Nyhetsbrev. BEST også når det gjelder barn. BEST og APLS [1-2008] Georg Vinorum og jeg hadde dessuten tidligere snakket om dette på APLSkurs

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nyhetsbrev. BEST også når det gjelder barn. BEST og APLS [1-2008] Georg Vinorum og jeg hadde dessuten tidligere snakket om dette på APLSkurs"

Transkript

1 Nyhetsbrev [1-2008] BEST også når det gjelder barn Første kurs og trening i Barne-BEST ble arrangert , hvor personell fra barneavd,medisin,intensiv,anestesi, røntgen og lab deltok med Ole G Vinorum og Ole Bjørn Kittang fra Sørlandet Sykehus som gjesteforelesere/instruktører. Foto: Marit Kvarum Hammerfest, Kirkenes og Haukeland sykehus var de første sykehusene i landet som tok i bruk BEST. I løpet av 2008 iverksettes også BEST for barn ved Hammerfest sykehus. Våren 2007 tok BEST for barn ved Ole Georg Vinorum og Ole Bjørn Kittang, kontakt med Barneavdelingen for å høre om de kunne komme til sykehuset i Hammerfest for å introdusere Barne-BEST. - Det ville vi gjerne, forteller barnelege Ane Kokkvold. Dette fordi vi i forbindelse med gjennomgang av episoder ved sykehuset har sett behovet for teamtrening. Ole Georg Vinorum og jeg hadde dessuten tidligere snakket om dette på APLSkurs (Advanced Pediatric Life Support) i Oslo, der vi begge er instruktører. På dette kurset underviser vi anestesileger og barneleger i systematisk undersøkelse og behandling av akutt syke barn. Målgruppen for BEST er traumepasienter eller hardt skadde pasienter. I BEST for barn rettes fokus mot det kritisk syke barnet. Flere forhold gjør at behandlingen av barn arter seg forskjellig fra behandlingen av voksne. - Det er sånn, sier Ane, at det er noe annet å vurdere barn enn voksne. Vi opplever at de barna som bare ligger og sover, ofte blir lite undersøkt, mens det i realiteten er dem en virkelig burde være bekymret for. Ting som vi er vant til å vurdere, som for eksempel blodtrykk, endrer seg ofte ikke hos barn før det er riktig kritisk. For behandlerne er det en emosjonell belastning å stå overfor barn som er alvorlig syk, noe også undersøkelser viser. - Av en eller annen grunn er det verre å stå ovenfor et barn som er kritisk syk enn et eldre menneske i tilsvarende situasjon mener Hanne. Forts. s. 2 Anestesilege Hanne Iversen (t.v) og barnelege Ane Kokkvold. Foto: Marit Kvarum BEST og APLS 17. april 1997 ble den første BEST-treningen i landet holdt. Treningen fant sted ved Hammerfest sykehus. Siden den gang har 46 av totalt 50 sykehus, som kan ta i mot hardt skadde pasienter eller traumepasienter, sluttet seg til BEST-nettverket. Målgruppen for BEST er traumepasienter eller hardt skadde pasienter. Disse kjennetegnes ofte av et komplisert skadebilde og må behandles av ulike typer spesialister. Teamet ledes av en leder, som koordinerer behandlingen. Undersøkelser viser at den største feilen som gjøres i forbindelse med behandling av traumepasienter er dårlig kommunikasjon og manglende ledelse. Derfor fokuserer BEST- kurset på ledelse, kommunikasjon og samarbeid. APLS står for Advanced Pediatric Life Support og er et kurskonsept utviklet av Advanced Life Support Group (ALSG) i Manchester i England. Kurset er rettet mot anestesileger, barneleger og andre leger som arbeider med skadde eller akutt syke barn. Kurset vektlegger en systematisk undersøkelse og iverksettelse av konkrete behandlingsprosedyrer for det akutt syke barn. Hammerfest sykehus er det femte sykehuset i landet som innfører BEST for barn.

2 Direktøren har ordet I dette Nyhetsbrevet vil jeg ta opp to tema: Det første er kommunebesøkene, som vi vil være ferdig med rett før påske. Det andre er Helse Finnmarks lederutviklingsprogram, som vi kom i gang med i februar i år. Eva Håheim Pedersen Adm. dir. Helse Finnmark HF Som en del av samarbeidet med kommunene gjennomfører ledelsen i helseforetaket ved direktør og klinikksjefer, møter med kommunens politiske og administrative ledelse annen hvert år. Hensikten med møtene er flersidig: Helse Finnmark er pålagt å utvikle et godt og tett samarbeid med kommunene i fylket og har samarbeidsavtaler med samtlige kommuner. Videre tror vi det er god og riktig pasientbehandling at kommunene og helseforetaket arbeider tett sammen i behandling og oppfølging av pasientene. Vi tror dessuten at nytten av et slikt samarbeid er størst i Finnmark, hvor avstandene er lange og bosetningen gjennomgående er spredt. Samarbeidsavtalene med kommunene er på et overordnet plan og tar for seg områder som rutiner for henvisning og oppfølging av pasienter, sykestueplasser og samarbeid om beredskapsplaner. I løpet av januar, februar og mars har vi gjennomført møte med samtlige 19 kommuner i Finnmark. Møtene har vært lagt opp på en slik måte at Helse Finnmark har fått innledet med å informere generelt om foretaket, Helse Finnmarks overordnede strategier og pasienttilbudet til klinikkene. Dernest har vi tatt opp tema, som Helse Finnmark eller den enkelte kommune har ønsket spesielt belyst. For eksempel finansiering av sykestueplassene, praksiskonsulentordningen, ambulansetjenesten, tolketjenesten til samiske pasienter ved sykehusene, utskriving av pasienter, utsendelse av epikrisene og samarbeid mellom kommunene og klinikk for psykisk helsevern og rus. På møtene får Helse Finnmark mange positive tilbakemeldinger. Deriblant er det mange pasienter som har gitt kommunene tilbakemeldinger på at de er godt fornøyd med tilbudet de har fått på sykehusene. Psykisk helsevern får også mye ros for det tette samarbeidet de har med kommunehelsetjenesten. Omsider er samarbeidsmøtene en viktig arena for oss i forhold til å få konstruktive innspill på områder som vi kan bli bedre på. Når vi er ferdige med kommunebesøkene vil vi oppsummere innspillene vi har fått fra kommunene med hensyn til samarbeids- og forbedringsområder. Disse vil bli fulgt opp av linjeledelsen. Jeg er svært glad for at vi nå har fått vårt eget lederprogram. Første samling ble holdt i slutten av februar i år. 22 ledere fra hele Helse Finnmark deltar i programmet som skal gå over ett år. Ett av målene med programmet er at deltakerne skal lære litt mer om seg selv: hvem de er som person og leder, hvordan de utøver lederskapet sitt og hva de bør utvikle og styrke i sitt lederskap. I tillegg ønsker jeg at deltakerne i programmet skal få kompetansepåfyll, som skal gi dem økt forståelse og innsikt i lederrollen. Sist men ikke minst håper jeg at deltakerne skal få inspirasjon og motivasjon, som de kan ta med seg tilbake i lederhverdagen. Bakgrunnen for at vi nå har utviklet vårt eget lederprogram er ganske så enkel: Den enkeltes lederkompetanse og utøvelsen av lederskapet er helt vesentlig hvis vi skal lykkes med å nå målene våre i Helse Finnmark. 1. mars ble Håja barnehage overført Hammerfest kommune. Jeg vil benytte anledningen til å takke ansatte i Håja for fin innsats i den tiden barnehagen har vært en del av Helse Finnmark og ønske dem lykke til hos ny arbeidsgiver. 1. januar overtok Helse Finnmark ambulansetjenesten i Finnmark. Ledelsen i den nye prehospitale avdelingen er på plass og arbeidet med etablering og oppbygging av den nye avdelingen er startet. Jeg vil med dette ønske de nye medarbeiderne velkommen og ønske ledelsen i avdelingen og de ansatte lykke til i utviklingen av avdelingen. Jeg ønsker dere alle sammen en riktig fin og solfylt påske! BEST også når det gjelder barn forts. fra s. 1 BEST- modellen ivaretar også oss behandlere i disse situasjonene. Ved å ha gjort det vi skal gjøre i henhold til BESTmodellen, så vet vi at vi har gjort det vi kan gjøre. Modellen bidrar dermed til å redusere stressnivået for oss. Alle akutte syke barn blir i dag tatt i mot på barneavdelingen. I utgangspunktet er det barnelegen som tar i mot barnet, men det fins ingen rutiner på når et barneteam skal utløses. - Det er det vi ønsker å få rutiner på. Per i dag har vi bare alarm på stans (red. anm. hjertestans hos barn) og på nyfødt, forklarer Ane. Det vi ønsker er å få definerte kriterier på hvilke symptomer som må til før barneteamet utløses. Vi ønsker også en brukermanual som definerer de ulike deltakernes rolle og arbeidsoppgaver, sier Hanne. Når vi har fått dette på plass, så vil vi trene på samme måte som vi har gjort i voksen-best. Samtidig henter vi momenter fra APLS, fortsetter Ane, som styrker de individuelle ferdighetene til teamet. Vet dere om tilfeller der utfallet hadde vært annerledes dersom Barne-BEST- modellen hadde vært introdusert tidligere på sykehuset? - Nei, utfallet hadde nok ikke vært annerledes, sier Hanne, men følelsen for oss som jobber her ville ha vært annerledes. Barne-BEST-modellen er en kvalitetssikring. Ved å benytte oss av den vet vi at vi har undersøkt alt. I enkelte tilfeller vil også tidsfaktoren være avgjørende, skyter Ane inn. Det at oppgavene gjøres i en bestemt rekkefølge av på forhånd definerte personer, som i BEST, er tidsbesparende. 2 Nyhetsbrev [1-2008]

