Rapportering til KD: OECDs Prinsipper og retningslinjer for tilgang til offentlig finansierte data

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rapportering til KD: OECDs Prinsipper og retningslinjer for tilgang til offentlig finansierte data"

Transkript

1 Notat Emne: Rapportering til KD: OECDs Prinsipper og retningslinjer for tilgang til offentlig finansierte data Til: Kunnskapsdepartementet Kopi: Fra: Norges forskningsråd Saksbehandler: Ingunn Stangeby Vår referanse: Dato: Bakgrunn OECD har vedtatt Principles and Guidelines for Access to Research Data from Public Funding av som er å regne for en såkalt soft law som Norge er forpliktet til å følge opp. Anbefalingene i OECDs prinsipper og retningslinjer for tilgang til offentlig finansierte data er å øke datatilgang og dataflyt mellom forskere, institusjoner, land etc., og samtidig ta inn over seg ulikheter og nasjonale forhold. Prinsippene og retningslinjenes funksjon er å: - Skape en kultur for åpenhet og deling av data og stimulere til utveksling av best practice når det gjelder datadeling. - Skape bevissthet om fordeler og ulemper ved datadeling. - Skape bevissthet rundt behovet for regulering av datatilgang. - Skape et felles rammeverk for datatilgang og deling. Bestilling fra KD KD har bedt Forskningsrådet om å 1) gi en vurdering av hvordan situasjonen er i Norge i dag når det gjelder å følge opp kravene som retningslinjene setter, 2) komme med anbefalinger for videre oppfølging av arbeidet og 3) gi en vurdering av hva Forskningsrådet selv kan gjøre i denne prosessen. KD har anbefalt Forskningsrådet å ha kontakt med Universitets- og høyskolerådet, Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste, Statistisk sentralbyrå, De nasjonale forskningsetiske komiteer og andre relevante instanser i dette arbeidet. Etter dialog med KD er leveringsfristen for oppdraget satt til 20. august OECDs prinsipper og retningslinjer ble oversendt forskningsinstitusjonene i brev fra KD av I brevet oppsummerer KD innholdet i prinsippene og retningslinjene og ber institusjonene gjøre seg kjent med innholdet i dem. KD annonserer også at Forskningsrådet har fått i oppdrag å kartlegge status på dette feltet og at Forskningsrådet vil ta kontakt med de mest sentrale institusjonene som samler inn og oppbevarer data etter påske.

2 2. Rapportering til KD Dette notatet rapporter bestillingen fra KD. Notatet struktureres ut fra de tre forespørslene som lå i KDs bestilling. 2.1 Situasjonen i Norge når det gjelder å følge opp OECDs retningslinjer Forskningsrådet har nær kontakt med de fleste forskningsinstitusjoner i Norge. For å få en best mulig forståelse av hvordan forskningsinstitusjonene forholder seg til OECDs prinsipper og retningslinjer henvendte vi oss til et utvalg av forskningsinstitutter som forvalter offentlig finansierte data, universitetene og større høgskoler, samt de regionale helseforetakene. Forskningsrådet har også hatt kontakt med Universitets- og høgskolerådet, Den nasjonale forskningsetiske komiteen for medisin og helsefag, Norsk samfunnsvitenskapelige datatjeneste og Statistisk sentralbyrå. Forskningsinstitusjonene ble bedt å redegjøre kortfattet for følgende fem spørsmål: 1. Hvilken policy og hvilke rutiner har institusjonen i dag for å arkivere og oppbevare offentlig finansierte data? 2. Hva gjør institusjonen i dag for å gjøre offentlig finansierte data tilgjengelige for andre? 3. Har institusjonen informert sine ansatte som arbeider med offentlig finansierte data om OECDs prinsipper og retningslinjer? Eventuelt hvordan? 4. Mener institusjonen det er nødvendig å endre rutinene de har i dag når det gjelder å arkivere og gjøre data tilgjengelige for å oppfylle OECDs prinsipper og retningslinjer? 5. Hvilke endringer vil institusjonen gjøre i sine rutiner for oppfylle OECDs prinsipper og retningslinjer? Henvendelsen til universitetene og høgskolene ble sendt hovedadministrasjonen som ble bedt om å formidle henvendelsen videre til fakultetene og avdelingene, mens de regionale helseforetakene ble bedt om å videreformidle henvendelsen til aktuelle institusjoner som forvalter helsedata til forskningsformål. Svarprosent og mulighet for å kunne gi et bilde av situasjonen 20 av de 25 forskningsinstituttene vi henvendte oss til og 15 av de 17 1 universitetene og høgskolene, herav alle de sju universitetene, svarte på Forskningsrådets henvendelse (vedlegg 1). Det er vanskelig å si om forskningsinstituttene som har svart på henvendelsen er representative for hele instituttsektoren. De institutter vi henvendte oss til forvalter offentlig finansierte data og bør ha et bevisst forhold til OECDs prinsipper og retningslinjer og legge disse til grunn for sin håndtering og forvaltning av data. Innenfor UoH-sektoren har vi fått svar fra alle landets sju universiteter, i tillegg til sju større høgskoler. Vi mener derfor at svarene fra forskningsinstituttene, universitetene og høyskolene gir et godt bilde av hvordan OECDs prinsipper og retningslinjer følges opp innenfor institutt- og UoH-sektoren. Vi fikk svært få svar fra helseforetakene. Med unntak av Universitetssykehuset i Nord-Norge fikk vi ikke svar fra noen av de store helseforetakene. Ingen helseforetak i Helse Sør-Øst og Helse Midt-Norge svarte på henvendelsen. Det er vanskelig å si noe sikkert om hvorfor vi fikk få svar fra helseforetakene. Forskningsrådet kommuniserte med de regionale helseforetakene, som ble bedt om å sende forespørselen videre til aktuelle institusjoner som forvalter helsedata til forskningsformål. Det sparsomme omfanget av svar gir ikke grunnlag for å gi et representativt bilde av hvordan OECDs prinsipper og retningslinjer følges opp innenfor helsesektoren. 1 HUNT-undersøkelsen er kategorisert under UoH-sektoren da den forvaltes av NTNU 2

3 Representanter for de største helseforetakene var imidlertid med i Biobankgruppen, satt ned av Forskningsrådet for å foreslå tiltak for en mer effektiv utnyttelse av humane biobanker, helseregistre og helseundersøkelser til bruk i forskning 2. Gruppen konkluderte blant annet med at Det er behov for å styrke nasjonalt samarbeid om og videreutvikling av dagens infrastruktur for store datasamlinger. Det er særlig viktig med bedre tilrettelegging, kvalitetssikring og tilgjengelighet av data. Gruppens konklusjoner støtter på denne måten opp om OECDs prinsipper og retningslinjer. Institusjonene generelt positive til OECDs krav Det er stor bredde i svarene fra institusjonene, både innenfor den enkelte sektor og mellom sektorene. Både blant forskningsinstituttene, institusjonene i UoH-sektoren og helseforetakene uttrykker en rekke institusjoner at de er positive til OECDs prinsipper og retningslinjer, at det er viktig med forsvarlig lagring av offentlig finansierte data og at dataene gjøres tilgjengelige for andre. KDs utsending av OECDs prinsipper og retningslinjer for tilgang til offentlig finansierte data ser ut til å ha bevisstgjort ledelsen i en rekke forskningsinstitusjoner og tydeliggjort at det er viktig for forskningen at data oppbevares og lagres slik at andre kan få tilgang til dem. Mange nevner at de vil følge opp dette arbeidet, at de vil se nærmere på egne rutiner for håndtering og forvaltning av data og endre rutinene i retning av OECDs krav. Slike kommentarer kommer både fra institusjoner som allerede har gode rutiner for lagring og tilgjengeliggjøring, og fra institusjoner som har gjort lite eller som synes å ha vært lite bevisste på at institusjonen bør ha en policy og rutiner for datahåndtering. På denne måten har utsendingen av OECDs prinsipper og retningslinjer bidratt til å starte en prosess for større bevisstgjøring om åpenhet og deling av data. Svarene fra institusjonene gir ikke inntrykk av at flertallet har tatt innover seg at OECDs prinsipper og retningslinjer er å regne som en soft law som de er forpliktet til å følge opp. En god del institusjoner svarer at de foreløpig ikke har tenkt å gjøre noe med sine rutiner for å få til større åpenhet omkring data, men at de er fornøyd med situasjonen slik den er. Selv om institusjonene i stor grad er positive til OECDs prinsipper og retningslinjer uttrykker de også at det er nødvendig med nasjonale standarder for lagring og deling av data. De prinsipielle retningslinjene fra OECD er lite konkrete og gir ikke svar på en rekke spørsmål knyttet til hvordan institusjonene skal sette retningslinjene ut i praksis. Flere sier de avventer resultater fra KDs og Forskningsrådets arbeid med å utvikle nasjonale standarder. Et OECD-vedtak er muligens noe fjernt for institusjonene. De forventer derfor at nasjonale myndigheter skal tydeliggjøre hvordan retningslinjene skal iverksettes i Norge. Institusjonene kommenterer også at implementeringen av OECDs prinsipper og retningslinjer ikke må føre til stort merarbeid for forskerne eller kostnader i form av investeringer i infrastruktur for institusjonene. Flere problematiserer at en oppfølging krever ressurser og ønsker at sentrale myndigheter skal spille en aktiv rolle for å gjøre det mulig for institusjonene å følge opp OECDs krav, f. eks. gjennom økte grunnbevilgninger til institusjonene. NSD framheves som en institusjon med kunnskap og kompetanse når det gjelder lagring og tilrettelegging av forskningsdata og en viktig infrastruktur for forskningsinstitusjonene. Et sammendrag av institusjonenes svar på Forskningsrådets henvendelse finnes i vedlegg 2. 2 Gode biobanker bedre helse. Norges forskningsråd

4 Forskjeller mellom institusjonene og sektorene når det gjelder å lagre og gjøre data tilgjengelig for andre Svarene fra forskningsinstitusjonene på Forskningsrådets henvendelse viser at situasjonen ikke er tilfredsstillende når det gjelder å følge opp OECDs krav om å lagre og gjøre offentlig finansierte data tilgjengelige for andre. Selv om OECDs prinsipper og retningslinjer regnes som en soft law som institusjonene forplikter å følge opp, er det bare større forskningsinstitutter med forvaltningsoppgaver som har rutiner som gjør det lett for andre å hente ut data. Mange institusjoner mangler rutiner for lagring og deling av data. Instituttsektoren Innenfor instituttsektoren har flere institusjoner utviklet både policy og rutiner for arkivering og tilgjengeliggjøring av offentlig finansierte data. Dette gjelder særlig store institutter som har forvaltningsoppgaver for det offentlige. Av de som har svart på vår henvendelse og som synes å ha kommet langt på dette området vil vi særlig nevne Folkehelseinstituttet, Havforskningsinstituttet, NILU, NORSAR, NGU og Meteorologisk institutt hvor det synes relativt enkelt å få utlevert data eller finne data på nettet. Også NIFU STEP legger store deler av sin FoU- og indikatorstatistikk på nettet. De fleste samfunnsvitenskapelige instituttene overfører data fra større undersøkelser til NSD. Forskningsrådets kontrakter innenfor samfunnsvitenskap, humaniora, helse, biofag, miljø og utvikling pålegger institusjonene å overføre forskningsgenererte data til NSD. Mange institutter behandler, oppbevarer og lagrer data ut fra rutiner anbefalt av NSD. Persondata behandles ut fra krav satt av Datatilsynet. Flere institutter har prosjekthåndbøker som beskriver policy og rutiner for oppbevaring og lagring av data. En del institutter sier at de ikke har noe imot å dele sine data med andre og at de gjerne hjelper forskere som henvender seg til dem, selv om de ikke har som rutine å gjøre data tilgjengelige for andre. Deling av data ses på som utgangspunkt for samarbeid med andre. En del institutter har imidlertid få eller ingen rutiner når det gjelder å lagre data og gjøre dem tilgjengelige for andre. Mange steder er lagring av data helt opp til den enkelte forsker eller forskningsleder, dersom ikke Personopplysningsloven og Datatilsynet setter særlige krav. Dette innebærer ofte at data lagres slik at bare forskeren selv har tilgang til dem. UoH-sektoren De fleste institusjonene innenfor UoH-sektoren svarer at de har få eller ingen felles rutiner når det gjelder å lagre data og gjøre dem tilgjengelige for andre, ut over det som er regulert av lovverket. Bare HUNT-undersøkelsen (Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag), som forvaltes av NTNU, rapporterer om egne retningslinjer for forvaltning og bruk av data. To av institusjonene, UiO og UMB, stiller krav om lagring av rådata ved publisering av vitenskapelige arbeider. Blant UoHinstitusjonene er det ikke uvanlig at lagring av data er helt opp til den enkelte forsker. Følgelig blir det svært vanskelig for andre enn forskeren selv å få tilgang til og eventuelt gjenbruke dataene. Etter Sudbø-saken har de største universitetene satt i verk tiltak for å lagre data, men det synes ikke som om det store flertallet av forskningsinstitusjoner innenfor UoH-sektoren så langt har etablert rutiner for å oppbevare data slik at de kan gjenbrukes av andre. Informasjon til forskerne Skal OECDs krav bli fulgt opp er det nødvendig at den enkelte forsker kjenner prinsippene og retningslinjene og forstår betydningen av å følge dem. Svarene fra institusjonene gir ikke inntrykk av at prinsippene og retningslinjene er godt kjent blant norske forskere. Få forskningsinstitusjoner verken innenfor institutt-, UoH- eller helsesektoren svarer et entydig ja på at de har informert forskerne om OECDs prinsipper og retningslinjer. De fleste 4

