NR ÅRGANG INFORMASJONSBLAD FOR ELDRE I STAVANGER

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NR. 2 2009 32. ÅRGANG INFORMASJONSBLAD FOR ELDRE I STAVANGER"

Transkript

1 NR ÅRGANG INFORMASJONSBLAD FOR ELDRE I STAVANGER

2 Informasjonsblad for eldre i Stavanger Utgitt av: Stavanger kommune Oppvekst og levekår Redaktør: Stein Hugo Kjelby Redaksjonskomité: Inger Lied Helga Laake Halvor Ingebrethsen Gerd Borgenvik Mette Bagge Stein Hugo Kjelby Redaksjonens adresse: «Mortepumpen» Eiganes og Tasta helse- og sosialdistrikt Sverdrupsgt. 27 Postboks 55, 4001 Stavanger Tlf Bladet kommer ut 4 ganger pr. år og sendes fritt til alle over 67 år i Stavanger kommune Neste nummer kommer ut 24. september 2009 Stoff må være i redaksjonen 20. august 2009 Forsidebilde: Varaordfører Bjørg Tysdal Moe og Sven Bjerga «slår» i gang 60+ på Skipper Worse Foto: Halvor Ingebrethsen Opplag: eksemplarer Layout: Allservice AS 4017 Stavanger Internett: Publikasjoner: Mortepumpen På redaktørkrakken: Hurra for de frivillige! For mange år siden var det en kampanje for transportnæringen som de kalte «Uten lastebilen stopper Norge». Vi har flere ganger opplevd hvor lite det skal til før alt stopper opp. Det kan være at bagasjesystemet på Gardermoen svikter, eller vi opplever en lokal strømstans i noen timer. Som samfunn er vi blitt mer og mer sårbare etter hvert som teknikken har utviklet seg. Som mennesker er vi også sårbare, fryktelig sårbare i gitte situasjoner. Det har de frivillige gjort noe med. «Uten de frivillige stopper Norge», kunne vi gjerne ha sagt. Full stopp blir det nok ikke, men for mange ville livskvaliteten blitt sterkt redusert om frivilligheten forsvant. Vi tar da med hele spekteret av frivillig arbeid. Til nå har Mortepumpen gjennom alle år hatt gleden av å presentere frivillige og frivillig arbeid og betydningen av det arbeidet de utfører, så også i dette nummer der Fellesforeningen for kreftrammede steiker vafler på kreftavdelingen (s. 52). Til sammen er de 30 aktive frivillige som er med på å spre trivsel og glede for dem som er i en ekstra sårbar fase i livet. En annen ildsjel, som nå i en alder av 93 år har lagt frivillighetsarbeidet på hyllen, er Astrid Tønnessen. Mange i Stavanger har grunn til å takke for det arbeidet hun på frivillig basis har utført (s. 12). Selv om 17. mai er vel overstått vil vi likevel rope et tre ganger tre hurra for alle de frivillige, som for så mange gjør livet lettere å leve. Vi ønsker alle en riktig god sommer! 2

3 BYPROFILEN Steinar Sivertsen En kulturformidler Tekst og foto: Gerd Borgenvik Stavanger har mye å være stolt av også «ittepå» og fortjente i høy grad kulturbystemplet. Blant annet har byen i senere tid fostret flere av landets fremadstormende talenter på skrivefronten. Forfattersentrum Vestlandet som hittil har hatt sitt hovedsete i Bergen, har tatt konsekvensen av dette og opprettet et eget Rogalandskontor i Stavanger, og den kulturelle skolesekken er med på å bringe interessen for kunst og kultur videre til barn og unge. Byen kan også vise til dyktige litteraturkritikere, og i mars ble Steinar Sivertsen kåret til «Årets litteraturkritiker 2008» uten at det ser ut til å ha gått ham til hodet. «Jeg føler meg fortsatt som en litt sjenert gutt fra nedre Våland og kan nok, selv som pensjonist, oppleve for mye oppmerksomhet og ros som relativt plagsomt,» sier han selv. Steinar Sivertsen ble født 6. september 1941, som sønn av Johan og Palma Sivertsen, og vokste opp i Rosenkrantzgate 8 der foreldrene hadde en frukt- og tobakksbutikk. Det eksotiske navnet Palma fikk moren fordi hennes faren var sjømann og seilte på de store hav. Navnet var så sjeldent at Steinar foretrakk å kalle moren «fru Sivertsen» når noen spurte hva hun hette! Søskenflokken bestod av Steinar, broren Rolf som døde 50 år gammel i 1996, og to yngre søstre. Etter sju år på Våland barneskole fulgte realskole og artium på St. Svithun. Oppmuntret av to lærere som hadde oppdaget potensialet hos den unge gutten, dro han til Oslo for å studere. Etter bestått cand.philol-eksamen tok han eksamen i litteraturkunnskap, mellomfag tysk og nordisk med hovedoppgave om lyrikeren Harald Sverdrup. I denne perioden begynte han også som bokanmelder i VG. I studietida var han blitt kjent med Elise Tolås fra Kristiansand. De giftet seg i 1967 og fikk to barn, Ståle som er økonom og bor i Oslo, og Hege som er adjunkt i Stavanger. Sin lengste arbeidsperiode som lektor hadde Steinar Sivertsen ved Stavanger katedralskole, fra 1972 til han gikk av med AFP i Av rektor Kjølv Egeland ble han oppmuntret til å ta på seg jobben som litteraturkritiker i Rogalands avis, noe han svarte ja til. 3

4 Sivertsen hadde allerede i 1963 merket seg Egelands interesse for litteratur. Hjemme fra studiene i Oslo, stanset han en dag utenfor redaksjonslokalene til avisen som den gang bar navnet «1ste Mai». I utstillingsvinduet hang dagens avis. Der leste han en fascinerende bokanmeldelse av Gunnar Bull Gundersens roman «Judith». Den var skrevet av nettopp Kjølv Egeland, og han tenkte: «Så flott at noen kan formulere seg så medrivende om en ny norsk roman.» Sivertsens to første anmeldelser stod på trykk i Rogalands avis den 28. oktober Tor Egge, som var redaktør, gav ham all den spalteplassen han ønsket, hvilket passet lektor Sivertsen utmerket. Selv om han fortsatt er «en sjenert gutt fra Våland», har han aldri vist beskjedenhet når det gjelder spalteplass i avisene! I 1992 var det redaktørskifte i RA. Han flyttet over til Stavanger Aftenblad der han har anmeldt bøker i alle år siden, noe han også har tenkt å fortsette med. Endelig våger jeg meg frampå med et spørsmål: «Dine bok-kritikker viser at du er en meget grundig mann. Det har hendt jeg har tenkt: Nå trenger jeg ikke lese boka.» Har det slått deg at du kanskje røper for mye av innholdet?» Til det svarer han: «Det er nok mulig at jeg, som overvintret lektoral pedant, kan være for grundig i bokomtalene mine, slik at spenningen forsvinner og eventuelle lesere skremmes bort fra selve litteraturen. Det er i tilfelle utilsiktet. At grundig bruk av rødblyanten i visse sammenhenger kan være på sin plass, har jeg likevel flere eksempler på. Gyldendal måtte for eksempel trekke tilbake en litteraturhistorie for videregående skole etter at jeg hadde påvist en lang rekke faktiske feil i førsteutgaven. Det samme skjedde senere med en slumset reisebok av Thorvald Steen, utgitt på forlaget Oktober.» «Du bruker ofte det greske prefikset META. Er det noe som har gått inn i det norske språk, og som en kan forutsette at alle forstår betydningen av?» Han svarer: «Bruken av fremmedord og litteraturvitenskapelige fagtermer kan sikkert irritere mange avislesere. Men et moteord som meta-litteratur har jeg forklart så pass mange ganger at jeg i den tabloide verden med begrenset spalteplass, nå oftest bruker begrepet uten alltid å forklare det.» «Du er pensjonist, men skriver fortsatt anmeldelser. Hvor lenge har du tenkt å holde på?» «Så lenge helsa holder, lesegleden består og Stavanger Aftenblad vil beholde meg, kommer jeg til å fortsette med anmeldervirksomheten og arbeidet med å legge til rette og avvikle litteraturuka på Sting.» «Hvordan får du tid til å være pensjonist midt oppe i alt det du er med på?» Til det svarer Sivertsen: «Pensjonisttilværelsen er relativt rutinestyrt. (Kan vi vente noe annet av en overvintret lektoral pedant?) Om morgenen sitter Else og jeg på trimsykkel og ser på frokost-tv før vi spiser, leser Stavanger Aftenblad og går en times tur i nærmiljøet med hunden til dattera vår.» Ellers liker vi å se film, og så reiser vi skammelig mye og langt: I 2008 til Chile og Argentina, Iran, England, Skottland, Uzbekistan, Armenia, Georgia og Gran Canaria (!) I 2009 til Gambia (en tur til Madagaskar ble kansellert p.g.a. urolighetene der), og i påsken dro vi til Indonesia.» «Har du et råd å komme med til dem som skal tre inn i pensjonistenes rekker?» 4

5 «Råd til andre? Nei, det har jeg ikke. Men selv prøver vi etter fattig evne å ta vare på helsa, holde kontakt med venner og familie, dyrke våre interesser og glede oss over livet.» Som om ikke det skulle være godt nok råd til oss alle! Det ville føre for langt å nevne andre priser som Sivertsen har mottatt i årenes løp, juryer og komiteer han har sittet i, artikler han har skrevet, antologier han har deltatt i m.m. Blant annet er det mye takket være ham at vi har det som nå går under betegnelsen Kapittelfestivalen, et årlig arrangement med deltakelse fra hele verden. Og nå har han også fått kritikerprisen, for 2008! Vi ønsker til lykke! Den var vel fortjent! ELDREDAGEN 1. OKTOBER 2009 PENSJONISTTREFF I ATLANTIC HALL KL Stort program: Tale for dagen ved sorenskriver Helge Bjørnestad Tildeling av pensjonistprisen 2008 ved Varaordføreren Sang og musikk ved Astrid og Bjørn Sunde Underholdning ved Espen Hana ALLSANG Visning av filmopptak fra arrangementet rundt Mosvatnet søndag 27. september. Blomsterutlodning på inngangsbilletten Det blir servert smørbrød, kaffe og kaker BILLETTPRIS KR. 200, Billetter kan kjøpes fra mandag 8. juni ved Eldres hus, Kongsgt. 43 tlf eller Skipper Worse Ledaal tlf NB! Erfaringen viser at det er stor etterspørsel etter billetter til 1. oktober arrangementet. Vær derfor ute i god tid og sikre deg billett. Eldrerådet 5

