Møteinnkalling. Utvalg: Rissa Kommunestyre Møtested: Rissa Rådhus Storsalen Møtedato: Tid: 09:00-15:00

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Rissa Kommunestyre Møtested: Rissa Rådhus Storsalen Møtedato: Tid: 09:00-15:00 Forfall meldes til Servicetorget tlf som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Saksnr Sakstittel Lukket Saker til behandling PS 30/15 Budsjettkorrigeringer mai - juni 2015 PS 31/15 Stadsbygd omsorgssenter - nødvendige avklaringer om lokalisering, entrepriseform og innhold PS 32/15 Bosetting av flyktninger i Tilleggsanmodning PS 33/15 Organisering og drift av kulturdelen i nye Åsly skole PS 34/15 Erosjonssikring i Prestelva - kommunal garanti PS 35/15 Gjennomføring av rådgivende folkeavstemming - kommunereformen PS 36/15 Fosen Regionråd - Søknad om tilskudd fra utviklingsprogrammet for byregioner (BYR) Fase 2 PS 37/15 Kulturskolene på Fosen - etablering av TalentLab Danseinnslag fra kulturskolen. Orienteringssaker: Svar på spørsmål om private barnehager under behandling av tertialrapporten v/økonomisjef Kristoffer Fjeldvær og oppvekstsjef Finn Yngvar Benestad. Status opplevelseskortet v/folkehelsekoordinator Eva Støbakk. Finansiering av nye Åsly skole v/økonomisjef Kristoffer Fjeldvær. Hovedoversikter investering etter overføring ubrukte midler 2014 v/økonomisjef Kristoffer Fjeldvær. Digital døgnåpen forvaltning v/prosjektleder Eirin Folde. Info rådmann. Info ordfører. Ove Vollan Ordfører Vigdis Bolås Rådmann -1-

2 Innkalling er sendt til: Navn Funksjon Representerer Ove Vollan Ordfører RI-HØ Anita Nesset Kristiansen Varaordfører RI-HØ Rune Schei Medlem RI-HØ Bjørn Vangen Medlem RI-HØ Ken Robin Sivertsvik Medlem RI-HØ Håvard Husby Medlem RI-HØ Linda Iversen Medlem RI-HØ Geir Vidar Johansen Medlem RI-HØ Per Kristian Skjærvik Medlem RI-AP Sverre Anders Hafeld Medlem RI-AP Olga Johanne Berg Medlem RI-AP Trond Sagmyr Medlem RI-AP Torun Skjærvø Bakken Medlem RI-AP Tor Martin Sunde Medlem RI-SP Randi Sollie Denstad Medlem RI-SP Erling Kristian Pedersen Medlem RI-SP Liv Darell Medlem RI-SP Oddmund Otterstad Medlem RI-UAV Tormod Overland Medlem RI-FRP Anne Kirkeby Medlem RI-SV Odd Arne Sakseid Medlem RI-KRF Harald Fagervold Medlem RI-PP Reidar Gullesen Medlem RI-V -2-

3 Saksnr Sakstittel Lukket Saker til behandling PS 30/15 Budsjettkorrigeringer mai - juni 2015 PS 31/15 Stadsbygd omsorgssenter - nødvendige avklaringer om lokalisering, entrepriseform og innhold PS 32/15 Bosetting av flyktninger i Tilleggsanmodning PS 33/15 Organisering og drift av kulturdelen i nye Åsly skole PS 34/15 Erosjonssikring i Prestelva - kommunal garanti PS 35/15 Gjennomføring av rådgivende folkeavstemming - kommunereformen PS 36/15 Fosen Regionråd - Søknad om tilskudd fra utviklingsprogrammet for byregioner (BYR) Fase 2 PS 37/15 Kulturskolene på Fosen - etablering av TalentLab -3-

4 -4-

5 Sakertilbehandling -5-

6 Sakertilbehandling -6-

7 RISSA KOMMUNE Arkiv: Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 20/15 Rissa Formannskap /15 Rissa Kommunestyre Saksbehandler: Kristoffer Fjeldvær BUDSJETTKORRIGERINGER MAI - JUNI 2015 Sakens bakgrunn og innhold: På grunn av uforutsette utgifter, samt noe feilbudsjettering er det behov for korrigering av driftsbudsjettet og investeringsbudsjettet. Vurdering: Drift: Rissa Kommune er fortsatt inne i en krevende omstillingsprosess, og vi registrerer at vi er veldig sårbare ved uforutsette hendelser. Med utgangspunkt i tidligere års nedskjæringer er flere budsjett redusert vesentlig, som igjen medfører at det ikke er rom for uforutsette hendelser. Etter 1 tertial har vi fått flere slike tilfeller, viser her til Tertialrapport som ble vedtatt i kommunestyret 12 mai I tillegg har vi fått signaler på at budsjettert skatteinngang må nedjusteres med kr ,-. Dette medfører at vi ser det nødvendig å foreta en driftsøkning på til sammen kr ,-. Det er kun barnevern som har et prognosert mindreforbruk, på totalt kr ,-, dette budsjettkorrigeres. Vi har i tillegg en avtale med Bergen Group som de pr dd har overholdt. De skal ila 2015 betale Rissa kommune kr ,-. Av dette er kr ,- inntektsført tidligere år. Pr i dag har de betalt kr ,-. Dette betyr at når de har innbetalt ytterligere kr ,-, har vi fått innfridd vårt inntektsførte krav overfor Bergen Group. Det betyr at overskytende over kr ,- kan inntektsføres i Dersom Bergen Group opprettholder avtalen, vil vi da kunne inntektsføre kr ,- i 2015, dette er det ikke budsjettert med. Vi velger derfor å legge inn noe av dette i denne budsjettkorrigeringen, nærmere bestemt kr ,-. Vi har tidligere vurdert å endre budsjettert avkastning på våre midler i Grieg, men utviklingen pr var negativ ift de første 3 månedene i år. I tillegg strider det mot vårt finansreglement å budsjettere med høyere avkastning enn 5 %. -7-

8 Investering: Den viktigste endringer her er Stadsbygd svømmehall, med havari på avfuktningsaggregatet, samt at TBRT ønsker diverse inventar etter erfaringer fra ny brannstasjon i Trondheim. Denne økte kostnaden vil derimot bli tatt inn med økt husleie. De resterende endringene er av praktisk art. Dette medfører følgende budsjettkorrigering: Budsjettkorrigering Drift nr Årsak Debet Kreditt Belastes Godskrives Kostnader utstyr og artikler ifm overføring av renholdere Omsorg Bygg & Eiendom Justeringen skolesektor, mottaksklasse minoritetsspråklige Oppvekst Bruk av øremerkede skjønnsmidler til minoritetsspråklige Fondsmidler Økning formannskapets pott Politikere Redusert skatteinngang, etter prognoser fra staten Skatteinngang Tilskudd private barnehager, for lavt budsjett ift realitetene Oppvekst NAV - bla stor økning i økonomisk sosialhjelp, boligtilskudd Omsorg - NAV Hysnes Helsefort - justering ift leieavtale inngått i Hysnes Bygg & Eiendom - generell korrigering av budsjettramme Bygg & Eiendom Åsly skole faste lønnskostnader Budsjettkorrigering Barnevern - antatt mindreforbruk Barnevern Avtale Bergen Group - ikke inntektsført forventet inntekt Kommunaltek. Totalt Budsjettkorrigering Investeringer nr Årsak Nytt Endres Finansieres Beløp Stadsbygd svømmehall - havari på avfuktningsagregat Sak og arkiv - Lagt inn 800` i 2015 og Gj.føres i Nybygg oppfølgningstjenesten Tilskudd Husbank Åsly skole - kulturbygg Spillemidler Økning blålysbygget- ønske fra TBRT, innhentes på leiepris Hysnes - kjøkken Selja. Ble billigere enn budsjettert i Kommunale bygg - Enøk tiltak, mindre behov ift budsjett Naustvika kloakksanering - avsluttes Mva refusjon Ubrukt lånemidler Totalt Rådmannens innstilling: Fremlagte forslag til budsjettkorrigeringer vedtas. -8-

9 Saksprotokoll i Rissa Formannskap Behandling: Tilleggsforslag fra Rissa Høyre v/ove Vollan: Fremlagte forslag til budsjettkorrigeringer vedtas, med følgende tilleggspunkt under drift: Rissa kommune har et svært sårbart næringsliv, der lønnsomheten i mange små og store bedrifter er lav. Vi må gjøre det vi kan av tiltak som fremmer verdiskapning og nye arbeidsplasser. Arbeids-giveravgiften er høy. Det samme er transportkostnadene. I samfunnsplanen har vi mange punkt som går på at kommunen skal være en JA-kommune som tilrettelegger for næringslivet, ha de mest næringsfremmende politikerne etc. Et ledd i dette er å fjerne eiendomsskatten på verker og bruk. Dette vil bidra til et mer lønnsomt næringsliv, flere trygge arbeidsplasser og mer nyskaping. Et sterkt privat næringsliv trengs for å sikre kommunen inntekter som kan betale for fremtidig velferd i kommunen. Vi vedtar derfor følgende: 1. Kommunestyret opphever eiendomsskattevedtak av , og vedtar dermed å fjerne all eiendomsskatt i Rissa kommune, også på verker og bruk. 2. Det kreves ikke inn eiendomsskatt for andre halvår Kommunens vedtekter for eiendomsskatt opphører. 4. Dette utgjør for 2015 kroner ,- som finansieres ved inntektsføring fra overskytende beløp fra Bergen Group-avtalen. Tallet ,- endres til ,-. Avstemming: Tilleggsforslag fra Rissa Høyre ble satt opp mot rådmannens innstilling. Tilleggsforslaget ble vedtatt 3 mot 3 stemmer. Saken ble avgjort med ordførerens dobbeltstemme. De som stemte mot: Torun S Bakken, Anne Kirkeby og Odd-Arne Sakseid. Endelig vedtak: Fremlagte forslag til budsjettkorrigeringer vedtas, med følgende tilleggspunkt under drift: Rissa kommune har et svært sårbart næringsliv, der lønnsomheten i mange små og store bedrifter er lav. Vi må gjøre det vi kan av tiltak som fremmer verdiskapning og nye arbeidsplasser. Arbeids-giveravgiften er høy. Det samme er transportkostnadene. I samfunnsplanen har vi mange punkt som går på at kommunen skal være en JA-kommune som tilrettelegger for næringslivet, ha de mest næringsfremmende politikerne etc. Et ledd i dette er å fjerne eiendomsskatten på verker og bruk. Dette vil bidra til et mer lønnsomt næringsliv, flere trygge arbeidsplasser og mer nyskaping. Et sterkt privat næringsliv trengs for å sikre kommunen inntekter som kan betale for fremtidig velferd i kommunen. Vi vedtar derfor følgende: 1. Kommunestyret opphever eiendomsskattevedtak av , og vedtar dermed å fjerne all eiendomsskatt i Rissa kommune, også på verker og bruk. 2. Det kreves ikke inn eiendomsskatt for andre halvår Kommunens vedtekter for eiendomsskatt opphører. 4. Dette utgjør for 2015 kroner ,- som finansieres ved inntektsføring fra overskytende beløp fra Bergen Group-avtalen. Tallet ,- endres til ,-. -9-

10 -10-

11 RISSA KOMMUNE Arkiv: 610 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 31/15 Rissa Kommunestyre Saksbehandler: Hilde Anhanger Karlsen STADSBYGD OMSORGSSENTER - NØDVENDIGE AVKLARINGER OM LOKALISERING, ENTREPRISEFORM OG INNHOLD VEDLEGG 1 OPPSUMMERING AV INNSPILL FRA WORKSHOP STADSBYGD SAMFUNNSHUS Sakens bakgrunn og innhold: I sak 75/14 fattet kommunestyret vedtak om prosjektering og bygging av nytt omsorgssenter med 40 omsorgsboliger på Stadsbygd. Vedtaket sa videre at det forutsettes at byggingen skjer i privat/ideell/offentlig regi. En styringsgruppe bestående av ordfører, leder og nestleder HOM, rådmann, helse- og omsorgssjef, økonomisjef, enhetsleder bygg og eiendom, samt prosjektleder ble nedsatt. Det er i ettertid avholdt flere møter i styringsgruppa. Gruppa var i mars på studiebesøk ved Ladesletta bo- og velferdssenter i Trondheim. Det ble arrangert Workshop på Stadsbygd og mange møtte opp. «Prosjektstyring Midt AS» med Knut Solberg som daglig leder, har fått oppdraget med prosjektledelse av Stadsbygd omsorgssenter. Før prosjektet kan gå videre, er det nødvendig med en del avklaringer i forhold til lokalisering/tomtespørsmål, entrepriseform og innhold i bygget. 1. Stadsbygd eldresenter Da sak 75/14 ble behandlet i kommunestyret, ble det vedtatt at det ikke skulle bygges på den tomta som Stadsbygd eldresenter ligger på i dag. Dette ble gjort for å unngå flytting av beboerne før de nye omsorgsboligene står ferdig. Det nåværende Stadsbygd eldresenter legges ut for salg med overdragelse når det nye omsorgssenteret står klart. Salgssummen vil inngå i anskaffelse av tomt til det nye omsorgssenteret. 2. Lokalisering Det er et ønske at de nye omsorgsboligene bygges i Stadsbygd sentrum. Rissa Utvikling KF har bistått i kontaktmøter med aktuelle eiere av mulige tomteareal. Alle eiere er kontaktet, og informert om Rissa kommunes planer, og eierne av de aktuelle eiendommene vil gå i dialog om salg. «Takstforum Trondheim» er hyret inn for å frembringe -11-