5 svarer at institusjonens ledere er informert, blant annet gjennom brev fra KD og Forskningsrådet. Mange sier at de har lagt informasjon om eller lenke til retningslinjene på institusjonens intranett eller hjemmeside. Andre sier at de vil informere de ansatte på et senere tidspunkt. Bare noen få har tatt opp OECDs prinsipper og retningslinjer på personal- eller stabsmøter. Svarene gir inntrykk av at de færreste forskere har fått grundig informasjon om OECDs prinsipper og retningslinjer. Dersom forskningsinstitusjonene må gjøre større endringer i rutinene for å rette seg etter OECDs prinsipper og retningslinjer bør det i forkant gis grundig informasjon til forskerne som bruker dataene og som har data som sine viktigste vitenskapelige kilder. Skal rutiner for deling av data gjennomføres etter intensjonene er det nødvendig at forskerne ser verdien av datadeling. Erfaringene fram til i dag viser at det kan være svært vanskelig å få tilgang til andres data. Forskerne kan være redd for at andre vil stjele deres gode ideer og komme dem i forkjøpet når det gjelder publisering av vitenskapelige resultater dersom de gir andre tilgang til data. I den forbindelse vil vi nevne en interessant observasjon som PRIO har gjort: For å kunne publisere i PRIOs vitenskapelige tidsskrift Journal of Peace Research krever instituttet at dataene som artiklene bygger på skal være tilgjengelige på nettet. PRIOs erfaring er at vitenskapelige artikler som bygger på data som er tilgjengelige for andre blir sitert langt oftere enn artikler hvor dataene ikke er tilgjengelige. Tilgjengelige data kan på denne måten bidra til å oppnå akademisk suksess, målt i antall siteringer. SSB og NSD er viktige dataleverandører for norsk forskning I arbeidet med å kartlegge hvordan situasjonen er når det gjelder å følge opp OECDs prinsipper og retningslinjer har Forskningsrådet hatt ha kontakt med Statistisk sentralbyrå (SSB) og Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD) som er de viktigste dataleverandørene for norsk forskning. Som offentlig organer er både SSB og NSD opptatt av at data skal være lett tilgjengelige for forskerne og har utarbeidet rutiner som gjør det enkelt å hente ut data. Begge institusjoner har lenge arbeidet ut fra de samme prinsipper som OECD nå ønsker for forvaltning av forskningsdata. SSB produserer det meste av statistikken i Norge. SSBs virksomhet er nedfelt i statistikkloven. All statistikk som SSB publiserer er gratis tilgjengelig på Statistikkbanken på deres hjemmeside. Her kan også brukerne skreddersy egne tabeller og lagre disse på egen PC for videre bearbeiding. SSB formidler også anonymiserte eller avidentifiserte mikrodata til forskningsformål. Dette gjelder både data fra utvalgsundersøkelser og registerdata. Utlån av data til forskning kan skje til forskere ved forskningsinstitutter og studenter. Dataene er i prinsippet gratis, men forskeren må betale for det arbeidet SSB legger ned for å tilrettelegge dataene slik forskeren ønsker det. Etter prosjektslutt skal dataene leveres tilbake eller slettes. Det er viktig for SSB å behandle alle brukere likt. I noen tilfeller kan det imidlertid ta tid å få utlevert tilrettelagte data. For enkelte grupper, for eksempel studenter eller oppdragsforskere som arbeider under korte tidsfrister, kan det derfor være vanskelig å basere seg på mikrodata som er tilrettelagt av SSB. NSD arbeider med å forbedre norske forskeres muligheter for å arbeide med empirisk forskning ved å bygge ned økonomiske tekniske, kunnskapsmessige, juridiske og administrative barrierer for tilgang til data. NSD er et av verdens største arkiv for forskningsdata og formidler data og datatjenester til forskningssektoren. NSD arkiverer og formidler både data fra SSB, fra egne undersøkelser og data samlet inn av forskere, forskningsinstitusjoner og meningsmålingsinstitutter. 5

6 NSD er også et service- og kompetansesenter som veileder forskere og studenter i forhold til datainnsamling, dataanalyse, metode, personvern og forskningsetikk. NSD er Personombud for forskning for universiteter, høgskoler og forskningsinstitusjoner. NSD arbeider aktivt overfor sentrale myndigheter for å sikre at det utvikles infrastrukturtjenester som er åpne for alle forskningsmiljøer og at det etableres ordninger som bidrar til åpenhet og innsyn i forskningens data og resultater. Forslag fra NSD til oppfølging av arbeidet med OECDs prinsipper og retningslinjer er innarbeidet i Forskningsrådets anbefalinger (kap. 2.2). Støtte til OECDs prinsipper og retningslinjer fra UHR og forskningsetiske komité Forskningsrådet har også hatt kontakt med Universitets- og høyskolerådet (UHR) og De nasjonale forskningsetiske komiteer, ved sekretariatsleder for forskningsetisk komité for medisin og helsefag (NEM) for å få deres reaksjoner på OECDs prinsipper og retningslinjer. UHRs forskningsutvalg har diskutert saken og støtter det overordnete målet om å tilstrebe åpenhet og fri utveksling av ideer, informasjon og kunnskap, på tvers av institusjoner og landegrenser. UHR påpeker betydningen av at OECDs prinsipper og retningslinjer ivaretar muligheten for å etterprøve forskningsresultater. NEM-komiteen påpekte at OECDs prinsipper og retningslinjer om åpenhet og transparens er av stor forskningsetisk relevans. Komiteen er opptatt av hvordan prinsippene lar seg omsette i praksis og forslår at det innkalles til et seminar for å få fastslått eventuelle begrensninger og hvilke tiltak som må iverksettes for å oppfylle innholdet i retningslinjene. UHRs og NEM-komiteens forslag til oppfølging er innarbeidet i Forskningsrådets anbefalinger for videre oppfølging av arbeidet med OECDs prinsipper og retningslinjer (kap. 2.2). 2.2 Anbefalinger for videre oppfølging Forskningsrådet ser OECDs prinsipper og retningslinjer som et viktig bidrag til å styrke forskningens kvalitet ved at det blir enklere å få tilgang til offentlig finansierte data. Dette bidrar til større åpenhet og innsyn i forskningen og gir grunnlag for mer likebehandling av forskningsmiljøene. Forskningsrådet vil arbeide for at prinsippene og retningslinjene settes ut i livet og at tilgang til forskningsdata bare begrenses av offentlige lover og regler og ikke av institusjonell praksis. Både svarene fra forskningsinstitusjonene på Forskningsrådets henvendelse og kommunikasjonen med SSB, NSD, UHR og NEM har vist at det er behov for å tydeliggjøre en rekke praktiske, juridiske, økonomiske og administrative sider slik at institusjonene kan implementere OECDs prinsipper og retningslinjer i sine rutiner. Det er også nødvendig å presisere at institusjonene må følge opp OECDs krav. De kan ikke velge helt andre rutiner og strategier for forvaltning av data. Under lister vi opp Forskningsrådets viktigste anbefalinger for oppfølging, forklarer hvorfor vi gir anbefalingene og hvem som bør ha ansvaret for oppfølgingen av dem. Flere av de anbefalte tiltakene er nært knyttet til Forskningsrådets arbeid med den nasjonale strategien for forskningsinfrastruktur, Verktøy for forskning. 1. Informere om at OECDs prinsipper og retningslinjer må følges opp OECDs prinsipper og retningslinjer er å regne som en soft law som Norge er forpliktet til å følge opp. Svarene fra institusjonene på Forskningsrådets henvendelse tyder på at dette budskapet ikke er tydelig nok formidlet, verken fra KD eller Forskningsrådet. Det bør settes i verk informasjonstiltak som tydeliggjør hvilken betydning prinsippene og retningslinjene har for forskningen. 6

7 Ikke minst bør det legges vekt på at forskningsinstitusjonene er pålagt å følge OECDs prinsipper og retningslinjer og hvilke gevinster de gir forskningen, både nasjonalt og internasjonalt. Informasjonen bør formidles både gjennom KDs egne kanaler, gjennom Forskningsrådets kanaler, gjennom institusjoner som arbeider med forskningsdata, som NSD, og interesseorganisasjoner for forskere og forskningsinstitusjoner, f. eks. UHR. Ansvar for oppfølging: KD, som overordnet instans for forskningspolitikk, har ansvar for å informere om hvilke regler som gjelder for forskning. 2. Utarbeide nasjonale retningslinjer som tydeliggjør hvilke standarder som gjelder i Norge OECDs prinsipper og retningslinjer er svært generelle. Både UHR og flere forskningsinstitusjoner har gitt tilbakemelding på at de ønsker at sentrale myndigheter skal utarbeide nasjonale retningslinjer som tydeliggjør hvilke standarder som gjelder i Norge for implementering av retningslinjene. Institusjonene har behov for å få avklart og konkretisert hvordan de skal handle for å rette seg etter OECDs krav. Eksempler på emner som bør tydeliggjøres er Avklare hva som menes med offentlig finansiert? Avklare om det bør være noen begrensninger, og eventuelt hvilke begrensninger, på hvilke data som skal være tilgjengelige for andre. Eksempler på problemstillinger kan være: Hvilke regler skal gjelde for data med ulik grad av konfidensialitet? Skal rådata gjøres tilgjengelige for andre, eller er det tilstrekkelig at andre får tilgang til mer bearbeidete data? Hvor lang sperrefrist kan en ha før data skal gjøres tilgjengelige? Ansvar for oppfølging: Som overordnet instans for forskningspolitikk har KD ansvar for å klargjøre hvilke regler som gjelder og utarbeide nasjonale retningslinjer som tydeliggjør hvilke standarder som gjelder i Norge. 3. Arrangere et seminar som tar opp ulike problemer ved implementeringen av OECDs prinsipper og retningslinjer Det arrangeres et seminar som tar opp ulike praktiske, juridiske, økonomiske og etiske problemer knyttet til implementeringen av OECDs prinsipper og retningslinjer. Representanter for institusjoner med erfaring med å gjøre data tilgjengelig for andre vil dele sin kompetanse med deltakere fra forskningsmiljøene og sentrale myndigheter. Samtidig får forskere og institusjoner anledning til å lufte sine bekymringer og forventninger. Seminaret er planlagt gjennomført høsten 2008 eller vinteren 2008/2009. Både arbeidet med å informere om OECDs retningslinjer (pkt. 1 over) og utarbeide nasjonale retningslinjer (pkt. 2 over) vil ha stor nytte av et slikt arrangement hvor en kan få innspill både fra forskere og institusjoner med og uten erfaring i å gjøre data tilgjengelig for andre. Ansvar for gjennomføring: KD har sagt seg villig til å stå som medarrangør av konferansen sammen med Forskningsrådet, UHR og NEM som skal stå for det praktiske arrangementet. 4. Avklare juridiske sider ved tilpasning til OECDs prinsipper og retningslinjer En rekke lover og regler regulerer i dag tilgang og bruk av data som samles inn. Implementeringen av OECDs prinsipper og retningslinjer må innordnes det nasjonale lovverket. I den sammenheng må en rekke juridiske forhold knyttet til deling av data avklares. Eksempler er Kontraktsforhold med hensyn til eiendomsrett til data Ivaretakelse av IPR 7