6 Kolonihage gjenkjent 91 årige Randi Meling på Austre Åmøy kjente igjen både kolonihage, hytte og personer. I forrige nummer av Mortepumpen, side 40 41, bragte vi en artikkel om «Kolonihager». I slutten av artikkelen ble det etterlyst personer som eventuelt gjenkjente personene på bildet. Det ble lansert en del forslag til om de to bildene var av samme hytte og om den muligens hadde sine røtter og grunn i Egenes kolonihage. Vi oppfordret også våre lesere til å gi en tilbakemelding om hvem personene mon kunne være? Og tilbakemeldingen kom! Randi Meling, 91 år med hjemsted på Austre Åmøy gjenkjente både hytta og personene. Hun bekreftet først at begge bildene var av samme hytte. Dernest at den som riktig antatt hadde slått rot og festet grunnmur i Egenes kolonihager. Mannen med vest og i skjortermer bar navnet Peder Pedersen og var baker av fag og hadde bopel på Våland i Stavanger. På bildet sitter han sammen med sine to døtre, fra venstre Mathilde som arbeidet i «Bikuben», som det den gang het på hjørnet av nåværende Klubbgata og Hospitalgata. Randi Meling tillater seg å betegne henne med et rykte som «fin og fornem». Søsteren derimot, var mer «jordnær» og drev med hjemmearbeid, både hos seg selv og hos andre som hadde behov for hjelp. Dessuten jobbet hun i «hermetikken», forteller hun avslutningsvis. Så overlates resten til dere lesere hvis dere vil finne ut hvilket slektskapsforhold det var mellom den 91 årige Randi Meling, som gjenkjente personene, og de to damene som var hennes mors søskenbarn. Kanskje det går slik det gikk med artisten Øystein Sunde da han skulle granske sin egen slekt, og endte opp med at han faktisk var sin egen bestefar. Ja-ja -halling- 6

7 Barndomsminner fra Stavanger på slutten av 1930-tallet (2) Redigert tekst: Halvor Ingebrethsen Hans Jakob Andreassen Født i Porsgrunn Eksamen artium St. Svithun skole Etter lærerprøve i Kristiansand 1951, lærer i butikkklassen ved Stavanger framhaldsskole Magistergraden i pedagogikk Ansatt ved Eik lærerhøgskole Universitetslektor Pensjonist siden Utgitt: «Debatt om tegneundervisningen» «Mitt kjære Porsgrunn» Vi fortsetter der vi slapp i forrige nummer. Vår «gjesteskribent» begynner etter hvert å finne seg til rette i sin nye by, Stavanger. Men gjør erfaringer som ligger et godt stykke borte fra hverdagen i Porsgrunn. Vi lar Andreassen fortsette sin fortelling om møte med blivende «venner» og hvordan første dag på Våland skole artet seg Stavanger åpenbarer seg En formiddag far hadde fri, fikk vi endelig tatt oss en tur ned til de store bryggene, bare far og jeg. Vi traff den eldste vertinnen vår da vi var på vei ut hjemmefra. Nå skal vi gå tur ned til bryggene, sa far. Alle mannfolk i byen går tur rundt kaien en gang i uken, svarte vertinnen med et glimt i øyet. Et stort turistskip som het «Dilwara» var kommet til byen. Båten var full av engelske ungdommer som skulle i land for å se byen. Her på brygga kunne jeg med egne øyne se lys levende engelskmenn. Mange av guttene gikk i korte bukser og jakker. Skjorte og slips hadde de også. Var de litt snobbete? Noen av guttene gikk i rutete skjørt de var skotter. Det virket imponerende fremmedartet. Stavanger var sannelig en storby. På brygga hvor engelskmennene kom i land, sto en kortvokst, skjeggete mann med en liten hest og en kjerre. Hesten var en ponni, fikk jeg vite. Ungene svermet rundt ham. Han blåste «Ja vi elsker» i et slags instrument. Det hørtes ut som om han spilte på kam. Så ropte han noe som vi ikke skjønte og tok en bunke aviser fra kjerra og gikk rundt og solgte dem. Far kjøpte en. Den het «Fag- 7

8 amatøren». Den handlet om hvordan vi kunne ta vare på ungdommen, gi dem verktøy og skaffe dem noe å arbeide med. Avisa var like merkelig som mannen selv. Han ble kalt for «Lende n. Men budskapet i avisa hans var alvorlig nok. Han skrev om arbeidsledig ungdom som ikke hadde noe å gjøre og som gikk og kastet bort tiden uten mulighet til verken å lære noe eller tjene penger. «Det er sant alt han skriver», sa far. Han var enig med Lende n. Mye å se på kaien Så forteller Andreassen videre med å skildre inntrykket fra kaien hvor det hersket liv og røre og hvordan det skranglet i hestehover og kjerrehjul over brosteinene. Lastebiler og hestekjerrer tok i mot kasser og sekker som ble svingt i land fra båtene som lå der. Noen skjøv håndkjerrer med fiskekasser. En svær heisekran raget høyt og flyttet seg på jernbaneskinner som lå bortover kaien, forteller han og fortsetter: Gutter på min egen alder satt eller lå på kaikanten med fiskesnører. Fikk de fisk? «Stinter», svarte de. De balanserte hjemmevant på bryggekanten. Ytterst ute på kaien lå nattruta. Det var et velkjent syn i byen, forsto jeg. Tre røde ringer rundt den svarte skorsteinen og svart skrog. «Stavanger 1» het båten. Mastene, husker jeg, sto mer på skrå enn vanlig var på kystbåtene. Båten gikk hver kveld til Bergen hvor den lå over og kom tilbake til Stavanger to dager etter. Havneområdet i Stavanger var for meg et under. Overalt var det travel og optimistisk virksomhet. Sola skinte og den friske nordavinden luktet salt. Dette var den byen jeg hadde drømt om å oppleve. Her lå det også en annen båt. Hvis jeg gikk opp landgangen og ble med, kunne jeg havne inderst i Hardangerfjorden neste dag. Det lå også en båt til ved kaien: Gikk jeg opp landgangen der, kunne jeg etter noen dager, eller uker gå ned en annen landgang i Rio eller Durban i Syd-Afrika. Alt dette satte fantasien i sving. Jeg kunne drømme meg bort til hvilken som helst kant av kloden, bare ved å ta en tur rundt kaien og se på båtene. Lokale båter gjorde også inntrykk Med hånden i min fars dro vi videre til andre kaiområder. Der lå fjordbåtene, små og store. «Viervåg», het en av de minste. «Haukeli» var stor og så nesten ut som en vanlig kystbåt. Den hadde også tre røde ringer rundt en svart skorstein og tilhørte dermed Det Stavangerske Dampskipsselskap. Et par av båtene hadde et helt spesielt utseende. To slike hadde navnet «Ekspress 1» og «Ekspress 2». Også de tilhørte det samme selskapet. De så ut som racerbåter, eller nesten krigsskip. Å reise med dem var som å sitte i en buss. De ble da også kalt for «Fjordbusser». Jeg måtte også få med en tur gjennom Breiavannsparken. Ved musikkpaviljongen spankulerte tette flokker av duer. På gresset ved vannkanten lå en flokk pene, hvite ender og sov. Vi kom ganske nær og fikk oppleve et menneskevennlig fuglemiljø. Så tamme og snille var de. Besøk på torget og i Strømvik Sammen med mor besøkte vi også torget. Vi så utover et hav av boder med 8

9 grønnsaker og blomster. Like nedenfor hvor vi sto, var det boder som solgte flettede sivsko og lyseblå ullunderbukser. De var visst hjemmelagede. Jeg husker at bestefar gikk med sånt undertøy. Han fortsetter med flere minner fra området i sentrum, men var også opptatt av muligheten til å få seg et bad i sjøen. De spurte seg fore hos vertskapet de leide hos, men de var visst ikke særlig opptatt av badeliv. Etter hvert ble det kjent at Strømvik bad eksisterte. Faktisk i gåavstand fra hvor de bodde. Selvsagt var Sola attraktivt, med sandstrand og flyplass. Vaulen var også et sted, men da måtte man bruke toget. Etter hvert fikk jeg mast meg til å få far til å følge meg til Strømvik, forteller han. Jeg så for meg en liten vik med sandstrand hvor jeg kunne vasse ut i, blanke svaberg hvor en kunne sitte å kle av seg. Vi gikk ned paralellgaten hvor vi bodde, over jernbanelinjen på en trebro med mange trinn. Kom så over på andre siden av jernbanen i en bydel som het Paradis. Der lå en stor, gruset plass med et fotballmål i hver ende. Jeg forsto at det var en fotballbane. Så gikk vi langs et vann som het Hillevågsvannet, utover i retning Strømvik. Det luktet stramt hele veien. All kloakken i Stavanger rant visstnok ut i dette vannet. Uhumskhetene lå og duppet som svisker i sviskesuppe. En trang åpning noen få meter skapte kontakt mellom den store fjorden og vannet. Det lå mange motorbåter fortøyde langs strendene. Innerst i kroken lå båthuset til en roklubb. Men Strømvik var visst ikke den «perle» Andreassen hadde tenkt seg. Han fortsetter: Badet var noen sementerte bassenger med grumset vann. En «kum» for guttene og en for jentene.over det hele raket et rødt stupetårn med tre stupebrett i forskjellig høyde. «14 grader i vannet», sto det på en liten tavle. Bunnen var ujevn. Jeg sto i vann til magen med håndflatene foran meg, klar til å legge på svøm for å ta de fire fem takene jeg kunne før jeg nådde bunnen. Alltid kom det noen kropper i veien. Alle ropte til hverandre. Men ingen til meg. Det kom ingen klar bane eller sjanse slik at jeg kunne øve på svømmeferdighetene mine. Jeg satte meg derfor på huk og tok noen tak. Men da dyttet noen gutter meg slik at jeg endte under vann og slukte en munnfull av det skittengrå vannet. Da gikk det opp for meg at ingen ville savnet meg om jeg var blitt liggende der, hvis ikke far, i hatt og frakk hadde stått der på kanten og tålmodig ventet på at jeg skulle bli ferdig med å nyte «sommerens gleder». Våland skole et møte uten særlig sødme Andreassen skulle gå på Våland skole. Dagen etter skolen hadde begynt, ble familien av vertinnen minnet om at den skolen han skulle gå på hadde begynt dagen før. Faren fulgte ham da dit hvor de i første etasje møtte skolens overlærer, en stor kraftig og skallet mann som het Peter Molaug. Med en stemme som kom langt nede fra magen, forteller han. Derved var jeg blitt elev i Storækres fjerde klasse. Da jeg kom inn i klasserommet, reiste alle elevene seg og lærer Storækre ønsket meg velkommen. Jeg fikk en pult ved vindusrekka. Det var bare gutter i klassen, hele 32. Klassemiljøet var velkjent. Fem rekker trauste, brunmalte pulter etter hverandre. Pultene hadde ikke hjul, men utstyrt med ryggstø og fotbrett. Under 9