12 verdiansettelser på eiendommene, takstene avventes og er lovet før 11. juni. Flere alternativ har vært oppe til vurdering, men man har valgt følgende alternativ for videre utredning: 3 eiendommer sammenslått : 1. «Gammelhandeln» gnr. 17 bnr. 21, bebygd, tomteareal 1,5 daa, eier Jan Inge Setran, verditakst kr 2. Meieriet og kontor/lagerbygg» gnr. 17 bnr. 19, bebygd, tomteareal henholdsvis 0,6 daa og 1,1 daa, eiere Rune og Oddbjørn Dahle, verditakst kr Veien mellom er på ca.0.6 daa. 3. «Rissa kommunes tilstøtende tomt», ubebygd, tomteareal 1,4 daa. Totalareal for ovennevnte tre enheter: 5,9 daa, total innløsningssum kr. I tillegg kommer rivningskostnader på «Gammelhandeln» og «Meieriet» og mulig flytting eller rivning av «Kontor/lagerbygg». Det må kjøres anbudsprosess for å få konkret utgift. -12-

13 Det ligger enda en eiendom i tett nærhet til de tre som er nevnt over, gnr. 17 bnr. 49, bebygd. Tomtearealet er på 1,4 daa. Det er ikke avgjørende at denne eiendommen er med, men på grunn av beliggenheten nevnes den. 3. Entrepriseform Det er ønskelig at omsorgssenterets entrepriseform blir Offentlig-privat samarbeid (OPS) og entreprisen går ut som en OPS- konkurranse, basert på en pris- og designkonkurranse. Dette innebærer at det utarbeides et konkurransegrunnlag med detaljert beskrivelse av byggets rom og funksjoner. Først gjennomføres en prekvalifisering som en åpen anbudskonkurranse. Deretter velges ut inntil 5 entreprenører med arkitekt og rådgivere som leverer tilbud på et ferdig prosjekt med pris. Vinneren tas med i en samspillsfase, for om nødvendig å tilpasse prosjektet, før det inngås en OPS- kontrakt. En OPS- kontrakt er i praksis en totalentreprise med finansiering. Tildelingskriterier i en OPS konkurranse kan typisk være: Nåverdikostnad av bygget Byggetid Responstid (i driftsfasen) Nåverdi for OPS beregnes av: Nåverdien av finansleien som er tilbudspris på bygget og estimerte byggelånsrenter over typisk 40 år. Nåverdi av FDV leie over 40 år. Det vil også være aktuelt for kommunen å stille med driftsressurser i form av energi, renhold, brøyting, plenklipping og lignende. Eiendommen festes bort i 40 år til entreprenøren. Kommunen vil ha rett til fremleie. Husbanken har bekreftet at Rissa kommune vil få tilskudd tilsvarende 45 % av utgiftene, selv om entrepriseformen blir OPS. Kriteriene er at formålet med bygget opprettholdes (boliger for eldre), at boligene oppfyller Husbankens standarder, samt at kommunen inngår en langtidskontrakt med huseier/utbygger. Tilskuddet går da inn i kommunens investeringsbudsjett og kan brukes til andre investeringsformål. 4. Innhold i bygget Vedtak i sak 75/14 gjelder prosjektering og bygging av et omsorgssenter med 40 omsorgsboliger. Boligene bygges etter den standard som Husbanken krever, både i forhold til størrelse på selve boligene og størrelse på fellesareal. Det må i prosjekteringen tas hensyn til at det skal bygges boliger som skal være tilpasset for ulike grupper, som for eksempel demente og par mm. I tillegg til de 40 boligene, er det ønskelig med andre aktører i bygget, som for eksempel barnehage, frisør, kafé og annet. Det må i prosjekteringen jobbes videre opp mot aktuelle aktører, med mål om at omsorgssenteret skal bli et flerbruksbygg. Involvering Styringsgruppa har opprettet en prosjektgruppe bestående av prosjektleder, plansjef, tillitsvalgt og verneombud ved Stadsbygd eldresenter, samt enhetsleder Omsorg. Det vil i tillegg bli opprettet en arbeidsgruppe med tanke på flerbruk av omsorgssenteret. Aktuelle representanter i denne gruppa er representanter for pårørende, saniteten, frivilligheten og næringslivet, samt leder i Eldrerådet. Man tar sikte på et allmøte/folkemøte på Stadsbygd i juni, der det informeres om status for prosjektet så langt. Det vil bli holdt jevnlige folkemøter underveis i prosessen. -13-

14 Rådmannens innstilling: 1. Det nåværende Stadsbygd eldresenter legges ut for salg med overdragelse når det nye omsorgssenteret står klart. 2. Lokalisering for Stadsbygd omsorgssenter blir på tomt som er markert på kartet i saksfremlegget. 3. Entrepriseform for bygget blir OPS. 4. Omsorgssenteret skal være et flerbruksbygg, og det skal jobbes videre opp mot aktuelle interesserte aktører. 5. Prosjektgruppen skal drøfte aktuelle konkrete problemstillinger om utforming og innhold som legges frem for styringsgruppen. Flerbruk av bygget skal drøftes i arbeidsgruppen som opprettes. Saksprotokoll i Hovedutvalg for helse og omsorg i Rissa Behandling: Endringsforslag fra Rissa AP v/ Torun Bakken: 1. Det nåværende Stadsbygd eldresenter legges ut for salg med overdragelse når det nye omsorgssenteret står klart. 2. Lokalisering for Stadsbygd omsorgssenter blir på tomt som er markert på kartet i saksfremlegget. 3. Omsorgssenteret bygges i offentlig regi. 4. Omsorgssenteret skal være et flerbruksbygg, og det skal jobbes videre opp mot aktuelle interesserte aktører. 5. Prosjektgruppen skal drøfte aktuelle konkrete problemstillinger om utforming og innhold som legges frem for styringsgruppen. Flerbruk av bygget skal drøftes i arbeidsgruppen som opprettes. Avstemming: Rådmannens innstilling mot endringsforslag fra Rissa AP. Endringsforslag fra Rissa AP falt med 3 mot 2 stemmer. De som stemte mot: Torun Bakken og Olga Berg. Endelig vedtak HOM: 1. Det nåværende Stadsbygd eldresenter legges ut for salg med overdragelse når det nye omsorgssenteret står klart. 2. Lokalisering for Stadsbygd omsorgssenter blir på tomt som er markert på kartet i saksfremlegget. 3. Entrepriseform for bygget blir OPS. 4. Omsorgssenteret skal være et flerbruksbygg, og det skal jobbes videre opp mot aktuelle interesserte aktører. 5. Prosjektgruppen skal drøfte aktuelle konkrete problemstillinger om utforming og innhold som legges frem for styringsgruppen. Flerbruk av bygget skal drøftes i arbeidsgruppen som opprettes. -14-

15 Oppsummering av innspill fra Workshop Stadsbygd samfunnshus Hva bør/kan omsorgssenteret inneholde? Dagsenter/service-senter (fotpleie, frisør o.l) Fellesrom for underholdning, utstillinger eller bare en møteplass Aktivitetsrom/snekkerverksted/hobbyverksted (vev, tresløyd, husflid) Bruktbutikk/kafeteria Kjøkken der det er mulighet for å få kjøpt mat også for hjemmeboende eldre Takterrasse Senter for hjemmesykepleie/ansatte. Personalrom bør være i midten av bygget Lege og tannlege Takheis på hvert rom Ikke lange korridorer - arealeffektivt Egen demensavdeling Sansehage/hønsegård Barnehage Lesekrok/bibliotek Trådløst nett Maksimalt praktisk tilrettelagt for god pleie og omsorg Hvordan kan et nytt omsorgssenter være med og berike Stadsbygd sentrum? Berikes visuelt dersom man river Gammelhandeln og Meieriet og bygger på den tomta Tilknytning til parken, fine utearealer Liv i sentrum. Møteplass/fellesarealer som kan være åpne for alle Arbeidsplasser i sentrum Får beholde eldre lenger i bygda greit for pårørende Plassere bruktbutikken i omsorgssenteret, økt kontakt mellom unge og eldre Arkitektonisk ved at det bygges et flott bygg med tiltalende fasader og uteområder Det gamle Stadsbygd eldresenter selges og det bygges nye boliger for de som ønsker å bo sentrumsnært/ute av ensomheten, men som ikke har behov for omsorgsbolig Hva kan ulike aktører, som for eksempel ansatte, pårørende, saniteten, hagelaget, bygdekvinnelaget m.fl bidra med? De kan holde sine møter i fellesarealene og tilføre bygget liv De kan låne ut kunst (STADR) til omsorgssenteret Aktører som Noris AS og Hjerterom gård kan kanskje bidra med enkle driftsoppgaver Ansatte bistår med kvalitet og kunnskap i tjenestetilbudet, samt i prosessen med prosjektering og bygging Pårørende kan bidra til å ivareta brukermedvirkning. Pårørendegruppa kan initiere kulturtiltak og sosiale aktiviteter, samt delta i byggeprosessen Lag og organisasjoner kan bidra med arrangementer og aktiviteter, delta i dugnader for vedlikehold av utearealer. Menn ønskes, ikke bare kvinner! Besøksvenner -15-

16 Aktiviteter, underholdning, kurs, foredrag, hyggekvelder, konserter, utflukter og turer i nærområdet/parken Trim for eldre Innsamling til utstyr som piano, TV osv Bare være sammen med beboerne rett og slett! -16-

17 RISSA KOMMUNE Arkiv: F30 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 32/15 Rissa Kommunestyre Saksbehandler: André Sagmo BOSETTING AV FLYKTNINGER I TILLEGGSANMODNING Vedlegg 1 Brev fra Barne-, likestillings- og inkluderingsministeren Sakens bakgrunn og innhold: Barne- likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne sendte 23. april brev til landets ordførere med beskjed om at det på grunn av det høye og forventede økte antallet bosettingsklare personer i mottak, samt flyktningekrisen i Syria, vil komme en anmodning til kommunene om å bosette flere fra mottak, samt eventuelt overføringsflyktninger. Dette kommer i tillegg til det antallet som kommunene har vedtatt å bosette i 2015 og KS sendte et eget brev, datert , der de anbefaler at kommunene ikke avventer tilleggsanmodningen fra IMDi, men forbereder en sak for politisk behandling på bakgrunn av brevet fra statsråden, og svarer ut fra de vedtak som da fattes. Rissa Kommunestyre har vedtatt at det skal bosettes 12 flyktninger i Rissa kommune i 2015 og 12 i Pr. medio mai 2015, har Rissa kommune ved NAV Avdeling for integrering og opplæring (NAV IO)bosatt totalt 67 flyktninger, 45 voksne og 22 barn. Det er foretatt 14 familie-gjenforeninger. Fram til i dag har Rissa hatt en samarbeidsavtale om bosetting av flyktninger sammen med Leksvik, men Kommunestyret i Leksvik vedtok 7.mai at denne avtalen skal sies opp med 6 måneders oppsigelsestid. Det innebærer at flyktningetjenesten slik den er i dag opphører og at NAV IO kun skal ha ansvar for oppfølging av de flyktningene som er bosatt i Rissa. Vurdering: NAV IO har til sommeren bosatt de 12 flyktningene som kommunen har vedtak om i Ansatte i avdelingen jobber godt og har etter hvert opparbeidet stor kompetanse på området. Det samme gjelder de andre interne aktørene som er involvert, blant annet barnehage, skole, helsestasjon og legekontor. Det finnes likevel utfordringer, spesielt knyttet til tilgang på boliger og språkpraksisplasser, størrelsen på dagens lokaler, samt økonomi. Boliger Tilgang på boliger har hele tiden vært utfordrende, både i forhold til pris og tilgang, både på det private markedet, samt de kommunale utleieboligene. NAV IO bruker mye tid og ressurser på å fremskaffe boliger og det er nødvendig at man ser nærmere på de interne rutinene knyttet til dette. -17-

18 Språkpraksis En vellykket integrering er helt avhengig av tilgang på språkpraksisplasser, både i kommunal organisasjon, samt privat næringsliv. Det har vist seg ganske utfordrende å få plasser og man velger derfor å starte med å etablere en intern organisering i de ulike avdelingene i Rissa kommune. Målet er at NAV IO til enhver tid skal ha tilgang til 15 språkpraksisplasser, dvs at 15 flyktninger til enhver tid skal ha språkpraksis 5 timer hver dag, to dager pr uke. NAV IO sørger for tilstrekkelig opplæring og veiledning for avdelingene, samt at det følger et beskjedent beløp med hver språkpraksisplass. Dersom man lykkes med å etablere en slik ordning i egen organisasjon, vil det kunne gjøre det enklere å rekruttere plasser i det private næringsliv også. Lokaler I februar 2014 flyttet NAV IO inn i nye lokaler i 2.etg. ved Rissa hotell. Allerede samme høst begynte avdelingen og «vokse ut av» disse lokalene, og man har i dag en utfordring knyttet til arealbehov. Det er derfor nødvendig at det jobbes aktivt for å finne større lokaler. Økonomi Integreringstilskuddet skal bidra til at kommunen gjennomfører et planmessig og aktivt bosettings- og integreringsarbeid, med sikte på at de bosatte skal komme i jobb og greie seg selv. Tilskuddet skal dekke kommunens gjennomsnittlige utgifter ved bosetting og integrering i bosettingsåret og de fire neste årene. KS sier i sitt brev til kommunene at dagens tilskudd for flyktninger ikke er fullt kostnadsdekkende for kommunene og anbefaler at kommunene i sitt svar til statsråden kommenterer i hvilken grad styrking av de økonomiske virkemidlene for bosetting og integrering av flyktninger vil kunne øke mulighetene for kommunene til en betydelig økning av bosettingskapasiteten i 2015 og Rissa kommunes erfaringer med økonomien knyttet til bosetting så langt, er at KS sitt utsagn er riktig. For at dagens tilskudd skal være fullt kostnadsdekkende, er man avhengig av at absolutt alle flyktninger som kommer til kommunen, skal være i arbeid eller utdanning etter 2-3 år i introduksjonsprogrammet. Med tanke på den enkelte flyktnings utgangspunkt, der enkelte er analfabeter, vil ikke det være mulig. Det medfører at de fra år 3, vil trenge økonomisk sosialhjelp. Bosetting av flyktninger er en viktig samfunnsoppgave og ikke minst en ressurs for kommunen når den organiseres på rett måte. Svært mange av de flyktningene som kommer til kommunen vil, både underveis og etter avsluttet introduksjonsordning, bidra i arbeidsliv, skole og utdanning, øke innbyggertallet, samt gi kommunen et kulturelt mangfold. NAV IO er i stand til å bosette flyktninger ut over dages vedtak. Organisering, rutiner og andre fasiliteter er i det store og hele på plass. For at kommunen skal lykkes med bosetting og integrering, er avdelingen avhengig av at det jobbes systematisk og aktivt med tilgang til og organisering av arbeidet knyttet til boliger, at det etableres en intern organisering av språkpraksisplasser, at det jobbes for å fremskaffe større lokaler, samt at det gis tilbakemelding til statsråden om at det er ønskelig at integreringstilskuddet styrkes. Oppsummering: Rissa kommune har mottatt anmodning om å bosette flere flyktninger enn det som kommunen allerede har vedtatt (12 i 2015 og 12 i 2016). NAV IO i Rissa har til sommeren bosatt de 12 flyktningene som kommunen har vedtak om i NAV IO er i stand til og bosette flyktninger ut over dagens vedtak, men dette er avhengig av at det jobbes systematisk og aktivt med tilgang til og organisering av arbeidet knyttet til boliger, at det etableres en intern organisering av språkpraksisplasser, at det jobbes for å fremskaffe større lokaler, samt at det gis tilbakemelding til statsråden om at det er ønskelig at integreringstilskuddet styrkes. -18-

