig av hvordan veien bygges. Brukes den teknikken som er vanlig i 6

7 Ny Ålesund, å legge veien på en fylling ca en meter over terreng ved hjelp av løsmasser som skrapes sammen fra sideterrenget til veien, vil veisynligheten øke dramatisk sammen med øvrige konsekvenser for naturmiljøet. Her har vi forutsatt at veien legges i terrenghøyde med minimale sideinngrep. Figur 5. Visualisering av anlegget sett fra sjøen utenfor Brandalsodden. Visualisering: John E. Hals, Grafonaut. Synligheten av veien fra ulike steder i landskapet er framstilt i Figur 6. Forskjellen i synlighet fra de tidligere utredete traséene er ikke stor (jfr Hagen 2011). Dette skyldes at kryssingen over sletta nord for Mørebekken foregår i åpent terreng og at høydemodellen som er brukt ikke har god nok oppløsning til å få fram eventuelle forskjeller bedre. Synligheten av veien vil være avhenging av god stikking av veien i terrenget og skånsom anleggsdrift. Selve antennene vil være synlig i så å si hele Kongsfjordens landskapsrom og vil komme til å fungere som et landemerke ved innseilingen til Ny-Ålesund (Figur 7). Synligheten er beregnet innenfor høydemodellen som ble laget i forbindelse med tidligere rapport (Hagen m fl. 2011). Denne modellen har bra høydeoppløsning i nærområdet til veien, men utenfor dette området er den basert på koter med femti meters ekvidistanse. Det har derfor ikke mening å lage en mer detaljert analyse knyttet til landområdene, men synligheten utenfor beregnet høydemodell er angitt med piler. Avstanden til grensen for beregnet synlighet er rundt 7,5 km mot nordvest og drøyt 13 km mot øst. 7

8 Figur 6. Kartet viser teoretisk synlighet fra 11 punkter spredt jevnt langs traséen. Tre mørkhetsgrader på rasteret angir synlighet fra 1-4, 4-8 og 8-11 punkter. Synligheten er angitt etter skalaen øverst til venstre i figuren som angir hvor mange av de elleve punktene som er synlige Figur 7. Synligheten av de to planlagte antennene på Brandalspynten. Det er lagt til grunn en antennehøyde på 17 meter. Antenneparken er markert med gul prikk, bebyggelsen i Ny- Ålesund er markert rød. 8

9 5 Vegetasjon Det gjøres vurderinger av påvirkning på vegetasjon langs det nye veialternativet, basert på kunnskap om forekomst av vegetasjonstyper og arter slik det er beskrevet i den opprinnelige utredningen (Hagen m fl. 2011). Det tredje veialternativet var ikke kjent da vi gjennomførte feltarbeid i området, men vi gikk i det aktuelle området og har dermed grunnlag for å vurdere konsekvenser av den nye forslåtte veien. Vegetasjonen på Brøggerhalvøya ble grundig kartlagt på 1980 som en del av MAB-prosjektet. I regi av MAB ble Svalbardrein gjeninnført til Brøggerhalvøya og økte fra 15 individer i 1978 (utsettingstidspunkt) til over 300 i 1995 da bestanden kollapset (se Den store reinbestanden medførte kraftig nedbeiting og tråkkskader på vegetasjonen i hele området. Selv om reinbestanden nå ser ut til å stabilisere seg på et lavere nivå er vegetasjonsdekket fremdeles sterkt preget av overbeting og med store nedslitte arealer. Status og verdier langs det nye veialternativet Beskrivelsen av vegetasjonssamfunn og vegetasjonstyper i den opprinnelige vurderingen gjelder også for det nye veialternativet. Arealmessig er det ulike heisamfunn som dominerer også dette alternativet. I små strekninger er det snøleievegetasjon, men dette er stort sett i deler av traséen som overlapper med de opprinnelige alternativene. Den grove stedfestingen av artsfunn (se beskrivelse av rødlistearter i Hagen m fl. 2011) gjør at de opprinnelige vurderingene gjelder også for det nye veialternativet. Sårbarhet og effekter for vegetasjon Vegetasjonen i inngrepsområdet er sårbart for fysisk forstyrrelse. Anleggsarbeid og kjøring i terrenget vil føre til varige fysiske inngrep. Vurderingene av avbøtende tiltak knyttet til arealbruk, planlegging av anleggsarbeid og selve utformingen av veien gjelder tilsvarende for det nye som for de opprinnelige veialternativene (Hagen m fl. 2011). Der veien plasseres på tvers av dreneringsretningen i terrenget vil den medføre endringer i vanntilgang og dermed påvirke vegetasjonen (som beskrevet i Hagen m fl. 2011). Virkning av støv på vegetasjon Etter innspill i høringsrunden har NILU kommet med tre presiseringer knyttet til støvbelastning: 1. Påvirkning av målingene på stasjonen på Zeppelinerfjellet, 2. Svevestøv under anleggsfasen, 3. Svevestøv etter at veien er ferdigstilt. I forhold til våre utredningstema er eventuell påvirkning på målingene oppe på Zeppelinerfjellet ikke relevant. De to andre presiseringene vurderes her i forhold til virkning på vegetasjon. NILU sine presiseringer (i brev til Statens kartverk 21. desember 2011): Vedrørende 2): Anleggsfasen vil gi den største belastningen av støv i omgivelsene, større enn i driftsfase med trafikk. NILU har tidligere beregnet støvavsetning for anlegging av vei over Marthabreen. Disse beregningene bygget på vindobservasjoner fra Zeppelinobservatoriet, samt utslippsfaktorer for anleggsdrift. Med tilsvarende forutsetninger vil støvavsetningen i anleggsfasen ligge i området lavt til moderat støvfall (ca 3 mg /m3) i nærområdet ved veitraséen. Vedrørende 3): Etter opplysninger NILU har om trafikk på veien til og fra stasjonen vil denne være meget lav. Dersom det antas et støvutslipp på 5 g pr. kjørt km (svært høyt estimat), vil en kjøretøypassering pr dag bidra med ca 0,3 µg/m3 til døgnmiddelkonsentrasjon på selve veien. Grense for luftkvalitet er 50 µg/m3. På 10 m avstand fra veikant vil dette konsentrasjonsbidraget ha blitt fortynnet med en faktor på 5 (til 0,06 µg/m3). Støv kan potensielt påvirke arktisk vegetasjon både fysisk og kjemisk. I vitenskapelig litteratur påpekes det at egenskaper ved støvet og i omgivelsene er avgjørende for virkninger på vege- 9

10 tasjon (se for eksempel Farmer 1993, Müllerová m fl. 2011). Total støvmengde, partikkelstørrelse, kjemisk innhold, terreng og værforhold kan være svært forskjellige og gi varierende påvirkning på vegetasjon. I en studie der støvnedfallet per dag var på 10 g/m 2 på veikanten ble det målt er rask nedgang i støvmengde med avstand til veg, men fremdeles målbare støvmengder ut til 1 km (Everett 1980). Det blir større støvmengde ved kjøring dersom overflata har stort innslag av finmateriale/silt enn om det er grovere sand og grus (Goossens & Buck 2009). Ved vedvarende kjøring på grusvei vil støvmengden etter hvert avta, fordi finmateriale delvis blåser bort og delvis komprimeres ned i de grovere komponentene ( coarsening ) og denne prosessen går raskere dersom det er mindre finmateriale i utgangspunktet (Goossens & Buck 2009). Det er ikke gjort mange vitenskapelige studier av effekter av støv på arktisk/alpin vegetasjon, men det finnes noen som har sett på effekter langs grusveier i Alaska og i fjellområder i Tsjekkia. De viser mellom annet at arter som er kalkkrevende/kalktolerante tåler mer støvbelastning enn arter som vokser i surt miljø (Everett m fl. 1980, Hill & Pickering 2006). Det virker også som moser (spesielt torvmoser som liker sur jord) er lite tolerante ettersom støvet lett fester seg på bladene og det er påvist endring i fysiologiske prosesser ved støvmengder på 1-2,5 g/m 2 (Richardson 1981). Alle publiserte studier som vi har funnet og henvist til her opererer med betydelig høyere støvutslipp enn det som er beregnet for den planlagte veien over Brandalssletta. Støvutslipp i anleggsfasen og spesielt i driftsfasen er estimert å være lave. Vi har ikke funnet grunnlag for å hevde at så lave konsentrasjoner vil ha effekt på vegetasjonssamfunnene langs veien. Det kraftige overbeite og slitasjen som området har vært utsatt for de siste 20 årene har ført til tynt vegetasjonsdekke og erosjon, med tilhørende vindtransport av støv i området. Støv i lufta kan observeres på tørre sommerdager med vind, og det er grunn til å tro at dette i perioder kan representere lokalt målbar støvpåvirkning. I følge NILU vil avsetningene på bakken i driftsfasen av vegen være lavere enn dagens partikkelavsetning i området (jfr brev fra NILU til Statens kartverk 21. desember 2011). De ble beskrevet en rekke avbøtende tiltak i den opprinnelige rapporten (Hagen m fl. 2011). Gjennomgangen knyttet til støv antyder at det bør brukes toppdekke og vedlikeholdsgrus som har lite innhold av finstoff og dermed fører til minst mulig støv. Det bør ideelt sett brukes grus med tilsvarende innhold av kalk som finnes i bergarter og løsmasser langs traséén. 6 Dyreliv Det gjøres vurderinger av påvirkning på fugl langs det nye veialternativet, basert på kunnskap om forekomst av arter, livsmiljø og hekking i rapporten. Denne tilleggsutredningen må leses sammen med konsekvensutredningen (Hagen m. fl. 2011) for at den skal gi tilstrekkelig informasjon. 10