8 Enkelte juridiske sider vil vise seg i arbeidet med å utarbeide nasjonale retningslinjer for hvilke standarder som skal gjelde i Norge (pkt. 2 over), mens andre er mer i grenselandet mellom OECDs prinsipper og retningslinjer og andre samfunnsområder. Ansvar for oppfølging: KD. Forskningsrådets policy for IPR er aktuelt materiale å bruke i oppfølgingen. 5. Utrede behovet for infrastruktur for lagring og formidling av data og systemer for å søke opp relevante data Dataforvaltning blir en stadig mer kompleks aktivitet som forskningsmiljøene ikke nødvendigvis har mulighet til å utvikle selv. For å gjøre arbeidet med lagring og formidling av data mest mulig effektivt vil det i mange tilfeller være nødvendig å etablere og utvikle infrastrukturtjenester. I samfunnsvitenskap er det en tradisjon at data overføres til NSD som lagrer dataene og gjør dem tilgjengelige for andre. NSD har gjennom 30 år utviklet seg til en institusjon med høy kompetanse når det gjelder håndtering og forvaltning av data, og er blitt en viktig forskningsinfrastruktur for de samfunnsvitenskapelige forskningsmiljøene. Mange fagområder har ingen felles infrastruktur for lagring av data. Det må være åpent for fagområdene å organisere og forvalte data på ulike måter. Fagområdene har forskjellige behov og ulike tradisjoner. For noen fagområder passer det best å lagre data i den enkelte institusjon, andre ønsker å lagre data i felles infrastrukturinstitusjoner, mens noen lagrer data internasjonalt. Fagområdene må derfor finne fram til den løsningen som er mest relevant for dem, men som likevel gjør det mulig å etterkomme intensjonene i OECDs prinsipper og retningslinjer; å lagre data slik at andre kan få tilgang til dem. Uavhengig av hvor data er arkivert må forskerne kunne finne fram til relevante data. Dette kan f. eks. løses gjennom sentrale søkeregistre hvor forskerne kan finne fram til hvor data er oppbevart og en oversikt over metadata som viser hva dataene inneholder. Det bør utredes hvilke behov som finnes for de ulike fagområder for infrastruktur for lagring og formidling av data og hvilke systemer som er best egnet for å finne fram til relevante data. Dette arbeidet kan og bør samordnes med Forskningsrådets arbeid med handlingsplanen til Verktøy for forskning, hvor det blant annet skal gjennomføres fagspesifikke kartlegger for å avklare hva slags forskningsinfrastruktur de ulike fagområder trenger for sine data. Ansvar for oppfølging: KD i samarbeid med Forskningsrådet. 6. Utrede kostnader og finansiering av implementering av OECDs prinsipper og retningslinjer Implementering av OECDs prinsipper og retningslinjer vil nødvendigvis føre med seg kostnader. Det er spørsmål om hvor store disse kostnadene er, hvordan de fordeler seg på ulike aktiviteter og hvordan kostnadene skal finansieres. I svarene fra institusjonene kom det fram at selv om institusjonene støtter intensjonene ved OECDs prinsipper og retningslinjer, er de ikke nødvendigvis villige til å ta på seg ekstra kostnader for å implementere disse i sine rutiner. Flere institusjoner uttrykker at kostnader ved implementering ikke må pålegges det enkelte prosjekt eller den enkelte institusjon. Andre uttrykker at de ikke har ressurser til å investere i infrastrukturtiltak for å lagre og gjøre data tilgjengelige for andre. 8

9 Det må utredes hva det koster å sette i verk og drive de tiltak og den infrastruktur som er nødvendig for å implementere OECDs prinsipper og retningslinjer og hvordan disse kostnadene skal finansieres. Her må en ta med alle kostnader, fra eventuelt ekstra arbeid som pålegges forskerne eller forskningsinstitusjonene, til investering, drift og utvikling av institusjoner for dataservice, slik som NSD. Ansvar for oppfølging: KD. 2.3 Hva kan Forskningsrådet gjøre Forskningsrådet bidrar gjerne i KDs arbeid med å følge opp OECDs prinsipper og retningslinjer. Arbeidet kan og bør knyttes til oppfølgingen av den nasjonale strategien for forskningsinfrastruktur, Verktøy for forskning. I forhold til de anbefalinger Forskningsrådet har gitt er det aktuelt å delta i KDs arbeid med å følge opp OECDs prinsipper og retningslinjer innenfor alle de seks punktene: 1. Informere om at OECDs prinsipper og retningslinjer må følges opp: Det er rimelig at informasjonen om OECDs prinsipper og retningslinjer også skjer via Forskningsrådets kanaler, både på Rådets nettsider, gjennom informasjonsmateriell og kontrakter. 2. Utarbeide nasjonale retningslinjer som tydeliggjør hvilke standarder som gjelder i Norge: Forskningsrådet vil fra høsten 2008 iverksette fagspesifikke kartlegginger av for å finne fram til de ulike fagområdenes behov for forskningsinfrastruktur, blant annet for å lagre data slik at de kan bli tilgjengelige for andre. Gjennom slike fagspesifikke kartlegginger vil Forskningsrådet få kunnskap om på hvilke områder det er ønskelig med mer konkrete norske retningslinjer og standarder. Dette vil være nyttige bidrag til departementets arbeid med nasjonale retningslinjer. 3. Arrangere et seminar som tar opp ulike problemer ved implementeringen av OECDs prinsipper og retningslinjer: Forskningsrådet, UHR og NEM vil stå for det praktiske arrangementet og har allerede tatt initiativ til å sette ned en programkomité for seminaret som vil finne sted i løpet av høsten 2008 eller vinteren Kostnader for seminaret bør dekkes av KD som har sagt seg villig til å være medarrangør. På seminaret vil det komme fram ulike synspunkter, fordeler og ulemper for forskjellige grupper, samt ulike praktiske, juridiske, økonomiske og etiske problemer knyttet til implementeringen av OECDs prinsipper og retningslinjer som er nyttig kunnskap for departementets arbeid med den videre oppfølgingen. 4. Avklare juridiske sider ved tilpasning til OECDs prinsipper og retningslinjer: Forskningsrådet kan bidra til å avklare juridiske sider ved tilpasning til OECDs prinsipper og retningslinjer gjennom den nylig ferdigstilte strategien for IPR og gjennom arbeidet med å revidere Forskningsrådets kontraktsvilkår. Også på det planlagte seminaret vil det komme fram juridiske problemstillinger som departementet kan bruke i den videre oppfølgingen av OECDs retningslinjer. Forskningsrådet har nylig utarbeidet en egen strategi for IPR som tar opp hvordan immaterielle rettigheter kan beskyttes på best mulig måte slik at resultatene fra norsk forskning bidrar til videre forskning og utvikling og kommer samfunnet til nytte på beste måte. Forskningsrådet vil se nærmere på sine generelle kontraktsvilkår i lys av OECDs prinsipper og retningslinjer. Dagens kontraktsvilkår krever at sluttrapport og prosjektdata skal arkiveres på en betryggende måte i minimum 10 år etter avslutningen av prosjektet. Det kreves imidlertid ingen 9

10 tilrettelegging av data slik at de kan gjenbrukes av andre. Noen avdelinger i Forskningsrådet har et tillegg til de generelle kontraktsvilkårene hvor det heter at kopi av alle forskningsgenererte data, inkludert nødvendig dokumentasjon, skal overføres til NSD for tilrettelegging til gjenbruk av andre. Forskningsrådet vil arbeide for at de generelle kontraktsvilkårene inneholder vilkår slik at resultater og data fra alle prosjekter om mulig arkiveres, dokumenteres og forvaltes slik at data kan brukes av andre og det er enkelt å få innsyn i forskningens resultater. 5. Utrede behovet for utvikling av infrastruktur for lagring og formidling av data og systemer for å søke opp relevante data: Gjennom Forskningsrådets fagspesifikke kartlegginger vil det komme fram hva slags infrastruktur de ulike fagområdene trenger for lagring av data slik at de blir tilgjengelige for andre og hvilke systemer som bør finnes for å søke opp relevante data. 6. Utrede kostnader og finansiering av implementering av OECDs prinsipper og retningslinjer I den grad Forskningsrådet har kunnskap om kostnader knyttet til ulike sider ved implementeringen av OECDs retningslinjer vil vi bistå departementet med dette. 10

11 Vedlegg 1 Oversikt over institusjoner som mottok henvendelsen fra Forskningsrådet Helseforetak: Helse Sør-Øst RHF Helse Vest RHF Helse Midt-Norge RHF Helse Nord RHF Svar fra: Ingen Helse Bergen Haugesund sanitetsforenings revmatismesykehus Ingen Helse Finnmark Universitetssykehuset i Nord-Norge Nordlandssykehuset Helgelandssykehuset Forskningsinstitutter: Besvart Universiteter og høgskoler: Besvart Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Høgskolen i Akershus Nasjonalt folkehelseinstitutt Høgskolen i Bodø Bioforsk Høgskolen i Buskerud - Kongsberg Agderforskning AS Høgskolen i Molde Forskningsstiftelsen Fafo Høgskolen i Oslo Havforskningsinstituttet Høgskolen i Volda Institutt for samfunnsforskning (ISF) Norges handelshøyskole Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) Norges idrettshøgskole Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) Stiftelsen Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU STEP) Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Helseundersøkelsen i Nord- Trøndelag (HUNT) forvaltes av NTNU Norges veterinærhøgskole Norsk institutt for luftforskning (NILU) Universitetet i Agder Norsk institutt for naturforskning (NINA) Universitetet i Bergen Norsk institutt for vannforskning Universitetet for miljø- og (NIVA) biovitenskap NORUT Gruppen AS Universitetet i Oslo Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) Universitetet i Stavanger Institutt for fredsforskning (PRIO) Universitetet i Tromsø Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) Transportøkonomisk institutt (TØI) Stein Rokkan senter for flerfaglige samfunnsstudier, Rokkansenteret Veterinærinstituttet Oslo Kreftregisteret SINTEF-konsernet International Research Institute of Stavanger (IRIS) NORSAR Antall forskningsinstitutter 25 Antall universiteter og høgskoler 17 11