19 Rådmannens innstilling: 1. Rissa kommune øker bosettingen i 2015 og 2016 med følgende antall: 4 flyktninger i 2015 og 4 flyktninger i Det opprettes 15 språkpraksisplasser, fordelt på aktuelle avdelinger i egen kommunal organisasjon Saksprotokoll i Hovedutvalg for helse og omsorg i Rissa Behandling: Saksbehandler André Sagmo orienterte om saken og var til stede under behandlingen. Endringsforslag fra Rissa AP v/torun Bakken 1. Rissa kommune øker bosettingen i 2015 og 2016 med følgende antall: 10 flyktninger i 2015 og 10 flyktninger i Det opprettes 20 språkpraksisplasser, fordelt på aktuelle avdelinger i egen kommunal organisasjon. Avstemming: Rådmannens innstilling punkt 1 og 2 mot endringsforslag punkt 1 og 2 fra Rissa AP. Endringsforslag fra Rissa AP falt med 3 mot 2 stemmer. De som stemte mot: Torun Bakken og Olga Berg. Endelig vedtak HOM: 1. Rissa kommune øker bosettingen i 2015 og 2016 med følgende antall: 4 flyktninger i 2015 og 4 flyktninger i Det opprettes 15 språkpraksisplasser, fordelt på aktuelle avdelinger i egen kommunal organisasjon -19-

20 RISSA KOMMUNE Arkiv: Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 22/15 Rissa Formannskap /15 Rissa Kommunestyre Saksbehandler: Kine Larsen Kimo ORGANISERING OG DRIFT AV KULTURDELEN I NYE ÅSLY SKOLE Sakens bakgrunn og innhold: Det vises til drøftingssak i Formannskapet , der rådmannen ble utfordret til å vurdere mulige driftsformer for koordinering av aktiviteter og arrangement i kulturdelen i nye Åsly skole og legge fram sak for behandling i Formannskapet. Rissa kommune har fått lovnad om kr. 2,5 mill. i spillemidler fra fylkeskommunen. Disse midlene skal i sin helhet brukes i byggeprosjektet og kan ikke benyttes til vedlikehold av utstyr, inventar etc. eller drift. Men vilkårene for denne tildelingen er allikevel tydelig med tanke på selve drifta og forvaltningen av bygningsmassen: - Bygningene skal i størst mulig grad fungere som kulturelle møtesteder for alle grupper. - Lokalene skal være åpne for all lovlig virksomhet. - Kulturbygg som mottar tilskudd skal benyttes til kulturformål i minst 20 år etter at midlene er utbetalt. Rissa kommune har nå med dette flotte nye bygget en gylden mulighet til å tenke innovativt og nyskapende med tanke på innhold og flerbruk. Dette bygget kommer til å bli Rissa kommunes fysiske hovedbygg for aktivitet innen kultur, samt ved riktig organisering også en arena i skjæringspunktet mellom kultur og næring. Kultur er en faktor som bidrar til befolkningsvekst og gjør Rissa til en attraktiv kommune å bo og leve i. Potensialet i kulturdelen på Åsly bør i aller høyeste grad benyttes til å dekke behovet kommunen i sin helhet har for en egen kulturarena. For å kunne utnytte kulturdelens arealer også på kveldstid, vil det være avgjørende med god koordinering i forhold til kommunens egen bruk samt booking og koordinering av våre lokale lag og foreninger i forhold til deres arrangementer. Fasilitetene vil også kunne være et supplement til kurs og konferanser som arrangeres i Trondheim; møter, konserter, forestillinger, messer, events og arrangement bør kunne bookes og koordineres for og i hele kommunen, ikke bare i Rissa sentrum. Endelig valgte driftsform for Kulturdelen bør ha som hovedformål å være et kommunalt verktøy for gjennomføring av store deler av kommunens kulturpolitikk gjennom å være et sentrum for varierte -20-

21 kulturaktiviteter og ytringer. Driften bør legges opp slik at hele kommunens befolkning skal kunne gjøre seg nytte av «husets» tilbud. Intensjonsavtalen med Leksvik kommune vil også kunne gi noen muligheter sett fra et kulturnæringsperspektiv. Koordinering og samkjøring med tanke på våre kulturbygg (Nye Åsly skole, Formidlingsbygget ved Museet Kystens Arv, Kultursalen i Leksvik og Vanvikan Samfunnshus) vil kunne gi økt aktivitet og mangfold dersom sammenslåing av kommunene blir et faktum. Kulturdelen i nye Åsly skole vil også være et interkommunalt kulturbygg da vi tidligere har inngått en samarbeidsavtale med Leksvik kommune jmf. spillemiddelsøknad i forbindelse med Vanvikanhallen. Drift og vedlikehold Forvaltningen av selve bygget vil være avgjørende i forhold til bruksområder, vedlikehold og evt. slitasje. Plasseringen av Kulturdelen i selve bygget fordrer til flerbruk. Helhetlig tenkning vil være essensielt både når det gjelder de kommunale avdelingene kulturskole, bibliotek og grunnskole samt videregående skole (i skolens kjernetid) og når det gjelder våre innbyggere gjennom næringsliv og ulike lag og foreninger på kveldstid. Økonomi og forvaltning samt logistikk vil være essensielle nøkkelord i denne sammenhengen. En stor del av den daglige driften vil derfor nødvendigvis dreie seg om å utnytte byggets og fasilitetenes potensial til det fulle. Vi er avhengig av en drifts- og vedlikeholdsform som ivaretar; ALLE brukere logistikk og koordinering av aktiviteter og arrangement vedlikehold og tilrettelegging av bygningsareal og tekniske løsninger en aktiv bruk av lokalene og de tekniske installasjonene- og løsningene basert på kunnskap og en viss egeninteresse (siste punkt spesielt med tanke på ansvars- og eierskapsfølelsen til den som skal utøve det fysiske arbeidet) Man vet, og ser i andre kommuner, at driften av kulturbygg krever god planlegging av aktivitet og økonomi samt en gjennomtenkt organisering for å oppnå tilfredsstillende resultater i form av god drift og godt vedlikehold. For å forberede dette fram til at nye Åsly skole åpnes, bør det så snart som råd etableres et prosjekt som utreder mulighetene når det gjelder: - mulige aktiviteter - økonomi med fokus på drift og vedlikehold av inventar og utstyr - organisering av arbeidet med drift og vedlikehold av inventar og utstyr For Rissa kommune vil det bli viktig å tilrettelegge for at man på sikt vil kunne få en rimelig avkastning på den allerede investerte kapitalen i bygningsmassen. Man kan allerede nå sette som mål at man i løpet av en fireårsperiode genererer inntekter, bl.a. gjennom å sikre en effektiv tjenesteproduksjon i form av utleie, events og arrangementsbooking som dekker driftsbudsjett samt vedlikehold av inventar, utstyr etc. i kulturdelen i nye Åsly skole. Samtidig vil man på sikt vil kunne få en rimelig avkastning på den allerede investerte kapitalen i bygningsmassen. Vurdering: Kompetansen på booking, management, sceneteknikk og administrasjon besittes allerede av kultursektoren, og det vil være hensiktsmessig å benytte seg av denne kompetansen. Innsikt og erfaringer fra kulturfeltet i kommunen vår er ikke noe man kan bestille. Rissa kommune -21-

22 har en svært velfungerende kultursektor med en god organisasjonsstruktur. Det er i alles interesse at samskapingen og tverrfagligheten fungerer optimalt. Og her er samskaping et nøkkelord, hvor kommunikasjon og samarbeidsavtaler vil være avgjørende. Samarbeidsavtaler må nøye beskrive skolens, kultursektorens og de aktuelle lag og foreningers forventninger og forpliktelser. For å oppnå et evt mål om å generere inntekter som kan dekke utgifter med drift og nødvendig vedlikehold innen få år, så bør dette forberedes grundig. Rådmannen vil derfor anbefale at det etableres et forprosjekt som utreder mulighetene som ligger i aktiviteter og arrangement i kulturdelen i nye Åsly skole, økonomien i dette samt aktuell organisering av driften. Et slikt prosjekt vil kreve en prosjektleder i 25 % av et årsverk i løpet av høsten Kultursektoren har i dag menneskelige ressurser som kan rekrutteres inn som prosjektleder. For å realisere 3 månedsverk som prosjektleder i 2015, kan følgende finansiering være aktuelt: Utgifter i prosjektet: 0,25 årsverk som prosjektleder inkl. sosiale avgifter: kr ,00 Finansiering: Frigjøring drift kultursektoren: kr ,00 Fond kultursektoren: kr ,00 Søknad Rissa Utvikling KF RDA kr ,00 Sum: kr ,00 Prosjektet bør ha en styringsgruppe som består av: - Leder i HOK - Leder i styringsgruppen. - Kultursjef - Rektor v/ Åsly skole - Rissa Utvikling KF v/ daglig leder - Representant for frivillige lag og org. v/ leder i Rissa Musikk- og teaterråd Prosjektleder (0,25 årsverk) rekrutteres fra kultursektoren. Saken legges fram til drøfting i HOK sitt møte med ordfører som innleder. Rådmannens innstilling: 1. Drift og vedlikehold av kulturdelen ved nye Åsly skole utredes gjennom et forprosjekt med 0,25 årsverk som prosjektleder. Det forutsettes at prosjektet er fullfinansiert før oppstart. 2. Det nedsettes en styringsgruppe som får mandat til å starte opp og gjennomføre prosjektet. Styringsgruppen skal bestå av: o Leder i HOK som også er leder i styringsgruppen. o Kultursjef o Rektor v/ Åsly skole o Rissa Utvikling KS v/ daglig leder o Representant for frivillige lag og organisasjoner v/ leder i Rissa Musikk- og teaterråd 3. Prosjektleder rekrutteres fra kultursektoren. 4. Formannskapet ber om jevnlig orientering om framdriften i prosjektet. -22-

23 Saksprotokoll i Rissa Formannskap Behandling: Saken drøftes i HOK og oversendes Kommunestyret. Avstemming: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Endelig vedtak: 3. Drift og vedlikehold av kulturdelen ved nye Åsly skole utredes gjennom et forprosjekt med 0,25 årsverk som prosjektleder. Det forutsettes at prosjektet er fullfinansiert før oppstart. 4. Det nedsettes en styringsgruppe som får mandat til å starte opp og gjennomføre prosjektet. Styringsgruppen skal bestå av: o Leder i HOK som også er leder i styringsgruppen. o Kultursjef o Rektor v/ Åsly skole o Rissa Utvikling KS v/ daglig leder o Representant for frivillige lag og organisasjoner v/ leder i Rissa Musikk- og teaterråd 3. Prosjektleder rekrutteres fra kultursektoren. 4. Formannskapet ber om jevnlig orientering om framdriften i prosjektet. -23-

24 RISSA KOMMUNE Arkiv: 1624/18/9 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 34/15 Rissa Kommunestyre Saksbehandler: Siri Vannebo EROSJONSSIKRING I PRESTELVA - KOMMUNAL GARANTI Sakens bakgrunn og innhold: Itab Industrier AS skal oppføre et tilbygg på knapt 2000m 2. Hovedutvalg for landbruk, teknisk og miljø behandlet søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel vedr krav om utarbeidelse av reguleringsplan i møte den 20. mai, sak 52/15. Pga NVE s pågående utredning av nødvendig omfang på erosjonssikring i Prestelva, så vedtok HLTM et vilkår for dispensasjonen som må behandles av kommunestyret. Dette gjelder kommunal garanti for at sikringsarbeidet gjennomføres i løpet av fem år. Byggteknisk forskrift (TEK10) krever dokumentasjon av sikker byggegrunn. Det er dette arbeidet NVE er i gang med, men vi har ikke svarene før utpå høsten. Spørsmålet som vi ikke har svar på nå, er hvor omfattende sikringstiltak som må til før tilstrekkelig sikkerhet iht. TEK10 er dokumentert. NVE uttaler at de kan akseptere at det gis byggetillatelse til Itab Industrier AS før erosjonssikringstiltakene er gjennomført, men at kommunen må sette en frist for når disse tiltakene kan være på plass. NVE har videre uttalt at de ikke vil motsette seg en forutsetning i byggevedtaket om at fristen settes til fem år. Vurdering: Søknaden fra Itab er delvis en ordinær byggesak som skal vurderes ift dispensasjon fra krav om utarbeidelse av reguleringsplan for byggetiltak kan gjennomføres. Den delen av saken er forholdsvis uproblematisk, og HLTM har vedtatt dispensasjon. Kvikkleiresonen Storaunet/Skei gjør denne saken spesiell. NVE har gjort undersøkelser som tilsier at kvikkleiresonen må sikres. Omfanget av sikring er ikke avklart ennå. Dette er i utgangspunktet NVE s ansvar. De er i gang med forarbeidet, og deretter starter de å lage tiltaksplan for erosjonssikringa. Det ideelle hadde vært at sikringsarbeidet hadde vært utført før Itab søkte om byggetillatelse. Bedriften har behov for å utvide nå, og da må det foreligge en garanti om at sikringsarbeidet i kvikkleiresonen blir gjennomført dersom det skulle skje endringer i NVE s prioriteringer ift det vi kjenner til i dag. Man kan legge dette ansvaret på enkeltbedriften dvs. Itab, men det er mange flere samfunnsinteresser i Askimområdet (skole, samfunnshus, idrettsanlegg, -24-