10 pultlokket var det en hylle til skolevesken. På en opphøyet plattform sto et brunmalt kateter for læreren. Over hodet hans hang et kart over Norge og Det hellige land Palestina. Det ble stille i klassen da jeg hadde satt meg. 32 par øyne mønstret meg. En ubehagelig situasjon. Skoleklokka ringte. Vi reiste oss og sto «rett» før vi marsjerte ut i rekke og rad. Læreren stoppet meg og spurte hvor jeg kom fra og hvor jeg bodde. Jeg fikk bøker og han viste meg hva de holdt på med. Plutselig var frikvarteret over og klassen kom inn og så meg sitte der allerede. Mistenksomheten oste: Lærerens gullgutt?? Vi hadde norsk. Jeg var flink til å lese og det gikk fort unna med det lille avsnittet i leseboka jeg fikk i oppdrag å lese høyt. «Det var bra», sa lærer Storækre, «men du leste litt for fort». Stillheten i klassen etterpå lå over skuldrene mine. Alle så på hverandre. Noe sånt hadde de aldri hørt før. Hvorfor snakket ikke fyren sånn som andre, normale mennesker? Jeg fikk spørsmål i neste frikvarter. Noen av guttene kom bort. «Kor e du fra?» Tonen virket irritert og ikke helt vennlig. «Porsgrunn», svarte jeg. «Du e østlending?» Jeg følte meg som en innvandrer, en inntrenger. Et nytt hode dukket opp: «Tror du at du è någe?» Nei, svarte jeg. En annen gutt holdt knyttneven oppunder nesa på meg og sa: «Lukt på den! Hvis du egle, ska me ta deg.» Jeg hadde ikke lyst å etterkomme ønsket om «å lukte». Men hva ville det si «å egle»? En gutt bak meg dyttet meg i ryggen. Jeg havnet rett i brystkassen til han med knyttneven og fikk et par kraftige dunk i skallen. Jeg ble dyttet, fram og tilbake, fra side til side, flokken rundt oss vokste, guttene brølte, en ny knyttneve i magen. Ringen rundt meg vokste. Det tiltrakk seg en lærers oppmerksomhet. Jeg ble tatt i nakken og holdt fast. Flokken spredte seg raskt. «Så du è ein sånn så vil slåsst, du», sa læreren. «Me ska nok få skikk på deg! Hvilken klasse går du i?». Jeg vet ikke, svarte jeg, men læreren heter Storeter, eller noe sånt. Da jeg kom hjem og mor spurte hvordan det var å begynne på skolen, sa hun at hun var så glad for at jeg var kommet i Storækre sin klasse, for han var en slik flink lærer. «Kanskje du også kan begynne i guttekoret hans», sa mor. Akkurat da følte jeg ikke noe behov for å begynne i noe guttekor!!! Fortsettes i neste nummer 10

11 TRO OG TANKE Den svarte flekken Det fortelles at en mann hadde vært på et oppbyggelig møte. Da han kom hjem, spurte kona om hva taleren hadde snakket om. «Jo, han snakket om synden,» svarte mannen. «Hva sa han om synden da?» spurte kona. «Han var visst imot den,» svarte mannen. Hvis det er slik med deg og meg at vi ikke husker hva vi har lest eller hørt, kan mangt være bortkastet. Jeg ønsker å skrive en andakt som får folk til å reagere. Du kan godt bli sint eller forarget. Ta en telefon til han som skrev andakten og fortell vedkommende «hvor David kjøpte ølet!» Eller du kan kjenne deg glad og fornøyd med lyst til å takke andaktsholderen personlig. De fleste samtalene våre dreier seg om problemer og vanskeligheter, og da særlig sykdom. Dette temaet kan vi trekke ut i det uendelige. Og ikke blir vi særlig oppløftet eller glade etterpå. Det er som å vise frem et hvitt ark med en svart flekk oppi ett av hjørnene. Når du så spør: «Hva ser du her?» så svarer de fleste: «En svart flekk!» Det er jo rett svar. Flekken er der, men 99,99% av arket er hvitt! Her er ubegrenset plass til å regne eller skrive eller tegne. Det er derfor «Se og Hør», «Her og Nå», «Dagbladet» og «VG» har så mange lesere. Det er «den svarte flekken» som trekker! En annen sa det slik: «Det du konsentrerer deg om, gir du plass i livet ditt.» Livet blir så mye lettere å leve hvis noen hjelper oss til å se det gode og det positive. Jeg husker for mange år siden da daværende redaktør i Stavanger Aftenblad, Christian Oftedahl, fortalte at han hadde et skriftord på veggen på kontoret sitt. Det var fra Filipperbrevet 4, v. 8: «For øvrig, brødre: Alt som er sant, alt som er edelt, rett og rent, alt som er verd å elske og akte, all god gjerning og alt som fortjener ros, legg vinn på det!» Like foran dette skriftstedet står et annet som også er verd å ta med: «Vær ikke bekymret for noe! Men la alt som ligger dere på hjertet, komme frem for Gud i bønn og påkallelse med takk! Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus.» Ofte, meget ofte, bestemmer jeg meg for å begynne et nytt og bedre liv. Men så går det i totlevase. Da er det godt å kunne vende seg til en som kjenner meg og forstår meg. Slik opplever jeg å komme til Gud. For Jesu Kristi skyld både kan og vil han tilgi og la meg få begynne på nytt. Slik jeg selv trenger tilgivelse, slik skal jeg også møte mine medmennesker. Ha en god dag! Svein Nielssen 11

12 Ildsjel for flere generasjoner Mange i Stavanger har grunn til å takke Astrid Tønnessen Tekst og foto: Stein Hugo Kjelby For mange av Mortepumpens lesere vil navnet Astrid Tønnessen gi mange assosiasjoner. I mer enn 60 år var hun en markant og engasjert skikkelse i byens politiske og sosialpolitiske liv. I politikken var hun kompromissløs og krevende. På det sosiale området var hun den som gikk foran og kjempet for rettferdighet, praktiserte nestekjærlighet og omsorg. Astrid Tønnessen er nå 93 år. Et hjerneslag for 6 år siden satte henne ut av spill. Men toppetasjen er det ingen ting i veien med, sier hun og ler godt. Det gode humøret og den klukkende latteren har vært hennes varemerke gjennom alle år. Det er herlig å få folk til å le! Det gode humøret har vært med på å gjøre andre glad, enten det var som trøster og hjelper for noen som hadde det vondt, eller som toastmaster i utallige brylluper. Radarparet Hennes karriere begynte i 1937 da hun stiftet Hillevåg arbeiderkvinnelag. Her var hun formann i 50 år, en bragd bare det! Hun hadde da for fire år siden truffet Marthin som hun nå var forlovet med og som hun seinere på høsten samme år giftet seg med. De to skulle vise seg å bli et radarpar i mange sammenhenger. Marthin var sosialt interessert, en interesse de begge delte gjennom 66 år. Marthin er nok best kjent som mangeårig barnevernskonsulent i Rogaland. Han har også skrevet flere lokalhistoriske bøker, blant annet «Min barndoms gate» og «Førstereisgutten». Marthin døde 25. september Sorgen og savnet er tungt og sårt. Arbeidet for og i Hillevåg bydel ble en av hennes kjernesaker. Folkets hus i Hillevåg var et samlingspunkt for mange aktiviteter. Særlig godt minnes hun alle juletrefestene. Hjemme i Skjæringen 10 kunne de ikke pynte juletreet før festen i Folkets hus var over, fordi all familien Tønnessens juletrepynt var brukt der. Hvert år arrangerte de middag med underholdning for beboerne på fattiggården i Hillevåg og på Hinna. Med innleid buss gikk det til Reinskaus kafé på Tasta. Et populært underholdningsinnslag var hatteleken. Problemet var bare at hattene forsvant. Så hvert år måtte Astrid ut for å skaffe nye hatter til leken. En traumatisk teateropplevelse Astrid Tønnessen har en livlig fortellerglede. Fra barndommen forteller hun om den gang hun som 11 åring dummet seg ut. Sammen med en kusine var hun på teateret for første gang. På scenen hadde fruens elsker måtte gjemme seg fordi mannen kom uventet hjem. Da fruen nektet for et hvert forhold, brast det for den ærlige Astrid som ropte høyt at han var bak sofaen! Da teaterstyrets formann Lars Vaage, på 12