12 Vedlegg 2 Sammendrag av institusjonene svar på Forskningsrådets henvendelse 12

13 Tabell 1: Sammendrag av institusjonenes svar på Forskningsrådets henvendelse. Forskningsinstitutter Institutt Folkehelseinstituttet Bioforsk Agderforskning Fafo Havforskningsinstituttet Spørsmål 1: Policy og rutiner for å oppbevare og arkivere data Alle grunndata fra vitenskapelige studier lagres i minst 10 år. Følger statlige arkivrutiner. Data lagres av den enkelte forsker/gruppe. Prosjekthåndbok gir retningslinjer for lagring av data. OECDs prinsipper om åpenhet er viktig for forskersamfunnet. Viktig å ivareta behovet for beskyttelse og konfidensialitet. Data oppbevares på instituttets server og lagres på sikre CD-rom. Følger Datatilsynets regler for personvern og NSDs retningslinjer for oppbevaring av data. Persondata oppbevares i tråd med NSDs retningslinjer, slik at uvedkommende ikke får tilgang. Rådata oppbevares låsbart. Data på nettet er sikret med passord og brannmur. Ingen rutiner som sentralt arkiv. Instituttet forvalter en mengde data, både egne og på vegne av andre. Forskningsdata forvaltes i ulike spesialiserte databaser etter fagfelt. Spørsmål 2: Gjøre offentlig finansierte data tilgjengelige for andre Alle grunnlagsdata som er publisert skal være tilgjengelig for andre. Data fra helseundersøkelser og -registre skal være åpne for alle og kan leveres ut hvis de skal brukes til andre formål enn de er innsamlet for. Godkjenning fra Regionaletisk komité og Datatilsynet. Har databaser som viser hvilke data/kilder som kan tilbys. Ingen spesielle tiltak. Data kan framskaffes ved å kontakte prosjektleder. Data er tilgjengelig for kolleger/samarbeidende. Beskrivelse av prosjektene legges på instituttets hjemmeside. Alle publikasjoner kan lastes ned fra Internett. Har ingenting imot å dele anonymiserte data med andre, men lite etterspørsel. Data fra forskningsrådsprosjekter overføres til NSD. Instituttet har ikke rutiner for å gjøre data tilgjenge for andre, men deler gjerne dersom det ikke strider mot NSDs/Datatilsynets bestemmelser. Egne kontrakter for deling av levekårsdata fra andre land. Der ikke annet er bestemt er instituttets vitenskapelige data fritt tilgjengelige. Maks to års sperregrense. Dataene tilgjengeliggjøres gjennom Norsk Maritimt Datasenter. De fleste data er tilgjengelige via nettet. Utveksling av data via internasjonale standarder. Egen datakatalog finnes med oversikt over hvilke data og tidsserier som finnes, samt metadata. Spørsmål 3: Informert ansatte Har informert om instituttets policy. Har informert ledelsen, ikke de øvrige ansatte. Informert via link på hjemmesiden. Ikke informert ansatte. Informert ansatte og ledere. Linker til aktuelle dokumenter er tilgjengelig. Spørsmål 4 og 5: Nødvendig å endre rutiner og hvordan Ikke nødvendig. Rutinene ivaretar OECDs krav. Betydelige tilpasninger er nødvendig. Arbeid med prosjektdatabase, sortering av konfidensielle og offentlige data og sikkerhetsdatabase er satt i gang. Har satt i gang prosjekt for å se på rutinene for oppbevaring av data og gjøre data tilgjengelige for andre. Positive til å dele data og gjøre offentlig finansierte data tilgjengelige, men mange utfordringer og kostnader knyttet til dette. Instituttet følger de prinsipper og retningslinjer som er beskrevet, men det arbeides for å legge større mengder forskningsdata på nettet. Andre kommentarer Har en uttrykt målsetning om å dele forskningsdata. Divergens mellom instituttets rutiner og OECDs prinsipper. Prinsippene er et godt innspill til revidering av instituttets rutiner. Ønsker retningslinjer fra Forskningsrådet om lagring og åpenhet. Slutter seg til OECDs prinsipper om åpenhet og deling av kunnskap og informasjon. KD og Forskningsrådet må finansiere dataarkiver slik at data kan bli tilgjengelige for andre.

14 ISF NIFU STEP NILF NILU NIVA NORUT NOVA Har web-basert kontroll- og arkivsystem hvor data registreres. Data oppbevares i henhold til gjeldende forskrifter angitt av NSD og Datatilsynet. Alle ansatte undertegner taushetserklæring. Egen Datainstruks og Prosjekthåndbok som regulerer håndtering av prosjekter/data. Er avhengig av å behandle data skikkelig og garantere konfidensialitet. Persondata behandles/oppbevares etter krav fra NSD og Datatilsynet. NILU arkiverer en rekke data om norsk luftkvalitet og har en rolle som Europeisk datasenter for en rekke programmer/prosjekter. Forvalter ingen offentlige finansierte data. Alle persondata behandles/oppbevares etter krav fra NSD og Datatilsynet, eventuelt også Regional etisk komité. Har en samlet registrering av alle datasett. Surveydata overføres til NSD og stilles fritt tilgjengelig for forskersamfunnet. Instituttet vil være behjelpelig overfor forskere som oppsøker instituttet for å bruke dataene. Forskningsrådsfinansierte data overføres til NSD. FoU-statistikken og indikatorrapport er tilgjengelig på nett. Data utleveres kostnadsfritt til forskere på forespørsel. Data gjøres tilgjengelig for forskning ved at 1) NILF utfører bestilte analyser 2) anonymiserte data utleveres etter søknad. Etter bruk skal data slettes/tilbakeleveres. De fleste data er tilgjengelig via nettet eller ved tilkopling til instituttets server. Data er gratis tilgjengelig. Instituttet er pålagt å gjøre offentlig tilgjengelig data generert gjennom oppdrag for offentlig forvaltning. Er positive til å gjøre offentlig finansierte data tilgjengelige for andre enn instituttets forskere. Samarbeid med andre, innen- og utenlands, for å dele data. Data finansiert av Forskningsrådet overføres til NSD. Informert via nettsider og stabsmøter. Tatt opp på ledermøte og kommunisert i personalmøte. Blir lagt inn i Prosjekthåndbok. Ikke foreløpig, men dette vil bi gjort, samt link på nettet. Ikke allment, men til nøkkelpersoner innen dataarkivering og admin. Ledergruppen er informert. Informasjon til ansatte ved utvikling av rutiner for internkontroll. Mener dagens rutiner er tilfredsstillende. På enkelte området kan ting gjøres bedre, f. eks. utvide tilgangen til FoUstatistikkens rådata. Vil gjennomgå rutiner for arkivering og tilgang for å se hvordan man best kan oppfylle OECDs krav. Ikke nødvendig å endre rutinene på kort sikt. Arbeider kontinuerlig for å forbedre tilgjengeliggjøringen av data. Vil tydeliggjøre sin strategi for datatilgjengelighet. Tydeliggjøre plikter og ansvar i kontrakter. Viktig for norske forskere å ha en godt fungerende infrastruktur for lagring og formidling av data, slik som NSD. Økt tilgjengelighet til data innebærer et omfattende utviklingsarbeid. Balansen mellom kostnader og gevinst må vurderes. Standarder og rutiner må ikke legge ekstra byrder på forskerne/- institusjonene. Den proteksjonistiske holdningen mange forskere har til offentlige data må endres. Er positiv til OECDs prinsipper og retningslinjer. NSD bør fortsatt spille en hovedrolle i den praktiske sikringen av tilgangen til offentlig finansierte data. 14

15 PRIO TØI Rokkansenteret SINTEF IRIS NORSAR IFE Ingen formelle rutiner for hvordan data skal lagres. Dette avgjøres fra prosjekt til prosjekt. Følger NSDs rutiner for arkivering av data. Prosjektleder har ansvar for forsvarlig oppbevaring av dataene. Kvalitative data blir i liten grad overført til NSD, men blir i hovedsak oppbevart hos den enkelte forsker i henhold til de regler som gjelder for oppbevaring av denne type data. Prosjektdata lagres i minst 10 år etter prosjektslutt. Har samme rutiner for alle prosjekter: Data lagres elektronisk på beskyttet sted før de overføres til elektronisk langtidslagring. Ansvaret for forsvarlig lagring ligger hos prosjektleder. Meldepliktige samfunnsvitenskapelige undersøkelser registreres og behandles av NSD. Konfidensielle dokumenter nedgraderes etter 10 år. Data arkiveres uten tidsbegrensning på forsvarlig måte. De enkelte fagavdelinger har ansvar for å oppbevare sine publikasjoner. Har arbeidet lenge for å gjøre data tilgjengelige for andre. Dette er viktig for å gjøre forskningen tilgjengelig for samfunnet. Krav i PRIOs tidsskrift at alle forfattere må legge data på nettet. Data må lagres i bestemte formater, kildene må være dokumentert og metadata beskrevet. Data frigis etter publisering hvis ikke annet er kontraktsfestet. Data og dokumentasjon fra større prosjekter sendes NSD. Andre data arkiveres i TØIs dataarkiv og utleveres på forespørsel. Data overføres til NSD etter prosjektslutt. Ut over dette har ikke instituttet noen fastlagte rutiner eller systemer for å gjøre offentlig finansierte data tilgjengelige for andre. Sluttrapporter legges på hjemmesiden. I noen tilfeller kan rapportene lastes ned gratis fra nettet, andre ganger må de kjøpes i papirformat. For enkelte prosjekter blir grunnlagsdata lagt på nettet og kan lastes ned. Andre prosjekter gjør data tilgjengelig etter forespørsel til prosjektleder. Er positive til at data gjøres tilgjengelige for andre dersom det ikke er kontraktsmessige hindringer. Registreringer fra norske målestasjoner er tilgjengelig for alle via Internett. Arkivdata kan fås ved en basert automatisk prosedyre beskrevet på hjemmesiden. Noe rapportering og metadata etter 2005 ligger på nettet. Biblioteket distribuerer rapporter fritt. Det oppmuntres til å gjøre instituttets arbeid tilgjengelig. Ja. Informert på fellesmøter og lagt OECDs retningslinjer på intranettet. Informert i ledergruppen for videreformidling til ansatte. Er tilgjengelige via instituttets postliste. Aktuelle personer er inneforstått med retningslinjene. Nei, hittil bare i forbindelse med forskningsetiske retningslinjer. Ikke behov for endringer. PRIO oppfyller OECDs krav når det gjelder å gjøre data tilgjengelige for andre. OECDs prinsipper og retningslinjer vil bli tatt opp ved gjennomgang av arkivrutinen. Dagens rutiner synes å fungere godt, men det finnes potensiale for forbedring. Vil gå systematisk gjennom rutinene og oppdatere prosjektlederinstruksen. Ikke behov for å endre dagens rutiner da det anses å være tilstrekkelig åpent. Tilgjengelighet til rådata må avklares med oppdragsgivere. Det er behov for å lage en oversikt over gjennomførte undersøkelser og foreliggende data ved instituttet. Hittil har en ikke funnet ressurser til dette. NORSARs rutiner oppfyller OECDs krav. Ønsker å digitalisere flere publikasjoner og gjøre dem tilgjengelige på nettet Hilser OECDs prinsipper og retningslinjer velkommen. Vitenskapelige artikler med tilgjengelige data blir sitert langt oftere enn andre. Slike data øker mulighetene for akademisk suksess, ikke intellektuelt tyveri. Offentlige oppdragsgivere må i framtida forplikte seg økonomisk til å støtte de tiltak som OECDs prinsipper og retningslinjer innebærer. 15

16 Skog og landskap NGU Meteorologisk institutt Kreftregisteret Instituttet har i dag ingen spesielle rutiner for arkivering og lagring av forskningsdata, verken for eldre eller igangværende prosjekter. Data fra eldre prosjekter lagres i papirbaserte arkiver og er vanskelig tilgjengelig. Data fra nyere prosjekter lagres i ulike elektroniske arkiver. Det finnes ingen felles struktur eller samlet dokumentasjon av slike data. NGU har ansvar for datainnsamling for en rekke nasjonale geologiske databaser. Alle data som er aktuelle å oppbevare for ettertiden skal finnes i databasen. Instituttet har store datamengder. Klimadatabasen inneholder data tilbake fra 1960-årene. Værdata og modellkjøringer lagres ett år i et korttidslager og kan hentes ut på forespørsel. Etter dette blir dataene lagret permanent på tape. De kan fortsatt hentes ut for gjenbruk, men dette krever noe mer arbeid. Alle landets helseinstitusjoner skal melde alle krefttilfeller til Kreftregisteret. Behandling av data skjer i henhold til Kreftregisterforskriften. Det gjøres ikke noe spesielt for å gjøre data tilgjengelige for andre. De nasjonale databasene er tilgjengelige via nettet. Instituttet har innført nullpris for alle sine offentlige finansierte data og modellprodukter. Det tas bare betalt for merkostnader for å gjøre data tilgjengelige. De fleste data kan hentes ut fra ulike nettsteder. Har en egen enhet, Dataleveringsenheten, som behandler alle henvendelser om utlevering av kreftdata. Både innsamling og utlevering av data er regulert av Kreftregisterforskriften. Lagt ut informasjon til de ansatte via intranettet. Delvis. Nei. Vil gjøre dette seinere. Det er behov for å endre rutinene, men det finnes ikke ressurser til dette i dag. Data bør lagres i veldokumenterte og strukturerte databaser for å sikre mulighetene for etterprøving. Ikke behov for endring av rutinene. Nei. Instituttets politikk og praksis strider ikke mot OECDs prinsipper. Mener Kreftregisterets rutiner oppfyller OECDs prinsipper og retningslinjer. Forskningsrådets ambisjoner og finansieringsplaner på dette området må klarlegges, samt hvordan ambisjonene vil framkomme i grunnbevilgninger og prosjektfinansiering i tida framover. 16