25 fylkesveg, kommunal infrastruktur), og det synes ikke rimelig å pålegge en enkeltbedrift ansvaret. Kommunen bør derfor ta ansvar for å samordne interessene og forsøke å få til et spleiselag mellom de ulike interessene for å finansiere nødvendige tiltak ut over konservering. Det er satt av penger til kommunal distriktsandel for erosjonssikringsarbeidet i økonomi- og handlingsplanen. Dersom NVE ikke får gjennomført erosjonssikringen med planlagt og forventet framdrift, må Rissa kommune stå som ansvarlig for å gjennomføre sikringen, også økonomisk. Kommunestyret må avgjøre om Rissa kommune skal påta seg dette eventuelle økonomiske ansvaret. Oppsummering: For at NVE skal akseptere at Itab Industrier AS får bygge ut før nødvendig erosjonssikring i Prestelva er utført, krever de at kommunen garanterer at de eventuelle sikringstiltak som NVE s pågående utredning angir som nødvendige, vil bli gjennomført innen fem år. En alternativ løsning er at Itab pålegges dette ansvaret, og det synes ikke rimelig fordi det er mange flere samfunnsinteresser i området, Et annet alternativ løsning er å avslå byggetillatelsen med de konsekvenser det kan medføre. NVE har uttalt i e-post datert 13. mai 2015: Vi vil med stor sannsynlighet kunne gi bistand til sikring mot skred i området, og innen en periode på 5 år, men det må være kommunen som gir garantiene. Rådmannens innstilling: 1. Rissa kommune garanterer at de eventuelle sikringstiltak som NVE s pågående utredning angir som nødvendige, vil bli gjennomført innen fem år regnet fra det tidspunkt utredningen foreligger. 2. Rissa kommune garanterer økonomisk for de tiltakene som karakteriseres som konserverende i NVE s utredning hvis NVE ikke får tildelt nødvendige midler. 3. Rissa kommune skal arbeide for et forholdsmessig spleiselag mellom interessene i området for å finansiere nødvendige tiltak ut over konservering. -25-

26 RISSA KOMMUNE Arkiv: 016 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 35/15 Rissa Kommunestyre Saksbehandler: Øyvind Lindseth GJENNOMFØRING AV RÅDGIVENDE FOLKEAVSTEMMING - KOMMUNEREFORMEN Sakens bakgrunn og innhold: Avvikling av lokale rådgivende folkeavstemninger er innarbeidet praksis i det norske lokaldemokratiet, selv om slike folkeavstemninger ikke er lovregulerte. For å synliggjøre denne muligheten er det etablert en prinsippbestemmelse for lokale folkeavstemninger i kommuneloven 39 b. Lovhjemmelen er generell for at den ikke skal oppfattes som begrensende for kommunene. Kommunelovens 39b : Kommunestyret eller fylkestinget kan selv bestemme at det skal avholdes rådgivende lokale folkeavstemninger. Valgloven har ingen bestemmelser som regulerer gjennomføringen av lokale folkeavstemninger. Valgmyndighetene i den enkelte kommune er selv ansvarlige for gjennomføringen. Det kan være naturlig å ta utgangspunkt i valglovens bestemmelser og gjøre disse gjeldende så langt de passer. Kommunestyret må selv fastsette regelverket for en folkeavstemning etter kommuneloven 39 b, herunder regler for hvem som har stemmerett og adgangen til å klage. Det vil være naturlig å legge til grunn prinsippene valglovgivningen er basert på. Dette innebærer blant annet at kommunen bør sikre at prinsippet for allmenn stemmerett og hemmelig stemmegivning etterleves også ved folkeavstemninger, slik kravet er ved ordinære politiske valg. Lokale folkeavstemninger kan avholdes samtidig med ordinære valg. Stemmegivningen i valglokalet må i så fall organiseres slik at det ikke er fare for at velgerne tar feil av hvilket valg de stemmer ved. Kommunestyret har gjennom enstemmig vedtak 16.april 2015, vedtatt at det skal gjennomføres rådgivende folkeavstemming, før det gjøres vedtak om kommunesammenslåing. Saken har allerede vært behandlet i valgstyret 28. mai. I tillegg til det enstemmige kommunestyrevedtak på rådgivende folkeavstemming, er det viktig at kommunestyret vedtar de overordnede retningslinjene, ordlyden på stemmeseddelen og delegerer den praktiske -26-

27 gjennomføringen. I tillegg er det framkommet nye momenter i forhold til gjennomføringen, som skiller seg fra det som ble framlagt til valgstyret 28.mai. Vurdering: Til forskjell fra kommunestyre/fylkestingsvalg og stortingsvalg, er det lite eller ingen etablerte rutiner og retningslinjer hvordan rådgivende folkeavstemminger skal/bør gjennomføres. Selv om det ikke er nevnt i kommunestyrevedtaket, om når og hvordan avstemmingen skal gjennomføres, vil det være ønskelig å kjøre dette valget samtidig som kommunestyre- og fylkestingsvalget. Dette vil spare kommunen for store utgifter. Man kan blant annet benytte samme lokaler, stemmestyrer og avlukker. I tidligere saksframlegg til valgstyret ble det presisert viktigheten av å kjøre folkeavstemming som et separat valg, samtidig med kommunevalget, med egne avlukker, stemmestyrer osv. Nærmere undersøkelser i lovverk, og hos andre kommuner som kjører samme prosess, viser at man kan samkjøre det meste med den øvrige valggjennomføringen. Stemmesedler/stempel og valgurner må dog være eget for folkeavstemmingen, i tillegg må antall valgmedarbeidere økes for sikre korrekt og effektiv gjennomføring av stemmegivningen i alle tre valg. Forhåndsstemming og manntall: Så langt det lar seg gjøre, bør man legge til rette for forhåndsstemming som i kommunestyrevalget. Forhåndsstemming starter 10.august og avsluttes 11.september. I tillegg til forhåndsstemmemottak på rådhuset, vil det avholdes forhåndsstemmegivning på omsorgsinstitusjonene. I tillegg til forhåndstemmemottak i selve kommunen, kan man forhåndsstemme i andre kommuner. Dette gjelder spesielt studenter og andre som har folkeregistrert adresse i Rissa. Det vil være en vanskelig oppgave å informere alle andre kommuner om at det avholdes folkeavstemming og evt. distribuere stemmesedler til disse. Det bør dog informeres på våre hjemmesider, at det er mulig å forhåndsstemme fra alle kommuner. I tillegg kan stemmeseddelen legges ut på hjemmesiden, slik at de som ønsker det, kan skrive ut seddelen, før de forhåndsstemmer i sin respektive bostedskommune. Større kommuner med potensielt mange Rissa-forhåndstemmegivere (eksempelvis Trondheim), kan informeres spesielt. For å unngå store utgifter til gjennomføringen av folkeavstemmingen, bør manntallet som brukes til kommune/fylkesvalg, også legges til grunn for folkeavstemmingen. Dette vil medføre at når innbyggere har avgitt stemme og blitt avkrysset i manntall, er dette en endelig stemmegivning i alle tre valg, uavhengig om vedkommende eksempelvis ikke har levert stemmeseddel i folkeavstemmingen. Dette må det informeres godt om, både i forkant og i forhåndsstemmelokalene. Stemmeseddel Rådmannen foreslår følgende ordlyd på stemmeseddelen: Skal Rissa kommune og Leksvik kommune sammen etablere en ny kommune? På seddelen gis det to avkrysningsmuligheter: JA og NEI. Økonomi: Det er ikke budsjettert med rådgivende folkeavstemming. Foreslått gjennomføring vil som presentert i dette saksframlegget, ikke påføre kommunen noen ekstra store kostnader. Det må påregnes kostnader til innkjøp/trykking av stemmesedler, egne urner, annonsering og kostnader relatert til noen flere valgmedarbeidere i stemmekretsene. Kostnadene dekkes inn av tilskudd øremerket kommunereformen. -27-

28 Rådmannens innstilling: 1. Rådgivende folkeavstemming avholdes søndag 13.september og mandag 14.september i de stemmelokaler og innenfor de åpningstider som gjelder for kommunevalget Forhåndsstemmegivning gjennomføres på samme måte som ordinær forhåndsstemmegivning, på samme datoer og steder som ved kommunevalget Manntallet som brukes til kommunevalget 2015, brukes også som manntall til rådgivende folkeavstemming. 4. Ordlyd på stemmeseddel blir: Skal Rissa kommune og Leksvik kommune sammen etablere ny kommune? Det lages stemmeseddel med to avkrysningsbokser med alternativene JA og NEI. 5. Kostnader dekkes av tilskudd som er øremerket kommunereformen 6. Valgstyret og valgsekretariatet gis i oppgave å gjennomføre den rådgivende folkeavstemmingen i henhold til valgloven, så langt dette lar seg gjennomføre. -28-

29 RISSA KOMMUNE Arkiv: Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 36/15 Rissa Kommunestyre Saksbehandler: Vigdis Bolås FOSEN REGIONRÅD - SØKNAD OM TILSKUDD FRA UTVIKLINGSPROGRAMMET FOR BYREGIONER (BYR) FASE 2 Vedlegg 1 Brev til kommunene - amodning om politisk behandling - ByR Fosen 2 ByR - Fosen fase 2 - søknad til KMD Sakens bakgrunn og innhold: Viser til vedtak i sak PS 1/14, der kommunestyret i Rissa vedtok blant annet å slutte seg til en søknad fra Bjugn kommune via Fosen regionråd om å delta i et utviklingsprogram i regi av Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) med tittelen «Utviklingsprogram for små og mellomstore byer som regional vekstkraft». Kommunestyret fattet følgende vedtak i tilknytning til saken: Rissa kommune støtter søknaden innsendt av Bjugn kommune med prosjektnavnet Regional vekstkraft på Fosen som følge av kampflybase-utbygginga på Ørland og nye vindkraftanlegg. Vår kommune vil være aktiv deltaker og medspiller i gjennomføringa av prosjektet. De øvrige kommunene på Fosen gjorde tilsvarende vedtak. Hovedmålsettingen med prosjektet var formulert som følger: 1. Forankre den regionale utviklingsplana for Fosenregionen (strategidokumentet som er vedtatt av styret i regionrådet og kommunestyrene) i et trippel helix partnerskap (kommunene, næringsliv og FoU partnere). Planen skal være både det strategiske fundamentet (mål og strategier) og det operative verktøyet (handlingsplanen) for hvordan kommunene og utviklingsaktørene sammen skal ta ut ringvirkninger og effekter i hele Fosenregionen. -29-

30 2. Utvikle en modell, eller praksis, for hvordan det operative arbeidet skal gjennomføres - og hvordan regionen og trippel helix partnerskapet skal samarbeide. Modellen skal i løpet av fase 1 testes ut og etterprøves/justeres slik at den kan brukes i fase 2 - som i stor grad vil handle om gjennomføring av tiltaksplanen. Søknaden ble imøtekommet med kr Næringsalliansen i Fosen, som ble etablert 24. april 2013 og som i hovedsak består av næringsforeningene og næringsselskapene i Fosen, har hatt hovedansvaret for prosjektet. Rissa er representert i næringsalliansen ved Rissa Utvikling KF. Næringsalliansen oppgir at de fleste målsettingene for søknaden i fase 1 er å anse som oppnådd: Fosenregionen har et strategidokument som beskriver mål, strategier og tiltak som er sterkt forankret blant trippel helix aktørene. Næringsalliansen på Fosen har utviklet en modell/praksis for gjennomføring av de ulike tiltak og aktiviteter som gir gjennomføringskraft og god utnyttelse og bruk av regionens fortrinn og felles kompetanse i utviklingsapparatet. Sterkere og mer tillitsfulle relasjoner mellom aktørene, som bidrar til mer kunnskapsdeling og bedre utnyttelse av muligheter og felles ressurser. En plan for fase 2 i prosjektet. Samtidig er man innforstått med at man ikke har oppnådd målsettingene fullt ut på følgende områder: De sentrale næringsaktørene på Fosen kobles på og involveres i utviklingsarbeidet. Fosenregionen etablerer et formalisert samarbeid med kunnskapsmiljøene i Trøndelag. Næringsalliansen på Fosen skal avgi en rapport til styret når fase 1 ansees for å være avsluttet. Søknad om deltakelse i fase 2 KMD har bevilget inntil 91,5 millioner kroner over 3 år for fase 2 av «BYR-programmet». Målsettingen med fase 2 er å gi støtte til å gjennomføre nødvendige prosesser, etablering av nettverksarenaer, delta i nettverkssamarbeidet i ByR-programmet, kunnskapsinnhenting osv., for å utvikle strategier og tiltak som kan bidra til å fremme økonomisk vekst i regionen. Næringsalliansen utarbeidet en søknad for deltakelse i fase 2 i «BYR-programmet» som involverer kommunene på Fosen (vedlagt). -30-