13 et langt seinere tidspunkt, tilbød henne styreverv, var hun ennå flau over episoden. Som barnevernskonsulent kom Marthin Tønnessen opp i mange uventede og triste tilfeller. Den gang var ikke hjelpeapparatet utbygget som i dag. Hva gjorde de så når de sto med en krise i hendene? Jo, det ble Skjæringen 10. Her ble barn fra vanskelige hjem tatt vare på enten i påvente av adopsjon eller annen omsorg. Byens første krisesenter? Deres innstilling viser i alle fall storsinn og hjertelag. Et åpent hjem Det var ikke bare barn i krise som var velkommen hos Tønnessen. Alle var velkommen. Bare de hørte at det gikk i singelen utenfor ble kaffekjelen satt på fortelles det. I dette hjemmet var der ingen klasseskille. En gang var Trygve Bratteli på bybesøk og Astrid var vertskap. Den gang ble hun så imponert over at personer i en slik posisjon kunne være så alminnelige. Hun inviterte Bratteli hjem til middag og ville dekke på i stuen. Da foreslo Bratteli om de ikke heller kunne spise på kjøkkenet. Det var mye koseligere. Som politiker var det lokalpolitikken som engasjerte henne mest, selv om hun også var medlem av fylkestinget. Etter 13

14 krigen deltok Astrid Tønnessen på det meste av det som skjedde i kvinnepolitikken i Stavanger. Som en aktiv politiker ble hun naturlig nok engasjert i ulike råd, styrer, utvalg og verv. Som en konkret anerkjennelse av sitt politiske engasjement, fikk hun bekreftet da hun som første i Norge i 1989 ble tildelt Gerhardens stipend på kr Stipendet ble opprettet i Stolt over tilliten reiste hun og Marthin til Russland og Polen 17. mai 1989 for å studere forhold knyttet til arbeiderbevegelsen. Opplevelsene fra turen formidlet hun videre i minst 30 foredrag i partisammenheng. Hun ser også tilbake med glede da hun i 1972, som eneste kvinne, deltok i en delegasjon for norske tillitsvalgte til EU i Brüssel, hvor de møtte belgiske fagbevegelse og samarbeidsorganisasjoner. et aktivt medlem av Afghanistan komiteen som samlet inn penger til det krigsherjede landet. Nå er det lenge siden hun la politikken på hyllen og livssituasjonen begrenser sterkt hennes aksjonsradius. Likevel følger hun godt med på hva som skjer i verden. Gjennom sine daglige tre aviser og TV får hun delta i det pulserende liv og trangen til å hjelpe andre, både ute og hjemme er fortsatt til stede. Mange kampsaker Astrid Tønnessen har kjempet for mange saker gjennom sitt lange liv i politikken og er glad over alt hun har fått være med på. Under mottoet «Æres den som æres bør» trekker hun frem sin lengste kamp. I 40 år kjempet hun for at den nå avdøde stavangerkunstneren Erik Haugland skulle få en plass oppkalt etter seg i Hillevåg der han hadde bodd. Maler og billedhugger Erik Haugland er blant annet kjent for «Gutten og andemor» i Byparken og «Konene og St. Olavsbrønnen» i Kleivå. Jeg ble til slutt hørt, sier hun stolt. Endelig har Erik Haugland fått sin plass i Hillevåg. Selv om det var lokalpolitikken som sto først. Hadde hun også øye for resten av verden. Blant annet var hun VI TILBYR: Brukerstyrte hjemmehjelpstjenester Tid til din disposisjon Allsidighet og fleksibilitet Punktlighet og nøyaktighet En person å forholde seg til Vi etablerte hjemmetjenesten HaaTO i september 2005 som et supplement til den offentlige hjemmehjelpen. Vi er det personlige og private alternativet. KONTAKT OSS: METTE THOMASSEN TLF SISSEL HAARR TLF BESØK VÅR HJEMMESIDE: 14

15 Den siste dagen Fortellingen er skrevet av Marthin Tønnessen og sto i Mortepumpen nr. 2/89. Redaksjonen mener den passer for gjentakelse i forbindelse med intervjuet med Astrid Tønnessen. Dagen som for mange ble den vonde dagen. Dagen som river og sliter dagen hvor minnene slåss og hvor så mye styrter i grus. Dagen som ikke gir plass for resignasjon fordi tankene ikke kan deles med andre. De to vet begge at stedet de skal til ikke har returbillett og heller ikke at det noen gang vil bli utstedt noe nytt adgangstegn. To mennesker som har holdt om hverandre fordi hendene som møttes aldri har sluppet taket. To som vet at en av dem kan bli alene og at bare minnene blir igjen. Ryggen er rundere enn før og den hvite knuten i nakken er blitt så mye mindre. Hun snakker med blomstene snur og vender på pottene og plukker vekk de brune og gule bladene. Hendene er varsomme og hun kjeler med hver enkelt. Jeg ser ikke tårene og jeg hører ikke tankene men jeg ser de skrukkede hendene når de glatter ut foldene i gardinene og jeg vet at hun teller maskene i alle firkantene hun har heklet. Hun vinker til noen som går forbi, og hun bøyer seg for å ta opp en blomsterstilk som var brukket av og falt på gulvet. De små detaljene som hører med til hennes dag. Hun går fra vindu til vindu og hun kjærtegner alle blomstene med samme omhu og snur på soklene for at lyset skal nå de innerste bregnene. Lyset de begge vet om. Lyset som sprenger grensene og øynene ser opp mot taket i stuen med prismekronen. Hun ser solstripene som leker med pris- 15

16 mene og hun følger fargene i mønsteret som stadig endres etterhvert som fasettene gir refleks. Det er som om prismene vil fortelle henne noe noe om det dørstokken inn til «bestestuen» kan berette om. Den kan fortelle om hvor mange ganger hun har støttet seg til den når hun så inn mot hjørnet hvor en av oss lå med hendene knyttet om billedet av ham han trodde på og om rosene hun hadde lagt på hans hvite klede. Jeg tror ikke at hun tenkte på de mange frostkalde nettene hun våket og på isrosene som dekket altandørene. Hun så bare de hvite hendene og den hvite pannen hun så ofte hadde tørret febersvetten av og i dag visste hun at han hadde fått følge med flere. Alle hadde de minner ingen bestestuedør kan lukke ute og alle hadde de lekt på gulvet hennes knær nå knelte. Hun lette etter avtrykkene fra alle føttene og hun ordnet rekkene med sko i den rekkefølge bare en mor kan og sammen ba de begge for dem som var igjen. De så mot veggen med alle billedene og minner fra hvert enkelt ansikt ble levende. De husket klærne og de husket episodene hvor noen hadde vanskelig for å sitte stille. De husket smilene og de husket tårene og de visste begge hvor lykkelige de var. Minnene konturene under billedene på veggen etterhvert som de ble tatt ned kunne bekrefte. Minnene som ikke lenger noen vegg hadde plass til. Støvkluten tørket for siste gang og tårene polerte duggen. De svære «smea-nevene» lukket seg om hennes knudrete vaskehender og de lot viserne gå den andre veien. Husker du den gamle paviljongen i parken hvor kommunekorpset alltid avsluttet med «Kong Oscar s Honnørmarsj» og alle dannet marsjkjedene mellom trærne og da du neide så beskjedent og fikk meg med i rekkene. Begge mintes de sitt første møte da hun våget seg bort til den høye kraftige smeden som ikke torde engasjere noen. Og begge husket da han kvelden etter sto og ventet utenfor den fine moteforretningen hvor verdens vakreste pike gikk i lære. De glemte alt omkring seg og hennes uendelig vakre smil gjemte seg i armene hans som ennå var svære og tunge. De kvitterte hverandres spørsmål og tårene ble en inderlig takk til hverandre. Han fortalte henne om hvor glad han var i sin unge vakre kone og hvor stolt han var da hun mange år hver morgen klokken halv fem dekket de rykene hesteryggene opp til tyve i tallet og om alle smedene som beundret og elsket hennes milde vesen. Han glemte ikke carbidlyktene som blafret i vintermørket og hennes omsorg for smedene når de forsøkte å varme sine frosne fingre i lysskjæret. Og om hestene som la mulene tilrette for hennes kjærtegn. Han glemte ikke å fortelle henne om hennes utrettelige iver for å hjelpe dem som hadde det vondt og om hennes rørende omsorg for læreguttene. Om vasking om stopping om lapping og om de blanke skoene som sto og ventet dem hver søndag. Hun la sammen den store plysjduken. Duken som dannet telttaket da spisebordet ble endevendt og omgjort til indianerresidens. Hun brettet møysommelig sammen pleddet med alle fargene. Pleddet hun la om ham hver middag og hun ristet putene og teppet mormor hadde i gyngestolen. Hun flyttet på stolene og hun børster av alle setene hun selv har vevet. Hun ser på ham som sitter ved skrivebordet. Skrivebordet som vet kanskje 16