11 Kunnskapsgrunnlaget er beskrevet i konsekvensutredningen (Hagen m. fl. 2011). Det er ikke innhentet kunnskap ut over dette på tema fugl. Under feltarbeidet ble det gjennomført observasjoner av fuglelivet ved vannene på Knudsenheia, som er relevant for denne tilleggsutredningen. Men det nye veialternativet var ikke kjent på befaringstidspunktet. Derfor ble det ikke gått opp et transekt og foretatt systematisk kartlegging av hekking og forekomster av fugl langs den nye alternative veitraséen. Likevel, vi kjenner dette området godt og har gått i dette området flere ganger, så det gir grunnlag for å kunne vurdere hekking og forekomster langs den nye foreslåtte veien. Figur 8. Alternativ vegtrasé (rød linje) er vist sammen med de opprinnelige vegtraséene (svarte linjer) fra konsekvensutredningen (Hagen m. fl. 2011). Bayelva og Mørebekken deler trasén opp i tre strekninger fra flyplassen til Brandalslaguna (A). Lokaliteter for bakkehekkende fugl, som ble beskrevet i Hagen m. fl. (2011), er angitt i (B). Det gjelder tyvjo (T), fjæreplytt (FP) og sandløper (SL). Status og verdier for fugler langs den alternative veitraséen Strekningen flyplassen-mørebekken. På den første delen fram til Bayelva, går den nye foreslåtte veitraséen i rett linje i stedet for i svinger (Figur Børge). Det er ingen kjente hekkelokaliteter langs denne traséen. Fra Bayelva til Mørebekken er traséene relativt like. Forekomster er beskrevet i konsekvensutredningen (Hagen m. fl. 2011) Strekningen Mørebekken-Brandalslaguna. Den nye foreslåtte veitraséen krysser Mørebekken ved samme sted som det østlige veialternativet i konsekvensutredningen (Hagen m. fl. 2011). Deretter går den nordover, og kommer relativ nært hekkelokalitet T2 for tyvjo. Det blir omtrent samme avstand til T2 som det vestlige veialternativet fra konsekvensutredningen, og det blir litt lengre avstand til T1 sammenlignet med begge alternativene fra konsekvensutredningen (Figur 8). Deretter krysser den det vestlige veialternativet, går opp høydedraget til vannene på Knudsenheia. Videre går traséen fra disse vannene og ned høydedraget til Brandalslaguna. Når det gjelder eventuelle hekkeforekomster på eller rett ved denne veitraséen, så kan vi slå fast at det ikke er ytterligere forekomster av arter som er lett oppdagbare (f.eks tyvjo) enn de som allerede er beskrevet i konsekvensutredningen (Hagen m. fl. 2011). Vi kan derimot ikke utelukke at 11

12 det finnes hekkeforekomster som er vanskelig å oppdage, som f.eks fjæreplytt. Den viktigste verdien på denne strekningen er fuglelivet ved vannene på Knudsenheia (Figur 8). Vannene og området dekker mange funksjoner. I antall individer så er det viktigst for hvitkinngås, som bruker dette området til næringssøk, beskyttelse og myting/fjærfelling (Tabell 4.2, Hagen m. fl. 2011). Andre arter som er knyttet til dette området er smålom, polarsvømmesnipe og tyvjo. Vadere er nok ganske vanlige ved disse vannene, men det var kun polarsvømmesnipe som ble observert ved registreringene i 1996 og 2010 (Tabell 4.2, Hagen m. fl. 2011). Fjelljo er også observert ved vannene. Tyvjo hekker i dag på vestsiden av vannene (T3, Figur 8). Vi regner området som potensiell hekkelokalitet for smålom. Det betyr at vi regner med at smålom hekker av og til ved disse vannene, selv om hekking ikke ble påvist av våre observasjoner. Vi kjenner ikke til hekke-forekomster av vadere her, men det er heller ikke gjort tilstrekkelig søk for å kartlegge dette grundig. Disse vannene har altså litt liknende funksjon som Brandalslaguna, men det er færre arter og færre individer som benytter seg av dette området enn Brandalslaguna. Sårbarhet og effekter på fugl Den nye alternative veitraséen introduserer nye konflikter med fuglelivet ved vannene på Knudsenheia. Derfor vil denne delen fokusere på dette området. Fugl ved vannene på Knudsenheia. Den nye foreslåtte veitraséen kommer tett inntil vannene på Knudsenheia. Disse vannene er en mini-hotspot for fuglelivet, og området fyller funksjoner for flere arter. Artsmangfoldet er likevel mindre enn i Brandalslaguna (Tabell Hagen m. fl. 2011). Det er først og fremst hvitkinngås som er tallrik her, men området er viktig for smålom, tyvjo og antakeligvis vadere. Anleggsaktivitet i området vil negativt påvirke de nevnte artenes bruk av dette leveområdet, men hvis anleggsaktiviteten legges til tiden utenfor hekketiden og myteperioden, vil selve anleggsaktiviteten ikke ha noen effekt. I driftsfasen vil ferdsel og trafikk på veien vil kunne påvirke fuglene noe. Hvitkinngås benytter dette området i myteperioden og i ungeperioden, og da er de sårbare for forstyrrelser fordi de har lav mobilitet og ikke flyr. Økt aktivitet og ferdsel kan få innvirkning på hvordan gjess bruker både vannene på Knudsenheia og det samlede området nordvest for flyplassen gjennom sommer-sesongen. Vi vet fra Ny-Ålesund at gjessene kan tilpasse seg ferdsel og aktivitet til en viss grad, som at de er mer aktive på natten enn om dagen, men det er negativt at gjessene presses fra mange kanter i og ved Ny-Ålesund. Ved dette alternativet vil to viktige leveområder for gjessene bli berørt, dvs både Brandalslaguna og vannene på Knudsenheia. Smålom er ganske sky og blir lett skremt opp av ferdsel som kommer for tett. Det gjelder både når den ligger på reir og oppholder seg på vannet. Det er mulig at en vei og dens medfølgende ferdsel vil forringe området som potensielt hekkelokalitet for smålom. Hekkelokaliteten til tyvjo som ligger ved vannene på Knudsenheia (T3, Børge) ligger omtrent 500m unna den nye alternative veitraséen. Det er mest sannsynlig tilstrekkelig avstand for at vi ikke forventer negative effekter på paret som hekker ved denne lokaliteten. Vi har ingen holdepunkter for å anta at bygging av veien vil endre dreneringsforholdene ved vannene på Knudsenheia, men vi nevner det fordi det er viktig å unngå. Spesielt hvis det blir økt drenering og mindre vann, så vil dette kunne ha svært negativ effekt på fuglelivet. Avbøtende tiltak for fuglelivet ved dette vegalternativet er de samme som er beskrevet i hovedrapporten. I tillegg er det viktig med bevissthet om dreneringsforholdene ved vannene på Knutsenheia. Konsekvenser for fuglelivet ved vannene på Knudsenheia vil bli verre hvis veibyggingen medfører endret drenering i området. Det gjelder først og fremst hvis det medfører økt drenering og en mulig uttørking av vannene. Det vil ha en avbøtende effekt dersom veitraséen legges med større avstand til disse vannene. En relativt god avstand vil være det vestlige al- 12