17 Tabell 2: Sammendrag av institusjonenes svar på Forskningsrådets henvendelse. Universiteter og høgskoler UoH Høgskolen i Bodø Høgskolen i Buskerud Høgskolen i Oslo Høgskolen i Molde Høgskolen i Volda Universitetet i Agder Universitetet i Stavanger Spørsmål 1: Policy og rutiner for å oppbevare og arkivere data Ingen spesielle rutiner eller spesiell policy for arkivering og oppbevaring av data. Ansvaret er delegert til den enkelte forsker som forholder seg til retningslinjer gitt av Datatilsynet og Personvernombudet for forskning. Rutiner for lagring og tilgjengelighet varierer ved de ulike fagavdelinger. Følger gjeldende regelverk for arkivering og oppbevaring som gjelder for offentlige institusjoner. Har elektronisk arkiv. Ingen rutiner for fellesarkivering eller oppbevaring av data fra offentlig finansiert forskning. Møreforsking Molde er høgskolens forskningsinstitusjon. Ingen eksplisitt policy for arkivering og oppbevaring av offentlig finansierte data, men følger NSDs retningslinjer. Har startet opp arbeid med å sikre data som inneholder personopplysninger i henhold til personopplysningsloven Har ikke noe sentralt arkiv for oppbevaring av forskningsdata. Prosjektdata, særlig fra de teknologiske fagene, oppbevares lokalt. Spørsmål 2: Gjøre offentlig finansierte data tilgjengelige for andre Ingen spesielle tiltak. Offentlig journal er tilgjengelig ved forespørsel. Data fra offentlig finansierte prosjekter blir offentliggjort i bearbeidet form gjennom artikler og rapporter. Data blir gjort tilgjengelig gjennom publisering av forskningsresultater. Har ikke et organisert system for tilgjengeliggjøring av offentlig finansierte data. Prosjektdata som inneholder personopplysninger overføres til NSD. Spørsmål 3: Informert ansatte Henvendelsen er videreformidlet til de fire fakultetene som videreformidler til fagmiljøene. Lite kjent, men henvendelsen er videreformidlet til fagavdelingene. Ingen spesifikk informasjon. Informasjon via lenke på nettet. Nei, men vil legge ut info på nettet. Nei. OECDs retningslinjer vil bli diskutert i forskningsutvalget i juni. Spørsmål 4 og 5: Nødvendig å endre rutiner og hvordan Ikke nødvendig å endre rutiner for arkivering og tilgjengeliggjøring. Forskerne omgås data slik at det fremmer åpenhet. Høgskolen har ennå ikke lagt OECDs krav til grunn, men har arbeidet med å utvikle forskningsetiske retningslinjer hvor åpenhet og innsyn er sentralt. OECDs retningslinjer vil bli tatt opp i arbeidet med å revidere arkivrutinene. Det er nødvendig å endre rutinene for å oppfylle OECDs krav. Avventer nasjonale retningslinjer for dette. Det bør innføres rutiner for lagring og tilgjengeliggjøring av offentlig finansierte data. Avventer felles nasjonale standarder. Ønsker å lage rutiner som sikrer at grunnlagsmateriale tas vare på. Andre kommentarer Er opptatt av åpenhet og tilgjengelighet i forskning. Imøteser Forskningsrådets arbeid med dette. Avventer anbefalinger fra Forskningsrådet og UHR. Ønsker primært å lagre mest mulig data i et sentralt arkiv som NSD, som har kontinuitet, kompetanse og ressurser til dette. 17

18 Universitetet i Oslo NTNU HUNT - Helseundersøkelsen i Nord- Trøndelag NHH NIH UiO har ingen overordnet policy for arkivering og oppbevaring av offentlig finansierte data. I forbindelse med UiOs tiltaksplan for å forebygge vitenskapelig uredelighet er det utviklet et elektronisk forskningsarkiv for lagring av data og utarbeidet en håndbok som inneholder 10 bud for god forskningsetikk. Ved registrering av artikler skal det lastes opp en datapakke for rådata. Datapakken er lukket og kan bare åpnes av forskeren selv. Den enkelte forsker og det enkelte forskningsprosjekt arkiverer data som framkommer under forskningsarbeidet. Vitenskapelig publisering og formidling registreres i FRIDA. NTNU har overtatt ansvaret for HUNT fra NHH har ikke en overordnet policy for arkivering og oppbevaring av offentlig finansierte data. Data som inneholder personopplysninger skal lagres i minimum 10 år etter prosjektslutt. Av hensyn til datasikkerheten bør lagring skje hos NSD. Ut over dette har ikke NIH noen skriftlig formulert policy eller rutiner for arkivering og oppbevaring av forskningsdata. Anerkjente standarder innen de ulike fagområder følges. UiO har ingen overordnet policy for å gjøre offentlig finansierte data tilgjengelige for andre. NTNU har ingen politikk for deling og utvekling av data. Tilgang og bruk av HUNT-data reguleres gjennom Retningslinjer for forvaltning og bruk av data fra Helseundersøkelsene i Nord- Trøndelag. NIH har ikke gjennomført tiltak for å gjøre data tilgjengelige for andre. Håndboken for god forskningsetikk viser til OECDs retningslinjer. Har avventet å gi ut informasjon. Har vært tatt opp i ledermøter. Diskutert i Forskningsutvalget og vil gjøres kjent på nettsider. Nei. Intern dialog om behov for rutiner og infrastruktur for arkivering data. En hovedutfordring ligger i koordineringen av dette arbeidet. Innføring av OECDs retningslinjer er et omfattende prosjekt som må organiseres slik at forskerne er representert i styring og utforming av løsningen. Arbeider kontinuerlig med å forbedre rutiner for å arkivere og gjøre data tilgjengelige. Det vil bli satt i gang et arbeid med å utarbeide retningslinjer og rutiner for arkivering og oppbevaring av offentlig finansierte data. Ja. Det er behov for å lage nye rutiner. Disse bør utarbeids i samarbeid med andre for å få felles standarder for de ulike disipliner. NIH har ikke ressurser til å gjøre dette alene. Forskningsrådet oppfordres til å utarbeide nasjonale retningslinjer for koordineringen av OECD-kravet om offentliggjøring av forskningsdata med reglene og normene som regulerer norske forhold. Vil gjerne legge seg så nært opp til OECDs retningslinjer som mulig. Støtter et felles initiativ på dette området. Ambisjonsnivået bør diskuteres. Viktigst at større datasett gjøres tilgjengelig. 18

Tilgang til forskningsdata. Bjørn Henrichsen NSD Norsk senter for forskningsdata

Tilgang til forskningsdata. Bjørn Henrichsen NSD Norsk senter for forskningsdata Tilgang til forskningsdata Bjørn Henrichsen NSD Norsk senter for forskningsdata Plan for forskning, innovasjon og utdanning for helse- og omsorgstjenesten i Bergen kommune 2016-2019 «I HelseOmsorg21 presiserer

Detaljer

Åpne data. NTNUs politikk for åpne forskningsdata

Åpne data. NTNUs politikk for åpne forskningsdata Åpne data NTNUs politikk for åpne forskningsdata UTKAST, Forskningsutvalget 9. juni 2017 Bakgrunn Tilgjengeliggjøring og gjenbruk av forskningsdata bidrar til økt etterprøvbarhet og transparens i vitenskapen,

Detaljer

Tilgjengeliggjøring av forskningsdata. Policy for Norges forskningsråd

Tilgjengeliggjøring av forskningsdata. Policy for Norges forskningsråd Tilgjengeliggjøring av forskningsdata Policy for Norges forskningsråd Tilgjengeliggjøring av forskningsdata Policy for Norges forskningsråd Norges forskningsråd 2014 Norges forskningsråd Postboks 564

Detaljer

Personvernerklæring for Cristin (Current Research Information System in Norway)

Personvernerklæring for Cristin (Current Research Information System in Norway) Personvernerklæring for Cristin (Current Research Information System in Norway) Sist endret: 15.06.2018 Innhold: 1) Kort om Cristin (Current Research Information System in Norway) 2) Hva er en personvernerklæring?

Detaljer

Håndtering av forskningsdata og utvikling av datahåndteringsplaner (DMP) Solveig Fossum-Raunehaug (Forskningsavdelingen)

Håndtering av forskningsdata og utvikling av datahåndteringsplaner (DMP) Solveig Fossum-Raunehaug (Forskningsavdelingen) Håndtering av forskningsdata og utvikling av datahåndteringsplaner (DMP) Solveig Fossum-Raunehaug (Forskningsavdelingen) Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Hvorfor?

Detaljer

ET VERKTØY FOR FORSKNING

ET VERKTØY FOR FORSKNING strategi 2016 2019 ET VERKTØY FOR FORSKNING NSD Et verktøy for forskning strategi 2016 2019 «Målet med statens eierskap i NSD er å sikre dataforvaltning og tjeneste yting overfor forskningssektoren. Selskapet

Detaljer

Håndtering av forskningsdata og utvikling av datahåndteringsplaner (DMP) Solveig Fossum-Raunehaug (Forskningsavdelingen)

Håndtering av forskningsdata og utvikling av datahåndteringsplaner (DMP) Solveig Fossum-Raunehaug (Forskningsavdelingen) Håndtering av forskningsdata og utvikling av datahåndteringsplaner (DMP) Solveig Fossum-Raunehaug (Forskningsavdelingen) Versjon 2. juli 2019 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Hvorfor? «Forskerfordelene»

Detaljer

Åpen tilgang til vitenskapelig publisering

Åpen tilgang til vitenskapelig publisering Åpen tilgang til vitenskapelig publisering Forskningsrådets policy Divisjon for vitenskap Norges forskningsråd 2014 Norges forskningsråd Postboks 564 1327 Lysaker Telefon: 22 03 70 00 Telefaks: 22 03 70

Detaljer

Nasjonal strategi for tilgjengeliggjøring og deling av forskningsdata

Nasjonal strategi for tilgjengeliggjøring og deling av forskningsdata Nasjonal strategi for tilgjengeliggjøring og deling av forskningsdata Hanne Monclair Politisk plattform for en regjering utgått av Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre Regjeringen vil: Gjøre forskningen

Detaljer

SAK 14/18 VEDLEGG A SATSINGSFORSLAG 2020

SAK 14/18 VEDLEGG A SATSINGSFORSLAG 2020 SAK 14/18 VEDLEGG A SATSINGSFORSLAG 2020 1 Satsingsforslag 2020 Digital transformasjon av undervisning Transformasjon av undervisning 30 mnok 25 mnok 20 mnok Universiteter og høyskoler har lang erfaring

Detaljer

Tilgjengeliggjøring av forskningsdata

Tilgjengeliggjøring av forskningsdata Tilgjengeliggjøring av forskningsdata Revidert 2017 Policy for Norges forskningsråd Tilgjengeliggjøring av forskningsdata Revidert 2017 Policy for Norges forskningsråd Norges forskningsråd 2017 Norges

Detaljer

Å Forskningsrådet MARS 2011

Å Forskningsrådet MARS 2011 Å Forskningsrådet RHFenes strategigruppe for forskning Helse Nord RHF Sjøgata 10 8038 BODØ cs^ X- 11, MARS 2011 Vår saksbehandler/tlf. Vår ref. Oslo, Line Hallenstvedt Bjørvik, 22 03 71 75 201003647 8.3.2011

Detaljer

NSD Norsk senter for forskningsdata

NSD Norsk senter for forskningsdata NSD Norsk senter for forskningsdata Workshop om nasjonale e-infrastrukturer for forskning og høyere utdanning Lysaker, 16. oktober 2018 Vigdis Kvalheim NSD 2017 NSD 2016 Oppdraget

Detaljer

Forskningsrådets prinsipper for åpen tilgang til vitenskaplig publisering

Forskningsrådets prinsipper for åpen tilgang til vitenskaplig publisering Forskningsrådets prinsipper for åpen tilgang til vitenskaplig publisering Norges forskningsråd 2009 Norges forskningsråd Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 OSLO Telefon: 22 03 70 00 Telefaks: 22 03 70 01

Detaljer

Innledning... 3. Mål og strategier... 3. Målområde 1 Kvalitet på forskning og fagutvikling... 4

Innledning... 3. Mål og strategier... 3. Målområde 1 Kvalitet på forskning og fagutvikling... 4 Strategiplan for forskning og fagutvikling (FoU) i Helse Nord-Trøndelag HF 2012-2016 Vedtatt den 23. oktober 2012 Innehold Innledning... 3 Mål og strategier... 3 Målområde 1 Kvalitet på forskning og fagutvikling...