17 mer enn noen om timene og om årene de begge har vært sammen om. Hun ser på de kraftige armene og hun kjenner tankene bak den høye kloke pannen hans. Hun ser den breie ryggen og hun ser hendene som omhyggelig ordner og legger sammen borgerpapirene alle patentdokumentene og de mange avisutklippene hvor han var omtalt. Hun forstår også hvorfor han river i stykker dokumenter han i alle årene har gjemt på. Dokumentene hvor håp om rettferdighet ikke ble oppfylt dokumenter med kapitler som nå er avsluttet. Hun vet om hans uomtvistelige tro på sannheten og hans egen erkjennelse om det negative men hun vet også at skrivebordet kunne fortelle om de små nevene som etter tur prøvde sitt vitebegjær på de skarpe tennene i gapet på løvehodene. Hun gjemmer krystallene fra kinnene sine i forklesnippen og hennes skritt begynner å bli hektiske hun hører klokken slå og hun synes å høre at pendelen går fortere. De har begge drømt. De har drømt drømmen om sitt eget kongerike. De vet begge om tårene og om gledene og de har begge delt smertene angsten og fortvilelsen og de vet begge at det var det de hadde lovet hverandre. De synes derfor at de har så mye tid igjen og at ingen tidsnød skal få gå på akkord med minnene de dyrebareste de eier. De har ennå så mye de ikke har rukket maleriene pyntegjenstandene og sølvtøyet og alt det gamle fine porselenet. De har kjøkkenet med pyntehåndklærne de hvite kappene med de blå bordene på mantelen og på alle hyllene. Og alt som står i hyllene de gamle fine fatene og krukkene og alle kopperkjelene og morterne. Møblene skrivebordet med ibisfuglene og løvehodene sengeteppet av perlegarn med de samme firkantene som i gardinene og mot sengegjerdet de hvite putene kantet med sirlige venezianske tunger og hvor de vakre initialene befestet løftet de ga hverandre. Vil noen noen gang forstå at det blir ikke plass i kommoden. Vil noen noen gang forstå avstanden mellom resignasjon og balanse. Forsto vi dette den gang? Forsto jeg det? Forsto vi realitetene minnene skulle beskytte. Forsto vi hvorfor han sa: «KOM MOR» da han la sine gode varme hender om den runde ryggen hennes på vei ut mot bilen som hadde kommoden i bagasjerommet. «Vår-yr» (Vårdikt) Nakne føter ut i graset, med ei flaske og litt godt. Slik eg skundar meg mot våren, utan trøye, utan stokk. Koppe-lam og vesle Hanne, kappast fram mot bestefar. Hanne klyv oppetter Besten, lammet rett mot smokken tar. Snart er flaska tom og lammet, lik med Hanne langt avstad. Eg vil ta med inn litt kveiksle, kulsen vind er ikkje bra Ragnvald Honganvik 17

18 Årsrapport FK Vidar Senior Club /2004 Dette året har vi avholdt 50 onsdagsmøter, 958 Vidargutter + noen spesielt inviterte har deltatt på våre møter, her finner du god stemning, godt humør og fornuftige diskusjoner. Vår husøkonom og gledes-spreder Kjell Mathiesen reiste tidlig i sommer til sitt landsted i Skånevik (også kalt Nordens Venezia) og ble der kombinert m/opphold i Sauda, det meste av sommeren. Vi måtte derfor legge litt om på møtene, Alf, Rolf og Jan Gunnar tok seg av kaffekoking og oppdekking m.m. og Vidarkoner tok seg av bakverket. Hjertelig takk til Brit Johnsen, Anna Jorunn Mossige, Aud Halvorsen, Bjørg Skjæveland og Gunvor P. Kaker m.m. smakte oss veldig godt. Av spesielle møter kan jeg nevne: Jarls eldre var invitert til straffespark konkurranse. Vi hadde nemlig tapt en viktig kamp for mange år siden. Vi ville ha revansj Jarlaguttene stilte opp, og gjorde en god figur? 3 3 er jo ikke så verst. Fine skudd, og redninger på et godt kunstgras, og ikke å forglemme humøret! Dette kan gjentas? hadde vi besøk av forhenværende politiadjutant Gunvor Molaug, hun holdt et meget interessant kåseri fra sin oppvekst på Stokka og om sine mange givende år i Politiet. Vi fulgte godt med og hun høstet stor applaus. Takk til Gunvor Molaug var Odd Svendsen fra Rogaland Fotballkrets vår inviterte gjest, og holdt et interessant kåseri for oss holdt Kåre Mossige minnetale over vårt Æresmedlem Egil M. Bøe, som var gått bort. «Onsdagens 5 minutter» er mye brukt, og her har flere av våre medlemmer et hyggelig innlegg. Ingvald W. Jensen kom med forslag om at vi burde søke Gjensidige Fondet om midler til å sette opp «gelender» opp til inngangsdøren. Dette er blitt gjennomført, og støtte på kr. 9000, er mottatt av klubben. Gelender er på plass på den ene siden, men i løpet av mars er alt på plass. Godt forslag Ingvald, dette hjelper våre kamerater til å komme inn i Vidarhuset ved egen hjelp. En stor takk til Gjensidige Fondet. Per Tvedt har gjort en god jobb med å skaffe til veie Rullestol Rampe. Vi kan nå lett få våre rullestolbrukere inn til møtene. Takk Per. Nytt i år: Til hvert onsdagsmøte hadde Per Halvorsen skaffet fram 2 stk. «Gaveposer» med forskjellig innhold i. 18

19 Det ble laget utlodning på inngangsbilletten kr. 20., og det har vært mange glade vinnere var avsatt til årets Julemøte. Vidarlokalet var dekket med et stort festbord m/juledekorasjoner, i tillegg var et stort koldtbord prydet m/julemat av alle slag. Per Halvorsen hadde besøkt en del av sine forbindelser og hjertelig takk til deg Per og dine samarb.partnere: A. Idsøe, Helgø Matsenter, OBS Mariero, Holmen Kjøtt Forus, Rema 1000 Tasta og Johan Hovdas kyllingsalat, samt røykelaks m/eggerøre fra Gunvor og Jan G. Etter et herlig måltid leste Vidars «Grand old man» Odd Søndenå fra AJAX, «De små armane», og til slutt sang vi Deilig er jorden, og ønsket hverandre en riktig God Jul. Vi ønsker alle Vidar Seniorer velkommen til våre møter. Med sportslig hilsen, FK Vidar Senior Club Ingvald W. Jensen 19

20 Landets eldste sykehjem rives Nytt flott sykehjem bygges på Åsen Tekst og foto: Stein Hugo Kjelby Styrer Kari Aamodt på Bergåstjern sykehjem. Interkommunalt sykehjem var navnet den gang det var nytt i Nå skal gamle delen av Bergåstjern sykehjem rives. Det gamle bygget fra 1959 er i så dårlig forfatning at rehabilitering ikke er aktuelt. Institusjonen klarer akkurat å feire 50-års jubileum før det jevnes med jorden. Dette skjer i løpet av høsten. På nyåret starter nybyggingen. Prosessen har imidlertid vært lang og til tider frustrerende. Riving eller rehabilitering? Spørsmålet har versert i over ti år. Styrer Kari Aamodt er nå glad for at kommunen endelig har bestemt seg for å bygge nytt på tomten til det gamle sykehjemmet. Nå må det nevnes til oppklaring at Bergåstjern sykehjem i 1992 fikk et nytt tilbygg med dagsenter og en avdeling for 30 pasienter. Det nye bygget som nå planlegges får tre etasjer med til sammen 51 plasser, alle på enerom. En økning med 23 plasser i forhold til dagens antall. Første etasje vil ha 11 rehabiliterings plasser tilknyttet en utvidet fysioterapiavdeling. Frisør og fotpleier vil også holdet til i denne etasjen. Nytt og spennende blir et eget velvære bad, spa avdeling som det også kalles. Kari Aamodt fremhever spesielt forventningene til det planlagte seremonirommet i underetasjen og kafe. Innredning og utsmykning i sermonirommet vil være fleksibel, noe som innebærer at det kan tilpasses ulike trossamfunn, for eksempel ved minnestunder. Uten problemer kan det i neste omgang omgjøres til konsertlokale eller til lignende arrangementer. Kafeen vil være sykehjemmets nye samlingsplass og her kan pasientene og andre besøkende delta på ulike aktiviteter. Sykehjemmet får flere senger. Flere senger krever flere hender. For tiden snakkes det mye om lav rekruttering til omsorgsyrket. Hvordan ser styreren på fremtiden? 20

21 Hele bygningsmassen fra 1959 skal rives for å gi plass til nybygg. Kari Aamodt er optimist. Hun har nå alle fagstillinger besatt. Full bemanning gir mindre slitasje på hver enkelt og styrker miljøet. Av alle sykepleierne er 40 prosent menn!! En betydelig trivselsfaktor i et ellers kvinnedominert yrke. Hun ser likevel faren ved at sykehjemmet er nær nabo til sykehuset og to store sykehjem i nabolaget. Det blir nok en kamp om ressursene. Da er det viktig å ha gode tilbud til de ansatte. Nybyggingen blir en utfordring både for pasienter og ansatte. Arbeidet med å få kabalen til å gå opp er begynt. Arbeidet med ombygging til postkjøkken i avdeling 2 og på dagsenteret har startet. Dagsenterbrukerne har fått plass i leide lokaler i Hillevåg kirke. Holder tidsskjemaet flytter pasientene fra den delen som skal rives til avdeling 2 i oktober. Alle gleder seg til at arbeidet er fullført og vi kan ta en nytt og moderne sykehjem i bruk, sier styrer Kari Aamodt til Mortepumpen. Nå har vi ventet lenge nok. 21

22 Angående statuen for FOR FALNE IDRETTS- MENN v/stavanger gamle stadion Viser til reportasjen i Mortepumpen nr Jeg vil understreke, slik Mortepumpen også presiserte, at minnesmerket av fotballspilleren er et minne om alle falne idrettsmenn under krigen. Det gjaldt alle idretter ballspillere, friidrett, skøyter, ski osv. At det ble en fotballspiller er helt tilfeldig. Minnesmerket skulle ikke representere EN person, men alle idrettsmenn og derfor ble det benyttet flere modeller. Min nå avdøde far, Einar Hanssen (døde i 2004), tidligere SIF og Vikingspiller er en av modellene. Etter at plassen for minnesmerket i senere tid ble kalt Reidar Kvammens plass (1999) valgte han å ta bladet fra munnen. Han ble intervjuet av Torhild F. Jacobsen i Stavanger Aftenblad og jeg vil sitere noe av det som ble skrevet: Kommunen som arbeidet med minnesmerket var klar over at statuen lett kunne forveksles med byens store fotballspiller i sterkere grad enn med de idrettsmennene den var ment til å hedre. Det ble derfor presisert at kunstner Magnus Vigrestad måtte benytte en modell uten Kvammens lett gjenkjennelige skikkelse. Dette forteller Einar Hanssen som var en av modellene til skulpturen. For at ikke skulpturen skulle knyttes til noe bestemt menneske, ble oppdraget avsluttet etter om lag 30 timers modellering. Da gjensto en del av overkroppen og detaljer av ansiktstrekkene. Dermed kom Egil Dahle inn i bildet. Også han fotballspiller gjennom mange år. En tredje person sto også modell for minnesmerket, nemlig keeperen og senere trener for Vidar, Karl Bechmann som døde i Min far kunne som betaling få kontanter eller en ca 70 cm høy arbeidsfigur av statuen i gips (med min fars hode). Hans far ønsket å beholde arbeidsmodellen og betalte den da unge fattige fotballspilleren. Den modellen har jeg nå hjemme hos meg. Det er leit å skuffe alle de som har trodd det er Reidar Kvammen og derfor kalte opp plassen etter han. Håper en fantastisk spiller får en hederlig plass med sitt navn og med SIN egen statue som representerer han. Da kunne plassen med minnesmerket få navnet De falne idrettsmenns plass. Tove E. Eiane 22