31 Fase 2 har 4 hovedtema: 1. Løfte næringsutviklingsarbeidet på Fosen fra et kommunalt til et regionalt perspektiv, særlig når det gjelder verdiskaping og økonomisk vekst knyttet til de store satsingene på Fosen (energi, kampflybase, blå-grønn sektor og industri). 2. Utvikle en helhetlig og godt forankret regional strategi mht samfunnsplanlegging og samfunnsutvikling for Fosen (Næringsutvikling og innovasjon, transport og kommunikasjoner, infrastrukturtiltak, arealplanlegging og arealforvaltning), som binder kommunene og tettstedene sammen. 3. Styrke regionens gjennomføringskraft gjennom å utvikle og forsterke samarbeidet mellom næringsliv, lokale og regionale myndigheter og relevante kunnskapsmiljø (trippel helix). 4. Utvikle og iverksette en felles informasjons- og kommunikasjonsstrategi for regionen. Følgende budsjett ligger til grunn: Post Sum Prosjektkostnader i hht søknad Finansiering Eget arbeid (kommunene /nær.alliansen) Fosen Regionråd *) Tilskuddsmidler KMD Regional næringsfond Fosen **) Sum finansiering *) Gjelder bruk av bundet driftsfond i Fosen Regionråd øremerket til regional utvikling. **) Finansiert blant annet gjennom tilskudd fra kommunene og fylkeskommunen. Av effekter som prosjektet forventes å gi oppgis følgende: Som for deltakelsen i fase 1 stilles det også for fase 2 krav om at søknaden vedtas i styret for regionrådet og kommunestyret (eventuelt formannskapet) i samtlige kommuner i søkerregionen og som viser at søknaden er forankret politisk i alle kommuner. Styret i Fosen Regionråd behandlet saken i møte den , som slutter seg til søknaden. Vurdering: Søknaden knyttet til utviklingsprogrammet for byregioner fase 2 beskriver et omfattende prosjekt med store ambisjoner. Sett i lys av at Fosen har en verdiskaping målt i andel av bruttonasjonalprodukt som ligger betydelig under landsgjennomsnittet er potensialet for et slikt prosjekt stort. I 2010 var verdiskapingen på Fosen i denne sammenhengen ca 5,5 mrd kroner mot et landsgjennomsnitt på 9,1 mrd. -31-

32 Den lokale finansieringen av prosjektet er langt på vei på plass gjennom midler fra Fosen Regionråd og overføringer til næringsalliansen som kommunene langt på vei allerede har forpliktet seg til å yte. I så måte vil videre arbeid være avhengig av tilsagnet fra Kommunal og moderniseringsdepartementet. Et så vidt omfattende prosjekt er krevende. Samarbeidet det legges opp til, krever engasjement og forankring i alle kommunene på Fosen skal man lykkes i å utvikle hele Fosen gjennom et slikt prosjekt. Prosjektet må også samordnes med øvrige satsinger i Fosen Regionråd og ikke minst i kommunene. Blant annet er det lagt føringer for profilering av Fosen-kommunene gjennom prosjektet Digital Døgnåpen Forvaltning, som er en annen stor satsing som går parallelt med BYR-programmet. Videre er prosjektet avhengig av et samlet og sterkt kommunalt og politisk engasjement, dette gjelder særlig innenfor infrastruktur, kommunikasjoner, arealplanlegging og arealforvaltning. I så måte kan et slikt prosjekt bli en prøvestein. Rådmannen anbefaler å støtte søknaden som Bjugn kommune har sendt Kommunal- og moderniseringsdepartementet om deltakelse i fase 2 i utviklingsprogrammet for byregioner. Rådmannens innstilling: 1. Rissa kommune støtter søknaden innsendt av Bjugn kommune med prosjektnavnet «ByR FOSEN fase 2 ( ). 2. Rissa kommune vil være en aktiv deltaker og støttespiller i gjennomføringen av prosjektet. -32-

33 FO S EN REGIONRÅD Medlemskommunene i Fosen Regionråd v/ordfører og rådmann VÅR REF.:Vidar DERES REF.: DATO: Kommunal - og moderniseringsdepartementet søknad fra Fosen om tilskudd fra utviklings - programmet for byregioner (ByR) fase 2 Anmodning om politisk behandling (viser til mail utsendt 7. mai) Styret i Fosen Regionråd behandlet i sitt møte den 15. mai 2015 bla sak 07 /15Kommunal - og moderniseringsdepartementet søknad fra Fosen om tilskudd fra utviklings - programmet for byregioner (ByR) fase 2. Styrets enstemmige vedtak lyder: 1. Styret i Fosen Regionråd støtter søknaden innsendt av Bjugn kommune med prosjektnavnet: ByR FOSEN fase 2 ( ). 2. Fosen Regionråd vil være aktiv deltaker og medspiller i gjennomføringa av prosjektet. Det forutsettes at prosjektet skal drives fram av Næringsalliansen i Fosen. 3. Forutsatt egenandel fra Fosen Regionråd på samlet kr finansieres av bundet driftsfond Regional utvikling. 4. Fra regionalt næringsfo nd for Fosen finansieres kr Saken sendes over til kommunene med anmodning om politisk behandling innen 18. juni (KMD sin frist). Som et eksempel på vedtak i den enkelte kommune kan være: kommune støtter søknaden innsendt av Bjugn kommune med prosjektnavnet: «ByR FOSEN fase 2 ( )». Vår kommune vil være aktiv delt aker og medspiller i gjennomføringa av prosjektet. Som det fremgår av vedtakets pkt 5, ber styret i Fosen Regionråd om at saken oversendes kommune for endelig behandling og at t ilbakemelding gis til sekretariatet innen 18. juni Med vennlig hilsen Fosen Regionråd Vidar Daltveit daglig leder Vedlegg: Særutskrift av styresa k 07 /15 2 pdf - dokument, t ilhørende sak 07/15 Åmyra 5, 7170 Åfjord Telefon E - post: fosen.regionraad@fosen.net Internett:

34 FOSEN REGIONRÅD 7170 Åfjord - Tlf: Behandlet av: Saks - nr.: Møte - dato: Saks - beh.: Rådmannsgruppa Arbeidsutvalget 07/ HSJ Styret 07 / HSJ Navn på saken Kommunal - og moderniseringsdepartementet søknad fra Fosen om tilskudd fra utviklings - programmet for byregioner (ByR) fase 2 Vedlegg: 1. Prosjektsøknad til K ommunal - og Moderniseringsdepartementet (eget pdf doku m ent) ( V edleggene til søknaden legges ikke ved saken, d isse sendes ut på forespørsel) 2. ByR Fosen Fase 2 Prosjektbeskrivelse (eget pdf doku m ent) Andre saksdokumenter (ikke vedlagt sendes ut på forespørsel): 1. KMD utlysing av tilskuddsordningen Utviklingsprogram for byregioner» Saksframlegg: Styret i Fosen Regionråd vedtok i sak 05/14 å støtte søknaden om deltakelse i prosjektet «Regional vekstkraft på Fosen som følge av kampflybaseutbygginga på Ørland og nye vindkraftanlegg». Søknaden var utarbeidet med bakgrunn i et utviklingsprogram i regi av Kommunal - og moderniseringsdepartementet (KMD) hvor prosjektnavnet var: «Utviklingsprogram for små og mello mstore byer som regional vekstkraft». Bjugn kommune sto som søker jfr søknadskriteriene, men samtlige kommunestyrer på Fosen gjorde vedtak om å støtte søknaden. KMD tildelte Fosen - prosjektet et tilskudd på kr Underveis har vinklingen i det nasjo nale utviklingsprogrammet endret seg noe og har også fått nytt navn; By - og regionprogrammet fase 1 (ByR fase 1). Våre hovedmål for ByR fase 1 har vært: 1. Forankre den regionale utviklingsplana for Fosenregionen (strategidokumentet som er vedtatt av sty ret i regionrådet og kommunestyrene ) i et trippel helix partnerskap (kommunene, næringsliv og FoU partnere). Planen skal være både det strategiske fundamentet (mål og strategier) og det operative verktøyet (handlingsplanen) for hvordan kommunene og utvikli ngsaktørene sammen skal ta ut ringvirkninger og effekter i hele Fosenregionen. 2. Utvikle en modell, eller praksis, for hvordan det operative arbeidet skal gjennomføres - og hvordan regionen og trippel helix partnerskapet skal samarbeide. Modellen skal i løp et av fase 1 testes ut og etterprøves/justeres slik at den kan brukes i fase 2 - som i stor grad vil handle om gjennomføring av tiltaksplanen. Som styret og kommunestyrene i utgangspunktet vedtok har Næringsalliansen på Fosen hatt hovedansvaret for prosj ektet, og har i løpet av det året prosjektet har pågått jobbet med følgende arbeidspakker: Arbeidspakke A: Oppstart og forankring; igangsetting av samarbeidstiltak. Hensikten er å forankre strategidokumentet og handlingplanen samt etablere prosjektorganis asjonen og gjennomføre kick - off i trippel helix partnerskapet Arbeidspakke B: Utvikle og teste metode/modell/praksis for gjennomføring av samarbeidstiltak. Hensikten er å utvikle en samarbeidsmodell ifm den operative gjennomføringen av tiltakene i handling splanen. Arbeidspakke C: Tett samarbeid med næringsaktørene på Fosen. Arbeidspakke D: Deltakelse i nettverk sammen med andre regioner. Arbeidspakke E: Læring og dokumentasjon av fase 1; modell/praksis, erfaringer, læring. Plan for fase

35 Målgrupper: Dette utviklingsprogrammet er et samfunnsutviklingsprosjekt med fokus på å styrke Fosenregionens vekstkraft og verdiskaping. De mest framtredende målgruppene i fase 1 har derfor være: kommunene, næringsaktørene og lederne av selskapene, Fosen regionråd og Næringsalliansen på Fosen. Alliansen er det operative verktøyet som skal sørge for at tiltak og aktiviteter gjennomføres på en god måte. Resultat: Samfunnsutviklingsprosjekter er langsiktige - der resultater og måloppnåelse gjerne kommer etter langsiktig og målrettet arbeid over tid. ByR fase 1 er enda ikke avsluttet, men så langt kan vi si at de fleste av de resultat som ble beskrevet i søknaden er oppnådd: - Fosenregionen har et strategidokument som beskriver mål, strategier og tiltak som er sterkt forankret blant trippel helix aktørene - Næringsalliansen på Fosen har utviklet en modell/praksis for gjennomføring av de ulike tiltak og aktiviteter som gir gjennomføringskraft og god utnyttelse og bruk av regionens fortrinn og felles kompetanse i utviklingsapparatet - Sterkere og mer tillitsfulle relasjoner mellom aktørene, som bidrar til mer kunnskapsdeling og bedre utnyttelse av muligheter og felles ressurser - En plan for fase 2 i prosjektet Det vi ikke er kommet så langt som planlagt på er: - De sentrale næringsaktørene på Fosen er koblet på og involvert i utviklingsarbeidet - Fosenregionen har etablert et formalisert samarbeid med kunnskapsmiljøene i Trøndelag Næringsalliansen på Fosen vil avgi en rapport til styret når fase 1 ansees for å være avsluttet. Utviklingsprogrammet for byregioner søknad om deltakelse i fase 2: KMD har lyst ut inntil 91,5 mill. kr for hele perioden (2018) til fase 2 av utviklingsprogrammet. Midlene lyses ut med forbehold om Stortingets årlige budsjettvedtak. Utviklingsprogrammet skal bidra til å styrke vekstkraften for de regioner som er med i programmet. Målet med tilskuddet for fase 2 er å gi støtte til å gjennomføre nødvendige prosesser, etablering av nettverksarenaer, delta i nettverkssamarbeidet i ByR-programmet, kunnskapsinnhenting osv., for å utvikle strategier og tiltak som kan bidra til å fremme økonomisk vekst i regionen. Næringsalliansen på Fosen har innenfor de kriterier som er satt for deltakelse i ByR fase 2 utarbeidet en søknad som involverer kommunene på Fosen. Søknaden vedlegges saksframlegget. Som for deltakelsen i fase 1 stilles det også for fase 2 krav om at søknaden vedtas i styret for regionrådet og kommunestyret (eventuelt formannskapet) i samtlige kommuner i søkerregionen og som viser at søknaden er forankret politisk i alle kommuner. Næringsalliansen på Fosen har behandlet og gitt sin tilslutning til søknaden i møte den Da søknaden på dette tidspunktet ikke var helt ferdig, ble den sendt på høring til medlemmene torsdag den 30. april med svarfrist mandag den 4. mai kl Det kom ingen merknader til søknaden slik den nå foreligger. Sekretariatets innstilling: 1. Styret i Fosen Regionråd støtter søknaden innsendt av Bjugn kommune med prosjektnavnet: ByR FOSEN fase 2 ( ). -35-