3 Bærebjelken ved Kirkenes sykehus Helge Søndenå har vært viktig for Kirkenes sykehus. Foto: Marit Kvarum Medisinsk avdeling i Kirkenes ville ikke vært den samme uten Helge Søndenå, hevder kollegaer. Fjorårets Finnmarkslege får mange gode skussmål. - Jeg går ut fra at du vil ha en positiv omtale av Helge, spør Kåre Hansen da jeg ringer og forklarer oppdraget mitt. Det er ikke vanskelig, svarer overlegen på medisinsk avdeling i samme åndedrag; Helge har nemlig en utrolig faglig bredde. Det er faktisk sjeldent å møte en lege med så stor faglig bredde og kunnskap innenfor indremedisin som han. Helge Søndenå, konstituert avdelingsoverlege på medisinsk avdeling i Kirkenes, ble av Finnmarks legeforening kåret til årets Finnmarkslege i fjor. I honnørkomiteens uttalelse ble det framhevet at han i lange perioder hadde vært temmelig alene som overlege, han har gått hyppige vakter og har vært den ene bastionen som har holdt avdelingen oppe over lang tid. Hans faglighet er viden kjent, og han nyter stor respekt i faglige miljøer både i og utenfor sykehus for sin medisinske kunnskap. Det siste er Bjørn Wembstad, avdelingsoverlege på medisinsk avdeling i Hammerfest, enig i. - Jeg kjenner Helge som en stille, rolig, beskjeden og samvittighetsfull person og en faglig dyktig lege, sier han. Men det er sånn at jeg ikke kjenner han personlig, legger han til. Som lege har jeg kjent han siden Kåre Hansen, som har jobbet tett sammen med Helge i godt over fire år, beskriver han slik: - Han er en veldig hyggelig kollega med et humør som smitter. Han får folk rundt seg i godt humør. Han er rett og slett en humørspreder med mange gode kommentarer på lager. Men han liker ikke å være i fokus, spør jeg, med en selvopplevd episode på netthinnen, der jeg en desemberdag i fjor fortvilt forsøkte å få tatt et bilde av han. - Nei, det er sant, bekrefter Kåre. Han liker ikke å være i en posisjon der han må stå i front. Han er en veldig god administrator, så det er synd at han ikke liker denne type utfordringer. Det har jeg også sagt til han. Helge vektlegger alltid at han er konstituert, fortsetter han og ler. Det sier vel litt om at han ikke ønsker å stå i front. Hvordan er han i forhold til pasientene? - Han er en lege som tar seg god tid. Han er veldig flink til å snakke med folk og informere. Han er en lærermester i så måte, skryter Kåre. Også Elin Sagbakken, avdelingssykepleier på medisinsk poliklinikk i Kirkenes, mener at Helge Søndenå har et godt lag med pasientene. - Helge setter pasienten i fokus og er opptatt av at tilbudet som pasientene får i Kirkenes skal være like godt som det de får i resten av landet. Alle sykepleierne skryter av hvordan han er i møte med pasientene. Helge er en fin rollemodell i forhold til vårt verdigrunnlag. Det jeg også syns er så fint med Helge, legger hun til, er at han ikke bare ser på doktorene som viktige i behandlingsteamet, men mener at kontorpersonell, sykepleiere og andre faggrupper er like viktige. Både Hansen og Wembstad er enig i at Helge Søndenå har vært sentral i forhold til å opprettholde kontinuiteten på medisinsk avdeling i Kirkenes. - Han har bidratt til at medisinsk avdeling i Kirkenes eksisterer i dag, mener Bjørn Wembstad. Det er kanskje å ta litt hardt i, men han har i alle fall vært kontinuiteten der borte. Han har sikret kvaliteten faglig på indremedisin og holdt kontinuiteten i forhold til faget, sier Kåre Hansen. Han har sikret at det har vært en overlege til stede på avdelingen, som har stått her både i stormfulle og lettere dager. Han har i det hele tatt bidratt til å få en oppadgående avdeling her i Kirkenes. Sagbakken slutter seg til dette: - Med de utfordringene vi har hatt i Kirkenes med vikarer som har kommet og godt, så har Helge vært bærebjelken på medisinsk side. Han er en doktor med en veldig høy faglig standard. Jeg er aldri i tvil om hans faglige vurderinger og som avdelingssykepleier har jeg stor faglig tillit til han, sier hun. Nyhetsbrev [1-2008] 3

4 Skal lede an Helse Finnmark Ruth har jobbet i Helse Finnmark siden august Før det har hun hatt ulike lederstillinger i Karasjok og Porsanger kommune. Hvorfor deltar du på lederprogrammet? - Jeg er ny leder og er derfor med i programmet. Hvilke forventninger har du til lederprogrammet? - Jeg har forventninger om at vi som ledere i Helse Finnmark skal få samme ledelsesfilosofi. I tillegg forventer jeg at vi får tips om hvordan vi skal lede en organisasjon, som er i omstilling og som må tilpasse driften i forhold til økonomiske rammebetingelser. Bernt Somby konsulent på Finnmarksklinikken Dere skal lære litt om dere selv, dere skal få kompetansepåfyll og økt forståelse og innsikt i lederrollen og sist men ikke minst skal dere få motivasjon som dere kan ta med dere videre. Den enkeltes lederkompetanse og utøvelse er helt avgjørende for at vi skal lykkes i Helse Finnmark med de utfordringer vi har, understreket adm. dir Eva Håheim Pedersen i sin innledning på det nasjonale topplederprogrammet for helsepersonell. Alle fotos: Marit Kvarum Helse Finnmark har fått eget lederprogram. Første samling ble holdt i slutten av februar i år. Til sammen deltar 22 ledere fra hele foretaket i programmet. I sin innledning fortalte adm. dir. Eva Håheim Pedersen at hun fikk ideen til lederprogrammet, da hun selv deltok på det nasjonale topplederprogrammet for helseledere. - På siste dag av programmet måtte hver enkelt av oss love en ting vi skulle dra hjem å gjøre. Der lovte jeg at jeg skulle hjem å ta initiativ til et lederutviklingsprogram i Helse Finnmark. I dag er det en realitet og jeg vil benytte anledningen til også å takke de som har jobbet iherdig med programmet: Violet, Kari-Anne, Rita og Solveig. Håheim Pedersen påpekte at programmet har flere målsettinger. - Dere skal lære litt om dere selv, dere skal få kompetansepåfyll og økt forståelse og innsikt i lederrollen og sist men ikke minst skal dere få motivasjon som dere kan ta med dere videre. Den enkeltes lederkompetanse og utøvelse er helt avgjørende for at vi skal lykkes i Helse Finnmark med de utfordringer vi har, understreket hun. Programmet inneholder fire samlinger som vil ta for seg tema som det personlige lederskap, endringsledelse og kommunikasjon og ledelse. Ruth Persen avdelingsleder på SANKS, avdeling voksen i Lakselv Bernt er med i ledertemaet på Finnmarksklinikken. Hvorfor deltar du på lederprogrammet? - Jeg er blitt oppfordret til å være med, i tillegg til at jeg selv ønsket å delta. Hvilke forventninger har du til lederprogrammet? - Jeg vet ikke helt, jeg er litt spent. Men jeg forventer å lære noe innenfor ledelse. Syns det er veldig interessant og artig. Inger W. Nordhus avdelingsleder for ReHabiliteringsavdelingen Inger har hatt ulike lederstillinger siden Hvilke forventninger har du til lederprogrammet? - Jeg håper på å få nye ideer, ny motivasjon og nytt perspektiv. En kjører seg litt fast i ett tankesett. Mest av alt ønsker jeg meg ny motivasjon, slik at jeg fortsatt ønsker å være leder. Du har lang erfaring som leder. Hva er det du liker med lederrollen? - Jeg liker å være med på utvikling og ta beslutninger. Det at drift og fag skal samordnes. Aller viktigst er det at vi skal utvikle tjenesten til beste for pasienten, samtidig som vi skal ivareta personalet. 4 Nyhetsbrev [1-2008]

5 Katter kan også ledes Å lede helseorganisasjoner er som å lede katter, mener amanuensis Olav Daae. Katter er selvstendige, de gjør som de vil og må belønnes for å gå i den retningen du vi ha dem. Olav Daae er amanuensis ved Institutt for økonomi og samfunnsfag, Høgskolen i Harstad. Han var en av foredragsholderne på den første samlingen som ble avholdt i forbindelse med lederprogrammet til Helse Finnmark. Hva er du opptatt av når du gjelder ledelse? - Jeg syns det er viktig å skille mellom det å lede og det å administrere. Det jeg ser i offentlig sektor er personer som er gode til å administrere, men har et lite bevisst forhold til det å lede. Å lede er blant annet å motivere, kommunisere og i det hele tatt få ut det beste i folk. For å få til dette må du bli kjent med deg selv og dine medarbeidere. Du må ønske å være leder. Det er de som blir de gode lederne. Men er ikke det å være en leder en medfødt egenskap? - Mye kan læres, hvis en trener på dette. Men en må være villig å til å tørre. De som ikke tør blir gode administratorer. Daae mener nettopp det er for mange administratorer og for få ledere innenfor det offentlige helsevesenet. - Det er mange dyktige mennesker i systemet og mange dyktige administratorer. Men systemet mangler ledere. Administratorer får systemet til å gå rundt, mens ledelse er noe mer. Lederne har visjonene og drømmer om fremtiden. Jeg blir trist av det jeg hørte i går på radioen: I følge en ny undersøkelse, så er det så mange som 50 % av ansatte i staten, som mener de har dårlige ledere. Mye av problemet mener Daae ligger i at sykehussystemet i dag fokuserer for mye på økonomi, og det å holde budsjettene. Vi ser systemer, men ikke menneskene. - De flinke folkene er de som sparer mest. Det blir alt for lite fokus på det som ansatte i sykehusene har en unik interesse i, nemlig i å behandle folk. Ansatte får ikke honnør for jobben de gjør på dette området. Det media er interessert i, er at budsjettene overholdes, og at systemet fortsetter som før. Olav Daae er spesielt bekymret for mellomlederne i dagens system. Han mener de faller mellom barken og veden. - Avdelingssykepleierne og andre mellomledere blir ofte satt til å iverksette de vedtak som fattes lengre opp i systemet. De skal iverksette innsparingene. Samtidig får de klar beskjed fra personalet under seg om å stå på imot trykket fra ledelsen. Resultatet er at de kommer i skvis, de kommer mellom barken og veden. Jeg bruker å si at når en beslutning er tatt i systemet er bare en tredjedel av jobben gjort. Resten av jobben er å iverksette vedtaket. Det å få folk til å være entusiastisk i forhold til beslutningen. Det blir oftest mellomledernes jobb, med små ressurser. Mellomlederne må vi ta vare på, de er veldig viktig i systemet. Går de tom, så har vi virkelig et problem. Hva kjennetegner en god leder? - En leder tør å ta avgjørelser som noen ganger går på tvers av oppfatningene til egen profesjon. Du må tørre å bli upopulær i egen organisasjon. Det er lett å være populær i egen organisasjon, dersom en hele tiden spør om mer penger. En god leder i helsevesenet ser at løsningen ikke bare ligger i mer penger. Vi må få til en annen organisering. Norske sykehus må organiseres på en annen måte. Det er ikke mangel på penger, det er mangel på ledelse. Daae mener nettopp det er for mange administratorer og for få ledere innenfor det offentlige helsevesenet. Foto: Marit Kvarum Hva er så løsningen? - Hvis jeg hadde den, sier Daae og ler, så hadde jeg vært rik. Helsevesenet er et vanskelig system. Uansett hvor mye penger du putter inn i systemet, jo mer penger trenger det. Budsjettene går derfor til værs. Løsningen er bedre ledere og bedre organisering, ikke mer penger i systemet. For det første, utdyper han, så må du må lære opp folk som kan gå inn å ta riktige beslutninger. Videre må en få til en diskusjon rundt organiseringen av dagens helsevesen. For eksempel sa regjeringen da de tiltrådte at de ikke skulle legge ned noen sykehus. Det sier de fremdeles, men jeg har lest at enkelte sykehus i dag ikke har døgnpasienter. En kan saktens lure på hva slags sykehus dette er. Hvordan strukturen i sykehussystemet skal være overlater jeg til folk i systemet å stake ut. Det er mange dyktige folk her som har en oppfatning av hvordan det bør gjøres. I vårt langstrakte land kommer en imidlertid ikke utenom også å ta geografiske hensyn. Er ledere i offentlig sektor dårligere enn ledere i privat sektor? - Nei. Det er en myte. En hører gjerne at privat sektor har så mange flere dyktige ledere, det er så mye enklere i det private. Ofte ser en, når en setter i gang lederprogram som Helse Finnmark gjør nå, at en har mange gode ledere i det offentlige. Det er også flere utviklingsprogram i det offentlige enn i det private. Store offentlige etater har ofte et mer bevisst forhold til behovet for lederopplæring enn vi ser i det private. Men det er kanskje sånn at en noen ganger har å gjøre med mer tungrodde system i det offentlige. Det blir for lang vei ifra beslutning til iverksetting. Det gjør at det kan være vanskelig å være en god leder, avslutter han. Nyhetsbrev [1-2008] 5