23 60+ skal få pensjonister opp av «godstolen» Tekst og foto: Halvor Ingebrethsen Stavanger viser stadig nye sider av sin interesse for byens pensjonister. Og kommunen viser vilje, slik overskriften her antyder gjennom et nytt tiltak for eldre, betegnet som 60+. Dette er et opplegg med en mengde aktiviteter for dem som har fått en del år «på nakken». En årlig bevilgning på kr , har nå pågått i ett år med meget godt resultat. Og en rekke personer er i full sving med å iverksette nye tiltak. Men det kreves også at pensjonistene selv er med på laget og gjør sitt til med deltakelse i de tilbudte aktivitetene. Det er stiftelsen Skipper Worse AS, med økonomisk støtte fra Stavanger kommune som tilbyr et gratis treningstilbud, godt kvalifisert for alle over 60 år som er bosatt i Stavanger. Dette forteller prosjektlederen for 60+, Kurt Michael Veland i en samtale med Mortepumpen. Han sier videre at det arrangeres ulike En entusiastisk prosjektleder for 60+ med tommelen opp: Kurt Michael Veland. treningsformer i flere bydelshus i Stavanger. Også på Skipper Worses sentre. Vi har nylig lagt et nytt treningssenter i 2. etasje på Skipper Worse Ledaal. Dette skal fylles med pensjonister hele uken fra kl. 9 til 15. Profesjonelle instruktører Videre forteller han at det nå er om lag 20 instruktører fordelt på 800 deltakere som trener en, to eller opptil tre ganger i uken. Alderen varierer fra 59 og helt opp til 93 år. Gjennomsnittsalderen ligger på 70 år. Kan du si litt om hvilke treningsformer dere benytter? Et viktig moment er styrketrening. Vi bruker også det nye opplegget som er kalt «pilates», (må ikke forveksles med Pilatus) (red. bemerkning). Videre har vi helsestudio, gladtrim, spinning, dans og spesielle timer for rygg. Hva med instruktører? Vi har særdeles flinke og ikke minst profesjonelt utdannede instruktør i de ulike aktiviteter. Vi har også vel utdannede fysioterapeuter med oss. Faktisk kan man også få fysioterapeuter og personlig trener til spesielle øvelser, forteller Veland med et smil og vel berettiget stolthet i stemmen. Og disse står klar til å 23

24 Se hvilken trimsal som står til gratis disposisjon hos Skipper Worse Ledaal. hjelpe den som trenger råd og veiledning, understreker han. Slik bemanning koster vel penger, spør vi? Vel vitende om at det gjør det. Ja, det er riktig. Det koster. Men 60+ deltakerne betaler ingenting. Dette er et gratis tilbud for dem. Og vi, vi regner da med at dette er noe som ligger til grunn for Skipper Worse Ledaal er administrasjonssenter for 60+. de kronene som kommunen hvert år yter til prosjektet. Viktig målgruppe Hvorfor er det så viktig å gi et slikt tilbud akkurat til denne aldersgruppen? Når vi er 20 år har svært mange av oss en god helse i kraft av ung alder. Men etter hvert som vi eldest er det at fysisk aktivitet virkelig gir store helsegevinster. Det skal ikke så mye til av bevegelse før det merkes at økt alder ikke er så tung å bære hvis vi selv gjør noe for å holde kroppen i aktivitet. Dette er en kontinuerlig prosess, understreker Veland. Ved siden av prosjektbetegnelsen 60+, har dere et motto eller lignende for å illustrere hva dette foretaket går ut på? Ja, det har vi. Vi minner om følgende: «Min helse-mitt ansvar». Og vi mener at helse bør være tilgjengelig og gratis for alle i denne aldersgruppen. Jeg vet og har selv sett hvilken enorm betydning dette har for mennesker, både når det gjelder funksjonsdyktighet og ikke minst livskvalitet. Tenk så deilig å kunne holde seg frisk ut hele alderdommen, drømmer prosjektleder Kurt Michael Veland om og vi slutter samtalen med ham ved å la han invitere til 60+ slik: Vi står klare til å ta i mot deg som er 60 år eller eldre. Spesielt du som kanskje ikke har trent så meget før. Vi kan tilby deg topp utstyr og dyktige instruktører. Det eneste du trenger å gjøre er å stille opp. 24

25 Tekst og foto: Halvor Ingebrethsen Eldrerådet applauderer også prosjektet 60+ og med sin leder, Hilmar Egeli følger også de kommunen tett på for å etablere en stadig bedre situasjon for byens pensjonister. Men la oss samtidig også nytte anledningen å nevne litt om hvilke andre tiltak som er på gang for byens pensjonister i regi av dette rådet, som også er inne på 60+, men ikke i samme grad som Skipper Worse. Sykehjemsituasjonen I en slik sammenheng er det naturlig å nevne sykehjemsplasser i Stavanger. Vi har alltid vært opptatt av at det skal være nok sykehjemsplasser til å dekke etterspørselen til slike i Stavanger. En landsdekkende norm sier at kommunene skal ha 25% tilbud til slike plasser for alle over 80 år. Imidlertid ligger Stavanger kommune under denne normen og bystyret har vedtatt 3 ukers ventetid for sykehjemsplass. Det skal altså kun gå 3 uker fra vedtak er gjort til vedkommende har fått fast plass. Akkurat nå tar det ca. to måneder før det kan skaffes. Og det er i underkant av 80 som står på venteliste, forteller Egeli. Kan du si noe om det fremtidige behovet? Han forteller at fram til år 2025 vil det være behov for ca. 200 plasser på sykehjem. Eldrerådet har stilt spørsmål om hvor disse skal bygges og om en plan for bygging av nye sykehjem. Hva med situasjonen til eldre sykehjem? Det har vi også bedt om å få en plan over, en rehabilitering av sykehjem som er bygget. Vi har ennå ikke fått noen slik plan presentert. Det foreligger en handlingsplan og økonomiplan for dette til Eldrerådets leder, Hilmar Egeli. Inntil nå er det kun en plan for Bergåstjern sykehjem som er vedtatt, sier Egeli. Dette forstår vi vil representere 20 nye plasser ved hjemmet. Intermediær avdeling Vi har fått høre at det ved Stokka sykehjem er opprettet en ny avdeling som kalles for «intermediær»? Egeli er selv ikke så begeistret for dette navnet på en ny avdeling som fra august i fjor ble opprettet med 16 sengeplasser. Han forklarer at ordet betyr noe slikt som «midt i mellom». Det er et tilbud mellom Universitetssykehuset og hjemmet. Det gjelder hjemmeboende pasienter over 60 år, pasienter som er ferdig utredet på sykehuset (SUS) og som er 25

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Liv Mossige. Tyskland

Liv Mossige. Tyskland Liv Mossige Tyskland Ha langmodighet, o Herre, Med oss arme syndens børn! Gi oss tid og far med tål Før du tender vredens bål, Og når hele verden brenner, Rekk imot oss begge hender! (Salme 647, Landstad,

Detaljer

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal Thomas Enger Den onde arven Gyldendal Til verdens beste barn Prolog I dag fant jeg ut at jeg er død. Det kom som et sjokk på meg, selv om jeg visste at det kunne skje etter så mange år. Min egen dødsannonse.

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund Preken 13. s i treenighet 23. august 2015 Kapellan Elisabeth Lund Hvem har ansvaret for å gi oss det vi trenger? Hvem har ansvaret for å gi andre det de trenger? Da Jesus gikk her på jorda sammen med disiplene

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Matilda Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Bokleseren Det er noe merkelig med foreldre. Selv når barnet deres er så ufyselig at du knapt kan tro det, synes de

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

mystiske med ørkenen og det som finner sted der.

mystiske med ørkenen og det som finner sted der. DEN STORE FAMILIEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Gud er med sitt folk (1. Mos. 12 15,24) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen.

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen. M I D L A N D S C H I L D R E N H O P E P R O J E C T Midlands-fadder Skap en bedre verden et barn av gangen Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? - 100% av ditt donerte beløp vil gå direkte

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Oversikt over vers. Dine kjære feller tårer, ved ditt savn, i Jesu navn.

Oversikt over vers. Dine kjære feller tårer, ved ditt savn, i Jesu navn. Oversikt over vers Akk en plass er tom! Hvor vi ser oss om, luften synes enn å gjemme klangen av den kjære stemme; Gjenlyd av små trinn går til sjelen inn. Alltid andres ve og vel aldri sparte du deg selv.

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du?

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du? BLUE ROOM SCENE 3 STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. Hva gjør du? Skriver brev. Ok. Til hvem? Til en mann jeg møtte på dansen/

Detaljer

2015 Kagge Forlag AS. Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9

2015 Kagge Forlag AS. Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9 2015 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9 Kagge Forlag AS Stortingsg. 12 0161 Oslo www.kagge.no

Detaljer

Håkon Øvreås. Brune. Illustrert av Øyvind Torseter

Håkon Øvreås. Brune. Illustrert av Øyvind Torseter Håkon Øvreås Brune Illustrert av Øyvind Torseter Den dagen bestefaren døde, måtte Rune være hos tante Ranveig hele dagen mens moren og faren var på sykehuset. Huset til tante Ranveig luktet leverpostei.