36 2. Fosen Regionråd vil være aktiv deltaker og medspiller i gjennomføringa av prosjektet. Det forutsettes at prosjektet skal drives fram av Næringsalliansen i Fosen. 3. Forutsatt egenandel fra Fosen Regionråd på samlet kr finansieres av bundet driftsfond Regional utvikling. 4. Fra regionalt næringsfond for Fosen finansieres kr Saken sendes over til kommunene med anmodning om politisk innen 18. juni (KMD sin frist). Rådmannsgruppas innstilling: Søknaden er ikke behandlet av tidsmessige årsaker. Arbeidsutvalgets behandling: Arbeidsutvalget vil presisere at dersom styret og kommunene slutter seg til søknaden, og den blir innvilget, vil det kunne tilføre regionen inntil 2, 25 mill. kroner over en treårsperiode. Kommunene bør orienteres snarest om at søknaden må behandles politisk i god tid før 18. juni. Arbeidsutvalgets innstilling: 1. Styret i Fosen Regionråd støtter søknaden innsendt av Bjugn kommune med prosjektnavnet: ByR FOSEN fase 2 ( ). 2. Fosen Regionråd vil være aktiv deltaker og medspiller i gjennomføringa av prosjektet. Det forutsettes at prosjektet skal drives fram av Næringsalliansen i Fosen. 3. Forutsatt egenandel fra Fosen Regionråd på samlet kr finansieres av bundet driftsfond Regional utvikling. 4. Fra regionalt næringsfond for Fosen finansieres kr Saken sendes over til kommunene med anmodning om politisk innen 18. juni (KMD sin frist). Behandling i møtet: Styret ble gjort oppmerksom på at det allerede er utsendt en oppfordring til alle kommunene om å behandle denne saken politisk før 18. juni. Som et eksempel på vedtak i den enkelte kommune kan være: kommune støtter søknaden innsendt av Bjugn kommune med prosjektnavnet: «ByR FOSEN fase 2 ( )». Vår kommune vil være aktiv deltaker og medspiller i gjennomføringa av prosjektet. Styrets enstemmige vedtak: 1. Styret i Fosen Regionråd støtter søknaden innsendt av Bjugn kommune med prosjektnavnet: ByR FOSEN fase 2 ( ). 2. Fosen Regionråd vil være aktiv deltaker og medspiller i gjennomføringa av prosjektet. Det forutsettes at prosjektet skal drives fram av Næringsalliansen i Fosen. 3. Forutsatt egenandel fra Fosen Regionråd på samlet kr finansieres av bundet driftsfond Regional utvikling. 4. Fra regionalt næringsfond for Fosen finansieres kr Saken sendes over til kommunene med anmodning om politisk behandling innen 18. juni (KMD sin frist). -36-

37 RF Søknad Byregion Fase 2 Søknadsnr Søknadsår 2015 Arkivsak Støtteordning Utviklingsprogrammet for byregioner fase 2 ( ) Prosjektnavn ByR Fosen Fase 2 ( ) Kort beskrivelse Fosenregionen har deltatt i ByR fase 1. Fokus har vært todelt; 1) kvalitetssikring av de strategiske valg gjennom flere forskningsbaserte analyser 2) testing/utprøving av en regional samhandlingsmodell for regionalt utviklingsarbeid. I Fase 2 vil vi videreføre arbeidet med å styrke samhandlingen mellom aktørene (trippel helix). I tillegg er det et kontinuerlig behov for å vurdere endring og tilpasning av regionens gjeldende strategier. Detaljert prosjektbeskrivelse for fase 2 vedlegges søknaden. Prosjektbeskrivelse I ByR fase 1 har fokus har vært todelt: 1) Kvalitetssikring av de strategiske valg gjennom flere forskningsbaserte analyser 2) Testing/utprøving av en regional samhandlingsmodell for regionalt utviklingsarbeid Det er gjennomført 2 analyser i regi av ByR fase 1, samt gjennomgang og vurdering av andre relevante faglige dokumenter og strategier. Det vises særlig til følgende: a) Regional Vekstkraft på Fosen - Evaluering av regionale strategier, Trøndelag Forskning og Utvikling, oktober 2014 (Samfunnsanalyse vedlagt søknad) b) NOTAT - Strategier for Fosen, SINTEF, (vedlagt søknad) c) Analyse/vurdering av Smart Spesialisering som metode i det regionale utviklingsarbeidet. Her er det flere referanser, men to av de viktigste er: Guide on Research and Innovation Strategies for Smart Specialisation (European Commision, RIS3 Guide 2012), og Ida Kallmyr Lerheim «Et smartere Trøndelag?» Trøndelagregionens forutsetning for deltakelse i Smart Spesialisering Masteroppgave i Europastudier Trondheim, va ren 2014 d) Regionalt Handlingsprogram for innovasjon og verdiskaping (Sør-Trøndelag) e) FoU-strategi for Trøndelag f) Trøndelag i tall. Statistikk som grunnlag for regional planstrategi (Sør- og Nord-Trøndelag Fylkeskommuner, januar 2015) Analysen Regional Vekstkraft pa Fosen (Samfunnsanalysen) og SINTEF-notatet viser at Fosens regionale strategier er relevante, om enn noe generelle. Analysene stiller spørsmål ved om det er hensiktsmessig med en felles strategi for Fosen, eller flere ulike strategier. Dette på grunn av ulik næringsstruktur i regionen, store geografiske avstander mellom kommunesentra, flerkjerneregion, ulik nærhet til Trondheim mm

38 RF Det vises for øvrig til prosjektbeskrivelsen hvor vi ser nærmere på sammenhengen mellom samfunnsanalysen og valgte strategier (SAFe). Vi vil i løpet av ByR Fase 2 utvilsomt ha behov for å justere, konkretisere og eventuelt vurdere å endre gjeldende strategier. Analysene vi har gjennomført i Fase 1 tilsier dette, og rammebetingelser og andre regionale forhold vil sannsynligvis også endres (les; kommunereformen). Styrket vekstkraft og verdiskaping på Fosen betinges av et godt samarbeid i trippel helix partnerskapet. Aktivitetene i ByR Fase 1, som i første rekke har involvert Næringsalliansens medlemmer, har bekreftet viktigheten av dette. I trippel helix partnerskapet har vi i fase 2 et særlig behov for forankring og involvering mot næringslivet og kommuneorganisasjoner, og enda sterkere involvering av relevante kunnskapsmiljø. Fase 2 vil være konsentrert om følgende fire tema: 1) Løfte næringsutviklingsarbeidet på Fosen fra et kommunalt til et regionalt perspektiv, særlig når det gjelder verdiskaping og økonomisk vekst knyttet til de store satsingene på Fosen (energi, kampflybase, blå-grønn sektor og industri). 2) Utvikle en helhetlig og godt forankret regional strategi mht samfunnsplanlegging og samfunnsutvikling for Fosen (Næringsutvikling og innovasjon, transport og kommunikasjoner, infrastrukturtiltak, arealplanlegging og arealforvaltning), som binder kommunene og tettstedene sammen. 3) Styrke regionens gjennomføringskraft gjennom å utvikle og forsterke samarbeidet mellom næringsliv, lokale og regionale myndigheter og relevante kunnskapsmiljø (trippel helix). 4) Utvikle og iverksette en felles informasjons- og kommunikasjonsstrategi for regionen. Fase 2 vil ha fokus på følgende hovedaktiviteter: 1. Bli god på å ta ut utviklingspotensialene i regionen Å kraftsamle Fosens ressurser slik at regionen kan øke verdiskapning og verdifangst av de store satsingene innen energi, kampflybase Ørland, industri, samt blå og grønn sektor. Læring gjennom fase 1 har gjort oss bevisst på de viktigste kriteriene for å ta ut regionens samlede potensialer er: A. Intern enighet i regionen om målsettinger og strategier på vegne av regionen, og at disse er forankret og forstått hos aktørene B. Ha evne og kompetanse til å gjennomføre det man har blitt enige om C. Definere tydelige felles aktiviteter og samhandlingsarenaer for å ivareta og videreutvikle regional industri (ref. tilrådning i Samfunnsanalysen) D. Samhandling mellom Fosenregionen og relevante eksterne samarbeidsparter i henhold til samarbeidsmodell utviklet i ByR fase

39 RF Nye samarbeidsformer og samarbeidskonstellasjoner - ringvirkninger av Kommunereformen Økt verdiskaping krever bevisstgjøring og tydeliggjøring rundt valg av strategier som bidrar til samfunnsutvikling. Kommunereformen gir endringer i rammeverket og vil påvirke samhandlingen i regionen, både organisatorisk og politisk. Kommunestrukturen vil endres, og det samme vil potensielt andre organisatoriske strukturer, f.eks. aktørene som i dag utgjør Næringsalliansen på Fosen. Et viktig arbeid vil derfor være å bringe aktørene sammen gjennom gode prosesser for å hensynta disse endingene. ByR Fosen vil derfor gjennomføre tiltak som skal bidra til forankring og involvering av relevante deler av kommuneorganisasjonene i alle Fosenkommunene. Samtidig som det er viktig å styrke samhandlingen mellom disse er det nødvendig å involvere næringsutviklingsaktørene i både valg av utviklingsstrategier og iverksetting av operative tiltak. Forankring: BYR Fase 2 er forankret i faglige dokumenter og strategier som er redegjort for i søknaden. Søknaden om deltakelse i BYR Fase 2 behandles slik: 1) Vedtak om videreføring av ByR Fase 2 i Næringsalliansen ) Næringsalliansen på Fosen - møte den ) Styret i Fosen Regionråd - møte den ) Kommunestyret i søkerkommunen Bjugn og kommunestyrene i de øvrige 6 deltakende kommuner mai/juni 2015 Prosjektmål: 1) Næringsutviklingsarbeidet på Fosen er løftet fra et kommunalt til et regionalt perspektiv, når det gjelder verdiskaping og økonomisk vekst knyttet til de store satsingene på Fosen (energi, kampflybase, blå-grønn sektor og industri). 2) Å utvikle en helhetlig og godt forankret regional strategi mht samfunnsplanlegging og samfunnsutvikling for Fosen (næringsutvikling og innovasjon, transport og kommunikasjoner, infrastrukturtiltak, arealplanlegging og arealforvaltning), som binder kommunene og tettstedene sammen. 3) Forsterket trippel helix-samarbeid har gitt økt kompetanse om aktørene og styrket regionens gjennomføringskraft. 4) Utviklet og iverksatt en felles informasjons- og kommunikasjonsstrategi for regionen. Organisering av prosjektet: Styret i Fosen Regionråd er prosjekteier/styringsgruppe, og Næringsalliansen på Fosen har det operative gjennomføringsansvaret (prosjektledelse). Målgrupper:

40 RF Primære målgrupper for prosjektet er Fosens næringsliv og kommuner. Indirekte vil prosjektet ha betydning for innbyggerne mer generelt, og en del offentlige etater. Samarbeidspartnere: Kommunene på Fosen, Fylkeskommunene og Fylkesmennene i Sør- og Nord-Trøndelag, tilknyttede kunnskapsmiljø, Næringsalliansen, og ledende bedrifter i regionen. Effekter av prosjektet: Prosjektet har potensial for å gi en rekke resultater og effekter. Eksempler på konkrete resultater og effekter er: a) Fosenregionen framstår som en helhetlig region med felles langsiktige mål og strategier b) Modellen eller praksisen for det regionale (operative) næringssamarbeidet fungerer godt og har styrket gjennomføringskraften c) De sentrale næringsaktørene er involvert i utviklingsarbeidet gjennom direkte involvering i flere av tiltakene/aktivitetene d) Fosenregionen har etablert et formalisert samarbeid med de mest relevante kunnskapsmiljøene, som gir økt tilgang til den kompetansen som regionen har behov for e) Fosenregionen har økt utnyttelsen av de offentlige virkemidlene innen næringsutvikling De mest kritiske suksessfaktorene vil være: - at prosjektet løser behov i regionen - at vi lykkes med forankring av prosjektet i regionen - at nøkkelaktører involverer og engasjerer seg i prosjektet - at vi greier å utvikle en robust prosjektledelse som innehar nødvendig legitimitet - at vi har tilgang på kapital til prosjektgjennomføringen Deltatt i fase 1 av Utviklingsprogrammet for byregioner: Ja I søknaden vedr deltakelse i fase 1 har vi beskrevet til sammen 5 arbeidspakker (A-E) med tilhørende tiltak. De fleste av tiltakene er medio april iverksatt og metoder er utprøvd. Det er gitt løpende rapportering til styret i Fosen Regionråd som styringsgruppe for prosjektet. Regnskap er satt opp pr og sendt KMD som har utbetalt kr av det samlede tilskuddet på kr Vi har fått beskjed om at de resterende kr vil bli utbetalt så snart spørreundersøkelsen knyttet til prosjektet er ferdig. Spørreundersøkelsen er besvart slik forutsatt fra KMD. Kontaktopplysninger Funksjon Navn Adresse/poststed Mobil Søker / Prosjekteier Bjugn Kommune Org.nr: Arnt-Ivar Kverndal Bjugn Kommune, Rådhuset Alf Nebbs gate BJUGN Rådhuset, Alf Nebbs gate Kontaktperson -40-

41 RF Funksjon Navn Adresse/poststed Mobil Fosen Regionråd ved Harald Jensen 7160 BJUGN Fosen Regionråd 7170 ÅFJORD Geografi 1621-Ørland, 1624-Rissa, 1627-Bjugn, 1630-Åfjord, 1632-Roan, 1633-Osen, 1718-Leksvik Spesifikasjon Bakgrunn Fosenregionen har deltatt i ByR fase 1. Fokus har vært todelt; 1) kvalitetssikring av de strategiske valg gjennom flere forskningsbaserte analyser 2) testing/utprøving av en regional samhandlingsmodell for regionalt utviklingsarbeid. Det er gjennomført 2 analyser i regi av ByR fase 1, samt gjennomgang og vurdering av andre relevante faglige dokumenter og strategier. Det vises særlig til følgende: 1. Regional Vekstkraft på Fosen - Evaluering av regionale strategier, Trøndelag Forskning og Utvikling, oktober 2014 (vedlagt) 2. NOTAT - Strategier for Fosen, SINTEF, (vedlagt) 3. Analyse/vurdering av Smart Spesialisering som metode i det regionale utviklingsarbeidet. Her er det flere referanser, men to av de viktigste er: Guide on Research and Innovation Strategies for Smart Specialisation (European Commision, RIS3 Guide 2012), Ida Kallmyr Lerheim «Et smartere Trøndelag?» Trøndelagregionens forutsetning for deltakelse i Smart Spesialisering Masteroppgave i Europastudier Trondheim, våren Regionalt Handlingsprogram for innovasjon og verdiskaping (Sør-Trøndelag) 5. FoU-strategi for Trøndelag Trøndelag i tall. Statistikk som grunnlag for regional planstrategi (Sør- og Nord-Trøndelag Fylkeskommuner, januar 2015) Analysen Regional Vekstkraft på Fosen og SINTEF-notatet viser at Fosens regionale strategier er relevante, om enn noe generelle. Analysen stiller spørsmål ved om det er hensiktsmessig med en felles strategi for Fosen, eller flere ulike strategier. Dette på grunn av ulik næringsstruktur, store geografiske avstander, flerkjerneregion, nærhet til Trondheim mm. Foreløpig har vi valgt å prioritere gjennomføringen av tiltak knyttet til det gjeldende og vedtatte strategidokumentet. Gjennomføringen tester ut samhandlingsmodellen, som innebærer at aktørene har fordelt prosjektlederansvar for de 5 målområdene (jf. Strategisk Næringsplan, Handlingsplan), samtidig som det operative arbeidet inkluderer alle aktører i Næringsalliansen, satt sammen i ulike team. Hensikten er at vi gjennomfører konkrete tiltak sammen og gjennom dette utvikler relasjoner og tillit mellom aktørene Prosjektleder -41-