6 Vil være helt vanlig Solveig Langeland i Sør-Varanger kommune (t.v)og Elin Henriksen i Ambulant Rehabliteringsteam (ART). Foto: Marit Kvarum I prosjektet Fritid til unge voksne i Sør-Varanger har målet vært å få finne ut hva som skal til for å integrere ungdom, som trenger litt ekstra hjelp, i de ordinære ungdomsaktivitetene som kommunen har. Prosjektet, som er et samarbeid mellom Sør-Varanger kommune og Helse Finnmark, ble gjennomført i Målgruppen var ungdom i alderen 17 til 24 år. - Vi har kalt dette for rehabiliteringstiltak for ungdom. Vi har hatt med ungdom å gjøre, som kanskje ikke er integrert i de vanlige sosiale nettverk, forklarer Elin Henriksen i Ambulant Rehabliteringsteam (ART) i Helse Finnmark. Inntrykket er at denne gruppen blir stadig større, tilføyer Solveig Langeland i Sør-Varanger kommune. Disse har ikke nødvendigvis en diagnose, men de har ikke funnet sin plass i den vanlige aktiviteten som ungdom har. Målet har vært å integrere dem i det ordinære tilbudet til kommunen. I prosjektet ble 12 ungdommer invitert til å bli med på to kveldssamlinger og en overnattingstur Målet var at de skulle komme med innspill til kommunen om hvilke fritidsaktiviteter de ønsket seg. Samlingene ble ledet av ansatte i kulturetaten i kommunen, med representanter fra Helse-Finnmark og Koordinerende enhet i kommunen som pådrivere og veiledere. - Det viste seg at ungdommen ønsket seg noen å være sammen med. Noen å gå på kino med og dra på tur i lag med. De hadde stor glede av å være sammen. Kommunen har et godt tilbud til psykisk utviklingshemmede, men disse ungdommene ønsket ikke å være en del av dette miljøet, forteller Solveig. I dag blir disse ungdommene observert i ungdomstilbudet i kommunen. Noen har funnet sin plass i det ordinære tilbudet, andre i de tilrettelagte tilbudene. Innspillene fra disse ungdommene vil bli brukt når kommunen nå holder på å rullere sin plan for habilitering/rehabilitering. - Dette er unge voksne. Det er viktig at de får et godt fritidstilbud, slik at de ikke blir så ensomme, sier Langeland. Har prosjektet noen overføringsverdi? - Måten vi valgte å kartlegge ungdommens ønsker og behov på har overføringsverdi til lignende prosjekter, sier Solveig. Det å bruke tid og ressurser på å samle disse ungdommene, legge tilrette for at de skulle kunne formidle ønsker og behov var utslagsgivende for resultatet. Et av møtene ble for eksempel gjennomført på Basen, som er lokalene for ungdomsutvikling i Sør-Varanger. Ingen av ungdommene hadde tidligere våget seg hit. Nå ble deres første møtet med Basen organisert på deres premisser, som har gitt noen av disse unge voksne en opplevelse av at stedet også er for dem. Jeg syns det er viktig å framheve, fortsetter Elin, at Sør- Varanger kommune har organisert fritidstilbud for utviklingshemmede under seksjon kultur, og ikke helse, omsorg eller pleie. Dette er viktig i forhold til fokuset hos ansatte, og fører også til et tettere samarbeid mellom de som jobber med unge uten hjelpebehov og de som jobber med de som har behov. Dessuten er det veldig viktig at ungdommen har identifisert seg i det ordinære tjenestetilbudet til kommunen, avslutter hun. 6 Nyhetsbrev [1-2008]

7 Blir syke av å løfte feil Per Halvor Lande var instruktør på kurset om forflytningsteknikk. Mange ansatte i helsevesenet jobber framoverbøyd og rotert. Ikke rart at helsepersonell er syke, mener han. Lande har skrevet bok om hvordan en kan hjelpe en person med forflytning uten å løfte eller bære han. Boka beskriver hvordan en ved bruk av denne teknikken kan redusere risikoen for belastningslidelser i arbeidet, samtidig som en kan aktivisere pasienten ved å bruke hans naturlige bevegelsesmønster. På kurset lærte deltakerne å flytte fra seng til stol. Foran: Gjertrud Veum, Turid Andreassen og Inger Nyseth. Foto: Marit Kvarum Bedre løfteteknikk kan få ned sykefraværet - En undersøkelse fra England viste at sykehus som gikk fra manuell løfting til forflytting reduserte skadene med over 30 % i en 5-års periode. Sykefraværet knyttet til muskel- og skjelettskader ble redusert med 36 % i samme periode. Samme undersøkelse viste at halvparten av skadene blant ansatte skyldes ulike typer belastningsskader, forteller han. Helse Finnmark har som mål i år å redusere sykefraværet fra 9 % til 8 %. Bedre løfteteknikk kan bidra til å redusere fraværet. I desember i fjor arrangerte Hammerfest sykehus kurs i løfteteknikk. Ansatte fra alle avdelinger på sykehuset deltok på kurset, som tok for seg forflytning fra seng til stol, forflytningsteknikker i seng og forflytning fra båre til seng. Fra føde- og gynekologisk avdeling deltok Gjertrud Veum, Liv Turid Andreassen og Inger Nyseth. - Ansatte tror at det går mye fortere å løfte uten å bruke spesielle teknikker. De ødelegger derfor ryggen, forteller Liv Turid Andreassen. Vi som har vært her i 30 år har også tidligere lært løfteteknikker. Nå får vi også lære hvordan det er å være pasient, supplerer Inger Nyseth. Dette er mye mer skånsomt for pasientene. Vi slipper å slite i dem. Et økende problem i dagens samfunn er at folk blir stadig tyngre. - Jeg har ødelagt ryggen i jobben og har vært sykemeldt i 4 måneder. Med denne teknikken kjenner jeg ingen belastning, sier Andreassen. På kurset fikk deltakerne en innføring i enkle teknikker. - Plast gjør det mye enklere å flytte pasientene. Du trenger ikke dyre matter, forklarer Inger. Et serveringsbrett kan også brukes. Du legger brettet under lakenet, i stedet for bare å dra i stikklakenet. Det beste er nok likevel å kjøpe et skikkelig brett, tilføyer hun. Deltakerne fra føde- og gynekologisk avdeling var godt fornøyd med kurset. - Vi skal være veiledere for de andre på avdelingen, forteller Gjertrud Veum, men grunnkurset burde vært for alle. Undersøkelser fra Nederland viser at sykehus som ikke driver internopplæring, som det ansatte ved Hammerfest sykehus, nå får har 2 % høyere sykefravær i gjennomsnitt, sier Lande. Foto: Marit Kvarum Nyhetsbrev [1-2008] 7

8 Åshild Eriksen flytter nå til Grimstad etter 18 år i Finnmark. Foto: Elisabeth Joks En skipper vender hjem Åshild Eriksen er psykiatrisk sykepleier, Feldenkais pedagog og kystskipper. Når hun 1. mars slutter som leder for DPS-Øst-Finnmark (Distriktspsykiatrisk senter Øst-Finnmark), setter hun kursen mot barndomsbyen Grimstad. Åshild Eriksen har vært leder for DPS-Øst-Finnmark siden etableringen i Før det jobbet hun i Oslo, Tromsø og Lofoten. Fra 1990 som leder av det psykiatriske sykehjemmet i Tana til DPS Øst-Finnmark ble opprettet. Hele tiden innenfor psykisk helsevern, i til sammen 40 år. Hva mener du har vært de største endringene innenfor psykisk helsevern og rus i denne perioden? - Stortingsmelding nr 25: åpenhet og helhet fra har vært et viktig dokument for å sette fokus på psykisk helsevern og i forhold til nasjonale prioriteringer. I tillegg har opptrappingsplanen for psykisk helsevern og rus vært svært viktig. Det jeg har vært opptatt av, fortsetter Åshild, er å ha en sosialpsykiatrisk tenkning i bunn i forhold til utvikling av tilbud i områder med en slik geografi som i Nord-Norge. Tenkningen har eksistert siden 1970-tallet, men den har blitt tydeligere og tydeligere. Opprettelsen av distriktspsykiatriske sentre med geografisk avgrensede områder gjør det mulig å organisere psykisk helsevern etter et befolkningsansvars perspektiv. Psykisk helsevern i forhold til hele befolkningen i opptaksområdet handler om at vi ikke bare skal ha fokus på de pasientene vi har inne i institusjonene. Det betyr at vi må samhandle og samarbeide med fagfolk og andre samarbeidspartnere i kommunene. At begrepet psykiatri i de senere årene har blitt erstattet med psykisk helsevern mener Åshild også har vært positivt. - Begrepet psykisk helsevern fordrer tverrfaglighet. Det handler ikke om at det bare er en liten del som er på skeiva. En må forholde seg til hele mennesket og det som er rundt, familie, venner, arbeid etc. Da er det ikke nok med en profesjon, det må være flere øyne som ser. Det handler om at en skal ha noe å leve av, leve for og noen å leve sammen med. Folk skal få mulighet til å få realisert det som er viktig for dem. Det betyr en ydmykhet hos oss fagfolk i møte med våre pasienter. Jeg er opptatt av å prøve se hele mennesket og prøve om jeg kan høre og forstå hva folk sier. Opptrappingsplanen og lovverket vektlegger medvirkning fra pasientens side i behandlingen. Det er sentralt. Ved siden av full jobb som DPS-leder har Åshild tatt en fire- 8 Nyhetsbrev [1-2008]