Detaljer

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52 3. søndag i åpenbaringstiden (19. januar) Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31 Evangelietekst: Joh 2,1-11 NT tekst: Åp 21,1-6 Barnas tekst: Luk 2,40-52 I dansen også 14 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

LÆR MEG ALT. vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té

LÆR MEG ALT. vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té LÆR MEG ALT vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té vekk meg opp før signalet kommer og legg en plan over kor vi ska gå fyll

Detaljer

«Stiftelsen Nytt Liv».

«Stiftelsen Nytt Liv». «Stiftelsen Nytt Liv». Kjære «Nytt Liv» faddere og støttespillere! Nyhetsbrevet for September 2014 kom litt sent. Mye som skjer om dagen. Men her er altså en liten oppsummering av det som har skjedd i

Detaljer

Vibeke Tandberg. Tempelhof. Roman FORLAGET OKTOBER 2014

Vibeke Tandberg. Tempelhof. Roman FORLAGET OKTOBER 2014 Vibeke Tandberg Tempelhof Roman FORLAGET OKTOBER 2014 Jeg ligger på ryggen i gresset. Det er sol. Jeg ligger under et tre. Jeg kjenner gresset mot armene og kinnene og jeg kjenner enkelte gresstrå mot

Detaljer

«Ja, når du blir litt større kan du hjelpe meg,» sa faren. «Men vær forsiktig, for knivene og sylene mine er svært skarpe. Du kunne komme til å

«Ja, når du blir litt større kan du hjelpe meg,» sa faren. «Men vær forsiktig, for knivene og sylene mine er svært skarpe. Du kunne komme til å Ulykken i verkstedet En liten fransk gutt som het Louis, fikk en lekehest til treårsdagen sin. Hesten var skåret ut i tykt lær og var en gave fra faren. Selv om den var liten og smal, kunne den stå. Ett

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

Bjørn Ingvaldsen. Far din

Bjørn Ingvaldsen. Far din Bjørn Ingvaldsen Far din Far din, sa han. Det sto en svart bil i veien. En helt vanlig bil. Stasjonsvogn. Men den sto midt i veien og sperret all trafikk. Jeg var på vei hjem fra skolen, var sein, hadde

Detaljer

SKOLENYTT. Kantinegruppa. Mary`s venner. Sunndal voksenopplæring. Fire på skolen. Kulturelt samspill

SKOLENYTT. Kantinegruppa. Mary`s venner. Sunndal voksenopplæring. Fire på skolen. Kulturelt samspill Sunndal voksenopplæring Fire på skolen Mary`s venner Vi spør fire stykker på skolen hva de skal gjøre i vinterferien.? Side 5 INTERVJU MED EN ELEV PÅ VIDEREGÅEND E Saba Abay/Maryam Nessabeh Foto: Maryam

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

Heisann alle sammen! Nå har det gått noen mnd siden sist nyhetsbrev, så nå er det på tide med noen oppdateringer fra oss her i Nytt Liv. Her i Bolivia startet nytt skoleår i februar, og vi fikk også i

Detaljer

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 VETERANEN By Alexander J. L. Olafsen Copyright (C) 2014 Alexander J. L. Olafsen Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 1 INT. I STUA - DAG (SKUDD AVFYRES) I en stor hvit

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Innledning: Elsket. Dette er en hemmelighet fordi veldig få av oss er klar over det, og enda færre klarer å tro at det er sant.

Innledning: Elsket. Dette er en hemmelighet fordi veldig få av oss er klar over det, og enda færre klarer å tro at det er sant. Forord Å lese Elsket er som å prate med en morsom og veldig klok bestevenn. En som sier det som det er, som heier på deg, som peker på Gud for deg, og som kan le godt i løpet av praten. Ønsker du å forstå

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Tiger i hagen. Fortellinger

Tiger i hagen. Fortellinger ARI BEHN Tiger i hagen Fortellinger Til Nina Ryland, bokhandler i Oslo To godstog møtes Du har ikke noe hjerte Hun bærer det i kofferten Hva er det som sies? Hva er det som ikke sies? Hun tar av seg jakken

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Påskejubel / Fastetid Tida frem til påske går fort. Tirsdag 8 mars er feitetirsdag, onsdag 9 mars er askeonsdag, første dag i fastetiden og da har vi

Detaljer

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE 1 Endelig skulle jeg få lov til å være med som fotograf på en fødsel, forteller denne kvinnen. Med fotoapparat og en egenopplevd traumatisk fødsel i håndbagasjen møter hun

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen Anne-Cath. Vestly Mormor og de åtte ungene i skogen Morten oppdager litt for mye, han Hvis du kommer gjennom skogen en gang litt ovenfor den store byen og får øye på et grått hus som ligger på et lite

Detaljer

Drevet av Guds kjærlighet

Drevet av Guds kjærlighet Drevet av Guds kjærlighet Evangelisering kan fort bli en del av et program, noe vi gjør eller ikke gjør, en aktivitet i menigheten. For meg handler det om et liv og en livsstil. Evangelisering er ganske

Detaljer

Livet er herlig. Oversatt av Bodil Engen

Livet er herlig. Oversatt av Bodil Engen GUUS KUIJER Livet er herlig Oversatt av Bodil Engen FØRSTE KAPITTEL om krukka i vinduskarmen og hvorfor det gror hår overalt på menn Caro sier at hun har en dagbok hjemme som hun skriver alle hemmelighetene

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Litt om Edvard Munch for de minste barna

Litt om Edvard Munch for de minste barna Litt om Edvard Munch for de minste barna Basert på en tekst av Marit Lande, tidligere museumslektor ved Munch-museet Edvard Munch var kunstmaler. Hele livet laget han bilder. Det var jobben hans. Han solgte

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Blanca Busquets. Stillhetens hus. Oversatt av Kaja Rindal Bakkejord

Blanca Busquets. Stillhetens hus. Oversatt av Kaja Rindal Bakkejord Blanca Busquets Stillhetens hus Oversatt av Kaja Rindal Bakkejord Til min far og til min onkel Francesc, som alltid har gitt alt for musikken Øvelsen Teresa Min første fiolin fant jeg på en søppelfylling.

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier

Detaljer

Del. 3 om Kåre Palmer Holm En sann kriminalhistorie fra virkeligheten

Del. 3 om Kåre Palmer Holm En sann kriminalhistorie fra virkeligheten Del. 3 om Kåre Palmer Holm En sann kriminalhistorie fra virkeligheten Tor Erik Hansen, Sola Historielag Etter at Kåre Palmer Holm hadde begått innbruddet i Sola Postkontor, ble han rask tatt og satt i

Detaljer

Kim Hiorthøy Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig Tekster og Tegninger. Forlaget Oktober

Kim Hiorthøy Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig Tekster og Tegninger. Forlaget Oktober Kim Hiorthøy Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig Tekster og Tegninger Forlaget Oktober En morgen, rett etter frokost, ringte det på. Jeg gikk mot døren for å åpne, men så

Detaljer

Er du blant dem som pleier å lengte etter våren? Lengter du etter å kjenne varmen fra solen, se knopper på trærne, pinseliljer i full blomst? Husker du sommervarmen i forrige uke? Vi åpnet døren, tok kaffien

Detaljer

Tilbake til livet. Henvisninger 2. Kongebok 4,8-37; Alfa og Omega 3, side 102-105.

Tilbake til livet. Henvisninger 2. Kongebok 4,8-37; Alfa og Omega 3, side 102-105. LEKSE År A 3. kvartal Lekse 10 Tilbake til livet FELLESSKAP Fellesskap er å vise omsorg for hverandre. Henvisninger 2. Kongebok 4,8-37; Alfa og Omega 3, side 102-105. Minnevers «Om de faller, kan den ene

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16:

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16: Preken 21. s i treenighet 18. oktober 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16: Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40:

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40: INNGANGSPROSESJON Bære korset: Andreas Bære blomster og sette på alteret pluss tenne lys under forbønnen: Angelica og Stine Marie Bære nattverdsbegeret: André Bære nattverdsbrødet: Ragnhild H Bære nattverdsvinen:

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Hedda syntes at nyttår, med alle nyttårsløftene, heller burde være i august. Det var jo da man var motivert for å forbedre seg.

Hedda syntes at nyttår, med alle nyttårsløftene, heller burde være i august. Det var jo da man var motivert for å forbedre seg. Kapittel 1 Pappa og mamma hadde stilt inn høyttalerne i bilen sånn at musikken bare hørtes bak. Hedda kunne nesten ha så høyt volum hun bare ville. Hun hørte på sommerhits som var lystige og trallete,

Detaljer

Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G

Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G Ukens tema: Norge Norges nasjonaldag Norsk: Vi arbeider med nivå 1 og 2 i «Norsk start 8-10». Vi øver på å skrive fritekster i Word (Kristiansand). Vi øver på 17. mai sanger.

Detaljer

Ingunn Aamodt. Marg & Bein

Ingunn Aamodt. Marg & Bein Ingunn Aamodt Dukken Marg & Bein Utgitt i serien: Dødelig blitz - Arne Svingen Grusom spådom - Ingunn Aamodt Dødens glassøye - Jon Ewo Kannibalen - Ingunn Aamodt Mannen fra graven - Jon Ewo Den aller ondeste

Detaljer

Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere!

Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere! Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere! November var en hektisk, men veldig fin, spennende og opplevelsesrik måned. Personlig var nok November den beste måned i dette året for meg - takket være

Detaljer

Kapittel 5 Lubenittenes historie

Kapittel 5 Lubenittenes historie Kapittel 5 Lubenittenes historie Lange dager og netter Lubenittene har levd på Månen like lenge som menneskene har levd på Jorden. Helt til for noen tusen år siden bodde de kun på den siden av Månen som

Detaljer

Håp gjennom en god frokost

Håp gjennom en god frokost 2. søndag i påsketiden (27 april) Hovedtekst: Joh 21,1-14 GT tekst: Jes 43,10-13 Epistel tekst: 1 Kor 15,12-21 Barnas tekst: Joh 21,1-14 Håp gjennom en god frokost 60 S ø n d a g e n s t e k s t T E K

Detaljer

Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør

Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør «Det var en gang en som bygde en campingbil» Slik startet dette eventyret som i dag heter Norsk Bobilforening. Det er i år 30 år siden foreningen ble stiftet.