13 ternativet i konsekvensutredningen (Hagen m. fl. 2011). Men se også vurdering av de ulike alternativene både i hovedrapporten og i denne tilleggsutredningen. 7 Samlet vurdering I denne tilleggsvurderingen har vi vurdert konsekvenser av den nye foreslåtte veitraséen for landskap, vegetasjon og dyreliv, inkludert framstilt synlighetskart som også dekker områdene utover fjorden. I tillegg har vi gjort mer detaljert vurderinger knyttet til mulige effekter av støv på vegetasjon. Alle vurderingene forutsetter skånsom vegbygging gjennom hele anleggsfasen og at veien legges i terrenghøyde med minimale sideinngrep. Avbøtende tiltak som beskrevet i den opprinnelige rapporten (Hagen m fl. 2011) gjelder tilsvarende for dette traséalternativet. Vi har vurdert virkninger av den alternative vegen for de enkelte tema, samt effekt av støv på vegetasjon som følger: Landskap: - Fyllingen over Mørebekken blir større enn for de øvrige alternativene, ellers ligger veien bedre i terrenget enn de andre traséalternativene. - Synligheten til veien i landskapet vil være minst synlig dersom den legges med en trasé som følger terrengformene. Synligheten av veien vil være avhenging av god stikking av veien i terrenget og skånsom anleggsdrift. - Selve antennene vil være synlig i så å si hele Kongsfjordens landskapsrom Vegetasjon: - Virkningene av den nye veitraséen på vegetasjon og flora er på samme nivå som for den opprinnelige traséen ettersom den passerer samme vegetasjonstyper og det ikke er dokumentert forekomst av sjeldne arter langs noen av traséene. - Avbøtende tiltak i planleggings- og anleggsfase er vesentlig for å redusere negative effekter og gjelder tilsvarende for alle alternativene - Det er ikke grunnlag for å hevde at støv i så lave konsentrasjoner som forventet som følge av veien vil medføre effekt på vegetasjonssamfunnene langs veien. Dyreliv: - Ny alternativ veitrasé vil innebære både fordeler og ulemper i forhold de to veitraséene som ble vurdert i konsekvensutredningen (Hagen m. fl. 2011). - Strekningen flyplassen-bayelva: Ny foreslått veitrasé er kortere og går i rett linje ned til Bayelva. Den representerer en fordel fordi den har større avstand til Kolhamnlaguna, selv om de opprinnelige veitraséene ikke ble antatt å ha vesentlig negativ effekt her. - Strekningen Bayelva-Mørebekken: Her er det nye alternativet relativt likt med de gamle alternativene. - Strekningen Mørebekken-Brandalslaguna: Den nye foreslåtte veitraséen representerer en fordel ved at den vil redusere konflikt med én hekkelokalitet for tyvjo og unngå én potensiell hekkelokalitet for sandløper (T1 og SL i figur 8). Ulempen er at det nye alternativet vil komme i konflikt med fuglelivet ved vannene på Knudsenheia. For denne strekningen konkluderer vi med at det nye alternative ikke er vesentlig bedre enn alternativene i konsekvensutredningen. Det er grunn til å gi fuglelivet ved vannene på Knudsenheia stor verdi, derfor heller vi mot at den nye alternative veitraséen har litt mer negativ effekt for denne strekningen. 13

14 Referanser Everett, K.R Distribution and properties of road dust along the northern portion of the haul road. I: Brown, J. & Berg, R. (red.) Environmental Engineering and Ecological Baseline Investigations along the Yukon River Purdhoe Bay Haul Road. US Army Cold Regions Research and Engineering Laboratory, CRREL Report 80-19, s Farmer, A.M The effects of dust on vegetation a review. Environmental Pollution 79, Goossens, D. & Buck, B Dust dynamics in off-road vehicle trails: Measurements on 16 arid soil types, Nevada, USA. Journal of Environmental Management 90, Hagen, D., Erikstad, L., Moe, B. & Eide, N Nytt oppdatert geodetisk observatorium i Ny- Ålesund, Svalbard. Konsekvensutredning for tema landskap, vegetasjon og dyreliv. NINA Rapport 675, 58 s. Hill, W. & Pickering, C.M Vegetation associated with different walking track types in the Kosciouszko alpine area, Australia. Journal of Environmental management. Müllerová, J., Vítková, M. & Vítek, O The impact of road and walking trails upon adjacent vegetation: Effects of road building materials on species compositions in a nutrient poor environment. Science of the Total Environment 409, Richardson, D.H.S The biology of mosses. Blackwells, Oxford. Statens kartverk Konsekvensutredning. Oppgradering av Ny-Ålesund geodetiske observatorium. 75 s. 14

15

NINA Minirapport 337 DNA-analyser av jerv i Sogn og Fjordane vinteren 2010/2011

NINA Minirapport 337 DNA-analyser av jerv i Sogn og Fjordane vinteren 2010/2011 DNA-analyser av jerv i Sogn og Fjordane vinteren 2010/2011 Øystein Flagstad Torveig Balstad Flagstad, Ø. & Balstad, T. 2011. DNA-analyser av jerv i Sogn og Fjordane vinteren 2010/2011 - NINA Minirapport

Detaljer

NINA Minirapport 476

NINA Minirapport 476 NINA Minirapport 476 Nytt geodesianlegg ved Ny-Ålesund. Overvåkningsprogram som følger effekten av inngrepet på hekkende tyvjo og vadefugl, samt fugl i Brandalslaguna og vannene på Knudsenheia. Børge Moe

Detaljer

NINA Minirapport 279. Vandringssperre for signalkreps i Buåa, Eda kommun, Sverige

NINA Minirapport 279. Vandringssperre for signalkreps i Buåa, Eda kommun, Sverige Vandringssperre for signalkreps i Buåa, Eda kommun, Sverige Overvåking av signalkreps og krepsepestsituasjonen i 2009 Stein I. Johnsen Johnsen, S. I. 2010. Vandringssperre for signalkreps i Buåa, Eda kommun,

Detaljer

NINA Minirapport 244. Vandringssperre for signalkreps i Buåa, Eda kommun, Sverige

NINA Minirapport 244. Vandringssperre for signalkreps i Buåa, Eda kommun, Sverige Vandringssperre for signalkreps i Buåa, Eda kommun, Sverige Overvåking av signalkreps og krepsepestsituasjonen i 2008 Stein I. Johnsen Trond Taugbøl Johnsen, S. I. og Taugbøl, T. 2009. Vandringssperre

Detaljer

Introdusert signalkreps i Porsgrunn kommune, Telemark

Introdusert signalkreps i Porsgrunn kommune, Telemark 194 Introdusert signalkreps i Porsgrunn kommune, Telemark Kartlegging og forslag til tiltak Stein Johnsen Oddgeir Andersen Jon Museth NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie

Detaljer

BioFokus-notat 2015-3

BioFokus-notat 2015-3 Vurdering av naturverdier i eikelund ved Seiersten idrettsplasss Stefan Olberg BioFokus-notat 2015-3 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Follo Prosjekter AS undersøkt biologisk mangfold i en eikelund

Detaljer

Endringer Endringer i forhold til det som er beskrevet i rapporten (Tysse og Ledje 2012) er:

Endringer Endringer i forhold til det som er beskrevet i rapporten (Tysse og Ledje 2012) er: NOTAT Vår ref.: BO og TT Dato: 8. mai 2015 Endring av nettilknytning for Måkaknuten vindkraftverk I forbindelse med planlagt utbygging av Måkaknuten vindkraftverk er det laget en konsekvensvurdering som

Detaljer

NINA Minirapport 317

NINA Minirapport 317 Tilleggsutreding til NINA Rapport 516 og 517 420 kv Kraftledning Ofoten Balsfjord Konsekvensutredning for: Friluftsliv og fritidsboliger Turisme og reiseliv Torvald Tangeland Tangeland, T. (2011). Tilleggsutreding

Detaljer

Utdyping av tilleggsopplysninger for geodesianlegg - lokalisering

Utdyping av tilleggsopplysninger for geodesianlegg - lokalisering Sysselmannen på Svalbard Postboks 633 9171 LONGYEARBYEN Deres ref.: Vår ref. 07/01904 Dato: 201000411 Sak/dok.: 08/05416 10.07.2012 Ark.: Utdyping av tilleggsopplysninger for geodesianlegg - lokalisering

Detaljer

BioFokus-notat 2014-47

BioFokus-notat 2014-47 Ekstrakt Furumo Eiendomsselskap AS planlegger et utbyggingstiltak med tett lav bebyggelse i et område ved Eikjolveien i Ski kommune. Kommunen ønsker at tiltaket vurderes i forhold til naturmangfoldloven.