9 årig utdanning som Feldenkrais-pedagog. En metode som skal gjøre folk mer bevisst sine egne bevegelser og kan redusere unødige kroppslige belastninger. I tillegg har hun gått sjømannskolen i Tromsø, hvor hun er utdannet kystskipper. - Det gjorde jeg parallelt med å jobbe på Åsgård. På den tiden hadde vi en seilbåt og startet et prosjekt i forhold til rusmiddelbrukere. Det var et alternativ til vanlig behandling, som gikk ut på at folk ble mønstret på båt som sjøfolk og fikk rettigheter og plikter. Vi gikk inn i forhold til det mest belastede miljøet i Tromsø, både i forhold til rus og kriminalitet. Fungerte det? - Det var 13 personer innom prosjektet som gikk over 3 år. Noen fikk seg noen gode år. De fikk etablert seg med bolig og noen kom seg også ut av miljøet. Andre kom seg ikke ut av rushelvetet. De hadde vært så tunge brukere, kroppen var ødelagt og de er døde i dag. Rusmisbrukerne lever en i balanse mellom liv og død og behandlere har vanskelig for å komme i posisjon i forhold til dem. Vi ville prøve å bidra med noe annet. Vi inngikk et samarbeid med AOF, som tidligere hadde vært engasjert i avholdsbevegelsen. Vi valgte båt, fordi rammen da var gitt. Når du er ombord kan du ikke velge deg bort. Du kan ikke forlate stedet med mindre du hopper over bord. Det var tøffe tak med sterke konfrontasjoner. Evalueringen, som ble gjort av Arbeidsmarkedsinstituttet, viste at folk hadde fått bedre livskvalitet. Åshild mener det var nødvendig med endringer i helsesektoren, men mener at sykehusreformen over til foretaksorganisering ikke har vært lett. - For oss som fagfolk er hverdagen kjennetegnet av motsetningsfylte krav, og det er ikke lett å leve med dem. Den markedstenkningen som har kommet inn mener jeg dessuten er i strid med å ta seg tid og ro til å snakke med folk. Økt produktivitet er et krav, og vellykkethet måles i produksjonstall. I psykisk helsevern er kravet at antall konsultasjoner skal øke. Men antall konsultasjoner sier lite om det hjelper. Kravene kan oppfylles uten at det sier noe om kvaliteten av det vi gjør.vi bør gi oss tid til å finne gode spørsmål, som igjen kan gi svaret på hva som faktisk er god kvalitet. Det siste er det ingen andre enn pasientene og samarbeidspartnere som kan si noe om. Det er opplevd og ikke tellet. Hvilke områder bør det da satses på? - Jeg håper vi kan få ledere som kan se helhetlig og langsiktig. Jeg følger at denne omstillingsmanien som har vært, uten å risikovurdere, har vært trøblete. Det å ta seg litt mer tid til å se på resultatene og være prosessorientert og gi tid, tror jeg vi alle hadde vært tjent med. Åshild mener det har vært godt å bo og jobbe i Finnmark. - Finnmark har vært et flott sted å være. Fordi Finnmark ikke er større enn en bydel når det gjelder innbyggertall. Det har vært spennende og utfordrende. Jeg har fått brukt all min erfaring. Det er flott å være et sted hvor det er mulig å endre kurs. Gjør vi dumme ting ser en det fortere og kan slutte med det. Jeg har vært heldig og har arbeidet sammen med kollegaer i DPSet og i kommunene over år. Det har blitt kontinuitet og sammenheng i det vi har satset på. Hva skal du gjøre nå? - Jeg har et gammelt hus i Grimstad, mitt barndomshjem, som jeg skal gjøre noe med. Jeg er dessuten glad i å putte ting i jorda og se at det gror. Jeg skal dyrke poteter, plommer og roser. Sak-ene mine flyttes til Grimstad etter hvert, men selv blir jeg nok som en nomade. Jeg kommer til å være noe i Grimstad og i Finland, men jeg vil reise nordover når jeg får behov for å få luft, se langt nok og når jeg trenger ro. Tatt over roret Grete Tørres er ny leder for DPS-Øst. Foto: Vigdis Stordahl Grete Tørres har tatt over roret for DPS Øst-Finnmark. Det gjorde hun 1. mars. Grete Tørres (55 år) er opprinnelig fra Oslo og utdannet ergoterapeut. Hennes første jobb var ved døgnavdelingen i Tana i I 1997 begynte hun i helse- og sosialetaten i Finnmark fylkeskommune. Siden den gang har hun jobbet mye med plan for psykisk helsevern. De siste tre årene har hun vært konsulent i FoU-avdelingen til SANKS (Samisk nasjonalt kompetansesenter - psykisk helsevern). - Jeg tenker at jeg har tatt over en organisasjon som fungerer veldig bra, sier Grete. Det betyr ikke at vi ikke skal videreutvikle oss. Et mer strukturert samarbeid med brukerne står på dagsorden. Vi hadde et møte med brukerne i slutten av februar. Arbeidet er sånn sett igangsatt og jeg ser fram til at vi kan fortsette med det. Grete Tørres ser også fram til å utvikle samarbeidet internt i klinikken. - Det jeg ser som en av de største effektene av at vi har blitt ett foretak, er at vi har fått til et godt og fint samarbeid innenfor klinikken. Jeg ser fram til å utvikle dette samarbeidet. I tillegg ønsker jeg en sterkere samordning av rus i forhold til psykisk helsevern, sier hun. Nyhetsbrev [1-2008] 9

10 10 Sykehusprest Karen Lorentsen (t.v), ønsker å være en viktig samtalepartner for ansatte og pasienter. Her sammen med Inger Abelone Solbakk. Foto: Marit Kvarum Vil være nært folk Den nye sykehuspresten ved Hammerfest sykehus er opptatt av å være tilstede og synlig på avdelingene. Folk skal slippe å måle sin kristentro før de tar kontakt med meg, sier hun. Siden 1. desember i fjor har Karen Lorentzen jobbet i 100 % stilling som sykehusprest ved Hammerfest sykehus. Å være synlig og lett tilgjengelig for tilkallinger fra så vel pasienter som pårørende og personale har vært en viktig oppgave for henne. - Noen ønsker bare å snakke med prest. Andre er døende pasienter, som ønsker nattverd. Selv om diagnosen ikke alltid er livstruende, er det å komme på sykehus for mange forbundet med eksistensielle spørsmål. Folk får en helt annen rolle. Fra å være i full vigør til å være pasient. I en periode på ett år har sykehuset vært uten prest. Likevel opplever ikke Karen at ansatte og pasienter har glemt tjenesten. Jeg opplever at tjenesten er ønsket og at avdelingene ikke har vent seg av med å bruke sykehuspresten. Derfor har det vært lett for meg å gå inn i tjenesten. De ansatte på sykehuset har vært vant til å ha prest, som også går rundt på avdelingene. Det har jeg skjønt at de fortsatt ønsker. Jeg vil følge opp denne profilen. Den nye sykehuspresten er bevisst på at hun ikke skal presse seg på pasientene. - Jeg går ikke uoppfordret på rommene. Det jeg opplever er at ansatte tar kontakt med meg og sier at de vet om personer som kunne tenkt seg å snakke med meg. På bakgrunn av dette tar jeg kontakt med dem. Som prest har jeg strengere taushetsplikt enn ansatte i helsevesenet og politiet. Det handler om at pasienten skal være trygg på at det han eller hun forteller meg, ikke skal komme videre. Jeg skriver for eksempel ikke ned samtaler. Dersom det ikke er nødvendig for min samtale, så vil jeg heller ikke lese pasientens journal. For tiden jobber Karen med å få på plass faste tilbud som gudstjeneste, andakter og samtalegrupper. - Gudstjenestene brukte tidligere å være på torsdags ettermiddag. Det vil jeg òg prøve å få til. Fram til det er avklart vil gudstjenestene bli kunngjort med oppslag. I tillegg er jeg i gang med et samarbeid med avdelingslederne om samtalegrupper. Det er nemlig sånn at jeg også skal være en ressurs for personalet. På medisin D har vi opprettet en slik gruppe. Jeg er klar over at behovet er forskjellig fra avdeling til avdeling, men jeg tilbyr tjenesten på de avdelingene som har behov. Andre tjenester jeg kan tilby er nattverd, konfirmasjonsundervisning og barnedåp. Min utfordring blir å balansere faste gjøremål med det å være tilgjengelig. Å be for sykehuset er en annen oppgave sykehuspresten har. - Som sykehusprest ber jeg hver dag for sykehuset. Folk som ønsker det kan ta kontakt med meg dersom de ønsker å være med i forbønnen min. Sykehuspresten har i dag kontor i administrasjonen, men det er arbeid i gang med å få kontor nært avdelingene. - Når det er på plass vil jeg sette opp treffpunkter, der ansatte kan ta kontakt med meg. Det betyr for all del ikke at ansatte ikke vil kunne ta kontakt med meg innimellom. Det oppstår tross alt ofte akuttsituasjoner på et sykehus. Inntil videre kan folk ta kontakt med meg når de ønsker. Stillingen som sykehusprest er en selvstendig tjeneste tilknyttet helseforetaket, og tilhører altså ikke Den norske kirke. - Min tilknytning til statskirken er at jeg er ordinert prest her. Jeg er derfor forpliktet på kirkens grunnlag når det gjelder teologi og verdier, og jeg må følge de kirkelige ordningene for eksempel når det gjelder dåpsritualet. Prestetjenesten på sykehuset begrenser seg ikke til trosfeller innenfor den Norske Kirke, men også personer fra andre tros- og livssynssamfunn kan ta kontakt. Skjer det at folk med en annen tro tar kontakt? forts. s. 12 Mange pasienter og pårørende får nattverd på pasientrommene. Foto: Marit Kvarum Nyhetsbrev [1-2008]

11 BUP Kirkenes fylte 30 år i fjor. Foto: Marit Kvarum Pendelen har snudd Faglige trender har gått sin gang siden BUP-Kirkenes ble etablert for 30 år siden. Nå svinger pendelen tilbake til familien, mener avdelingsleder Tove Kristiansen. BUP Kirkenes var den første poliklinikken for barn og unge med psykiske lidelser i Finnmark. Før den ble opprettet i 1977, ble hele Finnmark betjent av BUP i Tromsø. - Noen ildsjeler ønsket å starte opp BUP i Kirkenes, forteller Kristiansen. Den ene var klinisk sosionom Solveig Wilhelmsen og den andre var psykolog Gerdt Henrik Vedeler. Solveig jobber fortsatt innenfor klinikk for psykisk helsevern og rus. Mye er endret siden etableringen av BUP i Kirkenes. - I dag er det mer fokus på evidensbaserte behandlingsformer. I motsetning til tidligere, da vi var mer opptatt av erfaringsbasert kunnskap. På andre områder tror jeg at vi er tilbake til det som var før. Vi har stort fokus på utredning og biologiske årsaker til problemer hos barn. Samtidig vektlegger vi familiens og miljøets betydning for utvikling hos barn. Det gjorde vi også da jeg kom hit for tyve år siden. På den måten kan en si at pendelen har svingt tilbake til familien. De ansatte ved BUP Kirkenes er opptatt av at livstidsperspektivet skal stå sentralt i forhold til familiene de møter. - De voksne er så viktige for barn og motsatt. Vi samarbeider med voksenpsykiatrien for å få til et godt samarbeid. For eksempel vet vi at barn som har psykisk psyke foreldre er i risikosonen for å få det vanskelig. Det er derfor viktig at de kommer tidlig inn. Men det er selvsagt opp til foreldrene om de ønsker å komme til BUP for å snakke om barna sine. Vi vil gjerne ha et større fokus på de aller minste, fortsetter Tove. Vi mener at hvis vi greier å komme inn i barns utvikling tidlig, så vil vi greie å snu den negative utviklingen. Tove mener at organiseringen av psykisk helsevern for barn og unge er det som har endret seg mest de siste ti-årene. - Tidligere hadde vi Seidajok barnepsykiatriske behandlingshjem. Behandlingen her ble erstattet med ambulante team, som er stasjonert i Karasjok og Tana. Det ambulante teamet er nylig startet opp, så det vil ta en tid før vi ser effektene av det. Ordningen skal også evalueres. Vi ambulerer også ut til de fem kommunene som BUP Kirkenes har ansvaret for. Her hos oss deler vi ansvaret slik at det er to ansatte hos oss som skal bli spesielt godt kjent med den enkelte kommune. De får også ansvaret for det tverrfaglige samarbeidet. Avdelingslederen for BUP Kirkenes er glad for etableringen av familieavdelingen i Karasjok. - Det kjennes veldig godt at vi har fått et familiebehandlingshjem i Finnmark. Vi får gode tilbakemeldinger på tilbudet og bruker det flittig. Det er en fordel at ungene slipper å reise så langt. Det skal mye til for at vi skal foreslå at foreldre og unger skal pakke tingene sine og reise til Oslo. Det føles mye riktigere at de får tilbudet i Finnmark. Nærheten til Russland og Finland har gjort at det vært naturlig for BUP Kirkenes å fokusere på kulturforståelse. - Vi har et veldig tverrkulturelt samfunn her i øst. Det har det alltid vært her. Vi har finske, russiske og samiske innslag. Det at barn har blandingsbakgrunn er mer vanlig enn noe annet. Det er viktig at vi har kunnskap om området og kunnskap om de levekår som barnet vokser opp i. For framtiden ønsker Tove at de skal få til et bedre tilbud for ungdom i videregående skole. - Den videregående skolen i Kirkenes har et stort omland. Enkelte ungdommer har problemer med rus eller andre sosiale problemer. Det har gått på et vis så lenge de har bodd hos familien sin, men når de flytter for seg selv så blir det ofte problemer. Mange ungdom slutter på skolen fordi de ikke makter de sosiale rammene. Det får store konsekvenser for dem resten av livet. Det vi ønsker er å involvere ungdommen direkte i forhold til disse spørsmålene. Det er de som vet årsaken til at ting er vanskelig. Vi ønsker også å samarbeide med videregående skole. Her på BUP har vi folk som er veldig engasjert og ønsker å jobbe med dette. Det er opprettet et brukerutvalg i DPS-Øst der det også skal være en ungdomsrepresentant. Vi trenger et team som kan jobbe med psykisk helse for ungdom med fokus på forebygging, avslutter Tove engasjert. BUP Hammerfest fylte 20 år 1. februar i år. Poliklinikken har i dag 10 ansatte (2 psykologer, 2 kliniske pedagoger, klinisk sosionom, 1 sosionom, 2 barnevernspedagoger, 2 miljøterapeuter, 1 førstesekretær). Foto: Marit Kvarum Nyhetsbrev [1-2008] 11