Detaljer

NORSK SAMFUNNSVTENSKAPELIG DATATJENESTE AS. Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) Erfaringer som databaseleverandør

NORSK SAMFUNNSVTENSKAPELIG DATATJENESTE AS. Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) Erfaringer som databaseleverandør NORSK SAMFUNNSVTENSKAPELIG DATATJENESTE AS Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) Erfaringer som databaseleverandør Benedicte Løseth NOKUT- konferanse om fagskoleutdanningen, Oslo 27.-28.10 Presentasjonen

Detaljer

Vedlegg C - Datahåndteringsplan

Vedlegg C - Datahåndteringsplan Page 1 of 7 Vedlegg C - Datahåndteringsplan FoU-prosjekt [Prosjektnavn] BESKRIVELSE AV DATA Oppgi hensikten med datainnsamlingen / datagenereringen og hvordan data er knyttet til prosjektets formål. Her

Detaljer

Tabell A: Forskning generelt (skriftlige og muntlige kommentarer fra fakultetene er innarbeidet)

Tabell A: Forskning generelt (skriftlige og muntlige kommentarer fra fakultetene er innarbeidet) Orientering til Universitetsstyret 17. oktober 2006 Tiltaksplan for å forebygge vitenskapelig uredelighet Tabell A: Forskning generelt (skriftlige og muntlige kommentarer fra fakultetene er innarbeidet)

Detaljer

CRIStin 2.0 Prosjekter og annet. Oslo 5.6.2014

CRIStin 2.0 Prosjekter og annet. Oslo 5.6.2014 CRIStin 2.0 Prosjekter og annet Oslo 5.6.2014 Agenda Hva skal og skal ikke CRIStin være Integrasjon med andre institusjoner Status prosjektkatalogen Planer for videre fremdrift Mål for CRIStin-systemet

Detaljer

BIRD - Administrasjon av forskningsdata (Ref #2219b941)

BIRD - Administrasjon av forskningsdata (Ref #2219b941) BIRD - Administrasjon av forskningsdata (Ref #2219b941) Søknadssum: 1 000 000 Varighet: Toårig Kategori: Innsatsområder Samarbeid og partnerskap Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Handelshøyskolen

Detaljer

Forskningsrådets policyfor tilgjengeliggjøring av forskningsdata. Marte Qvenild, Avd. for forskningsinfrastruktur

Forskningsrådets policyfor tilgjengeliggjøring av forskningsdata. Marte Qvenild, Avd. for forskningsinfrastruktur Forskningsrådets policyfor tilgjengeliggjøring av forskningsdata Marte Qvenild, Avd. for forskningsinfrastruktur Datarevolusjonen We never, ever in the history of mankind have had access to so much information

Detaljer

Universitetsbiblioteket i Bergens strategi

Universitetsbiblioteket i Bergens strategi Universitetsbiblioteket i Bergens strategi 2016-2022 Innledning Universitetsbiblioteket i Bergen (UB) er et offentlig vitenskapelig bibliotek. UB er en del av det faglige og pedagogiske tilbudet ved Universitetet

Detaljer

UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN

UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN STRATEGI 2016 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN STRATEGI 2016 2022 UNIVERSITETSBIBLIOTEKET I BERGEN 3 INNLEDNING Universitetsbiblioteket i Bergen (UB) er et offentlig vitenskapelig

Detaljer

Sluttrapport Norges forskningsråd > Mitt nettsted

Sluttrapport Norges forskningsråd > Mitt nettsted Sluttrapport Norges forskningsråd > Mitt nettsted I det samme rapporten gjøres tilgjengelig på Mitt nettsted sendes det ut en e-post fra esoknad@forskningsradet.no som har følgende ordlyd: Fra: esoknad@forskningsradet.no

Detaljer

Arbeidsplan for UHRs forskningsutvalg 2011

Arbeidsplan for UHRs forskningsutvalg 2011 Det er følgende føringer for arbeidet i utvalget: Arbeidsplan for forskningsutvalg 2011 Universitets- og høgskolerådet Strategi 2011-15, vedtatt av styre 2. februar Mandat og reglement for faste utvalg,

Detaljer

Arbeidsplan for UHRs forskningsutvalg 2012

Arbeidsplan for UHRs forskningsutvalg 2012 Det er følgende føringer for arbeidet i utvalget: Arbeidsplan for forskningsutvalg 2012 Universitets- og høgskolerådet Strategi 2011-15, vedtatt av styre 2. februar 2011 Mandat og reglement for faste utvalg,

Detaljer

Til: Møtedato: Sak: Universitetsstyret /17

Til: Møtedato: Sak: Universitetsstyret /17 Universitetsledelsen Arkivref: 2016/4122/ROS001 Dato: 1.3.2017 SAKSFRAMLEGG Til: Møtedato: 9.3.2017 Sak: Universitetsstyret 09.03.2017 15/17 Prinsipper og retningslinjer for forvaltning av forskningsdata

Detaljer

Referat. Møte i styret for Cristin 7. oktober Cristin AFS

Referat. Møte i styret for Cristin 7. oktober Cristin AFS Blindern, 18.10.2010 Cristin-10-049 AFS Referat Møte i styret for Cristin 7. oktober 2010 Til stede: Leder Curt Rice, UiT Nestleder Ernst Omenaas, Haukeland universitetssykehus Styremedlemmer Trond Singsaas,

Detaljer

Forskningsrådets retningslinjer for datahåndtering

Forskningsrådets retningslinjer for datahåndtering 1 Forskningsrådets retningslinjer for datahåndtering 23.11.2018 Dagens situasjon 2 Datadrevet forskning: 90 % av alle data som er samlet inn har blitt generert de siste to årene digitaliseringen endrer

Detaljer

Rollefordeling og begrepsforståelse ved UiO etter nytt personvernregelverk

Rollefordeling og begrepsforståelse ved UiO etter nytt personvernregelverk Rollefordeling og begrepsforståelse ved UiO etter nytt personvernregelverk NARMA vårkonferanse 2019 Maren Magnus Voll Personvernombud UiO en stor virksomhet GDPR et kjent regelverk Ca. 13 000 årsverk Ca.

Detaljer

Åpen eller lukket publisering hvordan velge tidsskrift

Åpen eller lukket publisering hvordan velge tidsskrift Åpen eller lukket publisering hvordan velge tidsskrift Sindre Andre Pedersen, ph.d. Førstebibliotekar Bibliotek for Medisin og Helse NTNU September 2017 Hva skal jeg snakke om? Hva er open access? Nasjonal

Detaljer

Database for statistikk om høgre utdanning. Benedicte Løseth. CRIStin-seminar Oslo, 12. oktober 2010

Database for statistikk om høgre utdanning. Benedicte Løseth. CRIStin-seminar Oslo, 12. oktober 2010 NORSK SAMFUNNSVITENSKAPELIG DATATJENESTE AS Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) Kanalregisteret Benedicte Løseth CRIStin-seminar Oslo, 12. oktober 2010 Presentasjonen skal ta for seg: NSD

Detaljer

Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo Universitetet i Oslo Notat Til: Forum for forskningsdekaner Fra: Avdeling for fagstøtte SFFU Møtesaksnr.: SAK 3 Møtenr.: 13/2017 Møtedato: 07.11.2017 Notatdato: 24.10.2017 Arkivsaksnr.: 2017/5542 Saksbehandler:

Detaljer

NMBUs arbeid med Open Science. Solveig Fossum-Raunehaug Seniorrådgiver Forsknings- og innovasjonsavdelingen

NMBUs arbeid med Open Science. Solveig Fossum-Raunehaug Seniorrådgiver Forsknings- og innovasjonsavdelingen NMBUs arbeid med Open Science Solveig Fossum-Raunehaug Seniorrådgiver Forsknings- og innovasjonsavdelingen NMBUs arbeid med Open Science- 26. okt 2016 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Hva

Detaljer

Søknad om permanent finansiering (1,5 mill.) av NORA - nasjonal søketjeneste for vitenskapelig informasjon i åpne institusjonelle arkiv.

Søknad om permanent finansiering (1,5 mill.) av NORA - nasjonal søketjeneste for vitenskapelig informasjon i åpne institusjonelle arkiv. Kunnskapsdepartementet Bibliotek for medisin og helsefag Postboks 1113 Blindern 0317 Oslo Dato: Deres ref.: Vår ref.: Telefon: 23074420 Telefaks: 23074430 E-post: umh@ub.uio.no Nettadresse: http://www.ub.uio.no/umh/

Detaljer

Internasjonalt samarbeid om samfunnsdata

Internasjonalt samarbeid om samfunnsdata Internasjonalt samarbeid om samfunnsdata Bjørn Henrichsen INFRA-dagen 2012 Oslo 16. februar 2012 Nasjonalt ansvar forutsetter internasjonal deltakelse Målsetting Bygge en struktur med klar link mellom

Detaljer

Høring av forslag til lov om rapportering til database for vitenskapelig publisering

Høring av forslag til lov om rapportering til database for vitenskapelig publisering Høring av forslag til lov om rapportering til database for vitenskapelig publisering 1. Current Research Information System in Norway og Norsk vitenskapsindeks Kunnskapsdepartementet har i samråd med Helse-

Detaljer

Se liste over adressater HØRING - UTKAST TIL NY STANDARDAVTALE FOR FORSKNINGS- OG UTREDNINGSOPPDRAG

Se liste over adressater HØRING - UTKAST TIL NY STANDARDAVTALE FOR FORSKNINGS- OG UTREDNINGSOPPDRAG Se liste over adressater Deres ref Vår ref Dato 201101045 18.02.2011 HØRING - UTKAST TIL NY STANDARDAVTALE FOR FORSKNINGS- OG UTREDNINGSOPPDRAG 1. Allmennhetens tillit til forsknings- og utredningsbasert

Detaljer

Bør det innføres krav om åpen tilgang til forskningsresultater finansiert av Forskningsrådet?

Bør det innføres krav om åpen tilgang til forskningsresultater finansiert av Forskningsrådet? Bør det innføres krav om åpen tilgang til forskningsresultater finansiert av Forskningsrådet? Innlegg på Munin-seminaret 2008, Tromsø 28. november Divisjonsdirektør Anders Hanneborg Hvorfor skal Forskningsrådet

Detaljer

Helseforskningsloven konsekvenser for ansvarsdeling mellom UNN og UiT

Helseforskningsloven konsekvenser for ansvarsdeling mellom UNN og UiT Helseforskningsloven konsekvenser for ansvarsdeling mellom UNN og UiT Anne Husebekk Fag- og forskningssjef, UNN Professor, UiT 2003 2005 2007 2009 Formål; Lovens formål er å fremme god og etisk forsvarlig

Detaljer

NORSK SAMFUNNSVTENSKAPELIG DATATJENESTE AS. Database for statistikk om høgre utdanning (DBH)

NORSK SAMFUNNSVTENSKAPELIG DATATJENESTE AS. Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) NORSK SAMFUNNSVTENSKAPELIG DATATJENESTE AS Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) Benedicte Løseth Presentasjon for FS-brukerforum Asker, 17.november 2009 Presentasjonen skal ta for seg: Kort

Detaljer

Håndtering av forskningsdata ved UiT en introduksjon

Håndtering av forskningsdata ved UiT en introduksjon Håndtering av forskningsdata ved UiT en introduksjon Helene N. Andreassen, PhD Leder for faggruppe for undervisning og læringsstøtte & Leif Longva Prosjektleder UiT Open Research Data Universitetsbiblioteket,

Detaljer

Med forskningsbiobank forstås en samling humant biologisk materiale som anvendes eller skal anvendes til forskning.