Detaljer

1 11.12.2012 Rapport: Kartlegging av alunskifer 9 KM PHe WAA Utg. Dato Tekst Ant.sider Utarb.av Kontr.av Godkj.av

1 11.12.2012 Rapport: Kartlegging av alunskifer 9 KM PHe WAA Utg. Dato Tekst Ant.sider Utarb.av Kontr.av Godkj.av Rapport Oppdrag: Emne: E16 Eggemoen - Olum Kartlegging av alunskifer Rapport: Oppdragsgiver: Statens Vegvesen Oppdrag / Rapportnr. Tilgjengelighet 122674-SI-RIG-RAP-00003 Begrenset Utarbeidet av: Kjetil

Detaljer

Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold

Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold NOTAT Vår ref.: TT - 01854 Dato: 10. juli 2013 Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold 1. Innledning Dette notatet gir en oversikt over naturmangfoldet i og ved planområdet for Røyrmyra vindkraftverk

Detaljer

Støymessig optimalisering av flymønster for Kampflybase Ørland DATO 2013-03-04

Støymessig optimalisering av flymønster for Kampflybase Ørland DATO 2013-03-04 BEHANDLING UTTALELSE ORIENTERING ETTER AVTALE Notat Støymessig optimalisering av flymønster for Kampflybase Ørland SAKSBEHANDLER / FORFATTER Idar Ludvig Nilsen Granøien SINTEF IKT Postadresse: Postboks

Detaljer

Biofokus-rapport 2014-29. Dato

Biofokus-rapport 2014-29. Dato Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Forsvarsbygg kartlagt naturtyper etter DN håndbok 13, viltlokaliteter, rødlistearter og svartelistearter i skytebaneområdene til Ørskogfjellet skyte- og øvingsfelt

Detaljer

Miljørådgivning og fugleovervåkning på Svalbard

Miljørådgivning og fugleovervåkning på Svalbard Miljørådgivning og fugleovervåkning på Svalbard Info Version 1 Url http://com.mercell.com/permalink/38298812.aspx External tender id M286815/MAR194933 Tender type Contract Award Document type Voluntary

Detaljer

Nytt oppdatert geodetisk observatorium i Ny-Ålesund, Svalbard

Nytt oppdatert geodetisk observatorium i Ny-Ålesund, Svalbard 675 Nytt oppdatert geodetisk observatorium i Ny-Ålesund, Svalbard Konsekvensutredning for tema landskap, vegetasjon og dyreliv Dagmar Hagen Lars Erikstad Børge Moe Nina E. Eide NINAs publikasjoner NINA

Detaljer

Granvin småbåthavn, Granvin

Granvin småbåthavn, Granvin Granvin småbåthavn, Granvin Virkninger på naturmiljø Utførende konsulent: Dag Holtan Kontaktperson/prosjektansvarlig: Dag Holtan E-post: dholtan@broadpark.no Oppdragsgiver: Ing. Egil Ulvund AS, Jondal

Detaljer

NOTAT. 1. Planer KORT OPPSUMMERING ETTER BEFARING 08. JUNI 2010

NOTAT. 1. Planer KORT OPPSUMMERING ETTER BEFARING 08. JUNI 2010 NOTAT Oppdrag 6090886 Kunde Malvik kommune Notat nr. G-not-001 Til Willy Stork Fra Fredrik Johannessen, Kåre Eggereide KORT OPPSUMMERING ETTER BEFARING 08. JUNI 2010 Rambøll har på vegne av Malvik kommune

Detaljer

Saksnr.201003882: Høringsinnspill til konsesjonssøknad for Buheii vindkraftverk

Saksnr.201003882: Høringsinnspill til konsesjonssøknad for Buheii vindkraftverk Forum for natur og friluftsliv Agder Skippergata 21 4611 Kristiansand (e-post: agder@fnf-nett.no) Kristiansand, 15.12.14 Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo (e-post:

Detaljer

Uttalelse til søknad fra Småkraft A/S innsigelse til 5 prosjekt i Valldalen, Odda kommune.

Uttalelse til søknad fra Småkraft A/S innsigelse til 5 prosjekt i Valldalen, Odda kommune. Saksbehandler, innvalgstelefon John Olav Hisdal, 5557 2324 Anniken Friis, 5557 2323 Vår dato 14.03.2012 Deres dato 31.08.2011 Vår referanse 2006/7771 561 Deres referanse 07/2906 NVE - Norges vassdrags-

Detaljer

Lauvhøgda (Vestre Toten) -

Lauvhøgda (Vestre Toten) - Lauvhøgda (Vestre Toten) - Referansedata Fylke: Oppland Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2009 Kommune: Vestre Toten Inventør: OGA Kartblad: Dato feltreg.: 08.09.2005, 09.10.2009 H.o.h.: moh Vegetasjonsone:

Detaljer

NINA Minirapport 265. Konsekvensvurdering for reindrift i forbindelse med et planlagt industriområde på Leirbakken, Tromsø kommune.

NINA Minirapport 265. Konsekvensvurdering for reindrift i forbindelse med et planlagt industriområde på Leirbakken, Tromsø kommune. Konsekvensvurdering for reindrift i forbindelse med et planlagt industriområde på Leirbakken, Tromsø kommune Hans Tømmervik Tømmervik, H. Konsekvensvurdering for reindrift i forbindelse med et planlagt

Detaljer

Referansedata Fylke: Rogaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014

Referansedata Fylke: Rogaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014 Husåsen - Referanse: Hofton T. H. 2015. Naturverdier for lokalitet Husåsen, registrert i forbindelse med prosjekt Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning.

Detaljer

Kartlegging av eng ved Furumo, Ski

Kartlegging av eng ved Furumo, Ski Kartlegging av eng ved Furumo, Ski Arne E. Laugsand BioFokus-notat 2015-22 Ekstrakt Furumo Eiendomsselskap AS planlegger et utbyggingstiltak med tett lav bebyggelse i et område ved Eikjolveien i Ski kommune.

Detaljer

Innvilget dispensasjon fra verneforskrift for Laugen landskapsvernområde i Harstad for bruk av friluftsscenen til arrangement i Festspillene 2014

Innvilget dispensasjon fra verneforskrift for Laugen landskapsvernområde i Harstad for bruk av friluftsscenen til arrangement i Festspillene 2014 Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Liv Mølster 77 64 22 04 08.04.2014 2014/1715-2 432.2 Deres dato Deres ref. 12.03.2014 Festspillene i Nord-Norge v/ Morten Markussen Postboks 294 9483 HARSTAD

Detaljer

E6 4-FELT GJENNOM SARPSBORG VURDERING AV BRULØSNING OVER SKJEBERGBEKKEN KONTRA KULVERT

E6 4-FELT GJENNOM SARPSBORG VURDERING AV BRULØSNING OVER SKJEBERGBEKKEN KONTRA KULVERT E6 4-FELT GJENNOM SARPSBORG VURDERING AV BRULØSNING OVER SKJEBERGBEKKEN KONTRA KULVERT WKN notat 2006:2 27. APRIL 2006 Notat 2006: 2 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart Kontaktperson: Ola Wergeland

Detaljer

Plan- og bygningsloven 28-1 stiller krav om tilstrekkelig sikkerhet mot fare for nybygg og tilbygg:

Plan- og bygningsloven 28-1 stiller krav om tilstrekkelig sikkerhet mot fare for nybygg og tilbygg: Oppdragsgiver: Sandnes Tomteselskap KF Oppdrag: 529463 Detaljregulering Rossåsen Dato: 2014-09-03 Skrevet av: Kalle Kronholm Kvalitetskontroll: Henrik Langeland GROV SKREDFAREVURDERING 1 INNLEDNING I forbindelse

Detaljer

Konsekvensutredningen skal fremstå som ett samlet dokument og inneholde nødvendige illustrasjoner og kartmateriale.