12 Valg av ansattes representanter til styret i Helse Finnmark og Helse Nord Alle ansatte i Helse Finnmark har stemmerett i valget av ansattes representanter til styret i Helse Finnmark. Det er besluttet at det skal holdes valg i Helse Finnmark på de ansattes representanter til styret. Valgstyret er oppnevnt i styrevedtak. Valgstyret har hatt sitt første møte og konstituert seg. Leder Grethe Ernø Johansen, LO/Fagforbundet Nestleder: Sten Eider Trosten, YS/Delta Medlem: Odd Oskarsen, arbeidgivers repr. Valgdato er satt til 28 april Det blir også avholdt forhåndstemmegivning den 21 og 23 april Det blir et urnevalg på hver enkelt arbeidsplass. Valgstyret kommer tilbake med mer praktisk informasjon etterhvert. Alle ansatte i Helse Nord har stemmerett i valget av ansattes representanter til styret i Helse Nord RHF. Valgstyret oppfordrer nå de ansatte til å fremme kandidater til styremedlemmer. Frist for innlevering av forslag er 7. april I løpet av våren 2008 skal det igjen gjennomføres valg av de ansattes representanter til styret i Helse Nord RHF. Selve valget skal starte 28. april. De ansatte har krevd representasjon i styret og krevd at valget skal foregå som et forholdstallsvalg. Valget gjennomføres som et postvalg i perioden 28. april til 21. mai i Det er etablert et valgstyre for Helse Nord RHF. Valget skal skje etter forskrift til helseforetaksloven om de ansattes rett til representasjon i de regionale helseforetakene. Representantene for de ansatte i styret er likeverdige styremedlemmer på linje med styremedlemmene som er oppnevnt av Helse- og omsorgsdepartementet. De har også de samme rettighetene og ansvaret. - Vervet som styremedlem er en viktig oppgave. Det gir de ansatte mulighet til å være med å påvirke og styre utviklingen i Helse Nord, sier leder av valgstyret, Stig-Arild Stenersen. Valgstyret oppfordrer de ansatte i Helse Nord til å fremme kandidater til styremedlemmer og vararepresentanter. Fristen for innlevering av forslag på de ansattes kandidater er 7. april 2008, tre uker før valgdagen. Nærmere opplysninger om valget fås ved å ta kontakt med valgstyrets leder; Stig-Arild Stenersen eller valgstyrets sekretær; Grete Åsvang Vil være nært folk forts. fra s Det har skjedd. Det som er viktig for meg å få fram er at jeg er en samtalepartner. Folk trenger ikke å måle sin egen kristentro for så å ta kontakt med meg. I stillingsbeskrivelsen står det at sykehuspresten skal være en ressurs for resten av foretaket og ikke bare for Hammerfest sykehus. - Det betyr at jeg kan brukes i spesielle og avgrensende oppdrag. For eksempel er jeg medlem i klinisk etikk komité. I min arbeidskontrakt ligger det også at jeg skal ha beredskapstelefon, slik at jeg kan kontaktes døgnet rundt. Prestetjenesten skal være tilgjengelig til enhver tid. Sykehuset har derfor en avtale med byens prester, som kan kontaktes dersom jeg ikke kan nås. Turnus og telefonnumre for denne beredskapen er gjort kjent på avdelingene og i ekspedisjonen. Karen er ny som sykehusprest, men har en allsidig erfaringsbakgrunn. Etter nesten 20 år som lektor i videregående skole, blant annet med religion som fag, bygde hun på utdanningen med det hun trengte for å bli prest. I den sammenheng hadde hun praksis hos tidligere sykehusprest Eivind Berthelsen, noe hun sier er en viktig og god ballast. Før hun kom hit, har hun vært sogneprest i Hasvik og prest i Hammerfest. I tillegg har hun hatt kortere prestevikariat i Havøysund og Honningsvåg. - Erfaringene fra forskjellige menigheter i fylket er gode å ha med, siden sykehuset har pasienter fra hele Finnmark. Noe kjennskap har jeg også til helsevesenet som arbeidsplass. Jeg har jobbet som pleier og assistent på sykehjem, MS-hjem og som personlig assistent. Annen arbeidserfaring er fra internat for døve og spesialskole for barn med hjerneskader. Her var det tett tverrfaglig samarbeid med ulike helsefaglige profesjoner. Karen mener hun har mye å lære i det nye arbeidet sitt og setter pris på samarbeidet på sykehuset. - Jeg skal forholde meg til og samarbeide med mennesker i helt ulike deler av organisasjonen. Daglig er det leger, pleiepersonale og administrativt personell. Fordi kapellet og omsorg for døde er en betydelig del av arbeidsområdet mitt, vil jeg nevne teknisk avdeling, systue og renhold. Alt i alt opplever jeg at jeg har blitt tatt godt i mot. De jeg møter er med på å gjøre det positivt og lett for meg. Nyhetsbrevet for Helse Finnmark finner du også på våre hjemmesider Nyhetsbrev (mars) Redaktør: Informasjonssjef Marit Kvarum Grafisk produksjon og trykk: Lundblad Media AS, Tromsø Naturbilder: Roger Johansen Kontakt Nyhetsbrevet: Tlf / Opplag: 1000 Helse Finnmark HF, tlf.: Helse Finnmark, e-post:

PROTOKOLL BRUKERUTVALGET HELSE-FINNMARK HF

PROTOKOLL BRUKERUTVALGET HELSE-FINNMARK HF Tilstede: Forfall: PROTOKOLL BRUKERUTVALGET MØTE 27. OKTOBER 2008 Sted: Klinikk Hammerfest, Fagbiblioteket Kl. 10.00-13.45 Werner Johansen Anne Fredriksen Åge Driveklepp Anne Lise Moe Samuel Anders Guttorm

Detaljer

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Saksbehandler: Klinikksjef Klinikk Helsevern og Rus Inger Lise Balandin. Evaluering av Ungdomspsykiatrisk avdeling (UPA) i Karasjok

Saksbehandler: Klinikksjef Klinikk Helsevern og Rus Inger Lise Balandin. Evaluering av Ungdomspsykiatrisk avdeling (UPA) i Karasjok Administrasjonen Styremøte i Helse Finnmark HF Dato. 1. desember 2011 Møtedato: 8. desember 2011 Saksbehandler: Klinikksjef Klinikk Helsevern og Rus Inger Lise Balandin Sak nr: 67/2011 Navn på sak: Evaluering

Detaljer

Helse Finnmark der sola aldri går ned...

Helse Finnmark der sola aldri går ned... Helse Finnmark der sola aldri går ned... Klinikk psykisk helsevern og rus DPS-konferanse i Tromsø 28. og 29. oktober 2009 Utviklingsperspektiv til DPSene i eget foretak v/klinikksjef Inger Lise Balandin

Detaljer

Samisk nasjonalt kompetansesenter psykisk helsevern VIRKSOMHETSPLAN 2007

Samisk nasjonalt kompetansesenter psykisk helsevern VIRKSOMHETSPLAN 2007 Samisk nasjonalt kompetansesenter psykisk helsevern VIRKSOMHETSPLAN 2007 Helsetunveien 2, 9700 Lakselv og Stuorraluohkká 34, 9730 Kárášjohka Tlf./Faks 48 76 95 50/78 46 95 51 og 78 46 45 50/78 46 45 59

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til 10 viktige anbefalinger du bør kjenne til [Anbefalinger hentet fra Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser.]

Detaljer

Videre utfordringer i psykisk helsevern

Videre utfordringer i psykisk helsevern Videre utfordringer i psykisk helsevern DPS- konferanse i Tromsø, Helse Nord RHF Seniorrådgiver Bjørg Gammersvik Helsedirektoratet BGA, Tromsø 2009 1 Hvor var vi? Hvor skulle vi? Hvor er vi? BGA, Tromsø

Detaljer

STRATEGIPLAN 2010-2015

STRATEGIPLAN 2010-2015 STRATEGIPLAN 2010-2015 Sámi našuvnnalaš gealboguovddáš - psykalaš dearvvasvuođasuddjen, SÁNAG Samisk nasjonalt kompetansesenter - psykisk helsevern, SANKS Forord Samisk nasjonalt kompetansesenter - psykisk

Detaljer

Nasjonal ledelsesutvikling fokus på ledelse i helseforetakene nasjonale, regionale og lokale tiltak for å sikre god ledelse

Nasjonal ledelsesutvikling fokus på ledelse i helseforetakene nasjonale, regionale og lokale tiltak for å sikre god ledelse Nasjonal ledelsesutvikling fokus på ledelse i helseforetakene nasjonale, regionale og lokale tiltak for å sikre god ledelse Trond Rangnes Leder Nasjonal Ledelsesutvikling for helseforetakene Programleder

Detaljer

Hvordan lykkes med koordinatorrollen i sykehus og i kommunen

Hvordan lykkes med koordinatorrollen i sykehus og i kommunen Hvordan lykkes med koordinatorrollen i sykehus og i kommunen Tom Alkanger Regional koordinerende enhet Helse Sør-Øst RHF 1 Min referanseramme Sykepleier på Sunnaas Har jobbet mye med pasienter med svært

Detaljer

Livsløpshjulet for ledere Erfaringer fra utvikling og implementering av et helhetlig system

Livsløpshjulet for ledere Erfaringer fra utvikling og implementering av et helhetlig system HVA KJENNETEGNER ET HELHETLIG OG GODT SYSTEM FOR STYRKET LEDELSE? Livsløpshjulet for ledere Erfaringer fra utvikling og implementering av et helhetlig system Nasjonal erfaringskonferanse om ledelse 2013

Detaljer

Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling

Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus på vei inn i en ny tid Norges største medisinske og helsefaglige miljø ble

Detaljer

BARNE-BEST VED HAMMERFEST SYKEHUS

BARNE-BEST VED HAMMERFEST SYKEHUS BARNE-BEST VED HAMMERFEST SYKEHUS ÅRSMELDING 2009 ÅRSMELDING 2009 Barne-BEST utvalget ved Hammerfest sykehus gir med dette en beskrivelse av året 2009 til oppdragsgivere, kollegaer og interesserte. BAKGRUNN

Detaljer

Styret for Helse Finnmark HF godkjenner enstemmig innkalling og saksliste. Sak 22/2008 Godkjenning av møteprotokoll fra styremøte 9.