Detaljer

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I INNHOLD Arbeidsbok Innledning... 15 Del I 1 Ingenting av det jeg ser... betyr noe.... 17 2 Jeg har gitt alt jeg ser... all den betydning som det har for meg.... 18 3 Jeg forstår ingenting av det jeg ser...

Detaljer

Kapittel 12 Sammenheng i tekst

Kapittel 12 Sammenheng i tekst Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller

Detaljer

Hanne Ørstavik 48 rue Defacqz

Hanne Ørstavik 48 rue Defacqz Hanne Ørstavik 48 rue Defacqz HVEM ER DET SOM SNAKKER? Jeg vet ikke. Jeg ser huset, noen av rommene. Fortauet, gaten utenfor. Figurene som kommer til syne. Det er alt. 48 rue Defacqz? Ja, det er huset.

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, JANUAR 2013. Hei alle sammen! Da ønsker vi alle barn og foreldre velkommen til et nytt år på avdeling Sølje. Det er rart med det, men alltid etter en ferie ser vi forandringer

Detaljer

Askeladden som kappåt med trollet

Askeladden som kappåt med trollet Askeladden som kappåt med trollet fra boka Eventyr fra 17 land Navnet ditt:... Askeladden som kappåt med trollet Det var en gang en bonde som hadde tre sønner. Han var gammel og fattig, men sønnene hans

Detaljer

!"##$%&'(&)*+*!,%*-,.*/0$)$'*!,%*-,.*/0$)$'

!##$%&'(&)*+*!,%*-,.*/0$)$'*!,%*-,.*/0$)$' !!"##$%&'(&)*+*!,%*-,.*/0$)$'*!,%*-,.*/0$)$'! 2 I følge Feng Shui fører rot i hjemmet til rot i livet. Derfor kan det være greit å ta en skikkelig opprydning. Jeg lover deg at du etterpå vil føle du har

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Sorgvers til annonse

Sorgvers til annonse Sorgvers til annonse 1 Det led mot aften, din sol gikk ned, din smerte stilnet og du fikk fred. 2 Snart vil den evige morgen løfte det tårevåte slør. Der i det fredfulle rike. Ingen blir syke eller dør.

Detaljer

FG/Hj 22.s.e.pinse/II Matt.11,25-30. I teksten vår i dag står et ord som mange av oss kan utenat.

FG/Hj 22.s.e.pinse/II Matt.11,25-30. I teksten vår i dag står et ord som mange av oss kan utenat. FG/Hj 22.s.e.pinse/II Matt.11,25-30 I teksten vår i dag står et ord som mange av oss kan utenat. Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, så vil jeg gi dere hvile. (Matt.11,28) I Det er

Detaljer

Mina kjenner et lite sug i magen nesten før hun åpner øynene. Hun har gledet seg så lenge til denne dagen!

Mina kjenner et lite sug i magen nesten før hun åpner øynene. Hun har gledet seg så lenge til denne dagen! Mina kjenner et lite sug i magen nesten før hun åpner øynene. Hun har gledet seg så lenge til denne dagen! 17. mai er annerledes enn alle andre dager. En stor bursdag der alle er invitert, tenker Mina,

Detaljer

De kjenner ikke hverandre fra før,

De kjenner ikke hverandre fra før, EN SAMTALE OM UTLENDIGHET Hvordan er det egentlig å bo i utlandet i voksen alder? Er det slik at borte er bra, men hjemme er best? Ole Westerby har jobbet og bodd i Brussel i 15 år og kjenner landet godt,

Detaljer

Karin Haugane. Oder til Fenn. Sonetter

Karin Haugane. Oder til Fenn. Sonetter Karin Haugane Oder til Fenn Sonetter 1 Slik rosen klamrer seg til tornekvisten Når snøen daler og fyller bladene Roper jeg blindt: Å gå ikke ifra meg Gyng til kvisten står naken og avblåst Synger deg inn,

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund

Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Dette hellige evangelium står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 20. kapittel: Tidlig om morgenen den første dagen i uken, mens det ennå er

Detaljer

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Heksene Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Et forord om hekser I eventyrene har heksene alltid tåpelige, svarte hatter og svarte kapper og rir på kosteskaft. Men

Detaljer

1 Journalister med brekkjern

1 Journalister med brekkjern 1 Journalister med brekkjern «Er dette lurt?» hvisket jeg. «Sikkert ikke,» sa Markus. Malin stilte seg opp foran oss, la armene i kors og sa lavt, men bestemt: «Greit, gutter. Bare løp hjem igjen til mammaen

Detaljer

KAPITTEL 1. Mannen på stranden

KAPITTEL 1. Mannen på stranden KAPITTEL 1 Mannen på stranden Cecilia Gaathe hadde aldri sett et dødt menneske. Ikke før nå. De hadde ikke villet la henne se moren da hun døde i fjor. Det var Gamle-Tim som hadde funnet henne i fjæresteinene

Detaljer

Roald Dahl. Oversatt av Tor Edvin Dahl. Illustrert av Quentin Blake

Roald Dahl. Oversatt av Tor Edvin Dahl. Illustrert av Quentin Blake Roald Dahl SVK Oversatt av Tor Edvin Dahl Illustrert av Quentin Blake Hovedpersonene i denne boken er: MENNESKER: DRONNINGEN AV ENGLAND MARY, DRONNINGENS TJENESTEPIKE MR TIBBS, SLOTTETS HOVMESTER SJEFEN

Detaljer

LANDET BAK DØRA. 1. Treet som ikke ville gå. Vi bor på grensa mellom fantasi og virkelighet. I et hus så midt på som det er mulig å

LANDET BAK DØRA. 1. Treet som ikke ville gå. Vi bor på grensa mellom fantasi og virkelighet. I et hus så midt på som det er mulig å LANDET BAK DØRA 1. Treet som ikke ville gå Vi bor på grensa mellom fantasi og virkelighet. I et hus så midt på som det er mulig å komme. Går du ut gjennom inngangsdøra, er folk folk, biler er biler og

Detaljer

Fasit for diktater trinn 1. 1. Hvor er de fra?

Fasit for diktater trinn 1. 1. Hvor er de fra? Fasit for diktater trinn 1. 1. Hvor er de fra? Kommer du fra Norge eller fra Italia? Jeg heter Carlo, og jeg er fra Italia. Jeg bor i Norge. Bor du i Oslo? Nei, jeg bor i Trondheim, i Nygata. Hvem er det?

Detaljer

Mariken Halle. Min middag med

Mariken Halle. Min middag med Mariken Halle Min middag med Harald Eia Stemmer 7 Om forfatteren: Mariken Halle (f. 1982) er utdannet filmregissør fra Filmhögskolan i Gøteborg. Eksamensfilmen Kanskje i morgen (2011) fikk strålende mottakelse

Detaljer

I de to historiene Jesus forteller, ser ikke det som har blitt borte ut til å være noe som er helt nødvendig å ha.

I de to historiene Jesus forteller, ser ikke det som har blitt borte ut til å være noe som er helt nødvendig å ha. Preken i Fjellhamar kirke 28. Juni 2009 4. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Lukas I det 15. Kapittel: Tollerne og synderne holdt seg nær til Jesus for å høre ham. Fariseerne

Detaljer

Lasarus, kom ut! NÅDE. Henvisninger Johannes 11,1-44; Alfa & Omega 5, side 79-91 (DA:524-536).

Lasarus, kom ut! NÅDE. Henvisninger Johannes 11,1-44; Alfa & Omega 5, side 79-91 (DA:524-536). LEKSE År B 1. kvartal Lekse 8 Lasarus, kom ut! NÅDE Gud har latt oss bli med i sin familie. Henvisninger Johannes 11,1-44; Alfa & Omega 5, side 79-91 (DA:524-536). Minnevers «Jesus elsket Marta og hennes

Detaljer

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn Katrine Olsen Gillerdalen Odin En mors kamp for sin sønn Til Odin Mitt gull, min vakre gutt. Takk for alt du har gitt meg. Jeg elsker deg høyere enn stjernene. For alltid, din mamma Forord Jeg er verdens

Detaljer

Sjømannskirkens ARBEID

Sjømannskirkens ARBEID nr. 2 2012 Sjømannskirkens ARBEID DIAKONI = nestekjærlighet i praksis DIAKONI = Omsorg sykebesøk Vaffelen åpner hjerter Vaffelen er så mye mer enn bare en vaffel for Sjømannskirken. Den åpner til den gode

Detaljer

Tore Kransberg til et helt nytt liv!

Tore Kransberg til et helt nytt liv! Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! De første stegene Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! www.gudidinby.no Innhold Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! Gud? 5 Frelst? 7

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Det mest dyrebare vi kan gi hverandre er vår oppmerksomhet. menneskesyn. livsvirkelighet. trosfortellinger

Det mest dyrebare vi kan gi hverandre er vår oppmerksomhet. menneskesyn. livsvirkelighet. trosfortellinger Det mest dyrebare vi kan gi hverandre er vår oppmerksomhet menneskesyn livsvirkelighet trosfortellinger Det mest dyrebare vi kan gi hverandre er vår oppmerksomhet INNI EN FISK Jona er sur, han er inni

Detaljer

Runar Mykletun Repetisjonsøvelse. Roman

Runar Mykletun Repetisjonsøvelse. Roman Runar Mykletun Repetisjonsøvelse Roman Om forfatteren: Runar Mykletun (f. 1980) jobber til daglig i Cappelens antikvariat. Repetisjonsøvelse er hans debutroman. Niklas R. Lello Om boken: 19 år gammel tar

Detaljer