Konsekvensutredningen skal fremstå som ett samlet dokument og inneholde nødvendige illustrasjoner og kartmateriale. Utredningsprogram Fastsatt av Sysselmannen på Svalbard 31.01.2012 Utredningsprogram for leting etter gull i Sankt Jonsfjorden Konsekvensutredningen skal fremstå som ett samlet dokument og inneholde nødvendige

Detaljer

VERDIFULLE NATURTYPER I MELØY KOMMUNE. Karl-Birger Strann Jarle W. Bjerke Vigdis Frivoll Trond V. Johnsen

VERDIFULLE NATURTYPER I MELØY KOMMUNE. Karl-Birger Strann Jarle W. Bjerke Vigdis Frivoll Trond V. Johnsen 345 VERDIFULLE NATURTYPER I MELØY KOMMUNE Karl-Birger Strann Jarle W. Bjerke Vigdis Frivoll Trond V. Johnsen NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie fra 2005 som erstatter de

Detaljer

Forslag til utredningsprogram for: Europipe II; - alternative traséer Kårstø - Vestre Bokn

Forslag til utredningsprogram for: Europipe II; - alternative traséer Kårstø - Vestre Bokn Forslag til utredningsprogram for: Europipe II; - alternative traséer Kårstø - Vestre Bokn Desember 1997 1 1 Bakgrunn for tilleggsutredningen Foreliggende forslag til utredningsprogram omhandler alternative

Detaljer

NGU Rapport 2006.079. Gradientanalyse og feltbefaring av Askøy kommune

NGU Rapport 2006.079. Gradientanalyse og feltbefaring av Askøy kommune NGU Rapport 2006.079 Gradientanalyse og feltbefaring av Askøy kommune Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2006.079 ISSN 0800-3416 Gradering:

Detaljer

Fylkesmannens vurdering av reguleringsplan - Flostrand ytre - og innsigelse fra Områdestyret i Nordland

Fylkesmannens vurdering av reguleringsplan - Flostrand ytre - og innsigelse fra Områdestyret i Nordland 10 JUN2015 Fylkesmannen i NORDLAND --//b-i-ef Rana kommune Postboks 173 8601 MO i RANA Saksb.: Magne Haukås e-post: fmnomas@fylkesmannen.no Tlf.: 75 53 16 47 Vår ref.: 2011/5510 Deres ref.: Vår dato: 08.06.2015

Detaljer

Fv.650 Sjøholt-Viset Kommunedelplan med KU

Fv.650 Sjøholt-Viset Kommunedelplan med KU Vedlegg 5 Ørskog kommune Fv.650 Sjøholt-Viset Kommunedelplan med KU Vurdering av lokal luftkvalitet 2015-01-29 Revisjon: J01 J01 2015-01-29 Til bruk ThSol KJB ATFot Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll

Detaljer

Feltarbeidet ble gjennomført 29. august 2006 av AS-T. Det ble brukt ett langt dagsverk i området.

Feltarbeidet ble gjennomført 29. august 2006 av AS-T. Det ble brukt ett langt dagsverk i området. Fuglevassbotn** Referansedata Fylke: Nordland Prosjekttilhørighet: Statskog 2006, DP2 Nord Kommune: Ballangen Inventør: AST, AST Kartblad: 1331 IV Dato feltreg.: 29.08.2006 UTM: Ø:568853, N:7583526 Areal:

Detaljer

NY KRAFTLINJE VESTSIDEN AV LANGFJORDEN

NY KRAFTLINJE VESTSIDEN AV LANGFJORDEN FELTBEFARINGER FOR VARANGER KRAFT / NORCONSULT AS NY KRAFTLINJE VESTSIDEN AV LANGFJORDEN Våren 2005 Morten Günther og Paul Eric Aspholm Paul Eric Aspholm under befaring ved Langfjorden 7. april 2005 Del

Detaljer

Området ligger mellom riksvei 4 og Mjøsa, øst for Ramberget og cirka 5 km nord for Gjøvik sentrum. Området ligger i sin

Området ligger mellom riksvei 4 og Mjøsa, øst for Ramberget og cirka 5 km nord for Gjøvik sentrum. Området ligger i sin Bråstadlia * Referanse: Laugsand A. 2013. Naturverdier for lokalitet Bråstadlia, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2012. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink:

Detaljer

Saksfremlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Børgefjell nasjonalparkstyre 19/2015 23.06.2015

Saksfremlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Børgefjell nasjonalparkstyre 19/2015 23.06.2015 Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2015/4126-0 Saksbehandler: Tore Tødås Dato: 08.06.2015 Utvalg Utvalgssak Møtedato Børgefjell nasjonalparkstyre 19/2015 23.06.2015 Søknad om forskningsfiske i Børgefjell nasjonalpark

Detaljer

FORELØPIG, IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER

FORELØPIG, IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER FORELØPIG, IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER STRAUMSUNDBRUA - LIABØ 29/30-05-2012 Lars Arne Bø HVA ER IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER? Ikke prissatte konsekvenser er konsekvenser for miljø og samfunn som ikke er

Detaljer

Kartlegging av fremmede arter langs E6 gjennom kommunene Levanger og Verdal 2013. Oppdragsgiver: Innherred Samkommune

Kartlegging av fremmede arter langs E6 gjennom kommunene Levanger og Verdal 2013. Oppdragsgiver: Innherred Samkommune Kartlegging av fremmede arter langs E6 gjennom kommunene Levanger og Verdal 2013 Oppdragsgiver: Innherred Samkommune 1. Forord På oppdrag for Innherred samkommune har UTiNA AS sommeren 2013 kartlagt fremmede

Detaljer

Høring - Ny antennepark og tilhørende infrastruktur i tilknytning til geodesiobservatoriet i Ny-Ålesund på Svalbard

Høring - Ny antennepark og tilhørende infrastruktur i tilknytning til geodesiobservatoriet i Ny-Ålesund på Svalbard Sysselmannen på Svalbard Postboks 633 9171 Longyearbyen Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2010/00411-37 2011/8164 ARE-ES-KB 09.09.2011 Arkivkode: 871.13 Høring - Ny antennepark og tilhørende

Detaljer

UTSLIPPSSØKNAD September 1999. Tilleggsopplysninger om utslipp til luft og vann Desember 1999

UTSLIPPSSØKNAD September 1999. Tilleggsopplysninger om utslipp til luft og vann Desember 1999 UTSLIPPSSØKNAD September 1999 Tilleggsopplysninger om utslipp til luft og vann Desember 1999 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning...3 2 Utslipp til luft...3 2.1 Vurdering av maksimal timemiddelkonsentrasjon

Detaljer

Raskiftet vindkraftverk - dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for bruk av Næringlivegen og Villbekkvegen, samt justering av plangrense

Raskiftet vindkraftverk - dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for bruk av Næringlivegen og Villbekkvegen, samt justering av plangrense Trysil kommune Saksframlegg Dato: 25.02.2016 Referanse: 4406/2016 Arkiv: 141 Vår saksbehandler: Christer Danmo Raskiftet vindkraftverk - dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for bruk av Næringlivegen

Detaljer

NTE/Norsk Hydro ASA - Oksbåsheia vindpark i Osen og Flatanger kommuner. Fastsetting av konsekvensutredningsprogram.

NTE/Norsk Hydro ASA - Oksbåsheia vindpark i Osen og Flatanger kommuner. Fastsetting av konsekvensutredningsprogram. NTE 7736 Steinkjer Vår dato: Vår ref.: NVE 200401015-35 kte/toth Arkiv: 912-513.4/NTE Saksbehandler: Deres dato: 06.04.04 Torstein Thorsen Deres ref.: 22 95 94 66 NTE/Norsk Hydro ASA - Oksbåsheia vindpark

Detaljer

Havbrukstjeneten AS 7260 Sistranda

Havbrukstjeneten AS 7260 Sistranda Havbrukstjeneten AS 7260 Sistranda Telefon: 72 44 93 77 Felefaks: 72 44 97 61 Internett: www.havbrukstjenesten.no E-post: arild@havbrukstjenesten.no Rapport nr: StrFjo0913 Gradering: Åpen Strandsone Rapport

Detaljer

Lien hyttegrend, Stranda

Lien hyttegrend, Stranda Lien hyttegrend, Stranda Virkninger på naturmiljø Utførende konsulent: Dag Holtan Kontaktperson/prosjektansvarlig: Dag Holtan E-post: dholtan@broadpark.no Oppdragsgiver: Håkon Wågsæther, Stranda Kontaktperson

Detaljer

SUPPLERENDE KONSEKVENSUTREDNING AV TO NYE AKVAKULTUR-OMRÅDER I KARLSØY KOMMUNE.