Styret for Helse Finnmark HF godkjenner enstemmig innkalling og saksliste. Sak 22/2008 Godkjenning av møteprotokoll fra styremøte 9. Administrasjonen PROTOKOLL FRA STYREMØTE AV 29. MAI 2008 Til stede: Forfall: Styreleder Ketil Holmgren Nestleder Irene Skiri Jostein Tørstad Ragnhild N. Nystad Staal Nilsen Ulf Syversen Hilde Søraa Øyvin

Detaljer

Senter for psykisk helse, Sør-Troms

Senter for psykisk helse, Sør-Troms Senter for psykisk helse, Sør-Troms Ansatte ved Ambulant team, Sør Troms Ervik med Grytøy og Senja i bakgrunnen Et tverrfaglig team Sykepleiere Vernepleiere Klinisk sosionom Barnevernspedagog Psykolog

Detaljer

Anettes KJØREPLAN for markeringen av forskningsenhetens 5års-jubileum 26.09.07

Anettes KJØREPLAN for markeringen av forskningsenhetens 5års-jubileum 26.09.07 Anettes KJØREPLAN for markeringen av forskningsenhetens 5års-jubileum 26.09.07 Kl 12.15 Programmet ledes av Anette Strømsbo Gjørv og forskningsleder Sissel er vertinne i timen 11. 30 12.15 og tar ansvar

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for sykepleierutdanning Postadresse:

Detaljer

Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung.

Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung. KIRKENS BYMISJON Drammen den 30.03.12 Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung. Innledning Høsten 2006 begynte forarbeidet til prosjektet FRI. Anders Steen som var ansatt

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Ark.: 144 Lnr.: 8319/09 Arkivsaksnr.: 09/345-12 Saksbehandler: Ole Edgar Sveen OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Vedlegg: 1. Omsorg 2020, strategisk plan for omsorgstjenestene 2. Høringsuttalelsene

Detaljer

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Hjelpetjenesten

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Hjelpetjenesten 1av 1 Delrapport: Gjennomgang av psykisk helsevern for barn og unge (PHBU) 1. Vi er glad for at man i psykiatritilbudet til barn og unge vil øke andelen fagfolk med psykologisk- og psykiatrisk kompetanse

Detaljer

Nullvisjon for selvmord i Nord- Trøndelag. Stiklestad 10. september 2014

Nullvisjon for selvmord i Nord- Trøndelag. Stiklestad 10. september 2014 Nullvisjon for selvmord i Nord- Trøndelag Stiklestad 10. september 2014 Nord-Trøndelag fylkeskommune Ansvar for folkehelse og utdanning 5000 ungdommer Mange å ires for Det aller verste: Å miste elever

Detaljer

Helse Fonna toppleiarforum...

Helse Fonna toppleiarforum... Helse Fonna toppleiarforum... Haugesund, 24. mai 2013 v/avdelingsdirektør Thor Rogan Helse og omsorgsdepartementet Regjeringens politikk Statsbudsjettet videreføring av verdigrunnlaget fra Opptrappingsplanen

Detaljer

Helseledelse anno 2013; hva kreves?

Helseledelse anno 2013; hva kreves? Helseledelse anno 2013; hva kreves? NSF; Fagseminar for ledere Fagernes 23. januar 2013 Tor Åm Samhandlingsdirektør, St. Olavs hospital Prosjektdirektør, HOD Samhandlingsreformen - Krav til ledelse Mål;

Detaljer

Styresak. Arild Johansen Styresak 017/12 B Tilleggsrapportering til årlig melding 2011 - Kreftpasienters erfaringer med somatiske sykehus 2009

Styresak. Arild Johansen Styresak 017/12 B Tilleggsrapportering til årlig melding 2011 - Kreftpasienters erfaringer med somatiske sykehus 2009 Styresak Går til: Foretak: Styremedlemmer Helse Stavanger HF Dato: 29.2.2012 Saksbehandler: Saken gjelder: Arkivsak 0 2012/33/033 Arild Johansen Styresak 017/12 B Tilleggsrapportering til årlig melding

Detaljer

Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: G70 &13 Arkivsaksnr.: 13/9362-3 Dato: 14.08.2013

Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: G70 &13 Arkivsaksnr.: 13/9362-3 Dato: 14.08.2013 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: G70 &13 Arkivsaksnr.: 13/9362-3 Dato: 14.08.2013 HØRING - ORGANISERING OG PRAKSIS I AMBULANTE AKUTTEAM SOM DEL AV AKUTTJENESTER VED DISTRIKTPSYKIATRISKE

Detaljer

12.05.2015. Jeanice Bull-Hansen & Ingvild Såheim Rakkestad, 12.02.15

12.05.2015. Jeanice Bull-Hansen & Ingvild Såheim Rakkestad, 12.02.15 Jeanice Bull-Hansen & Ingvild Såheim Rakkestad, 12.02.15 Tverrprofesjonell samhandling kjennetegnes ved at flere profesjoner jobber tett sammen. Ulike profesjoner som har en felles oppgave eller misjon.

Detaljer

Fra administrasjonen møtte: Konst. adm. dir. Jan-Erik Hansen Økonomisjef Lill-Gunn Kivijervi Administrasjonskonsulent Laila Hansen

Fra administrasjonen møtte: Konst. adm. dir. Jan-Erik Hansen Økonomisjef Lill-Gunn Kivijervi Administrasjonskonsulent Laila Hansen Administrasjonen PROTOKOLL FRA STYREMØTE AV 4. OKTOBER 2010 Til stede: Styreleder Ketil Holmgren Nestleder Irene Skiri Staal Nilsen Ragnhild L. Nystad Ulf Syversen Mona Søndenå Torfinn Reginiussen Evy

Detaljer

LPP konferanse. Gardemoen, 19.10.14. v/avdelingsdirektør Thor Rogan Helse og omsorgsdepartementet

LPP konferanse. Gardemoen, 19.10.14. v/avdelingsdirektør Thor Rogan Helse og omsorgsdepartementet LPP konferanse Gardemoen, 19.10.14 v/avdelingsdirektør Thor Rogan Helse og omsorgsdepartementet Målet ligger fast Målet er å fremme uavhengighet, selvstendighet og evne til å mestre eget liv (Det norske

Detaljer

Konsekvensutredning av Namdalpsykiatrien ved en eventuell nedleggelse av sengeposten ved DPS Kolvereid

Konsekvensutredning av Namdalpsykiatrien ved en eventuell nedleggelse av sengeposten ved DPS Kolvereid Konsekvensutredning av Namdalpsykiatrien ved en eventuell nedleggelse av sengeposten ved DPS Kolvereid utført ved Psykiatrisk klinikk Sykehuset Namsos Arnt Håvard Moe Siri Gartland Namsos 20.05.2015 Innhold

Detaljer

Regional ledersamling i Helse Nord RHF Tromsø, 25-26.02.10 Etikk- Når du står med et menneskeliv i hendene må du kunne stole på at systemet du jobber i har jobbet grundig med verdier Berit Støre Brinchmann

Detaljer

NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett

NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett Palliativ enhet Sykehuset Telemark Liv til livet NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett Ørnulf Paulsen, overlege,

Detaljer

Styresak. Brukerutvalget i Helse Stavanger HF har framlagt Årsmelding 2010.

Styresak. Brukerutvalget i Helse Stavanger HF har framlagt Årsmelding 2010. Styresak Går til: Styremedlemmer Foretak: Helse Stavanger HF Dato: 02.03.2011 Saksbehandler: Saken gjelder: Arild Johansen Styresak 024/11 O Årsmelding 2010 for Brukerutvalget i Helse Stavanger HF Arkivsak

Detaljer

Utfordringer og muligheter med erfaringskonsulenter i tjenestene

Utfordringer og muligheter med erfaringskonsulenter i tjenestene Hva MPH 090514 Utfordringer og muligheter med erfaringskonsulenter i tjenestene. Innlegg ved Samling 3 Læringsnettverk gode pasientforløp psykisk helse og rus Tromsø 28.10.15 Magnus P. Hald Klinikksjef

Detaljer

PROTOKOLL. Styremøte i Finnmarkssykehuset HF

PROTOKOLL. Styremøte i Finnmarkssykehuset HF Styremøte i Finnmarkssykehuset HF PROTOKOLL 20. mars 2014 Astrid Balto Olsen / Administrasjonssekretær 20.03.2014 Side 2 Deres ref: Vår ref: 2014/173-4 Dato: 20.3.2014 Ulf Syversen Styreleder Til stede

Detaljer

Utfordringer og muligheter med erfaringskonsulenter i tjenestene fra et arbeidsgiverperspektiv.

Utfordringer og muligheter med erfaringskonsulenter i tjenestene fra et arbeidsgiverperspektiv. Utfordringer og muligheter med erfaringskonsulenter i tjenestene fra et arbeidsgiverperspektiv. Innlegg ved Samling 3 Læringsnettverk gode pasientforløp psykisk helse og rus Tromsø 14.10.15 Magnus P. Hald

Detaljer

Felles overordnet strategi 2004-2007. Dato: April 2004. Versjon 1.0

Felles overordnet strategi 2004-2007. Dato: April 2004. Versjon 1.0 Felles overordnet strategi Dato: April 2004 Versjon 1.0 Bakgrunn Styret i Helse Midt-Norge RHF ba i oktober 2002 administrasjonen om å utarbeide en felles overordnet strategi for perioden for foretaksgruppen

Detaljer

Medarbeiderundersøkelsen 2015 Rapport for Akershus universitetssykehus HF

Medarbeiderundersøkelsen 2015 Rapport for Akershus universitetssykehus HF FORSIDE 1/13 Medarbeiderundersøkelsen 2015 Rapport for Akershus universitetssykehus HF Denne rapporten representerer en mulighet til å arbeide for å styrke godt leder og medarbeiderskap. Et godt arbeidsmiljø

Detaljer

Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose

Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose Et strategisk verktøy Bergen 09.09.2010 Disposisjon Hvorfor behandlingslinjer Hva er en behandlingslinje Utarbeiding av Behandlingslinje

Detaljer

Plan for videre samhandling?