42 RF Vi har i ByR Fase 1 gjort grundige vurderinger i forhold til å innføre Smart Spesialisering som metode i det regionale utviklingsarbeidet jf tidligere referanser. Foreløpig konklusjon er at vi avventer dette, med henvisning til at vi ønsker å ha hele Fosen-regionen påkoblet i ByR-prosjektet. Smart Spesialisering krever tydelige regionale prioriteringer som vil kunne bidra til å utelukke eller frakoble deler av Fosenregionen. I ByR vil vi inkludere hele regionen! Vi vil i løpet av ByR Fase 2 ha behov for å justere, konkretisere og eventuelt vurdere å endre gjeldende strategier. Både fordi analysene vi har gjennomført i Fase 1 tilsier dette, men også fordi rammebetingelser og andre regionale forhold endres (les; kommunereformen). Å styrke vekstkraften og verdiskapingen på Fosen betinges av et godt samarbeid i trippel helix partnerskapet. Aktivitetene i ByR Fase 1, som i første rekke har involvert Næringsalliansens medlemmer, har bekreftet viktigheten av dette. I trippel helix partnerskapet har vi i fase 2 et særlig behov for å styrke forankring og involvering mot næringslivet og kommuneorganisasjoner, og en enda sterkere involvering av relevante kunnskapsmiljø. Prosjektmål Vi legger vekt på to grunnleggende forhold i arbeidet, som utgangspunkt for målsettingene; A. En politisk forankret,og vedtatt felles utviklingsstrategi for regionen. Strategien beskriver regionens muligheter og potensiale, samt mål og tiltak for hvordan disse skal utnyttes. Strategien har følge av en handlingsplan med beskrivelse av hvilke konkrete aktiviteter som skal prioriteres og hvordan tiltakene skal gjennomføres. B. Gjennomføring av strategier og aktiviteter, der gjennomføringskraften er avhengig av hvordan den operative delen av samarbeidet fungerer. Dette handler om å utvikle relasjoner og tillit mellom aktørene, som gjør at en utnytter felles kompetanse og ressurser til regionens beste. Mål for ByR Fase 2 er å lykkes med følgende: 1) Næringsutviklingsarbeidet på Fosen er løftet fra et kommunalt til et regionalt perspektiv, når det gjelder verdiskaping og økonomisk vekst knyttet til de store satsingene på Fosen (energi, kampflybase, blå-grønn sektor og industri). 2) Å utvikle en helhetlig og godt forankret regional strategi mht samfunnsplanlegging og samfunnsutvikling for Fosen (næringsutvikling og innovasjon, transport og kommunikasjoner, infrastrukturtiltak, arealplanlegging og arealforvaltning), som binder kommunene og tettstedene sammen. 3) Forsterket trippel helix-samarbeid har gitt økt kompetanse om aktørene og styrket regionens gjennomføringskraft. 4) Utviklet og iverksatt en felles informasjons- og kommunikasjonsstrategi for regionen. Forankring Søknaden forankres i følgende:

43 RF ) Strategisk næringsplan for Fosen - vedtatt av styret i Fosen Regionråd og kommunestyrene i de 7 Fosenkommunene. 2) ByR fase 1 - Regional vekstkraft på Fosen som følge av kampflybaseutbyggingen på Ørland og nye vindkraftanlegg. 3) Regional Vekstkraft på Fosen - Evaluering av regionale strategier. (TFoU oktober 2014). 4) SINTEF-NOTAT: Strategier for Fosen (SINTEF mars 2015). 5) Andre relevante faglige dokumenter og strategier som det er redegjort for på annet sted i søknaden samt i vår søknad om deltakelse i ByR fase 1. Søknaden om deltakelse i ByR Fase 2 behandles slik: 1) Vedtak om videreføring av ByR Fase 2 i Næringsalliansen ) Næringsalliansen på Fosen - møte den ) Styret i Fosen Regionråd - møte den ) Kommunestyret i søkerkommunen Bjugn og kommunestyrene i de øvrige 6 deltakende kommuner - mai/juni 2015 Prosjektorganisering Styringsgruppe: Styret i Fosen regionråd Observatører: Sør- og Nord-Trøndelag fylkeskommune, Fylkesmannen i NT/ST) Prosjektansvar (koordinering og kommunikasjon): Fosen regionråd ved seniorrådgiver/prosjektleder Harald S. Jensen Prosjektledelse (operativ gjennomføring av prosjektplanen): Næringsalliansen på Fosen Prosessveiledning og dokumentasjon: SINTEF Teknologi og Samfunn; avd. for Teknologiledelse Samarbeidspartnere Samarbeidspartnere: (lista er ikke uttømmende) - Fosen Regionråd - Kommunene i regionsamarbeidet Bjugn, Ørland, Rissa, Åfjord, Roan, Osen og Leksvik - Fylkeskommunene i Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag - Fylkesmennene i Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag - Næringsalliansen på Fosen; til sammen 12 utviklingsaktører - Ørland Hovedflystasjon og Forsvarsbygg - Trønderenergi, Fosenkraft, SEA Vind, Statkraft, Sarepta, Statnett, Vindsenter Fosen - Marine Harvest, NorYard AS - Åfjord VGS, Rissa VGS, Fosen VGS, Leksvik VGS - NTNU, HiST, HiNT - SINTEF - VRI Trøndelag Aktiviteter

44 RF Struktur, retning og strategier - følgende momenter er vurdert i forhold til videre retning og strategier: Potensialene som kampflybasen, vindparkprosjektene (energi), blå og grønn sektor samt mt industrimiljøene på Fosen gir, står ved lag (Mer om vekstpotensialene i rapporter vedlagt søknad ByR fase 1). Næringsalliansens aktører har i dag hver for seg stor aktivitet inn mot disse vekstområdene. Vi opprettholder målsettingen fra ByR Fase 1 om at vi sammen skal ta ut potensialet gjennom videreutvikling av relasjoner og samarbeid (helhetlig tilnærming). Dette innebærer at vekst og utvikling, uansett sted eller område, skal styrke regionens vekstkraft. Samfunnsanalysen støtter opp om de strategiske valg som er gjort, men mener strategiene er er generelle og anbefaler at de videreutvikles basert på en mer grundig utredning av regionens ressurser. Smart Spesialisering er vurdert som en alternativ tilnærming til dagens felles strategier, både i regi gi av Næringsalliansen og i notatet fra SINTEF. Valg av Smart Spesialisering som utviklingsstrategi vil hvis man velger dette - fordre en tydeligere satsing på spesifikke næringer i regionen. Dette vil i så fall gå på bekostning av den helhetlige tilnærmingen vi har lagt til grunn. SINTEF notatet foreslår i tillegg komplementering av eksisterende næringsliv som alternativ iv strategi til Smart Spesialisering. Denne består i å satse på eller understøtte næringer som regionen har for lite av eller mangler helt. Vi har besluttet at vi ikke gjør endringer i strategidokumentet nå, men gjennomfører de tiltak vi er enige om og utvikler samarbeid og tillit som plattform for neste fase i det regionale samarbeidet. Samtidig vil vi utrede Fosens samlede regionale kapital (ref. anbefalinger fra Samfunnsanalysen) for å styrke beslutningsgrunnlaget for videre valg av strategier for styrket verdiskaping. Relasjoner og gjennomføringskraft - vår samhandlingsmodell: Vi har i Fase 1 testet ut samhandlingsmodellen, som innebærer at aktørene i Næringsalliansen har fordelt prosjektlederansvar for de 5 målområdene (jf. Strategisk Næringsplan, Handlingsplan) og har opprettet ulike team på tvers av Næringsalliansens aktører. Hensikten er å oppnå en vinn-vinn effekt; dvs at vi gjennomfører konkrete tiltak sammen og gjennom dette også utvikler relasjoner og tillit mellom aktørene. Fokus på videre utvikling av samhandlingsmodellen og forsterking av tilliten mellom aktørene er grunnleggende for at gjennomføringskraften styrkes, slik at felles regionale tiltak kan gjennomføres mer effektivt og gi større effekter. Utvikling av denne type modeller vil bidra til at noen utviklingstiltak løftes fra et kommunalt til et regionalt nivå. Dette skal bidra til å ta ut Fosenregionens potensial, og være et viktig bidrag i ByR-programmets overordnede mål om styrket verdiskaping og samhandling mellom vekstsentrum og omland

45 RF Prosjektet vil ha fokus på følgende hovedaktiviteter (detaljert aktivitetsplan - se prosjektbeskrivelsen): Innsatsområde 1: BLI GODE PÅ Å TA UT UTVIKLINGSPOTENSIALENE I REGIONEN Arenabygging og styrking av den regionale dialogen for å kunne ta ut utviklingspotensialer innen energi, forsvar, blå-grønn sektor og industri. A) Tour de Fosen (Systematisk stille Næringsalliansens samlede hjernekraft til disposisjon for den enkelte kommune på Fosen - arbeid med muligheter og utfordringer) B) TEAM- og kunnsutvikling - lederutvikling, kunnskapsreiser, arena/metoder for kunnskapsdeling, samarbeid med andre ByR-regioner, utforske internasjonale muligheter, spissing av kompetanse og oppgavedeling C) Akselerert idè- og prosjektutvikling - idehåndtering og -utvikling, prosjektledelse, regional screening av prosjekt og tiltak, gjøre virkemiddelapparatet mer tilgjengelig for næringslivet D) Utredning/kartlegging av uutnyttede ressurser innenfor bioøkonomi og havrommet E) Videreutvikle regionens strategier G) Underveisevaluering av ByR fase 2 Innsatsområde 2: NYE SAMARBEIDSFORMER OG SAMARBEIDSKONSTELLASJONER - EFFEKTER AV KOMMUNEREFORMEN Arenabygging og videreutvikling og styrking av den regionale dialogen. A) Strategiske prosesser i Næringsalliansen (NA) og det regionale næringssamarbeidet for å styrke NAs fremtidige virksomhet (Mandat, organisering av NAs 12 aktører, ansvarsfordeling, etc ) Kartlegge ulike alternativ og utvikle en bærekraftig organisering B) Forankring og involvering av kommuneorganisasjonen i alle Fosenkommunene Utvikle nye arenaer for samhandling, felles læring og håndtering av utviklingsprosessene som kommer som følge av Kommunereformen C) Utvikle en felles kommunikasjonsstrategi og iverksette felles kommunikasjonstiltak i regionen, internt og eksternt, for styrking av bevissthet, utvikling av regionalt perspektiv, regional identitet etc. Innsatsområde 3: VEIEN VIDERE A) Prosjektevaluering og sluttrapportering - situasjonsbeskrivelse, statusrapportering og resultatvurdering B) Prosjektplan ByR Fosen, Fase 3 - hvordan gå videre fra utviklingsprosjekt til permanent organisering Målgrupper Primære målgrupper for prosjektet er Fosens næringsliv og kommuner. Indirekte vil prosjektet ha betydning for innbyggerne mer generelt, og en del offentlige etater

46 RF Når det gjelder involvering av målgruppene vises til aktivitetsoversikten. Resultat Innsatsområde 1: BLI GODE PÅ Å TA UT UTVIKLINGSPOTENSIALENE I REGIONEN (energi, forsvar, blå-grønn sektor, industri) A) Årlig resultatkonferanse som involverer alle interessenter og aktører B) Internasjonale prosjekter - regionen samarbeider med andre regioner i Europa C) Samarbeid med andre ByR regioner - regionen har utnyttet ByR samarbeidet til å etablere samarbeid med andre regioner i Norge D) Regionen best på SkatteFunn i Midt Norge og økt utvikling av FoU prosjekter - næringsliv og offen E) Økt verdiskaping i regionen - målt i forhold til tidligere verdiskapingsanalyser for regionen F) Større prosjekter er etablert i regionen som følge av samarbeid på tvers mellom kommunene løfter de store utviklingsprosjektene sammen G) Ressurskartlegging av nye ressurser er gjennomført og formidlet - hvilket grunnlag gir dette for nye næringer i regionen? Innsatsområde 2: NYE SAMARBEIDSFORMER OG SAMARBEIDSKONSTELLASJONER - RINGVIRKNINGER AV KOMMUNEREFORMEN A) Bærekraftig organisering av det regionale utviklingsarbeidet B) Permanente samhandlingsarenaer for involvering, samhandling og kunnskapsdeling på tvers av kommuner og utviklingsaktører C) Styrke det regionale perspektivet og Fosenregionens profilering av felles fortrinn gjennom god kommunikasjon internt og eksternt. Resultater: A) Etablert en bærekraftig organisering av det regionale utviklingsarbeidet B) Alle Fosenkommunene bidrar inn i et felles næringsfond i 2018 C) Etablert permanente arenaer for involvering, samhandling og kunnskapsdeling på tvers av kommuner og utviklingsaktører D) Næringsalliansen som utviklingsaktør er anerkjent internt på Fosen og ellers i relevante fora i Midt-Norge 3. PLAN FOR ByR FOSEN "FASE 3" A) Prosjektevaluering av fase 2 gir bevisstgjøring om muligheter og utfordringer i det videre arbeidet, og gi grunnlag for iverksetting av nye tiltak B) Plan for "ByR Fosen Fase 3" - God overgang fra prosjekt til ny arbeidsform Effekter Prosjektet har potensial for å gi en rekke ulike typer av effekter. Eksempler: a) Fosenregionen framstår som en helhetlig region med felles langsiktige mål og strategier b) Modellen eller praksisen for det regionale (operative) næringssamarbeidet fungerer godt og har styrket gjennomføringskraften c) De sentrale næringsaktørene er involvert i utviklingsarbeidet gjennom direkte involvering i flere av tiltakene/aktivitetene d) Fosenregionen har etablert et formalisert samarbeid med de mest relevante kunnskapsmiljøene,