SUPPLERENDE KONSEKVENSUTREDNING AV TO NYE AKVAKULTUR-OMRÅDER I KARLSØY KOMMUNE. INTERKOMMUNAL KYSTSONEPLAN FOR TROMSØREGIONEN SUPPLERENDE KONSEKVENSUTREDNING AV TO NYE AKVAKULTUROMRÅDER I KARLSØY KOMMUNE. Dette dokumentet inneholder konsekvensutredning av to nye akvakulturområder

Detaljer

Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2014. Torgrim Breiehagen og Per Furuseth

Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2014. Torgrim Breiehagen og Per Furuseth Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2014 Torgrim Breiehagen og Per Furuseth Februar 2015 Sammendrag Denne rapporten fra Naturvernforbundet i Buskerud sammenfatter forekomsten av horndykker (Podiceps

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for teknisk, næring og miljø 10/15 13.05.2015 Nesset kommunestyre 39/15 21.05.2015

Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for teknisk, næring og miljø 10/15 13.05.2015 Nesset kommunestyre 39/15 21.05.2015 Nesset kommune Arkiv: S82 Arkivsaksnr: 2015/124-3 Saksbehandler: Hogne Frydenlund Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for teknisk, næring og miljø 10/15 13.05.2015 Nesset kommunestyre 39/15

Detaljer

Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune

Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2013 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Geir Jonny Ringvoll, Stærk

Detaljer

nina minirapport 077

nina minirapport 077 77 Yngleregistreringer av jerv i Norge i 24 Henrik Brøseth Roy Andersen Nasjonalt overvåkingsprogram for store rovdyr NINA Minirapport er en enklere tilbakemelding til oppdragsgiver enn det som dekkes

Detaljer

Saksfremlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Børgefjell nasjonalparkstyre 16/2015 23.06.2015

Saksfremlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Børgefjell nasjonalparkstyre 16/2015 23.06.2015 Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2015/3596-0 Saksbehandler: Tore Tødås Dato: 19.05.2015 Utvalg Utvalgssak Møtedato Børgefjell nasjonalparkstyre 16/2015 23.06.2015 Dispensasjon fra vernebestemmelsene Børgefjell

Detaljer

Spesialrådgivning KONTAKTPERSON Solfrid Førland

Spesialrådgivning KONTAKTPERSON Solfrid Førland NOTAT OPPDRAG E134 Ørvella bru DOKUMENTKODE 313152-RIA-NOT-01 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Statens Vegvesen ANSVARLIG ENHET 2041 Sør Kristiansand Spesialrådgivning KONTAKTPERSON Solfrid Førland

Detaljer

NOTAT. Avbøtende tiltak mot svevestøvplager er i hovedsak begrenset til vanning av kilde.

NOTAT. Avbøtende tiltak mot svevestøvplager er i hovedsak begrenset til vanning av kilde. Norsk institutt for luftforskning NOTAT Utarbeidet av Dag Tønnesen, Norsk institutt for luftforskning (NILU) Sammenfatning Selv om dette er et område med en forventet svært god luftkvalitet, er belastning

Detaljer

TRIO-PARKEN, MOSS KARTLEGGING AV NATURTURTYPER OG BIOMANGFOLD

TRIO-PARKEN, MOSS KARTLEGGING AV NATURTURTYPER OG BIOMANGFOLD TRIO-PARKEN, MOSS KARTLEGGING AV NATURTURTYPER OG BIOMANGFOLD WKN rapport 2013:4 5. JULI 2013 R apport 2 013:4 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart Kontaktperson: Ola Wergeland Krog Oppdragsgiver:

Detaljer

NOTAT STØYVURDERING. 1. Bakgrunn. 2. Forutsetninger

NOTAT STØYVURDERING. 1. Bakgrunn. 2. Forutsetninger NOTAT Oppdrag KU Lilleby Dato 2012-06-21 Notat nr. Støy - 003 Til Veidekke Eiendom AS Rambøll P.B. 9420 Sluppen NO-7493 TRONDHEIM Kopi Sweco AS T +47 73 84 10 00 F +47 73 84 10 60 www.ramboll.no Vår ref.

Detaljer

Revidert kart over flyttlei ved Flostrand i Rana kommune

Revidert kart over flyttlei ved Flostrand i Rana kommune Rana kommune Postboks 173 8601 MO i RANA Saksb.: Magne Haukås e-post: fmnomas@fylkesmannen.no Tlf.: 75 53 16 47 Vår ref.: 2011/5510 Deres ref.: Vår dato: 03.06.2015 Deres dato: Arkivkode: 421.4 Revidert

Detaljer

NOTAT Norconsult AS Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika Pb. 626, NO-1303 Sandvika Tel: +47 67 57 10 00 Fax: +47 67 54 45 76 Oppdragsnr.

NOTAT Norconsult AS Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika Pb. 626, NO-1303 Sandvika Tel: +47 67 57 10 00 Fax: +47 67 54 45 76 Oppdragsnr. Til: Lars Nielsen, Norconsult AS Fra: Nick Pedersen, Norconsult AS Dato: 2014-19-02 Vurdering av vindforhold ved Kjerrberget sørvest SAMMENDRAG Notatet beskriver en kvalitativ vurdering av vindforholdene

Detaljer

E6 Dal - Minnesund. Utslipp til luft fra Eidsvolltunnelen

E6 Dal - Minnesund. Utslipp til luft fra Eidsvolltunnelen E6 Dal - Minnesund Utslipp til luft fra Eidsvolltunnelen Region øst 06.12.2005 SWECO GRØNER RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 246400-8 246406 06.12.2005 Oppdragsnavn: Teknisk plan E6 Dal - Minnesund

Detaljer

Kommunedelplan for Farsund - Lista. Registrering av biologisk mangfold.

Kommunedelplan for Farsund - Lista. Registrering av biologisk mangfold. Kommunedelplan for Farsund - Lista. Registrering av biologisk mangfold. Utgave: 1 Dato: 20.11.2015 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Kommunedelplan for Farsund Lista. Registrering av

Detaljer

NOTAT 4. mars 2010. Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Oslo

NOTAT 4. mars 2010. Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Oslo NOTAT 4. mars 21 Til: Naustdal og Askvoll kommuner, ved Annlaug Kjelstad og Kjersti Sande Tveit Fra: Jarle Molvær, NIVA Kopi: Harald Sørby (KLIF) og Jan Aure (Havforskningsinstituttet) Sak: Nærmere vurdering

Detaljer

NOTAT. 1 Bakgrunn SAMMENDRAG

NOTAT. 1 Bakgrunn SAMMENDRAG NOTAT OPPDRAG Stornes, vannforsyningsanlegg DOKUMENTKODE 711570-RIGberg-NOT-001 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Harstad kommune OPPDRAGSLEDER Gert Sande KONTAKTPERSON Geir Lysaa SAKSBEH Maria Hannus

Detaljer

Nordskot, Steigen kommune. Vurdering av skredfare mot hytteområde

Nordskot, Steigen kommune. Vurdering av skredfare mot hytteområde Nordskot, Steigen kommune Vurdering av skredfare mot hytteområde 20081575-1 18. september 2008 Prosjekt Prosjekt: Nordskot, Steigen kommune Rapportnummer: 20081575-1 Rapporttittel: Vurdering av skredfare

Detaljer

Kartlegging av fremmede plantearter langs fylkesvei i. Vikna kommune. Oppdragsgiver: Vikna kommune

Kartlegging av fremmede plantearter langs fylkesvei i. Vikna kommune. Oppdragsgiver: Vikna kommune Kartlegging av fremmede plantearter langs fylkesvei i Vikna kommune Oppdragsgiver: Vikna kommune 1. Forord / sammendrag På oppdrag for Vikna kommune har UTiNA AS sommeren 2015 kartlagt fremmede/skadelige

Detaljer

Det er i tillegg utført støyberegninger for alternativ 12900 for ny E18 mellom rundkjøring på Rugtvedt og Bambletunnelen.