Plan for videre samhandling? Plan for videre samhandling? Kjell Åge Nilsen HMN RHF Klarere pasientrolle Det vil settes inn mer systematisk innsats på å analysere og beskrive de gode pasientforløpene, og ut fra dette skal det vurderes

Detaljer

HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF. Medisinsk klinikk

HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF. Medisinsk klinikk HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF Medisinsk klinikk Hva er habilitering? Habilitering og rehabilitering er: Tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører

Detaljer

Nytt tilbud til ungdom med rusrelaterte problemer. Ungdomsklinikken

Nytt tilbud til ungdom med rusrelaterte problemer. Ungdomsklinikken Nytt tilbud til ungdom med rusrelaterte problemer Ungdomsklinikken Ungdomsklinkken Rusbehandling Midt-Norge HF har som eneste helseregion valgt å organisere tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk

Detaljer

Arbeid på et barnehjem i Romania

Arbeid på et barnehjem i Romania Arbeid på et barnehjem i Romania Tekst og foto: Andra Spatariu Oversettelse fra engelsk: Nora Ford Hver gang en av våre ansatte kommer på jobb føler de stor arbeidsglede. Jeg ser hvordan hvert øyeblikk

Detaljer

Pårørendes roller og rettigheter

Pårørendes roller og rettigheter Pårørendes roller og rettigheter Pårørendesamarbeid 2016 Verktøykasse for godt og systematisk pårørendearbeid Jobbaktiv, Oslo 21. april 2016 Av Professor dr. juris Alice Kjellevold Pårørende er viktige

Detaljer

Utviklingsprosjekt. Fungerer avdelingens ledelsesmodell optimalt både for lederne og legene? Nasjonalt topplederprogram

Utviklingsprosjekt. Fungerer avdelingens ledelsesmodell optimalt både for lederne og legene? Nasjonalt topplederprogram Utviklingsprosjekt Fungerer avdelingens ledelsesmodell optimalt både for lederne og legene? Nasjonalt topplederprogram Siren Hoven Avdelingsleder Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn Universitetssykehuset

Detaljer

Samhandlingsstrategi med handlingsplan for pasienter med. rus- og psykiske helseplager

Samhandlingsstrategi med handlingsplan for pasienter med. rus- og psykiske helseplager Samhandlingsstrategi med handlingsplan for pasienter med rus- og psykiske helseplager 1. Bakgrunn Med mål om å identifisere samhandlingsområder som har behov for et særskilt fokus i det langsiktige planarbeidet

Detaljer

Informasjon om ressurskommuner i Samarbeid om etisk kompetanseheving April 2011

Informasjon om ressurskommuner i Samarbeid om etisk kompetanseheving April 2011 Informasjon om ressurskommuner i Samarbeid om etisk kompetanseheving April 2011 Gjøvik kommune, Haugtun omsorgssenter, Utviklingssenteret for sykehjem i Oppland: - Etikk komité: Opprettelse av etisk komité

Detaljer

ET INFORMASJONSBLAD TIL PRIMÆRHELSETJENESTEN FRA PSYKIATRISK KLINIKK HELSE NORD-TRØNDELAG HF

ET INFORMASJONSBLAD TIL PRIMÆRHELSETJENESTEN FRA PSYKIATRISK KLINIKK HELSE NORD-TRØNDELAG HF Praksisnytt Psykiatrisk Klinikk ET INFORMASJONSBLAD TIL PRIMÆRHELSETJENESTEN FRA PSYKIATRISK KLINIKK HELSE NORD-TRØNDELAG HF Innhold Suicidalvurdering på legevakt s. 2 Personlighetsforstyrrelser, -Screeningverktøy

Detaljer

Kalfaret Behandlingssenter

Kalfaret Behandlingssenter Kalfaret Behandlingssenter 1 Innhold Illustrasjonsfoto: Thor Brødreskift Modeller: Aprilla Casting Bergen Design: Paper Plane Trykk: Molvik Grafisk Kalfaret Behandlingssenter Målgruppe Tjenester på ulike

Detaljer

Grunnlagsdata psykisk helsevern for barn og unge

Grunnlagsdata psykisk helsevern for barn og unge PG1 Grunnlagsdata psykisk helsevern for barn og unge Tabell 1 Driftsdata for helseforetak og regionale helseforetak i psykisk helsevern for barn og unge 2006. RHF/ HF Døgnplasser i drift 31.12.06 Oppholds

Detaljer

Porsanger kommune. Kommunestyret. Møteinnkalling. Utvalg: Møtested: Epostmøte, Rådhuset i Porsanger Dato: 25.10.2013 Tid: 12:00

Porsanger kommune. Kommunestyret. Møteinnkalling. Utvalg: Møtested: Epostmøte, Rådhuset i Porsanger Dato: 25.10.2013 Tid: 12:00 Porsanger kommune Møteinnkalling Kommunestyret Utvalg: Møtested: Epostmøte, Rådhuset i Porsanger Dato: 25.10.2013 Tid: 12:00 Forfall meldes til offentlig servicekontor på telefon 78 46 00 00, eller per

Detaljer

På go fot med fastlegen

På go fot med fastlegen Nasjonal konferanse Psykiske lidelser hos mennesker med autismespekterdiagnoser På go fot med fastlegen Foto: Helén Eliassen Hva vil jeg snakke om da? Fastlegens plass i kommunehelsetjenesten Fastlegens

Detaljer

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan.

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Individuell plan Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Informasjon til pasienter, pårørende og helsepersonell om Individuell

Detaljer

Frivillighet før tvang

Frivillighet før tvang Frivillighet før tvang Tiltak for å redusere omfang av tvangsinnleggelser til psykisk helsevern Gardermoen 8. september 2010 Per Gaarder Elisabeth Dehn Jordbakke Kort om organisering Undersøkelsen er en

Detaljer

Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik

Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik En enhet i utvikling Hvordan er vi bygd opp, hvordan jobber vi og hvilke utfordringer har vi? Koordinator Knut Anders Brevig Akuttnettverket, Holmen 07.04.14 Avdelingssjef

Detaljer

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne Jobbstrategien KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne En døråpner til arbeidslivet Unge, positive og motiverte medarbeidere er velkomne hos de fleste arbeidsgivere. Men unge med nedsatt funksjonsevne

Detaljer

PALLIATIV BEHANDLING fra helsepolitiske føringer til konkrete tiltak PALLIATIVT TEAM NORDLANDSSYKEHUSET BODØ Mo i Rana 18.02.10 Fra helsepolitiske føringer til nasjonale standarder og konkrete tiltak NOU

Detaljer

Styret for Helse Finnmark HF godkjenner enstemmig innkalling og saksliste. Sak 09/2007 Godkjenning av protokoll fra styremøte 30.

Styret for Helse Finnmark HF godkjenner enstemmig innkalling og saksliste. Sak 09/2007 Godkjenning av protokoll fra styremøte 30. Administrasjonen PROTOKOLL FRA STYREMØTE 27. MARS 2007 Tilstede: Forfall: Styreleder Ketil Holmgren Nestleder Irene Skiri Hilde Søraa Ragnhild N. Nystad Ulf Syversen Jostein Tørstad Øyvin Grongstad Tove

Detaljer

Status for BARNE BEST rundt om i landet. Nettverksmøte BEST 2014 Renate Giæver Barne BEST koordinator, Hammerfest sykehus

Status for BARNE BEST rundt om i landet. Nettverksmøte BEST 2014 Renate Giæver Barne BEST koordinator, Hammerfest sykehus Status for BARNE BEST rundt om i landet Nettverksmøte BEST 2014 Renate Giæver Barne BEST koordinator, Hammerfest sykehus NASJONALT Nytt utkast til Nasjonale faglige retningslinjer (Helsedirektoratet) (

Detaljer

Samarbeidsavtale. Etablering av ACT-team som prosjekt. Aukra. Sunndal. Molde. Rauma Nesset. Gjemnes. Fræna Vestnes. Eide.

Samarbeidsavtale. Etablering av ACT-team som prosjekt. Aukra. Sunndal. Molde. Rauma Nesset. Gjemnes. Fræna Vestnes. Eide. Samarbeidsavtale Molde Aukra Sunndal Rauma Nesset Gjemnes Fræna Vestnes Eide Midsund Sandøy Etablering av ACT-team som prosjekt FORSLAG TIL AVTALE Samarbeidsavtale mellom Helse Nordmøre og Romsdal HF og

Detaljer

Strategisk plan Sunnaas sykehus HF 2012-2020

Strategisk plan Sunnaas sykehus HF 2012-2020 Strategisk plan Sunnaas sykehus HF 2012-2020 Innhold side 4 Sunnaas sykehus HF mot 2020 5 Premissleverandør i utvikling av rehabilitering i Norge 7 Strategiske målsettinger 8 Grunnleggende forankring

Detaljer

Intern samhandling innen psykisk helsevern. Kan organisatoriske endringer hjelpe til?

Intern samhandling innen psykisk helsevern. Kan organisatoriske endringer hjelpe til? Intern samhandling innen psykisk helsevern. Kan organisatoriske endringer hjelpe til? NSHs psykiatrikonferanse 14.10.04 Jørgen Brabrand Ass.divisjonsdirektør Sykehuset Innlandet HF Samhandling Avgjørende

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Omorganisering av ambulant akutteam i Samisk nasjonalt kompetansesenter - SANKS. Nasjonalt topplederprogram Kull 14

Utviklingsprosjekt: Omorganisering av ambulant akutteam i Samisk nasjonalt kompetansesenter - SANKS. Nasjonalt topplederprogram Kull 14 Utviklingsprosjekt: Omorganisering av ambulant akutteam i Samisk nasjonalt kompetansesenter - SANKS Nasjonalt topplederprogram Kull 14 Ruth Persen Helse Finnmark HF Lakselv, april 2013 Bakgrunn og organisatorisk

Detaljer

Samhandling mellom sjukehus og kommunehelsetenesta - erfaringar frå Helse Fonna

Samhandling mellom sjukehus og kommunehelsetenesta - erfaringar frå Helse Fonna Samhandling mellom sjukehus og kommunehelsetenesta - erfaringar frå Helse Fonna Voss 12.07.08 Spesialrådgiver Bjørg Røstbø Helse Fonna Voss 12.06.2008 2 Helse Fonna - kommunesamarbeidet Helse Fonna HF:

Detaljer

Tilbake på riktig hylle

Tilbake på riktig hylle Tilbake på riktig hylle På IKEA Slependen får mange mennesker en omstart i arbeidslivet. Til gjengjeld får møbelgiganten motiverte medarbeidere og et rikere arbeidsmiljø. Tekst og foto: Ole Alvik 26 Hvor

Detaljer

Kostnader knyttet til RHFet regnes som administrative og føres her.

Kostnader knyttet til RHFet regnes som administrative og føres her. Funksjonskontoplan for 2009 400 Administrasjon Basert på de gamle funksjonene 400, 410 og 420 Kostnader knyttet til RHFet regnes som administrative og føres her. HF-kostnader til administrasjon fordeles

Detaljer

Aktivt oppsøkende behandlingsteam (ACT) Opplæringsseminar i regi av NAPHA, Trondheim 24. sept Anette Mjelde prosjektleder avd.