Med forskningsbiobank forstås en samling humant biologisk materiale som anvendes eller skal anvendes til forskning. Biobankinstruks 1. Endringer siden siste versjon 2. Definisjoner Biobank Med diagnostisk biobank og behandlingsbiobank (klinisk biobank) forstås en samling humant biologisk materiale som er avgitt for

Detaljer

Mandat og oppgavebeskrivelse

Mandat og oppgavebeskrivelse Evaluering av de samfunnsvitenskapelige instituttene: Mandat og oppgavebeskrivelse Norges forskningsråd har besluttet å evaluere de samfunnsvitenskapelige instituttene. Evalueringen skal gjennomføres av

Detaljer

Hva betyr GDPR for forskere?

Hva betyr GDPR for forskere? Hva betyr GDPR for forskere? NSDs rolle etter 1. juli 2018 Vigdis Kvalheim, NSD De nasjonale forskningsetiske komiteene (FEK) NSD Norsk senter for forskningsdata Litteraturhuset i Oslo, Fredag 8. juni

Detaljer

NTNU Open Data Handlingsplan for åpen tilgang til forskningsdata ved NTNU,

NTNU Open Data Handlingsplan for åpen tilgang til forskningsdata ved NTNU, NTNU Open Data Handlingsplan for åpen tilgang til forskningsdata ved NTNU, 2018-2020 Utkast 4, Rune Brandshaug, Henrik Karlstrøm, Ingrid Heggland, NTNU UB Innledning NTNUs handlingsplan for åpen tilgang

Detaljer

Personvernombudet for forskning

Personvernombudet for forskning NSDs rolle etter innføringen av helseforskningsloven. Samarbeid med REK Internkontroll og kvalitetssikring av personvern i forskning Vigdis Namtvedt Kvalheim Den nye helseforkningsloven en utfordring for

Detaljer

UNDERSØKELSE OM FORSKNINGSKOMMUNIKASJON FORSKNINGSRÅDET 25. NOVEMBER 2015 GYRD STEEN FUTURE PRESENT GROUP AS

UNDERSØKELSE OM FORSKNINGSKOMMUNIKASJON FORSKNINGSRÅDET 25. NOVEMBER 2015 GYRD STEEN FUTURE PRESENT GROUP AS UNDERSØKELSE OM FORSKNINGSKOMMUNIKASJON FORSKNINGSRÅDET 25. NOVEMBER 2015 GYRD STEEN FUTURE PRESENT GROUP AS SLIPP FORSKNINGEN FRI, DEN ER VÅR Forskningen får stadig flere interessenter og interesser

Detaljer

Betydelig økning i FoU-innsatsen i 2007

Betydelig økning i FoU-innsatsen i 2007 18.desember 2008 (revidert 18.mars og 21.mars 2009) Informasjon fra FoU-statistikken HOVEDTALL Betydelig økning i FoU-innsatsen i 2007 Statistikken over utgifter til forskning og utviklingsarbeid (FoU)

Detaljer

Cristin, NVI, NORA og Open Access

Cristin, NVI, NORA og Open Access Cristin, NVI, NORA og Open Access hva skjer? Seminar 27.september 2010 Grete Christina Lingjærde Fung. daglig leder Cristin Current research information system in Norway Cristin skal taes i bruk i 2011

Detaljer

Spørsmål til Topplederforum

Spørsmål til Topplederforum Spørsmål til Topplederforum A. Nasjonale fortrinn Norge har gode registerdata fordi vi har personnummer, landsomfattende sentrale helseregistre og et regelverk som sikrer personvernet for innbyggere som

Detaljer

FORSKNINGS INFRASTRUKTUR

FORSKNINGS INFRASTRUKTUR FORSKNINGS INFRASTRUKTUR HANDLINGSPLAN 2018 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN HANDLINGSPLAN FOR FORSKNINGSINFRASTRUKTUR 2018 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN 2 FORSKNINGS- INFRASTRUKTUR Universitetet i Bergens

Detaljer

publiseringsutvalg Introduksjonsseminar Cristin 12. oktober 2010 Øyvind Nystøl

publiseringsutvalg Introduksjonsseminar Cristin 12. oktober 2010 Øyvind Nystøl Universitets- og høgskolerådets publiseringsutvalg Introduksjonsseminar Cristin 12. oktober 2010 Øyvind Nystøl UHRs publiseringsutvalg Ole Gjølberg, UMB TrineSyvertsen, Humaniora, UiO Knut Heidar, Samf.vitenskap,

Detaljer

Svak vekst i FoU-innsatsen i 2009

Svak vekst i FoU-innsatsen i 2009 9.februar 2011 (revidert 21.september 2011) Informasjon fra FoU-statistikken HOVEDTALL Svak vekst i FoU-innsatsen i 2009 Statistikken over utgifter til forskning og utviklingsarbeid (FoU) viser at den

Detaljer

Forskning, tilgjengelighet og finansiering: Hvordan sikre kvalitet i forskning og spredning av forskningsresultater?

Forskning, tilgjengelighet og finansiering: Hvordan sikre kvalitet i forskning og spredning av forskningsresultater? Forskning, tilgjengelighet og finansiering: Hvordan sikre kvalitet i forskning og spredning av forskningsresultater? Presentasjon til statsviterkonferansen 24. mai 2013 Katrine Weisteen Bjerde Hovedpunkter

Detaljer

Nær 30 milliarder kr til FoU i 2005

Nær 30 milliarder kr til FoU i 2005 15.desember 2006 (korrigert 30.april.2007) (Reviderte fastprisberegninger 24.juli, 12.oktober og 20.november 2007) (Revidert BNP 12.desember 2007) Informasjon fra FoU-statistikken HOVEDTALL Nær 30 milliarder

Detaljer

De viktigste forskningsområdene er

De viktigste forskningsområdene er De viktigste forskningsområdene er Mat- og planteproduksjon Miljø og klima Kart og geodata Arealressurser Genressurser Skog Foretaks-, nærings- og samfunnsøkonomi Foto: Erling Fløistad VI FORSKER PÅ HVORDAN

Detaljer

Vår ref Deres ref Høringsuttalelse - utkast til ny standardavtale for forsknings- og utredningsoppdrag

Vår ref Deres ref Høringsuttalelse - utkast til ny standardavtale for forsknings- og utredningsoppdrag 41 Forskningsrådet Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 0032 OSLO 3 MAI 201', 0 Vår saksbehandler/tlf. Mariken Vinje, + 47 22 03 72 15 Bente Trippestad, +47 22 03 71 31 Vår ref. 201101479-2 Deres ref.

Detaljer

Forskerforbundet: Lønnsstatistikk for statlig sektor

Forskerforbundet: Lønnsstatistikk for statlig sektor Forskerforbundet: Lønnsstatistikk for statlig sektor Tall per 31.12.13 Datagrunnlag: spørreundersøkelse blant Forskerforbundets medlemmer (januar 2014) Respondenter: 5737 (47 %) Tabell 1 Snittlønn alle

Detaljer

Ny portal om utdanningskvalitet NOKUT-portalen

Ny portal om utdanningskvalitet NOKUT-portalen Ny portal om utdanningskvalitet NOKUT-portalen Ole-Jacob Skodvin, Avdelingsdirektør i NOKUT Benedicte Løseth, leder for Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) ved NSD NOKUT-portalen i DBH Ny

Detaljer

KVALITETSSIKRING AV PUBLIKASJONER SOM UTGÅR FRA AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS

KVALITETSSIKRING AV PUBLIKASJONER SOM UTGÅR FRA AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS KVALITETSSIKRING AV PUBLIKASJONER SOM UTGÅR FRA AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS Innledning Forskere har en moralsk plikt og et ansvar overfor det vitenskapelige miljø, til å dele sine resultater med andre.

Detaljer

Vedlegg til utlysning i Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur (INFRASTRUKTUR) med søknadsfrist 12. oktober 2016:

Vedlegg til utlysning i Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur (INFRASTRUKTUR) med søknadsfrist 12. oktober 2016: Hva det kan søkes om Med forskningsinfrastruktur menes avansert vitenskapelig utstyr og store utstyrsfasiliteter, elektronisk infrastruktur, samt vitenskapelige databaser og samlinger. Det kan kun søkes

Detaljer

ROLLER OG ANSVAR for behandling av personopplysninger ved NTNU. Følgende har ansvar for at NTNU behandler personopplysninger på en forsvarlig måte

ROLLER OG ANSVAR for behandling av personopplysninger ved NTNU. Følgende har ansvar for at NTNU behandler personopplysninger på en forsvarlig måte ROLLER OG ANSVAR for behandling av personopplysninger ved NTNU Følgende har ansvar for at NTNU behandler personopplysninger på en forsvarlig måte - Styret - Rektor - Leder for Organisasjonsavdelingen -

Detaljer

FoU-undersøkelsen i UoH-sektoren Nye rutiner for innsamling av regnskapsdata Møte med økonomiutvalg oktober 2015

FoU-undersøkelsen i UoH-sektoren Nye rutiner for innsamling av regnskapsdata Møte med økonomiutvalg oktober 2015 Kaja Wendt Kristoffer Rørstad Cecilie Hopland Jentoft FoU-undersøkelsen i UoH-sektoren Nye rutiner for innsamling av regnskapsdata Møte med økonomiutvalg oktober 2015 Regnskapsdata i FoU-statistikken 1)

Detaljer

Helseforskningsloven - oppfølging ved universiteter og høyskoler Seminar om helseforskningsloven 25. oktober 2010 Trine B. Haugen

Helseforskningsloven - oppfølging ved universiteter og høyskoler Seminar om helseforskningsloven 25. oktober 2010 Trine B. Haugen Helseforskningsloven - oppfølging ved universiteter og høyskoler Seminar om helseforskningsloven 25. oktober 2010 Trine B. Haugen Høgskolen i Oslo Helseforskningsloven 1. juli 2009 Bakgrunn UHR oppfølging

Detaljer

Videreutvikling av CRIStin

Videreutvikling av CRIStin Current Research Information SysTem In Norway Videreutvikling av CRIStin Møte i RHFenes strategigruppe for forskning 15.02.2012 Agnethe Sidselrud Hovedmål og effektmål for prosjektet Hovedmål Utvikle CRIStin-systemet

Detaljer

Innføring av ny personvernforordning (GDPR) på universitetet

Innføring av ny personvernforordning (GDPR) på universitetet Innføring av ny personvernforordning (GDPR) på universitetet Styringsdokument Styringsgruppemøte 21. juni 2018 Innhold Side Agendapunkter 3 Sak 1: Godkjenning av referat 4-6 Sak 2: Leveransene i prosjektet

Detaljer

I Forskning som involverer personopplysninger særlig forholdet til personopplysningsloven og helseforskningsloven

I Forskning som involverer personopplysninger særlig forholdet til personopplysningsloven og helseforskningsloven INTERNT BAKGRUNNSNOTAT I Forskning som involverer personopplysninger særlig forholdet til personopplysningsloven og helseforskningsloven Bakgrunn En rekke forskningsprosjekter ved fakultetet håndterer

Detaljer

Å leve av bare ekstern finansiering

Å leve av bare ekstern finansiering Å leve av bare ekstern finansiering Lars Holden Styreleder Forskningsinstituttenes fellesarena, FFA, adm. dir., Norsk Regnesentral Narma, Oslo, 1. april 2014 Forskningsinstituttenes fellesarena, FFA alle

Detaljer

NSD Norsk senter for forskningsdata. Verktøy for DMP - erfaringer fra Norge

NSD Norsk senter for forskningsdata. Verktøy for DMP - erfaringer fra Norge NSD Norsk senter for forskningsdata Verktøy for DMP - erfaringer fra Norge Göteborg, 12. mars 2019 Trond Kvamme Om NSD NSD Norsk senter for forskningsdata NSD eies av Kunnskapsdepartementet.