47 RF som gir økt tilgang til den kompetansen som regionen har behov for e) Fosenregionen har økt utnyttelsen av de offentlige virkemidlene innen næringsutvikling Kritiske suksessfaktorer er at - prosjektet oppleves som relevant av aktørene - vi lykkes med forankring av prosjektet i regionen - vi har tilgang på kapital til prosjektgjennomføring - nøkkelaktører involverer og engasjerer seg i prosjektet - vi utvikler en robust prosjektledelse og management som innehar nødvendig legitimitet Tids- og kostnadsplan Tidsplan Framdriftsplan er del av prosjektbekskrivelsen, som er vedlagt Kostnadsplan/budsjett Tittel SUM Innsatsområde 1, 2 og 3 jfr prosjektbeskrivelsen Sum kostnad Det er utarbeidet et detaljert kostnadsoverslag pr. arbeidspakke. Dette vedlegges søknaden som del av prosjektbeskrivelsen «Kostnadene skal spesifiseres, jf. punkt 4 i Utlysningen» Finansieringsplan Tittel SUM Eget arbeid kommunene og Næringsalliansen Fosen Regionråd Kommunal- og Moderniseringsdepartementet Regionalt næringsfond Fosen Sum finansiering «Byregionens egenfinansiering skal spesifiseres, jf. punkt 4 i Utlysningen» Vedleggsliste Dokumentnavn Filstørrelse Dato ByR_Fosen_Prosjektbeskrivelse_05.05_endelig.pdf Strategier for Fosen.pdf TFoU - enkel samfunnsanalyse 2014-kopi.pdf

48 RISSA KOMMUNE Arkiv: Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 37/15 Rissa Kommunestyre Saksbehandler: Vigdis Bolås KULTURSKOLENE PÅ FOSEN - ETABLERING AV TALENTLAB Vedlegg 1 Brev til kommunene - anmodning om politisk behandling - Talent Lab Sakens bakgrunn og innhold: Etter initiativ fra blant annet Rissa kulturskole har styret i Fosen Regionråd vedtatt å foreslå opprettelsen av Talent Lab på Fosen. Saken ble behandlet i styremøte 15. mai 2015 der følgende vedtak ble fattet: 1. Tilbud om Talent Lab anbefales oppstartet høsten 2015, med økonomisk «halvårsvirkning» i Finansieringen i 2015, kroner, bevilges fra Fosen Regionråd sitt Disposisjonsfond Tiltaksmidler. 3. Kommunenes stipulerte andel av årlige utgifter til Talent Lab innarbeides i de kommunale budsjett fra og med Saken oversendes kommunestyrene for endelig behandling. Som det fremgår av vedlegg, så gjennomførte kulturskolene på Fosen i perioden et prosjekt kalt Talent Lab. Prosjektet hadde statlig støtte fra Utdanningsdirektoratet, og de respektive kulturskolene deltok med stillingsressurser inn i prosjektet. Prosjektet innebar lørdagsskole for spesielt motiverte og talentfulle elever ved kulturskolene, med tilbud innen dans, musikkfag og visuelle kunstfag. Resultatene ble presentert i 2 halvårsforestillinger. Mens kulturskolen er et breddetilbud er talentlab en ment å være fordypningstilbud for elever som ønsker å gå videre innenfor sitt felt. I tillegg kan dette øke kvaliteten på kulturskolens generelle tilbud, samtidig som dette gjør kulturskolen mer attraktiv. Sett i lys av at det videregående tilbudet innenfor denne typen fag prioriteres ned på Fosen kan dette være et tiltak for å skape en interesse for kultur og estetiske fag hos barn og ungdom på ungdomstrinn-nivå (9. og 10. trinn) og i videregående skole. -48-

49 Økonomi Kulturskolene beskriver et tilskuddsbehov på kr for å kunne etablere et slikt tilbud i de 7 kommunene på Fosen, og det er ønskelig med oppstart høsten 2015 og etablering av et tilbud som minimum varer 3 år. De kommunale bidragene foreslås fordelt på samme måte som de øvrige interkommunale samarbeidene på Fosen: Kommune Fast 60 % Innbyggerfordeling 40 % Sum Ørland Rissa Bjugn Åfjord Roan Osen Leksvik Totalt Vurdering: Rådmannen anser initiativet fra kulturskolene i Fosen som positivt, både for å kunne gi et mer spisset tilbud innenfor deler av kunstfaget, og for å høyne det generelle tilbudet i kulturskolen. Dersom dette i tillegg kan øke stedsattraktiviteten for barn og unge er det svært positivt. Rådmannen anbefaler kommunestyret å følge opp anmodningen fra kulturskolene på Fosen og styret i Fosen Regionråd om å legge til rette for etablering av Talent Lab Fosen. Rådmannens innstilling: 1. Rissa kommune imøtekommer anmodningen fra kulturskolene på Fosen og styret i Fosen Regionråd om etablering av Talent Lab Fosen fra høsten 2015 til Fosen Regionråd dekker utgiftene for Det innarbeides et årlig tilskudd på kr for tiltaket i budsjett 2016 og tilsvarende beløp pr år i økonomi- og handlingsplan for 2017 og

50 FO S EN REGIONRÅD Medlemskommun ene i Fosen Regionråd v/ordfører og rådmann VÅR REF.:Vidar DERES REF.: DATO: Talent Lab Reetablering av tilbudet søknad om økonomisk støtte Anmodning om politisk behandling (viser til mail utsendt 7. mai) Styret i Fosen Regionråd behandlet i sitt møte den 15. mai 2015 bla sak 04/15 Talent Lab Reetablering av tilbudet søknad om økonomisk støtte. Styrets enstemmige vedtak lyder: 1. Tilbud om Talent Lab anbefales oppstartet høsten 2015, med økonomisk «halvårsvirkning» i Finansieringen i 2015, kroner, bevilges fra Fosen Regionråd sitt Disposisjonsfond Ti ltaksmidler. 3. Kommunene stipulerte andel av årlige utgifter til Talent Lab innarbeides i de kommunale budsjett fra og med Saken oversendes kommunestyrene for endelig behandling. Med bakgrunn i tilbakemeldinger fra styremedlemmene (ordførerne) i mø tet den 28. februar og styrets enstemmige vedtak i styresak 04/15 regner vi med at denne saken får en positiv behandling i alle kommuner. For at tilbudet skal komme i gang fra høsten 2015, og for øvrig slik det er beskrevet i brevet fra kulturskolerektoren e, er det viktig at kommunene behandler saken politisk og gir en snarlig tilbakemelding til sekretariatet slik at vi kan varsle initiativtakerne. Som det fremgår av vedtakets pkt 4, ber styret i Fosen Regionråd om at saken oversendes kommunestyrene for e ndelig behandling. Vi ber om at dere gir tilbakemelding om resultatet av den politiske behandlingen snarest. Tilbakemelding gis til sekretariatet innen utgangen av juni Med vennlig hilsen Fosen Regionråd Vidar Daltveit daglig leder Vedlegg: S ærutskrift av styresa k 04/15 Åmyra 5, 7170 Åfjord Telefon E - post: fosen.regionraad@fosen.net Internett: t -50-

51 FOSEN REGIONRÅD 7170 Åfjord - Tlf: Behandlet av: Saks - nr.: Møte - dato: Saks - beh.: Navn på saken Rådmannsgruppa 04/ VD Talent Lab Reetablering av tilbudet Arbeidsutvalget 04 / VD søknad om økonomisk støtte Styret 04/ VD Vedlegg : Skriv fra kulturskolene Saksfremstilling: Vi viser til orientering i styremøtet i Fosen Regionråd den 27. februar Følgende står i protokollen fra dette møtet: Kulturskolerektorene Tormod Gjersvold og Tom Alte orienterte om hva Talen tlab er og mulighetene opplegget gir for å støtte opp om unge talenter i regionen. Tilbudet er stoppa fordi man mangler finansiering av opplegget. For at tilbudet skal kunne reetableres må ordførerne stille seg bak tilbudet og dessuten er det viktig at all e kommunene deltar. Ble opplyst at 1 års drift koster minimum kr , og for at tilbudet skal videreføres er det nødvendig at det er sikra minimum 3 års drift. Konklusjon: Kulturskolene utarbeider søkna d om finansiell støtte som sendes Rådmannsgruppa før neste møte. Det legges opp til en kostnadsfordeling fordelt etter modellen 60 % fast og 40 % etter folketall. Ved at FR stiller seg bak prosjektet er det også mulig å søke andre instanser om finansiell støtte, bl.a. fylkeskommunene. Daglig leder ble b edt om å jobbe videre med saken, herunder bistå med å søke annen finansiering. Ut fra den skisserte modellen for finansiering vil utgiftene pr kommune, årlig, bli som følger: Kommune Fast 60 % Innbyggerfor - deling 40 % Totalt 2014 Ørland Rissa Bjugn Åfjord Roan Osen Leksvik I alt Bakgrunn for prosjektet I 2011 inviterte Kultu rskolen i Ørland kulturskolene på Fosen og i kystregionen til et talentutviklingsprosjekt. Prosjektet fikk navnet Talent Lab og kulturskolene i Bjugn, Rissa, Åfjord og Leksvik ble med i utviklingen av prosjektet sammen med initiativtaker Ørland. Kultursko lerektorene har i vedlagte skriv redegjort for et mulig opplegg for å gjenoppta ideen med Talent Lab. Etter samtaler er det opplyst at det også ønskes tett samarbeid med kulturskolene i Osen og Roan. Talent Lab vil derfor være et prosjekt som omfatter alle medlemskommunene i Fosen Regionråd. I skrivet står det bla: -51-

52 Vi mener kommunene på Fosen bør eie et slikt prosjekt sammen. Derfor henvender vi oss til dere med et ønske om at regionrådet skal ta grep og gjennom en bevilgning sørge for at kulturskolene på Fosen kan oppfylle sitt mandat og gi de mest motiverte og talentfulle ungdommene vi har det tilbudet de både fortjener og har rett på. Sekretariatet har ikke kommet langt i å undersøke muligheter for ekstern finansiering, men vi har hatt noen «følere ute» og vil ta kontakt igjen for å presentere prosjektet ytterligere. Dersom prosjektet skal bli vellykket er det viktig at den enkelte kommune har et aktivt «eierforhold» til det. Det vil også være viktig at det er en forutsigbarhet i prosjektet, elevene må vite at dette er noe som eksisterer også om et år eller to. I skrivet fra kulturskolerektorene Astår det at; «Vi håper regionrådet finner det i sin interesse å støtte oss med kroner årlig i en periode på 3 5 år før vi igjen kan ta prosjektet opp til vurdering.» Sekretariatets forslag til vedtak: Saken legges frem for drøfting i rådmannsgruppen. Behandling i møtet: Rådmannsgruppen har merket seg interessen fra styret om at det er ønskelig at det skisserte tilbudet kommer i gang. Det er også viktig at dersom det skal startes opp igjen, ja da er det viktig å ha en tidshorisont på minst tre år. Rådmannsgruppen er stort sett positiv til det skisserte opplegget. Det forutsettes at talenter fra alle medlemskommunene er med i vurderingen av hvem som skal få tilbud om deltakelse. Rådmannsgruppen ser det som viktig at det også arbeides videre med muligheter for ekstern medfinansiering av tilbudet. Dersom tilbudet skal startes opp høsten 2015 forutsettes det at kostnadene får «halvårsvirkning» i 2015, altså kroner. Det er vanskelig å finne inndekning i budsjettene for 2015, kan kr bevilges fra tiltaksmidlene i 2015? En forutsetning for oppstart er at kommunene forplikter seg til å budsjettere med det omsøkte beløp, kroner fra og med Saken bør oversendes til kommunene for endelig vedtak. Det bør lages et felles saksfremlegg til kommunenes behandling. Rådmannsgruppens innstilling: 1. Tilbud om Talent Lab anbefales oppstartet høsten 2015, med økonomisk «halvårsvirkning» i Finansieringen i 2015, kroner, bevilges fra Fosen Regionråd sitt Disposisjonsfond Tiltaksmidler. 3. Kommunenes stipulerte andel av årlige utgifter til Talent Lab innarbeides i de kommunale budsjett fra og med Saken oversendes kommunestyrene for endelig behandling. Arbeidsutvalgets innstilling: 1. Tilbud om Talent Lab anbefales oppstartet høsten 2015, med økonomisk «halvårsvirkning» i

53 2. Finansieringen i 2015, kroner, bevilges fra Fosen Regionråd sitt Disposisjonsfond Tiltaksmidler. 3. Kommunenes stipulerte andel av årlige utgifter til Talent Lab innarbeides i de kommunale budsjett fra og med Saken oversendes kommunestyrene for endelig behandling. Styrets enstemmige vedtak: 1. Tilbud om Talent Lab anbefales oppstartet høsten 2015, med økonomisk «halvårsvirkning» i Finansieringen i 2015, kroner, bevilges fra Fosen Regionråd sitt Disposisjonsfond Tiltaksmidler. 3. Kommunenes stipulerte andel av årlige utgifter til Talent Lab innarbeides i de kommunale budsjett fra og med Saken oversendes kommunestyrene for endelig behandling. -53-

54 Vedlegg til RM-sak 04/15 Talent Lab Fosen -54-