Det er i tillegg utført støyberegninger for alternativ 12900 for ny E18 mellom rundkjøring på Rugtvedt og Bambletunnelen. R a p p o r t Oppdrag: Emne: Rapport: Oppdragsgiver: E18 Rugtvedt Dørdal E18 Rugtvedt Dørdal, endelig støyberegning Statens vegvesen Region sør Dato: 12. oktober 2012 Oppdrag / Rapportnr. 3 12813 / 01

Detaljer

Naturverdier ved Tømtebakken, Billingstad, Asker kommune

Naturverdier ved Tømtebakken, Billingstad, Asker kommune Naturverdier ved Tømtebakken, Billingstad, Asker kommune Anders Thylén BioFokus-notat 2014-30 albatre Ekstrakt Biofokus har på oppdrag for Chice Living kartlagt naturverdier i et planområde på Tømtebakken,

Detaljer

PLANBESKRIVELSE. Husvollia, planbeskrivelse 03.03.2015. DETALJREGULERING AV HUSVOLLIA, gnr/bnr 176/52 og 170/85

PLANBESKRIVELSE. Husvollia, planbeskrivelse 03.03.2015. DETALJREGULERING AV HUSVOLLIA, gnr/bnr 176/52 og 170/85 DETALJREGULERING AV HUSVOLLIA, gnr/bnr 176/52 og 170/85 PLANBESKRIVELSE Bakgrunn Planen er oppdatert 03.03.2015 og ble innsendt 05.11.2014 av Eggen Arkitekter AS som forslagstiller, på vegne av tiltakshaver

Detaljer

Beskrivelse av trasevalg for ny gang- og sykkelveg langs Rv455, fra Kanten til Øyavegen i Mandal kommune. Forprosjekt.

Beskrivelse av trasevalg for ny gang- og sykkelveg langs Rv455, fra Kanten til Øyavegen i Mandal kommune. Forprosjekt. Beskrivelse av trasevalg for ny gang- og sykkelveg langs Rv455, fra Kanten til Øyavegen i Mandal kommune. Forprosjekt. Ny gang- og sykkelvei er foreslått lagt på østsiden av RV 455, fra P0 til P1800. Stedvis

Detaljer

Klimalaster for 132 kv kraftledning ved Helmikstølen, Hatleskog og Rettedal

Klimalaster for 132 kv kraftledning ved Helmikstølen, Hatleskog og Rettedal MET report no. 07/2015 ISSN 2387-4201 Climate Klimalaster for 132 kv kraftledning ved Helmikstølen, Hatleskog og Rettedal Harold Mc Innes Bjørn Egil K. Nygaard (Kjeller Vindteknikk AS) Meteorologisk

Detaljer

BESTAND, AREALBRUK OG HABITATBRUK HOS HUBRO PÅ HØG-JÆREN/DALANE, ROGALAND Kortversjon August 2013

BESTAND, AREALBRUK OG HABITATBRUK HOS HUBRO PÅ HØG-JÆREN/DALANE, ROGALAND Kortversjon August 2013 BESTAND, AREALBRUK OG HABITATBRUK HOS HUBRO PÅ HØG-JÆREN/DALANE, ROGALAND Kortversjon August 2013 Innledning Dette er en kortfattet framstilling av den vitenskapelige rapporten Ecofact rapport 153, Hubro

Detaljer

Kjølberget vindkraftverk

Kjølberget vindkraftverk 1 Opplegg Kort om planene som utredes Gjennomgang av funn, ulike tema: Landskap Kulturminner Friluftsliv Naturmangfold Inngrepsfrie naturområder og verneområder Støy og skyggekast Verdiskaping Reiseliv

Detaljer

Kartlegging av biologisk mangfold i forbindelse med Vollen VA anlegg i Asker kommune

Kartlegging av biologisk mangfold i forbindelse med Vollen VA anlegg i Asker kommune Kartlegging av biologisk mangfold i forbindelse med Vollen VA anlegg i Asker kommune Arne Endre Laugsand BioFokus-notat 2013-7 Ekstrakt BioFokus har undersøkt verdier for biologisk mangfold langs trasé

Detaljer

Nytt oppdatert geodetisk observatorium i Ny-Ålesund, Svalbard

Nytt oppdatert geodetisk observatorium i Ny-Ålesund, Svalbard 675 Nytt oppdatert geodetisk observatorium i Ny-Ålesund, Svalbard Konsekvensutredning for tema landskap, vegetasjon og dyreliv Dagmar Hagen Lars Erikstad Børge Moe Nina E. Eide NINAs publikasjoner NINA

Detaljer

Fugleovervåkning ved etablering av nytt geodesianlegg ved Ny-Ålesund

Fugleovervåkning ved etablering av nytt geodesianlegg ved Ny-Ålesund 1140 Fugleovervåkning ved etablering av nytt geodesianlegg ved Ny-Ålesund Årsrapport for 2014 Børge Moe, Sveinn A. Hanssen, Geir W. Gabrielsen & Maarten J.J.E. Loonen NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette

Detaljer

Kartlegging av prikkrutevinge Melitaea cinxia på Rauer i Fredrikstad 5. juni 2010 og 1. juni 2011

Kartlegging av prikkrutevinge Melitaea cinxia på Rauer i Fredrikstad 5. juni 2010 og 1. juni 2011 Kartlegging av prikkrutevinge Melitaea cinxia på Rauer i Fredrikstad 5. juni 2010 og 1. juni 2011 Hallvard Holtung Oslo 4. februar 2012 Innledning Under kartleggingen av prikkrutevinge på Rauer 1. juni

Detaljer

Sidetall: 7 Kartbilag:

Sidetall: 7 Kartbilag: Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2002.067 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Kvartærgeologiske trekk i nedbørsfeltet til Skorgeelva,

Detaljer

SAASTADBRÅTEN - BOLIGER, RYGGE KOMMUNE KARTLEGGING AV NATURTYPER OG KONSEKVENSVURDERING AV TILTAKET

SAASTADBRÅTEN - BOLIGER, RYGGE KOMMUNE KARTLEGGING AV NATURTYPER OG KONSEKVENSVURDERING AV TILTAKET SAASTADBRÅTEN - BOLIGER, RYGGE KOMMUNE KARTLEGGING AV NATURTYPER OG KONSEKVENSVURDERING AV TILTAKET WKN rapport 2015:4 12. OKTOBER 2015 R apport 2 015:4 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart

Detaljer

Skredfarevurdering. Figur 1-1 Aktuelt område merket med blå ring (kart fra www.gulesider.no)

Skredfarevurdering. Figur 1-1 Aktuelt område merket med blå ring (kart fra www.gulesider.no) Figur 1-1 Aktuelt område merket med blå ring (kart fra www.gulesider.no) Figur 1-2 Aktuelle tomter er 47/135, 47/134 og 47/73 (kart fra www.norgeskart.no) 217305-RIGberg-NOT-001_rev00 30. juni 2014 / Revisjon

Detaljer

OPPDRAGSLEDER. Kim Rudolph-Lund OPPRETTET AV. Frode Løset INNLEDNING BAKGRUNN... 2 DAGENS SITUASJON... 3

OPPDRAGSLEDER. Kim Rudolph-Lund OPPRETTET AV. Frode Løset INNLEDNING BAKGRUNN... 2 DAGENS SITUASJON... 3 14 OPPDRAG Deponi Tyristrand, Ringerike kommune OPPDRAGSNUMMER 12662001 OPPDRAGSLEDER Kim Rudolph-Lund OPPRETTET AV Frode Løset DATO TIL RINGERIKE KOMMUNE KOPI TIL KAI BAUGERØD Innhold INNLEDNING BAKGRUNN...

Detaljer

Vinteråpen fylkesvei 124 over Imingfjell Villreinfaglig vurdering

Vinteråpen fylkesvei 124 over Imingfjell Villreinfaglig vurdering Vinteråpen fylkesvei 124 over Imingfjell Villreinfaglig vurdering 1. Bakgrunn for vurderingen 2. Har området kvaliteter for villrein og i så fall hvilke? 3. Hvordan bruker villreinen området? 4. Hva kan

Detaljer

KLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER

KLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER KLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER 19. OKTOBER 2009 Notat 2009:1 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart Kontaktperson: Ola Wergeland Krog Medarbeidere:

Detaljer

TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA

TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA I SOGN OG FJORDANE HØSTEN 2 IS B ER AS UN LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE

Detaljer

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Nedre Fiskumfoss 2012

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Nedre Fiskumfoss 2012 KLV-notat nr 2, 2013 Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Nedre Fiskumfoss 2012 Namsos, juni 2013 Karina Moe Foto: Karina Moe Sammendrag I perioden 31.mai til 18.oktober 2012 ble oppgangen

Detaljer

- samarbeid og kunnskap om framtidas miljøløsninger

- samarbeid og kunnskap om framtidas miljøløsninger Direktoratet for naturforvaltning Viltseksjonen Tungasletta 2 NO-7485 Trondheim Deres ref: Vår ref: Sted: Dato: 643/09-642.31/HBr Trondheim 24. juni 2009 Endret status for antall familiegrupper av gaupe