Detaljer

Utkast til UBs strategi

Utkast til UBs strategi Universitetet i Bergen UNIVERSITETSBIBLIOTEKET Arkivkode: Styresak: 8/2015 Sak nr.: 15/4916 Møtedato: 16.06. 2014 Utkast til UBs strategi 2016-2022 Gjeldende strategi for Universitetsbiblioteket (UB) utløper

Detaljer

Tillegg til tildelingsbrev for Lokaldemokratiundersøkelsen (lokalvalgundersøkelsen) knyttes til forskningsprogrammet DEMOS i Forskningsrådet

Tillegg til tildelingsbrev for Lokaldemokratiundersøkelsen (lokalvalgundersøkelsen) knyttes til forskningsprogrammet DEMOS i Forskningsrådet Norges forskningsråd Postboks 564 1327 LYSAKER Deres ref Vår ref 18/1919-1 Dato 18. april 2018 Tillegg til tildelingsbrev for 2018. Lokaldemokratiundersøkelsen (lokalvalgundersøkelsen) knyttes til forskningsprogrammet

Detaljer

FFA årskonferanse Forskning funker! 2. mai 2018 Næringslivets Hus

FFA årskonferanse Forskning funker! 2. mai 2018 Næringslivets Hus FFA årskonferanse 2018 Forskning funker! 2. mai 2018 Næringslivets Hus Dette vet vi og dette vil vi John Arne Røttingen CMI SINTEF Agderf. Uni SINTEF R PRIO NIFU FAFO ISF SINTEF NIVA Nofima NIBIO SINTEF

Detaljer

Helseforskningsloven - lovgivers intensjoner

Helseforskningsloven - lovgivers intensjoner Helseforskningsloven - lovgivers intensjoner Sverre Engelschiøn Oslo, 30. mars 2011 Intensjonen Fremme god og etisk forsvarlig medisinsk og helsefaglig forskning Ivareta hensynet til forskningsdeltakere

Detaljer

Åpen tilgang til vitenskapelige publikasjoner

Åpen tilgang til vitenskapelige publikasjoner Åpen tilgang til vitenskapelige publikasjoner Nils Pharo Innhold Åpen tilgang (open access) Bakgrunn «Gratis» og «libre» OA Norsk og internasjonal politikk og retningslinjer Grønn OA Gyllen OA Definisjon

Detaljer

Spørreundersøkelse om forskningsetikk

Spørreundersøkelse om forskningsetikk Spørreundersøkelse om forskningsetikk For English, please press English at the bottom of the page. For å byte til nynorsk, trykk på Nynorsk nedst på denne sida. Spørreundersøkelsen vil ta ca. 10-15 minutter.

Detaljer

FS-67/10 Første drøfting av fellesstyrets handlingsplan Forslag til vedtak: Vedlegg

FS-67/10 Første drøfting av fellesstyrets handlingsplan Forslag til vedtak: Vedlegg FS-67/10 Første drøfting av fellesstyrets handlingsplan Saksfremlegget bygger på Fellesstyrets styringsdokument for samorganisering og samlokalisering Norges veterinærhøgskole og Universitetet for miljø-

Detaljer

Helsedatautvalget. Marta Ebbing, leder. HelseOmsorg21-rådet, 23. januar 2017

Helsedatautvalget. Marta Ebbing, leder. HelseOmsorg21-rådet, 23. januar 2017 Helsedatautvalget Marta Ebbing, leder HelseOmsorg21-rådet, 23. januar 2017 23.1.2017 2 Utvalget består av Marta Ebbing (leder), Folkehelseinstituttet Trine Magnus, tidligere direktør for Senter for Klinisk

Detaljer

Universitetsbibliotekets strategi

Universitetsbibliotekets strategi 1 Universitetsbibliotekets strategi 2016-2022 1. Visjon og målsetning Et åpent og nyskapende universitetsbibliotek for universitetets banebrytende forskning, utdanning og formidling. Universitetet i Bergen

Detaljer

hva betyr loven for den enkelte forsker?

hva betyr loven for den enkelte forsker? Helseforskningsloven --- hva betyr loven for den enkelte forsker? Karin C. Lødrup Carlsen Professor dr med Forskningsleder OUS/UiO Kvinne- og barneklinikken Daglig leder av ORAACLE, (Oslo Research group

Detaljer

Tiltakspakke for økt og styrket deltakelse i siste del av EUs 7. rammeprogram for forskning

Tiltakspakke for økt og styrket deltakelse i siste del av EUs 7. rammeprogram for forskning Notat Fra: Til: Kunnskapsdepartementet Norges forskningsråd Dato: 02.02.2011 Saksnr.: 201002602- Saksbeh.: Marthe Nordtug Telefon: 22247462 Tiltakspakke for økt og styrket deltakelse i siste del av EUs

Detaljer

SAK FS-31/2018. Til: Fakultetsstyret HSL Møtedato: 25. september Gjennomgang av organisering og mandater for sentrene på HSL-fakultetet

SAK FS-31/2018. Til: Fakultetsstyret HSL Møtedato: 25. september Gjennomgang av organisering og mandater for sentrene på HSL-fakultetet Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Arkivref.: 2018/4343 FLA000 Dato: 17.09.2018 Saksnr: FS-31/2018 SAK FS-31/2018 Til: Fakultetsstyret HSL Møtedato: 25. september 2018 Gjennomgang

Detaljer

Open Data ved UB. Stein Høydalsvik, Universitetsbiblioteket, UiT Norges arktiske universitet

Open Data ved UB. Stein Høydalsvik, Universitetsbiblioteket, UiT Norges arktiske universitet Open Data ved UB Stein Høydalsvik, Universitetsbiblioteket, UiT Norges arktiske universitet Open? Hva betyr åpen i denne sammenheng? Åpen for å se/lese? Åpen om metadata eller også selve dataene? Åpen

Detaljer

EGENARKIVERING OG TILGJENGELIGGJØRING AV MASTEROPPGAVER I BORA

EGENARKIVERING OG TILGJENGELIGGJØRING AV MASTEROPPGAVER I BORA UNIVERSITETET I BERGEN Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Studiestyresak: 12/22 Saksnr.: 2012/13351 Møte: 5. desember 2012 EGENARKIVERING OG TILGJENGELIGGJØRING AV MASTEROPPGAVER I BORA BAKGRUNN:

Detaljer

Ny statistikklov: Utlevering av statistikk til forskning

Ny statistikklov: Utlevering av statistikk til forskning Finansdepartementet Vår ref.: 2018/17 Deres ref.: 18/1250 Dato: 2.5.2018 Ny statistikklov: Utlevering av statistikk til forskning NOU 2018: 7 Ny lov om offisiell statistikk og statistisk sentralbyrå ble

Detaljer

Eksempel fra helseregistre

Eksempel fra helseregistre Seminar 22.1.2009 OECDs prinsipper og retningslinjer for tilgang til offentlig finansierte data Eksempel fra helseregistre Inger Cappelen Seniorrådgiver, PhD Nasjonalt folkehelseinstitutt Sentrale helseregistre

Detaljer

Medisinsk og helsefaglig forskning mellom basalforskning og pasientbehandling

Medisinsk og helsefaglig forskning mellom basalforskning og pasientbehandling Medisinsk og helsefaglig forskning mellom basalforskning og pasientbehandling Dekan Arnfinn Sundsfjord, Helsefak, UiT Nasjonalt dekanmøte i medisin, Trondheim, 01. Juni 2010 Noen tanker om Finansieringssystem

Detaljer

Nasjonale retningslinjer for åpen tilgang til vitenskapelige artikler - status

Nasjonale retningslinjer for åpen tilgang til vitenskapelige artikler - status Nasjonale retningslinjer for åpen tilgang til vitenskapelige artikler - status Bibsys-konferansen 14. mars 2017 / Sigrid Tollefsen Politisk engasjement for overgangen til åpen publisering og optimal tilgang

Detaljer

Det utdanningsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo

Det utdanningsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Det utdanningsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Til: Fra: Fakultetsstyret Fakultetsdirektøren Sakstype: Orienteringssak Tilgang: Åpen Notatdato: 19. september 2018 Møtedato: 26. september 2018

Detaljer

Kvalitet og internasjonalisering Arbeidsområde 2

Kvalitet og internasjonalisering Arbeidsområde 2 Arbeidsområde 2 Dagens Medisin Arena Fagseminar 9. januar 2014 Sameline Grimsgaard Prodekan forskning, Helsevitenskapelig fakultet Norges arktiske universitet, UiT Forskningskvalitet og internasjonalisering

Detaljer

Tillegg til karakterrapport for 2008 fra UHRs analysegruppe 1 : Karakterfordeling på masterarbeider (21. september 2009)

Tillegg til karakterrapport for 2008 fra UHRs analysegruppe 1 : Karakterfordeling på masterarbeider (21. september 2009) Tillegg til karakterrapport for 2008 fra UHRs analysegruppe 1 : Karakterfordeling på masterarbeider (21. september 2009) I kap 3.5 i karakterrapporten for 2008 ble det varslet at det ville bli utarbeidet

Detaljer

Helseforskningsloven - intensjon og utfordringer

Helseforskningsloven - intensjon og utfordringer Helseforskningsloven - intensjon og utfordringer Sverre Engelschiøn Gardermoen, 25. oktober 2010 Intensjonen Fremme god og etisk forsvarlig medisinsk i og helsefaglig forskning Ivareta hensynet til forskningsdeltakere

Detaljer

Åpen tilgang, digitalisering og delingsøkonomiens utfordringer

Åpen tilgang, digitalisering og delingsøkonomiens utfordringer Åpen tilgang, digitalisering og delingsøkonomiens utfordringer Innlegg av Margunn Aanestad (UiO, UiT) ved UHR Bibliotekutvalgets lederforum 26. oktober 2016 Bakgrunn I St.meld.nr. 20 (2004-2005), Vilje

Detaljer

Forskerforbundet: Lønnsstatistikk for statlig sektor

Forskerforbundet: Lønnsstatistikk for statlig sektor Forskerforbundet: Lønnsstatistikk for statlig sektor Tall per 31.12.14 Datagrunnlag: spørreundersøkelse blant Forskerforbundets medlemmer (januar 2015) Respondenter: 6065 (49 %) Tabell 1 Tabell 2 Tabell

Detaljer

Høring: Forslag om en felles database for vitenskapelig publisering Norsk vitenskapsindeks (NVI)

Høring: Forslag om en felles database for vitenskapelig publisering Norsk vitenskapsindeks (NVI) Rektor Deres dato 12.12.2008 Deres referanse 200806828 1 av 5 Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Høring: Forslag om en felles database for vitenskapelig publisering Norsk vitenskapsindeks

Detaljer

Veien videre. OECD s prinsipper og retningslinjer

Veien videre. OECD s prinsipper og retningslinjer Veien videre OECD s prinsipper retningslinjer Seminar om OECDs Principles and Guidelines for Access to Research Data from Public Funding Oslo 22. januar 2009 Bjørn Henrichsen Norsk datatjeneste as Hvorfor

Detaljer

Regelrådets uttalelse. Om: Høring for NOU 2018:7 Ny lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå Ansvarlig: Finansdepartementet

Regelrådets uttalelse. Om: Høring for NOU 2018:7 Ny lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå Ansvarlig: Finansdepartementet Regelrådets uttalelse Om: Høring for NOU 2018:7 Ny lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå Ansvarlig: Finansdepartementet Finansdepartementet Postboks 8008 Dep. 0030 Oslo 18/1250 18/00071-14.06.2018

Detaljer

Ny portal om utdanningskvalitet NOKUT-portalen Parallellsesjon

Ny portal om utdanningskvalitet NOKUT-portalen Parallellsesjon Ny portal om utdanningskvalitet NOKUT-portalen Parallellsesjon Ole-Jacob Skodvin, Avdelingsdirektør i NOKUT Benedicte Løseth, leder for Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) ved NSD NOKUT-portalen

Detaljer

Rollen som databehandler innebærer at vi behandler opplysninger på oppdrag fra den ansvarlige virksomheten (itfag.no).

Rollen som databehandler innebærer at vi behandler opplysninger på oppdrag fra den ansvarlige virksomheten (itfag.no). Personvern Det er viktig for oss at du føler deg trygg når du bruker vår nettsider, tisip.no og itfag.no. Derfor legger vi stor vekt på å beskytte ditt personvern. Denne erklæringen forklarer hvordan vi

Detaljer

Kunnskapsdepartementets tjenesteorgan

Kunnskapsdepartementets tjenesteorgan Kunnskapsdepartementets tjenesteorgan En ny virksomhet basert på tre tidligere - hva blir nytt? Fra digitaliseringsstrategier til handling UiB IT-Forum 26.04.18 Frode Arntsen Kunnskapsdepartementets tjenesteorgan

Detaljer