Aktivt oppsøkende behandlingsteam (ACT) Opplæringsseminar i regi av NAPHA, Trondheim 24. sept Anette Mjelde prosjektleder avd. Aktivt oppsøkende behandlingsteam (ACT) Opplæringsseminar i regi av NAPHA, Trondheim 24. sept. 2009 Anette Mjelde prosjektleder avd. psykisk helse 1 Disposisjon Satsing rettet mot de alvorligst psykisk

Detaljer

Habilitering gode eksempler på samhandling

Habilitering gode eksempler på samhandling Habilitering gode eksempler på samhandling Rammebetingelser for habilitering Hvem samhandler med hvem Hvordan / på hvilken måte samhandler vi Hva samhandler vi om Gode eksempler på samhandling hva tror

Detaljer

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt Sentrale føringer og satsinger Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt ACT- og samhandlingskonferansen 28. November 2013 Sentrale føringer og satsninger 27.11.2013 2 Helsedirektoratet God helse gode liv Faglig

Detaljer

Styresak. Arild Johansen Styresak 55/15 Risikovurdering av overordnede styringsmål pr. 1. tertial 2015. Bakgrunn:

Styresak. Arild Johansen Styresak 55/15 Risikovurdering av overordnede styringsmål pr. 1. tertial 2015. Bakgrunn: Styresak Går til: Styremedlemmer Foretak: Helse Stavanger HF Dato: 04.06.2015 Saksbehandler: Saken gjelder: Arild Johansen Styresak 55/15 Risikovurdering av overordnede styringsmål pr. 1. tertial 2015

Detaljer

Styresak 25-2014 Høringsuttalelse Regional handlingsplan for geriatri i spesialisthelsetjenesten 2014-2017

Styresak 25-2014 Høringsuttalelse Regional handlingsplan for geriatri i spesialisthelsetjenesten 2014-2017 Direktøren Styresak 25-2014 Høringsuttalelse Regional handlingsplan for geriatri i spesialisthelsetjenesten 2014-2017 Saksbehandler: Anne Kristine Fagerheim Saksnr.: 2013/2428 Dato: 12.03.2014 Dokumenter

Detaljer

Årsrapport 2013. N.K.S. Veiledningssenter for pårørende i Nord Norge AS

Årsrapport 2013. N.K.S. Veiledningssenter for pårørende i Nord Norge AS Årsrapport 2013 N.K.S. Veiledningssenter for pårørende i Nord Norge AS Foto: Anne Olsen-Ryum veiledningssenter.no @parorendenn facebook.com/veiledningssenter 03 Innhold Innhold Innledning... side 04 Ansvarlige

Detaljer

AUIAK = Aktive ungdomsråd i alle kommuner.

AUIAK = Aktive ungdomsråd i alle kommuner. AUIAK = Aktive ungdomsråd i alle kommuner. - Målet med prosjektet aktive ungdomsråd i alle kommuner, er at alle kommuner i Finnmark skal ha aktive ungdomsråd. Ungdom, som er morgendagens beslutningstakere,

Detaljer

Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital

Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital Innhold VELKOMMEN TIL HOVEDINTENSIV... 3 BESØK... 3 MOBILTELEFON... 3 HYGIENE... 4 AKTIVITETER OG HVILETID...4 LEGEVISITT... 4 PÅRØRENDE...

Detaljer

Resultat fra brukerundersøkelsen for Stange kommune

Resultat fra brukerundersøkelsen for Stange kommune Brukerundersøkelser 2008 Stange kommune gjennomførte en brukerundersøkelse på psykisk helsefeltet høsten 2008, med en påfølgende dialogkonferanse for brukere og ansatte den 14.11.08. Bakgrunn for saken

Detaljer

Status og utfordringer i Helse Nord. Lars H. Vorland Helse Nord RHF

Status og utfordringer i Helse Nord. Lars H. Vorland Helse Nord RHF Status og utfordringer i Helse Nord Lars H. Vorland Helse Nord RHF Status Stadig utvikling av behandlingstilbudet store behov for investeringer i teknologi og kompetanse Investeringsprosjekter planlegges

Detaljer

Generelle kommentarer til bedriften/etaten når det gjelder hva som er positivt med arbeidsplassen. De ansatte opplyser:

Generelle kommentarer til bedriften/etaten når det gjelder hva som er positivt med arbeidsplassen. De ansatte opplyser: mdal BHT HMS -tjenester der du er, når du trenger det! Rapport fra kartlegging utført av Namdal bedriftshelsetjeneste Periode: Vinter 2012 Medarbeider NBHT: Anne Karin Livik Dato: 13.02.2013 58 ansatte

Detaljer

01.05.2012 17:56 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag - kommunehelsetjenesten

01.05.2012 17:56 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag - kommunehelsetjenesten Tjenester til eldre med hjerneslag - kommunehelsetjenesten Publisert fra 12.11.2010 til 03.12.2010 21 respondenter (21 unike) 1. Hvilken kommune jobber du i? 1 Tromsø 60,0 % 12 2 Harstad 40,0 % 8 Total

Detaljer

KLINISK ETIKK-KOMITÉ. BÆRUM Sykehus

KLINISK ETIKK-KOMITÉ. BÆRUM Sykehus KLINISK ETIKK-KOMITÉ BÆRUM Sykehus ÅRSMELDING 2014 2 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Oppnevning av KEK og komiteens medlemmer. side 3 2. Mandat... side 3 3. Organisering side 3 4. Arbeidsform. side 4 5. Aktiviteter

Detaljer

1. Evaluering av DeVaVi Fokusgrupper med pasienter og pårørende Dialogmøter med 3 av 5 interkommunale legevakter

1. Evaluering av DeVaVi Fokusgrupper med pasienter og pårørende Dialogmøter med 3 av 5 interkommunale legevakter Konklusjon Vi har flyttet pasientstrømmen fra sentralsykehusnivå til lokalsykehusnivå pasientene har fått et akuttpsykiatrisk tilbud nærmere sitt hjem og lokalmiljø Kvalitative studier 1. Evaluering av

Detaljer

Rapport fra udvekslingsophold

Rapport fra udvekslingsophold Udveksling til (land): Norge Navn: Christina Bruseland Evt. rejsekammerat: Hjem-institution: VIA UC, Campus Viborg Holdnummer: FV09 Rapport fra udvekslingsophold Værts-institution/Universitet: UIA, Universitet

Detaljer

Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon

Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon November-11 Hvilke kommuner? Oktober-11 Tverrfaglig interkommunalt nettverk September-10 Hva er palliasjon? WHO definisjon Palliasjon er en tilnærming

Detaljer

Støttearkopplæringspakke. rehab del 2. Brukerrolle/Hjelperolle

Støttearkopplæringspakke. rehab del 2. Brukerrolle/Hjelperolle Støttearkopplæringspakke rehab del 2 Brukerrolle/Hjelperolle Hva er en rolle? Vi har alle ulike roller i ulike faser av livet; på hjemmebane, på jobb, blant venner/nettverk Roller skifter og noen ganger

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Vage Vera: SITAT: «På den ene siden og på den andre siden» MÅL: At alle skal ha et positivt utbytte av refleksjonsgruppen.

Vage Vera: SITAT: «På den ene siden og på den andre siden» MÅL: At alle skal ha et positivt utbytte av refleksjonsgruppen. Vage Vera Vage Vera: Vera er avdelingsleder ved sykehjemmet og leder for den etiske refleksjonsgruppen. Hun har «gått gradene» og jobbet seg opp fra assistent til sykepleier til leder. Vera synes det er

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Arbeidsgruppe 2. DPS -sykehus

Arbeidsgruppe 2. DPS -sykehus Arbeidsgruppe 2 DPS -sykehus Direktørmøte aina.olsen@helse-nord.no Utvikling og oppgradering av Distriktspsykiatriske sentre Hovedpunkter fra rapporten aina.olsen@helse-nord.no Bestilling fra Nasjonal

Detaljer

Disposisjon. Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå. Nasjonale krav og føringer 05.10.2011

Disposisjon. Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå. Nasjonale krav og føringer 05.10.2011 Disposisjon Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå Audhild Høyem Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering 6.10.2011 Overordnede krav og føringer. Hvor er koordinerende

Detaljer

Bergfløtt Behandlingssenter

Bergfløtt Behandlingssenter Bergfløtt Behandlingssenter Innhold 3 Bergfløtt Behandlingssenter Målgruppe Psykoselidelse/schizofreni Tjenester på ulike nivå Brukermedvirkning og samarbeid med pårørende 5 Bergfløtt døgnavdeling Behandling

Detaljer

Tverrfaglighet i Palliasjon ved Psykolog Helene Faber-Rod Palliativt Team NLSH Bodø

Tverrfaglighet i Palliasjon ved Psykolog Helene Faber-Rod Palliativt Team NLSH Bodø Tverrfaglighet i Palliasjon ved Psykolog Helene Faber-Rod Palliativt Team NLSH Bodø Hva er tverrfaglighet og hvorfor så avgjørende for palliasjon? Palliativt Team NLSH Bodø som eksempel på tverrfaglig

Detaljer

Egenevalueringer, tilsyn og internrevisjon 2013-2014 Barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker, Klinikk psykisk helsevern og rus

Egenevalueringer, tilsyn og internrevisjon 2013-2014 Barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker, Klinikk psykisk helsevern og rus Styremøte i Finnmarkssykehuset HF Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: 2013/2871 Inger Lise Balandin Hammerfest, 28.5.2014 Saksnummer 49/2014 Saksansvarlig: Inger Lise Balandin, Klinikksjef Klinikk Psykisk

Detaljer

Spørreundersøkelse om pasientsikkerhet i prehospitale tjenester

Spørreundersøkelse om pasientsikkerhet i prehospitale tjenester Veiledning UNIVERSITETET I BERGEN Spørreundersøkelse om pasientsikkerhet i prehospitale tjenester Undersøkelsen kartlegger ditt syn på pasientsikkerhet, uønskede hendelser og hendelsesrapportering i den

Detaljer

Tilrådning: 1. Styret for Helse Finnmark HF godkjenner innkalling og saksliste.

Tilrådning: 1. Styret for Helse Finnmark HF godkjenner innkalling og saksliste. Administrasjonen PROTOKOLL FRA STYREMØTE AV 23. MARS 2010 Til stede: Styreleder Ketil Holmgren Nestleder Irene Skiri Ragnhild L. Nystad Ole I. Hansen Ulf Syversen Staal Nilsen Anita Johnsen Jostein Tørstad

Detaljer

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Fagprosedyrens overordnede mål er å gi anbefalinger til helsepersonell om hvordan fall hos voksne pasienter

Detaljer

Samhandling i praksis. Reelle samarbeidsformer i Østfold

Samhandling i praksis. Reelle samarbeidsformer i Østfold Samhandling i praksis. Reelle samarbeidsformer i Østfold Petter Brelin, fastlege i Halden og praksiskoordinator ved Sykehuset Østfold (SØ) Anne Grethe Erlandsen, kst. kommunikasjonsdirektør ved Sykehuset

Detaljer