Detaljer

RAPPORT. Ørnekula - havnivå OPPDRAGSGIVER. Kontrari AS EMNE. Havnivåendringer. DATO / REVISJON: 15. desember 2014 / 00 DOKUMENTKODE: 217523-RIM-RAP-01

RAPPORT. Ørnekula - havnivå OPPDRAGSGIVER. Kontrari AS EMNE. Havnivåendringer. DATO / REVISJON: 15. desember 2014 / 00 DOKUMENTKODE: 217523-RIM-RAP-01 RAPPORT Ørnekula - havnivå OPPDRAGSGIVER Kontrari AS EMNE Havnivåendringer DATO / REVISJON: 15. desember 2014 / 00 DOKUMENTKODE: 217523-RIM-RAP-01 Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi

Detaljer

Notat RIA-04 rev. 2 MULTICONSULT. 1. Bakgrunn. 2. Regelverk

Notat RIA-04 rev. 2 MULTICONSULT. 1. Bakgrunn. 2. Regelverk Notat RIA-04 rev. 2 Oppdrag: Solasplitten - Støy Dato: 28. mars 2007 Emne: Oppdr.nr.: 211665 Til: Statens vegvesen Finn Estensen Kopi: Utarbeidet av: Richard Johan Holm Sign.: RJH Kontrollert av: Arne

Detaljer

Oppheving av vedtak vedrørende miljørettet helsevern - Krohnegården skytebane

Oppheving av vedtak vedrørende miljørettet helsevern - Krohnegården skytebane Saksbehandler, innvalgstelefon Helene Myhre, 5557 2204 Vår dato 02.06.2015 Vår referanse 2015/2069 733.0 Deres referanse 15/172 Bergen kommune, Etat for helsetjenester, Avdeling for miljørettet helsevern

Detaljer

Figur 1. Lokalisering av undersøkelsesområdet i Forus næringspark (markert med gult).

Figur 1. Lokalisering av undersøkelsesområdet i Forus næringspark (markert med gult). Notat Vår ref.: Leif Appelgren Dato: 27.10.14 Prosjekt Forus næringspark B5 Innledning På oppdrag fra Asplan Viak har Ecofact utført en kartlegging av naturmangfold i område B5 i Forus næringspark i Sandnes

Detaljer

N o t a t 312014-16 M U L T I C O N S U L T. 1. Bakgrunn. 2. Krav og retningslinjer

N o t a t 312014-16 M U L T I C O N S U L T. 1. Bakgrunn. 2. Krav og retningslinjer N o t a t 312014-16 Oppdrag: E39 Rosseland - Storenes Dato: 28. mars 2011 Emne: Oppdr.nr.: 312014-16 Til: Statens Vegvesen Bjarte Sandve Kopi: Utarbeidet av: Arne Larsen Kontrollert av: Erling Vartdal

Detaljer

NINA Minirapport 120. Foreløpige resultater fra prosjekt Restaurering av ærfuglbestanden på Tautra 2005. Svein-Håkon Lorentsen Jo Anders Auran

NINA Minirapport 120. Foreløpige resultater fra prosjekt Restaurering av ærfuglbestanden på Tautra 2005. Svein-Håkon Lorentsen Jo Anders Auran Foreløpige resultater fra prosjekt Restaurering av ærfuglbestanden på Tautra 2005 Svein-Håkon Lorentsen Jo Anders Auran NINA Tungasletta 2 7485 Trondheim Telefon 73 80 14 00 http://www.nina.no NINA Minirapport

Detaljer

Dokumentasjon og analyse av friluftsinteresser i forbindelse med område 2D på Grua

Dokumentasjon og analyse av friluftsinteresser i forbindelse med område 2D på Grua Dokumentasjon og analyse av friluftsinteresser i forbindelse med område 2D på Grua Hensikten med rapporten er å belyse friluftsinteressene i området benevnt som 2D i kommuneplandokumentene hvor det foreslås

Detaljer

Geoteknikk. E16 Hønenkrysset, ny rundkjøring OPPDRAG. Oppdrag. Teknologiavdelingen. Ressursavdelingen. Nr. 2013084090-15

Geoteknikk. E16 Hønenkrysset, ny rundkjøring OPPDRAG. Oppdrag. Teknologiavdelingen. Ressursavdelingen. Nr. 2013084090-15 Geoteknikk E16 Hønenkrysset, ny rundkjøring OPPDRAG Oppdrag Teknologiavdelingen Ressursavdelingen Nr. 2013084090-15 Region sør Ressursavdelingen Vegteknisk seksjon 2014-01-29 Oppdragsrapport Nr. 2013084090-15

Detaljer

TREKKET AV ELG SOM KRYSSER DEN NORSK-RUSSISKE GRENSE I PASVIK VINTEREN 2004/2005 Resultat fra feltregistreringer

TREKKET AV ELG SOM KRYSSER DEN NORSK-RUSSISKE GRENSE I PASVIK VINTEREN 2004/2005 Resultat fra feltregistreringer ELG TREKKET AV ELG SOM KRYSSER DEN NORSK-RUSSISKE GRENSE I PASVIK VINTEREN 2004/2005 Resultat fra feltregistreringer LEIF EIVIND OLLILA, NILS EDVIN ERLANDSEN OG PAUL ERIC ASPHOLM 2005 Rapport: Trekket

Detaljer

Forslag til. Detaljregulering for utbedring i kryssene mellom fv. 510 Kleppvegen, fv. 327 Gimravegen og fv. 374 Nordsjøvegen.

Forslag til. Detaljregulering for utbedring i kryssene mellom fv. 510 Kleppvegen, fv. 327 Gimravegen og fv. 374 Nordsjøvegen. Forslag til Detaljregulering for utbedring i kryssene mellom fv. 510 Kleppvegen, fv. 327 Gimravegen og fv. 374 Nordsjøvegen Plan 0486 i Sola kommune Støyrapport November 2011 1. INNLEDNING I forbindelse

Detaljer

For å imøtekomme tilbudsforbedringer foreslås ved Kongsberg 10 nye hensettingsplasser på lang sikt(innen 2040).

For å imøtekomme tilbudsforbedringer foreslås ved Kongsberg 10 nye hensettingsplasser på lang sikt(innen 2040). Vedlegg 3.4: Analyse arealer Kongsberg 1 BEHOV IDENTIFISERT I FASE 2 For å imøtekomme tilbudsforbedringer foreslås ved Kongsberg 10 nye hensettingsplasser på lang sikt(innen 2040). 2 ALTERNATIVUTVIKLING

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE. Vedleggsoversikt. Utskrift av beregninger: Støysonekart L den.

INNHOLDSFORTEGNELSE. Vedleggsoversikt. Utskrift av beregninger: Støysonekart L den. INNHOLDSFORTEGNELSE SAMMENDRAG... 1 1 BAKGRUNN... 3 2 AKTUELLE KRAV OG RETNINGSLINJER... 3 2.1 GENERELT... 3 2.2 UTENDØRS STØY MILJØVERNDEPARTEMENTETS RETNINGSLINJER T-1442... 3 2.3 M-128: VEILEDEREN TIL

Detaljer

Konsesjonssøknad om bygging av ny 420 kv kraftledning som erstatning for eksisterende 300 kv kraftledning mellom Viklandet og Trollheim.

Konsesjonssøknad om bygging av ny 420 kv kraftledning som erstatning for eksisterende 300 kv kraftledning mellom Viklandet og Trollheim. Informasjon fra Statnett Konsesjonssøknad om bygging av ny 420 kv kraftledning som erstatning for eksisterende 300 kv kraftledning mellom Viklandet og Trollheim. Oppgradering av sentralnettet til 420 kv

Detaljer

Postadresse Telefon Telefaks Postboks 133, Sentrum 74 39 33 00 74 39 00 70 7901 RØRVIK E-post: vikna@vikna.kommune.no SAKSFRAMLEGG

Postadresse Telefon Telefaks Postboks 133, Sentrum 74 39 33 00 74 39 00 70 7901 RØRVIK E-post: vikna@vikna.kommune.no SAKSFRAMLEGG VIKNA KOMMUNE Postadresse Telefon Telefaks Postboks 133, Sentrum 74 39 33 00 74 39 00 70 7901 RØRVIK E-post: vikna@vikna.kommune.no Saksnr.: 2011/523-2 Arkiv: 12/21 SAKSFRAMLEGG Dato: 29.09.2011 Saksbehandler/Tlf:

Detaljer